Hallgeir anbefalte å investere i fond for ti år siden og oppsummerer hvordan dette rådet har holdt seg over tid.
05:56
Rentene har endret seg betydelig siden finanskrisen, med en dramatisk økning fra 2% til over 5% etter pandemien.
13:29
Podcasten diskuterer investering i fond relatert til gull og teknologi, og deres historiske avkastning de siste ti årene.
20:51
Diskusjonen handler om endringer i utlånsforskriften, gjeldsforvaltning og hvordan pandemien påvirket folks sparing og lånevaner.
25:37
Overraskende økonomisk vekst og finansmarkedets styrke har preget de siste ti årene, til tross for globale kriser og inflasjon.
Transkript
Poeng
Dropp sparekontoen og sett pengene dine i fond.
Hovedrådet fra første episode i 2016, som Hallgeir fortsatt står for ti år senere.
Det har lønnt seg å være passiv – den som velger vekk aktive valg har tjent mest.
Hallgeirs refleksjon over at finansmarkedene klarte seg godt gjennom pandemi, krig og inflasjonssjokk.
Husk at Norgespris er en fast pris som ikke er en fast pris.
Spillende poeng om at Norgesprisen settes kunstig lavt sammenlignet med markedspris.
Med 3 % sparerente og 3 % inflasjon taper du penger etter skatt.
Realavkastningen blir minus 0,66 % etter 22 % skatt på renteinntekten.
Det er lett å tenke at høy bankrente gjør sparing bedre enn aksjefond, men da glemmer du at inflasjonen også øker.
Meravkastningen (risikopremien) forblir omtrent den samme på tvers av inflasjonsregimer.
Man sitter lenge og venter på at gull skal tredoble seg.
Spøkefull kommentar om at gullsparing krever tålmodighet.
Påstander
Den første episoden av Pengerådet ble publisert 29. januar 2016.
Angitt som startdatoen for podkasten.
Gull og sølv har steget omtrent tre og en halv ganger på de siste ti årene.
Tall oppgitt i podkasten om prisutviklingen.
Bitcoin har steget 24 000 prosent siden januar 2016.
Oppgitt i podkasten; kunne kjøpes for rundt 367 dollar per bitcoin i januar 2016.
Bitcoin har falt fra 125 000 til rundt 85–90 000 amerikanske dollar.
Beskriver en nylig nedtur i bitcoinprisen.
Norges Bank kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng rett før jul 2015, under sentralbanksjef Øystein Olsen.
Rentemøtet skal ha vært effektuert 17. eller 18. desember 2015.
Boligrenten for nye boliglån var rundt 2 prosent i januar 2016.
Bunnet på rundt 1,6 % under pandemien, og er nå rundt 5 %.
Norske boligpriser har steget 53,7 prosent i snitt de siste ti årene.
Nasjonal snittvekst oppgitt i podkasten.
Oslo har hatt 65 prosent boligprisvekst de siste ti årene, mens Trondheim har hatt 31,2 prosent.
Trondheim er dermed byen med lavest vekst; Bergen, Stavanger og Kristiansand ligger på rundt 50-tallet, Tromsø på 45 prosent.
Et globalt indeksfond uten valutasikring har gitt 283–285 prosent avkastning de siste ti årene.
Målt i norske kroner; del av avkastningen skyldes kronesvekkelse.
Et norsk aksjeindeksfond har tredoblet seg med rundt 209 prosent avkastning på ti år.
Eksemplifisert ved et vanlig norsk indeksfond.
DNB Teknologi har gitt 22,5 prosent i snittavkastning per år de siste ti årene.
Fondet er et av de beste norske fondene på tiårshistorikk.
Holberg Norge har levert i snitt 17 prosent avkastning i året de siste ti årene.
Bergensfond omtalt som en overraskende god periodeavkastning.
De beste fondene siste ti år (topplisten) er stappfull av gull-, sølv- og precious metals-fond, med snittavkastning på rundt 25 prosent.
Eksempler: Franklin Gold and Precious Metals og BlackRock World Gold.
Gjeldsregisteret ble tatt i bruk sommeren 2019, og veksten i forbruksgjeld flatet ut etter det.
Bankene måtte da sjekke eksisterende lån hos andre tilbydere ved ny lånesøknad.
Utlånsforskriften (tidligere boliglånsforskriften) ble innført i 2021.
Fra 2025 ble egenkapitalkravet senket fra 15 til 10 prosent for boliglån.
Norges sparerate var oppe i 20 prosent under pandemien og er nå på kanskje 8 prosent, men økende.
Andel av månedsinntekt som spares.
Man kan få opp til 4,8 prosent på høyrentekonto i de beste bankene, og 4,95 prosent for seks måneders binding.
Storbankene tilbyr mindre: rundt 2,25 prosent (DNB) og 3,25 prosent (Nordea Bufferspar, begrenset til 100 000 kroner).
Inflasjonen i Norge er nå på drøyt 3 prosent.
Dermed eter inflasjonen opp hele sparerenten på 3 prosent.
