Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende og viktig kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for alle.
I dag kommer første episode i sesong 5. Den har jeg gledet meg veldig til å dele. Denne sesongen skal by på veldig mange ulike temaer. Alt ifra blodsukker og insulinresistens og hva det har å si for helsa vår, til mentalhelse, følelser. Vi skal snakke om mitokondria, et veldig spennende felt. Vi skal snakke om stressfaktorer.
Fett og sukker, miljøgifter, tarmhelse, mikrobiom. Det blir mye spennende denne høsten.
Takk skal du ha.
Her skal vi diskutere den nyeste forskningen om akkurat dette, og hvordan man kan ta i bruk denne kunnskapen i eget liv. Hva er nervesystemets rolle? Hvordan påvirker søvn og kostelås? Hva skal egentlig til for å få en robust helse hvor man kjenner seg sterk og vital? Hvordan verktøy kan man ta i bruk for å gjøre det enklere for seg selv, og ikke minst, hvordan små greper viser størst effekt på helsa vårt?
Det og masse annet skal jeg og Torkel snakke om, og vi vil også sette av tid på slutten til spørsmål fra publikum. Så har du noen spørsmål, så ta de med.
Teksting av Nicolai Winther
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Draglund, og jeg er utdannet lege. I dag er jeg så heldig å ha en veldig spreket dame i lage meg her. Hun er kommuneoverlege i KFJR kommune, Anita Monsen Pedersen. Vi skal gå innom veldig mange temaer i en forhelse, men særlig ett.
spennende tema som jeg har dyktippet
er det det man sier? Dyp, dyp, dyp, dyp, dyp, dyp, dyp dykka inni i sommer, er næring og blodsukker. Jeg har gått med en sånn blodsukkermåler hele sommeren, og det har vært kjempespennende. Anita beskriver seg som en generalist som fastlege. Hun er også spesialist i samfunnsmedisin og jobber som kommuneoverlege. Hun er fastlege og driver hele legetjenesten i KFU-kommunene.
Hun er i tillegg til dette veileder for studentene og LIS 1 og LIS 3-legerne i kommunen, og beskrives av sine kollegaer som en kvinne med et utrolig engasjement og en usett vanlig drivkraft for å hjelpe sine pasienter til bedre helse.
Vi som er interessert i ernæringen Kostdal vet hvor vanskelig det kan være å endre på Kostdal til bare én person i næromkrets. Men denne kvinnen med sine kollegaer har klart å påvirke store deler av befolkningen i Kåpojord kommune til å endre på Kostdal. Det er ingen liten bragt.
Jeg har gledet meg veldig lenge til å ta denne praten. Jeg har gledet meg veldig lenge til du skulle komme hit til Forneby Anita. Hjertelig velkommen. Tusen takk, Anita. Du har stått klokka fem i morges og flyet helt fra Kåfjord. Tromsø. Flyet gikk fra Tromsø. Hvor lang tid tar det å kjøre fra Kåfjord til Tromsø? To timer. Ja, det er såpass, ja. Og nå sitter du her, og det er fremdeles tidlig på morgenen. Så det her har jo gått rarig.
Gjelder å være effektiv. Du er jo fastlege, og du har et brennende engasjement for næring og forebyggende helse. Stemmer. Og det du har gjort i kommunen din er jo bare helt utrolig. Du har fått med deg så masse folk til å gjøre grep.
Og jeg skjønte at veldig mange merket stor forskjell på egen helse, som har gjort at de igjen får med seg venner og familie. Det har jo skjedd en liten revolusjon. Grønnsaksrevolusjon. Grønnsaksrevolusjon.
I en liten kommune, og jeg har bare tenkt for noen ringvirkninger det kan ha. Kjempespennende. Men hva er det som har gjort at du har blitt så interessert i akkurat dette? Samfunnsmedicin har alltid stått med nærmest. Det er forskjell på samfunnsmedicin og allmennmedicin. Allmennmedicin er på en måte det individets i fastlege, ikke sant? Det er jo det folk forbinder med å være fastlege.
Samfunnsmedisin, sa veiledningen min, så fint er du på en måte befolkningen sin fastlege. Du tenker mer på gruppenivå, populasjonsbasert, som det kan hete på fagspråk. Og det har alltid engasjert meg, at man kan på en måte gjøre en endring i en hel befolkning, se hva utfordringen er, og gjøre noe for en hel befolkning, i tillegg til å være fastlege på individnivå.
Men samfunnsmedisin er jeg mer engasjert i enn almenmedisin. Det brenner meg mer. Ja, og det ser vi jo. Du har jo fått en utrolig endring, særlig du og en kollega sitt, Len Aronsen. Len, ja.
Dere har drevet å ha en sånn høyst uoffisiell forskningsstudie på dere selv da. Med hvordan blodsukker påvirker dere og hvordan hele dette samspillet er da. Jeg tenker at
Jeg har bare lyst til å gå rett til det. Hva gjorde dere? Hvordan gikk dere frem? Hva brukte dere av måling? Og hva fant dere ut av? Mange spørsmål. Dette var jo, som du sier, helt uoffisielt. Det var jo ikke tenkt at vi skulle publisere noe eller gjøre noe ut av det. Men min kollega, det var en lenn som viste meg boka «Den her glukosrevolusjonen», og bare «les den, sett inn i det, hva synes du?» Så leste jeg den i vinter.
Jeg tenkte, herreverten, altså er det så enkelt? Det glukosrevolusjonen sier er på en måte det å spise grønnsaker før sukker, altså at det kan redusere opptak av sukker, at du får en lavere stigning av blodsukker. Og da tenkte vi at, kan det stemme? Så det skapte en nysgjerrighet i oss, og det testet vi ut. Så vi gikk på nett og bestilte subkutane, altså vevsmålere som vi måler.
blodsukkeret. Og da tenkte vi at da skal vi se hvor mye stemmer det her. Så da helt uoffisielt så tenkte vi at her må vi jo lage en liten plan og ha dager hvor vi spiser bra, dager hvor vi spiser dårlig, og så se om det var noen forskjell. Og disse målingene, for de måler blodsukkeret ditt kontinuerlig gjennom dagen i 14 dager. Ja. Ja.
Hva var det første du slo deg når du tok på deg en sånn? For det er en sånn bitte liten nål som går inn i huden din, og så måler det vevsklukosen av sukkeret i vevet. Hva var det første som slo deg når du begynte å måle? Det hvor utrolig respons sukker har, altså godteri. Jeg fôr i en barnebursdag første dagen. Jeg satt den på en lørdag og fôr i barnebursdag.
Jeg spiste søtsaker i skotteri, og så ser man jo en forventet høy stigning av blodsukkeret, men det jeg ikke forventet var at den fart kjempe lavt etterpå. Altså du fikk en kjempespist topp, og så var det en vanvittig fall etterpå for den steg igjen.
Og det overrasket meg egentlig ganske mye. For jeg tenkte, det var jeg ikke forventet, det må være noe feil med målene eller noe, men så har det liksom gjentatt seg. Og da tenker jeg jo kanskje at du har en voldsom insulinpåslag, altså at du får en voldsom insulinproduksjon som da skal ta ned blodsukkeret. Og så er det fortsatt såpass mye sukker som jeg har spist som gjør at blodsukkeret etter hvert stiger likevel til kroppen på en måte får kontroll på det jeg har spist. Ja, ok. Så det her må vi forklare litt mer i dybden. For du sier
og så ser du insulin hva er dette med blodsukker og insulin hvordan fungerer dette
Blod og sukker er jo kroppens energi. Alle cellene i kroppen trenger jo energi for å gjøre det den skal. Og mat vi spiser inneholder en eller annen form for karbohydrat, om det er ren sukker, ren raffinert sukker, eller i form av fiber, mer fiber, så spartes det ned til glukose slik at kroppen kan nyttegjøre seg av den energien.
