Ja, så tenker jeg jo bare strålende at vi kunne fått det her på 17. mai. Det synes jeg var ekstra morsomt. Jeg tenker sånn, har han sett hvilken dag det er? Har han også blist seg på det? Jeg hadde faktisk, det vil si når jeg skrev til deg søndag, så tenkte jeg ikke spesifikt på at det var 17. mai. Men det oppdaterte seg da, men så tenkte jeg, ja, ja.
Ja, uansett, jeg klarer meg veldig godt uten kopsmusikk en dag. Jeg synes dette har vært kanskje en av de roligste, fineste 17-ene vi har hatt på mange år. Det skal sies da. Jeg må innrømme det at jeg har... Jeg vet ikke hva det er med det. Jeg...
Jeg får alltid en svak, i tillegg til korpsmusikken som jo er forferdelig, men så får jeg en svak følelse av ubehag når folk går for mye i takk for seg. Jeg skjønner akkurat hva du mener. Uten at det er en veldig trygg tradisjon i Norge, men hele den her, og du merker faktisk, jeg synes det er veldig interessant hvordan
umerkelig folk altså at du ser paralleller til andre type massebevegelser som man helst ikke vil nevne men selv om det er veldig hyggelig så blir det en sånn konformitet ikke sant, det er sånn konformitetsskapende det er noe som jeg
tåler veldig dårlig. Jeg er litt på nett på det med det. Jeg tror litt av problemet, skal vi kalle det i hermetegn 17. mai, er jo da at det er litt blitt barnas dag også. Vel så mye kanskje. Og den er så vrin å komme seg unna da, i forventningen. Har man barn så må man bare kjøre på. Dette her er jo ikke mitt vanlige podcast-antrekk. Det skal sies hvirt skjort og flotte sko. Det er jo
Det er jo egentlig det helt motsatte av den podcasten jeg pleier å være sånn antrekkmessig, men jeg var jo på en 17. mai-samling rett ved siden av her, faktisk. Og egentlig har jeg nettopp kommet, så vi har vært en time og to, og så sier jeg «Nei, nå må jeg faktisk gå, fordi jeg skal intervjue en professor». «Bare her på 17. mai?» sier de. «Ja, ja, det skal diskuteres på 17. mai også».
Jeg tenkte meg når du hadde anledning, og jeg tenkte sånn, ja nå er 17. mai litt ferdig i 5-6 dager, så tenkte jeg det var helt perfekt. Det var litt sånn med kabalen min som gjorde at det var en aktuell dag, og så har jeg myntleksamen hele vegen, og så kommer jeg fra 8 til...
Halv tolv om morgenen, fra halv fem til åtte om kveld. Så da går liksom hele neste vei, så da var det et forslag. To observasjoner så langt på vårt møte. Du er den første personen jeg tror jeg har tatt i hånda på ukesvis, og det var veldig behagelig. Det må jeg si var veldig behagelig. Jeg tenkte ikke på det, jeg er heller ikke så veldig...
Ja, men da skal vi snakke om kårene. Nei, vi skal ikke gi på det. Jeg vil bare si at det var veldig hyggelig, og at jeg har savnet det veldig. Jeg har vært i diverse sosiale dager. Jeg tenkte faktisk å gi på det, men jeg har glemt det helt. Men det er på en måte mangelen av det. Jeg har vært i et par sosiale sammenheng nå hvor man ikke tar andre hånda.
og det er sånn at man aldri får sagt hei på normalt, så man blir litt distansert, det blir et kaldt møte nesten hele tiden, men med håndtrykket, og så skal man velkommen seg, det er vel litt i gang i følge, og den første gjesten tror jeg, som endelig har drukket litt cola fra kjøleskapet mitt, det er de to tingene jeg har plukket opp til nå. Det imponerte valgmulighetene, det må jeg si, jeg tenker alkohol synes jeg har en veldig
dårlig effekt på refleksjonsevnen, altså konsentrasjonsevnen og så videre. Det er veldig redd for å drikke alkohol når jeg skal yte intellektuelt. Ja, det skjønner jeg veldig godt. Men kanskje skal jeg ta en
kanskje etterpå? Vi kan ta en etterpå, og så kan vi ta en ny podcast hvor vi faktisk bare går rett på og ser hva vi ender opp med. Etter en sånn freestyle-samtale hvor vi ikke har noen temaer etter grunn helt tatt. Det er jo et veldig, det har jeg jo ikke sagt det, men det er ganske hvitt spektra gjester som kommer inn her, fra idrettsstjerner til
komikere til professorer som deg selv, og til gamle DJ'er som var populære på 90-tallet. Så det blir veldig mye, jeg får veldig mye rare gaver inn her, og noen har lyst til å ta seg en øl, noen har lyst til å ta shot, og noen har lyst til å sitte og skrable intellektuelle ting, så det er veldig forskjellig hva de samtalene blir. Jeg har egentlig ikke sånn
Jeg prøver å ha minst mulig plan for samtalen, sånn at man kan se hvor samtalen går. Vi har en idé av hva vi skal gå ut fra. Vi nevnte litt mailutveksling mellom oss. Det er en blanding av det. Jeg liker at samtalen kan ta sin egen retning. Det som er så fint med podcastformatet er at
at vi rekker å komme i dybden av ting. Vi kan ta oss god tid, og du må aldri føle på et tidspunkt her at du snakker for mye. Bare se at mobilen bare er lydløs. Det er jeg ganske dårlig på, ja, også. Så da har vi gjort det.
Nei, det er veldig bra. Du har jo lyttere. Hvem er det vi snakker for? Alt mulig. Vet du noe om lyttere til podcasten? Nei.
vi ville ikke gått så inn i lytemassen annet enn at jeg vet at det er 85-90% menn. Så det er litt sånn som... Jeg tror Sam Harris har en bedre kjønnsfordeling. Joe Rogan tror jeg har noe av det samme. Og det er litt sånn type samme show. Han inviterer venner og han liker å interessere dem. Så det er litt sånn... Alt jeg vet om podcast har jeg...
egentlig gjennom min sønn som er veldig opptatt av sånt. Han er en veldig reflektert fyr. Han har hørt mye på Sam Harris og Rogan også. Ja, de har jo kjempe samtaler. Når vi sitter og kjører bil ihop, så ser han på en sånn podcaster og sitter med høyre på det. Så Rogan er jo litt mer...
Av det jeg har hørt så har jeg nok hatt Sam Harris som favoritten blant deg. Men det er jo fordi at jeg er jo akademiker, jeg liker veldig godt den gode. Jeg liker veldig godt at den jeg snakker med har høy kompetanse. Men det er ikke noen forsetninger
Sam Harris går jo mye med saklektverks. Jorgen kan jo også åpne opp og snakke med Sam Harris om hva som skjedde på TV. Han bruker en time på det, og så snakker han om det andre. Det er kanskje litt mer underholdende ting, men det er jo gøy at sånne personer som Sam Harris og de her Weinstein-brødrene og alle de her dukker opp i hans show. Både for eksponeringsverdien og at han er en god samtalepartner da.
Rett og slett. De kommer og stiller spørsmål som de selv må greie å svare på. Det er en treningssak i seg selv. Skal vi si vi, jeg har jo fanget deg via en god venn som jo har kommet over en debatt som du har vært ganske inne i både på tampen av fjoråret og byens nåre i år.
om norsk landbruk. Du har vært i en slags duell med en MDG-representant. Det virker som det har gått ordskifte andre gang. Ja, det stemmer. Hva er kjernen i denne debatten der jeg oppfattet at du forsvarer og står opp for dagens norske landbruk?
nesten en alene, ikke en alene, men at det er færre på din side som står opp i offentligheten og snakker kontra den andre siden. Ja, mitt fagområde er jo mat, og det er jo ernæring. Og så har jeg en veldig solid plassert, i tillegg da innen landbruk og landbruksforskningen. Jeg jobber faktisk med husdyrenæring primært.
Så jeg har jo vært så uforskammet og frekket at jeg har inkludert tobeinte dyr uten vinger, som jeg pleier å si, og i min faglige portefølje, altså humanernæring. Men bakgrunnen min i husstyrne er jo landbruk. Ute på Ås, på Norges Miljø- og Bivitenskapelige Universitet, så er jeg jo liksom hva brinnlig Norges landbrukshøgskole. Så det er min bakgrunn. Og det er en vitenskapelig høyskole med
naturvitenskapelig fundament, ikke sant?
Så mitt poeng, og mitt poeng har vært lenge, for jeg skrev en bok også om sorterende, som jeg skal fremlegge et eksemplar av. Perfekt. Som heter Spiselig, som jeg skrev, det var min tredje bok, den kom ut i 2016. Da prøvde jeg å fortelle litt mer bredt anlagte fortellingene om maten, sett med et veldig klart naturvitenskapelig
synspunkter. Og det er nettopp det som er mitt poeng, og som er poenget i den kronikken også, at jeg opplever at veldig mange av kritikerne av moderne matproduksjon egentlig er
Lige mye kritikere av moderne naturvitenskap. Det er en slags konservatisme der ute som er svært lite produktiv for en bærekraftig matproduksjon. Og det er jo mye av det her stridens kjerne, så vidt jeg skjønte det. Sunn mat versus bærekraftig mat.
Ja, altså mat for det første, så er det viktig å forstå at mat, altså det er et veldig komplekst tema. Alle ulike aspekter ved maten som det ofte vil være verdt å ta hensyn til, så er det jo, ja det er bærekraft en av de, næringsmessige verdier, helsemessige effekter, altså hvordan den virker på kroppen er en annen viktig, men så har det jo også, når vi snakker om matproduksjon, så har det jo
sosiale aspekter og sånne ting, ikke sant? Matproduksjon er verdens dårligeste betalt yrke, ikke sant? 200 millioner barn som barnearbeider i landbruket selv i dag, ikke sant? Og det er på en måte veldig mye sosial alvorlige sider ved matproduksjonen og illegale innvandrere som jobber i spansk-amerikansk frukt- og grønnsakproduksjon og så videre.
Så mat er ekstremt komplekst. Det er det for det første. Hvis man skal på en måte ta et verdivalg når det gjelder maten, så må man virkelig tenke seg godt om. Og dessverre er det sånn at veldig mange, synes jeg, kritikerne av moderne matproduksjon, det fremstår som at de synes det er lett å ta verdivalg. For eksempel økologisk landbruk skal være økologisk.
ja, dyrene har det bedre. Ja, og det synes jeg er et godt bevegelse. Ja, kanskje dyrene har det bedre, i hvert fall i enkelte tilfeller, ikke alltid, men i noen tilfeller så har dyrene bedre. Mens da må man være klar over at det har en pris også det at dyrene har det bedre. I form av bærekraft definert snevert som CO2 utslipp og sånne ting for eksempel. For det er
den produksjonen er mindre effektiv. Så det krever mer soierbønne fra Brasil og så videre for å produsere et kilo kjøtt på den måten. Så hele veien har man motstridende interesse som man må prøve å få et kompromiss på. Det er det som jeg prøver å formidle, og alltid prøver å formidle, og det jeg synes at mange av kritikerne ikke ...
forstår så lite at de ikke forstår hvor lite de forstår. Og dermed så blir det enkelt. Sånn er det veldig ofte. Hvis du ikke forstår hvor komplekst det er, så er det veldig enkelt å hoppe på en lettvind løsning og si, vi må gjøre det på en annen måte. Vi må slutte å spise animalske produkter, for eksempel. Ja, vi kan gjerne slutte å spise animalske produkter, men
altså det som resonemanget må være veldig klart på hva som er grunnen til at de skal gjøre det. For det er jo en lav kostnad også å si det, ta det enkle standpunktet som er default også, som du ikke trenger å back opp så veldig, fordi det er nesten litt konsensus om at det økologiske er det miljøvennlige, og det miljøvennlige er riktige.
Neida, og da er det jo først og fremst i de fleste tilfellene ikke sånn altså, så er det økologisk landbruk er det minst miljøvennlige basert på, for eksempel klimagassutslipp for eksempel
per kilo mat produsert. Så det er en misforståelse at det er mer miljøvennlig. Men kanskje det er litt mer vennlig i noen tilfell for biodiversitet, ikke sant? Fordi man ikke bruker, altså det er mer ugras i åkeren, ikke sant? Det er mer skadeinsekte.
Så igjen, miljøvennlig er jo også et komplekst begrep i seg selv. Men det som jeg er mest opptatt av disse dager er jo klimagasser, altså CO2-utslipp og metanutslipp og lysgasutslipp og sånt. Og der kommer økologisk landbruk stort sett dårligere ut enn konvensjonellt landbruk.
Men det som er mitt poeng egentlig i min kritikk av økologisk landbruk, for det har jeg jo også vært veldig utalt kritiker av, det er ikke praksis, men det er prinsipp. Og det er en fundamentalt logisk brist, eller skal man si faglig brist i økologisk landbruk. Altså, økologisk landbruk er i bunn og grunn
altså fundert på irrasjonalisme. Steiners antroposofi, troen på kosmiske krefter, og det manifesterer seg i regelverket for økologisk landbruk, der man vil ha seg frabett
kjemisk definert innsatsfaktor. Ja, og da gjorde vel Andreas Wahl også en kjempeepisode i Folkeopplysningen for to-tre år siden eller noe annet, hvor han da egentlig opplyste økologisk bevegelsen, eller vi skal kalle det interesse siden, om på en måte at ja, men det er
Hva var det hovedpoengene hans i episoden? Ja, altså Andreas Wahl har gjort veldig mye godt og tatt plukket en del sånne irrasjonale elementer i samfunnet fra hverandre og økologisk lombrev hverandre. Men det var nettopp det at de på en måte de er redde. Det
det kjemisk definerte. Ja, så er det jo kjemisk også godkjente ting innenfor det økologiske landbruket som også er kjemiske smøtemidler som er godkjente. Ja, men veldig få. Men de har på en måte noen kjemiske midler som var i bruk før Rudolf Steiners tid. Det er greit.
men ikke de som kom hit på. Det er hele tatt, er det bare irrasjonalitet som er veldig trist, ikke minst for landbrukere. For jeg mener vi trenger radikale kritikere av landbrukere, men vi trenger ikke religiøse kritikere. Kritikere som ikke bygger på felles forstått naturvitenskapelige prinsipper, for eksempel.
