Dette ser jo ikke bra ut i kamera, Marcel. Jeg ser jo litt mer syk i forhold. Jeg ser jo like bleik ut. Dette er ikke bra, altså. Men ja, hvordan går det? Er det travelt før jul? Nettopp fra trening her? Det har vært veldig travelt. Det har vært oppkjøring for Kasper, Kasper Rudd. Så vi har hatt...
Han har jo hatt doble og noen ganger triple økter hver dag. Triple økter hver dag? Nei, doble økter hver dag, men noen ganger triple. Da snakker jeg tre økter på en dag som begynner da. Ja. Typisk, og så fikk du en nye på morgenen og så en på ... Ja, på ettermiddagen. Og det er jo ganske lange, så han fikk en veldig tøff start på året. Nå er jo tennissesongen veldig lang, og han var ferdig ...
Det var vel 11. november, to uker ferie. Så begynte vi den mandagen. Mandag for to uker siden landet han søndag fra Florida.
mandag morgen så var han med meg på Olympiatoppen og hadde intervaller tøffe intervaller i Japan luftfuktighet og varme det vil si i varmekamera der i 34 varmegrader og 70% luftfuktighet og da skulle han kjøre knallharde intervaller der og prøve å holde det som han normalt pleier å ha på de intervallene og
det gikk jo ikke, han hadde jo en helvetes dag, men det var velkommen tilbake. Men nå er det jeg tenkte, nå er sesongen over eller er det nå sesongen begynner igjen? Nå begynner den igjen. Han hadde to uker, og nå begynner den igjen. To uker ferie, ja. Og det var nå i november-desember skiftet? Ja, 11. november til 25. Ja, og
De som hører på det, kanskje ikke alle vet det, men du jobber nå som verd på heltid, som hans fysiske trener. Det stemmer. Dette er sikkert samarbeid som har skrudd seg til oppe i morgen, tenkte jeg når jeg leste litt om deg i dag. Men du har kjent, eller jobbet med en hel siden han var 12 år? Ja, begynte når han var 12-13 år, ja. Ja.
Da begynte vi, men selvfølgelig ikke på samme nivå. Men vi begynte jo, det var jo fra faren hans, Kristian, som tidligere spiller, som også måtte gi seg litt tidlig på grunn av skade. Så han hadde jo hatt noen gode år til, hadde ikke vært for det. Så det var jo litt av grunnen til at han tenkte at «Ok, jeg må se hvordan jeg kan bygge opp sønnen min best mulig».
Så vi begynte da med å bygge han fysisk riktig sånn at han skal tåle mye trening. Fordi at i tennis og egentlig all toppidrett, men spesielt en såpass tøff fysisk testidrett som tennis, så er det veldig tøft. Du trenger mye tid på banen,
Men da må du være trent for å kunne tåle så mange timer som du etter hvert må ha på banen. Og det er jo litt av prinsippet. Jeg tror mange fysiske trenere glemmer litt. De er litt for opptatt av at jeg skal få han jævlig sterk, og se, han ser rå ut, han er dritsterk og alt sånt. Så får trenerne fikse det andre. Men det henger jo sammen.
Sånn at alt skal bygge stein på stein på stein, både i forhold til fysisk utvikling, for han var 12-13 år, så han hadde ikke begynt å vokse enda. Så da er han jo mer i en sånn nevral, motoriske guldalderfase fortsatt, hvor nervesystemet, koordinasjon, motorikk og sånt nå er veldig viktig. Og så er det jo den perioden når han begynner å strekke seg,
hvordan han da ikke skal bli skadet, for det er veldig mange som blir skadet under fasen, og så begynner han å få kviser og hormonell, og da får han jo muskler, mye mer muskler, og da kan han bygge mer volym og sånn da.
Og så er det å bygge det riktig med de kvalitetene som han trenger i tennis. Og så banker Bore, han har ikke hatt noen store skader eller noen ting, og han fyller enda 22. desember snart. Ja, det er jo fantastisk ufagpunkt da. Ja, men han er dedikert altså. Det er...
Han gjør det lett for meg, for det er ikke alltid jeg liker lett. Men han gjør i utgangspunkt lett for meg å trene han, for jeg sier det og det jeg er i dag. Ok, greit, da kjører vi. Du er for 100% sjefen, og han stoler 100% på deg, og du vet hva han trenger. Jeg opplever det. Jeg opplever at han stoler på meg, og det er viktig. Når vi jobber såpass tett sammen,
og så mye som månen stoler på meg. Og det er viktig. Men det er ikke sånn at jeg hele tiden kommuniserer med en, og det er viktig å både få pauser, vi skal ha det gøy underveis også nå, ellers går det ikke å trene så mye. Så vi er jo konkurransepersoner begge to, så det går veldig bra. At dere konkurrerer på enkelte ting? Å, masse. Og sånn var det? Ja.
Vi er jo ganske kreative begge to der. Vi har stått før kamper og stått og prøvd med tennisball og prøvd å balansere den opp et rør, sånn som her for eksempel. Eller vi har kastet og prøvd å treffe et eller annet langt unna. Triksing, det kan være så mange ting.
Så konkurranse, det er viktig. Triggerer du han positivt hvis du slår han? Eller er det noen slags situasjoner hvor du tenker at skal jeg bare la han få det her så nå bygger vi selv til litt? Eller er han såpass sterk? Jeg vil si at...
Jeg gir den mye selv til litt. Du har jo drevet med utrolig mange ting selv oppe under vårene. Hva var det? En rygg som satte deg i litt nyere vaner? Det er ikke bare rygg. Det er to knær som ikke er bra. En ankel, en skulder og en...
Og stressfraktur i ryggen også. Og er det her, for det er egentlig et spørsmål jeg kom på å tenke på nå mens vi snakket om Kasper, og det med at Kristian Ryd måtte gi seg på grunn av alder slash skader. Er Kasper arvebelastet? Er det noe som heter det, arvebelastet skade, at han er utsatt for å for eksempel få det samme som faren sin da, om ekstrafallår?
Både ja og nei. Ja, man kan si til dels ja på grunn av at tennis er en veldig ensformig idrett. Og hvis faren din, moren din er veldig stive for eksempel, og det er fleksibilitet som er et issue i forhold til det, så kan jo det absolutt være noe som sønnen og datter også sliter med.
Det kan også være fysisk at hvis du er veldig tynn eller veldig lang, så kan det også øke den type skader. Men det er å gjenkjenne det som er viktig. Og her så er det jo helt klart, nå var ikke faren hans superbevegelig, han var toppspiller og alt sånt, men det er jo ting som han også ser at helt sikkert kunne vært med å gjort at karrieren hans hadde vært lenger.
Det er klart at det er ting som vi har i bakhodet med Kasper også, at vi tenker på at vi må passe på den og den type skader som er også mange av de veldig typisk for tennis.
Men det blir en helhet som vi hele tiden må passe på. Det er veldig ofte sånne checkpoints som vi sjekker. Så det var vel min telefon. Kasper, som vil ha en øk til her. Nei, det er faktisk moren min. Pass på, Jonas. Jeg blir aldri for gammel til det. Hvor er du nå? Ja, det er...
Men jeg tenkte på, for du har jo drevet med utrolig mye ting, og jeg greier sikkert ikke å ramse deg opp her nå, men hovedsakelig basket, ganske høyt nivå. Fotball oppe i andre divisjon. Da var det jo din kollega ansatte Vidar, som jeg har satt opp denne herlige daten her. Må jo si at du er skjautet av Vidar, takk for det. Så hadde du spilt litt fotball oppe i morgen, så spurte jeg, kan Marcel være en plikage da? Er han bra nok for cagen her? Nei, der mangler det knær, rygg og diverse, så det...
Knapp ekiprollet. Og så har du kongepokal i bobkjøring. Ja, ja. Venni har...
Gull både fra Bob, to derfra, og to kongpokaler i basketball. Og så øl og bransje i basket, men ja. Er det litt i essensen av det du driver med nå, er det lærdom av egne feil?
Er det mye unngåelig at du har kjørt kroppen så hardt i så mange år? Nei, jeg har jo fra friidrett også friidrett og bobsleie som jeg har holdt på med, som er enda mer løfting og tunge vekter.
Det var jo, kan si, når jeg holdt på så var det veldig mye vekter. Det var veldig mye tunge vekter. Det var veldig mye sånn, litt sånn Rocky-holdning. - Er vi på 90-tallet nå? - Ja, vi er i 90-tallet. Og det var slutten av 90-tallet, det her. Slutten av 90-tallet, starten av 2000, som ble veldig mye, eller ja, midten av 90-tallet og så vidt over.
og det var ikke så mye kompetanse på det her jeg fikk jo det var mange dyktige folk som også var innom, men de kunne ikke det var ikke så mye kunnskap rett og slett sånn at av den kunnskapen som de hadde så traff den på noen og bomma på noen liksom så det er klart at jeg har lært veldig mye av de skadene det har jeg og
Det er klart at det tar med meg, pluss gjennom utdanningen og sånt, så har jeg hatt et ekstra fokus på mange av de tingene. Så jeg tror nok at det har gjort meg veldig mye bedre trener. Og de vanligste skadene for folk eller unge mennesker som skal helt opp i toppen, som vil bli blant de beste, om ikke de beste, hva er de typiske skadene?
