#272. Kroppens språk og hvordan vi kan forstå den bedre. Med lege Trude Salte
Podkasten diskuterer kroppens språk og helse med lege Trude Salte. Fokuset er på grunnleggende byggeklosser for god helse, kalt "supernøklene": kosthold, søvn, bevegelse, trygghet og hvile. De belyser hvordan moderne livsstil påvirker barn og unges fysiske og psykiske helse, og viktigheten av forebyggende medisin.
00:00
Podkasten diskuterer viktigheten av å forstå kroppens behov for forebygging av helseplager tidlig i livet.
12:15
Kostholdet i Norge preges av høyt inntak av bearbeidet mat, noe som fører til alvorlige helserisikoer.
17:19
Høyt inntak av ultraprosessert mat er assosiert med økt risiko for inflammatorisk tarmsykdom og dårligere kognitiv funksjon.
22:49
Vi må fokusere på helhetlig helse gjennom grunnleggende vaner som søvn, kosthold og bevegelse, særlig for barn.
30:11
Investering i kosthold, søvn og bevegelse er avgjørende for barns helse og utvikling, med merkbare forbedringer etter kort tid.
Transkript
Nevnt i episoden
Anette Dragland
Programleder for "Leger om livet" og utdannet lege.
Trude Salte
Lege, forfatter av "Supernøklene", tidligere fastlege og kommuneoverlege, jobber ved Grunnlegene.
Leger om livet
Podcasten Anette Dragland er programleder for, med fokus på kropp, helse og sinn.
Grunnlegene
Klinikk hvor Trude Salte arbeider, med fokus på forebyggende medisin og livsstilsmedisin.
Supernøklene, velkommen til kroppens hemmelige rike
Barnebok av Trude Salte som lærer barn om kroppens språk og grunnleggende helsebehov.
Julia Cameron
Forfatter av boken "The Artist's Way", nevnt for viktigheten av å skape med hendene.
The Artist's Way
Bok av Julia Cameron om kreativitet og glede gjennom å skape.
Stortinget
Norges nasjonalforsamling, nevnt i forbindelse med politiske endringer i helse.
Sortland
Sted i Nord-Norge hvor Trudes venninne dyrker vekster langt over polarsirkelen.
Brasil
Land hvor en stor studie om ultraprosessert mat og kognitiv funksjon ble utført.
Metabolisk sykdom
Sykdommer knyttet til stoffskiftet, påvirkes av kosthold og livsstil.
Ultraprosessert mat
Matvarekategori som utgjør en stor del av nordmenns kosthold og har negative helseeffekter.
Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)
Betennelsestilstand i tarmen, med økende forekomst relatert til ultraprosessert mat.
Crohn's sykdom og ulcerøs kolitt
Typer inflammatorisk tarmsykdom, økende forekomst hos barn og unge, knyttet til kosthold.
Ibsen 3-studien
Norsk studie som viser en tredobling av inflammatorisk tarmsykdom hos barn og unge.
Kognitiv funksjon
Hjernens evne til å tenke, lære og huske, påvirkes negativt av ultraprosessert mat.
Insomni
Søvnlidelse, hvor 25% av 16-17-åringer oppfyller diagnostiske kriterier.
Netflix
Strømmetjeneste, nevnt som en konkurrent til søvn på grunn av skjermtid.
Helsedirektoratet
Norsk direktorat som har rapportert om en tydelig økning i inntak av energidrikke.
Monster
Populær energidrikk blant ungdom, med negativ effekt på søvn og helse.
Pepsi Max
Sukkerfri leskedrikk med koffein, nevnt som en avhengighet for mange og negativ for helse.
Psykiske plager
Mental uhelse, økende forekomst blant barn og unge, spesielt jenter på videregående.
Antidepressiver
Legemiddel mot depresjon, bruken har økt med 60% blant jenter i en periode.
Amygdala
Del av hjernen assosiert med frykt og angstrespons.
Prefrontal korteks
Del av hjernen assosiert med logisk tenkning og problemløsning.