Når glukosen suser rundt i blodbanen, så står det klar en dørmann inntil cellen som har en nøkkel, og det er det som er insulinet.
Som åpner døra inn til cellen, så kroppen får nyttiggjort seg av den energien. Ja, så vi trenger insulin for å få sukker rett og slett inn til cellene. Så sukker i og for seg, eller glukos i og for seg, er ikke noe farlig på en måte. Det er jo vi skapt for å ha vi trenger det for å lage energi. Det er jo der vi henter energien ifra. Ja.
Så i helt fravær av glukose, hvis vi overhovedet ikke får i oss noe glukose,
glukosehold i mat, så begynner kroppen å forbrenne fett i stedet for. Og da bryter den fettet ned til det som heter ketona.
Og det er en annen prosess. Kroppen har en annen energikilde, men det er en annen prosess. Men det er jo glukose vi primært drives av. Det er hovedkilden vår til energi, rett og slett. Ok, og da kommer insulin inn, åpner døra til sukkeret som går inn i stellene. Og dette er bra for oss. Ja.
Men så har vi hørt veldig mye snakk om, og jeg tenker vi bare skal forklare det begrepet insulinresistens, for det er blitt veldig vanlig. Hva er insulinresistens? Det er jo sånn at når du spiser et måltid, om det er på en måte sunn mat eller om det er ren godteri uansett, kroppen håndterer jo de næringsstoffene, det som er maten, det du spiser, det inneholder, det skal jo kroppen håndtere.
Og da, når denne insulinene har åpnet døren og får glukose ut av blodbanen og inn til cellene, når cellene har fått den energien de trenger, så er det kanskje mer glukose igjen. Det sendes til lagring i leveren, som glykogen, som det heter. At man har et lite lager hvis du trenger rask energi om du skal løpe eller hva for noe. Altså du har et energilager tilgjengelig. Hvis du fortsatt
har høy nivå av glukose i blodet etter at levra er mett, altså at de lagrene der er fulle.
så vil jo kroppen beskytte seg med å sende det her til lagring i fettcellet. Altså overskuddsenergien går da til lagring i fettcellet. Noen har veldig god lagringskapasitet i fettcellen, og kan ta unna veldig mye fett, nei, veldig mye glukose, og lagre det som fett. Og det ser man jo på at fettdeponiene øker, altså at man har en økende overvekt eller fedd med fettceller.
Det betyr ikke nødvendigvis at du blir insulinresistent, fordi kroppen kan håndtere glukosemengden med at det går til lagring i stedet for. Utfordringen er at hvis kroppen ikke har den lagringskapasiteten, eller ikke klarer å håndtere glukosenivået som er høy,
så vil insulinet etter hvert ikke klare å fungere som den skal. På en måte kan man si at kanskje trenger du flere nøkler for å åpne den samme døra. Altså at insulinet ikke fungerer som den skal, eller at
buksbyttkjertelen ikke klarer å produsere nok insulin ut fra det behovet du har med det du spiser. Ja, så det blir litt sånn kroppen har fått så mye sukker over så lang tid, mange år kanskje, at den begynner å holde, cellene begynner å holde litt for ørene. Det er sånn, å det er for mye. Og så insulinet må jo
Det må mer insulin til for å få inn dette sukkeret. Og så hvis man da har lagret nok sukker da, selv om man har fått nok sukker, leveren har fått lagret opp litt muskulatur, musklerne kan jo lagre litt sukker. Hvis alt dette er, det er fremdeles masse sukker som sirkulerer, så roper fettsalene, ok, ok.
Her har vi åpnet slussene, dere kan komme inn til oss. Etter hvert, hvis man gjør dette over for lang tid, at kroppen får for mye sukker over for lang tid, så kan man utvikle insulinresistens. Og hva kan det føre til?
Hvis du har en insulinresistens, begynner om selv langt på vei insulinresistens, så vil jo ikke kroppen klare å håndtere glukosen du har i deg, altså sukkeret du har i deg. Kroppen klarer ikke å sende det til cellene eller til lagring, og da vil jo blodsukkeret stige, eller være høyere enn den burde være. Og da kan det føre til en sykdom vi blant annet kjenner som diabetes type 2, altså blodsykdom.
sukkersyke, som noen kaller det for, men det er på en måte...
Du har høy blodsukker over tid, så er det en terskelverdi vi måler i blodprøver, som Sirkatti kaller det for diabetes type 2. Men diabetes type 2 er jo bare et navn, men det som er skadelig med høyt blodsukker over tid er jo at den påvirker funksjonen til mange celler, den kan forstyrre blodsirkulasjonen, den kan skape en del følelsesykdommer som ikke er bra for ditt ved å velge, altså alt ifra poliskepåsikkerhet,
påvirke syne til påvirke nyrefunksjon men det som er mest kjent er kanskje hjertekarsykdom og så øker risiko for hjertesykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag Så det er en forskjell på bare sånn vi har forklart det det er forskjell på diabetes type 2 og diabetes type 1 for diabetes type 1 det er da pankras eller bukspiltkjerten som det også heter
sluttet å produsere insulin, at det skjer en form for, hva skal vi si? Du har ingen produksjon av insulin. Så du trenger insulin utenifra. Mens diabetes type 2 er det, trenger du ikke nødvendigvis å ha for lite produksjon av insulin, men at cellene har blitt for lite...
De blir helt følsomme før det er insulin. I stedet for en mann med nøkkel som står og åpner døra, så trenger du kanskje være fem-seks menn som står og åpner den samme døra. Jeg tenker at det er veldig nyttig å bare forstå denne funksjonen. Så nå håper jeg at vi har gjort det veldig enkelt. Men vi ser jo sukker, så ser vi glukose. Kan du forklare meg, Anita, hva er forskjell på vanlig sukker? Det er hvite sukker vi spiser, og glukose.
Det er jo sukker, altså sukker er jo på en måte på folkemunnet, men det er jo en karbohydrat.
Og vi har mange ulike karbohydrater. Og det er alltid fra ren sukker, som er det hvite, raffinerte sukkeret som er helt fri for næringsstoffer. Du har også sukkerarter som finnes i frukt og bær, blant annet. Og så har du stivelse som litt lengre sukkerkjeder som du finner i korn, som havrevetet, du finner det i pasta. Uansett, altså...
bakevare, men også grønnsaker, belgfrukter, og så har du kostfiber som du også har. Du ser i grønnsaker og
Det er sånn at når det kommer ned i tarmen, så blir alt, når du går gjennom magesekken og kommer ned i tarmen, så vil jo de her enzymer som skal fordøye maten vi spiser, sparte det ned i bitte, bitte små deler som vi klarer å ta opp i blodbanen. Og da vil alt av karbohydrata spartes ned til det som da heter glukose, så det er liksom den minste komponenten i karbohydrat.
Så hvitt sukker spaltes ned, blir glukose, men også på en måte fra brød du spiser til stivelsen du får i det, så spaltes det også ned til glukose, for det er det kroppen klarer å ta opp.
Så vi bryter ned, og så blir til slutt bruttet ned av alfa-amylase ned til glukose. Og glukose blir tatt opp i blodbanen, og så blir det sendt rundt til alle cellene som sier «Her, jeg trenger mer energi, jeg trenger mer energi», og så brukes det sukkeret til å lage energi som gjør at vi kan leve som friske, gode mennesker.
