Adrian Sejersted diskuterer livet som profesjonell utforskjører, med fokus på utfordringer som dødtid, frykt, skader, og betydningen av vekt og ernæring. Han nevner også viktigheten av sosial eksponering, personlig disiplin og de økonomiske konsekvensene av skader. Dedikasjon til trening og fokus på resultater er avgjørende for suksess.
Profesjonelle idrettsutøvere fyller tomrommet mellom treninger og konkurranser med gaming, poker, sjakk og skole for å unngå ensomhet.
Atle forklarer viktigheten av fleksible regler for utøvere med tanke på sponsing, samt utfordringene og erfaringene fra konkurranser som alpinist.
En indre kamp mellom feighet og frykt under utforkjøring, med fokus på lys og underlagets betydning for skikjøringens utfordringer.
Debatt om skader i sykkelsporten, forslag om å forebygge med cut resistance, og en fantasifull, uvanlig podcast-idé om menneskeskjøt og kokkelering.
En analyse av skiutøveres vekter viser variasjon fra ca. 85 til 105 kg, med vektvalg som balanserer mellom kraft og risiko for skader.
Alle profesjonelle idrettsutøver virker som om de har fylt dette tomrommet. Det er det som folk ikke ser, eller forstår helt enkelt, hvor mye dødtid det er mellom... som da må fylles da, og du ser, vi har liksom følelse av at fotballspilleren sitter, det har vi fått litt historier om, den utlandsproffen som føler seg ensom i Nederland eller i Frankrike, og sitter på rommet og sitter og spiller FIFA, det er det de fyller tiden sin med. Du har fått stories på det, sa du? Nei, det er typen mediestories du ser. Jeg følte meg ensom, var 17 år i Belgia, og sitter på rommet og spiller FIFA og fotballspilleren, litt avhengig av foreldrene sine fortsatt. Det er litt det der, det med å få innblikket hvor mye dødstid og fritid det er, og det er viktig at man skal slappe av både hudet, kroppen og må finne noe å fylle tids med. Da er det som ofte med profesjonelle idrettsutøvere, er gutter i 20-årene, sitter ikke og leser bøker da, det er gaming, poker og sjakk. Det er klassiker, jeg kjenner meg veldig igjen da, det er... Som alpinist så er det mye fritid. Når du er på samling så er det jo, det går mye slag i slag, men likevel så er det jo en time her og en time der til å Slå ihjel i tid. Men spesielt når det er skada, da snakker man tomrom. Da er det... Konstant covid-stemning, da. Ja, altså da er det... Nå har jeg to, tre, fire ganske lange skaderunder, og da er det... De første ja, så ble det jo mye sjakk og poker da, men så fant jeg ut at det kanskje var greit å fylle det litt med skole også. Veldig happy at jeg gjorde det nå. Ja, det har blitt litt veldig mye fritid. Nå er det ganske lange skalabrekk, så jeg er veldig happy at jeg startet på den skolen. Du begynner å se et liv etter karrieren allerede nå. Er det typisk for din generasjon? For det føler jeg at mange idrettsutøvere driter litt i ettermiddel. De skal tjene noen penger, og så er det hva som skjer etterpå. Whatever, men du begynner å se for deg livet etter karrieren? Ja, absolutt. Veldig motivert til å starte på det kapittelet, kan man si. Hva tenker jeg tilbake på fritidsgrenene? Skolen. Nå er jeg, tenkte jo tilbake i går en ti år, så håpet jeg at jeg skulle være... jeg tenkte kanskje ikke så mye på det da, men på det nivået jeg har ligget nå de siste 6-8 årene, så er det jo ikke inntekter jeg kan... kan pensjonere meg med, ikke at det hadde vært en tanke heller. Det ser jo litt kjedelig ut å pensjonere seg når man er 35 år. - Kan du si noe om hva er summene, hva er lønnen og premiepenger på det nivået du er da? - Jeg kan jo ta røffelig, så la oss si veldig eksponensielt opp mot førsteplassen. Premiepenger fra førsteplass i World Cup er Nå har vi ligget ganske lenge nå på 45 000 euro, og så ned på 22 000 for andre og 15 000 for tredje. Og så går det nedover. Pengeplasseringer til topp 30. Og så er det ofte at du, for å få din største arbeidsgivere, ofte skifabrikanten, så for meg Atomic, Og ofte for å få en liten grunnlønn fra de, så er det, man snakker ofte om en topp 30 da, hvis du har enkelt topp 30 i verden i en gren, slik som Supergutt får, så sitter du ofte med, da har du ofte en liten grunnlønn, sånn hvis du skulle skale deg, som skjer ofte, så er det å digge med en liten... Security der. Og så er det bonuser, for da er det omtrent samme som valgkøp. La oss si du vinner et renn, så er det ganske likt enkelt som pengepremiene. Fra bonuser der. Som litt ekstra på siden, så er det også andre sponsorer. Av angående utstyr, så er det briller og hjelm. der er det dynis, og så handsker, beskyttelsesutstyr, og så som en del av alpilandslaget kan man selge drikkeflaske, som man på en måte står og promoterer i bunnen av målområdet når du gjør intervjuer og sånn. Hva mener du med å selge drikkeflaske? Ja, nei, at når landslaget selger jo Mye sponsorplasser. På jakken din står det Telenor og DNB og de store norske som sponsorlager. Og så har du en stor Telenor i panna som er hovedsponsor. Hellig Hansen klær. Og så den eneste plassen du kan selge selv av... sånn du kan promotere på ski. Selve utstyret, du bruker skihandsker og sånn, og så drikkeflasker. Det har vært en liten case opp igjennom, startet vel med Henrik Kristoffersen og den Red Bull-saken, hvor han hadde veldig lyst på å få Red Bull på hjelmen. Så man snakker om at det er indre filetene av sponsorplasser, men så endte det med at han bare fikk flasker. Og litt... Det var et eget opplegg for så vidt han brødte ut å lage på den tiden. Det var å drikke flasker, ja. Hva var status på det greiene der nå, med de her... og disse reklamegreiene, er det fred, eller er det resultatet noen gang? Nei, det er et godt spørsmål når det skal bli fred. Det har vært en prosess ganske lenge nå. Så Henrik står sikkert og ikke nødvendigvis gleder gnir seg hendene akkurat, men jeg tipper han står og smiler litt fra utsida nå. Han fikk jo veldig mye kritikk for en, hvis vi går fem-seks år tilbake, når han var keen på Red Bull, frontet det. Han hadde jo egentlig vant noe, jeg vet ikke helt hvordan den rettakene gikk, men det er jo mye av det som skjer nå også. Det handler jo om markedsrettigheter og hvor mye utøverne skal få lov til å promotere selv, versus det som fellesskapet skal få inn. Så nå, Alex og Lukas, er jo de som har frontet den siste case nå i størst grad i hvert fall. Ganske naturlig nok, det er jo de som har størst markedsrettigheter på laget per dagstatu, eller hva kaller man det, markeds... Det er de som har beste resultater og mest eksponering på sosiale medier og sånne ting. Så de har veldig mye å hente på om det blir litt mer slakk på reglene og utøverne kan få litt mer spillerom selv til å promotere egne sponsorer. Henrik fikk jo veldig mye tid for det 5-6 år tilbake, men nå står han på sidelinjen og Se på den lille fighten som er nå med Skiforbundet. - Hva er statusen med Lukas Bråten? Og hvordan er det for deg å se det utspille seg fra sidelinjen? For det er kompiser dette her, og er det sånn bunnloyalitet at man alltid er enig med lagkammeraten sin? - Spesiell greie, personlig så... Jeg er ikke i samme posisjon som for eksempel Alex og Lukas, altså mindre å tjene på det forløpig. Kun av den grunnen er jeg ikke like engasjert, kan man si. Men samtidig er det jo hvis jeg selv skal gjøre det bedre etter hvert. Nå går jeg egentlig inn i prime age for min I mitt yrke, utforløper, 29 år nå, og det er jo veldig ofte at i starten av 30-årene at man har veldig god år som utforløper. Både Alex, Aksel og Skjetil har vel hatt sine beste år omtrent i starten av 30-årene. Hvorfor vet man om det? Hvorfor som det tar så lang tid er det - Fysisk sett, du ser fotballspillere, mange andre ytstrøttøvere, så er peaken ofte 22-26. Med supige å utføre, er det så jævlig mange forskjellige faktorer som spiller inn som gjør at du blir best i 30-vårene? - Ja, utføre det er... Det er syke greier, faktisk. Tenk på nå, det er heftig, heftig sport. Hva skal man si? Du kommer som fresh, jeg hadde vel min første ut for World Cup. Det er også litt forskjell på World Cup utenfor, de utenfor man ser som kids, i på en måte Hemsedal og de norske bakene, kanskje minus Kvit, ja, anyways. Når du kommer til World Cup, så er det plutselig så er det... løypen er 30 sekunder lenger enn du er vant til fra juniortiden. Det kjenner du veldig hardt og godt i låra, veldig, veldig hardt, spesielt de første årene der, hvor jeg mildt sagt var ikke fysisk så fysisk robust som jeg burde vært. Men du kommer til disse utfordrene, og så vet du at det er mye lenger, og du vet at siste tredje vei er sånn nesten sånn svartene følelse, hvor du på en måte bare er helt stinne låra. Men samtidig så er det jo virkelig en sinnssyk eksamensuke du kan sammenligne deg med. Du kommer dit, du løper to ganger først på trening, og så er det renne. Og de tre dagene så bare koker det så sinnssykt opp i hodet. Det er to, tre, fire kilometer med da ny løype, nytt terreng. Du har spilt litt på skispill tidligere i livet på Playstation og på data, men så kommer du dit og så er du ikke helt... Det er ganske forskjellig fra hva er de mest populære heter da. Det er Ski Challenge på NRK som hadde den faktisk, litt usikker. Men det var et spill som var veldig populært. Men du kommer dit, tre-fire kilometer med nytt... Med på en måte... kuler og svinger og porter og man skal huske hvor alt står og det er veldig ofte at det er kuler hvor du ikke ser porten bak, hvor du må pygge retning og så er det veldig tøft når du da kommer, altså du kan jo bare prøve å inspisere leipen først, skli gjennom, men det er ganske annerledes når du kommer litt i 120 og så blir du dratt litt ned, kommer på en måte inngangen til den kulen blir litt annerledes enn du tror, så skal du huske hvor den står bak Og så er det også en veldig vanskelig balansegreie med store hopp i høy hastighet. Det er fortsatt veldig vanskelig. Det var det jeg røk på i år to ganger, etter å ha inn i kidspillet etterpå. Så ble jeg aldri helt klok der. Men det er rett og slett et sinnssykt mindgame, spesielt de første årene du kjører de utfordrende. Og så... Når man da begynner å snakke om alderen, at jeg nå kommer som neste år, som 30-åring, inn til alle disse løpene jeg har kjørt der 7, 8, 9, 10 ganger før, eller 10 år før, så det blir jo ganger 2, 3, 4, så la oss si, når du har begynt å kjøre de 20, 30, 40 ganger, da er det jo et helt annet game hvor du, i stedet for å pugge hvor ting står, som er sykt krevende og vanskelig å huske på alltid, så kan du heller kun konse på og pygge terrengnyanser, eller du kommer dit og så ser du etter hvor kulene er litt større, litt mindre. Portene står nesten alltid på samme sted. Og Du pugger nesten bare terreng og på en måte hvor du virkelig kan tyne og hvor det ser ut som det kanskje går litt fortere enn året før og hvordan snøen kjennes ut og sånn. Det blir jo et helt annet game sånn sett. Så det er nok mye av grunnen til at det hjelper å være litt eldre i utfør. - Men er man redd? Jeg vet ikke hva slags... sånn type advær man skal bruke, men er det en rett? - Du kan bruke redd. - Det kan være redd av mange ting, både den fysiske frykten av å møte løypene, for det kan gå jævlig gærent hvis jeg ikke... Det er også frykten for å misslykkes, frykten overfor seg selv, egne forventninger, hvor lander jeg hvis ikke... Og den frykten bare... i seg selv og bare stupe ut for hva i helvete er det egentlig driver med her? Ja, du treffer spikeren rett på hodet der. Det er mye tanker som går gjennom hodet, som du sier. Jeg kan jo bare starte med å oppsummere. Jeg har bare hatt også en rutsjett, og så har jeg funnet en liten setning som funker greit for meg i forhold til at jeg har fall. Bare gjør så godt du kan. Det oppsummerer litt av de tankene og det jeg skal starte på nå. Men som du sier, du står på start. Du vet at det er god sjanse for at du tryner å skade deg. La oss si det er satt opp 10-12 utfordret på en sesong. 8 superg, så jeg har 20 renn i år jeg skal prestere. 