Dennis Vareide - "Det ble slutt kort tid etter fødsel"
Dennis Vareide, en YouTube-legende og realitydeltaker (Farmen), snakker om livet som pappa etter et samlivsbrudd kort tid etter fødselen. Han diskuterer sin økonomiske krise, en falsk anklager om pedofili, og sin tilnærming til foreldrerollen. Han deler åpent om sin fars død og sin bruk av gaming som mestringsstrategi.
00:00
I denne podcasten snakker de om livene sine som influencere, gamere, og erfaringer fra reality-TV.
03:42
Personer blir mer åpne om psykisk helse, og selv kjendiser kan oppleve økonomiske utfordringer og misforståelser om rikdom.
09:33
I denne episoden deler ambassadøren sin reise fra rampestreker til gaming, og hvordan han har håndtert personlige tap.
16:02
Youtuberen deler om utfordringer med selvstendighet, støtte fra familien, og falske anklager i kjendislivet.
18:51
Youtuberen deler sine tanker om falske anklager og hvordan farsskapet har påvirket følelsene hans.
Transkript
Nevnt i episoden
Dennis Vareide
Hovedpersonen i podcasten, en kjent YouTuber og realitydeltaker.
YouTube
Plattformen der Dennis Vareide er kjent for sitt innhold.
Farmen
Realityprogram Dennis deltok i.
økonomisk krise
Dennis opplevde en skattesmell på 600 000 kr.
falsk anklager om pedofili
En annen YouTuber anklaget falskelig Dennis for pedofili.
faren
Dennis' far døde av kreft.
gaming
Dennis bruker gaming som mestringsstrategi.
Harstad
Dennis er født i Harstad.
Alta
Dennis vokste opp i Alta.
Bamle
Sted der Dennis bodde.
Oslo
Dennis liker byen Oslo.
Nord-Norge
Dennis' familie bor i Nord-Norge.
Telemark
Fylke der Dennis bodde.
Bård Hoksrud
Vamle-ambassadør sammen med Dennis.
Vamle
Sted Dennis er ambassadør for.
Stian Blipp
Nevnt i sammenheng med å gjøre gaming kult.
Nintendo 64
Spillkonsoll Dennis spilte på som barn.
Ingevild
Navnet på Dennis' datter.
BookBeat
Sponsor for podcasten.
Der krepsene synger
Bok anbefalt av podcasten.
Det ender med oss
Bok anbefalt av podcasten.
Deltakere
guest
Dennis Vareide
host
ukjent
Sponsorer
BookBeat
Poeng
Gaming er ikke bare en hobby, men en stor underholdningsindustri.
Dennis Vareide understreker hvor stor gaming-industrien er, og hvordan det har blitt en karriere for mange.
Å være åpen om mental helse er viktig, og det er greit å søke hjelp fra psykolog.
Dennis Vareide deler sine erfaringer med psykologbistand, og oppfordrer andre til å gjøre det samme om nødvendig.
Falske anklager på sosiale medier kan ha alvorlige konsekvenser.
Dennis Vareide snakker om sine erfaringer med falske anklager om pedofili, og hvordan han taklet dette juridisk.
Påstander
Dennis Vareide har opplevd en økonomisk krise på grunn av en skattesmell.
Han forteller åpent om sine økonomiske problemer, og hvordan han håndterte situasjonen.
Dennis Vareide har delt sine tanker og følelser rundt farens død på YouTube.
Han forteller om sin erfaring med å miste faren sin, og hvordan dette påvirket ham.
Dennis Vareide og hans ekskjæreste har et 50/50 samarbeid når det gjelder omsorgen for datteren deres.
Han beskriver hvordan de samarbeider om omsorgen for datteren sin, til tross for at de ikke lenger er sammen.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er det livet du. Er det noe liv her, Dennis? Hva røyder? Hei, hei. Ja, halla. Du lever? Ja, det lever. Ruller og går. Tut og kjør. Ja, vi har jo aldri møttes før, så jeg gleder meg til å bli litt kjent med deg. Ja, jeg liker målet. Du er jo YouTube-legende. Ja. Du har vært en av de største gamene i hvert fall. Ja.
Og du er gamer, er det lov å si det? Ja, jeg lever med det. Kan du stå inne for det? Ja, jeg har akseptert det. Jeg tok 14 år, men jeg må akseptere at jeg også er en gamer. Men jeg prøver alltid å unngå at jeg ikke bare er en gamer. Det er 30% av det jeg gjør, kanskje 40, det varierer, men...
Ja, det er jo det da. Det er jo det jeg er kjent for, og det må jeg bare leve med. Det er som når folk sier sånn, ja, du er influencer, så er det sånn, åh, faen. Ja, jeg vil det. Inholdsskaper, er det det? Det er bra ord. Jeg er jo på alle influencerkanaler, men jeg har jo ingen mål om å influence noe som helst. Jeg har bare lyst til å lage et kødd, ja.
Og nå er det enda verre, nå er det også reality-sterne. Ja, jeg har ikke fått, altså jeg føler stigma med reality, den har gått helt vekk nå, jeg tror det er nesten vanlig. Ja, nå er det veldig vanlig. Hvis du er i lokalavisen, så må du på reality, da er du rett inn på farmen med en gang, ellers er det bare å gå hjem. Skal du si ja til farmen da? Jeg har gjort farmen. Har du gjort farmen? Jeg gjorde sesong 2, ja. Oi, da er det lenge siden da. Det er 2017 eller 2018 eller noe. Åja. Er den Elias?
Frank Løke-sesongen. Å, den så aldri jeg. Frank Løke og Elias og deg? Ja, jeg var jo min første reality. Jeg var ganske... Ok, nå må jeg bare se reprisa med en gang. Altså, jeg gjorde ingenting ut av meg der. Har du beholdt kontakten med Frank Løke og sånt der? Jeg snakker litt med Frank i ny og ned. Gjør du det? Ja, han er jo en karakter, men han er jo for all del en hyggelig mann. Ja, han er det. Og nå er du med på...
på foreder også. Jeg har jo snakket med mange som har vært med på det før, og de har jo måttet gå til psykolog og sånt, for de synes at jeg har vært så hevig og vært med. Ble det noen psykologhjelp på deg? Nei, du har jo sånne psykologteamer. Midt i sesongen der så er det sånn du må ha et obligatorisk greie. Og det var den beste jeg sa til psykologen, at jeg har den beste pausen for alt i hele livet mitt, som jeg ikke noen ganger vet om, er jeg
elsket å være overræder. Du var ikke noe sånn mentalt utfordring for deg? Nei, du blir jo sliten i hodet, det er mye tenking og knaking og sånn, så man blir jo sliten, men for meg ikke mentalt i det hele tatt. Jeg synes jo sånn bløffespill, jeg elsker det. I korona så spilte vi masse Among Us,
Det er en dataspill som er i nærheten av Fræder. Det handler om å luge med roller og sånn. Og jeg synes det var så gøy, så jeg prøvde å mase meg inn på Fræder. Endelig klarte jeg å lure meg inn. Så jeg synes det var mega moro, og det var hele gjengen. Jeg var veldig ved at de bobblet. Akkurat der ble jeg til der, for det. Du må være litt hard på en måte for å få fram poengene dine da.