Men det som viser seg dessverre er at vi spiser veldig, veldig mye mer sukker og får i oss for mye glukose da, enn vi gjorde før i tida. Før i tida, bare for 50 år siden, så kan jo våre besteforeldre fortelle at vi ikke fikk mer enn en liten sjokoladebit før til jul. Det var en veldig, veldig stor forskjell når de fikk sukker enn det vi gjør nå. Som jeg
Dette er en av årsakene til mye av disse sykdommene, tror vi. Det stemmer. Men nå vil jeg høre, hva fant du å handle ut av den andre fastlegen når dere gikk med disse anmålingen? Det vi så, vi skulle jo teste på egenhånd, så ser vi jo at å spise på en måte ren søtsaker, så fikk vi en voldsom stigning av blodsukker.
Og da hadde vi også pulsklokke Garmin 7, som kunne si noe om stressreaksjon, typ HRV-status som Torkel Fære har snakket mye om. Og da tenkte vi at vi skulle se kombinasjonen av de her to, hva gjør sukker med stressnivået vårt? Og da ser vi at å spise mye ren søtsaker, så fikk vi en veldig blodsukkerstigning, som er jo forventet, vi spiste mye sukker.
Men at vi da fikk en voldsom stressreaksjon i kroppen etterpå, så etter et sånt måltid så kunne vi ha på en måte helt oransjefelt, det er sånn klokka fremstiller det, med stress i flere timer etterpå. Og det tenker jeg stress er jo, et måltid uansett hva du spiser, så er jo det en stressreaksjon for kroppen i forstand at kroppen skal jo fordøye det, det er jo en aktivitet som foregår.
Men til sammenligning, hvis man spiste mye fine grønnsaker, mye fiber, så var det overhovedet ikke samme stressrespons i kroppen etterpå. Du fikk mye flatere blodsukkerkurve, du fikk mye mindre stigning, og på en måte mye flater over lengre tid, og mye mindre stressreaksjon i kroppen. Så kroppen reagerer med å få høyere puls, rett og slett. For her er det veldig mye energi som må håndteres, og kroppen går på en måte ...
mer stress av de sånn høye nivåene av glukose enn hvis den får mer langsomme karbohydrater og fiber. Det synes jeg er veldig spennende det dere fant ut der. Men
Hvordan fant dere ut av dette med fiber? Hvordan spiller fiber inn en rolle i dette med glukosopptak? Fiber skaper jo en osmotisk effekt, altså den tiltrekker seg væske.
Det blir mer en geléaktig masse i magesekken som forsinker tømning av innholdet fra magesekken ut i tarmen. Det fiberen også gjør er at hastigheten gjennom tarmen også blir saktere, det går saktere gjennom tyntarmen, så opptaket skjer over mye lengre tid.
Så på en måte, når man spiser et måltid som inneholder mye fiber, så får du en mye langsommere prosess gjennom magen, som gjør at kroppen klarer å håndtere maten som kommer over litt lengre tid, men også det sukkeret du spiser.
så er det mye mer håndterbart for kroppen når det fordeles utover litt tid enn når du spiser veldig mye sukkerinnhold uten særlig mye fiber, hvor det går veldig fort gjennom magen, tas veldig fort opp og du får en voldsom stigning. Så skal den jo normaliseres igjen slik at man får et fall i blodsukkeret.
Ja, og det er jo forskjellen i dag fra før. I denne ultraprosesserte maten for eksempel, så er det veldig mye glukose eller sukker i forskjellige, vi kaller det alltid fra dekstrose, vanlig sukker, det er så mange navn på disse, men det er sukker rett og slett. Som da ikke i tillegg har fiber med seg, men gjennom evolusjon så har vi fått de og sukker i utvikling
med fiber. I grønnsaker og i frukt, det har vært fiber i det. Kle på karbohydrater som Marit Kolby sa. Ja. Jeg føler sånn at det på en måte er så fornuftig tilnærming til maten. Jeg reagerer på kostholdsråd blant annet som sier at ljus er et glass om dagen. Jeg så den nye rapporten
som kom i juni med internasjonale kostholder, og det var fortsatt jus på en måte tenkt som en fint supplement som er en av fem om dagen. Men jus, jeg er mye mer sånn spis eple. Jeg spiser et eple i stedet for å drikke eplejus. Eplejus har tatt så mye næringsstoff av bort
Og primært ser du egentlig bare en sukkerdrikk du drikker. I stedet for å spise et epple, så får du i deg de næringsstoffene jusen sier at den har. Og så kan du drikke verdens som tørste drikk. Ja, for når man drikker da, la oss si et glass eppeljus, er jo også godt med en glukosemåler, nå er vi snart...
jeg har prøvd å få hele syklusen med jeg har sett at det er forskjell på hvor mye sukker jeg tåler i starten av syklusen mot slutten vi må jo snakke mer om det, det er kjempespennende men hvertfall jeg har en glukosemåler på meg nå og jeg ser at hvis jeg drikker jus så er det som om jeg nesten drikker rent sukker for at de har jo blitt, jusene har jo blitt strippet for fibre og det som er igjen er glukosen
Og da, hvis jeg drikker det, så får jeg jo insulinet tenke «Oi, shit, her kommer det et herremåltid!» «Her kommer det så mye sukker, det må jo være enorme mengder mat hun skal spise!» Pumper jeg ut insulin, får en kjempe i topp, kjempebrak, altså den toppen bare går rett ned, og så får jeg et sånt fall i blodsukker som var under det det var i starten.
Og vi er jo litt ulike der, hvor sensitiv vi er på det der. Men i hvert fall jeg, når jeg kjenner at jeg får et blodsukkerfall, på det der viset, så føler jeg meg uvel. Jeg føler meg litt sånn sjelven. Jeg føler meg virkelig ikke bra. Og det har vært så spennende å se det i sammenheng med den glukosemåleren. At oi, ja, nå ser jeg grunn til hvorfor jeg føler meg så uvel akkurat nå. Og da tenker jeg,
Det vi har anbefalt i så mange år, at vi skal spise lite og ofte, gjerne en mellombare, som inneholder vanvittig mye glukose eller sukker, hvor mange topp og fall man må ha gjennom dagen hvis man spiser sånn, og hvor uvel man må føle seg gjennom dagen, og hvor stor forskjell det er å gå bare til
Sånn som vi sannsynligvis spiste før, vi spiste masse, men litt sjeldent. Så vil man ikke få denne samme responsen, som er veldig ubehagelig for kroppen. Det er i hvert fall ubehagelig for meg. Jeg vet ikke hvordan det er for deg. Helt enig. Akkurat samme. Jeg går aldri tilbake til måten jeg spiste før. Dere fant ut at det er ...
en del endringer som kan gjøres, så man ikke får de der høye toppene og det kjempeharde krasje. Og dere har laget et skrive til de som bor i kommunen, og det har vært masse engasjement. Hvordan råd har dere gitt etter to måneder med testingen?
Konkret råd var spis betydelig mer grønnsaker til alle måltider, og så spis du grønnsakene først i alle måltider. Det var det konkrete rådet vi kom med. Veldig enkelt. Jeg har jo vært fastlege i syv år, og jeg har jo hatt brennende engasjement for folkehelse og forbyggens arbeid i alle disse årene, selv om jeg har jobbet som fastlege ved siden av.
