Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og denne podcasten har jeg startet fordi jeg ønsker at kunnskap om helhetlig helse og hvordan vi kan leve friskere liv skal nå ut til enda flere. Jeg inviterer gjester som kan mye på sitt felt og får de til å dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg, Sølutte.
Før jeg går i gang med episoden vil jeg tipse deg om at lege og yogalærer Asha Sundaran, som var gjest i episode 15, og jeg har planlagt noe magisk i august. Sammen har vi skapt Vagus Magi, som er et dagsretrit med påfyll til kropp, sjel og sinn. Vi ønsker å invitere deg med til en nydelig dag med egenomsorg, tilstedeværelse, påfyll og inspirasjon.
Vårt ønske er at du drar hjem med kunnskap om vagus og helhetlig helse, samt får med deg enkle og kraftfulle verktøy som du kan bruke hverdagen, som kan gi deg innre ro, økt livskvalitet, mer livsklede og økt forsvar mot stress og helseplager. Gjennom kunnskap, forståelse og dyp erfaring vil du kunne kjenne på en større lyst og kraft til å ta bedre vare på deg selv.
Vi har satt sammen et program der du får bli med på meditasjon, foredrag, dyp høst, myk yoga, yoga nidra og bading. Vagus Magi arrangeres i Bergen søndag 18. august og i Stavanger søndag 25. august. Program og påmelding lanseres i uke 25. Velkommen til Vagus Magi. Denne episoden skal handle om fertilitet. En helhetlig tilnærming til fertilitet.
En ny studie projesserer at globale fruktbarhetsrater som har gått ned i alle land siden 1950, vil fortsette å stupe gjennom slutten av århundre. Det vi opplever nå, og har opplevd i flere ti år, er noe vi ikke har sett i menneskets historie før, som et stort, tvernasjonalt, tverrkulturelt skifte mot å foretrekke av mindre familier.
Dette er en vinkling, at flerne velger å få færre barn. Men en ting som uroer meg er at forskning viser til at fertiliteten synker. Aldri før har vi født færre barn her i Norge. Kun 1,41 per kvinne. 1 av 6 sliter med å få barn, som betyr at tusenvis av norske menn og kvinner er ufrivillige barnløse. Samtidig som fruktbarheten synker, må stadig flerne få hjelp til å bli gravide.
I Norge har assistert befruktning mer enn doblet seg fra 2 til over 6 prosent mellom 2000 og 2020. Av de ca. 52 000 barn som fødes hvert år er ca. 3000 født med assistert befruktning. 463 av barna er født etter behandling av donorsed. Og det er mange måneders ventetid ved universitetsklinikkene over hele landet. Hva kan årsaken til den synkende fertiliteten være?
Og er det noe vi selv kan gjøre for å øke fertiliteten? Denne episoden skal handle om nettopp det. Nyere forskning viser til at ca. 50% av årsagen ligger hos mannen hos de som prøver å bli gravide. Men dette blir vel alt for lite å snakke om. Så i denne episoden skal vi rett og slett snakke om sperm. Jeg er glad for at Annette Heggensnes har takket ja til å være gjest i helsehjelpspodden.
Anette har fem år i utdannelse i naturmedisin i tillegg til grunnferget psykologi og sosial antropologi. Anette etablerte Freie klinikken i 2001, og hun har også etablert en naturmedisinsk forskningsstiftelse og vært medlem i forskningskomiteen til Norske Homopaters landsforbund. Anette holder foredrag om fertilitet i Norge og i utlandet.
Freie klinikken er naturmedisinsk, fertilitet- og svangerskapsklinikk. De gir behandling med akupunktur, homopati, soneterapi, yrter og ernæring.
De tilbyr behandling ved PCOS, PCO, endometriose, adenomyose, habituell abort, lav AMH, høy FSO, for tidlig overgangsalder, eggløsningsforstørrelser, redusert klima i limoen, myomer, PMS, høyt østrogen, lav progesteron og nedsatt sædkvalitet.
Anette har sammen med sin kollega Camilla i Freia Klinikken et brennende ønske om å bedre fertiliteten i befolkningen. Dette gjør de ved å gi god råd, holde kurs og skrive bøker om fertilitet. God fertilitet betyr god helse. Men hva spiller egentlig inn for å ha god fertilitet? Det jeg synes er spesielt fint er at Anette har en helhetlig og naturlig tilnærming til fertilitet. Anette er nå aktuelle med boka med det klingende navnet «Hermen om spermen».
Så hvordan kan mennene styrke sin spermhelse? Jeg gleder meg til å få Anette til å dele sin kunnskap og gode fertilitetstips. Og så er jeg underskjegget på hva det er som fikk Anette til å spisse inn sin kunnskap på dette feltet. Velkommen, Anette! Takk! Veldig hyggelig å bli invitert. Ja, for dette er et viktig tema, og...
Ikke bare synk i fertiliteten i Norge, men i mange land i verden. Dette må vi ta på alvor og lære mer om, og vite hva vi skal gjøre for å få økene igjen. Det er Camilla og jeg som har skrevet boken. Vi er virkelig dypt beskyldret. Vi synes det synker alt for fort.
Det er derfor vi har begynt å skrive boken «Spermen om spermen», som er en første bok av en rekke bøker vi har tenkt å skrive om endene. Dette gjør vi fordi vi har et brennende ønske om å prøve å skape en endring, og prøve å bedre fertiliteten i befolkningen.
slik at den kan komme på et mye bedre nivå enn det den er i dag. For slik det tenderer nå, så faller den, og den faller og faller, og vi må klare å stoppe det. Det er vårt mål med denne boken, og det er derfor vi også kaller oss for Fertilitet til folket, som kanskje høres litt sånn volumjøst ut,
Men vi er liksom under mission. Vi ønsker virkelig å nå ut til alle at det er mulig å gjøre noe med. Åh, det gleder meg til å høre. Virkelig, altså.
