Lars Dehli | Psykologi S01E05 | Gråsoner i Psykologien | Manipulasjon, Selvhjelp, Sosial Angst
Transkript
Lignende
Laster
En morsom evolusjonssjarm med en høne og et egg på en dårlig seng, som fører til latter og diskusjon om humor.
Psykologer kan miste lisensen ved å ha sex med pasienter eller skrive ut medisiner til seg selv eller venner og kjente.
Kvinner kan bli manipulert av psykoanalysens prosesser i terapirom, og hvordan misattribution av arousal kan påvirke følelser i ulike situasjoner.
Mange temaer diskuteres, fra hårfrisyrer til psykologiske plager, utforskning av forskjellige terapimetoder, sjekkestrategier og oppdagelser i menneskelig atferd.
Går gradvis fremover med å skape et godt inntrykk, bruker foot in the door- og door in the face-strategier for bedre relasjoner.
BOM! Jeg hadde en ny vits... Skal du starte med en vits? Evolusjonær psykologisk vits. Det er frist. Siden vi snakket om evolusjonspsykologi, demisjalsi og sånn. Ja. Eller jeg vet ikke om det er evolusjonspsykologisk vits, mer evolusjonær. Ja, ta meg faen. Det er en seng. En dobbelt seng. Du ser for deg en dobbelt seng. Har du startet? Ja. Ok, ok, ok. Ok, da tar vi den lave nå. Men det er en dårlig seng. Dynere og puter til hulter til bulter. Det er tydelig at det har skjedd noen funke greier i den senga. Og så ligger det et egg der på senga, på ryggen. Og hviler på puta. Veldig fornøyd egg ligger sånn her. Yes, faktisk. Nå tenker jeg om jeg skal gjøre egg. Jeg ligger og sigger, røyker og blåser ringer. Veldig fornøyd egg. Og så på siden av egget, Vent bort fra egget, så ligger det en høne. Forutrettet høne. Tydelig misforløyd. Og så sier høna, ja, da fikk vi i hvert fall svar på det spørsmålet. Er det noe du har laget kjærlig, eller? Jeg husker ikke hvor jeg har det fra. Jeg tror det er litt hjemmekka, ja. Jeg synes det var fint, ja. Det var bra, jeg sprøker for episoden her. - Ja. - Vokna du opp i dag og tenkte at i dag skal jeg kjøre egg og høna vitsen? - Jeg tok den i går, skjønner du. - Åja, for kona, holdt på å si dama? - Nei, for studentene. - Åja, og responsen? - Ganske bra. Tenk oss fire... Ja, jeg er helt enig. Fire pluss. Er det noen som får deg til å skrattele? Sånn skikkelig sånn her, som du får vondt i magen latter? Ja, ganske ofte egentlig. Er det det? Det er sjeldent jeg får. Jeg tror jeg fikk det med Ricky Gervais siste slaget. Jeg tror det var en av segimentene der. Han, Bill Burr og En til. Theo Fahen kan få meg til å le. Ja, og Chris Rock synes jeg er morsom. Har ikke sett. Har ikke sett den, da? Han blir gammel, da. Han blir gammel, men han har... Det er et eller annet med det etablerte... Han er tent, da. Det er et eller annet med det etablerte komikeren. Jeg digger Chris Rock og Seinfeld og hele den der milliardær-gjengen. Men det er et eller annet med at de lever et liv som sånn superstjerner. Rick Trevis er kanskje oppe i det skiktet der han er nå. Men han føles litt mer relevant til unge, for han er litt mer sånn... genuint opptatt av ting. Han er genuint opptatt av dyr og politikk og rettigheter og alt mulig sånt, mens de andre er litt mer sånn lager show, lager vitse for å lage et bra show. Jeg føler ikke at de er så, de mener ikke så hardt, som Ricky Gervais sier da. Han mener hardt. - Det er helt sant. - Det er noe elitistisk å bli det største. - Klosjokk snakker litt navlebeskunnet, men alle folk blir det. Det er som at Bette Isenell i forhånd snakker om rødlegejobben på badet sitt hjemme. Ingen som holder driter i det. Han snakker om datteren som går på culinary school in Paris. Det blir litt høytflyvende. Det er ikke så mange som kan relatere til det. - Da blir vitsen kommet fort. - Hæ? - Ja, det kommer fort. Men siste Chapelle-showet, det synes jeg var mye interessant, og jeg synes det var bra, men jeg lo faktisk ikke en eneste gang under Chapelle, den siste specialen hans, men jeg synes det var veldig mange bra poenger. Det var nesten som en sånn humorforedrag. Var det der han kom og går på scenen med en sigg? Jeg vet ikke, men det var sånn mye transgreier. Han er jo helt chainsmoker, det er litt drøyt i hverdager. Er det da? og så pumpejern. Det er det han driver med, pumpejern. Jeg husker ikke at han tar i menken sykt mye. Så han pumper jern og sigger. Men på SNL var han ganske morsom. Han hadde en greie som var... Nei faen, dette er veldig upolitisk. Korrekt å si, kanskje. Hvis det er en bunch of Afro-Americans... Ja, stemmer det. Det var rett etter den der greiene med Kanye West og det antisemitiske greiene hans da. Jeg skal ikke kjødde med jødene. Det er en sånn top 5 kanseleringsgreie i Norge også det. Hvis du liksom Køtte litt for mye med det greiene der. - Ja, det tror jeg. Ja, det er topp 5. - Ja, topp 5. Hva annet som ligger der? Topp 1 er vel islam, eller? Er det trans? Nei, jeg visste ikke. - Jeg hadde en kollega nå som ble klagt inn. - MeToo kanskje? - For sånn MeToo på grunn av en forelesning han holdt da. - Ja. - Mot interrektorat og sånn, stå skolegutt. - Men maktmisbruk? Jeg tror man glemmer det med MeToo. MeToo-opphavet er jo maktmisbruk. - Det er det jeg tenkte vi skulle snakke om i dag. Psykologer og maktmisbruk. - Psykologer som går over streken. - Psykologer som går over streken. Men jeg skal si han som ble klaget inn av en kollega min. Så spurte jeg hva var det han sa? Han tok en vits, en blondinevits. Ok, jeg ville høre den. Ja, han sa til studentene, vet dere hvorfor blondiner har så fine lokker? Sånn her? Nei. Jo, fordi de har så ofte sånn her. Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, jeg... Og så var det noen blonde folk som følte seg forutrettet og klaget han inn. Så ble det sagt. Og rektoren i vår mytudagelse må jo ta det seriøst da. Fan, blondine på 90- og 2000-tallet, det er minst selv tydelig av alle. Tydeligvis ikke noe lenger. Det å bli hjorten her av var jo en hedersgreie, altså bli inkludert. Det er mye verre å ikke bli hjorten her av, bare sånn bli stående ut at ingen tøys med deg. Det er jo vondeste følelsen. Ja, det er vondeste følelsen. Topp 1. Ja, du sa Me Too. Folk slenger rundt det uttrykket hele tiden, og sånn, ah faen, skal vi på byen og ha full Me Too-stemning? Men seksuell trakassering og Me Too er to veldig, veldig forskjellige ting. Ikke veldig forskjellig, men altså, Me Too er jo premisse med mito er at det skal være en maktmissbruk der, en mismatch mellom autoritet og en master-slave forhold, hvor en ene utnytter seg av posisjonen sin. Det blir jo veldig aktuelt i psykoterapi. Hvis man er psykiater eller psykolog, så er det veldig asymmetrisk maktbalanse. Det er faktisk et eget felt innen terapi. Ikke bare psykoterapi, men medisin som heter iatrogeneffekt. Kjente du det? Iatrogenics. Ja, jeg vet det, men jeg tror han også kaller på henne. Er det noe French House enda? Eller hva er det for noe? Nei, jeg tror det er bare engelske uttrykker. Jeg bare leste at det er hvis... I den forbindelsen jeg har lest om det, var at du drar til sykehuset, eller før i tiden var det større sjanse for at du døde hvis du oppsøkte lege eller sykehus, enn om du bare lot være. At det var farligere å oppsøke hjelp enn å bare la det gå over seg selv. Litt som han der brygta tyske, eller var han tysk, han kirurgen i Fletkefjord hørte, som han som i operasjoner som ikke er alt. Hva var det? Det var en helt utfattelig lang rekke med feil operasjoner. Folk hadde litt vondt i ankeren, og så kom han til kirurgen, og han anbefalte operasjon. Han hadde litt vondt i ankeren, eller et brudd i ankeren som ikke hadde gått helt bra. Han opererte noen nagler inn i ankeren hans, som gjorde at han fikk et kronisk smertehelvete, og faktisk tok liv av seg. Hvor i antigen kan det gå liksom? En annen pasient hadde noe med kneet, som viste seg at han burde gå til fysioterapeut og trente opp en, men for han kirurgen, i forhold til «have is a hammer, all you see is nails», han mente alltid at alt skulle løses med operasjon. Opererte kneet, og så hun måtte amputere meg, tror jeg. - Det er virkelig iatrogen, det vil si iatrogen er det ødeleggende i terapien. Det er ikke bare at terapien ikke hjelper deg eller behandlingen ikke hjelper, den gjør deg mye verre. Du hadde vært mye bedre off hvis du ikke gikk i den behandlingen. - Men det er jo helt sprøtt. Hvis ikke kirurgen er en clean kokos gal og tror at han er en veldig god kirurg, så er det han i god tro at han faktisk gjør sitt aller beste og skal redde mennesker. Det er jo enten eller her. Jeg vet ikke, han manglet veldig innsikt. Men han var heller ikke utdannet ortoped. De hadde så mange på det sykehuset, ortopeder, så han fikk godkjent til den graden, selv om han ikke hadde det. Og han holder på fortsatt. Han er 20 i hverdagen. Men i Tyskland, det er vanskelig å få sparken som lege. Det er veldig vanskelig å få sparken. Det var en på medisinstudiet, husker jeg, når jeg gikk på psykologi, for vi hadde obduksjon, holdt jeg på å si, vi hadde hjerne... Hva heter den? Obduksjon av hjerner? Jeg hadde en hjerne vi drev oss, og... Escapes me. Hvertfall... - Jeg kommer ikke på det snart. Så var det en medisinstudent som hadde tatt med seg en del av den hjernen, det er folk som donerer til forskning og sånn, hjem, og har hatt den hjemme i kollektivet, på spritglass, og så ble den oppdaget, og da ble den kastet ut av medisin. - Det er ikke det som forskjømmelse, men altså... Lager det fryktkultur da, hvis det blir noe mer skin in the game type ting, at det vil få konsekvenser? Gjerne disikring. Hvis du opererer feil, grå forsømmelse av kirurgi for eksempel, så kan du ikke ta fingeren din, men det må være noen konsekvenser. Men det blir laget en sånn fryktkultur at kirurgene blir redde? Nei, jeg tror ikke det er det. Vet du sånn på, om det var... Jeg husker ikke hvilket århundre det her var, men