Med 5 prosent boligrente og 3 prosent inflasjon gir nedbetaling av boliglån en realavkastning etter skatt på rundt 0,9 prosent.
Regnestykke under hensyntagen til rentefradrag på 22 prosent.
Det har vært strømpriser over 100 øre per kWh i snitt hver eneste dag hele vinteren.
Brukt som argument for at Norgespris er attraktivt.
Jubileumsepisoden er nummer 456 i rekken, og det planlegges livepodkast i Oslo i slutten av april.
Markering av podkastens tiårsjubileum.
Laster
Dropp sparekontoen og sett pengene dine i fond. Det sa Hallgeir for ti år siden. Mener han det samme fortsatt? Ja, Hallgeir. Gratulerer med dagen. Tusen takk, og like måte, kjære Andreas. Tusen takk. Jeg trodde aldri du skulle si det, men vi er jo faktisk blitt ti år. Ja. Jeg er på full fart inn i tenårene. Jeg er et par år til, tre år til. Ja. Tre-ten. Nå er det sånn at twins vi blir, er det ikke det? Jo, det blir det. Vi fornøyaktig...
akkurat nøyaktig samme dato for ti år siden. Samme dato, ja. Samme dato. 29. januar 2016, så trykket Magne Olsen, skulle det være Magne Antonsen? Mhm.
og publiserer for første episode av pengerådet. Og den hadde titelen Derfor dropper Halgeir sparekontoen. Jeg tror ikke den finnes ute. Jeg finner den ikke. Jeg fant den veldig langt inn i arkivet vårt her. Det står at det er noe drøbbel med lyden på den. Men jeg klarte fint å høre det. Ja, jeg også. Det eldste jeg har funnet på det store internettet via Spotify-
var vel 2020 eller 2021, tror jeg. Så det er noen år som har gått i internets glemmebok. Det høres ut som om det er sånne der voksruller, dette jeg snakker om, som man finner på et loft, som man hører piping. Men jeg mener at rundt 2020 så gjorde vi litt om på hvordan podcasten ble publisert. Så jeg ser at i vårt
eget verktøy, så har vi vært for fra september 2020, men vi har jo fire år før det. Hva husker du du svarte, eller? Om du skulle droppe sparekontoen, eller ikke? Jeg svarte veldig stort og rungende nei. Få alle pengene dine på sparekonto, og så droppe fond. Neida. Det var jo...
Vi var faktisk ganske langt inn, jeg hørte denne her på nytt igjen forleden, og vi var jo ganske langt inn i på en måte, i det hele tatt, forskjell på sparekonti, fast renteunnskyld og så videre også. Men konklusjonen var jo dette med å ta litt høyere risiko, få litt bedre betalt, sette pengene i fond hvis du har muligheten til å la de stå der noen år. Og det har jo i hvert fall, altså i aksjefonder, og det har jo vært for så vidt et...
Supert råd det er. Hvis du hadde puttet penger dine, fortsatt hatt det på et sparekonto, hadde hatt dem puttet med fond, så hadde det vært å sitte med ganske mye mer nå, hvis det hadde gått for fondsalternative. Så allerede fra episode 1 var du på banen, Holger.
Ja, det er bra. Men det er gått mange år, og vi kan jo se litt på hva som vi helst skulle putte av pengene. Hvis jeg skal være litt selvkritisk her, og ikke bare trekke frem et råd som var godt, ville det vært et enda bedre råd, Andreas, hvis du hadde en god slump med penger som du tenkte litt langsiktig på. I januar 2016? Ja.
Nå er jo gull og sølv i vinden, men jeg vet ikke, krypto kanskje, jeg vet ikke. Ja. Eller noe i den døren her. Du har rett med gull og sølv, det er på en måte i hvert fall en god andre plass, og nå har ikke jeg skannet type derivater, marget, tarmer, altså det finnes, så ikke bli et kvalm nå. Har du skannet marget og tarmen din også? Det finnes et skjerm,
et marked for oss og den type produkter. Men, altså, oksemager er det vel. Men når det gjelder akkurat de finansielle, litt mer vanlige, mer eller mindre produktene, så er jo Gull og Sølv faktisk på en god andre plass. De har vel tatt tre og en halv gang på de ti årene.
Men det er jo veldig interessant å vite hvor mye det er det siste året da. Ja, det er jo et enormt bygg de siste to årene for gull og selvprisen. Man sitter lenge og venter på at det skulle tre og en halv ganger doble seg. Men noe som tog av mye tidligere kan du si enn akkurat 2023, har jo vært
som du veier på krypto. Og det er sikkert noen kryptovaluta som har steget mye mer enn bitcoin. Men hvis vi tar ukansk brukt i bitcoin, så har altså de steget 24 000 prosent siden januar 2016. Cirka like mye som inflasjonen i Argentina, da. Ja, ikke sant? Så tar du de korte brillene på, så jeg har jo opplevd en nedtur nå med bitcoin fra 125 000 til...
til rundt 85-90 000 i dag, med just dollar for én stykke bitcoin. Men det var noe annet i januar 2016. Og da kunne du altså kjøpe en...
