‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

6/10/2025

#204. Biologisk aldring, hvordan få flere friske leveår og psykisk helse. Med psykiater Jon Skjævestad.

Podkasten "Leger om livet" intervjuer Jon Skjævestad, geriater ved OUS, om biologisk aldring og forebyggende helse. De diskuterer underernæring blant eldre, viktigheten av proteinrikt kosthold og styrketrening, samt Skjævestads erfaringer med bipolar lidelse. Samtalen berører også demensforebygging og livsstilsfaktorer.

03:07

Temaet for dette avsnittet er betydningen av forebygging og utfordringene med underernæring blant eldre pasienter med flere helseproblemer.

11:08

Podcasten diskuterer sammenhengen mellom ernæring, psykisk helse og hvordan underernæring kan føre til alvorlige psykiske lidelser, som tenåringsspiseforstyrrelser og depresjon.

39:11

Bevegelse og styrketrening er avgjørende for både fysisk og mental helse, spesielt ved aldring og sykdom.

48:43

Trening, særlig styrketrening, er essensielt for bedre helse og redusert demensrisiko, spesielt i eldre alder.

55:05

Eldre trenger økt proteininnhold i kostholdet for å motvirke muskelsvinn og bevare helse.

Transkript

Nevnt i episoden

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Podcastens sponsor, tilbyr gratis førstehjelpskurs.

Jon Skjævestad

Geriater ved OUS, ekspert på biologisk aldring og forebyggende helse.

OUS

Oslo universitetssykehus, hvor Skjævestad jobber.

Annette Dragland

Lege og vert for podkasten "Leger om livet".

Gunnil Melby

Lege som skrev kronikk sammen med Skjævestad og andre.

Torkel Færø

Lege som skrev kronikk sammen med Skjævestad og andre.

Åsa Nilsone

Professor i psykiatri i Sverige, nevnt for sin innflytelse på Skjævestad.

Minnesota-studien (Minnesota Semi-Starvation Study)

Studie fra 1944 om effekten av underernæring på psykisk helse.

Nature

Vitenskapelig tidsskrift som publiserte meta-analyse om inflammasjon.

British Medical Journal Sports Medicine

Publiserte meta-analyse om trening vs. metformin.

WHO

Verdens helseorganisasjon, nevnt i forbindelse med treningsanbefalinger.

Helsedirektoratet

Nevnt i forbindelse med treningsanbefalinger.

Ulrik Vistløf

Forfatter av bok om mikrotrening.

Atif Etari

Forsker ved Særg, nevnt i forbindelse med mikrotrening.

O.T.F. Tario

Forsker som studerte sammenhengen mellom kondisjon og demens.

Nuller Kvistler

Forsker som studerte sammenhengen mellom kondisjon og demens.

Lancet Commission on Dementia Prevention Intervention and Care

Kommisjon som publiserte rapport om demensforebygging.

Gerd Selbekk

Professor i psykiatri, nevnt i forbindelse med demensforebygging.

Aldring og helse

Nasjonal forskning og informasjonsavdeling.

LinkedIn

Sosiale medier hvor Skjævestad er aktiv.

Legetidsskriftet

Tidsskrift som publiserte kronikk om hjernehelse.

Professor Aamodt

Neurolog, forfatter av kronikk i Legetidsskriftet.

Øyvind Kjerpesett

Forfatter av kronikken "Neglisjerte vedundemedisinen".

Tidsskriftet Indremedisinen

Tidsskrift med artikkel om hørselstap.

Instagram

Sosiale medier hvor Dragland er aktiv.

"Hele deg"

Bok av Annette Dragland om helhetlig helse.

Deltakere

Host

Annette Dragland

Guest

Jon Skjævestad

Sponsorer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Poeng

Førstehjelp er ferskvare. Selv vi som jobber i helsevesenet trenger jevnlig oppfriskning.

Understreker viktigheten av kontinuerlig opplæring i førstehjelp.

Det grunnleggende må være på plass før vi starter medikamentell behandling.

Understreker viktigheten av livsstilsfaktorer som søvn, kosthold og bevegelse før medikamentell behandling.

50-75% av eldre har risiko for underernæring.

En overraskende høy statistikk som viser et stort behov for bedre ernæringstiltak for eldre.

Det er aldri for sent å løfte tunge ting over hodet.

En humoristisk og inspirerende setning som understreker viktigheten av styrketrening i alle aldre.

Påstander

Trening er bedre enn metformin ved insulinresistens eller pre-diabetes.

Basert på en meta-analyse i British Medical Journal Sports Medicine.

Opptil 45% av alle tilfeller av demens kan forebygges eller utsettes.

Basert på Lancet Commission on Dementia Prevention, Intervention and Care.

Styrketrening er viktigere enn kondisjonstrening for eldre.

Basert på geriaterens erfaring og fokus på å opprettholde muskelmasse.

Lignende

Laster

Hei, denne episoden er sponset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som nå tilbyr et gratis førstehjelpskurs akutt ABC. Som lege vet jeg at det som skjer de første minuttene etter en ulykke ofte er avgjørende. Men det er ikke alltid helsepersonell som er først på stedet. Oftest er det jo folk som ikke har helsebakgrunn. Derfor er det så viktig at vi har litt kunnskap om hva vi skal gjøre om en ulykke skulle skje.

Akutt ABC er enkelt å gjennomføre. Du kan ta ett kapittel nå og fortsette senere. Du lærer blant annet hva du gjør ved en trafikkeulykke, hvordan du gir hjerte- og lungeredning, hva du skal gjøre hvis et barn setter noe fast i halsen, og hvordan du gjenkjenner symptomer på hjerneslag, blant annet. Førstehjelp er ferskvare. Selv vi som jobber i helsevesenet trenger jævnlig oppfriskning. Så dette gjelder oss alle. Så gjør som meg og ta en liten pause for noe livsviktig.

Søk opp akuttabc eller gå inn på norskluftambulanse.no. Der finner du kurset rett på forsida. Takk for at du lyttet, og takk for at du bryr deg.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland, er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropphelse og sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag er jeg så heldig å ha Ron Jon Skjevestad. Han er overlege og geriatr ved Alderspsykiatrisk Poliklinikk ved OUS. Han

Han er også svært interessert i forebyggende medisin, ernæring, fysisk aktivitet og ulike tiltak som kan bidra til bedre helse også ute i alderdommen. Han har skrevet en rekke kronikker og en tydelig stemme i debatten rundt helhetlig helse. Og jeg er personlig veldig takknemlig for den jobben han gjør med å sette viktige temaer om helse på dagsordenen. Hjertelig velkommen, Jon! Takk skal du ha! Det er så hyggelig at vi fikk dette til!

Ja, om å si det. Vi har jo hatt litt utfordringer på veien, men nå sitter jeg her. Nå sitter vi her, og vi har jo faktisk skrevet i, det må jo være et år i hvert fall. Jeg husker ikke, jeg har bare lyst til å fortelle hvordan vi ble kjent, for det var en skikkelig hyggelig måte. Jeg hadde skrevet en kronikk sammen med to leger, Gunnil Melby og Torkel Færø.

Og så fikk vi litt kritikk for det, det er jo å forvente når vi prøver å endre helsevesenet. Og så skrev du til meg, for du ble litt engasjert og mynte at det var ikke helt greit den kritikken vi hadde fått, og det satt jeg sånn skikkelig pris på. Jo, bare hyggelig. Jeg synes ikke dere fortjente den motbøren, og jeg tror nok at den personen som på en måte hadde kritisert dere var nok veldig opptatt av enkeltformuleringer som på en måte

Traffe litt feil da. Ja, altså, jeg tenker at det må jeg bare leve godt med, men akkurat der og da synes jeg det var skikkelig vanskelig, for vi fikk faktisk en god del mailer også fra forskjellige leger rundt omkring i Norge som sa at dette var helt bakmål, den kronikken, og jeg trodde faktisk ikke at vi kunne få noe kritikk på det, fordi for meg så er det så viktig

det her, og jeg tenkte at alle tenkte seg... Det handler jo om forebygging. Nettopp, forebygging er jo, altså det er så utrolig viktig med forebygging. Men jeg og du er hvertfall veldig enige om det her, og du jobber jo med forebygging i stor grad når jeg har lest hvordan du kartlegger dine pasienter. Først må du fortelle, hva er en greater? Jo, en greater, det er en innremedisiner, altså en

En lege som har spesialisert seg på sykdom i indre organer, og så har man da i tillegg gått videre med spesialiseringen for eldre sykdommer. Så jeg pleier å si at det er på en måte en gammelmannsdoktor. Ja, men det er jo veldig kjedelig å gå i dybden der, for det er mye mer komplisert igjen. Ja, det er det, og det er det som jeg på en måte synes er veldig gøy. Det er utfordrende diagnostikk, fordi at

Eldre får jo ofte helt andre symptomer enn det vi gjør, for eksempel. Hvis man får en infeksjon, da kan godt feberen mangle. Det er ikke nødvendigvis store utslag i CAP, men forvirring og andre typer komplikasjoner som vi ofte opplever.

ser først, kan være på en måte det som er synlig før man bare begynner å lete. Så man skal være litt skjeld og kroms, og det synes jeg er gøy. For å liksom klare å kartlegge hva er det som ligger til grunn. Men du jobber

som gyreater i alderspsykiatrien. Så de kommer jo der egentlig for mentale. I utgangspunktet så er det jo nettopp som du sier, det er jo psykiatri som er inngangsporten. Men veldig mange av de pasientene våre, de har jo da flere somatiske eller kroppslige sykdommer i tillegg. De har kanskje 10-15

medisiner, det vi kaller polyfarmasi. De har muligens også en eller annen grad av kognitiv svikt, kanskje demens og rett og slett flere andre problemstillinger som gjør at det er veldig bra for avdelingen å ha

å ha meg der. For du må se hele kroppen og sin. Nettopp. Og så er det jo ikke minst en veldig underernæring er et veldig stort problem. Så parallelt med at man da har overvekt og diabetes og metabolisyndrome blant til og med barn og ungdom og voksne, så er det veldig mange eldre. Spesielt de som bor hjemme

og mottar tjeneste eller er på sykehjem, så er det sannsynligvis et sted mellom 50 og 75 prosent som har risiko for underernæring eller det vi kaller manifest underernæring. Nei, hva det vil si manifest underernæring? Da har man ikke bare risikofaktorer, men man har faktisk utviklet underernæring og fått konsekvenser av det. Oi, det er veldig høye tall! Ja.

