Hva er det med disse outsiderne som har interessert deg hele livet? Ja, ja, ja. Noen vil jo si at jeg har annerledes selv. Jeg mener jo at jeg er helt normal da. Men jeg vet ikke. Men jeg har alltid likt folk som går og beveger seg. Jeg har alltid hatt mye energi selv. Jeg så noen luffere som guttunge i Brummedalen. Vi bodde ikke så langt under Hessex. Jeg så en luffer i 1973 da jeg var åtte år. Og Rasmus på luffen. Jeg så noen sånne...
lese noen bøker og sånn. Det er noe veldig autentisk med loffer, og mennesket er jo en vandrer. Vi er jo et nakent dyr som begynte å gå, og som begynte å løpe for et par millioner år siden. Det er noe veldig urmenneskelig med det å gå omkring. Det gikk om sommeren da mennesket har trang ofte til å bevege seg rundt i fots. De er jo på bakken altså. Vi kan jo forklare hva lofferet er først, for de som kanskje ikke er helt med på det. Det var en person som gikk på loffen,
Luffer, det vil si å gå fra et sted til et annet. Det kunne også bety å gå på eventyr av erotisk art. Det skulle bety å seile mot vinden. Men en luffer-landstryker, han gikk oftest med, han i Norge cirka 95% med, kanskje mer, gikk da fra sted til sted. Du kunne gå på luffen fra Oslo til Drammen, men du trengte ikke være luffer for å gå, hvis du skjønner. Du kunne gå på luffen uten å være luffer, og gikk du på luffen hele tiden, var det yrkesluffer. Gikk du hele Norge, var det riksluffer.
Det var en som het Nordens Traver som gikk over hele Norden. Han var da kongen, altså dess lenger det gikk, dess tøffere var det blant de gutta her. Mhm.
Så det her var rotløse mennesker, eller hadde de en viss form for røtter noen sted, eller var det bare konstant vandring gjennom hele det voksne livet? Det var alt forskjellig. Noen hadde vært på sjøen, noen begynte å luffe etter at de hadde vært bortsatt som unger i vergerådsbarn og hadde blitt behandlet røft, banket opp og slått og sånn. Så begynte de kanskje å luffe etter at de var gammel nok til å klare seg, eller dra da, 21 år var myndighetsalderen.
Andre hadde vært på sjøen, kom hjem, hadde ikke noe spesiellt jobb. Andre hadde vært i fengsel, noen hadde vært på asyl. Noen hadde blitt skilt. Det er masse forskjellige. Noen hadde vært på sin sykehus, asyl. Så det var mye rart, mye forskjellig. Og noen var kriminelle. Noen var kriminelle fordi de ville sitte i fengsel om vinteren, for da slapp de å være ute. Så de gjorde noe brekk om høsten, eller knuste der ute i et gulvsevindu for eksempel.
Så det var altså alle slags typer, men mange av dem var på vandring i Årevis, og vi hører jo folk som har vandret i helt over 70 år faktisk, har vært på loffen i over 70 år i Norge, helt fram til 1980.
Det høres ut som et utrolig hardt liv, og likevel ble mange over 70-80 år. Mange ble gamle, og det er klart at det var en utstilling. Det kunne ikke være noe pudding hvis det var loffer. Så tårter du første vinter, og så tårter du ofte en del vintre til. Mange frøs seg her, mange drakk seg her. Mange ble kjørt her da. Hvis du går inn på 60-tallet, så var det biler, og ikke noen reflekser og små alle veier, mørke frakker, gamle gubber.
Så det var et trøft liv, men de som ikke drakk så mye, eller drakk ikke det i hele tatt, for det var ikke alle som drakk, de hadde mye frisk luft, hadde det ganske fritt, jobba strøjobb langs veien, så det kunne være ganske sunt hvis du klarte å balansere og ikke drikke for mye. Det var noen som brukte til og med narkotika allerede før krigen. Det var en som het opiumsdrekkeren som brukte opium i 30-årene, så det var noen narkiser opp på landeveien før krigen. Men hvordan la de opp en plan for hvordan det gikk?
De visste omtrent distansene fra gård til gård, og det var liksom, hva var kotymen, og hva, både for de som drev disse gårdene, det var jo sånn at de måtte ta imot loffere for overnatting hvis det var rett ved solnedgang og sånne ting, var det ikke det? Fra gammelt da så heter det i Norge at hvis det kom noen og banket på døra på en gal, så skulle du ta vare på de som spurte, for de som spurte var fattigere enn deg selv, eller de, du kunne selv være i den situasjonen at du måtte ha huslig eller mat en dag, så
Det var en skikk som var fra gammelt av både kristen neste kjærlighet og mer sånn sunn fornuft i et land med mye ødemark og mye skog og fjell og daler hvor det var helt mørkt. Før strømmen kom så var det helt mørkt om kvelden, da var det kølemørkt på høsten og intern. Så du hadde noe med det å gjøre, og i andre bygder så var det noen pinner, fantefjell, kunne være en person som da gikk på loffen, kunne være en tater også.