Skadene som, kanskje skal vi holde oss til tennis, eller kan man generalisere det på noen måte? Man kan generalisere noe. Det som ofte er, er jo i hvert fall de som ønsker å bli best i verden. Så er det jo ofte at de trener for mye, og de trener for mye av det samme.
de har ikke bra nok variasjon, og de tenker ikke på å bygge opp en kropp som skal tåle den treningen. Det er mer at de henger seg opp i de 10 000 timene, og det er bare...
dykte ut folk og få dem til å trene i 10 000 timer også skal det være best. Men det er jo kvaliteten på det og hvordan det er satt opp som er viktig. Ikke sant. Ikke bare at det er 10 000, sjekk, nå skal jeg være der. Ikke sant. Så det er jo et problem. For da refererer du til det gamle sånn for å bli best eller god i noe som du har gjort i 10 000 timer, uansett hva det er. Hvem er det som hadde det? Hvor er det det kommer fra, det greiene? Det kommer fra...
Det var noen studier på det. Det var et studie som viste at det var cirka det som veldig mange forskjellige, uansett om det var musikk eller forskjellige idretter, at det tok cirka det når man så tilbake i forhold til hva de hadde gjort. Jeg husker ikke, det er såpass gammelt, og jeg burde kanskje visst det, men jeg husker ikke helt hvem som skrev det akkurat hvordan jeg var satt om nå.
Men i hvert fall, det er jo det som veldig mange bygger på. Og utfordringen er jo at folk er jo forskjellige. Det er jo forskjellige utgangspunkt. Du har noen 14-15-åringer som har skjegg og bart, og er store og kraftige, og har kommet tidlig i puberteten. Og så har andre, sånn som Kasper var,
Jeg håper det ikke er et problem at jeg får det personlig, men han kom ikke så fort i puberteten, som gjorde at han var i en annen fase lenger. Og det er klart at da må man gjenkjenne det og jobbe utifra det. Ikke bare si at du er så gammel, da skal du gjøre det. Du er så gammel, da skal du gjøre det. Nei, det er store forskjeller der. Det kan være to-tre års forskjell det. Og også i forhold til hvor utviklet beinstrukturer er.
Som også vil påvirke om du har klassifisert at det er for beina, eller om det fortsatt er mye brusk. Snakker du sånn som du gjør nå til en 15-16-åring, at kloppen er ikke utviklet, derfor gjør jeg dette og dette for deg? Eller forstår så unge gutterhenter det? Det er vel mer at det er ofte forklaret til foreldrene. Mhm.
sammen med utøveren. Sånn at de har en viss forståelse, men at de skal ha full forståelse for det, det er jeg ikke sikkert. Men det hjelper veldig at jeg har jobbet med så mange topputøvere som jeg har gjort. Fordi da tenker jeg at hvis han sier det, så kan jeg fortsatt bli verdens beste. Mens hvis noen andre sier ...
eller pappa sier akkurat samme, så er det fort vekk at det er ikke det jeg kan høre på. Og det er jo ofte et problem. Et enda større problem er hvis det er foreldrene som faktisk pusher på at de skal trene alt for mye. Og det er jo ikke sjelden vare det heller. Er det et litt mer moderne fenomen, kanskje? Eller har det liksom vært opp igjennom? Det har nok vært opp igjennom, men det er mye mer nå opplevet. Ja.
det er mye mer kan man si med en gang du hører en historie om en utøver som er ekssepsjonell og gjør det veldig bra så plutselig er det åja, det er malen det passer for den spilleren Martin Ødgaard er en sånn som har blitt diskutert mye sånn og jeg er ikke helt enig i mange av de uttalelsene som har vært rundt det men
Han er et ekssepsjonelt talent. Ja, han har en treningsiver som er en del av pakka som er ekstremt viktig. Men det er jo tusenvis av andre som har trent minst like mye som han. Og vært like ivrig. Og de har ikke blitt, Ødegard, sånn at det er jo klart at det er en X-faktor som noen har. Nummer to rundt det er jo at noen når den oppsikten
og har en eksfaktor som gjør at de kommer dit tidlig og veldig rast og blir lagt merke til. Andre krever mye lengre tid til å modnes. Og det er jo det å kunne gjenkjenne det både i forhold til talenter og i forhold til fysisk utvikling. For det er jo ikke til å skylle under en stol at det er mange trenere som ser at han er stor og sterk og har begynt å få segg.
Han scorer mye mål, ja, men han må vi satse på. Han er talent. Så er han egentlig bare mye større enn alle andre. Og på den alderen her så kan det være store forskjeller, som sagt. Ja, og det der med... Det er jo mange andre tilfeller også. Alpint er vel også ganske mange sterke foreldre, og der er det jo en typisk idrett, hvor foreldrene er... Hvor egentlig barna er veldig avhengig av at foreldrene er med og backer, og det krever enorme ressurser for det hele tatt å komme i gang som...
Og tennis også, har jeg hørt, krever jo... Det var interessant det der med at du begynte allerede å jobbe med han i godstein da han var 12 år.
Jeg hørte det var en tenniskommentator som sa at man skal begynne å satse på tennis og se at det finnes et talent der som familien har lyst til å utforske, så må man da ta et valg i 12-13 års alderen og satse for fullt og ha både økonomi og flyttet ut landet og ansette trenere. Og det der begynner allerede i 12-13-14 års alderen, husker jeg han sa. Ja,
Man må nok bestemme seg ganske bra når man er i 13-14 års alderen, ja. Sånn som jeg ser på det ut fra den litteraturen som jeg tror på, så er det jo veldig bygd på en måte hvor du må ha gjort
og fått den ordentlig inn koordinativt, motorisk innen du er 12-13 år innen du kommer over i den vekstfasen den peak height velocity fasen og hele vekstsportfasen
Du må ha trent mye på de bevegelsene, sånn at den motorikken er veldig god. Hvis du ikke har fått inn det godt før du er 12-13 år, så kommer du ikke på verdensstoppen i motoriske idretter. Om du skulle gå på en enklere motorisk idrett... Så for eksempel...
Det er klart løp er noe som alle har lært greid stort sett. Om man bor i Norge så langrenn krever jo mye teknikk, men det er ikke så finkoordinert teknikk som gjør at du ikke kan lære en del av det senere, hvis du har en enorm kapasitet og så videre, som er såpass viktig i den idretten. Mens
der hvor det er mer timing ytterobjekt som en ball og lengde som man skal lese der hvor det er ekstrem balanse eller en motorikk lagspill lagspill taktikk og så videre så er det veldig vanskelig
men aldri sier aldri, men det er som sagt veldig vanskelig. Hva er det mest kompliserte i idretten, tenker du? Det er et vanskelig spørsmål, men det er jo noen som har sagt at tennis er en av verdens vanskeligste idretter, i og med at du har kondisjon, styrke, hurtighet, timing, ballfølelse,
teknikk syke ikke minst sånn at det er så mange faktorer som spiller inn men så er det andre idretter som er mer ekstreme på noen faktorer som dermed også kan si at det er ekstremt med alpint de kreftene som de skal stå imot og kunne lese riktig linje når det går så fort
Men i det store hele så er liksom utfordringen der
mindre, men det du skal være god på, må du være jævlig god på. Unnskyld, kan vi banne her? Ja, det står konjakk og whisky på bordet. Her er det 100% å bare kjøre på. Jeg har blitt veldig forelsket av tennis. Jeg har knapt spilt tennis i hele mitt liv, men jeg vet ikke, jeg tror det egentlig bare var...
Kanskje bare magien, for å si det klisjete, fedre som bare gjorde at jeg ble interessert. En slags topptennisen, som jeg har et øye med hele veien. Utrolig fin fyran. Ja, og du har møtt han, eller? Ja, jeg har møtt han flere ganger. Ja, og hva har mer som en slags triviel samtaler på banen, eller i treningssammenheng? Det er jo...
men nå er det jo selvfølgelig Kasper som har hatt diskusjoner og sånt med han. Det er ikke sånn at jeg sitter og tar til en kaffe med, det er ikke det, men når teamene møtes og vi tar en kort prat eller sånne ting, så er han veldig hyggelig og veldig ordentlig, og han er veldig respektfull for alle, selv jeg.
jeg som fysisk trener, og nei, han er...
Han er ikke noen som er så høy på seg selv. Og ikke Nadal heller, synes jeg. Jeg har heller ikke inntrykk av det på de to. Og det er som det er kult at virkelighetsbildet stemmer med, skal vi si heltebild, eller hva kaller det, fra TV-sofaen. Ja, det stemmer veldig godt på de. Det var en svenske som sa det rett før Kasper og Fedrer skulle spille sammen. Han hadde spilt der mot Fedrer og slått han, tror jeg, når han var 16. Veldig, veldig ung da.
at da var Fedre en helt annen type har du hørt det samme? og det kan jeg faen ikke se for meg at han var sånn
nesten så skal vi si, en hissig, litt sånn dårlig taper, kanskje litt spoiled brat, rett og slett. Ja, men det stemmer. Begge tingene stemmer. Nå er det jo mange som kan mer om historien til Federer enn meg, men det å han var vist utrolig hisse på banen, og kastet rekkerter, og ordentlig
Ja, ordentlig drittsekk synes mange. Og så hadde han, tror jeg det var samtale med noen som gikk igjennom en del av de tingene, og som var en mentalkoach for han.