Hvorfor er det så høye tall? Noe er nok knyttet til, altså det er veldig store forskjeller ut fra hvor man bor selvfølgelig, og sosioekonomiske faktorer. Men så er det også noe som sannsynligvis også er en del av normal aldring, at man får etter hvert en lavere forbrenning fordi man beveger seg mindre, opplever at smaksansen endrer seg. Og ikke minst så er det også en følge av både

somatisk sykdom, kroniske sykdommer som for eksempel hjertesvikt, nyresvikt, kronisk lungesykdom og så videre, de gir jo veldig ofte det vi kaller en inflammasjonstrevet underernæring, eller kakeksi. Det vil si at de har kroniske infeksjons- eller inflammasjonsprosesser i kroppen, som er med på å redusere både matinntaket og øke

forbrenningen. Oi, dette er skikkelig interessant. Så de har en underliggende informasjon på tennelse som sannsynligvis bidrar til at de både får kanskje nedsatt matlyst, men også at, hva var det siste du sa? Nei, altså hvis man har for eksempel kolds eller hjertesvikt da, så vil den skdommen i seg selv også være med på å øke forbrenningen da. Oi! Ja.

Og da bare tenker jeg, og sorry, jeg blir veldig engasjert her, men da tenker jeg på, hva er det slags mat de får? Hva er det slags mat de får? Jo, men det er det som er problemet, ikke sant? At veldig mange får jo ikke nødvendigvis noe hjelp med maten. Og det er jo veldig viktig, uansett når man blir eldre, at man har et proteinrikt kosthold, men for veldig mange del, hvis det gjelder de som da også...

Dessverre er det jo sånn at for eksempel vitamin B12-mangel vil jo kunne øke atrofieringen, at tunga rett og slett, at man mister smaksløket. Så det er så mange prosesser som er med på å drive en underernæring. Også hvis man da får en depresjon på toppen av det, så er et av symptomene visst.

Hvis man da har en moderat eller alvorlig depresjon, er jo også redusert matlyst. Så det blir en sånn kaskade av ulike faktorer som tilsammen fører til undervekt. Ja, og så vet vi jo at laggradig inflammasjon, det kommer jo en ny...

svære meta-analyse var det i fjor i Nature, som viser at har man lavgradig betennelse i kroppen, så kan jo det føre til veldig mange ulike, altså øke risikoen for veldig mange ulike

sykdommer også depresjon. Og man ser ofte en underliggende inflammasjon før en depresjon oppstår. Også motsatt så ser man at pasienter som er deprimert har økt nivået interleukina, altså betennelsesfremkallende stoffer. Det er jo utrolig spennende. Og hvordan det påvirker matlyset, og hvordan det påvirker forbrenningen. Og det er jo veldig komplisert

når man er eldre og står på 15 medisiner i tillegg. Hvor begynner man? Det som er veldig interessant, hvis vi kan gå litt videre på dette sporet her, det er jo det at det vil være helt uetisk å forske på dette i dag. Man kan ikke bare si at du har en gruppe eldre som skal vise 1500 kalorier om dagen, eller at man kan ikke...

Så kostregistrering er også veldig vanskelig, for alt handler jo om at vi oppgir jo veldig ofte feil hvis vi skal prøve å si hva vi spiste forrige uke, for eksempel. Ja, ja, ja. Bare kan man spise det til frokost? Ja, for eksempel. Jeg husker det knapt selv. Der kan vi jo faktisk gå tilbake i historien. 1944.

Så ble det gjennomført det som kalles Minnesota-studien, eller Minnesota Semi-Starvation Study, hvor fiske unge menn fikk leve som laborator på Universitetet i Minnesota. Dette var under krigen, og de var alle militærnektere av ulike årsaker. Så fikk de heller være med på et prosjekt hvor de da ble sultne. Er det sant? Ja.

Hvor lenge? Det var over flere måneder. Og de bodde da på, de fikk på en måte bevege seg som de ville. De fikk en mengde mat som de skulle spise, hvor de kutta ned gradvis på kaloriene. Og det var ikke ekstreme, jeg tror de var ned på sånn 14-15 hundre. Og de var friske i utgangspunktet, alle sammen. Ja.

Men de utviklet da depresjon og angst. Noen, faktisk ganske mange av dem, fikk jo da mer spiseforstyrrelse og atferd, og ble ekstremt opptatt av oppskrifter og detaljer og spare på mat og sånne ting. Men det som er mest interessant er at flere av disse friske mennene ble alvorlig syke-syke med psykoselignende tilstander,

og måtte rett og slett innlegges. Som følge av at de fikk bli underernært over så lang tid? Over så lang tid, ja. Oi! Så det forteller oss hvor mye sammenheng det er mellom ernæring

og ikke bare somatisk eller kroppslig sykdom, men også psykisk sykdom. Og jeg forstår nå hvorfor du nevner det, hvor mange eldre mennesker skipper ikke måltid, eller spiser mindre, eller mister matlyst, eller har ikke lyst til å lage mat, for det er ingen som er der, de er alene. Det er så mange grunner.

Og når du sier at 50-75% av eldre står i fare for underernæring, hva gjør det med deres mentale helse? Det er grunnen til at jeg er så pass engasjert i dette her. Oi, vi skal komme tilbake til hvordan man kan hjelpe våre foreldre, besteforeldre, åldreforeldre med dette. Men før det...

Hvordan har du kommet inn i denne verdenen? For jeg synes jo det er veldig interessant å høre. Du kan ekstremt mye, og jeg har lest mange kronikker av det, og jeg har snakket med deg flere ganger nå, og har vært på foredrag med deg. Jeg skjønner du har en sånn lidenskapelig interesse i dette med helhetlig helse, se hele deg, og så hvordan vi kan forebygge å helse fremme.

Hva er det som har gjort at du har blitt så engasjert i dette? Det er flere ting da. Det har vært veldig definerende for meg at jeg var på et foredrag som turnuslege i Sverige. Da var Åsa Nilsone, professor i psykiatri, som snakket i en time om

om alt det som må være på plass før vi starter effektiv behandling med medikamenter innenfor både somatikken og psykiatrien. Det var søvn, det var kosthold, det var bevegelse,

det var også det å være til nytte for noen, og kjenne seg nyttig. Oi! Og fra det utgangspunktet, pluss at jeg har alltid vært opptatt av ernæring, og kom faktisk opp i ernæring, eller fordøyelsen i muntelig eksamen i 9. klasse på ungdomsskolen, og innså da at jeg hadde liksom lært meg det helt i detalj, og altså, jeg fascinerte meg over det, og det har liksom blitt en interesse. Men

Men hun også, Nils Åne som du nevnte som professor i psykiatri, du skrev til meg at hun, når var dette forresten? For det høres så ut som hun var veldig forut sin tid. Ja, dette her var ganske, da var det litt sånn radikalt nesten, vil jeg påstå. Jeg tror det må ha vært i 2011. Ja, 2011 ja. Det var da jeg begynte å lese alt om dette. Og hun sa at,

det grunnleggende må være på plass før alle medikamentelle behandlinger, både somatisk og psykisk sykdom, den setningen der, tenk om vi hadde med den setningen der i alt vi gjorde i helsevesenet. Det grunnleggende må være på plass før vi startet medikamentell behandling. Og da tenker jeg ikke bare på søvnråd før sovemedisin, men liksom det har med hele, alle lidelser og både

både mentale og fysiske lidelser blir påvirket av det grunnleggende. Det er jo grunnleggende, og det er på en måte egentlig selvsagt, men det er også noe vi i alt for stor grad glemmer å tenke på. Så fra der av, du har alltid vært interessert i ernæring, og fra der så har du bare bygd det videre. Du sier at du elsker livshistoria. Hvorfor det? Nei, for det er jo det jeg sitter og mottar da. Når jeg har en ny pasient, så får jeg rett og slett

Jeg sier jo ikke til pasienten min, nå vil jeg at du skal fortelle min livshistorie, men jeg ber han eller hun fortelle om oppveksten sin, skolegangen, jobb, forholdet til idrett, fysisk aktivitet, hva de tenker om mat, barn, barnebarn. Og jeg får så mye spennende. Det er...

