‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/7/2023

Inge Lindseth | Fasteimiterende Diett, Kjøtt, Ultraprosessert Mat, Kostholdsrådene, Fasting, Aldring

Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog og forfatter av «Femdagers nullstilling», diskuterer begreper som biologisk alder, aldringsbremsing, faste, ketose og autofagi. Han deler sine tanker om de nye nordiske kostholdsrådene og kritikken han har mot dem. Han forklarer også forskjellen mellom tradisjonell faste og fasteimiterende diett, og hvordan man kan tilpasse faste til ulike aldersgrupper.

Transkript

Ofte er risikoen for podcaster er jo, når du selv slutter å snakke, så håper du at gjesten skal ta over. Og hvis du lar gjesten prate da, og ikke tar ordet hvis gjesten ser på deg og fullfører en setning, så sier du ikke noe, så venter du på å prøve å få gjesten til å fortsette. Men noen ganger har det gått jævlig til helvete. Da sitter gjesten og bare ser sånn. Skal du ikke spørre meg om noe? Nei, vi får se hvordan det går i dag. Spesielt de eldre som tror det blir intervjuet. Jeg liker å holde samtalen, altså tenke på det som en samtale. Men det er mange eldre som sitter og venter på neste spørsmål. Og da kan det bli noen sånne kleine... Da kan du plassere meg, hvor gamle jeg egentlig er oppi hodet mitt da, utifra det. Om jeg bare venter. Jeg tror du sa allerede en... hos Annette da du gjorde episode her? - Hun trodde jeg var 50, og da var jeg veldig rask uten å si at det er jeg ikke. - Kødda du ikke mer eller? - Nei, det står nå i første siden av boka mi, om fast imiterende diet eller fem dager snøutstilling, så står det om en forsker som er 50, som jeg omtaler. Da hadde hun kanskje lest litt kjapt. - Så riktig er at du er 31, ikke sant? - Ja, biologisk alder på 31, nei, 47. - Har du målt som biologisk alder? Har du gjort de testene? - Jeg har vært veldig interessert i å gjøre det, absolutt. Også de beste testene, de er ikke tilgjengelig i Europa ennå. - Hva var det? - Det er tilgjengelig bare i USA. Elysium Health er en av de testene. Det går på epigenomet, altså hvordan genene uttrykkes. Når du blir eldre, så har man tenkt at du får genskader, og det er en viktig grunn til at du blir eldre, at kroppen ikke fungerer så bra. Men det som ser ut som å være en... Hovedårsaken til at kroppen ikke fungerer så brett hvert, at man får tegn på aldring, det er at... - En øyecelle for eksempel er like mye øyecelle etter hvert. Den er kanskje litt mer hudcelle, litt mer noe annet også. Det blir en slarkete avlesning av de genene som bør uttrykkes da, når cellene er en øyecelle. Så hvis du får målt epigenomen ditt, så kan det kanskje være den beste indikasjonen på hvor gammel du egentlig er. - Men hva slags svar får man da? - En biologisk alder, hvordan funker det? - Ja, så vidt jeg vet så får du et tall ut hvor du står din kronologisk alder er så og så mye, og så får du et annet tall som er kanskje et par år eller noen år eldre, eller noe annet. - Det må jo må også relativt sett opp mot andre som også har tatt samme test, eller hvordan kommer det? Vet du hvordan du spytter ut det alle? - Ikke akkurat det tallet, det vet jeg ikke helt, men det blir relativt, altså du har et så svært datasett som du da gjør sammenligninger med, og så ser du at i snitt så er det en person som er 47 år gammel, har dette epigenomet, og så er det å trekke fra og legge til utifra det, og så kan du sammenligne med en som har gjennomsnittet en som eller de som er 40 år gamle for eksempel. - Så det er liksom sum av, er det noen ting som veier tyngre enn andre, for eksempel er kondis viktigere enn kosthold? - Nei, de ser egentlig ikke, du har vel noen som kombinerer forskjellige ting, men akkurat på de testene der jeg snakker om der, så er det bare epigenomet. så du tar ikke hensyn til det. Hvis du har trent på en bra måte å spise, så vil det påvirke epigenomet, så måler du bare det direkte. - Du kan trimme dette epigenomet til en viss grad. Men hva er dette epigenomet egentlig? - I øyecellene dine er det akkurat de samme genene som i hudcellene dine. Det er ikke forskjellen på hvorfor øyeceller og hudceller. Forskjellen er hvordan genene uttrykkes. Så hvis du har en feil avlesning, du har en CD-platte kan du sammenligne med, så er det litt sånn riper i den platta, så blir avlesningen av en CD-platta, den blir ikke like god, for du mangler noen informasjon, eller det er informasjon som er feil. Hvis det gir mening, den korte forklaringen der. - Jeg var hyppig på å prøve, men det er det bare USA må reise fysisk over litt for å gjøre det. - Det virker som det du får ikke. - Du må vel ha noe ID også, er jeg ikke sikker på, men du kan hende hvis du kjenner noen i USA som bare kan sende den testen til deg, og så sender de det tilbake igjen etter at du har sendt det til dem igjen. - Det er jo faktisk en tjeneste hvor du kan opprette en postboks i USA, som sender post for deg. Så kan du bruke det til å importere litt drugs og litt sånt. - Jeg har aldri vært med om det. - Det har vært mye drugsprat i podcastene her nå, til en fyr som aldri har prøvd en dritt. Hadde jeg gjort det, så hadde jeg sagt det. Det er så mange som kanskje tror at jeg lurer om det. Men jeg må begynne å skjære meg i håret da. Det er jo som jeg sa, dette er jo en selvutviklingsreise av en podcast, så det er mye som skal utforskes her. - Jeg ble nesten litt besunnet på det, som har en podcast som du kan tjene penger på også, så jeg har gjerne gjort det samme selv. Jeg tror du skal si litt mer synder på det. Jeg har prøvd alt. Det var det jeg skulle si. Fader, første opplevelsen er jo helt sinnssykt vanskelig. Glede seg. Og så går det ikke så bra etter hvert. Podcast er gøy. Jeg kan komme med noen tips der. Det er i hvert fall bare å smøre seg med tålmodighet. - Ja, men du inviterte meg å ta litt ansvar her, fordi at du går litt ut på vidne, om det er lov å si det. - Jeg har gjort litt research med det. - Skal vi ikke snakke litt om, var det faste du skulle innom, så var det noe kostrådende. - Ja, jeg synes det er mye snack, så har du satt deg bra med tid, eller? - Har du satt på lang parkering? - Jeg skal ha en pasient halv tre i hvert fall, så jeg må... Vi har ikke mer enn fire timer dessverre. - Da har vi jo plentig mye tid der. Vi kunne snakket litt mer om det, for det er mange som er opptatt av: "Har vi bra norskår for longevity?" Jeg bruker det ordet mye selv, det engelske ordet. Longevetti. Skulle vi lagt et eller annet norsk? Ja, det skal jeg tenke på. Longevetti. Vi kan jo ta ferdig her, for jeg synes det var litt mye interessant her. Vi trenger ikke se på det filosofiske, på hvorfor det er så viktig for oss å leve lenger og alt det grunnet. Men hva er det som er trikset for at vi skal... kunne leve lenger og forlenge livene og være, altså mye av tingene er vel å være ung, eller i hvert fall være ung voksen lengre. At vi bremser alderdom, er det det som er nøkkeren til longevity? Ja, det er rett opp det. Altså, Hvis du får bremset dette her, så er det ikke nødvendigvis sånn at du, eller hvis du trykker på noen aldringsprosesser i kroppen, så er det ikke sånn at du nødvendigvis får så mye høyere maksimal levealder at du blir 150. Det kan jeg i hvert fall ikke si per dag, men at det er gålepunktet for at du har bedre helse når du blir eldre, i hvert fall. Ja, det må man måle seg selv i hvert fall. Det er det jeg tenker at du, at man greier å løfte bæreposer og barnebarn og hele den pakka der når man blir gammel. Det må jo være visjonen. Ikke sant? David Sinclair, som jeg har nevnt i boka, forsker på Harvard, som har gjort noe. En veldig interessant historie den hele til siste på det å prøve å reversere aldring i dyr, ikke nok bare forløpig. Han holdt et foredrag en gang hvor han lot en som satt i salen, tror jeg, få på seg en slags dress og noen briller og noen greier som skulle simulere det å være 80-90 år gammel for en som var 50 eller noe sånt. Det var litt tungt å gå, du så ikke så bra, du hørte ikke så godt. og hvor forferdelig det var da, når hun gikk fra å være veldig funksjonell og ha det bra, til å så plutselig bli 80-90 år gammel. At det er for mange så er ikke det veldig hyggelig. Det er mange ting som blir veldig kompliserte å gjøre. Ikke sant som du sier, bare å bære noen handleposer, eller høre hva andre sier, det er... Hvis du kan opputholde det så lenge som mulig, og så ha en kort dødsprosess på en måte, så er det i hvert fall det jeg ønsker. Det er jo det som vi var litt inne på, hvordan kan du prøve å bremse aldringsprosessene ved å trykke på noen av disse knappene inne i cellene. Så det er faste og trening, og mange, og bastu og sånne ting, man kan være med på å trykke på det. Men så er det da ulike medisiner og kosttilskudd som er ganske lovende, vil jeg si, når det gjelder å få til aldringsbremsing. Så det er litt sånn... - Nå snakker vi om aldringsbrems. Jeg vet ikke at et menneske vil leve lenger av det, men i forsøksdyr, og det å få Man vet at man kan trykke på knapper som har med aldringsprosessen å gjøre. Og så ser man at du får bedre helse av det når du bruker det der og da, men så gjenstår likevel å se om du kan leve lenger av det. Så det er flere interessante stoffer der som jeg nå ser mer og mer på, fordi at jeg nok skal skrive bok, altså min neste bok, han kommer til å handle om det. Ok. Så det er jo stoffer i mat også, så du kan spise mer jordbær for eksempel. Der er det mye fisetin, en ganske god kilde til det. Mye bedre enn veldig mange andre matvarer. Så det er noe som kan bidra til å ta bedre vare på dette epigenomet for eksempel. Men disse tilskuddene, er det et substitutt som vi kan oppnå med en aktiv livsstil og riktig kosthold, eller er det liksom ... en nødvendighet for å få til disse prosessene. - For meg så virker det som at du får ikke gjort like mye hvis du bare har en sunn livsstil og faster, at du kan absolutt få en tilleggseffekt. - Du sa på en podcast at folk som kommer med altfor mye forbehold, eller som ikke har noe skin in the game, hva det egentlig heter på norsk, at det kan bli litt sånn... Nei, det er ikke like inspirerende, men man må absolutt komme med mye forbehold når det gjelder det jeg snakker om her. - Vi burde kanskje kalle det, jeg vet ikke om det er skinn i spillet på norsk? - Skinn i spillet? - Har du noe skinn i spillet, eller? - Men jeg synes jo det er noe som heter soul in the game også, så sjel i spillet sitter kanskje litt bedre, eller hud i spillet. Sjel i spillet er jo en soldat. Det er jo ikke det snakket om at du bærer ikke en, du flytter ikke en økonomisk risiko over på annen eller sånt, men du bruker livet ditt, du setter livet ditt på spill for å redde nasjonen. Så soul in the game er kanskje nivået over skin in the game. - Nemlig, jeg har skinn. - Så der er ikke jeg. Enda. Har du tenkt på det? Hvis det kommer noen over landegrensene her, verver du det? Kommer du til å gå inn og forsvare landet som soldat? Jeg er ikke for gammel for det, egentlig. Nei, kanskje ikke. Jeg er ikke fundamentalt mot å bruke våpen. Yes, så kommer vi inn på det her. Jeg kan ikke snakke om noe annet. Jeg ser for meg at vi to ender opp i depo eller på kjøkkenet hvor vi kan lage litt mat og snakke litt. Putte litt kostnisk i doppen til de her unge soldatene for å lage noen supsoldater på maten. Det er jo ting å tenke på der hvis du skal... være rolig og fatta og prestere bra, så trenger man næringssykologer også. Det ene tinget med longevity som jeg har lurt litt på, som jeg tenker hvis det er riktig, mange tenker jo veldig holistisk at hjern og kropp hører jo sammen og hele samspillet der, men er det mye med det her i longevity å leve lengre bremsealdring som handler om kroppens utvikling, altså muskler, ledd, funksjoner og den typen, men hjernen greier vi å påvirke hjernen i symmetrisk rekkefølge med kroppen? Jeg kan se på at det er veldig asymmetri at hjernen blir eldre, mens kroppen holder seg kanskje yngre og yngre, at det er en mismatch der, eller? Jeg har ikke satt meg så nøye inne i det, men jeg tror ikke det er en mismatch der. Noe av det som David Sinclair, som jeg nevnte, har forsket på, er en behandling som gjør at man da, ser i hvert fall ut som at man da virkelig får reversert aldringen. - Og da har de også nå i det siste sett på hjernen, og sett at den også, at hjernealderen også reverseres. Og at ikke det er sånn at, du kan jo tenke at epigenomet, at det også har noe med lagring av minner, og at hvis du blir yngre i hjernen også, så forsvinner en del av hvem du er. Men det så ikke ut som at det var sånn for disse musene at de ble ikke plutselig klønt og begynte å krabbe. Kanskje de ikke fikk alderen tilbake nok, men de oppførte seg i alle fall helt normalt disse musene. Og der er jo hjernen selvfølgelig veldig viktig. Når du sier reversere, så mener man da egentlig å stoppe det, eller bremse det, eller faktisk gå full Benjamin Bøtner? Få Benjamin-bøtten, rett og slett. Og så bli barn, tenåringer. Og så kan det hende at det var med tenner, ulike ting, at ikke alt nødvendigvis er like lett å reversere. Og så har det jo vært noe, hva viste den siste studien som ble gjort? Hva viste den egentlig? Det var noen ting der som hvertfall må diskuteres, og noen ting må replikeres, eller repliseres. Så Men sånn som jeg oppfatter det, og så mange også omtaler dette her, så er det sånn at nå har vi tatt kjempestore steg. Hvis vi har snakket om aldringsbrems, eller gjorde det i 1960, så er det det som skjedde fra 1960 til 2010. Det har skjedd mye mer fra 2010 til nå, innen det feltet der. Faktisk være nærme det, og så... Men dette er jo mus og genmodifiserte mus. Hvordan skal du da få uttrykt, eller hvis du allerede er født, hvordan skal du da få uttrykt eller kjørt det programmet som trengs å kjøres for å snu tilbake aldringen? Og da er det fire viktige gener som man har sett på, og da er det OSKM, forkortelsen for det, og da er de da i ulike kombinasjoner, og da er det tre av dem, og i en ganske kort periode, hvis du kjører for lenge, så blir det bare en celleklump til slutt, som går helt tilbake til null på en måte, og det vil du ikke. Så det å få uttrykt av disse genene, den oppskriften har faktisk selgene i seg. Det å gå tilbake til en CD-plate som er helt ren. Så det er ganske vilt. Hvor det sitter hen, hvordan det egentlig funker, det vet vi ikke så mye om. Men den oppskriften har vi i oss. Så da gjelder det å... Hvordan kan man bruke ulike stoffer, ulike behandlinger for å få uttrykt de på en kontrollert måte? Det kan ta kjempelang tid å få til det i mennesker. - Det er jo å gå 140% mot naturens gang at vi driver med dette. - Det er interessant at du sier det, fordi at de som er inne i aldringsforskning, og da blir man filosofisk også, hvis du faktisk ser for deg at Ok, du er 41 nå, var det det? Ja. Og så er det sånn at om 20 år så er kroppen din den er 40 eller 30. Hva gjør det med hvordan du ser på hele livet og på det med barn og barnebarn og hvor lenge skal du leve da? Skal du avslutte ting selv? Skal