Og litt fint også, ofte når det gjelder fertilitet og å få barn, så er det jo etter min opplevelse som regel kvinnene som får så mye oppmerksomhet, så jeg synes jo faktisk at det er litt kult at dere starter med mannen.
Ja, og sånn er det jo. Og nesten sånn var jo introen din også, og sånn kanskje skriver jeg det selv nesten på klinikken også. Du ramset opp den ene lidelsen etter den andre som var kvinnelidelser, og her på slutten i introen din så var det nedsatt serkvalitet.
Sånn er det nesten på en fertilitetsklinikk også. Den er jo drevet av gynekologer som har kvinner som sin spesialområde. Vi mangler den mannlige fertilitetslegen som er en androlog-gynekolog.
Så jeg skulle ønske at menn får et større fokus, for det er faktisk 50 prosent av tilfellene på frivillig barnløshet ligger hos mannen. Og det er 50-50 prosent.
Ja, og så er det jo fantastisk selvfølgelig at kvinnen får så mye oppmerksomhet. Det heier jeg jo stor på, men ikke enten eller, men ja, takk begge deler. Ja, for resten av helsevesenet har jo kvinner kjempet for å få sin plass, men akkurat innenfor fertilitetskontrollen,
behandling, så er alt fokus rettet på kvinnen. Og mannen, det er mer eller mindre det mannen gjør, er å avgi en sedd-analyse. Ja, og det som jeg lurer litt på da, er jo med de tallene som vi har nå, hva tenker du er årsaken til at mennene ikke får mer oppmerksomhet?
Jeg tror kanskje det ligger veldig historisk til. Vi kan gå tilbake til når seden ble oppdaget på 1600-tallet. Da var det en mann som utviklet mikroskopet.
Han ville gjerne prøve å sjekke hva han kunne klare å se i mikroskopet. Da undersøkte han faktisk sin egen sed. De på den tiden trodde at det var mannen som var skaperen av et barn, og kvinnen var beholderen. Kvinnen var den som nærhet barnet i et svangerskap. Men det var mannen som...
puttet på en måte en baby inn. Og når han titter ned i mikroskopet så ser han jo hodet, og han ser en pale veldig, veldig utynlig, mye dårligere mikroskop enn det er i våre dager. Og da er det som han også kanskje ser disse armene langs siden og ben også.
Og det er en assistent som tegner det, og de kaller dette for det lille mennesket. Og det må jo være en fantastisk oppdagelse den tiden. De har liksom oppdaget at det er sant det de har trodd i all tid, at det er mannen som faktisk putter en liten...
barn inn i kroppen til kvinnen. Så er jo det på mange måter så er det er det som at vi alltid har tenkt at og menn og kvinner har tenkt akkurat som fertiliteten. Mann, mannen er den fruktbare, det er han som skaper et barn inn. Og hvis skjer det noe feil så er det kvinnens feil.
Da mister hun, det var en dårlig liv, mor, eller hva er det? Dette ligger igjen i oss alle. For ikke så lenge siden pleide man å si at 30 prosent av årsaken lå hos mannen, og så pleide man å si at 30 prosent av årsaken lå hos kvinnen, og 30 prosent var litt uforklaring.
Og hvordan mannen så på det. Han så på det, ja, 30% ligger hos meg, og så må det være 60% på kvinnen. Så hun var liksom både de som man visste om, og også den uforklarende delen ennå til kvinnen. Hmm.
Sånn tenkte også fertilitetsklinikkene. Se, den er jo avnivert. Det er jo sannheten. Ja, vi har gjort. Så enkelt er det ikke. Menn blir ikke alltid testet for fragmentering. De tester ikke på den generelle helsen.
Det er mye man ikke gjør i forhold til at man ikke tar blodprøver, og man kanskje begynte å gjøre det bittelitt mer enn det de gjorde for kanskje bare ti år siden. Så det er en forbedring, men den må bli mye bedre. Det er ofte vi lærer å skjønne mer, rett og slett. Og det som jeg lurer litt på, er hva som gjorde at du rettet deg inn mot...
Akkurat dette feltet av alt du kan, du har jo en bra utdanning og bakgrunn, så det der å spisse såpass inn mot fertilitet, hva fikk deg til å gjøre det?
Til å begynne med var jeg en naturmedisiner som jobbet med alt mulig, alle typer lidelser. For meg ble det, og jeg er kanskje litt sånn flink pyketenelser, så jeg begynte å være best i alt og kunne det veldig, veldig godt. Og så innså jeg at det ble for mye lesing, for mye dykke ned i stoff.
At jeg fant ut at jeg må spesialisere meg, og så må jeg bare holde meg innenfor et område, og kunne det godt nok. Og da, i den tankeprosessen, så husket jeg at jeg hadde faktisk lyst til å bli jordmor, når jeg var en liten jente. Av den grunnen at jeg hadde
Jeg ønsket å lære kvinner at det ikke skulle gjøre så vondt å føde barn. Så jeg ønsket å lære kvinner at det måtte bli lettere å føde. Så det var min barnetanke.
Da kom dette mer til meg. Litt tilfeldig hadde jeg også pasienter på klinikken som slet med å få barn, som var ufrivillig i barndøse. Da kom jeg i tanke på hvorfor ikke begynne fra begynnelsen eller før begynnelsen. Innenfor fakultetet glemmer vi å tenke på at en egg- og en sædcelle
Den kan forbedres. Det er utrolig viktig hva du gjør i forkant av en befruktning. Det er flere studier som viser at er du opptatt av det, så kan den babyen som kommer bli en sunnere utgave av seg selv.