Sammen i vintertid
Trude Saltes prosjekt fra 2020-2021 som fremmet fysisk aktivitet og fikk stor oppmerksomhet.
God Morgen Norge
TV-program hvor Trude Salte deltok for å snakke om bevegelse.
Universitetsforlaget
Forlaget som gir ut "Supernøklene", bidrar til at boken kan brukes i utdanning.
Ark
Bokhandelkjede hvor "Supernøklene" er tilgjengelig for forhåndssalg.
Nåli
Bokhandelkjede hvor "Supernøklene" er tilgjengelig for forhåndssalg.
Deltakere
Vert
Anette Dragland
Gjest
Trude Salte
Poeng
Hvor mange av oss lærer egentlig hvordan kroppen vår fungerer? Hva den trenger for å holde seg frisk? Hvordan søvn påvirker oss? Hvordan maten vi spiser påvirker kroppen? Eller hva som skjer når vi lever med stress over tid? For mange kommer denne kunnskapen først når kroppen begynner å protestere.
En refleksjon over mangelen på grunnleggende helsekunnskap i oppveksten og konsekvensene av dette.
Det vanlige er ikke alltid det naturlige.
En kritisk betraktning av moderne livsstil som avviker fra kroppens biologiske behov.
Vi er oppdratt til å prestere, ikke å regulere.
En observasjon om hvordan samfunnet former vår tilnærming til egen kropp og behov, ofte med fokus på ytre resultater fremfor indre balanse.
Kroppen er utrolig tilpasningsdyktig. Den gjør det den alltid har ment å gjøre, nemlig å tilpasse seg. Men hvis de fleste signalene kroppen og hjernen vår får gjennom det hverdagsmiljøet vi lever i trenger å kompenseres for, så går det etter hvert utover helsen.
Beskriver kroppens tilpasningsevne og grensene for denne når den konstant må kompensere for et unaturlig hverdagsmiljø.
Søvn er ikke bare pause. Søvn er helt grunnleggende for all form for utvikling og vekst.
Understreker søvnens fundamentale rolle for helse og utvikling, utover bare det å føle seg uthvilt.
Netflix har jo sagt at sin største konkurrent er søvn.
En illustrasjon på hvordan underholdningsindustrien direkte konkurrerer med grunnleggende biologiske behov.
Trygghet er faktisk helt, helt essensielt for at vi skal vokse, utvikle oss og fungere. Så trygghet er en biologisk betingelse for vekst og utvikling.
Definerer trygghet som en kritisk biologisk forutsetning, ikke bare en følelse, for kroppens funksjon og utvikling.
Kroppen og hjernen vår skiller ikke mellom fysiske belastninger og psykiske belastninger.
Forklarer hvordan stress påvirker kroppen uavhengig av om årsaken er fysisk eller mental, og utløser den samme alarmberedskapen.
Det å lage noe, uansett hva du lager, om du baker et brød eller en pai, eller om du dyrker grønnsaker, eller om du tegner eller strikker, uansett, bare du lager noe med hendene dine, så bidrar det til mer glede. Og forskningen bak støtter det.
Referanse til Julia Camerons bok 'The Artist's Way' og viktigheten av kreativitet og skapelse for velvære og glede.
Hvile må jeg velge aktivt hver eneste dag, Annette, hvis jeg skal få det til.
En personlig erkjennelse av utfordringen med å prioritere hvile i en hektisk hverdag.
Påstander
Kosthold er knyttet til fem av de seks største risikofaktorene for død i Norge, og kan alene forklare rundt 7000 dødsfall per år i Norge.
Understreker den alvorlige innvirkningen av kosthold på folkehelsen i Norge.
En gjennomsnittlig nordmann får 60-70% av energiinntaket sitt dekket gjennom veldig bearbeidet mat eller ultraprosessert mat.
Viser det ekstremt høye inntaket av ultraprosessert mat i den norske befolkningen.
Norge som nasjon alene står for 9% av salget til Pepsi Max på verdensbasis.
Fremhever det uforholdsmessig høye forbruket av Pepsi Max i Norge globalt sett.
