‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

3/12/2026

134. Supervaner - slik skaper du varige endringer I Bokbad med Anniken Binz (del 1)

Denne episoden av Helsetipspodden presenterer et bokbad med Anniken Binz, forfatter av "Supervaner". Anniken og vert Nettie Lønno diskuterer hvordan hjernen driver vanene våre, hvorfor viljestyrke ikke alltid fungerer, og viktigheten av å forstå underbevisste behov for varig endring. De deler også praktiske verktøy som språkbruk og pusteteknikker for å skape nye vaner.

00:00

Episoden diskuterer fleksible rødlysterapi-enheter som Flexbeam og hvordan vaner kan forbedres for bedre helse.

03:35

Anniken Bins og Annette Lønno deler verktøy for helse og vaner i et inspirerende fellesskap.

07:45

Forståelse av hjernens funksjon er nøkkelen til å endre vaner og forbedre helse uten å føle seg mislykket.

10:52

Hjernen foretrekker trygghet og bruker følelser og unnskyldninger for å unngå det nye og ukjente.

17:01

Våre vaner er dypt knyttet til overlevelse og kan endres, men krever bevissthet og motivasjon for vekst.

Transkript

Nevnt i episoden

Recharge Health

Norsk firma som selger rødlysterapi-apparater og er sponsor for episoden.

Flexbeam

Et rødlysterapi-apparat fra Recharge Health, anbefalt for helsefordeler.

Helsetipspodden

Podcasten Nettie Lønno er vert for, som handler om helhetlig helse.

Anniken Binz

Mentaltrener, bestselgende forfatter av boken 'Supervaner', og gjest i bokbadet.

Supervaner

Boken av Anniken Binz, tema for episoden, om varige endringer og hjernens funksjon.

Nettie Lønno

Vert for Helsetipspodden og 'bademester' (intervjuer) under bokbadet.

Silje Berge

Jobber med Anniken Binz og introduserer boklanseringen.

Biohacking Girls

Gruppe nevnt som fremtidige deltakere i bokbadet med Anniken.

Monika Lette

Har bidratt med en del i boken 'Supervaner', og er nevnt som fremtidig deltaker.

Helene Ragnhild

Nevnt som fremtidig deltaker i en inspirerende samtale om vaner.

Tore Nytrehus

Nevnt som fremtidig deltaker i en inspirerende samtale om vaner.

Bjørg Torelsdotter

Nevnt som fremtidig deltaker i en inspirerende samtale om vaner.

Rockefeller

Kjent sted i Oslo, nevnt i forbindelse med opprinnelsen av begrepet 'bokbad'.

Vagusnerven

Nerve som regulerer stress og ro, nevnt i forbindelse med pusteteknikker.

Humlepusten

Pusteteknikk for å aktivere vagusnerven, redusere stress og forbedre konsentrasjon.

Hjernen

Sentralt tema i samtalen om hvordan den driver vaner og søker trygghet.

Viljestyrke

Diskutert som en ineffektiv metode for varig vaneendring alene.

Nevrofleksiolog

Professjon Nettie Lønno har over 20 års erfaring innen.

Mentaltrener

Anniken Binz' profesjon, som hjelper folk å skape endringer.

Bokbad

Format for boklanseringen, der en forfatter intervjues av en 'bademester'.

Yogastudio

Tidligere virksomhet drevet av Nettie Lønno, hvor hun underviste pustøvelser.

Deltakere

Vert og intervjuer (bademester)

Nettie Lønno

Gjest og forfatter

Anniken Binz

Event-vert/Fasilitator

Silje Berge

Sponsorer

Recharge Health

Poeng

Hjernen er kun interessert i at vi skal være trygge. Den bryr seg ikke om noe annet.

En sentral innsikt om hjernens primære funksjon og hvordan dette påvirker våre vaner og atferd.

Viljestyrke er å tro at vi skal vinne over de kreftene [hjernen sender ut for å styre oss]. Det funker ikke. Amen og to streker.

En direkte og kraftfull uttalelse om begrensningene ved viljestyrke alene for varig endring.

Perfeksjonisme er bare en overlevelsesstrategi. Den indre kritikeren er bare en overlevelsesmekanisme.

Forklarer den dypere årsaken bak selvkritikk og perfeksjonisme som forsøk på å sikre tilhørighet og trygghet.

Alle vanene våre handler om overlevelse på et eller annet nivå, for det skal tilfredsstille et behov.

Understreker den fundamentale koblingen mellom vaner og våre underliggende behov, uansett hvor trivielle vanene kan virke.

Vi er nødt til å jobbe med det som driver atferden først.

Kjernebudskapet i boken 'Supervaner', som argumenterer for å se forbi overfladisk atferdsendring og heller fokusere på de underliggende årsakene.

Påstander

Enheten [Flexbeam] er konstruert for maksimal effektivitet i det infrarøde spektret og leverer ti ganger mer kraft enn tilsvarende produkter.

En påstand fra sponsoren Recharge Health om effektiviteten og styrken til deres rødlysterapi-apparat, Flexbeam.

Det [kunnskap om hvordan hjernen fungerer] burde vi ha visst på skolen. Vi burde ha hatt det som del av grunnskolen.

Anniken Bævre hevder at forståelse for hjernens funksjon er så grunnleggende at det burde være en del av obligatorisk skolepensum.

Ensomhet er like farlig som det å røyke 20 sigaretter om dagen.

En sterk helsepåstand om alvorligheten av ensomhet, som underbygger behovet for sosial tilhørighet.

Hjernen din vil bare holde deg trygg. Den bryr seg ikke om noe annet. Og den setter alle klutene til for å holde deg trygg. Og for å si det sånn, hjernen vinner alltid.

En påstand om hjernens dominerende rolle i atferd, som ofte overstyrer bevisste ønsker om endring.

Det som handler om det som sitter dypt i underbevisstheten, og er knyttet til emosjonelle sår, da må vi inn i underbevisstheten og jobbe med å omprogrammere det her. Og vi klarer ikke når vi skal jobbe med oss selv da.

En påstand om at dype emosjonelle sår krever profesjonell hjelp for å endre, og ikke kan løses av individet alene.