20 ganger to minutter, hvor... Og så har jeg siste åtte årene røket 4-6 ganger. Det er sjeldent jeg kommer meg helt til sesongslutt. Jeg sitter og begynner å regne med det. Kanskje jeg kommer meg til sesongslutt tre av de siste ti årene. Så det er ikke mange remper per sesong. På en sesong kan du også regne med at du tryner, men så kan du fortsette sesongen. Men det er oppsummert. Hvis man begynner å regne på prosent, så vet jeg at det er, i hvert fall i mitt tilfelle, kanskje en 10% sjanse for at du tryner. Eller noe annet. Og så, som du sier angående redd og sånn, så tror jeg nok det beste ordet å bruke er respekt. Man har litt frykt innebords, klart det, ofte. Men etter hvert som sesongen går utover, og man har flere og flere turer under føttene, så blir det også mer komfort og mer vant til det, helt klart. Det er nå kanskje... på starten av eller hva blir det da, på slutten av pre-season at det ofte er kanskje litt Jeg er mest redd faktisk. Man har en lang pre-season hvor du står først litt på ski i Norge-gjerne. Juvas folkefondet er veldig standard blant norske alpinister. På World Cup-måneder siste årene hadde vi ofte rart til Chile. Det er et kapittel i Chile-månedene. Det har blitt mange måneder i Chile siste årene nå. Det er der det er best forhold til å se ut på den tiden av året. Ja, litt av måneden til det der. Men når man kommer til Copper USA rett for de første reddene, da er det noen treninger vi har der med hvor du kan få den tidløkse økten som er fra 7 til 9, og da kjører du den utfåren der plutselig så er hastigheten litt høyere enn tidligere på året, og det er veldig mørkt, solen har ikke stått opp, og da har jeg noen ganger tatt meg selv opp, kommet i bunn av løypa, og så bare vannet og slå staven hardt i bakken fordi jeg er så ukomfortabel. I år gikk det greit, men i fjor etter en liten opptrening av skade, så var det sykt udig å starte igjen med 110-120 kilometer før solen har satt opp. Det kan være veldig ukomfortabelt. Det er jævlig interessant. Jeg vil forklare litt mer. Hvis jeg prøver å sette meg inn i hvordan det er å komme ned der, og så har du kjørt ned bare sånn. så er det jo som en måte, banner man seg, blir man litt sur på seg selv for sin egen feighet, for at liksom, faen altså, bare sånn, hva er det som holder meg til, hvorfor er jeg så jævla, hvorfor gjorde jeg det ikke bedre, liksom? Altså du kjenner på en sånn, indre feighet, versus, frykt, jeg vet ikke. Ja nei, hva skal man si, det er, personlig blir jeg veldig påvirket av lyset, når det er slått av, så er det, - Så drøyt, mye vanskeligere. Man kan jo si, og underhage meg å si, man kan jo for å sette ting på spissen, så man har på en måte de mest bryktede løypene i verden, er Kitspiel og Borneo og de som er... Også fra TV ser det ganske spektakulært ut med høy hastighet og mørkt og slagete. Når jeg sier slag, så er det veldig mye... Hva skal man si? Is med mye hull i, så det ser ut som det rister veldig. Det er på en måte den kombinasjonen med... For å forklare det så kan du ta, hvis du har Hemsedal, en ganske enkel norsk utsforlepe, og så setter du det i skyggen og med veldig med is som slår, versus en kitspill i sol og snø, så er det å ta den kitspill-leipa 10 av 10 ganger, fordi lyset og underlaget har så enormt mye å si da, i forhold til på en måte... Selv om da hvor kidspill hadde sett mer spektakulære ut med det er veldig bratt og hoppene går litt og veldig mye terreng, så er det i snø og sol hvor du kan se og det føles trygt under føttene, så er det bare så enormt mye enklere. Og det er der de italienske romhjulstrendene virkelig skiller seg ut med Ja, for min del, og egentlig de fleste norske også, mye dårligere resultater fra disse italienske romhjulstredene i Bormio og Santa Catarina, hvor denne miksen med underlag, med is som er rugglete og urolig, i kombinasjon med høy fart og Høy fart og dårlig lys, det er helt sinnssykt udegg. Og da er du iallfall glad at du kommer til tiden over og kan I stedet for å pugge løypa, så pugger du bare cirka hvor alle disse isslagene er, så du har løypa helt perfekt i hodet, og så må du bare inspisere bakken, hvordan den ser ut, og så ser du at der er det et stort hull, kjør litt til siden der. Når du kommer dit i 170, eller da var det toppavstedet i Borm i år, var det 150, er det mørkt og fort, og du rekker ikke å se underlaget. Så da må du bare vite omtrent hvor disse fryktelige slagene og hullene er. Og det er helt sinnssykt ubehagelig. Og det er vel den eneste løypen jeg har måttet operere i uten å tryne. Det var Bormio for Bormio 2020, tror jeg. Det var... Nærmer meg slutten av løypa, og så kjører du. Plutselig er det et hull du ikke ser. Skia går ned og bare BOOM! Da er det så mye kraft på kneet at jeg mistet litt. Det var noe brusk i kneet som løsnet et eller annet. Det er ganske kriseenkelt. Det er sånn som ikke gror. Ofte er det bedre å brekke noe, for det gror jo. Men bruske er det jeg sliter med mest i dag. Også future, hva kaller man da? Permanent skade, fordi du får ikke groddet tilbake. Men ja, så det... - Kan det sammenlignes litt med, det blir en veldig amatør analogi i dette, men hvis jeg skulle kjørt ned en sånn løpe, så ville jeg tenkt sånn, jeg kjører med håndbrekker, med hånda på brekket, og så slipper jeg brekket litt opp nedover. Er det en riktig analogi at du som proff skal kjøre ned disse løypene her, er hvor mye du tør å slippe det brekken ned og gi bånd pinne, at hvis du blir redd, så drar du håndbrekket litt og mister fart, og da er du ferdig. Ja, så håndbrekket, det kan jeg si at er på noen, man kaller det gjennomskjøringer, det er disse treningene før utsvaren, da kan du ta det litt skilt, du får ikke noen resultater av å være rask på disse treningene. Det kan være litt i god måte nærme seg toppfart for å på en måte kjenne på at det er en god forberedelse til renne, men spesielt disse borrmyrennene og sånn, så er det ofte håndbrekker på, som du sier, og det gjøres egentlig bare ved å ved å stå litt mer oppreist, og du tar mer luft, mindre aerodynamisk, og så går du litt rundere, at du kjører en litt lengre vei, og at du legger inn et par styresgrenser. Det er skikkelig fartsbot, og da dreper du alt som er av risiko og sånne ting, ved å bare ta ned farten litt. Det er det de driver å... - Jeg debatterer litt nå. Nå har det vært så mye skader i år som egentlig ikke er sant. Det er bare at det har vært mer skader på de profilerte i stedet for de litt med bak i feltet. Forslag som kommer opp for å forebygge skader er cut resistance greier. Det var det Alex røk på nå, eller mest da han fikk guttsinnssykt kutt å legge. Jeg vet ikke om du så de bildene. Ganske heftige. Efti. Ja, fortsatt litt interessant det angående at du har mye ernæringsgreier på podcasten her, angående at den leggene hans så ganske sinnssyk ut med tanke på næring. Det var sinnssykt skjøttsykke. Ja, du har ganske ikke sett det. Jeg har ikke sett det bildene enda, men jeg fikk jo med skaden. Det ser rett fra ferskvaredisken med skikkelig godt sykke i antrekå. Bare litt mindre fett, bare helt rødt. Som en kanibals drøm liksom. Hannibal da. Har du fått noen info på det av gjester som har vært der med næringsinnhold på menneskeskjøt? Det er det dusteste podcast-ideen jeg hadde. Den fikk jeg i 2014, jeg husker ikke, jeg var i 30-årene. Det var lenge før podcast var en podcast-greie. Jeg tenkte sånn, faen, jeg tenkte å bare invitere de beste kokkene og en som kan anatomi, sånn der forklare hva på kroppen, og så bare sånn, ok, vi går gjennom en kropp. I dag skal vi snakke om armen. Så snakker jeg med en sånn typ, her er kjøttet sånn der og sånn her, og så underarmet sånn, og så spør vi Michelin-kokken, ja, hvordan skal vi tilberede denne armen her? Så tar vi langsteken, skal vi kjøre på panna, skal vi ta det i ovnen, hva slags krydder skal vi bruke her? Det er sjuk podcast-idé jeg hadde for mange år siden. Jeg tror jeg er kanskje noen som har lekt med ideen, men det er jo et spørsmål sånn, når du skal spise en god biff, du vil ikke ha... Du vil ikke ha den trente kua. Du vil jo ha en gammel melkeku, hvis nok, som har stått mye stille og blitt naturlig feit, og spist bra, ikke spist for mye kraft, for å spise gras. Så - Så det er ikke siden idrettsutøverens... - I hvert fall ikke Alex, han er jo nr. 1 på laget hva gjelder fysikk, og han står ikke stille. - Idrettsutøveren blir sånn ekstremt vilt kjøtt. - Ja, sånn at hvis man skal gå den veien, så er det kanskje jeg som smaker best, står mest stille, eller høyst fettprosent på laget, tipper jeg. - Har du det? - Ja, det er det jeg tror det er. Skal vi se hvem jeg er med nå? Jeg har prøvd å tune den litt de siste årene, og de tech-gutta som herjer nå med... Nå var det faktisk Timon som var i spissen i år. Timon Haugan fikk sin første World Cup-seier i år. De er jo radmagre og sinnssyke atleter, de gutta der. Men skal vi se tilbake på ut for hvor vi var? Det var... Kan du bare ta den der, den ratioen, hvor... Hvor mye fett skal man ha på kroppen? Hvor tung er det fordelen å være spesielt ut for? Å tenke bare fra amatør og sted, å være svær og tung. Tenke litt sånn Herman May. Jeg har mye tanker der. Det er rett og slett ikke noe fasitsvar på, eller fasitsvaret er vel at nesten alt funker bare du har... en viss vekt, kan man si. Man har ytterpunktene som er, per dagstatus er det Bryce Bennett, som er, tipper han er la oss si 205, veldig, han ser jo tynn ut, men han er ikke det. Veier omtrent 110 kilo. Og så har man skal vi se hva som tar motsatt retninger. Man har Beat Feud, som er en av de aller største gamene noensinne. Både OL-gul ut for, VM-gul ut for og Kidspil ut for. Det er en sånn liten trippel som jeg lurer på faktisk bare om det er han som har den. En Grand Slam liksom? Ja, det er på en måte de tre som virkelig på en måte... Så Aksel og Kjetil har to av de hver. Kjetil har vunnet Kidspil ut for og VM-gul, mens Aksel har OL-gul og VM-gul, men ikke Kidspil sier. Han har vunnet Supergames, men ikke ut for den. Han har anlagt seg utenfor den i Kittspirit tre ganger, men ikke i OL eller VM. Men skal vi se vektet, så er Foyt ned på... Hva er han da? La oss si han er ganske lav. Foyt er 169-171-172 kanskje. I kontrast med Bennett kommer han opp på ikke helt samme vekt, men er ganske mye rundere for å si det sånn. Det sier jo det selv at han er bygd ganske bra Drapeform og perfekt for utsvar. Så alle formene funker sånn sett. Vi ser at de fleste, eller den laveste vekten jeg har sett vinne World Cup, det er faktisk i år, med Odumat og Sarasa, begge på omtrent 86-87 kilo. Og så har man noen av de gamle slagerne, typ Aksel og Meier og Valshoffer og sånn. Aksel og Ari i Prime på omtrent mellom 100 og 103 kilo. Litt i overkant av 100. Så har man Alex Prime, han har ligget nå på 98, høyt 90 de siste årene. Kjetil Jansrud litt lenger ned, han hadde sitt beste år på omtrent 92. de største som gjør det bra, det er jo egentlig akselvekt og Dominic Paris litt i overkant av 100, så alle ligger i mellom 85 og 105, det kan man si. Så det er jo egentlig ganske stort slingringsmål på vekten der også. Men personlig ligger jeg litt i midten der. Prøver å holde meg akkurat litt over 90 i hvert fall. Selv om jeg For et par år siden skulle jeg ønske jeg kunne vært litt større, men av skaderisiko. Jeg er ikke hverdagsstatus sterk nok til å veie så mye. Jeg prioriterer da heller å gå litt ned i vekt og ha litt mer sprut i beina de siste 15 sekundene, og så litt mindre skaderisiko. Selv om det er et par av utfordrene hvor det er litt enklere å få beina, kanskje det hadde vært bedre å ha vært litt tyngre. Men... Det er kanskje derfor du ser også Odomat, som er på 85-86-87 kilo, herger i de aller vanskeligste løpene. Men når det kommer til de litt enklere Valgardenene, langt ut for mye gliding, så er det sjelden du får full pott på noe under... Du må gjerne opp på 95 kg for å ha sett av historien at det er ofte der de ligger. Han såkalte Bryce Penne, som jeg nevnte i stad på 105, han har vunnet Valgarden et par ganger, litt mer gliding, og så kommer du til Bormio, og så kom han dit i år med ledertrøyet utenfor køppen og var helt off og ikke sjans, men nå ble det litt mer teknisk. Men vekt, ja. Personlig blir det litt digg også etter jeg er ferdig på ski, og ikke tvangsspise så mye som jeg gjør nå. Det blir digg å spise litt når man er sulten bare. I første sesongen i år hadde jeg lett, jeg vil ikke kalle det spiseforskyttelse, men jeg skulle gjerne holdt vekta der jeg var på 87-88 og ikke måtte spise noe opp til 5 kg som jeg trodde at er opp til matchvekta på kort tid. De siste sommerene har blitt litt... litt, hva skal man kalle det da? Lagt ned mye trening og spist sunt og synes det er gøy å se i speilet senere at man ser litt lignende ut og litt mer markerte muskler og plutselig ser man et par blodrød man ikke har sett siden man var 16. gitt litt mer smak, så det er et prosjekt som ligger etterski da. Også bra for kne, jeg har jo et permanent dårlig kne som sikkert kommer til å takke meg for å ta av en 5-6-7-8-9-10 kilo etter jeg er ferdig. Men når du sier tvangsspising, lettere spiseforstyrrelse, er det dieter, eller er det menyer? Hva spiser du og hva er det som gjør det så utrolig teit? Kan du bare kjøre et ordentlig carnivor budsjettlig, eller er det bare et jævlig konstant behov for karbohydrater i og med at du er toppresultatør? - Jeg sitter og tenker litt på det. Jeg hører jo så mye folk som er på carnivoren som er så sykt happy med energinivå og de tingene der. - Men nei, så har man jo, i hvert fall