Hva var det? Er det 367 dollar? Ja. Tror jeg, for én bitcoin. Du ser det som halvt tusen. Du spør meg, men jeg antar at du har regnet rett der. Tre bitcoins for 10 000 norske kroner kunne man kjøpe, og ville da i dag vært verdt noe over tre millioner, vil ikke det? Nei, i jorden kan det være tre millioner siden alt noe, uansett.
Det hadde vært noe av det. Det er der du skal ha penger av? Ja, faktisk. Det gjorde du ikke. Men jeg tror de som hørte på rådet ditt og puttet deg inn i et globalt indeksfond også, har hatt en fin reise. Vi kan jo se på det om litt. Men hvordan var den økonomiske situasjonen i januar 2016? Hvor var vi enn i verden da? Vi var jo på et sted med lave renter.
Når man spoler tilbake i tid og tenker hvordan var det før med rente og så videre, så tror jeg mange tenker at med pandemien så var det jo virkelig bondepunkter for rentene, og det var det for så vidt, men rentenedgangen begynte jo lenge før det, og vi hadde jo, ja vel, siden finanskrisen ti år med vedvarende nesten rentenedgang da, frem til 2016 og da på det tidspunktet, altså rett før julaften 2015, så fikk vi et
rentekutt på 0,25 prosentpoeng for å da være sentralbanksjef Øystein Olsen.
Hører du det, Ida Voldenbakke? Ja. Jul skal være rentekutt, ikke renteøkning. Ja, 17. desember mener jeg at det ble møte hva, effektuert enten 17. eller 18. desember, fra Norges Bank i alle fall. Så på det tidspunktet da vi hadde podden,
Så var nok de flestes bankrente, fordi at da var det jo, ja ja, det var vel da, nå er det jo to måneders varslingsfrist ved renteoppgang, og da tar ofte bankene og bruker to måneder, og renta går ned igjen også, men på den tiden så brukte de fire eller seks uker på dette. Og det ga jo da en rente på nye boliglån for boliglånskunder på rundt to prosent.
2% boligrenta, og nå er den rundt 5%. Den bunna vel, i hvert fall for de beste bankerne, på å tro det var 1,6% under pandemien. Så den gikk enda litt lågere, men vel, 2% renta, det var bra. Det
Det var tidligere. Hvor mange var det som bandt renta da? Sikkert ingen? Ikke så mange, nei. Det var noen flere under pandemien, men det var alt for få som også da bandt renta. Og det var jo en diskusjon da, ja, den begynte, jeg vil si, i hvert fall fra 2015 til 2023,
på om inflasjon var død, rett og slett. Man hadde avlivet konseptinflasjonen, og vi skulle på en måte alle gå inn i den der japanske tilværelsen med... Ja, eller i alle fall med... Nå har jo de fått det verste av to verdener på en sett og vis av både lavinflasjonen og så vedvarende lavvekst, men
i hvert fall før 2024, men også her var det en diskusjon om at inflasjonen rett og slett var null. Vi hadde vel også Jan-Liv Dirk Andreasen som var en av de, eller det var veldig mange som hadde avlivet inflasjonen på det tidspunktet, men han var en av våre gjester her i Pengevåta. Nå er den altså, boligrenta, opp i 5% pluss for de fleste.
Men det jeg husker veldig godt fra 15, 16 og 17 år slutt også, var at disse to prosentene du betalte i bolån ga en voldsom fart i bolmarkedet. Bolmarkedet var jo stegende voldsomt de siste ti årene. Det har den, men jeg vil ikke si at jeg ble blown away når jeg så på tiårstallene, altså for Norge som snitt, så har boligprisene steget med 53,7 prosent.
For vi har hatt noen år med flater utvikling, og ikke minst de siste par årene, som har gitt oss en vekst på 53,7 prosent. Jeg tror nok hvis du tar og måler fra...
Kanskje 2010 så får det noen andre tall selvfølgelig. En ganske stor variasjon da, det er jo siste års boligpristaper, kan jeg kanskje kalle det, Oslo, har jo vært likevel da boligprisvinneren de siste ti år med 65 prosent prisvekst. Og i andre enden av skalaen finner du Trondheim med halvparten så høy vekst, 31,2 prosent.
Unnskyld, 13,8% på... Nei, nå sa jeg på femårstallet. Jeg lo i uken. Det var riktig første runde. Det var riktig første runde. Så 31,2... Vi har også blitt ti år eldre. Med erstatring og tylling. Men 31,2%.
veldig lav vekst. Det overrasker meg for Trondheim, men de har jo klart det som kanskje ikke Oslo og Tomsø og andre har klart, og har en ganske god fart i boligbyggingen i hele den perioden. Det er mulig at det er det som er med på spillene her. Så en god vekst i boligpriserne har det jo vært da.
Ja, og så ligger jo både Bergen og Stavanger og Kristiansand godt på 50-tallet, egentlig, på pristekst. Mens Tromsø, som har vært en vekstkomet de siste årene, ligger litt under der ennpå. 45 prosent av prisene vokste her også. Stemmer.