På den tiden hadde jeg en svigemor som var sosialantropolog, og hun hadde fortalt meg mye om evolusjonstudier, hvor de hadde sett at hvis en kvinne sulter før et svangerskap, så kunne det ha en mye større negativ effekt på babyen som kom, enn hvis kvinnen faktisk sultet i svangerskapet.
Dette kalles jo mer for epigenetikk i naka. Det synes jeg er ganske spennende. Her kommer jo også egentlig selvkvaliteten veldig inn. Vi glemmer å tenke på hvor viktig denne selvkvaliteten er. Fordi er...
Om mannen har en såpass kjærlighet, så er det kanskje bra nok til å befrukt og sånt. Så hvis mannen begynner å bli enda mer bevisst på at hvis han løfter opp helsen sin ytterligere, så ikke nok med at han gjør kolen enda lettere gravid, men babyen som kommer kan bli en sunnere utgave av seg selv.
Ikke nok med det, han kan også føre til at han lever lenger uten kroniske sykdommer. Så dette er på mange måter en forebyggende behandling eller forebyggende helse. Som jeg tenker vi må ta tak i. Man ser at om en mann har påvisst nedsatt selvkvalitet,
så viser studier at den mannen kan dø før en mann med god serkvalitet. Og det er litt den måten denne mannen lever på, og hans utgangspunkt. Men fortsetter han å leve på samme måte år etter år etter år, så vil han etter kanskje 30-40 år utvikle kroniske syndromer, og få et liv og dø kanskje tidligere. Det er hvertfall det man ser.
enn en som har en sunn og god serkvalitet og kanskje fortsetter å leve det livet. Og det er litt det jeg ønsker å formidle, at det er på en måte at fertilitet er en tidlig makør på helse.
Så jeg ønsker at man må bli bevisst dette, og kan sette i gang tiltak, og at også samfunnet blir bevisst, for dette er en genial måte å komme tidlig til verks, og fange opp de som på sikt kan bli kronisk syke senere i livet, og egentlig belaste helsesystemet mye. Og så er det så enkle grep som skal til. Og det er litt det...
Vi kommer nok til å snakke litt mer om... Nå tror jeg jeg holdt en lang, lang tale her. Ja, det er så bra at du slipper jeg å komme inn. Så det liker jeg for det. Og det er fint å høre ditt engasjement.
Det du sier handler om å forbedre setkvaliteten, men det er så enormt mye mer. Det handler om helhetlig helse. Redusert setkvalitet kan også ha andre årsaker. Mange lever veldig sunt og liker å ha det.
I det totale bildet er det en markør på en redusert helse for ganske mange. Det som gjør meg veldig optimistisk er at vi kan gjøre noe selv. I stedet for å si at du har redusert setkvalitet, det er ikke noe å gjøre. Gå hjem og så får du kanskje ikke mulighet for barn. Men
Vi kan gjøre gode tiltak, og ikke bare kan det påvirke setkvaliteten, men det kan påvirke hele helsen. Lenger levetid for disse barna våre. For meg som har fått barn sent i livet, så er det en kjempe motivasjon. Å ta gode helsevalg gjør at jeg kan leve et langt liv og være til stede for dem.
Det er jo det vi alle ønsker. Vi ønsker alle å være sunne, eldre mennesker. Eller ha et sunt liv. Men det er jo også helt sikkert personer som har kroniske lidelser-
Vi skal ivareta dem så godt man kan, og de kan også gjøre sine gode valg for at den lidelsen de har kan være bedre.
Så det er ikke sånn at alle skal være topp, topp. Men jeg tenker at ut fra sitt ståsted, så er det en mulighet til å løfte seg ytterligere. Og jeg husker når jeg hadde en fantastisk foreleser i anatomi og fysiologi som heter Helge Bergslien. Han begynte første time med å forklare her med sperm, her med et egg.
Den utviklingen for at jeg skulle bli tillit til mennesker, husker jeg var helt bergtatt. Er det mulig? Hvor fantastisk er dette gården? Og så var jeg så heldig å få eksamen når jeg utdannet meg til nevorefleksolog om fertilitet. Så jeg har også fulgt med på dette lenge og vært så heldig å få være med og bidra til at
et par som har hatt problemer med å bli gravide med behandling her, har blitt gravide og det er den beste gaven som finnes så det at du så spister deg helt inn på dette her det må jo være en fantastisk givende jobb og jeg elsker jobben jeg synes det er helt fantastisk og det er
Det er veldig gøy å se endringene, og akkurat på de med nedsatt serkvalitet er det lettere å se endringene. Det er lettere å kunne måle på serceller enn det er å måle på eggkvalitet.
Hva er sperm? Hvor mye har vi? Hva slags? Hvordan måler man det? Nå har jeg mange spørsmål. Sperm er på en måte sedceller og sedvesken. Det er denne blandingen.
Og det produseres jo mange, mange millioner hele tiden. Det er helt vanvittig. Men man sier, har du 100 millioner selvsteller, så er det tip-top. Men har du faktisk 5-6 millioner, så er ikke det så tip-top.
Så da kan det, selv om du har så mange millioner, så kan det hende at du ikke er i stand til å gjøre kona di gravid naturlig. Og så er det viktig å ha nok volym, og volym er den sedvesken, og det er det man ser. Og den produserer sitt prostata, og det er viktig for kona.
fordi seden skal på en måte klare å svømme langt opp, inn gjennom skjeden, inn i livvåren, inn i egglederen hvor det blir befruktet, og da må det ha nok væske. Helt klart er det for lite væske, så er det hjelp på, det er jo kvalitetsklinikker som kan fint befrukte egg, selv om væsken ikke er optimal.