Jeg er ikke interessert i vanedring i det hele tatt. ... Jeg er opptatt av at vi skal forstå oss selv, slik at vi slipper å stange hodet i veggen og føle oss som en mislykket feiltagelse.

Anniken Bævre, forfatter av boken 'Supervaner', hevder at hennes fokus ikke er på selve vanedringen, men på selvforståelse som et middel til å unngå følelsen av å mislykkes.

Lignende

Laster

Episoden som den sør er Recharge Health som selger rødlysterapi-apparater Flexbeam. Jeg har fulgt med på forskningen på rødlysterapi i mange år og ble så glad når jeg oppdaget det norske firma som selger et apparat som alle kan bruke. Det er brukervennlig, lett å ta med seg og kan brukes på den delen av kroppen som trenger det. Flexbeam kombinerer rødt og nærinforrødt lys for å styrke kroppens naturlige evne til å helbrede seg selv.

Enheten er konstruert for maksimal effektivitet i det infrarøde spektret og leverer ti ganger mer kraft enn tilsvarende produkter. Du kan blant annet bruke den ved smerter, søvnplager, idrettsskader, hudplager, magetarmplager og lite energi. Jeg bruker selv Flexbeam for å støtte helsen min og kan varmt anbefale den fordi jeg har stor tro på at den kan være til nytte for mange. Det er 60 dagers åbent kjøp og femårsgaranti og du får rabatt med koden helsetipspodden.

Mitt navn er Nettie Lønno, og velkommen til Helstipspodden. Dette er podcasten for deg som er interessert i helhetlig helse og hva du selv kan gjøre for å leve et friskere liv. I denne episoden skal du få høre et opptak fra bokfesten til mentaltrener og bestselgende forfatter Anniken Bins, som er aktuell med boken «Supervaner».

Jeg hadde æren og gleden av å være såkalt bademester under bokbade, og i denne episoden får du høre samtalen vår om vaner, endring og hvordan vi kan skape varige forbedringer i livet vårt.

I den andre delen av bokbaden snakker Anniken med Biohacking Girls, Monika Lette, som har skrevet en liten del i boken, og de snakker om vaner innen biohacking. Og etter det får du høre Anniken i en inspirerende samtale med Helene Ragnhild, Tore Nytrehus og Bjørg Torelsdotter, der de deler om hva de gjør for å skape gode vaner.

Velkommen til Supervaner boklansering! Ja!

Det er så fantastisk å se alle dere fine menneskene som har møtt opp her i dag. Jeg føler meg så heldig som får lov til å stå her. Mitt navn er Silje Berge, og jeg jobber til vanlig med Anniket.

I dag har jeg vært så heldig å få lov til å være med på å skape en trygghet for alle sammen. Et rom for energi og vekst, rett og slett. Men det er en jobb jeg ikke kan gjøre alene. Så da er mitt spørsmål til deg om du også kan være med i dag og skape den gode energien og tryggheten

Så bra. Så litt praktisk, så skal vi først nå ha et lite bokbad, hvor vi snakker om supervaner, før vi tar en samtale med noen kule bidragsytre. Før vi til slutt tar et superdamer om supervaner-panel, hvor det kommer noen spørsmål som dere har stilt.

og som dere vil få svar på. Og da vil jeg si, nå er det en kvinne her som har gjort dette mulig. Hun har vært mentaltrener i flere år, og virkelig sett at dette er noe vi trenger. Vi vil ha endring, vi vil ha varig endring.

Hun deler denne kunnskapen gratis på sine sosiale medier, på podcasten sin. Hun hjelper tusenvis av mennesker i året med å skape denne. Kan dere please gi en stor applaus til Anniken Bins!

Anniken skal ikke sitte alene på scenen. Hun har med seg en annen person. Denne personen har over 20 års erfaring som nevrofleksiolog. Hun har nylig skrevet en bok som har vært bestselger i 25 uker nå.

Og hun hjelper mange, mange mennesker med å finne den balansen de trenger i hverdagen. Så, en stor applaus til Annette Lønno!

Så koselig er dette. Dette er stas, altså. Når du spurte om jeg hadde lyst til å bokbade deg, så kjente jeg på en skikkelig stolthet og glede. Veldig godt for min vagusnerve, som jeg er så opptatt av. Og så når jeg kjørte ut med min far til flyplassen i morgen, så var han og googlet hva et bokbad er. Det viste seg til at det er et norsk begrepp.

Fordi at de hadde bokbad på Rockefeller i et gammelt basseng. Så satt folk nede i salen, og der var de nede. Og den som bokbad er altså bademester. Så i dag skal jeg være bademester for aller første gang. Fantastisk! Og gratulerer med en så utrolig fin bok, først og fremst. Det er ikke en overraskelse at den er så estetisk fin når den kommer fra deg.

Nå er vi jo samlet her i et fellesskap som er utrolig fint. De aller fleste som er, er jo her fordi vi er opptatt av helse og hva vi kan gjøre for å gått så godt for oss. Jeg er sikker på at ganske mange kan enormt mye, men så kan det være så fryktelig vanskelig å bunne og gjøre disse tingene som er så bra for oss. Så hvordan skal vi få dette til, Annike? Ja,

Kan du stille et enklere spørsmål da? Vi satt jo og pratet her før gjestene kom, og du sa noen ting er sånn som jeg bare gjør sånn. Det er så lett å gå i gang med det.

mens andre ting sitter mye lengre inne. Og du sa at det er de nye vanene som kanskje er lett å få til. Og så sitter jeg og tenker at du er jo en som er veldig helsenerd. Du kan mye, og du har lest opp på kunnskap,

og når du setter i gang med en ny vane så kan det være mye lettere for deg enn mange andre har du tenkt på det? ja, og det er det som er så fascinerende for hvis jeg da leser en forskningsartikkel at det er veldig bra å gå barfødt ute så er det enkelt for meg å gjøre men disse her

Andre tingene. Det der med å trene mer. Hvorfor er det så vanskelig? Det er mange grunner til det. Men så vil jeg først bare poengtere at det er enkelt for deg å gjøre de tingene, men det er ikke det for alle. Fordi din identitet er at jeg er en som tar vare på helsen.