Hvis du så hadde puttet pengene dine sånn som du anbefalte, går jeg ut fra da, vet du ikke, men jeg antar at du snakket om at globalt indeksånd, det var kanskje bedre enn 1% på sparekonto. Ja, absolutt. Hva hadde pengene vokst i da? Da hadde de altså nesten fire dobla seg. De hadde fått en vekst på 283%, da med
avkastninger fra et globalt indexfond som ikke er valutasikret. For det er jo klart at en del av denne avkastningen er den store kronesvekkelsen som har vært i samme periode. Nå er dette litt snudd litt på hovedet. Nå har det vært en ulempe. Dess historie har hatt et fond notert i US dollar, som tross alt de fleste globale fond er.
Det gjelder også for så vidt for teknologifond og en del andre fond som har i hovedsak amerikanske aksjer. Det hadde vært til sist en ulempe å være i dollar, men de foregående ni årene hadde vært en kjempefordel. Så du har fått en avkastning på 285 prosent for et vanlig globalt indeksfond.
Hvis du derimot bare skulle gått for et norsk aksjefond, så har du opplevd at pengene har tredoblet seg rundt 209%.
For i alle fall, det er vel da fondsindeksen som har steget. Altså eksemplifisert ved et vanlig norsk indeksfond. Det er bra det også, men det når ikke helt opp til den globale indeksen. Men selv den globale indeksen når jo ikke helt opp til de fondene som har levert best årlig gjennomsnittlig avkastning de siste ti årene. Da må vi jo...
Ser du noen kjente navn på den lista på toppen der i hvert fall, som vi har snakket om det siste året? Og det er jo ikke sant, det har jo ikke vært en jevn avkastning der. Snittavkastningen er jo formidabelt 25 prosent på de beste fondene innenfor dette spektret her, men det er jo noen glatt ut avkastning for det største
Største piken har jo vært de siste to årene, og det er fond som Franklin Gold and Precious Metals. Det er fond som vi snakket om før, det er vel BlackRock sitt World Gold fond, som i hovedsak er jo disse fondene fond med aksje i guldgraveselskapet.
og det er de som stiger, og de stiger langt mer enn selve gullprisen eller selvprisen, og investert i selskapene. Det gir jo også en høyt risiko, altså de faller også mye sterkere når gull- eller selvprisen også faller. Så hodlister, altså de...
20 beste fondene, hvis vi kan måle etter avkastning siste ti år, den er stappfull av gull, sølv og det man kan kalle precious metals. Du skulle ikke si myre, det var det jeg lurte på. Men det er jo et norsk fond, da. Ja, det er det. Det snekket seg med på topp
5 der er det vel, DNB-teknologi. Fått fin fart i også. Ja, og det må jo skyte en her at dette, nå har vi tatt utgangspunkt i vanlig fond via Nordnet-plattformen, så det finnes jo en rekke blant annet ETF-er
Og teknologiindeksfond som kanskje har gjort det enda bedre enn DNB-teknologi, men mange av de kom jo først de siste fem årene, så de har ikke den tiårshistorikken. Du finner selvfølgelig indeksfond innenfor teknologi også på tiårshistorikk, men ikke akkurat teknologi.
på noen plattformer. Det har ikke de så lange fornått opp å si. Men DB Teknologi har jo, og de har jo gitt en god avkastning over lang tid, mye mer jevnere enn et gullfond. 22,5 prosent i snitt for dette fondet. Helt fantastisk, men legger nok bak
De liker jo egentlig ikke å måle seg mot teknologiindeksen de, egentlig. Så for den har jeg vel steget enda mer, og ikke taler her, men for den er jo sånn voldsom, i hvert fall nå, overvektet av tre selskaper, Microsoft, Nvidia og Apple. Så DNB-teknologi har gjort det veldig bra, men du finner også noen andre, sånn som DNB, altså det er to DNB-fond som er vinnende.
vinnere her. Det er en BSMB som er rett og slett norsk aksje. Små og mellom store selskap på Oslo Børs. Så må man legge til at det er jo mange, mange fond som sannsynligvis har noen fond som har høyere snittavkastning enn det vi snakker om hvis vi ser på litt kortere horisont, fordi de har rett og slett ikke ti års historikk. Det er jo
Nordea har jo på en måte surret det til med å flytte alle fondene sine til Finland og fusionert en del fond, og det har jo Danske Bank også kanskje gjort noe lignende. Det skjer jo mye på den sin fond blir byttet ut og fusionert inn i hverandre og fusionert ut, og gud vet hva. Ja, og noen av de favoritterne hos vår leser, Sara Lytter, sånn som de norske fondene Fondsfinansutbytte og Heimdalutbytte for eksempel, de har heller ikke
tiårshistorikken. Men jeg finner jo et Norgefond der på den lista som overrasker meg, vil jeg si. Hvor høyt og hvor bra de har gjort det i hele tiårsperioden. Men det er jo overraskende, det er jo et godt fond, og jeg har det jo blant mine norske favoritter, mine fire og fem fond som jeg trukker frem i dine pengers fondsøvelser, det er Holberg Norge, som i snitt har levert 17 prosent avkastning i året.