du bare slutte å ta den behandlingen? Så det er jo store implikasjoner her, som på personlig plan. Men igjen, forbehold, det kan være mange ting her som gjør at dette her funker ikke, og at det tar tusen år før vi er der. - I teorien så er du helt kokoleil. Kan du for eksempel være arbeidsfør? Hva skjer med pensjoner? Kan du lage barn? Får man sexlysten tilbake igjen? Kan man jobbe? Kan man bli, i teorien, etter en sånn black mirror-oppleggelse. Du kan, i teorien da, hvis det finnes tvunget behandling på deg, så har du slaver for hundrevis av år, som er kanskje veldig arbeidsføre. Det er ganske mye syke ting. Naturen vil jo ikke at noen organismer skal leve for lenge. Naturen fungerer jo sånn at det er jo en ... en forbedring av genpool på en sett og vis. Med nytt avkomst får man eksploitert med nye utviklinger, med revolusjon. Hvis folk bare forblir og ikke dør, så vil det faktisk... Det er det jeg tror er naturligvis som eneste viktigste ting, er jo den progresjon-regresjon-biten, at det er ingenting i naturen som stagnerer, det er ingenting som er i vakuum. Hvis vi begynner å kødde med det greiene der, så kan det være at vi utvikler oss bare... Kanskje det er noe som er skrudd inn i oss at vi ikke aldri kommer til å få til det her, at det kanskje er en demensgreie vi aldri greier å løse helt, som kanskje bare tar knekken på oss til slutt. Jeg aner ikke. Jeg tenker at det er åpent at det er godt mulig at det ikke er sånn. At det ikke? Nei, at det vil funke på alle måter. Det er jo milliardærene som er først ut da. Som har alt mulig å ha. Jeg har vært på noen sånne Undoing Aging konferanse i Berlin for noen år siden, og da var det litt anklent held der på en måte av de som var deltaker. Det hadde vel en del forskere og vanlige folk alltid på seg, og så var det noen som oppførte seg på en måte som var tydelig at du er nok milliardær, som er veldig interessert, og som var litt opp i åra, som virkelig hadde lyst til å leve lengre. Vi ender jo på å bli vampyrer da, er ikke det som lever sånn i True Blood sånn, så lever de jo 100, 150, 200 år og sånt. Skulle jo tro da at man blir lei av å pule, eller studere, eller altså spise, gjør de samme tingene, altså hvor mye er det liksom å utforske? Hva synes du om det filosofiske aspektet der med, hvis du ikke skal dø på 100 år, og du kan leve for alltid, hvorfor skal vi gjøre noe? hvorfor skal jeg gjøre noe i dag når jeg kan gjøre det i morgen? Altså du har ingen tidsbegrensning. Det kommer mange ting inn der. Så det er jo nettopp det da at du vet at du skal dø, at det gjør at faen, nå må du skjerpe deg her liksom. Så det kan å få mest med luta det, så jeg ser helt klart den der. Men det igjen David Sinclair har sagt om det, at det Han vil gjerne leve veldig mye lengre, fordi at først nå, når han har blitt over 50, så har han først virkelig fått tak i å leve. Så nå skal han virkelig benytte seg av det. Jeg tenkte bare, noe av det fineste med livet, synes jeg, er jo besteforeldre. Og det er arv, og det er minner. Og hvis jeg bare tenker på besteforeldre, de er sånn 30 år og blir far ikke eldre igjen. Det er ikke noe koselig hos bestefar og bestefar. De er sånn 30 år og drikker og fester hele tiden. Ja, ja. - Vi lever jo som ungdommer. - Ja, driver løper rundt og står på skjerm. - Det er mye, det der er veldig interessant. Når kommer den boka der, er det noe du er i skjuttvasen på? - Absolutt ikke, det er veldig på tegnebrettet. Så januar 25 ser det ut som. - Han petraterer også ganske mye innpå det greiene der, er det ikke det? Jo, han har nettopp kommet med en bok. Og lest den? Jeg har faktisk ikke kjøpt den, og jeg hører såpass mye på den, så jeg tenkte, nei, kanskje jeg ikke skal kjøpe den. For jeg vet veldig mye hva han refererer til, så det er det veldig mange andre bøker jeg har lest om det samme. Så du har brukt det sju år? Jeg er på å skrive den, Outlive, er det den heter? Jeg tror det, ja. Jeg tenkte jeg skulle kjøpe den på Kindle selv. Så det er et passbygge jeg bruker sju år på. Jeg har brukt så mange bøker, men det er... Det er lang skrivetid. Jeg tror han skrev den boka tre ganger. - Jeg tenker, og det må jeg ta i forlag for den forrige boka, at jeg skal prøve å gjøre det ikke så veldig bredt. Ganske smalt til neste boka. - Det er den boka da, eller? - Ja. - Kan ikke du beholde den opp til kameraet? Skal jeg bare hente noe ramløse her? Kan du bare klare boka? - Skulle du ikke komme med en sånn elevator pitch også? - Jo, jeg har ikke en ramløse. Har du sponset? - Nei, jeg har ikke blitt sponset. Ramløsa, hvis dere hører på. Hva blir det da? Ringnes. - Send meg mer. - Herregud, jeg har kjøpt de her på 10-kroners marked på menyen her. Det er jo Ringnes da. Ringnes, hvis dere har noen ramløsa, har lyst til å sponse, ta kontakt. - Det er bra det her. - Ja, de er ikke så dumme de her altså. Den fin størrelse på de. - Men elevator pitch, ja. - Ja, for de som hører på da, så kan du si hva boka heter. - Ja, det er fem dager snullstilling. Forny kroppen innenfra med spisende faste. Så det var jo et poeng å få fram på forsiden, at det For det er litt sånn, hva er egentlig faste? Og mange snakker om det å ha et begrenset spisevind i hverdagen eller en lang nattfaste som faste. Så da vil ikke jeg blande boka inn i det greiene der og få fram at dette her handler om det å faste over flere dager. Så Det nye er at du spiser mens du faster. - Det er den store forskjellen. Fasteimiterende dieter er vel ikke så kjent for folk som ikke spiser det helt tatt i den. Nei, og da kan vi kanskje begynne med, også det ene som hørte på Pimp Lotion, som tenker at kaffe er kanskje det å ta i når du skal faste, men Når er du egentlig i faste-modus? Når får du maksimale effekter? Akkurat som med trening. Hvis du trener 30 timer i uka, kanskje ikke det er sunt, kanskje ikke det er det beste. Kanskje det er best med fem timer. Sånn er det også litt med det å faste. La oss si du kommer ned til 1000 kcal per dag, eller 500 eller hva det nå er. Da oppnår du faktisk maksimale effekter. fysiologisk sett. Og så kan det være andre ting som gjør at du har lyst til å døme vannfaste, for du skal bare se hvor tøff er det, eller ikke spise noe som helst, og hvor lenge kan det gå, at det er et mål for deg, så er det greit det. Og kanskje det var sånn det var for Pim Klausen. Men hvis jeg har lyst til å se litt, eller min inngang i det er å se litt mer fysiologisk på det, og også få gjør det mest mulig tilgjengelig for så mange som mulig å kunne faste. For mange, slett ikke alle, så er det lettere å faste når du faktisk spiser noe underveis. På dette her spiser du kanskje en tredel av hva du vanligvis spiser. Du spiser fire måltider per dag. Såpass, ja. Men skal vi bare få med oss alle her da? Det er jo de som hører på en podcast, som ikke har hørt så mye på andre type faste podcaster. Noen husker kanskje Marie Kolby-episoden, som jo gikk som et helvete, husker jeg. Det var sånn der folk begynte å faste på kollegaer. Det var jævlig mye meldinger som kom inn, som dere husker, i den perioden der folk byttet basilen. Bare se, for to-tre år siden var det ingen som snakket om det her. Nå er det bare en sånn sinnssyk... mainstream greier som hver mann som driver med. Det er ganske sprøtt hvor fort det har gått. Det har gått veldig fort. Det er det. Og det er sånn type, de mest skeptiske menneskene som typer sånn innenfor medisin og akademia og sånt, det er på faste kjøl i også. Har det vært sånn, var det sånn, satt det langt innenfor for de med den gamle her med tegnkunnskapen og og kjøpe faste i den? - Det har ikke vært del av bildet i det hele tatt. Man har ikke snakket om det når det gjelder offisielle ernæringsråd. For eksempel har vi vært sånn spis lite og ofte, og så har det ikke vært oppe egentlig. Så det er ikke sånn at det blir kommentert noe særlig. Det er noe som på en måte kommer litt inn fra sidelinjen, kan man si. Skal vi bare zoome ut og få med oss alle på hva er faste, og hvorfor gjør det, og hva slags prosess det er som skjer når vi ikke spiser, så tar vi fasteimitering etterpå. Du, - Kroppen må løse ting på en annen måte. Du får ikke noe mat utenfra, og da må du tære på egne lagre. I starten går det en del karbohydrater, så hvis du har et vanlig norsk koststål, så blir leverens innhold av karbohydrater ganske raskt mindre. Og så forbrenner du jo fett hele tiden også. Og så noen proteiner som forbrennes. Hvis du holder på et døgn, så begynner du å bruke veldig mye mindre karbohydrater, og så begynner du å produsere ketonlegmer etter hvert, som da er fettnedbrytningsprodukter som jern blant annet trenger å få for å fungere bra, for den er ikke så god til å forbrenne fett, og så har du ikke noe. - Det er fett vi har lagret på magen, lårene, det er det som steder på kroppen. - Nemlig. - Også er det proteiner som du ikke får inn lenger, og det må du ha hele tiden for å overleve. Du produserer ganske mye mer proteiner per dag enn det du spiser, for det er mye recirkulering. Da blir det enda bedre til å recirkulere når du ikke spiser proteiner, og at du sparer mer på proteinen. Og gjennom å resirkulere mer, så skjer det noen bra ting. Ta kroppen gjerne de proteinene som er minst funksjonelle først. Ta i størst grad det. Så du får ryddet opp både proteinstrukturer som er litt løst rundt om seg selv, men også organeller, som mitokondrier for eksempel. Det kan også bli fjernet i større grad når du faster. for å få tilgang til nye ting som bare må bygges opp uansett. Så det er liksom hvordan kroppen løser det med energi og byggesteiner å gjøre. Men hvorfor er det man snakker om faste? Det er flere grunner til at det kan være bra å faste, og det har litt med hvordan kroppen og hjernen ser på hvilket miljø den er i akkurat nå. For hvis det ikke er så mye mat, så er det litt sånn, nå er det krisetider vil kroppen gjerne tenke. Da vet vi ikke hvor stor grad dette gjelder for mennesker egentlig, at den tolker dette sånn at nå må jeg bare skjerpe meg. Men vi vet fra enestelle organismer, altså våre forfedre kan man si, at når de de, eller gjerdeceller for eksempel, blir utsatt for faste, så blir de mer motstandsdyktige, og så lever de lengre. Og de genene som er ansvarlige for at disse cellene da lever lengre, de har vi også i oss. Sånn at det er Genene som ikke er så viktige å ha, de vil gjerne forsvinne etterhvert. Så det at de da har fått en helt annen funksjon enn det de har hos disse enceller-organismene, det er jo ikke så veldig sannsynlig at du får aktivert disse genene også når man faster, og at det nettopp har mange av de lignende effektene som det har hos disse gjer-cellene og andre organismer. - Hvis vi tenker på krisetiden, hvis vi tenker på forfatterne våre, - Det er jo veldig abnormalt det vi kanskje driver med nå, historisk sett, med kjøleskap og antall måltider. Det er erfaringen man får veldig fort også, man har fastet et par runder, hvor fort man vender seg til sultfølelse blir borte, man håndterer sult også mye bedre, man stresser ikke så mye med mat. Jeg tenker ofte det når jeg faster selv kort eller lenge, at dette her er vel mye nærmere normalen av hva forfæren var drevet med. Når du også blir komfortabel med det, så tenker du sånn, det blir lengre til neste måltid, men det går bra. Det kommer mer mat, men du stresser mye mindre med det da. - Det er det som er eksperimentet egentlig, å spise ti ganger om dagen. Det er ikke det å gå uten mat i et par dager. Det er vi godt tilpasset. Det har vært en del av hvordan vi har levd, og kanskje man kan tenke seg at det er noe som er bra med det også, at kroppen er innstillt på at vi skal ha sånne perioder også, hvor vi spiser veldig lite eller ikke det hele tatt. - Jeg synes matbarindustrien også setter seg i snitt til, ser mye reklame mellom måltider. Man vil hele tiden holde energiene oppe, forbrenningen oppe, spise mellombar mellom måltidene, spise frokost for Guds skyld, holde deg i gang, viktigste måltidet. Det er mye der som genererer også mye salg av både produkter og påvirker vaner våre i feil retning. Hvis man lever i 2023 og ikke vet og tenker at man blir påvirket av industrien, av noen som skal tjene penger på deg, og du bare lar ting komme rett inn, så kan det gå ikke så bra med deg. Men hva var det jeg skulle si? Et eller annet med det med å spise... - Ofte, nei. - Jeg skulle nevne at moren min spiser ofte. Moren min spiser annenhver time, brødskiver har med seg vesker og sånt. Hei mamma, sorry at jeg outet deg på det, det var ikke meningen. - Det jeg skulle si var at forbrenningen går ikke ned når du spiser lite. Nei. Forbrenningen går opp hvis du faster over for eksempel tre-fire dager, og etter hvert så vil forbrenningen gå ned. Forbrenningen går faktisk opp. Så det er jo fortsatt en myte som kanskje er der ute, at du ødelegger forbrenningen når du faster lenge. Det er en del ting som blir sagt som rett og slett bare er tull. Ja, og det er sånne ting man ... - Det er bare sånn sier at, også mange snakker om forbrenning, metabolisme, så vet ikke helt på hva det er heller, de bare vet at det høres ut som en ovn hvor du putter inn ved og så er det forbrenning. - Ja, så du får energi, ikke sant? Men det kommer da ut som vann og karbondioksid. - Som vann og karbondioksid. Så med fett også, hvis du forbrenner det, så kommer det ut som vann og karbondioksid. - Da får du faktisk når du forbrenner fett, det med tørrfaste som Pim Klorsen driver med. Jeg har hørt nettopp på det, så jeg har blitt mye referans til han. Så er det sånn, hvordan går det an å faste uten vann i fem dager og være med på fotballtrening og sånne ting i varmen? Du får jo noe vann fra kroppen selv. - Hvis du forbrenner fett i muskelcellene for eksempel, så brytes karbonstrukturer ned mer og mer, og så må det ende opp et sted, disse elektronene som skal forflyttes, veldig mye handler om elektroner når det gjelder forbrenning. Da må de ende opp et sted, og da blir det til vann til slutt. Sånn at det kan... Det må jeg nok bette det. Ok, så er det jo begreper som man skal ha fått med seg litt, som vi gjerne kan ta om igjen, så alle er med på notene, med autofagi og ketose, er det så to år som går igjen. Kunne du forklare det? - Eitofagi kan man kalle selvspising. Det er direkte og oversett. Det går igjen på disse strukturerne, særlig proteinstrukturer, men også hele organeller, mitokondrer og sånne ting. Selver, men det er mer apoptose, men det handler mye om det samme, at du kan drepe egne celler som ikke er så funksjonelle, vel helst det. - Det er noe som øker, du har jo autofagi nesten hele tiden, men når du faster så får du en økning i mengden autofagi som skjer. Så etter 72 timer eller rundt der, så er du oppe i kanskje maksimal autofagimengde. Etter 72 timer? Det er ikke målt akkurat på 68 timer, men rundt der, så vidt jeg husker. Så kort sagt, du rensker ut de dårligste av selvmateriale du har i kroppen? Kroppen er selektiv og ganske flink til det, og så tar de proteinstrukturerne og andre ting som fungerer dårligst først. Kan man