Scott & Pernille Maurstad - "Du er ikke en amøbe, du er bare mann"

00:00
Denne episoden diskuterer en fordelaktig kampanje fra Fjordkraft, der både verver og venn kan få poeng.
03:24
En morsom og kaotisk natt opplevd med barn og katt, som fører til flere uforutsette overraskelser.
06:32
Podcasten diskuterer dubberkarrieren til Scott Maerstad, familieforhold og en humoristisk anekdote om brystmelk.
17:30
Podcasten diskuterer alt fra uvanlige smakopplevelser til personlige møter og kreative samarbeid mellom artister.
20:23
To personer deler historier om hvordan de møttes og utviklet et romantisk forhold etter mye styr og forviklinger.
Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simple.

...

Ukens annonsør er Fjordkraft. Jeg kan ingenting om strøm. Altså, null, virkelig. Men selv jeg har skjønt at dette her er faktisk en bra deal. Fordi Fjordkraft har nå nemlig en verbekampanje, hvor både du og den du verver får 1000 fordelspoeng.

Og ett poeng i dag er verdt én krone. Og som en person som ikke forstår helt strøm, så skjønner jeg at dette her er en bra greie. Flypoengene kan brukes til å betale ned strømregningen, og nå vurderer jeg seriøst å verve alle jeg kjenner. Fordi du kan altså verve så mange du vil, og det er perfekt nå som strømregninga som regel stiger ekstra mye i desember og januar. Og så har jo Fjordkraft Europas aller største strømmapp,

som gjør at man kan ha litt kontroll på sakene, og på min side skal man også følge med på poengene dine. Så kommer det litt juridiske greier her. For å få fordelspoengene, så må både du og den du verver være kunde i minst 14 dager.

Og den du verver kan ikke ha vært kunde hos Fjordkraft de siste tre månedene, eller blitt vervet av noen andre de siste tolv månedene. Sånn, da var det på stell. Så hvis du vil gå i gang med vervinga, så går du inn på fjordkraft.no slash verve. Det skal i hvert fall jeg gjøre. Kampanjen varer frem til 18. januar, så da kan du kanskje kose deg i jula med god samvittighet. Takk til min annonsør, Fjordkraft. Er det liv her? Ja, her er det liv, vet du.

Musikk

Hvor slett dere tar dere tid til meg. Jeg føler at dere passer veldig godt til denne podcasten. Ja, jeg føler det. Det blir bra, det her. Jeg gleder meg. Jeg vet ikke om dere har hørt noe, men dere vet jo litt konsept og sånn. Vil du ha en pitch? Nei, det er en slags prat om det å ha barn, og hvordan det er å ha skatt et liv. Og så er det jo også et slags ordspill på, er det noe liv her? Etto på mikrofonen, for du driver jo litt med stand-up og moresaker. Ja. Jeg tenkte det er en slags morsom hybridpodcast. Ok, så bra. Da pleier jeg å begynne å spørre, er det noe liv? Pernille og Scott Meierstad? Ja.

Det er en olivemor.

Ja, den også er fin. Den er god, den er fin. Eller her var det livmor, eller var Gina. Den er gammel. Den er gammel. Nei, den har jeg aldri hørt før. Nei, du tuller. Aldri hørt før. Nei. Nei, det kan du si. Jeg kommer skått og leverer de sykeste gloser. Jeg har fått pappahumor. Så det har jo skjedd i livet. Ja. Altså, etter at jeg ble pappa, var jeg en gang den kiden poppet ut. Altså, spoiler alert. Vi skal kanskje lage en dramaturgi i denne podcasten. Jeg får ikke bare dritt i den, da. Men så begynte jeg, og så kom jeg på, jeg synes jeg kom på et veldig morsomt ordspill, som var sånn, åh, nå har vi ikke vaska her. Nei, jeg

Jeg rakte sverre ikke, fordi jeg har klutenallergi. Den er også dritgammel. Den tror jeg jeg har hørt før. Ja, det tror jeg. Jeg har en reklame på TV til meg om klutenallergi. Jeg fortet jeg kom på den selv, og tenkte, herregud. Du har gått nå i åtte måneder og vært sånn, jeg er ganske sikker på at det er jeg som fant opp den joken. Svaret på spørsmålet, ja, det er noe liv her. Det er ganske hektisk. Ja, det hører jeg allerede. Vi har en åtte måneder gammel baby, som er på grense til å ikke være baby lenger, synes vi. Hun har blitt en liten jente, med egne meninger, og kan nesten si ting. Jeg synes ikke det.

Du har bare sagt hun er baby Hun er veldig baby, ja Hun sitter rett utenfor studio her, holdt jeg på å si, alene Hun har fått en barne Det er søsteren din på nivå? Nei, det er ikke søsteren min, men hun er tante Karro Det er min bestevenninne Jeg hørte bare tante, så jeg tenkte det var søster Ja, nei, det er ikke søster Vi bruker det som vennskapsord Er det noe liv hos deg, ja? Eh

helt greit. Jeg har sovet litt lite i natt. Det er jo litt sånn kjedelig svar, egentlig. Ja, søvn er jo... Man blir veldig opptatt av dette når man får barn, men det er jo søvn. Ja, men i natt har jeg sovet ekstra dårlig, fordi jeg har jo en toåring som egentlig ikke sov gjennom natta før ett og et halvt år. Og med en gang han klarte å sove gjennom, da begynte kjæresten min med sånn ekstra høyt volym på snorkinga. Sånn, det er et eller annet som skrudde opp da. Så det er liksom, hvis ikke det var babyen, så er det han. Men i natt, så våkna jeg meg selv klokka fire. Da

Da ligger kjæresten min ved siden av meg. Det er ikke en eneste lyd fra han. Sønnen min som pleier å komme inn på natta, han lå ikke ved siden av meg. Hvor er han? Men det var katten sin tur da. Så det var skrapet utenfor døren. Og det var så jævlig høyt. Jeg kjenner jeg blir sint. Det kokte inn i meg. Og alt lå til rette for den gode sønnen. Ja, men jeg lå en time og hørte på den katten og skjønte ikke hva det var da. Åpner opp døra til soverommet så har den en mus i hodet.

I skjeften? Nei, du tøyser! Jeg tuller ikke. Å herregud! Og så ser jeg bare sånn, hva er det der for noe? Og så bare slipper han den musa. Musa piler under senga. Å nei, jeg orker ikke! Jo, jeg tuller ikke. Det vet jeg nesten ikke om jeg vil høre om det. Dette er mitt største mareritt. Det var helt jævlig. Og det er liksom midt på natta, og jeg hiler, og kjæresten min må stå opp, vekker da...

Ungen, alle er våkne, alle er sure, vi prøver å fange den musa. Kjæresten min hadde tre forsøk med en sånn bøtte. Jeg har ikke sjans til å få den, så nå har jeg en mus som bor hjemme hos meg. Og den er det fortsatt? Den er det fortsatt. Den dag i dag, det var jo i stad. Det var jo i stad, ja. Men er den da skadebitt? Det eneste jeg tar ut av dette er at vi aldri skal få katt.

Den har vært veldig koselig, egentlig. Men etter jeg fikk barn, så har jeg mislykt den litt. Hvertfall hvis den vekker meg litt, så blir jeg så jævlig forbanna på den. Men har du lagt merke til, for vi har hatt skodkatt hele mitt liv. Vi har hatt ganske mange katter av dem, for de har blitt påkjørt og takk. Det er trist, egentlig. Det er trist historie. Men de gir jo deg musen i gave, ikke sant? De kommer med den. Egentlig så skal de jo drepe

nesten drepe den, tror det fortsatt skal være litt pulver som den skal ligge sånn Det var det den gjorde og den peipet litt, den led liksom Og det som er litt irriterende da er at katten blir jo kjempekry etterpå, den er sånn, jeg har gitt deg gaver og jeg forventer ganske mye ros og skryt tilbake Litt som deg, Scott! Jeg gir dårlige gaver og forventer å bli kjærlig

Det er ikke anbefalt. Vi har skaffet sånn katteluke, og de kan bare ta med seg noe drit. Hva er det største du har tatt med seg? For en uke siden, eller rett før jul, så hadde vi med seg en ful. Ja. Som var halvelev. Flyvediktig. Ja, det var helt sånn. Og den hadde innvoldene som hang ut fra den fulen. Nei, Gud, det er meg i nord av det her. Og så flaksa den, så det var masse fjær over hele gangen. Og de fjernet var sånn bittesvart.

bittesmå, sånn dunaktig, med blod. De begynte å feste seg til skoene våre. Jeg brukte nesten to og en halv time på å bare rense. Måtte kaste teppet, for det var sånn blodrester på teppet som jeg ikke fikk vekk. Og katten sitter der, som du sier, slæka seg og bare, ja, ser du hva jeg har gjort? Hva jeg har gitt deg? Hva heter katten din?

Putte. Men jeg får gå videre til å introdusere det. Hvem er disse to egentlig? Nå har vi snakket litt for lenge uten å ha introdusert dere. Pernille og Scott Maerstad. Pernille, du er inngiftet i navnet. Scott, du er OG Maerstad. Ja, og nå er vi jo, vi er The Målvær Maerstads da, så vi heter Målvær Maerstad begge to. Ja, dere gjør det. For vi fikk ikke bare liksom Maerstad, vi gikk for begge navnene. Ja, det var kriteriet. Vi kunne ikke bare ta hans navn. Men du er litt sånn artist da, det var litt artistnavnet etter Pernille Maerstad bare. Ja da, absolutt.

Men jeg er for stad og for Jeg er for oppsatt av rettferdighet Til at jeg bare kunne hete Pernille Maurstad Så har jeg sagt, jeg kommer sikkert bort Og bruker Pernille Maurstad Det er jo grusomt Det var litt for Maurstad, jeg måtte bare si det, takk meg Og dere begge lever jo av stemne deres Holdt jeg på å si Det gjør vi Skott, du er jo OG-døbber Jeg så at du hadde vært døbber siden 1994, stemmer det? Eller er det AI som lever?

Er det AI som har sagt det? Ja, det stemmer jo. Jeg spurte AI, gi meg noe gossip om Scott. Han har vært dubberskinn 1994. Det har jeg nok, ja. Skal vi se, jeg er født

Nei, jeg begynte nok i 93, ja, egentlig. Var du født da i det hele tatt? Ja, så vidt det var. Jeg er jo 88, jeg vet det. Og du er det, ja. Jeg husker jeg var på Lillehammer 1994, og jeg husker det. Ja, det gjør det. Jeg vil bli gammel. Vet ikke om det er noe å spille. Men jeg har ikke så gødd, jeg. Men nei, jeg satt... Altså, moren min har jo døbbet. Jeg har jo... Vi har nettopp snakket om ordet nepotisme. Jeg er jo med på baby, på en måte. Jeg er jo født en fot inn i døra i kategorien noe med media. Så...

Så jeg satt i bilen en dag da mamma var på sin vanlige døbbjobb og døbbet dollydukke, så kommer det en mann og banker på ruta og sier «Hei, død! Død!» Og jeg er bare 4-5 år da, så jeg åpner opp ruta og sier «Ja!»

ved å være med til ene barnkronker. Ja, hvorfor ikke? Det er jo ingen som har fortalt meg at jeg ikke burde bli med. Så blir jeg med inn i døbbestudiet, hvor han jobber, og så får jeg døbbe Kengubarne i Ole Brom, som min aller første døbberåde. Å, Kengubarne! Ja, og skulle bare si sånn, det var noe småtteri.