nå, så hører jeg på min, vi får litt ernæringsspisialistforslag, en kontakt på Olympiatoppen som guider, og han hadde ikke blitt så fan om jeg hadde kuttet karbon, nei. Jeg prøver å få ganske mye karbo tidligere på dagen for å ha nok krefter til disse to øktene man kjører da. Nå har jeg ikke prøvd noe annet, men det kunne vært litt gøy å prøve. Jeg hører på det han sier, og tilpasser litt etter egne behov. Jeg prøver å spise så clean som mulig, så mye næring som mulig. Da er det tøft å få i seg nok. Det er lettere å holde vekta når man dunker i seg en svær dessert etter en... etter en enorm middag med masse flate på kølen. Men hvis du tar bort et par av de deres ingrediensene, og du er mye på litt cleanere kyllinger og grønnsaker og ris måltider, så er det definitivt vanskelig å holde vekten oppe. - Jeg synes det er en tabbe når man snakker om kosthold og ernæring. Jeg tenker idrettsutøvere er jo den mest ekstreme outlieren av de alle, som det er måten du ikke skal leve på, eller som folk flest ikke skal forholde seg til, fordi de har et 100% målbasert prosjekt, hvor det er å optimalisere kroppen din, også sesongvis, kurvevis, at du spiser og trener opp til presteringssesonger, og så er det valgsesongen, mens folk flest skal jo ikke ha... Forhåpentligvis, jeg ser det er veldig mye målbasert trening der ute, at det skal komme opp til et visst nivå, skal ha en sånn kropp, en sånn vekt, skal løpe et maraton, skal ta 120 i benken, et eller annet sånt som jeg synes er helt fullstendig meningsløse mål. Da blir det ofte at man, tror jeg, suger til seg disse her atlet, toppidrettsutøver, dietene, livsstilen og hele pakka der, som er veldig lite. Jeg tror veldig lite bærekraftig da, med tanke på at du skal holde veldig lenge, for det er det som er en ting som som denne toppbilen som du tøver, leveveien, gjør, så er det å bryte ned og slite ut kroppen sakte med sikkerhet på alle mulige måter. Det er i amatørverdenen å adaptere disse tingene her, er et veldig blindspor. Det er mitt syn på det i alle fall. - Jeg er enig mye, ikke helt det med brytende kroppen på alle mulige måter. Jeg tipper jeg ... - Kroppen er ganske happy med min idrettshverdag nå versus om jeg bare skulle sitte på kontoret og ikke vært så aktiv og sånn. Men det blir jo, hva skal man si? - Det alternativet er jo helt åpenbart. - Det er ganske åpenbart dårlig. Men det er slitsomt å passe på å få seg nok næring. Jeg prøver å ligge på fem måltider om dagen med Omtrent så mye proteiner per måltid og gjerne mesteparten før jeg er i gang med andre økt. Det blir mye matlaging, matinnkjøp og oppvask som virkelig tar mye tid. Gjennomføre alt med trening og mat. Men som sagt så har jeg masse fritid også. Når det er det eneste prosjektet ditt, så er dagen lang også. Jeg er egentlig veldig fan av den rutinen der, typ stå opp, stor frokost. Eller stor frokost er kanskje det eneste jeg ikke er fan av. Jeg er ikke så sulten på morgenen. Men så inn i første økt, kommer hjem, en liten sjokomelk, og så tar du... Stor lunsj, som både er mitt største måltid, både mat som er etter trening og før trening, tenker jeg er et viktig måltid. Mange snakker om at frokost er viktigst, men jeg tenker lunsjen er viktigst for meg. Og så komme hjem og sove, det er digg. Snittetøy på en app på 45-50 timer hver dag, det er jo... Det er en magisk fin ting det. Og så er det litt måltid til før andre økt, og så er det en lang ettermiddag igjen til å gjøre det man føler for. - Den frokosten er interessant, fordi jeg etter å ha snudd veldig på dette, så ser jeg på frokosten som en, hvis du skal oppnå noe, hvis jeg spiser frokost som jeg spiser nå, de siste to ukene har jeg vært litt syk, og da er det sånn, jeg har gått ned 3-4 kilo, nå skal jeg opp i vekt. Nå spiser jeg frokost hver dag, for å bare få i meg mer. Så den frokosten er også sånn, hvis du skal trene jævlig hardt, så er det fordel å starte med frokosten gjerne, og få et grunnlag der, men sånn jevnt over når du er på et bra sted, tror jeg, som ikke er topprisetøver, så er sånn frokosten egentlig et bra sted å begynne å, hvis du på en måte ikke kjenner at du er sulten, eller trenger det inntaket, så er det et sånt, det er et eller annet som når jeg spiser frokost, også merker jeg at det er ikke sånn, Jeg dytter litt inn i meg. Nå har det en funksjon på at jeg skal legge på meg. Jeg ser veldig frem til å dytje den. Det er veldig deilig å gå hele dagen og ta en kopp kaffe eller en kopp te og vente helt til 12-1 og ikke ha det der spise- Og det gjør jo at hvis du spiser spesielt mye karbohydrater på morgenen, sånn som mange, jeg har gjort hele livet, og mange barn gjør, så blir du jævlig sulten i toaletttida. - Jeg kunne sikkert satt pris på en liten smoothie og en kopp kakao, og kunne vært en fin start på dagen. Hva er de mattene her, må jeg bare spørre? - Det er bare noen lyddempere, det er bare fancy. Men jeg tenkte meg tilbake til det der, det jeg synes er sånn, De mest fryktløse, man sier jo sånn at straffespark for eksempel skal ta seg av unge spillere som ikke har frykt. Men det som er så rart med utføret superg, er jo den der, er det veldig mange utøver som går inn der og er veldig fryktløse helt til de får den første smellen og skaden? Skulle ikke det være en stor gevinst å gå og fly inn der bare sånn, du har null respekt for løpet av naturen og bare sånn, Jeg stod på meg selv å bare kjøre på ned her til den første skaden kommer. Ja, det er faktisk en klassiker. Det skjønner man ganske godt igjen der. Men den... Nei, altså, personlig har jeg gått en litt annen vei enn de fleste som blir gode ut for Super-G. For eksempel i sammenheng med Alex, Aksel, Kjetil og mange andre, så er de først veldig gode i stor salom. At de har veldig god teknikk først, og så at de på en måte... gjerne har vunnet litt der og vært best i verden, og så går de over i fart som er litt mer for de litt eldre. Mens jeg ikke var god nok i Storsavn. Jeg hadde litt sånn fartsinstinkt og gikk rett på det egentlig. Og kanskje fått mer smelter enn vanlig på grunn av det at jeg er litt svakere på det tekniske enn de andre gutta. Men det som skjer er at du da går for det, og så trynner du og skader deg, og så Tilbake på SN1, så vet du at du må jo alltid gi 100. full spiker 100% for å kunne få de resultatene du har lyst på. Så det er ikke snakk om å, hva var det du nevnte, du sa at du på en måte går på en smell og så tar det litt roligere. Den kommer ikke. Du vet at, eller i hvert fall i min situasjon da, så er det, det trenges en runde på 105% til full pinne med perfekt klaff. Da får jeg det resultatet jeg er ikke inn på. Men hvis du er såpass rå som for eksempel skjuser noe mot og Aksel, Kjetil, Alex, så er det jo noen ganger at de kan ligge på 95% og faktisk vinne World Cup og være bestverden. Men personlig så har jeg et stykke opptid. Må først vinne dream på 100 først, før man kan begynne å vinne på 95. Så... Jeg er fortsatt i den fasen, bare dunker på. Når du er unge, eller de årene du har hatt i sirkuset, ser du på de eldre, de beste utøverne, er det noe som går igjen? Psykisk, rutinemessig, Det er mye forskjellig man ser. Skal man ta utgangspunkt i mine lagkammerater, Aksel, Kjetil, Alex. Vi gjør nesten det samme på trening som vi gjør noensinne. Du kommer opp på start, ser på løypa og gjør kroppen klar til det som skal skje. Mens Kjetil er kanskje den lugneste av oss. Han Han kan, hvis det blir litt utsettelse sånn, så er han ikke vunnet å be om han kan ta seg en liten napp eller noe annet. Mens Alex er nok den som går mest i boblen før enn, vil jeg si. Vi er alle nok åpne til at vi kan i hvert fall sitte og spille kort og kødde litt og få tid til å gå når ting blir utsatt og sånne ting. Men Alex er nok den som... som virker mest påvirket, at han går litt mest inn i zonen og boksen, mens vi tre andre er litt mer cash-full. Jeg er personlig ganske fan av det. Vi kommer ikke inn på det i sted, men du vet jo at du kan jo kjøre, enten skader deg, eller så kan du kanskje få til driftsreden, og det kan være en veldig stor økonomisk gevinst der også med å gå fra å ha litt opp 15-10-plasseringer til å begynne å vinne i trend, det er en veldig stor forskjell på inntekt og sånn der. Og så vet du også at i tillegg til å skadere hvis du trynner, så blir det ikke noe mer inntekt i året. Så veldig utsatt på den fronten, kan man si. Hvor viktig er de pengene for utøverne, for deg selv og for andre, merker du? Det vil jeg si at... Det er helt klart en viktig greie, men nå personlig er jeg i en situasjon hvor jeg klarer meg veldig greit og ikke noe økonomiske problemer, men det hadde gitt en veldig boost med et par seier. Det hadde vært veldig, veldig digg. Man har sett at Aksel og Alex har gjort det så bra at de kan fint pensjonere seg etter de er ferdige. og mer til, bare sette de pengene inn og eiendom og indexfond, så ruller det og trykker det noe fryktelig godt. - Det er interessant, du er 9-20 på vei inn i 30-varene, du kalte det gullalderen, super-G utenfor verden og sånn. Hva sier tålmodigheten til det? For du har gode plasseringer, men du har lyst til å komme helt opp, vinne flere enn opp til. Er det en trygghet i at jeg er på vei dit? Eller sitter man hele tiden og tenker hva er det som holder meg tilbake for å bli best? - Du trygget mye tanker der. Jeg slo egentlig veldig tidlig med, jeg ble juniorverdens, jeg vant faktisk enda med gull senior foran Akselen da jeg var 17 år. Det var ganske huge husket jeg på Havfjell. Og så, junior verdensmester omtrent da jeg var 20 eller noe. Og så har det jo, men etter det så vil jeg si det har vært veldig slow, nå holder jeg på å si, hva skal man kalle det da? Sakte utvikling. Ligget veldig lenge nå i et skikte mellom de 10 og 20 beste. Vært et par ganger opp på pallen, snust på noen gode plasseringer som jeg på en måte virkelig kunne vært fylt noen drømmer der. Fire i OL, veldig nær en drøm der. Og så er man jo, jeg vil helt klart si at jeg er veldig utålmodig. Man ser på en måte at Sjeksen er veldig nærme. Det er på en måte det halvsekundesekundet du bare må, enten måtte bare rett og slett bare treffe fullklaf, eller bare bli litt bedre. Hva gjelder enten litt råere fysisk, eller litt råere teknisk, eller taktisk, eller den lille prosenten som sitter igjen for å komme dit jeg... - Har lyst til, og nå er jeg 29. Jeg skal i utgangspunktet gå inn i gullalderen min nå, men vet du også at det kan være helt fint å gå andre veien også. Og så legger man ned så enormt mye tid og krefter på prosjektet. Og det er mange ting som frister etter jeg er ferdig på å ski også. Uansett hvor gøy ski er, så kan man tenke seg, tar en bergodalbane, så er det veldig morsomt i starten, men tusen ganger har du kanskje fått litt nok bergodalbane. Hva skal man si? Men samtidig driver jeg og føler at jeg er veldig glad i å fullføre cirkler. Å ha gitt meg noe hadde vært helt krisesykisk når jeg føler at jeg er rett ved den sjeksen. Og så nå kommer jeg meg gjennom en ganske seig sesong nå. Da startet jeg fryktelig tungt første 5-6 rennene. Eller la oss si det første... Nå ble det litt utsatt. Første tre rennene gikk ræva, og så vet jeg at jeg skal komme til Bormø, og der suger jeg. Da er det på en måte to renn til, og så plusser jeg på en måte neste sjanse om en måned. Da var det ganske psykisk knekk. Da har det klart en liten psykisk knekk de siste tre årene, på starten av sesongen, vært ræva. Og så litt sånn... prøvde å snakke med litt folk, litt sånn innslag av mentaltrener og sånn, og så uavhengig om det hjalp eller ikke, så har det vært at jeg ofte, eller de siste årene har fått en liten sånn utløsning i januar, og så skjedde man plutselig greit, greit, nå er jeg på en måte god nok til hvert fall, og på en måte, rankingen holder seg, og man på en måte sikrer inntekt og fastløn og sånne ting, og så Vi vet at det er greit, da blir det iallfall ett år til. Og det var det litt sånn i år også, sånn i desember, fullstendig krise, kjørte dritt dårlig, og så får du et par igjen når du er veldig fornøyd med, og så greit, da er jeg på en måte god nok til å holde på litt til. Og så plutselig når jeg kom igjennom i år nå, så er det jo plutselig bare en sesong til, og så er det OL-sesongen da i Italia, og den ser jeg jo veldig, veldig... hva skal man kalle det da, attraktiv ut. Få et par sjanser til der. Så det er jo et absolutt minimum nå, tenker jeg. OL i 2006, en veldig... Men snakker du med de andre gutta om noe sånn, for faen, nå er jeg bare, nå bare er jeg litt sånn psykisk knekker. Nå er jeg jo litt sugerfakt i seksjuren. Har liksom... Har du vært gjennom det samme? Hvor langt blir det bedre? - De samtalene er egentlig litt enklere å ha med folk i samme situasjon. Angående Alex, Kjetil og Axel, så er de helt riktige folk