Nå kjenner jeg ikke så mye til hva som ble sagt, eller hvem det var, men at han i hvert fall har fortalt selv også at han har hatt samtaler der, hvor han bestemte seg, jeg skal ikke være en sånn person, jeg skal være det og det. Det er det som er viktig, jeg skal bli best i verden. Jeg har ikke tid til å gjøre alle de andre tingene, og var
på at nå, fra nå, så bestemte seg. Og hva som ligger bak den beslutningen, det er sikkert mye mentalt arbeid fra hans side og den han eventuelt jobbet med.
Men det var utrolig bra, for det var en total forandring. Og så bare så det han steg og virkelig begynte å finne talentet sitt. Han coachen burde jo få en statue et eller annet da. Det er bare fast det til det. Altså når du ser Federer nå, så er det på en måte den mest dannet, sympatiske fyr du finner i kanskje noen idretter. Alle idretter.
Han er en klassespiller, en klasseperson. Han er en legend i sporten og i alle idretter, vet jeg. Og det å takle det på en sånn måte, hvor alle i garderoben og
Jeg tror ikke det er noen som har noe negativt å si om han, i hvert fall ikke nå. Kanskje de svenskene har jo sine ting fra tidligere, men nå så tror jeg ikke det er noen som... Så det er snitt å komme en god historie for å få skinne litt selv i seg. Selvfølgelig. Jeg har jo sett veldig mange Federer-matcher, og det er jo sånn, det er merkelig, i hvert fall før, da kanskje ikke så ille nå, for nå skjønner jeg at Federer ikke er best lenger, men når han var best...
og tapte, så kjente jeg at jeg ble så sint selv. Og så så jeg så mange matchere på en måte, når han i gåstein ga opp litt, eller ble litt sånn forbanna. Du så det sneva faktisk, det der tenåringsrasseriet, eller den arrogansen, eller ignoransen. Du så det komme litt utover flaten.
Han viser det ikke. Han nullstiller seg, virker sånn, fra å bli så forbanna, og så bare ser det bort i neste. Det er helt sinnssykt. Der er jeg inn på noe som er veldig, veldig viktig, som jeg tror veldig mange kan lære av. For det er en ting som jeg har lagt veldig merke til, og vi har hatt diskusjoner rundt det i time også. Hvordan han kan...
Du ser at han blir frustrert om ting, og han spiller ikke bra, og ting ikke stemmer. Og så ser han bare stå der,
rister av seg, du ser bare forsvinne fra kroppen hans. Om han skal serve, og han har bommet fem første server på rad for den saks skyld, og bare helt kald, og så kan han sette et S på neste, og være helt avslappet, helt rolig, helt konsentrert, selvfølgelig kan han det. Ja, det er helt sjukt. Han er enorm der, og måten, hvis man legger merke til akkurat det du er inne på der, måten han bare stopper, nullstiller seg, sånn, han får det ut,
nullstil seg, så er det borte og det er og så vet du jeg vet ikke om man tenker på det da, men det er liksom millioner av mennesker, hvertfall tusenvis som ser på streaming på TV og på tribunene og alt, og legger merke til det så er det klart at men han bare, nullstil et fokus, og det er det
Jeg tenkte, hvor sint vi vanlige mennesker blir av en liten disputt med en kollega, eller tapper i bordtennis, jeg vet ikke om man har bordtennis-rekker som har flyttet og blitt ødelagt oppe i morgenen. Det er en nullstillingsgreie der. Den skulle jeg gjerne lært meg i 15-16 års alder. Det må jo være mye verdt. Den emnen, og det er ikke det å kontrollere de hormonene og den følelsen som du får av det,
Tenk på når meg og Kasper bare konkurrerer, så flyr jo ting vegge mellom. Men det er klart at han greier å holde konstruasjonen mye bedre på banen, og
men han har absolutt noe å lære av Federer der også. Det har vi sikkert alle. Absolutt, absolutt. Jeg hørte jo at egentlig hadde ikke Kasper også litt samme utfordringer, og det er kanskje sånn helt vanlige tenåringsgutter nesten, som er kompetitive og vil bli best, som har liksom, det er nesten en slags medfødt greie hos veldig mange gutter da. Ja. At han også måtte over den der terskeren der, liksom mentalt, og faktisk når han ble dritforbannet, så at han kanskje, eller ropte et eller annet, at han så da må nullstille seg til en søvn. Ja.
Vi har snakket mye om det. Vi har diskutert mye både i teamet, og så har han fått også hatt jævnlige samtaler med han Erik Bertrand, som han har vært med i flere år også. Så han har folk å diskutere med, sånn som han. De har jo jævnlig sitt, og så blir det jo selvfølgelig diskusjoner i teamet for at det er viktig vi som
er der hele tiden gjennom året at vi får både diskutert ting tatt opp ting Hva er det du diskuterer da? Hvordan tar du et eksempel på rundt et bord hva er det du diskuterer og hva kommer dere frem til? Hva er drøftingen frem tilbake? Det kommer jo helt an på situasjonen det er gjerne diskusjoner rundt den spilleren som noen ganger så er det jo mest fokus på den spilleren som er sånn og sånn men
Og andre ganger så er det mer fokus på hva han kan gjøre bedre, og hvordan situasjonen som gjør at han kan fremstå bedre i forhold til om det skulle være teknisk, om det skulle være tankesett, om det skulle være hva han ønsker å prøve, hvor han ønsker å styre kampen, for det er jo veldig stor forskjell
når du ser en som greier å styre kampen og styre poengene, og få de slagene som han ønsker å få, til at du blir en som bare prøver å få ballen tilbake, fordi at du er ikke der hvor du ønsker å være når du får ballen. Så det er klart at det er mye sånt som blir diskutert, og da er det jo Kristian som styrer mest med det, og så er det jo analyssjefen Kristian,
som også er med på det, eller som er mye på strategi og litt sånn. Men det er klart, det er en veldig bra trygghet i et sånt team, og spesielt med Kasper og faren sin som
kan stole 100% på hverandre og Kasper vet forhåpentligvis det med meg også som har vært med så lenge og vil alkohol fra han og ikke minst faren hans at han vet at
Vi, uansett om enig eller uenig, så vet han at vi 100% vil det beste for ham. Uansett om det er ting han ikke liker å høre, eller hva det skulle være. Og den tryggheten er vanskelig å få til i team på toppnivå. Det synes jeg. Jeg har jobbet i...
Jeg eliserer fotballet og jobber med mange forskjellige team, brekkhus, med mange utøvere. Det er vanskelig å bygge team hvor man har den tryggheten og roen, og den åpenheten. Det er ikke lett å få til å samle sånne team.
Ja, fordi da er alle sånne team, fotballspillere har vel ikke samme breddende team som sånne soloidretter, eller? Det er klart at du har jo mange involvert i fotball, og du har trenere, stentrenere, sportsjefer, du har...
materialforvalter, du har fysiarbeidere, du har fysisk trener, du har mange som ønsker og mener og ditt og datt. Og det er klart at det blir litt for mange kokker noen ganger, tror jeg, i fotball. Det er derfor ofte hovedtreneren har ikke så mange å skulle betro seg til, fordi at
Jeg har hatt en del samtaler med litt forskjellige trenere og det er en ensom jobb fordi at det er mange, i hvert fall nå har jeg aldri vært hovedtrener for et fotballag eller et annet topplag, men jeg har jo vært trener både i basketball og jeg har jobbet med
med det fra trenerperspektiv vi har diskutert og hatt møter med toptrenere i Norge og annet men det er en ensom jobb for at det er jo beslutningen blir ofte på deg som hovedtrener på godt og vondt og så er det folk er veldig mye mer ute etter deg
Og det er en større usikkerhet, har jeg fått høre i hvert fall, i forhold til hvor trygg er du egentlig på de rundt deg. Det er derfor man ofte, du ser i hvert fall på de store klubbene når det kommer opp til Premier League og sånn forskjellig, at de ofte har med seg, de kommer med teamet sitt, fordi at du har greid å bygge et team som du stoler på,
Det er litt sånn i Norge også, men det er litt mer satt sammen fra litt her og der.
men man vil jo gjerne, så langt det lar seg gjøre, ha et team hvor man føler seg trygg på at det som blir sagt, det blir innenfor teamet, både ikke lekker, og at det er andre som er enige med det der, og så sier de kanskje til sportsledere at man har kanskje ikke så kontroll som vi trodde, kanskje vi bør se noen andre, og skape sånne små frø som kan være veldig negativt i et team. Mm.
Og det tror jeg nok er mye større å oppleve, mye større i de større idrettene. Vi har såpass lite team at det
ting kommer fort overflata. Ja, ikke sant? Det tror jeg også. Jeg tenker sånn at det er jo når det kommer til sånn svært fotballag, sånn som Joshua King som du trener, Ola Kamara, de kommer jo fra klubben med så helt sinnssyke ressurser, nesten sånn endeløse trenerapparater og alt mulig, men likevel så kommer de til deg. Å trene er det
for å terpe på ting, eller bare at de har lyst til å opprette kontakten og bli trent på en annen måte fordi de vet at du... Hva er det fotballspillere kommer og ønsker å gjøre med deg? Det de ønsker, nå vet jeg ikke hva alle tenker, men det de ønsker er jo selvfølgelig å bli ivaretatt sånn at de kan være så gode fotballspillere som mulig. Og jeg tror noe av mine styrker er at jeg har...
såpass mye erfaring at jeg kan lese situasjoner ganske fort når de kommer. For eksempel du har en landskamp, og så er det fire-fem dager til kampen, og så går vi gjennom litt, diskuterer og tester litt i forhold til hvordan er kroppen. Ja, den er sånn, ja, men da...