et par hundre år tilbake, jeg tror det var i London, så måtte de som bygde broer, de måtte bo under broa et år. Og høre på den der Under the Bridge på repeat. Men det er sånn at de ingeniørene og byggeherrensene som sto bak, de måtte bo under broa en viss periode som skinning game for å gå god for at de hadde gjort et ordentlig stykke arbeid da. Jeg er jo veldig fan av skin in the game. For eksempel driver privatpraksis som psykolog. Det er jo markedsøkonomisk. Hvis folk kommer og betaler, hvis de ikke synes det er bra, så kommer de ikke tilbake. Men det er vanskelig å miste lisensen stort sett to år. Bare to årsaker til at man gjør det. Sex? Ja, sex med pasienter. Det er en stor gruppe. Og så er det å skrive ut medisiner til seg selv, eller venner og kjente skriver benso, spina, bival, fentanyl og sånn. Så det er de to store gruppene. Det er legemisterlisensen. For psykologer er det stort sett bare én grunn Du kan drive hårreisende uvirksom i atrogenterapi, men det er stort sett bare å ha sex med pasienter som psykologen mister lisensen for. Har det alltid vært sånn, eller har det blitt skjerpet? Det har vært veldig ille. Alle de der jung og kjente psykoanalytikere hadde sex med pasienter over en lav sko. Alle? Altså alle sånne kjendis? Alle uten Sigmund Freud, han var god... Han visste ikke så mye om det. Det som er litt morsomt, det var faktisk en kjent dame, psykoanalytiker, hun er mest kjent for å ha sex med pasienter, men hun har sex med menn da. Hun var pasienten hennes, og hun heter, da kjenner kanskje ikke du til henne, men det er litt sånn intern til psykologien, men hun heter faktisk Karen Horny. Hæ? Hun har noen interpersonlige teorier som er i lærebøkene fortsatt. Hun har kjent navnet innen psykologisen. Karen Horne, hun hadde seg noen voldsomme pasienter. Det er jo veldig ukorrekt å si det, men er det misbruk samme veien? Hvis det er en kvinnelig psykolog som ligger med sine mannlige pasienter, er det maktmisbruk? Det er vel samme makt da, symetrien. De kommer dit, det er en redd, nevrotisk mann, hun utstyrsroller autoritet, kanskje er det en overføring som han kaller det, i terapirommet, hun blir moren hans i hans øyne, og så tar hun og sier, nei, nå må du sitte på banken mitt, og så, jeg vet ikke helt hvordan det foregikk da. Men det er noen saker i Norge, jeg vet ikke om du kjenner til det akkurat nå, Er det det? Har du noe å leste om det? Fy løs. Jeg er ikke oppdatert på... Jeg synes det er litt paradoksalt, for det er en sak som har vært mye i media, og diskutert veldig mye blant psykologer, men ingen sier hvem det er. Men alle vet hvem det er. Alle vet hvem det er. For det står for eksempel, en veldig profilert psykiater. Det er en ting. Så tenker jeg, hvor er det mange psykiater i Norge som er veldig profilert? Her er det litt i denne tradisjonen med Karen Horny og Koholt. Det er vel litt debatt for at han har hatt sex med en som ikke var pasienten hans. Hva er galt med det da? Nei, det er litt grenseoppgang. Men har vært pasient? Ikke, jeg har vært pasienten hans. Men hva er det han har anmeldt for egentlig? Det er datteren til henne, han tar i Rør Larsen. For hun var veldig ung, han var eldre. Hun henvendte seg til han fordi hun hadde spisforstyrrelse. Diamantkvelder, eller hva heter det i boka? Og så innledde det liksom en relasjon. Men hun var ikke offisielt til pasienten hans, men han ga henne bøker om spisforstyrrelse og sånn. Hun var syk med spisforstyrrelse da de to skal innledes en seksuelle relasjon. Står det på NRK. Hans yrkesutøvelse, hennes helse har aldri vært et premiss for dere. Dette høres jo skyldig ut. Hva er det som foregår her? Diskusjonen her var at hun var syk, og hun var mye yngre, at det ble et slags asymmetrisk forhold mellom de. Og så ville de rulle opp en del andre saker etter at det ble kjent. Det høres ut som om det var umoralsk ut, men straffbart. Straffbart. Nei, det gjenstår i sted. Så apropos MeToo, så er jo det ikke en... Da er det snakk om at dette er en sånn MeToo-vibe over dette her da. Det er ganske MeToo-vibe, ja. Sånn han utnytter sin stilling, altså hun søker hans tillit fordi han har erfaring på området også med seksuelle relasjoner og sånn. Hvis jeg er psykolog og så er jeg på en fest og så forteller noen noe til meg i funksjon av at jeg er psykolog, og jeg har blitt usatt for incest eller sånne, da har jeg tausesplikt overfor de, juridisk sett. Det er ikke min pasient. Det går ikke i terapi hos meg. Men han eller hun henvender seg til meg i funksjon av at jeg er psykolog. Da får jeg automatisk tausesplikt overfor de. Vi hadde en som jeg kjenner som ... Nå driver jeg ute mange folk innen mitt felt. Vi må få litt mer psykologby for... Han var psykoanalytiker. Som hadde lærer på... Han ble sammen med en pasient. De ble kjærester. De ble kjærester, de gifte seg. De gifte seg? Og så begynner hun på psykologi. Og han bare, ja, kjempefint, da kan vi bli kollegaer. Og så går hun tre år inn i studiet, og så begynner hun med psykoanalytisk terapi, for begynnelsen er litt med sånn basic psykologi. Begynner med terapietfølelse, og så lærer hun om overføringsreaksjoner. Det vil si du kommer i terapirommet, du forteller om ting, så får du en overføringsreaksjon. Man projiserer ting over på terapeutene som egentlig ikke er der. For eksempel at han er faren din, en farsfigur eller noe sånt. Han får en enorm makt over deg. Og så lærer hun om det på studiet. Og hun bare, shit, what the fuck? Det er jo det som skjedde. Det er jo det som skjedde i terapien vår. Så hun skiller seg fra noen saksøkere. Herre. Ja. - Hva var kjærligheten basert på da? - Jeg har blitt forledet, jeg har bare blitt rundlurt av psykoanalytiske prosesser som kan spille seg til terapirom. - Var hun rundlurt av den nye læren eller faktisk opplevelsen? Det er en av delene av det. - Det kan man spørre seg. Men det er nesten bare menn, yngre kvinner. som det er skjeme. Er all forfølelse en viss grad av manipulasjon? Nei, tror du det? Det er en definisjon på manipulere. Vi blir jo manipulert i form av salg, pitching. Er ikke alt liksom ... Altså, forfølelse og manipulasjon hører jo litt. Jo, jeg lærer opp studentene mine i hvordan man kan manipulere, misbruke, eller ikke misbruke, bruke psykologisk kunnskap for å sjekke opp folk. For det har man da. Det er de forelesningene har om det. Det er aldri flere oppfølgingsspørsmål enn de forelesningene. Og folk sender meg mail etterpå, og at det har vært på date og hva de har gjort og sånn. For eksempel, jeg kan ikke ta alt her da, men... Kanskje det mest effektive er et studie på Cornell. Det er en hengebro. Den svaier. Ikke at det er på en hengebro. Litt lett i hodet. En psykologdame stopper menn midt på broa. Stopper deg, for eksempel. Her kan jeg stille deg en spørsmål. Ja, hva slags personlighet har du? Masse spørsmål. Det er egentlig ikke poeng med testen. Og så beslutten. Atesten så sier hun i en litt ambivalent tone: "Her er visitkortet mitt, hvis du lurer på noe om studiet eller noe sånt nå, så kan du ringe meg. Privatnummeret mitt har jeg skrevet på bakpå." Litt åpent. Intervjuer masse menn på Hengebro, og så drar hun inn til byen, står på hard asfalt, stopper menn sammen med alle skyper. Akkurat samme spørsmål nå, på slutten så sier hun: "Her er visitkortet mitt, hvis du vil kontakte meg så er nummeret mitt bakpå." Stikker hjem. På kontoret, setter seg ved telefonen, sjekker. Hvem ringer? De fra Hengebroa? Eller de fra byen? Det er jo en forskjell, en slags litt dårlig kjellestudie. Det var jo de som stod på fast grunn, typen jeg. Nei, de ringer ikke. De sender melding? Nei, de takker kontakt. Tenker du det var litt for godt å være sant? De takker kontakt. De fra Hengebroa ringer. Ja, hvorfor det? Det man kaller misattribution of arousal, misattribuering, hva man tillegger årsaker. Du får arousal av å stå på en bro, litt lett i hodet, litt for høy av puls, litt svimmel, litt de samme fysiologiske reaksjonene som når man er forelsket eller helt tiltrukket av noen. Så de står på broa, kjenner de følelsene, og hva ser de foran seg? Durt hunddama. Pavlovs hunder får assosiasjon mellom hunddama og den følelsen i kroppen. Så de går videre, har blitt intervjuet av hunddama, så går de videre og spør. Oi, wow, shit. Vi skal ringe henne. De ringer henne. Kan det være at de møtte henne på et fucka sted? For hvis du hadde fått det ved sittkortet ved en vulkan da, Et eller annet spektakulært sted. Det ville også vært en god idé. Hvor kjærlighet ikke skal oppstå. Hvis det hadde vært noen på Fornebu S som hadde gitt meg et visitkort med nummer bakpå, så hadde jeg tenkt at dette her er marketing, eller noe opplegg, organisert opplegg, som kjøpesenter. Det er noe mer sånn pitchete salgsmessig over det. Men hvis du får et visitkort på et luksushotell eller en vulkan eller en flyplass eller et eller annet sånt, et sånt uventet sted, så kan det være at det rett og slett bare er kjærlighet på et håpløst sted som oppstår, som Rihanna og Svein sier. Ja, men uansett vil den arousal-effekten kikke inn hvis du får aktivert, jeg tror det er det for mange sånn dates er, dra på berg- og dalbane, skrekkfilm, det handler om å få opp aktivering da. Mhm. - Men er det ikke litt confirmation bias med den hengebrua at det er svaing, at man i og med at det var flere som svarte på det stedet enn det andre, så attribuerer vi det til svaing og brua sin egenskaper? At det ikke er stedet? - Nei, men det har gjort flere der. Det viser seg at fysiologisk aktivering skaper det man kaller sånn misattribution. Studentene mine, hvis du for eksempel har forelsket noen, så vet du at han trener på stats, På mandagen klokka syv, da vet han at han kommer klokka ni, følger droben, masse endorfiner i kroppen og sånn, føler seg kjempebra, da er du