‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

4/15/2023

10. SELVFØLELSE. Om hvordan selvfølelsen påvirker valgene vi tar for helsen vår. Gjest: Anniken Binz

Denne episoden av Helsetipspodden handler om selvfølelse og hvordan det påvirker helsen vår. Gjesten, Anniken Binz, er mentaltrener, coach og terapeut som deler sin personlige reise til å bli mentaltrener og hvordan hun har jobbet med sin egen selvfølelse. Hun forklarer at lav selvfølelse ofte stammer fra en indre kritiker som er et resultat av hjernens forsøk på å beskytte oss, og hun gir praktiske tips til hvordan vi kan bli mer bevisst på denne kritikken og bygge opp selvfølelsen vår.

Transkript

Velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Anette Lønno, og denne podkasten har jeg startet fordi jeg ønsker at god kunnskap om helhetlig helse skal nå ut til enda flere. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse, og bør de dele kunnskap og helsetips med deg. Denne episoden skal blant annet handle om selvfølelse, grensesetting, endring og selvomsorg.

Dagens gjest har jeg fulgt med på lenge. Blant annet på Instagram, der hun deler kunnskap og erfaringer. Hun har en egen evne til å olegge seg, slik at hun trygger i gang refleksjoner og lyst til å få endring i tenkesettet som gjør at vi kan få det bedre.

Jeg snakker om Anniken Bins. Hun jobber som mentaltrener, coach og terapeut. Hun er lidenskapelig opptatt av helhetlig helse. Velkommen, Anniken! Tusen takk for å bli invitert. Dette har jeg gledet meg til.

Ja, takk for at du ville være gjest. Du har jo egen podcast også, men så drister jeg meg likevel til å invitere deg til min, fordi jeg synes du har så mye kunnskap og refleksjoner som jeg ønsker at mine lytter også skal få lov til å ta del i.

Det er veldig hyggelig, og jeg må innrømme at det å spille en podcast er noe av det beste jeg vet. Ja, det synes jeg også. Jeg har hatt lyst til det lenge, men nå drister jeg meg til å gå i gang, og jeg synes det går til over all forventning. Det er veldig gøy.

Det er kjempegøy. Jeg har jo hørt på et par episoder dine allerede, og jeg er så glad for at du har startet denne podcasten, fordi vi trenger å sette fokus på de temaene som både du og jeg brenner for, og løfte det opp og løfte frem alle de dyktige menneskene som også jobber med helse. Så jeg heier kjempe mye på denne podcasten.

Tusen takk, og så kjekt at du har lyttet allerede. Ja, altså mentaltrener og coachterapeut, hva fikk deg inn den veien der? Det har vært en lang, kronglete vei for å komme dit. Jeg har vært innom ganske mange forskjellige yrkesretninger. Jeg trodde jo at jeg skulle redde verden gjennom å jobbe for FN eller i den humanitære bransjen.

Så utdannet meg til samfunnsgeograf, og etter studiene så fikk jeg jo da jobb for flyktinghjelpen i Pakistan. Jeg bare, yes, endelig, nå skal jeg gjøre det jeg har drømt om. Og så skjønte jeg at jeg egentlig ikke helt er på riktig sted. Jeg får ikke sjekta på alle verdiene mine, og så følte jeg ikke at jeg fikk hjulpet på den måten som jeg hadde lyst til å hjelpe.

og parallelt med at jeg var og jobbet i Pakistan så fikk jeg også sponsorkontrakt for å drive med bashopping på full tid og så tenkte jeg ok, den sjansen kan jeg ikke la gå fra du er tøffing høst da jeg har noen gener som gjør at jeg drives mot å jakte på dopamin så det er helt sant

Men likevel, jo, jeg har jo hatt denne drivkraften mot å hjelpe hele tiden, og jeg visste at det å drive med bashopping, ja det er gøy, jeg får brukt deler av meg som er ute, jeg går i fjellet, jeg får utfordret meg, det er mange ting ved det som er positivt, men likevel, jeg får ikke brukt hodet, jeg får ikke gjort en forskjell i verden, så jeg visste at det var bare midlertidig.

Og nå får du selvfølgelig lange svar på alle de spørsmålene. Ja, men jeg liker å gå i dupdyn, så det gleder meg. Så jeg ble jo gravid etter hvert, og jeg visste alltid at når jeg blir gravid, så skal jeg slutte med bashopping. Og da hadde jeg holdt på med det i ti år allerede, så jeg var veldig klar for å ta neste skritt i livet og gjøre noe nytt. Så jeg sluttet jo i den jobben, og da sto jeg der uten å ha en jobb.

uten å vite hva jeg ville fylle livet mitt med. Og akkurat den perioden som varte ganske mange år, hvor jeg var skikkelig langt nede, fordi jeg ikke hadde noe drivkraft i livet, den kommer jeg til å skrive om i den boken som jeg kommer med, som vi snakket om i sted. Men det er

Å være på et sted i livet hvor jeg ikke har noe drivkraft, ikke noe jeg ser frem til, ikke noe som gir meg glede. Selv om jeg da fikk to barn i den perioden, to barn på rappen, det var kjempefint, mye fint som skjedde på hjemmebane. Men jeg hadde mistet meg selv i den perioden. Og det er også det som ledet meg inn i mentaltrening.

Hvordan vi faktisk trenger å skape vår egen motivasjon, og skape vårt eget liv. Og ikke bare forvente at noe skal skje for at ting endrer seg, at vi er nødt til å skape den endringen selv.

Og så kan jeg også legge til at det er flere veier som brakte meg inn i mentaltreningen, fordi jeg akkurat som deg har alltid vært kjempenerdet interessert i helse, og jeg hadde jo jobbet med yoga parallelt med at jeg holdt på som bashopper, så de gangene jeg var hjemme i Norge, så satt jeg opp litt yoga-timer og underviste litt. Så det var helt naturlig at da jeg sluttet som bashopper, at da ble bare jobben min å undervise yoga, og

Jeg spesialiserte meg veldig på hele feltet med graviditet og barsel, og begynte å fordype meg i det temaet. Jeg leste alt jeg kunne, tok masse kurs i alt fra anatomi og fysiologi, hva som skjer under svangerskapet, hvilke pustøvelser kan man bruke, hvordan kan man bruke mentalt trening for å forberede seg til fødsel, for å få en bedre fødsel.

alt om hvordan bygge opp kroppen igjen etter fødsel, hvordan bygge opp hodet igjen så det var så mye og dette jobbet jeg med jeg startet et eget yogastudio med en veninne hvor vi bare holdt på med gravidyoga og bacheloryoga fødselsforberedende kurs og sånne ting

Kjempespennende. Jeg hadde hele tiden vært opptatt av å lære hvordan vi kan få det bedre, hvordan vi kan få mer energi, bedre helse. Min vei inn var hele tiden å jobbe med kropp, med yoga, med mat, med de tingene.

uten at jeg egentlig hadde så mye kunnskap om hva som skjedde inn i hodet, og hvordan det påvirker helsen. Jeg ante jo ikke noe om det, så jeg var yogalærer. Jeg gjorde avspenninger, jeg guidet mine elever gjennom avspenning, men jeg visste ikke at jeg kunne være stresset selv om jeg lå i en avspenning. Det visste ikke jeg.

Og i denne perioden med yoga-studio, to små barn på rappen, en mann som jobber sent hver dag fordi han er gründer. Vi pusset opp totalt renoverte tre boliger, de fem første leveårene til barna våre, som er bare...

Det har å si et hinsidig svilt ut. Jeg anbefaler ingen å gjøre det, og det å bygge opp egen bedrift. Vi hadde 14 instruktører som jobbet for oss til å drive et eget senter. Det er mye, og vi ville være faglig best. Vi ville helt innutviklet vi oss for å være på topp faglig sett. Så i den perioden gikk det jo ikke lenger. Jeg møtte jo helt veggen. Jeg gikk helt tom for energi.

Og gjennom yogaen så ble jeg jo kjent med en type avspenningsteknikk som jeg bruker mye selv, som heter yoga nidra. Det er en ren avspenning som restituerer kroppen. Og det var første gang i mitt liv hvor jeg skjønte at det er faktisk det å legge meg ned og hvile som gir meg energi. Og så begynte jeg å oppleve det at jeg kan legge meg ned, og det gjør underverker. Ja.

Vi kan snakke litt mer om dette med hvil og energi og ladebatterien etterpå, men i den type form for avspenning så kommer du mer i kontakt med deg selv, og jeg så at man kan begynne å legge inn programmeringer i disse lydsporene for å endre på tankesettet. I hele den perioden hvor jeg var helt utmattet, så ble jeg også kjent med...

eller gjennom en bekjent, så snakket jeg med en som heter Live Landmark, jeg vet ikke om du kjenner til henne. Hun jobber mye med ME-syke, og hun satt seg ned med meg og rett og slett forklarte hvordan tankene våre påvirker oss rent fysisk. Det er litt sånn utrolig nå å tenke på at det ikke har vært noe som du skulle lært deg fra med små avgjøringer.

Ja, det å kjenne etter, og det er derfor jeg tenker at din jobb er så viktig, for da når du er ute med mange voksne, så kan vi som foreldre også lære det til våre barn, for det er en oppvåkning å forstå at tankene påverker oss så i stor grad.

Ja, det er nesten sjokkerende. Ja, det er helt, helt sjokkerende. Rett og slett, hver tanke vi har, de påvirker oss fysisk, ikke sant? Og det skjer en kjemisk reaksjon basert på hva vi tenker på. Og det ante jeg ikke. Når hun begynte å forklare det, og jeg begynte å bli bevisst på hvilke tanker som var i hodet mitt, så var det jo så mye negativ tanke selv der. Det var bare...