Og så ser man på bevegeligheten på seddcellene, at de kan bevege seg bra nok. Og det er viktig, for de skal på en lang feit. De skal virke kanskje ikke så lang feit for oss, men for en bitteliten seddcelle er det en enorm tur. De er på en skikkelig liten maraton. Ekskursjon, ja. Og faktisk, man sier jo at seddcellene svømmer, men de
De roterer faktisk, og hodet dikker den andre veien. Det er helt fascinerende.
Det er ikke noe svømmetak, men det er roteringene som gjør at begleten kommer fremover. Ja, ja. De roterer rundt seg selv, så det er egentlig sånn spinnende vesener enn svømmende. Men det som jeg synes er så fantastisk med sedsender, er at sånne sunne, friske sedsender, hodene deres, lyser.
Det har lysende hoder også. Det er sånn moril i vannet. Når vi elsker noe, får vi dette inn i oss. Jeg synes det er helt fantastisk hvordan det er laget sammen. Det er bare sånn: "Wow!" Og mange millioner av dem. Skåne tror at du har 6 000 ...
Det burde være nok en av de, men volymen og summen har virkelig noe å si for muligheten for å kunne befrukte?
Hei, her kommer bare et lite avbrekk fordi jeg ønsker å dele at jeg har inngått et samarbeid med Recharge Health som har utviklet FlexBeam som en smart, bærbar, infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi som kan bidra til å reparere muskler, lindre smerte og resituere det graskere. Jeg har brukt rødlysterapi på nervsklinikken i mange år og har fulgt nøye med på forskningen
For dette, og ble derfor så glad når jeg oppdaget Flexbeam, som er lett å bruke, har mange bruksområder og en prisklasse som er mer overkommelig for flere. Så jeg tok kontakt med de for å høre om mine luttere kunne få en rabatt for å få dette enda rimeligere. Og til stor glede sa de ja til det. Du får 1200 kroner i rabatt i juni, juli og august.
Og rabattkoden er helsetipspodden. Jeg anbefaler Flexbeam fordi jeg har stor tro på at det kan være til god nytte for mange. Nå skal vi tilbake igjen til episodens gjest.
Så volym er viktig, eller hvor mye veske man ser. At det er mange millioner antall selvceller, og at de har god bevegelighet. Og så er det noe annet som kanskje ikke alltid blir sjekket, det er at man må se på hva man kaller for fragmentering. Det er en annen test-
For eksempel hvis man snuser eller røyker, så går det særlig utover DNA-skade på seddcellen, og da kan det være vanskelig å befrukte. Så da kan faktisk en seddanalyse se bra ut, som man tar på en vanlig fertilitetsklinikk.
Men han fikk ikke klare å befruktet kona si for det. På grunn av DNA-skadet på Z-cellen. På grunn av røyk eller snus rett og slett? Ja, det er en av tilfellene. Og da kan en at eggene blir befruktet til de settes tilbake, men så kan hun miste på grunn av det.
Så det tenker man ikke så mye på at grunnen til at man mister kan handle om den nedsatte selvkvaliteten eller at det er fragmentering av DNA-skadet på selvkvaliteten. Ja, ofte snakkes det jo om at ja, ja, men da var det et dårlig egg og det klarte kroppen å kvitte seg med. Det er liksom det som blir den veldig forenkle forklaringen da. Ja, og det du sier akkurat der da, at du sier at det var egget.
Det var ikke det befruktete egget. Det var ikke mannen og kvinnen sammen. Det er veldig rart, det legger jeg merke til på en fertilitetsklinikk også, selv om leger er de mest intelligente av oss alle. Selv om de vet veldig godt at dette befruktete egget består av både sed og egg, så er det akkurat i det det er blitt befruktet, så har mannen gjort jobben sin, og det befruktete egget tilhører på en måte kvinnen.
Så deler ikke det seg optimalt, eller har fragmenteringer på seg, eller ser ikke så bra ut, så er det kvinnen som får høre at det var kanskje ikke så bra egg. Kanskje til og med det bør gjøres eggdonasjon hvis det var riktig innlegg.
Så det er dette fokuset vårt, som er på en måte sosiologisk til samfunnet vårt, det at mannen står for fakiliteten og kvinnen står for infakiliteten, men er så iboende i oss. Jeg tenker det handler jo om at det er en kunnskap som vi har, og den må jo deles.
Og derfor er det så fint at vi snakker om dette her da. Ja, ja. Så hvordan kan mannen da sjekke om en har? Altså, hvordan er setkvaliteten? Hvordan vet man det? Ja, han kan sjekke, han kan gå til fastlegen sin og spørre om å få den sjekket. Og da vil det jo være sykehusene som vil sjekke det. Ellers så går det an å gå på en privat fertilitetsklinikk og få den sjekket. Men det finnes også...
litt sånn enkle C-tester hjemmetester som man også kan ta hjemme og som på en måte kan fortelle noe hvordan det står til
Kanskje begynne der hvis ikke man har tatt en test. Hvertfall for de som bare er litt nysgjerrig og ikke akkurat tenker på å få barn. Men driver du og prøver å få barn, så må man gå og sjekke og gjøre en ordentlig test. Ja, ofte er det gjerne kvinnen som går og gjør det, er mitt inntrykk. Og ikke så ofte. Jeg ser jo på klinikken hos meg også at det ofte er kvinnen som kommer og vil ha hjelp. Og det er ikke så ofte mennene.