Alt fra en... Jeg hadde en 80 år gammel mann på sykehuset i Arndal, altså...

Han hadde vasket skyskraper i New York. Gammel dame som har sydd hatter til dronningen. Alt er jo på en måte interessant. Jeg har lært meg... Jeg var i et foredrag med en... Dette var også fra tiden i Sverige. Jeg var på forelesning med en svensk pensjonert kreator-

som snakket om det her med å alltid spørre om yrke, men samtidig også da være veldig anerkjennende når du da møter noen som ikke har jobbet. Kvinner som da har enten valgt å være hjemme, eller at det bare har blitt sånn. Hvor viktig det da er å si at, ja, men da har du gjort en kjempejobb, og hvordan går det med barna dine? Altså, det er så mye kommunikasjon, da.

Bare det, bevisstgjøringen på en sånn liten detalj, har gjort at jeg tenker at mange av de som da kanskje skammer seg litt over ikke å ha jobbet eller studert eller sånne ting, at man da heller får høre, ja, men hva har du vært interessert i da? Hva har vært din lidenskap? Og så får jeg på en måte den fortellingen, og så får jeg også automatisk en, det danner noen bånd mellom meg og pasienten.

Jeg liker å si at man danner en sånn relasjonell energi mellom seg, som skaper trygghet. Ja, det er akkurat det. Og ikke minst det der med liksom, hvis man kan klare å fjerne skammen da. For det var jo noe han sa, og apropos det der med å huske ting i detalj, han var jeg tror han var nesten to meter høy, svært grått skjegg, og en skjort

som var mørkeblå med knyttnevestore jordbær på. Og han sto da og pratet til oss, Tugnes-legene, om lege-pasient-kommunikasjon, og de tingene som han snakket om har...

Det har på en måte blitt en del av min vertekasse, og mitt inngangspunkt. Ja, til hvordan du behandlet dine pasienter. Han mente egentlig at vi skulle prøve å bryte litt, og unngå at pasienten satt der og bare sa det som vedkommende hadde planlagt å si. At man da heller skulle være litt åpen og tørre å stille spørsmålet «Hvem er du?» Den synes jeg er litt vanskelig å gjøre.

Men det er jo egentlig det vi spør om da. Hvem er du? Det er jo det vi trenger å vite. Og tilbake til det Åsa der du sa, at alle trenger mening å våkne opp til. Og den danner jo mye av den du er. Geriatri er jo komplisert. Men jeg har litt lyst til å spørre deg også. Du har jo

vært åpen med meg om at du har din egen helsereise og det er derfor jeg blir sånn jeg er så imponert over deg og jeg føler noen skikkelig takknemlighet for at du jobber med det du gjør og jeg tror det har gjort at du også kanskje har blitt så dyktig på det du gjør og så motivert for å skape endring har du lyst til å fortelle litt om det?

Det er jo en ting som jeg egentlig fikk råd om å ikke fortelle om. Når jeg begynte å jobbe som lege, så hadde jeg en psykiater som mente at jeg kunne slå veldig negativt tilbake på meg, og at jeg ikke burde fortelle noe med mindre. Det var helt nødvendig. Oi, snakk om å legge skam på ting. Ja, ja.

Men så har på en måte livet gjort at jeg til slutt ble nødt til å valgte å være åpen om det. Og nå er det jo sånn at alle på hele avdelingen min, inkludert sekretærene, er personlig informert om min bipolare lidelse. Det er min greie. Synes du det er deilig? Litt sånn befriende, så du slipper å skjule noe av det?

Ja, egentlig. Og så er det noe med at hvis jeg da har en dårlig dag og trenger å være hjemme, eller trenger å rett og slett skjerme meg på en eller annen måte, så vet jeg at alle har forståelse for det. Og ja, det er faktisk blitt en ting som jeg har fortalt.

allerede på jobbintervju. Det har gått bra. Jeg har fått de to jobbene jeg har søkt på etter at jeg valgte å ha den strategien. Fantastisk. Jeg kjenner at du blir litt rørt av det. Fordi du bidrar til å fjerne skam fra noe som jeg tror mange skammer seg over.

Og det er så viktig det du gjør. Det er jo på en måte første gangen jeg er så åpen om for så mange. Så jeg kjenner jo litt på det. Men jeg tenker at det er viktig. Jeg tenker at det er en integrert del av meg. Det handler jo om at veldig mange av de tingene som jeg har lært meg etter hvert fungerer godt for meg. Det er jo også ting som jeg kan anbefale til

til pasientene mine. Du har levd ditt liv. Ja. Og du har lært mye på den der reisen. Mm.

Åh, jeg gleder meg bare så til å snakke om hva du anbefaler, og hvordan du selv får det til, hvordan du selv holder deg oppe i alt, og at du har en god helse i deg, og at du står støtt til tross for dine plager. For det er jo sånn at veldig mange av oss har jo en eller annen plage, og du har jo virkelig fått din del, og til tross for det så jobber du som

overlegger geriatet ved Aldri psykiatrisk boligklinikk. Du er veldig engasjert i dette, du holder foredrag, og du har ikke latt det definere hvem du er. Jeg tror det er veldig, veldig viktig at vi som helsepersonell kan snakke om det. Ja, eller kanskje så har jeg på en måte latt det definere hvem jeg er, men jeg har ikke latt det begrense. Veldig godt sagt. Men

Jeg snakket forresten i går med veninne, eller veldig god veninne av samboen min,

Og jeg har jo egentlig tenkt at jeg skulle først og fremst fokusere på det positive og mestringen. Men samtidig så må jeg også si at det har ikke vært lett. Jeg har jo måttet forholde meg til NAV. Det har vært problemer med arbeidsavklaringspenger og ganske store økonomiske konsekvenser har det hatt. Jeg kan vel si at...

Det å skulle være og motta den type ytelser fra NAV og navigere i det systemet, det krever nok egentlig at du er frisk. At du er oppegående, at du er våken, at du er på vakt. Og i mitt tilfelle så har det også vært behov for å faktisk få juridisk assistanse fra legeforeningen for å...

ordne opp i ting som har vært feil. Og det er jo akkurat den type ting som på en måte også kan trigge litt sykdom hos meg. Jeg pleier å si at jeg har et sjune gir. De fleste har et sjette gir. Jeg har et sjune gir som jeg helst ikke skal bruke. Da bør jeg egentlig binde armene på ryggen da, når jeg kjenner at liksom... Du kommer nok opp i det giret. Ja, men samtidig så må jeg jo si at jeg har jo klart

og jeg har egentlig bare vært ordentlig sjuk og vært innlagt en gang, og det var i 2016. Samtidig så er det også sånn at jeg kjenner at det er også noe som gir meg, altså jeg liker ikke det ordet egentlig, bipolar lidelse. Det er ikke bare lidelse, det er sånn drivkraft og kreativitet og ja. Jeg tror det er veldig mange flere som har

En lidelse sånn som du har for eksempel, andre type mentale lidelser som vi bare ikke snakker om. Jeg har to andre venner som har den diagnosen, og som ikke tør å si det til en levende sjel, for de er så redde for hva andre vil tenke om dem. Og jeg tenker, vi lever 2025, det er jo

Det er så viktig at vi tar bort stigma rundt det der. Og det bidrar jo du virkelig til, Jon. For du er en høyt fungerende mann. En klok mann som har veldig mye å komme med. Og det er ikke en lett lidelse å ha. Og det prøver jeg heller ikke å si. Det er ikke alle som har den lidelsen som klarer å gjøre så mange ting som du gjør. Men det er stigma rundt det. Vi har jo ikke stigma rundt å få diabetes eller å få...

andre type somatiske lydelser? Nei, det er jo også sånn at både bipolar type 1 og 2 og diabetes type 1 og 2 er mer eller mindre kroniske sykdommer. Vi kan jo snakke om det gjelder for diabetes 2, men det er jo også sånn at det som er litt spesielt er jo det at hvordan du fungerer og ikke minst din egen selvinsikt, altså

du påvirkes i en sykdomsfase, så er du nødt til, sånn som meg, å være knallhard med meg selv og si at nå bør ikke jeg jobbe. Har du diabetes, så kan du på en måte... Da har du den sykdommen, og det får også noen konsekvenser, men med bipolar lidelse, så vil du kunne risikere å på en måte...

gjøre vurderinger som kan gå utover enten deg selv eller andre og i verste fall hvis en blir ordentlig hvis en blir manisk da så kan det jo være farlig

Man kan sette seg i store gjeld. Selv om man fjerner stigma, så er det noe med den sykdommen som gjør det spesielt. Men så tenker jeg at det som er viktig for meg å få fram, og som også var viktig nå når det var nydelig, så var det faktisk den internasjonale bipolardagen. Da var bipolarforeningen ute og blant annet ville knuse noen myter

Og den ene myten som jeg tenker er kanskje aller viktigst å ta tak i, det er jo det at man ikke alltid er enten oppe eller nede. Man har bare større svingninger enn andre. Og i den aller mesteparten av tiden så er man jo faktisk normal. Hvordan andre myter tenker du er viktig å knuse når det er første har så mye kunnskap her?

Jeg tenker det er viktig å vise at det går an å fungere i studier og jobb. Det går an å fungere som familiefar. Jeg husker at det gjorde faktisk litt vondt å lære om sykdommen som student, nettopp fordi jeg hadde hatt en

En psykiater som var så utrolig fin og opptatt av å bygge meg opp.