Jeg er opptatt av helse, jeg har lyst til å gjøre det beste for meg selv, jeg setter av tid til det. Du har små barn, du har jobb, du har masse som skjer. Likevel er det del av din identitet å sette av tid til det hver dag. Selv den vanen som for deg er mye enklere enn de gamle inngrodene, vi kan snakke mer om det også, så er det enkelt for deg fordi det matcher identiteten din.

For veldig mange andre så er det et stort skritt å få til bare det. Å gå ut og grønne hver dag, for eksempel. Så ble jeg jo veldig nysgjerrig på hva er det som gjør at du har lyst til å skrive denne boken? Hva ligger i en sånn drivkraft til at du har lyst til å

hjelpe oss til å endre verden sånn at vi får det bedre? Jeg er så lei av at folk strever og strever og ikke får det til fordi vi har ikke lært hvordan hjernen fungerer. Det burde vi ha visst på skolen. Vi burde ha hatt det som del av grunnskolen.

Når vi ikke vet hvordan hjernen fungerer, så gjør vi det vi tror vi skal gjøre, som absolutt ikke fungerer, som er å bruke villestyrke, som er å tenke at vi kanskje bare kan bestemme oss, og så gjør det, men så vil hjernen noe helt annet. Når vi vet hvordan hjernen fungerer, og hvordan vi egentlig kan få det til, så er det så lett. Det er klart at det kan ta tid å endre vaner, og noen av dem sitter dypere enn andre.

Men vi slipper å føle at vi feiler, vi slipper å stange hodet i veggen, føle oss misslykket, klare å holde på vanlig et par uker, og så faller vi av og føler at vi har feilet.

Så alt det der kan vi slippe når vi skjønner hvordan hjernen fungerer og hva som driver oss, hva som driver atferden. Men det er jo litt rart da, for jeg skulle jo trodde at når hjernen erfarer at vi gjør noe, oi, det var jo godt for deg. Nå er du gladere, du har det bedre, du føler deg roligere. Hva er det som gjør at hjernen liker vel avspor oss da? Hjernen er jo ikke interessert i at vi skal ha det bra.

I det hele tatt. Hjernen er kun interessert i at vi skal være trygge. Og du kan jo tenke det da, du har en fin vane, kanskje du kan tenke at det handler om trygghet, at du gjør det bedre for deg selv, bedre helse, men for hjernen så er ikke en ny ting trygghet.

Hjernen vil alltid få deg i trygghet. Så bort fra det som er farlig, og mot det som er trygt. Og hjernen vet jo ikke hva som er trygt og hva som er farlig her i denne store vi-verdenen, hvor det finnes så mange ting. Hjernen kan ikke holde oversikt over det. Så hjernen er nødt til å bare putte ting i enkelte kategorier. Så alt som er nytt, det kan

kan jo være noe farlig der. Ja, jeg begynner å ta vare på meg selv, jeg skal trene, gjøre alle de bra tingene, men jeg vet jo ikke hva det innebærer. Kanskje det kommer en overraskelse,

Så da er det lettere, i stedet for å finne ut av hva dette gjelder, er det lettere å bare putte alt det som er nytt i kategorien farlig, og alt det som er gammelt, selv om det er de vanene som vi blir like lei oss for hver gang, at vi blir døppa fordi vi har tømt godt i skuffene, eller hva det nå er,

så er det trygt for hjernen. Og hjernen elsker at du gjør det samme gamle, fordi det er ikke noen overraskelser der. Vi vet akkurat hva som skjer. Så det er trygghet. Så hjernen din vil bare holde deg trygg. Den bryr seg ikke om noe annet. Og den setter alle klutene til for å holde deg trygg. Og for å si det sånn, hjernen vinner alltid. Den er sterkere enn alt annet. Ja, for det som du står i boken, det med viljestyrke, hvor...

så kan vi bruke så enormt mye viljestyrke og så hjelper ikke viljen det er ikke så to programmer som kjører mot hverandre der er jeg så lyst og så sier jeg nei, nei, nei, ikke gå og tren det er farligt du kan skade kneet der ligger min frykt og det oppdager jeg når jeg leser boka for sist jeg trente veldig aktivt og røyget både korsbåndet med nisk så det kom en sånn innprogrammering på at hvis du uteløper nå så smeller det igjen ja, ja

Helt klart. Og hjernen er sterkere enn alt annet. Og den bruker to taktikker for å få deg i trygghet. Nummer en er å skru på sterke følelser. Og vi, helt automatisk, uten at vi vet det, vi styrer oss av følelser hele dagen, hvert sekund. Og de følelsene er sterke krefter. Så la oss si at du har tenkt å gå til løpet, og så er hjernen sånn...

Nei, det der er farlig, Anette. Så da er det sånn, jo, jeg skal ut og løpe. Og så begynner hjernen å skru på masse ubehag rundt det å gå ut og løpe. Du merker det ikke, for det er helt ubevisst. Og så skruer det noen masse behagelige følelser rundt telefonen, eller Netflix, eller gåtteskoffen, eller hva det nå er, eller sofaen.

Du er sånn, åh, det var litt ubehagelig, og så sklir du over til det behagelige stedet. Det skjer helt automatisk, uten at vi merker det. Det er teknikken nummer én hjernen bruker, sånn at dere kan begynne å legge merke til. Dere har følelser i kroppen hele tiden, og når dere begynner å legge merke til hvilke følelser det er, så er det så lett å skjønne at alle følelsene er kun beskjed fra hjernen.

Det innholder en beskjed. Så når vi begynner å klare å tolke de beskjedene, så er det sånn, å, nå har jeg en følelse. Å, hva betyr det? Å, nå skjønner jeg hva det er. Så slipper vi å være passasjer. Da kan vi begynne å snakke med hjernen og si, ja, jeg har lyst til dette i stemme for. Det er masse fine teknikker vi kan bruke for å styre oss i retning av å gjøre de vaner vi vil gjøre, og alt det skriver vi om i boken. Teknikk nummer to som hjernen bruker, som er så utspekulert, er å komme med unnskyldninger.