Liv er kjemi. Naturvitenskapen definerer liv som komplekskjemi. Næringsstoffene er kjemiske substanser. I denne kola er det et kjemisk definert stoff som heter sukker, som også kan kalles en kjemikalie. Det er mange som er veldig imot det av den grunnen. Men poenget er at det ikke er det som gjør at sukker er farlig, at det er kjemisk regnt.
Det som gjør det farlig er at det er uheldig med det livet de fleste av oss lever i i dag. Så her er det en grunnleggende antivitenskapelig fundament i økologisk landbruk som gjør at det aldri kan bli et godt alternativ til
et naturvitenskapelig basert syn på matproduksjon. Hva er hovedpoengene mellom økologisk landbruk og konvensjonell landbruk? Hvorfor mener du at konvensjonell landbruk er det mest effektive landbruket? Outputten er i forhold til hvor mye energi, tid, penger man putter inn i det? Det vil jeg da prøve å forklare ...
så enkelt som å ta, altså vi bruker et eksempel, og et veldig godt eksempel, fordi plantene er jo på en måte fundamentet for all mat for menneskene, ikke sant? I den graden vi ikke spiser planter, altså spiser vi dyr som har spist planter. Eller vi spiser dyr som har spist dyr som har spist planter. Eller dyr som har spist dyr som har spist dyr som har spist planter. Altså til syvende og sist så ender vi opp med plantene. Plantene,
De har et veldig enkelt næringsbehov. De trenger bare noen grunnstoffer, jeg husker ikke om det er 14 eller hvor mange det er, kanskje flere, men la oss si 14 grunnstoffer, sånn som nitrogen, fosfor, kalium, magnesium, mangan, molybden, og så videre. Og det er jo det som er grunnen til at man kan dyrke tomatblant i isopor, ikke sant?
så kan man tilføre de grunnstoffene. Er det sollys eller kunstig lys, og tilføres vann, så er det alt planten trenger.
I konvensjonell landbruk har man gjort seg nytte av den kunnskapen at man forstår hvilken grunnstoff som plantene trenger, og så tilfører man de grunnstoffene til jorda hvis jorda mangler dem. Man tar en analyse av jorda, ser å ha litt lite fosfor i denne jorda, så tilfører man mer fosfor i ren form, og dermed kan man få en veldig presis dekning av næringsbehovet til planten,
men å bruke rene kjemikalier, altså fosfor i ren kjemisk form, i det som kalles kunstgjødsel, som er forbudt i økologisk landbruk. Så dermed får plantene, det er ikke alle næringsbehov, det er for en maksimal vekst, og dermed får han høy avling per aral enhet, og dermed får han lavt utslipp, og trenger ikke dyrke så mye jord.
Mens i økologisk landbruk vil man ta seg fra et kjemisk definert stoffe. Da må man bruke tangmel og hustehøtssel og den typen ting som for det første ikke dekker næringsbehovet til planten så godt. Det kan være mangel av enkelte mineraler. Og i tillegg ikke så effektivt. Det blir mer avrenning for eksempel av næringsstoffer. Så det er for mye av. Og vi må også gjøre mer import av
Du nevnte sojabønner, er det også på en måte noe som... Ja, altså, i husdyrproduksjonen så er det jo mange forovare som importeres, og sojabønnen er jo en av de...
Men det er jo ikke noen forskjell mellom økologisk landbruk og konvensjonelt landbruk, at begge må impotere de viktige råvarene til husdyrene. Hva er forskjellen på reglene på økologisk og konvensjonelt landbruk når det kommer til husdyrene da?
Nei, altså på husdyrene så prøver vi jo økologisk og økologisk anbruk og prøver å ta og markedsføre seg eller prøver å ta mer hensyn til dyrenes ved og vel enn man gjør i konvensjonelt. Men jeg prøver, for dessverre så er det slik at igjen denne fundamentale
logisk svikten i filosofien til økologisk landbruk gjør at de ikke alltid legger nok vekt på vitenskapen til at det de tror, eller det som til synelaterne er bedre velferd for dyr, nødvendigvis blir det. La meg ta et eksempel for å illustrere det. For økologisk landbruk
Så er det altså, altså, i konvensjonelt lamrøk, når kua som produserer melk, den må få en kalv med jevne melkerom for å opprettholde melkeproduksjonen. Og det er jo melker vi har kua for, ikke sant? Først og fremst, og kjøttet på kalvene. Så er det jo sånn at da tar kalvene ifra, tar kalvene ifra moren umiddelbart etter fødselen.
Det er jo trist for kuer. Det kan jo være litt hjertekjærende å ta kalven ifra.
Men det tar seg for mange ganger, fordi vi skal ha melk og ikke kalven, og kalven får da noe annet å drikke. Melkerstatninger til slutt. I økologisk landbruk har man tenkt at dette er synd, så man lar kalven gå med mora. Det er krav om at kalven skal få lov å være sammen med mora noen dager. Jeg husker ikke hvor mange. Det er ti dager, 20 dager, 30, jeg vet ikke. Så de får litt tid opp, og så tas kalven vekk. Men mange har jo påpekt.
Det høres jo fint ut, men da er det jo enda verre når dagen kommer, så de skal skilles i folkvandring, ikke sant? Så det med noe som umiddelbart kan virke fornuftig,
Med nærmere ettertanke er ikke det. Er det litt sånn emosjonpassert også det at vi tar vår egen følelse av mor og barn og tar de fra hverandre, at vi legger det litt på kua og kalven, at vi sier sånn, hvor lenge skal de få lov til å være sammen før vi tar kalven? Nei, 15, 20, 30. Er det noe på en måte, har man kommet frem til de dagene på sånn eksakt...
undersøkelsevitenskap, eller hvordan kommer man? Jeg vet ikke, altså nå skal du jo si at det er mye i økologisk landbruk som er vitenskapsbasert også. Men de har på en måte innført en systematisk svakhet i systemet der, som er til at
Irrasjonalitet og følelser spiller i mange tilfeller for stor rolle. De gir det på en måte instinktivt, men ikke det rasjonelle.
Men altså dyrevelferd er jo et ekstremt interessant tema som har gått. Jeg hopper rett og slett på det, men jeg har ikke færing med økologisk og konvensjonelt. Men jeg synes det er veldig fascinerende dette med dyrevelferd, og hele det spørsmålet om det er greit å spise dyr for eksempel. Og der må man jo virkelig...
holde overkalt og tunger rett i munnen for å prøve å tenke klart. For det første, vi kan begynne med det fundamentale spørsmålet, har vi en moralsk rett til å utnytte dyr på den måten? Som man gjør uansett om man spiser økologisk, animalske produkter eller konvensjonelle, så vil alle innebære at man på en måte
Spiser man kjøtt, så har man dyr som blir bedrept for å få produsert det kjøttet. Når var det vi begynte å stille oss det spørsmålet egentlig? Er det for inntil 200-300 år siden? Trenger vi dette? For det første, det er to forskjellige ting. Om vi trenger det, er jo et annet spørsmål enn om det er greit. Ja, det er sant.
Men så kan man jo si at hvis man virkelig trenger det, og ikke klarer seg uten, så er det jo et vær eller ikke vær, da må vi jo bare spise hvis ikke vi skal gå og tapte. Og det var jo sånn, i veldig stor grad, før. Så måtte man jo spise animalske produkter, for de inneholdt næringsstoffer som ikke plantene inneholder. Men i dag, takket være igjen, naturvitenskap blir fremskritt, så forstår vi også hvilke kjemikalier vi trenger
Og om vi kan produsere de på laboratoriet, sånn som B12 for eksempel. Derfor trenger vi ikke i dag spise animalsk produkk, men vi kan ta et pille og dekke det på hovedet. Sånn sett er det jo, skal man si for det første, at spørsmålet om...
Om vi trenger husdyrene er i større grad nei. Altså fra et annerledes synspunkt er det vel i veldig stor grad nei i dag. Vi trenger det ikke, vi klarer oss uten animalske produkter. Vi spiser noen piller som dekker de vitaminbehovene som ellers animalske produkter ville dekke. Husker faren min fortalte bare sånn kjapt, han vokste opp på midten av 60-tallet, så gikk han på skole i 10-årene.
Hva var det en fremtidsvisjon, mente læreren hans, at vi skulle spise en pille så kunne vi dekke hele dagens behov for energiintak? - Ja, det måtte blitt en stor pille i så fall. - Hvor var vi? For det jeg var lurt på, når var det man stilte seg det spørsmålet, er det greit om vi gjør dette her eller ikke?
jeg har lest om dette når jeg prøver å grave i ukommelsen jeg tror det er så vidt jeg husker så oppstod den moderne veganismebevegelsen på ta dette med en knype salt jeg mener det var oppstod først og fremst i England tidlig 1800-tall eller noe sånt
Men det har jo vært oppi høyene av historien ideal om å ikke spise dyr, som er mye, mye eldre enn det. Hinduismen, altså enkelte sånne grener innen den hinduistiske religionen, i hvert fall indiske religioner. Jainismen for eksempel er jo ekstrem på, de går jo med sånne
maskeframføre munnen så de ikke skal komme i skade for å puste inn insekter for eksempel som kastø. Så det finnes jo veldig, veldig gamle tradisjoner på å ikke, altså det man har på et filosofisk grunnlag, frabedt seg å bli servert animalske produkter, altså at man mener man har ikke rett til det, for så var det ingen ny tanke det, men den på en måte moderne veganismen tror jeg
Jeg tror jeg var på at når han taler om det, så ikke husker jeg riktig. Vi er jo utrolig fascinerende dyr. Vi har omnivåer, vi kan tilpasse oss en stor andel av grønt kontra kjøtt. Vi kan spise veldig mye kjøtt og grønt. Vi kan spise tydeligvis bare kjøtt. Det er noen som også driver med en slags moderne eksperiment med karnivåer, som vi sikkert kan komme inn på etter hvert her. Men det virker jo som at vi er såpass alsidige for en grunn da.
Ja, vi er jo omnivåere, alt etter, ikke sant? Og dermed også ganske robuste.
Det er også en viktig understreker. Jeg har jo, når vi snakker om hva man kan spise, eller hva slags diet man kan overleve på, så er jo ikke jeg av de som er den første til å advare mot radikale dieter. Fordi nettopp det er en viktig understreker hvor robust kroppen er. Og å understreke at det normale kosttallet, det normale gjennomsnittskosttallet i Norge,
mer enn dere absolutt alt trenger. Et gjennomsnittskostål er fantastisk rikt på viktige næringsstoff. Så det er mye å gå på. Det er for det første. Vi har mye å gå på med avvike for gjennomsnittskostål i Norge før man kan begynne å bekymre seg for næringsstoffmangel for eksempel. Og så er det dette med i dag så kan man ta en pille.
Man tar en pille hvis man er en veganer, og så har man løst problemet med de næringsstoffene som plantene ikke gir. Er det, men fra ditt ståsted har du gjort noen tanker, tror du det er bærekraftig med disse radikale veganismene på den ene siden, og karnivåer på den andre siden, er det noe du ser for deg på en måte som en fremtidig større del hos folk, eller tror du det er ting man er innom i livet også,
pensumene tilbake på en slags middelvei? Ja, altså for det første så viser jo historien at det er
Jeg synes jeg husker jeg leste en undersøkelse i fru USA som viste at for hver veganer så var det fem forenværende veganere. Så at det er veldig mange vil da falle tilbake på en mer alzidig kost. Fordi man har
blir mindre radikal med årene, eller fordi det blir for vanskelig, eller fordi man føler seg ikke så sunn. Det kan være mange grunner til det, men det er i hvert fall realiteten. Men jeg, jeg, jeg er jo, altså, fra et bærekraftsperspektiv, så mener jeg klart at det med
bør de ha spist mindre animalske produkter enn vi har i dag. Mindre kjøtt? Mindre kjøtt, mindre animalske produkter, mindre fisk. Man må ikke glemme fisken, den er jo ikke mer bærekraftig gjennom sitt hend, enn husdyrprodukter på land.
De krever mye ressurser. Det er det. De krever mer ressurser for per kalori, per protein, enn planteprodukter. Det er det jo omtvisst i faktum.