tilfeldigvis utenfor. Hallo, hei! Å, hei! Og han bare har de følelsene i kroppen. Hva sier han? Dei. Eller hadde en student, faktisk flere som hadde tatt med date i korketrekkerne, - Hun er psykologkollegaen din. - Hun har gjort det? - Hun snakket om det i episoden jeg hørte i sted. - Nå er det kjærester. - Nå er det kjærester, ja. - Men vet han at han har blitt manipulert? - Nå blir det skilsmisset. Jeg ville ikke sagt det. Jeg vil si at det spiller en rolle. Det er litt sånn at alt for før er litt manipulert. - Jeg var på date og så tok vi en dømbeklatring. - Det er veldig allowselskapende. - Hvor var vi? - Det var i atrogene skadet. - Psykologer som går over streken. La oss hoppe tilbake til de slemme, kyniske, grisekåte mannlige psykologene. - Ja, som har vakre unge damer som kommer inn. og som får stjerner i øynene og synes de er fantastiske menn. - Så forstår de. - Så forstår de, plutselig er det mann på fem til sju, og så er det jo kjempedraget på en 23 år gammel. - Eieieiei. - Eieieiei. - Det er jo... - Og så er det litt narsisistisk sjel, og hun fider opp under det. Altså, hvilke andre arener er det en 57 år gammel, tynnhåret mann virkelig har mulighet til å ligge med 23-åring? Kun Mick Jagger. Eller Elon Musk. Ekstremt mye penger. Artister. Reality-stjerner. Eller psykiatere. Psykiatere eller artister. Politikere. Kanskje politikere også. Men hvis du er rockstjerne, tar du lov? Ja. - Ja, ja, ja. - Det er nesten kult. Har du hørt om en kjæreste som har fått ny dame? Hvor gammel er hun? - Skuespiller. - Skuespiller. - Skuespiller, selvfølgelig. De lever et helt annet liv. Det er det helt innenfor. - Det tror jeg en mann, en ting, hva som går gjennom en kvinnekropp ved å møte en mannlig artist eller skuespiller, det skulle jeg gjerne likt å vite hva som skjer inni kroppen. Den følelsen kjenner ikke vi, i alle fall vi har ikke en direkte ekvivalent, jeg kan ikke se på sånn, Jeg får ikke den samme røsj av å se på Dua Lipa for eksempel, hun er flott hun. Jeg får ikke den der, å fy faen, shit ass dette her, det er bare, du faser helt frustrerende ut. Eller en kvinnelig skuespiller, eller en kvinnelig maktperson. Hvem er det du får det av da? Hvem er det du får den reaksjonen på? Noen som er giftige, er det jo ingen Lars. Amen. Amen. Og så har vi jo også noe terapi som ikke er sånn me too maktmisbruk, men bare er misbruk av MBT, at folk får feil terapi. For eksempel - Nå kommer jeg på masse eksempler. La oss si at han har panikkangst, det er ganske vanlig. - Gå hjem og onaner for eksempel, er det prøvet det? Kom tilbake og fortell hvordan det var. - Har du hørt om denne boka av Aschla Kartberg? Han kloner kampfyllen. - Jeg har sett den dukke opp i Fiden. - Jævla bra, han har panikkangst. Han gikk i behandling, kognitiv eksponeringsterapi, en time, og så ble han kvittet. Veldig, veldig plaget. Veldig plaget. Var jo mest bare hjemme og dro ikke på turnere eller noe. Kommer du til riktig terapi da, så går det kjempebra. Jeg har hatt veldig, veldig mange pasienter, nå er jeg til praksis i 17 år. Nei, faen, 18 år er det. Som har hatt panikkangst. Straight up panikkangst. Det er ganske likt fra person til person. Så har jeg gått til psykolog. Da har de visst det. Jeg må gå til psykolog. Og så har det kommet til en slags type samtaleterapi, eller en slags snikksnakkterapi, eller hva føler du, hva tror du følelsene dine sier om dette? Ikke kognitiv eksponensterapi, som vi vet, masse forskning på det, vi vet at det er den aller mest effektive metoden, men så aner det seg en psykolog som ikke driver med det, for jeg synes ikke det er så interessant. Jeg synes jo gyanske drømmetypninger er interessant, jeg sier jeg driver med det i stedet. Og så har folk gått her 10, 20, 30, 40, 50 timer, Også har det ikke blitt noe bedre, snarere kanskje det har blitt litt verre. Jo, angsten, jeg må prøve å deskifrere det, det er en hemmelig beskjed fra mitt ubevisst, så det er liksom dyrkernesnangsten, i stedet for å lære seg å håndtere det. Så det er en annen type i atrogenskade som er ganske utbredt i terapi, altså det er en dame som hadde tvangstanker om å stikke ned kjæresten med kniv. Ja, sa du. Har hatt noen tanker om det? Nei. Ja, jeg har sånne syke tanker hele tiden. Ja, alle har det. Ja, ja, ja. Mamma og hva det er jeg sier, det er bare sånn... Ja, det er sånn helt hinsides syke ting som bare sånn, oi, det var litt spøtt, men... Altså, hvis jeg står og skal ta 37-bussen da. Ja, så dytter jeg foran en. Og så kommer det en dame med et dobbelt barnevagn, twins. Så kommer bussen kjølende, ganske stor fart, og stengte. Tenk om jeg mister kontrollen i ett sekund nå, og bare... Dyttet de tvillingene foran bussen. Tenk hvis jeg hadde hørt det. Hele livet mitt hadde vært ødelagt. Jeg hadde fått 21 år i fengsel. Lars, det er det han barnemorda. Det hadde vært en av de sykeste menneskene i Norge. Jeg tenker den tanken, og så tenker jeg bare, wow, shit, bizarrer shit. Går på bussen, drar på jobben, glemmer det. Folk som har ostet det, de står og venter på bussen, kommer en tvilling kjørende foran dem, og så tenker de, tenker meg å dytte den foran bussen også. Shit! - Nå hopper jeg helt bak her. - Ja, nå hopper du, for dette skal vi snakke om senere. Dette er jo en egen episode da. - Ja, jeg skal snakke om det i terapi. - Ok, Rik. - Og så går det, nei jeg kan ikke gå opp hos den, det var en morderisk tanke, jeg må gå hjem, jeg må google det her. Og så henger det seg helt opp i det. Og da man hadde gått i psykodynamisk terapi, snakket om det, det er veldig straight forward terapi med det da, eksponering, jeg har en kniv på kontoret, jeg kan snakke om det senere, hvordan vi gjør den eksponeringsterapien. Nei, men da fikk ikke bare, det var ikke bare at hun ikke fikk den effektive behandlingen for det, For de tvangstakene, som er kognitiv eksponeringsterapi, hun fikk en slags analyse av at dette er noe traume fra barndommen din. Kanskje du har tanatos, som Freud kaller det, driftdraps, morderiske dødsindrifte. Kanskje du egentlig vil drepe kjæresten din. Så det var ikke bare at hun ikke ble frisk av terapien, hun ble dårligere. Hun gikk der fire ganger i uka. Prensykologen hadde en sånn refusjonsavtrikort. Hun gikk der fire ganger i uka. Hun har gått der to år. bare blitt dårligere. Og så hadde en kollega på jobben henne som hadde gått til meg for det eksponeringste greia, så bare, åja, skitt, det må jeg prøve. Så det er ganske mye forskjømmelse. Det er ikke det største problemet i den psykoterapi i dag, i Norge. Jeg har merket til at det er jo sånn, typisk historier er jo at menn med seksuelt motiverte menn utnytter yngre kvinner, sårbare kvinner, men så er det sånn det motsatte veien, så er det oftere at det er Det er sjelden at det er en seksuell spark. Det er mer sånn emosjonsbasert, at det blir følelse mellom for eksempel en klassisk kvinnelig psykolog og den kriminelle, hardbarka jævern. Som blir det sånn der, det bare bygges opp gjennom møte på møte, og det er så utrolig mange case på disse tingene her. Jeg vet jo om damesvart psykologerfengsel som blir sammen med innsatte. Ja. Ja. - Så det er helt klart en greie altså. - Ja. Det var litt merkelig å kjenne den viben der, altså du er psykolog og sitter og snakker med en livsfarlig fyr her, og han fyren vet sikkert veldig godt at den psykologen er på kroken, liksom merker det som mann. I hvert fall sånn gærne alfamenn i fengsel og sånt også. De merker jo veldig fort når de har kvinnen i sin hule hånd. Du merker jo veldig fort om en kvinne er interessert i deg. Gikk du det? Nei, jeg er ganske noldus på det. Er du det? Ja. Greier du ikke å fange opp når det tar seg hår eller i halsen, eller ler litt mye, eller ... - Er det at man setter opp håret, eller tar det ut? - Dette er ikke så veldig velbevandret. - Det er bare fikkling. - Fikkling? - Jeg føler meg nervøs. Fikkling med øredobbel og hår, eller rett opp ting, eller tar seg halsen, eller noen rødmjummi og sånt. - Åja, men jeg har ikke sex med pasienter, så det er ikke så veldig relevant for meg. - Skål for det. - På privaten kunne jeg jo trengt de greiene. Det er nok noe forskning på det. Når jeg tenker etter, så tror jeg det er noe forskning på at kvinner når de har eggløsning setter opp håret. Ja. For eksempel. Ja. De backer det. Ja. De har sett opp håret altså. Før kvinner skal sette opp håret, så er det veldig fint. Men det er vel som han i dungen sier, jojo-blikken ljuger aldri for meg. Nei. Jeg vet ikke hva det heter på norsk. Jojo-blikket? Jojo-blikken ljuger aldri for meg. Hva betyr det? Jeg tror man ser på noen liksom, det er følelsen. Men jeg hadde en challenge, kom jeg på nå, at jeg challengea Per Kjøs. Gjorde du det? På Facebook? Nei, på Facebook. På Facebook, ja. Hva så du da? For jeg og Oskar Blakstad, som har laget assistert selvhjelp. Veldig bra opplegg for psykologiske plager. Han er brainiac, programmerer og psykolog. Han er sånn Elon Musk-film. Hvis folk har helseangst, OCD, depresjon eller noe, så kan man gå inn på assistert selvhjelp, laste ned programmet han har laget, koste 300 kroner, og det er kjempebra effekt. Det er et veldig bra opplegg. Så hva var det du challenget han med da? Han og jeg har laget et opplegg for panikkangst, som vi har testet at blant annet hadde det samarbeidet med studenthelsehelsen på blinderen, testet på pasienter. De får informasjon om hva er panikkangst, hvordan fungerer det, hva er eksponeringsterapi, hvordan kan det gå frem, kanskje ha en medhjelper som blir med deg, begynner med å gå i trapper, ta heis, gjør det gradvis da, så kjører tunnel, eller hva folk er redde for da. Så tester folk hva de gjør i opplegget vårt da, Kjempebra resultater Selv uten å gå til psykolog da Så jeg challenger han At jeg skal ha pedikjøs versus en app At jeg tar ti stykker med panikkangst Det er mange som har det da Så det er ikke så vanskelig å fatte akkurat 10 stykker Eller ta 20 stykker Og så tar vi random, 10 av de går til han i samtaleterapi eller hva han driver med. Som jeg har litt bif med, det er litt antitesen til det jeg driver med. Har du panikkangst, vi stikker ut og kjører et skjønnel, vi sitter ikke og prater på kontoret liksom. 