å spørre der. De har jo vært på verdenshoppen over mange, mange år. - De har jo på et eller annet tidspunkt i karrieren sikkert hatt de samme nedturene, tror du ikke det? - Jo, sikkert, men jeg føler det er litt annerledes når du har et OL-gull i bagasjen og 20 verdensgruppeseiere og på en måte egentlig sikrer deg økonomisk for en eller to livstider. Jeg føler det er en litt annen situasjon enn en som fortsatt jakter den første seieren Men det er jo mange man kan ha fine samtaler med det om. Men du chaser den seieren, sånn typ det er dit du skal, eller er det mer en stole på progresjonen, at hvis jeg bare holder på og fortsetter med det jeg gjør, så kommer jeg dit? Ja, det er en sånn, det kan gå til en at når jeg først kommer dit, så tenker jeg sånn, ja, det var fint liksom. Men som jeg tenker på nå, så tenker jeg i hvert fall om jeg får en seier, hadde jeg tenkt at det hadde vært... ekstremt tilfredsstillende psykisk, som for å den overgangen til neste kapittel med arbeidsliv og sånn, å vite at du er greit. Du klarte faktisk å bli best i verden og på en måte få den seieren da. Det har vært sykt digg. - Det var faktisk en, hva skal man kalle det da? Veldig, veldig nærmere fjor. Hadde satt faktisk beste renne i rennet, men så etter 25 løpere så kom Tåke inn og tok knekken på rennet. Så det måtte trette gjennom for at det skulle bli fullført rennet. Men skal vi se hva det er for psykisk knekk der? Angående psykiske knekker, man snakker ofte om førstedags- eller andredags-knekken. Kom på skisamling, litt rusten, og så tar du på deg, og så er det la oss si 15-20 kuldegrader, ta på deg veldig trange sko, kanskje nye. Nye sko er ofte veldig, veldig trange og vonde. Og så, nei kanskje du har litt vondt et kne eller rygg da, og så er det slitsomt på 3000 meter høyde å bære tre par ski opp de gondolene og stå tett i tett. Det er ofte en sånn første dagsnekke man snakker om gjerne på høsten. Og så ja, det er sånn som går seg til. Andre syke, syke nekker. Ja, så klart. En lang rekke med dårlige resultater. Knekken. Det med Frostnet her, du tyder sikkert at det er en som vi har samme type rutine, Alpinsirkelen. En kompis etter Lars Løseth, som også var sted å komme inn på verdenscup og kjørte mye Europa Cup-nivå. Men han forklarte også det som er veldig vanlig. Vi driver og tar mye bastu og kjører isbad og sånt. Så satt vi og snakket om at vi fikk så jævlig kalde Vi blir så jævlig kald i ankerne når det var 1-2 grader ute i sjøen her. Da snakket han bare sånn, ja, jeg har skade fra alpinetid. Det vi sliter mest med er at skoene er så tynne, og det er så kaldt, og det er mye venting. Frostene tær og neiler er bare helt fucka hos alle alpinister. Er han i slekt med Nina og Løs og Lene? Nei, han er ikke i slekt faktisk. De har samme etternavn da. - Litt rart å være alpinist med løshet-navn, ikke i slektmenni. - Og så er det en god kompis med mannen til løshet. Ikke noe slektskap der. - Bryter. - Skal vi se, ja, tæra. Du kan sikkert bli kaldt på tæra når du isbader. Det er smerte som går over ganske fort, men det er en different kind of pain når du er kaldt på tæra på ski, det er det. Hvor du vet at du skal stå der ute i lang, lang tid. Det er vel det eneste jeg fortsatt ikke helt klarer å - Klarer å sikre meg mot. Jeg var jo ganske bra idiot tilbake på ungdomsskole videregående. Litt sånn stolthet i å bare ha på seg ett lag ull og kjøre i fartstress og ikke ta på seg nok lærer. Ser tilbake på det med skrek og gru at man ikke bare tar på seg et ekstra lag og en jakke, det er ikke så vanskelig. Og du har det veldig mye mer komfort. Men angående tæra så er det I år var det faktisk første gang jeg prøvde med varmesokker, hvor det kom inn en sånn kullebølge på trysil i bunnen av, hva er den bakken heter det? I bunnen av, ja, en av de trysilbakkene, det er en skikkelig kullegrop, hvor det var opp til 27 minus nå i februar. Da hjelper det selv ikke varmesokker. Det var egentlig en ganske skuffende greie. De har en funksjon, det er å gi deg litt varme på der, men I 2007 var det helt hjelpesløst, nesten så det ble verre faktisk. De er litt sjukere mannlig og da blir det litt mindre plast etter også. Så det var veldig skuffende. Det var tydeligvis de etter et eller annet på sett. Det var de som var mest anerkjente. Skuffende produkt. - Hvordan ser neglene ut da? - Neglene var også verre back in the days. Det var ikke mer enn seks år tilbake før jeg kjørte med enda litt trangere sko. Jeg husker det var en Chile-samling etter en uke eller to der. Både jeg og Alex blødde fra terra. Først blir det veldig sort og sånn, og samles med mye blod. Og så kan du trykke på det, og så kommer det blod ut. Men så finner man ut at det er ikke greit, skal jeg faktisk når jeg er 24, skal jeg holde på med dette i ti år til, så det skjer ikke at jeg skal drive og sose rundt i de skoene her. Bitter i større sko bare, sitter fortsatt kjempefint og tight, og så har du det mye hyggeligere. Det var en bra øvelse, kan man si. Nå må jeg spørre meg ting, bare for å vente tilbake, for jeg hang meg litt opp i det der chase, den verdenscup-seieren, litt de premiepengene, nedturen og gjør det dårlig. La meg stille deg et spørsmål her. Kunne du tenkt deg i løpet av sesongen, eller i løpet av tideren, kunne du tenkt deg ti tredjeplasser eller to førsteplasser og åtte fiaskor. - Du sa ti tredjeplasser versus to førsteplasser og åtte fiaskor? - Du kan også si ti fjerdeplasser for den slags skyld. - Ja, sånn ja. Hvor du sikter på at de ti fjerdeplassene kanskje er best økonomisk, men de to førsteplassene er best for feelingen? - Nei, jeg tenker ikke på økonomi her. Det er et kontinuitert versus, skal vi si. - Ja, sånn ja. - Nummer en feeling. - Ja, den kontinuiteten kan ta seg anbordeligvis. Det er snakk om fjerdeplasser. Det blir veldig mye vanskelig hvis du går inn på tredjeplasser som du sa, fordi det er pallplass i Alpint, det er veldig stas. Men skal vi se en seier hvor mye man skal vekte det av? Du startet med ti tredjeplasser versus to første og en del åttende plasser. - Nei, altså så du har to førsteplasser og de åtte andre renner, så kjører du ut. - Versus ti tredje? - Ja. Nå neste sesong så tenker jeg to seire og masse flopper bare for å få den under beltet. Mens i en vanlig sesong etter der, så det hele 10 plasser, hadde vært veldig mye... Vi har veldig mye gunstigere økonomisk, og også veldig stas med litt mer sjampanjesprei oppe på de der med kjent folk. Det er også veldig gøy. Men det skjønner jeg ikke. Fordi i mitt hodet så vil det jo være sånn der å finne den ... - Når du begynner å få mer erfaring slutten av 20-årene inn i 30-årene, så ville jeg tenkt at det å komme inn i en kontinuitetstrall, at du leverer ekstremt stabilt, nå er jeg bare på en punkt om det er en tredjeplass, men hvis du kommer på ti tredjeplasser på rad, så er det mye marginer og uflaks som gjør at du ikke havner på femteplass eller førsteplass, mens to førsteplasser og åtte ut virker som en mye mer ustabil prestasjonsrytme å være i. Jeg ville jo tenkt mye mer at hvis jeg havde hamnet på tredjeplass hver eneste gang, så er det på en måte en ekstremt solid kontinuitet i bunn som er uslåelig. Men det er et eller annet feeling som står øverst på palen, at det er jævlig mange som du vil, som du sa selv, du vil ha det under beltet, du vil ha feelingen og bare ha den gode følelsen. Så spørsmålet er, er den gode følelsen mer verdt enn de 10 stabile pallplassering, så du har ti tredjeplasser, som jeg ville tenkt hadde vært mye sunnere for et langt idrettsliv. - Vi er enige, de ti tredjeplassene er best, men akkurat nå må jeg ha et par seier før jeg legger opp, så da må jeg ta de med en gang. Det er litt å komme an på hvor det er også, om de to seierne er OL-gull og kidspill utfor, da er det de to ganske straight on. - Det er klart. Men hvor viktig er det oppi hodet det å statistikk, eller stats, stå inn i historien? Det er jo litt sånn greie hos oss menn at vi liker å leve inn i evigheten gjennom meritene våre. Stats er gøy. Personlig skulle jeg gjerne hatt litt med stats å snakke om. Du har jo det, ikke sant? Det er jo hvor du setter parametrene og perspektivene. Så er det de som... Ta de som gjorde Europa Cup, eller nasjonal alpint, og aldri kom seg opp på det profesjonelle nivået. Vil du tenke sånn, fy faen hvis jeg bare hadde kommet dit du var, med det nivået du har vært på gjennom ti år, og med de plasseringene, og har de fem gode år foran deg. Tenk sånn, vil du drømte om det, mens du ser oppover mot... de som er over deg igjen. Hvor setter man parametrene på? Hvis du også er en ener i dag, så er du ikke ener i forhold til disse legendene innenfor alpimia. Det er alltid noen over deg. - Det er alltid noen over. Jeg har tenkt på det litt selv også. Toppen av kransekaka akkurat nå om dagen er Marco Odemat, som har satt rekord på rekord. Men skal han se seg oppover, så må det bli en annen sport. Han kan jo fort finne på - Se over til fotball og tennis også, enerne der, herregud, jeg er besteverden, men de tjener mye mer av meg og mye mer oppmerksomhet og sånn. Men skal vi se personlig, på alpin, det er gøy å se, jeg er veldig fan av statistikk da. Henrik driver og kriger om litt statistikk i plassen nå. Kristoffersen, han har jo 35 verdenscup-seire. Nærmest er det vel Aksel som er nr. 1 der i Norge gjennom tidene. Henrik er allerede Norges mestfinn i Slalom og Storsavn gjennom tidene. Apropos sammenlignet seg med andre, jeg har vært veldig god venn av Henrik, vi er samme årgang, 94. Vi gikk på samme skole på Tønski og på samme gruppe før det og har egentlig stått sammen hele livet. Så jeg har alltid vært blant de beste i verden på min årgang, men sammenlignet med Henrik så var det, jeg var mye luna. Han er jo Med en gang han gikk ut av Dunsjø, eller om det var siste året på Dunsjø eller første året utenfor, så tok han OL-bransje som var yngste medaljevinner i OL på menn i Alpine noensinne. Og vant også World Cup på videregående. Helt spinnvild en utvikling han hadde der. Eller ja, sånn man kan kalle det utvikling. Han var jo fra... hovedlandslandsfinale, de på en måte NM for kids, eller for de la si mellom 13 og 15, så vant han jo alt der også. Jeg tror det er noen som syns ikke han har mye portpassering borti Markholden i reglingen for å si sånn, men det var klart, sammenlignet man seg med Henrik på den tiden så følte man seg jo veldig dårlig. Veldig - Veldig skummelt å sammenligne seg med unntakene der. Det er jo langt ifra normalen og de fleste som blir beste i verden er ikke i nærheten av det løpet som Henrik gjorde i de årene der. Så ja, man kan tenke veldig dårlig om seg selv hvis man skal begynne å samlinge det for mye. Det er en jævlig blessing and curse det der med å samlinge seg med andre, for det er jo, hvis du har en nemesis, alle har jo det nesten bare helt ned på et sånt kompisnivå. Altså du har alltid en i poker, eller en i sjakk, eller en på fotballtrening. Altså du har liksom sånn en rivalisering med, og den rivaliseringen kan, som vi har sett gjennom så utrolig mange idrettsduoer, sånn er Federer, Nadal, du har sett i Formel 1, du har sett i den filmen Rush, og alle disse filmene hvor rivalen er den som gjør deg god, og som motiverer deg, og så merker du at rivalen kanskje enten blir dårligere eller bare gir seg, så mister du hele liksom at hele konkurransaspekten er basert på noe feil, og det sammenligner seg, det går på alle felter overalt, sånn at du kan dra det opp, det kan dra det en viss gang, men det er jo Det er klisjeen om å sammenligne seg med seg selv som er nøkkeren til det langvarige, inspirasjon og motivasjon sannsynligvis. - Hadde jeg tenkt litt rasjonelt, så burde man prøve å bli inspirert av det. Rather than holde jeg på å si å tenke at du selv er ræva. Men Henrik, det var først da han begynte å plukke at han kom til å bli Norges beste gjennom tidene, da var det sånn, ok, det her er fett, det er jævlig kult. Men greier man som 10-åring og 20-åring å sette pris på, for det er jo en ting at kompisen lykkes med noe, men at ens egen utvikling går så sakte i forhold greier man liksom helt, det er bare sånn, ah, så jævlig fett for deg, men jeg står på i bakgrunnen her, ja. Ja, klassisk, sånn som man kaller det, den er, jeg skulle helt klart ønske jeg var bedre på det, men Jeg passer veldig godt på det alltid når jeg kjører dårlig, eller man kan si at jeg ofte blir skuffet, så passer jeg veldig ofte på å gratulere de som har vunnet ut. Som en slags minimumsdyd, eller hva som helst. Men jeg er veldig ferdig på gravmennene. Det er... noen ganger kunne vært litt enkle med sånn, altså man kaller jo ofte disse individuelle idrettene som for eksempel alpine lagidrett fordi man har jo så mange dager sammen man jobber og bla bla bla, men