eller båtsvant da, og da var det en fjøl som gikk da på deling mellom folk som bodde i en bygd, så hadde de fjøla kanskje en uke eller to, og så skulle alle som hadde fjøla lose alle som kom da til den bygda et par uker, så det var forskjellige ting, men mange hadde jo lovet, så noen så da på flatseng i huset, andre så på loven, og noen av loffer hadde faste ruter, og andre gikk til faste familier, så det varierte, men det var jo sånne
Det var et system, altså de hadde et system. Loffertek var jo da sånne som Oslo-Drammen, Oslo-Hønefoss, Oslo-Hamar, Oslo-Lillhammer, Oslo-Tronheim, Oslo-Østfoldbya, hvor det kom loffer hvert år til faste tider og våren gjerne. Og da fikk de mat? Stort sett. Da var det noe som heter husmødre, det var noen damer som jobbet hjemme, og
Ofte var det sånn at de hadde unger som var hjemme, og kanskje gamle folk, så damer var veldig mye hjemme i heimen. De kunne ha ku, så de måtte mjølke 14 ganger i uka, og da var de rotfaste, stefaste. De ga gjerne faste ting. Om sommeren var det mange som smørte opp rødskiver, eller matpakker som loffra fikk på sommeren. Helst brød med kjøtt på legg. Var det en slags transaksjon oppi det? For det var en forventning at når en...
loffer, vagabåndet kom på besøk, gikk forbi eller overnatta, så ville de også ha noe tilbake i form av historier, og det var kanskje litt spennende å få besøk, for det skjedde jo ikke så mye i bygdene. Nei, mye ryktespredning og historiefortelling, og loffere visste mye både av folk i bygda og grenna, de visste jo andre nyheter før folk hadde
TV, radio og kanskje aviser og ukeblad. Men noen måtte da jobbe da, eller ville jobbe, så det var mange som tilbudte seg for eksempel kløve litt ved, sage litt ved, stable ved, eller gjøre noe åndarbe på. Vi må huske på at mange av de folkene hadde veldig god tid. Det var et helt annet samfunn hvis vi går til 30-tallet, 20-tallet. Det ble kanskje trodd at det var et oppgjeng av samfunn, men det var jo ikke det forhold til i dag.
Så det var kanskje mer oppi enn 1860-70-tallet, men i 2030-tallet hadde jo fortsatt mange loffer god tid å kunne bruke flere dager eller uker på å gå gjennom en bygd hvis det var bra marked for å selge ting, eller for å arbeide, eller fordi de da trivdes med å være der av ulike årsaker. Men sånn, det gikk da av prinsipp videre hver eneste dag. Det var litt forskjellig det også. Ja, og så var det også noen regler, jeg vet ikke om det kom litt senere tid, 1800-tallet, at du kunne bare overnatte to døgn eller et eller annet...
Det var en gammel regel med tatere, to eller tre døgn, at du kunne være ved å bygge for ...
Det er vel sånn at det er ikke gjester og fisker stinker etter tre dager, så det var det med at de ikke skulle være lenge på hvert sted, og da var det noen som het stoddekongen, det gjaldt mest tatere, som reiste familievis med mor, far, bestemor, bestfar, vikker, katter, hester, vogner og alt som var. De kunne være 10-15-20 stykker, og de var det gjerne som da måtte dra videre. Loffere var ikke så strengt med, men det var jo regler som uskrevne, og nesten skrevne regler, og da var det stoddekongen som
ståttere forfattere på dansk som var kong over de her, og han hadde da sånne rodesteiner hvor han da hersket over, og så jagget han tater videre til andre siden av rodesteinen, og så da var det en annen ståttekong som overtok ansvaret for de som da var på landeveien. Dette fantes faktisk helt fram til mellomkristi og enkleste sted i Norge. Det hadde eksistert i hvert fall fra 1600-tallet. Dansk skikk.
Taterne har vi vært innom flere ganger nå. Hvem var taterne når de kom til Norge? Jeg tror alle har hørt om tater, men jeg tror ikke alle hadde greid å forklare helt hva det er. Nei, altså Loffer da, definert på slået Loffer, er da en person som vandrer, som ofte er stort sett fra bofastekår, født av bofastekår, og begynner å vandre i ulike alder. Det er en landstryker, gjerne en mann, som går ofte alene, eller sammen med andre kompiser. Mens tater derimot, de har da
De er født på landeveien, eller på havet da, som båttatere. De mener at de stammer fra India og Gamata, at de er i slekt med sigøynere som kom til Europa, Kreta 1338, Danmark, Norge, Sverige. Norge var jo uniole med Danmark fra 1397 til 1814, og de mener at de kom da kanskje hit til rundt 1560.