Lige umtustelig og mer kontroversielt, mange vil være uenige med meg der, men det er helt greit, jeg lover å være uenig. Det er jo at jeg mener at et rent vegansk kosthold er mindre bærekraftig enn et kosthold som både inkluderer animalske produkter og planteprodukter. Og hvorfor det? Grunnen er rett og slett det at vi ikke må glemme at husdyrene selv i dag
de har i altså mer enn 50% og det er faktisk beregninger som viser at 87% av fôret til på verdensbasis til husdyrene er råvarer som ikke har en verdi som matdirekte, altså det er ting som ellers ville blitt avfall for å nevne et eksempel da så er det jo sånn at oppe på Rignesfabrikken på Hellerud eller nærmere Hellerud
Der kommer bønne med lastebiler og traktorer og så videre regelmessig, og så henter de masken. Det er som igjen når man har tatt byggen og malt av byggen og lagd øl av den. Reststoffet der brukes til kufor. Så det er bare ett eksempel. Og det er masse sånne eksempler på potensielle avfallsprodukter som takket være husdyrende,
ikke blir et kjøppeproblem, men blir brukt til å produsere mat gjennom husdyrene. For edels gjennom husdyrene så blir det ikke mat. Så dette med veldig vanlig misforståelse at det er mest bærekraftig å la være å spise husdyrprodukter eller animalske produkter, det er altså feil. Men at vi spiser for mye animalske produkter nå, det er jeg ikke uenig i. For at vi spiser så mye at vi...
velge å bruke mat som fôr, det er en viss grad. Korn for eksempel, som jeg ellers ikke har kunnet spise selv. Kjøttbruket, kanskje bare i Norge, jeg vet ikke om det er du som skrev det, har steget siden 2. verdenskriget gjemt og trutt helt til 2007, og så har det på en måte lagt seg på et stabilt nivå der. Og så en annen interessant ting, jeg fanget opp, jeg har en kopie som jobber i, jeg skal kanskje ikke si firma,
en stor norsk kjøttleverandør, og han sa til vi nordmenn, vi kjøper nesten bare filer. Vi kjøper bare de fineste kjøttproduktene, og vi har sett hvor lavt de priser her er, nest og tredje beste kjøttproduktene, så er vi ikke interessert i det. Vi skal ha filer, antrukotter,
på alle dyr da. En stor utfordring, ikke sant? Dette må næringen takle, og det klarer de faktisk å takle, det er veldig imponerende, for det er en veldig liten grad av avkasting, altså de er utrolig flinke til å bruke hele produkten, det de gjør er jo sånn, maler det opp og hiver det inn i pølser,
og inn i andre produkter, pizza, topping og gudene vet hva de lager, pålegg og alt mulig sånt som jo også sånn at det blir brukt i veldig stor grad. Men det er ekstremt krevende for industrien fordi forbrukerne har ikke noe forhold til
på en måte ta ansvar for å spise opp hele dyret, ikke sant? Så industrien må gjøre det selv. Men det gir, i motsetning til det mange tror, så vil jeg si at det er veldig stor, det er nesten ikke kasting av mat på, altså de bruker dyret veldig godt. Med inntekt kanskje av hodet og labban og sånt der.
Jeg er oppvokst med å spise smale hoveder som hverdagsmat og sånt. Det er noe jeg ikke bruker lenger, men det er vel ikke, det må man kunne tilgi dem. For du mener at landbruket, urettmessig har vi fått mye kritikk for at det er mye svinn, lite effektivitet, at det kastes mye, at det kommer skandalesaker i alle mulige retninger. At det er et tidsspørsmål før det neste kommer, mens du mener at det er jo
landbruket har jo ikke akkurat prakket på nordmenn med kjøtt, det er vi som etterspør det, og da gjerne form av renskåret skinke, fine filene, det er det vi vil ha, det er det som også, ja. Ja, altså det jeg mener er da, og merke til deg, jeg mener ikke at man skal slutte å kritisere matproduksjon, for det skal man. Alle trenger kritikk for å bli bedre, og det er selvsagt ikke det er ikke bare
ikke alt er perfekt i landbruket heller. Men ja, jeg synes kritikken har blitt mer og mer urimelig, og mer og mer fanatisk, kompromissløs, og
Vi kritiserer ikke, men dømmer. Det er ikke kritikk, det er på en måte dom. Man har felt en dom over matproduksjonen, og dommen er at moderne mat er noe forferdelig greie. Mens egentlig er jo moderne mat fantastisk. Man har jo aldri spist så sunt.
som vi gjør nå. I Norge er det verdensbasis? Nei, i Norge. I verden er det jo en spørsmål. Men kvaliteten på den globale koster det også litt bedre. Det har faktisk mer næringsstoffer og mindre som får for lite energi og så videre. Men det er langt, langt igjen i veldig mange land. Men i Norge, i vestlige verden,
Og i Norge, kanskje spesielt, så er maten ekstremt, aldri vår bedre. Jeg pleier som jeg skriver i boken min, det er bare ett problem, maten er for billig og den er for god. Så vi spiser for mye av den. Det er grunnen til mange helseproblemer som er knyttet til mat. Men det er ikke matens kvalitet som er det fundamentale problemet. Det fundamentale problemet er at den er for god.
Altså... Det er for billig, det er for god? Det er for billig og for god. Det er ikke noen begrensninger. Det er ikke noe sånn... Vi bruker 10-11 prosent av vår inntekt på mat. I slutten av 50-tallet brukte man 48 prosent av inntekten vår på mat. Mat betyr... Det er så billig. Det er ingen...
Det er ingen økonomisk brensning, og mat er så godt, det er jo blinke reklame for deilig sukker og fettrik mat, Coca-Cola, ikke sant? Så det blir en stor utfordring for folk, så folk ikke klarer, så blir de feite, og det er god enn det som er.
egentlig det eneste problemet med maten, vil jeg si. Nå maler jeg med bred pensel, men i store heles vil jeg si det. Er det kjøtt, vil du si at det er en bidragsyter? Det er vel ikke en hovedårsak til at folk blir tjukke og feite? Kjøtt? Ja.
Nei, altså, animalt bidrar også til at folk blir feite. Men den viktigste grunnen til at folk blir feite er jo korn. Hvis vi ser på hvor energien i vårt gjennomsnittskosthold kommer fra, så ser vi at den enkelt matvaren som bidrar med mest energi i kostholdet, det er korn.
i form av brød, pizza bunn, pølsebrød, ris, tortilla, majstortilla, havregryt og frokostblanding. Alt det kake og alt det der som inneholder kornprodukter. Men er det noen folk
vet, eller er klar over selv en dag i dag, så tenker du altså, for jeg er sånn der, hvis du spør på Ola Kari Norman, så vil du ikke trekke fra en bacon, ikke sant, sånn skikkelig sånn, gjerne fetholdige ting da, det blir fett og feit, et eller annet sånn sammenheng der da.
Ja, det er på en måte lett å tenke at når man er feil, så er det fettet man spiser som er problemet. Og nå mener jeg på en uhyre interessant næringsfaglig diskusjon eller næringsfaglig tema. Og det er nettopp det at det er en
historisk årsak til at det har blitt sånn at folk tenker fett når de tenker fett med. Det er ikke bare det at det er den banale forbrukernes tenkning rundt at det er fett, så det må jo være fett med spis som blir fett på kroppen, men også fordi humanernæringsmiljøet
Hvem er det? Det er jo det miljøet som jeg tilhører i dag, men la meg si det på en annen måte. Det dominerende oppfatningen i humaneringsmiljøet
blei at karbohydratene ikke bidrøkte fett med. Korn inneholder jo karbohydrate. Stivelsesukker er de viktige karbohydratene i denne sammenhengen. Er vi på 70-tallet nå da? Det er en lang historie som begynner faktisk på 60-tallet.
Og utenfor 70-tallet så utviklet det seg til videre. Og slutten av 70-tallet, 80-tallet, så ble det veldig stor konsensus om at feddmunnen den skyldtes fettet og ikke karbohydratene. Faktisk fordi man trodde at karbohydratene ikke kunne omdannes til fett i kroppen. Og ergo...
så var det ikke farlig å spise karbidrater. Så hvis man bare klarte å bli kvitt fettet i maten, så var det problemløst. Da kom jo lettmelk og grisen måtte på slankekur og så videre. Fordi fett ble jo også veldig synonymt med husdyrfett, som på den tiden ikke var noe
nødvendigvis helt galt, fordi husdyr i Norge har alltid vært en viktig bidragslytter til fett. Smør og annet, fet gris og den typen produkter. Dette var vel også årsaken til hjert- og karsykdommer, var det ikke hovedteorien til det? Jo da, før det igjen var hjert- og karsykdommer, som jo kan kalles fetttransportsyken,
Så det var jo fortsatt ikke så ulogisk å tenke at det var fettet i maten som også bidro til hjerte- og karsykdommet. Og det er jo fortsatt riktig, fordi hjerte- og karsykdommet er fetttransportsyken. Det er en sykdom som oppstår når du må transportere fettet du har spist rundt i kroppen. Men denne feilen lå altså i at man feilaktig trodde at karbohydratene ikke ble omdannet til fett.
Men nå vet man bedre. Nå er det ingen uenighet heller. Nå vet man. Og for øvrig, ernæringsmiljøet var jo dominert av ernæringsmiljøet på Universitetet i Oslo, som på en måte avhørte på en måte enerådene i deres oppfatning av våre lov. Det har kanskje vært litt dogmatiske også der. Det har ikke vært så veldig mye rom for disens. Jeg husker når jeg meldte meg på humanernæringsdebatten for en
nå 15 år siden, så ringte Kåre, nei, men det skal jeg ikke si det. Kåre ringte. Kåre ringte til rektoren på NMU, da UNB, for å fortelle vår rektor at han skulle passe, forsøke å få, han står på kjeften på meg. Og står på kjeften på deg.
Heldigvis. Kan du åpne debatt her? Nei, det var dessverre sånn, jeg tror det hadde kanskje blitt litt bedre, men det var en veldig dogmatisk periode. Dette har nok riktig med at det er
som i veldig stor grad har dominert humananlæringsfagområdet, de har kanskje en tendens til å være litt mer dogmatiske enn andre naturvitenskapelige disipliner. Men er det fordi en stemme som din egen da bare kompliserer og gjør ting bare unødvendig? Ja, de er jo det, for da går jo mot kostnadsråd
delvis da, ikke sant? Å rote til ting, og det er vanskelig nok å få folk med på dette her, men det hjelper jo ikke. Jeg er jo en fritenker, som jeg mener en verkademiker må være. Jeg tar ingen hensyn. Jeg prøver ikke å være politisk korrekt. Snarere tvertimot, hvis man prøver å være politisk korrekt, det med for eksempel å ikke si noe som man tror på, fordi
det vil skape politiske problemer, så er man ikke en god akademiker. Eller fordi det er veldig lett også, som vi var inne på i stedet. Jeg tror kostnadene å si det enkle og det politisk korrekte er jo nettopp det at du slipper å backe det opp nødvendigvis. Det er ikke noen store kostnader med å si det, mens å si det motsatte er jo alltid, da må du gjerne vite hva du snakker om. Ja, det er klart. Det kan vi jo også si. Det er jo mye, mye mer krevende og ubehagelig å si det man tenker, som dessverre ikke deles hverandre.
så man må jo være litt masochistisk anlagt for å gjøre sånt, eller protestantisk anlagt, selv piningen er jo en del av den protestantiske grunnen, og det er jo på tillikten min hvor jeg kommer ifra, så det er jo kanskje noe av det her.
Men i alle fall var det stor misforståelse, og den sitter i folket ennå, og den sitter også delvis i fagmiljøet, selv om fagmiljøet i ferd beendrer seg på dette. Det er det som er årsaken til at det har vært så veldig mye fokus på fettet, og at karbidatene på en måte havnet under radaren.
Og det gikk jo også på sukker, at man mente det eneste problemet med sukker, det var ikke at det var sukker som gjorde, skapet en ekstra kraftig fettsyntese i leveren,
at det var et problem for det trodde man altså ikke skjedde nei, det var at sukker inneholdt så lite vitamin og mineraler, det var et problem med sukker ikke sukker i seg selv men det de manglet var problemet at det var sånn det fikk ikke noen vitamin og mineral sammen med energien
Men dette har jo endret seg, og nå er jo alle enige. I for stor grad mener jeg at sukker er gift og så videre, noe det selvsagt ikke er. Men alt er gift i for store mengder. Så nå trekker du deg ut av det konsensuset for å finne en annen... Nei, jeg vet ikke. Jeg kan jo bli mistenkt for å være en kver og land, men jeg mener bare at jeg er...
Jeg er veldig kritisk. Jeg har en veldig grunnholdning av å ikke tro på noe som helst. Det er heller ikke det jeg selv sier. Men å bare forfølge unådeløst det som man mener er svakhet i en hypotese, eller dogme, eller en kostårsråd for eksempel. Skal vi gå litt inn på det her med karbohydrater og sukker, fordi
Det var en liten oppfriskning fra videregående skole, kanskje til og med ungdomsskole, som jeg helt har glemt hva karbohydrater er delt opp i, hva slags sukkertyp man har. Du hører mye på fitnesspodcaster, treningspodcaster, eller folk som har greier på det med kosthold, så snakker de ofte om glukose, sukker, karbohydrater. Det er veldig mye uttrykk.
som man gjerne, oi, hva var det igjen? Hva var det forskjellige tingene ser på? Og jeg så en veldig fin YouTube-video med deg i stedet som jeg skal ta og legge med i kommentarfeltet her til denne episoden med hvordan egentlig karbohydratene er delt opp i, skal vi se om jeg husker det nå, mono- og disakkarier og polisakkarier.
og da skal jeg teste meg selv her nå. På polisakari er det da fiber og stivelse, og på mono- og disakari er det da glukose, sykrose, fruktose og laktose. Er det en ting jeg har glemt da? Ja, du har... Ok, det er veldig, veldig bra. Da skal vi bare bife med kunnskapen igjen, da får du ta over. Ja, veldig, veldig bra. For det er nettopp det...