Selvfølgelig diskuterer vi med de, men da er det best at vi gjør det og det for at du skal være best på den kampen. Andre ganger så kanskje vi må trigge litt mer på styrke, eller at nå er det såpass pakket trening at vi bør egentlig bare kjøre en utskilling, jobbe litt med kår, skadeforbyggende, og så kjører vi. Sånn at det er viktig å kunne kjenne igjen tegnene og lese det,
Ellers så er det ofte det med oppkjøringen til sesongen. Jeg ønsker å komme til neste sesong enda bedre på det og det. Jeg ønsker å være sterkere, raskere, bedre kondisjon. Andre har jo kommet til meg...
Jeg tenker jo om hvordan det er å namedroppe... Du trenger ikke å gjøre det. Hvis jeg er litt usikker på... Det er noen som ikke har vært... Dere får bare google folkens, hvis dere lurer på hvem det er. Noen som ikke har vært alltid like fornøyd med hvordan...
klubben har kjørt oppkjøringen og følt at de ikke har kommet der hvor de skal være. På fysisk nivå, ja. På fysisk, når sesongen starter. Det er en norsk klubb der da, Kjører. Nei. Så, ingen kommentar. Så da har vi jo sett på hva som er gjort, og så har jeg da i de tilfellene satt opp
Da burde jeg trene det her først. For da vil du den type trening som de gjør, for jeg kan ikke forandre på hvordan klubben gjør sitt, for de har jo sikkert sine grunner til hvorfor de gjør det. Men
Det er ikke så tilpasset noen ganger, eller ofte eksplosive, kjappe utøvere, spillere, fordi at de krever gjerne noe annet. Hvis de kjører på det, så blir det litt mer crash. Men hvis du er litt mer enn, skal ikke si traktor, men mer enn sånn
Arbeider som kan løpe og løpe og er ikke super eksplosiv eller rask, men er veldig godt trent og kan gå på løp og løp og løp og løp. Så er det klart at det er jo veldig ofte tilpasset mer av den type spilleren. Å se, han kan løpe så mye. Det må vi pushe på.
Og så glemmer du at du kan ødelegge for de spisskvalitetene som noen spillere har. Enten om de spisskvalitetene skulle være som spiss, eller lynrask bekk, eller hva det skulle være. Så er det viktig både i forhold til skader, og i forhold til hvordan de skal takle best mulig den type oppkjøring som kommer etterpå. Og da tilpasser vi det sånn at
Det de gjør før passer bedre inn, sånn at de er mer klar for å kunne tåle det. Du har jo drevet mye av hele virksomheten rundt det her med skadeforbygging, og vet jo veldig mye om det. Det må være jævlig frustrerende for deg å se, ikke bare norsk fotball, men kanskje bare fotball generelt, hvor mye skader, sikkert unødvendige skader, det er på grunn av overtrening, feiltrening,
og mangel på tøying, og hva vet jeg da? Det som er vanskelig er jo å differensiere ut fra hva slags person du har foran deg, hva slags kvalitet, hva slags genetikk har den. Jeg vet jo noen Premier League klubber har begynt å, og det er sikkert flere som jeg ikke kjenner til også,
og differensiere enda mer hva slags type spillere de har, sånn at de belastningsstyrer utifra det. Og ikke tenke bare at alle på det nivået her skal være sånn. Fordi at du får ikke de supereksplosive. Du kan tenke deg sånn at en del av de som er veldig kjapp og eksplosive, det krever. Det er en Formel 1-bil, og hvis du...
Hvis du har en Formel 1-bil, men litt dårlig mutter og litt dårlige bremseskiver og sånn, så er det klart at hvis du kjører den masse, frem og tilbake til Rema hver dag, så er det klart at den blir litt sånn
slitt, det har vi ikke gjort, den vil slite litt og antagelig fort bli skadet og sånt, for at den er ikke skapt for det. Og da er det viktig å bygge opp de bremsskivene, de mutterne, at de er på samme kvalitet som den motoren er. Mens har du en
Volkswagen-motor, så er det klart at det er ikke så farlig med de bremskivene og sånt, for at den vi putter å gå, for at de kreftene den utfår, er ikke like store. Og det er det som er litt av forskjellen, at når de virkelig eksploderer, de kreftene det koster, det koster å restituere fra, og det koster i forhold til belastning på vev. Og det er den som er
Det er viktig å huske på, mener jeg. Og det er jo vanskelig når man har et stort team, å skulle differensiere gjennom det. Og bare det å forstå det er jo vanskelig nok. Og der synes jeg jo dessverre mange fotballlag i Norge ikke har dyktig nok folk til å jobbe med det. Det går både på erfaring og utdanning. Det blir ofte at de skal prøve å ha en...
eks-spiller som han var glad i og han var godt trent, så da kan han sikkert nok, eller det er sikkert litt folk som blir sur på meg nå, eller en fysioterapeut som, ja, men han er i fysioterapeut, så da kopierer han et annet opplegg også
kjører han det? Ja, men det betyr jo ikke at du forstår fysiologien i hva som skjer med vevet, hva som skjer, hva slags type lastning det er. Og så blir det ofte sånn da at du kjører alle i det samme. Og så er det jo, det går greit for de fleste, og så blir det liksom, ja, men han er sånn problemspiller. Jeg husker når jeg var i Stabek, så var det en spiller som
var veldig eksplosiv, veldig kjapp. Det er sikkert ikke noe problem å si Jørgen Skjelvik. Og Jørgen snakket...
flere om på bakrommet at han får ikke mer enn 8-9 kamper ut av i sesongen fordi han blir på skade. Han er sånn. Han er sånn spillere. Og så jobbet vi med en del tiltak på akkurat det. Og vi jobbet veldig herdig på det. Han var veldig flink til å følge opp og alt sånt. Og så spilte han så siste samtlige kamper den sesongen og ble solgt til Sverige.
Og han er jo en av de som jeg har jobbet lengst med, for han kommer hvert år, og hver gang han er hjemme, så sier han ifra, og når han er lei, så kommer han hjem, og så trener vi her, og samarbeider i Rosenborg og de forskjellige klubbene han har vært i. Og han har opprettholdt de tingene, og så har han holdt seg... Det er klart han har hatt noen skader, men han har...
forstått det selv og tatt veldig ansvar selv over hvordan kroppen han skal fungere for at han skal kunne prestere over tid. Det er vel ikke en sesong som han ikke har vært langt over 89 kamper per sesong. Så han er jo et eksempel på det å
ta ansvar selv. Selvfølgelig så må du jo få noen som kan hjelpe deg med det. Og så når du får en viss kjøreplan, følge det. Og så er det jo det å prøve å utvikle det underveis over mange år. Jeg begynte jo med han når han var juniorspiller i Stabek. Så det er jo noen år siden jeg
så kan han jo snart gifte seg og bli et stor gutt så han er vel mot slutten av 20 årene en karriere som kunne faktisk vært spolert ja, jeg håper at den ikke har vært spolert men jeg har dessverre sett mange andre spill både som man trodde skulle få mye større karrierer både der og andre steder og det er mange årsaker til det, men
Det er viktig med de som er rundt, og viktig at de har forståelse, viktig at de har erfaring, og ikke minst kommunikasjon. Fordi at hvis jeg ikke kan kommunisere med de jeg jobber med, så trenger jeg en kommunikasjon. Det er ikke sånn at jeg ...
fantastisk og kan bare se på deg og forstå at det trenger du. Nei, jeg må ha en god kommunikasjon med de, sånn at de kan hjelpe meg. Og så ut fra det de sier, det jeg tester, det jeg ser, så lager jeg en plan ut fra det. Fordi som sagt, folk er forskjellige, og det gjør det vanskelig, men også veldig interessant.
Det er jo en ting man fra sofa-kroken ser, og de har vel skadet innimellom, men mange av de beste og enerne virker som det er veldig sjelden skadet. Du tar de virkelig store enerne, Fedre har vel hatt noen små skader, men både Nadal, Fedre og Munte Cammery kanskje i tennissen, og Messi, Ronaldo og de beste fotballspilleren, så det er veldig...