det er når det kommer til resultater og hva du tjener og sånn, så er det deg selv, det er du som må kjøre fotballskidass. Det er typisk, hvis du er fotballspiller så kan du jo, du kan ha en revadag med en lagevinner og Jeg vet ikke, de får sikkert bonus hvis laget vinner og du selger av og sånne ting. Men alpin så er det kun deg selv. Du må... Det er jo et volym spørsmål i og med at det er så utrolig mye som står på spill per prestasjon. Hvis du tar tennis, så er det jo jævlig mange kamper, jævlig mange turneringer, og det er også helt essensielt i at det er så utrolig start-stopp-spill, at den evnen til å komme over at du dreit deg ut i forrige game, eller bare forrige ball, og greide nullstille deg, bare sånn ok, neste, nå er det bare neste. Det er også med fotballspillere at du har så mange kamper, så mye treninger at du kan faktisk gå på en smell og bare si at man må bare nullstille meg et neste. Volumen er så stort at du kan hele tiden, og det kreves at du korrigerer deg ekstremt fort, mens jeg kan se for meg i din verden, hvor det er så få renn og så mye som står på spill per renn, at den det er vanskeligere å nystille seg fra den nedturen. - Det er et godt poeng. Ofte er jeg veldig ønsket tenkt jeg skulle drevet meg i en idrett hvor jeg fikk litt mer tid på å performe, ja. I Alpine er det de 17 rundene jeg har i året på to minutter, mens det går å kunne gå gjennom 90 minutter i fotball, hvor jeg kan gjøre 12 feil og være drittravet, men så plutselig får du inn et par Fulltreffer som gjør at det blir en suksess likevel. Eller tennis kan jo tape to set og likevel stikke av med seieren. Så du føler at du håndterer de nedturene litt bedre, men fortsatt eller? - Jeg har fortsatt masse å hente på det sikkert, eller jeg vet at det er mye å hente på det. - Du sier det høyt, så har du jo et overpart tenkt på det. - Ja, helt klart. Rent prestasjonsoptimalt så hadde jeg helt klart vært gunstig å vært hisse litt kortere, eller ikke hisse, men grave seg litt mindre dypt ned. Spare energi på det, helt klart. Men det er vanskelig, det betyr så mye. Og du legger ned så mye arbeid og innsats. Jeg ser på meg virkelig som en skikkelig 24-7 utøver. Jeg vil si best ikke aldri på fest. Jeg var ganske hissig på det festrelaterte på videregående og sånn. Ofte, både fredag og lørdag, at det ble en liten... Det ble litt alkohol og sånn, men tilbake til før covid. La oss si, hva blir det da? 28, 29, 17. mai der. Det er siste gang jeg virkelig tok meg en fest. Det var 1. 17. mai der. Vi var hos meg, og så... - Jeg hadde allerede kuttet ganske hardt ned på det festrelaterte, men pleide å holde en sånn kalde tradisjon, tror jeg at 17. mai, da klir man på. Fikk ned to flasker vin og litt shots og sånn på den frokosten der, og så skulle man prøve å komme seg til byen, hoppet av taxi-nettet i ett minutt, rett i grøfta der faktisk. Det er en fin definisjon på grøftefilla, rett ned i grøfta der. Og så blir man hjulpet tilbake til huset, legger seg ned, våkner opp fyllesjuk på kvelden, og om det var 2018 eller 2019, så siden det så har jeg vært kjørbar faktisk under la oss si 0,2 da. Bare når man er på festrelaterte ting, bare for å ikke virke alt for nørd, ha en liten styrepilse eller enhet i hånda som man sipper litt på, men alltid er jeg veldig fan av å bare kunne kjøre fra stedet jeg vil og sånn. Men den grøfta, var det sånn, satt det liksom en sånn smell i litt støkker i deg at du bare, faen nå, nå må jeg... endre litt kurset? Nei, absolutt ikke. Ikke endre kurs. Det er snakk om en dag. Jeg vil si det er null stress å ta seg en fest her og der. Det går helt fint angående det sportslige. Men egentlig bare at jeg følte ikke noe behov for det. Veldig fan av egentlig den der styps, mye avslapping, mye trening, mye spise-sove-varianten og chillet i stedet for å feste. Det er jeg egentlig veldig komfortabel med, så ikke noe sacrifice sånn sett. Men nei, det er ikke noe helt fint at jeg har tatt meg en god fest her og der, men Ikke noe jeg føler for enkelt akkurat nå. Etter jeg får barsy kommer jeg sikkert til å ta litt flere restaurantbesøk, og jeg håper jeg blir litt glad i vin etter hvert. Jeg synes fortsatt, selv om jeg tvang inn på masse alkohol i ungdomstiden, så klarte jeg aldri å få en gane for det. Jeg synes nesten ingen smaker noe spesielt godt ølvin. Man må inn på litt lette alkohol brusvarianter, Smirnoff og Sider og Ingefær. Det smaker brus og det er godt, men jeg ønsker at jeg kanskje vokser på meg vin etter hvert. Det er ikke så mye spennende smaker å prøve ut her. - Det er koselig da. Vi kan snakke litt om vin og dating etterpå. Her er en tanke da. For nå tenker jeg på Svindal og... Ta Svindal og Jansrud. Ja! To som har vunnet alt. Det aller, aller meste. Svindal har vunnet litt mer. Men... Disse to karene kjenner du veldig godt, og fra utsiden så ser man det er så gøy med alpinstjerne. Det er helt fra tjus og mot arven, så det virker som at det er alle alpintutøvere når de er i mix, sånn som vi intervjuet NRK og sånt. Det er så jævlig laid back, og det er så utrolig snakkende Det er bare veldig hardt. Alle har nesten samme laid-back-aura, virker det som. Alle virker veldig like i overforhold som omverden. Men la oss ta disse to her. Dette her vet du, og dette har jeg også hørt veldig mye om fra Pimeljøtt. Dette er kanskje de mest to ulike personene du kan finne, Kjetil Jansrud og Svindal. Det vi snakker om her nå, jeg tenker sånn der ... at det er ikke en one size fits all på det her med du må gjøre Svindal-metoden, du må gjøre det på Janssen-metoden. Den metoden, jeg tror ikke på metoder, for de har funnet liksom de tingene som bare gjør at de leverer på det øverste nivået. Hvis Janstrøm hadde kopiert Svindal-metoden, som jeg har skjønt at de er ulike i et sosialt sammenheng, så har jeg skjønt at kanskje Janstrøm er hakket mer ekstravert og får mer energi å være sosial, og kanskje også ta seg en fest. Jeg vet ikke om han har drukket noe mer, men Svindal er en person som trekker seg tilbake, er en helt annen type, men begge har... Det er den måten de får fram den beste versjonen av seg selv, for å si det litt som en klisjé, at hvis du er en type som må ta deg et glass vin, være supersosial, gå ut på restauranger for å finne den roen, til å kunne prestere best mulig, så er det ikke en sånn type, du kan ikke oppgiere noen andres metoder for å finne den der, ok, nå er jeg akkurat, dette her er det som gjør meg aller aller best, at jeg må henge med kompisen mine en gang i måneden, jeg må ha den mengden med FIFA, jeg må ha en fest innimellom for å bare få ting ut av huet, fordi jeg er sånn, mens andre er bare sånn, Henrik Kristoffersen er rigid, Svindal er rigid, det er litt den der... Hva tenker du om det? Det var jævla langt, resten av. Jeg har mye tanker om det. Jeg kan bekrefte at jeg er litt forskjellig som personer. Litt? Ja, klart. Jeg bare satt og tenkte på, når du nevnte Kristoffersen på slutten her også, han hadde jo en liten, det var litt gøy, først etter at han vant det første Vølkerbrenn, da eller faktisk på om han hadde ikke en dråpalkol før han vant sitt første børtkøperi. Men da kjørte man det. Da hadde han en liten gøy periode der hvor han plutselig skulle, og jeg synes det var veldig gøy. Det var litt morsomt. Og så typ fylla liksom? Ja, ja, ja. Gunna på. Det var så fryktelig giret. Jeg husker noen felleskompiser på Jøvik som vi ofte trener med, Jon Magnus, som dropte Jøvik der, og så da var Henrik plutselig så sinnssyk fysen på å dra ut og trykke på da, mens jeg var litt mer «ah, bro, ta det rolig». Men han har fortsatt seg den andre dagen, og akkurat fått kid. Jeg tror faktisk både Jansrud, Svindal og Kristoffersen har en kid i samme årgang nå. Jeg lurer på om alle de tre, det var ett år nå, om det var i 2024 eller 2023, hvor alle de tre fikk en kid. Fikk alle gutt? Nei, Kjetil har to jenter, Aksel gutt og Henrik gutt, så jeg står med mye. Men det kan bli spennende å følge den 2024-årgangen. Den kan bli mild på ski hvis alle velger å gå den. Men nå skal vi se. Aksel og Kjetil. Jeg kjenner meg mest igjen i Kjetil, kan man si. Vi to er jo gamerne, kan man si. Jeg er kanskje litt Alex også, faktisk. Han er mye på Warfare om dagen. Har vært mye om Apex-skytespill. Men det er det vi går i. Kjetil er mest... Akkurat nå så jeg mest på PUBG, skyttespill. Det driver han streamer faktisk mye. Og så hadde han jo en sinnssyk periode min i siste år på laget. Det var, la oss si, 2018-2021, de siste tre årene at det skjedde. Da hadde det ene året kommet inn, første versjonen av League of... Hva var det da? World of Warcraft. Første versjonen av det hadde kommet inn i en sånn ny utgave, og da var han helt betatt der. Så jeg husker det bare ikke nå på Juvas Norge første skisamling for året sitter han og... Da var det mye, han kalte det, hva da? Riding tirsdag. Det var tirsdag og lørdag. Da var det, jeg tror det var 40-45 stykker som samlet seg på World of Warcraft spillet online sammen, og de var en type, en gruppe, hvor Skjetil og en annen var lederne av disse 45 spillerne. Og så gjorde de såkalt Røyd, jeg vet ikke helt hva det er for noe. At jeg er på oppdrag å drepe monster og sånne ting. Det var sinnssykt mye av en gønn av det en periode. Det var gøy. - Jeg er mer på sjakken der, det er min gaming variant. - Er det lov å si at jeg har ikke mer classy hver god i sjakk enn World of Warcraft? - Jeg vet ikke, jeg er veldig fan av skitspill selv, sjakk, hva skal man si, begge to er veldig ferdighetsorienterte, eller hva skal man si, det virker som det er, nesten pure skill i World of Warcraft også, at de som er sinnssykt høy level presterer høyt over tid. Sjakk er vel sikkert kanskje hakket mindre tilfeldigheter, der er det virkelig faktisk ingen tilfeldigheter. Du spiller med fullstendig åpne kort og ikke noe Du kan ikke akkurat renke opp utstyrer ditt og brikkene dine. Det er helt pure null flaks her. Jeg er litt uenig, for i sjakk føler jeg at man kan ikke ha uflaks, da er man udyktig, men man kan ha jævlig flaks. Det er at du sånn er en feiler? Ja, det driter seg at du ikke ser ting, at de har en dårlig dag, eller at du overlever partiet. Du kan ha dritflaks, men... Man kan ikke ha uflaks selv. - Du kan si det litt faktisk. Jeg har sett på Magnus høyre mange ganger, og det synes jeg mange som spiller mot ham bare tenker at de skal virkelig prøve å save en remi her. At han må gjøre en enda tøffere jobb enn kanskje noen av motstanderne. Jeg vet ikke. - Du må jo ha litt flaks for å slå Magnus, hvis du er under 2200. så må du jo åpenbart ha litt flaks for å slå den. Det tror jeg alle, der tar han vel tusen av tusen, hvis man snakker om så stor forskjell. Eller er du interessert når du snakker om 2000-2000? Er det på internett eller på vanlig? Ja, på internett. Jeg har spilt veldig, nesten ikke noe sånn her. Jeg tror nesten jeg bare har spilt med faren min og et par kompiser med brikker. Det er sånn sjukdom, man har spilt for mye nettsjakk. så du plutselig kommer til brikkene, så blir nesten sjakken som en annen opplevelse. Nesten litt frykt i nyten også, for du er så vant med å gjøre pre-moves på chess.com og det høye tempo, og det går av seg selv, så plutselig er brikkene der, og det er veldig merkelig. Samme spille, men to forskjellige opplevelser. Jeg er enig. Jeg sliter litt med oversikten også. På brettet er alt på en liten firkant, altså på internett, mens på brettet må man virkelig orientere seg, flytte hodet, og du kan miste litt oversikten. - Er det en mønstergjenkjenning? Du har spilt sånn 20 000 partier. - Jeg er helt tullete. Jeg har vel på chess.com blitt. Jeg hadde mest 3+0, så tre minutter hver person. Der bikket jeg omtrent 15 000, kun på chess.com, tror jeg. - Hva er ratingen du har nå? - Peak rating, chess.com blitt, det er kanskje det jeg er mest stolt av. Den har vært på 2.150, veldig stolt av den. Men snitt, la oss si lynsjakk, kurtisjakk, bullet, chess.com, snittet er på omtrent 2.000, litt over 2.000. Og så lite chess er også litt mer inflasjon, det er kanskje 2.100. Og så på over the board klassisk sjakk, rated langsjakk fide, det er den som jeg på en måte kaller minst mest legit og minst i inflasjon og sånne ting, selv om det faktisk nå fikk jo faktisk alle pluss, alle som er renka under 2000-åndrent fikk sånn pluss 100 poeng nå ganske nydelig, så da gikk jeg fra 1780 til 1880-åndrent. Det tar veldig lang tid, jeg kommer nok til å gjøre det litt mer når jeg er ferdig på å si det sånn. Men er du sånn typen bare at du lærer av volym og bare av tap og smerte, eller sitter du og ser sånne sjakk sånne der Har du lest opp på åpninger, hvordan avsluttet? Har du terpet på visse deler av spillet? - Begge deler. Jeg tipper at jeg hadde vært en bedre spiller i dag, eller jeg