Men så baller det på seg derfra. Da var det i gang. Så jeg holdt meg i bransjen siden altså. Shit, og da har du levd av det siden. Du har hatt samme bransje siden du var fem år. Det er ganske sjukt faktisk. Hvor gammel er jeg? Jeg har vært i bransjen i flere å tredje år da. Ja, ja. Men nå har det jo utviklet seg litt. Altså du driver jo ikke bare med dubbing nå. Neida. Du har jo veldig mye bredere enn var det da. Men fortsatt stemmeskuspill og regi og... Ja.

Du kan forandre stemmen din ganske mye. Du er jo også stemmen i Farmen. Ja, altså, jeg var det. Det er mye som er flytende i denne bransjen her. Og så har jeg vært det, Farmen kjendis, i noen sesonger, og så plutselig så fikk jeg en liten avsked på grått papir, at nå skal vi gå i en litt annen retning. Ja, det var jo at programlederen også tok voicen. Ja, så det er ikke fordi at din familie er med, som at du ikke kunne... Det kunne det vært, men...

Det hadde vært veldig gøy om du skulle være voiceover til da moren din og broren din som er med i farmen nå. Min mellomstebror har jo vært med en gang da jeg var voice allerede. Ja da. Og da uttalte jeg navnet hans notorisk litt feil. Var så liten joke. Ja, for han heter egentlig Aslak. Så jeg kalte han Arslak. Arslak har gått ned. Jeg synes det er kjempegøy. Er det så stort? Nei, det sier alle feil. Neida, det gjør ikke det. Han heter egentlig Aslak, ja. Ja.

Jeg kunne jo fort sagt aslek. Som en dakkak. Men nå er det så morren din, Mari Verstad, og Stine som er med. Hva har du hatt lyst til å være med da? Min store drøm i mange år, og dette mener jeg, vi lager til og med et kontakt med se og hør for å si, min største drøm er å være med på farmen.

Det gikk kjempebra. Og så har jeg ikke... Hele familien liksom! Hele! Jeg forstår ikke. Men nå har jeg ikke noe lyst lenger. Nå blir jeg ikke vevn lenger. Og så er jo vi, innen vår familie, så er vi veldig... Vi holder kortet tett i brystet. Så jeg...

Jeg aner ikke hvordan det går med hverken mamma eller Stinus på farmen. Jeg visste ikke at de var med en gang før pressemeldingen kom. Hun har bare sagt at hun har vært et annet sted. Ja, men det er jo så gøy, for Mari er jo egentlig, det sier de jo også på åpningsdialogen, men hun er så dårlig til å holde på hemmeligheter. Hun lekker seg til. Og jeg tror det er derfor hun har bare skjønt at det her kan jeg ikke si til noen. Jeg kan ikke si det sånn litt til Scott og kanskje til, for da begynner hun å stokke det, liksom. Hun sa det jo ikke til Stinus heller. Han kom jo på farmen også og var av der. Morra si, det er gøy.

Men han, hvertfall de klippene, jeg vet ikke om han er god til å feke det, men han ser det som sånn, ja, ja, da ble det sånn. Hvis da hadde du reagert på samme måte, Scott, og mora di var der, endelig fikk være med på farmen, og så, faen, mora mi der også. Jeg vet ikke, jeg er jo på en måte... Jeg er jo produkt av Mari Mørstad, på en måte. Jeg må jo innrømme at det er jo ikke... Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å bli en selvstendig mann, men hvis hun hadde vært der, så hadde jeg tenkt, ja, selvfølgelig er du det. Du har jo åpnet masse andre dører for meg, så... Men...

Det hadde vært litt dølt da. Så det blir spennende faktisk. Men når du er der inne, så kan du ikke gjøre noe med det heller. Du kan ikke trekke meg, fordi mora mi er der. Men de to er en fin duo da, Stinehus og Mari. Det er en veldig god forhold og fine. Ja, Stinehus bodde jo hjemme. Han var jo, jeg skal ikke si insel, han hadde mange av symptomene. Han bodde hjemme til han var godt over 30. Og

koste seg gløgg med det. Ja, de to, altså, Ari og Stine liksom, var og drakk kaffe hver dag på kafé, og det er så koselig. Han ledde liksom pensjonistlivet fra start, da. Og han lagde maten, og var med å rydde, og nei, god som hei, ikke sant? Men det er jo ikke siden jeg bodde hjemme til jeg var 26, altså. Ja, jo. Men det er jo helt, altså, jeg skjønner jo, det er jo kjempelurt økonomisk, det er jo, og har man det hyggelig, så er det jo bare, herregud. Ja, altså, jeg har jo satt opp forestilling sammen med pappaen,

Nå flytta du ut da, Scott?

Jeg var nok 18 da, men jeg kunne ikke komme meg fort nok ut, men det var fordi jeg hadde så lyst til å være selvstendig på en pliss. Flytte inn med en kompis og kollektiv, og det var forlokkende. Ja, sånn hadde jeg da, at det var gøy liksom, det var forlokkende, ja. Men du, apropos Farmen og sånn, jeg må nesten fortelle hvordan vi møttes førstegangs godt, må jeg ikke det, siden dette er en barnepodcast? Det er Farmen-relatert, det. Det er Farmen-relatert, og barnerelatert. Ja, dette er bra. Dette er spot on.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne, men vi kan jo fortelle om første møte med Scott. Det var Farmen kjendisfest. Scott var litt sånn alene, jeg var alene, vi hadde ikke så veldig mange venner. Bahari Viken sa at dere to kan snakke sammen, jeg har ikke tid til dere. Og så var det åpenbar. Og jeg hadde akkurat født, så jeg var veldig billig i drift. Ble ganske full. Så det gikk bare litt sånn der, det var sånn tørr smaltak. Ja, hva driver du med? Til, men har du smakt brystmelk?

stemmer dette, stemmer og da sa Scott, nei det har jeg ikke men det har jeg veldig lyst til å prøve det var en halvtime inn i vårt bekjennskap at vi gikk dit da dro jeg inn på do og tok meg to shotteglass og håndpumpa da kødder du? nei, håndpumpa ut to shotteglass og kom ut igjen vær så god

Jeg er jo ikke overrasket, egentlig. Men det er litt mer, ja. Jeg har ikke samlet tid av det, skott. Men det som jeg er litt mer overrasket for, er at du ikke har interessert deg til å smake på min brystmelk. Ja, for det skulle egentlig være spørsmålet. Men har du smakt på Pernille sin brystmelk?

Nei. Etter det så var det aldri... Tenker du at det er sånn brystmelksmaker? Og det trenger jeg ikke igjen. Nei. Jeg føler meg veldig stilt i veggs her. Men altså, helt ærlig, så synes jeg at når jeg tenker på din brystmelk, så tenker jeg at den er forbeholdt vår datter. Så det tenker jeg i større grad...

kunne avsette en droppe, mens med nordkrisen var det sånn, det er for voldfesten! Jeg tar jo kjøttet! Jeg tror du sa sånn, jeg har så sykt melkesprekker. Ja, det har jeg også. Og da var jeg sånn, her pipler den ideen. Altså, kan jeg fortelle litt videre på denne historien? Gjerne, for jeg husker ikke så mye. For det finnes jo et punkt, for du var jo skittfest, det var pildelig å se på. Nei, nei. Men du kommer jo ut av de sjatte klassene, og så etter hvert, jeg har det litt sånn, og jeg skjønner at for litt

og kanskje for dere også kan dette høres jeg høres ut som en irriterende fyr jeg synes jo ikke nødvendigvis sånne fester er så veldig morsomme for det er jo veldig mye mingling og det er veldig mange som har

kunne dra nytte av å knytte kontakter der, mens jeg var der i kraft av å være voicen på farmen, og du var der som pluss one til Bahare, stemmer det? Ja, jeg hadde ingenting å gjøre der. Så da blir jeg rastløs, og da blir jeg rastløs på akkurat den kvelden, så finner jeg ut at nå skal vi leke en lek, eller da har jeg liksom tatt et brystmelkshotte og blitt liksom høy på livet. Det er litt som når en viking spiser fluesopp, så blir man sånn til valg! Ja,

Så da samlet vi jo masse mennesker, dette husker du, og så sa vi, nå skal vi leke vennskapsleken, alle skal finne hver sin venn. Var det da jeg kom etter hvert? Det tror jeg faktisk du var. Og så samlet vi jo masse folk, vi samlet blant annet Emilie, Voo, alle liksom, vi sitter rundt i en ring på et eller annet punkt, og så er vi, og jeg er litt i fart da,

farta også, og du er jo helt ut. Nei, du er ikke det. Men så kommer jo du med second rounds. De har fått nyss om dette med brystmelken, og så kommer jo den å sendes rundt, og det er på en måte hele avkjendislaget av Norge sitter jo da og deler broder til din brystmelk. Er ikke det litt nydelig? Og det rare er at jeg...

Og Pernille, vi ble ganske gode venner med oss og Emilie Vohø den kvelden over dette. Så vi fikk jo masse nye venner over din brystmelk. Ja, tenk på det. Ja, det er sant. Ja, for de var litt sånn, faen, dere er gøy å være med. Dere drikker også Noras brystmelk. Kult, ass!

Vi dro her med oss på hyttet. Ja, for det var litt press også, for det var jo noen rundt der som ikke ville. Hvem var det en? Sander, gamerduden. Kjedelig! Ja, hva heter han? Er ikke han ganske kjent? Jo, han er absolutt det. Er det ingen annen som klarer å oppføre det nå? Han var jo

med i farmen, selvfølgelig. Jeg vet det. Sander. Sander heter han. Liker fotball og sånn. Randulle. Randulle. Der blir huskendamene. Sander. Hvem er Sander, liksom? Ja, han ville ikke. Han ville ikke drikke brystmelk. Han ville ikke, men det var veldig press rundt bordet. Da var han lame, for han ikke ville drikke brystmelk og sånn. Han tror det ble ganske kvalm av det, men

Det er lov altså. Det er veldig lov. Men det er jo innmari rart egentlig at vi synes det er så ekkelt. Fordi vi drikker jo kuasinmelk. Som om det ikke er ekkelt. Som om det er til en kalvunge. Skjønner du? Og vi spiser reker. Let's be real.

Vi koser oss på en brygge, og så river vi hodet av de små insektene, og så sier vi opp i hodet. Når vi gjør det, kan vi spise alt. Havets kakelakk, er ikke det det? Absolutt, helt enig. Har du smakt på din egen brystmelk? Nei, jeg har smakt. Jeg har ikke tatt i et shotteglass og smakt, men jeg har på en måte å, nå ble det melk der, og så tatt

i munnen på en måte. Men jeg har ikke melket for å drikke det. Jeg har liksom kjent på om den har blitt riktig temperert fra kjøleskapet. Jeg hadde ikke gjort det en gang. Men det smaker jo bare veldig, veldig søtt. Det smaker godt. Det smaker tinemelk med fem suketter, liksom. Ja, ikke sant? Eller kumeirinemelk.

Ja, eller kumar, eller røros som vi bruker da. Ja, det bruker vi også, for det er jo økologisk og best for barn og sånn da. Nei, men det var vår, det var sånn vi ble kjent. Og Pernille, vi har jo møttes litt sånn fellesvenner og, ja. Jeg tror første gang jeg møtte deg da hadde du et show på latter. Ja, stemmer det. Som Jon Niklas. Ja. Pernille er veldig flink til å synge. Tusen takk. Du er jo artist. Ja da. Hun er artist med store A. Artist med store A.