Alt var irritasjon, eller frustrasjon, eller bekymring, eller må gjøre, eller har ikke tid, eller er sliten. Det var alt det som gikk på repeat inn i hodet mitt, og jeg bare, herregud. Og hvis dette gjelder meg, tenk på hvor mange andre det gjelder, som også bare da er slitne, er utmattet.

og ikke har det bra og da skjønte jeg ok, det her må jeg lære mer om jeg gikk jo liksom den reisen selv også med å bygge meg opp parallelt jeg tok flere og flere sertifiseringer og lærte mer og mer, og så var det sånn jeg lærte ok, jeg lærte hvordan man burde tenke

hva som burde skje opp i hodet for at man skal ha god energi og føle seg bra. Og så opplevde jeg også at jeg ikke klarte det. Ja, bare tenk sånn. Og så skal du øve deg på å ha den tanken

Men det gikk liksom, jeg fikk til noe, men igjen så kjente jeg at jeg klarer det ikke, jeg går tilbake til de gamle mønstrene, jeg vet hvordan jeg burde tenke, hvordan jeg burde være, men jeg klarer det ikke. Gjerne fortsett å repetere de gamle mønstrene. Ja, ikke sant? Og dette var jo veldig frustrerende, og jeg hadde jo lyst til å hjelpe folk, og så så jeg at jeg ikke klarer helt å hjelpe meg selv, fordi jeg klarer ikke 100% å få til endringen hos meg selv, og skal jeg sitte der og si til andre at ok, den

den der litt ukonstruktive tanken du har, den negative kritikeren, den bare bytter ut, og så sier du noe annet. Og så øver du deg på det, og så blir det bra. Nei, det funker ikke. Det er klart at det er ikke feil, men vi trenger noe mer, og

Og jeg tok jo flere og flere sertifiseringer, flere og flere kurser. Jeg har alle kursene som er der ute. Jeg tok alt og leste bøker og bare jeg må lære mest mulig. Jeg vet at vi kan endre oss ved å jobbe med det vi har i hodet, men jeg trenger bare å finne den nøkkelen som virkelig gir den endringen. Og da kom jeg over hypnose til slutt. Og ikke i hvilken som helst form for hypnose.

hvor du har forskjellige former. Noen av dem programmerer deg til å ha de tankene som du vil ha. Men den måten jeg jobber på, går vi først til årsaken av problemet, gjør en endring på det, og så tar vi den programmeringen som du vil ha. Fordi hvis du har en negativ innre kritiker, så er det ikke bare å børste bort den. Nei. Lage en konstruktiv stemme inn i hodet. Du må gå til årsaken. Hva er årsaken til at den innre kritikeren er der?

Og så må du endre på det. Så det var litt langt spart. Ja. Men det var min reise til å bli mentaltrener. Men det er så fint å få høre om din erfaring med det, for nettopp det vil så mange kjenne seg igjen i. Og så er jeg helt sikker på at de...

Det drister meg å si at de som er de beste til å hjelpe andre, er jo de som har hatt utfordringer selv, og har måttet finne sin vei til å hjelpe seg selv. Og nettopp fått større evne til å skjønne hvordan folk har det, for de har følt på de samme tingene selv. Absolutt, det tror jeg veldig på. Det er helt klart de temaene som jeg jobber med, er jo de som jeg selv har jobbet med. Så jeg tar ikke inn kunder som sliter med ting som jeg ikke kan relatere meg til.

Ja, du gjør så det, nei. Nei, noen kan jo gjøre det, fordi jeg skjønner mekanismen og teknikken, og jeg jobber jo klart med, det er problemstillinger jeg jobber med som jeg ikke har opplevd selv, men jeg trenger å kunne forstå mekanismen og relatere meg til det på et eller annet vis, og det er jo det vi har kjent på selv som vi lett brenner for, fordi du har kjent på endringen, du vet hvor vondt og begrensende det er å ha det sånn,

og så blir det borte, og du får det bra, og det er den beste motivasjonsfaktoren for å kunne dele dette til andre. Ja, og hva følelser er det sånn typisk vi har da, som mange strever med? Vet du hva, jeg kan ramse de opp, og det som er, er at vi er ofte ikke bevisst på det,

på de vonde følelsene vi har. Og det er mange grunner til det. Men vi er jo redde for å kjenne på alt som er stressende og vondt.

Og det er mange grunner til det. Vi kan jo takke samfunnet fordi vi har bygget opp en illusion om at den eneste riktige måten å leve på er å være lykkelig. Og lykkelig betyr å smile og glad og show high og dans og yay, livet er så bra. Vi har reklamer som viser at du blir lykkelig når du bare gjør dette her. Vi har happy endings. Vi har bygget opp et samfunn hvor vi tror at måten vi skal leve på, den eneste gyldne måten å leve på, det er å være lykkelig.

Og alt det som er vonde følelser, det er ikke gyldig. Så det er den ideen vi har i hodet. Og så er jo i vår hjerne, den er jo ute etter å beskytte oss. Og den beskytter oss ved å holde oss unna alt som er potensielt farlig, og alt som er forbundet med stress er jo farlig. Så en vond følelse vil sette i gang en stressreaksjon i kroppen, og da vil vi automatisk ønske å komme bort fra den. Mhm.

Det er det vi gjør, for vi har jo, og vår foreldregenerasjon, hvor mye snakket de om følelser. Hvis du gråt og var lei deg, så var det ikke noe å være lei seg for. Kom igjen nå. Her tar det en is, så lærer man å døve. En vond følelse, da må jeg fjerne den med noe som gir meg dopamin. Vi har lært strategier for å komme oss bort fra de vonde følelsene. Jeg ser det mye ved foreldre,

og har jo jeg barn også selv nå og jeg ser jo veldig mye at mange foreldre har lyst til å være bestevenn med barna de vil ikke sette grenser de vil ikke at barna skal gråte og bli sint og lei seg sånn som barna gjør når man kanskje setter grenser men jeg må bare si at uten grenser så får vi utrygge barn med lav selvfølelse så please sett grenser på barna det er ikke meningen at vi skal være bestevenn med barna vi skal være foreldre vi skal bygge det opp til å bli sterke fra innsiden og da trenger de grenser

Det er litt rart det for en generasjon i vår alder som har vokst opp med tydelige grenser, hvor vanskelig det er for vår generasjon igjen å sette grenser for våre barn. Det er sånn skiftet der som jeg undrer meg sånn over, for jeg skulle trodde det var enkelt å repetere det man har vokst opp med, men nå er jeg små barn og jeg kjenner på ubehag nesten når jeg setter grenser. Det er veldig rart. Ja.

Men det handler jo om selvfølgelig mange ting, men det handler om at veldig mange har lav selvfølelse, og når vi har lav selvfølelse så har vi behov for at andre skal like oss, også barna våre. Men vi må huske på at setter vi ikke grenser så får vi ufyselige barn, punktum, det gjør vi. Barn vil alltid elske foreldrene sine, uansett hvor mye kjipt foreldre gjør, så elsker barna foreldrene sine.

Så vi skal ikke være bestevenn med det. Men så er det sånn at når et barn gråter, så kommer det en stressreaksjon i oss. Og det er så mye lettere å bare her, ta en sjokolade eller ta en is, eller vi fikser det, eller avleder oppmerksomheten, sette på en tegnefilm i stedet for. Men vi må lære barna at en trist og lei følelse er helt naturlig, det er ikke farlig. Og hvis vi

Fikser følelsen, så lærer jo aldri barna at det er ok å være lei seg, og da ender de opp med å fikse følelsene. Og det er jo det alle gjør. Vi får en vond følelse, og fordi vi har lært å fikse følelsene, eller kommes bort fra dem, og fordi hjernen ikke liker stress, og den vil pushe deg til å søke det som gir deg dopamin, serotonin eller oksytosin, den vil få deg bort fra dette stresset.

Og da ender vi opp med å avlede oppmerksomheten. Vi drikker alkohol, eller vi spiser sjokolade, eller vi går på Instagram, Netflix, shopper, trener, jobber, etc. Så vi rekker ikke kjenne på de vonde følelsene. Så jeg kan ikke nevne mye av de gjengange følelsene som jeg vet dukker opp, men

Det er ikke ofte vi er bevisst på de, for det er et ubehag, men så er vi så raskt ute med å døve det ubehaget hele tiden. Vi fyller på med en kaffe, eller det er alltid noe for å justere formen for oss til å føle oss bedre, i stedet for å bare møte det som er der. Og så vet vi at en sånn vond, ubehagelig, trist, lei følelse, en stressende følelse,

Den er jo ikke der veldig lenge. Når vi først møter den, så går den intense følelsen over ganske raskt når vi møter den. Når vi ikke møter den, når vi avleder oppmerksomheten, så blir den jo ikke borte. Da blir den lagret i systemet vårt, og den vil komme tilbake sterkere og sterkere. Jeg kan ikke følge ytteren i en snikende skygge som bare dukker opp litt innimellom. Ja.

Det som gir oss plage, det er ikke farlig å møte følelser, men det som er farlig er å distrahere oss med noe annet, eller å legge lokk på følelsene, for det er da vi får problemer. De følelsene som vi sitter med er veldig ofte følelsene av å være mindre verdt enn andre.

Være annerledes, føle at vi aldri kan høre til, føle at vi ikke er verdifulle nok, ikke verdt å bli elsket, at alltid noen andre er bedre enn oss, at det alltid er noe ved oss som er dårligere. Følelsen at vi ikke har noe håp, følelsen at vi ikke klarer å gjøre noe for å forandre situasjonen vår.