er helt sikker på det, hadde jeg lagt ned den all den tiden jeg lagt ned på internett, sittet og nørdet til langt på natt og bare Går den ned 40 ratingpoeng og skal ta igjen det? Jeg har brukt alt for mange timer på å bare sitte og grinde for å ta igjen rating i de samme dårlige åpningene og sånne ting. Brukt den tiden på noe virkelig... performance based, gått inn og virkelig lært seg linjer og teori, og virkelig gått inn for det på den måten. Lært av de beste med YouTube-videoer og sånt, det er jeg jo forstått litt av. Men da hadde jeg kommet mye lenger, tror jeg. Men det er veldig gøy da. - Det er sykt du kom til å ha på 2.100 da, liksom uten den, for det du sa nå, det minner meg sykt om poker-tiden min da. Sånn er det sånn, du går og setter deg ned med 300 dollar og så går du så sitter du hele kvelden. Du bruker fucking hele jævla kvelden på det som kom i null. Det er så jævlig trist. Det er så trist, altså. - Det er en klassisk melde, prøve å ta igjen tapet. Klassisk gambler-greie. Nå har jeg heldigvis nok selvkontroll til at jeg capper på så mye penger, men jeg skjønner godt at folk ryker der. Det er veldig fristen å ta den siste lille sjansen der. - Jeg har alltid vært et sted mellom 12 1200-1500 i hurtig sjakk, en live sjakk. - Da har du spilt med også, mellom 1200 og 1500? - Jeg har spilt en del, ikke inn. Det er litt partier her og der, mest når du sitter på en offentlig transport eller sitter på dass. Det jeg har spilt mest av er tre-dagers sjakk, eller dagssjakk, hvor du har partier som bare går med Det er veldig hyggelig. Det er veldig hyggelig, og der spiller jeg faktisk bare ureita, for jeg orker ikke det joks-aspektet at du tilfeldigvis møter noen som bare sitter. Du vet ikke, i og med at det tar så lang tid å spille disse partiene. Hvis du spiller uten rating, så vet du at den andre er... Ikke jukser, det er ikke noe behov for å gjøre det. Da kan jeg sitte og kose meg i 5-10 minutter, prøve å finne det rette trekket. Der ligger jeg vel på 1800-1900-ish, tror jeg, i rating. Jeg er såpass fin på det at det var noen som brant seg på det, som jeg tok i jukser på en tre-dagersakke-greie. Jeg hadde brukt mye tid på partiet, og så bare... Så bare skjønner jeg at "bro, det her er ikke deg, det er computer". Det ser jeg veldig fort. Det var heldigvis ikke en god kompis, bare en som jeg hadde møtt på et eller annet sted, kom i diskusjon med en sjakker her, og så inviterte han på en sånn parti. Og så ut fra hans rating og den linjen han spilte, jeg bare tenkte, det var helt umiddelbart bare "bro, greit, det her skjer ikke". Hørte jeg også med en bedre rated FN-fidmester Lukas Ranaldi, og han bare: "Ja, det her skjer jo ikke at ..." Han ville anslått litt sånn 2600-2700 nivå på det som ble spilt da. Men når han da er rettet av 1500, så skjønner han at dette er uglere mosen. Så til slutt innrymte han da, og det er sånn ... ikke sette pris på. Joks, man har brukt så mye tid på det, med en kompis, det er sånn, bro, hvorfor? Ja, ikke sant? Og så er det sånn, det er kjipet hvis man spiller et reitespill, så blir det en sånn minus i det. At den andre kan falle for fristelsen, bare sånn. Og det holder liksom å jokse et eller to trekk, så er det nok til å kunne dra inn en seier eller en uavgjort. Ja. Jeg liker veldig godt den sakte biten også hvis jeg skal spille hurtig, så er det alltid to pluss én. Oi, to pluss en, ja? Ok. Jeg har så mye blitz da. Jeg ser ikke helt poenget med disse ettminutterne. Når folk bare begynner å flytte rundt brikker for å vinne på tid, det blir for meg en sports... Koordinasjon? Hvis du har det pluss sekundene, så er du hele tiden nødt til å gjøre gode trekk. Partiet blir avsluttet på en ordentlig måte. Det synes jeg er litt nice. Ja. Men det er veldig koselig å se på, du må først være litt interessert, men å se på veldig gode spillere på YouTube er veldig koselig og lærerikt. Jeg er veldig fan av en som heter Ginger GM, som jeg ser mye på YouTube, stormester fra England. Det hjelper også at han er veldig gøy å høre på, en skikkelig jovial, morsom person. Lærte mye av han, og så faktisk nå i år i gruppa så ble vi plutselig hektet på Risk, det strategispillet hvor du skal ta over verden. Det gikk varmt for seg i november-desember der med Risk med gutta. Men så kom jeg... begynte jeg å se på, fordi der er det faktisk også ranking, hvor høyeste ranking er Grandmaster, stormester, samme som i sjøk. Så jeg har sett mye på en som heter Risk, eller han heter Kill Pete Strategy, en som heter Pete, som sitter og spiller risk på YouTube, veldig, veldig hyggelig. Så jeg sitter og ser hvordan han på en måte legger opp strategien for å ta over verden, da. - Litt YouTube tips der, hvis man sitter og spiser lunsj og du har 20 minutter, du er baki inn på noen underholdning, så er det hyggelig å se på og er interessert i spill. - Men er det ikke noen folk i sporten eller miljøet som er helt motsatt, som bare elsker å gå ut i naturen og lese filosofi og bare er litt intellektuelle kare? Skal vi se, i miljøet? Ja, som på en måte ikke er den der situasjonen. Ja, så vi kan ta tilbake til Aksel, så er han versus... Og så må jeg si, gamerne på dag, han er litt mer på bokfronten, ja. Helt klart. Hva da? Jeg bodde jo veldig mye på rommet med Aksel siste årene. Vi har jo egentlig sånn greie at, i hvert fall når vi var oss fire, så var det tilfeldig romindeling, hvem som kom på rom. Ikke noen sånne faste greier. Men tendensen siste året var at jeg var mest med Aksel, og Han leser mye og så blir det litt business calls og sånn. Han startet opp prosjektet Greater than Ake lesemerk omtrent i de siste årene der på tur. Det var mye mye tid vi gikk på det, og så blir det mye, ja, det er egentlig uansett hvem jeg bor på rommet da, mye chat med damene, fruene, det var, eller ja, man kan ikke si fruene, jeg har faktisk gått med litt smelt på det tidligere, det er noen som reagerer på det hvis du bruker det ordet, det er, jeg tenker bare på det som en litt tyggelig OK-variant til på en måte å si frøken eller en - Ja, dame. Bare et annet ord for dame, for å si det sånn. Men det er noen som tenker at det er greit, nå følte jeg meg gammel, eller som en gammel dame når du brukte det ordet. Så pass på det, folkens. - Men hvor pensjoner du på at man sitter mye på sjekke apper og sånt? Var det det du mente? Det skjønte jeg ikke helt. - Nei, nei, nei. Jeg har vært, de siste ti årene jeg har vært på lag med disse tre guttene, så har... Jeg har vært den eneste som har vært single nesten alle de ti årene, eller kanskje kun bortsett fra et par måneder i fjor. Kort forhold her. Hun ville kanskje kalt det "situationship", som det heter noen dager. Men ja, de tre andre gutta har jo hatt så å si fast følge I disse ti årene blir det mye FaceTime og telefoner og sånne ting. Litt mer enn jeg hadde vært kommet med, tror jeg. Jeg er ikke så glad i å bruke telefonen som en sånn hei, hvordan går det funksjon? Mer brukende til å avtale og møte seg. Men jeg skjønner at ting er litt forskjellige når du er på to måneder om gangen vekk fra dem. Men jeg hadde vel satt pris på litt mer å ta... Når det er litt større mellomrom kanskje enn hver dag. Og kanskje litt når det er noe som skjer, ikke bare sånn, hei, hvordan går det? Du er en datingfjul, du. Wine and dine. Nei, hva skal man si? Jeg er egentlig veldig happy med begge deler. Hvis man plutselig finner en man har lyst til å møte og utholde seg på, blir kjent med, så er det... Det kan være veldig trivelig, men hvis de ikke vil, det er jo veldig langt fra talking stage til å møtes, har jeg lagt merke til. Det er en stor dørstokk-terskel for å gå fra å snakke til å møtes. Fordelen med å ikke møtes er at man bare kan fortsette å konse på skole, trening og ski. Det er jeg veldig komfort med. ulømt med å date, og så at det er jo nesten, hvis man skal tenke veldig negativt da, uansett hvordan det går, så er det jo enten så liker ikke hun deg, altså blir avslått, det er skipt, eller så liker ikke du hun, eller han for så vidt, og da er det kjedelig å rejekte folk, og jeg er veldig sånn, prøver å holde harmoni, det er hyggelig at alle er fornøyde, og så hvis begge ikke liker hverandre, det er jo ikke noe hyggelig deler, og så hvis begge liker hverandre, så er det Men du vet jo også at det blir et eller annet break-up om det er en måned eller ti år framover i tid. Men hvis man tenker veldig negativt, hvis man tenker positivt, så er det veldig... De datene jeg er på, det er veldig få, men de datene jeg går for... - Det er veldig spennende å bli kjent med dette nye mennesket. Hvis det er god stemning, så er det ingenting som er like gøy som god kjemi, mellom to mennesker. - Du begynner ikke daten med å være død. Det er veldig stor statistisk sannsynlighet at dette ryker. - Jeg prøver å, i hvert fall hvis man skal komme inn på det temaet, så kanskje ordet legger seg litt annerledes, men jeg prøver å holde det på hyggelige temaer. - Men de du møter, vet de hvem du er? - Hva skal man si, nå de siste årene er det jo uansett om man vet eller ikke, så kan man gå rett inn på sosiale medier, Instagram og se hvem denne personen er. - Instagram er jo en jævla sjekk app. - Ja, det er vel blitt det da. - Det er en utrådskapsapp også. - Ulempe med Instagram er at du ikke kan sikte inn på Eller man kan si på en annen måte, fordelen med Tinder er at du kan gå inn på folk som bor nær deg og kan legge inn allersgruppe du er interessert i og et par sånne ting. Men det kan du ikke på Instagram. Men jo da, det er... Ja, men du er 94 år gang på veien i tredjebånd. Altså hva synes du... Jeg er jo 82 år i gang og synes det som foregår nå er jo helt fucking sprøtt fra å ha kommet fra en verden... Du var 80? Jeg er før internett. 82? Ja. Fortsatt? Ung til sin? Ung du da? Ja, absolutt. Det er jo før sosiale medier, før sjekkeapp. Alt dette her nå, og den generasjonen som vokser opp nå, jeg bare tenker sånn, fy faen for denne tilgangen, denne... disse sjekke appene, hvor står du i dette dating-kulturen? Synes du det virker det fucker, eller er det bare sånn at dette her er virkeligheten og helt naturlig for din generasjon? Skal man si... Det var et svært spørsmål. Jeg prøver ikke å odlegge seg helt som... - Simen Velle fikk veldig krass kritikk. - Ja, det slo øret. - Det slo litt inn i den åpne døra der med ting som folk har sagt for ham. - Det skulle vært så veldig kontroversielt selv om han bare trakk det tilbake. - Jeg føler det er litt sånn utgang som jeg har sagt i den podden der, ikke bare en gang, men på en litt annen måte. Men jeg prøver ikke å si noe politisk incorrect, men jeg skulle si dating... Ja, ok, greit, man kan jo ta det på den måten. Tindre er en ting, men jeg er nok fan av den, det er nok det jeg kommer til å gå for nå fremover, den klassiske skjedelige, gjør det du liker, så møter jeg en du liker, eller hva er det man sier da? Sånn typ, do what you love, blablabla. Men samtidig står det rett i kontrast med en annen slaget da, som er Don't keep your pen in company ink, eller et eller annet, ikke, ja, typ, Hva er det for noe? Hva er det for en type dyppepenn i alpidemiljøet? Nei, hvis du er på treningssenter eller på skolen, altså et miljø du er veldig ofte med folk du da møter, som er den klassiske møtet på jobb og man blir veldig godt kjent. Hvis det går skjeis, så er det jo, man ser hverandre og veldig ofte, og det kan jo bli litt awkward, tydeligvis. Det har ikke skjedd med meg, men det er jo en seing, er det ikke det? Jo, jo, jo, men det er jo veldig vanlig sted hvor folk møtes. Jo, det er jo faktisk der Aksel ble jo faktisk, Aksel og Amalie, de har fått barn da, ja, det var det, det var bra, 2024-kulet vi snakket om. De møttes jo, jeg er ganske sikker på at de møttes på Olympiatoppen. Olympiatoppen, hvor Ja, herregud. Er det en bra sjekkeplass der, eller? Det finnes tilfeller hvor folk har blitt... til slutt endte med barn sammen, det er jo det. Så Aksel og Amalie, og en annen alpinist som heter Aksel Patriksson, har kone og barn med, Martha Tomarts håndballspiller, de fant hverandre på en sånn korsbåndsopptreningsgruppe, der har jeg vært innom tre ganger nå på rehabilitering, så veldig et veldig aktivt medlem i denne knægruppa. Vet du hva som har foregått de siste ti årene? Men olympiattoppen, jeg er jo... - Ryket korsbånd for Sadame. - Ja, jeg er en av de som sikkert har... Det var gøy å se statistikk på det. De har jo flere avdelinger. Jeg tror det er Lillehammer og Trondheim også. Men den avdelingen på Oslo er nok jeg en av de som har vært mest de siste ti årene. Det er jo alpint folk, og kanskje roere, vil jeg tippe at det er de to idrettsgrene som bruker toppidrettssenteret mest. Og kanskje en tredje gruppe folk som er skadet, rehabilitering. Så jeg er jo medlem av to