10% med panikkangst har han, en av de aller vanligste årsakene for å oppsøke psykolog, panikkangst. 10 av de tar den appen, og så ser vi etter endt forløp, Hvem av dem har blitt friskest? Jeg vet hvordan det hadde gått, og han ble ikke med på det. Jeg gjentar challenget nå. Er det to forskjellige skoler, Kjøsthjernen og du? Han driver med ... Jeg vet ikke helt hvilken skole han er i. Nei, synes du det var litt forskjellige type opplegg eller retning, sa du? Ja, veldig ekstremt forskjellig. Hva er det forskjellig da? Nei ... Jeg har ikke noe aksjer i kognitiv terapi. Eksponens terapi. Jeg har ikke noe aksjer i det. Jeg begynte faktisk på psykologi, da jeg var veldig interessert i psykoanalyse. Leste masse, masse av det, fra Reich, Sandor Ferenczi, Karen Horne, som vi nevnte, og sånn. Tror jeg har litt alt av Jarlom, og det er kjempebra. Og så kom jeg, og så hadde jeg, Hovedpraksis på en TPS, vanlige pasienter som kommer inn. Kommer en dame, hun har sånn rengjøringsstøv på hjernen, hun rengjører 6-7 timer hjemme hver dag. Og så er jeg veileder, altså liksom jeg er barndommen og ting og ting da. Hun sitter og gråter og gråter, og kommer time etter time, hun blir jo ikke noe friskere da. Og så fikk jeg parallelt til en annen pasient, og hun hadde det der knivgjernet, redd for å stikke kjæresten inn med kniv. Hun satt og gråt, jeg skulle første time. Det var aller første pasienten jeg hadde noen gang. Så jeg går ned på venterommet. Jeg bare, skitt, jeg skal være psykolog. Det var sånn æretrykt for det da. Jeg må skjerpe meg. Hun er sikkert, som beidere mine sa, hun er mer nervøs enn deg. Så kommer hun inn, og hun gråter. Det skal drepe kjærest mine tanker om å stikke av med kniv. Hun gråter så mye at det var faktisk, jeg har aldri sett før, to sånne striper som var randt. Hun gråter så mye. Og jeg bare, ja, skitt, og så var det barndommen og ting, og tang og det russiske, så de ble jo ikke noe friskere. Og så sa hun meg, jeg lurer på om jeg skal prøve kognitiv eksponeringsterapi med de her, ja. Og så var det litt sånn, er ikke det bare litt sånn overflatisk terapi, eller oppskriftsteknikk, det er sykt effektivt på tvangstakker nå. Og så gjorde de det, og de ble mye friskere. Jeg bare, wow, skitt, jeg må jo drive med det som funker. Selv om jeg synes, vil jeg reise og lese det, Det er mye mer juicy enn å lese en oppskrift for hvordan man behandler flyskrek. Men det er bare sykt mye mer effektivt. Som psykolog, det er masse test. For eksempel panikkangst, eller OCD. Det er superforskning på tusen og tusen folk. Man vet hvilket terapist som er mest effektiv. Da bør man bruke det. Du vil ikke godta at det gikk til legen din, og så brukte han en behandlingsmetode fra 1920-tallet, hvis du hadde streptekokker eller noe sånt. Du vil jo ha den nyeste antibiotikaen. Du vil jo ikke godta at det. Men er det mye som de gamle ordtakene, som kommer seg på hesten igjen, som jo er grunnen til at de ordtakene... Akkurat som lærte hjelpelsesløshet for eksempel, depresjon. Det er noe sånn, i førtiden hadde man ikke kanskje terapien eller forståelsen man har nå, men man hadde i hvert fall noen regler som man har lært av sine foreldre og besteforeldre, hvis man faller av hestryggen så må man bare komme opp igjen med en gang og komme over det og fortsette. Det er litt sånn eksponeringsterapi. Ved depresjon er det ofte første strinn er behavioral activation høres ut som en veldig triviel atferdsaktivering. Kom i gang med noen da. Nå hadde jeg en ny pasient. Hun gjør ingenting. Hun ligger hjemme i senga, spiser is og ser på Netflix og gjør ingenting. Og så sier jeg det er ganske bra effekt faktisk å rusle en tur. Du får sirkulasjon i kroppen, du får sollys inn til et kvarter om dagen. - Hvis du skulle gjort det, hvilke nørdrypper på dagen skulle du gjort det da? Ja, kanskje rett etter frokost, så kan det gå til å lage meg en eller to. Da begynner vi med det. Blir vi med å prøve det en uke? Det er litt urimelig å ikke bli med på en god tur en kvarter om dagen. Ja, ok, så reviderer vi når det kommer tilbake. Jeg gjør egentlig ikke noen tank, vi har ikke noen kognitiv intervensjon eller noe, det er bare behavioral activation for en gang. Kommer du tilbake etter en uke? Ja, det var faktisk litt overleit. Så kanskje jeg skal begynne å gå... Noen ganger så manipulerer jeg det litt da. Så jeg sier kanskje jeg skal begynne å gå en halvtime. Nei, jeg har lyst til å si at jeg var med 20 minutter. Jeg hadde egentlig tenkt å si 20 minutter heller, ja. Det er door in the face-teknikken. Skjønte de? Foot in the door er jo... Dette er det mest brukte av selger og sånn. "Fitting the door" er det utenfor et nabolag, og så banker du på nøyaktig halvparten av husene. Og så spør du: "Vil du skrive under på en underskriftskampanje for trygg trafikk?" Ja, jeg skal bare signere at jeg får trygg trafikk. - Of course. - Fokuserer. Ok, kjempefint, takk skal du ha. Ha en fin kveld. En måned etterpå, så drar de tilbake til samme nabolaget, og så går de gjennom alle husene. Halvparten har det vært til før, de har signert trygg trafikk, halvparten har det aldri vært til før. Og så sier de, hei, vil du henge opp dette dritstøgge, svære skiltet? De sier ikke det da. Jeg setter skiltet, det er tre meter svært. Drive carefully, det har de gjort til oss da. I hagen din. Og så er det ja eller nei. Og så blir det spørsmålet, er det en forskjell på den gruppen de har vært hos før, som du fikk det skrivene, eller den gruppen de ikke har vært? Skal jeg liksom gjette? Skal du prøve? Gjette jeg bare feil? Jeg vet ikke, jeg vil jo lette bryllup for... Det var trygt i den der, jeg misetter Bjørnstrømverden. Det er ikke så mange som gjetter det riktig. Nei, men det er jo de som har allerede primet seg på at de skal... være forudøde, de er vel kanskje mer positive? - Det er litt primar, ja. - Ja. - Exactly. Veldig mange av de, nesten 50% av de sier ja. - Ja. - Nesten ingen av de andre sier ja. De bare, jeg har aldri sett deg før, jeg har ikke noe commitment her. Dritsverdstøkt skilt i hagen. Nei, jeg tror ikke det. Men selv om man bare skriver under trygghetstrafikk hele måneden sin, det er lite commitment. Men det er commitment! Så det er feet in the door, foot in the door, foot in the door. Du spør om noe veldig, veldig lite, mye mindre enn det du egentlig er ute etter. Og så vet du når du spør om det større en gang senere, så kunne jeg lånt 200 kroner av deg, nesten. Kan jeg? Og så spør jeg deg hvem måned. Hva for gang? Jeg har noen gamblinghjelper. Kan jeg låne 20 000 av deg? Så øker sjansen for at du da vil si at jeg har lånebord. Så det er foot in the door. Og så bruker jeg... Det høres ut som en sjekkestrategi også. Absolutt. Det er jo, jeg vet ikke om du har erfart det fra tidligere liv og sånt, men det er sånn å være utålmodig på sjekkefronten, prøve å sjekke dame fort, kjapt på date, kjapt skje nå. Det er akkurat som om du jobber mot en kraft hele tiden. Men når du har all verdens tid og ikke stresser med det, så er det rart hvordan ting bare... blir enklere når du ikke jager det. Altså det er et eller annet sånn den der, når du jager ting, så er det akkurat som en magnet, motsatt magnet, som bare skyver seg bort fra det. Men hvis du ikke chaser det, så kommer det til deg på et vis. Jeg kjenner jo en fyr som til og med går noen år og tapte seg giftering når han er på bunn. Han er ikke gift. Hva mener du, å få meddraget? Ja, det er interessant, men det er jo ikke en sånn langsiktig jobbing, det er ikke en sånn fot i døren, det er mer sånn der du møter en dame på en fest, og så er det bare sånn typ... Du har null chasing, du tar ikke nummeret, du bare gjør det godt inntrykk. Og så kanskje legger en til på et eller annet sosialt medie to uker etterpå, tar ikke noen kontakt eller noen ting, kanskje liker noe ting, og så to uker etter det en, så bare legger en etter en kommentar, og så bare sånn veldig lite steg for steg da. Det er mer foot in the door, ja. Det er litt mer sånn typ. Men det jeg brukte med hunddama, det var door in the face. Door in the face? Det er det motsatte. Du spør om noe veldig, veldig, veldig stort først, og så spør om noe lite etterpå. Så relativt til den store forholdspørselen, så blir folk venn på det. For eksempel, du går på campus og stopper studenter. Ja, ikke sant? Det var det du sa. Og så spør du, vi har et opplegg med frivillighet på fengslet på... - Bare etter å fengse litt her. - Ila? - Ila. Det er å være frivillig to timer i uka i to år. Kunne tenkt deg å være med på det? To timer i uka i to år hver uke. Det er en ganske stor request da. Og så sier de, vi har et annet opplikke også. At du er der bare to timer en gang. Åja! Ja vel. Og så er det en annen gruppe, de blir bare spurt om det med to timer en gang. De blir ikke spurt om to timer i uka i to år først. Så det er et årende feis først, noe veldig stort, og så er det det egentlig er vettig. Og så ser de, de som fikk den kjempe store spørsmålet, to timer i uka i to år, nei, hva med to timer en gang? Åja, ja, det kan du gjøre. De sier ja. De som ikke fikk den store spørsmålet først, de ble bare spurt to timer i uka. - Ja, en gang. - De sier ikke ja. Så jeg sier til en dame: "Du har gikk tur 15 minutter." Så sier jeg: "Kanskje vi går opp litt?" Så sier jeg: "Kom med 30-50 minutter." Og så trekker jeg meg litt og sier: "Vi kan jo ta det litt rolig. Hva med 