1512 eller 1510, mener de. Det var i Sigøynere som sa at de kom fra Egypt, der av navnet Gypsys på engelsk, altså Egyptians. Språkforsker Knut Kristiansen mente at mange norske tatere, han mente at norske uttatere kom kanskje fra Russland, gjennom Russland og gjennom Finland, for det finske Sigøynerspråket vi har i dag har et ordfølelskap på ca. 60%. Norske taterspråket romani, han Kristiansen ble jo drept i 1999, mor det er uoppklart.
Men han sa det her, så nå bare refererer jeg til han. Jeg er ikke ekspert på språk, men vi må anta at det er et slektskap fra gammelt av mellom
og sigøynere og tatere. Og det er ikke alle som er enige i det, men Kristiansen mente det. Og det trenger ikke være mer enn ett følgesang som kom da i 1510 eller 1520. Og vi vet at sigøynere i Sverige, de reiste mye mellom Norge og Sverige gjennom finskogen. Altså det som i dag heter finskogen da, som ikke heter finskogen da, for det var før finene hadde bosatt seg der. Så sigøynere var tatere, men ikke alle tatere var sigøynere? Nei.
Noen sigønere som kom hit, de ble etter hvert mer bofaste her i den forslaget de reiste rundt her, og ble kalt tatere. Det er jo alle noen som mener at tatere er slektninger av Karl XII-soldater, og det er masse teorier hvor tatere kom fra. Og du går nå og finner ut i dag med DNA-tester. Men jeg refererte Kristiansen som brukte språklig opphavsteori, og
Da kunne de ikke teste genene, tror jeg, eller DNA, sånn som de kan i dag. Men de finnes jo over hele Europa, de zygøynerne, og det finnes jo tatelignende grupper. Det finnes tatar i Sverige, det finnes nattmannsfolk i København, i Danmark, og så finnes det jo summer walkers i Skottland, så finnes det tinkers i Irland. Så du finner slektinger da. Slektinger da i...
slekninger i andre land som minner om norske tatere. Både Tinkers i Irland og Summelwalkers i Skottland er ganske like, og de norske og svenske tatterne synes bøker om dette i alle land. De har en vesentlig påvirkning både på norsk kulturhistorie og også kanskje genetisk og så
med den etniske norske befolkningen gjennom mange hundre år. Det ble jo sagt at Tater var samfunnets hjertebarn og stevebarn, i betydning av at det er mange likteri, og mange synes det var...
levde helt ugudelig, for ikke så hadde de fast bolig, ikke så var de døpt, ikke var de ofte gift, konfirmert på vanlig vis, og da Kristian VI var på kroningsreise i Norge i 1733, han ble bært, for han var lat, var lat, sikkert feit konge, han ble bært over Dovre, eller skikkelig latsam, da så han masse sånne veteraner, krigsveteraner etter den store nordiske krig fra 17 blank til 1721, og da så han
Og da var det mange som hadde en arm og et bein, og mange luffere gikk rundt langs veien, og mange tatefølger sannsynligvis. Så han mente at for å bli kvitt her så måtte du opprette et tukthus, og da fikk du bygd fem tukthus rundt i Norge. Og da skulle du plassere familier der. Og så kom loven om skolegang i 1739, at det var obligatorisk skolegang for alle unger.
og fordi de skulle inn i kirkens fellesskap da med å lese og pugge katekismen på en topp i natt av katekisme så det var det at kirka skulle ha makt da og de her ble jo ikke begravde på kirkegården og sånn, så da ble hele familien av tatere satt i fengsel, eller i tukthus for å lære seg å lese, for å bli konfirmert og døpt og gift og sånt
Det var en viktig del, at det var tatere som var synlige. Og det var ikke et fengsel, men en slags tvangshus? Eller hvordan fungerte det? Det var et tukthus i Kristiania, i Trondheim og Bergen. Det var et tvangshus hvor de lærte å lese og lærte å... Funket det? Ja, de tok kanskje noen eksamen og avlandet noen prøver. Jeg tror det virket, men det var hele familien som ofte ble satt inn der. Det var også mye enskilde personer som ble satt inn.