Trenger vi å si noe mer på intro? Er det noe mer, Bernille? Vi er fortsatt på intro. Det er en lang intro. Det er det. Men vi kan jo gå litt til andre spørsmål. Jeg er veldig dårlig på struktur i den podcasten. Det er helt konge, det. Kult at du spurte på starten, og du sa sånn,

Da vi sa, skal vi ha på headset? Og du var sånn, nei, kan vi ikke gjøre det litt mer sånn casual at vi ikke har på headset? Så det føles som en samtale. Det synes jeg er et lurt grep i denne podcasten. Ja, ok. Bra, bra. Herlig. Jeg har glemt at vi er på en podcast. Ja, men det er veldig fint. Jeg har tenkt tre ganger allerede nå, men jeg husker at vi har tatt opp. Ja, det er litt farlig i det. Jo, jeg lurer meg. Dere er litt sånn samme bransje som jeg har nevnt også. Hvordan møttes dere egentlig? Var det gjennom bransjen? Nei, det var det faktisk ikke. Men det er litt gøy. Men Scott sjekket meg opp på bussen.

Hæ? Faktisk? Sånn helt random? Ja. Men visste du hvem Pernille var? Nei. Jo. Nei, 100% ikke. Dette er jo da 11 år siden da. Oi, 12 år siden. Fordi vi har vært sammen i 10 år. Men jeg ble sjekket opp på bussen, og så gikk det et år.

før vi på en måte møttes etter det. Hvordan synes du det var å bli sjekket opp av en fremmed mann på bussen? Jeg synes jeg var veldig stas, fordi jeg hadde kjæreste da. Så det var ikke noe glidende overgang eller noe. Alt var veldig, veldig røddig. Men det er jo ikke så ofte man blir sjekket opp når man har kjæreste, fordi da er man jo ikke out there. Og jeg var på vei til Øya-festivalen med en venninne, så han gikk liksom rett bort og sjekket meg opp rett og slett. Og så var det en kick-ass start på liksom

Øya-festivalen liksom. Ja, det skjønner jeg. Herregud, jeg ble sjekket opp nå! Og det var skikkelig, skikkelig stas. Og så var det jo ikke noe mer enn det, og jeg visste ikke heller hvem han var da, så gikk det et år, og så ble det slutt med han jeg var sammen med da. Men da fikk jeg en melding hvor du hadde vært på festival med min

venninne igjen, og hun er veldig lik meg. Vi blir alltid tatt for å være søstre, liksom. Det er jo veldig gøy. Så du sjekker opp henne da? Jeg hadde prøvd å sjekke opp henne på den festivalen. Nei, er det sant? Nei, jeg hadde prøvd å henne. Jo, det hadde du skått maustat. Jeg hadde bare hengt med deg. Du prøvde deg på Johanne.

Det vet vi alle. Men hun hadde også kjæreste, så hun på en måte var jo sånn takk med nei takk. Men dere hang jo sammen som en gjeng liksom der, og så sendte du en melding til henne etter festivalen og spurte om hun kunne synge, for hun trengte vokal på et eller annet du mekka på.

Og så sa hun Nei, jeg kan ikke synge, men venninna mi kan synge Så hun sendte da Scott videre til meg Og så fikk jeg da en melding av han Og da var det sånn, hahaha, det er deg fra 20-bussen Og da begynte vi å prate La til hverandre på Snapchat Ikke noe mer, vi kan begynne med Snapchat Ja, for vi jobba liksom Det var jo på jobb på en måte Og jeg var jo ganske nysinger Så jeg var liksom ikke sånn keen på Det var ikke i mine tanker da i det hele tatt Men så var det første gangen jeg liksom skulle ordentlig ut Etter dette bruddet

Så la jeg ut på story, men med deg i tankene. Hadde vært gøy hvis han kom, liksom. Om noen ville komme på jam, som jeg driver med. Og det er rart, for i miljøet kaller de det jam og ikke jam. Jeg kallte det jo en jassjam. Nei, vi sier jam. Uansett, så kom du på den jammen. Og da hadde jeg holdt deg en stol ved siden av meg, tilfelle du kom. Å, det er romantisk. Og så kom du, og så hadde vi det helt sykt gøy.

Den kvelden Og så var vi bare venner en stund Det var masse frem og tilbake Og styr og herregud som vi styret Og så etter masse masse styr Så ble vi til slutt kjærester Ja

jeg tenker at når vi forteller denne historien fremover så kan vi droppe hele denne her så blir det masse styr og frem og tilbake det er mye bedre å komme på jammen og så bare ja, men det er også noe med at det er så urealistisk og jeg løker å på en måte være sånn som det er for det kan jo mange flere å, de bare møttes kjærligheten i sitt liv nei, det var masse styr ja

For sånn er det ofte med kjærligheten. Det er masse... Det var ikke noe lett. Neida. Og det er mye kulere det, at vi har jo kjempet over det til slutt en periode, og så ble vi sammen igjen. Ja. Og etter vi ble sammen igjen, da, da...

Da satt den. Da satt den. Det ser ut som et veldig vanlig forhold, egentlig. Jeg kjenner meg veldig igjen med det. Hadde sånn i starten med kjæresten min, det var også 11 år siden vi møttes, var sånn, nei, vi kan ikke være sammen her. Jo, og kanskje da, jeg vet ikke, jeg er ikke helt sikker. Og så bare sånn styret som det. Ja, vi styret voldsomt. Men nå, når jeg tenker over det, når jeg er liksom 33 år og har barn, tenker jeg, det er ikke så rart.

Det å finne dritunge, finne kjæresten sin da jeg var 23. Egentlig tidlig. Ja, det er tidlig. Og det har jeg tenkt, å fa det så tidlig.

Jeg hadde nesten vært litt sur på at vi ikke møttes når vi var 30. Da kunne jeg bare kose meg i tiden. Det er positivt med det at man har fått hvert kjæreste. Det er gjort masse hyggelig for mann og barn. Det er sant. For det er lurt. Det er jo veldig koselig. Det anbefales, ja. Ja, virkelig. Og så er vi kanskje litt i den tiden hvor... Nå generaliserer jeg veldig her, men nå er det jo ingen som får seg kjæreste.

Neida. Nei, det høres litt sånn ut. Det er for mange valgmuligheter. Det er for vanskelig å slå seg til ro. Disse skjern i sjøen som vi hadde, vi hadde liksom bare en light-versjon av det folk driver med nå. For de swiper tusenvis hver dag. Mens vi møttes om ikke annet på bussen da. Og for 50 år siden så var det Toril på bort i gården der, eller Romerte.

der nede i bruket. Og det var valgmulighetene man hadde. Mye enklere, egentlig. Det var mye enklere. Men jeg lurer på om noen skal sjekke hverandre opp på skjulbussen nå, eller om han er ferdig med det? Nei, det tror jeg ikke folk hører. Hvis du hadde vært single, hadde du gjort det. Tror du ikke det? Ja, men da er du ganske unik der. Han er jo gæren og spør jo om brystmelke når han har møtt noen. Han er jo en egen rase, sånn sett. Ja. Jeg tror hvis jeg hadde sjekket opp på bussen, så hadde jeg tenkt at...

personen var gæren. Men jeg kan se for meg at når det har vært mye swiping og Tinder og sånn, at folk er redde for å også snakke face to face. Jeg føler de venninne jeg har som er dritbra, de sliter seg med å få kjæreste. Det gjør det. Jeg skyller på tidens tann, at sånn har det blitt nå. Eller er det det at man er den alle med at man er rundt 30, og da er man enda mer kresen kanskje også da? Jeg tenkte ikke når jeg var, eller jo, jeg tenkte det nok, men jeg visste jo alltid at det ikke nødvendigvis måtte være sånn, men når man er

er 33 år da, som jeg er så er det jo sånn, og spesielt for oss damer da, hvis man har lyst på barn så er det liksom neste må sitte, neste må være far til mine barn. Det er skummelt da. Det var ikke far til mine barn-vibes på skott på den man-caven på Torshov. Og det er kanskje bra? Det var bra, eller sånn jeg hadde ikke tenkt, hvis jeg hadde kommet inn til deg

Forhåpentligvis hadde du også vokst da, med den tiden. Men jeg hadde ikke tenkt sånn, vet du hva, jeg tror det er han jeg. Hvis han hadde kommet inn i den leiligheten nå. Hvis man skulle laget et slags, hvis alt hadde blitt filmet av vårt forhold, så tror jeg man kunne laget en slags sånn, ja,

Jeg skal lage et mann, folk av deg. Reportasje. Hvor det begynte med at man kom hjem til meg, og så slapp jeg jakken min i gangen, og så sto det fire pizzaisker oppover hverandre. Og det var noen bananslål der. Det er under at jeg ble forelsket i deg. Og alt var rart. Etter hvert har jeg blitt en dammet herremann. Det er sant. Men vi var jo også veldig unge. Ja.

Jeg klipper meg i den podcasten, jeg planterer å vete, så hvis jeg tar sånne pauser, så er det ikke med dette her. Denne pausen kommer du ikke til å klippe bort. Du burde ikke det.

Ikke det? Nei, det er gøy at folk får vite hvordan det hele henger sammen. Ja, kanskje egentlig. Men jeg vil alltid klippe meg på best mulig måte. At jeg er veldig effektiv. Klipper du deg selv? Ja. Men nå har vi vært litt sånn ærlige og sagt at det ikke bare var fryd og gammel i vårt forhold. Da kan du si at podcast er ikke bare leik og mor også. Det er noen ganger litt trege overgang. Nei, jeg bare følte jeg hadde et spørsmål om det, at vi skulle inn på noe, men så husker jeg ikke hva det var da.

Men kanskje det handlet om litt sånn... Ja, for nå har du jo fått barn. Hvordan har forholdet forandret seg etter det? Eller har det ikke forandret seg? Det har forandret seg veldig. Ok, så jeg spør samme spørsmål til begge to da. Det er veldig bra, for det har vi faktisk ikke pratet om sånn ordentlig vi to engang. Så dette er et bra spørsmål. Kanskje dette kan være litt sånn psykologtime? Kan man bruke «straight from the horse's mouth»?

Nå? Eller passer ikke det? Vet ikke hva det betyr, ja. Nei, ikke ærlig helt, men jeg tror det kunne passet. Det passer. Jeg tror vi har en litt forskjellig opplevelse av det, og så skal det jo si seg at vi står på en måte midt i overgangen. For de første tre månedene å få en baby er jo bare en slags...

En slags psykose, på en måte. Og du skjønner jo ikke, vi hadde det veldig, veldig, veldig fint da. Men det er jo helt sånn, hva er dette livet? Mens nå føler jeg at vi begynner på en måte å ikke lande, men at vi på en måte, nå er hun her, på en måte, veldig. Og da begynner man å på en måte, jeg har ikke før, kanskje i den siste måneden, kanskje halvannen, to, begynt å kjenne sånn,

hva som har faktisk endret seg da og hva som har endret seg i oss for oss som kjærester og alt mulig rart så det er veldig sånn nytt ja det er jo nok heller sånn, det er hvor jeg er sånn når jeg har en to år gammel gutt at jeg ser det mer sånn utenifra nå, hvordan det har forandret oss, hvordan det var før og sånn har du noe for mening om det da? altså, vi er jo blitt en familiebedrift nå nå er det logistikk, vi driver og bruker uttrykk som tag team, hvor vi

Og du, jeg blir litt ryttert hver gang. Nei, men du har begynt å bruke det du også. Jeg hadde varme med et lite gutt i hjertet. Når du gjør sånn, skal vi tagge til meg litt? Ja. Som jo betyr at man liksom tagg, som i tagg, you're it. Har den, rett og slett. Og så tar den andre over, så bytter vi. Når den ene passer eller når den andre rydder, det er stort sett det det går i. Jeg er så overrasket over hvor mye man må rydde. Jeg er helt fullstendig overrasket over det. Ikke sant? Og det er noen som har sagt det. I

Det er så jævlig gøy. Det var til og med noen som sa, ok, nå skal jeg si akkurat det noen sa til meg, men jeg tenkte, sjøsprøyt, tenkte jeg. Og da hun sa, nei altså når man får en baby, jeg kan ikke, altså når jeg har babyen den dagen, jeg kan ikke ta meg en dusj. Jeg vet ikke om jeg rekker å ta agurk på brødskiven min, fordi jeg har en baby. Og da har jeg tenkt, hæ? Men bare la babyen, eller altså, hvorfor kan du ikke dusje? Ja.