Og viste til kjente forskere, musikere, en psykiatriprofessor som han selv hadde hatt på universitetet i Oslo, som også hadde diagnosen. Og rett og slett bare fikk meg til å få troa på at det kunne gå. Og så kommer jeg tilbake til Danmark, hvor jeg studerte, og så var...

Psykiatriundervisningen om bipolar lidelse var så ensformig, og den var så preget av de pasientene som er innlagt, og som da ikke fungerer, og som både parforhold som går i stykke, jobb, rus, alle de på en måte negative sidene. Katastrofesiden på en måte. Rett og slett, ja.

Men da husker jeg at jeg var På det tidspunktet så var jeg redd For å på en måte rekke opp handa Og si ja men hør her da Hva med Virginia Woolf Og Ernst Hemingway Og Kurt Cobain For jeg tenkte at Jeg ville ikke at de andre skulle vite Bortsett fra de aller nærmeste Men nå sitter jeg jo her da Mhm

Det er sterkt å høre på, Jon. Når du lever med den diagnosen, føler du at du må være på vakt? Ikke minst etter at jeg etablerte meg og nå har fått to nydelige små jenter, så kan jeg på en måte ikke tillate meg selv å risikere å gå opp. Jeg pleier å...

sammenlignet litt med å ha en røykvarsle på kjøkkenet som går av bare du svir et egg. Det skal veldig lite til før jeg kjenner at, oi, nå må jeg kanskje gjøre noen justeringer her, eller noe

Nå må jeg passe på. Og det går også på prosjekter og kreative ideer. Jeg må merke at det kanskje ikke er tida for for eksempel en doktorgrad. Jeg må prøve å holde det litt enkelt. For det som du sier er jo, du nevnte mange veldig dyktige folk her.

Det gir jo også masse kreativitet. Det gir et drivet fokus som er jo lært om, men som vi ikke snakker om. Så det du mener, at hvis du skulle sette deg inn i en situasjon der du ble veldig fokusert på noe, eller veldig motivert og engasjert, så er du redd for at det kunne...

ta deg inn i en manisk fase? Ja, i hvert fall hypomanie i Kristendomvaren. Kan du forklare forskjellen på mani og hypomanie? Hypomanie... Hypo betyr jo under. Det er jo nivået under mani. Hypomanie er... Det er på en måte... Da har man et kraftig driv. Man er...

på en måte den beste utgaven av seg selv. Kan du hente med det? Nei, jeg har blant annet fått tilbakemeldinger fra tidligere kolleger i sånne faser at de blir ekstremt imponerte over hva jeg får til, og at jeg kan sette ti baller i kjøsset samtidig. Ja, man fremstår som veldig selvsikker og sterk. Ja, og mens man er ny, da er man på en måte over i...

Det er litt mer ekstreme da, og at man kan få en overlevende stor tro på seg selv, ikke sant? Og fullstendig uredd, og ja, det er jo en ordentlig alvorlig tilstand å være i da. For da blir det mer urealistisk, mens en hypomanistadie så er man...

Ja, for min del kan man si at det er litt meg selv på steroidet. Ja, mine venner og de jeg jobber med, med den diagnosen, sier at de synes det er en veldig deilig fase når de er i den. Mens i etterkant så skulle de vært en pruten. Hva er dine tanker om det?

Nei, altså jeg har jo på en måte tidligere sagt at den diagnosen eller tilstanden min er både en gave og en potensiell svøpe. Jeg tenkte egentlig veldig lenge at det var noe som jeg ikke...

ville vært foruten, nettopp på grunn av litt det du beskriver. Og til tross for da at jeg også har hatt noen ordentlige tunge perioder, ikke minst etter lengre hypomanieepisoder og sånn, men jeg har faktisk deltatt på Bipolarkurs for første gang. Nå i høst. Og da var et av de spørsmålene vi fikk helt til starten, var hvis du kunne ta en sprøyt

eller få en annen behandling som gjør at du aldri mer blir, eller at du mister sykdommen, og at noen kurerer den. Og da rakk jeg plutselig opp handa blant en av de som ville tatt den spritet. Men det er fordi jeg ble pappa. Og fordi jeg har en forpliktelse om for både samboen min og barna som...

Som gjør at jeg skulle ønske at jeg kunne skrudde. Hva gjør du før du sier du er på vakta? Hva er det som gjør at du kan leve et så friskt liv som du kan leve? For du har jo virkelig satt deg inn i studiene og forskningen, og har jo prøvd å teste. Hva er det som gjør at du har et godt liv med den diagnosen?

Jeg vil nå kanskje starte med å si at jeg har fått en veldig god både sykdomsinsikt og selvinsikt som ligger i bunnen.

Og nettopp det her med å kjenne på at ok, nå må jeg bremse, nå må jeg si nei til. Ja, for eksempel også dette her med at jeg har valgt å jobbe mindre da, nå jobber jeg 60 prosent og har 40 prosent arbeidsavklaringspenge. Det er på en måte, på den ene siden så er det jo mye som er

som er relatert til livsstil og det som vi har engasjert oss i begge to. Kan jeg bare spørre deg om det akkurat? For det du sier der er jo det store problemet veldig, veldig mange av oss har. Det å klare å sette grenser. Det å klare å si nei.

Det å klare å vite hva som er begrensningen sine, det er jo en vitenskap i seg selv. Er det noe som veileder deg i det? For jeg tipper at du har enormt mye du har lyst til å si ja til, for du er jo en engasjert fyr. Jeg tror dessverre at jeg må si at veldig mye er intuisjon, og intuisjonen vår er jo basert på erfaringer.

Og jeg vil ikke tilbake dit igjen.

der jeg var. Altså, jeg var nettopp blitt konstituert overlege på medisinsk avdeling i Arndal, som den yngste da, på avdelingen. Jeg hadde fått egentlig da, sånn sett, en tjeneste som ikke innebar nattevakter, som var målet mitt. Og det var en veldig viktig ting for meg, at jeg bare, ja, jeg har bipolar lillese, men jeg har aldri vært innlagt. Og så raste på en måte alt det.

Så jeg tror for meg så handler det om rett og slett å bruke uttrykk i riset bak speilet. Altså, jeg har så sterk motivasjon for å unngå å bli alvorlig syk, at det skal veldig lite til før jeg på en måte kjenner at ok, nå må jeg justere. Og så har jeg en

som jeg tror jeg kommer veldig godt med, og det er det at jeg skårer veldig lavt på nevrotisisme. Jeg er veldig kjapt til å begynne å tenke i algoritmer, hva skjer hvis jeg gjør det, hva gjør jeg, ikke sant? Men hva er nevrotisisme? Det er egentlig et begrep som vi ikke bruker nødvendigvis i...

i psykiatrien som direkte, men det er på en måte en faktor, blant annet i femfaktoren-modellen, eller Big Five. Personlighetstesten. Personlighetstesten, som beskriver på en måte, skal vi si, hvor engstelig man er, hvor mye man bekymrer seg, om man har en indre ro eller ikke.

Jeg tror det på en måte har reddet meg litt. At det ikke er et problem i tillegg nå. Ja. Så du vil ikke tilbake der det gikk så langt at du ble innlagt? Og derangert på jobb. Jeg ble på en måte flyttet ned et skikt. Du fikk ikke lov å jobbe som konsultørt overleg lenger? Etter den innleggelsen? Ja. Hvorfor det? Nei, det var egentlig en veldig dum...

ukritisk vurdering fra min side som dessverre da viste seg å få mer konsekvenser enn det egentlig burde hvis jeg skal se på det etterkant men det var veldig tungt så du er opptatt av å følge intusjonen din for å klare å sette grenser for deg har det blitt mye lettere for deg etter du fikk barn?

På en måte så har det blitt mye enklere å gjøre det, men samtidig å gjennomføre det er jo vanskeligere fordi man har det ansvaret man har. Det er nettopp. Det er jo mer på å gi meg balans i livet, at jeg har den dypere meningen som er knyttet til de to. Så det å sette grenser er en av de viktigste faktorene. Ja.

Hva annet gjør du? Hva annet vet vi hjelper mot denne lidelsen? Men ikke bare den, for det vil jo også kunne påvirke alle andre.

Nei, jeg må jo på en måte leve et litt sånn regelmessig liv. Når det gjelder søvn for eksempel, så er det jo veldig viktig at jeg unngår da for eksempel nattarbeid og sånn som jeg har drevet med som lege tidligere, så hadde jeg jo nattevaktet på 17-18 timer, og det var jo ikke særlig gunstig.

Så det å sove godt om natta, unngå å sove for mye, for det kan jeg lett gjøre, litt også på grunn av medisiner. Og så er det jo selvfølgelig kosthold, trening. Trening er noe du har engasjert deg veldig i. Hvorfor har du det som ikke sier det?

Jeg kan jo på en måte snakke litt for min egen del først, og så litt mer generelt. For meg så er det på en måte en av grunnstenene eller grunnpilarene i min helse. Det handler om at jeg får bevegelse og at jeg får tatt meg ut både når det gjelder kondisjonstrening og ikke minst styrketrening, som jeg er veldig glad i.