Men det var en slags tvang da, det var jo kongen som styrte, og de ville ikke at folk skulle reise rundt uten å betale skatt. Det var mye regulering i samfunnet da på 16-17-tallet, uten at vi kanskje tror i dag, så var det kirka var en sterk makt, og kongen var en veldig...
og kirka og valg kongen, så det var jo basert mye på at det skulle tvinges de som ikke ville føyes etter kongens krav. Ja, og det var jo, men det var en sånn umulig håndheve det her, i og med at vi er så svært land. Helt umulig håndheve, men det var jo rens, men det var jo
sånne fantjakter, hvor albuen og bønner samlet seg på bestemte dager, utpekte dager, og tok de lokale fantene, eller de lokale løse eksistensene, og fikk da plassert de på tuktus, eller en lokal arrest. Det var en slags system, altså hvor
for det var ikke så mange som bodde i Norge, det var kanskje under en million da på 1700-tallet, så det var veldig gjennomsiktelige bygdemiljøer, og de her var veldig synlige i samfunnet, fordi de var annerledes kledd, de hadde andre vaner, de var veldig synlige for de som da ikke gikk på vandring, så de kunne få tatt en god del, selv om det er et stort land, men mange gjemte seg i fjellet, vet vi. Så ikke tilfølgelig store skoger oppe på fjellet. Det her med løsgjengere, det var også et...
Det er også viktig å huske på, som du skriver om i boka, at byene på den tiden her, de små byene, det var jo 90 prosent av Norges befolkning bodde på bygdene, var det ikke sånn? Det var veldig små... Det du kan fylle i en fotballkamp med tilskuere, var omtrent det som var en norsk by. Du hadde jo da Kristiania, så hadde du...
Bergen og Trondheim, og så hadde Stavanger, det hadde noen småbyer rundt omkring, og de var små, og selv om de var byer, så var det veldig mange som drev jordbruk i byen, enten i selve byen med kuer og sånn, eller at det var rett utenfor bygrensen, så Norge var et land av mange fiskere, husmenn, bønder og arbeidsfolk, og
en del av den såkalt bykulturen var jo dansk da, urban, for danskene de de kom jo hit og plundret landet og Danmark, København, de dygde jo delvis på norsk rikdom, de plundret røros, kongspær gruvedrift og skog, tømmer fisk, alt som danskene ikke hadde hadde de i Norge, og så tok kongen og Stjarl det da, for Norge var jo under Danmark, så
Og mange sånne MS-menn var jo danske, så de dannet en slags dansk litekultur i Norge, som en del nordmenn prøvde å herme etter, for de trodde jo da at det danske var fint. For eksempel, du har sånne navn som Skjeldrup og Sverdrup, det betyr jo rypp.
som betyr rydning, det samme som sveen i Norge da. Og Gyllenald, forlaget mitt, er jo ikke noe bedre enn Brummendalen. Så det er bare sånn tull da, at det danske var det fine. Så finnes det en bok som heter da kulturen kom til Norge eller noe sånt, og det er bare tull for at de mente at det ikke var noe såkalt kultur. Kultur betyr å dyrke, det er jo gresk ord. Så det er en sånn forestilling om at nordmenn ikke hadde noen sånne sivilisasjoner, men de hadde en annen sivilisasjon enn den flate danske i Danmark, hvor det var små byer hvor
hvor de måtte lure hverandre, og hvor de måtte drive business på en annen måte, for de hadde så lite ressurser, så de måtte sno seg på en annen måte. Og mange kom til Norge da, så de var en faktor i byen, og så var det mye odelsbønder på Storgarden og sånt, men det var veldig mange tyskere og danskere som bodde på Storgarden, for da var det jo ambassmenn, og mange tyske
fra Nordtyskland kom jo også til Danmark eller også til Norge da, så du hadde en sånn MB-klasse som det var vel et par tusen mann midt på 1800-tallet som da hadde familier som utgjorde noen tusen personer for eksempel i Brummendalen så var det en gal der snakket de fransk på 1790-tallet for det var fint, det var ikke bra nok å prate norsk, så de pratet fransk
på en storgal der, og den heter egentlig Bjørke, en som bodde der, han heter egentlig Bjørke, men han kallte seg for Bjerke, for det var finere med Bjerke enn Bjørke som var norsk. Så det var sånn tullete for finingskultur, og mye av de lovene som gjaldt i Danmark, gjaldt også for Norge, for sånne eksistenser, for de hadde altså de samme gruppene i Danmark som i Norge delvis, med tatere og løsgjengere,
og nå svarte jeg egentlig ikke på det du spørte om men jeg skjønner hva du mener, det var løsejegere som da ikke var tatere, som ikke var luffere kanskje, som var hjemløse som var kanskje alkoholiserte det har alltid vært mange i samfunnet som ikke har ville føle seg, vi tror alle det da, alle tror det at alle tror det ofte at alle har hatt en mor og en far, det er bare tull for at det er veldig mange som ikke har vokst opp for eksempel da
I en familie er det veldig mange som ikke har hatt familie, sånne typer har det hatt i alle tider, og det har alltid vært arbeidsgivfolk, alltid vært folk som faller utenfor, og de havner ofte mye mer utenfor da, for eksempel på 16-17-tallet, fordi de ikke hadde så mange steder å dra, så kunne de kanskje gå innenfor bygd og være på legg da.