Disse følelsene er ubevisste. Hos veldig mange, hos noen så er de klare over det, men hos veldig mange så er man ikke bevisste. Og jeg har typisk gått i så mange år uten å kjenne at dette er tanker og følelser som jeg har hele tiden. Og

Jeg merket ikke, fordi jeg var så god på å hele tiden jakte noe som ga meg en god følelse. Det var å gjøre noe kult som gjorde at jeg fikk masse anerkjennelse eller ros, eller at jeg jobbet hardt for å nå et mål, fikk masse dopamin, følte meg bra. Planlegge en ny reise eller aktivitet. Jeg var superaktiv og gjorde ting hele tiden for å fylle på med disse lykkormonene. Da følte jeg meg sterk, jeg bygget selvtillit,

jeg gjorde, presterte og gjorde bra ting, og folk så opp til meg, bare yes, yes, jeg føler meg bra, og så skjønte jeg ikke at de gangene jeg har en sånn knugende følelse i magen, det er egentlig normaltilstanden, men jeg lot jo ikke den slippe inn for hele tiden, ok? Når den der vonde følelsen var der, så var det ut og jakte på et eller annet annet, og så var det en dag hvor jeg bare står på kjøkkenet, og

og akkurat lagt fra meg telefonen og skal egentlig lage en kopp te og så er det bare ok, nei jeg bare blir dratt rett i godtereskoffen og begynner å spise masse sjokolade og bare kjenne meg helt elendig

Og så stopper jeg opp og spør meg selv, ok, vent litt, hva er det som egentlig skjer nå? Jeg skulle lage en kopp te, nå spiser jeg sjokolade. Den følelsen jeg har nå, den kjenner jeg, den har jeg jo så ofte. Hvor er det egentlig den kommer fra? Og så bare sånn, hva skjedde egentlig nå? Og så bare ble jeg bevisst på at, ok, jeg hadde lagt frem med telefonen, jeg hadde sett på sosiale medier at mange av de som var i mitt nettverk var invitert på et event hvor jeg ikke var invitert.

Ingenting som tilser at jeg skulle vært på event i det hele tatt, men det var et eller annet i meg som ble trigget, og det er den følelsen av å være mindre verdt. Og det er en følelse som jeg vet de fleste går rundt med uten å være bevisst på det. Jeg skjønte det ikke. Etter så mange år hadde jeg bare ikke skjønt at det er den følelsen som jeg har hele tiden, men jeg døver den ved å gjøre et eller annet for å få en positiv tilbakemelding eller få meg til å føle meg bra.

og da var det sånn, ok vet du hva den følelsen har jeg jo hver dag den knugende, ubehagelig stressende følelsen, jeg er veldig god på å få den unna, men her er det noen som trengs å ryddes opp i

Så det ble på en måte en veldig turning point i min reise, hvor jeg skjønte at jeg trodde jeg var sterk, jeg trodde jeg hadde det bra, men jeg hadde det ikke bra. Sånn kan man lyve til seg selv veldig lenge, ved å bare være busy, og være busy, og være busy, og plutselig bare, oi, nei, jeg er ikke glad i meg selv, jeg føler meg mindre verdt enn alle andre.

Ja, så er det den der travelheten som gjør at den får maskert vekk den følelsen i så stor grad også da. Så da du da oppdagde det, hva gjorde du for å ta tag i det? For jeg ville tro at det kan jo også være ganske ubehagelig. Ja, kjempeubehagelig. Jeg gikk gjennom flere kurs i mentaltrening og brukte de verktøyene jeg kunne, men det var da spesielt

Den hypnose-retningen som jeg utdannet meg innenfor, som virkelig hjalp meg til å få på plass det. Fordi der bruker man hypnosen, går inn i undervisstheten. Hva er årsaken til at jeg føler det er mindre verdt? Og omprogrammerer deg til å vite at du er nok. Går det at det er så mange som har den følelsen...

Det som får meg til å tenke her med den, for en grunn i ugangspunktet for å ønske å være en del av flokken for vår overlevelse som menneske. Ja, og den følelsen, det er helt riktig som du sier, vi er jo programmert til å ønske å være en del av flokken. Så hjernen vår opererer på samme måte som den gjorde for et par millioner år siden, hvor vi trengte å være en del av flokken.

samfunnet vårt for å overleve. Det trenger vi jo ikke lenger. Men hjernen vår er hele tiden på utsikkerhet til tegn på at vi kanskje kan miste tilhørigheten. Og

Den gjør alt for at vi skal kunne ha tilhørigheten. Samtidig i det at hjernen vår skal holde oss trygge, så har den en negativitetsfilter som legger merke til begrensningene, det som er negativt, det som er dumt. Så hjernen din vil legge merke til det alle andre har som ikke du har. Den legger ikke merke til det du har som er bedre enn de andre, men den legger merke til det som kan være farlig. Det som kan være farlig er at de andre er invitert på et event som jeg ikke er invitert på.

Det som kan være farlig er at hun ser penere ut enn meg. Hvis ikke jeg er like pen som henne, så er jeg kanskje ikke like verdifull, og da vil jeg kanskje miste tilhørigheten til flokken min. Så dette er bare en beskyttelsesmekanisme, men hver gang vi har på oss de brillene og ser oss selv i et litt dårligere lys, så blir det lagret som en sannhet i oss. Ah, ok, ok.

Og det er med på å forme den måten vi ser på oss selv og verden på. Så neste gang vi ser på oss selv eller verden, så er de svarte brillene litt svartere. Og neste gang er de litt svartere. Og til slutt så er det det eneste vi ser. Så selv om jeg har vokst opp med foreldre som har gitt meg all kjærlighet og vært der for meg,

så har jeg også utviklet veldig lav selvfølelse, nettopp fordi bare hjernen vår er sånn som skal beskytte oss. Så det er jo ikke noe galt med oss. Vi kan ha en oppvekst med omsorgsvikt og traumer og sånt,

Men det trenger ikke være derfor, fordi hjernen vår er rett og slett programmert til å ha et svartmalende filter for å være sånn, i tilfelle jeg kanskje mister tilhørigheten min, og se etter hvor jeg kommer til kort hele tiden. Og det er også bakgrunnen for passivitet.

for at vi kritiserer oss selv, for at vi dømmer oss selv, for det er den indre drivkraften, tenker jo da at, ja, jeg er dårligere enn de andre, men hvis jeg bare kritiserer meg selv, og pusher meg selv, da vil jeg bli like bra. Når jeg blir perfekt, så vil jeg være trygg.

Og dette ser jeg igjen hos alle selv, de som bare «Nei, jeg har ikke noe problem med det», «Nei, jeg snakker ikke stikk til meg selv», «Jeg kritiserer ikke meg selv», og så begynner vi å jobbe litt så bare «Ok, greit». Ja, så dukker det opp en innre kritiker hos oss alle, og det er jo klart at det er jo ikke farlig, og vi har det jo alle, men det er den overtid, når det blir repetert og repetert, at vi helt inn ser oss selv et svartere lys, så bygger vi ned selvfølelsen vår.

Og det fører jo til at vi begynner å bekymre oss om hva andre tenker om oss. Det var det eneste som var plass til i mitt hodet i mange, mange år av livet mitt, var hva tenker andre om meg? Synes de at jeg er stygg? Synes de at jeg er syk? Er jeg ikke like smart? Altid, hva skal jeg ha på meg? Hva skal jeg si? Hadde jeg vært i en sosial setting som var «Åh, jeg burde ikke sagt det, jeg burde ikke gjort det», det var en sånn konstant tankekvern. Ja.

Som vi snakket om i starten, vi vet at tankene skaper fysiologiske reaksjoner. Når den konstante tankekvelden er bekymring for hva andre tenker, bekymring for å være bra nok, så er det konstant indre stress, ikke sant?

Og det over tid, det gjør jo noe med helsen vår. Ja, også det ytterstresse også, for det er det indre stresset du snakker om, men det vil jo også kunne forverres av at man har veldig mye ytterstress med alt for mye å gjøre og for mye å tenke på og for mange oppgaver som gjør at

Vi får ikke like god tilgang på de hormonene som gjør oss glad. At for høyt ytterstress kan gjøre at vi har mindre serotonin i magen som igjen gir de gode følelsene. Så noen ganger tenker jeg også at det vil øke opp den følelsen av de negative følelsene nettopp fordi det er for travlt.

Det var hans best belasning. Det er jo ikke en ting som tipper begre, men det er nettverket og alt påvirker hverandre. Det er helt riktig som du sier. Når vi har lav selvfølelse, og når vi føler at alle andre er bedre enn oss, og vi føler at jeg må være perfekt for å bli godtatt, eller for å bli anerkjent, for å være trygg. Det er jo ikke alle som ...

går rundt og tenker bevisst, jeg må være perfekt, men da er det en drivkraften når vi aldri er fornøyd. Vi er aldri fornøyd med sånn det ser ut hjemme, fordi det er for rotete, det burde vært ryddere, vi er ikke fornøyd med sånn vi ser ut, det er alltid noe. Det er perfeksjonisme når vi aldri er fornøyd med oss selv, eller livet vårt,

eller huset vårt, og det får oss, nettopp som du sier, til å pushe oss mer, til å bare gjøre mer og gjøre mer for å bli bedre, få mer positive tilbakemeldinger, få mer ros. Det skaper masse stress, ikke sant? Og så har vi lav selvfølelse, føler vi at vi er mindre verdt enn alle andre,

så trenger vi at de andre liker oss. Hvis ikke jeg liker meg selv, hvis ikke jeg føler at jeg er bra nok, så jobber jeg enda hardere for at andre skal like meg. Og så gjør vi alt vi kan for å plise andre. Da setter vi ikke grenser for oss selv. Vi blir veldig dårlige på å sette grenser. Vi sier ja fordi det gir en god følelse. Når jeg sier ja til andre, da er jeg i hvert fall trygg, og de vil like meg, og jeg vil være en del av fellesskapet. Så vi ender opp med å tape oss for mye og strekke oss

og strekke oss og strekke oss for å hjelpe alle, alle, alle, alle andre, bortsett fra oss selv, ikke sant? Og så søke med ytre aksept og anerkjennelse, og så vil jo ikke det kanskje ha så mye verdi hvis vi ikke klarer å skjønne det for oss selv. Nei, og da er det ikke sant, og

ti stykker kan komme til deg og si åh, du er så dyktig eller så flink, inspirerende, vakker, etc. Og da er det sånn, ja, men hvis ikke du tenker det om deg selv, så går det ikke inn. Ikke sant? Fordi din selvfølelse er jo ditt selvbilde, som du ser på deg selv. Og det er det som avgjør hvordan du føler deg. Det er ikke kommentarene du får fra de andre som avgjør hva du føler om deg selv, det er ditt bilde av deg selv. Og det er styrt av liksom

Alle de gangene du har sett deg selv med disse svarte brillene, som har skjedd opp gjennom oppveksten, akkumulert over lang tid. En historie som jeg ofte forteller, er at jeg husker helt tilbake fra barnehagen, hvor jeg var fire år gammel, og

og jeg sammen med et par andre jenter fra barnehagen, de var veldig små og nette, hadde lyskrøllete hår, og de het liksom Cecilie og Camilla, eller et eller annet sånt sett og indi. Hadde lysegul genser og lyserosa genser, og jeg het Anniken, følte at jeg hadde en veldig mørk guttestemme. Jeg var mye høyere enn alle andre, alltid vært høy, jeg er 1,81 nå, så det var sånn jeg følte meg stor, klomsete, hadde en skjev hjemmeklipp,

et pannelugg, hadde brune og røde klær. Jeg følte meg annerledes, ikke sant?