siste ti år? Formidabelt, rett og slett, oppe i Bergen. Vi skal om litt snakke om hva du tror om de ti neste årene, men vi må det litt tilbake igjen til 15-16-17 årene tallet, kan vi si. Det hørtes lenge ut siden, Håger. For det jeg husker litt, husker godt fra den tiden der da, var vel
at det var mye forbrukslån, og det preget nyhetsbildet ganske mye, alle disse pushingene av forbrukslån. Det var det. Jeg ble jo spurt av forleden av, jeg tror det var NRK, som hadde gått gjennom årstallene for 2025 på usikre gjeld, som det heter, med data levert fra gjeldsregisteret, som er en av de som har konsentrasjon for å
for å samle på informasjon om usikre gjeld. Og det er jo en all time high for forbruksgjeld i Norge. Men de siste årene har jo den veksten vært til og med under inflasjonen. Så jeg blir ikke svimeslått av det. At vi nominellt sett har mer forbruksgjeld enn vi noen ganger har hatt,
er jo ikke så avskrekkende når man vet at den veksten har vært lavere enn prisveksten ellers. For det må jo faktisk måles opp mot hverandre dette. Forbruksgjeld blir jo brukt til å kjøpe varer og tjenester som også stiger i pris, så det er ikke unaturlig at den gjelder å øke, akkurat som bolig gjelder å øke når boligpriserne stiger, når objektene, verdien på de, øker. Og da må jo folk ta opp høyere lån når de skal kjøpe et nytt objekt.
Uansett, sånn var det ikke før, la oss si, jeg vil si 2020 var jo sånn...
skjæringspunkt for forbruksgjeld. Før så økte det betraktelig mer enn inflasjonen. Det var lite reguleringer, de kom jo etter hvert, noe mer i 2017, men det var jo først i 2019, det var sommeren 2019, at gjeldsregisteret ble tatt effektivt sett i bruk, og da var det at veksten for alvor stoppet.
Det stopper opp i hvert fall. Den flater ut. Så følge av at banka da, og andre tilbydere, måtte sjekke hva du hadde i andre gamle og tidligere lån, når du skulle søke om et nytt forbrukslån. For før var det ikke sånn. Før kunne du søke i fire forskjellige banker, og få fire forbrukslån. Vi hadde et tema i en episode i Lyksesvelden, der vi
Da vi testet dette, vi hadde fem studenter som satt og logget seg inn og ringte og så hvor mye lån de kunne få på en kveld. Og det var 1-2 millioner uten problem. Alt fra 100 000 til opp til 500 000 fra en bank som de lånte til disse personene. Det var jo ikke basert på...
Det var basert på en person med litt ond av middelsinntekt. Det var vel det som vi på en måte søkte på. Uansett, da kunne man søke i flere banker samtidig, for de hadde ikke oversikt over hverandre. Du kunne jo få en oversikt ved å sende skattemelding av dem, men det var jo basert på forrige års økonomi.
Så du kunne altså låne deg opp ganske kraftig. Det kan du ikke nå lenger. Fordi at nå vil, hvis du låner deg opp i bank 1, låner opp 200 000, om du så snur deg rundt, og i neste time da,
sjekke om du kan få lånet 500 000 i bank B, så vil de se at du allerede har fått innvilget et lån i bank A på 200 000, så de må ta det inn i kreditverdienteringen de da. Og det har gjort at denne veksten har flata ut, men selvfølgelig også pandemien gjorde jo at vi alle betalte ned gjeld og ikke lånte lenger med begge hendene. Vi fikk jo en utlånsforskrift også rundt disse tidene i juli, ikke det?
Vi gjorde det. Selve regelverket ble startet i 2015 med ikke en forskrift, men med krav fra Finansstilsynet som jeg tror ble revidert og forlenget eventuelt annet hvert år. Men i 2021 ble dette samlet og det ble innført en ny regjering.
forskrift for boliglån, det som nå kjennes som utlånsforskriften. Ja, det var boliglånsforskriften, kalte vi det veldig lenge. Noen kaller det fortsatt, men den heter jo formelt utlånsforskriften. Ja, stemmer det. Og det ga jo føringer på hvor mye egenkapital man måtte ha.
hvor mye inntekt man måtte ha, altså denne femgangers kravet at du ikke kunne ha mer lån totalsett enn maks fem ganger inntekt av de. Og så har det blitt skjedd endringer underveis, og nå fra 2025 var vel den største endringen på noen år, nemlig at egenkapitalkravet ble senket fra 15 prosent til 10 prosent for boliglån.
Hva har vi lært da, på de siste ti årene? Vi har lært mye under pandemien. En av de tingene var at vi kan spare kolossalt mye penger av bare en strupe forbruke. Nå ble vi nødt til strupe forbruke. Vi fikk ikke lov til å reise, vi fikk ikke lov til å gå på restauranter, i hvert fall ikke i perioder. Så det er klart at vi sparte mye nærmest tvangsmessig. Men jeg tror nok at det er likevel...