20?" Da vet jeg at sjansen til hun blir inn på 20 er større enn hvis jeg bare hadde sagt 20, ikke 30 først. Det er dårlig underface. Så jeg bruker litt psykologiske prosesser som jeg kan. Det er jo for å hjelpe henne ut av depresjonen. Men psykologer så går det strekket, skal vi holde oss til tema her? Hva andre ting er det vi må gjennom her? Det er jo en debatt. Jeg hadde noen foreldre som kom til meg, og så sier de, kan du behandle datteren vår? Hun har søvnproblemer, innsåningsproblemer. Og så er hun, jeg kan ikke si, men hun er ung. Hun er i 10-årene. Så kommer hun, og så tenker jeg da, kan vi lære noen metakognitive teknikker? De spørte spesifikt om det da. Kan du lære noen metakognitive teknikker? Så de var ganske sånn terapeutisk kunnskapsrike de da. Og så sier hun, ja, jeg får ikke sove om kvelden, for mamma og pappa sitter oppe og drikker, og krangler så sykt høyt, og fintlig. Åja, det er derfor de ikke får sove. Ja, ok, så moren og farens bestilling, de sitter oppe om kvelden og krangler, og drikker, og så får ikke datteren sove, og så sender de henne til meg for at jeg skal lære henne psykologisk teknikk, så hun får sove. Det er her jeg krekter. Så det sier, målerfaren din blir med neste time da. Det ville vært litt, det er jo et forsøk fra de på en måte å misbruke psykoterapi da. Så må si til de, det her går ikke, det er enten at hun flytter på hybel faktisk. Oi, wow. Så det er litt debatt i psykologien, blant annet en annen, siden jeg nå har outet et par andre psykologer, så kan jeg ta en til da. Ole Jakob Madsen, som er professor, har mener at det er stort sett det her som foregår i selvhjelpsbøker og sånn. Han tar det alt under en kam. Jeg synes han har veldig lite nyansert syn. All selvhjelp er bare visuals, new age og mindfulness. Det skal man bruke på alt når det egentlig er problemer i samfunnet, problemer mellom mann, kvinne, sosioøkonomiske problemer, så skal man tillegge det individuelt, de skal bare puste med magen og drive med mindfulness, så går alt bra. Tenk hva han selvhjelpsbøker er da. Ok, så han er skeptisk til den mindfulness-pusteteknikken? Sist i Malenbladet nå. Faktisk om boka til Arslak. Hartberg om panikkangst, som jeg synes er et kjempebra bok. Han skriver bra, han skriver både prosaisk og poetisk om panikkangst. Veldig innsiktsfullt. Og han er på turné i Kina, det er juice. Selv uten panikkangst hadde det vært et litt kult memoar da. Så kommer Ole Jakob Madsen i Morgenbladet. Det er selvhjelp å bare puste på magen og liksom skal alt gå bra og sånn. Og så skrev han en slags veldig bra motsvar da. Jeg har faktisk blitt helt kurert av denne terapien for panikkangst. Det var kjempevanskelig greie i livet mitt. Og jeg ønsker å formidle det til andre mennesker liksom. Jeg tenker selvhjelp, det handler om å ta alt unna en kam. Det går ikke. Hvis du er på flyplassen og så ser jeg en bok om Og så står det «Seven ways to heal your inner child». Selvhjelpsbok. Så er det en av fire som har vært i en buddhistisk kloster en uke eller noe sånn, så skriver han en bok. Det er ikke fundert på noen forskning eller studier eller noen ting. Det er selvhjelpsbok. Og så er det kanskje ved siden av, kanskje det er kanemann, eller det er noen som har 40 års erfaring med noe, har lest tusenvis av studier på noe, skriver en bok om for eksempel hvordan man behandler panikkangst. Og så er det også selvhjelpsbok, så de to blir liksom like stilt da. Det er ikke riktig. Det er altfor unuansert i debatten. Det var et tabu med å banne i kjerka med sånn type selvhjelp. Jeg tenker jo at i det øyeblikket du oppsøker - Altså fra lege til psykolog så er du kommet på et sted hvor du ikke evner å hjelpe deg selv lenger. Det må jo begynne med at du prøver å komme deg ut av problemene dine selv. Ikke at du har tyr til fastlegen eller psykologen eller staten som første instans på problemene dine. Man må jo først gjøre et ærlig forsøk på å komme deg ut av det selv, og hvis man bare ser at jeg evner ikke gjøre dette her, det er noe Jeg har prøvd, men jeg kommer ikke ut av hva enn problemet mitt er. Så er jo steg to å oppsøke hjelp. Men alt må jo begynne med en selv på et eller annet tidspunkt, tenker jeg. Ja, men ofte så mangler folk kunnskap om hvordan de skal gjøre det. Så de surrer seg inn i at problemene blir verre og verre. Jeg hadde for eksempel en pasient i går. Han har sosial angst. Han vet jo at han har sosial angst, men han vet ikke hva mekanismen i det er, eller hvordan man skal bli frisk eller noe sånt. Det vet han ikke, for det burde man lært på videregående. Man burde lært psykologi på videregående for alle. Så han begynner med veldig mye unngåelse. Nei, han holder seg bare på kontoret sitt, spiser ikke lunsj i kantina. Han er veldig flink i innfeltet sitt. Han blir ofte spurt om å holde foredrag. Sier nei, for da unngår han det. Hele livet hans... Det han gjør av tiltak som han prøver på selv, det går ikke i riktig retning. Han bare navigerer ut i fransen, så han får det bare vær og vær. Det er ofte det som skjer. Så hvis han kommer til en time, lærer litt eksponensterapi, en veldig bra, kjempebra bok, selvhjelpsbok, med veldig forskningsbasert opplegg, som heter Se deg rundt, av en sjefsykler på Modenbad, Aslofart. Kjempebra bok, hvordan man kan bli kvitt lærersån og ta høyere sosial angst. Ikke bare puste med magen og drive mindfulness, men faktisk sette ut ting i livet også. Kjempebra bok, leser det, og så kommer han inn på retning, og så begynner han å sette ut det i livet, og så går ting bra. Men alene så er det ofte at folk går seg vild i angsten, og folk begynner så mye med unngåelse og lært hjelpesløshet. Det krenger mer av det her. Folk burde lært det på videregående. De burde lært det i fag. Ja, jeg skjønner. Men er det... Tenker du at det der med at, når jeg tenker på selvhjelp, så er det et steg videre enn at man surrer seg inn i materien, at man ikke, for meg høres det ofte sånn der, ok, det kan være at man oppsøker ting som er rent kontraproduktivt, at du blir syker, at du oppsøker feil kilder, eller eksperimenterer med ting som kanskje tar deg feil retning, men det er jo også samtidig en slags smertefull lærdom i å faktisk prøve å feile på egen hånd. Ja, ja, ja. - Mange kommer seg ut av det på egne hånd nå. For eksempel med depresjon, de aller fleste depresjoner går over av seg selv. Uten behandling så bare går det over av seg selv. - Det er utrolig mange ressurser man kan oppsøke også. En ting er at man sørger seg lenger inn i depresjon og angstemper type ting, men det er ikke nødvendigvis, det kan være en mangel på at du faktisk initiere noe som helst, eller prøve å gå inn i det, eller prøve å lese opp på ting, eller prøve å hjelpe deg selv. Det er jo noe annet enn å bare trenere faenskapen, eller bare ignorere, eller prøve å håpe at du går over seg selv, men aktiv selvhjelp er det jeg tenker på mer, sånn at du prøver selv. Det vil jo alltid være lurt når mange ... - Mange gjør det, gjør det også. Kjempe mange gjør det. Han der, Arsha Karlsberg for eksempel, han gikk jo en time til psykolog, lærte kognitiv eksponeringsterapi, og så bare kurerte han seg selv for alt mulig etterpå. Han lærte metoden. Men alle mennesker har jo helt ufattelig mye iboende ressurser. Enten du er som han, gangster hiphopper, eller hun er dame på 49, eller alle mennesker har det. Man bare unleaset det liksom, det var ikke hvordan. Så da lærte han seg terapi. Jeg må eksponere meg, jeg kan ikke sitte hjemme og ikke si nei til turner og ting og ting. Jeg må eksponere meg. Så han dro ned på prekestolen og sto der og drømte eksponeringsterapi for høydeskrikken sin og sånn. Kurerte seg selv da. Hvis man går til en selvhjelpsbok som noen har skrevet bare i fart av, det kan være bare helt viss vass, ingen effekt, eller kan gi litt feil effekt, litt sånn iatrogen skade. Men noen selvhjelpsbøker er steinbra å forandre liv til folk. Det er jo samme risikoen å møte på feil psykolog også. Definitivt. Så det er jo sånn der, hvilken bok eller hvilken psykolog som er litt sånn terningsspillaktig, hvem er du enda opp for? Det er jo et sjansespill i seg selv det også. Jeg hadde en dame nå med panikkangst. Helt vanlig case. Hvordan havna hun hos meg? Jeg husker ikke. Jeg lurer på om jeg hadde googlet eller noe sånt. Og så gjør vi den behandlingen. På 4-5 timer var hun helt bra. Jeg er ikke så rå som han som jeg har slakket til, som brukte en time. Rå fesse hadde han som lærer da. 4-5 timer. Hun hadde gått til en annen psykolog som bare pratet om følelser og barndom og sånn, i 20 timer, og betalt privat. Men hun var advokat, så hun sa til den riktige psykologen, jeg vil ha tilbake litt penger. Ellers så sakte hun det. Så fikk hun tilbake alle pengene. Så jeg tror folk begynner å bli litt mer opp. lyst om at terapi er ikke bare terapi. Det er mange former for terapi. Det er ikke bare å gå til en psykolog, så får du den mest effektive behandlingen. Absolutt ikke. Hva tenker du om den der ... En ting er å ta tak i saken i egne hender og være typidrivet aktiv selvhjelp, og det kan være å oppsøke hjelp. Aktiv selvhjelp kan jo være å oppsøke hjelp kombinert med at du prøver å forstå det mer, snakker med andre mennesker som har det, leser bøker, finner ut av ting selv, kombinert med at du søker hjelp. Men det skadeligste, tenker jeg, er å sitte og vente på at hjelpen skal komme utenifra. At enten staten kommer inn og hjelper deg med støtteting, eller at du skal vente på at midler kommer inn der, at du står i en kø, bare jeg får den plassen min på dette senteret med den personen, så ordner alt seg. Du sitter og venter på eksterne ting skal skje for at ting skal bli bedre med deg. Det tror jeg er en sånn Jeg vil gjette meg frem til at det er en feil nummer en at man sitter på å vente på eksterne