Nei, og dette gjelder jo hele samfunnet vårt på mange måter. Mannen går ikke så ofte til legen som kvinnen. Kvinnen går mye ofte til legen. Vi ser også mange flere kvinner vi behandler enn mennene. Mennene kommer når de har veldig dårlig serkvalitet, men ikke den midt på tre serkvaliteten som vi også gjerne skulle ta tak i.
Riktig nok pleier vi å få en sedeanalyse, og så pleier vi utifra den å kunne veilede hva den mannen bør gjøre eller ikke gjøre. Men det er mye vi kan gjøre selv, og det handler egentlig om å forstå dette med miljøgifter. Miljøgiftene er utrolig negativt for sedecellene.
For noen uker siden så sto du om dette med plastikk i testiklene. Jeg vet ikke om du fikk med deg nyheten om det? Det er et tema som uroer meg, som jeg skal ha en podcastepisode om. Hvordan kan vi redusere mikroplast? For nå har de jo funnet plast i blod og urin hos norske barn.
Og allerede fra barn av som jeg tenker at for meg som er 46 da så har vi ikke vokst opp med så mye plass. Hva skjer med de, og jeg har jo små gutter, hva skjer med de når de blir utsatt for det så tidlig i alder? Så det er et tema som må snakkes mer om. Og så er det fint at de gir seg oppmerksomhet opp mot, som du sier at de finner det i seg da.
Ja, man har funnet i testiklene. Man har jo også sett det i morkaken når man går gravid. Det er nok helt sikkert i hele kroppen vår lagret her og der. Og dette skaper forstyrrelser. Men det som da så klart er lurt å gjøre, og det er litt mer fra myndighetens hold, det er jo på en måte å forby plast.
Og det har de jo så vidt begynt med, ikke sant? Det å redusere plassen når vi er på butikken, at det koster mer penger, det er ikke lov å bruke plastbestikk. Men det er helt klart at dette må vi som samfunn gjøre betydelig mer av, og ikke bare vi i Norge, men i hele verden. For vi er i et økosystem som er forbundet med alle andre.
Men akkurat det med plasten er litt vanskelig å ta tak i. Vi kan gjøre våre ting. Vi kan passe på å ikke skjære maten vår på plastbrett. Vi kan passe på å ikke oppbevare maten i plast, og særlig ikke varme mat i plast.
Når vi går og kjøper oss en kaffe på kaffebrenneriet, så er det lurt å heller ta med seg en hane-kopp selv, enn å bruke papirkoppene som er belagt med litt plast. Vi som forbruker bør kanskje også være litt bevisst på å ikke kjøpe grønnsaker som er pakket inn i plast eller frukten. På en måte prøve å presse på at vi ønsker det annerledes.
Men andre ting som har å gjøre med miljøgifter som jeg synes vi kan ta opp er bruk av teflon. For i alle hjem bruker man det.
Det er også en ganske... Da er det borte et stoff som heter PFSA, hvis jeg sier det riktig. Jeg er alltid så dårlig på det her. Og som er svært uheldig for fakiliteten. Så steker du maten eller koker maten i kokekar med dette, så går dette også inn i kroppene våre. Og dette er vanskelige stoffer å få ut. Men...
Det som er viktig da er at man må endre måten vi lever litt på, heller da bruke jernpannene, stålpanner, være bevisst på måten vi lager maten vår på. Og i butikken så bør vi bare kjøpe råvarene og ikke den ferdigproduserte maten.
Så vi må bort fra den ultraprosesserte maten. Vi må på en måte tilbake til mer den enkle type maten. Og det er rett og slett at man ser det også at ultraprosessert mat, studier på det, reduserer serkvaliteten. Er frukt og grønnsaker sprøyt ut, så reduserer det serkvaliteten. Så da er det bedre å kjøpe økologisk. Her er litt der. Her er
vir som en cocktail-effekt, og den cocktail-effekten er ekstremt uheldig for oss. Og det er der vi som voksne særlig, og særlig med tanke på når du snakker om barna dine, eller barna våre, vi må ha en bevissthet i måten vi, hva vi gjør med omgivelsene våre, og
Og bare mobiltelefoner i lomma, bare strålingen har jo også en påvirkning på selvkvaliteten. Det er komplekst og sammensatt dette her, og du nevner så fint dette med kokosnøkkel,
cocktail-effekten, altså mange ulike faktorer som spiller inn sammen, og det har vi jo ikke forskning på. Jo, man har forskning på det. Men vi har ikke masse, særlig i Danmark, så har de forsket mye på cocktail-effekten. Så da har de sett på, da har de tatt litt av den, litt av den, litt av den, litt av den, hva skjer da? Og det de spesielt så, var at dette, det de oppdaget, var at det skadet spesielt gutterskjønnsorganene.
Man vet at bare bruk av parasetamol, det kan jeg jo kjøpe på butikken, og som vi gir til barna våre ved feber. Selv om kanskje feber er et godt tegn, og ikke farlig, så har vi blitt et samfunn hvor vi tror at man må ikke ha feber. Men parasetamol har en enorm hormonhermende virkning, og man ser at bare hvis en kvinne tar det i svangerskapet, så kan det skade babyen i magen.
Det er gjort studier på mennesker, men det er tydeligst på musestudiene, hvor man ser at hvis mor gjør dette, så skader hun også fertiliteten til guttene som kommer og jentene som kommer. De får nedsatt serkvalitet eller nedsatt eggkvalitet. Så det reduseres. Det er fortsatt mulig å lage barn, men den er blitt redusert.