Og da ser jeg jo på fastleggekontoret at alle vet jo hva de skal gjøre. Alle vet jo hva de burde ha gjort og burde gjøre. Men de vet ikke hvordan de skal få det til. Det er så masse råd og meninger ute i media.
overalt blir du bombardert med hva du bør gjøre for helsediden og det her er jo også et bombardement men jeg tenkte da at man må kunne formidle et enkelt budskap ikke alle punktvis i liste for da faller folk ut etter tredje punkt at dette får de ikke hvis det er så mye som skal til for at man skal få det bedre så hvor skal de begynne, de faller fra og da tenker jeg at man klarer å formidle det i et enkelt råd
Samtidig med at vi holdt på med dette, så skrev vi jo en rapport om helsetiltegning i KFJR.
Og så ser jeg jo at sammenlignet med fylk og landsgjennomsnitt så hadde vi en del røde tall på livsstilssykdommer og mentale helse. Og da ser jeg jo på en måte sammenhengen i de her tingene og tenker at jeg må klare å formidle noen ting. Hvis folk klarer å spise mer grønnsaker, for det er et enkelt råd å bare øke inntak av grønnsaker, så har jeg en agenda om at det er flere ting som følger med at
Hvis noen klarer å øke sitt inntak av fiber av grønnsaker, så føler de kanskje på mindre symptom, ubehag som et annet kosthold ville gitt dem, som kanskje gjør at de blir motivert til. Kanskje får de mer energi og mindre trøtt når de er ferdige på jobb. Blodstukker har hoppet opp og ned, opp og ned fem-seks ganger den dagen, så har de kanskje plutselig overskudd til å gå seg en tur, at de kjenner på at de vil ut og røre seg litt.
og så baller det på seg at han kjenner at den turen var bra, og kanskje sakte, men sikkert får du til en endring. Ja, for det du sier er at i stedet for å ha et blodsukker som går opp og ned, opp og ned, og du ser jo med HRV-en din, hjertevariabiliteten, at det er stress ved kroppen. Da bruker jo kroppen unødvendig med energi
på å få kroppen tilbake i balanse. Og hvis man da, du sier bare ved det enkle rådet med å kle på karbohydraterne, at du spiser grønnsaker, mer grønnsaker enn du tror før et måltid, også gjerne i selve hovedmåltidet, så vil du få en mye
blodsukker topp mye flatere kurve gjennom hele dagen gjennom hele dagen og det har jeg jo sett selv jeg måtte jo gå til innkjøp på dette og teste før det skulle komme nedgitt og jeg synes det er så artig
Jeg ser jo bare det Hvis jeg har spist La oss si at jeg spiser To twist Uten at jeg spiste noe annet på et par timer Så går jo blodsukkeret Altså til vers Og jeg tenker hvordan jeg holder på Jeg husker særlig under medisinstudiet Når jeg jobbet
på ulike avdelinger på sykehuset, da sto det alltid konfekter eller kjeks stående. Og da kunne jeg liksom ta en konfekt sjokolade her, eller en kjeks der. For man vil jo ha blodsukkeret oppe, ikke sant? Det er det man tenker. Og jeg bare tenker hvor mange topper og fall jeg hadde fått gjennom dagen, når jeg tok de sånne konfektbiterne.
Det er slitsomt for kroppen. Det bruker jeg å forklare til pasienter også, at når kroppen hele tiden driver å regulere den til et nøytralt midtpunkt hvor den trives, at enten må den regulere den opp, eller må den regulere den ned for at du har så bratte stigning og fall.
så koster det energi, ergo at man blir trøtt, sliten, utmattet, hodepine. Fordel for den stabile blodsukkeret, hvis man omstikler på karbidratt, at man spiser mer fiber. Til alle mål. Tradisjonelt i vår kommune har det vært at man har grønnsaker til middag.
Og så en sånn liten, tynn paprikastripe på hvitosten, for eksempel. Ja, ja, ja. Så folk har spurt hva er grønnsaker, hvor mye er grønnsaker, men jeg bruker å si at på en måte halve måltidet bør være fiberrik mat. Altså at det er grove korn eller mye grønnsaker at du får i deg. Mye fiber i det du spiser. Ja, for det er det man ikke ...
Jeg spiser jo ganske sunt, vil jeg påstå. Akkurat kosthold synes jeg er veldig spennende, så det har jeg syntes i veldig mange år. Det har vært en del av min hverdag som har gitt meg så mye glede, og jeg merker hvor mye bedre form jeg blir når jeg spiser sunt. Men nå når jeg har gått med den glukosomålen, så har jeg prøvd å spise sånn som jeg gjorde før, bare av og til.
Og man får jo sjokk. Man får sjokk av hvordan... Bare det hvitris. Hvis jeg spiser hvitris...
For risen er jo strippet fra alt fibre. For fiber gjør jo at holdbarheten blir mye kortere. Så man fjerner fiber fra veldig mye matvarer nå, fordi det skal holde seg lengre i butikker. Og det gjør det jo også i ultraprocessert mat, å fjerne de fibre for å ha holdbarheten, og at den skal kunne sitte på den hylla i to år. Men når jeg spiste hvit ris ...
så var det jo som spis rent sukker, for min del. Og så må det jo sies at vi reagerer jo veldig forskjellig. Mine tarmbakterier spiller jo en rolle her. Det er mange ulike funksjoner vi ikke enda vet spiller en rolle på hvordan blodsukkeret vårt blir regulert. Men, i hvert fall for min del,
så ser jeg at det er enkelte ting jeg absolutt ikke bør spise uten å ha spist en god del grønnsaker først. Kan du forklare en gang til, hva er det som skjer når man spiser grønnsaker eller fiber i forkant av et måltid? Hovedeffekten er at det går mye saktere gjennom systemet. Fiberen går veldig sakte fra magesekk over i tarm og gjennom tyntarmen til sammenligning med ren karbohydrat.
Så du tar ikke opp alt sukkeret så fort? Nei. Men hva har du merket? Nå har jeg snakket litt om hva jeg har merket, for jeg synes det har vært kjempebra. Det har vært skikkelig spennende selvfølgelig. Men hva har du selv merket? Det var morsomt å se sammenlignet med min kollega blant annet.
Så ser jeg jo også at vi, som du også er inne på, vi reagerer ulikt på de samme tingene. Vi spiste mye lik den perioden for å på en måte kunne sammenligne og se effekter. Og da ser man jo også at jeg får mye mer stressreaksjon av enkelte varer som han ikke gjorde. Og da tenker jeg jo umiddelbart, kan det si noe om min risiko for utvikling av diabetes type 2 for eksempel?
At jeg er mer sårbar for sukkerbelastningen det min kollega er for. Men jeg personlig, det jeg merker er jo at jeg spiser nå veldig, veldig mye grønnsaker, belgfrukter til alle måltider. Og jeg har det så mye bedre. Altså sånn, jeg går ikke sulten lenger. Nei.
Før kunne jeg vært sulten, men nå går ikke jeg og er sulten lenger. Men jeg spiser kanskje i mengde, synes jeg, tre ganger mer enn jeg gjorde før. Altså i synlig mengde, men det er rene råvarer.
Jeg spiser her til lunsj etter ferien nå, så kommer jeg med først en middagstalerken til lunsj jeg lager, og den bare klarer du å spise alt det der, så gjorde jeg ferdig talerken nummer to som jeg kom til. Jeg hadde to topper middagstalerken som jeg spiste til lunsj. Det gikk ned, men jeg synlig spiser veldig, veldig mye mengdemat, men det er rene råvarer i prinsipp.
Men jeg er så mett, jeg er så god og mett hele dagen. Og jeg føler jo selv at jeg har mye mer energi, jeg sover mye bedre. Men da må jeg bare spørre, har du gått veldig mye opp i vekt når du spiser så mye da? Jeg har gått ned. Du har gått ned i vekt? Ja, så jeg måtte, jeg gikk så mye ned at jeg kjente at jeg vil ikke gå ned i vekt. Så jeg måtte legge til mye mer fett i maten, så nå er jeg stabil. Mhm.