hendelser som skal gjøre livet bedre. Eksterne locus of control, som Julian Rotter, en sent alferdspsykolog, kaller det. Du attribuerer til, det er forskjell på indre og yttre attribusjon. Du tillegger for mye attribusjon til yttre ting, som du tenker du venter på at det skal komme hjelp utenfra. mens det egentlig er deg selv som gjør det. Men du har så svak indre attribusjon, du har ikke noe mestringsstro, du føler deg håpløs, sett utenfor har du masse muligheter, men du finner ikke noen tilgang på deg selv. Du tenker at det skal være noen utenfor deg selv som skal gjøre det. Så har du egentlig ressursene i deg selv. Kanskje ikke begynner å gå tur i 10 minutter om dagen, og så 15, og så 20, og så det er ikke så mystisk-magisk ofte å gjøre gradert eksponens-terapi, Det er liksom å heise en etasje, og så tar vi heis en etasje opp og ned, og så tar vi heis to etasjer, og så tar vi heis tre etasjer, og så tar vi heisen 34 etasjer, og så tar vi glassheisen på sluttplassen, og så gjør du det alene, og så har du helt chill, og så kan man ikke si at du har heis forbi lenger. Så det er ikke så veldig mystisk, magisk, innslørt i noe hemmelighets... frimurlorsen-aktig. Det er ikke vanskelig egentlig, men å få gjort det i praksis kan være vanskelig. Så jeg måtte lure unna meg litt. Jeg måtte ta litt dårlig face for å få en til å gå til ur, for eksempel. Når først folk kommer i gang og sier at det går bra, og du kjenner det på kroppen, så blir det en helt annen. Men det der tilbake til utgangspunktet, det der med å bli tiltrukket, betatt av psykologen sin, altså det er det Er det en idé å bare bytte psykolog og eventuelt forfølge den følelsen eller det man har lyst til å utforske med eventuelt psykologen? Er det ok? Jeg kjenner at jeg er litt for keen her. Her er det en for høy seksuell vibe. Vet du at du er psykolog nå? - Nei, hvis klienten sier det, eller psykologen. Jeg tror ikke psykologer kan si dette her, at hvis du bare finner en annen psykolog, så kan vi ligge sammen, men fra et klientståsted, kan man tenke sånn at, dette her er en person jeg har lyst til å bli bedre kjent med, det er jo helt vilt, jeg er jo dritforelsket, men kanskje jeg skal finne meg en ny psykolog, og så kan jeg jo ligge med han. - Da må du vente to år da. - Må du vente to år? - Du kan ha seksuell relasjon etter to år, etter avsluttet terapiforløp. - Ok, to år? Det er lenge midt. Man fyller ikke i måter, det funker ikke altså. Da du først har gått inn i det rommet der, så er det der lisensen står på spill. - Jeg har ikke opplevd faktisk ... - Hva skal man gjøre da? Skal man bare bytte? - Jeg har faktisk ikke opplevd å bli forelsket innom pasienter. Jeg tror også, men her på kontoret så skruer jeg veldig av de vibesene liksom. Men man kan jo bli betatt da, at man ser bare et stort... Ja, for det møter man så fascinerende folk, men jeg ble... Grise deg lik en. Jeg ble forelsket av en student igjen. En student? Skal jeg si det her? Ja, ja. Kom nå. Jeg ble det. Ja. Sånn der jeg for real forelsket. Ja. Som psykolog, eller var du student selv, eller? Det var en student jeg hadde. Jeg var lærere. Ja, du var lærere. Ja. Sånn der old school forelska, at jeg ble helt sånn kokkelig ko i hodet. Og det var veldig krevende, det skulle lades som ingenting. For jeg så henne for meg og gikk på gaten, og ble helt sånn rar når jeg så henne. Jeg ble forelsket. Så jeg tenker, hvis det hadde skjedd med en pasient, at det hadde blitt sånn hodestupforelska, det hadde måttet vært veldig vanskelig. Ja, det var det jo det. Da måtte jeg henvise henne til en annen. Nei, det hadde jo ikke gått. Jeg måtte jo henvise henne til en annen psykolog. Jeg tror at de aller fleste ikke greier å håndtere, jeg burde ofte lage en sånn metafor. Det er litt for meg å si noe. En analogi. Se fra at du har en sånn tjukk hvit strikk. Ja. og det er litt sånn der, så lenge den strikken ikke ryker, så er alt ok, men hvor langt ut tør du å dra den strikken? Og jeg er sånn, jeg med mange av mine venner og sånt, etter å ha hatt et artig ungdomsliv og sånt, man vet at den strikken ryker på et eller annet tidspunkt, man vet ikke helt hvor, så man tar aldri sjansen, man går aldri ut og strekker den strikken helt ut. Det er derfor du ikke har tatt Ayaska? Yes, Ayaska. Så det er sånn der, hvis du flørte med å dra den strikken ut, bare sånn, nei, den ryker ikke nå. Jeg kan dra litt til. Ja, det går helt fint. Jeg har jo kontroll. Du har kontroll helt til strikken ryker. Og det er litt den der seksuelle tensjen, at når du først strikken ryker, så tror jeg ingen mennesker på denne jord her greier å stå imot i kreftene. Nei. Så det at det er såpass vanlig grunn til at psykologer og psykiater mister lisensen, at jeg har 60000 pasienter, det er ikke helt uforsorlig. Det var verdt det. Ja. Tror mange tenker det. Faen, det var kjipt. Men det var verdt det. Jeg skulle jo poksjonere meg neste år anyways. Ja, ja, ja. Det er litt avviset oppslag og sånt. Det tåler jeg. Jeg vet ikke. Har jeg outa for mange? Nå har jeg outa både han og Voldemort. Det er ingen som hører på en podcast. Jeg har sett det og ikke tenkt på det. - Har du et challenge til PDKjøs fortsatt? - Ja, ja, ja. - PDKjøs versus en app. - Kan ikke vi kjøre en tripp? - Ole Jakob Batsen, han må lese boka til Aslak, kan man sette seg litt inn i hva han prater om. - Kan vi ikke invitere alle inn her, så drikker vi oss fulle alle sammen og slarver litt psykologhistorier. - Skal vi gjøre det eller? - Det kan vi godt gjøre det. - Påfylla mye psykologi. - Noen av dere blir med sikkert. Jeg blir med. - Hvorfor ikke? - Fylle deg med noen psykologer som er klangers og bystet av fikker. - Ja, så går det litt sånn et glass til mentalitet. - Det er min, altså. - Ja, ikke sant? Det er en gøy idé, da. Og det er ingen... Så kan jeg stryke reglene, altså alle gjester har jo mulighet til å ta vekk ting etterpå. - Alt er fysisk plikt, alt er auto-minnow. - Men da er det ikke lov til å ta vekk noe. Da må alle stå for... Vi kan sende det live. Vi kjører det live ut, så det er ingen måte å trekke seg på. - Det er et bra forsøk. - Det er veldig fint. - Ok, dette gleder meg ned. - Sykofyll, da. - Sykofyll, ja. - Sykt bra fyll. Det er bare her man kan gjøre det. VG og NRK kan ikke gjøre det, så da tar vi eierskap til det. - Du kan sende det live? - Ja, det går fint. Jeg har aldri gjort det, men det skal være en fin ... Det skal ikke være noe problem. Så det. - Ok. - Ok, så skal vi lukke psykologer som går over streken med en psykolog som går over streken til stadigheter, men ikke yrket sitt, nemlig deg. - Wow. - Det var fint. - Det var nivå. - Ja. - Det var litt sånn Jon Olmos kvalitet på den der. - Kom den nå eller? - Ja, ja, ja. Hvis Bård skal ut av stolen, så bare å sende en mail. - Er ikke Per-Dille sønnskyldig til noe? Eller har de fått inn noen nye der også? - Nei, jeg skal ikke sitte der og løse ferdig oppleste vitser. - Nei. - Men kan du rappe opp en person for oss? - Jeg er ikke så god på sånn rapping egentlig. - Jo, det er du vel. Nå er lytteren klienten. Nå har vi snakket om psykologer som går over streken. Vi sees igjen neste uke til samme tid. Husk dette fra episoden. Husk dette. Det får vi til å huske. som jeg vet er helt random ting. - Men hva du vil at de skal huske? - De kommer til å huske, skal si hva de kommer til å huske. - Ja, men hva du vil... - Hun som hadde sex med flest pasienter, det var Karen Horny. - Ja, ikke sant? - Og det synes jeg er funny. Så det kan folk gjerne huske. - Ok, men noe mer enn en juicy runkefantasi, hva vil du at lytterne skal huske? - Det som er viktig for meg, Er to ting. Hvis folk har et vanlig problem, typ et angstproblem, OCD eller panikkangst, eller sosialfobi, eller de har depresjon, eller som vi har snakket om før, PTSD, så finnes det veldig bra behandling for det. Men, Dessverre kan du ikke tro på at alle psykologer tilbyr den mest effektive behandlingen, for de driver med noe litt navlebeskundet som de er interessert i, litt uavhengig av hva som er mest effektivt. Det er ikke bra. Hvordan finner man ut av det? Du kan ringe Norsk Forening for kognitiv terapi, du kan google, alle har jo alt tilgjengelig i våre dager, rett og slett google hva er den mest effektive terapien for psykologer. panikkangst, og så finne ut av det, og så finne en psykolog som driver med den type terapi. Det vil hjelpe deg. Sånn som med aslak, en time, ferdig med panikkangsten. Advokat, damer jeg snakket om. Med masse eksempel. Det er en ting. Ting nummer to, er selvhjelpsbøker. Selvhjelp er ikke selvhjelp, det er veldig nyansert felt. Noe er bare slakt ned, og det er helt bareviset, det burde aldri vært utgitt til sånn. Det er helt inntettssiggende. Noen selvhjelpbøker, sånn som jeg sa for eksempel med sosialhobi, se deg rundt. Trangerom og åpne plasser av Torkelberg i Arne Rippold, hjulper kjempe masse folk. Det er tusenvis av studier som er krammene i en bok, hvor man vet akkurat hvilke verktøy som hjelper. Og du kan drive aktiv selvhjelp selv. Stikke til preksolen hvis du har høydeskrek eller hva det er for noe. Så det finnes. Så selvhjelpsbøker, det må nyanseres hva det er for noe. Kan ikke ta det under en kamp, det er bare tur. Hva synes du om de fire leveregler? Hva synes du om den? Det er rådyrkjøtt, barolo, camel blue og hubba-bubba, er det det? Yes, helt riktig. Du har lest den altså. Hva er de fire? Skal vi se. Vent da. Er du ikke kjent med den? Jo. - Men jeg husker ikke, på sånne fot er det til... Har ikke vi pratet om det her før? - Nei, jeg tror ikke det, men... Det er denne boka til Don Miguel Ruiz. - Ja, riktig. - Den var bestseller på 90-tallet. Jeg tror "Drogen" har vært og dratt den opp igjen. Jeg leste den i fjor. - "Drogen" er kanskje der jeg hørte det. - To-tre år siden leste jeg