Eller hva, du kan jo bare dusje La babyen ligge i en krybbel Ja, ikke sette ned på folk Men jeg har vært litt sånn, jeg tror dere overdriver litt Og jeg tror kanskje du må ta deg sammen litt Kjerpings Og jeg tenker en slags mellomting At Scott, du kan ikke ville deg for mye på den For du kan gjøre noe selv om du er Elinor For du er sånn, nå kan jeg ikke hente meg et glass vann Så er jeg sånn, det

Man kan det, når jeg ser tilbake på det, så hadde jeg egentlig mer å gjøre nå enn jeg hadde en åtte måneder baby på mange måneder. Eller åtte måneder, da krabler de jo mye, og det er egentlig den perioden, hvertfall guttebarn, som jeg tuller med å prøve å ta liv sitt hele tiden. Å finne kniver og skarpe ting, kasse ut for en trapp, du må passe på hele tiden på en annen måte. Men samtidig så

ligger du jo ganske stille på en måte du rekker å gå og tisse, eller kan ta med deg bemer inn på bo, eller ta med inn i en vippestol i dusjen det er bare at alt har lang tid det gjør det jo jeg har jo vært mye med Elinor den første tiden alene når du har vært på jobb og sånn og jeg dusjer jo men tar jeg med henne inn? ja, ta med henne inn setter hun i vippestolen

Det rekker til å sminke deg, du ser veldig bra ut. Jeg sminker meg, det har jeg gjort hele veien. Det er bare det at en sminking som vanligvis tar kvarter 20 minutter, kan fort ta halvannen time da. For du må ta et og et og et og et og et gang. Så alt bare tar masse tid, men det er jo bare å prioritere det. Samme her. Bruker jeg bare kajal da. Ja.

Det er det. Ja, men jeg har vært noen ganger sånn. Kajal, det er så sykt å si. Jeg vet ikke hva det er. Jeg tror ikke jeg har brukt ordet kajal for lenge. Det er ikke det som funker i hele livet. Jeg har det alltid med meg, klørts. En klørts med kajal. Men jeg har vært sånn der noen ganger, tatt meg selv og bare tørket over den kjøkkenbenken. Jeg bare sånn, er dette kanskje tiende gangen jeg tørker over den jævla kjøkkenbenken? Ja, og grønt er lim.

Men akkurat nå så er vi i en situasjon hvor, og vi er kjempeheldige, hashtag blessed, vi har kjøpt oss et hus. Det er konge, men så skal vi gjøre det. Vi totalrenoverer det huset, det er ikke så konge. Vi totalrenoverer det, litt fordi vi må, fordi det var noe sånn kjedelig, men det var noe sånn svillende, det var kanskje råttende, bla bla bla. Så vi har revet opp gulvet, og da må vi ha nytt kjøkken, og bla bla, så ting skjer. I mellomtiden,

Så tenkte vi, nå er vi lure nok til å leie oss et sted så vi ikke bor i oppsynskaoset. Smart! Men da bor vi jo i en ganske liten leilighet da. Alt er relativt, men det som er lite der, det er kjøkkenet. Det er så lite at det går ikke an å åpne oppvaskemaskinen uten å ta babystolen helt ut av rommet. Og jeg skaller i allmest

alt. Jeg skaler i kjøkkenet hver dag. Og vi har laget en liten sånn liste hvor det står dager vi ikke har klaget over kjøkkenet, og der står det 0-0 fordi vi klager hver dag. Jeg er så jævlig lite i kjøkkenet her. Og så i tillegg, når det er så lite så blir det så fort rotete, så det er rotete der. Hele tiden, så vi må tilbringe så mye.

så himla mye tid inn på det kjøkkenet. Du bare er der, og så har du begynt å si sånn, nå må du slutte å klage over det kjøkkenet, for det blir så negativt tone. Ja, greit, og så bytte litt, kan du rydde? Ja, det kan jeg godt. Fem sekunder, og så bare, ja, flott, dritt kjøkken! Det er som en sånn Karl og Ko-episode. Nei, nei, nei, nei! Det er helt sant. Men er det ikke typisk at man havner i sånne situasjoner akkurat?

at man har fått barn altså. Det er typisk at man bare sånn, jeg tar... Og jeg angrer så mye på det huskjøpet akkurat nå, at det kan vi nesten ikke snakke om. Ja, vi er en down low akkurat der. Ja, for det er ofte sånn par som bare, jeg tenker vi skal planlegge bryllup, få barn og puste opp et hus samtidig. Men da blir det jo fort skilsmisse etter det, hvis man kommer seg gjennom alt det der. Vi er ganske gode på å si at det er ikke hverandre vi er sure på. Ja. Så ender det at vi er litt sure på hverandre også. Men jeg føler egentlig ikke at det huset,

forløpig, altså vi har pusset opp før, det gikk heller ikke utover forholdet. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i det, at opppussing går utover forholdet. Det er i hvert fall det jeg merker, eller det som veldig mange har sagt til meg, som jeg har tenkt, ja, det er ikke noe problem for meg å skåtte, ikke for å skryte, men vi har et veldig fint forhold i bånd av det å få barn. Så når jeg har fått et tips om pass på nærheten til hverandre, pass på å prioritere hverandre, øh,

Sånn så har jeg tenkt sånn, ja ja,

Jeg synes egentlig det er deilig å ha et felles fokus, jeg som er liksom Elinor, og i starten der så hadde vi det jo, eller vi har det jo fortsatt altså, men det er veldig, veldig romantisk og fint å få en baby, synes jeg. Vi var jo helt sånn obsessed med den nye tilværelsen og familietilværelsen, liksom. Men plutselig så kommer liksom hverdagen og tar igjen, og så tror jeg at du, spesielt som mann, tror jeg det er ganske vanlig at du kom litt ut av den Pernille har akkurat født

Så vi må ta vare på Pernille-fasen. At det ble litt sånn, nå er vi jo like, og nå må bare livet gå opp, og jeg jobber masse. Hva mener du? Jeg må sove. Skjønner du hva jeg mener? Ja, ja. Den der tok over. Den fasen av nyforelskelse i denne familiegreia gikk litt over, og så ble det hverdag igjen. Og da tror i hvert fall jeg at jeg har kjent på at, oi, fader, vi er ikke så flinke til å ta vare på parret. Nei. Som jeg hadde trodd, og det må vi passe.

passe på. Ikke noe fare nå, men hvis dette liksom bare går og går og går, og vi ikke tar en samling i bånd, og så får vi et barn til, og kanskje et barn til, for vi har to eller tre barn, så kan jeg skjønne at folk sitter ti år etterpå og sier

Hvor ble da kjærligheten? Og det at jeg i det hele tatt kan komme dit at jeg kan skjønne det, trodde jeg virkelig ikke. Nei, nei. Altså sånn at det betyr jo 0% at jeg er der, men at jeg kan kjenne på den følelsen at sånn, åja, nå er vi ikke på en måte kjærester. Nei. Nå er vi bare... Ja, vi er bare en bedrift. Ja. Og så er vi jo også, og dette har vi snakket litt om i vår podcast, at jeg har sittet og whinet litt på at jeg også er sånn,

Nei, men nå jobber jo jeg mye. Jeg gjør ganske mye som du kanskje tar for gitt, og jeg har veldig lyst til å prøve å begynne å definere hva dette er. Hva er dette egentlig verdt? Det at jeg drar og rydder i boden. Det synes jeg er litt viktig at vi deklarerer verdien av. Du er sånn, hvorfor skal vi gjøre det? Det har vi snakket om, og så har vi fått svar fra våre lytter i vår podcast. Jeg er 100% overrasket. Jeg visste jo det. Og folk er sånn,

Hva faen er det Scott snakker om? Du må ikke drive og holde av verdigrunnlaget. Nei, du har drikt deg ut noen ganger på det der. Jeg skjønner det jo litt.

Også da, fordi jeg kan ha det litt sånn med kjæresten min at han gjør nok veldig mye sånne usynlige ting som jeg ikke... Jo, men som for eksempel går og rydder i garasjen, eller tar bilen på verksted og fikser alt med den, eller hvis det er noen økonomiske ting så er det han som fikser mest i det. Jeg legger veldig merke til de tingene der, fordi at jeg ikke hadde evnet det selv, sånn som i går streiket bilen.

som vi akkurat har fått låne av pappa for han er bortreist og da er det sånn, hvis ikke det hadde vært for skått så hadde jeg bare, da hadde den bilen bare da funker ikke den, så hadde den bare stått der hvis du skjønner, så der er jo du helt rå men det er vel mer på sånn ta vare på hverandre ting ikke nødvendigvis maskineriet men mer det følsomme og det er vel det det er blitt ut i også at begge to føler at de egentlig er litt på underskudd på å bare bli sett

for det de driver med. Ja, det tror jeg er hoved... Altså, spesielt på mitt forhold, at man ser ikke hva hverandre gjør. Nei. Er den isfronten der på et vis? Ja, det er ikke nødvendigvis isfront, men det er en skygge mellom som er barnet vårt, som på en måte er den vi begge på en måte har fokus på. Bortsett fra at sånn er det de første årene, eller når det er nå åtte måneder, og frem til nå så er...

så er det ekstremt mye mamma. Og det tror jeg ingen av oss var helt forberedt på, hva det faktisk gjør med vårt forhold. Og nå, bare når hun har blitt åtte måneder nå, så har hun endret seg masse. Hun vokser jo hele, hele tiden. Men det første halvåret, så er det mamma, liksom. Sånn er det bare. Men jeg klarte ikke helt å godta det i starten. Fordi jeg trodde, hvertfall første året, at er det sånn det skal være? Er det bare meg? Er det bare jeg som skal amme meg og holde på med tingene der? Og så er det først nå, når han har to...

hvor kjæresten min kan ta meg ut i timesvis og leke i snøen, som jeg ikke gidder, på en måte. Som er sånn, herregud, det jevner seg ut etter hvert. Men det første året så var jeg bare sånn, å fy faen, jeg har fått barn med en mann som ikke kommer til å bidra. Men samtidig så ga jeg sikkert ikke han mulighet til å bidra så mye heller, fordi det var bare jeg som gjaldt. Ja, så er det ikke at du ikke gir, jeg føler ikke at det handler om at jeg ikke gir Scott muligheten til å bidra, men han kan ikke bidra. Eller sånn har det vært frem til nå. Men han kan ikke bidra med...