Det er veldig korte skadeopphold på de, og det virker som de er veldig skadefrie stort sett. Ja, Murray og frem til den store skaden og de problemer han har. Enorme, altså turneringer, kamper, turneringer, ja, det sa jeg jo med fotball, liksom Liga, Cup, Champions League, altså bare se på de tallene med de beste, og de blir ikke byttet ut heller, og så er det jo andre fotballspillere som er ute liksom annet hvert år. Ja, det er...
ja nei det er utfordrende de tingene der men jeg tror noe av det er forståelsen på egen kropp også fordi at veldig mange av de er flinke til å si fra opplever jeg, det er mange av de som jeg ikke kjenner noe til men mange av de er flinke til å si fra og bruke folk bruke gode personer rundt seg fordi at
Det er ekstremt viktig, og sånn som jeg sier til de jeg jobber med, spør heller en gang for mye, eller fem ganger for mye for den saks skyld, enn for lite. Fordi det er mye bedre i de tilfellene at jeg tar beslutningen, og sånn som jeg jobber, så har jeg noen som jeg er i kontakt med,
Hvis det er en spiller som kommer til meg og har hatt mye problemer med det, så gjør jeg en vurdering og screener tester, prøver å få et bilde på det, og så prøver jeg å se om det er noe jeg kan gjøre. I mange tilfeller er det sånn at jeg sender, som Yngve Sundsfjord, som er en veldig dyktig fysio som jeg ofte bruker på det,
hvis jeg ser at dette her er faktisk noe som han er mye bedre enn meg på, eller om det skulle være andre, så er det viktig at den personen som jeg da er, eller noen andre som skulle vært i samme posisjon,
vet hvem de skal referere til, slik at den får en riktig progresjon med en gang. Og ikke være redd for å skulle føle at du har kommet til meg, så derfor må jeg prøve å fikse det. Og så prøver jeg det i en måned, og så går det ikke, og så bare å nei, jeg håper at jeg skulle ha rett.
Det er mye viktigere å referere bort tidligere, og det jeg i hvert fall har opplevd, er jo at når jeg er ærlig på det og sier hvorfor, at ja, jeg vet du kommer til meg og vil gjerne ha meg til å prøve å fikse det og hjelpe deg, men hvis jeg er feil person og sender ditt til riktig person, så opplever jeg stort sett alltid at de er noe nytt, eller om det er noe annet de lurer på, så kommer de tilbake til meg. Og jeg tror den ...
Den ærligheten er viktig. Fordi at du er ærlig med at jeg ønsker å hjelpe deg, og jeg tror at det beste for deg er faktisk å gå til han eller hun, ikke til meg. Og så kan vi se senere om det er noe annet som jeg kan hjelpe deg med, som er mitt. Det er hvor jeg ser at dette her kan jeg skape progresjonen din i. Om det skal være skade, eller om det skal bli hurtigere, eller om det skal være sterkere, eller hva. Ja.
så er jo det kjempegøy. Det var akkurat det samme som din kollega Blake Scheifling, som var her inne for et par episoder. Han sa også det samme når det kom til mye sånn kardiospørsmål. Jeg spurte veldig mye ting på om det ikke var hans område. Jeg pleier bare å sende det videre til de andre i sjappa. Det er jo bra med at det er deres eget team som utfyller hverandre åpenbart på en veldig god måte. Jeg tror det er viktig. Det er veldig viktig, og vi har mye forskjellig erfaring der. Og
For det med at jeg har vært veldig heldig og vært innom veldig mange idretter og sånt nå, så er det flere ting som jeg kan, men som andre kan bedre enn meg. Og ja, da er de den rette personen for det.
Det tror jeg er viktig å være såpass ærlig mot seg selv, men samtidig så skjønner jeg, og jeg forstår jo at man må bygge erfaring, og ikke minst man må betale regninger og sånn, sånn at jeg forstår jo det at det er veldig mange unge som vil veldig gjerne, og jeg har ikke noen problem med å forstå hvorfor, årsaken til at de hopper på ting som de egentlig ikke har kompetanse for, men
Samtidig så er det viktig å huske på at hvis det kommer en utover til deg, det er et veldig kort tidsrom som de skal være best på. Og hvis de a. ikke blir bedre, eller feiltrent, eller i verste fall b. blir skadet,
så har du virkelig ødelagt for dem. Og da er det litt sånn, ja, ok, du mente godt, og du ville at de skulle bli bedre, men dessverre du kunne ikke nok om det. Og da er det klart at ...
Ja, det er kjipt å si unnskyld da, og så er det en karriere som kanskje går i en helt annen retning i verste fall. På begge parter nesten også. Ja, så det er kjipt for begge parter, og det er mange som vil godt, men det er viktig også å stikke fingeren i året på...
forstå hva kan jeg, hva er det jeg føler at ok, jeg kan stoppe som det er, at jeg kan tape meg det og så prøve å bygge videre på det. Men sånn som å gå på en spiller som Joshua eller Sande Berge eller Cecilia Brekus eller Kasper da. Så
Så vil jeg virkelig tenke meg om to ganger, for det er store karrierer, så det kommer masse penger, og da skal du holde tunga rett i munnen. Ja, det er fint tift. Jeg husker når Joshua kom første gang, og det er vel fire år siden nå. Og da var han i Bårdmøtt? Ja, han var i Bårdmøtt. Han var der allerede da. Men han fikk vel et veldig godt år tidligere,
Ja, det stemmer.
Sikkert som mange synes vanskelig, men samtidig så opplever Roshan som en person som er veldig tydelig hvor han vil, hva han mener, og han er ikke noen som holder tilbake og vil ta en lett vei. Nei, han skal dit. Han skal bli best og er veldig klar på det.
men også at han var veldig sånn, ja, men hvorfor skal vi det? Hvorfor skal vi gjøre det nå? Spørte og var veldig direkte og på en måte utfordrende i forhold til, ja, men
Stoler ikke på at jeg kan jobbe med min på en måte. Men ettertid tenkte jeg mer på at dette er viktig for hans karriere. Hvis han bommer på meg som fysisk trener, så er det klart at det kan koste han mye. Så jeg skjønner jo at han er tydelig på at jeg forventer det beste av deg, og jeg håper og forventer at det skal være det jeg trenger. Hvis
Hvis ikke, så vil den sikkert gå til et annet sted. Og jeg tror at det er en bra holdning som vi utøver også, å sette høye krav. Hvis du setter høye krav til deg selv, hvorfor skal du ikke sette høye krav til teamet ditt? Og det er jo litt sånn som, en liten digresjon, men som jeg tenker litt på i forhold til miljøet rundt deg, at man på en måte står i det sammen.
det er jo en ting som, vi var så vidt inn på Olympiatoppen før vi gikk på lufta. Jeg synes Olympiatoppen er ekstremt viktig for norsk idrett, kjempeviktig. Noe av det som jeg tenker kunne vært bra der, er jo også at det er mer press på de som jobber der. At det er mer krav, at man for eksempel blir
ansatt fra OL til OL eller at man ikke bare er der og at nå er jeg fast ansatt så nå kan jeg bare slappe av. Men jeg vet at det blir satt krav der og det er tøft miljø, men hele tiden at det blir en opplevelse av at utøvere og
støtteapparat. Vi er begge i krigen for å vinne, fordi at hvis det går dårlig med deg, så kan det gå dårlig med meg. Ikke sånn at, å, går det dårlig med utdannet, ja, jeg sitter neste. Neste, vi får jobbe med andre. Nye talenter kommer. At det er, jeg sier ikke at de tar lett på det, men det er viktig at
Man er litt i krigen sammen. Det er ikke bare å ta lett på at noen som har en dårlig sesong eller det ikke går så bra. Da skal man gå i skyttegraven med dem og bygge seg opp igjen. Det er klart at man har mye mer press på seg hvis det plutselig går på min jobb også.
Sånn som det er for utøveren. Det er jo jobben deres, og hvis de ikke får det til, så sliter de med sin jobb. Da er det ferdig. Mens hvis jeg sitter trygt og fint, så er det klart at ...
Ja, shit, det var kjipt for deg. Klapp på skulderen. Jeg sier ikke at det er sånn, men jeg tror at det er sunt for det miljøet man skaper. Ja, jeg skjønner hva du mener.
Du peker jo på et, hva skal vi kalle det, et statlig problem, som man også kan kalle for at statlige ansatte i kanskje på veldig generelt plan har jo veldig lite skin in the game. Også for å sitere en tidligere gjest her, fritalende med fyr, sier det Svein Erik Edvardsen, dommer, han sa jo på en måte at han savner jo også det der, nå er jeg ikke dommerstand på noen som helst måte, noe statlig institusjon, men det er jo en institusjon på alle måter. Og han vet jo det også, at
Det å dømme dårlig i Norge gir jo veldig få konsekvenser i mange tilfeller, og det er jo kanskje det du peker på her, at det er slik som type...
beskyttelsen av å være i en fast stilling er ikke nødvendigvis det beste for alle parter her i en sånn type jobb hvor du er på det høyeste nivået hvor det kreves ekstreme prestasjoner både fra ledelse, trenere og utøvere. Ja, for det er jo mer akkurat kanskje de konsekvensene som er viktige.