den. - Joe Rogan, tror jeg var det jeg hørte. Hva er de fire igjen? - Det første punktet er: Vær upåklagelig med dine ord. Så du skal være ærlig. - Vær ærlig, ja. - Den første, og den er grei. Bruk riktige ord og ikke noe sånn wishy-washy greier. Vær klartale. - Arne Nessa, ikke bruk tendensiøs bruk av strålmenn for eksempel. Snakk rett. Si det du mener. - Ha integritet i kommunikasjon med andre mennesker. Det betyr å forplikte hjertet, sinnet og ånden i ordene du velger. Skinny in the game. Og så er nummer to, den liker jeg veldig, veldig godt. Den har jeg implementert 100% inn i livet mitt. Ok, det. Ja, det her mener jeg 100%. Spis 350 gram kjøtt per dag. Yes, det er nummer tre da. Nummer to er frigjør deg selv fra andres meninger. Ja, ja, ja. Og greier man det, jeg vet jo ikke, det er sikkert, jeg er ikke 100%, kanskje jeg er 85-90%. Men det der med å ikke henge seg opp i hva andre måtte synes og mene om ting og tang du driver med, eller den du er, det er en vanskelig øvelse, men når du først begynner å få dreisen på det. Det blir lettere med alle der nå, synes jeg. Det tror jeg definitivt. Men det morsomme her, at det ikke bare er koblet til det negative. Det er ikke bare... Det handler om ikke å ta ting personlig, ikke sant? Så spesielt negative ting. Podcasten er en suger. Du er en ræva psykolog. Du er en gnir, ikke sant? Du er, ja, sosipat. Men det skal også være positive ting. Du skal ikke ta positive ting Det er den greia som kanskje kribber. Det stemmer, men det reagerte jeg litt på. For eksempel sånn, faen du er så fantastisk, Lars. Du er den beste, du er den råeste psykologen jeg har møtt noen gang. Så skal du ikke ta det mer positivt. Jeg skrever ikke på det greiene dine. Du skal ikke ta det mer positivt enn du ville tatt det negative negativt. Skjønner du? Jeg er jo gjerne stilt inn på om man tar det negative mer negativt enn man tar det positive positivt. Så spektret i livet, hvis jeg tenker positivt, negativt, det er ikke likt hvor kjipt kan man ha det. Du kan bli torturert på det mest bestialske vis. Når du torturerer folk, og så gir de endorfinspøter fordi de besvimer av smerte, så du våkner opp for å bli torturert. Tenk hvor jævlig det går å ha det. Grafen går mye lenger ned enn hvor positivt man kan ha det. Man kan være forelsket og være mestingsstro, men man kan ha det mye mer negativt enn positivt i livet, dessverre. Men grunnen til at du ikke skal ta det positive personlig, Du skal ikke fide på den positive inputten du får, for du skal allerede være fornøyd med den psykologen og den personen du er. At dette blir bare en lite skisjebær på toppen av konstruksjonen din. Ja, men det er jo noen dynamikk. For eksempel så jeg, nå føler jeg ikke jeg så med på fotball, Hadde du noe lag? - Liverpool? - Liverpool, ja. - Hvordan passet det? - Jeg så intervjuet med, det var det jeg faktisk skulle si, Jørgen Klopp. De tappte en veldig viktig kamp. Jeg husker ikke hva det var. Det var viktig. De mistet Ligaen. Var det at de ikke vant Ligaen? Eller? Jeg husker ikke. - Han tok til personer? - Nei, var det han ikke gjorde? Så spurte jeg reporteren: "Ja, kommer det til å blote your self-esteem?" "No, no." Ikke alls. Og ja, det gikk ut at opp i 11 år. Da jeg var liten barn i Tyskland, sette min mor alltid til meg: "Jørgen, du er fantastisk!" Og hver dag sette min far til meg: "Jørgen, du er fantastisk!" Så jeg føler at jeg er fantastisk. Det har ikke endret meg. Vi må ikke løse. Han har det inni seg da. Han må jo ha fått det fra seg. Hvis han aldri hadde tatt til seg bosting, så hadde han ikke internalisert det heller da. - Han har veldig innsovningsproblemer, han gjør en klopp. Det er derfor Liverpool trener litt annerledes enn andre lag. For vanlig tror jeg at laget trener på morgenen, og så er det pause, og så trener Petter middagen. Men han sovner aldri før 1-2. - Jeg har lest intervjuer om det. Så de sa han må sove en time på ettermiddagen, ellers greier ikke han å fungere. Så det gjør at Liverpool har litt sånn forsøvet treningsrytme. Burde ikke han kunne gå til den verdens beste psykolog i søvn? Han kunne gå til Matthew Walker eller noe. - Whatever makes you happy. Hvis det funker for noen. - Det funker for han. - Du vinner Champions League og Premier League, og du har et fungerende sexliv og en fin familie og en jobb du elsker. og han får nok søvn. Hvis han sover fra klokka ett til klokka ni, så er det egentlig ingen problemer der. - Det er opp før ni, det er en tending om. Man sover en til petmiddag. Hvordan kom inn dette? Jo, det var noe med søljefaktoren. - Det er for mitt råd, hvis noen har lyst å prøve å leke med det. Jeg synes outputen er helt fantastisk på det. Hvis du greier å fire frem sine meninger, og da ikke bare de negative, men også de positive, ta det til. Si takk, ta det til deg sånn, faen det var hyggelig av deg å si det der, men det skal ikke forandre din baseline, hva du syns om deg selv, hva du syns om arbeidet ditt, eller whatever. Komplementet skal ikke forandre noe som helst, men du skal bare ta det imot, si takk, være høflig på det, og det samme med det negative, det skal bare prelle av. Du har på deg en regnjakke, det skal bare prelle av. Men det er jo rart som på negativ og positiv utsang, er jo ikke lik. For eksempel hvis folk sier en negativ ting, så kan du ikke si en positiv og så veier det opp. Du må si nesten fem positive ting for at det skal være opp for en negativ ting. Dette er mulig å trene, ikke sant? Dette er jo bare sånn vi er skrudd litt sammen. Men for eksempel deprimerte, det er ikke sånn de nødvendigvis har mer negative enn positive tanker. De har som regel kanskje en til en like mange positive tanker løpende og like mange negative. Folk som ikke er deprimerte, de er ofte mye mer positive enn negative. Men ta sånne, de få venner man har som man kjenner som superoptimister, produktive, driftige, alltid i godt humør. Du ser for eksempel på tur, så er det de som drar først i løypa. Suttrer aldri, ikke sant? Ja, jeg kjenner noen sånne. Ja, ikke sant? De typene der, det er ikke så mange av de. Og så har du motsatte da, som trenger da sånne fire-fem hyggelige ting for å veie opp det lille negative. Det er sånn, tenk litt på å gå inn i det, bare sånn, hvorfor Er det en person som tar det ene så negativt? Kjente norske popartister får en dårlig anmeldelse blant ti gode, så går de helt i kjelleren og var i nærkade. Det handler jo ikke om anmelderen, det handler jo om dem selv. Hva er det som ligger i deres egen historie? Provisering. Det er noen proviseringer der. Det er viktig å huske på. Kustelig ble dagbladet pappaen din. Det er ikke kritikeren. Som ikke vedkjente seg at du prøvde deg på kunsten. Han ville at du skulle begynne på jysk. - Var dette nummer to? - Nummer to. Nummer tre, det liker jeg også veldig godt, ikke gjør antakelser. - Jeg likte nummer to egentlig, ikke vær ytterstyrt. Det er det beste, det er absolutt det beste. Den er kjempebra. Ikke gjør antakelser, også en ting jeg minner meg stadig etter, for jeg har vært litt sånn katastrofiserende type at jeg kan se for meg en jailbreaker og lage mye scenarier på hva han visste at det er. Men ikke gjør antakelser gjør også livet veldig mye enklere. Jeg er jo nevrotiker, så jeg gjør veldig mye negative antakelser. Er det en forskjell fra å gjøre antakelser til risikovurderinger. Hvis du kommer for sent her, så er det min antakelse at han er enten en surrete fyr, eller så har han noen greier som gjør at han er veldig travel i jobben sin, eller så kanskje jeg kan anta at han bryr seg ikke om tiden min. Så jeg antar masse ting. Men hvis det er en ren risikovurdering, er det lurt at man tar imot Lars deler på besøk Fordi jeg kan jo anta at det kan gjøre at kanskje jeg får dårlig rykte der ute. Hvis det er en risikoverdøring der, så er det kanskje noe annet. Ja, plutselig har du beef med pedekjøs. Ja, og så blir jeg kanselert i psykologmiljøet, og så er helvete løs. Men ikke gjør antakelser. Jeg synes det er fint. Det handler om, ja. You can't read a book by a looking at the garden. Ja. Ok. Og dette her fire, jeg liker denne boka veldig godt. Ja, det er bra sånn. Nummer to og fire, det praktiserer jeg faktisk på barna mine. Nummer to så er vi enig om det her. Hvis de har tegnet en tegning, så har jeg noen gang sagt sånn, hva synes du pappa? Sånn som barna alle sier. Jeg synes ikke det var noe fint. Jeg synes det var litt stygg. Kødder du, sier du det? Ja, og da smiler de. Først blir de helt på hva de sier for noe, og så kommer de på hva vi har pratet om tidligere. Min øvelse er at du må forberede deg på at når du kommer ut av den trygge bobla vi har her hjemme, der ute er det jævlig brutalt, og der kan du få beskjed som du ikke er vant til å få hjemme. - Så idemelden kommer til å si ting som dere kommer til å høre der ute, som dere ikke kommer til å høre her hjemme. Da kommer den til å si sånn: "Tegningen din vokste veldig fint, den var litt stygg." Og da smiler de og tar litt sekund og to, og så ser de på meg: "Ok, er du ironisk nå liksom, eller er det sånn?" - Du kan jo dra litt lenger, så som Skinner gjorde det. Hvis du kjenner til han, han hadde fælt psykologen. Han hadde jo folk at de ikke skulle få noe stimuli. Han hadde beber som vokste opp i det han kalte Skinner-boks. Skulle bare få mat eller drikke og ikke ha kroppskontakt en gang med folk. Det gikk ikke veldig bra med de barna, altså. Kanskje ikke ta det for langt. Han dro det veldig langt, ja. Det var faktisk en del i Norge som hadde Skinner-bokses på 50-60-tallet. Barn som ikke fikk kroppskontakt. Noen av dem faktisk bare døde, og gikk så dårlig immunsystem. De spiste av hava-kroppskontakt, skjedde litt hormoner, oksytosin og sånn. Bakterier. Bakterier er det ikke. Så noen av dem døde faktisk. Så det