åpne øynene for en del folk. Vi ser nå, altså spareraten, altså hvor mye du sparer på månedslønninger, de var jo opp i 20% på det verste eller beste, alt etter hvilke briller du har på.
Og der er vi ikke lenger. Vi er jo på kanskje 8 prosent, men har økt de siste kvartalene. Så vi sparer mer, det er det ene. Det andre, du var inne på, det er rentebinding. Og det er det jo veldig få i Norge som gjør. Men i det minste så lærte vi jo at rentebinding kan være lønnsomt. Bare spør de som da bandt 1,89 eller 1,99 under pandemien. Jeg så noe nylig at...
Han er jo tidligere cheføkonom, tror jeg, i SEB, den svenske storbanken, og sitter nå i ledelsen i Norges Bank. Er det Bøhnem han heter? Ja, uansett, han ble jo kjent for å virkelig treffe planken på rentebinding. Jeg tror det var femårsbinding på N99, og nå nylig N95.
så gikk den avtalen, så var den avtalen løpt ut da. Men det var veldig mye rentefradrag da, det kan man trøste seg med. Ja, nå ja. Så det var mange som da så at rentebinding kan også lønne seg, selv om det ikke er det du akkurat skal gå for, kan du si, hvis du skal ha
det er ikke det som er det viktigste motivasjonen for å begynne å rente. Nei, og nå har vi blitt veldig glad i å begynne, nå begynner vi jo strømprisen vår, de fleste, eller mange, kanskje ikke mange nok da har gjort det. Tror du hvis du får renterne på 2% igjen nå, tror du folk er litt mer gira på å begynne denne gangen? Det tror jeg nok denne gangen. Absolutt altså, selv om jeg
Selv om det er klart at... Ja, det... Du ser, det sitter så langt inn for folk å få Norgespris, da. Ja. Som man vet jo aldri. Det har jo vært over 100 kWh i snitt hver eneste dag hele vinter. Ja, det er det. Og så er jo Norgespris mye mer no-brainer, fordi at du kan trekke parallell en turentebinding som jeg har sett noen gjøre, og noen faktisk har sagt at de...
De vil ikke velge Norges pris fordi de vet at rentebindingen ikke lønner seg. Men det er noe helt annet. Altså Norges pris. Ok, la oss tenke oss du hadde i dag, Andreas, en banken din sa du kan enten la renta flyte på 5% eller du kan binde den på en 3 neste halvandre, eller neste året. 2026. Hva vil du gjøre? Vel, vi vil jo ha 5% eller vi vil ha 3% ut 2026.
3%. Og det er akkurat det som på en måte Norges pris handler om. Den fastprisen der settes kunstig lavt. Hadde den vært en markedspris, altså markedsfastpris, sånn som man finner i rentebindingsmarkedet, så ville kanskje tilbudet vært
90-100 øre per kilo hver time, mens den er altså 40. Men husk at Norgespris er en fast pris som ikke er en fast pris. Det må du aldri glemme. Hva er du, hvis du skal, vi skal snart se fremover, men hva er du mest overrasket over har skjedd de siste ti årene? Innenfor økonomien, så dritig politikk og sånn da. Det er jo at det har lønnt seg så mye å være, jeg vil ikke si
dum, men passiv. Altså, det er jo på en måte den passiv, eller den som velger seg vekk ifra å ta aktive valg som har tjent mest her. For, ikke sant? Hvis vi spoler tilbake til 2016, Andreas,
og se for oss. Du ser i det første som skal skje, noe av det første som skal skje da, er pandemien, der hele verden lukker seg. Den går gjennom noe jeg aldri, i hvert fall i moderne tid etter Svartedauen, har opplevd. At
Vi kan se hverandre på Teams, men ikke ha fysiske møter. Vi får ikke reise, og vi får ikke eksportert, importert varer like lett som vi før gjorde. Så det stopper økonomien i en lang periode, mer eller mindre.
Og så er du så vidt ferdig med det, og så bryter jo nærmest tredje verdenskriget ut, i alle fall en krig på vårt kontinent i Ukraina, mellom Russland og Ukraina. Og samtidig, vi var jo inne på dette med inflasjonen som ble erklært død,
Det var laserøskitt. Den våkna så det holdt. En kjempeinflasjon. 68 prosent plutselig. På i hvert fall de høyeste månedene i store deler av verden.
Og når alt dette skjer, samtidig nesten, ja noe er jo overlappende, like fullt, så går jo børsen som et lokomotiv. Og like fullt så får vi i hvert fall i slutten av perioden en realensvekst som vi ikke har sett i den forrige tiders perioden, og så videre. Det går jo
Helt overraskende godt med økonomien, og spesielt med finansmarkedene med selvfølgelig noen unntak da.
Og det skulle hun ikke tro når hun stod der med veikartet foran seg i 2016 hvis hun visste hva som skulle skje som en annen Nostradamus. Hvis du hadde fått det veikartet og sier, ja, putt pengene dine i fond eller putt dem på en sparekonto, du kan få 3% garantert rente disse ti årene. Det er ikke sikkert at alle hadde kastet seg over fondene som hadde visst om et eier. Nei, nei, nei.