Jeg tror at mange får et bedre forhold til maten. Man får mye mer matglede enn å gå rundt og føle seg sulten. Det ser jeg også. Jeg spiser meg god og mett, og har veldig glede rundt å lage maten, spise den. Jeg kjenner at jeg trenger ikke spise igjen etter en time. Hva ser du hos dine pasienter? Hva sier de?
Jeg har fått veldig, veldig mye god tilbakemelding. Ikke bare i kommunen, jeg har liksom fått meldinger fra hele landet faktisk. Men konkret så ser jeg at
Mange opplever samme effekter. Noen har til og med pulsklokke, at de ser samme effekt på stressreaksjon. Noen har sendt med målinger på vekt- og midjemål, hvilken effekt det har hos dem. Men de tilbakemeldingene de har fått, så har de opplevd en eller annen effekt i en eller annen område, om det er
søvn, energi, stress eller vekt. På en måte noen opplever positive effekter av å komme med tilbakemelding til meg om det.
Så du ser at pasientene dine har det rett og slett bedre. Og når man snakker om enkeltilfeller, og selv det er jo anekdoter, og det er vi veldig tydelige på i episoden, men det er veldig, veldig mye forskning på dette. Så jeg håper at det kommer noen
Det hadde vært artig å ha fått en stor studie på dette i Norge. For det er bare å spise råvarer basert, så kan du spise veldig... Det går med, og du kan spise...
god mat. Kan du fortelle litt om dette med dessert? Mange tenker jo, herregud, men jeg bærer spis grønnsaker og belgfrykter dagen lang. Må jeg begynne på lav karbo nå? Det er jo ikke det du forkynner. Kan du fortelle meg hvordan du selv gjør det? Man må jo være pragmatisk. Har du et bord med godteri, så kan noen prøve å gjette hvem som spiser mest. Hahaha.
Så jeg på en måte, det er jo ikke noe lavkarbo, altså man trenger jo karbohydrater, det er jo, jeg trener også, så jeg trenger jo masse, masse energi. Og det får jeg også inn gjennom karbohydrater. Men jeg spiser også søtsaker, godteri. Men det man ser er hva det kan ha å si å spise grønnsaker før du spiser mer ren søtsaker eller veldig hvit mel eller ris. Ja.
Det sammenlignet testet vi også direkte. Vi kunne på tom mage spise, vi hadde konfekt etter julstående, så vi spiste tre konfektbiter, og så så vi en voldsom stigning i blodsukker. Og det her faller, og da blir blodsukkeret ujevnt, det tar mange timer før du får stabilisert det. Så prøvde vi å spise tre konfektbiter,
etter en lunsj hvor vi hadde spist mye råvarebasert mat. Og så ser du ingen utslag. Nei. Men vi prøvde også, på fredagene kan vi ha masse is og søtsaker til lunsjen, og det har vi også spist etter lunsjen. Da fikk vi også en stigning. Det er ikke ubegrenset. Du blir ikke immun mot sukker, det blir du ikke. Men at vi ser at man får en mindre stressrespons og en lavere stigning av å ha spist mye fiber først.
For klart, da ligger fiberen der og bremser hastigheten gjennom tarmen likevel. Ja, så hvis du vet at nå er det lørdagskveld, og du skal kose deg med en godt skål, så ta og spis tre gullrøtter først. Jo, i prinsipp er det egentlig nesten sånn. I hvert fall sånn som jeg har lagt kostene, hvor mye fiber jeg spiser. Hvis jeg nå spiser rene søtsaker, altså rent godteri på tom mage,
Jeg blir så kvalm og uggen at det ikke er noe godt å spise godteri i. Så da spiser jeg faktisk litt ordentlig mat først. Og det samme har jeg begynt til sønnen min. Nå spør du ikke han, vil du ha litt gulrot før vi tar lørdagsgott? Jeg bare strimler opp grønnsaker til han. Altså paprika, ikke bare til han, men til kompisen også. Jeg kan bare skjære opp både frukt og grønnsaker, og så er fatet tomt. Jeg bare legger det foran der de holder på, og så er fatet tomt. Ja.
Ja, det merker jeg selv. Men hva sier forskningen på dette? For vi er jo et folkeslag som sliter med veldig mange livsstilssykdommer, og det går igjen at veldig mange er sliten. Vi er sliten, vi har lite energi, det er tungt å komme seg gjennom dagen.
Jeg tenker det er veldig fint å høre at man kan få mer energi av det også. At man slipper å bruke unødvendig energi på ting som på en måte er skjult. Som du bare kan slippe unna ved å bare spise annerledes. Jeg kunne nevnt en sak. Vi var jo på kongress i London i lag i sommer. Og der hadde vi jo en dag om mental helse og en dag om næring og kosthold. Men
Men var det mental helse vi hadde, han Christopher Palmer? Ja. For hans forelesning bare slo meg sånn, what? Han er lege og jobber ved Harvard University. Ja, og han hadde et innlegg om mental lidelse, om det kunne være under...
om det kunne være metabolisk betinget, at det er de her livsstilssykdommene som var grunnlag for mentale sykdommer, angst, depresjon, psykose til og med, psykoselidelse. Og hans forelesning på en måte, jeg ble så, jeg vet ikke, litt sånn ståpels. Og da sier han, blant annet så nevner han det med at alle med mental lidelse, av de som bruker medisiner for det,
så er det jo egentlig to av ti som har effekt. Og så har vi ikke så mye å hjelpe de åtte andre medisiner i helsevesenet i dag. Så har vi medikamenter for de to av de ti som har effekt. Men de åtte andre står på medisiner, men det gir dem egentlig ikke noe god effekt. Ja, ja.
Og da var spørsmålet om det er en annen underliggende årsak. Og da kom han med et eksempel for å illustrere dette. Hvis du har en skoleklasse med små barn, og så gir du dem ikke lunsj,
Og så kjører du en observasjon på den klassen etter lunsj. Hva ville du sett da? Da ser du en dunge med barn, hvor noen er i et hjørne hyperaktiv og utagerer og krangler og slår hverandre. Så ser du noen barn som ligger slapp over pulten. Noen barn sitter i en kro og kanskje gråter, mens noen sitter apatisk og ser ut av vinduet. Og i dagens helsevesen, det vi gjør i dag, er de hyperaktive for medisiner for ADHD-sykdommer.
De slapper, er på en måte utmattet, de får behandling og utredning for utmattelse, og de gråter labile, blir stilt diagnosen depresjon, angstdepresjon. Og så behandler man dem alle ulik, og så er det to av ti som har effekt, mens det alle de her barna egentlig trenger var lunsj. Nå sier ikke jeg at lunsj er svaret for alle mentalsykdommer, men poenget er hvordan vi tenker helsevesenet i dag i forhold til...
I forhold til de her livsstilssykdommene, og mentalsykdommen, spørsmålet er om det også kan være en livsstilssykdom, det er bare utdart seg på forskjellige måter. Ja, nettopp. Det der er en veldig fin metafor. Fordi vi er ulike, og vi reagerer ulikt på mat, vi reagerer ulikt på hvordan livsstil vi har, men
Vi er robust på forskjellige vis også. Noen tåler det, noen tåler det bedre, og noen tåler ikke det. Det synes jeg er så fint med de nye måtene å tenke på, at man tilpasser det til hver enkelt. Det Kristoffer Palmer sier som er så utrolig viktig er at
Vi er jo bygd opp av celler, ikke sant? Og hvis våre celler er robuste og gode, så vil det være mye større sannsynlighet for at vi er robuste og sunne mennesker. Vi er jo bygd opp av bitte små celler som trenger å ha det bra. Og det du snakker om med blodsukker, ikke sant? Hvis man går rundt og har for høyt blodsukker og har masse blodsukkerfall, så vil jo ikke cellene våre ha det bra.