av de grupperne, med mye skader og alpinlaget. Og så bor jeg også... Seks minutter på Vespaen unna Olympiatoppen. For så vidt beste kjøp jeg har gjort noen gang, tror jeg. Liten sånn Vespa, bare fantastisk deilig å ha i byen. Bare parkere akkurat hvor du vil, og kan snikke deg foran folk som står i kø. Det er helt herlig. Olympiatoppen, ja. Sliter du med kneet ennå? Ja, så det eneste permanente jeg tar med fra Alpint er... - Kneskade som korpsbånds opptrening går fint, men ofte når du tar korpsbåndet, så fucker man ikke med nisk, men jo, det gjør du også. Den mangler jeg også, men du fucker med brusk som er litt sånn Glidemiddel inni kneet, bare for å få det å glide fint. Nå er det litt mer ben mot ben, knuke mot knuke inni beinet mitt. Mye slitage, jeg er et slitagepreget, hva kaller man da? Arterosekne som man helst får veldig, veldig sent i livet, men jeg har fått det veldig tidlig. - Har du kjent med han der "knees over toes"-guiden? - Ja, eller kanskje ikke. Jeg har sett mye nygeis, men sikkert, jeg har vært innom han du tenker på også, tror jeg. - Har du prøvd noen av de tingene hans da? - Jeg har prøvd noen av de greiene. - Hvordan gikk det? - De største anbefalingene angående permanente kneskader er jo styrketrening, nummer én, få muskler rundt feltet du er skadet, Sykkel, mye sykling. De to er de to som jeg synes funker best. - Og tredje tips, bare unngå ting som er vondt. Ikke løp på asfalt, eller løp masse hvis det er vondt. - Hypotesene til gutta her, knees over toes guy, og det er flere andre som også er avarter av han, som proklamerer noe veldig interessant innenfor styrketrening og trening generelt, er at veldig mye av det vi, skal vi si, har lært av det vi gjør, jeg driver og dykker ned i ryggproblemer nå, for jeg synes det er interessant at man trener seg opp igjen, blir god, og så skjer det akkurat det samme om igjen og om igjen og om igjen. Jeg mistrykker at det er et eller annet fundamentalt gærent med den moderne styrketreningen og den metodikken som ligger i at man trener seg opp fra en skade, og så skjer det igjen, og så er det et eller annet som ikke stemmer der. For meg når det kommer, du kan godt si at man sliter ting i stykker, men det er et eller annet Jeg tror man gjør veldig grunnleggende feil med styrketrening, som jeg bare er veldig nysgjerrig på. Og jeg føler at de gutta her, som nevnte han, Nisa over Toveguy, og flere, som pirker borti på en del ting på at måten, bare sånne klassiske, du skal kun ha 90 grader på ankeren, kneet når du gjør utfall, du skal løfte riktig, du skal løfte med rett rygg, og alt disse tingene her, er bare feil da. Fordi du... I det virkelige liv så kommer du over situasjoner hvor du faktisk er nødt til å løfte kanskje med bøyd rygg, eller liksom ha kneet forbi ankeren og sånne ting. At disse treningsmetodene er veldig isolerte og ikke naturlige og ikke bærekraftige helt tatt, som gjør at de samme tingene skjer over igjen. Så disse gutta her har jo hatt veldig mye av de alvorlige kneskaderne for eksempel, og kommer tilbake igjen og blir liksom helt ville 40-50-åringer. Altså det er helt sinnssykt å se på. Og dermed føler at det ligger en litt spennende sannhet i den treningsindustrien, som det er så mye penger i, og så masse greier, men de her tar ikke penger for det engang. De kommer med ny metodikk som jeg synes er interessant. - Du har litt vondt i ryggen da, sier du? - Jeg har jo en klassisk sånn type, jeg kan være i kjempegod form, og ha sterk hår og sterk grev og hel pakke. Og så kan det være helt meningsløst ting som å vaske bilen eller plukke opp et par ski, så kommer det en eller annen smelt tilbake igjen. Tross for at det har vært jævlig bra trent. Og så tenker jeg sånn, her er det, her trener jeg meg opp igjen hver gang det skjer noe galt med ryggen. Og da tenker jeg sånn, den opptreningen har ingenting å si. For meg er det sånn at jeg kunne gjort ingenting. Og så har syrenvis blitt bra i ryggen igjen, og så skjer det på nytt igjen. Så det er et eller annet fundamentalt gærent der. I en vanlig treningslas i måned, hvordan legger du deg omtrent på andre? styrke versus utholdenhet, det er antagelig de to du gjør mest, versus hverandre. Ofte i et funksjonibel uke, liksom? Ja, bare sånn, hvordan de er vektet, er du 50-50, eller er du mest styrke? Det er definitivt mest styrke, kondis? styrke og mobilitet. Kondis er kanskje en eller to ganger i uka. I en perfekt tilværelse, der spiller jeg fotball en gang i to uka, og da unngår jeg den joggegreia som jeg synes er jævlig kjedelig. Innerskjellig, sånn med vegger? Ja, cageball. Det er den kondis-biten som har dekket bra nok, og så er det en blanding av kalisteniks, pilates, ikke gått bort fra det her satsstyrketreninger med veldig tunge manualer. Det er noe fundamentalt i den, skal vi si, i hvert fall for min egenhet med ryggtreningen, jeg mistenker at man trener veldig overfladisk, som jeg er veldig nysgjerrig på, i og med at det er bare å ta hvor sinnssykt utbrett det er med problem hos menn, spesielt høye menn også, som har problemer nede i rygg, kombinert med mye sitting, kontorjobb, hva er det? Det er et eller annet som jeg synes er veldig spennende der da. som jeg er hyppig å finne ut av. - Jens Rød slet jo mye med, han har også en sånn permanent ryggskade, som han dealet med. Det var angående litt likhet mellom oss gutta, det var bare, jeg har en permanent kne, han har permanent rygg. Vi følte vi var litt i samme situasjon der på mye easy training. Vi har også forsovet Danne ut den klassiske baktroppen også på Ironman, som er en klassisk test vi gjør hvert år. En fysisk test hvor vi koser oss bak troppen her. Solo-vagn for så vidt. Alt i forhørst koser seg ensom i majestet Sebastian. Den ikke regjerende verdensmesteren, det er Henrik, men to år før det var han som vant VM. Men skal vi se ryggen? Nei, hva skal man si? Jeg har hatt mye opptreninger nå. Eneste hvis man skal gi noen forslag til ting jeg tror kan bidra til god helse, bare litt mindre egolifting, litt mindre skilo kanskje, og så holde seg unna smerter. Jeg vil tro at fornuftig vekt på styrketrening er det som... Det som holder en kroppssprek over lengst tid, er det type jeg. Utfører ting man har lest og erfart. Jeg fikk ikke helt til orden på det greiene permanent, eller er det tilbakegjørende greier? Jeg kan spørre han om det, det har vært litt gøy å snakke om. Jeg vet ikke din nøyaktige diagnose, men han fikk slett med det mye tidligere. En prolaps som aldri var sånn? Et eller annet, jeg vet ikke nøyaktig hva det var, men etter han fikk skid, da satt han og ventet på en operasjon som gjorde at at nå kan du ikke prestere på toppnivå lenger, men dette blir smooth for next life. Det blir også en greie for meg etterhvert, håper jeg kan slippe det lenge, eller at det holder seg lenge, men man kan alltid ta inn og operere i noe deilig metall til slutt hvis det skal bli for mye smertekne, så det er digg å vite at det er en liten kur som man kan få til slutt. Men helt klart skjedde det å drasse med seg sånne ting etter mange dager i skybakken. Det jeg merker mest på er bare sånn i daglig faktisk, bare stå og lage mat, stå og ta oppvask. Når man på en måte blir stående og tripper litt, Og tennisfølelsen, jeg er superfan av tennis, men det blir litt tripping. Bare stå og trippe litt frem og tilbake. Det er litt dårlig for kneet. Bedre om man bare spenner på seg skoene, er supervarme og fin, og så peiser på i løypa. Det er enklere det enn å skli rundt. Disse fartskiene våre, eller ski-racing generelt, er så enormt skarpe for å for å hanskes dette iset under dagen. Når du sklir rundt på de, kan de ofte litt udigg for knæret, det tar mye tak. Versus mye diggere på Kvitfjell Kruse i påsken med noen gamle twin tip ski uten kanter som man bare flyter opp og nypreppet leper. Det er det nærmeste skigledet jeg kommer, egentlig. Alt er verdt, bare krysser på Kvistfjell. Null carving, bare med mye klær og hastigheten er litt ned, og får litt vind i ansiktet og kanskje hopper litt over kulen og sånn. Det er gøy. Er du fortsatt i vind i de her videoene? Det var en par norske folk også som drev med sånne YouTube-dokumentarer, mye sånn ute i... og svære vidder, og en enormt vakker natur. Svindal som er på disse videoene, jeg husker ikke hva det heter. Husker du det? Hva var det det heter da? Hva kan jeg høre til? Med filproduksjon kanskje, eller? Ja, noe sånt. Det var de som lagde en akselfilm i hvert fall for et par år siden. Ja, exakt. Det var alt pint, helt sinnssyke vakre steder, men ganske ekstremt også. - Å nei, vi er jo ganske privilegierte vi alpinister og ser mye fin natur, men jeg har aldri helt klart å sette pris på det egentlig. - Gjør du ikke det? - Nei. - Du kom til en ny sted og bare: "Fy faen, her er det vakkert." - Jeg tenker at disse stedene går fint å se på bilder. For meg er utsikt, det er... Hva skal man kalle det da? nyte en strand eller et eller annet bare fordi det er dikt å være på stranda, ikke fordi noen av disse utsiktene er så fine. Men kanskje det er noe som gror med årene, sånn fin utsikt og sånn. - Du finner ikke gleden i estetikken med det enda? - Nei, jeg er mer fan av estetikk på sånn... - Damer? - Jo, det setter jeg pris på. Søte frøkner, eller fruer. Eller ja, frøkner. Men estetikk, jeg har faktisk blitt litt mer på det på inndørs. Jeg er veldig fan av estetikk, og virkelig gjøre det fint hjemme og sånn. Det har jeg blitt mye mer fan av nå siste, egentlig nesten bare siste året. Bare virkelig på en måte... Plutselig drar man innom disse skjedene man aldri har hatt innom, bohus og kidd og lampehus og det gjennom for å gjøre det fint hjemme. Plutselig får man masse medlemsbrev og sånn for å få rabatter. - Ja, det er jo lovende. Damer synes det er jævlig hot med menn som bygger rede. - Man må passe på å ikke bli for metroseksuelt, da. Du blir for opptatt av interiør. Det er ikke det menn skal helst henge seg for mye oppi. - Nei, kanskje ikke. Jeg er veldig fan av å ha det fint rundt meg, så jeg er ikke noe imot å stå frem som hvis det er feminin på det punktet. - Det er så lenge man ... Det er alltid litt charmerende hvis man har én ting man er litt femi-halvmetroseksuell på. Metro, hva er det for noe? Nei, metroseksuell. Det synes jeg er et morsomt begrep. Multiseksuell, er det et annet ord? Det er metroseksuell. Jeg tror det bare dukket på 2000-2010-tallet. Det er en mann som er... glad i å kle seg fint og liker byting. Sitte på kaféet og ha på seg en sånn pen jakke, kle seg pent og være litt sånn dandy bygutt. Litt sånn metroseksuell. Der er jeg ikke kommet helt ennå, selv om jeg er veldig casual i klesstil. Sitter her nå i joggedress, som det oftest er, på vei til... Jeg er egentlig nesten hvor enig jeg er, med en kaps for å skjule. Og vi har jo hårtapp. Neida, ikke noe. Nei, vi får se da. Det er jo to her, det er jo samme måte. For å være stygg i stemmen, ikke like mye hårtapp som deg, men det begynner helt klart å bli litt høyere på vikene. Ja, det blir jo ikke noe klage på der du er altså. Jeg vet ikke, men jeg har på en måte hårfest om det var lavere en gang back in the days, men jeg vet i hvert fall at vikene blir større og større. Ja, ja. Så jeg vet ikke om det er helt hva kaller man da, om det er grunnen til at jeg bruker caps, eller om det bare er digg å holde styr på håret, for det er jo litt udig når håret driver og blaffer foran ansiktet også. Men jeg har faktisk en kompis som var, jeg trenger ikke nevne navn der, men en som faktisk i går tok opp operasjon på hårtransplantasjon. Veldig interessant, og med en gang han gjorde det tenkte jeg, Det her kom jo til å bli veldig fint faktisk. Det var en sånn potensiell greie hvis jeg fortsatt om et par år tenker at manke er veldig viktig og det blir mer og mer tap der oppe, så kanskje det er en løsning. Men det var veldig greit. Det var fortalt at det kostet... Gjorde det i Norge. Tok ikke en rask tur til Tyrkia som mange gjør, men han tok det til Norge. Kostet egentlig 69, fikk litt rabatt, kjente kokken holdt jeg på å si. Og så var det et par timer med nappe uten hårsjekker fra bak i hodet og plassere de foran på panna der han begynte å miste litt. Det virker som han bare kan designe hvor langt ned du vil ha det og Man kan bli en ganske forskjellig person. Hvis du har en halv meter lang panna, og plutselig starter håret ditt rett over øyebrynet, det gjør ganske mye med et ansikt. Du kan jo ta to fluer i en smekker, så kan du ta det som en håretransplantasjonsfirma og bare få det på hjelmen eller på drakta di, der du har det på drikkflaskene. Det har du jo plutselig... så blir du aldri promo-babyen til disse selskapene. - Ja, hadde ikke noe valgt hjermesponser. Red Bull er alltid den krem idrettsutøver hjermesponsen. - Hvorfor