Så det har vel overrasket meg mest, at finansmarkedene har vært såpass, og det er ikke bare et synd tegn, det har vært såpass positive i hele den perioden. Noen dypper har det vært, men de har vært marginale.
Jeg har 250 000 kroner stående på en høyrentekonto. Skal jeg fortsatt ha pengene her, eller skal jeg flytte dem over i fond? Husker du det, Hager? Ja, jeg husker det. Første spørsmålet du fikk i første episode. La oss si at du fikk det i dag, for det kan du ha fått. Hva vil du svare nå, da? Ja, det var i hvert fall et godt råd. Altså, årlig snittenkastning, avkastning for vernstegs, den har vært veldig...
over 12 prosent da målt, og det er enda bedre for et indeksfond, men det er målt i US-dallet så var det vel
snittavkastning på 12%, mens snittsparenta i den samme tiårsperioden har vel vært sånn knapp 2, kanskje under det. Så altså en mer avkastning på 10% i året, det er jo formidabelt. Jeg tror ikke du kan forvente å få det de neste 10 årene. Men ja, det som da endrer seg, ikke sant, siden 2016, og det råder jeg gada, er jo at nå
vil mange si at god gammel banksparing fortoner seg som veldig bra. Og ja, det er riktig. Nomenelt sett så er jo det for så vidt korrekt. Du kan jo få opp til 4,8% på høyrentekonto nå i de aller beste bankene. Opp i 4,95 faktisk for 6 måneders sikring.
Hvis du går inn på et fastent ønsket, som forresten er et veldig godt tilbud, vil jeg nå si, i parentes. Men hvis det er penger som du uansett ønsker å ha på konto. Men storbankene, de tilbør noe mindre. Ligger vel på 225 for en vanlig DNB-sparekonto, 325 for Nordea Bufferspar, men det kan du bare putte opp til 100 000. La oss si at den er oppe på rundt 3 blank for storbankene. Og
Det er jo vesentlig over det det var i 2016, da jeg hadde folkerådet, da var kanskje avkastningen på en vanlig sparekonto 1%, så 2% opp. Men du må jo se på, og det som er interessant da, er jo både realavkastningen, men også mer avkastning hvis du skal vurdere sparekonto mot kjøkkenet.
for eksempel aksjefond. Både tar jeg avkastninger før, og du har sagt før til meg, Andreas, at du synes andre er all avkastning og sånt. Det er litt snorkor av meg. Men det er en grunn til at vi tok deg frem også i den forrige podcasten. Hvis du får 3% sparerente,
Og inflasjonen nå er jo tross alt høyere enn den var i 2016. Nå er den på drøyt 3%. Så inflasjonen raderer jo vekk hele renta di, kan du si. Men ikke nok med det, men du må jo betale skatt på selve sparenta di. Det må du gjøre uansett om du plasserer penger i bankene eller aksjefond for all del. Men
Men det er forskjellig, for så vidt at i aksjefond får man noe fradrag, altså egentlig et indirekte fradrag for inflasjonen via det kjærlingsfradraget. Det gjør man ikke på bankkonto, selv om det er lavere beskattning på røntgintekten, 22 prosent. Så uansett gir det da i dette tilfellet 0,66 prosent skatt på pengene dine.
Så med andre ord, selv om du ikke tjener noen annens ting reelt sett, du har 0% avkastning, for du har fått 3% fra banken, og så har inflasjonen tatt 3%, så viser da realavkastningen din minus 0,66%. Og det blir enda verre om du har formudskatt, men la det ligge. Da blir det minus 1,66%. Så du taper penger, rett og slett? Ja, du taper penger. Du mister kjøpekraft, som det heter.
Altså har du 100 kroner i dag, og inflasjonen er 3%, og du kjøper varer for 100 kroner i dag, så vil de altså koste 103 kroner neste år. Og hvis du bare har fått 3% rente på pengene, så har du 103 kroner på konto neste år, men du kan bare kjøpe akkurat det samme som du kunne i år. Det er jo da...
kjøpekraften som er null. Og den er også negativ hvis du trekker frem også skatten din. Så du er nødt til å ta risiko også fremover for å få bære kjøpekraft, selv om regnestykket er litt grann bære enn i 2016. Men hvis du fortsatt vil spørre
spare trygt og godt da kan du vel betale ned på bolånet ditt? Det kan du. Det var kanskje ikke et så bra alternativ i 2016 som det er nå, eller? Nei, egentlig ikke fordi forskjellet mellom da og boligrente og inflasjonen var mindre da men likevel, altså la oss tenke at du har en rente på rundt 5% boligrente så du sparer ved å betale ned på den da
Da vil jo likevel realavkastning ikke være feiende flott. Det er 5%...
i deg, kan du tenke deg. Men, inflasjonen er 3%, så det reduserer jo nettoavkastningen din, og så har du da, du går og glipper et rentefardrag som er 1,1%, altså 22%. Så du havner da, hvis du skal måle dette med å betale ned lån, det blir kanskje litt sånn komplisert når du trekker inn rentefardrag, men det blir en real avkastning etter skatt i deg alternativet på 0,9%. Juhu! Ja, det er ikke mye å råpe her av for, så det er fortsatt sånn at hvis du skal
Har noe særlig over den nivå, så må du ta risiko med pengene dine, og da må de inn i aksjefond. Men da er det jo som før, at sparesanten bør ligge på minst fem til ti år, og helst over ti år, for at du skal unngå de verste nedturene. Men jeg må da presisere også at, ja...
