Ekstrautgave: Robert Næss om Trumps frigjøringsdag
Transkript
Poeng
Tolltariffer har tre fordeler ifølge Trump: inntekter til staten, skade på konkurrentene spesielt Kina, og støtte til innenlandsk industri.
Investeringsdirektøren oppsummerer Trumps rationale, men peker samtidig på at virkeligheten er mer komplisert.
Så lenge Trump bare snakket, steg aksjemarkedet. Når det ble klart at det kan bli handling, falt det.
Et skarpt poeng om forskjellen på trusler og faktiske tiltak i markedenes reaksjon.
Av de 20 mest solgte bilene under 27 000 dollar i USA var 70 % import.
Viser at amerikanere trenger importbiler, og at toll derfor betyr høyere priser for vanlige folk.
EU og Japan kan ikke svare med toll på amerikanske biler, fordi 1,1 av 1,6 millioner amerikanske eksportbiler lages av ikke-amerikanske produsenter.
Et overraskende og godt poeng: gjenmål på biler rammer egne fabrikkanter som Volkswagen og Toyota.
Lille Norge har verktøy mot store USA – vi kan true med å la være å kjøpe jagerfly og militært utstyr.
Kontroversielt og interessant syn på Norges forhandlingskraft.
Det gjelder å true hardt før tollsatser implementeres – når de først er innført, er det for sent.
Strategisk poeng om at trusler virker best før handling.
Påstandar
Trump lanserer den nye amerikanske frigjøringsdagen onsdag 2. april, der de fleste land i verden får tildelt respektive tollsatser.
Hendelse som kan verifiseres mot nyhetsdekning.
Toll på sektornivå skal komme senere enn tollsatser på land.
Uttalelse fra gjesten i programmet.
Amerikanske bilfabrikanters aksjer faller, mens kinesiske bilprodusenters stiger, etter biltariffene.
Kan sjekkes mot aksjekurser.
Ford solgte 16 millioner biler, og litt over 8 millioner var produsert i USA.
Tallet kan sjekkes; kan være en transkripsjonsfeil (Ford solgte realistisk rundt 4 millioner biler).
Av de 20 mest solgte bilene under 27 000 dollar i USA var 70 % import.
Gjestens egen undersøkelse.
Snittprisen på en bil i USA er 50 000 dollar.
Statistikk som kan verifiseres.
Meksiko produserer fire millioner biler i året, eksporterer 3,5 millioner, og 80 % av det går til USA.
Kan sjekkes mot bransjestatistikk.
USA importerer 8 millioner biler og eksporterer 1,6 millioner.
Handelsstatistikk nevnt av gjesten.
Av de 1,6 millioner biler USA eksporterer, kommer 1,1 millioner fra ikke-amerikanske produsenter som Volkswagen og Toyota.
Kan verifiseres mot eksportstatistikk.
Meksiko er den største produsenten av pickup-biler rettet mot det amerikanske markedet.
Gjestens påstand om produksjonsfordeling.
Analyser antyder at 30-40 % av innholdet i en bil krysser landegrenser flere ganger før den er ferdig.
Verifiserbar påstand om globale verdikjeder.
Norge kjøper mer fra USA enn USA kjøper fra Norge.
Handelsbalanse som kan sjekkes.
I første runde av tollkonflikten vurderte EU å ramme Harley-Davidson og whiskyproduksjon, som er knyttet til republikanske stater.
Kan verifiseres mot tidligere nyhetsdekning.
Gjesten mener Trump tapte valget sist gang på grunn av tolltariffer, fordi Kina og andre svarte med målrettede mottiltak.
Gjestens tolkning av politisk historie; kan deles i analyser.
Podcasten er fra VG, og Gard Steiro er ansvarlig redaktør.
Faktisk informasjon om utgiveren.