Og det er det helt uskyldig, men jeg la merke til hva som var annerledes med meg og de andre. Jeg la ikke merke til likhetene.

fire år gammel, og det setter seg som en sannhet om at «OK, jeg er annerledes, jeg er ikke like bra som de andre, de er søtere, penere, nydeligere, mye bedre enn meg, jeg er ikke like bra som de». Og summen av alle de gangene er det som bygger ned selvfølelsen vår. Og det er ikke vår skyld, det er rett og slett bare den overlevelsesmekanismen i hjernen vår som er med på å se oss selv i det lyset. – Mm.

Hva kan vi gjøre for å få endring ved det? Det første handler om å bli bevisst på det. Rett og slett bli bevisst på å være litt ærlig med seg selv. Jeg går faktisk rundt og kjenner på de følelsene. Jeg tipper at de fleste som hører her nå også kan identifisere seg med det. Selv de sterkeste, flotteste, selv kjendisene som du ser som går på røde løper og sånn,

hvor ofte kommer det ikke frem en eller annen historie om at de har slitt og ikke har hatt noe godt med seg selv. Når folk sliter, så er det fordi at de føler at de ikke er verdifulle nok, for det er den viktigste tingen vi mennesker trenger, er å føle oss verdifulle. Fordi er vi ikke det, så er plassen vår i fellesskapet truet. Så det første steget er rett og slett bevissthet.

Og så går det litt inn i seg selv, og jeg tenker at det er mye av det jeg har fortalt her nå, at det er helt normalt, alle sliter med det, alle føler seg annerledes, ikke sant?

Hvor mange har ikke gått gjennom hele livet og følt at jeg er så annerledes enn alle andre, så jeg hører ikke ordentlig til, jeg føler meg utenfor i alle settinger. Alle føler det. Helt normalt. Så bare bli bevisst, skjønn at det her handler bare om hjernen min som prøver å beskytte meg, og vi må ikke være med ned på den der kaninhullet hver gang hjernen begynner å snakke stygt om oss selv, eller begynner å se oss selv i et mer negativt lys.

Så det er mulig å bare stoppe opp der og si at det vil jeg ikke være med på. Ja, så er det jo ikke alltid hvis man ikke er bevisst i tankene, så i hvert fall min erfaring når jeg har jobbet med behandling i så mange år er jo det der, hvor kjennes det?

Og hvis jeg ikke klarer å koble bevisstheten inn i tankene, så er det sånn, ja, der var jeg litt kveldmund, eller det kjentes ubehagelig, der fikk jeg en klump i magen. Det vil jo ofte også kjennes veldig fysisk. Kjempe, helt, helt riktig. Vi kjenner det i kroppen også. Når jeg jobber en til en, så jobber jeg også med

jobber med undervisstheten og da går vi også alltid inn og finner ut hvor følelsen sitter i kroppen samtidig og gjør endring der så jeg tenker at det første steget er bevissthet og vårt kraftigste verktøy er bevissthet det er bevissthet og perspektiv som gir endring det å skjønne at ok, dette her jeg har ikke lyst til å ha det sånn og bli mer bevisst på hvordan vi har det rett og slett og

og bestemme oss for at vi vil ha en endring, for det er jo ikke lett og det er jo ikke gjort over natten å bygge opp en god selvfølelse hvis vi har hatt lav selvfølelse. Så jeg anbefaler virkelig å gå for hjelp til å endre på den feilæringen som sitter der i undervisstheten,

fra, la oss si den episoden som jeg fortalte deg var fire år gammel fra barnehagen, det er en typisk feil læring, så det å gå inn og bare huske på disse episodene og skjønne at ok, jeg så det med barneøyene, jeg var jo ikke noe dårligere enn de andre jentene, ikke sant?

å lære oss om til å forstå at det var en beskyttelsesmekanisme så kan man huske episoder fra livet når noen på skolen sa det eller jeg var på jobben og de sa det jeg tenkte det, sånn som jeg har forholdt meg til verden og tingene kan jeg tenke på det på en litt annen måte jo, jeg kan det, fordi det handler bare om hjernen som skulle beskytte meg

Det jeg tenker om meg selv, det er ikke nødvendigvis sant. Jeg gikk hele livet mitt og bare, jeg har lav selvtillit, jeg er genert og jeg har lav selvfølelse, men det trenger ikke være sånn. Men så lenge vi ser på oss selv som en som har lav selvtillit, så vil vi forbli den personen som vi må begynne å endre på hvordan vi ser på oss selv.

Og det er klart at på egenhånd så får vi ikke gått inn og omprogrammert underbevisstheten. Da må du gå til en terapeut, eller gå kurset mitt, eller noe sånt. Men det er likevel mye vi kan gjøre på egenhånd. Og det jeg anbefaler folk å gjøre, er å skrive ordene «jeg er nok» på lapper, og bare legge de overalt.

fordi vi endrer opp underbevisstheten, ja når vi går inn og jobber, sånn som vi gjør når jeg lager lydspor til kundene mine for eksempel, men det er også mengden av det vi ser og hører rundt oss, som har en sånn trickle down effekt,

Så hvis vi hver eneste dag sier til oss selv, jeg er nok hver eneste dag leser det, skriver det overalt åpne undertøyskoffen og der ligger det nå, så har det en påvirkning på oss. Jeg anbefaler virkelig å gå mer i dybden og jobbe mer i dybden for å endre på disse omprogrammeringene, men

Vi må huske på at det er ikke én ting som fikser alt dette, det er en prosess over tid, og akkurat som når vi jobber med den fysiske helsen, det er ikke det at du tar det kosttilskuddet eller gjør den avspenningen som fikser helsen, det er summen av alle tingene.

Sånn er det med å bygge selvfølelsen også, og selvfølelsen går hånd i hånd med helsen. Jeg ser jo at mange av de som sliter med uforklarlige lidelser med autoimmune sykdommer, er jo de som har lav selvfølelse også, ikke sant? Ja.

Så det går veldig i hånden, og når vi begynner å skifte på det, og se oss i et nytt lys, og begynne å ta tilbake makten i eget liv, så skjer det jo noe med energien, det skjer noe med fysiologien, når vi retter oss opp i ryggen, puster dypt og rolig med magen, er kvitt det frykt

for hva andre tenker om oss, det er konstante tankeskjøring, når tankene bare er, «Yay! Hva skal jeg gjøre nå? Dette blir gøy!» I stedet for, «Åh, hva kan gå galt? Hva tenkte de om meg?» Når tankene er konstruktive, når du har indre ro, da skifter du hele det indre miljøet ditt også, og du kan ikke få god helse hvis du har lav selvfølelse, for har du lav selvfølelse, så setter du ikke grenser, du overkjører deg selv. Jeg trodde jeg var veldig sånn,

Jeg var sunn og skulle passe på helsen før, men min måte å være sunn på før, det hang sammen med lav selvfølelse. Jeg pushet meg til å trene når jeg ikke skulle trene. Jeg pushet meg til å spise mat som egentlig ikke var sunn, som jeg trodde var sunn. Jeg hadde indre stress selv når jeg lå i en avspenning, så lå tankene og kvernet. Så har vi lav selvfølelse, så vil vi ha masse indre stress, og vi vil slite med å sette grenser for oss selv.

Og vi vil gjøre og gjøre og gjøre, som bare ikke er bra for oss. Men det er mange veier inn. For meg så startet det med at jeg begynte med å gjøre avspenninger. Oi, kan jeg faktisk legge meg ned, lukke øynene, høre på en lydfil, og så føle meg bedre?

Forskning viser at det øker dopaminlagren igjen, og at vi restituerer når vi gjør en sånn type, det heter også non-sleep-depressed, NSDR, eller yoga-nidra, som jeg underviser masse til mine kunder, som faktisk bare tar det ned og gjør det avspent. Så jeg klarte ikke å selv slappe av og si, nå skal jeg bare...

Ta en pause, for jeg var sånn at jeg måtte gjøre ting hele tiden, så jeg slet med å ta pauser. Men når jeg hørte på et lysbord, så gjorde jeg noe aktivt. Da har det satt av ti minutter eller kvarter til å gjøre det, og da gikk det. Og det var min innfallsvinkel. Og når du begynner å gjøre noen gode ting for deg selv, så øker respekten din for deg selv, og da begynner selvfølelsen å øke. Så det er sånne små ting man kan gjøre.

gjøre det med kjærlighet og med raushet, og begynne å være snillere med deg selv, og tenke at det her skal vi ikke snu over natten, det skal vi snu over tid. Men det sånne avspenninger også gjør, er at det får deg i kontakt med undervisstheten og følelsene dine, på en veldig behagelig måte. Jeg bare ble et mer følelsesmenneske etter at jeg begynte å gjøre sånne avspenninger.

Det er noen som skaper roen for tilgang til den informasjonen på hvordan det egentlig innehører både kroppslivet og emisjonelt og i tankene våre. Og det tar tid. Ja, det kan virkelig ta tid, men det er derfor jeg hadde så lyst til å ha deg som gjest også. For ofte når vi tenker helse og endringer, så tenker vi om en mindre kost, om vi får til trening, sover mer.