Det spiller seg jo forskjellig hos oss. Kanskje noen får hjertekarlidelse, mens noen får magetrøbbel, eller noen får mentallidelse. Vi vet ikke, det er masse ubesvarte spørsmål. Men vi er nødt til å snakke om dette, for det er kjempeviktig. Det er jo ikke et farlig råd å gå ut og si at råvarer er bra. Det betyr jo ikke at man aldri skal kose seg med usunn mat, men å få en balanse i hverdagen.
Som jeg også nevnte, jeg spiser jo også godteri, jeg spiser jo usynt, men det er en balanse i ting. Når hovedandelen av mitt kosthold og det kostholdet i min sønn er råvarebasert, så tåler man de utskillelsene man velger å ha.
Ja, og jeg blir så glad for at du sier det. Hvis vi stresser med å spise helt perfekt også, så... Det er jo ingen som gjør det. Nei, det er ingen som gjør det. Og hvis man gjør det, så går du utover noen andre faktorer som er veldig viktige i livet ditt. For eksempel relasjoner, eller stress, eller søvner. Det går på bekostning av noe når man skal gjøre alt perfekt. Men for meg har det vært...
Det har vært en stor øyeåpner å gå med en glukosemåler. Nå ser ikke jeg at folk trenger å gjøre det. For det trenger man ikke. Det er derfor vi har gjort det for noen. Vi ser at spiser man veldig sukkeroldig mat, eller ultrapossessert mat, på tom make, så slår det ut i...
store blodsukkersvingninger. Det kan hende at det vil slå helt annerledes ut hos naboene eller samboer, men vi vet hvertfall at for mye glupose over for kort tid er ikke bra for oss. For så vidt ikke over for lang tid heller. Men dette er noe som er kjempespennende å spørre om. Bare å regulere blodsukkeret sitt bedre. Jeg husker veldig godt at jeg hadde en pasient inne hos meg
som gikk med et blodsukker som var... Han hadde ikke prediabetes eller diabetes, men for meg så... Jeg sa til han... For han sa, ja, men disse tallene viser jo at jeg ikke har diabetes. Så han var kjempefornøyd. Så sa jeg, ja, men... Jeg skal ikke si navnet, men hvis du hadde vært min pappa, så hadde jeg ikke ville at du skulle hatt dette. For du er i farezonen. Og da husker jeg at han...
Fikk litt sånn vondt i magen, tror jeg. For han så på meg og sa, «Ok, hvis ikke du ville at din far skulle ha dette blodsukkeret, så skal jeg heller ikke ha det.» Og han endret totalt på kostholdet og hjalp han med det. Men det er bare sånne små ting som skulle telle. I hvert fall for han, han startet dagen med lyst surdeisbrød. For han tenkte surdei var bra, men det var jo bare rent mel. Det var ikke nok fiber i de brødene.
Og så hadde han veldig masse småmåltid. Det skal så lite til for å endre på kostene sitt, sånn at det blir bedre for deg, uten at man trenger å være veldig, veldig opptatt av det, og bruke veldig mye energi på å spise perfekt. Og det er det den debatten, det har jo vært en del debatt nå, der man sier at det er ikke så nøye
Men det er faktisk litt nøye hva du spiser. Men det er ikke så vanskelig. Der kan vi være enige. Det er ikke så vanskelig. Men det er ganske nøye hva vi får i oss.
Men jeg vil vite litt mer. Jeg skal ikke slippe deg helt enda, Anita, for du sitter med så mye kunnskap. Vi satt opp med hverandre under en kongress i London. Der ble jeg og du kjent, Anita. Og jeg tenkte, herregud, denne damen, hun må ha inn i podcasten, for det er så spennende å lære deg. Hva mer har du funnet ut? Har du noe å si på søvn av dette med blodsukker og måltid?
Det ser jeg jo når man har spist mye råvarebasert, så er man jo mett. Man spiser færre større måltider. Og da har jeg mitt siste måltid 6-7 tider på kvelden, da spiser vi ofte middag. Og da er jeg ikke sulten lenger utover dagen, eller utover kvelden.
Og da har jeg mye dypere søvn, mye mer utvilende søvn, og starter dagene mye høyere, jeg håper det er kroppsbatteriet ut fra den klokka. Mm.
Nå skal jeg ikke si at alle må gå rundt med en sånn klokke, men når jeg sammenligner, nå har jeg holdt på med dette siden februar, når jeg sammenligner hva klokka sier av kroppsbatteriet og hvordan jeg føler meg, så er det jo samsvar for å si det sånn. Det er ganske dårlige dager å starte på kroppsbatteriet 30% sammenlignet med 100%. Så det er en klar effekt jeg ser i fulltidssøvn. Det at man har mye mindre
uro på natt, eller dårlig søvn. Hvis du spiser mye sukker på kvelden, for eksempel? Ja, hvis du spiser mye sukker, så har jeg jo sett at fredagskvelden, lørdagskvelden, hvor vi koser oss med godteri, så har jeg mye dårligere søvn. Jeg fikk helt sjokk en, det var en fredag vi koser oss med pannenkake, det var glutenfrie pannenkake, og vi vet jo at det er stor forskjell i hvor mye glukose det er i forskjellige matvarer, men den inneholder mye maismel,
Og jeg hadde et blodsukker på, jeg tror det var rundt fem, når jeg startet. Og så spiste jeg tre glutenfrie pannkaker. Nå skal jeg prøve uten å spise noen grønnsaker til, bare for å se. Og jeg fikk et blodsukker på 10,2.
Det blodsukkeret, det var ikke sånn at det bare falt igjen. Jeg hadde et høyt blodsukker fra klokka seks om kvelden til klokka halv ett på natta, der det krasja midt i min dypeste søvn. Neste dag følte jeg meg ikke utvilt. Dette er igjen en anekdote, men jeg hadde høyt blodsukker i seks timer etter et måltid som jeg tenkte var helt greit. Det var jo ikke...
Så det igjen, Tim Spector som er en lege i London, England, som forsker på dette, han sier at vi reagerer så ulikt på mat, og det er jo det som kommer til å komme. Jeg håper om ti år så er det mye mer person tilpasset av denne medisinen, men for meg så var det en katastrofe. Og jeg merket det veldig godt på søvnene mine, for jeg hadde såpass høyt blodsukker når jeg skulle være i min dypeste søvn.
Så det blir veldig spennende å se på forskningen der, for det kommer jo til å bli forsket på mer og mer der. Hva tror du? I forhold til forskning? Ja. Definitivt. Bare for noen år siden visste man jo ikke hva tarmflora var. Ja. Plutselig begynner man å lure på om det kan være en forklaring på veldig mange av de her livstilssykdommene, at ting kan stemme fra tarmen. Ja. Og da ser man jo, det er jo flere og flere bedre og bedre studier som støtter opp om de funnene som er
sies om ultraprosessert mat, for eksempel. Ja, det blir spennende å se fremover. Men nå har jeg lyst til å gi våre lytter konkrete råd. Sånn, konkrete råd i hverdagen, slik at vi har mer stabilt blodsukker. Hva er det du har lyst til å fortelle Norges befolkning?