med spesifikke ting, på en måte, som å legge Elinor. Der har hun trengt puppen, liksom. Sånn er det. Og så nå er jo det gått over. Fordi alt er jo i faser, ikke sant? Som man hører alle mammaer og pappaer sier, og så er det sånn, ja, det er jo i faser. Men den fasen på to uker, eller to måneder, eller uavhengig av hva du står i, den oppleves jo

så real akkurat når du står i det så da hjelper det ikke så du hjelper ikke så å høre eller jo det hjelper litt jeg trodde i hvert fall ikke på det når folk sa at dette er bare en fase sånn er det sånn sånn er mitt barn og så er det ikke sånn

Nei, men det er mye som kan jevne seg ut da, men det jeg tror er litt viktig, hvis jeg skal tørre å være litt ærlig da, som kan være et slags tips til lytterne også, er at jeg tror at det som skjer det første halvåret da, som par, og hvordan du som par evner å ta vare på hverandre, og kanskje spesielt mor, fordi at det er så intens overgang å bli mor. Jeg sier ikke at det ikke er intens å bli far, men det er helt...

sinnssykt, og også med hormoner og alt som er med å føde og bli mamma, så tror jeg at det første halvåret, det er i hvert fall med nummer en, det er så utrolig viktig at hvis det skjer store skår i det halvåret der, så kan det være vanskelig å fortsette videre. For det kan bli på en måte såpass stor skade på forholdet at hvis du som mamma opplever at mannen din ikke er der,

For deg, det første halvåret, så kan det gi ganske store traumer i ekteskapet videre, tror jeg. Så det første halvåret er ekstremt viktig at mor spesielt blir ivaretatt for de neste ti årene. Og så jevner det seg ut. Men som du sier, skal jeg ha en mann som ikke kan gjøre noe? Ja da. For sånn funker hjernen vår i biologien når vi står i det første halvåret. Og det å på en måte

at mannen klarer så godt han kan. Biologien kommer jo fra noe. Biologien kommer jo fra noe. Nå har jo ikke mannen behov for å gå ut med bare never og drepe dyr som vi kan spise til middag. Sånn er det ikke lenger, ikke sant? Og det samme med morsinstinktet. Vi lever jo 2025, så vi får jo så mye gratis. Så det å på en måte vise...

at jeg er forsørger, jeg tar vare på dere, du er trygg her, du kan bare ligge i hulen din og amme. Og det høres veldig enkelt ut, men jeg tror det er biologisk det vi på en måte trenger fra mannen vår, og at den ikke er ferdig etter de tre ukene i pappaperm i starten, selv om du må begynne på jobb igjen. Hvis du skjønner at det behovet for å bli tatt vare på,

av partneren din, det tror jeg er dritviktig. Og det er litt skummelt å si, jeg synes det har vært kjempevanskelig å kjenne på, for jeg har følt meg sånn, svømmer innover, sånn, å jeg vil bare ha mer og mer og mer, ingenting jeg er glad i, men det har vært på en måte,

Jeg er jo mye mer vant til at det er motsatt å gi. Og det ligger jo hos oss damer. Det er jeg som ofte har ordnet til hyggelige stunder og fredagstakon. Og så plutselig skal du snu bare fordi vi får en baby. Og det tror jeg er skummelt for mange damer. Fordi hva skjer med det? Det er jo ikke det at jeg ikke underskott å være på jobb og sove hele natten. Det er bare at jeg trenger å føle meg 100% ivaretatt.

før noe av det andre skjer. Og det har vært så overveldende og overraskende for meg, at det tror jeg vi fortsatt må prate om og reparere før det første året er omme. Sånn at det ikke setter

som en sånn, han var ikke der, fordi det har han jo vært. Og det tror jeg er veldig mange papper, hvis ikke man tør å prate om det i parforholdet sitt med en ny baby, så tror jeg det kan utspille seg til å bli andre vanskeligheter som egentlig ikke er vanskelig, det er bare man får ikke tak i kjernen av hva som egentlig skjedde. Absolutt. Men det er så mange kvinner som kjenner seg akkurat i det der at de føler de aldri fikk nok av far da, i starten. Og

Så er det mange menn også som på en måte kanskje ikke vet hvordan de skal bidra. Så plutselig skal de begynne å starte med en ny sport og løpe en maraton og begynne med helt sånn sykt for å ikke være hjemme også. Fordi de ikke vet hvordan de skal bidra. Så tar de bare enda mer avstand. Det er ubehagelig å være hjemme og bli konfrontert og en sur dame som ikke er fornøyd. Ja, men det er jo helt forferdelig. Vi må jo finne ut å ha sånn

hvordan vi kan gjøre det lettere for mannen også. Fordi tenk så forferdelig å plutselig være en, altså nå snakker jeg ikke nødvendigvis om oss altså, men generelt i samfunnet, når man ikke har noe språk for dette, og har gått fra å ha vært et par hvor man gir og tar, og det funker, og det bare er dritbra, til å bare komme hjem og aldri føle at man strekker til. Det må være helt forferdelig. Det er jo helt grusomt.

Og så er jeg sikker på at hvis man hadde pratet med partneren sin om det, så er det få damer som vil at partneren sin skal ha det sånn. Men det bare blir sånn fordi vi ikke...

konseptet er veldig interessant, fordi det skjer så enormt mye i oss når vi får barn. Og så er det jo også noe av et interessant aspekt ved det hele, at vi for eksempel, vi har jo vært ganske gode til å sette oss ned og ta ting ved rota ganske tidlig, og prøvde å kommunisere, men all tiden til å kommunisere sammen.

den forsvinner jo også. Når satte vi oss ned og hadde en god samtale, altså det er jo så mye, de der små lommene vi har, det består jo egentlig av soving eller logistikk eller rydding, det er liksom det, så det er ikke noe sånn...

skulle vi tatt en bedre middag og bare snakket gjennom hva som gnisser litt i forholdet. Det har ikke vi fått gjort. Den er vanskelig. Det er nå. Det er her i denne podcasten. Nå blir det jo mer og mer av det, fordi hun blir litt større. Men hvis du sier at det er mulig å utrette uopprettelig skade i det første halve året, så burde man jo egentlig hatt et rom til det. For jeg gikk i en ting som var ganske tydelig, litt sånn enkelt eksempel. Nå hvor jeg plutselig, og det begynte vel under graviditeten,

Og jeg tenkte at nå skal jeg virkelig troppe opp og vise at jeg er en forsørger. Jeg skal jobbe masse og tjene masse penger til oss, slik at vi økonomisk sett er godt stilt til det som kommer.

og du endte jo opp bare med å si at jeg ikke var hjemme, jeg stilte jo ikke opp og da jeg kom hjem var jeg sliten, og du var sånn når jeg sittet hjemme hele dagen, nå kan vi endelig få rydda huset, jeg er sånn, nei jeg er dritsliten altså bare den måten som du også sier da, jeg skjønner meg så igjen ja, men ikke sånn, å bare ha hadde man klart å vokalisere par i mellom hva er oppskriften her, hvordan gjør vi dette hvordan finner vi en slags mellomting for hvordan vi kan oppnå ønsket resultat her, og

og det vet man jo ikke nødvendigvis før man står i situasjonen, og da har man ikke rom til å prate om det. Men det handler jo igjen om at man føler at man ikke bare blir sett da. Du jobber for å få sørge og vise, og så blir du møtt med, og du ser på at han bare er borte og gjør... Men det driter jo om vi har så mye penger, jeg vil jo ha deg hjemme, liksom. Ja, men sånn sier jeg til kjæreste min også, han har virkelig steppet opp på jobben, liksom, og sånn, men

nå tjener vi bra, dette her kommer til å gå bra. Jeg vil heller ha mindre penger og mer tid med deg enn at jeg skal tjene mer. Men der ligger det i naturen også sikkert at da skal menn gjøre det ordentlig bra karrieremessig for å forsørge. Det er å forsørge. Det er ordentlig.

ordet forsørge, betyr det? Jo da, men det er jo hvordan man tjener inn pengene, og vi er jo næringsdrivet. Narkodealing er kanskje ikke helt. Men det er et poeng der, det å være flinke til når man er gravide, og gladere, det er en grunn til at man er ni måneder i menneskemagen, og bruke tid til å prate om, for det er veldig mange dyr som er gravide i sånn

Tre måneder, tre uker. Men vi mennesker er jo gravide sykt lenge. Eller damer da. Elgen er enda lenger som teknisk. Er det sant? Jeg tror det. Er det ikke elefant eller noe som er gravide helt sånn psyko lenge?

Skriv inn til endrorens. Jeg tror ikke de prater så mye sammen. Nei, det har jeg sett da. Men prater dere mye om? Ja, vi gjorde det. Ja, det var ikke rinneflokk på. Vi pratet masse, og vi hadde gledet oss, og vi var veldig, veldig, veldig klare for å få barn. Sånn, vi hadde fått gjort masse, og det her satt en liksom, prøvde en stund før det gikk og sånn. Så vi pratet masse. Men det går jo ikke an å forberede seg

Nei, det er det. Og så har vi vært, jeg vil si, relativt gode til å prate sammen. Og det at vi bare sitter her nå og kan si dette høyt i en podcast, vittner jo om at vi prater jo om det. Absolutt. Og er jo egentlig flinke til det. Og så føler jeg også nå at, kanskje gjennom jula og sånn, at det har vært et litt skille. Både fordi vi har fått litt ferie. Vi jobber jo begge to sammen.

Selv om vi har en liten baby, så det er jo mye logistikk der også. De aller fleste er jo i mammaperm, liksom, og bare triller rundt og går på kafé. Sånn har det jo ikke vært for meg, eller for deg, Forløpig. Har ikke du begynt å kaffe permer litt? Ja, hvordan løste dere liksom det perm-greiene da? Vi er jo freelancere begge to, så ingen av oss har noen arbeidsgiver å rapportere til. De første månedene var jeg bare hjemme, altså. Da hadde jeg ikke orket til å...

Eller da var jeg bare mamma, men når jeg begynte å komme på oversiden igjen, så har jeg jobbet en del. Men tilpasset jobben veldig. Elinor er med på alt. Hun er backstage-kid som er med på spillejobber og jordekonserter nå i jorda. Noe som hun skulle sagt, som hun stadig har tatt. Nei, men det er bra. Det var kult det. Ja, og så er hun så blid og fornøyd og sover godt. Her får man en unge med kolikk.

eller andre plager, så drar man jo ikke rundt med dem på jobb, men det har ikke vært tilfelle hos oss da. Vi har egentlig fått det veldig bra, jeg har vært veldig fornøyd med det. For jeg har også følt at hvis jeg kjenner at det blir for mye, og nå trenger jeg å sove ut eller sånn, så har jeg alltid laget meg rom for det liksom. Ja, så bra. Ja. For det er jo det med å liksom...

ta den plassen og si nå trenger jeg å sove nå legger jeg meg på et annet rom nå tar du den babyen jeg var veldig dårlig på det i starten jeg kjente at jeg trengte det så visste jeg nesten ikke sånn det er rart å se tilbake på for det er jo bare å spørre jeg tror aldri kjæresten hadde sagt nei heller men jeg tok aldri den plassen som det var i natt så skal jeg sove og du skal ta det unge så jeg skal sette deg i øreplopper i natta ja

Men jeg gjorde aldri det. Og så ble jeg helt utslitt. Det er ikke noe rart. Det er instinkt. Det er så merkelig. Ja, men så ble jeg sur på han som ikke tilbød seg det. Eller ikke skjønte at jeg trengte det. Men det er jo det vi snakket om i stad, ikke sant? Fordi du trenger egentlig å bli tatt vare på. Mm.