Lastar
I denne ukens episode av Pengerådet så har vi besøk av investeringsdirektør Robert Ness i Nordea. Der snakker vi om Trump, der snakker vi om krypto, om gull, om Tesla, hvordan han ville bygget opp en spareportefølje. AI kommer vi inn på, men han snakker også om hva han tror kommer til å skje onsdag denne uken her, 2. april, når Trump har lansert den nye amerikanske frigjøringsdagen. Det er ordentlig
Vi har liberasjondag, som dere vet, den 2. april. Han skal lansere en rekke nye tollsatser mot mer eller mindre rubb og stubb av land som handler med USA. Og vi hørte med Robert Ness hva han tror kommer til å skje, og hva han tror blir konsekvensen av det. Så her har du en liten snikeprøve, rett og slett, på torsdagens episode allerede i dag på tirsdag.
I morgen, altså på onsdag, er det snakk om det han kaller den nye amerikanske frigjøringsdagen. Da skal de fleste land i verden få påutskrevet sin respektive toll, blant annet.
Hva kan vi forvente oss i morgen på onsdag? Det blir veldig spennende. Han har jo sagt at alle land i hele verden skal få en tollsats, og så skal det også bli noe på sektoren, men det på sektoren kommer senere. Han er så for å si at det er vanskelig å si. Han ser på tolltariffer som er kindere. For det første var å si at det er masse inntekter til staten,
For det andre så skader du konkurrentene, spesielt Kina. Og for det treie så hjelper du hjemmerettet industri. Tre gode ting. Men du ser virkelig hvordan det fungerer. Vi ser det med biltariffene. De amerikanske bilfabrikantene, de stuper jo. Kinesiske, de stiger. Og aksjemarkedene frykter det hele. Så lenge Trump bare snakket, og man trodde det var snakk og ikke handling,
så steg aksjemarkedet. Nå når man begynner å innsi at det kan bli noe virkelig ut av dette, så ser vi en konsekvens til markedet at de
at de faller. Han setter vel opp disse tolltariftene for at det skal støtte industri innenlands. Men det er jo ikke bare å knipse inn hånd og si 2. april, da kjører vi på 25 prosent tollsats, og så vipps, så har du bygd opp all den kapasiteten internt i USA heller? Nei, men for det synes jeg biler er veldig fascinerende. Fjord solgte de 16 millioner biler, og
Litt over 8 millioner var produsert i USA, resten var import. Så det greier det ikke. Du kan kanskje bare slutte å selge halvparten av bilen, og så er det ganske selektivt. De du importerer, det er billige biler. Så jeg sjekket i går, jeg tok de 20 mest solgte bilene under 27 000 dollar, og det var 70% av de import. Mhm.
Og folk vil fortsatt kjøpe rimelig bil, det vil si at de fortsatt må ha import, og det vet jo de som selger til dem. Så derfor er det ingen grunn til at de som selger fra Meksiko kan eller bare skal ta hele tapet selv. For de vet at amerikanere må ha bil, det er ikke noen alternativ. Men det betyr at kundene må betale mer for det.
Og det er jo mange av disse varene går jo på tvers over landegrensene flere ganger også før det blir en bil. Ja, det er det. Nå er det åpne grenser. Tenk hvor mye kaos det blir. For selv de amerikanske GM og Ford, som de må betale for å dele, tåle på å dele. Så det er sett analyser som sier at 30-40% av bilen de har kommer til å tåle på.
Og da er spørsmålet altså, hva gjør man nå på torsdag? Skal du bare fortsette å produsere som vanlig, ta høyere innputkost, eller skal du bare avvente litt og se om disse tålsatsene forsvinner om en uke eller to? Sånn at du ikke minst i Meksiko, Meksiko er virkelig tøft. De produserer fire millioner biler i året,
3,5 millioner eksporterer det i 80% av det rette i USA. Også er det mye bildeler. For Mexico er dette vanvittig ille. Det er ingen som potensielt kjøper en bil som godtar på onsdag og betaler 25% mer for bilen. I USA er snittprisen på en bil 50 000 dollar. Det vil si at om du betaler 25 000 mer, så må du oppnå 25 000 kroner ekstra. Så det er ingen som gjør det.