Og så tror jeg nok mange tenker at sånn jeg er, sånn er jeg jo bare. Altid vært sånn. Skal være sånn hele livet. Og så er det så fint å vite at

De tingene vi strever med, eller ønsker endring med, de kan vi endre også. Alt kan endres. Det er klart at noen ting er vi født med. Som jeg sa i starten, så er jeg genetisk sett predisponert for å søke dopamin. Det er min hovedretning. Alle mennesker elsker dopamin, men jeg har veldig

Jeg har aldri hoppet i base. Jeg har ikke sjans. Så vi er forskjellige. Jeg har lite behov for serotonin og oksytosin, så jeg må trene opp de veiene. Dopamin? Yes, give it to me. Så genetisk sett er det sånn. Så vi er jo litt forskjellige genetisk sett, men det vi ikke er født med, alt det kan vi endre på. Fordi det er bare vaner. Det er vaner vi har sett og lært og ting gjennom barndommen, gjennom oppveksten, og så sett

Det er en tanke om at jeg er sånn, sånn er ting, jeg kan ikke endre på det. Men alt kan endres på med de riktige verktøyene, og det er helt magisk. Og så må jeg bare si det til deg, for det meste er det bare indre ro og konstruktive tanker. Jeg liker ikke å si positive eller negative tanker, for det er tull at vi skal tenke positivt, det handler om å tenke konstruktivt.

positivt er sånn, ja alt er bra, jeg er lykkelig og er vi ikke det så er det et stort crash inni oss men konstruktivt, vi kan alltid finne en måte å tenke om tingene på som

ikke trekker oss ned, men som er konstruktive, rett og slett. Så i hodet mitt er det, la oss si, 95% av tiden konstruktive tanker, men noen ting trigger meg også. Dette med søvn er noe som virkelig trigger meg, fordi nå eldste man straks 13, og det er jeg som har tatt alt av netter, og har hatt lite søvn i mange, mange år. Og så var det her for noen uker siden at jeg bare ...

Jeg kjente at jeg var så sint for det at det var noe greie med mannen som hadde gjort at søvnen min ble kortere. Jeg bare gikk og var skikkelig sint inni meg og irritert. Og så ga det seg til slutt. Og så hadde jeg på meg pulsmåler og ga i min klokke. Og så gikk jeg inn etterpå og sjekket. Så bare ok, den timen hvor jeg gikk og kjente på denne irritasjonen, da var stressnivået på det høyeste. Ja. Ja.

Og sånne tanker hadde jeg helt innført. Irritert med over ting, frustrert med over ting. Ja, når jeg går 100% av tiden med tanker som skaper stress, det er jo ikke rart at jeg ble utmattet. Nei, for kroppen er i en høy aktiv stressmodus, kanskje 24 timer i døgnet. Jeg våknet på morgenen og bare var ikke utvilt. Følte at jeg måtte sove mer. Selv om jeg hadde sovet 89 timer, så var jeg bare aldri utvilt.

Og så er det jo det at når vi er mer utvilt, så vil vi også få tilgang mer til de positive følelsene. Og en ting som har vært litt sånn,

fint å lese forskning på og er jo det da med at hvis vi lever i tråd med våre egne verdier og gjør noe som er meningsfullt for oss så får vi også bedre helse og vi får bedre selvfølelse så det er også å gjøre endringer med å gjøre noe som jeg tror nok at

et eksempel da at det er høyt antall med sykemeldte innen helsevesenet viser nyårsstudier på at det er på bekostning av disse verdiene for det er egentlig den jobben for de ønsker å hjelpe andre men systemen er lagt opp til at de ikke får gjort det og derav blir han mer sliten men også kan få dårligere selvfølelse absolutt, ja det oppstår jo når vi lever på tvers av verdiene våre så oppstår det en indre konflikt ja

Det å bli kjent med verdiene og begynne å leve mer etter, det er en av de tingene som legger grunnmuren i selvfølelsen vår.

Ja, og det er sånn som du sier, det der å legge en lapp rundt omkring og mindre deg på noe, for det skal nesten bytte ut en tanke med en annen, kan høres veldig vanskelig ut, men det er mulig. Ja, ikke sant? Over tid, altså la oss si at det trenger ikke skje i dag, har du øvd deg på en tanke i ett år, til slutt så sitter den der.

Så alle de tingene du gjør er bra. Det å begynne å øve deg på å sette litt grenser, gjøre noe godt for deg selv. Sånn som du spurte meg i dag, ok, jeg klarer klokken ti, skal vi ta podcasten klokken ti? Jeg bare, nei, vi tar det klokken elve, fordi jeg vet at det har vært sene kvelder med jobb, og jeg trenger morgenen til å gjøre yoga, spise en rolig frokost, puste, før jeg går på jobb.

Og det er min måte å sette grenser på. Og til alle dere som lytter, som tenker at de vil bli gründere, og det her vet du helt sikkert alle, det er litt sånn som før man får barn, man aner egentlig ikke hvor mye jobb det er å være gründer. Og som gründer, jeg nettverker med masse gründere, og jeg ser at den største utfordringen er utbrenthet.

Fordi vi kan jobbe hele tiden, og som ofte så jobber vi med noe som er vår passion, men man kan også bli utbrent av positivt stress, så vi må sette grenser. Så når jeg har vært mye på kveldsjobbing, kanskje holde webinar, livesending på kvelden, da er neste morgen, den er heldig, det har vært.

Da har jeg de første timene til å bare puste, meditere, gjøre yoga, spise frokost i en halvtime uten noe som forstyrrer meg. Og det er et så fint eksempel, for nettopp det kunne det vært enkelt for veldig mange tenker «Ja, men hun spør om det passer klokka ti, så da gjør jeg jo det».

for å tilfredsstille mitt ønske. Ja, den gammel må jo vel ha gjort det. Ja, så forsterker du din selvfølelse av når han har og bedre selvfølelse, til å ta det gode velget for, ja, jeg gjør dette her for dette er viktig for meg. Ja.

Og hva skjer hvis jeg hadde sagt, ja ok, hun spør om jeg gjør det klokken ti, ja greit, jeg gjør det, jeg skal plise henne. Hva skjer da? Jo, da sender jeg signal til meg selv om at jeg er ikke like viktig som henne. Ikke sant? Og det er ubevisste signaler, men hver eneste lille gang du sier nei til deg selv, og du setter noen andre foran deg selv, så sender du et ubevisst signal til deg selv om

om at du er mindre viktig. Og det er med på å bryte ned selvfølelsen. Så bare sånne små ting som å si at, ja, jeg vil gjerne hjelpe deg, men jeg kan komme om en halvtime, jeg skal bare ligge i badekar først. Det trenger ikke være så store ting, men det er summen av alle de små tingene vi gjør over tid, at vi begynner å bare

bedre ting for oss selv, øve oss på å sette grenser. Det å sette grenser er noe av det vanskeligste. Jeg jobber jo fortsatt med det selv, men vi kan øve oss på veldig sånn små uskyldige ting, og

som ikke krever så mye av oss. Bare sånne små ting, jeg turte aldri å si ifra om noe før, for eksempel bare sånn dårlig eksempel, jeg står i butikken og handler, og så spør de på Kiwi, hvor mange poser trenger du? Nei, jeg er sikkert fire, og så står jeg der og skal putte opp i varen, så ser jeg om jeg trenger en siste pose, så tør jeg ikke si ifra og spør om de siste posene, ikke sant?

Sånn var jeg før, så de små tingene kan vi bare, ok, men vet du hva, puste litt dypt, kjenne at det vil komme en liten stressreaksjon, men bare du, unnskyld, jeg trenger en pose til, kunne jeg fått det, ikke sant? Og sånn kan vi øve oss opp, og da er det sånn, ja, jeg respekterer meg selv, jeg setter mine behov, jeg anerkjenner at mine behov er viktige, det handler ikke om å overkjøre andre, men det handler om å anerkjenne seg selv.

Jeg jobber jo veldig mye med utbrannthet, og så klart en av hovedutfordringene der er jo det å kunne si nei. Og da pleier man ofte å skrive opp noen sånne setninger som alternativer som man kan øve seg på, sånn at det ikke blir så ubehagelig at man bare aldri sier nei. Men som det eksempelet du sa, ja jeg kan hjelpe deg, men det må være om en halvtime. Bare godt nå er jeg opptatt.

Det å få innøvd seg noe som ikke skaper så sterkt ubehag at det blir helt uaktuelt å få til en endring. Det vet jeg mange kjenner seg igjen i. Kjempesmart å bare være litt forberedt. Og så er det viktig å huske at med en gang noen spør om noe, så kommer man til å få en urge for å si ja. Fordi man gleder seg til den gode følelsen man får et boost av dopamin når man har sagt ja til noen. Så går den følelsen veldig fort over. Men

Men når den der drivkraften mot å si ja kommer, så bare gi deg selv litt tid og bare si «Ok, vet du hva? Så hyggelig at du spør. Jeg skal bare dobbeltsjekke kalenderen min, eller sjekke med sjefen eller mannen, eller sånt noe. Kjøpe seg litt tid. Planlegge en god måte å si det på. Jeg er så glad for at du spurte, og setter veldig stor pris på det. Nå er kalenderen full, og ja».

kan du ikke gjort det uten at det går på bekostning av et eller annet, er det for eksempel sjefen som spør deg om å gjøre et eller annet og du skjønner at jeg har det helt fullt så går det sånn å si til sjefen at du kjempefint, og jeg setter så stor pris på at du har tillit til meg, og

og har lyst til å li med denne oppgaven. Jeg ser at timen min og kalenderen er full, hva annet vil du jeg skal nedprioritere for at jeg skal få gjort dette? Godt eksempel, ja. Jeg vil gjøre det, jeg vil hjelpe deg, men hjelp meg til å få det til på en god måte. Ja, da må du fjerne noe, så skal jeg med glede gjøre det. Og det er jo der jeg ser mange har en utfordring med å bli stadig lastet på med arbeidsoppgaver,

Og så kjennes det så umulig å si nei. Og så blir en utbrent og sykmeldt over lange tid. Og det er derfor det vi snakker om er så viktig. For det å klare å sette grenser for seg selv vil sørge for at vi kan ha en god helse hele livet. Og ikke ta på seg så mye at den risikerer å bli sengeliggende. Ja.