Og det er gjort studier også som viser at styrketrening faktisk er særlig viktig ved bipolar lydelse. Og vi har jo sett etter hvert at muskel-hjerne-aksen, eller muscle-brain-axis, er blitt et nytt begrep. Hva er det for noe? Nei, det handler rett og slett om at man kan egentlig se på musklene som et endokrint organ, eller et hormonelt organ.

organ, fordi at musklene produserer så mye peptider, og du var inne på dette med cytokiner og sånn tidligere. Antinflamatoriske stoffer, demperbetennelse. Yes. Og man produserer jo også blant annet BDNF, såkalt hjernegjødsel på norsk. Det får du ikke bare ved kondisjonstrening, men faktisk også ved styrketrening. Ja.

På kort sikt gjør du at du føler deg bedre, men på lang sikt blir du mer robust, og du påvirker hjernen. Alt som er bra for hjertet, er også bra for hjernen. Det er på en måte blitt litt sånn

mantra for meg da. Så musklerne er jo på en måte vårt glemte organ. For muskulaturen, det å trene styrke, det er noe jeg har satt meg inn i bare de siste årene, og jeg synes det er skikkelig, skikkelig, skikkelig interessant. For vi begynner å skjønne litt

bevegelsetrening er så viktig for ikke bare vår fysisk helse, men også vår mentale helse. For det påvirker hjernen på helt finulige måter. Vi har jo bare oppdaget en promille av det musklerne våre gjør. Hver gang vi tar et steg fremover, så skjer det noe i muskulaturen vår. Ja, vi er skapt for bevegelse. Eller vi er utviklet for

Vi har ikke skapt, men vi har på en måte utviklet oss. I bevegelse. I bevegelse, for bevegelse. Ja, så det er veldig viktig for deg. Men det ser du også er viktig for pasientene dine. Ja, og ikke minst for nettopp, som du sier, pasientene mine, så for de eldre, og det å

Det er jo aldri for sent å løfte tunge ting over hodet. For å sitere en kare kjenner. Ja, den er god. Den likte jeg. Det er aldri for sent å løfte tunge ting over hodet. Og det har jeg tenkt på faktisk når jeg er på fly. For at jeg...

Nå har jeg blitt litt interessert i dette med å få opp muskelmassen min, for vi vet jo at vi mister jo rundt, er det 1% i muskelmassen jeg har vært? Hvordan er det? Du mister i hvert fall en del muskelmassen. Jeg mister en del, og jeg så faktisk senest i går, jeg husker ikke tallet, men det er kvinner allerede fra 30-årsalderen, så har man da, hvis man ikke

ikke trener, så har man flere prosent hvert år nedgang i muskelmasse. Det er helt vanvittig. Når jeg var på fly her om dagen, så var det så vidt jeg klarte å ta denne handbagasjen min opp i den hottehylla.

Og da tenkte jeg, vet du hva, Annette? Jeg skal klare å løfte mine ting opp i denne hattehylla til jeg blir 90 år. Da begynte jeg å trene mer armer. Jo, men armer og... Det er veldig mange som går, og det er veldig bra. Og så har du for eksempel disse som har løpt maraton i alle år, men som ikke har løftet noe vekter.

De sliter når de blir gamle. Hvorfor det? Nei, vi må rett og slett pensjonsspare i muskelmasse. Og det kan vi begynne med så tidlig vi bare vil, faktisk. Det viser seg å være veldig trygt å trene styrke så lenge det er tilrettelagt på riktig måte for barn også. Jeg har en sånn tanke om at hvis vi skal påvirke robustheten som gammel,

så kan du aldri begynne tidlig nok. Men hvis du begynner å trene så sent som i 65-årsalder, så vil bare 20 minutter daglig fysisk aktivitet kunne gjøre at du blir betydelig sprekere og mer robust. Du vil kunne ha en kjempeeffekt hvis du går fra å gjøre nesten ingenting til litt eller moderate aktivitet.

Tenk det. Når vi vet at muskulaturen vår sannsynligvis har vanvittige effekter på alt fra kognisjon til hvordan vi har det mentalt, til alle mulige fysiske lidelser og forebygging. Så det er så bra at vi ser det her, Jon. Ta og sjekk ut måten å trene styrke på. Man trenger ikke være på et trenestudio. Kroppen er jo en tung vekt.

Jeg trener med...

datteren min på fire og et halvt, så er det push-ups med henne på ryggen, og så tar jeg knebøy etterpå. Nei! Det får vi bare se etter hvert når hun blir tyngre, da. Men enn så lenge så går det bra. Nå vil jeg bare nevne et studie som har notert meg. Dette her er en god gammel årgang. Dette er forskning fra 1990. Men da har du sykehjemsbeboere

som da gikk fra sedat adferd, alle sammen var mellom 90 og 100 år. Elste var 97, og de trente styrke i åtte uker, to øktere uker.

fikk en gjennomsnittlig økning på 174% i styrke i kvadriceps. Kan du tro? Og så gikk de jo ned igjen etterpå når studiene var ferdige, men de beholdt en del av styrken. Vi har jo muskelminnet, men poenget er at

Vi tror ikke at de er stakkars gamle, at du skal snakke trening med dem. De får jo et mye bedre liv. Men det som er spennende nå, det er jo det at vi har en utvikling hvor i 2014 så var det 11 prosent av 65 pluss som trente styrke. I år så er det tallet faktisk tredoblet. Nei! Jo, så det skjer noe. Det er den generasjonen eldre som er på vei til

Inn i geriatrien og sykehjemmene og alderspsykiatrien hos meg, det er jo da baby boomers som både drikker mer og til og med kanskje ruser seg og sånn, men som er høyt utdannet og som da skjønner at de må ta noen krep, fordi at de vil ikke bli sykehjemspasienter. Altså, de vil klare seg selv.

Så det handler bare om å gjøre litt styrke om så i sin egen stue, ta noen push-ups eller noen knebøy eller noen squats liksom. Ja, og det er jo kommet masse nå med mikrotrening. Ulrik Vistløf og Atte Fredtari har jo skrevet bok om det her. Og det er så lite som skal til.

Og mye mindre enn de 150-300 minutter i uka som er de offisielle anbefalingene fra WHO og helsedirektoratet, så lenge du har høy nok intensitet. Jeg begynte med det litt selv også, og det er så tungt, men det er så deilig for at

Fire minutter. Jeg setter på klokka fire minutter. Og så tar jeg, det er jo det jeg lærte av Atif Etari som er forsker ved Særg, å ta sånne burpees. Hoppe opp og så ned og ta push-ups. Og så tar jeg knebøy. Og så tar jeg for eksempel sit-ups. Og så gjør jeg det i tre runder. Og så tar jeg bare larmen, så

stopper jeg når det har gått fire minutter. Og de fire minutter kjennes ut som 16 minutter. Men de fire minutterne der har så enormt mye å si for min helse, ikke bare den dagen min fremover. Og da orker jeg å gjøre det. Og jeg elsker at det er sånne små ting, at jeg ikke må begynne å løpe en maraton, eller at jeg må begynne å fære på å trene i studio og presse benke i to timer.

Og det som jeg synes er litt interessant, er at O.T.F. Tario og Nuller Kvistler har jo også funnet ut med noen andre forskere, selv om de så på at de som hadde god kondisjon på 80- og 90-tallet, hadde lavere risiko for å få demens. Hmm.

Men de så jo også Selv om du ikke hadde hatt god kondisjon Men fikk det i alderdomens Så reduserte du også risikoen I like stor grad for å få demens

Og så visste jeg at de som hadde god kondisjon på 90-tallet, men som så ikke fikk god kondisjon senere i alder, så var det ikke lenger en... Det er ikke stor beslutning for dem. Nei! Så det er jo det som de sier at det er det ferskfare. Og så er det jo også det, når vi snakker om det med effekten av trening versus medisiner. Det var jo den store meta-analysen som ble prøvd

publisert i British Medical Journal Sports Medicine, som viste at trening er bedre enn metformin, altså diabetesmedisiner, ved insulinresistens eller preliabetes. Og det viser seg jo at styrketrening

Man trodde før at det var effekter som først og fremst var knyttet til kondisjonstrening, men at etter styrketrening så får du også senket blodglukosenivået, og du senker behovet for insulin, og du får bedre

insulin-sensitiviteten. Sånn at hvis man skal velge som eldre en ting, for oss da, så er jo begge deler selvfølgelig både kondisjon og styrke viktig.

Men hvis man på en måte skal velge en ting som jeg prøver å fokusere på når det gjelder mine eldre pasienter, for jeg kan jo bare anbefale de å gjøre ting. Jeg har dessverre ikke noe tilbud på Polenikken med trening enda. Da er styrketrening faktisk det viktigste. Styrketrening er viktigere enn kondisjon? Ja. Ja.

Samtidig så er jo VO2-max, eller maksimalt oksygenopptak, er jo kanskje den enkeltfaktoren som sier mest om forventet livslengde sammen med samlet muskelstyrke. Hvordan vi klarer å ta opp oksygen og forbruke det. Ja, hvor god kondis vi har. Ja, rett og slett. Det er jo kondis-tallet. Rett og slett. Ja.