Karbohydrater er en veldig stor gruppe. Det er en kjemisk definert gruppe av molekyler som er på en måte kjeder av karbon. Skal jeg gå mer inn i kjemien, det er kanskje litt for mye, men vi har også en hydroksylgruppe til en dobbeltbinding, en oksydgruppe, altså dobbeltbinding til en oksygen.
Og de kan ha ulike utforminger, ulike antall karbon og så videre. Men i praksis så kan vi koke dette ekstremt komplekse som heter karbohydrate ned til noe mye enklere enn nettopp det du sa.
For det første er det sånn at det er bare noen ytterst få grupper av karbidattforbindelser som er fordøyelige, altså som våres enzymer som er skildret i fordøyelseskanalen kan bryte ned til sine monosakkaridbestanddeler, altså glukose, fruktose og galaktose, som vi kan absorbere og bruke som energikilde i våre celler.
Og de det da gjelder, det er nettopp de du nevnte. Nå skal jeg ta de for begynnelsen igjen og passe for å huske på alle. Og gjøre et eksempel til de forskjellige tingene som man... Nettopp. Og da er det monosakkerheten, altså det er den minste enheten av disse byggesteinerne, karbohydratbyggesteinerne som karbohydrate består av. Og de tre...
Og monosakkeriden som er viktige, som vi kan utnytte i kroppen vår, det er først og fremst glukose. Og glukose finnes i honning, og det finnes i frukt og grønnsaker. Ok.
Så har man fruktose, som ordet sier, og glukose for øvrige kalles også druesukker, så der har du en viktig kilde. Altså fruktose, frukt, ikke sant? Det er jo frukt, men også grønnsaker kan inneholde en del fruktose.
Også har vi den siste, som ikke finnes i ... Glykose og fruktose er to monosakkeridene som finnes i mat i en sånn form. Honning er et eksempel på et produkt som kun består av
de to monosakkeridene, en blanding av glukose og fruktose. For å skyte inn glukose, er det det eksklusivt hjernen utnytter seg av som energistoff? Det er ikke fruktose eller sykrose? Nei, det er faktisk bare glukose som i særlig grad kroppen kan utnytte. Så
Så alle de andre, eller ikke alle de andre, men fruktose og andre som vi skal komme tilbake til, de må da omdannes til glukose i kroppen når de blir tatt av. For eksempel fruktose, og det skjer i leveren. Men dette var monosakkeridene, og så kommer disakkeridene, og da snakker vi om to monosakkerider som er bonde ihop med hverandre, altså de to monosakkeridene.
Og da har vi den viktigste, sykrose, som er det som finnes i hvittsukker, som er glukose bunnet sammen med en fruktose. Så er det en 50-50 blanding av glukose og fruktose, men i et disakreid. Og så har vi laktose.
som er melkesukker, som er en blanding av glukose og galaktose. Er laktose en av de største tingene vi tar inn via melke? Ja, det er melkesukker. Meste parten av sukker i melk kommer i form av laktose. Og den eneste...
vår eneste kilde til laktose er melk. Så det er spesifikt melkesukker. Så det har jo ganske like egenskaper som hvittsukker, men det består av glukose og galaktose. Så der har vi et nytt monosakkeritset til galaktose. Åja, som har kommet i... Ja, men kroppen bryter dette ned til glukose og galaktose. Så da har vi tre...
Immunosakkerhet som kroppen tar opp, glukose som er den dominerende, og så er det fruktose, og så er det galaktose. Og dette blir alt til glukose i kroppen, og glukose er en fantastisk kjeldse energi for kroppen.
Og så har du, hopp med over, en rekke forbindelser imellom der som heter oligosakkarider og så videre, og så går man rett opp på polisakkaridene. Det betyr altså mange, mange monosakkarider bunner opp i lange kjeder, og da kan man dele det i to. På den ene siden det som man kan kalle fiber,
Og fiber er ufordelige karbohydrater. Ufordelige polysakride. Eksempel på? Ja, altså fiber er som cellulose. Bommelstekjortet vår er fiber. Det er ren cellulose egentlig. Planteklie og sånne ting i plantet.
Er det det de der små jævlerne liker så godt, de der som var inne i alle husene og som jeg også hadde i mitt eget hus, holdt på å være en leiekåk, de her, hva faen heter de her? Krekre. Ja, ja, ja, krekre. De er jævlig glad i cellulose og bomull og livnærer seg på det greiene der. Så de livnærer seg på fiber de da.
Jeg vet faktisk ikke, kanskje som gjør mer næring enn til kjeggfe, men det er ikke noe til enn å dreie. Mange som klarer å utnytte cellulose. Og papp er du jo kjent for å gjemme seg, så nå er det sånn at jeg har flyttet inn i et nytt sammei nå, det er fy å ta papp inn i boligblokken, for det er jo skjeggkreene og perlekre er jo noe nytt nå, og så har du sølvkre, de er bare på badet da, dette her kan jeg nå. Så det er
Hvis du har papp hjemme nå, du som hører på, få det ut med en jævla gang, fordi det er greiene der, så er det skjeggkred, og de kan ligge der inne i åretsvis, tror jeg. Bare å kose seg. Jeg har ikke vært så opptatt av det. Antakelig så skitten gjemmer ikke mer, at de forsvinner i alt av hans rote. Men uansett, så er det jo, i hvert fall mennesker, kan ikke utnytte fiber. Og det er en av grunnene til at det er bra å spise fiber.
For da spiser vi noe som ikke gir oss energi. Og så fuller magen og binder vann og så videre, så vi føler oss mettet uten at vi får i oss energi, som jo generelt får i oss for mye. Så derfor er det det FI på egentlig anbefaler å spise.
Men den viktige, fordøyelige karbohydraten, og det viktigste karbohydraten når det gjelder å gi energi til kroppen, det er altså, som du nevner, stivelse. Stivelse er et polysakkerid som er bygget opp av glukose. Når vi spiser bolle...
poteter, bønner og så videre, så vil altså karbidraten i veldig stor grad være stivelse, og den brytes ned til glukose i tarmsystemet vårt, og så oppsummeres som glukose. Så det som er, og det er veldig få som forstår, at korn blir til sukker i kroppen, ikke sant? Så det blir fysiologisk sett akkurat som å spise
som drikker brus. Det er så vanskelig å snu hodet sitt rundt på det. Det er liksom det hjemmebakte, sunne brødet med noe smør på. Du kan ikke tenke noe som både er mer norsk enn det. Det er en slags logikk i hodet mitt at brød kan jo ikke være så usunt. Jeg har jo skjønt at brød er jo ikke det det var da jeg var liten. Ja, det er vanskelig å vri hodet sitt rundt det der da.
Det er jo ikke sånn at brød er usynt heller. Men hvis du har et feddenproblem, altså hvis du har et problem med at du spiser for mye, at du er sutt, som jo dessverre er et befolkningsproblem, mer enn 50% av Norges befolkning
Mer enn 50% av befolkningen er for tunge, altså er overvektige eller feite. Eller har fedt med, som det heter så fint. Har fedt med? Ja, for det er liksom nærmest, man kan ikke si å være feit, det er liksom stygt å si det. Men har fedt med, lover seg.
Så Gunnar, har du fedd med eller har du fedd med? Nei, det er jo snart har du fedd med da. Den er stygg. Det er et forfolkningsproblem i boksdalen talt stort. Og da er det sånn at karbohydratene er da spesielt stivelse er den viktigste kilden til energi, og brød er den viktigste kilden til disse karbohydratene, og derfor er det ikke bra å spise for mye brød hvis du
har et overvekstproblem. Gitt at du klarer å spise noe annet som er mindre fetende. Det hjelper ikke hvis du kutter ut brød og spiser bars i stedet for, ikke sant? Ja, ikke sant? Så det er noe med alt relativt her. Men det er en tragedie i humaner, vil jeg si. Dette er kontroversielt. Altså,
Det er ingen som sier at man skal spise mindre korn. Men det man sier, og det er jo fornuftig, det er at man skal spise fullkornsprodukter i stedet for sikta vetemål. I stedet for den gode loffen, så skal man spise det tunge seiger. Neida. Det er mye godt å gå opp på. Men det er en grunn til at vi liker lov.
Men det sier man, og det er et godt råd, men det hjelper oss ikke å gå fra lov til grovebordet og tro at det skal hjelpe deg mot fedmen. Nei. Det er dessverre sånn at det
det kan nok være lurt å ha hvis man klarer å kutte ned på brødfabriket for tenk over etter brød det er ikke bare brød hva gjør du med brødskiver jo du smører et lag med fett oppå i ren form og så deretter så legger du kanskje ditt
Syltetøy, sukker, ost med masse fett, eller kanskje et stykke skinke med mayonaise oppe. Hele matpakken er en kaloribombe av dimensjoner.
Og det er jo derfor man spiste matbakke før, når man var tømmer og hogger. Da skulle jeg jobbe hele dagen i skogen og hogge tømmer for hånd. Og det var den tiden vi har dette fra. Supert produkt når du er fysisk aktiv. Supert produkt.
Det er jo det som er problemet i dag. Vi er jo ikke fysisk aktiv lenger. Vi har jo mekanisert oss ut av det. Vi har jo sånn fantastisk samfunn der vi kan bare bruke en app når vi skal bevege oss fra A til B. Og så kommer noen og henter oss. Vi har en elektrisk sykkel eller skuter eller
Godnås vårt, altså, og vasker ikke klene i bekken lenger, og med støv suger ikke lenger. Alt er mekanisert bort. Det er jo flott. Men da må vi spise mindre energi. Ja, men her penser vi nå inn på et litt sånn tema her med det hele Fedme-Krostholz-debatten, at mye av det er styrt, liksom også sånn
At det er umulig å komme frem med budskapet her, at folk er redde for å fornærme hverandre, at det er det her med kroppspress, og jeg opplever jo nesten sånn, som jeg synes er helt spesielt, at vi
vi nesten hyller fedme i enkelte tilfeller at liksom vær sikker på deg selv, vær trygg på egen kropp, vær stolt av den kroppen du har, ta vare på den, og at vi
ser det mye med positiv dragning mot ok, du har et fedd med problem, men elsk deg selv og hvis du på en måte går fra å ha et fedd med problem til å bli tynn eller veltrent eller sånn som hun der artisten er delen av har jo alltid vært litt fyldig og har gått ned til å bli superslank og trent nå og har jo da mener hun at hun har blitt utsatt for det enorme globale unngåelige samfunnsmessige kroppspresse da
at hun faktisk, det reelle er at hun har blitt sunnere. Men folk distanserer seg fra Vili ikke på en måte fordi hun var på en måte på den andre siden før. Jeg vet ikke om du har gjort noen tanker om er det vanskelig å diskutere dette med Fedme fordi det er så mye følelser involvert i dette? Ja, hva er dette? For det første så er det jo så mener jeg og nå er jeg så heldig at jeg er en
Jeg er en naturvitenskapsperson. Jeg trenger ikke ta personlig hensyn. Jeg kan bare snakke om de faglige fakta. Jeg driter egentlig i folk, ikke sant? Poenget er, og det er ikke riktig at jeg driter i folk. Jeg bryr meg faktisk. Jeg vil veldig gjerne hjelpe. Det har faktisk vært en av mine store motivasjoner for å engasjere meg i humanerne. At jeg ser at folk trenger hjelp.
Men mine råd er ernæringsfaglige. Og det som jeg mener er veldig viktig å forstå, det er at det er bare en som bestemmer hvor feit den personen skal bli, og det er personen selv. Eller hvilken vekt man skal ha. Og det sitter i hodet.
La meg si det på en annen måte. Nei, det var kanskje feil. Ingen blir feite mot sin vilje hvis de klarer å bruke viljen. Nøkkelen til å ha en rett, den kroppsvekten man ønsker å ha, er hos en selv.
Jeg tror det er veldig viktig å slå det fast, fordi det er en tendens i samfunnet, og den er jo ikke bare i dette fagfeltet, den er jo overalt. En tendens i samfunnet er at individet blir mer og mer
fratatt eller lettet å få sitt ansvar for seg selv. Det er jo en trend i samfunnet, som er et stort problem. Vår individuelle frihet, den minker jo, og den kjente minker vidt i mer fremover. Og det er jo myndighetene til en viss grad som tar over ansvaret
Vi kan godt ha en velmenende tanke at dette klarer ikke du, vi skal fikse dette her for deg. Men det vil jo føre til at hver enkelte individ føler at de ikke lenger har ansvaret for for eksempel sin egen kropp. Og det ser jeg veldig mye i kommunikasjonen rundt FED med. Det er genene som bestemmer. Å nei, da kan jeg ikke gjøre noe. Så må genene bestemme, du skal bli feit
Det er genetiske variasjoner som påvirker hvor mye vilje som skal til, eller hvor mye innsikt og innsats som skal til for å ikke bli feit. Men det er aldri sånn at det ikke er mulig for et individ å
Ta kontrollet vekk fra seg. Det er veldig viktig for meg å understreke. Samtidig vil jeg si at jeg mener at folk skal få lov til å veie hverken det de vil. Det er helt enig i. Andre skal ikke dømme en person som er feil. Men jeg tenker litt annerledes. Hvis du velger å bli feil, så er det ditt valg. Det skal jeg respektere.