Ja, og det gir jo noe tall på informasjon om at det kan være nyttig å redusere eller prøve å unngå det. Man må i hvert fall bare ta det hvis man virkelig må, og ikke knaske det fordi man har litt vondt, for eksempel. Med tanke på smertestilten. Jeg husker første gang det slo meg at
For vi jentene har jo våre egg fra vi ligger inne i mor, og da er det plutselig tre generasjoner inne i en kropp, kan jeg nesten si. Og så tenker han at kvinnen har med seg eggene fra henne foster, men at dette kan også ...
Være med på seddkvaliteten allerede fra de første år, det er jo kanskje ikke så mange som tenker over. Staten ligger der. Det som er staten til å danne seddcellene, det er jo der. Og det er nok denne staten man skader, og det er også stat hos kvinner eller hos jentebeddene. Ja, det er...
Det er litt sånn overveldende, og jeg vil tro at kanskje noen som lytter på nå, som prøver å bli gravid og strever med det, at en tenker, åh, må vi gjøre så mye? Men det fine er jo at, ja, det faktisk går an å gjøre noe, og det gjør det jo mer håpefullt. Og så er jo disse her tiltakene...
ikke bare for eg og selvkvalitet, men for hele helsen, slik at man kan få så mange gevinster med dette. Det kan man jo gjøre. Og der har vi også sett studier faktisk, hvis man spiser økologisk, eller mer økologisk, kanskje ikke fullstendig engang, så har man sett at bare etter en måneds tid, så har man sett at giften i kroppen syker.
Så det er jo helt fantastisk. Så det er absolutt mulig å gjøre noe med. Kroppen vår er også i stand til å få det bedre. Og det er det vår tanke med permen og spermen er, å gi gode tiltak inn
som alle kan gjøre, ikke det at det er helt umulig, men gjøre det man kan, og bli mer brist. Og også kanskje gi oss råd om vitamin og mineraler, og det gjør vi fordi noen ting er så essensielt for sedcellene å kunne få for å utvikle seg til å bli den normale sedcellen.
og bli til en god kvalitet. Så da pleier vi å gjøre det, og dette skriver vi også om i boken. Og hva er det som oftest menn trenger? Hva er det som er viktigst når det gjelder vitaminer og mineraler?
Zinc er viktig. Den er viktig i alle bestanddelen i å lage en Z-celle. Jeg synes også kanskje omega 3 er veldig viktig. Akkurat på omega 3 er det viktig at det skal være av god kvalitet, fordi omega 3 kan lett bli harskt, og da er det ikke bra.
D-vitamin, som sommer og sol, er også veldig viktig. Ligger testosteronivået litt lavt, vil D-vitamin bare løfte det. Du nevner det med sol. Det som er viktig å vite er at for å få produsert vitamin D fra soleksponering, må solet stå over 30 grader. Det gjør den jo nå, men vi må være ute på daglig tid.
Og huden må være eksponert, så solkrem og klær blokkerer jo. Så ta en pause ute på dagtid. Ta og trekke opp litt så du bare underarmer og bare legger og la solen få treffe huden. Jeg pleier å prøve å anbefale at man bør være 30 minutter ute i solen uten å ta på seg solkrem. Og det er selv studier gjort på serkvalitet og solkrem.
med disse hormonhermerne, og som viser at det fører til dårlig selvkvalitet bare bruk av kremen. Så vær bevisst, jeg pleier å anbefale dem å gå på helsekosten og kjøpe. Ja, det er viktig. Og så nevnte vi jo nå zink, omega 3, vitamin D...
Og så gjerne mer økologisk. Det er min oppfordring til politikerne. Sett nå inn et tiltak. Ta lavest mulig skatt på økologisk, sånn at alle har råd til å kjøpe økologiske grønnsaker og frukt og mat. Jeg vil virkelig oppfordre, for dette handler om helsen vår.
Og også hjelpe til slik at bøndene kan lettere dyrke det. Virkelig sette tiltak inn, for dette vil vi kunne tjene masse penger på, på lang sikt. Jeg vil kanskje nevne en ting til avgående et vitamin som er folat, som er en type B-vitamin.
Forlåt er jo noe som alle kvinner tar gjerne når de begynner å bli gravide for å unngå ryggmarksbrokk. Men studiet viser også at det er veldig viktig at mannen også tar for å unngå mistanser på babyen i magen.
Da kommer vi inn på denne epigenetikken igjen, at det er viktig hva hans utgangspunkt er på hvordan babyen blir. Ikke nok med det, men for å la det gå bedre, de også ser kvaliteten. Så det er mange gunstige grunner til det. Det er noe som du sier med at
Forlatt blir jo alle kvinner som ønsker å bli gravid anbefalt å ta, og der er det jo underkommunisert at det kan være viktig for menn også. Så det er virkelig noe jeg ønsker å få frem, ja. Noe annet som er viktig til å vite? Ofte så gir vi også selen, som kan være bra. Vi gir ikke bare forlatt, vi pleier å gi en B-kompleks egentlig, som inneholder forlatt, og
B12 er viktig for DNA-en, for en god DNA-uddannelse. B6 er også viktig for mannen. Hvis det er riktig dårlig bevegelse, så kan det være bra med Q10. For det gir energi inn til mitokondrene, så da begynner vi å gå inn på cellenivået. Men faktisk Omega 3 er også viktig for bevegelsen i seddcellene. Man tenker ikke at fett hjelper til på det, men det gjør det.
Ja, men ikke minst er det viktig å tenke på hva man spiser. Og seddcellene trenger proteiner. Det gjør for så vidt også eggcellen. Så er man vegetarianer eller veganer, så må man være ekstremt bevisst på å få i seg nok proteiner.