det? Fordi det er jo en jævlig umoralsk drikke egentlig. - Det er bare av en eller annen grunn som de har blitt veldig kule. Sandvikastorsenteret har vært en fin sponsor for meg. Jeg er veldig fan av Sandvik, jeg er mye der. - Fra Red Bull til Samvika Storcentra. Jeg kan si at det er kulere med Red Bull, i og med at Red Bull har greid å få et veldig kult image gjennom den alpint og sportstingen og ekstremsportprofilen. Det er jo bare sånn, for noe jævla søl det Red Bull-greiene er. Det er ikke noe bedre enn Bat-Roller, Monster og alt den dritten. - Tilbake til hårdager, hva tenker du om egen fremtid på det punktet? - Jeg driver og truer ungene mine med å skinne meg. Hvis de gjør noe eller noe. Det som er synd er at jeg ikke har prison break-hodeform. Du ser de kompisene dine som bare har sånn der, de kan skinne seg, så blir det bare enda digger og barsker igjen. Jeg er sikker på at jeg dukker litt mer opp i flyktning, litt utstyrt av flyktning-kategorien. Jeg tror du kan også slå det sammen, at du kan flytte disse hårsekkene bak i nakken og alt det der på siden, flytte de frem og så skinne deg så det ser ut som du har den prison break Michael Schofield viben med på en måte sinnssykt markert og bra, eller hva skal man kalle det? Lavt hårfeste, men... Tatovere den dritten din. Ja, eller det da. Bare få utvidet kranen, ja. Ja, det hørtes litt mer sketchy ut. Ja, det er mer sketchy, så hvis det går gærent da, så er det sånn der, oi faen, ser du han har tatt sånn kran i operasjon, eller? Det er helt sinnssykt hvor vanlig jeg har blitt med ansiktsløftning hos menn. Det er helt vilt. Det var det jeg dukket opp i feeden min på Instagram, med et dude som bare går gjennom typisk de mest kjente menneskene i verden, da. på samlingene bilder fra fem år siden til nå, og bare sånn, han ser du med en gang, liksom som en spesialist, bare ser, ok, her ser jeg at han, eller henne har liksom tatt for mye, for de har løftet så mye opp, at de får sånne her, at det ser nesten for bra ut til å være 60-70 år, og så ser du ut som om du er 40 igjen. Alle disse skuespillene her som vil holde seg unge. Det er en sinnssykt vanlig, veldig Oslo-Vest greie med ansiktsløftning. - Det var gøy å sette litt tall på det. Jeg personlig har ingen som har tatt ansiktsløft av nære kompiser, men har jo venninner som putter ting inn i ansiktet, men ikke ansiktsløft. - Turn off? Jeg må tenke bare ansiktsløft, hvordan er det det funker? Det er ikke botox-opplegg. - Nei, de drar huden ved ørene. De drar huden ved kinnene. Hvis du plasserer fingrene der og drar dem mot ørene, så er det som om du strammer den veien der. Så tipper jeg at det er noe ved tinningen, jeg aner ikke. Jeg gjetter meg til hvordan det funker, så er det på at du drar ytterkantene lengre mot og syr igjen på en veldig diskret måte. Du spurte meg attraktivt, var det det du spurte om? Nei, det er mer den der det er sånn der å flytte hår, det er en ting, dra i huden, kan du med god virksomhet, det er litt plastisk kirurgi, men du gjør ikke noe, det er halvveis organisk, men det er sånn alt det her er Botox-filler-greiene som er sånn... Det jeg synes er så sprøtt med botox-filler-kulturen er at det er så jævlig synlig. Det er så jævlig synlig å se at en dame har fyrt opp leppene sine, eller at du har jævlig mye botox, for det deaktiverer jo nerver, sånn at du ikke skal kunne rynke pannen din, eller få rynke rundt øynene dine. At det ser så ekstremt voldsomt ut, og jeg skjønner ikke helt, er det for... eller er det for seksuell interesse? Jeg legger egentlig ikke merke til det med botox. Det var en venninne av meg som sa at hun hadde akkurat hatt det. Det tenkte jeg, det sa jeg ikke, men lepper ser man jo veldig fort om de blir veldig mye større. Hvor mange gutter deres synes det er sexy? Da tenker jeg at de gjør ikke det for gutter, men de gjør det for at det er trinn. Men her er det gudis man ... Jeg vet ikke, hvis man tenker at man ser mye flottere ut da og får bedre selvtillit og føler seg bedre, så er jeg jo sånn sett positiv egentlig. Det er jo veldig politisk korrekt, så skal man jo tenke bare så lite av det som mulig. Og jeg skjønner hvorfor det kan jo være litt farlig også, men nesten litt rart at... Nei, det er jo ikke rart, men at da... De som er veldig naturlig, det man kan si pene, eller bare ikke har gjort noe, bare er veldig vakker. Det er en god ting nå, men hvis du prøver å fikse noe du tenker skal se litt bedre ut, så blir det litt nedstemplet. Det er nesten litt rart at man blir kreditert for å få noe gratis, men ikke prøver å ikke når man fikser det og sånne ting. Jeg tenkte jeg synes du har vært dame 8-9-10 år hele livet, og så blir du eldre. Du er vant med å være den peneste i rommet hele tiden, og alt det som måtte følge med seg, positivt og negativt, men at det at den biten begynner å, at den identiteten begynner å skli bort. Det er jo litt sånn som for deg med at håret sklir bort, så er det sånn her, oi, det kjenner meg ikke særlig igjen, liksom. Hva faen er det som skjer med kroppen min her? Det er sånn, gutter er jo veldig opptatt av håret sitt, jevnt over, med mindre du har sånn deilig pristen break i hodet for dem. Det er jo gutta der, ja. Personlig så er det egentlig bare en ting jeg synes, Jeg tenkte overfor en del år tilbake, hva er tenner? Jeg synes de var litt misfarget og synes ikke at det var like gøy å smile rett og slett. Når jeg ikke var komfortabel med at de var litt misfarget, så det var når jeg bare gikk rett og fiksa, eller typ fikk bleka de litt. Bare at de ble litt hvitere gjorde meg veldig mye på bare at jeg synes det så... Jeg synes det var hyggeligere å smile bare. Jeg synes det ser litt mer hygienisk ut, at det er noenlunde hvitt i hvert fall, i stedet for gult. - Fy faen, jeg kjører nå og tar en breaking. - Det er ganske sinnssykt, man kan jo virkelig virkelig fikse på alt om dagen, til og med høyde. Har du penger og gidder, så er det jo helt sinnssykt. Jeg er jo litt på TikTok, og det er jo en kar der som driver og 15 cm er det han snakker om, at du kan ta 7 cm på leggbenet og 7-8 cm på lårbenet. Det blir jo veldig uproporsjonalt med veldig lange bein og kortere armer og overkropp, men det er helt sinnssykt hva man kan gjøre. Legger du inn en mil og et år eller to, så er alle muligheter åpne. Vi må kaste inn håndklær her og begynne å runde. Jeg må bare si det. Du sa jo til meg på mail, på Instagram var det, tror jeg. Jeg gleder meg til livet etter ski. Det er sånn tvegasverd, er det ikke det? Det er jo den der Du mister teatret ditt, akkurat som historien vi har hørt tidligere med at alt blir veldig tomt etterpå, jubelbruset, ting som står på spillet, og så kan du plutselig gjøre helt hverdagslige ting, at det er tomme rommet der. Men du slipper, du får jo også et normalt liv hvor du ikke slipper å reise rundt hele tiden og bo på rommet med en annen fyr som og trene hver jævla dag. - Jeg kan oppsummere veldig kort fordeler og ulemper. Vi har sluttet på å si at det frigjør helt enormt med tid. Nå er det bare tid jeg bruker på å spise, trene, sove og holde til. Skireiser er jo halvåret, 180 dager. Og så er det jo veldig mye tøffe følelser som jeg mister også, som da for eksempel frykt og det er veldig tøff sport utenfor. Det krever sinnssykt, det er et mental game. Spesielt alle de krevende World Cup utfordrene. Og bare det å være på sånn konkurrenter Konkurransedag er ofte veldig ukomfortabelt med mye nerver og slipper veldig mye nerver. Nå er det på en måte etter siste trene, eller med en gang du skader deg, så tenker du at nå er det faktisk ni måneder til neste gang man skal være nervøs. Det er veldig behagelig. Jeg liker ikke å være nervøs. Men man finner jo teknikker for å deale med det. Men jeg ser veldig frem til litt prosjekter etter siden der blant annet teste litt med kroppen og dieter som du har snakket mye om mye her på podden. Det blir gøy å se hvordan kroppen responderer på det. Og så gleder jeg meg til å ta av noen kilo og ikke tvangspise så mye. Det tror jeg blir veldig bra for knærne mine. Og så synes jeg det er gøy å bli litt linere. Personlig, det er jo noe jeg kunne vært nå også, men det er veldig vanskelig å på en måte være den vekten jeg skal sikte meg inn på og ha kun muskler på den vekten også er det jo veldig vanskelig å når det er 6-7 måneder i året som jeg er på ski så blir det kun vedlikeholdsmåneder også er det på en måte de 5 månedene nå hvor det er på en måte virkelig og jeg på en måte kan prøve å finne, få tak i den fysikken jeg er kin på da ta noen kilo der også er jeg veldig motivert for å gå på B.E. nå ta master der finans og synes det ser veldig gøy ut, det yrkeslivet der. Det som hører med, litt mer stabil inntekt forhåpentligvis, ikke sånn at du plutselig kan tryne i november og røke de meste av inntekten det året, selv om du har lagt ned enormt med innsats og timer. Da er det digg å få litt betalt for den jobben du legger ned. Der kan du virkelig bare stå på så det griner, så får du betalt for det. Så det blir digg. Jeg er veldig hjemmeskjær. Det har gått litt bedre nå, men litt flyskrek tidligere, så jeg er egentlig ikke alpinen beste yrke du er glad i, med mye flyskrek. flyvninger og ofte litt på budsjett med du tar ikke det flyet til Syrisk direkte til Syrisk klokka 11. Du tar den som starter klokka 6.40 og er en tur innom Frankfurt først på budsjettet. Det er litt sjukt å tenke på at du har flyskrekk som er bare sånn insane mye tryggere enn å dundre ut enn ut forløpa. Ja, altså forskjellen der er at går du gærent ut for så ryker du et så brekker du noe, mens på fly så døver du. Men selv om som statistiker så skjønner jeg at det skjer jo aldri, og det kommer aldri til å skje at jeg styrter i flyholdet jeg får si. Men bare sånn tanke. Men det var faktisk, jeg gikk i en tur til psykolog på det, mentaltrener, kall det hva du vil. Og var egentlig ganske unhappy med det møtet. Tenkte sånn, herregud, hva blir vi babla om nå? Men... Så det hjalp faktisk veldig. Det var nesten rett på neste halvåret, så var nesten det helt kurert, den flyvegeringen. Men andre ting, jeg gjemmer seg her. Oslo er jo fantastisk. Jeg koser meg veldig i byen der. Så det er hovedpunktene, tenker jeg. - Er du klar for å fylle opp garderobeskapet med en comfybosse? - Ja, selv. Bokser er bra. - Nå driver ikke jeg og studerer kroppene til gjestene når de kommer inn her, men jeg tenker alpine rev, vi må vel opp på XL heller? - Skal vi se, jeg er vel oftest i large på bokseren. Når jeg mister bagasjen får vi ofte 10 000 kroner på forsikring til å kjøpe stash, og forrige gang ble det Hva heter det? Lululemon Boxer. Oi, der er taket. Forrige gangen ble det Lululemon Boxer fra Timon. Men skal vi se der da? - Da går vi for Large. - Large, deilig materiale. Fantastisk. Large-skjermen er fint. - Det er en comfy boss. Jeg vet ikke hvordan det er med markedsføringsbudsjettene, men det vil sikkert ha, hvis det er noe, det er sikkert ikke noe feil å putte det på hjelmen. Comfy boss versus Red Bull. - Hvis vi får lov til det. Nå er det nok Telenor fremover, men vi får se. Med nytt... Du kan kjøre med konfiballs, og så i det du kommer i målområdet, så sipper du opp den der draften av dem. Det er faktisk mulig. Det er faktisk mulig. Kommer et par Hellig Hansen Super Norge først, og så har vi ikke de først rett på bokser og sånn åpne. Ja, ja, ja. Da skal jeg vinde for mye av det til konfigjengen. - Du er jævlig hyggelig å bekjente med deg. - Lik må det. - Tusen takk for praten og innsikten på Supergøy og Utfor. Det er enda flere psykologiske aspekter vi kunne dykke av ned der, så kan vi ta den en gang. - Ja, det er mye å ta tak i. Utfor er, herregud, jeg har ikke kunnet skrive et bok om Utfor. Det er mye å snakke om. - Du lykkes videre, og så venter vi i spenning på første verdenskapsseren. - Ja, tusen takk. Det blir full gass. - Det kommer. - Kjør herpå.
Snakk med Silje
I denne episoden har jeg en varm og god prat sammen med Svein Østvik, best kjent som Charter-Svein. Han forteller åpent om sine opp og nedturer gjennom livet, hvordan barndommen og relasjonen...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #64 - Ken Wasenius-Nilsen er programleder, forfatter og podcaster. Han jobber fortiden i P13, og med podcasten "United we podcast". Wolfgang Wee Uncut links: Hjemmeside:...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
#eitfettliv #etfettliv #wolfgangweeuncut #kosthold #overvekt #fedme #trening Wolfgang Wee Uncut #127: Ronny Brede Aase er programleder, podcaster og forfatter. 00:30 Barn 07:20 Eitt Fett...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #434: Sverre Goldenheim var utelivskonge på 2000-tallet og jobber nå i Fursetgruppen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut,...
Se mer