Det er eksempelet på at gamle folk ble bært fra gal til gal på leggd helt fram til begynnelsen av 1900-tallet, for de hadde ikke noen sted å bo, kanskje de var arbeidsfolk hele livet, hadde ikke kjøpt noe, hadde ikke hatt råd til å få tak i noe selv, så ble de boende da på leggd. Det var noe som var vanlig, og det var en gruppe mennesker som alle visste om, leggde folk som enten kunne være handikapte unge, eller yngre, eller syke, eller folk som da ble gamle som ikke klarte seg selv. Sånne var det mange av til sammen, og
Noen av de var da løsgjengere. Nå kommer jeg på noe du skrev som var ekstremt ubehagelig rundt det med uønskede barn, og at de ble, det er nesten ikke slaveri, men at de auksjonerte bort, eller hva var det du skrev om handikapte barn som
Listiasjon ble det kalt. Ja, det var sånn at hvis du var en unge, hvis noen ga fra seg en unge, en unge ble født eller vokst opp uten foreldre, så kunne de bli auksjonert bort til en bonde, og da var det den som bød minst som da fikk tilslaget, for da skulle kommunen, for eksempel hvis jeg sa 40 kroner om måneden, og noen sa 30 kroner om måneden, så ville den som da fikk 30 kroner om måneden, han skulle da få tilslag på det, for da skulle han ha den ungen i sitt eie, så skulle ungen da
eller skulle ha fått 30 kroner for å støtte ungen. Og det var jo ganske brutalt, for de ble ofte utnyttet. Vi har jo boka «De vergeløse» av Gabriel Scott, som tar for seg filmen nå, som tar for seg det fenomenet der hvor veldig mange unge ble utnyttet. Vi har eksempel på at det var oppi 2030 unger og ungdommer som jobbet på en gal gratis. Du har jo «Flugumen» i boka «Vergeløse», filmen «Vergeløse», som var en sånn type som...
torturerte de her unga til å jobbe gratis og tjene på det, pluss at de fikk støtte fra kommunene per skalde. Kanskje noen av de første velferdsprofitørene i Norsk i Dore, kanskje? Ja, det hadde sikkert vært noe før det, men det her var jo kanskje, jeg vet ikke når det nådde en topp, men det var jo ganske mye av det på begynnelsen av 1900-tallet, og det var jo mye sinnssyke som var i pleie på gala. Mhm.
Og det vet jeg, jeg skrev boka om Magnus Wulf Larsen, der var det også en del sinnssyke som var i pleie, og noen kunne ha fem, seks, sju, åtte sinnssyke, såkalt sinnssyke, eller folk med nerveproblemer, boende og seg. Andre hadde galer som var igjen i institusjonene, mens andre kunne ha det privat. Det er veldig mange som har falt utenfor gjennom tidene, og de havner ofte utenfor i historiebøkene, og jeg prøver at det mer besynelige en person er i historien,
Det som er interessant, synes jeg, er å skrive om for eksempel den boka, jeg vet ikke om du har lest den, men en som heter Josef Helvete, som da Josef Elvebakken, født da i 1900 i en tatefamilie og bortplassert oppe i østsiden ved Dokka, hos gubberne av Kristiane Elvebakken på en plass som ble kalt Helvete. Elvebakken, altså der er navnet Helvete, Josef Helvete ble den kalt.
Det var en sånn type som ble bortplassert, for det var tater da. For tater ble jo bortplassert. Det var noe som heter Norsk Misjon at Jemlese stiftet i 1897, som da satte bort taterunger mot at de fikk noe betalt av de som tok seg av de. Så det var en annen gruppe unger da. Dette er på 1900-tallet, men det var jo mange som ble utplassert på 17- og særlig 18-tallet etter 1850-årene.
De var et teaterinnslag i bygdene som var bofaste, men som da hadde... Teateret hadde en nimbus, en mystikk rundt seg, og mange av de her, de stakk jo av når de kunne dra. De fikk da...
vandringsblod begynte å boble som det het, og så begynte det å gå, og så stakk de kanskje av med taterfølger, for de hadde det i seg. Det var en sykelig trang til å gå. I dag heter det ADHD, da heter det vagabondering, som var en sykelig trang til å gå. Men var det noe litt sånn sexy romantisk over det der, ikke bare over loffere, men også med tatere i bygdene? At det var det liksom pene mennesker som...