Spis grønnsaker. Ja, det er så kjedelig. Spis grønnsaker. Men det er jo vanskelig å få i barna grønnsaker. Egentlig ikke, de er jo nysgjerrige av natur, så det er jo hva som er preferansen man vil å gi barna. Ok, og hva gjør man da? Hva er trikset?
For det første, ha grønnsaker i hus. Ha ferskvare i hus, slik at det er lett å lage til. Det er mange som sier at sunn mat tar lengre tid, det er så vanskelig å få til. Jeg har tatt 10, og det tar meg 14 minutter
å kjøppe opp grønnsaker og rotgrønnsaker og kylling og ha i en panne som er hiv i litt kremfresh og litt sojasaus og surskjøttkielisaus, så har du sånn kongeherremåltid av mat. Oi, det har det skottet. Jeg tok tida, 14 minutter. Det er kortere tid enn å vente på at ovnen skal varmes opp og en pizza skal
og stekes ferdig. Men klart, det krever jo at jeg da står de 14 minutter med kjøkkenbenken. Men det er en tid jeg prioriterer å bruke. 14 minutter var ikke lenge. Jeg husker når jeg bodde i USA, så jeg bodde hos en vertsfamilie når jeg var 16 år. Og de var begge veldig karrieredrevet mennesker. De jobbet ekstremt mye. Så det vi spiste til
middag som oftest var på kvelden som klokka åtte var en sånn tallerken som var i plast som man tok inn i mikrobølgongen så kom det rykende sversk middag ut på denne plasttallerken så det er en tallerken til hverdag. Mhm.
Men det tok jo fire-fem minutter i den mikrowellkålen. Du skal ta det ut av fryset. Det er jo nesten like lang tid. Jeg skulle ønske at jeg hadde en glukosemåler på meg det året jeg bodde i USA. For der kan jeg telle på en-to hender hvor mange ferske krønnsøker jeg spiste i løpet av året der.
Men bare ha det tilgjengelig, ha grønnsaker inne i hus. For jeg har fått mange spørsmål fra folk, hva er grønnsaker? Er det så mye grønnsaker? Hvor finner jeg grønnsaker? Det er det første du som regel kommer inn i på en butikk, så har du en grønnsaksferskvaredisk.
Og tradisjonelt i vår kommune er det ofte gullerått og potet til middag, at det er det folk forbinder med grønnsaker. Men det finnes jo et hvitt spekter av grønnsaker og frukt tilgjengelig i norske butikker i dag. Vi trenger jo ikke å dyrke det selv. Så bare ha det i hus, ha det i maten. Om du strimler det eller lager det som stave, eller
Altså skave det og steke det. Nå har vi jo airfryer tilgjengelig, som du på en måte superfort kan lage. Crispisprøvmat. Det er jo... Aldri tar du prøve det. Ja, jeg måtte kjøpe det. Er det godt? Ja, virkelig. Det er helt fantastisk. Jeg har ikke hatt så mye fisk og kjøtt...
oppi, jeg har prøvd det også men det letteste å bare hive grønnsaker og kål, grønnkål brokkoli, blomkål alt det der, bare hive blanden oppi ditt og så sprøsteker du det
Da får du denne krispe gode følelsen. Det er fantastisk. Spennende. Ok, så det er bare å rett og slett prøve seg fram, og prøve å spise grønnsaker du ikke vanligvis spiser. Ja, kjøp og ha det i hus. Så får du i deg fiber. Det jeg også oppdager er jo når man legger til fett. Mange forbinder jo fett med at det skal man jo ikke ha. Ja.
Jeg kan diskutere litt det. Det er forskjell på type fett, men også, vi trenger jo fett. Man skal ikke være sånn redd for å spise fett at det overhodet ikke skal være fett. Nå snakker ikke jeg om de som har fått råd fra sin lege, men nå tenker jeg på generelt
i befolkningen at fett gjør det jo mett. Hvordan fettkilder er det du anbefaler? Jeg spiser masse avokado, nøtter, cottage cheese, jeg drikker heller helmelk og lettmelk enn ekstra lettmelk som jeg gjorde før.
at du får på en måte fett igjennom kosten uten at jeg nødvendigvis spiser på en måte fettet i pinnekjøtt og på ribbesvoren bestandig jeg har mye smør i maten det er jo smak, det er jo fantastisk godt fettet får jo fram smaken når du blir mett i stedet for en enkel salat med kylling og pitte litt salt på det er jo mye mer smakserikt å bare ha i masse god fett og oliven ja, ja, ja
Så man kan spise sunne fettgirer, og nå er det jo kostholdsråd som sier at man skal prøve å unngå mettet fett, og det er litt vanskelig den debatten der, men vi som er friske og sunne kan jo spise en del fett uten at det er skadelig for oss, hvertfall kan vi si. Ok, så spennende. Men hadde du et tips om eplesider?
Det leste jeg jo i den boka, Glukosrevolusjonen, at om man tar en skje med eplesider og blander ut i et glass vann, eller noe sånt. Eplesideredig, mener jeg. Blander ut i vann, så kunne det også redusere opptak av glukose i tarmen, sånn at du også får mindre blodsukkerstigning ut av det. Prøvde du det? Det har jeg aldri prøvd. Det har ikke jeg gitt opp til deg, men det er mange studier som viser at det har effekt.
Jo, jeg måtte lese litt på hvorfor det har en effekt. Det gjør noe med absorpsjon av sukker. Det gjør noe, men jeg er ikke detaljekunnskapsoppdatert der. Greit å vite. Er det noe mer du tenker at det er små tips og triks som er nyttig?
Jeg bruker alltid å lage strimler av grønnsaker på et fat, frukt og grønnsaker på et fat til barna, uten at de har spurt eller spør om de skal ha. Jeg bare lager til et lite fat med litt forskjellig, legger det ned foran guttene, og så er fatet tomt. Og det kan jeg bevisst også gjøre hvis vi for eksempel skal spise litt mer usunde middager, så har de fått i seg litt grønnsaker først. Infor kanten, ja.
Og så fikk jeg en tips fra en venninne, det var for mange år siden allerede. Hadde ingenting sammenheng med det her, men det er jo absolutt relevant. Og det er jo hvis man ønsker å redusere belastningen av lørdagsgåtter for eksempel, så kan man ha lørdagsgåtter på et fat, og så kan man ha grønnsaker, skjære opp gullrøtter, paprika eller ha frukt
rundt det her godteriet, sånn at man må spise seg inn til godteriet. Da har du allerede fått plutselig masse fiber og masse sunn mat før du kommer frem til det rent usunne. Før et godt tips, det skal jeg prøve med gutta. Liksom ha det tandert rundt i en sirkel rundt, og si ja, dere må spise dere inn til godteriet. Før et godt tips, tusen takk.
Et annet tips jeg får til snacks jeg bruker å lage, det var også en venninne som tipset meg om bare mose cottage cheese, og så har jeg med sånn sjokolademosspulver som er blandet i, og så gir vi i frysen, så har jeg sånn is. Sjokolademosspulver, hva er det? Aner ikke hva du egentlig bruker til, du finner det i sånn kakehylle på butikken. Å? Så bare mose du cottage cheese, og det er jo egentlig på en måte, hvis du er fysten på noe søtt godt, så tar det en halvtime i frysen, og så har du en skål med...
Det du oppfatter som is, som egentlig er litt mat med litt sjokoladepulver på. Oi, dette var spennende! Og det er skjedd, men vi er forskjellige, så det kan hende at det ikke er bra for alle, men særlig nå før mensen, så må jeg ha sjokolade. Og jeg har tenkt ofte at når jeg spiser
så er det ikke så bra for meg. Men når jeg spiser nøtter og mørk sjokolade, altså at det er mer enn 70% kakao i den sjokoladen, det er nesten ikke nok av blodsukkerstigning. Så nå kan jeg bare nyte med kos og nytt igjen. Og det må jo være fordi det er så mye fett i kakao. Og så er det jo fett i valnøtter.