Et høyt inntak av ultraprosessert mat er relatert til 71% høyere risiko for Crohns sykdom.
Fremhever en betydelig sammenheng mellom ultraprosessert mat og utvikling av Crohns sykdom, basert på studier.
Høyt inntak av ultraprosessert mat er assosiert med dårligere kognitiv funksjon, særlig i form av eksekutive funksjoner hos barn.
Påpeker en negativ effekt av ultraprosessert mat på barns hjernefunksjon og evne til komplekse tankeprosesser.
Studier har observert endring i volum på noen områder i hjernen hos spedbarn og små barn med et høyt inntak av ultraprosessert mat.
Indikerer at kosthold tidlig i livet kan føre til fysiske endringer i hjernestrukturen.
En av fire (16-17-åringer) i denne aldersgruppen oppfyller de diagnostiske kriteriene for insomni, altså en alvorlig søvnlidelse.
Viser det alarmerende omfanget av kliniske søvnproblemer blant ungdom.
Barn mellom ni og tolv år bruker i gjennomsnitt fire timer per dag på skjerm.
Fremhever det høye nivået av daglig skjermbruk blant barn i aldersgruppen 9-12 år, ofte etter skole.
En gjennomsnittlig 15-åring sitter nå 10 timer per dag, en økning på 2,5 timer bare de siste 20 årene.
Viser en dramatisk økning i stillesitting blant ungdom, med store konsekvenser for helse og utvikling.
Bruken av antidepressiver har økt med 60 prosent hos jenter i en periode fra 2008 til 2017.
Illustrerer en markant økning i medisinbruk for psykiske lidelser blant unge jenter.
Hver fjerde jente på videregående skole rapporterer om et høyt nivå av psykiske plager.
Viser det høye nivået av selvrapporterte psykiske plager blant jenter på videregående skole.
Lignende
Laster
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle.
Vi lærer utrolig mye gjennom livet. Vi lærer å lese, vi lærer å skrive, regne, prestere. Men hvor mange av oss lærer egentlig hvordan kroppen vår fungerer? Hva den trenger for å holde seg frisk? Hvordan søvn påvirker oss? Hvordan maten vi spiser påvirker kroppen? Eller hva som skjer når vi lever med stress over tid? For mange kommer denne kunnskapen først når kroppen begynner å protestere. Når vi ikke får søv, når energien forsvinner, når magen begynner å krangle, når vi blir syke.
I dag skal vi snakke om de helt grunnleggende tingene vi trenger å vite om kroppen vår for å fungere godt, og hvorfor kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for neste generasjon er å gi dem denne kunnskapen. Dagens gjest er Trude Salte. Hun er lege med erfaring som fastlege, legevaktslege og tidligere kommuneoverlege, og arbeider i dag ved Grunnlegene, en klinikk med fokus på forbyggensmedisin og livsstilsmedisin.
Gjennom mange år på legekontoret opplevde hun at de viktigste samtalen ofte handlet om noe pasientene skulle lært lenge før kroppen begynte å gi plager og symptomer.
Det blir starten på et større prosjekt. Å gi barn og voksne et språk for kroppen. I høst kommer du ut med barneboka Supernøklene. Velkommen til kroppens hemmelige rike. Hjertelig velkommen, Trude. Tusen takk, Annette. Så herlig å se deg. Jeg har vært så heldig å få lest boka di før denne kom ut.
Jeg må bare si at det er den vakreste boka jeg har lest på lenge. Den er så fin, og dine ord, ja. Men vi skal gå mer inn på det. Men Trude, du kommer igjen til meg i dag med verdens største skor. Tusen takk!
Takk! Vær så god! Jeg trodde ikke det fantes så store skorser. Den er over tre kilo. Ja, rundt tre og et halvt kilo. Og det er sikkert den fjerde skorsen på samme skorsplante på den størrelsen. Så denne sommeren er et skorseventyr. Bare for å få et litt visuelt blikk på hvor stor den der skorsen er, så er den like lang som armen min. Hahaha!
Det er jo helt fantastisk, så du dyrker din egen mat.