Jeg vet ikke, utadbente, finulige, men også noen lurendreier. Noen av tater var kanskje litt mørkere enn ofte nordmenn var, og det var jo gjerne solbrent, og kunne være kjekke karer og pene damer. Det var jo mange som satt veldig dårlig i det. Hvis du var bonde, vet du at flere, til og med prestekone, rømte med en tater. Det var et ordtak som het Stakkars den som får en tatejente kjær, for det ble sagt at tatejenter, som det kalles fenter, fant hva mann,
Og Fente var kvinnen i Tater, eller Fente da, altså fant Fente. Stakkarsjen som får et tatejentekjær, eller Fentekjær da, for det ble sagt at de kunne trolle, de kunne forhekse en mann til å få vandringstrangen da. Så hvis du så da, hvis du møtte blikket til et tatejente, det ble sagt at de hadde det onde øyet da, eller de kunne påvirke en person til å så, de kunne forhekse en type da, til å få vandringstrangen i seg, og
Og det finnes jo dikt om det her og viser og sånn, som tar for seg da den faren, da sa foreldre at du må ikke se, du må holde deg unna Tatra, du må ikke gå og se på de når de sitter og spiller musikk om kvelden rundt leirbålet, så må du ikke gå dit. Og da klarte de unge å gjøre det, og de gikk og hørte på Tatra som sang. Alf Røysen var en type som vokste opp, han var født da i 1914, vokste opp på Prestveien i Ringsaker og
Der kom det Tatra, og han så Tatra som spilte musikk og sang. Han så Frelsesammen igjen, men han hørte Tatra. Og så danset han med en som het Karoline med krykket, og så krykket krykket.
Han danset med jo da, og da ble den erta de tvanget til å gå med det ene beinet i grøfta. Jeg snakket med en kar som var født i 14 som var med å erta Alf Preussen, og det her var i 04 da, da var han 90 år gammel, han angret fortsatt på at han hadde vært med å erta Alf Preussen på 20-tallet. Så det var Tatre og Alf Kraner som kjente Alf Preussen godt, sa det at Alf Preussen hadde det samme synet på Tatre som Alf Kraners generasjon, men hadde det på Cobboy som ren i solen den gangen.
Og Preussen debuterte med en novelle som heter «Fanten under krigen» i en novellesamling. Og der vet du at det er Preussens verk, men du kan ikke kjenne igjen Preussen litterær røst, for den var veldig påvirket av morra. Den var delvis dialektskrevet fra Hedemark eller Ringsaker-dialekten, men morra sin røst, fortellerrøst, var en veldig god muntlig forteller. Og der skriver han litt annet norsk, men der skriver Preussen om hontater og fanten som han så...
Og så så han et eventyr, og han skrev en bok som heter «Det var da, det er ikke nå», som kommer ut flere ganger, men den kom i hvert fall ut i 1971, kanskje i 65, første gang tror jeg. Og der begynner han å skrive en vei som heter «Karoline med krykja», altså krykke da. Unnskyld, Unnskyld, Vældersmarie, Vældersmarie, er en dame fra Valdres som da solgte skilingsviser langs Prestveien, og hun
var datter av et taterdame, og mora var bofast, og faren var tater. Og så fikk datteren, Vædersmeri, fikk da den fallende syke, og
Og da sa folk at det er straffen fordi mora fikk ungumentater, altså datteren fikk da epilepsi i den fallende syke, og hun ble gående rundt da og selge skillingsviser da i oppveksten til Alf Preussen. Så Preussen begynner da boka sin da med å skrive om det, i et tid hvor det var helt totalt upolitisk, eller det var politisk ukorrekt å skrive om datere, så gjorde Preussen det typisk nok. Han var jo en avtaler selv, kunstner, han var kjennig, Preussen var genial. Jeg bruker ikke å kjenne, men han var jo genial, men jeg
Han kjente tatertradisjonen fra muntlig og fra å sette gikk langs prestvegen, fra Bodurangs prestvegen som var en vei mellom to prestergal i Veldroff og Ringsaker hvor presten leite, en som heter Einar Svensson leiste og preste by i kirkene delvis i en peroder. Så Preussen så luffere og ble jo sagt at jeg tater kjæring da. Jeg bruker ordet kjæring positivt. På en gal, likevel Preussen hadde
Blitt nektet adgang, og så hadde hun tatt og dratt kjeften ut av leddet på en sjefer. Så sjeferen ble stående og gape med kjeften ut av leddet. Du har vare for å bruke ordet kjerring? Jeg bruker det, men noen i Oslo synes det er fælt. Vi bor sammen og synes det er fælt. På Hedermarken bruker de ordet kjerring positivt.
Men det er ikke alle som mener det, men det er ikke mitt problem da. Nei, men jeg føler at du er født i 1965, jeg føler at du må moderere språket mer og mer. Jeg modererer ikke språket egentlig helt tatt, men jeg vet at det her blir tatt opp, og jeg kan ikke prate sånn som jeg gjør hele tiden her. Da hadde du måttet ha et 21-årsgrense på det showet her også. Nei, nei.