Ok, så en viktig faktor for å leve gode liv her og nå er jo trening, men også ute i alderdommen. Og som du sier, det er en viktig faktor for din helse, og jeg har jo hatt flere utømmende lidelser og vært veldig syk på mange ulike måter.

og fysisk aktivitet eller bevegelse for meg er kjempeviktig for meg også. For jeg kan merke symptomer hvis jeg slutter å trene stressa eller sjøblite. Så det er på en måte beskjed som sier at ok, men Anette, nå må du huske disse faktorene i livet ditt er viktig. Så måten jeg får det inn på, for jeg er småbarnsmamma og lever i et travelt liv så som du, måten jeg får inn bevegelse på er jo

blant annet mikrotrening, men også det at hver gang jeg kan ta et møte gående, så prøver jeg å gjøre det. Og

Av og til så føler folk kanskje at det er litt uhøflig. Jeg har et møte med noen som sier at vi skal møtes på Zoom, så jeg sier, nei, men kan vi ikke ta den fraten gående? Og så går du jo en tur mens du prater med meg på telefon. Og det er viktig for min helse, rett og slett. Så jeg prioriterer det over at de føler at jeg er litt uhøflig. Ja, men det er jo bra for kognisjonen også, ikke sant? I hvert fall også på kort sikt, da. Du tenker jo mer klart.

Og de veldig mange store vitenskapelige oppdagelser og ideer og sånn har jo kommet da i forbindelse med spaserturet. Nettopp!

Nettopp, nettopp, og vi blir mer rasjonelle, vi blir roligere, vi får tilgang på ressurser, altså gå og møte til folket. Så bra. Nå er jeg ikke noe ekspert på evolusjonsfysiologi, selv om jeg synes det er et veldig spennende felt, men dette her handler jo om at vi, da vi levde på savannene, så var det jo

Mange dyr som lett løp fra oss, men vi hadde jo mye større utholdenhet enn disse dyrene. Og så når vi da var i bevegelse for å fange et dyr, så vi var helt avhengig av å få den maten. Og da er alle disse effektene da på kroppen og hjernen viktig for at vi skal være skjerpet, slik at vi skal kunne lure og på en måte få det byttet til slutt da.

Ja. Interessant. Ja, så vi skaper bevegelse, men vi har laget et samfunn som har gjort hverdagen så behagelig at vi trenger egentlig ikke å være i bevegelse i det hele tatt. Nei, det er jo blitt sånn. Men vi har jo en generasjon eldre som, spesielt de eldste eldre, foreldregenerasjonen til boomers. Ja. De som er født mellom 1928 og 1945.

De har jo vært vant til å bevege seg mye i jobb. Når de så bildet av voksne mennesker på 60-tallet på huk, for eksempel, så finnes det jo ikke en overvektig person der. Det var jo hverdagsbevegelsen. De spiste jo, altså de inntok jo per person mer kalorier enn vi gjør nå. Men selvfølgelig da ikke ultraposistisert. Som lurte hele kroppen. Ja.

Det er jo spesielt disse her som på en måte nå sliter med å få i seg nok næring som gamle. Ja, så bevegelse for oss alle i alle aldre er kjempeviktig. For barnet våre, for oss og for eldre. Men dette med næring, vi var så vidt inne på det i starten. Du sier at jo eldre du er, jo viktigere er det med

med proteiner, det er også noe som er veldig lite kommunisert. Må man ha økt inntak av proteiner? Det er for å på en måte, fordi at man har, det er for å motvirke atrofier av muskulatur. Altså muskelsvinn. Ja, muskelsvinn. Og i verste fall så utvikler jo eldre det man kaller sarkopeni.

som er en tilstand hvor man da har betydelig redusert både kraft og muskelvolum. Men det kan jo faktisk både forebygges og behandles gjennom trening, inntak av nok kalorier og ikke minst da med et høyt nok proteinnivå. Ok, så bør man spise mer protein da?

Når man blir eldre. Ja. Hvor mye mer vet vi det? Jeg lurer på om det er anbefalt å stå mellom 1,3 og 1,6 gram per kilo. Og det er ganske mye. Så det er noe man må prioritere. Altså, jeg husker på når jeg gikk med en sinstudie, så var jo, jeg tenkte jo at jeg spiste ganske sunt. For jeg spiste jo brødskiv og hadde jo...

Syltet det på, eller av og til makreldomat hvis mamma hadde sendt det ned til meg. Da visste vi jo ingenting. Nei, men jeg var jo helt overbevist om at jeg hadde et normalt kosthold. Og når jeg begynte å virkelig gå inn i ernæringsfeltet, det var jo rundt 2011, så innså jeg at jeg spiste ekstremt lite proteiner.

Altså, det meste jeg spiste i løpet av en dag var karbohydrater. Og det tror jeg er ganske vanlig. Ja, og faktisk så er det jo også sånn at hvis man da... Det er såpass uheldig skrudd sammen at hvis man da har mistet... Altså, smaksløkene endrer seg jo, og smaksansen endrer seg i løpet av livet. Og hvis du ser på eldre på sykehjem, så er ofte det de gjerne vil spise, det er brødskinn med syltetøy. Ja, det er interessant! Og det er nettopp fordi at...

Ofte så kan mat med mye proteiner og fett, det kan gjerne smake litt sånn ekkelt eller beskt. Å? Rett og slett fordi at man da har en atrofi av smaksløkene på tunga.

Altså mindre, man får, astrofi betyr at det blir mindre av dem på en måte, at de forsvinner litt. Ja, at de forsvinner. For det har jeg lagt merke til, og jeg har lurt på hvorfor det er. For jeg ser mange eldre, og jeg ser mine i familien, de blir mer og mer glad i søte saker jo eldre de blir. Er ikke det rart? Jo, men det har sin forklaring. Det har sin forklaring. Ja, så da er det i hvert fall viktig for dem. Men sånn som for eksempel da mine foreldre da, som er nå rundt 80 begge to,

Så er ikke det noe de kjenner seg enig i. De har inntil ganske nylig i hvert fall hatt veldig god helse og

spiser skjønt og trener, og det har de gjort i mange år. Det gjelder nok ikke i like stor grad alle, men en del av de eldste som da kanskje i tillegg har hatt et litt sånn lite balansert kosthold, og spesielt da fått for lite betål.

så får man en ekstra raskere nedgang i antall smaksløk på tunga, og det påvirker en smak. Det handler jo på en måte, jeg tenker at det må jo handle om biologisk aldring, for vi har jo kronologisk aldring. Ja, vi lever jo langt utover hva som egentlig er vårt biologiske potensiale. Men vi kan jo eldre sakta det, og det synes jeg er interessant. Ja.

Ja, da kommer vi inn på noe som jeg synes er interessant, men vi tenker på longevity og

Og sånn er jeg veldig opptatt av at man først og fremst skal sørge for gode leveår, ikke at man nødvendigvis skal leve til man blir 110. Helseperiode, en livstidsperiode. Ja, eller på engelsk så sier man jo lifespan versus healthspan, og jeg tenker jo at det er de gode leveårene som er viktige, for det er det vi ser nå, at vi lever jo lenger, men vi har jo også da fått

en mye lengre periode med sykdomsplaget. Sånn at jeg tror, og det har jeg merket at det er for mange som

som kommer til meg, og som jeg møter, som er opptatt av ernæring, og tenker at det som greater da, automatisk skal være veldig opptatt av denne longevity-forskningen og sånn. Det er et litt annet fokus. Jeg er ikke en kjempestor fan, men jeg ser på det litt som for eksempel formelenesporten, som er en rikmannssport, og det er jo galskap.

på mange måter, men kjempegøy å se på. Men det er med å drive utviklingen innenfor sikkerhet og løsninger og tekniske ting for andre personbiler og sånne ting, og det kanskje vil vi kunne trekke noe positivt

ut av dette her, men de gutta som bruker millioner av kroner på alle mulige kosttilskudd og undersøkelser, de om det er først og fremst opptatt av at de gamle skal ha det godt. Forlenge den tiden vi har i god helse, ikke hvor gammel man blir, men at man har en

Ha en god helse ute i alderdommen. Og det som du har skrevet til meg og sendt meg noen papirer på, vi kan gjøre det. Bare det du sa at du sendte meg en studie som var publisert for ikke lenge siden, som viste at man kunne forebygge eller utsette 45% av alle tilfeller av demens. Teoretisk. Teoretisk. Det vi snakker om nå er lensekommunikasjon.

eller Lancet Commission on Dementia Prevention Intervention and Care, som kom ut den siste utgaven i november,

i fjor, og der er det 14 potensielle reversible risikofaktorer som til sammen da, hvis man hadde klart å eradikere eller fjerne de helt fra verdenssamfunnet, så kunne man da ha fått en kanskje en reduksjon da, eller ned til 45 prosent. Av demenstilfeller. For så mye er koblet til livsstil og

Det er jo enormt. Det er jo helt enormt. Og jeg forstår at man ikke kan eradikere det helt fra verdens samfunnet. Nei, men poenget mitt er bare det at til syvende og sist så kan du bare ha uflaks. Ja, absolutt. Fordi at du kan bli født med en høy risiko på genetisk nivå. Og du kan rett og slett også bare...

Det skjer mye epigenetiske forandringer gjennom livet, og noe av det er rett og slett bare det man kaller stokastisk variasjon.

Tilfeldig. Det er jo etterstettet å si at skjebnen kaster terning, at selv om vi gjør alt perfekt, så kan man ikke på en måte unngå risikoen helt. Jeg har jo møtt pasienter som har levd kjempesunne liv, og som likevel da utvikler demens i 50-årsalderen. Altså dette er kjempeviktig at vi får med, for at det er gena, det er livsstil, og så er det tilfeldigheter.