Så sannsynligvis, hvis det blir disse 12-referendene, hvis han står på det, så kanskje det får man at du får en stillestånd. Så du slutter å produsere biler i Meksiko og avventer litt hva som skjer. Hvilke type biler er det som produserer oss i Meksiko?
Du har hele utvalget. Det som er interessant, hvis du ser en enkel analyse, som Trump kan se, i USA importerer vi 8 millioner biler, vi eksporterer 1,6, vi har et enormt handelsunderskudd. Og ikke minst, av de 1,6 millioner biler som USA eksporterer, så er 1,1 millioner fra ikke-amerikanske produsenter som Volkswagen, Toyota og andre.
Så det betyr at EU kan ikke lønne seg tilbake og si «Ok, dere gir tål på oss, vi gir tål på deres biler». For da rammer de bare egenfabrikanter. Så når EU skal svare, når Japan skal svare, så kan de ikke svare med å gi tål på amerikanske biler, for det er bare å ødelegge det for seg selv. Så derfor må de være litt mer kreative og svare med tål på helt andre ting.
Men ser vi de biler som er på CMX, en vi liker veldig godt i Norge er jo Mustang Mach-E. De produseres der. BMW har en del biler som produseres der. Så det blir ganske overrasket når du ser hvilke biler som produseres i ulike lande. Men er produksjonen av de
Er det eksploateres de primært til USA, eller også til Europa? Det er en mark igjen for hele verden, både Europa og USA. Det du aller mest av i Meksiko er disse truckene, altså pick-up-biler. De har det veldig mye av. Og de er jo det amerikanere som vil ha de. Så Meksiko er lost med de 25 prosentene. Da må de...
Da sliter det egentlig. Men hvordan tror du det vil påvirke norsk økonomi og vanlige Ola og Karin Nordman på noen slags måte? Jeg skal virkelig gjenføre de 12 tariffene. Jeg sier ikke for mange at det blir stopp i mye bilproduksjon. Det er lavere vekst i USA. Folk får mindre råd. En del av jobben kan gå til. Det er verdt at dette bidrar til å få en resesjon i USA.
Da vil de komme inn på Norge via de sykliske selskapene i Norge. Men direkte konsekvens av tålsatser har vi veldig behagelig i forhold til USA. Vi kjøper mer av dem enn de kjøper av oss.
De som kjøper mest av oss kjømer mat, og det kan vi for så vidt alltid selge andre steder. Men så har vi jo egentlig veldig stor forhandlingskraft, siden vi kjøper så mye fra USA. Så vi kunne jo bare brettet opp på ham og sagt, ok, hvis dere legger tål på oss, så kan dere bare glemme at vi kjøper flere jagerfly, eller mer militært våpen. Og da rammer vi USA ganske kraftig.
Så man har, lille Norge har litt verktøy som vi kan bruke mot store USA. Ja, vi har verktøy, og jeg tror det er viktig å gjøre det. I hvert fall viktig å true med det før satsene virkelig kommer. Sånn at det er du og trusler virker. Hvis det først er implementert, så er det for sent å true. Men mens Trump kommer og trusler til oss, så er det veldig viktig at vi svarer med vel så tøffe trusler tilbake. For da kan vi ha håp om at det ikke blir noe av det.
Det blir jo interessant å se hvordan EU også svarer. De har jo hatt mange år på å forberede seg på at dette her kommer. Så de er jo ikke helt uforberedt, de heller. Du sier at de kommer til å svare litt mer målrettet, tror du kommer til å gjøre det? Jeg tror absolutt det. Vi så i første runde, vi hadde den første runden med tariffen, så snakket de om å ramme Harley-Davidson fordi produksjonen er typisk republikansk stat.