gå så langt og snakke om at dette er preventivt, eller noe man kan... som er i forbindelse med kreft? - Ja, det kan man absolutt snakke om. Hvis du ser på fastimiterende diet eller faste generelt når det gjelder kreftbehandling, så har man ikke gjort studier på mennesker på det som virkelig sier om får du mindre tilbakefall eller er det mer forebygging. Det kan man ikke si sånn direkte, men jeg har gjort studier på faste og kjemoterapi og hvor godt du tåler den behandlingen, om du har det bedre. mens du får en sånn type handling. Så det har jeg gjort, men det har ikke vært på såkalt hare endepunkter ennå. Men i forsøksdyr så ser man at det er helt klare effekter av å faste på kreft. Det er jo noen anekdotiske beviser og historier ute på, vi hadde jo en her som heter Terje Toftenes, som ble fri for kreft gjennom ganske knallhard lavkarbodiett og mye fasting og komme seg unna det. Han er jo ekstremt opplest og selvlærende på emnet. Det er veldig interessant å høre hans reise opp i det. For meg virker det som om det er noe som ligger der, den faste biten, at det er noe med En sammenheng der da, som er interessant, men det de ikke ville var jo å forske på han, fordi han var en outlier da, mente de. De hadde så dårlig tid på forskning at det var viktig for dem å forske på de som ikke var friske, enn de som var blitt friske. Så det at han var blitt fri for kreft gjorde han et uinteressant forskningsobjekt da. Så det er litt sånn spesielt, Ørlstudsen da. Ja, det finnes jeg. Ja. Men det er jo mye interessant der med hva er årsakene til hva som egentlig skjer i kroppen når en kreftcelle blir en kreftcelle og at det å få mer forskning og mer oppmerksomhet rundt hva med kosthold hva med hvordan cellene forbrenner eller kreftcellene forbrenner fett og karbohydrater og og glutamin og det ene med det andre. Hvordan det kan brukes i behandling, det har jeg ikke satt meg nok inn i, men det er noe jeg virkelig skal bruke mer tid på og sette meg inn i nå fremover, hvor det er en del lovende resultater. Og så er det dette begrepet ketose. Hvis jeg har forstått det riktig, så er det den tilstand du kommer i at du henter energi fra lagerne og ikke fra det du tar inn i kroppen? - Ja, når kroppen ikke har tilgang på karburater, det er det sentrale der. Så bryter kroppen ned mer fett, og da blir noe av det fettet omdannet til ketonlegmer. Da man har klart økning av det i blodet, så sier man at man er i ketose. Da kan det også brukes til å få energi. - Hvis du har null karbokosthold, kan du være i ketose og banke nedpå med fett og proteiner uten at det påvirker en tilstand? Ja, det er bare å spise. Du kan være i full ketose uten at du spiser nok, at du får den skimmengden som du trenger for å opprettholde vekten. Men hvis du spiser mye proteiner, så blir noen av de... aminosyno som proteinene består av, til glukose. Så det kan gjøre at du ikke er i like dyp ketose. Så hvis du spiser knasker i deg, sånn oksehalefett, eller bacon, så er det ikke nødvendigvis at du kommer ut av ketose av den grunnen? Nei. Det er sånn at de gangene jeg har fastet og sånn, så begynner det litt sånn i svime, 36, 40, 50 timer, og så står du og lager mat til barna, og så kutter du opp noen grønnsaker eller lager brødskiver, og så bare tenker du ikke sånn at det er noen rester da. Så spiser du bare av ren vane. Oi, faen nei! Faen, nå gikk jeg ut av fast... Faen! Da må jeg begynne å spise. Det er ikke nødvendigvis sånn altså. - Nei, ikke hvis du tenker at ketose er det viktigste med det du gjør, så kan du spise, så lenge du passer på å beba. - Ikke sant? Så hvis du spiser kakestykke, så er det jo fortere at du kommer ut av ketosen. - Så det eksamen til. - Og da tar det lang tid for å komme inn i DNA, da? - Det har jeg ikke regnet på sånn sett, og hva som faktisk skjer i kroppen, kroppen blir litt overrasket på en måte, og at det da er noen prosesser som bare stopper helt opp. Det vet jeg ikke helt, men så spørs du hvor ille er det egentlig? Så hvis du er i ketose i en måned, og så spiser du to kakestikker, så tror jeg ikke du skal tenke at du har ødelagt alt. - Det er litt sånn at en gang det kommer noen karbohydretter i systemet, så er det så fort at du krever mer. Mer enn andre typer ting man spiser kanskje? - Har du inntrykk av at det er samme hvilken type kava du har til? - Nå spiser jeg ikke så mye sukker, men hvis jeg skal ta brødmat, stivelse og sånt, så kan jeg merke at hvis jeg har en sånn som i gamle dager, at jeg spiste tre-fire brødskiver til frokost, så blir jeg fryktelig, fryktelig sulten rundt 11-12 tiden. mens nå som jeg spiser egentlig bare egg og yoghurt på morgenen, så sitter det, altså det skaper ikke noen særlig sultfølelse utover dagen da, i nærheten samme. Det er mange som har samme opplevelse, og så er det interessant hva er det som faktisk skjer der, og da tenker jeg fort på den der studien av Kevin Hall, som sikkert Marit har nevnt her, Mark Holby har nevnt her også, hvor du ser det at når du spiser, Da ble det ultraprosessert mat som ble testet i den studien jeg snakker om her. Veldig godt kontrollert studie, det ble vart i en måned. Hvor da forskningspersonene som spiste ultraprosessert mat, spiste mye mer fra første måltid. Og så fortsatte de å spise mer. De kunne spise så mye de ville, de visste ikke hvor mye de egentlig spiste, og de gikk i sånne scrubs til og med, for å ikke merke, altså fikk de noe mer midjefett og sånt, at de ikke skulle merke det. Så da lurer jeg litt på, for hvis du spiser en stor egg- og baconfrokost for eksempel, så er du ganske mett gjerne i mange timer etter det, ikke sant? Kanskje du ikke spiser før neste dag til, hvis du har hatt en skikkelig usvær frokost. Så hvorfor skjer ikke det når du spiser mer stert prosessert mat? Du spiste mye i dag, ikke sant? Det første måltidet var lett, det smakte godt, og maten bare skleier ned, for det er gjerne sånn stert prosessert mat der at det sklir fort ned, og det smaker. Det er en bra kombo for smakslykkene. Men hvorfor er det sånn at du fortsetter å spise mye når du spiser den typen mat? De signalene som skulle ha kommet deg på at nå fikk du det ekstra mye til den måltidet her, det virker ikke som de kommer i like stor grad. Så hva er greia der? Så jeg tenker at det er både noen akutte effekter med sterkt bearbeidet mat, og noe litt litt mer langsommeffekter som kommer også, at det er en kombo av de to tingene, men akkurat hva som egentlig skjer der, er det da at det blir litt mer betennelse av en eller annen grunn, og så virker det inn på medhetssenteret i hjernen. Jeg opplever at det er ingen som har den store forklaringen på akkurat hva som skjer der. - Gjennomgående for prosesserte og ultraliserte prosesserte produkter er jo at det er veldig lite Det er veldig sjeldent at det er noe særlig tyggemotstander. Det er veldig lite klumper, og det er ikke som en potet, eller et stykke kjøtt, eller den type ting. Det er jo ting som kroppen bryter ned, får veldig kjapp tilgang til at det er noe kanskje der, da. Ja, det kan absolutt være noe der, at vi må se på hele prosessen, at du faktisk har maten lenger i munnen, du tygger meg, så du får en følelse at nå spiser jeg mye, så er det kanskje litt større volym som kommer ned i magen, og så har du litt lenger tid å fordøye det. I tillegg til hva som skjer litt lenger inn i kroppen når maten, eller hva som skjer med tarmflorene, altså, At det er flere ting samtidig der, absolutt. Det er ikke sånn, ja, men det er årsaken til overvekt, eller at derfor virker mat overvekstfremd. Jeg tror neppe det er bare en ting som er den aller viktigste tingen. Det handler om flere ting samtidig. Med mettesfølelse er det jo sånn med ... å bruke kline råvarer, spise mye fett og protein, sitter jo veldig mye lengre. Er det det at du for eksempel spiser en deilig antrekotta, så tar det lang tid å bryte ned den fannskapen der, versus ... kjøttdei eller? - Når vi snakker fortsatt om akutte effekter, så kan det gjøre at akkurat i det måltidet, så gjør det at du spiser mindre. Fordi at du bruker så lang tid, og du merker at maten kommer ned i tynntarmen, og så gir signalen tilbake at nå har det kommet mye bra mat her, nå trenger vi egentlig ikke noe mer. Ja, det forklarer de akutte effektene, men hvorfor fortsetter man å spise mer, og så blir man 10 kilo overvektig, og 50 kilo overvektig, hva er det som egentlig skjer der? Jeg spurte Birgis Vius, som vi snakket litt om her i sted, er det mulig å spise seg - Jeg vil si tjukk og god, og cleaner og overvarer. Hva tenker du er mulig? - Det er mange ting som virker inn på overvektet. Hvis du da har en dårlig tarmflora, for eksempel, eller en mykobiota i tarm, du sover dårlig, du er utsatt for mange forskjellige ting, medisiner, det er mange ting som bidrar til overvekt. Men la oss si du er sunn og frisk i utgangspunktet, og så skal du prøve å spise deg tjukk ved å spise kyllingfilet og brokkoli, og kanskje noe annet energirikt også, bacon, legge til det også. Så tror jeg det er veldig vanskelig. Det tror jeg også. Det er noen som har prøvd å gjøre det og publiserte det, men bare ser på seg selv. Det var noe som klarte å gå litt opp i vekt, men det stoppet ganske fort. Så klarte de å spise så mye som man tenkte å spise dobbelt så mye eller ganske mye mer. De klarte å fortsette å gjøre det, men de lagde ikke på seg likevel. ble økt forbrenning kanskje om natta, eller at det var en sånn tomgangsforbrenning som var høyere. Så de som da påstår, eller sier at de klarer å spise avvektig på den typen mat, sånn at du, greit nok, kanskje to, tre, fire kilo opp, det kan man kanskje klare. Men at man klarer å spise seg opp 20 kilo på den måten der, det tror jeg så godt gjøres. Ja, det tror jeg også. Da - Tenk på, sånn tror du det kommer til et tidspunkt hvor folk får nok å greie på å virke politikeren såpass mye at det blir jævlig mye strengere på hva slags prosessert mat som er lov til å selge, at vi går den veien der, nesten et semi-soft forbud da, mot ting vi bare vet skaper eva folkhelse. Jeg vet ikke hva som bør skje. Hvem er det som blir mest utsatt for den maten som er lett tilgjengelig? Det er gjerne de som har... som har kanskje dårlig helse fra før, og som ikke er nok opplyst, for å si det sånn, om akkurat dette. Sånn at hvis vi tenker at på et eller annet plan, så må vi som samfunn også ta ansvar for det som har med overvekt og kost å gjøre. Det er ikke bare sånn at du er overvektig, ok, men skjerp deg. Vi kan ikke tenke sånn, la oss si du har en femåring som er overvektig. Altså vi må beskytte den femåringen også. Det er ikke den femåringen sitt ansvar i det helt tatt. Så da må vi ha et samfunn som tilrettelegger for at færre femåringer og 15-åringer og andre blir overvektige. Så jeg tenker absolutt at vi som samfunn må gjøre mer. At det ikke er noe sånn forbud, nei, men det finnes sikkert mange, eller det finnes andre måter å gjøre dette på uten at jeg har de politiske løsningene på det. Jeg tror også forbudet funker ikke. Du kan gå og kjøpe en frostenpizza, som alle vet ikke er bra for deg, men hvis du i teorien har fjernet den, så kan du alltid kjøpe en pakke mel og lagre en jævlig usunn pizzabønn med masse dritt oppå der igjen. Det er nok av måter til å... Alt av kornprodukter også. Det er også en snarvei til å legge på seg, tror du ikke det? Ja. Ikke nødvendigvis alt av kornprodukter, men hva jeg skulle si også, jeg tenker at det går noe å ha, hva er det industrien, matindustrien for eksempel, styrer etter? Det er jo da hva ernæringsrådene er, du har nøkkelhullet, det er litt sånne ting som er med på å styre, og kanskje det ikke er Det er bra nok at det skulle vært andre insentiver, slik at matindustrien hadde fortsatt å tjene penger på mat, men at det hadde vært en annen type mat de hadde tjent penger på. Hva er det den nøkkelhullmerkingen igjen innebærer? Vet du det? Jeg har sikkert ikke alle detaljene på det der, men det er ikke sånn at de peker på kun de beste produktene i butikken, men det er da innenfor en kategori, så er det sånn at du kan få vite hva som er et bedre alternativ enn noe annet. Så det er jo ulike pizza-typer for eksempel som har nøkkelhullsmerke. Ja, det er riktig, for nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning som skal gjøre det enklere å ta sunnere valg Velger du nøkkelhullmerkede matvarer, spiser du mindre fett, sukker og salt og mer fiber og fullkorn. Myndighetene er jævlig opptatt av fullkorn. Er det ikke sånn? - Er du like opptatt av at fullkorn er så utrolig mye bedre enn vanlig korn? - Altså fullkorn er jo nærmere det som jeg vil ha mest mulig av, eller at mine pasienter og sånn skal spise, at det er mest mulig råvarer, at vi ikke fjerner oss for mye fra det som kommer direkte fra naturen. Så... Men fullkorn, du kan fint klare deg uten fullkorn. Du kan spise null mengde med korn, og så kan du ha kjempegod helse. Det er jo mange andre matvarer som er rikere på ulike næringsstoffer enn korn. Så det er ikke noe sånn at spiser du ikke brød eller spiser du ikke frukostblanding, det bør du gjøre. Det er det egentlig ikke noe som heter det. Det er et eller annet, jeg tror vi må leve med på Birgit Svihus der vi hadde en ganske lang fullkornsdiskusjon Jeg kan ikke se for meg helt sinnssyke effektene av å velge vanlig spagetti versus fullkornspagetti, at jeg skal gjøre ekstremt mye forskjell. Det er en usunn middag som bare blir litt bittelitt mindre huset. - Jo, men da er du inne på noe viktig, fordi da har du, la oss si du har spist byggris for eksempel, som da er noe mer av strukturen, den er der fortsatt, men har du lagd spelt pasta, eller fullkornspasta, eller fullkorn vi snakket om nå, så er det sterkt bearbeidet uansett. Sånn at det er veldig like effekter på kroppen på mange måter, det er like lett tilgjengelige karbohydrater for for tarmen og for tarmfloraen og hvordan blodsukkeret stiger, så er det veldig minimal forskjell på det. Men hvis du har et hele byggrinn, så vil blodsukkerstigningen være mye lavere enn om du spiser byggmel eller byggbrød. Ja, for det tar lengre tid å bryte ned det hele kornet enn det malte. - Ja, det er ting som ikke kommer, ikke alle kalibrettene kommer ut av korene heller før det kommer over i tyktarmen. - Jeg har rukt å sette inn, nå ser det bare bli mer og mer prat om disse nye nordiske kostholdsrådene som er ute til fortsatt denne talende stunden, 26. april, ute til høring hos myndighetene tror jeg. Jeg tror ikke det er noe som har blitt banket ennå, men det er vel mye som tyder på at det går til en enda mer begrensning av rødt kjøtt. Kjør på med fullkorn, men nå er det litt endring på dette her med V1- skal man spise mindre og sånne ting. Har du rukket å se noe på disse nye kostrådene og gjør noen tanker om det? Jeg har sett på noen av disse kapitlene, og jeg vet ikke hvor godt alle, eller de fleste lytterne er, når det gjelder hva prosessen egentlig er der. Men nå har det kommet ganske langt da. Nå var det vel i juni nå at de endelige nordiske rådene skal komme. Så det har vært en