Du trenger at han sier, er det noe jeg kan gjøre for deg? Vet du hva? Nå tar jeg babyen. Dette her tåler du, mamma. Gå og legg deg. Hvis det blir for hardt for deg å ligge der inne og ikke være i nærheten av han, så får du heller komme og vekke oss. Men nå tar jeg det. Det er det du trenger. Egentlig er det det du trenger, og det er det mammaer, jeg tror det er ganske mange mammaer som tror at det de trenger er fri fra babyen og alt sånt. Ja, det gjør du, men du trenger å være trygg på å være fri fra babyen. Og det er

er man ikke av seg selv. Men far for å høres ut som stereotypen av alle menn, det er veldig lurt å bare si det, altså. Ja, men det var det akkurat jeg skulle si, det var det han sier, og han bare sånn, sorry, men menn er enkle. Jeg trenger å få beskjed. Jeg må gjøre dette, du må gjøre sånn og sånn, og da gjør jeg det. Jo, men da kan du gi beskjed, jeg trenger at du ser mer etter mine behov. Nei, det er jo... Ja, da.

Jo. Jeg er enig. Du er ikke amøbel, liksom. Du er bare mann. Ja, men jeg er heller ikke... Jo, jeg hadde nok klart det, men det er fortsatt kryptisk, ikke sant? Men du klarte det jo i starten. Jeg synes det er litt for... Jeg trenger at du ser litt mer etter mine behov. Ja, nå er vi over den kneika, da. Virkelig. Det mener jeg virkelig, men det mener jeg både til deg og til alle menn i 2025. Jo, det er ikke så jævlig mye å kreve. Hva?

Det er ikke mye å kreve. Det er ikke mye å kreve øyet opp på. Nei, men lite øyet opp, selvfølgelig. Jeg har jo begge øyet opp, men det er jo en kjent sak, det finnes jo memes av dette, som er sånn, hva en dame sier, og så er det pil høyre, pil venstre. Det er veldig lett å gjemme seg bak de memesene også. Jeg skjønner det. Jeg bare tror også at det kunne vært veldig, det er på en måte, hvis man vil ha noe effektivisert, hvis det er viktig for en at

hvis det er viktig for deg at jeg skjønner hvordan jeg skal ta vare på deg uten at du sier det. Men da kan jo jeg også si tilbake, men sånn funker ikke damegjernen. At det er sånn at vi tenker, åh, hva skal jeg gjøre for å effektivisere omsorg?

Sånn er det ikke. Da kan jeg si det samme på en måte tilbake, at en kvinnegjerne, sånn, ja, vi er enkle, kan dere alltid gjemme dere bak. Da kan jeg si, ja, vi er kompliserte, og så står vi der da. Hvis du skjønner, det er jo ikke noe bra. Ja, men jeg er enig, når vi har et resultat, det er jo litt som å gå inn i en butikk og skulle prøve å få best mulig pris, så må jo den ene på en måte, da må du jo skjønne hva skal til for at denne selgeren gir meg dette produktet jeg vil ha til den veldig beste mulige prisen. Ja, men jeg mener uansett at det er på en måte, i dette regnestykket da, så...

er det jo forholdet kommer jo tapende ut av det. Fordi hvis jeg hadde sagt sånn, nå vil jeg at du skal gjøre sånn, nå vil jeg at du skal gjøre sånn og sånn, det hadde jeg jo ikke gjort, fordi da hadde jeg heller bare tatt ungen. Det er jo det du sier. Hvorfor spurte jeg ikke mer om det? Fordi det skjer ikke, automatisk. Fordi sånn er vi. Hvis du skjønner, jeg tar henne. Når du begynner med sånn, å nei, da kan det hende at jeg får sove litt lite, jeg skal jo tidlig på jobb i morgen. Ok, enough said, jeg tar henne. Mhm.

Da skjer det av seg selv Jeg har alltid tenkt at det er mye enklere at jeg bare tar babyen Det er ofte det som er løsningen Men som sagt Jeg skjønner litt godt For jeg er akkurat som å høre kjæresten min Han også er sånn

Som sagt, vi er enkle. Bare gi meg beskjed, så gjør jeg det. Og det synes jeg er så slitsomt. Da var jeg så sliten at jeg vet ikke engang... Men da må du jo passe på han også. Jeg vet ikke akkurat hva jeg vil at du skal gjøre. Jeg vil at du bare skal ta en avgjørelse for meg. Eller liksom, jeg vet ikke. Det skjønner jeg. For å snakke som mann, da. Ja.

så skjønner jeg også at jeg kan jo ikke si akkurat hva jeg skal gjøre, for det er jo som å si at du elsker meg og si det nå, fordi det finnes jo steder her i denne prosessen som jeg har oppdaget også bare ved, jeg har litt sånn, kanskje upopulær mening i 2026, men jeg mener at det er ganske store forskjeller på kjønn her og der.

at det er noe iboende i kvinner og iboende i menn som bare spriker litt, som jeg synes man burde anerkjenne og bare omfatte litt mer. At det er ikke, man trenger ikke å gå så, jeg er ikke av møde, som du sier, men jeg er skrudd litt annerledes. Hvis du sier at kjæresten din også er litt sånn, så har vi da 100% av mennene tilknyttet denne podcasten akkurat nå, sliter med det samme. Så da kan det være at

noen andre menn der ute også har sluttet med det. Absolutt. Så tenk om man hadde funnet et slags minstefelles multiplum, og funnet det at, ok, jeg kan ikke si kjøp roser til meg, men jeg kan si, kanskje små gester har

hadde gjort meg gladere og så kan han tenke litt videre og så kan mannen svare tilbake kanskje bare si at det er digg med masse penger fordi jeg jobber så mye eller si at du driter i at jeg jobber så mye du vil heller ha meg hjemme så forstår jeg det bedre jeg synes jo man må man må liksom møtes med et forskjellig utgangspunkt for vi er veldig forskjellige, det er jeg enig jeg føler meg jo veldig jente-jente og kjæresten min er veldig mannemann hvis man kan si det sånn veldig makt

og derfor passer man jo også sammen, fordi kanskje vi lever litt sånn gammeldags der jeg går, så tenker jeg at jeg tar meg veldig de jentetingene, og han tar seg veldig de guttetingene. Og så når man fikk barn, så ble det så veldig skjefordeling, så det har vært liksom jevnt hele tiden, sånn at du fikser bilen, og skifter pærer og alt, og jeg gjør de, jeg kan ta noen pynteputer og tenne noen lys, ja, så ordner jeg det, altså det har liksom vært ganske likt, og så får man barn som bare

hei, dette her var veldig urettferdig, nå er det bare meg, og du bare lever ditt gamle liv og gjør det samme. Så det ble en veldig forskjell akkurat der. Der oppsummerer du det veldig, veldig bra, tror jeg. Men så heldigvis så ble jo sønnen min eldre, og så ble det, og ja, nå blir det jo faktisk ganske jevnt. Ja, det jevner seg. Efter dette vi snakker om, det er ikke nødvendigvis noe godt

eller menn da, kunne gjort så veldig mye mer, men det å også bli veldig sett for den jobben man gjør som mamma, og at partneren liksom, at man føler seg sett da, for det, og at når man da selv som mamma spør om et eller annet, at da kan det ikke være sånn, ja, nå var jo jeg på jobb i går, da må du bare gjøre det, da stiller du opp, når du ber om noe konkret liksom sånn, du, jeg lurer på om jeg er

skal spørre om jeg kan dra på trening med en venninne i morgen, får du til det? Da er det ikke sånn, ja, nå hadde jeg litt lyst til å trene. Da må du ikke komme med det, mann. For da blir det jo skjevt igjen. Ja, men blir det skjevt, eller...

For da sier du at man egentlig bare skal adlyde på det du det nå? Nei, jeg sier at man skal se, når du ser alt, at det er å se et behov da. Sånn, jeg tar hun, jeg tar hun, jeg tar hun. Jeg har jo en datter. Og hvis man da kommer et behov sånn, ah, kunne jeg, tror du at vi kunne fått til at jeg kunne gjort det? Så mener jeg, har jeg følt på,

på at, eller uavhengig av meg egentlig generelt, men hvis fordelingen er sånn da, at mamma stiller opp masse, og ikke har hun blitt så veldig sett for det heller, for det bare skjer, og hverdagen går som, det er jo ikke noe tid til å se på TV, hvis du skjønner, så mener jeg ikke, bare adlyder, men da trenger det ikke å veies opp da. Da tenker jeg at det handler om å ta vare på seg selv, og

partneren sin. Men tror du en mann noen gang kan se hvor mye vi gjør da? Det er vanskelig å sette seg inn i da. Ja, nei, det tror jeg ikke, fordi vi har forskjellig biologi. For en ting er å se at du har vært masse oppe med babyen i natta, for eksempel. Så ser kanskje ikke man da, han skjønner jo at du har tatt babyen og han har fått lov til å sove.

Men man ser jo ikke alt det som skjer i hodet på en kvinne hele tiden. Du skjønner jo på evig stress. Har jeg fikset det? Har hun trengt nye sånn? Har vi nok bleier? Jeg er alltid to hestehode foran da. I forhold til barnet mitt. Så vi har tatt det moderne uttrykket å ligge ett hestehode foran. Ja, så vi bare dobler det. Og føler oss geniale. Jeg tror det er det stresset der som har påvirket meg mye mer enn at jeg bare har vært

litt våken på noe. Det er skipt det, men det er det der stress og bekymringen som har kvernet på meg hele tiden. Jeg har ikke opplevd det som så veldig stress. Det er bare det at jeg trenger ikke, hvis jeg skal i gåsetegn trenge fri fra noe, så er det fri fra det ansvaret. Fri fra å ligge så innmari langt foran. Det er mer det at hvis jeg trenger avlastning, så er det ikke noe. For jeg synes ikke det er så veldig slitsomt å være sammen med Elinor. Nei.

Det er egentlig bare det beste jeg vet. Det jeg synes er slitsomt er det overhengende ansvaret å hele tiden være det overhodet som på en måte regner ut hele Excel-arket. Så hvis det er noe jeg kan på en måte kjenne sånn at det hadde vært sykt digg å fått avlastning på, så er det den der, men nå går du bare og sover, eller nå går du bare og tar deg en løpetur, kos deg av gattis. Når du sier det, da er jeg sånn, fy faen, ha!

Du sier at jeg setter opp akkurat det jeg tenker.

Og så er det bare... Nå ble du litt skygget over nå, Skat. Nei, altså, jeg lærer masse. Jeg sitter og noterer det her på siden. Og så tror jeg det er skikkelig viktig at bare det å få barn er skikkelig heftig og fantastisk. Det er det beste vi har gjort for forholdet vårt også. Ja, for er ikke det skilt at det er noe av det beste for forholdet? Ja.

Men det er også hovedgrunnen til at veldig mange par går fra hverandre. Er ikke det veldig trist? Det er så trist at mange går fra... Altså, vi skal ikke gå fra hverandre. Nei, nei. Det skal vi ikke. Men da har dere bestemt dere. Ja, vi har bestemt oss. Så dere kommer til å klare det uansett. Men det er så veldig rart. Ja, jeg og kjæresten min vil liksom...

gjort det mest romantiske man noen gang kan gjøre, være med på en fødsel, og få et barn sammen, og se han være en god pappa, så det bobler inn i meg av kjærlighet. Samtidig så har vi aldri vært så langt fra hverandre som vi er nå. Jeg tror det er også det å være forberedt på det, at det kommer nok til å skje. Og så tror jeg det er dritviktig hvis man vil være en av de som holder sammen, så må man tørre å prate om det. Og man må også tørre å si at nå har jeg det skikkelig dritt i parret.