Ja, dette er bare for kjekt. Dette er på mange måter min terapitid å gå ut i hagen etter ofte ganske høyt trekk på jobb og på legekontoret. Så det å kunne koble seg på de prosessene som jeg ikke kan røsje eller skynte meg med, det har jeg hatt utrolig godt av. Så squash er en av de tingene vi dyrker. Og det er så artig.
Jeg har jo en, jeg bor jo i lilliet, og vi har en veranda, der i år så har jeg prøvd å dytke tomater og sitroner litt forskjellig. Og det gir meg så mye glede, å bare se at noe vokser. Se de der to sitronene jeg har fått til, de har vokst nå, jeg bare håper de går fra grønn til gul. Altså det gir sånn utrolig glede å bare lage noe.
Og jeg leste en bok i sommer, ok, det var en digresjon, som heter The Artist's Way av Julia Cameron. Og da sier hun at det å lage noe, uansett hva du lager, om du baker et brød eller en pie, eller om du dyrker grønnsaker, eller om du tegner eller strikker, uansett, bare du lager noe med hendene dine, så...
så bidrar det til mer glede. Og forskningen bak støtter det. Dette er en bok skrevet for 40 år siden. Men vi vet at det stemmer. Det å lage noe, uansett om det er noe så lite som noen rundstykker på morgenen. Vi kjenner jo at det gjør oss godt. Og hadde man bare kunnet beskreve både den følelsen og den lukten og den sansopplevelsen det er å gå inn i drivhuset nå hver morgen. Jeg har en sånn heldig stund der hver morgen med tekanna og
Det er vanskelig å beskrive med ord hva den gjør, hvilken tone den setter for dagen. Og det å kunne høste inn og bare sånn som på morgenen i dag med tomater og agurka hentet minste, masse blåbær, gullerøtte, og til middagen blir det masse av grønnsakene. Det er bare en sånn...
Jeg har jo ikke trodd at jeg har grønne fingre, men dette her er rett og slett en reise, en modningsprosess, som jeg tenker har vært litt livsendrende faktisk for oss. Og vi bor jo på Østlandet, men jeg har en god venninne, og hun bor på Sortland. Og hun dyrker ting som ikke man tror man kan dyrke så langt over The Arctic Circle. Men det er helt utrolig, og hun har til og med funnet app.
Jeg tror hun hentet det fra Finland, som tål den der ganske hare sommeren og vinteren der, og har fått til å dyrke de mest utrolige tingene i hagen sin. Jeg blir så glad av det. Men Trude, dette var jo en digresjon, men ja, det å lage ting, og det å kunne gi noe så fint, tusen hjertelig takk. Men Trude,
Du har jobbet som fastlegger i mange, mange år. Nå jobber du på grunnleggene og er veldig opptatt av dette med forebyggende medisin. Også det med at du ser at pasientene dine kan få det så utrolig mye bedre med ganske enkle endringer. Men hvorfor lærer så mange om kroppen sin først når den begynner å svikte? Hvorfor tar det så lang tid før man ser at
Oi, det var sånn kroppen min fungerte. Det trenger jeg for å bli bedre. Jeg bare snakker fra egen erfaring, så jeg skulle ønske jeg hadde kunnskapen før jeg ble syk. Jeg er helt enig. Jeg kunne også ønske at jeg hadde denne kunnskapen som en helt selvfølgelig del av oppveksten. Det er jo naturligvis sånn at vi vet mye mer om det i dag, men
Hvis vi skal se litt mer overordnet på hvorfor vi lærer denne kunnskapen først når kroppen begynner å si ifra, så tror jeg det er en kombinasjon av flere ting. Faktisk først og fremst sikkert litt kulturelt preget at vi er oppdratt til å prestere, ikke å regulere. Når vi vokser opp, så får vi stort sett skryt av det vi får til, det vi gjør.
Jeg har aldri noensinne blitt invitert til som barn eller ung voksen, uten å undersøke det selv, å lytte til, sette ord på hva jeg trenger.