Jeg sier ikke at folk skal ha sparken hvis utøveren ikke gjør det bra, for jeg har følt at jeg har gjort en god jobb noen ganger, og så har ikke det vist seg, for eksempel i fotball. Så kan du gjøre en god jobb, og det er litt stang ut, og ting går ikke helt veien. Og så kan du for den saks skyld ha gjort en dårligere jobb, men vi hadde en flyt, og ting gikk bra.
så kan jeg se på min jobb og tenke at den kunne vært bedre, men heldigvis ble resultatene gode. Og motsatt, sånn at det er klart man må jo se det, men det er viktig med det med konsekvenser, om det skulle være jobben din eller om det skal være andre ting, så er det viktig i hvert fall å gå tilbake og kunne se og etterprøve at hva er tilbakemeldingen fra utdageren? Følger de at det
grunn til at man ikke greide det? Er det egen innsats? Er det at ting ikke var på plass rundt meg? Kunne det vært bedre? Er det noen som kanskje ikke steppet opp til det nivå som det burde for at den utøveren skulle prestere? Og det er sånne ting som er viktig å diskutere. Og det er ikke meningen å peke finger på noen spesielle, men jeg tror at det er en kultur, en toppjøreskultur som er
Jeg synes det har vært og er viktig på Olympiatoppen og alle steder, sånn som på Magnat også, hvis man skal prestere på toppnivå. Det er jo, hvis det ikke er noe spesielt tap her, men dere har jo ansatt også en...
en tidligere olymper Andreas Torkelsen som jo har et serient han jobber ikke her nå lenger han drakk jævlig mye kaffe da jeg var der og trente en gang så gikk han stort sett bare rundt og drakk kaffe og koste seg veldig du må kanskje følge opp litt med hva han driver med der han er jo glad i kaffe jeg tror kanskje det var en av grunnen til at han begynte hos oss nei
Nei, det er Andres. Kjempefin fyr. Og jeg er veldig glad for at vi har han. Han har en erfaring og en bonus som få andre har. Og det synes jeg er veldig bra. Selvfølgelig er det nytt for han å komme inn i
Han hadde en trenerrollen. Fordi han har ikke hatt det før i Ylva på toppen etter karrieren sin. Nei, så han gikk og tok studier på det. Han har også jobbet med utover, han har noen speedkastere i verdensklassen som han jobber med nå. Og så jobber han også med vang, toppidrett, med fridrett der.
Og han er en veldig ressurs innenfor det. Og så er det jo det å bygge mer erfaring på de fagområdene som han ikke har den egen erfaringen i, som tar jo mer tid. Men sånn er det for alle, man må bygge seg opp. Jeg har hørt historier fra folk fra alpinmiljøet som sier at Andreas Torkelsen knuste alle som var igjen og vær i tester på Olympietoppen der.
Alpinkjør, langremfotball, altså alle idretter, så var han en av de mest ekstreme utøverne som har vært innom det. Ja, ekstrem på eksplosivitet, styrke, vanvittig. Han har en x-faktor, og spesielt den fysikken som ... Det er klart han har bygd på den fysikken som har gjort at han også har blitt så ekstrem, men utgangspunktet var ...
særdeles eksepsjonelt vil jeg si. Men i friidrett så er det såpass ekstreme resultater som man ofte ikke tenker over fordi at alle andre er så gode som man ser på TV i verdenshoppen at man legger ikke merke til hvor ekstreme mange av de atletene er. Jeg har jo jobbet i mange år med Essinne og Parebo og
og også hjelpe Jace litt, og også mange andre sprintere. Men Sinne har jo, og Jace også for så vidt, har jo en genetikk som er helt ekstrem, som man ikke kan trene seg til. Men man må vite hvordan man skal forme og utvikle sånn ekstrem genetikk, for skal man følge
boka og studier så er ikke de studiene gjort på de ekstreme fysikkene som man har der og også som man også ser på noen utøvere i friidrett, basketball, tennis og så videre men der så blir det så tydelig for at det er så ekstremt de ressursene som de har innenfor akkurat sin idrett
Stort sett alt av studier er gjerne på studenter eller på gjennomsnittet, og så se hvordan effekt det har. Men det er klart at hvis du stimulerer de studiene
på den samme måten så får de enda mer ekstreme effekter både positivt og negativt og det er derfor man må forstå studier forstå hva er det som skjer hva er det som skjer i kroppen her hvordan er det i sammenligning med den kroppen og prøve å tenke seg til hvordan man da skal jobbe med de også er det erfaring å diskutere med andre trenere som har erfaring og jeg snakker om
alt fra Leif Olav til mange forskjellige trenere som jeg møter og diskuterer med og prøver å plukke opp ting og lære fra og jeg tror det er en utrolig viktig del. Jeg har jobbet som trener først som utøver og så nå som trener i veldig mange år og jeg prøver i hvert fall jeg vet ikke om alle har opptatt meg sånn men jeg prøver i hvert fall å
og fremstå som en som er nysgjerrig og vet at selv den ferskeste treneren hos oss på Magnat eller for den saks skyld om jeg har samtale på limpetoppen eller kanskje på lokal trener
kan lære meg noe. Jeg vet ikke hvor mye de kan lære meg, men jeg er sikker på at det er ting som de kan som jeg ikke kan. Å ha en holdning hvor du er nysgjerrig, men veldig kritisk. Og det tror jeg er bra. Jeg kan være veldig kritisk til veldig mye, men det er fordi at jeg mener at jeg har en grunn for å kunne være det. Og så kan jeg se at nei, men faktisk nei, kanskje jeg tok feil, kanskje det var bedre. Og så må jeg tørre å ta den også.
Men det tror jeg er viktig for å hele tiden bli bedre og prøve å være best. Ja, men uten en sunneskepsisten så vil man jo nesten kjøpe hver eneste studie som dukker opp, og være eneste på en måte ny metode og kaste seg over det som slags Hollywood-kjendis. Hvis det er noen andre i byen, så bare «Æ faen, nå gjør vi den greia der. Nå kjører vi veganere. Alle på Magnat, nå blir vi veganere. Kom igjen!» Ja, men det er veldig sant det du sier, og det er veldig mye...
som jeg ser at folk er på kurs, og så skal de kjøre de tingene for at det er det de lærte, og det er noen studier som kan backe opp det. Men det betyr jo ikke at det er riktig for den som du trener for det, men da blir det det. Og så er det en
dyktig erfaren trener eller en dyktig utøver for eksempel som gjør det og det på Instagram og ja, da må vi gjøre det også forstår man ikke helt igjen hvorfor gjør den det når periodiseringen er den gjør det hva slags effekt skal det gi er det den effekten vi er ute etter med vår utøver det er jo sånne ting som man må tenke og forstå og ikke bare hoppe på for at det ser kult ut eller det ja, prøv det, prøv det
og det tror jeg det er veldig mange som gjør jeg har sett mange som plutselig oi, nå har de begynt å gjøre det jo hvorfor det?
Og noen ganger har jeg vært nysgjerrig på å spørre hvorfor de gjør for eksempel en ting som jeg har sett noen andre dyktig gjøre, eller som jeg har gjort, eller har min tanke på hvorfor jeg gjorde det. Og så ble jeg selvfølgelig noen ganger nysgjerrig på hva er årsaken til at de gjør det? Er det at de har analysert og ser at det er viktig? Eller er det fordi at det ser tennis-spesifikt ut, eller det ser...
sprint eller fotball spesifikt ut, så da gjør vi det samme. Ja, men hva slags effekt skal det gi? Er det den effekten du er ute etter for den utdageren? Er den på det nivået? Det er de spørsmålene man må spørre seg, slik at man får den beste progresjonen på den som man jobber med. Ja.
Uansett om det er sexy og det kuleste, så er det ikke sikkert at det er riktig. Og det kan være veldig interessant for de unge som hører på, og har en mellomminner ambisjøs karriere foran seg i en fysisk idrett. Det du sier der nå, det er jo et ekstremt kostbart eksperiment. Bare å kaste seg på sånne ting som kan ødelegge kroppen, eller kan sette deg på feil kurs over veldig lang tid, og
Hvor verdt er det å kaste seg på den nye bølgen enn å sverge til metodikk som er gjort mange ganger før, og man har en fenomenologi bak som man kjenner til? Det er veldig viktig, og det er derfor litt tilbake til det som jeg var inn på tidligere, at utdanning og erfaring er viktig. Det er klart at det kan være mennesker som ikke har
så mye utdanning, men som har mye erfaring, ok, det er helt fint med det. Det er ikke sånn at hvis du ikke har master, så da ser jeg ned på deg. Nei, du kan komme fra helt andre ting og ha bygd opp, men da må du bevise det. Det er en vanskeligere vei å gå uten en bra utdanning, og skulle bli veldig god utdanning,
Da trenger du mye erfaring, du trenger mye god forståelse av ting, og mye egenarbeid, og mye å være heldig med hvem som du har som mentor og hjelpere for at du skal bli god. Det er ikke noe umulig vei, helt klart, men det er mye lengre vei å gå hvis du ikke har utdanning. Men selv med utdanning,
så er ikke det noe hvile på ute heller. For at du må jo forstå det du snakker om, og så må du utfordre og prøve å få en forståelse av hvordan det fungerer i praksis. Og så er det forskjellen på de individuelle utdagerne, hvor de er i utviklingen, hva er det de har gjort før, hva slags skader har de hatt, sånn at det er en stor, stor, et stort kart å dekke og forstå. Ja. Og da er
det er jo alle treningskjeder går vel for liksom sånn coacher som er som har vel utdannelse alt har sats og sånn, eller er det fritt fram og sånn regler rundt det der?