Og vi går blindt på. Jeg går også blindt på, selv om jeg vet hvordan hjernen fungerer. Om det er det kni, ja. Hvis jeg løper, så blir det verre. Jeg skulle ut på løpetur i fjorvinter, og hadde ikke løpt for lenge. Det var en lite fersk vane, og så regnet det. Så jeg var sånn, nå skal jeg ut og løpe. Og hjernen min var sånn, det regner, du kan bli syk. Jeg var sånn, åja, jeg kan bli syk. Nei, men da blir jeg hjemme.

Og så er jeg sånn, ja, men vent litt. Det der var bare en unnskyldning. Jeg blir jo ikke syk på en liten løpetur på 20 minutter. Jeg skal ut og løpe, jeg. Og så bare, å nei, vent litt. Jeg har gnagsår. Så det kom ut til å bli bare, ok, men da får jeg bare bli hjemme. Og så satte jeg meg ned igjen. For hva gjør den å gjøre rolig jog eller noe sånt nå? Og så var jeg sånn, ja, men vent litt.

Det der var en unnskyldning. Jeg sette bare plass til på det gnaks. Hvor ille blir det på en 20-minuters løpetur? Så jeg bare, vet du hva? Jeg skal faktisk ta den løpeturen jeg. Dette var hjernen min som lurte meg. Fordi jeg kan dette, så jeg skjønner det. Så jeg catcher det. Ikke mer en gang, men jeg catcher det. Til slutt. Ganske manipulativt oppgift. Og så kom unnskyldning nummer tre. Du har ødelagt stortånderen din, for jeg hadde gått med sandaler og krasjet neglene, så den var helt løs.

Men det var allerede ødelagt. Det kunne jo ikke bli noe mer. Jeg snakker om ødelagt. Så jeg gikk rett på igjen. Så var jeg sånn, åja, men neglen min, den kan bli ødelagt. Eller er det best at jeg ikke løper? Så satte jeg meg ned igjen og sa, å herregud, det var bare en unnskyldning. For den blir jo ikke noe verre av en løpetur. Sånn holder hjernen på. Den kommer med unnskyldninger. Og vi tror på det.

Vi skjønner ikke hva det er barrierene som manipulerer oss i trygghet. Men hvorfor? Altså jeg skjønner det med at den skal få oss inn i trygghet, men hvorfor er det en så sterk kreft når vi i våre bevisste tanker vet at hvis jeg er ute og trener nå så får jeg bedre helse, sover bedre, tar bedre valg. Hvorfor er det så kreftfullt da? For det gir egentlig ikke helt mening.

Nei, med den logiske hjernen gir det ikke helt mening. Alle vaner våre er jo ubevisste. De er jo autopilot, det vet vi. Så de ligger i den ubevisste delen av hjernen, og vi skal ikke være bevisste. Og de vaner som ligger lagret der, veldig mange av vaner våre, de ble laget da vi var bittesmå barn. Så er det klart at vaner blir også laget hele livet, fordi hjernen vår er i endring.

Vanene våre som ligger lagret i underbevisstheten, de er jo med på å forme identiteten som vi snakket om i sted. Og for hjernen, altså hjernen vår er en sånn mønstermaskin. Og det eneste den er opptatt av er at verden rundt oss kan matche de mønstrene som er inni oss. Identiteten, alt det vi vet, sannheten om oss selv, det gir hjernen veldig trygghet.

Så den setter alle klutene til for at det vi gjør skal matche det som er lagret i oss, som er gode gamle vaner mange av de har ligget der hele livet. Så er det jo veldig kraftfullt, for det er jo sånn ...

Hvis den er vokst opp med en voldelig forelder, så er det mye større sjanse at vi velger en voldelig partner. Så det viser seg som et sterkt eksempel på hvordan hjernen bare søker det gjenkjennbare hele veien, selv om det er utrolig utrykt for oss. Ja, fordi det er den verden hjernen kjenner, og alt som er nytt er utrykt. Og det er egentlig helt sånn at det er

Det kan være litt utfordrende å vri hodet vårt rundt det og bare skjønne at det ville være finere å velge en partner som ikke er voldelig, for eksempel, eller velge det å trene versus å droppe treningen. Men for hjernen er det eneste som er viktig at du er trygg og overlever, og det er det gamle, gode, kjente. Fordi hjernen vet hva det innebærer. Det kommer ikke noen overraskelser i deg. Vet akkurat hva som skjer hver eneste gang. Så er det det handler om.

Og så når du prater nå, så kan du tenke at dette høres jo ikke særlig oppløftende ut. For hvordan i alle dager? Dette er jo helt umulig, men det er jo det det ikke er. Og det er det som er så deilig, at vi kan skape endring. Så ja, nå er det jo endring hele livet, helt frem til vi dør.

Og det er klart at jo lengre tid vi har hatt den vannet, jo sterkere sitter den selvfølgelig. Og det er ikke noe fasit på at en vannet tar så mange dager eller så mange uker. Det kommer jeg veldig an på. Noen er lettere, mens noen tar lengre tid. Men jeg tenker også at det er helt greit. Så fasiten er jo at gjennom å bruke teknikker, slik som vi har i boken, over tid...

så får vi til endring. Hvor lang tid det tar, det vet vi ikke. Hvor mange av verktøyene vi trenger å bruke, vet vi ikke. Men vi får til endring. Ja, og så er det jo det der vite at det går an til å skape endring og konkrete verktøy å bruke, og repetisjonen, at vi kan få det bedre. Og vanene våre former jo hele oss, både av...

Hva vi spiser, hvor mye vi sover, hva valg vi tar. Så du har jo ikke bare skrevet en bok om vaner, men alt vil kunne bli bedre. Men hvordan oppdager vi da hva vaner som ikke er så bra for oss?

Jeg er opptatt av at vi ikke trenger å endre alt. Fordi at ingen av oss kan være perfekte, og det er heller ikke noe poeng å være perfekte. Men da handler det alltid om å starte med hva slags liv du har lyst til å leve. Hvordan ser det ideelle livet ditt ut? Og hvis du har det ideelle livet ditt her, så sjekker du inn, ok, her er jeg nå. Og hvor er det det er match mellom den personen jeg er i dag og det livet jeg vil leve? Hvor er det det ikke er en match?