Så når vi har en kultur og et samfunn der vi er veldig ytterstyrt i forhold til der vi skal prestere mer enn hvordan vi skal regulere oss, så er det veldig vanskelig å få tak på hva kroppen trenger før den begynner å si fra. Og så er det også sånn at dette sykdomsperspektivet i helsevesenet,
Vi må jo ha noe å si at vi har et helsevesen som i stor grad er orientert rundt behandling og reparasjon. Naturligvis må vi kunne si. Og så er det jo de trendene i dag som viser mer at det ikke er bærekraftig. Og så tror jeg faktisk at vi har undervurdert litt fokuset.
betydningen av biologien. Altså de grunnleggende behovene vi er utstyrt med som menneske, at vi ikke helt har skjønt hvor mye det har å si for helsen, for livskvaliteten og for sykdomsutvikling, at vi lever i tråd med hva den biologien trenger. Så jeg tror det er en kombinasjon av dette kulturaspektet, sykdomsaspektet og rett og slett at vi ikke har tatt
høyde for hvor mye de biologiske premissene våre faktisk har å si. Ja, hva mener du da med de biologiske premissene? For vi har jo tenkt at vi kan hekke oss ut av det. Vi er født under sola, men nei, vi kan bo under tak, og det går fint. Vi er født å spise mat fra jorda, men nå spiser vi mat fra en plastpose. Altså, vi har jo tenkt hele tiden at vi...
så smart intelligente vesen som mennesker er, vi skal klare å hakke oss ut av biologien vår, men det har vi skjønt at det fungerer jo ikke. Nei, det fungerer ikke, og jeg synes det er litt sånn heftig å se at
Hvor lite vi egentlig har latt biologien være premissleverandør for de valgene vi gjør i veldig store strukturelle tiltak på samfunnsnivå, for eksempel
skjerm inn i skolen, grad av stillesitting i grunnskolen, matmiljøet vi har gjort til en naturlig del av barns hverdag, og hele det samfunnet vi har rigget som den mest selvfølgelige del av hverdagen vår. For det er sånn at bare i kraft av å være et menneske, så er vi født med noen helt grunnleggende behov og betingelser,
som må være til stede for at systemene våre skal funke. Og de betingelsene, de behovene, kan vi ikke velge oss vekk ifra. Når vi bygger veier, så bygger vi etter terrenget. Ikke sant?
Da er det veldig vanskelig å forstå at vi ikke skal sette store strukturelle avgjørelser som harmonerer mer i tråd med hva vi helt grunnleggende sett trenger for at systemen vår rent biologisk og fysiologisk skal fungere. Kroppen er utrolig tilpassningsdyktig. Den gjør det den alltid har meint å gjøre, nemlig å tilpasse seg.
Men hvis de fleste signalene kroppen og hjernen vår får gjennom det hverdagsmiljøet vi lever i trenger å kompenseres for, så går det etter hvert utover helsen. Og med det så mener jeg at biologien i en mye større grad må være premisslevende for det hverdagsmiljøet vi lever i, både som voksne og som barn. For det vanlige er ikke
alltid det naturlige? Nei, absolutt ikke. At noe er vanlig, betyr jo på ingen måte at det trenger å være normalt. Og det er nok spesielt tydelig sånn som vi lever i dag, både når det gjelder matmiljø, søvn, bevegelse, stress eller trygghet og ro. Men hvordan liker vi an da, Trude? For at...
Vi får jo ofte høre at vi har aldri levd så lenge, og vi har aldri hatt det så godt. Men hvordan ligger vi an med tanke på helsa vår? For det er på en måte ikke det jeg og du ser på legekontoret.
Nei, i forbindelse med barneboka så har jeg tatt et dyptykke i det når det gjelder barn og unge. Og der er det jo noen litt viktige tendenser jeg tenker vi må være klare over, og vi må faktisk ikke bare være klare over det, vi må helt konkret forholde oss til det i forhold til hvor utviklingen har gått nå.
Hvis vi starter med kosthold, som er på en måte en skikkelig vanskelig del av det med endring for veldig mange, så er det sånn nå at kosthold er knyttet til fem av de seks største risikofaktorene for død i Norge, og kan alene forklare rundt 7000 dødsfall per år i Norge.