Ja, det er helt sant, og det er litt sånn, og jeg vet at så mange får dårlig samvittighet for å prioritere seg selv, og liksom, nei, men jeg må være der for barna, og partner, og bla, bla, bla, men

Når vi kan gi til familien vår og de som er nær oss fra et sted av overskudd og glede og kjærlighet versus «Jeg har egentlig kort luntet, men jeg må skjule det», «Jeg er egentlig utslitt, jeg orker ikke gjøre dette for deg», «Jeg er redd, jeg har frykt», det er en total forskjellig energi. På lørdag sa mannen min til meg «De siste årene har du smilt så mye, du smiler så mye».

Og det har en helt fantastisk påvirkning på oss andre. Og et ekte smil, det kommer ikke gjennom når du er på tampen og ikke har noe mer å gi. Et ekte smil kommer fordi du har masse å gi, og det som smitter og hjelper andre er et ekte smil, er ekte kjærlighet, er å gi fra overskudd. Det hjelper andre. Du hjelper ikke andre ved å tappe deg selv. Og har vi barn og driver med å

og ikke setter grenser for oss selv, og sliter oss selv ut. Hva er det vi lærer barna våre da? Hvilke mønstre er det de adopterer for seg selv når de blir voksne? De adopterer akkurat de samme mønstrene, for barna lærer fra oss. I tillegg så oppstår det en enorm konflikt i barna, for du må huske på at for barn så er foreldre Gud. Det er det mest perfekte, gudommelige, fantastiske, og de ser sånn opp til foreldrene sine.

Så hvis du som mor da for eksempel ikke anerkjenner dine egne behov, sliter deg ut, setter alle andre foran og ikke passer på deg selv, hvis du ikke gjør bra ting for deg selv, så oppstår det en enorm konflikt inne hos barnet ditt. Ubevisst selvfølgelig, fordi for barnet ditt så er du det beste og mest perfekte. Men hvis du ikke tar vare på deg selv, så signaliserer du samtidig «jeg er ikke verdt å bli tatt vare på».

Jeg er bare der for å tjene alle andre. Det krasjer med barnets bilde av deg. Og barnet vil hele tiden forsøke å leve opp til deg og være som deg, ikke sant? Og hvordan hvis ikke du er fornøyd med deg selv, hvis ikke du synes at du er verdifull nok til å passe på deg selv,

Hvordan skal barnet kunne leve opp til å bli enda bedre enn deg da? Fordi du signaliserer at jeg er ikke verdifull, men barnet synes det er verdifull, men barnet skal også prøve å leve opp til deg og bli sånn som deg. Og det er jo en umulig oppgave. Barnet synes du er perfekt, du synes at du er uperfekt. Sånn som for eksempel hvis du kritiserer deg selv. Jeg hadde jo en mor som stod og snakket om hvor misfornøyd hun var med sitt eget utseende foran speilet, mens jeg og søsteren min hørte på.

Og det er jo en enorm, enorm indre konflikt, og dette dukker opp ofte når jeg jobber med kundene mine også, fordi at barnet forguder foreldrene, pappaen eller mammaen. Men hvis pappaen eller mammaen viser, ubevisst eller bevisst, at de ikke er fornøyde med seg selv, så vil barnet aldri kunne leve opp til den perfekte standarden, dermed vil barnet aldri kunne bli fornøyd med seg selv.

Så vi er nødt til å tenke litt lengre enn vår egen nese. Det handler ikke om bare at vi skal bygge oss selv opp, det handler om å gi noe av det viktigste vi kan gi til den neste generasjonen, og det er god selvfølelse, rett og slett. Ja, og så får man jo tenke, og jeg er faktisk så enig med deg, og så tenker jeg, ja, lettere sagt enn gjort. Nå har jeg to gutter på to-fem år, og

I småbarnstilværelsen nå har jeg vært noen ganger så sliten at det blir en påtatthet av å late som man er glad. Det er jo litt sånn unntakstilstand med lite søvn, og det vil jo endre seg. Men det å ha kunnskap om og vite om dette vil også gjøre at vi kan gjøre noen små endringer til det bedre. Det er litt som du sa med smil, å late som man er glad,

spesielt små barn intuitivt, de ser jo ikke bare at vi viser tennene og smiler brett men de ser på alle disse små musklene som skal følge med naturlighet i et smil også, så de vil fort oppdage om det er ekte eller nei, absolutt

Absolutt. Vi er jo, vi leser energien til hverandre, ikke sant? Og hvis du, man ser jo at man følger kroppsspråket, man hører egentlig ikke etter hva folk sier, men man ser hva de signaliserer med kroppsspråket. Og du klarer ikke skjule det når du har det dårlig. Men når det er sagt, jeg har hatt mange dårlige dager, og jeg er ikke alltid en perfekt bli-mamma med overskudd, og det går bra for det. Ja, og det gjør det. Og så er det noe med fint å lære barn også, at det

det lover å være sliten og det synes jeg er viktig at vi ikke skal være perfekte fordi det er umulig for barna å leve opp til, vi skal kunne feile vi skal kunne ha dårlige dager og det er greit, det er viktig så hvis det er noen som lutter på nå og tenker at alt dette kjenner meg igjen og jeg har lyst på en endring

Hvor anbefaler du at den skal bunne henne da? Du snakket jo det med den lappen selvfølgelig. Du har jo kurs. Kan vi snakke kort om det også? Det kurset går jo rett på selvfølelse. Rett og slett hvor vi jobber med å bygge opp selvfølelsen. Og da bruker jeg lydspor gjennom hele kurset som tar deg tilbake, som jobber med årsaken til disse svarte brillene som du har på da.

all den feil læringen og programmerer deg om til å bli sterk i deg selv, akseptere deg selv, elske deg selv, ha det bra med deg selv og alle de tingene. Og i den prosessen så bygger vi også verdier, det er noe av det første vi gjør, eller vi kartlegger verdier og begynner å leve mer etter de, og rett og slett få mer klarhet i livet vårt og hvem vi vil være og hvordan vi vil ha det. Så jobber vi også mye med sånn

vanlig selvutvikling, selvregulering, vi jobber med å overkomme frykten for hva andre tenker om oss, det er en veldig helhetlig prosess som jeg tenker at det her burde vært pensum i skolen. Ja, ja.

Alt det som er i kurset mitt burde vært pensum i skolen, og jeg håper at det en dag blir sånn, men inntil videre så er det gjennom kurset mitt. Men man kan få til mye på egenhånd ved å bare begynne med å lytte til podcastene mine, snakke mye rundt disse temaene, begynne å bli mer bevisst, begynne å bare legge merke til hva vi sier til oss selv, gjøre mer gode ting for oss selv.

Jobbe med å akseptere oss selv, også de siden av oss selv som vi ikke er så stolte over, fordi vi er alle mennesker, tør å være mer sårbare. Dette lille sånt ting vil styrke oss, og er du virkelig interessert i en endring, så er det jo sånn, og det er du helt sikkert enig i også, vi får ikke til en endring uten å investere.

Vi må gjøre en innsats. Om det er å dra på treningsstudie, eller om det er å dra til deg og få behandling, eller om det er å gå kurset mitt. Vi får ikke den veksten, utviklingen, resultatene uten å investere noe.

Men ja, alle må jo kjenne etter hva de trenger og når de trenger det, men på et eller annet tidspunkt, så altså 99... En fin start er jo kanskje bunnet, som du ser her på podcasten din, og du er utrolig god på å snakke om det før vi startet, at bare en liten post på Instagram kan plutselig sette igjen ganske mye som man ikke har tenkt, «Åja, men sånn tenker jo jeg også!»

Ja, og så kommer du gjerne med tips på hva en kan gjøre for å endre det, sånn bare få den videre, sånn enkelt sett i gang, og der er du jo, mener jeg, mestålig god. Så jeg kunne ønske at det du sitter med kunne kommet inn i skolen. Det er jo snakk om at vi skal få inn et fag som heter mestringsmedisin, og en av de tingene som vil være veldig viktig å få inn er nettopp dette her vi snakker om i dag. Ja.

Så mitt tips er for å starte, søk opp Anniken Vins på Instagram og podcast hvis du mer enn kjerker på dette her. Jeg pleier å spørre om du har noen tre helsetips på slutten opp mot tema som kan oppsummere litt det vi har snakket om. Har du det?

Mange. Jeg tenker at det viktigste er det å senke skuldrene og gi litt F. Legge bort perfeksjonisten. Og så vet jeg at det er kjekt og greit å si vi må legge bort perfeksjonisten i oss. Jeg vet at det også krever at vi

bygge selvfølelse, men vi kan også begynne å øve oss på at huset må ikke se 100% perfekt ut, jeg må ikke være helt perfekt, selv om jeg hadde bestemt meg for å trene i dag, så kan jeg være fornøyd, jeg kan være god med meg selv, selv om jeg ikke fikk det til det. Jeg legger bort den perfeksjonisten, og begynner å akseptere seg selv mer. Jeg legger bort perfeksjonisten, jeg aksepterer seg selv mer, bare blir glad i alle skavankene våre,

Og så er det rett og slett hvile. Avspenning. Det er som du sier, vi klarer ikke å ha positive tanker, eller gode tanker, konstruktive tanker, hvis vi ikke har sovet nok. Det påvirker hvordan vi tenker. Det påvirker alt i hele kroppen hvis vi ikke har sovet nok. Det er klart noen av oss har små barn, det er en periode hvor vi ikke får sovet det vi trenger. Men det å gi kroppen nok hvile med god kvalitet,

er teknikk nummer en hvis vi skal ha resultater i mentaltrening. Etter min erfaring, alt jeg gjør hvis ikke jeg får den hvilen jeg skal ha, så presterer jeg ikke.

Jeg bruker disse, og det er sikkert mange som er sånn som meg, som bare, hvis jeg hviler så er jeg la, jeg kan ikke sitte ned, jeg har så mye jeg må gjøre, jeg har ikke tid. Men det å ta pauser gir mer tid, det gir mer overskudd, og synes det er vanskelig, så begynn med den formen som jeg kaller non-sleep depressed, eller yoga nidra.