Det er veldig gøy at du sier at du var på en liten ferie, mens de andre har gått psykolog lenge etterpå. Jeg var litt utladet når det akkurat var ferdig. Jeg tenkte kanskje en dag bare for å summe meg litt, og så var det gøy å gå videre. Har du gått psykolog noen gang?
Ja, jeg hadde... Liker at det er første spørsmålet? Jeg vet hva det er som overskridsen er. Alle har godt og godt psykologi, men livet går jo opp og ned. Jeg har jo trengt det flere ganger. Bare få ut litt tanker og følelser om hvordan livet står til. Hvis jeg føler seg mye nedover, så er det veldig fint. Det anbefaler jeg alle å gjøre, egentlig.
Men det er jo bare, for jeg hadde et når jeg gjorde bake-up, liksom, for mange år tilbake. Jeg tenkte, nå må jeg få hovedet på plass her. Da gikk jeg til psykolog som fem-seks ganger.
så føler jeg at det hjelper å få snakke skikkelig ut. Jeg føler folk er mye mer åpne om det. Folk bare begynner midt i en smålok. Ja, psykologen min sa at jeg skulle gjøre det og det. Og så er jeg sånn, jeg tror jeg henger inn i de gamle fordommene med at jeg har ikke lyst til å gå til psykolog, for da er jeg syk, eller det er noe galt med meg. Men det virker jo som alle gjestene jeg har snakket med her snakker åpent om parterapi og flekser at de går til psykolog. Det hjelper jo. Jeg føler at jeg er skjerp.
meg å gjøre det jeg også, det er på tide ja, hvis man føler man trenger det jeg tror alle trenger det, og i hvert fall etter man får barn da trenger man det også på logos
Herregud. Man trenger å få litt orden på ting. Men du, siden jeg ikke skjønner deg, så måtte jeg google deg, da. Ja, nå er jeg spøtt på hva du finner. Google-en min, den er mye rærere. Vet du hva det første som dukker opp hvis du trykker på Dennis Vareide? Barn eller kjæreste, tenker jeg. Nei, er Dennis Vareide rik? Nei, det er ikke det. Så jeg har spørsmålet, er du rik? Nei, det er ikke det hele. Jeg er jo minus. Er du minus? Ja, jeg er ikke så mye nå, da. Jeg hadde jo en liten økonomisk krise. Ja, men...
Men jeg ligger vel litt i minus, ja. Men det er ikke så mye. Ja, for det er jo ulempen å være kjendis. Det er jo at du fikk overskrifter og at du har gått på en skattesmell. Ja, alle flauser man gjør i livet, det er så irriterende. Det der akkurat, det kunne jeg bare ordnet selv. Må hele Norge vite at jeg ikke dreit for det? Jeg hadde fløttet over egenskapet da jeg gjorde det.
med flytting fra enk til AS og masse krøll. Så jeg visste det kom en smell, men jeg visste ikke at den var så stor. Og så hadde jeg avsluttet et enk, og vi gått over til AS. Og så hadde jeg bare, dum som jeg er da, bare avsluttet enket, og så bare flyttet alt av inntektene over til AS. Men enket går jo for nede, så jeg hadde ikke registrert å avslutte.
i det hele tatt. Så da var det plutselig 600 000 jeg skyldte i skatt. Som jeg egentlig ikke skyldte, da. 600 000? Ja, fordi det er jo forskusskatt. Men så skatte da, den trodde jeg jeg skyldte. Men jeg tenkte at ok, dette var en liten høysum jeg får betalt på en lønnstrekk. Mye idioti av meg, da. Så kom det med en hard smell. Det er skummelt, da. Man vet jo ikke hva som skjer.
Det var mye googling da jeg innså at nå har du virkelig dritt deg ut da. På grunn av, ja, idioti. Ja, så da er du ikke rik lenger da? Nei, det der var litt i minus her. Litt i minus, jeg er ikke rik. Men jeg setter pris på at folk googler det da, de tror at jeg er rik. Det er veldig hyggelig da. Ja, det tror jeg det er. Nei, jeg skulle ha vært det. Jeg har aldri vært den sterkeste siden. Nei.
Du har på deg samsøttet skjorte, da. Det ligger på en tusenlapp, den der. Nei, jeg har ikke kjøpt den for et år siden. Det er brandning. Men jeg kåler veldig hardt den nå. Hahaha.
Ja, godt poeng, godt poeng. Det er jo, problemet med sånn sett jobbmessig er jo, det handler jo ikke om å kunne tjene penger, for det går jo fint å tjene penger og leve av det jeg driver med, men det er jo å opprettholde utgiftene riktig, og ja, kun domskap, det hadde aldri vært
i nærheten av så høys hum hvis jeg hadde vært innsett til at hvis jeg hadde gjort det riktig og kanskje gått i regnskapsfører litt kjappere enn jeg gjorde. Og jeg synes det er så vanskelig å være systeminneringsdrivende. Jeg går jo på en skattesmell hvert år, men jeg er ikke kjent nok så nettavisen driter på en måte i meg da, heldigvis. Ja, du må ikke... Vi finner ut av deg, by the way. Navnet min står jo tydeligvis på en annen liste da. Så hvis rettssystemet skal ha noe med meg å gjøre så får alle journalister, i hvert fall i Tønsberg Blad tydeligvis, får en varsel på det.
Gjør du det? Ja, altså det jeg innså at nå kommer media til å plukke det opp, var at først fikk jeg en melding fra lokalavisen, og da innså at her, nå kommer jo VG og kompani, for jeg visste jo at de visste at jeg både har vært 16 år selv til å forene Ragnarok nå. Her kommer det en ringe, og det tok jo...
Det begynte å dukke opp en melding dagen etterpå, så da tenkte jeg at jeg tar det i forkjøpet, og så legger jeg ut eget. Og så gjorde jeg det rett før jul i håp at folk skulle glemme det litt. Så det var, ja, det er en måte bare å komme av det i forkjøpet og bli ferdig med det. Men det er ikke du som skal stå for økonomiopplæringen til kidsa da? Jeg håper, når min kjære datter er gammel nok, så har jeg økonomien veldig godt på stell, og så kan jeg fortale hvordan det går hvis hun ikke føler det, og hvordan det går hvis hun føler det bedre.
Vi tenkte å snakke litt om, du deler jo mye på sosiale medier om gaming og lettesting, men vi har ikke hørt så mye om familieliv og sånne ting, så jeg gleder meg litt til det. Men før jeg hører litt om livet ditt med barn, så vil jeg bare høre hvordan var din barndom? For jeg googlet, og det står at du er fra Harstad, det tror jeg ikke noe på. Født i Harstad, ikke fra Harstad. Ok, du er født i Harstad. Født i Harstad, bodde barna går jeg i Alta, i Alta.