Hvis vi kommer til et punkt da, hvor vi og Elinor er ett og et halvt år, og du bare kjenner ikke noen nærhet, si det, vær så snill, bare si det rett ut, jeg tåler det. Det er en del av kontrakten vi på en måte har skrevet under på med hverandre, både fordi vi har giftet oss, men også fordi vi har valgt å få barn da, så har vi jo på en måte sammen bestemt oss for at vi skal få et felles menneske imellom oss, som vi begge to skal prioritere, øverst.

Det er jo helt sykt, for jeg er jo vant til at jeg er den viktigste i Scott sitt liv, og at Scott er den viktigste i mitt liv. Og så er det jo det som er så vondt, at nå er jo Elinor viktigere. Og så er det så forferdelig kjipt å på en måte kjenne. Men hun er det, så jeg prioriterer hun over forholdet vårt, og det er egentlig veldig dumt. Egentlig så må vi få forholdet

Eller ikke at vi ikke har det, men det må man minne seg på. At vi må prioritere forholdet vårt for å være gode foreldre til Elinor. Men hva tror du skjer hvis man bare godtar at nå er det to-tre år med unntakstilstand, og nå er det ikke forholdet som er prioritert. Vi tar det igjen senere. Tror du det blir en forskade på forholdet vårt? Jeg tror at det er veldig individuelt. Noen tåler det, og så tror jeg det er noen som ikke tåler det. Noen som tror at selvfølgelig tåler vi det.

Og så går det fire år, og så sitter de der, og så er det sånn, jeg er jo ikke keen på å ligge med deg lenger. For det er jo det der, som er forskjellen på å være kjærester og være bestevenner, er jo å ville

ta på hverandre, liksom, og være nære, da. Og da kommer alle de Instagram-statusene som er sånn, vi skiller lag som bestevenner og har ingenting vondt mot hverandre. Da er det jo det som har skjedd. Så vi er sånn, og selv om jeg samsover fortsatt med Elinor, hun trives helt klart best med det. Og det vi prøvde å få henne til å sove i egen seng for noen måneder siden, og var bare sånn, da tar leggingen to timer, og hun trives ikke med det.

Så det gidder vi ikke, og jeg elsker å sove sammen med henne. Men nå har vi vært sånn, ok, men vi er også gift, så nå må vi sove alle tre i senga. Fordi vi kan ikke fortsette å si ha det til hverandre halv ti hver kveld, og møtes over nye plikter dagen etter. Jeg kan skjønne da, bare for å skyte inn en mannsperspektiv her, at det kan være ganske digg for mannen å ha den...

Mårnen av Jens Både for å liksom zone ut For det er jo et kjent fenomen At menn begynner å bruke litt lenger tid på dom En gang de får barn Og det er bare for å få den headspacen litt på seg selv Og den headspacen fikk jo For eksempel jeg da Da jeg gikk inn på det gjesterommet Lukte igjen døren Spilte Gameboy til jeg sovnet Her trenger jeg ikke å gjøre en dritt annet Enn å bare prioritere

meg selv. Og her er det lille verktøyet jeg nå har til å underholde bare meg selv og ikke tenke på noe annet. Som jeg tror i på en måte snakket om at menn og kvinner kanskje er litt forskjellige, så tror jeg det er i hvert fall noe jeg som en litt bortskjemt mann har vært veldig avhengig av, som er det største sjokket for meg. Nå snakker jeg sånn på Nille. Jeg pleide før å prioritere skott, men nå er det Elinor jeg setter først. Mens jeg

må jo være ærlig å si, jeg pleide å prioritere meg, og så Pernille. Det tror jeg på. Ikke sant? Men det er jo, altså jeg skjønner at jeg fremstår som en snottig lille... Nei, det er jo ikke det helt normalt. Men, og nå forsvinner, og så, ikke sant, så vakner jeg etter, og jeg sover med sånn pulsklokke som alle andre menn, og

Og kvinner for så vidt da Så våkner jeg opp og har liksom 97 i søvnskåren Og kommer inn til børnene og er sånn mornings Men da likevel så føler jeg meg litt sliten Ikke sant? Fordi jeg har spilt Gameboy hele natten Ikke sant? Neida, ikke hele natten, jeg overdriver litt Jeg spiller meg selv dårlig Nei, men det er klart det er deilig Det er klart det er deilig det Ja, men jeg skjønner at det er dritdeilig Og så skjønner jeg også at sånn kan det ikke være Jeg er helt enig Men her kommer en typisk ting Nå er vi i ærlighetens hjørne altså Nå får du gossip

Men når jeg da tar opp det med deg, sånn, kanskje vi skal gjøre noe med den sovesituasjonen, liksom. Fordi, hvordan skal vi løse dette? Jeg kjenner hvertfall at jeg trenger liksom, nå er vi jo på en måte, nå har vi mistet det og, det å gå og legge seg sammen, stå opp sammen. Skal vi prøve å liksom sove sammen alle tre? Kan du ta Elinor noen netter, så jeg kan sove alene? Eller, hvordan skal vi gjøre dette? Og da er liksom din, ja, men jeg sover egentlig aller best i fred.

Vi har jo delt seng i ti år, Scott. Ja, men nå sover jeg. Spiller du meg ikke litt dårlig nå? Nei, det er sant. Men det høres ut som meg. Det er sånn jeg satt i kjæresten min nå. Han vil at vi skal sove sammen. Og jeg, det frister så mye å sove alene. Fordi jeg blir ikke vektet av noe snorking. Forhåpentligvis kanskje ikke en katt.

Ikke et barn. Fordi da sier jeg, hvis han våkner, så kan han komme inn til deg. Da tar jeg gjesterommet, for han er vant. Nå klarer han å gå ut av senga og gå inn på rommet, og da går han på vårt soveromm. Så hvis jeg legger meg på gjesterommet, så får jeg fri hele natta. Og det har vært så fristende jeg har gjort det natt etter natt. Ja, at det bare blir ditt soveromm, liksom. Og jeg skjønner jo det. Det er farlig det der, da. Det er farlig. Og det er det jo bare. Nå har vi sovet litt sammen i jula. Det er så koselig å liksom...

våkne sammen og god morgen mamma god morgen pappa sier vi til hverandre og så stryker vi hverandre litt det er jo ikke noe mer enn det liksom det er ikke noen sånne store endringer det er bare at da er vi kjærester liksom ja jeg vet litt om hva er sikkerheten der alle må jo selvfølgelig også finne ut av hva som på en måte fungerer for en og jeg har tenkt sånn når vi har begynt med dette å sove på samme rom igjen så tenker jeg kanskje vi kan gjøre det i tre nøtter da og så har vi en sove på hvertfart rom igjen så den liksom lader opp da får den hente seg inn det er derfor man må som familie da øh

teste ut ting, hva er det som funker for oss hva er det som gjør at vi er det for eksempel for noen er det liksom date nights helt ærlig, jeg har ikke følt så på et kjempebehov for det jeg synes det har vært så fint å være hjemme å være sammen rundt det å legge henne, det å være teamwork rundt Elinor er det som gjør meg mest forelsket i skott på en måte om dagen, at da føler jeg meg nærest han og før det så var det faktisk å se meg støvsuge

som var det mest sexy jeg kunne gjøre så jeg er ganske forskjellig sånn mann og kvinne eller altså skott og farnelle da i hvert fall når jeg kom hjem og du var sånn jeg bare vasket litt ja og støvsug litt og handlet litt mat og

Da blir det ligging. Det ble det. Mens for meg så er det kledd ut med flyvertidene og bare si velkommen ombord og så er det det jeg trenger. Med sånn mannfisk du kan gjøre. Aldri skjønt. Aldri skjønt, nei, men det ser du ikke sant? Men da må du også lære deg å vokabulere det. Men det har han gjort nå, så nå vet du oppskriften. Da er det bare å kjøpe noen flyvertidene. Det er en rett baliekspress å få flyvertidene å skrive.

Men det er ikke så mye dating sånn ute? Nei, det er ingen dating. Trenger du det, Scott? Ja. Men jeg prøvde hardt i romhjulet å få barnevakt. Det var romantisk bare at du prøvde det, det synes jeg. Hva hadde dere gjort da, hvis dere skulle på dating? Å da gå ut og spise og drikke vin. 100%. Kanskje bovle. Ja. Disko-bovling er gøy. Disko-bovling, ja. Kanskje karaoke. Nei, det er ikke så gøy. Jo, jeg tenkte dere som sangfugler, det er sikkert på karaoke bare dere to.

Hadde ikke det vært koselig? Ja, det hadde vært full nok, så hadde det vært køy. Når det er punktet hvor hun kan sove over hos mormor, da smelter det. Da blir det temafest. Da er det flyvertidene fra Mariatte kveld. Men det er faktisk godt, helt ærlig, vet du hva vi burde gjøre? Vi burde sette en sånn lite trekk hver gang vi trekker kortet, så går det sånn 10 kroner eller noe.

I tillegg til det vi allerede har på det. Til date nighten vår nå, hun kan dra til mormor. Men det skal sies da, nå høres det ut, jeg bor for å forsvare oss selv, men det høres ut som... Oi! Alt lyset gikk, det var det som skjedde. Kanskje det er Elinor som trenger noe? Kan vi sitte sånn da? Er det greit? Ja, ja, så lenge det er i rekk. Det er i rekke, ja. Det er bare lanser. Ja. Takk for at du var med.

Men da funker vel ikke kamera. Da får du det mørke. Det er litt gøy, det. Litt sånn mørkehjensla. Ingen vet hvem som tar på hvem. Au, au! Det var jeg som skulle forsvare meg. Det høres ut som det går rått åt skogen. Det gjør det virkelig ikke. Men jeg tror det er bra. Fordi jeg tror det er viktig å tørre å si det høyt også. Fordi at

det er så sjukt å få barn da og så i starten i hvert fall så husker jeg veldig godt at jeg tenkte ja det er helt sjukt men jeg synes ikke det er så slitsomt og jeg hadde mange veninner som var sånn

Hold ut, det blir bedre! Etter to måneder var jeg sånn, jeg lever jo mitt beste liv. Jeg har aldri hatt det så bra. Selv om jeg snakker om dette. At dette er ting som er vanskelig med det. Men jeg har jo fått et helt sinnssykt fett menneske. Som vi har laget. Og som hun er så lik Scott, og hun er så lik meg. Og det bare er så gøy. Jeg tror det er veldig viktig å tørre å si de tingene. Fordi for min del så ser jeg på det som forebyggende. Norsk.

Nå har vi det bra, men jeg kjenner på disse tingene, og hvis vi tør å ta tak i det og si det høyt, så kan vi kanskje unngå at

Vi plutselig sitter der og må gå i parterapi, hvis du skjønner. Ja, men om dere må det, så er ikke det så farlig. Nei, vi har gått i masse parterapi før. Jeg digger terapi. Jeg har gått i terapi hele livet, så det var ikke noe negativt om det. Du er veldig flink til å sette ord på hvordan du føler. Ja, jeg har gått i terapi faktisk. Men det er så viktig å tørre å si til partneren sin sånn, I love you, men dette her kjenner jeg på. Jeg er jo ikke...

ikke bare er jeg digg, men jeg har noe i topplokket også. Romantik as fuck. Hadde ikke jeg fikk deg på Zoom. Ta på deg klærne igjen, versen, elskling. Du får være i grenser. Jeg tenkte når lyset først har gått, så kan jeg jo benytte anledningen til å tease alle lytterne. Lyset gikk, og derfor har skott noe kledd av seg. Jeg sitter her i baris, men jeg synes det var koselig. Jeg føler at jeg kommer veldig nære dere nå. Absolutt. Nære. Jeg har vært der for mange uker. Nei, men...