Jeg har også et gratis lydspor som folk kan laste ned hvis de vil teste ut yoga-nidra. Det ligger også masse på YouTube. Ulempen der er at det alltid kommer reklamer etter man er ferdig med lydspor. Det er en sånn bråvåkning i en dyp hvile, det er kanskje. Ja, det er det. Men jeg har et lydspor som man kan laste ned på annikenbinds.com-yoga-nidra. Nidra betyr søvn.

Det er ingen fysiske øvelser, det er bare å ligge ned, lukke endene, slappe av og koble ut. Det anbefaler å gjøre det gjerne tidlig på dagen, ikke for sent på dagen, for da kan det forstyrre innsovning på søvn. Ja, godt tips. Fordi du får en god dyprestitusjon, og ti minutter med yoga nidra kan erstatte en time med søvn.

Og jeg har jo nå, jeg får jo masse meldinger, for det er flere og flere som bruker pulsmålere nå, som bruker de lydsporene mine, og de sender meg bilder av målingene, hvordan de går i dyp hvile når de hører på visualiseringene mine. Og hun ene sendte melding for et par dager siden, hun bare, du vet hva, jeg har ladet mer på en time med dine visualiseringer enn hele natten i forveien.

Det er så gøy å se, for nettopp det poenget der med at vi tror at på natt så lader vi, men mange lader jo ikke det hele tatt, kanskje på natt steller man mange timer og søvn, og så kan man ha en meditasjon eller legge seg ned og puste, og så plutselig så har man maks utbytt av det, og det er et enormt verdi i det.

Og jeg har repetert igjen og igjen at skal vi kunne prestere, så må vi også restituere. Og det er jo restitusjoner med å få tak i de der ro, trygghet, selvfølelse. Så det å prioritere det, at du tok det med på, som et av punktene på liste her, det gleder meg. Det viktigste, altså hvordan skal man orke å sette i gang med noe som helst endring hvis man ikke har overskudd? Ja.

Da er man bare survival hvis man er sliten. Så det å få litt overskudd, det gjør at vi kan også skape endring i livet. Ja, det var tre gode tips på slutten her, og jeg skal rett inn og leste ned den filen, så takk for at du delte den gratis. Det er jo fantastisk. Tusen takk for at du ville være gjest, Annike. Og hjertelig takk til deg som lytter. Ha det!

Denne episoden er sponset av Ei med Alt, et fermenteringsverksted i Stavanger som bruker kombucha og lager tradisjonelt melkesyregjerde og upastoriserte grønnsaker. Fermenterte grønnsaker inneholder et mangfold av bakterier med fordøyelsesfremmende, antipatogene og immunmodulerende egenskaper. Min favoritt er eplekraut.

Nevnt i episoden

Helsetipspodden

Podcasten Anette Lønno har startet for å dele kunnskap om helhetlig helse

Anette Lønno

Programlederen for Helsetipspodden

Anniken Binz

Gjesten i denne episoden, mentaltrener, coach og terapeut

Instagram

Sosiale medier hvor Anniken Binz deler kunnskap og erfaringer

Organisasjon Anniken Binz ønsket å jobbe for før hun ble mentaltrener

Flyktinghjelpen

Organisasjon Anniken Binz jobbet for i Pakistan

Pakistan

Land hvor Anniken Binz jobbet for Flyktinghjelpen

Bashopping

Ekstrem idrett Anniken Binz drev med i ti år

Yoga

Idrett Anniken Binz drev med parallelt med bashopping

Yoga Nidra

Avspenningsteknikk Anniken Binz ble kjent med gjennom yoga

Live Landmark

Bekjent av Anniken Binz som jobber med ME-syke

Sykdom som Live Landmark jobber med

Hypnose

Terapiform Anniken Binz har utdannet seg i

Dopamin

Hormon som utløses av glede og belønning

Serotonin

Hormon som bidrar til lykke og velvære

Oksytosin

Hormon som er knyttet til kjærlighet og tilknytning

Netflix

Streamingtjeneste som kan brukes til å avlede oppmerksomhet fra ubehagelige følelser

Kiwi

Matvarebutikk hvor Anniken Binz fortalte om å spørre om ekstra poser

Mestringsmedisin

Fag som Anniken Binz mener burde være pensum i skolen

Ei med Alt

Sponsor for episoden, et fermenteringsverksted i Stavanger

Kombucha

Fermentert drikke som Ei med Alt lager

Eplekraut

Fermenterte grønnsaker fra Ei med Alt som Anette liker

YouTube

Videoplattform hvor man kan finne yoga nidra lydspor

AnnikeBind.com

Nettside hvor man kan laste ned yoga nidra lydspor

Deltakere

Host

Anette Lønno

Guest

Anniken Binz

Sponsorer

Ei med Alt

Lignende

5/14/2024

Leger om livet

#152. Å få det bra uten å måtte bli en bedre versjon av seg selv. Mindfulness, meditasjon og stressmestring. Med lege Morten Finckenhagen

Mindfulness, meditasjon, stressmestring og en vei mot ro uten å måtte bli en bedre versjon av seg selv.Lege Morten Finckenhagen opplevde alle foreldres mareritt, to ganger. Han mistet begge sønnene sine på under et år. I alt det vanskelige fant han en vei mot et godt liv igjen, og i dag snakker vi om en av faktorene som hjalp- mindfulness. Vi går inn på:Hva er mindfulness?Hva skiller metoden fra andre veier til stressmestring og selvutvikling?Hvilken effekter har det?Er mindfulness en mirakelkur mot alle slags plager og problemer? Hva skjer når man praktiserer mindfulness over tid?Hvilke effekter ser Morten hos sine kursdeltakere? Hvordan komme i gang?Morten Finckenhagen er overlege i Direktoratet for medisinske produkter og Enhet for riktig legemiddelbruk, han er spesialist i allmennmedisin og har tidligere jobbet som fastlege på Bekkestua i Bærum i 30 år. Han har tidligere jobbet som universitetslektor ved Universitet i Oslo samt jobbet som lege for leger gjennom Legeforeningen, han er også videreutdannet som Idrettslege og mindfulness-instruktør. En av Mortens kursdeltakere kom med følgende tilbakemelding som oppsummerer denne episoden veldig godt: “Jeg opplever at det er veldig befriende at mindfulness ikke handler om at jeg må bli en bedre versjon av meg selv, men at jeg bare skal legge merke til det som er.”Ønsker deg en fin og meningsfull uke,AnnetteFølg mer fra meg:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/11/2024

Leger om livet

#156. Å leve fullt ut. Med Anniken Binz.

Anniken Binz er mentaltrener og endringsnerd med et høyt ønske om at vi alle skal få mest mulig ut av livet. I ukens episode dykker vi inn i tema som automatiske mønstre vi går inn i, barnehjerner som lagrer informasjon for voksenlivet, hvordan vi kan leve et liv med varig glede og motivasjon og hvordan vi kan nå målene vi drømmer om. For mer fra Anniken Binz: https://www.instagram.com/annikenbinz/https://www.annikenbinz.com/hjemBoken Finn din superkraftØnsker deg en fin uke!AnnetteFølg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/12/2023

Leger om livet

#118. Ikke bare en følelse- hvordan finne veien til lykke og deg selv. Med lege Aili Kristina Hannisdal.

Gjest i dagens episode er lege og forfatter av tre bestelgende bøker, Aili Kristina Hannisdal. Vi snakker om følelser, lykke, nummenhet, vonde og gode følelser, og som Aili sier det så fint- hvordan vi kan våge å lytte til følelsene vi helst vil unngå, for å finne veien til lykke- og oss selv. For mer: https://www.endorfinlegen.no/For å kjøpe boken «Ikke bare en følelse» trykk her Ønsker deg en nydelig uke!AnnetteFor billetter til LIVE podcast 20. september i Oslo:https://www.eventim.no/eventseries/3467658/?affiliate=FK3Følg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/23/2024

Helsetipspodden

62. Å LEVE HELT OG EKTE. Egenomsorg, aksept, verdi og essensen av hvem vi er bak personlighet, arv og miljø. Kroniske smerter, nervesystemet, vagus og avlæring. Gjest: Mathilde Myklebust

Gjest: Mathilde Myklebust - Jobber som spesial fysioterapeut på Smertepoliklinikken Drammen sykehus. Videreutdannelse innen ortopedisk manuell terapi og en magister i idrettsmedisin fra Karolinska Instituttet i Stockholm. I denne episoden snakker vi blant annet om: - Hva skjer når vi ikke lever i kontakt med våre verdier? - Kroniske smerter og smertemestring - Å ikke bli trodd, hørt eller sett - Tvil, skam, fordømmelse og korsfestelse - Tilstedeværelse, selvomsorg og kjærlighet - Hjernen, nervesystemet, immunsystemet og vagus - Innprogrammering og avlæring - Å komme utenfor og forventninger - Våge å bli trygg til å være seg selv - Materialistisk tidsalder - Lytte innover - Hva trenger jeg for å ha det godt med meg? - Autonom fryktrespons og avinnstallering av fryksrespons - Kronisk lavgradig innflammasjon - Stillhet, refleksjon og fordøye - Parasympatisk og sympatisk nervesystem - Kronisk stressrespons - Kjenne på egen verdi og våge å ta plass til seg selv - Hvile, ro, trygghet og restitusjon - Trossystem - Pusten er essensiell til hvordan vi har det - En daglig praksis - Bevissthet, tanker og følelser - Naturens kraft på nervesystemet og vagus - Essensen av hva vi egentlig er - Re-etablere balanse i nervesystemet og tillate oss til å lytte til kroppen - Tålmodighet, smertemestring og skape deg et godt liv Mathilde finner du her: www.instagram.com/aktivsmertemestring www.smertemestring.no Smertemestring facebook Smertestressmestring youtube Annette finner du her. Her er også linker til påmelding til VAGUS MAGI: annette_loeno | Instagram | Linktree * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - 1200 kr i rabatt i juni, juli og august på Flexbeam med koden 'helsetipspodden'. En smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'. Takk for at DU lytter! Jeg blir veldig glad når du legger igjen en god vurdering i din podcastapp og deler episoden på sosiale medier

Se mer

4/27/2021

Leger om livet

#23. Motivasjon, positive endringer og uro, med lege Herman Egenberg.