Akkurat som jeg, og så kan noen si, ja, men at det er ikke riktig, for det å være feit fører til at det blir større risiko for belastning av helsevesenet, det må skattebetaleren jeg betaler for. Men da vil jeg si, jo, jo, men la folk få lov å klatre på, hva heter det der ute?
i fjellveg og sånt, med risiko for dette her, uten at jeg synes det er moralsk forkastelig, for det valget synes jeg vi skal få lov til å ta, vi skal få lov til å ta risiko. Så jeg mener ikke at dette er ett. Altså jeg mener bare at det
Folk må få lov å veie det de vil. Jeg pleier å si at jeg er for lat til å bli feit. Jeg gidder ikke å gå bære for så mye. Så jeg er for lat til å bli feit, så jeg velger å være tunn. Det er veldig enkelt. Det er arrogant å si. Sorry. Det er i hvert fall viktig å understreke at alle kan
Hvis du slutter å spise, så går du ned i vekt. Period. Hva er ditt ... De som sitter her nå som ikke har hard fedme, men heiter dere også, heng med. For nå skal vi inn på, tenkte jeg, har du noen konkrete råd til Ola og Kari Nordman som har lyst til å gå inn for å bedre sitt kosthold, sånn type ...
på et helt basic nivå, at vi bare som på en måte var det, var det en kompis av meg som sa til meg, var det som den lavest hengende frukten for å kunne liksom, for å kunne liksom bedre sitt kosthold da, uten liksom å gjøre for mye, og det er liksom en gang man får for mye, så er det sånn, nei, det blir for mye for meg, det degger jeg ikke. Ja, det er et veldig godt spørsmål, det er veldig interessant, jeg liker sånne spørsmål. Ja,
For det første er det jo da man definerer hva målet er. For det første må man spørre om det er noe som skal endres. Det er det første spørsmålet. For 50% av befolkningen ville svaret være nei. Fortsett så du stevner. Du er ikke feit. Du har ikke diabetes.
Forhåpentlig har du heller ikke overforkalkning. Det kan du få undersøkt, så det går an å finne ut det også. Men veldig mange som er ikke overvektige og ikke har noen helseproblemer, hvorfor skal de endre noe som helst? De heller ikke tennes som dette ut på grunn av vitamin C-mangel, eller oppsvul med kjoldbrukskjersen på grunn av mangel på jodd.
Altså, de har ikke noen mangelsykdommer. Så det er det første spørsmålet. Må man endre noe? I de aller fleste tilfeller, det er poenget vi begynte med. Maten er jo så fantastisk sunn og god i dag. Så hvis man da har klart den energibalanseutfordringen, ingen grunn til å forandre noe. Men så er det neste, og så vil det jo ofte være den som vil forandre, vil jo da...
i de fleste tilfeller være litt for tung. Og det er det forandringen handler om. Hvordan skal du forandre kostholdet slik at du går ned i vekt?
var den lavtengende frukten. Skal jeg si noe som høres utrolig banalt ut, men som er faktisk et viktig budskap? Regel nummer en, og det er virkelig en lavtengende frukt altså. Regel nummer en, ikke spis når du ikke er sylten.
Altså, men veier med kjøsser gjør ikke det, sier folk. Men det gjør det ikke. Feil, feil, nei. Tenk deg om, tenk deg om. Og jeg har jo skapt furore faktisk på, det var jo for 15 år siden, når jeg gikk ut og sa at det er råd om å spise frokost, var det en av de dummeste rådene av mange, dumme råd. Så det er jo et eksempel. Og
Og grunnen til at jeg dumper bort det her, det var jo som sagt at jeg engasjerte meg i humanene, da jeg begynte rundt 2005, og inntil den tid så hadde jeg da pliktskyldigst stappet i meg et par brødskiver til frokost, nærmest, altså hver fiber i kroppen stritter imot, for jeg har hovedet aldri vært sulten når jeg står på morgenen,
Men det gjorde jeg, fordi forkastet dagens viktigste måltid, som man jo har hørt. Så leste vi opp på det vitenskapelige grunnlaget, og fant ut at det var jo ingen vits, bare det var ikke vitenskapelig grunnlaget.
Så jeg kutter det ut, og det er den viktigste grunnen til at jeg ikke er vektig nå. Jeg spiser to måltider hver dag. Jeg spiser klokka 12, og så spiser jeg sånn i 6-7 tider kanskje, 5-6-7 tider. Det er mine to måltider som jeg fortsatt deiligste feite maten og alt det jeg ønsker, og det kan jeg tillate meg.
Og det er altså lettere enn å spise frokost for meg. Ikke spise frokost. Så det var vinn-vinn for meg. Og sånn tror jeg veldig mange har det. Og det er gjort vitenskapelige undersøkelser som viser at vår fysiologi er jo slik at den tiden på døgnet når sultfølelsen er svakest,
Det er om morgenen. Dette har man forklart evolusjonært med, det vil jo være veldig lite hensiktsmessig at du vakner sulten om morgenen i
Ligger og sover under en busk eller hva man gjorde. Og så skal jeg ut og jakter. Jeg orker ikke før jeg har fått spist noe. Da lever man ikke lenger. Så de genetiske variantene med homo sapiens, de døde ut. Det er de som ikke var sultne om morgenen, som kunne løpe etter mammuten med spydet sitt på tom mage, som overlevde. Ikke sant?
Så det er virkelig lavtengende frykt altså. Det mest utrolige er at i dag er alle enige med meg.
Det var ikke det i 2005, men nå er det det. Jeg er helt enig i alt det du sa nå, og logikken i det. Jeg hadde egentlig litt motsatt av deg. Jeg trøkket i meg fire skiver siden, om det har noe med Vestland å gjøre, at jeg kom fra Vestland, det vet jeg ikke. Jeg har alltid likt skiver utrolig godt. Altid spist frokost, tre-fire skiver til frokost, med godt pålegg.
og har et lyst på. Så for meg var det ikke mer sånn at det var noen innpressing for meg, det var bare et ritual som jeg aldri tenkte over før jeg ble to år siden. Da begynte jeg å interessere meg litt for periodisk fasting.
Da tenkte jeg sånn, frokost skal jeg kutte ut, ja. Men kjenner jeg meg selv da, så kommer jeg til å bli ekstremt sulten. Jeg kom til å klikke for meg før lunsj, fordi når jeg spiser frokost og kommer nærmere lunsj, så er jeg på en måte på randt og dreper folk. Så da er det sånn, ok, dette her må jeg bare prøve ut, men det her kommer til å gå til helvete. Men det viste seg da at når jeg kuttet frokosten, så forsvant jo sultfølelsen ut mot dagen.
at jeg unntok mitt første måltid mye senere, og med visse unntak av familiære og sosiale situasjoner, så har jeg puttet i meg litt frokost for å ha det hyggelig. Men det er på en måte sånne små utstikler, så jeg har ikke så mye å si. Så det der med å fjerne frokosten var jo en kjempe, kjempe aha-opplevelse for min del. Men det er jo helt fantastisk at for 15 år siden, nå fikk jeg en flashback, da Feddon Lindberg var inne her og snakket, han sa jo at han sammenlignet brunosten på melkesjokolade, og fikk høre sånn, faen da,
Jeg tror jeg kjenner veldig godt, det finner jeg meg trivelig i. Han er virkelig en som ble rettferdig behandlet. Men nå har han fått på en måte litt oppreisninger. Han viser jo at meg og han er veldig på samme linje når det gjelder karbohydratene. Men det er nettopp det som er poenget her. Jeg kan jo
Jeg kan jo legge meg sulten om kvelden, men jeg vakner midt om morgenen. Det er ikke fordi jeg går i søvn, altså spiser. Så jeg merker for meg at det er en veldig sterk opp. Mor har meg observert, og så blir det større seg. Men jeg var jo sulten i går kveld, nå er jeg faktisk midt. Uten at jeg er på en måte...
Det er vanskelig, det er farlig å drive eksperimenter på seg selv, fordi man blir lite objektiv, men det er veldig interessant det der. Og det som er, og det er igjen det der med, faktisk er det sånn, akkurat som du sier,
Hvis jeg spiser frokost, typisk hvis jeg er overnattet på hotellet, det er så mye deiligere enn frokostbuffet. Så hen jeg spiser frokost, og da er jeg mer sulten til lunsj enn når jeg ikke spiser frokost. Det har en enkel fysiologisk forklaring.
Det er denne karbohydraten. Du må både bryte fasten, breakfast, og den fører til at blodsukkeret går opp, og så går det ned, og når blodsukkeret synker, så utløses sult. Men hvis du dermed ikke spiser i morgen, så er det jo en stabil faststand til sånn at kroppen går på fett,
Vel å merke, under forhold til at det ikke har høy intens fysisk aktivitet, for da er det ikke nødvendigvis så lurt. Men for vanlige folk med den vanlige aktivitetsnivåen, så er det kryms du bare går på fettforbending, og det funker supert. Jeg har gjort mye tanker om dette de siste årene, tror du det kommer til å bli vanlig å droppe frokosten i årene som kommer, når dette blir mer mainstream?
Ja, altså jeg vet ikke. Når jeg sier jeg er enig med meg, så er det nok litt med å ta litt sterkt i, men jeg har sett intervju med Gjør Hjelmeseth for eksempel, som er leder av en egensråde intervju i Bergenstidene, der han ble spurt om det med frokost, og han sa det var helt greit å dryppe på frokosten.
Jeg bare, jøss, jeg satt seg i det nå. Det var veldig, veldig, må jeg kose meg med det. Og så tenker jeg at det er på en måte motstand mot å droppe frokosten vil da bud, men den er der ennå. For det må vi huske på, når fagmiljøet på toppen har enda syn, så
Så vil det gå 30 år før de ernæringsfysiologene som ble utdannet på det gamle paradigmet går om pensjon når de nye kommer inn som har lært det nye. Så det er veldig lag i spredning av kunnskap ut i befolkningen. Men denne typen podcast og andre tiltak gjør at det får mer og mer folk opp.
øyne opp for at den frokosten kanskje ikke var så viktig. Og så er det jo hva meg skylder meg å skyte inn av det jeg snakker primært om voksne. Fordi barn er mye mer fysisk aktive enn oss, og de har ikke sånn, det kan tenkes at de har en mer
mindre velutviklet fysiologi. Husk, spedbarn skal jo drikke melk hver 30 timer i gjønner og natter. Man vender seg gradvis til et større avstand mellom måltidene. Så dette gjelder primært voksne. Det er ikke sånn vi må kutte ut fokusen heller. Hvis du er virkelig sulten om morgenen, så er ikke dette et godt råd. Så jeg bare oppfordrer folk til å
Tenk deg nøye, er du sulten? Og da må man være litt kritisk med seg selv, fordi vanen er en veldig sterk faktor i menneskets liv. Så at du har spist frokost, gjør at du føler at mangelen ikke er spist, og så tror du at du er sult, men egentlig er det bare den nye vanen som du må innarbeide. Så du må jo regne med når det er vege med
det dette er kanskje litt krevende. Jeg vet ikke, men det var ikke din erfaring, tydeligvis. Jeg trodde jeg gikk inn i noe kjempekrevende. Det overrasket meg fra dag 1 og dag 2 at dette var mye lettere enn jeg trodde. Det var nesten sånn det var en sannhet på en måte. Det ble liksom
smuldret litt opp, og sånn, er det ikke noe i frokost? Det var mest på en måte ubestridelige, jeg visste om at en frokostmåltid var sånn mest naturlig ting. Og det sier litt på en måte hva tradisjonsbetinget mat er, hvor mye følelse det er i det, og på en måte hvor vanskelig det er å endre en sånn type vane som det er. Kultur, mat er kultur, vet du. Mat er kultur, mat er identitet. Mat er
politisk signal. Mat er jo så utrolig mye mer enn mat. Mat som en ernæringskomponent, ikke sant? Det er en av de tingene som gjør det så vanvittig komplisert. Mat er en nytelse. Kanskje viktigere enn sex. Nei, åpenbart viktigere enn sex. Som en kildet nytelse. Det å ha så utrolig viktig rolle, det må man ikke glemme. Dette er jo ekstremt komplekst.
Det var en lavt hengende frykt. Og så vil jeg jo ikke si, vi skal prøve med på flere sånne egentlig åpenbarheter, så vil jeg si ikke spis mat som du egentlig ikke liker.
Ikke spist mat som du egentlig ikke liker. Grunnen til at jeg sier det, det er litt sånn personlige grunner, da må jeg si det. Bare du ikke liker begge. Altså, vi må huske på det at tradisjonelt så har vi, så består jo maten av, så har matens sammensetning en resultat av økonomiske betraktninger. Og billige kilder til energi
har jo vår viktige historisk. Fordi de er billige. Og fordi vi brukte 50% av pengene på mat. Og en billig kjeldet energi er jo korn. Pasta, brød. Altså brød har vi allerede nevnt. Men nå tenker jeg ikke minst på middagen, men også på brødmåltidet. Hvis du synes det var vittig godt med ris,
Ja, ja, så spis ris. Hvis du synes det var vittig godt med spaghetti, så spis spaghetti. Men hvis du prøver å spise middagen uten ris og uten spaghetti, bare meske deg i kjøtt og grønnsaker for eksempel.
Da kan du tilate deg noen deilige olje og mye godsaker som uansett ikke kommer opp i det samme energinivå som du ville hvis du hadde brukt. Ikke minst pasta og ris og den typen ting som amerikanerne kaller starch i måltid. Det er på en måte en full komponent, en billig full komponent. Og ærlig talt, spaghetti-
Det er ikke verdens mest...