Har jeg egentlig lyst til å være en som er til stede med familien, sover godt på natten, har god helse og masse energi, men den dagens versjonen av meg bruker mye tid på å scrolle, eller trener ikke, eller et cetera. Det er ikke det du mener. Det er ikke det du mener.

så er det en pekepinn på hvor jeg kan starte hva er det som utpeker seg for vi kan ikke fikse alt og det er ikke noe hensiktsmessig

Jeg sier til folk at hvis vi skal gå inn og endre på ting, så skal det være en grunn til det. Fordi vi faktisk vil det skal komme fra hjertet, som vi snakket om her tidligere i dag. Hvis det ikke kommer fra hjertet, så er det bare å glemme det. Hvis vi ikke virkelig har lyst, så kan vi glemme det. Hvis det bare er sånn, å dette er fornuftig, fordi Anette sa på podcasten at det er skikkelig lurt, men så har jeg egentlig ikke lyst, da kommer vi ikke til å ha nok motivasjon for å få det til.

Så finne ut hvordan er det livet jeg vil leve? Og hvor står jeg i forhold til det livet? Og hva er det som er viktigst å begynne å endre på for å komme dit? Hvis det ikke er viktig, så kan vi bare glemme det. Og vi trenger ikke fikse alt, men hva er det som vi ser at nå? Dette er faktisk en ting jeg har lyst til. Og dette med lyst er viktig, for jeg har prøvd å endre ting som jeg egentlig ikke hadde lyst til, men jeg tenkte at det er lurt. Det funker ikke. Nei, det må komme innifra.

Ja, og det er jo det som er så viktig å få frem, for uansett hvor mye pekefinger eller noen sier, at en eller annen forskning sier at det er bra og sånn, at det er der å finne i meg hva det er jeg trenger. Og det er jo det som er så fint også, at du kommer ikke med en bok som formaner hva som er bra for oss, men du hjelper oss inn til oss selv. Ja.

Jeg fikk jo spørsmål av en person som ikke kunne komme her i dag, som sa «OK, har du i boken din skrevet om hvilke vaner vi burde ha hos oss hjemme?» Det er jo helt individuelt. Fordi vi er ulike. Ja, det er mange ting vi vet er smart. Vi vet at det er smart å sove åtte timer om natten og trene og være ute. Men likevel, hva er de viktigste vanene for hver og en av oss? Det vil være individuelt, og hvilken...

oppfatning har vi om livet, hva mener du er viktig, og hva mener jeg er viktig det vil være ulikt så jeg tenker at det er fint at vi alle bestemmer oss for, ok, hvilket liv er det jeg vil leve og hvilke vaner er det jeg vil ha selv om det er lett å la seg påvirke andre selv om det er en av der lysten kommer etter hvert for min del i alle fall veldig sånn

Ja, hvis det er deg som er gjest i podcasten og du forteller om noe så er det sånn Åh, det har jeg jo lyst på Det høres jo fantastisk ut Og da starter jo lysten ofte da Ja, ja, og du som i din bok også har masse fine verktøy Og her da vi snakket sammen på telefonen så nevnte du humlepusten Jeg bare, åh, humlepusten, den skal jeg begynne å gjøre Og da kommer lysten Ja, har du husket det? Har du husket det? Ja, jeg gjorde det Deilig

Så da har jeg oppdaget en vane som jeg kjenner at jeg ikke har lyst på lenger. Og så er det noe jeg har lyst til i stedet for. Hvor starter vi da? Det viktigste er å stake ut kursen på det du faktisk har lyst til. Hva er det livet du vil leve? Hva er den vanen du vil endre? Og hvorfor? Hva er grunnen til det? Og så er det å se på den gamle vanen som du vil endre.

Klart det er viktig å vite hvorfor du vil endre den, at den motivasjonen, vi motiveres jo både av denne pisken av ubehaget, og vi motiveres av behagetanken på hvor bra det kommer til å bli.

Og så handler det om, for eksempel, at alle vanvarene er der av en grunn. Det er for å stille et behov. Noen behov kan være sånn, «Åh, jeg har behov for litt moro i hverdagen». Noen av behovene kan virkelig være, «Jeg har behov for en følelse av fellesskap, og føler på gode følelser». Mye av mat handler om gode følelser. Så finner du ut av, «Ok, hva er det behovet som ligger bak vann?» Fordi hjernen vår gjør bare det som fungerer.

Så du kan tenke deg at alt det du gjør, alle vanene dine, de driver du med fordi de fungerer, fordi du tilfredsstiller et behov som hjernen har. Og alle behovene som hjernen har er viktige, for de handler om overlevelse. Noen i enda større grad enn andre, men alle er viktige for overlevelse. Så la oss si at du bare har en vane, og den tilfredsstiller et viktig behov. Og så sier du at du skal ta bort den vanen.

Men for hjernen er det en vann kanskje det som holder deg i livet, i hvert fall sånn hjernen ser på det. Det kan for eksempel et enkelt eksempel skrolle på sosiale medier, som er noe vi lett blir dratt inn i, fordi vi vet at det er hjernforskere som har utviklet disse ertene her.

Men likevel, kanskje du er ensom, kanskje du bor alene, kanskje du ikke har en partner, og du har faktisk et behov for sosial tilhørighet. Og selv om sosiale medier ikke er det samme som å være sammen med mennesker, fysisk, sånn som vi er her,

så er det i hvert fall en form for kontakt. Hvis du la oss si at en person er ensom og alene, og så sier personen at jeg scroller for mye, det må jeg slutte med, men kanskje det stiller et så viktig behov som handler om den tilhørigheten. Det å ha kontakt med folk til sosiale steder.

Så greit, du kan godt fjerne den vanen, men du må jo tilfredsstille behovet først. Så du er nødt til å skjønne hva er behovet bak vanen, og hva annet kan jeg gjøre for å fylle det behovet, tilfredsstille det. Fordi for hjernen så betyr jo dette liv eller død, rett og slett. Det handler bare om overlevelse.