Det er jo lett å tenke seg at hvis bankrenta øker, så...
Hvis bankrenta øker, så vil det være mer attraktivt enn aksjefondsrenta, men da glemmer du at inflasjonen øker, og så nominell avkastning i aksjemarkedet, vil den i hvert fall anta på, i teorien, og det er det som oftest skjer i praksis, med andre ord. Hvis normalavkastningen for aksje er, la oss si, 6%,
med 2% inflasjon, altså du har en realavkastning på 4%, altså hvis du tenker det er normalen da, bare for å ta tallet, og inflasjonen øker med 3%, så vil jeg anta altså at normalavkastningen for aksje øker til 7%. Med andre ord, altså det er meravkastningen her som er det viktige for deg som skal vurdere bank versus aksje, og meravkastningen da forblir på 4%,
Hvis du måler aksjefond mot bankrente, øh,
i de to scenariene. Og det er altså både i det scenariet da sparrenta var på 2%, og når sparrenta er 3% under to forskjellige inflasjonsregime. Så selv om nominelle renter på bankspang altså øker, så vil, med andre ord, som følge av inflasjonen, så vil det forvente at nominelle avkastningen i aksjefond øker. Så der rådet står seg normalt godt.
Og så er det jo sånn at for de neste ti årene, hvis utviklingen går som en kanskje håper, så vil jo også inflasjonen synke. Det er i hvert fall det som er målet til de aller fleste sentralbanker rundt omkring i verden, og derfor man setter opp rentene, og det går litt for godt i økonomien, å sette ned rentene, og det normaliserer seg.
Så hvis du skal spå noen av de neste ti årene, for vi har siktet selvfølgelig på å holde på ti år til, når vi sitter og har 20-årsjubileum da, i januar 2036, hva tror du blir største overraskelsen da?
Ja... Den hadde du ikke sett den, tror jeg. Når du sitter her. Nisker til hverandre sånn Kåre Villok-stemme har vi fått av begge. Ja... Og sitter og drikker sherry. Nei, den siste overraskende er kanskje... Det kan jo være at... Og det er jo... Hva skulle du si...
Da har man i det minste opplevd at verden har vært fredfull. Men hvis man går inn i et tida... Det høres jo sykt ut, men det er jo forutsett, ikke? Som man kanskje bør ta, da. Ja, som man ikke tok så lett i 2016. Men hvis man går inn i et fredfullt tida, som ikke har noen pandemi, ikke har noen krigshissere, og ikke har noen vanvittige, nesten tosige fra inflasjonen. Hvis man går inn i et kaldt, normalt eller hyggelig tida,
så blir det kanskje en stor overraskelse at det ikke går så godt i aksjemarkedene. På tross av at alt har gått bedre på geopolitikken i hvert fall enn det man frykta. Og det kan være mange grunner til at det skjer sorte svarene som kan komme, som ikke nødvendigvis så, som også kan komme i en
i en hyggelig og sunn økonomi. AI-boblen kan jo sprekke, for eksempel, eller andre ting kan skje på tross av at...
omstendighetene ellers i verden er fine. Så det er vel kanskje det som vil overraske meg mest, at vi ikke får så god avkastning, på tross av at forholdene ellers i verden er massabile enn de har vært siste ti år. Tror du vi finner noe som kommer til å stige 24 000 prosent? Helt sikkert noe MIM, Stoxx og litt av...
rare kryptovaluta og sånt, det garanterer at det er 24 000 prosent altså, det gjelder jo bare å starte på et, holdt på å si, lavt nok nivå da, overalt sett.
Det var jubileumsepisode nummer 456 i rekken. Men vi skal feire litt til i løpet av denne våren. Det blir livepodcast i slutten av april. Det gleder vi oss til. Veldig. I Oslo. Og hvis vi får inboxen smekkefull at kom hit og dit, så kanskje vi drar på turné. Hvem vet?
Alle muligheter er åpne. Høyredeste vanger, Bergen, Trondheim, Bromsø, Sølithjelma, Narvik, Namsås. Hvor det hammerfest er da. Bøy, Telemark, ja. Vi er med på det allermest. Og vi takker dere som har vært med. Vi vet at vi har veldig mange lojale lyttere som har vært med fra første episode og hørt alle episodene. Håper dere fortsetter å høre på oss og kanskje si det til naboen også. Ta lyst til oss da. Fortsett med det.
Er det noe mer du vil si, Alger? Nei, jeg gleder meg inn i de neste fire årene, Andreas. Ja, takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.