Det er du allerede, det er jo meld som helst av det, så du må ikke føle at det er noen 15-åringer eller 10-åringer som dør på deg. Jeg har alt for mye grove historier og grove uttrykk til å ta ut alt det, men det er ikke noe problem, for jeg har nok uansett. Det kan vi ta i time 3 og time 4, når vi kommer langt utover der, så tar vi grovhistorier der, tenker jeg. Men det er jo mange ting jeg lurer på, bare for det med mat, tenker jeg, og du skriver jo om det også, for mange av de her i Plestegården og
og går ned og tok imot loffer og tatere og vandrere og alt mulig. Det kunne jo være tittals med mennesker som overnatta hver dag, og horder med mennesker i visse perioder. Både det å lage mat så mange mennesker, og ha så mye mat, uten å kjøpe, altså alle de moderne...
oppfinnelsen vi har nå da. Det var noe som var et stabber før i tiden, da hadde de ofte mye mat, de kunne ha kjøtt, de kunne ha oster, de kunne ha mye rart, og de hadde ofte sekker med mjøl, og mange hadde mye flattbrød som var bakt opp i flere år, altså flattbrød for flere år fremover. Men da likevel, det er bare den mengden med mennesker, og vi bare vet hvor mye mat det krever bare å mette folk på en arbeidsplass da.
Hva var det til stabberød? Hadde de så mye saltet kjøtt som lå lagret til? Det var veldig mye mat på store galer, og vi kan tenke oss at...
At det kunne være mange kuer, det kunne være mye mjølk, mye ost, og det gikk jo gjerne mye grøt og brød. Og hvis du baker opp flatt brød for ett år i slengen, så har du liggende ganske mye, og har du noen hundre kilo sekker med mjøl, så har du mye grøt. Det var jo tjenestepiker på kjøkkenet, det var husmødre i tillegg som gjerne styrte husholdningen på Storgarden, og så var det tjenestepiker som jobbet av kjøkkenpiker og sånn.
Så det var altså damer da som lagde mat til de her, og de var vant til store bosettinger i åndene, kunne være 30, 40, 50 som holdt på de store gaderne, så
Så det var helt vanlig, og de hadde ofte ikke noen særlige butikker. Så det var sånn det var, og sånn hadde det vært. Så jeg tror ikke de tenkte på det som du sa nå. De tenkte at hvis de hadde mat, så delte de ut og tenkte bare hvis de hadde 10-15 hester på en gal, hvor mye havre de skulle spise da. Så det var et kretsløp av mat som ikke folk skjønner i dag når de går og kjøper en liten joggel på butikken og to gullrøtter og en banan, så skal de gå dit neste dag og si
Det er jo mennesker som har vokst opp uten å konsumere sånn som vi gjør, og vi vet at det kom en del landhandlere på 1800-tallet, så kom en del landhandlere rundt i Norge, og da klagde folk på at, ja da gikk den på butikken kanskje to ganger i året, for en gang kjøpte den korn for å ete av, en gang kjøpte den potitter og korn for å lage brennvin og sprit,
Så da gikk de kanskje to ganger på butikken i stedet for en gang. Så det er mye sånn, vi kan ikke skjønne hvordan verden var da, og det var mye, ikke bare naturalisering, men det var sånn at hvis du skulle ha mjøl da, hvis du ikke dyrka det selv, så kjøpte du gjerne på markedet eller bytta til deg. Og
og veldig mange dyrka mye selv, og folk visste at mat var det viktigste for et menneske, det var mat, og det neste viktigste var å få husrom, eller ha varme i kroppen. Så Lofri levde jo gjerne for mat, og for å ha det varmt og tørt, mat, tørt og varmt,
Kanskje noen gikk der hvor de kunne få litt brennvinn, andre gikk der hvor de kunne få påspannet et ekstra ting. Men det var veldig sånn grunnleggende behov som ble dekket langs landeveien. Og vi tenker oss, hvis du hadde kroppsarbeid, så trengte du mye mer mat enn du gjør i dag hvis du gikk til en datamaskin og...
er en liten pudding, så trenger du ingenting. Mens det her var folk som kanskje sleit i kullet, ofte dårlig kledd, og trengte mye mer kalorier enn i dag. Da var meieriprodukter fint, for da var det ofte sånn at mange spiste for å få i seg mest mulig kalorier per måltid. I dag er det motsatt, du skal spise mest mulig volym, minst mulig kalorier, også mest mulig næring, sånn superfoods eller hva det er. Men da var det gjerne sånn at mange spiste, drakk jo fløte eller spiste smør for å få i seg...