Det var det jeg må si helt til slutt. Det er ikke alltid meg. Nei, vi må ha noen ting til før det går. Jeg bare hadde lyst til å si at jeg er jo, og dette kanskje jeg ikke skal si som mange andre menn, fordi jeg vet ikke. Jeg bare vet i hvert fall at jeg er vanvittig imponert over alt det Pernille driver med. Jeg vet

Kanskje 70% av det hun gjør. Jeg vet at hun har vært masse våken i natt. Jeg har ligget og snorket ved siden av. Det kjenner jeg fordi jeg har vondt i halsen etter å ha snorket så mye. I drøbberen? Ja, jeg har vondt i drøbberen. Men hun står på som en gud.

eller Gudine eller bare som en helt vanlig mamma nei, jeg synes hun ja, men det er imponerende nok det er det, det er nettopp det jeg prøver å gi deg en grann rosa det er jo noen damer her som har litt sånn ADHD som ikke klarer å la det det er greit, men nei alt i alt så er jeg vanvittig imponert over alt du har fått til og får til og jeg tror også at jeg føler meg jo litt udugelig i forhold til alt det du gjør

Så det at jeg sitter her og sier, vi må ha litt tidligere beskjed, jeg føler meg så dum. Men det tror jeg kanskje er fordi jeg har utover tis, da.

at jeg er direkte koblet med det jeg skulle gjerne gitt deg alt jeg skulle gitt deg verden men jeg vet ikke helt hvordan og jeg er jo sliten jeg også selv om jeg ikke når opp til knærne med alt det du driver på med så er det en voldsom overgang for deg også det er en voldsom overgang men så har det det er et eller annet jeg har ikke vært så redd med at vi så på forskjellige rom fordi jeg synes det er så helvete sexy hvordan du bare er den ressurspersonen du er nå

du er så jævla god til å ligge faktisk da to heståder foran mens jeg ligger et hode bak. Du ordner, du styrer med hodet samtidig som du gjør ting, fikser og trikser og ordner. Og jeg bare gjør litt praktiske ting på sidelinjen, jeg. Nei, du gjør ikke det. Du er jo hele familien vår, på en måte. Så det er jo, som en gang man begynner å snakke, så er det egentlig bare ros å få begge veier. Ja, men det er jo dumt hvis vi sitter her og sier at du føler at du ikke blir sett, og

og ikke bli tatt for gitt. Altså, Sandi, for det bør du jo ikke bli. Nei, jeg føler ikke at jeg blir tatt for gitt, og det gjør jeg ikke. Men at det er heftig, det er vel kanskje det jeg vil frem til også, og det å tørre er så overveldende. Og jeg synes det er mye, mye mer overveldende nå enn i starten. Fordi nå begynner jo på en måte forandringen å skje, og så kan man bare kjenne sånn, jeg bare savner å være kjærester. Mm.

Og bare savner den liksom Nei, nå begynner jeg å grine Men det er jo bare det liksom Vi har jo bare vært sammen vi to i ti år Og så plutselig så må vi passe på hun hele tiden Og ikke Vi elsker høyere enn selve livet Så det er så rart Det er så fucka, for det er bare kjærlighet Og bare fint, og så er det også litt sånn Men vil du ikke sove i samme seng som meg Da blir jeg sur og lei meg Hvis du skjønner

Men det er jo veldig menneskelig å, ikke at dere fokuserer på det negative, men det er enklere å snakke om det negative også. Jeg merker det er jo vanskelig å bare gi hverandre masse ros, sånn som dere gjør nå. Jeg blir rørt av å se på det, fordi jeg og kjæresten min er veldig dårlige på det. Jeg tipper at hvis vi hadde blitt tvunget til å sette oss ned, så hadde vi hatt masse positiv ting å si til hverandre. Men det er så sjelden man gjør det da. Men det burde du gjøre. Ja, absolutt. For det er skikkelig viktig.

Men du burde gjøre det i dag. Ja, men det er sant. Og min erfaring, som har gått mye i terapi, som vi nå har fått undersøket, er jo at hvis man tør å sette seg ned med bløtsida til, som er vårt uttrykk, og ikke gå i forsvar, men å tørre å si, ok, her er hjertet mitt, her er følelsene mine, vær så snill og bare hør på dem, uten å anklage den andre, men å ta seg selv som utgangspunkt og si, jeg savner deg.

Jeg savner å være kjæresten din. Jeg savner å for eksempel sove sammen, eller å lage middag sammen, eller å gå turer sammen, eller hva man enn liksom savner. Så er det, hvis man tør å gjøre det med bløtsida til, og ikke anklage den andre for å ikke være bra nok, men bare snakke ut fra sine egne følelser, så blir man veldig ofte møtt med, men sånn vil jeg jo ikke at du skal ha det. Når vi hadde den praten før jul, var det sånn, nå...

må jeg ha oss tid, så blir jeg jo ikke møtt med «Ja, men for faen, jeg står jo opp på morgenen og drar på jobb, jeg!» Null prosent, da er det jo, men da er det det viktigste. Da er det det vi skal i jula, er å fylle vårt eget beger, og kose oss sammen, og jeg flytter inn på soverommet. NU! Men jeg tror det, det...

Det synes jeg var et nydelig tips til alle lyttere som helt glemt at de hører på denne podcasten. Ja, det er folk som hører på dette. Det er ingen som ser på det, for lyset er skruddet. Det er herlig. Det var da det skjedde, på et vis. Det var da magien skjedde, når vi sitter her helt i mørket. Helt nakne, alle tre. Det er veldig rart. Vi prøver et litt avslutningsspørsmål her også. Hva håper dere barnet dere sitter igjen med fra dere? Oi! Jeg håper 100% du får lekenheten til skott. Jeg håper hun blir veldig lik deg.

Takk! Det var veldig hyggelig sagt da. Det var veldig hyggelig sagt da. Hvordan? Jo, men det mener jeg, for hun er jo, hvis hun føler seg født i riktig kropp, holdt jeg på å si, så er hun jo kvinne. Og da, med det det innebærer, så håper jeg at hun blir like leken som deg, for det har vi damer godt av. Å bli mer lekende, gi mer faen, være friere.

Sånn du er så befriende fri Det er det beste med deg, Scott Og det håper jeg hun bare arver i sin helhet Tenk deg da om hun får litt sånn rammer og struktur fra deg Som gir henne et slags, som du pleier å si Ydre mennesk Vi har tenkt litt på hva skal være nøkkelordene i oppdragelsen Og hva slags barn har vi lyst til å skape Og vi håper, og vi skal gjøre alt vi kan For at hun skal bli snill Snill er skikkelig viktig Ikke ta seg selv så seriøst For livet er morsommere når du gir litt faen

det er det

Ja, hva var det som sa det igjen? Sofie Lise var det vel? Nei, faen var det det? Ja, det var jo kokainen. Ja, det er veldig gøy! Nå tenkte jeg sånn, er det en sånn poet som bare, nei, det er Sofie Lise som har sagt det. Det er en syk følelse av å være foreldre, eller? Veldig være enig om det. Ja, det er helt sprøtt. Ååå, foreldre! Blir man litt døll av å bli foreldre? Man blir det, hundre på sett. Man blir det. Jeg var mye petere før. Tror jeg var klinlik, jeg mener.

Pernille Skått, det har vært helt fantastisk å ha dere i denne psykolog-teamen. Vi tar jo kampen mot å bli nye Sagen-ekteparer. Uten utdanning. Du må bare legge om dialektene. Det har vært veldig hyggelig å være her. Du er en solstråle, et slags snøflak fra en skipre himmel. Jeg skal gå ut med sentlite, altså. Det er første gang jeg intervjuer to stykker samtidig. Det var veldig hyggelig. Jeg ble mastet litt.

litt for mye liksom? Nei, men da jeg satt meg der så ble jeg sånn, oi det er to stykker å prøve å sette jeg ble nesten litt nervøs Jeg synes du har vært veldig flink til å balansere det ut, også synes jeg du har vært flink til å på en måte se begge sider for du har vært mange som, nei men der har jeg skått et poeng og det er bra, at ikke man bare gjatte med. Sånn konstruktivt kanskje? Nei, nei, jeg tror vi gir oss det folk Vi gir oss det, ja. Liv lovlig! Veldig hyggelig

Ha det bra!

Kati, sag mal, proteine, hot or not?

Hot. Drip-infusjonen? Not. Brauch man nicht. Sauna? Superhot. Im wahrsten Sinne des Wort. Wir sind Kati und Christine, Unternehmerin, Freundin, Health-Expertin und Host vom Lifestyle of Longevity Podcast. Und wir bringen euch wissenschaftsbasiert, aber voll alltagstauglich

de hacks med denne 2026 til euren ja volde energi, kraft, happiness og fokus. I januar har vi noen 30-tages-challenges for deg, som du kan gjøre nå. Hør nå Lifestyle of Longevity, Deutschlands største longevity-podcast.
Lignende

8/7/2024
Kaffeskål med Hollund & Krogh
#125 "JEG HAR KJÆRESTE!!!"

Reklame: Gå inn på hellofresh.no/podcast og bruk koden Kaffeskål for å få opptil 1779 kr. rabatt på de første 6 matkassene dine, hvis ikke du har prøvd Hello Fresh enda. Rabatten kan også brukes hvis det er mer enn 12 måneder siden du var kunde sist!Øyunn er tilbake fra Lofoten og Frida tilbake fra L.A. for å gi dere the freshest tea fra sommerferien. Øyunn har fått seg kjæreste (no biggie) og Frida er stolt av sin hubby som gjør the great in the states! We love to be back, og vi håper dere også har hatt en fantastisk sommer, men at dere er klare for å vende tilbake til hverdagen sammen med oss og KAFFESKÅÅÅL <3 Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.no Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
5/6/2025
Er det noe liv?
Amalie Iuel - "5 barn og hjemmeværende, høres digg ut!"

Friidrettsstjerna Amalie Iuel er ukas gjest! Amalie har vunnet mange gullmedaljer, men de betyr ikke mye i forhold til det å bli mamma. For henne var det selve meningen med livet. Hun forteller også forlovelseshistorien med Axel Lund Svindal og hvordan han overrasket henne fullstendig.Vi skal også snakke masse om søvn, hvor Amalie og Axel bla. driver med søvntrening og bytter på å få sove hele netter. Så snakker vi om hvordan det var å trene under graviditet, hvor det store ønsket om å få mange barn og det sjuke konkurranseinstinktet kommer fra.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
Laster
Scott & Pernille Maurstad - "Du er ikke en amøbe, du er bare mann"

Transkript

Lignende

#125 "JEG HAR KJÆRESTE!!!"

Amalie Iuel - "5 barn og hjemmeværende, høres digg ut!"

#125 "JEG HAR KJÆRESTE!!!"

Amalie Iuel - "5 barn og hjemmeværende, høres digg ut!"

Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

Anne Rimmen - "Blir man dummere av å få barn?”

Iselin Guttormsen - "Du er litt pick me girl, Nora!"

Fødsel, ambulanse & tiden etter - Med Bahare Viken

#139. Selvfølelse, forhold, pårørenderollen og livsglede. Med Dora Thorhallsdottir.

#175 "Hvor stor er egentlig pi*ken hans?"