De rammet viskeproduksjon som også går ut over republikanene. Så de utetter ting som folk legger merke til, og som skader Amerika, og hvor da folk blir misfornøyd med Trump. Så her er det ikke snakk om å ta like for like, men her er det bare snakk om å komme med trusler om ting som er virkelig plagsomt for Trump.
Det er flest jordanalyser. Jeg må mene faktisk at grunnen til at Trump ikke vant valget siste gang var rett og slett holdtariffer. Fordi at Kina og andre som kjempet imot, de så hvilke tariffer vi kan gjøre som rammer Trump mest. Og så gjennomførte det de.
Så her vil folk være kyniske og være mest mulig omskapsfyldige når det gjengjelder seg. Så lenge det bare trusler. Og så er det litt av en nålestikk. Det er liksom, det er appelsinjuice i Florida, Harley Davidson-viske i Kentucky. Det er liksom, de har jo en lang liste på hvor de skal treffe i stedet for en sånn bred. Vi legger 25% hold på alt.
Det kommer ikke EU eller noen andre land til å svare med, tror du? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det gjelder å finne sted som gjør sånn at du får amerikanere til å vende seg mot Trump. At det er det målsettinget. Med det hensiktet får Trump til å trekke tilbake inn det han har tenkt å gjøre. For nå er vi i en fase hvor ting ikke er avgjort enda. Så nå gjelder det å true med ting som virker virkelig ille for USA. Og dermed ende opp med at det ikke blir noe talsatser det hele tatt.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
#JP185: Bærekraftig business etter Trump, Temu og TikTok
Tre er det magiske nummeret, ifølge salige De La Soul, og i denne episoden snakker vi om hvordan trioen Trump, Temu og TikTok former bærekraftig business. Vi starter med å si at bærekraftig business aldri har vært viktigere enn nå, ei heller vanskeligere enn nå - og helt i slutten av episoden legger vi til en tredje "v": verdsatt! Sveinung har slettet TikTok, for det er for bra, og han ble inspirert av sin 21-år gamle sønn. Den gangen Lars Jacob var en enda yngre sønn, meldte han seg ut av Boing-klubben og har fortsatt dårlig samvittighet, men det er en sidenote - men har Sveinung virkelig dårlig samvittighet for å ha slettet TikTok? Sveinung mimrer tilbake til økonomisk historie med Stig Tenold, vi nikker til Jared Diamond og snakker om å velge kollaps. Det passer jo bra i vår tid, og vi lister oss derfor inn i Trumps toll-bonanza. Sveinung forteller om Elisabeth Holviks uventede perspektiv på Trumps økonomiske politikk, da vi møtte Sparebank1 SMN i Trondheim. Vi roter med engelske og norske ord, snakker oss inn i de akademiske økonomenes konsensus på tollmurer. Vi tipser om kollega Matthew Coffays nye substack som går i dypet på Trumps økonomiske politikk, snakker om pingviner på australske øyer og economics 101. Massevis av folk blir nevnt, fra Peter Thiel til Lex Luthor og fra Ada Martini og Andy McAfee til Ezra Klein. Sveinung leser opptil flere bøker, både om Silicon Valley og om økonomisk politikk for overflod. Sveinung snakker om Julie og Lavrans i Eccentric People og forteller om Trondheimsselskapet Bag. Lars Jacob snakker om toll-smutthullet som nå lukkes og som kanskje vil gjøre produktene til Temu og Shein dyrere. Vi pirker i varer, tjenester og IP, undrer oss over om vi bør bruke sommeren på å skrive RESTART 2.0 og diskuterer hvorvidt du kan slå en sko på en flatskjerm-TV. Lars Jacob mimrer tilbake til episode #JP002, husker selv uten post-it-lapper og trekker linjer mellom samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Vi snakker kinesiske influencere og den nye markedsføringen, er ordentlig optimistiske rundt EUs grønne strategier post-Omnibus og Sveinung må dra til Silicon Valley for å se mappa si. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.