Det er ikke en sånn symfoni av deilige smaker. Det er ikke noe av det. Det er delikat, sofistikert. Det er fôr, ikke sant? Det er fôr. Det er så mye man knytter til pastene som gjør det... Det er noen italienske retter som på en måte er veldig høythengende, som fredags-lørdags-meskemåltider. Ja, ja.
Så den er jo vanskelig å bli kvitt da. Sånn som på en måte matgledemessig, så er det jo den her fredagstakon, det er jo også på en måte sånn ritual som har blitt, og pizzaen i Norge er jo også det den gang her. Ja, pizzaen er jo, ikke sant? Men jeg lager nå i hvert fall bunnen tunn da, ikke sant? Jeg er full på meg, jeg er full. Men altså, hjemme hos oss, meg og min kone, vi
Stort sett de fleste middene vi lager er bare grønnsaker og veldig ofte fisk og kjøtt. Vi savner ikke... Hvis vi bruker noe, så er det faktisk poteter. Men poteten heller er ikke spesielt spennende. Men grei nok... Det er en utrolig allsidig da. Ja, allsidig. Men poenget mitt var egentlig at...
Kornet, ikke sant? Nettopp kornet er en så... Altså vår viktigste kjeld til energi. Så til kornprodukter, hvor godt lik, hvor viktig er kornprodukter for deg? Eh...
For mange vil de da innse, hvis de tenker seg om, at det egentlig klarer seg veldig godt rundt. Og da har man oppnådd veldig mye, garantert på energiintaksiden, hvis man da tar ut den og øker på, spesielt hvis man øker på med grønnsaker og animasjeprodukter, faktisk.
Og ikke minst på vitamin og mineral og sånt. Det blir mye rikere måten. Og alt den der deilige grønnsakene man kan spise. Hva er favorittgrønnsakene? Hva er dine favorittgrønnsaker? Ja, altså paprika for eksempel. Det er ikke noe jeg er veldig god med. Jeg er veldig glad i mye sånne sulte grønnsaker og sånt. Ja, det er veldig godt.
Ja, det er jævlig rart. Og oliven og den slags ting, mais, og mais er jo ikke korn, men det er veldig mye, de har jo veldig mye smak, og gir en veldig rik smaksopplevelse. Salater, ikke sant? Jeg er veldig glad i salater, jeg.
Jeg kan nesten spise salathode med snacks. Jeg har et triks eller metode som jeg gjør med mine barn, som faren min alltid gjorde når han forberedte middager. Så ga han alltid en prøvesmak på alle rå og grønt saker.
om det var blomkål, brokkoli, ikke potet da, men gullerot, det er en appetizer før middagen, så er det den råe grønnsaken, som også tvinger ungene til å lære seg smaken, og begge barna mine liker jo det veldig godt, å få den rå grønnsaken og knaske på det. Jeg er veldig glad i grønnsaker, så kjenner jeg alle grønnsaker, og rotgrønnsaker, traustnorske kålen for eksempel, jeg liker veldig godt den også, det må jeg si, altså,
Og kjøtt. Jeg spiser veldig mye animalske produkter. Sikkert fra bærekraftsensyn for mye. Men poenget mitt er at kjøtt, i motsetning til det folk tror,
så er kjøtt i veldig stor grad et slank produkt. Så hvis du, og da må du glemme at det er miljøvennlig og sånt, og dyrvelferd og sånt, glem det. Altså, det må offre noen dyr. Men det må vi, sånn er det, sorry, vi er alt etter. Du snakker med en som har til enhver tid 12-14 antrekotter i kjøleskapet her, så du har et godt selskap. Det finnes ikke noe bedre enn antrekot. Nei, jeg snakker jo... Nei, altså, det...
Jeg har faktisk spist det i dag, grillet på bålet. Og granve, spesielt granve. Det skal være granve. Grankull. Men jo, mange typer kjøtt, i motsetning til det folk tror, er jo praktisk talt fettfrie. Og med andre ord, ekstremt magre. Så det er på en måte en annen lavt hengende frykt. Full på med
Magret kjøtt, mager fisk, så veldig mye fisk er mager, og grønnsaker. Og så kylling, alle vet jo at kyllingfellene er kanskje 1% fett, det er jo nesten ingenting. Men også antikorn for eksempel, mange kjøttstykker fra stofet, indre fellene, som er mindre enn 5% fett, ikke sant? Ja.
Og indre fløy og gris, det er jo 2-3% fett. Så dette er ren protein, og som legger seg i magen, som er strukturprotein, så når du spiser, så bruker du tid på å spise, det gjelder både grønnsaken og kjøttet. Så at du...
Du tar deg tid til måltiden, det er seg selv som reduserer matinntaket, for kroppens fysiologiske mekanismer får tid til å kikke inn, ikke sant? Og så kommer dette til slutt ned i magen, og det er fremdeles partikulært, og det binder vann i magesekken, og tømmingshastigheten for magen senkes, for dette er
krevende ting for deg. Dette strukturelle proteiene i form av muskel og fiberrike grønnsaker trenger tid for deg, så det reduseres tømmisasseten i magen, så den holder seg full lenge, så man får et deilig måltid og blir mett lenge, og i tillegg får man i seg lite energi. Til de alle detaljene du ramset opp der nå.
ta en veganer eller vegetarianer som skal kjøre substituttet for alle de næringsinntakene, altså alt det næringen du får med en biff og alle tingene du mangler ved å ikke spise kjøtt og så videre. Er det ikke noe i den prosessen og alle de tallene du sa nå som forsvinner når du da blir veganer eller vegetarianer som kroppen går glipp av? Hele den
Ja, men nå kan du jo... Akkurat når det gjelder proteiner, så går det jo an å kjøpe proteinrike planteprodukter. Ikke sant? Som...
Litt av problemet der er at struktureffekten blir borte. Du må ekstrahere ut proteinfraksjonen av en belgvekst, for eksempel. Altså sojaprotein, for eksempel. Da er det jo et fint pulver. Så du får ikke den samme struktureffekten. Du får ikke den samme tykkeopplevelsen. Hvis du spiser hele bønner, for eksempel,
så blir det veldig mye mer energi, for det er det jo mye stivelse av. Så dette unike, det å kunne, som kjøtt og mag og fisk, kjøtt og fisk bidrar med, når det er struktureffekten,
Den er vanskelig å finne en vegetarisk alternativ til. Men det er jo veldig mye spennende forskning på kjøtterstatter nå. Det man, takk være høy teknologi og naturvitenskap og kjemikalier, kan bare se hva slags molekyler består av kjøttet og bygge det opp på en laboratorie. Veldig interessant. Men de klarer nok ikke å få den samme
Teksturen. Det blir som malt kjøtt. Det blir ikke som et kjøttstykke. Det er lenge til du vil oppleve å kunne kjøpe et kjøttstykke, et helt kjøttstykke som jo er det beste, som ikke er fra et dyr som har blitt stukket en kniv i halsen på. Har du smakt sånn Beyond Burger? Jeg har ikke vært i USA på en stund. Jeg har vel i Norge også. Jeg skal smake det så fort jeg får. Jeg har vel i Norge også.
Ja, for du hadde den der impossible, den er vel den som, kanskje jeg har smakt beyond, men ikke den, altså impossible food skal jo ha kommet med en, som jeg mener er helt revolusjonæren, der de har på en måte tok kjøttsmaken, kjøttsmakens kjemi, og så har de klart å produsere de molekylene i labben, og så har de tilsett denne til en sojaprotein. Ja.
Den har jeg lyst til å smake, for den påstår å være veldig nærme enn kjøtt. De har smakt, synes jeg, og var gode, men det er ikke kjøtt. Jeg kjenner skeptikeren våkne litt, men når det går så fort på markedet, at et sånt type...
kjemisk fremstilt kjøttprodukt kommer så fort ut, og at det har vært så liten testperiode, og hele pakka der, så blir jeg sånn der, her vil jeg for all del vente, hvertfall fem-ti år, og liksom bare bruke tida på liksom, for eksempel bare la andre teste dette her over lengre tid, og se faktisk på, altså jeg er i hvert fall
Jeg husker ikke hvilke diskusjoner jeg har hørt på, men at det har røsja gjennom alle stresstester og godkjennelsesystemer i USA. Av sikkert også med ganske politisk tyngde, vil jeg tro. Ja, det vet jeg ikke noe om, men nå har jo jeg generelt ganske god tiltro til offentlige godkjenningsorganer i Norge i områdelsynet.
og vitenskapskomiteen for matrikker og så videre. I USA har jeg faktisk, til tross for de tidene i USA jeg lever nå, så har jeg fremdeles stor tillit til det USDA, jeg husker ikke hva det heter, men de godkjennsorganene er ganske... Amerikanerne har...
veldig gode på vitenskap, og de har veldig tunge, dyktige vitenskapsfolk i USA. Og de er jo de som sitter i kommenterende. Men så er det et godt poeng, i prinsippet så er det et godt poeng. Det som jeg ville sett på var jo hva slags råstoff som inngår, for det er jo krav om å oppgi råstoffene som brukes. Og hvis man ser på deg, så
så er det ikke alltid det er noe særlig grunnlag for at dette, altså det er på en måte ikke, selv om det er science, det er ikke rakettforskning, altså det er på en måte å ta komponenter fra soya, typisk soya, soya-proteinet, og fjerne de komponentene i soya som ikke er protein, og som gir andre smaker enn det protein gir, og så tilsetter man da
kjemisk definerte kjøttsmak, altså samme molekylen som man finner i kjøtt, som man da klarer å genmodifisere en bakterie til å produsere, for eksempel, som er typisk det man gjør. Og så dyrker man en bakterie i en svær tanker og sånn, og så ekstraherer man ut dette molekylet til kjøttet. Det er ikke bekymret for det. Nei, ikke det, men jeg er jo da hardcore
vitenskapspersoner. Jeg er ikke redd for kjemikalier, ikke sant? Jeg mener, kjemikaliene er en velsignelse. Men ikke alle. Det er ikke for eller mot kjemikalier, men det er for de gode kjemikaliene og mot de dårlige. Det er det som er vanskelig for folk. Og jeg tror faktisk at det er de gode kjemikaliene som brukes i maten.
Men selvsagt er det mulig man har gjort en feil, ikke sant? Ja. At man liksom, oi, pokker, det har man glemt å tenke på. Det er bare et eller annet at det er et produkt ut i markedet som man får sånn der at det er en del interesse og tidshast i bildet og
investerer og det er penger involvert, da tenker jeg sånn, ok, her kan det gå veldig, veldig fort. Så det er på en måte den biten der jeg tenker mer på at man bør alltid kjøpe seg litt tid på å la noen andre teste ut. Det er jo absolutt grunn til å være, altså det er veldig god grunnholdning å være skeptisk, ikke sant?
og man kan jo aldri stole på industrien selvsagt, man kan ikke stole på noen industrier, så de har en agenda de skal tjene penger, det er nettopp derfor man har kontrollorganene statlige kontrollorganene og poenget mitt er da at jeg har altså, jeg har tillit til de kontrollorganene, jeg synes de gjør en god jobb, og hvilke skandaler har vi hatt? altså nevn den skandalen
Også vil du selvsagt, går du i konspirasjonsnettsteden, så finner du tusenvis av påstander om noe, men egentlig ingenting som det går an å dokumentere. Det har faktisk ikke vært en eneste skandale til nå.
Det er jo egentlig helt utrolig. Det er jo ikke å si at det er egentlig helt utrolig hvor god kvaliteten har vært på utviklingen vårt. Det er ikke den rivende utviklingen, med nye, nye kjemikalier. Det er enda ikke noen som har plausibelt klart å påvise
at denne, det er mulig å være en organ, men jeg klarer faktisk ikke å komme på en organ på stående fot i hvert fall. Denne tok liv for eksempel, eller førte dårlig helse. Hva er dine meningsmotstanderes viktigste poenger til akkurat dette da?
Ja, hvis du tenker på den moderne maten du tenker på nå, for nå er vi jo egentlig inne på den moderne maten igjen, når vi er tilbake til dette, til vi begynte med moderne mat. For Impossible Foods, det er moderne mat. Det er skikkelig moderne mat. Derfor er jeg grunnleggende positiv
Fordi at jeg liker den måten å se maten på, altså med rene naturvitenskapelige øyne. Altså, motstandernes kronargument i tillegg til økologisk, som på en måte bare er imot kjemikalier, period, så er det jo dette med, hva det heter, altså usikkerheten, ikke sant?
Vi kan jo ikke vete. Det kan jo være farlig. Kunstige søteningsstoffer for eksempel. Ingen har prøvd å la menneskene spise disse. Noen av de regner ikke med...
som ikke finnes i naturen. Og det gjelder for eksempel ikke Impossible Foods, for de har jo kopiert molekylene som finnes i naturen. Det synes jeg er helt uproblematisk. Men selv jeg, når jeg snakker om kunstige søtene stoffer,
og de rene kunstige som ikke finnes i naturen, så synes jeg absolutt det er viktig å være kritisk. Nå snakker du om konserveringsmidler. Neotam og kunstige søtene i stoffene som brukes i sukkerfri drikke. Men jeg tror ikke de er farlige. Men det er alltid sånn at man aldri kan være 100% sikker
Sånn at det på en måte, hva heter det prinsippet? Nå klarer jeg ikke å huske det. Man må ta forbehold. Man kan aldri være sikker på at det ikke er farlig, derfor skal man ikke bruke det. Det er en slags konservatisme at man egentlig ikke bør endre på noe ting. Vi kan jo være farlige. Men hva er det i vårt moderne samfunn? Plutselig så sier jeg at
Vi utvikler oss i en vanvittig retning i hele samfunnet, hele vår sivilisasjon. Utviklingen akselerer jo. Og så skal maten være fremdeles 1800-tallet. Mens vi skal inn i de 20-ne, 21-årene, 22-årene, så skal maten... Men er det ikke noen nyvinninger for maten, hvor man på en måte har tatt litt feil og korrigert og skrudd litt etter, rett og slett fordi man finner ut ting underveis?