lang prosess, hvor det har vært ulike ekspertgrupper som har skrevet ulike kapitler, som da ... disse rådene skal basere seg på. Da ble det første utkastet til de endelige rådene, ble sluppet 31. mars, etter at de hadde fått inn kapitler fra disse ekspertene, som også har vært ute på høring. Da har jeg følt litt med på det som kom nå, og hvordan har ... denne ekspertgruppa eller hovedkomiteen, som man kanskje kan kalle det, oversatt det som ekspertgruppene har gjort. Jeg er først og fremst interessert i det overordnede der, og det er hvordan det har blitt oversatt, det ekspertgruppene har gjort, til det de endte opp med nå. og det er ikke beskrevet, jeg kan ikke si at det er beskrevet i det hele tatt, akkurat hvordan det gjøres. Fordi det som har kommet nå er jo det at, eller det som er hvertfall et par kapitler som jeg vet noe om, hvor konklusjonene skiller seg ganske betydelig fra det som ekspertgruppen har kommet fram til. Så hvorfor har de da kommet fram til noe som er noe annet? Så den prosessen der, hvilke valg de har gjort, det er ikke beskrevet. Hvordan har de vektet ulike hensyn? Det står ikke tydelig noen sted. Så når det da sies at det er ekspertgrupper, og det skal være systematiske analyser, meta-analyser, forskjellige ting som høres veldig fint ut, så er det bra at de tar med det, men det er jo ikke systematisk hvordan de har tatt dette videre. Så jeg skulle gjerne sett at det var en mer kjennelse av at det er mange ting vi ikke har beskrevet her. Vi gjør litt sånn som vi nesten finner det for godt kan nesten virke som. Og en anerkjennelse generelt av hvordan vitenskapen fungerer, at et vitenskapelig resultat, det består av tusenvis av små og store subjektive valg. Du får ikke en sånn, "ok, dette er systematisk, så det er ingen som kan betvile det." Da må man bare godta at dette er konklusjonen, eller at man sier at det er bevist, at det er ingenting som er bevist. Man kan ikke bevise noe som helst innen ernæring og helse, for eksempel. Det er bare mer eller mindre dokumentasjon. Så man begrunner den subjektiviteten som er der, hvorfor man mener at den ikke er så stor. og vekte ting opp mot hverandre. Men det synes jeg kunne vært mye bedre beskrevet hvordan det gjøres. - Som forsker og interessert og med innsikt i faget, så etterlyser du at det er en mer transparent prosess, at du kan se mer hvilke ting som har blitt gjort, enn at vi bare får se sluttrapporten, at dette her er fasiten på en sett og vis. Absolutt, og jeg har også skrevet flere innlegg i tidsskriftens legeforening om det med fett og hjertekarssykdom. Jeg vil etterspørre egentlig det samme. Fordi sånn som jeg ser det, og min medforfatter, så er det sånn, her kommer jeg frem til at mettet fett gir ikke hjertekarssykdom, utenfor den forskningen som forelegger. Og så etterspør jeg da, hva er det som skal til for at råden om fett skal tas bort? Og så fikk jeg svar fra noen i stats- og næringsråd Men Jeg opplever ikke at de svarer på spørsmålet jeg stiller. Så hva er det som egentlig gjør at man lander der man lander? I en tatt av ganger så opplever jeg at det ikke er godt nok beskrevet akkurat hva som er tungen på vekstskolen. Det er jo akkurat som det kommer til å mette et føtt at det er et sånt tungt dogme der som sitter så langt inn og går bort fra. Vi må i hvert fall vite det og anerkjenne at vi som mennesker, vi blir aldri helt nøytrale. Og hvis det er noe vi har forfektet en stund, og inkludert meg, så kan det være at man blir litt blind for ting. Og jeg vet ikke akkurat hva andre gjør, men det er jo gjentatt eksempler på at man kan holde litt for lenge på ting som det finnes gode data på at ikke stemmer. Ja. Har du sagt at du kanskje har stått på motsatt side tidligere, når det kommer metta, fett og rødt kjøtt, og så har du endret meningen der da? Nei, jeg har ikke stått på motsatt side, i den grad jeg har stått på noen side. Jeg synes du sa at du var sånn meg-inkludert. Nei, at man kan bli litt for glad i sin egen hypotese. Å, sånn, ja. Ok, ja, riktig. Så... For det er jo mye sånn der, når det kommer til disse kostrådene, så er det jo alltid sånn klassisk medietrigger, er jo rødt kjøtt i andre fall, du kan ha bilder av en svært kjøttstykke og SP-politikerne går i fist. Det trigger veldig, men hvor står du i den rødt kjøtt? Mettesfettbitene virker som at du står veldig på det. Det må vi se litt nærmere på. Da gjetter man frem til at rødt kjøtt også kanskje er litt som under samme paraply, eller? Ja, egentlig. Det jeg tenker er viktigst er Spiser du mest mulig råvarer, og spiser du 10% fett eller 50% fett for eksempel, så blir det underordnet. Spiser du mye rødt kjøtt eller lite rødt kjøtt, så lenge det ikke er veldig bearbeidet kjøtt, så kan du kanskje ha like god helse om du spiser mye eller lite kjøtt. Og når det gjelder kreft, som gjerne er det man snakker om når det gjelder helse og reddkjøtt, så kan ikke jeg si at det er gode nok holdepunkter, for at det er noe som øker kreftrisikoen i noen særlig grad. - Det du sa i stedet med hjerte- og karsyktomen, det var litt interessant, for jeg tror også han nevntes, vi hadde pratet om det, jeg synes det hørtes helt sinnssykt ut, Opp mot 200 000 nordmenn går på medisiner som har bidratt til at hjert- og karsyktoren har stupt veldig de siste ti årene. Kort sagt, så vidt jeg skjønte det, det er ikke nødvendigvis kostholdet vårt eller livsstilen vår som har blitt så uendelig mye bedre at disse tallene har stupt. I og med at man har kuttet ut av, man kan se på en sånn hva heter det, sånn forklaringsrekke at siden vi har kuttet ut mettet fett og forbedret det norske kostholdet, så ser vi nå at hjertekarlssykdommen har stupet veldig, men vi gitt at det er medisiner som har kommet inn i bildet, som har gjort det. Mindre røyking. Mindre røyking også, som bidrar, så er det kanskje mye som tyder på at kostholdet er ikke nødvendigvis veldig mye bedre, men at tallene har falt veldig fordi at medisiner har blitt kikket inn da. - Jeg vet ikke hvor mye medisiner er at å si heller, men det å si at det er fordi at mettet fettinntaket har blitt mindre, det tenker jeg man ikke kan si. Det er ikke det som er forklaringen. - Men det ligger vel i kostrådene at det er et problem? - Jo, det er jeg spent på hva som kommer av kostråd nå, fordi det er det sånn igjen utydelig for meg hva er det som egentlig er tungen på vekstgården, hva er det som gjør at man fortsetter å gi råd om mettet fett. Når for eksempel da, Når det var totalt ødelettelig hjertekarlssykdom, det vet jeg ikke helt, men i alt melkprodukter eller ost og andre ting som er inneholdet med mettet fett, så var ikke det på et matvarunivå forbundet med økt risiko for hjertekarlssykdom, var konklusjonen. Så når det er en av de viktige skillene til mettet fett, vil det da opprettholdes likevel da, som generelt sett, at mettet fett det må man spise mindre av. Så jeg lurer på hvordan er de ulike funnene der vektet, og det som er bør være og som i de fleste vitenskapelige kretser er den beste form for dokumentasjon, er intervensjonsstudier. Du tester noe på et menneske eller en gruppe mennesker som spiser en bestemt ting, og så en annen gruppe som ikke gjør det samme. Så får man mer hjertekarlsykdom for eksempel. Akkurat på Mettet Fett og hjertekarlssykdom, så har man gjort de studiene der. Man satte i gang disse her for å få ordentlig god dokumentasjon på at det faktisk er sånn, fordi at man vet at andre typer studier, det er ikke god nok dokumentasjon gjerne. Så ble det gjort, og så viste det seg at det funket ikke. Så fortsetter man med rådene Mettet Fett likevel. - Hva sier kollegaer, er det to leiere i ditt fagmiljø på dette her? når det kommer til diskusjoner om mettet fett og sånt, er det noen som står på de gode gamle kostrådene og og at det er to veldig leiere som diskuterer dette her? Jeg har egentlig ikke vært sånn, bortsett fra gjennom tidsskrifter, så har ikke jeg vært i direkte diskusjoner siste vei, ikke på lenge. Jeg er ikke så opptatt av det heller egentlig, det med Mettet Fett. Så det er ikke noe sånn at du stadig kommer i debatter hvor folk slår hverandre i hodet. Det er ikke sånn. Men det... Det er jo helt klart at det er en del som mener at det med å unngå å mette et fett, eller redusere på det, at det er viktig med tanke på hjertekalsykdom i Norge. - Du har ikke noe Israel-Palestina-konflikt der, altså i næringsmiljøet? - Det er ikke noen våpen? - Det er ikke noe som ødelegger noen middager eller ødelegger noen lunsjer og sånt? Eller hva er de mest betente diskusjonene i næringsmiljøet? Finnes det noen trigger man kanskje holder seg litt unna? - Det er jo det jeg er inne på med metafett. Det er det, og kjøtt, og hvordan ting blir koblet opp mot klima og andre ting også. Det er noe med disse nye rådene som kommer. Da kan du tenke etter selv. Hvis du skal få noen råd fra noen, så er det sånn at vi sier ikke til deg hvor mye av disse rådene som er basert på hva vi mener er viktig for klima eller for bærekraft, og hva som er viktig for helsa di. Så vi bare sier «Dette skal du spise». Hvis du er syk, og kanskje ikke er syk også, så er det sånn at du egentlig har lyst til å vite hva som er best for meg. Og så kan du da tenke at kjøtt eller et eller annet ikke er bra for klima, så er det viktig for deg. Da må du tenke på det i tillegg. Så får du gjøre dine avveininger der. Men i hvert fall hvis du er syk, og så har du bare lyst til å vite hva som egentlig er best for deg, så er det... Eller det kommer hvertfall ikke... tydelig nok fram da, hvordan er ting vektet der også? Hvor mye for akkurat når det gjelder kjøtt eller når det gjelder apelsiner eller frukt og grønt, altså hvor mye er det av hvilke miljøhensyn som tas og hvor mye er det som er basert på hva man vet om menneskes biologi da? - Jeg synes det kommer til bærekraft da, det er jo ganske mye sånn ting vi importerer som må komme høyt på lista også sånn. med tanke på frakt da, for man tenker jo det første jeg ser for meg er sånn rødt kjøtt, ok, det er liksom hele den pakka der med bærekraft og disse gassene, men det er sånn snakk om at du ser på alle de her tingene vi importerer veldig mye av, for eksempel bare det som det han bygger klikke mest på er bananer, med sånn næringsfattige ting vi importerer langveis fra som vi bare propper i oss som også bærekraftmessig står til det er jo sånn ganske horribelt da - Jeg har ikke regnet på det selv eller sett på det, så nøye på akkurat tallene der, men en generell greie må være at vi spiser mer etter sesongen enn det vi gjør, og bruker mest mulig av det som finnes lokalt. Det tenker jeg er viktig. - Ja, det burde vi... Anders Nordstad, kjenner du til han? Han har vært her, så vi snakket litt om det. For de som har lyst til å høre litt mer om plukkenorsk og hvordan tingene er plassert i hyllene, det er veldig interessant hvordan vi blir programmert. Jeg synes han stikker hullet på noen store ballonger, han Nordstad. Også er det politikk og en del økonomi og en del andre ting som ikke er noe peiling på, som som han snakker om, som i hvert fall er veldig interessant. Jeg har lært veldig mye av oss å se hva han poster for noe. Bare at mat er... Vi tenker at ting er presset på pris, og at det er et verket og sånt, men det er bare sånn ideen at vi må skjønne at prisen er satt til det vi er villige til å betale for. Det er nettopp det som er et av de hovedbudskapene som jeg i hvert fall tenker at det har begynt å lande litt hva det egentlig betyr, og så er det noen som argumenterer mot han, men jeg har ikke satt meg, eller forløpig så tenker jeg at Nordstad har de beste argumentene. Ja. - Det var en bra runde rundt kostrådene der. Vi kan hoppe tilbake til fasting da. Det var en grei halvtimers digresjon. - Ja, vi startet jo på det. - Semi-apropos, kan vi kalle det. Er det noe som heter det? Ok, et par ting til å følge med fasting. Det er veldig mange som spør meg og sånt, og det er sånn underlig at de spør meg, akkurat som jeg har noe fasit på dette her, men hva er det veldig forskjellige utdeling av faste ved å faste? La oss begynne med det enkle tidsbegrenset faste, som de fleste har implementert i hverdagen sin nå, så mange får veldig mye glede av. Kort sagt at du slutter å spise klokka åtte på morgenen, og så venter du 16 timer til kanskje lunsjdagen etterpå, så du har et spisevindu på åtte timer, og et faste vindu på 16 timer daglig. Det er jo et tidsbegrenset faste. Det er tidsbegrenset spising for å være... Tidsbegrenset spising er det selvfølgelig. Og så kan du dra på 24 timer, altså fullfaste, 48 timer, 72 timer. Hva er forskjellen hvis vi begynner med tidsbegrenset spising, og så øker tidsintervallet oppover? - Jeg kan si det litt sånn billedlig først. Hvis du driver med tidsbegrensende spising i hverdagen, hvis du gjør mye av det, så kan det være at det gir en del gode effekter, at du ikke har så stort behov for noe lengre faste. Men det man kan si med litt lengre faster, altså flere dager for eksempel, så er det sånn at hvis du bare har fastet en lang natt, så er det sånn at du vasser kanskje litt midt på gulvet. Mens hvis du har fem dager, så går du virkelig bak sofaen og inn i hjørnet og virkelig rydder opp. Det er en måte å se på det på. Men så er det også han der David Atiyah som du snakket om, som har skrevet et bok om longevity og... og hvordan leve med bedre helse så lenge som mulig. Så jeg er helt enig med han, han sier at det er så mye vi ikke vet når det gjelder hva slags kombinasjoner av ulike typer faste, og la oss si du trener ganske mye, og så spiser du 8 timer bare løpt av et døgn, og jeg har god helse, og så er du 40 år gammel eller 60 år gammel, trenger du legge til fem dagers faste da, eller trenger du ikke det? La oss si du seier ut en del, og du spiser ganske dårlig kvalitetsmat, og kan du reparere mye med å faste, og trenger du da å faste mye lengre? Så det vet man veldig lite om, men når du da bare ganske kort av en lang nattfaste, så sender du nok litt færre krisesignaler til kroppen når du spiser deg mett hver eneste dag. Og selv om du bare spiser ett måltid eller to måltider, det er ikke spesielt vanskelig for kroppen. Da tenker kroppen fort at her er det jo nok mat for deg. Når det er flere dager uten mat, da må virkelig kroppen løse ting på en annen måte. Også at den tenker at dette her kan kanskje bli mer langvarig. Når det er to dager uten mat, kanskje det kommer en lang vinter hvor det blir lite mat, og så er den litt førevar. Dette er jo sånn typisk ting som voksne driver med, i alderen 20 til kanskje 60 år, er kanskje vanligst å teste tingene. Hva vil du si om, skal vi ta de eldre først? Er det noen oppsider for... for seniorne å drive med fasting. Det er morsomt å snakke med litt eldre om det, som bare ser hva som er dumt. På den generasjonen er det bare, hvorfor skal du ikke spise? Det er helt sprøtt. Vi skal komme til en velstandsnivå. Nei, jeg skal ikke spise på tre dager bare. "Ja, du tuller nå." Mamma ble dritforbanna på meg. Jeg skjønner den generasjonen jeg