Og så flyttet jeg til Sørover da jeg var seks år gammel. Åja, ok. Men du kan snakke i en sånn hardstadparadi da? Nei, det blir bare sånn tullete, sånn hva er det du driver med? Det er min mode, så ja. Nei, det er nok den eneste dialekten jeg klarer å lage paradier på, men det er jo ikke i nærheten å være riktig. Men så du ble på en måte, du vokste opp til du var seks år i Nord-Norge, og så flyttet du ned til? Telemark. Bamle i Telemark. Bamle i Telemark? Ja, ja. To timer. Hei, du slår meg som en veldig Oslo-gutt. Ja.
Jeg har alltid drømmet om å dra til Oslo, uten tvil. Jeg sa det da jeg var barn, at jeg skal til byen. Skal du til byen? Jeg liker byen mest, stort sett. Jeg er ikke noen bondekutt, sånn sett.
Men drar du ofte opp til Nord-Norge da? Jeg har jo familie der, men det er ikke så ofte nå. Men jeg håper å få min datter opp dit relativt snart. Har du noen søsken og sånn? Jeg har en lillebror, en storebror og en store søster. Altså det er jo bror med samme far og store søster med samme mor da, type opplegg da. Men det er jo alle søskene for mine i mine øyne, og det er...
Storebror bor jo i Bamle med en hel fuck my kids. Det må du hvis du bor i Bamle, eller hva det heter, så må du ha mange kids. Ja, ja, ja. Du kan ikke bo der alene. Det blir kjedelig, tror jeg. Jeg har ikke vært alene i Bamle. Så er det bare å få på masse kids med en gang. Ja, Bamle er sikkert et veldig fint sted å vokse opp i. Jeg er jo også i Bamle selv. Og det er fint her? Aldri hørt om. Nei.
Jeg er ambassadør for Vamle. Meg og Bård Hoksrud er Vamle-ambassadørene, så jeg jobber på Spreng på å gi Vamle et godt navn. Jeg var jo med en ramp da jeg vokste opp i Vamle. Jeg gjorde mye rampestreker, så jeg var liten til jeg endelig vokste opp og startet med gaming i stedet for. Ble du nørd da? Jeg har sikkert alltid vært en nørd og en kreativ type, men jeg roa nok ned på
rampestreken og bli mer og mer nølete jo eldre jeg ble, tror jeg. Sånn at nølet ble kult? Så jeg mener jo nølet er kult, men jeg har aldri vært sånn ekstremt dedikert til gaming på en måte. Det var mer dedikert til å lage innhold, som var min greie, og gaming var den perfekte veien inn, for det var så lett å produsere. Akkurat når jeg ble 17-18, så kommer teknologien til å ta opp skjermen og alt det der. For en ting er å game selv, men en annen ting er å
se på at andre gamer. Det er rart, ikke sant? Ja, det er en sånn ting kan ikke jeg forstå, at det ikke kan være gøy. Først jeg tenkte, jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg så, det heter jo Let's Play, det formatet der, men så en annen fyr spille et spill, tenkte jeg, hvem er det som ser på det køddet der? Og så så jeg første gang, jeg har lyst til å se på det, tror jeg. Og da skjønte jeg at det her er jo...
Dette er business. Dette er underholdning. Jeg føler du og Sian Blipp har gjort gaming kult igjen. Jeg tar meg sammen med oss som Stian. Jeg representerer gaming. Jeg har hatt fordommer mot gamer. De bare sitter i full Pikachu-dress og drikker Urge og spiser fosterpop.
Mathematikk bare driver å slå opp tastaturet. Litt sånn klissetettastatur og sånn. Det er det jeg ser for meg. Det er vel den største underholdningsindustrien, sånn pengemessig da, inntektsmessig. Men det er jo bare akkurat samme som å sitte og se på Netflix på kvelden. Så er det noen som bare gamer i stedet for. Gamer du mye når du var liten, hadde du foreldre som liksom har sånn der, ja, kun en time om dagen og sånn?
Jeg fikk jo Nintendo 64 når jeg var 67 år gammel. Jeg har gløtt, jeg har glede. Ikke rød på gammeldag nå. Jeg er jo kjempegammel da. Nintendo 64, da er det jo personisk konsol. Hvis det er noen Gen Z som hører på nå, de bare sånn, hva faen er det for noe? Det er jo ikke en Switch. Men
Men ja, når vi fikk den, så var jo hele familien helt hektet. Og jeg husker Stefan min, han er jo lærer, og vi var jo lærere på skolen jeg gikk på. Så jeg husker jeg skulle gå med han hjem en dag, og så var han ikke på lærerhøyre, så han kom og så gående fra der vi gikk, og så sa han han hadde vært syk i dag, og så rett etterpå så sa han at han hadde funnet en eller annen sånn stjerne i det spillet der, som vi hadde jobbet med å finne. Og i voksenhavnet, jeg innsetter han, han har jo skulka jobb.
Nei. Ja, når hun sitter og gamer, når hun sitter hjemme, når hun går sånn via Pantigave for å finne ut av hva enn i det spiller, da. Jeg husker de også ble ganske hekta på Nintendo, men de måtte legge det fra seg, for de ble for hekta. Men du snakker om Stefan din, foreldren din skilt seg? Ja, da jeg var veldig ung. Ja, hvor gammel var du når de skilt laget deg? Jeg vet ikke, to-tre år, cirka. Åja, ok. Så jeg husker lite av mamma og pappa sammen, da. Nå er jo pappa død, da, men...
Brukte jo mange sommerer. Dro i nordover en måneds tid hver sommer. Hele oppveksten egentlig. Men faren din lever ikke lenger? Ja, det er kreftene. 18. Ja, 18. Ja.
Det ble veldig tungt. Det var mye av gamingen da. Som en 18-årig gammel gutt, du snakker ikke ut om hva du føler. Du går fra en veldig beskyttet liv. Alt har vært en dans på roser hele veien. Det har ikke vært noe kaos eller sliter. Så plutselig får du døden i fleisen. Den tok jeg hardt.
Da meldte jeg meg helt ut av absolutt alt. Ikke at det var pikasjodrakt, men da brukte jeg gaming for å stikke av et år. Men nå perler mamma meg ut, og det går ikke. Da var jeg på folkeskole, og så kom jeg tilbake til virkeligheten ganske kjapt. Folkeskole redder så mange. Ja, jeg trengte det i hvert fall. Ja.
Jeg tror ikke det var et visst skole, det var bare høyreutdanning. Men egentlig kom jeg ut og bare levde et vanlig liv. Men kanskje du trengte det akkurat da, å bare koble ut helt og gjøre game et år? Ja, jeg trengte det for å skru av hodet, ja. Jeg tror det. Det eneste jeg trengte var å bare løpe fra virkeligheten.
Og jeg trengte det der og da, helt åpenbart. For det kom det veldig brått på, eller? Han har vært syk lenge. Relativt brått på. Litt naiv og dum skjær som kanskje ikke så tegnet når man er såpass ung. Så det ble veldig sånn, ja nå kommer han til å dø. Så det var jo veldig sånn sjokk.