Hvis du visste det fantes en metode som kunne motivere både deg selv og de rundt deg til positive endringer, ville du tatt den i bruk da?I dag er jeg så heldig å ha dyktige Herman Egenberg, lege og podcaster med meg som gjest. Her snakker vi om motiverende intervju, og hvordan denne effektive metoden kan tas i bruk.I episoden finner Herman fort ut av uroen min, og hjelper meg å få en klarhet midt i uroen ved hjelp av motiverende intervju. Dagens episode er derfor et levende (lyttende) eksempel på hvor godt motiverende intervju fungerer.Om du ønsker å lære deg en metode som kan forandre både ditt og andres liv er dette episoden for deg.I dagens episode går vi inn på følgende:Hva er motiverende intervju?Hvordan kan man bruke det til å hjelpe andre?Hva er ambivalens firkanten?Hva gir Annette uro, og hvordan virker motiverende intervju på henne?Og litt om Hermans planter.Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/24/2023

Helsetipspodden

18. TAKKNEMLIGHET. Kunnskap og verktøy som gir hjelp til endring, bedre valg, økt selvfølelse og bedre helse. Gjest: Herman Egenberg

Gjest: Herman Egenberg er lege og stipendiat ved universitetet i Oslo. Herman jobber med en metode som heter motiverende intervju og lager podcasten med samme navn. Metoden handler om å hjelpe folk til og gjøre endringer i livet. Som for eksempel. Slutte å røyke, gå ned i vekt, få til fysisk aktivitet eller endre kosthold. Han driver også med forskning, hvor han fokuserer på hvordan leger kan bli flinkere til å kommunisere med pasientene. I denne episoden snakker vi om hva man kan gjøre for å til endringer, hva som hindrer oss, hvorfor takknemlighet er viktig når vi skal gjøre endring og du får med deg verktøy for å skape endring i livet. Dette er rett og slett en lanseringspodcast der Herman har verdenspremiere på sine takknemlighetsverktøy. GRATIS LYDFILER TIL ALLE: https://open.spotify.com/album/4I4oIUCSrok04n8llDiPys?si=5LQmAP_2R1exWByLEEqIBA Du finner Herman her: www.instagram.com/hermanegenberg Herman Egenberg M.D. | Instagram, TikTok | Linktree Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Liker du Helsetipspodden? Da er det supert om du vil legge igjen en vurdering eller omtale på din podcastapp. Det bidrar til økt synlighet og flere lyttere. Takk! Annonsør: LYTT TIL GRATIS LYDBOK: https://www.filify.co/SHxO Trykk på linken og du får 30 dagers gratis lytting i lydbokappen til Storytel (ingen bindingstid). Annettes utvalgte er Edderkoppen av Kepler, Kaptein Sabeltann og Helserevolusjonen. Stikkord for episoden: endring, motiverende intervju, ambivalens, motstridende tanker og følelser, brems, fordeler og ulemper, reflektere, mestringstro, tillært hjelpeløshet, ambisjoner, mimetisk begjær, endringsprosess, indre motivasjon, vilje, støy, takknemlighet, følelser, verdsettelse, tilfredshet, handling, tilstand, øvelser, indre motivasjon, vilje, støy fra utsiden, takknemlighetsverktøy, øvelser, trygghet, tilfredshet, utrygg grunn, skam, fundament, lydfil, fremkalle følelsen, spilleliste, øvelser, mental trening, søvn, stress, takknemlighetsverktøy, forskning, verdenspremiere, forebygging av depresjon og angst, hrv, musikk, rytme, treningsprogram, takknemlighetsfølelse, prosjekt, tilbakemeldinger, livsmestring, livskvalitet,

Se mer

11/2/2023

Biohacking Girls

177. SELVFØLELSE OG SELVTILLIT: med Silvany Bricen og Hedda Brodtkorb

Vi er 4 jenter i studio og i dag snakker vi om følelsen av oss selv. Selvfølelse og selvtillit er tema og vi definerer disse to følelsene sammen med Podcast teamet Silvany Bricen og Hedda Brodtkorb fra "Velværepodden".Det handler om mye ytre fokus, forpliktelser, det å føle seg inkludert eller ikke, hvordan vi føler det med oss selv og reaksjonsmønstrene våre. Tør du å rydde opp i gamle traumer og spenninger for å kunne bli friere for å ta steget mot drømmene våre og et bedre liv?Hva er selvfølelse eller selvverd, når oppstår dette og hvem styrker denne siden av grunnleggende behov hos oss mennesker?Hvilke faktorer spiller inn når selvverdsfølelsen er dårlig, og hva gjør den med vår kjærlighet til oss selv, kan denne trenes og kan den bedres om du for eksempel ble sviktet i barndommen?Man kan ende opp med å føle at man aldri er bra nok.Selvfølelsen er fundamentet når grunnmuren under oss er solid, den kan være ustø og mye kan ha gått galt i oppveksten og i barndommen, men heldigvis kan den trenes og bygges sterkere. Man kan erstatte med positive gode tanker og en frigjørelse fra at vi tror vi er våre tanker.Selvtillit er en mer ytrestyrt ting som går på prestasjoner og ytre tilbakemeldinger og føler du må tilfredsstille andres ønsker mer enn dine egne. Denne mener Hedda at vi kan trene denne opp, skrittvis men vi må ut på tynn is, øve oss på det vanskelige og eksponere oss for det utfordrende, ikke lukke oss og gjemme oss.Det å lykkes innebærer å gå på tryne, gjøre feil, kjenne seg flau og så reise seg igjen.Man kan ha masse selvtillit, men ikke ha så god selvfølelse. Noen er gode på å kamuflere, dekke over og vise mer hva de kan prestere og ta imot ytre anerkjennelse, men det er ikke sikkert man føler samme trygghet på innsiden.Jentene deler personlige erfaringer med å vokse opp, og Silvany som mørk i huden og ord og beskrivelser hun ble møtt med på hudfarge som barn, hva det har gjort med henne?Hedda som mistet moren sin veldig tidlig, og med en far som hadde vært krigsfange, hvordan preget dette hennes følelse av seg selv, selverdet, selvtilliten?Det er utfordrende å ikke bli en overbeskyttende tigermamma, og vite hva som er best for barna våre. Vi vil dem bare vel, og intensjonen er ofte de beste selvom utfallet ikke alltid blir så bra.Vi snakker om den indre helsen, tørre å si nei, være takknemlige, hva søvn og mat betyr, og det å sette grenser og at trygghet må øves og trenes opp, og anerkjenne daglig innsats i våre travle liv. Alle våre tiltak trenger å trenes på.Vi utfordrer jentene på 8 av våre mentale hacks og får deres kommentarer på disse:-)og her blir vi litt utfordret!!Vi deler noen hacks og tips på supplementer til slutt for stødig mental helse.Silvany Bricen er holistisk helsecoach, Hedda Brodtkorb er NLP coach og jobber mest med kvinner i coachingen. Sammen har de Podcasten "Velværepodden" og du finner jentene på IG her: @velvaerepoddenHedda Brodtkorb finner du her: https://www.lifecoachhedda.comSilvany Bricen finner du her: https://silvany.noVelværepoddens hjemmeside finner du her: https://velværepodden.noFlere episoder om mental helse:Traumer med Therese Tonning:https://open.spotify.com/episode/1VKlyfr8Nwbu6qUqsZnFoy?si=EiS_H_XsSty2iMoIw62JOgAngst:https://open.spotify.com/episode/1oet0GhHFU68YZWnUxzuE1?si=h0rcoO-TT36-A6VxBh-jbwVagus med Annette Lønn:https://open.spotify.com/episode/7JOYQtaGfSPQsyztbXPwmw?si=9H3g7afnSQG5KoLNUY9yHg

Se mer

9/7/2024

Helsetipspodden

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven

Gjest: Familieterapeut og coach Maren Kvalvaag-Toven Har du kjent på at livet byr på for mye? Med en økende følelsesmessig press og slitasje? En følelse av å ikke strekke til? Der du blir utslitt av livet du lever? Dagens episode skal handle om utbrenthet. Som jeg syns er et viktig tema å snakke om. Fordi det rammer stadig flere. I en artikkel fra 2024 på psykologisk.no står det at et nytt verktøy som måler risikoen for utbrenthet, har blitt testet i Norge. Her kommer det frem at 13 prosent av norske arbeidstakere er i faresonen. Tall fra 2023 viser til at nesten 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har opplevd å bli utbrent eller vært nære ved å oppleve utbrenthet. Når man først blir utbrent kan det for mange ta lang tid for å komme seg igjen. Viktige spørsmål er hva er årsaken til utbrenthet, hva kan man gjøre for å unngå å bli utbrent, hva skal man gjøre om man først har blitt utbrent og hvordan kan man unngå å bli utbrent igjen? Dette er et tema som jeg brenner sterkt for. For vi må få ut kunnskap som kan bidra til at flere kan leve mer bærekraftige liv. Selv om utbrenthet ikke er betegnet som en sykdom, er det ikke tvil om at de som blir utbrent føler seg syke med sterkt redusert livskvalitet. Episodens gjest har selv vært utbrent og hennes erfaringer ga henne en livskraft i å ville hjelpe andre i samme situasjon. Etter hun ble frisk ble hun online-grunder og startet Det lille pusterommet der hun coacher utbrente kvinner til å skape den versjonen av seg selv som de er ment å være. Nå er hun også nybakt forfatter med boken 'Ut av utbrenthet'. Denne boken gir deg verktøy til å:- forstå deg selv og dine mønstre- oppdage dine styrker og gaver - skape deg en givende hverdag med mer energi og glede- unngå å møte veggen igjen Takk for at du lytter. Maren finner du her: www.instagram.com/marenkvalvaagtovenwww.detlillepusterommet.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.helsetipspodden.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Vil du hjelpe meg til å at enda flere oppdager Helsetipspodden? Da kan du abbonere på Helsetipspodden, legge igjen en god omtale i din podcastapp og dele når du lytter til episoden på sosiale medier. Har du et helserelatert produkt eller et firma du ønsker å annonsere for i Helsetipspodden? Send mail til [email protected]

Se mer

Laster