Så gjør at jeg ikke får de derene. Så det blir ikke som å spise en konfektbit i det hele tatt. Så det har i hvert fall fungert for meg. Og så må man ikke leve ekstremt. Jeg bruker å si til pasienter også at når du da velger å spise godter i kake, hva for noe? Nyte! Bare vær der. Kjenn på smaken. Altså bare virkelig nyte. Har ikke noe dårlig så vidt i det. Ingenting sånn. Bare kos deg. Åh, det er fint at du sier det. Det er viktig. Det er veldig viktig at du sier det. Man skal ikke leve som en naskhet. Nei.
Ok, Anita. Da skal vi legge på for dagen. Men før det, så har jeg veldig lyst til å stille et siste spørsmål, som jeg stiller mange av mine gjester. Du er spesialist i samfunnsmedisin, du er opptatt av samfunnet som helhet.
Du har jobbet mange, mange år som lege, og du har kommet i kontakt med veldig mange mennesker over mange år. Hva tenker du, med unntak av denne maten som har en stor effekt på vår helse og velvære, hva tenker du er viktig for å leve?
et sunt og godt liv. Og jeg vil begrense det litt til tre ting da. Hvis du måtte forlate denne jorda i dag, og du skulle gi tre råd eller sitat eller ting, hva ville du latt være igjen? Hvis jeg gjør det litt personlig, de som kjenner meg personlig, forbinder meg kanskje med å være veldig nuet. Være veldig til stede. Sånn at man
Man kan ha det veldig travelt, og man kan ha mange baller i lufta, men det man holder på med der og da, så er man ikke i noe annet mentalt. Bare være i nye. Det har gjort at man får veldig mange lykkelige øyeblikk, uansett sorg, frustrasjon, bekymring som ligger rundt mange andre ting.
Det å kunne være i NUE. Og da, jeg har en morsom historie bare rundt det. Ja. I alle selskap, jeg er veldig barnslig lekende av meg, i alle selskap og der det er mange folk som treffes, så finner folk meg med barna. Mm.
Jeg sitter sjeldent med de voksne. Jeg er på en måte på gulvet eller ute og leker med barna også. Den 17. mai, jeg jobber i en liten kommune. I kommunen er jeg jo en kommunelagen. Det er jo den identiteten uten, altså folk har, eller som jeg har. Ja.
Så jeg og Rasmo, jeg er mammamonster, så jeg springer etter de ungerne der i bunen, så er det en voksen inne i lokalet som på en måte skal dempe de her, og liksom bråkjefte på de her ungerne, og så kommer kommuneleggeren og springer ned og spøker.
og da ble jeg med litt sånn, hva sier man da? men vi gikk ut og fortsatte leken ute, men det gir jo et lykkelig øyeblikk det å bare på en måte kunne være så til stede og ikke tenke over på en måte hva folk mener om meg egentlig, bare være i nuet så kan man ha så mange fine, fine øyeblikk man lever lenge, lenge på et annet ting jeg tenker som er viktig å ha i livet det å være takknemmelig
Vi vet ikke egentlig hva vi har i Norge som samfunn, den tryggheten vi har. Vi tar så mye for gitt. Og da tenker jeg at hvis man på en måte ikke tar ting for gitt, i det hele tatt, hvor frustrerende er det ikke hvis søppelbilen ikke kommer og henter søppeldunken din en dag. Altså, man tar det for gitt at søppeldunken tømmes, men tenk hvis den ikke hadde blitt tømt. Ja.
Men denne hverdagen, at man betyr ikke at det går å prislove alt rundt meg, at det er så fantastisk og så fint, men når man ikke tar ting for gitt og bare er takknemlig for å
Hvor bra man har det tross alt. Hvis alle hadde klart å kjenne på det gode som skjer hver dag, tross en kjempedålig dag, så klarer man å se det gode i ting. At man lærer seg å tenke og finne de gode tingene uansett. Hvordan gjør du det? Jeg har lært meg over mange år å tenke sånn. Hvis det har vært mye vanskelige ting, så har man lært å lete etter det gode tross alt.
Og til sønnen min blant annet så lærer han, han er ni snart ti år, i mange år så spør han på kvelden, hver eneste kveld, hva er det fine med dagen i dag? Hva har vært bra i dag? Og da kan han starte å svare med at det har vært en dritt dag, jeg bare, men var det ingenting fint?
Og da kan vi lete etter de fine tingene, for tross alt så finner man noe bra. Og hvis man lærer det tankesettet, og alltid finner det gode i noe, uansett, så kan man ha det bedre. Det betyr jo ikke at ting forsvinner, eller bekymringer forsvinner, eller de faktorene som har forårsaket de her tingene forsvinner, men mentalt så vil det jo kjennes litt bedre. Og det hjelper.
Og siste ting er å ta imot muligheter som gis, og oppsøke muligheter, så at man ikke på en måte automatikk har en tankegang om at det ikke går, men oppsøke muligheter, eller ta imot det som kommer, så har man uant begrensninger egentlig. I det hele tatt, sønnen min spurte meg, vi fløy hjemme fra en ferietur noen uker siden, så spurte han om han kunne gå og spørre om han kunne komme seg i kokpitten,
For husk mamma, det du har sagt er at det eneste man ikke skal spørre om er hvorfor kjæresten er sur. At det er det eneste man ikke skal spørre om, ellers så forspør man seg aldri. Så han spurte om han kunne få gå og se, om han kunne spørre om han kunne gå og se kokpitten. Så sier jeg selvfølgelig gå og spørre, og så tenkte jeg at det verste som skjer er at han ikke får. Og så fikk han jo komme inn i kokpitten.
Altså det å oppsøke muligheter. Plutselig sitter en niåring her, jeg får bilder av en niåring med en sasskaps, han er tredje pilot på sassflyet, det største smilet ever av en gutt som på en måte har oppsøkt en mulighet, han har tatt muligheten. Det er sånne øyeblikke, hvis man på en måte ikke ser begrensning i ting, så ja. Å, det var fint! Å, det traff meg.
Tusen takk for at du deler din kunnskap og livsvisdom med oss andre, Anita. Hvor er det et sted mine lytter kan, kanskje ikke nå derfor du har nok pasienter som det er, men få mer informasjon, eller...
Hvis jeg er aktiv på noe, så er det jo sikkert på kommunens hjemmeside fremover. Jeg er ikke så veldig aktiv på sosiale medier. Jeg er innuet. Ja, det er bra. Men hva er det? For du har jo skrevet noen artikler der som er kjempespennende å lese. Hvor er det man finner det? Kfjordkommune.no
Så da blir det med en av K4. Ja, k4.kommune.no Ok, der kan man finne Vanita Pedersen. Og med det så takker vi for i dag. Hvis du har noen spørsmål til Vanita eller meg etter denne episoden, så kan dere skrive under i kommentarfeltet på Instagram og på Facebook, der jeg ser kommentarene. Jeg får hundrevis av meldinger og mailer, og de faller plutselig bort, så
Det der får til å svare. Hvis dere ønsker å abonner, så kan man abonnere på Spotify. Da søker dere bare opp Leger om livet pluss. Eller på Apple, da trykker man bare på abonner.
Med det så sier vi takk for i dag, og vi håper dere har en kjempefin dag med masse god og næringsrik mat, og at dere husker å kle på de karbohydraterne. Ha det godt!