smør og brød er veldig mettende og de spiste da gjerne for å få seg mest mulig kalorier og det som var fint med meiriprodukter er at det har jo ikke noe fiber så var det ikke noe å få deg ganske mye kalorier uten at du måtte drite fem ganger om dagen så det var faktisk noe som holdt varmen på folk var da feite meiriprodukter smør og fløte og sånn hvis de hadde det, men det var ikke alle som hadde det
Så mange luffere likte jo det, flask og sånn, spise flask og dupp og sånn. De spiste flask, altså de likte det. Det er ikke så ulikt det som også ble konsumert, og måten ting fungerte på med gårder, altså helt tilbake til vikingtida, som jeg driver og leser mye på nå og sånt. Så det er jo mye av det samme tingene som går igjen, både kostholdsmessig, det med flask, alkohol, husliv, varme. Og det er jo et stort spenn fra 1800-tallet til vikingtiden, men likevel så er det jo en
Det finnes flere fellesnevnere der enn det er fra 1800-tallet til 2020. Forskjellen i kosthold var poteten som kom i Norge på 1700-tallet, og kaffen kom etter hvert og begynte å døde i magen på folk, så de drakk den der driten fra utlandet. Du drikker ikke kaffe, du? Jeg har aldri smakt det, men jeg har ikke det mot det, men jeg vet at da kaffen kom, så var det mange som klagde på at de fikk dårlig mage av det, og i begynnelsen var det veldig dyrt.
Så det var en luksusting, og etter hvert så begynte flere å drikke det, og de tynna det ut da, og under krigen var det jo erstatninger, sånn sur gatkaffe,
Men kaffen kom jo da på 1800-tallet, og jeg har i alle fall lest at i området mitt, Ringsaker og Hedermark, så var det mange som mente at det fikk vondt i magen, men hvis alle har vondt i magen, så tror de det er normalt, så da var det helt greit. Men det var en sånn knallhard kokekaffe? Det var nok det, og hvis du går til 18-20-årene, så har jeg lest at alkoholkonsum i Norge var cirka fire ganger så stor som i dag, så da var det veldig mange som brant hjemme og lagde øl hjemme,
Så det var veldig mange som drakk øl og brennvin, øl som tørstedrikk og brennvin for å holde varmen som medisin. Unger drakk ofte øl for vannet var forgiftet. Alkohol var viktig da, så kaffen avløste jo delvis alkoholen som en sånn hverdagsdrikk for mange, ikke alle. Og så kom jo avholdsbevegelsen etter hvert på 1800-tallet som en motvekt til en helhetsdrikking. Men det var jo avhengig av hvor du bodde i landet, for langs kysten, og Norge har jo mange innsjøer også.
så var fisk veldig viktig, så det var jo ingen i Norge som var veganere, noe som er ganske nytt, så du kunne ikke bo i Norge, du kunne sikkert bo i Norge og være veganer, men det var ingen som ville vært der frivillig, det var ikke noe, altså konseptet med å være veganer er jo, navnet vegan er vel konstruert i 1940-årene, tror jeg, Viggen i England, og det første, vegetarbevegelsen går jo tilbake til antikken og Hellas og Egypt og sånn, men
Men vegankonseptet er vel konstruert i, det er ikke konstruert i førtiden, men navnet Vigen kommer da. Så de tenkte jo å spise det som var i naturen, og det de kunne dyrke nær seg. Så de spiste det, og så førte det årstida, og mye var sikkert bra, og mye var sikkert mangefullt, men merierprodukter var da en måte å få i seg mye fett på. Og derfor var det mange som hadde kuer og geiter og sauer og oster, så de
Så de spiste jo det de hadde å spise, og mye av ulempen med livet da i 18 eller 17 og 16 var jo at det var veldig mye dårlig hygiene. Det var jo veldig mye slit, så folk sleit seg ut, så vi skal jo ikke romantisere den tiden.
Og det var veldig mye forurensning, for eksempel hus med røykeos og sånn. Det var faktisk mange som ble syke på grunn av forurensningen på 1800-tallet, fordi de hadde årestue og åpen flamme. Det var mye mer dritt av sykdommen enn de kan tro i dag. Mange som hadde kopper, lus, lopper, skabb og sånn.
Det varierte jo veldig det da, sånn som jeg leste, vi vet jo ikke hvem som var i variasjon, men hygienen var nok noe som gjorde at i dag ville vi følt det som ille hvis vi hadde gått tilbake til den livsstilen og vasket oss så lite eller hatt så dårlig hygiene. Men mye var jo sunt da, for hvis du jobber ute så trenger du jo feitere mat.
Og de tenkte jo ikke sånn som vi gjør, mange gjør i dag, de tenkte jo ikke sunnhet, tror jeg, de tenkte mer å overleve da på det de kan få til i sitt nærmiljø. Og da var loffer av noen som spiste av det de bofaste hadde, og er du ute hele dagen, så får du det jeg kaller fleskehunger, eller hunger, altså hunger etter feit mat da. Så da var det veldig godt da å være ute og komme inn og få noe flesk, så sovna du godt da. Jeg selv synes ikke at flesk er noe godt, men hvis du er mye ute, så er det godt med feit mat. Ja,
- Det er mange spørsmål. - Bare, bare, bare. - Ja, det er den der ...