Veldig i sjokk, og to-tre dager senere så var han død, så det var ganske tungt det. Man var ikke klar for det, sånn sett. Men ja, jeg ble ganske kastet inn i det. Min måte å deale med såpass motgang, var å bare stikke av fra alt, egentlig. Da ble jeg meg selv igjen. Da ble jeg den samme køden som jeg alltid har vært. Tenker du ofte på han ennå?
Ja, i ny og ned. Man gjør jo selvfølgelig det. Men det er noe man må dele med. Det tok noen år før jeg tok tak i det på en måte, og fikk snakket litt ut om det. Jeg har en YouTube-video nå faktisk, der du reagerer på alt.
allermest. For før jeg gjorde den videoen, så klarte jeg ikke å snakke om det så grine. Men den videoen der, og så sammenlignet med penger til kreftforening og sånn, den tror jeg virkelig gjorde susen på meg at jeg klarte å håndtere det. Det er tungt, traumatisk på en måte. Selvfølgelig, er det det? Har du tale med deg noe fra faren din? Husker du hvordan han var?
som liten og tenker sånn, det skal jeg ta med meg og sånn vil jeg være? Jeg kjenner jo igjen meg selv i mye av hvem faren min var da. Det gjør jeg. Og jeg ser også mye av det i spesielt storebroren min. Han har veldig mye likhet til pappa i meg. Han var jo liksom
det handlet om grunder-greier, men det var jo før internett, så da var det andre prosjekter, og alltid et prosjekt. Så var det fiske, og så var det stigebutikk, det var alltid et eller annet greier, et eller annet prosjekt å dra og surre med. Og sånn er jo jeg, til min kjerne. Jeg er jo kjent på YouTube, men jeg har jo gjort en milliard greier. Jeg har jo laget tre brett spill, og jeg har laget... Har du? Ja, ja, ja, ja. Og jeg har laget så mye annet. Jeg har gjort så mange prosjekter, og jeg har
alltid er det noen idéer, eller om det er en bokidé, eller om jeg bare skriver. Det kjennes jeg fullfører alt, da. Akkurat den delen der har jeg veldig, og det vet jeg må være for pappa min, for han var veldig sånn seg. Jeg må alltid ha et eller annet å finne på. Det må alltid være et prosjekt, og alt blir et prosjekt. Men er det noe med oppdragelsen, da, som du har lyst til å ta med videre til datteren din? Jeg kommer jo faktisk veldig åpent og varmt hjem. Jeg var jo litt sånn halrebelsk, da. Ikke sånn helt ute, men jeg er veldig sånn
viktig for meg å være selvstendig. Men det har aldri vært noe tvil om at jeg kan komme hjem hvis det har vært noe. Store eller små problemer. Når jeg var 21 bodde jeg i Hamar og hadde break-up. Så jeg tok tungt av, og da var det sånn da hadde jeg akkurat startet med YouTube. Da kom jeg hjem til jul og så spurte jeg bare, kan jeg
flytte hjem igjen og satse på den dustede greia jeg har sagt den rare greia jeg har sagt i YouTube bo hjemme dår og at de sa ja til det, det er jo evig tilhørt nemlig men det er jo for at de var hadde tur da og det skulle jeg ta med videre til min og det funket jo det jeg er veldig glad for at de var villige til det, jeg vet ikke hva de har gjort de ble jo rik og kjent og hele pakka og så ble det blakken og så ble det blakken og så livet skjer men altså
Apropos det med å være kjendis, det er jo noen ulemper med deg også. Jeg måtte jo google det. Og du har jo, det her visste jeg ikke, men du har fått noen falske anklager på deg. Riktig, riktig, riktig. Som høres helt sjukt ut. Ja, det var en prosjekt det også. Det er altså en annen youtuber som har anklaget deg for pedofili. What the actual fuck?
Ja, det er det jeg også tenker, egentlig, rett ut. Det var det jeg tenkte da. Vet folk hvem han her er, eller er det hemmelig? Neida, jeg vet ikke hvor aktiv han er nå, det har jeg ikke peiling på. Men han var ganske aktiv...
Der og da, det var en sånn greie. En streamer liksom? Ja, en streamer. Men det var en sånn greie, spesielt på amerikansk YouTube, at man skulle expose folk for ting og tang. Og så hadde han flere rekker, han gikk etter mange andre folk og sånn. Og så hadde meg og han en litt sånn personlig beef da. Så jeg forventet at det skulle komme noe på meg, men jeg tenkte liksom... Men er det for litt sånn PR, eller er det ekte beef da?
Nei, altså jeg går jo aldri... Det var ekte på en måte. Men det var jo så blåst at det var ganske enkelt for meg å innsette at dette er jo bare å gå rett til søksmål på. Fordi det er jo sivilsøksmål og det er et skrenkelse som det er da. Så det er jo så enkelt at...
Den saken vinner jeg, mindre han kan bevise at det er sant. Og når jeg vet ikke det er sant, så har jeg vunnet den saken uansett. Ja, så det var viktig for deg å bare fikse det med en gang? Ja, men det er så grove. Det er så helt blåst av banen. Det er det samme som om det er morder. Og her er det masse tullete teorier som er litt konspirasjonsteori-aktig tenkemønster.
Tenk at det er helt tatt lov å gjøre sånn. Det er jo ikke det, da. Ja, teknisk sett, det er jo sivilsøksmål og sånt. Men likevel, det er jo... Men vi kan en straff, da. For du vant jo denne rettssaken. Jeg ble dømt til å betale meg 130 000. Men det viktigste for meg var jo bare at sort på hvit, boom, her, vær så god. At det kom på det ene med en gang. Så var det for meg, det her er jeg bare ryddet borti.
For jeg har hørt at det er noen andre youtuberer som også har fått anklager på seg, som kanskje ikke har gått til rett sak og sånn, og selv om det ikke er sant, så blir du på en måte tatt for den personen, det blir en sannhet selv om du på en måte ikke har gjort det, så har du ikke kommet på det rene, og så går folk og tenker litt i bakhodet, er det sant eller er det ikke sant? Ja, det er en greie man ikke vil ha, ikke sant? Hadde det vært noe i det, så måtte jeg bare ligge lavt da, men det var jo så enkelt for meg at her er jo
Det er så blanke kjøring at det her er jo bare visspass på alle mulige måter. Så det var jo bare godt i sak, det. Og dette var før du fikk barn, ikke sant? Ja, det var lenge før. Ja, det er en greit at du ikke hadde barn enn tiden, eller? Ja, det hadde vært helt sykt. Det har blitt en annen ønske etter man får kid, altså. Ja, det kan jeg tenke meg. Ja, det tror jeg har sagt et ting, ja. Man blir mer følelse av hva jeg er, i hvert fall. Det er...
Ja, blir du mer rørt og sånn? Ja, av alt. Er du gjerne det? Jeg har vært en som skal mye til, men jeg har begynt å gråte da, hva det skjer når som helst, nesten føles det ut som. Er det sånn? Jeg er en sykt. Ja, det er det. Jeg merker det. Ja, jeg merker veldig forskjellig av det. Jeg skjønner ikke hva det er. Jeg trodde det bare var hormoner, men så er det jo samme samboeren min som er mann, som ikke har vært igjennom disse hormonene på en måte. For meg så føles det som om jeg kikket en sekund på fødselen da.