ser rart på. Er det noen oppsider og fordeler for eldre? Skal vi dra det helt opp til 78-åringer å faste? - Det er i hvert fall enig forsøksstyr. Hvis du er gammel som dyr og du er sjør, så kan du ta skade av å faste. Nå var det litt ekstreme faster i de studiene jeg har tenkt på, på dyr. Det kan hende at det går veldig fint, selv om du er 90 år gammel og er litt kjør. Men generelt vil jeg si at hvorfor skal du drive med faste når du er 90 år gammel og har begynt å få litt problemer? Da vil jeg egentlig bare tenke at få deg mest mulig mat. Men la oss si du er i god helse, er kanskje nærmere 80 enn 90. Så tenker jeg at, og det viser da studiene også, at det var selv om da på de som fastet hele livet, altså de fastet også da i høy alder, så levde de da, eller de fikk ikke noe korte levealder, de var fortsatt like bra som kontrollgrupper likevel. Så Men det er kanskje litt kortere faster, kanskje noe mer proteiner mens man faster, det kan være andre måter å modifisere det her på. Jeg vil si at det er sånn gjennomgående, man bør være generelt litt stressfri og veldig motivert for å få mye ut av fasten, at det ikke blir en sånn ... plage, altså tvangstrøya? Ja, det tenker jeg er veldig viktig å få fram, at det er ikke alltid du skal faste, så kanskje du trives med det, men det er ikke alltid det funker for deg. Og så er det kanskje noen som ikke skal faste i det helt tatt, og at det nettopp er det med stress. Og hvis man, la oss si at man har litt lav kroppsvekt, det er stresset i tillegg, og så skal man gå på en faste på fem dager, eller tørrfaste, eller altså, så... Du får økning i stresshormoner, og du kan også være litt for mye når du er på et dårlig sted fra før. Men det er også forskjellige ting som skjer under fasten som krysser litt hverandre, eller som går litt mot hverandre. Det skjer noe med opioid-reseptoren i hjernen, at du får litt smertedemping av det, kan det se ut som, også i mennesker, ikke bare i forskjellige, hvor man har sett det. Og så får du en økning i adrenalin. Også skjer det noe annet med metabolismen i hjernen som setter og demper litt ting. Også er det noe med parasympatikus, at du får litt mer stressdemping fra sentralnæringssystemet også. Så det er flere ting som kan virke litt, slå litt ut forskjellig fra person til person. Hva er det som egentlig er viktigst for deg? Er det sånn at Fordi at du har de genene dine her, og fordi at du er litt stresset på forhånd, så blir det feil når du faster. Men hvis du er bare litt småstresset, og egentlig at du blir litt mer meditativ når du faster, så kan det være en fin måte å dempe stress på også. Men la oss si at du starter litt småstresset, og så har du masse å gjøre på jobb, og så blir du litt skjelven av å faste også. Så kan det være at den fasten bare virker mot sin hensikt. Det er litt som å ta sopp og LSD. Du må være på et bra sted og motivert. Det har jeg lært. Det har du lært. Jeg skal da få en bad trip. Ja, ikke sant? Så det er nesten noen litt vage paralleller til fastingen da. Jo, men det er sant. Og så det får jo mye rare og fine tilbakemeldinger, eller at noen sender meg PM og sånn. Og det er jo folk som drømmer helt annerledes, og kan våkne på natta av at de ler seg her, er det noen som har sagt til meg. Det var sånn spontant. Så at ting ser mye vakrere ut i naturen. - Sette mer pris på... Jeg tenker mye på sånn... Gjør du det når du faster at du ser fram til første måltidet? - Så jeg faster jo ikke. - Faster du aldri? - Nei, nei, bare tydelig. - Null skinner for sådell. - Er du gæren? Jeg faster for alle syke jordene. - Det blir så stressig. - Hva spørte du om? - Når man er i faste, det er veldig individuelt, men jeg går rundt sånn, og det synes jeg er det fine, for jeg har sagt sånn, det fysiologiske og forskningen, det surrer å gå i bakgrunnen for min del, og jeg bare vet at det er sannsynligvis masse interessante oppsider her, men det er den psykologiske reisen i fasteingen, den der med å kjenne på sult, og tørre å gå i det, og setter pris på mat, og du bare gleder deg til å lage mat for andre, du bare smaker en apelsin, fy faen, jeg har så mye smak på apelsin, eller når det er en nystekte brød som kommer ut, og så kjører de med brunost til barnet, og bare fy faen, det der hadde smakt godt nå. Så det er den psykologiske biten av fasting, som jeg synes er noe man virkelig må ta til seg hvis man først skal gjøre det, utenfor første gangen, bare nyte den reisen og stå i det man synes er litt vanskelig også. - Det sier du egentlig bedre enn jeg noensinne har sagt det. Jeg er helt enig. Absolutt, det er en invitasjon til å gå inn i seg selv på en måte som kanskje er litt mindre farlig enn andre måter å gå inn i ting på. At det har et overføringsverdi, at du må stå i det, du må inspirisere det, det går ikke bort. Hvordan gjør du det? Da holder ikke bare gripet til mobilen eller ha masse å gjøre. De fleste vil merke at du er sulten, og må finne noen andre strategier også. Kanskje du kan bruke de strategiene til andre ting i livet ditt. - Jeg er ikke så nøye på det. Jeg tenker at når jeg er ny i fast ting og synes det er ganske stressende, så tenker jeg ofte sånn, nå skal vi jo på fasteimiterende etter hvert, som også er en helt klart metode, men hvis man da vil kjøre null null input, så er det jo sånn at å ta seg en kopp te eller en kopp kaffe kan også dempe denne sultfølelsen og få... Jeg tenker ofte sånn der, når Pippe Lårsten gikk på den der tørrfasten sin, og vi andre gikk på vannfast i 100 timer med det fasteprosjektet vi hadde her, så hadde vi alle andre, vi hadde en kopp te og en kopp kaffe, og gi litt glede og nytelse til oss selv underveis, litt en sånn klapp på skuldrene her, gå bra, kose deg med denne varmenriken her, men han hadde gått ut på en helt spinnevild langrenstur, på tredje dagen på Tørrføstengelen, og holdt på å krepere i løypa der, og da var det sånn han kom tilbake igjen til hytta, så jeg hadde liksom ikke en varm kopp, jeg satt bare foran peisen og så på peisen, jeg hadde ikke en varm kopp man kunne kose seg med etterpå igjen, så det er sånn den der... Det er litt sånn, tenker jeg, helt innenfor hjelpemiddelsen. Vi må vel ha en helt marginal påvirkning på hele den faste prosessen. Det er vel kaffe og te og Pepsi Max, som veldig mange spør om. Det jeg vinner på, nettopp det med hva er... For det er kanskje litt sånn uklart, og litt sånn, ja, men når bryter du fasten? Vi kan jo kanskje snakke litt om det. Så det er jo da... Først og fremst noe kalorier. Det kan skje lokale ting i tarmen. Du kan føle at det kommer noe. Så er det kanskje litt insulinerkjeld hvis du drikker kaffe. Det tror jeg, og jeg ser ikke noe holdepunkt for noe annet. Men det har ikke noe å si. Det har ikke noe å si for de dype effektene av faste. Og så er det hvor mye og hva er det som kan bli for mye av sånn at du kommer ordentlig ut av fasten. Da er det proteiner først og fremst. Fordi kroppen tvinges til å løse ting på en annen måte når det ikke kommer proteiner inn. Så det er en viktig ting med fastimiterende diet, at det er Det er noen proteiner, men det er fortsatt veldig lite proteiner. - Vi var inne på eldre, så bare ta det også før jeg glemmer det. Barn, hva vet vi om barn - Det er ikke nødvendig å sette unge på 72 timers faste, men at unge går lengre perioder uten å spise, vet vi noe om dette? De er veldig annerledes enn alle oss andre voksne, de er jo vekst. - Det er neppene studier på det, hvor man har utsatt barn for å ikke spise på flere dager for eksempel. - Bare i Nordkorea, de har så mye. Der har de masse tall på. Sorry. Og under 2. verdenskrig så har vi tall som... Det er jo... Sånn som det var mye før, så er det sånn, du spiste middag klokka fem, og så var det ikke noe mer mat. Unger fikser jo det fint. Kanskje ikke når du er ett år gammel, men i hvert fall hvis du er fem år gammel, så går jo det fint. Men de vokser, de bruker mye energi. Det er nok sånn at barn trenger å spise oftere enn voksne, kan man si. Jeg har begynt å stresse på min egen hjembane, så jeg er veldig opptatt av det at ungen skal vokse og spise, at jeg hele tiden var veldig naser på måltidene, og vært nesten opp til de er i fem-seks alderen også, til jo mer jeg skjønte, jo mer jeg ble trygg på at det naturlige prosessen med sult hos barn, at det var ikke så viktig, for jeg prakket veldig på at nå må du spise frokost før du går i skolen, nå må du spise matbakka din, nå må du spise opp middagen din, det skal ikke være noe igjen her. At den der... unge styrer det, altså jeg stoler veldig mye mer på at unge styrer den sultfølelsen sin helt utmerket på egen hånd, at hvis de ikke vil ha frokost før de er på skolen, tenker jeg, vet du hva, helt fint, da styrer jeg, og hvis du kjenner at du blir sulten på skolen, så lager du en ekstra skive i matpakken, da vet hjernen din at det var et lite mat i går, da lager jeg litt mer, for de lager matpakken selv, sånn ser jeg. stole mye mer på den indre mekanikken til barn enn jeg gjorde før. - Ja, da peker du på noe som vil gå enda bredere også. Hvilket forhold er det vi har til mat? Hvordan er det vi er vokst opp? Hvis det blir sånn at du skal spise etter klokka, eller du må spise når du ikke er sulten, og du må spise så og så, eller at du skal spise nok, akkurat der og da, så er det sånn, ja, hva gjør det med vårt forhold til hvordan vi kan kjenne etter på følelser generelt, ikke sant? Når vi bare skal overkjøre dem på en måte. Så absolutt det at... - Generelt sett når et barn ikke er sulten, det betyr jo at det ikke skal være noe godteri en halvtime senere, det må ikke enda opp sånn. Da er det greit, men skal det være noe mat litt senere, så skal det være ordentlig mat. - Jeg elsker å utsette dem for midlertidig sult da. Da koser jeg meg litt, for det blir så ... Det blir så intenst angry hungry, er det ikke det? Angry hungry, er det ikke det heter? Angry, ja. Rett før middag. Da er det bare å sette hengelås på kjøleskapet, og det er ikke noe frukt eller noe sånn faenskap. Da skal de vente til den fiskemiddagen er klar. Men hvordan tror du de egentlig har det? Er det sånn at kanskje de har en annen type sultfølelse enn deg, at du utsetter dem for tortur? Ja, sannsynligvis. Kanskje en liten del. Jeg tenker det er noe som klipper ut av det her, men det høres ut som en sunn form for tortur. Jeg snakker om en time til middag. Det greier man å vente på mat. Det har man måtte gjøre tidligere. Det er ikke sånn mat on demand, det tror jeg ikke. Nei, og så kan man ikke utsette barn for noe som er litt vanskelig. Det blir feil å tenke sånn. Ja, og så er det bare å gi dem det, fordi de vil ha det der og da. Det er ikke noe som plager meg med det, det er bare sånn ... Jeg vil ha, bare sånn, nei, du får ikke det nå. Ja, men har du noen samtaler om det? Er det sånn at når de sier at, ok, hva betyr det at du vil ha, er du sliten nå? Er du litt lei deg? Hva er det for noe liksom? At du kanskje har en annen samtale rundt det da? Ja, det burde jeg kanskje vært flinkere på. Når det er sånne korte tidsplommer da, så er det vel mer bare... en sånn rolig indoktrinering at når det er en time før middag så er det ikke noe å gå og gnaske på noen greier annet enn pappa hadde en fin greie alltid kuttet grønnsaker før middag så spiste vi alltid noen av rotgrønnsakene for det får opp sulten på et eller annet vis også de der råe grønnsakene med Jo, så da får du noen mer sunne ting, kanskje ting du ikke ellers ville spist. Men er det sånn at barna dine da, de har lært seg at pappa kan være kjip før middag, sånn at de da sørger for å spise mer måltidene før middag? Jeg har ikke merket det. Det er den samme mjevhengen hver gang. Så bor vi i sånn sammeie her ute, som det er jævlig mye leiligheter og sånt, og det er jo ikke få ganger vi løper over til naboen og karret til seg en is eller noen sånne greier, og da kjenner jeg Det er sånn alle som har vært på parrturer eller har møtt med andre småbarnsforeldre som har et annet, skal vi si... regimen å komme til mat og sånt der kan det fort kollidere og gå noe kul og varmt det er jo alltid de strenge som taper mot de som er slappe jeg ser den for det er jo bare en is det går jo bra men det er fort mye mer enn det og da blir jeg en kjipe jeg blir alltid en kjipe så det er bare vant på å ta den kjipe rollen skal den være litt kjip nå har vi fyrt i gang ismaskinen vår da Jeg tenkte på når vi lagde isen og siste lagde jeg med 7 eggeblommer, sukker, melk og fløte. Tenk sånn, du tar vekk sukkeret, så er det ikke så hakkende usynt det greiene her egentlig. Det er jo så hjemmelaget is. Men det er også noe med at, som jeg sier til pasienten min en del, som opplever det som et problem at de har lyst på noe søtt. Det bør ikke være noe problem med mange som har lyst på noe søtt. Så du bestemmer ikke å gjøre det til noe større enn det er, og nettopp også da spise noe som smaker seg et innimellom. Ikke nødvendigvis godteri, det kan jo være det også, men at det er da, at det er litt sånn, evolusjonen kanskje har funket, at det er bra at du har lyst på noe søtt, at det gjør at du får deg nok energi, og så videre at du skjønner hvor du finner den bra maten. Men at du løser det søtbehovet med å spise bær til dessert for eksempel, og så er det noe mørk sjokolade, at du gjør det sånn, og at du At du faktisk lytter til kroppen på den måten også. Og at hvis du da ikke spiser noe sånt, så er det sånn at kanskje du da har lettet for å sprekke fullstendig i scenen. Jeg har litt sånn større tanke om at det går an. Sukkersjukk har jeg egentlig aldri hatt. Det er en lupunkt som jeg kan attribuere det til at jeg ble så redd for å få hull i tennene da jeg var liten, for jeg trakk inn tannen i sånn syvårsalder, så satt det noen helvete straumer i tannlegetraumen for meg, så det kanskje bidro litt. Men det der med som... tror du, nå slår jeg veldig mange ting under samme ting her, sånn som for eksempel et gledesting som koffein, som er fortsatt avhengig av standene, sukker, veldig godtri på daglig basis, jeg tror også porno kan puttes inn i kategorien der. Min opplevelse med å slutte med alle disse tre tingene her, er sånn at hvis du først kommer ut av det, så savner du det veldig mye mindre enn du trodde da du sto i det. - Det er et veldig godt poeng. Absolutt. Men for min del er det sånn at jeg savner ikke kaker, søte ting. Jeg spiser ekstremt lite av det. Det er ikke sånn at hvis jeg spiser så er alt for søtt, og så har jeg ikke lyst på det. Men jeg har behov for sjokolade. Jeg spiser ganske mye mørk sjokolade. Men da er det mørk sjokolade da. Det holder. - Ja, det gjør det. Koffein, kanskje koffein? - Kanskje litt koffein, som jeg egentlig krever. - Men det er jo, det tenker jeg, en vakkereste av godteriet å spise, mørk sjokolade, det tenker jeg innenfor. - Ja, men absolutt, innenfor, hvorfor tror vi at det å spise litt som er usunt innimellom, at det skal være skille? Det er noe med storsismen, det måteholdet. Det er ordentlig postløtter. Ja, skal spares til lørdag eller søndag. Jeg liker ikke