Så vi kan ikke ta høyde for alt. Nei. Men vi kan forebygge. Ja, det kan vi. Og så er det noe med at, altså jeg tenker at det kan godt være at jeg får det mens. Men jeg har lyst til å være sprek. Jeg har lyst til å ha en sunn kropp. Slik at jeg kan være med på de turtilbudene. Gå fotball med, ikke sant? Men hvis man på det tidspunktet man utfører

utvikler demens, allerede da har utviklet diabetes, man har hatt et hjerteinfarkt, man har ulike komplikasjoner da, som er knyttet til både kosthold og kanskje alkohol og sånne ting.

der får man en helt annen livskvalitet hvis man utvikler kognitiv svikt eller demens. Så det å på en måte... Altså, målet mitt er jo å være en sterk bestepar. Og om jeg da får demens eller ikke, det er

får vi jo se på. Men hva er det Lancet-kommisjonen kom frem til? Hva var det som var viktig å tenke på hvis man ønsker å forebygge eller utsette? Nei, altså man kan jo gå inn og lese om dette på blant annet Aldring og helses hjemmeside.

som er en nasjonal forskning og informasjonsavdeling, kan man si. Hvis man vil gå i detalj, for det er 14 faktorer, men det som kanskje er viktig å få fram, er jo at veldig mange av dem handler jo da om sunnlippstil, og de tingene vi har snakket om allerede, så er det jo også dette med utdanning.

lav utdanning i ung alder, det er en viktig risikofaktor. Bare det å ta høyere utdanning gjør at du får bedre kognitive reserver. En ting er at du får mindre risiko for demens, men du vil også kunne takle en nedgang i kognitiv funksjon bedre for det du har mer å gå på. Og så vil jeg nevne hørselstapp, eller ukorrigert hørselstapp. Det var nytt.

i 2020-utgaven av kommisjonsrapporten.

Og da viser det seg at opp til 8% av demenstilfeller kan unngås hvis man da får høre på det midt i livet. Tenk det. Det er jo bare helt vanvittig. Men kan man, vet du noe om man kan forebygge hørselstap? Det er jo også noe som... Ja, det vil jeg jo si at man kan. Det handler jo om å selvfølgelig bruke hørselvern når man...

Når man bruker motorslag, eller når man bør beskytte seg. Når det er veldig høyt lyd. Og det handler om å unngå for høyt volym på hodetelefonen til barn, for eksempel. Rett og slett, jeg har jo syndet mye mot det. Jeg har vært vokalist i punkband, og vært DJ. Så jeg bare faktisk har testet hørselen min.

Nettopp på grunn av dette her, så var jeg på majorskola på Nørenesse halslege. Jeg var helt sikker på at jeg skulle komme ut herfra med hørapparat, og jeg har ikke hørt så dårlig som den uka før jeg skulle dit. Nei. Ja, ja, du begynte å legge merke til det. Men det viste seg at jeg faktisk hadde normal fungerende, eller at han var overrasket over hvor god hørsel jeg hadde, til tross for

For hva jeg hadde utsatt meg selv for da. Så nå skal jeg få sånne formstøpte ørepropper som jeg skal bruke på konserter og sånn da, så jeg har

Ja, for du er fortsatt med i band? Nei, nei, nei Men du liker å føre på konserter med høy musikk? Jeg er veldig glad i musikk Ok, så vi må prøve å skjerme de unge mot dem Jeg bare tenker på alle disse som går rundt med de sånne earpods rett i øret kjempehøyt

Altså, noen ganger når jeg er på bussen, så kan jeg høre hva de, altså den podcasten de hører på, hva er for det er så høyt. Hva gjør det? Nei, det er jo helt, det er jo også en ting som, altså, hadde man blitt frøset ned på 50-tallet og våknet opp i dag, så er jo det en av de tingene som de sikkert ville reagert på.

som veldig rart at alle går rundt med ørepopper eller hodetelefoner på til enhver tid nærmest. Og jeg er jo også en av de. Men...

Redusere volym i hvert fall. Ja, redusere volym. Og så er det jo noe med at har man først utviklet Ørselestap, så er det noe med at man kanskje trekker seg litt tilbake, man unngår sosiale settinger, og så bruker hjernen også veldig mye mer ønske.

det blir mye mer støy på en måte, for det at man må liksom klare å prosessere det som kommer inn da, på en annen måte enn hvis en har gode skyld, men jeg har en artikkel som ligger til lesing fra Tidsskriftet Indremedisinen om akkurat dette som er

Men jeg har ikke oppgått å lese det. Ok. Men hva andre risikofaktorer kan man gjøre? Det er jo sånn at man deler inn livet i ulike stadier. Men så har jeg også skjønt på Gerd Selbekk. Han er jo professor i psykiatri og forskningschef for all ting og helse, som jeg nevnte i sted. Han sitter i det i Lenset.

kommisjonen. Og han har en aldring av helsepodden som jeg vil anbefale hvis du vil høre. Men han sier jo også at det er litt sånn litt kunstig at de har delt det inn i ulike kategorier for det at det skulle liksom se veldig flott ut på en sånn figur da hvor det er grafisk fremstilt. Kan ikke vi bare ta alle i ett?

Skal vi ta alle sammen? Bare gå igjennom det kjapt, sånn at man vet det. Yngre år, det vil si 0-30. Lavt utdanningsnivå. Det har vi snakket om, ja. Midt i livet, perioden mellom 30 og 65. Ukorrigert hørselstap. Høy LDL. Som er ny 2024. Depresjon. Traumatisk hodeskade. Altså hvis man har depresjon tidligere i livet? Ja. Så hvis man kan klare å

unngår depresjon, så beskytter det mot demens. Ja, det er jo lettere sagt. Hvis man utvikler depresjon og plages mye med det, så har det dessverre den konsekvensen at du får en høyere risiko for demens i tillegg. Og det synes jeg er litt interessant med tanke på inflammasjon. Men det trenger vi ikke gå inn på. Jo, men altså veldig mange av disse tingene her, man kan jo bryte det ned til cellenivå, ikke minst sånn som jeg vet

Dere har snakket om en del tidligere i podcasten med mitokondrifunksjon, ikke sant? Alle de ikke smittsomme sykdommene har jo på en måte den samme risikomodellen på en måte i bunnen. Nå kommer vi til fysisk inaktivitet, diabetes, røyking, hypertensjon, fedme, høyt alkoholforbruk, det

Alle disse her ligger da plassert midt i livet. Sent i livet. Sosial isolasjon. Luftforrensning. Og ukorrigert synstap. Dette her er de potensielt reversible risikofaktorene. Men den klart største risikofaktoren, vet du hva det er? Genetikk. Ja, og enda mer. Alder. Alder, selvfølgelig. Ja.

Det kan du ikke gjøre noe med. Hvis du er så heldig å bli 80-fans, så kan jeg bare oppsummere det, for det var så mange ting. For et lavt utdanningsnivå, heldigvis er det jo flere som utdanner seg, da har man kanskje en viss beskyttelse.

Når det er sagt, det er jo ikke alle som har lavt utdanningsnivå som blir dement, og det er ikke alle som er kortspillet. Nei, og det er jo andre faktorer som også kan spille inn, ikke sant? Hvem er det som velger høyere utdanning? Hvorfor gjør de det, ikke sant? Det er det liksom sosioekonomiske faktorer. Det er ikke alltid vi kan si som, ja. Nettopp.

Så her er det, alle disse punktene er jo masse soner, gråsoner, men ukorrigert hørselstap, det er noe man faktisk gjør noe med. Så hvis du er i en alder, eller har en bestefar eller far, eller en bestemor, som du tenker, å, jeg hører litt dårlig,

Få de til å sjekke hørsel. For det er jo noe man kan gjøre noe med med en gang. Så ok, høy LDL, dette kolesterolet som vi har vært inne på før, snakket i mange episoder om, det er noe man kan teste, sjekke, og det er også noe man kan gjøre med hørsel.

Ja, og da er det igjen basert på selvfølgelig en totalvurdering og risikoskår. Jeg har forsøkt å se om de skriver noe spesifikt om hvilket nivå det er. Og hvordan en del partikler de mener. Ikke sant? Ja, ok. Men det er i hvert fall greit å vite. Vi vil...

sannsynligvis ikke har høyt av de små tettbakke eller partiklene. Depresjon. Jeg tenker, hvis man har... Jeg har jo vært deprimert. Og det er 50% av oss som vil ha en depresjon i løpet av livet. Ja, i hvert fall. Ja, i hvert fall. For det er jo mange som ikke var diagnosen sånn som jeg. Jeg var medisinstudent og skjønte hva som foregikk. Men det jeg tenker er...

Hvis man hadde en depresjon, så vet vi at depresjon

kanskje også noe med, mitokondrifungsjon, selvehelse, informasjon gjør, det å gjøre de tingene som du har snakket om, fysisk aktivitet, mat og ernæring, se på hvordan man lever, for eksempel forebygge med tanke på å søve godt, og være sammen med gode relasjoner, og ikke stresse for mye, vil påvirke mitokondrifungsjonen. Så det kan, tenk av hvert fall deg, beskytte

de er litt mer, siden jeg allerede har noen risikokompakter. Jo, men det som på en måte er så fint, er at med alt dette her, så er det jo man har på en måte pluss og minus. Og selv om man da har et par minus i margen, så kan man jo da kompensere veldig godt for det med mange pluss. Å, jeg elsker at du sa det! Det var så fint sagt! Ja, nettopp!