Det er en instinkt man får, da, vet ikke jeg. Men man merker det, ja. Greien du hendte i fødselen? Ja, som en vevede sprang. Ja, jeg gikk greien som bare var akkurat det. Var det kanskje da du skjønte at sånn, å faen, jeg skal bli pappa? Ja.
Jeg hadde jo ni måneder på å ikke være noe godt på den tanken her da. Jo, men jeg føler det er annerledes for kvinner, fordi du kjenner at det er et liv inni deg. Jeg føler at menn er litt sånn, ja, det er spennende med gravidmagen og sånn. Men når det er først barnet kommer ut, så er man sånn, å faen. Ja, det ble litt sånn. Jeg husker jeg først fikk kitten etter fødselen og sånn, på Varselære. Ja, lykke til, hva gjør jeg nå? Hva skjer her nå?
Men det ordner seg veldig fort på en måte. Det faller seg veldig naturlig hele opplegget rett og slett. Var det så svimte av en fødsel eller noe sånt? Nei, jeg var parat, jeg var klar, og jeg lite søvn på begge, men...
Var det noen som klagde over at stolen var litt hard å jobbe av? Jeg har ikke rett til å klage på noe som helst. Det er lurt, det er lurt. Et lite tips der. Fikk vite at stolen var litt hard å sitte i så lenge. Da leser du ikke rom, da. Jeg leser rom ganske enkelt, det er ingenting for meg å klage på.
Jeg var der som en søtespiller, så godt som mulig. Det var det jeg tenkte, her må jeg bare stå i det. Jeg leste deg litt opp hva du kunne bidra med. Man føler seg litt hjelpesløs, gjør man ikke det? Jeg føler meg veldig hjelpesløs. Jo, det jeg kunne, så godt som mulig. Det er noe annet jeg kan gjøre. Er det du synes er ekkelt med blod og sånne ting? Nei, det går helt fint. Jeg vil ikke ha grøssere. Og du er sånn der og spletter. Jeg har så lyst til å være med på en fødsel. Jeg synes det virker så rått. Du har jo vært med på en. Jo, men da var jeg helt
i Øska, liksom. Det er mye jeg ikke husker og sånn. Men jeg har så lyst til å være utenifra og bare se hvordan det fungerer. Det er sikkert mulig. Noen som lytter på vil ta kontakt. Vi har noen lyttere der ute som vi har med på fødsel. Så det er med podcasten ikke noe å dokumentere. Ja, vi kan ta noen bilder og sånn.
Men du har altså en datter. Hvor gammel er hun da? Straks 15 måneder. Kommer til å tenke meg om 15 måneder. Ja, det er jo nå over et år. Jeg tenkte det skulle være en veldig spesifikk gang. Man må slutte å si en måned til. Det her er siste gangen jeg sier det. Nå er det litt over et år, og så er det snart et og et halvt år. Ja, det er der vi tenker. Litt over et år, ja. Nei, min er altså akkurat blitt et år da. Ja? Ja.
Ja, så ble jeg sånn for mange måneder. Jeg er 12 måneder. 12 måneder. Det er godt et år siden fødsel. Hva heter hun? Ingevild. Ingevild, ja. Hvordan kom dere opp med denne? Ganske enkelt. Jeg var nærmere veldig umulig å velge middag, så jeg tenkte at her kan det bli et prosjekt, eller å sørge for at det ikke blir det. Så da var det sånn at hun kom med forslag, helt jeg var enig, og da var det to-tre forslag, og så kom jeg på Ingevild, og så tenkte jeg at den er fin.
Og det gjorde vi ganske tidlig. Men jeg tenkte, hvis vi fastsetter det nå, så får begge liksom kverna på at det blir navnet Ingevild. I stedet for å la det ligge helt i født, og så blir vi aldri helt sikre på det. Begge to er veldig sikre på Ingevild-navnet. Ukas annonsør er BookBeat. Ja da, lydbok-appen der du får over en million bøker å velge mellom. Og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte!
effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt.
Men du er egentlig en ganske relativt fersk pappa, det da? Ja, det er jeg ikke. Det er ganske fersk i øvrige. Det er et stort spørsmål, men hvordan er du? Er du myk? Er du streng? Jeg skal ønske jeg var strengere enn jeg er. Det er veldig viktig for meg at hun har det veldig bra, og har det gøy. Det er mye lek. Jeg vil jo at det skal være mye lek.
Men altså, det er jo først nå jeg har begynt å sette grenser, fordi nå begynner hun å skjønne hva grenser er selv. Ja, de begynner å bli utspeklerte. Ja, en slu liten juring, ja. Ja, nå de begynner å fakegrinne og sånn. Ja, det har jeg lært meg med en gang. Det skjønner jeg meg med en gang. Jeg har akkurat fortalt det til hennes far og far, at nå er det lei seg. Nei, nei, nei, det her trenger vi ikke være lei av. Bare for at vi ikke får åpne bokene. Jeg bare ignorerer det greiene der. Jeg er ikke så ille, men jeg må bare forklare til deg at hun er ikke lei seg nå. Nå gjør jeg det så til.
Men ble du glad for at det var en jente? Eller var det sånn, faen jeg vil egentlig det? Ja, det betyr ingenting. Helt ærlig? Helt ærlig. Det betyr ingenting for meg. Jeg synes begge to var veldig stås. Så det har liksom aldri gått. Jeg hadde lyst til å ha barn, men... Jeg hadde ikke lyst til å game sammen. Altså, jeg kan jo game de også da. Det er 24, det er greit. Jeg har ingen planer om å første gaming på dataren min. Ikke? Nei, jeg håper hun ikke har lyst til å bli noen innholdskap. Hun skal vel lov til å bli barn i lille verden. Men jeg kommer ikke til å...
på noe som helst med spilling og sånn. Hvis du kommer som pappa og er king på leva gaming, er det greit? Ja, da tenker jeg da skal du være med pappa på jobben en uke, den høstferien din, den er det bare å stryke, nå skal du lære deg. Det er en time med gøy, da spiller vi, og så skal vi sitte i fire timer og redigere en video her, så tenker jeg... Men du er fornøyd med jobben din, er det greit? Jeg er veldig glad i jobben min. Men du vil ikke nødvendigvis råde andre til å gjøre det? Nei, det er jo mer det der...
å styre sin egen hverdag. Du lever jo kontinuerlig med, jeg har jo gjort det i 14 år, så jeg har åpenbart at jeg synes det er gøy, men det med å takle motgang når det kommer til visninger og sånn, er ikke bare bare. Og jeg vet jo veldig, jeg klarer veldig fint å håndtere det selv, at da må jeg gjøre noe nytt, gjøre det og det, gjøre det som analyserer meg selv og sånn. Men jeg vil ikke se andre gå igjennom noe jeg vet selv er tungt, og jeg vet veldig godt at det er en del av jobben, at alt du lager kan ikke bli en suksess. Og noen ganger så putter jeg
ta hele hjertet ditt inn i et så stort, fett prosjekt. Det er ingen som bryr seg. Ingen som bryr seg. Ja, det er sånn akkurat den smerten kjenner jeg så godt. Jeg vil jo ikke gi det til min datter da. Nei, nei. Hun er bare et superskinni da og bare mailer alt. Men har du hørt mye et ensomt yrke også?