Ja, og akkurat det der med tilhørighet er jo gjerne den største drivkraften. Altså når vi sier at ensomhet er like farlig som det å røyke, er det 20 sekretter til dagen, så sier det jo ganske mye. Og da skjønner du jo også litt den der med scrollingen for eksempel, der vi helst skulle vært mye mer til stede i eget liv, enn å også få med seg, for en ting å være sosial, men så får du jo hele verden inn som aktiverer

Ja, frykt og vonde følelser også. Det gjør jo ikke bare gode følelser. Nei, det gjør det ikke. Men for hjernen så handler det ikke om de følelsene som dykker opp. Det handler om at da har jeg sosial omgang, eller jeg tror jeg har kontakt med folk gjennom de meldingene jeg sender, eller ...

Så en overlevelsesstrategi som ligger øverst egentlig da. Så tenk at alt vi gjør handler om overlevelse. Alle vanene våre handler om overlevelse på et eller annet nivå, for det skal tilfredsstille et behov. Behovene er ulike. Noen går jo mye dypere også. Noen handler om kanskje emosjonelle behov vi ikke fikk tilfredsstilt som barn. Ja.

Det å få kjærlighet, for eksempel, bli sett. Hvis det var et behov som ikke ble tilfredsstilt som barn, så ligger det behovet fortsatt der, latent. Og da vil jo hjernen gjøre alt for å tilfredsstille det behovet, selv i voksen alder. Selv når du er 50 år gammel. Hvis det behovet ikke ble tilfredsstilt da du var fem år gammel, så tror hjernen fortsatt at du er den femåringen, at det behovet trenger å tilfredsstilles. Og det er livsfarlig. Vi trenger å skjønne at

For alle mennesker, spesielt for barn, så er dette med tilhørighet viktig. Hvis vi hører til stammen vår, da vet hjernen vår at vi er trygge. Hvordan kan hjernen vite at vi hører til? Hvis vi får oppmerksomhet, hvis vi får kjærlighet, blir sett, spesielt som barn. Og hjernen tror at vi står i fare for å dø hvis vi ikke har den tilhørigheten til flokken vår, fordi det var viktig for forfødrene våre da de bodde på savannen for mange millioner år siden.

Nå er ikke vi avhengig av å være i denne stammen på samme måte. Vi overlever alene, i hvert fall fysisk, i dagens samfunn. Men hjernen vår har fortsatt programmert til sånn det var for forfødrene våre, som levde på Savannasen. De vet at det å miste tilhørigheten i flokken, det er det farligste. Så hvis

Vi som barn for eksempel ikke fikk de behovene, vi gjerne ikke var trygge på at du faktisk var sikker på denne plassen, som vi da er sikre på at hvis vi blir sett, hvis vi føler oss verdifulle, hvis vi får kjærlighet, så vil hjernen tolke det som at jeg er i livsfare.

Selv om dette skjedde da du var tre år gammel, så styrer det deg som voksen. Så kanskje rett og slett den overspisingen skyldes et behov som stammer helt fra barndommen. Da er vi inne på noen veldig dype vaner.

«Åh, jeg trenger å jobbe mer dypt noe for å endre på det». Så det er liksom et sånn veldig bredt spekter av hvor dypt disse vanene sitter, ikke sant? Noen av de handler om dype, emosjonelle svar, mens andre handler kanskje mer om bare sånn, jeg skal ikke kalle det overfladisk, men de litt lettere behovene til hjernen da, ikke sant? Og det å ha glede i hverdagen er også et behov, ikke sant?

Så vi har ulike skaler av hvor intens de vanene sitter, og det peker også på hvordan vi trenger å jobbe med det. Noen av de kan vi enklere jobbe med ved å finne ut hvilket behov hjernen min vil tilfredsstille ved å holde på med den vanen.

Ja, ok. Det er for å ha litt mer glede eller ro. Det å for eksempel røyke, snuse eller spise kan jo være en sånn ... Det senker stress rett og slett. Bare få litt ro. Det å scrolle kan også være det å bare få litt ro. Så dette er en behov som ikke nødvendigvis trenger å stikke så dypt. Vi kan finne andre måter på å få ro. For eksempel humlepust. Så andre måter å få til den roen på.

Og de er enklere å endre de vannene. Og når vi går til de som stikker dypt i gamle emosjonelle svar, så er det ikke en quick fix. Det skal vi helt ærlig si. Men vi trenger å begynne å jobbe med det som er i dybden. Og det er jo så fint at han kan gjøre det. Og det trenger egentlig ikke heller å være så veldig komplisert. Men det å oppdage det og vite hva han skal gjøre. Og spesielt disse her traumene som han har med seg

fra tidligere livet. Kan han få det til på egen hånd, eller trenger han hjelp? Da trenger man hjelp. Det kan man bare glemme. Tenk deg at en god del ting kan vi endre selv, fordi hjernen er plastisk,

og gjennom å repetere. Vi har en valp nå, Kala, og hun driver og trener, og det er ren og skjær koding. Vi repeterer, jeg sier enkle ord, hun får en god bit, og så kodes det inn. Så alle vanendring bygger oss på det prinsippet med å repetere det over tid. Så enkelte ting kan vi endre på egenhånd. Men det som handler om det som sitter dypt i underbevisstheten,

og er knyttet til emosjonelle sår, da må vi inn i underbevisstheten og jobbe med å omprogrammere det her. Og vi klarer ikke når vi skal jobbe med oss selv da. Så trenger vi å skru på den bevisste delen av hjernen, og for å få tilgang til å endre på de vanlige underbevisstheten, så må vi ha tilgang til den unbevisste delen av hjernen. Du kan ikke være begge to samtidig.

Så det er derfor vi trenger hjelp av noen til å endre på det. Så gå til en eller annen terapeut som jobber med det.

Uansett gjelder prinsippet repetisjon over tid. Uansett om du får hjelp til deg, så handler det om å repetere det over tid. De enkle tingene kan du kode selv. Du kan si en ting selv, du kan repetere det selv. Men for å endre på det som sitter lagret med dyp intensitet...