var helt trådbelig. Nei, men det må jeg jo si til barna. Jeg tror ikke noe på det at du virker som veldig, jeg kan se på at du har veldig varm og fin farge. Jeg er kjempevarm og fin farge, men jeg er ganske streng da, men jeg synes det er en idé. Jeg liker ideen av å forberede litt på å komme ut til den virkelige verden, for den er varm. selv om vi har et beskyttet arbeidsliv og et fint skolevesen, så er verden brutalt her ute. Den er knall, altså. Den er knall her ute på Kalifornien. Du får beskjed i trynet. De guttene på Windsurf, det er jeg medlem av, vet du, på Lysakkerfjell. Det er helt lokka. Der var det skyting i går, så det. Jeg kender. Det er helt tranquillo. La meg ta punkt fire nå, da. Punkt to, det er kjøre på barnet, gjør oss nummer fire. Den er jo litt mindre kontrasjell, men det er et veldig, veldig fint sak. Gi ditt beste til andre, eller egentlig enda bedre, synes jeg. Gjør alltid ditt beste. Så når vi har svømmetrening, trim, nei, turen, mener jeg, eller de skal gjøre sånne ting som ofte synes er tøying, er kjipt, eller noe sånt, så sier jeg, Husk å gjøre ditt beste. Bare gjør ditt beste. Nå sier de også selv, ja, jeg skal gjøre mitt beste. Spørsmålet er at man faktisk gjør sitt beste når du kommer på besøk her, når jeg får besøk av deg. Det er bare i alle mulige settinger som man har valgt og har lyst til å gjøre, så gjør for faen ditt beste. Det er helt enig. Det er så essensielt. Det hører så enkelt ut, men bare til middagen. Ikke ta en shortcase, bare lag den beste middagen du kan lage i gjør det beste ut av samtalen du har med kona senere på dagen gjør det beste ut av alt du har i livet bare gjør det beste hvis du ikke gjør det beste så er det kanskje noe du ikke har lyst til å gjøre kanskje du skal fjerne eller luke vekk men har du alltid laget bestmiddag? ja da fuck jeg har laget en sånn pannekake fra Tore Det er ikke din vestemiddag. Du sitter med litt sånn type, tok en shortcut der. Du kunne ha lagd ordentlig pannekake med gode råvarer, og fått et litt bedre tarm. Sønnen min og kompisen på besøk, datteren min, de kostet seg glukk da, spiste masse pannekaker. De fikk jo koste seg glukk. Men du sitter med følelsen på at, fy faen, jeg er gitt i ultraprosessert ferdig mat. Dette var ikke bra. Nå får de tarmkreft hele gjengen. Jeg spiste rådørkjøtt selv. Du gjorde det, ja. Jeg har fått... Fetter er mine jegers, jeg fikk 5 kilo råd i kjøttmann, entrecote og nutri. Jeg spiste bare råd nesten i to uker. - Så deilig? - Jeg føler meg så vild. - Kniven for. - Jeg har ikke hatt noe placebo like. - Det er ikke placebo. - Det smaker sj... Nei, det får vi snakke om etterpå. - Det er ikke... - Råd og entrecote, det er helt vilt. - Du kjenner testo-nivåene banker i taket, og kjæresten får kjørt seg konstant, eller? Er vi live nå? Ja. I hvert fall over til det med... Jeg kødder ikke, men jeg mener jo kjøtt har disse egenskapene at det kan fyre i gang en manns behov ganske fort. Ja, det er jo litt rart det. - Det er ikke noe hemmelighet. - Men debatten på NRK var: Spis 350 gram kjøtt i uka. Hva har de på da? - Hvordan kan man sette i gang studier på folk som har ereksjonsvikt eller ikke har sexlyst, bare kjøre dem på en knallhard kjøtt i ett i to uker, og så skal vi se om du får den opp da. Sett deg i gang, uansett. - Det er jo lett, og det studiet kan jeg jo designe for deg på noen kommentarer. Jeg har masse studenter som skriver bacheloroppgave, så mange av de utfører studier. Mange spennende ting og sånt. - Sexlyst og kjøtt, det er faen meg enig i. - Du har to grupper, menn med ereksjonssvikt, det er ikke så vanskelig å finne. Det får vi ta i. I kontaktinstitutt for klinisk seksologi får vi kjøttekir. - Sånn som Peder Kjøs vs. Synapse, det var 10 i en gruppe. De får rådyr N3K... - I to uker? - Den er helt vilt, for dagen før hadde jeg N3K fett her, men han spiser bare det. Han lever på rådyr. Gjort det mange år. Han er så synd å bli og driftet type. Spiser utelukkende rådyr. - Men må ha fett i tillegg da. Det er ikke noe fett på disse dyrene her. Du må ha fett. - Han har fett i kjøleskapet, han visste meg. Og han har sånn talg. Talgfett. Ja, vet du hva det er? Dyrefett eller noe? Ja, ja. Han har sånn greie kjøleskaper. Ja. Nei, jeg tenkte jeg bare skulle ta inn litt bacon og... Bacon er fint. Litt melkeprodukter og god stemning. Litt ost. Og så tar vi ti stykker i hver gruppe. Den ene gruppen får Ingemar-handling. Business Institution. Den andre får rådyr og antrikker hver dag, og så sjekker jeg effekten, så har vi gjort et eksperiment. Så kan du publisere det i en vitenskapelig artikkel. - Det er helt glimrende, trenger ikke mer enn ti, det blir mye kjøtt da. - Hvis vi skal ha en top journal, og ha en antall folk, vil jeg kanskje være på et sånt type eksperiment. Litt flere enn ti for ikke å få type 1-ferd, så vil jeg kanskje ha 24 i hver gruppe, 24 er et veldig bra antall å drive statistikk på hvis du ser studier, også er det ofte antall forsøkspersoner, 24 så ser du ofte, eller 48, eller 96. Jeg tror at hvis vi hadde 24 i hver gruppe, kan ikke du få ham i kammisen din, han Pimp Lawson? - Jaha. - Det setter jeg han etter. Han er en driftet type. - Han er veldig driftet, han er sikkert med på det. - Hadde det ikke vært så kult så får jeg med noen studenter og så skriver de oppgaver om det. - Jeg har ikke tid til å drivde dill med det, men jeg kan gjerne bidra på et eller annet vis. - Jeg har ikke tid til det. Det er derfor jeg hadde posesupp i går, for jeg skulle få barna på skolen, ha masse pasienter, og så skal jeg ha veiledning med en psykolog, og så skal jeg hente FN på skolen, og så skal datteren min komme inn der. Så skulle jeg rikke og trene litt, og så skal jeg lage pannekake fra bunnen, mener du? For jeg skal alltid gjøre det beste. Da hadde du ryke på noe annet. - Den pannekakerøra lager du for de lenger da? Dagen før? Ja, det gjør jeg jo. Jeg lager jo matpakke til barn. Jeg gjør jo alt kvelden før. Jeg lager kaffe, for jeg er veldig funksjonstap på morgenen. Jeg fungerer så vidt. Jeg tenkte på den der utevalget. Er det å ha ereksjonssvikt og dårlig sekslyst? Jeg tipper at single og de som er i relasjon, er det litt forskjellige? opplevelser er kanskje at det er noen som bare er litt sånn low self-esteem, mens de som er i parrelasjon og ikke har sexlyst og sånt, det kan være kanskje andre ting som spiller inn at de har den ereksjonssvikten og mangler en sexlyst. Det man kontrollerer for i det studiet. Ja, så det er litt sånn forskjellig. Du kunne jo testet folk på andre ting, livskvalitet og depressive symptomer og slengt på et par sånne ting, og så testet de... - Hvordan tester du at ereksjonen blir bedre? Bruk kegelmuskelen din og gjekk opp den kuken. - Alle må bruke kegel. Men hvordan får jeg testet det? Det blir selvrapportering. - Må sende alle samme... - Vi får ikke montrert, vi kan ikke sette på en sensor på... - Nei, fra 1 til 5. - Fra 1 til 5? - Det går ikke, det må bli selvrapport da. Jeg kan lage eksperimentet, hvis noen har lyst til å utføre det, så trenger vi folk, hvis ikke vi trenger kjøttene, det har vi egentlig. Det trenger noen som vil gjøre det. - La oss rappe opp med: Aldri la din indre tyrann dømme deg hvis du ikke når målet du satte deg selv. Det er jo en av tingene fra denne boken her da. - Jeg er litt dårlig på det faktisk. Jeg er litt ikke god på det. - Kanskje ikke man skal sette seg så veldig mange mål da. - Ja, jeg kan tenke meg at jeg hadde en forelesning, og så var det noe jeg sleivet med, så jeg kan henge meg litt opp i det. Så jeg har litt å gå på da, faktisk. - Ja, det er gode ting. - Nå kommer jeg kanskje til å tenke på om jeg er out av de andre psykologfolka. - Det står. Du får ikke ta avviktet nå. - Hæ? - Du får ikke ta avviktet nå. - Nei, nei, nei. Men hvis jeg har holdt foredrag, så tenker jeg ofte litt på, ikke hva var positivt, men hva var negativt. Det er en sånn default setting. - Er det? Du ser på det negative før det positive? Nei, jeg ser på det positive nå. Ok, så punkt 1. Vær ærlig, og vær upåklagelig med dine ord. Nummer 2. Drit i hva andre mener, og ikke ta noe personlig. Nummer 3. Ikke gjør antakelser. Og nummer 4. Gjør ditt aller aller beste, uansett hva faen det skal være. Men possepannene kan krelle opp. Men possepannene kan krelle opp. Hva sa du nå? Jeg ble slenge på det. Posepannekaker, det er lov. Posepannekaker, jeg hørte at du snakket et eller annet spansk her nå. Posepannekaker er ikke greit. Det vet vi. Men en gang i året, jeg vet ikke hva, tenkte jeg på. Da avslutter jeg på spansk da. Kamerong, quesiduermes, eller jevala cariente. Kan du spanske? i fysnus, julus, kamaron, kese du er med, den som sover blir dratt ut med strømmen igjen, betyr det er direkte oversatt. I fysnus, julus, hvis det ikke står på, så julus. I noen tilfeller. Klokkeord avslutter. Da stenger vi kjapp av. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-eventyr her med Comfy Balls. Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokseskjortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter Psykologi med Lars Dehli. Lars Dehli er klinisk psykolog, og er spesialist i kognitiv terapi. I denne serien tar vi for oss en rekke både aktuelle og tidløse...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter Psykologi med Lars Dehli. Lars Dehli er klinisk psykolog, og er spesialist i kognitiv terapi. I denne serien tar vi for oss en rekke både aktuelle og tidløse...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Bedragersyndrom 2:40 Posisjonering 11:50 Sosiologer...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenterer Psykologi med Lars Dehli - Sesong 2 | Lars Dehli er klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi. 0:00 Sadisme 3:28 Sadistene har det best 5:00 Seriemordere...
Se mer