Som sagt, min påstand er at skandalerne har vært oppsiktsvekkende for om i det hele tatt Norge. For eksempel det at man har funnet ut at den kjemikalie man har brukt i maten viser seg å ta liv av folk, for eksempel.
Men det er jo påstående om det, og det er antydende i rotteforsøk og så videre. Det var jo noe, en av disse søtesstoffene som ga en endring i urinblæret til rotte, for eksempel. Men så har man vel egentlig kommet frem til at det var spesifikt for rotte og så videre. Så det har vært sånne diskusjoner om dette. Men det har vært oppsiktsvekkende for skandaler. Så mitt poeng er nettopp det at det er
Når man ser på fakta, så er det ingen grunn til å være skeptisk til moderne mat, altså til den nyvinningen som har skjedd i mat, heller ikke til kunstig kjøtt og kunstige bøger og sånne ting. Uten at jeg som sagt mener at det nødvendigvis er løsningen på utfordringene vi har, men
Men det er det som er mitt poeng. At det er en suksesshistorie uten siste stykke moderne matproduksjon. Det er oppsiktsvekkende for skandaler. Hva tenker du om oppdrettslaksen? Er vi midt inne i slakseksperimenter, noe vi ikke vet helt svaret på enda der? Med tanke på menneskets helse da? Ja.
Hva vet vi langtidseffekten av å spise oppdrettslaks, oppdrettsfisk? I ukepspunktet er det jo ikke... Når oppdrettsnæringen begynte, laksoppdrett i Norge, det er jo mer enn laks, men la oss holde oss til laks.
Så var det på en måte bare å fange fisken og holde den i mære og foran med det han ellers ville spist ute i havet. Så sånn sett var ikke fisken annerledes enn den ville. Så sånn sett var det ingen grunn til å tro at det skulle være noe annerledes med den fisken, annet enn at fisken var holdt i fangenskap og ikke var fisket med lina. Ja.
Men i dag har jo fore til laksen endret seg. Så i dag bruker man for eksempel mye plantebasert fôr, så er olje, så er protein og andre planteproteinkilder, som man på en måte gir en råfisk til en vegetarianer. Og det har noen konsekvenser for kjemisk sammensetning på laksen.
Fargen på kjøttet er det liksom sånn type? Nei, fargen på kjøttet det er kjemikalier.
Ja, hva mener du med? Fordi oppdrettslaksen har jo et veldig mye lysere kjøtt i forhold til villaksen. Ja, det er bare et spørsmål om det er et spørsmål om det skal tilsette 0,03 eller 0,04 prosent av et fergestoff i foret, som er industriellt fremstilt. Altså, i næringen, du kan få akkurat den fargen på kjøttet du vil. Så det er oppdrettsnæringen har antakelig gjort en vurdering om hva er forbrukeren foretrekker, så farget som er mest
fremstår som mest attraktiv og så lager jeg den fargen sånn som forsket seg frem på at folk ville heller ha en litt bleik relaks enn en veldig rød relaks samme med egget, ikke sant?
Plommerfargen på egg, det er også en matematisk rektestykke på fôrfirmaene. Jeg trodde det var kvaliteten på plommer. Det er bare en som sagt, det er det enkleste du kan manipulere på plommer. Du kjøper et industriellt fremstilt fargestoff, som for øvrig er kemisk likt det som...
som gjorde at plommer var gul før, når høner gikk ut og spiste gress og sånt. Men det var dyrt å bruke gress til høner, så det var mye billigere å lage det fergesoffet i en fabrikk,
og så tilsetter det. Og da får man akkurat den plomfargen man vil ha, man kan få nesten røde plommer, man kan få helt lysegule, man kan få helt bleke. Dette er ren kjemi, rett og slett. Samme med laksen. Og et av de eksemplene som jeg mener på en fantastisk positiv utvikling, tidligere på hønster for eksempel, så ja,
Ja, så måtte man, da man dyrket sånn targetes for å samle, vet du, targetes, husker du det? Nei. En blomst som veldig, flotte blomst med veldig sterkt oransje blommer. Ja.
Så høste man kronbladene, så malte man dem opp, og så tilsette man dem til høneforet for å få den plommerfaggen. Forferdelig kostbart, og svær jorde i Kina, og så mye arbeid med å høste kronbladene og så videre. I tillegg brukte man paprikapulver,
Altså oppmalt og tørket paprika, for det er rød paprika, ikke sant? Det er også et av de fargestoffene som gir at plommer blir dypt oransje. Men så fant vi den, hei, vent litt. Vi identifiserer den kjemiske forbindelsen som gir den fargen,
Gjorde man det, og så fant man ut hvordan man skal lage den på labben, og så har man gjort det. Og nå bare tilsatt med den kjemiske formidelsen. Mye mer bærekraftig måte å produsere bestemt gulferk på. Det er akkurat det samme molekylet, ikke sant? Så det er det samme molekylet, men det er produsert på en annen måte, ikke via en biologisk prosess, altså ikke via plante, men via en annen prosess som er på fabrikk.
Og det får jo veldig mange til å steile dette og kunstig og så videre. Ja, det er kunstig. Men det er lurt. Og det er det som er poenget mitt når det gjelder maten. At man må ikke være negativ til sånne ting som gjør at maten blir billigere og bedre og mer miljøvennlig når ingenting i maten har blitt endret. Det er de samme molekylene som er i maten som var før. Men de har en annen opprinnelse. Det er det som er mitt poeng da.
Skjønner. Nå har jeg tenkt på solkremer plutselig, som også er noe kunstig, men som folk som gjerne er litt mot kunstige ting,
Bruker jo veldig mye solkrem, som jo er en kunstig fremstilt ting, som jo man smører inn hele. Har du noen holdninger ut solkrem, forresten? Holdningen min er kanskje litt dårligere nå, men det er nettopp det som er poenget mitt. Jeg synes det er så utrolig merkelig og fascinerende at det moderne mennesket
til det moderne bymennesket, så lever jeg et fullstendig unaturlig liv. Vi vilje fjerner seg fra naturen. Vi bruker beviljeklær. Vi bruker medisiner. Vi bruker ulike typer dop, altså stoffer som vi bruker bevisst for å endre kroppens fysiologi. Og vi gir det med glede.
og vi bor i totalt kunstige omgivelser, og så er vi altså da plutselig, og vi bruker kremer som du sier, og sminke og alt mulig, kjemikalier, supert, fantastisk, alt er veldig bra, men maten, den skal liksom være akkurat sånn som tippholdet for, om mål og mål var. Det henger ikke på greip her. Det er ikke noen logikk i det. Så jeg lurer på, hvorfor er folk så, hva er maten en slags siste krepe?
siste link til noe som var før, en slags nostalgi. Er det det som er greia? At maten er på en måte en slags melankoli, en nostalgi på det man...
det er sånn, vår eneste kontakt med naturen, ikke sant? Vår eneste liv, livlinger til naturen som jo er å henge av, absolutt. Og jeg synes det er vel verdt å ha kontakt med naturen. Men
kanskje det siste ekte vi har igjen da er å spise på en måte det vi føler er ekte matvarer som ikke har blitt tuklet med av oss selv men er det det som kanskje er en blanding av det at ja, men dette her er for vi har noe ekte igjen og dette er det ekte det vi det er ikke ekte det vi tar på her men det ekte det vi putter inn der også er det en blanding av det med vi vet som vi innpåstår kultur og tradisjon, kanskje veldig godt, kanskje det er nettopp det men da spør jeg meg
Ja, men betyr det at folk som bor i byene egentlig ikke ønsker å bo der? Altså, betyr det at hele vårt moderne prosjekt er en fadese, misslykke? Sitter folk ulykkelig i byene og egentlig ønsker at de skulle vært ute i naturen, altså skulle bodd under en hule i fjellet? Men jeg trodde jo folk hadde valgt disse livene fordi de ikke ville,
leve i naturen. Og da er det jo ikke forståelig at man skal holde på det. De slipper maten av det, folkens. Innser at den også er en del av det moderne livet, av den moderne sivilisasjonen. Og omfavn maten for det den er, nemlig et kulturprodukt som alt annet som vi mennesker omgir oss med. Ikke alt, men det aller meste, ikke sant? Ja.
La oss heller bare konsentrere oss om å lage bærekraftig mat som er sunn og som ikke har skadelige bieffekter på helsen. Glem alt det der med naturlig og unaturlig. Kjemikalier, ikke kjemikalier. Irrelevant. Det er ikke det det skal handle om. Det er faktisk sånn at maten kan bli mer usunn, mindre bærekraftig,
Hvis man blander dette oppi det hele. Det er det som er mitt poeng.
Kan jeg hoppe litt tilbake til vår lavtegne frukt? Ja, lavtegne frukt. For jeg hadde en veldig fin overgang her et sted, men så kom jeg inn på et veldig mer interessant spørsmål, så jeg tenkte vi kunne gjøre det først. Det er tilbake til antrikotten, til biffen. Jeg vil bare ha frem der at jeg kan ikke tenke meg noe fastfood som tar kortere tid
som smaker i nærheten så godt som en biff. En biff tar cirka, jeg bruker å steke en biff på fire minutter, to minutter på hver side. Finn den fastfooden som du kan lage på fire minutter, knappt nesten i mikro, som matcher metthetsfølelsen til en biff. Så biff er jo egentlig, for å gå tilbake til det, den ultimate fastfooden. Spør du meg, hvis du tar deg inn med en tomat og mozzarella, bare noe du ikke trenger til å løpe siden av, så har du...
For det tenkte jeg vi kunne linke over på et annet viktig tema, synes jeg, som jeg tipper også du har mange tanker og meninger rundt, er det her med ultraprosessert mat, aka junk food, som jo er, og jeg diskuterte det her senest med en kompis i går, jeg måtte spørre på hva legger man egentlig i ultraprosessert mat, jeg tror alle vet hva er, kjenner til, men ultraprosessert var på en måte en litt ny term for min del også da.
og liksom leste meg litt opp på det i går kveld, og så liksom på en måte både prislappen på ultraprosessert mat, som frossenpizza, kan vi si, det er jo ultraprosessert mat for eksempel,
Dette er veldig interessant du nevner akkurat nå, for jeg har akkurat i dag tidlig lest diskusjonskapittlet til en masterstudent av meg som jobber med masteroppgaven i nettopp det med prosessering av mat, og ser på mikrostruktur til disse ulike grader prosesserte matvarer og så videre.
Jeg synes det er høyt aktuelt. Det er ikke så veldig klart definert. Hva var det akkurat? Det er noen definisjoner der ute, men de er alle veldig ufullstendige og ikke helt tilfredsstillende. Det krever veldig god kompetanse i matkemi for å forstå dette her. Det er det ikke så mange som har. Ja.
Jeg kom på et produkt da, som jeg tenkte kunne være et sånn kroneksempel. Du kjenner til de her fruktsmoothiene som barn får når de er 0-1 år gamle, som foreldre kjøper. Det er et veldig nytt produkt. De ligger liksom ved bleien og alt det der. Og vi har øket på den smellen med det første barnet vårt. Vi ga masse sånt. Jeg skjønte hva som faktisk var i det. Det var nedkok.
hvor alle vitaminene og alle næringsstoffene er borte, og at de sitter igjen med denne her, er det fruktosen da, eller glukosen? Ja, det er fruktose, glukose og sukrose. Og sukrose, som er en sånn liten dash av en gelé som de da vanner ut i, altså det er jo ikke bare pur sukker du dytter inn i barnet ditt da. Det tenkte jeg på var sånn, det må jo være ultraprosessert mat. Ja, det kan jeg være enig i. Selv om de nok ville protestert heftig mot en sånn definisjon, de som lager de produktene. Merkelig. Altså,
Ultraprosessert, ofte så brukes en definisjon på at det er på en måte kjemisk definerte innsatsmidler som blandes ihop. Altså jeg ville sagt, altså sånn seigmenn, det er ultraprosessert. For det er da ren psykose, og så er det rene kjemisk definerte fargestoffer og smakstoffer som er satt sammen i den matematiske formelen, akkurat som fargen på plommer og fisk.