Det må noen hjelpe deg med. Jeg klarer ikke å endre det på meg selv. Jeg ser det litt for meg som en mobil. Vi får opp en versel på at nå må du oppgradere for å få ned en eller annen bøgg. Vi skulle ønske at det var så enkelt, men det er vi dessverre ikke. Men det at vi kan...

bruger metoder som du deler i boka som gjør at vi kan reprogrammere og fjerne gjennom den trojanske hesten og det viruset som er mestringsstrategier som en gang funker men som vi egentlig ikke har behov for lenger som vi ikke trenger og det kan til og med være destruktivt og skadelig for oss ja og ja det er dette med

Når vi legger merke til at vi har destruktive vaner, så er de der for en grunn. Og for å endre på dem, så er vi nødt til å jobbe helhetlig for å få dem bort. Jeg tenker at det er... Ups, et annet glass som går.

Så det viktigste er egentlig, tenker jeg, å ha reiset med seg selv og tenke at, ok, jeg kan ikke fikse alt. Og i den prosessen man er i når man begynner å jobbe med seg selv, så vil det dukke opp ting. Og det er jo stadig vekk ting som dukker opp. Men det er litt sånn, ok, før jeg har åpnet den døren her og fått endret på denne tingen, så ser ikke jeg den døren, eller den døren, eller den døren. Så...

Alt vil ikke gi seg fra dag en. Et sted er viktig for deg å starte nå. Akkurat hvor er det stedet? Og etter hvert når du får integrert det og vokst inn i den nye identiteten, så kanskje åpner det seg opp ting som du ser at «Ok, jeg har lyst til å komme enda videre i livet mitt. Jeg har lyst til å gjøre dette». For å få til det, da ser jeg at det er disse gamle uvannene som ligger mellom meg. Så kan vi begynne å jobbe oss videre mot det.

Ingen hensikt til å begynne med alt på en gang, og vi kan ikke det, for vi ser det ikke. Det er noe med å komme opp til et bevissthetsnivå hvor vi er klare for det. Og så har du jo noen gode eksempler og øvelser i boken. Kan du dele noe? Ja, og jeg har masse fine øvelser i boken, og de er lett å bruke. Og alt av øvelsene handler om

å gjøre det koselig for hjernen å gjøre de nye tingene og ukoselig å gjøre de gamle tingene for vi kan rett og slett programmere hva som er trygt og hva som er uttrykt og det handler om å endre på følelsene våre og vi bruker ulike teknikk til det og en av mine favorittteknikker eller alle egentlige favorittteknikker det er å jobbe med språket så la oss gjøre må, burde, skulle detoksen, den er ikke i boken det er en ekstra bonusøvelse for dere

Vi alle har ting som vi har tenkt på at vi må burde skulle. Så tenk på en ting som du i det siste har vært sånn, jeg burde eller jeg må. Jeg burde ha kommet i gang med trening. Jeg burde ha lagt meg tidligere. Jeg må komme i gang med noe. Så hent opp en setning som du har sagt til deg selv. Mye det siste som har gått litt på repeat. Som inneholder «må» og «burde» og «skulle». Var det ubehagelig? Nei.

Kom igjen en gang. Alle har vi igjen. Men en gang jeg sa denne til deg, så du bare, åja, ikke sant? Når du tenker den tanken, hvilken følelse er det det gir deg?

Hva er det du sitter igjen med? Hvordan kjennes det ut inni deg? Det er som om energien bare suges ut av deg. Som om du mister troen på deg selv. Og du får i hvert fall ikke lyst til å gjøre det. Det kjennes bare skikkelig, skikkelig ubehagelig ut. Og så er det viktig at vi...

tenk på at hjernen din vil ha deg inn i trygghet, og det vil si bort fra det som er ubehagelig. Så når det er en ubehagelig følelse knyttet til den aktiviteten, eller jeg må komme i gang med trening, men det å si de ordene begynner å skape ubehag, da er hjernen sånn «Nei, det skal vi ikke gjøre, for det er veldig ubehagelig». «Yeah, right!»

Det skjer ikke. Hjernen skal ha deg bort fra ubehaget og mot behaget. Men hva skjer da? Hvis du tar den samme setningen og legger inn ordet «kan», i stedet for «jeg burde komme i gang med trening», «jeg kan komme i gang med trening». Og hvordan er den annerledes? Hvilken følelse har du i kroppen da? Mye lettere. Det er egentlig så enkelt.

Det krever repetisjon over tid, og disse verktøyene her er også kryddere på kaken. Jeg vil ikke si krydder på kaken, men toppingen på kaken. Fordi vi trenger også å jobbe mer i dybden, og se på de behovene som ligger der. Uansett hvor dypt vann sitter, hvor intensen er, hva det er vi jobber med, så handler det om å skape gode følelser rundt den nye vannet.

Og så kan du også legge til ubehagelige følelser rundt den gamle, det er også helt greit. Men jo mer behagelige følelser du lager rundt den nye vann, jo mer automatisk vil hjernen din bare, ja, det har jeg lyst til. Hvis jeg kan trene, så er det sånn, ja, jeg kan det. Jeg kan velge det selv. Det føles mye friere og bedre. Så ved å bli bevisst på hva vi sier til oss selv, så kan vi få til så stor endring. Og noe så enkelt å bare butte et ord som gjør at

Man kjenner det i kroppen at noe er tyngre og strammere kontra mer enn letthet å åpne opp for noe. Ganske fascinerende. Det er mange gode øvelser i boka. Det er to ord som vi bytter. Ja. That's it. Tid å gå fort i godt selskap, Annik. Nå må jeg klokka bag her, så jeg ser dessverre at ...

Vår samtale er snart ferdig. Hva er det nå vi ikke har snakket om, så du kjenner at du vil dele? Masse. Masse. Det vi trenger å komme innom, Annette, er nettopp det som vi alle har vært helt rå på. Når vi har forsøkt å få til noe, og det ikke har funket, hva pleier vi å gjøre da? Gi opp. Ja, og når vi gir opp, hva skjer inni oss da?

Det er jo ikke så godt. Nei, det pleier å være. Hva pleier å skje inni oss hvis vi prøver å få til noe og ikke får det til? Den standardgreia som alle holder på med. Nei, jeg skjønner ikke. Nei, du skjønner ikke. Du er helt perfekt. Ok, jeg kan være ærlig og dele. Det handler vel mye om egenkritikk. Ikke sant? Å piske oss selv og bare føle at vi er misslykket og ikke duger til noe.