Sånn som personlig trener, for eksempel, det er jo ikke noen beskyttet titel, så det kan du også være. Når du kjøper gavkort til morgenen din, personlig trener på det lokale treningsstudio, som da gjerne blir sats eller fitness-express, så da er det helt vilkårlig hvem som står i andre enden. Det som jeg synes er litt synd med akkurat det med personlig trening, jeg tror det på den forrige...
oversiktene som virket av det, så var det vel satt til liksida, så var det vel sånn rundt 70 prosent, et sted mellom 70-80 prosent, tror jeg, som ikke hadde mer enn PT-kurs. Og hva lærer man på PT-kurs, for øvrige? Jeg synes PT-kursene har blitt veldig bra, men det er klart at det
at du har gått igjennom ting og pygget en god del ting, gjør jo ikke at det verken sitter eller at du har en god forståelse for det. Nå synes jeg ting ser ut som, nå jobber jeg ikke med den type utdanning lenger, jeg har forelest på det tidligere, og jeg synes det er mye bra, men
Det er jo en stor forskjell på for eksempel å skulle ta en bachelor på idrettshøyskolen og ta et PET-kurs. Og
det er klart at det er flere ting som spiller inn på det, men det blir fort sånn at det skal være en sånn quick fix, og det er gjerne de som henger på det siste kule. Og så er det at den som er best seller er den som får kunder. Og det synes jeg dessverre er blitt veldig feil i den bransjen her. Ja.
er at hvis det er en som er veldig pushy og veldig dyktig til å selge, dyktig å prate seg inn, så er det ofte den som gjør det bra, og så kommer satsledelsen og alt sånt nå og hauser opp det, og jeg er kjempefornøyd med den treneren fordi den selger så bra.
Og det er jo ikke, de blir sikkert ikke så fornøyde med meg heller, men det er jo ikke til å skylde underståelig at det er jo ikke akkurat faglig som er store høyfokus der. Ja, de ønsker at det skal være et fokus på det, og det har blitt et større fokus på det nå med å prøve å få ett år i utdannelse og sånt, i samarbeid med virke og sånt også.
Men faktum på senteret er jo at det er jo mann i toks. Og jeg synes jo det er veldig synd for mange som har for eksempel tatt seg en lengre utdanning og har begynt å få en god kompetanse og sånt nå som selvfølgelig de må bli også bedre til å selge for at det er en del av jobben. Men at
Man har en tydelighet på at den verdsetter kunnskap, og ikke bare salg og hvor mye tjener vi på deg. Det tror jeg er viktig.
Jeg er jo helt enig. Det virker jo som det er dukket opp et nytt segment de siste årene, og jeg tenker bare på min mor. Kan det være at befolkningen generelt tenker på personer du trener på, og en som rett og slett bare er der for å pushe det litt?
Hva er det konseptet personlig trening blir? Er det en du går til som nødvendigvis kan apparaten og øvelsene, og som vet at du skal gå litt ned i vekk? Det er helt basic ting, og så blir de bare pushet til å trene i en time, noe de aldri ville vært i stand til å gjøre på en gang. Det er det det blir til. I utgangspunktet synes jeg det er bra at du har personlig trening som greier å pushe dem og hjelpe dem å komme i form, komme i gang.
Men jeg vil jo gjerne...
skulle ønske at det ble mer differensiert. For eksempel sånn som med trening på Blod og Recepto, at du da må ha en viss kompetanse og sånn. For det er en del tilfeller hvor du har ekstrem fedd med, du har noen som kanskje har hatt hjerteproblemer, du har noen som har vært i depresjon, eller eldre, seniorer, barn. De som på en måte ikke
passer i den tryggere perioden, hvor du er fra 18-20 år til 40-50, og du tåler egentlig ganske mye, og så lenge du ikke har noen spesielle behov,
så er det veldig mange av de som jeg synes er bra for alle personlige trenere å jobbe med. Men jeg synes jo at det er viktig å ha noe ekstra når man skal jobbe mer med spesielle behov, fordi det er en forskjell, det er ikke det at mange ikke kan gjøre en god jobb, og de som har erfaring på det,
at det er mange som tar tak i for eksempel senere, eller om det skal være skade eller videre. Men jeg har jo også hatt på kontoret mitt en nyutdannet PT som hadde tatt også et sånt rehab-kurs, og der hadde de lært
sa han at de hadde lært litt om neurologisk rehabilitering. Du har tatt et kurs på det, og du har tatt et PT-kurs, og så har du tatt et kurs hvor du har lært om det. På senteret hos oss har vi flere neurologer og psykologer
spesialiserte fysioterapeuter og jeg har jobbet med de i mange år for å forstå enda bedre de neurologiske pasientene og hvordan man skal trene de så ble jeg litt sånn, ja, hva tenker du? mener du at du kunne tenke deg å jobbe med slike caser? Ja, ja, det er spennende for at dere har neurologer og dere har sånne pasienter så det synes jeg hadde vært gøy du har en PT-utdanning og du har et vikingkurs
eller om det har gått over to-tre weekender, jeg er ikke helt sikker på det, men at du ikke forstår selv at det her skal jeg holde meg unna, før jeg har enten lært masse om det, at neurologene er trygge på deg, fysioterapeuten er trygge på deg, at du har kompetanse og forståelse for dette her. Det tar lang tid. Jeg har en master selv, og det tok lang tid for meg før jeg,
og tett samarbeid med de før jeg følte at ok, dette her begynner jeg å få godt tak på. Ja, du er komfortabel på det og det er jo mye som står på spill der for det er jo høy risiko Ja, det er kjempehøy risiko. Og jeg har og jeg prøver å balansere det hele tiden med noen sånne pasienter sammen med toppidrett sånn at det hele tiden er
utfordret meg selv da, for at jeg tror det er veldig lett å gå inn i et spor hvor jeg jobber med toppidrett og det er bare det og så holder jeg meg her ja, selvfølgelig det er en trygghet og det er masse å lære der også men jeg føler i hvert fall at jeg har lært meg å se på en del ting fra andre perspektiver hvordan i forhold til hvordan utvikle i forhold til øh
forskjellige typer jeg skal ikke gå inn på mange av de tingene, men hvordan man skal jobbe med de type pasienter gjør at du må tenke på en helt annen måte å samarbeide som jeg føler at det har hjulpet meg i hvordan jeg skal se ting og utvikle og være oppspåting med utøvere.
For det er jo veldig skade, det er stor skaderisiko på utøvere, men det er det også på den type pasienter som har utfordringer som de ikke tenker på i utgangspunktet. Så det tror jeg i hvert fall har vært veldig bra for min utvikling, for det har vært mye jobb å gå på det, og masse timer med å samarbeide med folk som er mye dyktigere på det her enn meg. Men det er en jobb å gjøre, og
Og som sagt, innenfor det yrket her, mange veier å gå, og det er mange dyktige mennesker. Men det å skulle bare prøve å selge seg inn på vanskelige caser, det tror jeg er lite lurt. For det er veldig mange situasjoner hvor det ikke ender så bra for PT-kunder.
Men vil du si at det er ansvarsløst av de store kjedene med så mange peter de har at det er umulig å holde oversikt over å kartlegge de kundene som kommer inn hva de faktisk trenger? Jeg håper at de gjør det. De skal kartlegge og de skal differensiere i forhold til de tingene. Kartlegge det sånn at det
De skal se de behovet og eventuelt referere dem som er riktige i forhold til det. Det er vel ikke alltid det skjer i realiteten. Det er i hvert fall min opplevelse av det og gjennom samtalen med andre. Men det er klart, jeg skal ikke si at sånn er det overalt, men det er jo klart at
Det er en money talks bransje, og jeg tror det nok sitter veldig langt inne at man ikke skal prøve å få de pengene til å gå gjennom vårt system for det om det kanskje burde vært noen andre. Det tror jeg ikke skjer. Ikke så ofte i hvert fall. Nei, jeg tror du er inne på det her. Men jeg tenker vi er inne på det der med aldring da.
Jeg kjenner at det begynner å bli eldre, jeg gjør det, men det er ikke på sånn farlig nivå enda, men det blir jo mer og mer, og jeg var jo slutten av 30-årene, men jeg tenker jo
mye mer på hvordan jeg trener, hvor mye jeg trener, hvor mye jeg tåler, og merker jo etter harde fotballøkter nå at det er litt mer avete på jobb, og det knirker i litt knær, og begrensningene blir større og større. Så jeg vet ikke om du har noen råd eller noen større tanker rundt hvor
hvor viktig det er, alle vet jo at det er viktig å trene hele veien, men hva slags type trening bør man gjøre når man merker at man begynner å bli eldre, men har lyst til å holde seg på et høyt motionist-seminivå, og være i god form? Jeg tror at variasjon er viktig. Jeg tror motivasjon er viktig. Jeg tror det er viktig å være forsiktig med veldig tunge løft og ha fokus på at det skal bli...
Sette nye perser i de store, typisk benkpres, knebøy og så videre. Det er absolutt mulig, men det er klart at hvis du skal gjøre de tingene, så er det veldig spesifikt hvordan du må jobbe, og så må du kjenne igjen de tegnene når du er litt på feil retning. Men mer volym,
å passe på det med å få sirkulasjon, ha økter hvor du løper, sykler, sånn at du jobber med sirkulasjon. Du kan pushe deg hardt, og det er jo også vist at det er veldig bra for hjernen og ikke minst hjerte å forhindre demens. At du får høyere doser melksyre også. Sånn at
det å ha i hvert fall en nøkt i uka for din del da eller to hvor du er litt over terskel at du har litt ekstra høyt puls at du får
litt syre at du er over terskeren flere ganger. For eksempel cagefotball som du holder på med, det har sikkert hjertet i halsen. Det er grenser til galskapet, jeg vil ikke anbefale noen av de greiene vi har på mast. Det er nok en del andre skader enn akkurat. Men det er veldig bra, veldig viktig, mener jeg.
Det er også bra å ha styrke, opprettholde best mulig en jevn muskelmasse. Ikke at du må ha kjempestor, men det er viktig at du ikke lar det forfalle også. Sånn at styrketrening, kondisjonstrening og noen av de øktene skal være overtærskild. Og så ha noen rolig gode økter også. Hvor du går, jogger, bare...