Det kan være ensomt også, i perioder. Men for meg passer det med fint. Jeg vet ikke hvordan det hadde vært eventuelt hvis datteren min skulle startet med det. Det synes jeg kanskje er mest negativt med jobben min, at det er mye ensomt, på en måte. Det er mye alene, og det er det å ikke ha noen faste kollegaer og en stor gjeng, og ha noen rutiner, på en måte. Man var ganske dedikert, hvis du ikke har det der tvunget å være på jobb og sånn. Så er det plutselig sånn, nei, i dag er jeg ikke så keen på å jobbe, og så gjør jeg ikke det til at jeg har meg selv å ikke.
i jobbet. Lager dårlige, starter dårlige unvaner. Det er også alltid evig prosjekt for sånn som oss, altså jobben her, å ha kontroll der. Så lenge en fullfører videregående, da er jeg fornøyd. Men hadde du lyst til å bli pappa? Ja. Var det planlagt? Ja, det var planlagt. Det var det? Ja, det var planlagt. Det var først noe jeg tenkte noe om, og jeg har kanskje begynt å tenke på det, for jeg er oppe i 30-året her. Mm.
Jeg vil ikke være for gammel når kiden er godt voksen. Det er ikke noe stress for menn da? Ja, ja. Sånn sett ja, men jeg har jo heller ikke lyst til å være 70 når datameren er 20 da. Jeg vil jo liksom være ung og sprek, i hvert fall spesielt nå de første ti årene da, når det er en liten rabagast. Tok du lang tid før du ble gravide? To år kanskje. Det var ikke sånn direkte hard prøving på en måte. Det var ikke det? Nei, jeg tenker det går som det går, og så ser vi.
Den tok ikke så veldig lang tid. Ja, det hadde du jo flaks, for vi har hatt mye gjester her i podcasten som har jo slitt med å prøve å få barn. Det er jo ikke så lett at man bare slutter på prevensjon, og så bare blir vi gravid med en gang. Til og slags, jeg har ikke tenkt over det. Har du ikke tenkt over det? Nei, ikke det enda. Det er mange som sliter, og man bruker masse penger på IVF. Å, herregud. Hver sekund du er over 25, så er det allerede vanskeligere. Ja, dere jenter har jo en tikne klokke.
Den har jo ikke jeg. Det kan hente du har drukket nok ørdski og tabekstra. Tabekstra, det er jo sånn tante tyrid på 65. Det er jo gøy med å drikke det. Ok, sånn energidrikker da. Hvor mye sukkerfri Red Bull du har drukket, det kan ødelegge kvaliteten. Ja, det kan du ha gjort. Da måtte jeg vel ha gått og testet meg da. Men det gikk jo fint. Ok, da er det levende bevis på at man kan drikke masse Red Bull, men det går ikke utover...
Særlig kvalitet. Jeg synes det var rart når du så damene dine, magen vokse, så det på henne noe annerledes.
Nei, ikke sånn sett. Det var naturlig på en måte. Det var bare det at det er hun som måtte ta hele byruden. Ja, det er jo vi som må det. Og det må man jo etterpå. Jeg føler for kvinner så er det virkelig full tid hele dagen, hele natta, helgene.
Mens for dere gutter så er det en hyggelig hobby å få barn. Ja, hvertfall graviditetsdelen. Ikke etterpå, altså. Nei, vi er jo ikke sammen nå lenger, det må vi si. Men det er på grunn av anning og sånn. Men vi har jo lagt opp til 50-50. Så datteren har hatt henne mer, i hvert fall det første året nå, så åpenbart på grunn av det, og at hun har hatt permisjon.
Ja, forstår du, så er det jo amming og... Det er jo mora, helt åpenbart har jeg hatt mer av meg. Det er jo vi som tar den største staten i bilen, i hvert fall. Ja, det skal jeg ikke si bort. Eller var du flink til å stå på netten og sånn? Nei, vi ble ganske kjapt etter fødsel. Og i hvert fall det ble slutt med en gang etter fødsel, var det du sa? Ikke med en gang, men ikke så lenge etter. Ok. Var det fordi at dere fikk barn? For hennes skyld, da. Jeg har liksom ikke berettet for mye om det, da. Fordi hun er jo ikke noen offentlig person. Men jeg tror i etterfølgelse...
Uansett, det er mye samarbeid. Vi snakker jo sammen om kiden hele tiden, på en måte. Spesielt nå, som det er forandring i livet med barna. Enda mer med meg, på hvordan det går, og hvordan hun har det. Så vi samarbeider veldig sammen.
Dere har en god, det var ikke sånn bad break-up? Nei, alt det viktigste med meg og henne er jo kjære datter, uansett da, hvordan det koster vil. Ja, man må liksom legge den egoismen fra seg og tenke at nå er det... Ja, det er ikke sant. Og dere må jo mest sannsynlig forholde deg til hverandre i 18 år fremover da. Så da må dere forberede seg på det. Det er en mye øvelse sikkert for begge da, fordi jeg har jo vært i break-ups før, og da er det jo bare å huske kontakt og dra videre i livet. Det går jo ikke, og det er jo uaktuelt. Mhm.
Men det er jo for at vi begge vil kunne det beste for datteren vår. Ja, så bra. Jeg tenker, du er jo skilsmissbarn selv. Jeg vet ikke om du husker det som noe traumatisk, eller om det liksom ikke var noe sånn big deal? Jeg tror også at det er mye mer normalt nå. Enda mer normalt nå, tror jeg, enn det var når vi vokste opp, kanskje. Jeg tror ikke jeg har noen venner, jeg, som foreldrene fortsatt er sammen. Ikke sant? Så jeg tror...
jeg tror ikke det kommer til å gå inn på henne på noen slags måte. Hun vet jo ikke om noe annet da. Det eneste er jo kanskje at det skipper for det, spesielt sånn høytider, kanskje blir litt mer utfordrende med jul og sånn alene da? Ja, det er jo sånn som vi må begynne å lukte på og sånn. Men vi begge har jo familie, og så blir jo alt annet vær, løsninger som mange er vant til, eller dobbelt jul og sånn. Det er jo ikke helt liksom, det er jo sånn vi finner ut av, altså vi går, men begge er jo veldig på at vi skal jobbe sammen, og
At hun skal få det så bra som mulig da. Og det er viktig for deg med en gang at bare her fordeles det 50-50? Ja, jeg ville åpenbart ha 50-50. Det er jo ganske vanlig at det skjer sånn, ah, hva er helg for pappa da? Ikke sant? Så Gudene vet. Men for meg så vil jeg jo ha en datter. Så var det jo selvfølgelig litt tungt første året.