Så bare også klarer man å for eksempel, man kan kompensere for for lite søvn gjennom løping, gjennom meditasjon, ikke sant? Det handler på en måte om å gjøre det mest mulig for å redusere en risiko. Og så til syvende og sist så har man da gode kort, men ingen garanti.

Men det er akkurat det som er viktig da. Jeg tror at hvis man får verktøyene i hvert fall, så legger man ikke alltid andre sine hender, eller genene sine hender, eller tilfeldighetene sine hender. Da har man i hvert fall litt hendene på rattet selv da. Så det er like hvert for deg. Og så er det traumatisk hodeskade. Er det to hjerner i stillelsen? Vet hvor forferdelig det er? Og igjen.

Man har noen minuser her. Man må prøve å få opp de plussene i margen. Fysisk inaktivitet. Fireminutersintervallene eller fireminutersmikrotrening kan ha masse å si. Og som du har sagt, for deg i ditt liv, med din lidelse, så er aktivitet en av de viktige plussene i din marg. Diabetes type 2. Både kan man forebygge, og man kan reversere det. Sett det hos veldig mange av mine pasienter. Ryking.

noe vi kan gjøre noe med. Hypertensjon, altså høyt blodtrykk. Det vil også man kunne gjøre noe med. Kan jeg få lov til å skyte inn? Ja, skyte inn. Jeg har med meg en artikkel som ble publisert, eller det er egentlig en kronikk fra Legetidsskriftet, som kom i mai i fjor. Og den handler jo om nettopp

Dette som jeg har vært inne på tidligere, at vi må se på en måte, den heter «Hjernehelse angår alle». Og er skrevet av professor Aamodt som er neurolog, og nettopp tidligere nevnte Gerselbeck. Og det de skriver er jo da at man ser en fallende insidensrate, jeg skal forklare, for både hjerneslag, hjerteinfarkt og demens.

Når man sammenligner tall fra 1990 og nå. Det vil si at antallet nye tilfeller per for eksempel 100 000 innbygger, det er fallende. Det betyr oversatt at risikoen for å utvikle hjerteinfarkt, hjerneslag og demens,

har falt i den perioden, og det skyldes blant annet bedre behandling av blodtrykk og de tiltakene som er gjort, og det fokuset som har vært. Og man ser jo da spesielt stort fall i kjemisk hjertesykdom er 30 prosent redusert.

Hjerneslag omtrent det samme, 35. Demens 5,4. Men det viser da sannsynligvis at det er felles risikofaktorer, og så er det mye som er forskjellig for demens, også fordi man har jo ikke bare Alzheimer, men man har jo alle de andre demenssykdommene i tillegg. Men man ser også at det begynner å flate litt ut, og det er sannsynligvis fordi at nå kommer flere av de overvektige voksne

inn i alderdommen. Og at man har en økning i andre risikofaktorer, som alkoholkonsum, bedring i hypertension, LDL, røyking og luftforensning, men en økning i alkohol, høy BMI og høy fastende blodsukker. Så hvis man kan klare å ta tak i de faktorene,

så vil de tallene kunne falle ytterligere

Også på individnivå. Og vi må jo inn og jobbe med disse på individnivå, ikke bare tenke, selv om det er veldig bra med det som Sonny snakket om her forrige gang, altså med helsefremming, og at det mest mulig skal skje i samfunnet, men vi som lege må jo også kunne ta tak i risikofaktore hos pasienter for å forebygge sykdom frem i tid. Mm.

Og der var vi jo egentlig tilbake i kronikkene deres. Ja, nettopp. Så det må vi ha fokus på når vi vet at det kan, altså 45, det er nesten halvparten av demens tilfellene kan forebygges eller utsettes. Så er jo det kjempeviktig å dele denne kunnskapen, så jeg er veldig glad for at du er her i dag, Jon. Vi har så mye å snakke om at tiden bare renner fra oss, men jeg må bare si det. Ok, så da nevnte du også kjent overvekt og kronikk.

alkoholforbruk, også sosial isolasjon, at vi er sammen luftforurensning det har vi jo gjort noen tiltak det har blitt bedre luft i Oslo, har dere skjønt? Jeg stopper den her, jeg står her Ja, jeg må bare si det så alle har fått det med seg to ganger for dette synes jeg er så viktig og så ukorrekert synstap, den er også ny Den er ny, men den gjelder for sikkert så stor grad i Norge, det er vist størst

problem da, dette er jo på verdensbasis da, det er jo litt mer i den tredje verden, men det finnes jo også eldre med ukorrigert synstap og det kan faktisk også gi en betydelig reduksjon i risiko

hvis man gjør dette etter 65 års alder. Tenk det! Dette er så viktig informasjon du kommer med, så tusen hjertelig takk, Jon. Altså, nå må vi runde av, men jeg føler at vi har fått veldig, veldig mye her. Men før det, hva er det du har lyst til å formidle som vi ikke har råket?

få en speed talk? Det jeg vil si som jeg ikke har fått formidlet, det er jo da at dette her har jo vært et interessefelt for meg i veldig mange år. Jeg har holdt foredrag på internundervisningen som lege

for 15 år siden, og fikk veldig mye hyggelige tilbakemeldinger, men det skjedde jo ingenting da. Men nå begynner det å skje ting. Og det begynner å bli en interesse for dette, og det er en utvikling i samfunnet hvor...

Jeg får jo henvendelse fra for eksempel helseteknologiselskap og så videre. De vil snakke med meg som geriatere fordi at de ser at her trenger det gode løsninger. Og det kommer da kronikker i tidsskriften som nettopp den jeg nevnte, men ikke minst også kronikk nummer to som jeg vil anbefale alle rett og slett bare å gå inn og lese, som heter «Neglisjerte vedundemedisinen».

og jeg trenger vel kanskje ikke å si hva den handler om, men Den er veldig godt skrevet Hvem er det som skrev den igjen? Han heter Øyvind Kjerpesett Kjempegod artikkel jeg har lest at vi bruker, hva var det han sa at denne medisinen som er da trening blir sett på som en gråstein når det egentlig er medisinskull Nettopp Og det er veldig, veldig bra Til slutt, Jon, hva er en god dag for deg?

En god dag for meg? Den begynner med at jeg forstår at samboeren min har hatt en god natt. At jeg kjenner at det er et stressnivå hjemme som på en måte har lagt seg. Og så kan det være da enten hyggelige opplevelser på jobb, eller en av disse fridagene mine hvor jeg bare på en måte kan være meg selv og

gå på trening, kanskje sitte litt på kafé. Men først og fremst så må jeg si kjære Åsild, jeg har veldig, veldig, veldig stor respekt for den jobben du gjør. Hun må ta alle nettet. Altid. På grunn av din lidelse? På grunn av min lidelse og min medisinering. Selvfølgelig barna

Ja, heldigvis er det mye som kan inn i den beskrivelsen. Jeg vet ikke om det var et godt svar. Jeg synes det var veldig, veldig fint. Og jeg synes også at man skal heie på sånne hverdagshelter som Åsilsen tar natten. Og takk for at du deler det. Det gjør meg godt å høre.

godt å høre. Hvis du måtte forlate planeten i dag, og fikk muligheten til å fortelle alle mennesker på denne jorda tre ting, hva ville det vært? Jeg visste det spørsmålet ville komme. Jeg har først skrevet at pensjonssparing i muskulatur gir max ROI, det vil si return on investment. Hvis man skal få mest mulig igjen for noe, så er det å bygge litt muskulatur. Vær nysgjerrig

lære nye ting, og leve grunnsynt. Det vil si at man lever stort sett sunt, men at man også virkelig koser seg innimellom. Å, det elsker jeg! Tusen takk for at du kom i dag, Jon. Det har vært en glede å prate med deg. Hvor kan mine litter av nåde, eller finne ut av noen ting som du engasjerer deg i? Det som på en måte har blitt mitt

sosiale medium nå de siste halvandet året har jo vært LinkedIn. Så jeg har jo en konto der, og da er det bare egentlig å kanskje begynne der, men... LinkedIn, Jon Kjævesa. Ja, hvis det er noen som vil på en måte sende, vi kan frem til å legge

noe ute i show notes. Og hvis du har lyst til det, så kan jeg jo sende deg også noen lenker til noen av de forskningsartiklene. Det er perfekt. Jeg legger det i episodeinfo. Det er supert. Tusen hjertelig takk. Og ja, hvis du har hørt denne episoden og tenker,

Åh, nå fikk jeg lyst til å sende den til noen som jeg ønsker skal ha en god helseperiode langt ut i, eller healthspan langt ut i alderdomen, så send den til dem, det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg når dere på doktoranette.dragland, på Instagram er jeg i hvert fall litt aktiv, prøver i hvert fall så godt jeg kan. Og så, ja, jeg kommer ut med bok, Hele deg heter det, han

Handlet mye om det vi snakket om i dag, Jon. Om hvordan vi kan hele oss selv ved å se hele deg. Og hvis dere har noen spørsmål eller sånn, ta kontakt på Instagram. Og med det så ønsker vi dere en nydelig dag. Ha det godt!