Men det er alt. Det er ren kjemi. Det er ren kjemi. Og det vil jeg kalle et ultraprodusert produkt. Akkurat som jeg vil si det du nevner. Og det som vil ofte være sånn at disse produktene vil være ikke spesielt sunne eller gunstige. Men det er ikke alltid sånn. Jeg mener Impossible Foods
Beyond Burger, som også er et ultraprosessert produkt, er nettopp et eksempel på en matvare som kan faktisk være et godt bidrag til et sundt kosthold, et bærekraftig kosthold. Så man må ikke være så kategorisk. Det er ikke prosesseringen i seg selv som nødvendigvis gjør at maten blir dårligere. Av og til kan nettopp prosesseringen gjøre at maten blir bedre.
sunnere, mer bærekraftig. Så man må, jeg tror det er litt blanding av konseptene der, og henger seg opp i prosesseringsgrad. Og dessuten så er jo veldig lite mat som ikke er prosessert. Men så har du nå på den andre siden, entrecote-en din, som jo er lite prosessert, den er riktig sterk,
Det at han ikke er prosessert, for eksempel ikke malt, har stor positiv betydning for
for den ernæringsmessige kvaliteten på den biffen. Nettopp som jeg har sagt tidligere, at det er det du må tygge den, det at det er biter som ligger i magen, og det ligger den der lenge, så den er tung og fordøyet, det gjør at den blir, det sunner den hele biffstykket enn kjøttet enn, eller karbonatet enn, for å si det sånn. Ja, ja.
Og litt sånn med en grad av prosessert mat, kan vi også snakke om noe som koker grønnsaker versus å dampe det, og hvordan beholder man for det? Det er en stor sekte det, med prosessert mat. Prosessering er veldig komplekst, og
som sagt, ernæringsmessig så har det gode prosesseringer og dårlige prosesseringer vi kan ta en eksempel en god prosessering hvis du koker potet er en nødvendighet
Og hvis du ikke tror meg, spis 4-5 råpoteter. Og vent et par timer, så skal du se. Da blir det der, da får du diarie og
flatt blends, som det så pent heter. Fordi rett og slett stivelsen i poteten er nærmest komplett ufordelig før den blir varmbehandlet. Og det gjelder stivelse generelt, og derfor vil det akkurat skje det samme. Det var derfor, ikke sant, momi sa alltid når hun lagde pepparkager til jul, ikke sant, må ikke spise deg igjen, da får du vondt i magen. Men det er dette fordi stivelsen ikke ble forkistet. Så det er et eksempel på en god prosessering.
Men når det gjelder vitaminer, ikke minst kokene og grønnsaker, vitamin C og folat, som er to viktige vitaminer i grønnsakene,
De blir ødelagt under kokingen, så de forsvinner. De blir ødelagt, så det er ikke noen vitamin igjen. Så det er eksempel på en dårlig prosessering. Maling som gjør at det glir ned uten å bli tygge for eksempel. Ta med en smoothie
en dårlig prosessør i forhold til å spise eple, altså male eple. Selv om du har hele eple, om du bruker hele frukten, med skall og hele pakka, så... Det som er problemet da, det er jo nettopp denne
Den spisingen, man må ikke glemme spisingen. Det at du kan helle inn på to epler på ti sekunder med å drikke av dem, mens vi skal spise epler. For det første trenger det lenger tid. Husk, mye av matens rolle er jo selve spisingen, opplevelsen av å spise. Ikke fordi vi er sultne, men fordi vi
med å bruke mat på andre måter. Og så er det større partikler som kommer ned i magen, det blir liggende lengre i magen når du spiser hele eple. Så maling generelt er ofte ikke positivt.
Vil kroppen kunne få bedre tid til å hente ut alle næringsstoffene av oppkuttet frukt, enn for eksempel hvis du lager smoothie av det, så går det kjappere gjennom systemet, for det er blitt en veske, at ikke den greier å suge ut alle næringsstoffene? Ja, jeg tror ikke det påvirker fordøyelsen, men maten vil kunne fordøyes fortere om man for eksempel lager en smoothie.
Og dermed vil for eksempel blodsukkerstigningen være raskere. Sånn at det kan jo være ugunstig. Og det blir mindre mettetseffekt av maten. Det vil jeg si er den største ulempen med en veldig maling av frukt og grønnsaker for eksempel, før man spiser. Så det er liksom prosesseringen er på en måte...
er det ikke prosesseringen i seg selv, akkurat som med kjemikalier, så er det gode og dårlige prosesseringer, det er gode og dårlige kjemikalier. Sånn er det med prosessering også. Jeg ser at du ser på klokka, du skal jo videre og gjøre andre ting her i området, så jeg tenker, når vil du runde av?
Nei, jeg ser det er noen kontor i meldingen. Jeg husker du skrev til meg i mailen at du og jeg måtte her tok en time, så tenkte jeg, skal jeg si det til han, eller skal vi bare kjøre på? For jeg tenkte at dette kommer hvertfall til å være en halv time, og nå er vi på to timer allerede gitt. Ja, det ser ikke ut som det...
Jeg kan si det lenger, jeg synes det var en interessant samtale. Hvis det er flere ting som du ønsker å ta opp, så kan vi for min del... Ja, gjerne. Jeg har kanskje kvarter til. Bare for å runde av den ultraprosesserte biten, da.
Jeg tror jeg leste, jeg vet ikke om du tenker om det, undersøkelsen jeg leste på tampen i går, som det var en gruppe med 40 mennesker som ble sperret inn i en måned, og gikk på ultraprosessert mat og konvensjonell mat i to uker,
og så switchet de i halve perioden. Det var en helt kontrollert studie. Og da viste det seg at den ultraprosesserte matten, hva det var, det vet jeg jo ikke. Det står nok i den musikken som man finleser litt, men
Poenget var at den gruppa som gikk på ultraprosessert mat, som da skulle tilsvare den konvensjonelle maten som var basert på råvarer, de gikk opp i vekt mens den andre gruppa gikk ned i vekt, og så switchet de, og det nøyaktige samme skjedde igjen. Også prislappen på dette var litt interessant, at den ultraprosesserte maten var 50 prosent billigere enn den konvensjonelle maten som skulle være tilsvarende.
Så dette var jo bare noe jeg fikk øya på i går. Men det var jo litt sånn liten tankevekke, både med prislappen og spesielt når vi hører om USA at dårlig mat er billig. Ja, dårlig mat er billig. Altså for det første så er det jo, dette man snakket om, sånn som malingsskade og sånt, det kan ha negativ betydning, ikke sant? Fordi det fordøyes raskere, det gir litt mindre mettesfølelse. Så er det ikke overraskende at det er en sånn,
Typisk ultraprosessert mat gir meg fedd med. Men det man må se på er sammensetningen av den ultraprosesserte maten. Det er ikke på en måte prosesseringen seg selv, men det er råvaren som brukes. Jeg liker alltid å si dette. Det er tre matvarergrupper
som det alltid vil, to av de vil dominere i den verste junk food, altså som ofte er ultra prosesserte, hvis vi skal bruke det begrepet. Det er fett, først og fremst plantefett, det er sukker, først og fremst hvitt sukker fra sukkerrør eller fra sukkerbetter, og det er mel, altså vetemel.
eller andre typer korn, raffinert kornmel. Disse kjennetegnelser var ekstremt energirike, ekstremt lite struktur i, altså ingen struktur, altså finmalt materiale, ingen struktur. De kjennetegnelsene var usett vanlige, fattige på vitamin og mineraler, men ekstremt rike på energi. Plus...
at de fleste av disse koster mindre enn 10 kroner kiloen. Nå er det billigeste, vann er billigere, men hvis du ikke bruker vann, og det brukes jo mye vann også i billig mat, så er dette det billigste. Så det er nøkkelen til suksess på billig mat, pluss det at sukker er jo vanvittig godt. Vi er jo evolusjonært tilpasset og blir foran dopamin,
boost av å spise sukker, fordi kjimpansene lever av frukt i veldig stor grad. Og fettet, igjen, så har vi viser vi har fettreseptorer i munnen som gir noen samme responsen. Så fett og sukker, ikke minst, er jo også ekstremt
altså gi belønning i våre belønningsmekanismer. Så dette er problemet. Ikke selve prosesseringen, men de råvarene der. Billige, næringsfattige, energirike, lite mettende matvarer. Eksempler på noen av de verste til de mindre? Ja, altså ta...
pølsebrød for eksempel, hamburgerbrød. Og selv de dyre, er det noen forskjell i kvaliteten? For der er det jo gjerne litt å velge mellom, Jakobs til grovets grad. Mener du at hvis du kjøper pølsebrød eller hamburgerbrød, så er det samme dritten? Ja, veldig stor grann sier det. Samme dritten. Du sier at det er
Grovhetsgraden, det er som sagt bedre med grovbrød enn grove produkter, men det fundamentale problemet er fremdeles at det er alt for mye energi, alt for finmalt, og alt for litt mettet effekt.
Så har du masse kjeks og kaker, og for så vidt, chips og den typen ting også. Det er korn og fett. Så har du pizzabunnen, vetemel og fett, og mange sånne sukkerprodukter. Så er jeg med inn for den slags skyld. Sjokolade. Selv om det er sjokolade, så er det jo
eller dyrere, sjokoladen er jo dyr, men det er jo fett og sukker det også. Nougatti og mange av de påleggene som du kan kjøpe, mye det samme. Frossenprodukter, hvis vi skal gå på rene middager da?
- En ferdig middag jeg tenker på. - Ja, for eksempel, jeg husker vi hadde en Findus-periode da jeg bodde i Trondheim i 20-årene, så var det bare ferdigpakka, ferdig bologni, ferdig karbonar, og bare kjørte det opp i stekepanen.
og fikk jo et kviseventyr uten sidestykk av den måten der. Det var jo helt, ikke mett av det spesielt mye heller, men altså lettvint egentlig. Men mange kjøttprodukter har jo også, du ser at det er 50-60% kjøtt, og så er det fett.
Og så er det modifisert megstivelse. Så du har stivelse akkurat det samme der. Og fiskebollen også, de billige fiskebollene, så er det mindre fisk og mer fett. Så det er de tre produktene, plantolje og sukker og mel av forskjellige typer. Stivelsesrike, renfraksjonert stivelse rett og slett.
som dominerer mange av de produktene der. Er det noen sånne ting, hvis man går og leser på, jeg elsker å gå på butikken og lese på næringsinnhold og hva som er inne i produkter og sånt, og er det noen man burde se etter, liksom sånn type, så man kan se veldig fort dette her er noe jeg bestyrer unna?
I den boken min, Spiseliv, så prøvde vi å jobbe på en publikumsfrieri med 13%-regelen. Men nå må jeg prøve å huske, det er jo fire år siden jeg publiserte den boken, jeg nesten glemte hvilken regelen det var. Men da var det noe sånn at jeg sa at ikke kjøp matvarer som inneholder mer enn 13% av disse tre reglene.
To av disse tre. Sukker, mel og plantolje. Ok, men jeg skal prøve å huske. Vi må sjekke i boken vi hittet på om det var faktisk sånn reglene var. Men i alle fall, se på ingredienser, spesielt med sukker og
Vetemel og plantolje. Det domineres av disse, så har de lite tilføye til et syndkosthold.
Men det betyr jo ikke at de ikke kan være gode. Seimen er jo en vittig god. Jeg elsker godteri. Jeg sverger litt sånn at jeg vil ha, hvis jeg skal først spise godteri, jeg spiser veldig lite godteri, men da skal det faen meg være sjokolade. Det skal være ordentlig god, dyr sjokolade. Det er veldig godt det. Det er veldig godt.
Hvis man klarer å ha et sunt kosthold til hverdags, skal man jo nettopp skje ut. Man må ikke bli fanatisk på dette her, det er det som er viktig.
Men hverdagsgoste, det er det som er viktig. Ja, det store i det hele. Hvis du gjør det mest mulig riktige i det hele, trener på det, beveger på det, spiser godt i det store i det hele, så har du en buffer. Da har du en buffer så du kan ta av. Sånn en syndesforlatelse. Ja. På forhånd. Ja.
Og det var jo, du svarte jo egentlig på det nå nettopp, siste spørsmålet mitt, gode kilder til de som er interessert i alt det vi har snakket om i dag, er det liksom, da kan jeg jo først og fremst henvise til boka di, Spiseliv fra 2016. Ja, Askerøyk forlag. Jeg tror den bare finnes på nett, altså for nettversjoner. Ikke på kanal, eller noe sånt? Nei, de vet, bøket er jo ferskvare, ikke sant, etter hva 2016, så...
jeg tror ikke den finnes i printform lenger, men den finnes på nett basert. Og folk kan sikkert bare sende deg en melding, sitter du på masse bøker? Ja, jeg gir ikke det lenger faktisk, det har forsvunnet ut etter hvert, men det finnes som sagt på nettversjon. Så se på det
Det er en mulighet. Mye av det jeg har skrevet med denne boka er et tema som jeg har vært inne på her. Poenget med denne boka var jo en fortelling om maten og fortellingen om matens grunnprinsippe på en måte.
Det var det som var poenget. Jeg koser meg virkelig med å skrive den boka. Det var en fornøyelse. Det har vært en fornøyelse å ha deg i studio her, må jeg si. Det har vært en særlig givende bra samtale, synes jeg.
I like så, jeg synes det var interessant og tusen takk for invitasjonen. Og tusen takk for at du kom ut hit, helt ut hit til Fornebu, på 17. mai og alt mulig. Her sitter vi og koser oss og snakker om mat, karbohydrater og norske folks kostholdsvaner, mens folk nå...
stresser ned etter en travel 17. mai. Dette har vært en av de beste 17. maiene jeg kan huske noen gang. Jeg kan ikke må litt med lite pølser og sånt i is og pølser. For min del. Jeg har fått både pølser og is. Jeg har fått i meg øl. Jeg har fått i meg kakepøl, kake. Jeg har ingenting å klage på. Og intellektuell input også. Så nå krysser jeg den 17. maien som godkjent og avflyttet.
Takk for praten, og så kanskje vi snakkes på igjen i en fremtidig episode. Takk skal du ha.