Fordi man får så mye muligheten. Men sånn er det. Og det er jo noe jeg måtte være... Men det tar seg jo til da. Ja, og at man liksom... Når jeg er med datteren min i starten her, så måtte jeg jo være hos mor og sånne ting da. Men det er sånn det er. Fordi hun var så ung, men nå som hun er...
Jeg har blitt så voksen. Så voksen 16 måneder. Så nå er det jo datter og pappa og henter i barnehagen og har en helger og sånne ting. Jeg har jo noen venner som fikk barn, og med en gang så ble det slutt da. Vi har en gjeng, og det er liksom allerede skjedd, dessverre. Men da er det jo også sånn, han synes jo...
jeg vet ikke om det er forsvarsmekanisme, men det er jo best å tenke sånn, at han på en måte gleder seg veldig den uken han skal ha datteren sin, og da planlegger han hele den uken. Og når han har fri, så tar han seg skikkelig fri, på en måte. Da er han med gutta, han drar ut og lever sitt gamle liv på mange måter, og så...
Jeg blir best of both worlds oppleget. Ja, han synes jo det er en deilig kombo. Ja, det er jo... Jeg kommer til å være med venner, men enda mer jobb, tenker jeg jeg kommer til å gjøre. Jeg ikke har kiddo. Men at du kanskje er enda mer til stede når du har datteren din. At du får gjort unna alt, og at du er liksom...
Denne uka skal jeg bare være med henne. Jeg tenker mye på det, og det er ofte jeg har noen ideer og planer, og skal prøve å få til å gjøre litt ekstra ting. Det er ikke bare det som er hjemme og slappe av. Dag hver gang. Det er jo helt umulig å prøve å jobbe mens man er med barna sine. Nei, det går ikke. Prøve å klippe en film mens jeg underholder sønnen min, og bare sånn, vet du hva? Det er bare gitt. Man må bare
legge fra seg alt og bare være til stede med kidden sin når man er med. Fordi det, man blir bare sur når man skal prøve å svare på en mail mens du er med barnet din. Altså, har du prøvd sånne ting? Ja,
Ja, det er, hun blir jo, jeg prøver å unngå både å være på mobilen rundt dataren min da. Men hvis det er noe jeg må gjøre eller en telefon jeg tar, så blir jeg veldig nysgjerrig og sånn på det da. Jeg skjønner, men jeg blir veldig suttret til bare jeg tar opp mobilen, og da skjønner jeg sånn, ok, jeg må bare legge helt fra meg den. Skjønner vel at nå får ikke jeg oppmerksomhet, vet du. Jeg tror det er noe sånt. Jeg tror du kommer til å være streng med sånn skjermtid og sånn. Både ja og nei. Skjermtid er jo
Jeg kan ikke holde den helt unna skjermtiden, for da får jeg jo ikke gi noen referanser når det blir eldre og sånn. Men det er alt innen med måte, og selvfølgelig... Skjermen er jo ikke det jeg er redd for, det er jo sosiale medier jeg er redd for. Kjenner dere alle plattformene? Ja, det er gudene vet hva som er fett om ti år, da. Ja, det er det.
Og den der dopaminmaskinen, som TikTok og Instagram Reels er. Ja, alt det der, det bekymrer meg også. Og så nettbrett spill og sånn, som kids kan komme til at de må jo få lov, men det må være i måte. Jeg tror det viktigste jeg tenker er å prøve så godt jeg kan å putte mitt...
Alle ytterst sier at det er gøy å gå i skogen nå, for eksempel. Si gameren selv. Jeg er jo ikke så gamer. Har du sett i boden hvor mye skogsklær jeg har? Er du noen som går tur i skogen nå? Jeg elsker det. Herregud, jeg skal starte med orientering nå, ja.
Å, herregud! Jeg har kjøpt meg kompass og kart, og jeg skal begynne å løpe ut i skaven i vinter, jeg. Alle mine fordomme bare forsvinner av deg. Gaming er jo bare jobben min. Hadde jeg ikke gav over jobb, så hadde jeg sikkert gavet litt på fritiden også. Det skal jeg ikke legge skyld på. Men det er sikkert litt vanskelig å være pappa som lever av sosiale medier og sitter etter at han sier «du får ikke lov til å være der». Ja, det er jo en problemstilling jeg må finne ut av, da. Men det er...
Den er jeg veldig spent på. Det kan jo være enda verre for jenter, ikke enda verre kanskje, men det kan jo være mer sånn problematisk for jenter med deling av ting som ikke... Ja, det er mye å ta tak i, spesielt når man har en datter da.
Ja, det er heller særlig mange år til det er en greie. Jeg håper at sosiale medier ikke bare er en greie om ti år. Ja, de vil ha det. Ja, de kommer seg inn for det, vet du. Ja, jeg må nok følge med, uansett. Det var jo 13-årsgrense før, men søsteren min på ti år hadde jo TikTok. Så det hjelper jo ikke så mye. Nei, jeg må bare finne ut av det. Jeg tror det er viktig å bare være der, da.
Det er viktig å følge med da, og følge med på hva som interesserer og engasjerer, så man har kontroll på det, og kan sette grenser når det trengs. Men det blir slutt nå i februar, stemmer det? Nei, det var da jeg la det ut. Det var da du la det ut? Ja, det ble slutt i fjorhøst da. Ja.
Men har du prøvd å date igjen da? Jeg har ikke vært noen store... Jeg har ikke tid, egentlig. Er du på Tinder da? Jeg har vært, men ikke nå. Nei. Jeg orker ikke. Man blir avhengig av den der swipen da. Ja, det er det. Hvordan er det jeg skal få til det, på en måte? Det er mer enn nok med det. Altså, det er... Jeg er så... Kid, en ting. Først og fremst er jo alltid jeg med datter. Det er en ting. Det er bare liksom...
det jeg har satt, og så har jeg så mye på det jeg har lyst til å gjøre og må gjøre, og ikke har tid til å gjøre, så har jeg lyst til å gjøre. Så jeg vet ikke. Når den tiden kommer, kanskje. Jeg synes det er skummelt at du har et barn også. Når du dater, så er det sånn, tror du det er noe man må si med en gang? Tror du
Tror du noen kan synes at det er negativt at du har et barn fra før? Jeg skjønner om folk synes det er negativt. Jeg har ikke noen problemer med det. Det er jo det at du må forholde deg til en ekskjæreste og alt greien der. Og det er kanskje ikke alle har lyst på barn og sånn. Men det må jeg bare akseptere. For noen er det kanskje en no-go, for andre synes det er kult da. Ja, folk må jo ha preferansen sine. Så da er vi ikke nære av det. Jeg gidder ikke denne som har en kid. Det er helt klart det. Hadde dere vært sammen lenge?