den lørdagsgodte biten, for det blir alt som holder med frotsing for min del. Det er litt sånn... noe sånn elitistisk, de som er rike og har råd til å frotse på en lørdag eller søndag, jeg synes det er mye bedre å spre det dynamisk, kanskje en is på en tirsdag, kanskje en liten sjokolade på torsdag, bittelitt godteri på lørdag, altså bare sånn hele spredet utover, men faren av at du må ha mye mer kontroll da. - Ja, men altså naturlig er det sånn at jeg tenker sånn som deg også, eller jeg har bare ikke noe behov da, for å virkelig nå skal jeg, for jeg er fornøyd med det jeg gjør til hverdags, og det er bare ikke noe behov der, i det hele tatt, for å virkelig spise ordentlig junk. Jeg klarer ikke å se det, hvorfor skulle jeg gjøre det? Ja, det var nettopp det. Nå kjenner jeg meg selv litt nå. Nå kan vi surre oss ned i junk-digresjoner til lønneløst her. La oss hoppe tilbake til tematikken. Nå er det vel kanskje på tide å gå inn på fasteimiterende diet. Sånn 1 time og 40 minutter ute i podkresten. - Hva skal vi sikte på? Kanskje vi skal... Jeg tenkte det var en annen ting. Kanskje vi ikke holder på så veldig mye lenger. - Ok, ja. - Innenfor en time i hvert fall fra nå. - Ja, det går helt fint. Det er bare sifra. Hvis du trenger en pause, så bare gi ly på det. Hvorfor gjøre en fasteimiterende diet? Skal vi ta, hva er en fasteimiterende diet først kanskje? Bare sette det. Jeg sa litt om det, men i hvert fall det du spiser er vegansk. Ikke fordi det er noe galt med kjøtt sånn sett, men når du faster så er det det med proteiner. Det er for mye proteiner i animalske ting. Så hvis du skulle hatt med så hadde det blitt en kjempe liten porsjon. Så det er da litt havre, det er... Ulike grønnsaker, det er avokado, det er olje. I boka vår er det satt sammen til ulike retter og ulike menyer. Du kan velge en blå og gul meny og så videre. Men det som det er forsket på, det er produkter du har, og du kan kjøpe en ferdig pakke, hvor alt er målt opp for deg, og du bare trenger å varme opp ting og tilsette vann, og så bare følger det som står der. Når jeg hørte om det, og kollegaene mine, så tenkte vi at dette her må vi kunne gjøre med vanlig mat. Så det vi har gjort er å kopiere det som er brukt i disse studiene til ganske synaktig, når det gjelder mengden karbohydrat, fett og proteiner, sånn at du kan gjøre dette med vanlig mat. Så da har du oppskriften på det i boka, men du kan også regne deg fram til dette selv, sette sammen dine egne menyer, og du kan også kjøpe dette produktet, Prolon som det heter. - Så ... - Ideen av fasteimiterende diet, er det for å gjøre terskelen lavere for å gå inn i en ... Enn å ikke spise noe helt tatt, er det det som er inngangen i dette? - Det var litt som det startet, fordi han valgte Longo som står bak fasteimiterende diet. Han er hovedmann bak det, en forsker i Kalifornien. Han så at det med faste diet, det funker, det er noe i det. Og så vil han bruke dette på kreftpasienter. Og så var det ingen som ville faste. Eller veldig få. Så hvordan kan man gjøre det? Er det mulig å spise? Ja, det kan være mulig å spise når det er fast effekter likevel. Han har forsket på dette, så da kom den første kliniske studien på det, det kom vel i 2015. Så da sa man at her er det noen fast effekter som man får likevel da. Så igjen da, når er det du begynner å få maks fast effekter, det er kanskje ikke at du må helt ned på null. Men Men så er det nettopp det å gjøre det mer tilgjengelig for folk at de faktisk kan spise underveis. For de fleste er det en bra greie at det gjør at det er lettere å gjennomføre. Men det er også sånn at du kan faste lengre kanskje, fordi du spiser tross alt nå under fasten. Så du kan være lengre i fastemodus også. Det kan også være et poeng. Så hvordan fungerer spillesultfølelsen i fastimiterende diet, versus det vi har i tradisjonell fasting? - Der er det nok litt forskjellig. Når man først spiser noe, og man føler kanskje det går bra, og så setter det i gang sultfølelsen. Du først spiser lunsj som er altfor liten, så har du bare lyst på mer, og så blir det kanskje litt tøffere for noen også. Det kan hende. Men for min del så er det sånn at det hjelper veldig, men det kan være litt tøft akkurat der og da, og så går det en halvtime etter lunsj, så går det helt fint. Men du føler at du blir litt lurt da, at du får spist noe, så er det bare så alt for lite. Så det er litt forskjellig hva folk opplever der. Og så Og så er det interessant at nettopp det å ha litt sultfølelse når du faster, det ser ut til å kunne formidle noe av effektene. At kroppen oppfatter at nå er det krise, og det har man sett i forsøksdyr, at hvis du tar bort den sultfølelsen, jeg skal forklare hvordan man har klart å få til akkurat der, men hvis du tar bort sultfølelsen, så forsvinner noen av fasteffektene, ser det ut til. Det er interessant hvis man gjennomfører vannfaste og bare er ikke sulten i det hele tatt, og det går kjempefint, kanskje du faktisk burde vært litt sulten. Det er også noe med hvor mye man spiser på fem dager snølstengd eller fastimmenterende diet som er viktig å si også, som har med dette å gjøre, det er at det er ikke forskjell på hvor mye du skal spise om du veier 50 eller 100 kilo. Det kan kanskje høres litt rart ut, men hvis du veier 50 kilo og du overhovedet ikke er sulten, så bør du da, altså under disse fem dagene, så bør du kutte ned på et måltid, at du spiser mindre faktisk. Det er ikke tilpasset i utgangspunktet, men du bør tilpasse det hvis du merker det jeg sier om sultfølelsen. Samtidig er det sånn at de studiene som er gjennomført, la oss si du veier 100 eller 70 kilo, så er det gjerne sånn at hvis du har et gjennomsnittsmenneske, så er det gjerne fettvekten som øker, ikke muskelmassen og andre ting. Fettet er ikke like metabolisk aktivt, trenger ikke like mye energi. Hvis du har mye fett på kroppen, så kan det også lettere være i faste. Det er flere grunner til at at det ikke er så nøye kanskje at det er tilpasset til kroppsvekten hvor mye du spiser på fast imittermelighet. - Hva slags type, hvordan ser noen av disse dietene ut da? Noen sånne matvarer, komposisjoner? - Du har jo ikke salater for eksempel, hvor det er vanlige bladgrønnsaker og kanskje litt granateple, så er det litt olje, det er også litt dressing på, eddik og sånn da. Og så kan det være havregretter slett med blåbær. Og så litt sånn enkle greier, hvis du har et litt påfartet greier, at du har bare noen nøtter og et epple. - Hvordan opplever folk når de er ferdige, som har følt opplegget ditt, lest boka di? Hva sier folk etter å ha vært igjennom en fem dagers fastimiterende diet? Hva er den type responsen du får? Jeg har holdt kurs da, siden boka er kommet, så er det mye færre som helst som er på kurs, for det virker som boka holder. Så jeg har holdt kurs da i fem år, og da er det to kurskvelder. Første kurskvelden, det er før fasten, og så skal de ha fastet da før neste kurskveld. Da kommer de gjerne ikke tilbake neste kveld og snakker om først og fremst hva som skjedde med kroppen, men de snakker om hvordan det var, hvordan de har blitt litt forandret som personer, eller hva de opplevde under kassen. Det er nettopp det som de trekker fram. Psykologiske? Ja, mestringsfølelse, det kan være, og hva som skjer med hjernen også, som vi var litt inne på. Men så er det kanskje selv det med smerter som blir redusert ganske fort for mange. Betennelsesrelaterte plager. Så er det jo sånn at man kan ikke forvente nødvendigvis at de helseplagene man har, at de da blir mye bedre bare etter en runde med faste. Jeg har ikke gjort noen statistikk og fulgt opp mange over tid, hva som skjer etter den tiende runden med faste for eksempel. Det er nok et vakkert eksempel på at reisen er målet. At det ikke har for store forventninger til at 72 timers fastighetsgang som utretter noe helt spesifikt, konkret for dem. Stå i opplevelsen, kjenne på euforiet etterpå, og hva det gjør med dem som person, det psykiske. Der er det så mye herlig å jobbe med, og så har du langsiktige effekter som kan være fordelaktige for deg, men kan være fordelene som du skal tenke så mye på utenfor. av disse forskjellige faste øktene og sånt, men gjør det til livsstil. Prøv å gjøre det til vane å få dine systemer ditt og sette pris på det. Det er vel kanskje en elevator pitch der. Ja, det var jeg veldig glad for at du sier det på den måten der, og nettopp det at det handler om så mange ting samtidig også, ikke sant? At det virker inn på kroppen på en fundamentalt nivå, så hvis man da tenker, ja, men har du noen studier på det? Blir du bedre av rheumatisme eller inflammatorisk targingssykdom? Hvor er studiene på det? Men Hva er egentlig risikoen her? Og hva er den totale pakka du får ut av å drive med det, hvis du trives med det? Hvorfor ikke da gjøre det? Også er det forskjell, kanskje du takler det veldig fint, og at det er sånn at du føler at det er litt tøft, men det kan være at det er noen som absolutt sett har det mye tøffere under fasten enn det du har, fordi at det er forskjell på folk, altså gener eller hva det måtte være. - Hva er det folk synes er det vanskeligste med, la oss ta dette opplegget, fem dagers fasteimiterende, det at som kanskje hopper av underveis også, er det rett og slett bare sultfølelse at hjernen ikke fungerer helt og den typen ting? - Det er egentlig ikke først og fremst sultfølelse som gjør at de hopper av, men det kan være at det kanskje ikke gjøres ofte på grunn av sultfølelse. Men det som gjør at de hopper av første gang, og det er ikke veldig mange, det er at de ikke er like konsentrerte. Men det er jo andre som blir mer konsentrerte. Det var noen som sa til meg også at samboeren ble med bare for å teste en gang. Det var kanskje egentlig ikke så interessert, men bare ble med. Så var det da dag fem, jeg var på jobb. Full dag på jobb, masse som skjedde. Han hadde aldri prestert bedre på jobb. Han gikk sykt bra, og folk lurte på hva er det med deg i dag? Han bare så på og hadde den kapasiteten. Full jegermodus på han der. Det er interessant. Hvorfor er det som skjer? Hvorfor? funker såpass mange bra på fast også. Det er litt dumt hvis du legger deg ned i treet i steinaleren og ikke gidder å finne mat, for det er så slapp når du ikke har mat. Så det er noen ting som er tilrettelagt for oss for at vi da skal kunne funke bra og være skikkelig på for å klare å fange et dyr eller hva det måtte være. Her tenker jeg og er bevisst på, at likevel så er det sånn, jeg har gjennomført fotballtrening en gang, jeg tror jeg hadde ikke spist på 24 timer og sånt, og jeg kjente at jeg var sånn, at jeg følte meg veldig skarp og lett på fot, og at jeg var veldig på alerten. Men likevel så er det sånn, Jeg tenker når jeg skal ha podcaster, og har lyst til å levere og være på, så tenker jeg ofte sånn, det kan være bra å hive inn noe foringsfør i forkant, og en koffeinkopp, så er jeg på en måte helt til toppen der, men Jeg trenger det egentlig ikke, for jeg vet også at jeg fungerer bra uten, men likevel er det prestasjonstingen at jeg har lyst. - Det sitter dypt i oss, for eksempel det å trene på tom mage eller være litt småselten før du skal løpe en konkurranse, for eksempel. "Jeg føler seg litt feil." - Jeg kan merke av og til at hvis jeg ikke har spist frokost, og det er mye som skjer, så er det noen ganger det slår litt feil ut. Det blir litt skjelvende og litt utenfor av det for så vidt. Men jeg har også merket til at nå er jeg litt giret på en bra måte. Det nok har noe med det at jeg ikke har spist å gjøre. Det er jo når det kommer til styrketrening og pilates med på morgenen og sånt, det gjør jeg alltid på tomme avgående. Og morgenjoggen og sånt, det synes jeg er helt suverent. Så jeg tenkte, vi kan jo i og med at vi er beveger oss mot slutten her, så tenkte jeg, jeg spurte dere, dette har jeg faktisk aldri gjort i podcasten tidligere, men jeg tenkte sånn, når det kommer til fasting så får jeg så mye spørsmål om det. Så dette er første gang jeg egentlig har gått ut på chat-forumet på Facebook til podcasten her og spurt bare hva er det folk lurer på angående fasting? Og søkte jeg for besøk av deg i dag, så har jeg kommet inn en Det er en god del spørsmål her, og det er en stor en som også er noe som gutter er veldig opptatt av, sikkert noen damer også, og det er dette med trening. Espen Andersen har spurt: "Hvordan timer man trening og faste? Trener på tom mage, morgentrening kontra kveld osv." Jo, der har vi... Da må det bli en time til, da. Vi får se, men... - For det er mye å komme inn på der, og igjen, hvor kommer disse tankene man har om hva man bør gjøre, og spise ofte, og du må få inn proteiner fort etter trening, ja, ok, stemmer alt dette her? Hvis du tenker helse, for eksempel er det sånn at når du har trent, så får du også økt mengde autofagi. Så hvis du spiser rett etter å ha trent, så kan man tenke seg at da får du mindre autofagi faktisk. Og hvis du har trent en halvtime, eller du spiste nok i går, hvorfor må du spise rett etter treningen da? Man tenker at den kyllingen skal inn og fylle opp bicepsene. Jo, man får jo sånne bilder, og du er kanskje litt sulten, og du føler deg kanskje litt svak fordi du ikke har spist på en eller annen måte. Men så er det noe med å ta et oppgjør med det, eller tenke etter, ja, men nei. så er det sånn kroppen faktisk funker. Den glemmer ikke at du har trent. Om du går tre timer etter at du har trent, uten å spise, så får du effekter likevel. Jeg vil tenke at, la oss si du spiser tre måltider hver dag, eller to, så har det egentlig ikke noe særlig å si når du spiser og når du trener. Da ble det trening klokka tre, og så spiste du middag klokka syv. Ok, fint. Eller det ble middag klokka fem. Ok, fint. Men kanskje at du får en tilleggseffekt av å nettopp ikke spise rett etter trening. Når trening er ute i en lengre fasteperiode, hva vet vi om det? For eksempel gjør en trening søkt etter 36 timer, eller 50 timer, fungerer det som vanlig trening? Er det anbefalt, eller bør man ro litt ned og lenger ut til fast man kommer? – Du må få kjenne det selv er kanskje det viktigste å si. Og så spørs hva får du mest ut av? Er det da du skal ha de hardeste øktene? Kanskje ikke. Men det er ikke forskning sånn sett. Det er det ikke. Men jeg sier til de som ikke har fastet før i hvert fall at du kan få noen overraskelser. Kanskje du har spist mye karbohydrat til vanlig og så spiser du veldig lite på fast imiterende diet. og så drar du på en langtur på dag tre, og så er du midt inne i skaven, da kan du virkelig møte veggen. At det kanskje ikke blir så hyggelig. Så ta det litt rolig, men det er jo noen som trener hardt, som vanlig, og synes det funker helt fint. Skal vi se, reumatisme, reumatiske sykdommer kombinert med fasting. Vet vi noe om det? Ja, det er litt interessant, for i Norge er det faktisk sånn at det er et av de stedene hvor man har gjennomført litt lengre studier på faste og reumatisme. Så er det sju dager de hadde fastet av så positive effekter. Og generelt når det gjelder