For proteiner skaper bevegelse, og selskjelen skal tross alt bevege seg mye. Det får meg til å lure litt på det der med, hva erfaring har du da på klinikken med at det kommer inn kanskje par eller menn inn da, der en strever med å bli gravide og sette i gang gode tiltak?
Hvor lang tid tar det for å skape bedring? Hva erfarer dere der? Klassisk tar det 72 dager å lage en seddcelle. Så helt klart at skal man begynne fra begynnelsen, så er det lurt å tenke tre måneder med å
forbedre en serkostkvalitet. Men studier viser også at kortere tid har en effekt. Det å bare starte med en gang har også en påvirkning inn på serkostcellene.
Vi ser gode resultater. Vi synes det er helt fascinerende gøy. Jeg hadde her et par som hadde prøvd en god stund, og han lå ganske dårlig på de progressive seddcellene. Det er de seddcellene som skal befrukte. Han lå mye langt nede på det.
Ved bare disse tiltakene som jeg nesten nevner her hos dere, så økte de progressiviserte cellene til over 50%, som er en formidabel økning. Den lå liksom under 6,5 eller noe sånt. Den var helt veldig lavt. Det sier noe om hvor raskt ting kan endre seg til det bedre.
Vi kan også nevne at det ikke alltid er en kropp som trengs å bedre seg. Det kan også være at det er en supersund kropp som spiser økologisk, gjør alt riktig, gnasker vitaminer og mineraler, men ser den fortsatt ikke bra. Da
Han burde hatt en undersøkelse før han gjorde alt dette, men veldig bra at han gjør det også. Men da kan det hende at han kanskje har åreknuter. Åreknuter i testiklene kan man faktisk bare få ved å løfte tungt. Kanskje ligger det i familien med tendens til åreknuter, så kan det være lettere å kunne få. Da er det styrketrening som skaper det, med mye nedpress.
Dette kan man nesten kjenne selv, fordi den tråden skal være litt sånn blatt og ikke knudrette. Da er det åreknuter. Skulle det være det som er ... Ved åreknuter blir testiklene for varme, og det blir stedsedene helt slappe. Det er en grunn til at testiklene henger på utsiden av kroppen, og det er fordi de skal ligge litt under 37 grader.
Kan den gjøre noe med det? Ja, de kan opereres og kan fjernes faktisk. Så vi synes det er en mye bedre løsning. Vi har hatt noen pasienter hvor de har puttet inn hva som kalles for stent, og da har vi ikke sett en endring på seden. Så vi anbefaler ikke det, men heller å fjerne.
Her er det mye å tenke på. Det er litt som du sier, det der med å gjøre gjerne ta, hvis man har prøvd over en tid og det ikke går, at begge to blir sjekket. For hvis kvinnen da setter i gang en hel haug med tiltak,
som kanskje også er litt krevende og stressende, og så ligger årsagen kanskje hos mannen, så er det så viktig å invitere med de nå? Absolutt. Jeg tror vi kvinner kan ha litt av skylden, og mannen har litt av skylden av dette, og det er litt fordi kvinnen tenker mange ganger at jeg tror det ligger hos meg, og mannen
tenker at jeg tror det samme jeg også. Så de har en forutinntetthet at årsaken ligger hos kvinnen. Og så tror jeg det er veldig sårbart for en mann å ha nedsatt serkvalitet. Det er sårbart for en kvinne å ha nedsatt fakilitet også. Det er akkurat som det er så forbundet med seksualitet. Så er den serkvaliteten dårlig, så er
har jeg en dårlig manndom. Det er veldig skambelagt. Jeg må kanskje også nevne litt dette med overvekt. Jeg blir flere og flere som sliter med. Det er helt klart at det går også utover selvkvaliteten.
Og man ser også da at er mannen overvektig og er likevel for barn, kanskje ved hjelp av en fertilitetsklinikk, så ser man at barnet vil også slite mer med helsen sin, enn hvis den overvekte mannen klarer å gå mer ned i vekt for et sunnere liv, så ser man at helsen til det barnet som kommer blir bedre.
Her igjen kommer vi inn på hvor viktig det er for mannen å ta tak i helsen sin. Nå er over 60% av den norske befolkningen går inn under overvekstkategorien. Sammenlignet med 80-tallet er det noen enorme endringer når det gjelder det. En ting er...
Den generasjonen som lever nå som er overvektig, men jeg leste en studie som viser at hvis foreldre er overvektige, så er sjansen for at barnet strever med overvekt veldig høy også. Så han tar ikke bare et godt valg for seg selv, men han tar også gode valg for neste generasjon og neste generasjon. Ja, og det er riktig, men som oftest har man tenkt på kvinnen.
Ikke sant? Og ikke sett på at mannens overvekt har av betydning. Ikke sant?
Så det er viktig å prøve å forbedre helsen sin og jobbe med den. Forbedre tarmhelsen sin, forbedre den generelle helsen sin, være ute i naturen, gå turer, leve på mange måter, også stresse ned. Er man en hyper-hyper-stresser, så er det også negativt for kroppen, negativt for cellene våre.
Så det du jobber med, med å roe kroppen ned, og roe nervesystemet mye mer ned, det har en veldig positiv effekt på kroppen, og helt sikkert positiv effekt på selvselden. Ja, og vi vet jo det der med å senke stress, eller ha en god stressbalanse, for vi skal jo ikke stresse, vi skal ikke bare gå rundt i en sånn meditasjonstilstand.
Men få en god balanse på det. Det som generelt styrker helse vil jo være det viktige. Det er det. Å ha gode forhold. Å ha et godt samliv. Og ikke minst å ha sex sammen.