Ja, to-tre år. Når det kommer til det her, så vet jeg ikke. Det er litt annerledes, må jeg si, som å ha fått barn nå. Du har plutselig masse prioriteringer du aldri hadde før. Før jeg hadde kid, så var det jobb. Og da kjæreste, selvfølgelig. Venner på toppen av det igjen. Men nå er det jo liksom, tiden kommer fort først, da.
og da når det hele tiden må prioriteres og da tar det jo mye tid og til slutt så tar det jo halvparten av tiden min så når man skal få til det, det vet jeg ikke ordentlig det er jo det jeg har tenkt på, men jeg har ikke noe hastverk i det. Når du ser sånn tilbakepå, er det noe du ville gjort annerledes? Ikke det hele tatt. Det er ikke noe du kunne sørget for at det ikke ble slutt? Nei, egentlig ikke. Det er jo det er greit det.
Men sånn barn, for alltid smak. For barn? Ja, for alle. Jeg tror så mange, dette er jo veldig gøy, min vennegjeng, guttegjengen, to av oss har fått kids til og samtidig, og nå kommer det på bøtte og rad. Det er veldig typisk i tredjevarene da. Ja, det er jo det da. Alle er jo alderen til det og alt det der, og folk er etablert og sånn. Men folk hører så mye, det er så lett å klage til både venner og sånn at du er sliten eller trøtt, og det har vært
Det var mye greier og alt det greiene der. Men kanskje man ikke er høylytt nok, spesielt gutta kanskje, på hvor fantastisk gøy det er, og givende, og
Jeg gleder meg alltid til å ha kiddo. Jeg blir alltid litt lei meg når jeg leverer denne. Det må bli litt to minneser etterpå. Det lager jo veldig liv, da. Det er helt fantastisk. Jeg har en svær liten gledespreder der som går i 100 km i timen, og det er bare gøy. Hun starter å legge gems til hele pakka nå. Hun er ikke så god på å gjemme seg, men hun har det veldig gøy, og det har jeg også. Det er
Ja, du synes det blir bare gøyere og gøyere? Ja, jeg synes det er jo... Jeg jobber jo hardt med en duplom på henne, for jeg ville jo at hun skulle leke en Lego, for jeg lekte så mye Lego da jeg var barn. Og så så jeg Lego Masters i korona, så jeg kjøpte en Lego. Og så kjøpte jeg masse Lego, og så tenkte jeg, ja, men nå skal jo ikke jeg leke noe Lego. Jeg bygde det greiene, og så var det, ja, nå har jeg bygd det.
Så nå har jeg masse Lego klar til henne. Men hun er gammel nok, så har jeg en stor overraskelse til henne. Så må jeg få henne til å bli interessert i det. Ja, men du gjør jo nok det. Du kan jo føre henne inn på ting. Jeg har kjøpt duplo allerede, så jeg skal kjøpe mer duplo der. Jeg tror vi synes det er mer gøy enn de, egentlig. Men det er også en lek jeg kunne vært med på. Jeg kunne sikkert sitte i tre tyver og bygge Lego med henne. Ønsker du flere, da? Kanskje, kanskje ikke. Det kommer jo an på om jeg har en del trosrapport i et nytt forhold, da. Og den personen, da.
eller kanskje den personen andre har barn selv også. Det er farlig å date i 30-varene. Ja, det er det. I hvert fall barneløse kvinner, bruk kondom. Godt poeng.
Ja, synes du det er dumt hvis du begynner å date en jente og hun har barn fra før? Det hadde vært veldig hyggeligst da, med tanke på at jeg har barn selv. Nei, jeg har ikke noen problemer med det. Å, jeg lurer på hva jeg hadde syntes om det. Jeg vet ikke, vi har vært veldig mange. Jeg vet ikke om jeg har talt det for en, hvis det har kommet fire kids til inn i møtet. Det vet jeg ikke. Det er så voksent at man begynner kanskje å date folk som har barn fra før. Det er ikke bare bare det. Ja, men føler du deg ikke veldig voksen da? Jo, jo, jo.
Ja, jeg har ikke noen problem med det i hvert fall. Kanskje det er løsningen. Min stepfar gjorde jo det. Han er jo farfar til Ingevild selvfølgelig, men han gikk jo inn med mamma, så det er tre kids. Har han vært litt sånn fartsrolle for dere? Ja, ja, unnskyld. Jeg har jo bodd med han og mamma hele tiden. Ja.
Fem år, kanskje, pluss minus. Så han føler seg litt som bestefar, da? Ja, han er det. Uten fyr, han er farefart, Ingevild, ja. Det er ikke noen diskusjon om det. Er det første barn, var det, eller? Første, ja. Når jeg kommer hjem, så er det ikke hei, Dennis. Det er hei, Ingevild, ja. Vi har ikke vært en dritt lenger. Til langt bak, ikke? Så vi ikke får mat.
Har du hatt perioder hvor du tenkte sånn Åh faen, jeg vet ikke om dette var helt for meg Aldri, jeg har ikke vært i tvil engang For å være helt ærlig Det vil jeg påstå er mer sjeldent Ja, det er jo prosjekter noen ganger Noen ganger er det jo Alt ikke like lett selvfølgelig Men jeg er kanskje en vanlig fyr av meg Det er jo heller ikke bare bare Å være et barn heller Det er jo ikke lett å uttrykke seg på alt Men nei, jeg har faktisk aldri vært skikkelig
ikke nærheten av noen tvil på at det her vil jeg ikke ha vært. Er du sånn der at dette er meningen med livet? På en måte, ja. Og på en måte, nei. Altså, det er en største del av livet mitt, men jeg er også ekstremt dedikert i jobben min, på en måte. Så det er ikke at vi vil alltid komme først, men jeg har jo, man skal ikke lømme sine egne ambisjoner, på en måte, så
Det er kanskje fordelen med å ha en 50-50 løsning, da deler jeg bare livet mitt i to, enkelt og greit. Jeg merker at alle mine fordommer mot gamere, de er borte nå altså. Ja, jeg har gjort en god jobb her. Jeg tenker sånn her, du er vel litt sånn som, jeg synes det var litt stress med barn og sånn, eller også gjør du så mye fint. Så da er det sånn, nei, da kanskje sønnen min kan bli gamer likevel. Jeg synes at det var veldig fin prat, reflektert og høres som en veldig bra pappa. Takk, takk. Prøver så godt jeg kan i hvert fall. Ja.
Jeg tenker tusen hjertelig takk for praten. Takk for at jeg ble med. Lykke til med alt videre. Lykke til med det. Kom deg på Tinder. Ikke enda. Pust med magen, mente jeg da. Kost meg med jobb og kid. Kost deg med jobb og kid. Hell yeah. Dette er livet, du. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.
Dette er Laura og Sara fra 15% vårt nye True Crime Podcast. Der behandler vi hver middag en fall hvor en kvinne ble mørket, og befasser oss med spørsmålet om hvorfor. For bare 15% av menneskene som blir holdt til for mord handler om kvinner. Hvorfor morder kvinner så ofte som mennesker? Er det omstillingene? Eller kommer noen av dem selv til å være døde i verden?
Hver middag behandler vi en ny fall og prøver å finne en ansvar til disse spørsmålene. Vi er glad for at dere hører inn.