autoimmune sykdommer, så ser man at det kan være... bra å faste ved sånne typer sykdommer. Er det en sånn type med autoimmune ting? Det virker som av diverse kjendiser og trender også at dette med autoimmune sykdommer og fasting og kombinert med karnivåer har vært en sånn mirakelkur for veldig mange anekdotiske beviser. Jeg har ikke følt så mye på det, men Så det vet jeg ikke helt. - Men med autoimmune sykdommer og fasting, er det i hvert fall noen spennende ting som kan ha noen oppsider der? - Det er gjort studier på både mennesker og dyr der som viser at det, og inflammatorisk tarmsykdom for eksempel, så er det gode effekter. Akkurat hva som skjer, hva er det som er hovedmekanismen der, hva skjer egentlig med immunsystemet? Det er det mindre kunnskap om, og det er litt overraskende for meg at jeg ikke har sett enda mer nøye på ulike deler av immunsystemet, hva som egentlig skjer der. For det er ikke sånn at du bare demper immunsystemet. Det er visse deler som blir mer aktivert også, kan det se ut som. Så det er ikke bare sånn at fordi du får mindre mat, så blir det mindre aktivitet i immunsystemet, og så får du en kortvarig bra effekt. Det ser ut som det er andre effekter også. Ja. eller at det ikke er snakk om generell immundemping i det hele tatt. Johannes Amble spør, hvordan tilpasser kroppen seg periodisk faste over lengre tid, for eksempel 6 måneder, 1 år, 2 år, og hvordan arter det til seg for 16-8 versus mer ekstreme varianter? Det kjedelige svaret igjen er at det vet man egentlig ikke noe om, hvordan den tilpasser seg. Det er mer at kanskje du selv psykologisk sett takler det bedre, eller at du vet at sultfølelse er ikke så farlig for eksempel. Det kan også være at kroppen din fungerer nettopp bedre av å gjøre dette her, sånn at du da Hvis du tenker på tidsgrensen spising, sånn at når kroppen fungerer bedre, så kan du takle utfordringer bedre. Når det gjelder fem dagers faster, så har jeg inntrykk av fra mine kursdeltagere at den første fasten kan være ganske tøff, og så går det bedre etter hvert. Men det kan også gå dårligere igjen hvis man ikke gjør de forberedelsene, sånn som du snakker om man skal være meditativt, man skal være Jeg gjør noe litt spesielt, og hvis man ikke egentlig er forberedt på det, du bare hopper inn i det, så har jeg opplevd at det er noen som da, så fikk de en dårlig fast opplevelse. - Må være motivert og ha lyst. - Det også. - Minimum kanskje. Noen tanker, råd om tørrfasting, spør Leif Erik Hagen. Ja, det er lite studier på akkurat det. Man vil kanskje ikke utsette folk for noe som man tenker kan være litt mer farlig, at hvis du har noen hjerteproblemer. Men du får en økning i vasopressin, et hormon, som har noe å si for hvordan hjernen fungerer, og hvordan du da ... blir flinke til å gjenkjenne stemninger og humøret til den du snakker med. I Ramadan for eksempel er det tørrfaste. Det kanskje er noe som gir litt mer... følelse av samhold, eller at det blir noe som forsterker faste opplevelsen. Men om det gir noen bedre helseeffekter, det vet man vel egentlig ikke noe om. Det kan være litt sånn annen type autofagi, at du rydder opp på en annen måte, at det er autofagi som er litt mer sånn... som ikke er like spesifikt, kanskje også at du tar og bryter ned alle mulige slags strukturer. Kanskje du har noen psykiske og kanskje også noen spirituelle oppsider, faktisk, i veldig mye grunn. Det kan være at du forsterker det enda mer ved å ikke drikke, men da må jeg si som helsepersonell også at Det er ikke det du starter med også når det gjelder fastimiterende diet. Hvis du spiser noe mens du faster, så reduserer risikoen for flere ting. La oss si du ikke vet helt hvordan du skal bryte en vannfaste, og at du bare bryter den tvert, så kan det være farlig. Men når det gjelder fastimiterende diet, så er det sånn, det skal ha mye til at det er farlig. Du har spist tross alt noen i fasten. - Lyttespørsmål fra meg her da. Hva er det lurt å bryte fasten med uten å få fullstendig show på dass etterpå? - Da tenker jeg bare at da bør du være forsiktig, at du spiser gradvis mer og mer, men da tenker du på vannfaste. - Ja, hvis du bryter vannfaste så skal du gå rett på noe harde, røffe råvarer, eller skal du gå for noe myk yoghurt eller egg? Jeg vet ikke om du har gjort noe spesielt på det, så jeg har ikke noen konkrete ting å bidra med der. Det er noen som også opplever at når de er på fasteimmentering, at det skjer noe med fordøyelsen, at det ikke alltid er like behagelig rett etterpå. Men jeg har ikke noen veldig gode råd der egentlig. Håkon Pedersen spør «Når jeg spiser klokka 12 etter å ha fastet i 18 timer ish, så er lunsknekken ganske brutal i etterkant. Er dette kun blodsek, blodsukkerreguleringsrelatert?» - Nei, det trenger ikke bare være det. Det er jo en del, altså, og hvordan er det kroppen også da tolker hva som skjer. Ok, du har fått et stort måltid klokka 12. Nå er den ganske fornøyd, nå trenger vi ikke å løpe rundt lenger, nå kan vi slappe av. Det er nok en effekt. Og så er det det med at det går veldig mye blod til magen da, som kanskje har noe å si også. Og så er det jo litt sånn at mennesker generelt kan være litt innstillt på siesta, at så blir flere ting sammen her da, som gjør at Du får en liten knekk på en måte, og kanskje du også skal prøve å leve etter det. Det er sånn du funker, og så må du legge inn en liten hvile, at det er bra for dagen din og helsa di totalt sett. Jeanette Mari spør, er det forskjeller mellom kjønnene? - Ja, det er det også lite forsket på. Så det er kjedelig å svare igjen. Så spørsmålet er hva man tenker på. Det har vært litt snakk om fruktbarhet og menstruasjonssyklus og sånn. Da er det noen som forfattere, eller andre som snakker mye om syklus og faste når du ikke bør faste, og når det er bra å faste. Kort sagt er det nok viktigere å tenke på Hvordan er det du føler deg selv og virkelig lytte til kroppen, og hva synes du funker for deg enn å ikke faste i bestemte deler av syklus, og en annen del av syklus så burde absolutt faste. Det tror jeg man ikke bør tenke. Men faste effekter så ser ikke ut som det er noen forskjell egentlig på menn og kvinner. Kristian Åstorp spør, er det sant at muskler i hovedsak overlever faste, og i tilfelle hvor lang faste? Ja, der har man litt mer data, også på fasteinventerende diet, at det ikke var noe reduksjon i en femdagers studie på friske menn som trente en del, at de løftet like mye på dag fem av en sånn faste, og også i etterkant. Og så er det sånn at testosteron for eksempel, det går da litt ned, og kanskje mye ned også under en faste på flere dager. Men det vil ikke nødvendigvis si at det er negativt, hvis du ikke gjør det veldig ofte. - Ok. - I hvert fall selv med aminotestosteron under fasten, så hadde ikke det noe direkte å si for musklene der og da? - Nei, spesielt gutter som er veldig opptatt av alle de kilomager, hvis man har fast i fire-fem dager, så begynner man å gå en del ned i vekk, og med litt tynnere ansikt og litt sånt, da blir man kanskje redd for at man har mistet litt sånn. Jo, men nettopp det, det er den følelsen som er veldig forståelig, at du føler deg litt svak, og så trener du, og så spiser du kanskje ikke, eller bare veldig lite etterpå, at det kan være bra. Så du må bare jobbe litt med hjernen din der, for å tenke at sånn funker faktisk kroppen, at det her kan gå veldig fint. Om du da er bodybuilder eller du skal makse ting, så er det jo litt sånn, ok, det kan være noen små forskjeller der, og at det kanskje ikke er det beste nødvendigvis kan hende, men at det går veldig bra likevel, det kan man si. Ja. Jeg tenker alle sånne sammenhengs- og alle diskusjoner på de nivåer som vi snakker om nå, så må man alltid ekskludere toppidrett, tenker jeg. Jeg har ingenting med vanlig menneskeliv å gjøre. Toppidressutøret gjør ditt og datt, og så er det nesten gjort det motsatte. Det er det toppidressutøret gjør. På alle måter. Nesten på alle måter. Da er vi faktisk gjennom spørsmålbunken her. Vi har fått å pløye oss gjennom det allermeste. Er du glad i å ta sauna? Isbading? Jeg har blitt veldig glad i at jeg ikke klarer meg uten kalde dusjer. Jeg har lært å like den, noen vil kanskje ikke kalle det smerte, men jeg synes det er litt smertig å stå og ta kalde dusjer. Men de minuttene etterpå, hvorfor føler jeg meg så bra nå, den har blitt litt avhengig av. Det er helt sinnssykt. Hvor lenge kalde dusjer du da? - Det er litt som med fastimiterende diet, hvorfor gå all the way og bare tenke at det er det beste. Nei, det skal også være på en ... Det trenger ikke å være ekstremt. Nei, det er vel ikke mer enn ... Et til to minutter. Og ikke nødvendigvis helt på det kaldeste. Det har blitt kaldere og kaldere etter hvert. Jeg kjører godt og varmt først. Og så bondpinn. Jeg kjører bare rett ned på det kaldeste og blir ferdig med det. Hvordan er det? Jeg har merket at hvis du har for mye på halsen, så blir du helt nummen. Det er noe som blir litt satt ut. Ja, det er panikk. Jeg tror det er panikk. Men det er sånn fysisk panikk. Det er ikke sånn at jeg, eller sånn tankemessig egentlig, men det bare føles at det er noe som kroppen virkelig må håndtere. Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i det. Det er jo sånn, drev med mye Wim Hof og sånt, så jeg fikk liksom den der gjenkjenne de den, skal vi si, røsj eller panikken eller sjokket, og øvde meg veldig på å få pusten så fort som mulig normalisert. Jeg har jo dags dato fortsatt, når jeg setter på det kaldeste, så sier jeg bare på faen i dusjen, helvete! Så bare, mens det går det, så er det som treningssaken at innen et totalt to sekunder, så er det på en måte, det er sånn, ok, det Det går helt fint, bare pust. - Men har du prøvd å snu litt opp og ned? Hvis jeg tar det litt varmere, det er iskaldt, så er det sånn, ok, da tar jeg jo ingenting liksom. Så ville jeg tenkt at det var iskaldt hvis jeg hadde gått litt saktere ned liksom. - Det skjønte jeg ikke helt. - Hvis du tar det på det kaldeste, og så står det litt der, og så synes du det ikke er så greit å håndtere, og så tar du det litt varmere, og så er det jo fortsatt iskaldt, men her er det ikke noe problem. - Det er sant, det er utrolig fort du vender deg til det, men det er kalddusjing, det er utrolig hvor mye mer robust det er å ligge og bade i 7-8 graders vann for eksempel, hvor lenge du kan fint ligge med nytter der uten at det er kjempelott. For det tenkte jeg litt på i dag faktisk, det må være mye tøffere å være nede med hele kroppen, men du opplever ikke det. Det er både og, det er et eller annet med den piskingen fra dusjen som også er jævlig, kan være ganske ubehagelig, og at det er en veldig ujevn distribusjon, at beina får veldig lite kulle, men skuldrene og nakken får veldig mye trøkk, altså det er ikke en Det er ikke en veldig god fordeling, så jeg har ofte dusjet beina kalle for seg, og så ta ryggen, og så snå brystet. Men jeg var jo på The Well, og gikk egentlig skyttel fra den nærmeste bastun til kullekulpen der. Og første kullekulpen, da tenkte jeg sånn, oi, shit dette her. Det var sånn teltet til 20-30, så var jeg rett opp igjen. Men gang nummer to, tre og fire, så kunne jeg egentlig stå så lenge jeg ville i den kullekulpen. Så lenge pusten går helt normalt, og kanskje også kan juxte litt med å ta hendene over vann, så kan du egentlig stå der veldig, veldig lenge. Merket jeg. Hvilke grader er det der? Jeg hadde håpet det var kaldere. Jeg tipper at det kanskje er 6-7-8 grader i kulehulpen der. Så jeg tror du merker det veldig hvis det kommer ned til 1-2 grad. Det er veldig, veldig mye kaldere enn 6-7-8. Jeg prøvde det en gang og bare stupt rett uti. Så det var en fullstendig reset som jeg ikke har vært med på noensinne. Kaldersyn kan jeg jo trygt anbefale alle. Det er virkelig bare en... Du blir avhengig, som Nukle sa det. Det var veldig fint. Det funker helt fabelaktig mot fyllersjukk. Men du får ikke noe dipp litt senere? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg får den underlige oppvarmingen etterpå. Når du kommer ut av dusjen og det bare blir varmere. Det er veldig spesielt. Men jeg starter alltid med varmt. Jeg vet om noen få som bare er superhardcore og bare kjører kalddusj fra start til slutt. Jeg liker jo det varme over i det kalde. det synes jeg, jeg nyter jo den dusjen litt. Jeg gjør det samme. Nei, vi har kjørt faktisk en sauna i går, det var jævlig digg. Kan anbefale, nei jeg skal ikke anbefale den, det blir så mye folk der. Det er ikke så vanskelig å gjette seg hvor geografisk jeg holder til da. Men uansett, sauna også, det er jo mer jo bedre. Skal du flytte, sørg for at det er en sauna dit du skal... Ja, og da er du også inne på hvordan henger alle disse ulike tingene sammen, og at det er periodisk livsstil. Det er kanskje ikke et begrep som har landet ordentlig i Norge enda, men som også er noe som forskes på. Du skal gjøre en del forskjellige ting, du skal utfordre deg, men du skal også ha komfort innimellom, periodisk, av og på. Du gjør kald dusj, og så skal du ligge på sofaen. Ja. at det er noe som da gir et lite signal til kroppen som den ikke bare tolker akkurat der og der, men tenker at dette her kan kanskje bli mer av fremover, og så gjør noen tilpassninger da og så er det bastu neste gang og så er det noe faste, og så er det noen andre utfordringer, og at du, det er nett så kroppen blir sterkere, akkurat som det er no-brainer med trening. Du bryter den ned, du utfordrer den, og så blir du sterkere. Og det gjelder på mange forskjellige ting, at du utfordrer hjernen, du trenger å utfordre kroppen på mange forskjellige nivåer for å og kunne forebygge sykdom og ha det bra. - Klassisk hormesis. - Nemlig. - Så alle kortere sjokk du kan få i livet, ta dem mot med åpne armer. Alle kroniske stressfaktorer, få det bort. - Men du vil fortsatt ikke inn på sopp og sånne ting. Det er også et sjokk. Er det sjokk, ja? Er det innenfor sjokk? Er det så hormesis med sopp? Jeg tenker det er nesten en... Nei, det er kanskje en litt annen kategori. Psykedelika vil jeg kanskje ikke betegne som sjokk. Det vil jeg jo tenke mer sånn... - Egodød. - Ja, ja. - Men hva vet jeg? Jeg har ikke gjort det. Er du nysgjerrig på sånne ting? - Jeg er litt nysgjerrig på det. Ingen kommentar utover det. - Notert. Da kommer det en bok om det etter det også. Vi får si ifra denne boka der ute, så tar vi en prat om den også. Veldig hyggelig å prate med deg. - Veldig gjerne. - Lykke til med skrivinga. eksperimentering. I like måte, med eksperimentering videre. Tusen takk for besøket. Tusen takk for at jeg fikk komme. Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Cut, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts, og de holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune, synes jeg er veldig hyggelig, med sånn kortreist samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-inventyr her med Comfy Balls. som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset der inne, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.