La oss for det første si at det er bare overlevelsesmekanismer. Hjernen din trenger at du er perfekt og verdifull, for da har du sikret plassen i fellesskapet. Husk at alt handler om å være i trygghet i fellesskapet. Hjernen er sånn, hvordan kan jeg sikre at du har plass i fellesskapet? Jo, det er jo med å være verdifull. Hvordan kan jeg sørge for at jeg er verdifull?

I dagens samfunn handler det mye om å være perfekt, å være produktiv, å være flink, ikke sant? Så hvis du forsøker å få til noe og ikke fikk det til, da er hjernen sånn «Livsfarlig! Du er jo ikke så flink eller perfekt! Da må jeg kritisere deg!» Og så tenker hjernen at «Hvis jeg kritiserer deg og pisker deg,

da får jeg piske det hardt nok sånn at du blir mer perfekt og flink. Fordi da er du sikker etter overlevelse. Så perfeksjonisme er bare en overlevelsesstrategi. Den indre kritikeren er bare en overlevelsesmekanisme. Og det er klart at vi blir ikke kvitten på et blunk. Dette handler om å gjøre en indre jobb med å bygge oss opp i innsiden. Det som vi kan begynne å gjøre, er å legge merke til når den dukker opp.

Fordi hver gang det nukker opp, og husk på den øvelsen vi gjorde i sted, hvor mye endring vi fikk til bare ved å bytte to ord. Hva skjer inni deg når du kritiserer deg selv og føler deg udugelig og bare rakker ned på «jeg får aldri til noen ting, jeg duger ikke til noe». Det skaper jo masse stress. Det bygger ned selvfølelsen.

Og det skaper masse stress. Og det som skjer er at dette stresset, denne kritikken, det knytter hjernen til den vanen som vi gjerne vil få til. Og så tenker vi at på mandag, da går det mye bedre.

Så kommer mandagen, så husker hjernen at her var det en ny vane jeg skulle gjøre. I utgangspunktet skummelt. Og så har jeg faktisk vært i så stor livsfare. Fordi jeg har kritisert meg selv. Jeg var totalt verdifull da jeg var der. Og skulle gjøre den vanen. Så skal jeg ikke tilbake i det helt tatt. Ever. Og hjernen er sterkere enn alt annet. Og hjernen vinner. Det er klart at hjernen ikke vil du skal dø.

Så skal vi få til noen ting, så er vi nødt til å sette ned foten når den indre kritikeren dukker opp, og så kan vi begynne å si andre ting til oss selv, i stedet for, som er litt mer konstruktive. Det må ikke være sånn, alt er på en rosa sky, alt er så flink, og jeg elsker meg selv, og jeg er perfekt, og sånn. Det handler ikke om. Det handler om å være konstruktiv og si faktisk noe som bygger oss opp.

Og i stedet for å si jeg feiler, jeg duger ikke til noen ting, så kan vi jo for eksempel si jeg øver meg på å komme i gang med trening. Det er mye bedre. Millere mot oss selv. Det er konstruktivt, det bygger oss opp, det er sant. Det er sant at vi øver oss, vi er ikke verdensmestere på å få inn en rutine med trening hvis vi ikke har gjort det før eller på lenge. Så det tenker jeg er det aller viktigste av.

Og igjen, det er jo det som jeg synes er fantastisk, for at boka handler ikke bare egentlig om vaner. Vet du hva? Jeg er ikke interessert i vanendring i det hele tatt. Det var det Anniken sa, at jeg bare yes, for jeg skjønte. Det er jo et poeng, og det er sånn...

Jo, jeg er lei av de gjeldende bøkene som har floreert om vanendring. De er kjempefine, og alt som står i det er riktig, men de skraper bare overflaten. Så grunnen til at jeg har skrevet denne boken er fordi at dere alle skal skjønne hva som driver vanen deres. Og vi er nødt til å gå inn i underbystheten og jobbe med de dype mønstrene. Det som driver alle følelsene, alle tankene og all adferden vår. Vi kan ikke bare drive med adferdsendring. Vi er nødt til å jobbe med det som driver adferden først.

Og så skal du få en sales pitch på slutten her nå. Når vi gjør dette her, hva får vi? Da får du akkurat det du vil ha, da. Ja, det er jo det jeg synes er gøy. Livet og lyst til å leve. Så ja, jeg er ikke så opptatt av vanendring. Jeg er opptatt av at vi skal forstå oss selv, slik at vi slipper å stange hodet i veggen og føle oss som en misslykket feiltagelse og miste troen på oss selv. Fordi det handler ikke om det. Det handler bare om at hjernen skal passe på oss og sørge for at vi overlever. Mhm.

Og de kreftene som hjernen sender ut for å styre oss, er sterkere enn alt annet. Og villestyrke er å tro at vi skal vinne over de kreftene. Det funker ikke. Amen og to strekker. Er det noen her inne som har blitt motivert til å gå i gang med dette, og har noen vaner de trenger å endre?

Gjør en mob, burde skulle det dittaks. Det er ganske mange som er fornøyde med seg selv her. Det er deilig. Øve, det liker jeg. Det er mye mildere. Ja. Ja. Ja, det var jeg glad i. Hjemlepust er en pustemetode for å aktivere vagusnerven. Så for de som kjenner til den, så kan vi godt gjøre den sammen. Vi kan ta tre stykker. Så vi skal puste inn roligt.

dypt, og så på utpust så skal vi bare slappe av i skjeven og hvile tunga i munnen og så skal vi lage en humlelyd en sånn lyd som dette skal vi gjøre den i tre runder sammen, vi begynner med innpust og en gang til noen sa at den er lang, det er deilig og dette er rett og slett en pustemetode vi kan gjøre for å aktivere vagusnerven for å senke stress

Så hvis vi er urolige, eller også trenger bedre konsentrasjon og ukommelse, og det er jo greit når vi sitter og skal bare suge til oss all kunnskapen. Ja, klart. Jeg drev jo et yogastudio før. Vi hadde mye gravidyoga og barseloga, og det var en av pustøvelsene vi underviste til de gravide mammaene for å forberede seg til fødsel. Ja.

Så det å legge lang tone, så er det litt ekstra kraftfullt når vi gjør det i lag. Så takk for at du ble med på den. Wow, stor applaus!