Fordi mangel på sex fører til dårlig selvkvalitet. Så hvis jeg har hatt noen par hvor vi nesten bare har sex akkurat rundt eggløsning, så har du ikke sex resten av måneden. Men det er mye bedre for selvkvaliteten å ha sex noen ganger i løpet av uken. Det er bra for selvkvaliteten også.
Det trengs å tømmes. Så har man ikke hatt sex på en stund, så pleier jeg å si at dette er vanskelig for kvinnen og mannen. Så pleier jeg å si at de må ha sex før eggløsninger for å tømme seddcellene for de døde seddcellene. Og så få fersk nying midt inn når det er eggløsning.
Så har jeg kvinner som forteller at mannen ikke har lyst på sex. Det synes jeg også er et økende problem.
Og det synes jeg er litt leit å høre. Fordi menn har jo mer testosteron enn kvinner, og har ofte mer dys på sex. Når man ikke orker, eller er sliten, så går det på testosteronet. Alt for stresset, alt for mye å tenke på, alt for mye å gjøre, og det er jo den der stressbalansen også. Så sex blir jo ofte for mange det kompensert,
komme over i et sånt overskudd, at det er noe som er lystbetont av kapasitet, så det der også å senke stress og gjøre noe fint i sammen, se hverandre i øynene, snakke sammen og få lyst på hverandre. Ja, absolutt, og kanskje gjøre de tiltakene som fører til bedre testosteronutvikling, ikke sant?
Men helt klart at dette er også et samfunnsproblem, og dette handler også om miljøgifter, at testosteronet synker. Men hvis det er riktig, så pleier jeg å si at da er det bedre å ha sex på morgenen, for da er testosteronet på det høyeste.
Ofte vil kvinner kanskje ha sex på kveld, men da må man jo få... Jo, jo, men kortestolestiget, da er det den første halvtimen når man står opp, så det er et godt tidspunkt å ha, men sånn, har du barn fra før, så er de huset skal ut av huset, det er jo en sånn kabal som skal gå opp, så finn det som passer best for hver enkelt. Ja, det er viktig, men i hvert fall prøv å ha litt mer sex.
Det er hvertfall et tips. Jeg tror kanskje noen sparer seg å tenke at de ikke skal bruke opp kryttet hvis de venter til appen sier at nå er det eggløsningstid og nå er det lurt av sex. Jevnlig sex er best. Da får du også mye oksytosin. Det skaper også mye ro. Du får mye god sirkulasjon inn i livhorden.
god sirkulasjon for mannen også. Så det er gunstig for begge partner. Så også gunstig for PINs fakilitet. Ja, så bra. Og dette her er mange gode råd som jeg vil tro sikkert er litt overraskende for mange. Både at 50% av årsaken faktisk ligger hos menn. For det blir jo litt underkommunisert. Men det er så fint at det er mye en kan gjøre selv.
og hvis jeg nå synes at det er litt sånn overveldende å tenke å dette her var litt voldsomt så er det jo fint at det finnes sånne som deg og Camilla som jobber med det og har god erfaring og kan rådgi og hjelpe en litt i denne prosessen ja vi synes dette er vi synes det er viktig og vi synes det er og vi har et dypt ønske om
om å endre det. Vi har dypt ønsket å få fertiliteten mer opp og mer tilbake. Så dette brenner vi for. Så vi prøver å gjøre vårt bidrag for å få dette til en gang.
Og da er jeg glad for at jeg kan bidra litt med å få ut litt av denne kunnskapen. Og så anbefaler jeg jo, hvis man er i denne situasjonen, å lese boka. Takk. Og så pleier jeg å spørre om du har tre helsetips på slutten, knyttet opp mot dette temaet vi har snakket om.
Om du er i butikken og du har valg mellom økologiske gullerøtter og den vanlige gullerøttene, så anbefaler jeg deg å kjøpe de økologiske gullerøttene. Så prøv å få tak i der du har valgmulighetene er, og kjøp det. Ikke det at alt må være økologisk, at man må være helt desperat på alt, men at man øker inntaket av den økologiske maten. At man kaster til froden,
Man må også bli bevisst på vaskemidler. Det har vi egentlig ikke snakket om. Når man sprayer huset med vaskemidler, så går alle partiklene også inn i kroppen din. Så prøv å bli litt mer bevisst på måten du bruker det på, slik at du ikke sprayer så mye. Kanskje heller kjøper mer sunnere.
Også kanskje få i deg vitaminer og mineraler som kan være gunstige. Nå var det kanskje mer enn tre tiltak egentlig. Og unngå å unngå å prosesere maten så mye som mulig, og lag maten fra grunnen av.
Og trenger du hjelp, så oppsøk hjelp. For det er mulig å forbedre både på serkvalitet, men også så klart på eggkvalitet. Ja, det er gode tips. Veldig gode tips knyttet opp mot fertilitet selvfølgelig, men gevinsten av de tiltakene gjør jo at den styrker den helhetlige helsa på så mange måter, så
Det kan anbefales til alle om man er i den situasjonen eller ikke. Tusen hjertelig takk, Anette, for det viktige arbeidet du gjør for å bidra til å øke fertiliteten og helsen til den norske befolkningen. Lykke til med videre arbeid og skriving på bøker i flertall. Jeg gleder meg til å se hva dere kommer med.
Takk til deg som har lyttet. Jeg håper at dette ga noen innsikt som kanskje var noe nytt for deg, men også noen inspirasjon og motivasjon til å ta noen gode valg i hverdagen for din helhetlige helse, men også for de generasjonene som kommer etter oss. Takk for at du har lyttet. Ha det!