Nevnt i episoden

Elysium Health

En test som måler epigenomet for å gi en biologisk alder.

Femdagers nullstilling

Inge Lindseths bok om fasteimiterende diett.

David Sinclair

Forsker på Harvard som forsker på aldringsprosessen.

Fisetin

Et stoff som finnes i jordbær som kan bidra til å ta vare på epigenomet.

Prolon

Et ferdig pakket fasteimiterende diettprodukt.

Valdo Longo

Forsker i California som står bak fasteimiterende diett.

Kevin Hall

Forsker som har gjennomført en studie om ultraprosessert mat.

Birgis Vius

Person som Inge Lindseth har diskutert overvekt med.

Ultraprosessert mat

Matvarer som er sterkt bearbeidet og kan bidra til økt appetitt.

Nøkkelhullet

Myndighetenes merkeordning for sunnere matvalg.

Fullkorn

Korn som ikke er raffinert og inneholder mer fiber og næringsstoffer.

Birgit Svihus

Person Inge Lindseth har diskutert fullkorn med.

Nordiske kostholdsråd

Nye kostholdsråd som er ute på høring i 2023.

Rødt kjøtt

Kjøtt som ofte blir kritisert i forbindelse med kostholdsråd.

V1-vitamin

Et vitamin som kan bli begrenset i de nye nordiske kostholdsrådene.

Tidsskriftens legeforening

Norsk tidsskrift for leger.

Mettet fett

Fett som ofte blir kritisert i forbindelse med kostholdsråd.

Stats- og næringsråd

Norsk rådgivende organ for statsråden.

Anders Nordstad

Person som Inge Lindseth har snakket om plukkenorsk og matindustrien.

Comfy Balls

Sponsor for podcasten.

Wim Hof

Person som har utviklet en pusteteknikk.

The Well

Et sted med sauna og kullekulp.

Espen Andersen

Person som har stilt spørsmål om trening og faste på Facebook.

Leif Erik Hagen

Person som har stilt spørsmål om tørrfaste på Facebook.

Håkon Pedersen

Person som har stilt spørsmål om blodsukkerregulering etter faste på Facebook.

Jeanette Mari

Person som har stilt spørsmål om kjønnsforskjeller i faste på Facebook.

Kristian Åstorp

Person som har stilt spørsmål om muskelmasse under faste på Facebook.

Johannes Amble

Person som har stilt spørsmål om kroppens tilpasning til periodisk faste på Facebook.

Terje Toftenes

Person som ble fri for kreft gjennom kostholdsendringer.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Inge Lindseth

Sponsorer

Comfy Balls

Lignende

1/28/2020

Wolfgang Wee Uncut

Fedon Lindberg om kosthold, mediestormen, barn og spising, norsk ernæringspolitikk og fasting (TRE)

Wolfgang Wee Uncut #32: Fedon Lindberg er en greskfødt lege, forfatter og eier av Dr. Fedon Lindbergs Klinikk i Oslo. Våren 1999 startet han spesialklinikken Dr. Fedon Lindbergs klinikk...

Se mer

5/8/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Fasting Spesial | Forbrenning, Autofagi, Ketose, Frokost, Kaffe, Kreft, Blodsukkeret

Wolfgang Wee Uncut #260: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Skaff deg boken "Hva og når...

Se mer

4/1/2023

Helsetipspodden

08. FASTE. Søppeltømming, opprydding, reversering av sykdom og aldringsbremsing. Gjest: Inge Lindseth

Tema: Faste. Søppeltømming, opprydding, reversering av sykdom og aldringsbremsing Gjest: klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth I løpet av det siste året har det i høy grad vært større oppmerksomhet på faste og helsefordelene det kan gi. Dette syns jeg er så spennende og vil lære mer om. Og da er det kjekt at Inge lindseth vil dele av sin kunnskap med oss. I tillegg til sitt arbeid på Balderklinikken holder han kurs i fasteimiterende spising og er høyaktuell med boka Femdagers nullstilling. Inge snakker om hva faste er, hvordan det kan utføres og hvem det er for. Faste kan ha en lang liste med helsefordeler, blant annet bremse aldring, redusere sykdom og helesplager, dempe inflammasjon og bidrar til økt autofagi. Autofagi er en naturlig prosess i kroppen der celler bryter ned og resirukulerer unødvendige eller skadede komponenter for å opprettholde sin helse og funksjon. Stikkord for episoden: faste, tidsbegrenset spising, spisefritt vindu, nattfaste, fastemodus, sult, proteiner, lever, blodsukker, fettlagre, karbohydrater, glyserol, autofagi, søppeltømming, gjærceller, overlevelse, levealder, betennelse, tarmintoleranse, fasteimiterende diett, spisende faste, aldringsbremsing, overlevelse, autoimmune sykdommer, demens, diabetes, tarmplager, inflammasjon, smertedemping, opprydding, hjernemetabolisme, endring, nullstilling, tidsbegrenset spising, ME, reparasjon, muskelmasse, proteiner, trening, kvinnehelse, syklus, veiledning mm. Følg Inge Lindseth på instagram: lindseternaering Annette deler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på instagram: Annette_loeno Kom gjerne med ønsker om tema og gjester her: Helsetipspodden Denne episoden er sponset av Nervusklinikken. Blant Norges ledende klinikker innen stimulering av vagus og nervesystemet - rettet mot å øke kroppens forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom. * Innholdet i denne episoden er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du medisinsk tilstand eller er usikker på om faste er noe for deg anbefaler jeg deg å ta dette opp med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Se mer

6/12/2023

Biohacking Girls

144. FASTE: Fasteimiterende diett med Inge Lindseth

Vi lever i en oveflodsverden, spiser for mye, stresser for mye og vi blir syke. Heldigvis finnes det enkel hacks for bedre helse - som noe så enkelt som å faste. Vi har med oss ernæringsfysiolog Inge Lindseth som har skrevet boken "5 dagers nullstilling". Inge er som oss opptatt av å kjenne energi og ha god helse. Inge Lindseth er veldig inspirert av Volter Longo og hans faste teorier koblet opp mot aldring og Inge har forsket frem sin egen 5 dagers nullstilling - altså et fasteprogram på 5 dager. Man legger opp en plan for folk som vil faste hvor man kan spise litt mat hver dag under perioden. Dette er en fasteimmiterende diett og fordelene skal visstnok være enda større enn ved ren vannfaste. Det er også mange som fikser dette bedre når man kan spise 4 måltider daglig og det føles lettere å gjennomføre. Menyen er vegansk og med få proteiner (16 gram), og må følges nøyaktig for best resultat. Inge viser til endel studier. Mange motiveres av vektnedgang, men hvor effektivt dette er er individuelt, men på fasten forbrenner man av egne fettlagrene. Du er ikke i ketose på denne fasteimmiterende dietten ettersom man spiser såpass mye karbohydrater. Du spiser når du er sulten i 5 dager og etter endt fasteperioder vil du kanskje få mer glede av smaker og maten du spiser. Du kan også oppleve å ha mindre smerter og plager og få mer energi. Man kan fint faste slik 2 til 4 ganger i året. Hva bryter fasten? Hva er ok å spise etterpå? Hva skjer med oss hormonelt? Hva teker Inge Lindseth om Dr. Mindy Pelz sin faste der man spiser fett underveis. Vi reflektere og diskuterer sammen med Inge. Hvem skal ikke faste og hvem passer dette godt for? Hva skjer mer cravings og hormonene våre og går man opp i vekt etter endt periode. Inge mener man skal spise helt normalt etterpå, ikke drive med sånn halvfaste da. Vi to blir veldig glade når vi forstår at vi kan tilsette litt fløte i kaffen, vi må bare gjøre et lite regnestykke slik at man får helsefordelene og autofagien med oss. Inge deler også endel tanker rundt supplementer og tilskudd som både har antiaging effekt og hjelper helsen. Og ikke minst hvilke tester som er smarte å tenke på. Når det gjelder ultra prosessert mat - her er en artikkel av Robert Lustig som mener vi er avhengig av å samarbeid med matprodusentene for kunne ha nok mat frem til 2050. https://robertlustig.com/2023/04/metabolic-matrix-methods-paper/ Her litt mer lesestoff som Inge har skrevet på fleredagers faste, og ikke tidsbegrenset spising, hvor det ble funnet endringer i menstruasjonssyklus: https://friida.no/fasting-for-fruktbarhet-libido-og-glede/ Følg Inge på instagram her: @lindsethernaering Balderklinikken: https://balderklinikken.no/behandler/inge-lindseth/ https://hemali.no/helse/hjelmesaeth-og-ultraprosessert-mat-nar-makt-blir-farlig/ https://www.mckinsey.com/industries/agriculture/our-insights/the-rising-risk-of-a-global-food-crisis Om du vil høre Dr. Mindy Pelz episoden om faste og hormoner sjekk her: https://www.podplay.com/no-no/podcasts/biohacking-girls-podcast-668806/episodes/105-fast-like-a-girl-dr-mindy-pelz-english-140261041

Se mer

Laster