Jeg tror det er mange som har gått av også økter hvor de ikke tenker på hvor mange kalorier har jeg forbrent her, men mer den opplevelsen, rytmen i kroppen. Det er derfor mange går til idrett, for eksempel om det er tennis, basketball eller fotball, men gjerne noe som du kan holde på et litt lavere tempo.
joggeturer i skogen, skiturer hvor du holder deg på en lavere puls. Ikke tenk på at jeg skal ikke bli gått forbi eller sånne ting, men at du faktisk holder
De fleste kjenner automatisk på, om man har gått litt på langrenn eller vært ute og løpt, kjenner at her er en rytme, tempo som jeg kan holde kanskje en time. De kjenner at dette her føltes veldig lett å
Å ligge der over tid er veldig bra. Det er mange forskjellige type intervaller man kan gjøre der, men å ha noen sånne, enten at det er rett og slett en langkjøring, eller at du ligger i cirka samme zone og har lange intervaller på det. Ja, uten å drepe deg liksom. Nettopp, du skal ikke drepe deg. Det er kjempeviktig. Og det er bra å la tankene fly litt og alt sånt. Kjempebra for helse.
Og så har du en til to økter hvor du virkelig skal gå, ikke i kjelleren, det ser jeg ikke noe behov for helsemessig, om man har lyst til å gjøre det, og det gir en god opplevelse mentalt at jeg føler at jeg har vært helt i kjelleren. Men det er mange som føler at jeg må i kjelleren, hvis ikke så har jeg ikke fått noe effekt, og det er tull.
Men å kjenne litt på at du har melksyre på de andre økene. At du har tempo og forskjellig, at du har litt sånn småsprinter, og at du kjenner virkelig at hjertet slår. Det er viktig. Og så er det jo at du opprettholder styrke. På styrkedelen der, så er det jo mer det å
ligge i en bra ha variasjon der også og jobbe både med funksjonell trening og mer spesifikk trening for å opprettholde primærmuskulatur og sånn for at det vil også stimulere hormonelt og når man begynner å kombine alderen inn det er ikke så gammelt men men
når man blir enda litt eldre enn det du er, så er det også viktig å trene og stimulere for å opprettholde testosteronnivå og sånn. Hvis man får for mye bukfett og for lite muskler,
og begynner å gråte på romantiske filmer og sånt. Det gjør jeg nå. YouTube-klipp og sånt. Nei, det gjør jeg ikke. Det er ikke det jeg trener, faktisk. Så i hvert fall er det viktig hormonelt for menn og kvinner, men for menn i forhold til testosteron, å også løfte litt tyngre. Ikke sånn at du skal ta ny hjerme, men at du får stimulert og
og gjerne de primærmusklene. Trent låret, enten om det er kneve eller utfall, eller noe som stimulerer de store musklene, som er veldig bra. Det er jo en ... Det irriterer meg ikke, men sikkert mange andre blir litt irritert av at det er så mange som ... Det med løping er jo helt fint, men jeg føler når du kommer på de her ekstremdistansene, så føles det ofte ...
Vi må begynne å runde. Det har gått så fort. Skal vi ta runde nå, eller er det ... Vi kan snakke om det her også, begynne å ... Ja, du må bare si fra når du må stikke deg. Jeg tenkte på det med ekstreme langdistanser. Det er sånn der du ser plutselig kollegaen din skal løpe marathon, og begynner å trene, så løper et par mil. Det er det vanlige, og jeg har jo lært av de gutta, kompisene mine som har vært innom marathon, og halvmarathoner og sånt.
de sier at når du trener jævlig mye så må du i hvert fall ha noen gjennomkjøring i full distans men jeg ser liksom alle de kollegaene mine som lider seg gjennom halvmaratoner og maratoner og gud vet hvem som faen kommer helt på ultraløp og sånt men det, jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det tærer og sliter ned i kroppen ekstremt uten tvil
Uten tvil. Jeg synes absolutt at motivasjonen av den biten her, som vi var inne på tidligere, er kjempeviktig, og hvis det er det som motiverer deg, flott. Men jeg kan absolutt ikke sitte her og si at det er det som er sunt. Det er det samme som med toppidrett. Det er heller ikke sunt. Det er ikke sunt å pushe kroppen sin så mye. Nei.
Men det er en kostnad og det spør seg også når du gjør det. Men igjen, som jeg var inne på tidligere, vi er forskjellige. Er du 1,70 høy og veier...
60 kilo, liksom 65 kilo, så er det klart at den belastningen å skulle løpe sånne lange løp, eller gå, eller hva det skal være, er mye, mye mindre enn hvis en på 90 kilo skal gjøre det samme. Så er det veldig stor forskjell. Sånn at der må man også se i forhold til sin søvelse, sin type, hva er det man kan gjøre.
for det er mange som har vært sånn, å jeg skal løpe et maraton og så er du kanskje ikke helt bygd for det, og hvis du da kanskje er 40, rundt 40 så er det klart at ja, du kan komme gjennom det, men du kommer gjennom det med mye du egentlig ikke skulle ønske at du hadde med deg
Den slittasjen på brusken og sånn, hvis du ikke har trent på dette før og er ganske tung, og du skal plutselig hoppe på, ja, dette her er satt opp av den og den personen som har løpt og sånn, og nå skal jeg virkelig satse. Og ja, du kan godt få gode resultater, men et annet resultat er også en del problemer senere i livet som man må veie opp.
Det er det personlige bragden i det, og det sosiale aspektet som har dratt det der. Det er det som har dratt det marathon-greiene. Det har blitt hypet litt. Jeg hadde en ganske vass samtale med bleker om crossfit, så det har blitt sånne folkebevegelser. Ja, og som sagt, jeg er veldig for at hvis folk er...
for å gjøre en ting fysk aktivitet kjemper å gjøre det men det er jeg har holdt på med toppiret selv og er kjempesupermotivert for det og har fått reist rundt i verden og opplevd det som er utover men det er klart at
jeg har jo både trettidsbrudd og dårlig knær og sånn nå som er følget av det også sånn at ja, det er mitt valg og jeg står for det valget men det er jo sånn som de også må forstå at jeg skulle ikke
Gjerne hatt bedre knær og sånn nå, absolutt. Men samtidig har jeg opplevd fantastisk mye også. For å avslutningsvis, bare det å ha gode knær eller gode bein og god rygg når du blir 60, 70, det har så mye å si for livskvalitet. Du faktisk gir deg beveget i den alderen der, hvor gleden blir bare færre og færre. Hvor gåtur blir gleden, kanskje? Så er det å huske på...
Nei, jeg hadde selv en bestfar som nå gikk bort for ikke så lenge siden, og det var jo to uker før han ble 104 år, og han kjørte bil til han var 100 og bodde hjemme hele veien. Og det er klart at han var jevnt fyskaktiv hele tiden, men aldri noe... Fordi han spilte fotball i yngre dager, så...
var han aldri noe sånn toppgjørelseutøver. Men jevn fysisk aktivitet og motivert synes det var gøy å besvikle han og mormoren min.
sykle opp til vann opp på fjellet og spise litt kose der og sykle hjem igjen for eksempel. Det var jo sånne aktiviteter som man gjorde mye mer før. Nå kjører vi til det samme vannet og så skal vi finne på en aktivitet litt der. Det er veldig interessant med å få verdighet faktisk sentrive. Det er
Man er jo mer gammel enn man er ung. Men tenk deg 104 år, så er det klart at når du da er 60-70 år,
Mange år er det nå. Det er jo flere enn du har levd. Jeg tenkte akkurat på det, det er jo flere år enn jeg har levd. Det er helt sinnssykt å tenke på. Og at den tiden er kvalitet som du kan se dine barn, barnebarn, som du kan gjøre ting, være med i reise, gjøre ting, det er ekstremt viktig. Det er jo helt
og derfor så er fysisk aktivitet til trening essensielt for det gode gener også, absolutt de får ikke gjort så mye med nei
Det her var strålende. Vi må jo ta opp den tråden her. Det er masse ting vi ikke har fått snakke om. Vi gravde oss så vidt ned i Olympiatoppen her. Det er masse gøy å snakke om det her, men det får vi bare ta siden. Vi fikk jo en god en og en halv time her. Det fikk vi ikke gæren til. Så får vi gå for tre timer neste gang, tenker jeg. Når du har vært litt ute og reist litt med Kasper, og han har kommet seg topp 50 på ATP-rankingen og sånn. Det hadde vært morsomt.
Det blir jo litt utpå. Vi reiser jo til Perth på ATP Cup. Vi reiser jo dit litt tidligere, men den begynner jo 3. januar. Og så er det til Auckland i sylen, og så er det til Melbourne til Australian Open. Og du er med hele veien der? Ja, og så er jeg hjemme noen uker, og så reiser jeg til Buenos Aires og Rio. Ja.
Og etter det så kan vi prøve oss å finne litt tid. Da huker jeg etter, da står jeg på gardermoen og så kjører vi direkte hit for en fersk rapport. Tusen takk for besøket. Dette var veldig moro og interessant. Takk for at jeg fikk komme. God tur og lykke til. Der ringer det Signe og lurer på når jeg kommer hjem. Ha det. Hei Signe.