Og da har vi veldig god dokumentasjon på dette her med betydningen av kosthold inn mot metabolisk sykdom, samt hvordan vi regulerer blodsukker, overvekt, høyt blodtrykk, hjertekar og diabetes og dette her.
Og når du spør, men hvordan ser det egentlig ut i dag, så er det sånn at en gjennomsnittlig nordmann får 60-70% av energiintaket sitt dekket gjennom veldig bearbeidet mat eller ultraprosessert mat. Oi!
Ja, det vil det ta. Ja, det vil det ta. Og ca. 3 av 10 ungdommer spiser nok grønnsaker, fiber og frukt. Og generelt ligger den gjennomsnittlig nå man er veldig lavt på inntak av, eller lavt da, for lavt på inntak av denne næringstette maten. Hvis vi ser på en gjennomsnittlig 4-åring,
Så spiser en gjennomsnittlig 4-åring ca. 10 gram godteri per dag. Hva det vil si, hvor mye er det? To-tre små godt ting. Som er ganske mye for en 4-årig gammel kopp, utenom den veldig bearbeidet maten, så i rent sukker på en måte. Og for en 13-åring så er det 30 gram per dag. Per dag! Ja, det er vilt. Og så er jo det noe med hvordan...
Vi har blitt en nasjon som drikker utrolig mye brus. Ikke sant? Så bare med den sukkerholdige brusen, så drikker den gjennomsnittlige nordmannen 42 liter brus per år. 42 liter? Ja.
Og på den sukkerfrie brusen han etter, så er det 72 liter. Hæ? Tuller du? Nei, jeg tuller ikke. Men altså, jeg forstår hvorfor, liten digresjon, jeg skjønner hvorfor det skjer også, for vi får jo beskjed om at den sukkerfrie brusen er akkurat som å drikke vann. Det er nesten det vi har fått informasjon om, og sånn som kjæresten min, når vi møttes, så drakk jo han veldig mye av det. Og...
Og da ble han så utrolig overrasket over at ikke det på en måte, at det hadde noe betydning for hans helse. Fordi han er jo en oppegående svir, han hadde jo hørt at det ikke skulle ha noen negative effekter på hans helse. For det er det vi har blitt fortalt. Så jeg forstår hvorfor sånt skjer. Men sant, når Norge som nasjon alene står for 9% av salget til Pepsi Max på verdensbasis,
så er det bare helt vanvittig. Vi drikker 400 millioner liter brus per år som nasjon, som er en økning på nesten 200 millioner liter bare på en 20-årsperiode. Så det er litt overveldende å prøve å være konkret når det gjelder kosthold, men det å se på hvilken plass dette med ultraprosessert mat får,
hos en gjennomsnittlig nordmann, det å se på hvilken plass brus får og sukker får, det er veldig viktig. For når vi skal se dette i en helsesammenheng eller en sykdomssammenheng, så handler det ikke nå om at vi bare spiser mer. Men maten vi spiser er veldig annerledes fra det vi er meint å spise. Dette ser vi har helt konkrete helsemessige konsekvenser.
i forhold til sykdomsutvikling. Jeg sa i sted at vi er godt kjent, det er store studier og veldig god forskning på denne
relasjonen til utvikling av metabolisk uhelse. Men det som er veldig spennende nå er jo at forskningsfeltet stadig utvikler seg til å inkludere litt andre sykdomsutfordringer eller symptomer og plager relatert til for eksempel et særlig høyt inntak av vilt og prosessert mat. Og en tendens som
er veldig uovervekkende, er jo for eksempel forekomst av irritabel tarmsykdom, nei, unnskyld, inflammatorisk tarmsykdom, IBD, kronosulsoreskolit, helt riktig, kronosulsoreskolit, som er tydelig økende hos voksne, men også særlig hos barn og unge. Så på en, vi ser faktisk en tredobling på bare 3-10 år,
Og det er et så stort omfang av de tallene der, både for det individet som selvfølgelig får denne sykdommen, og den har ofte et litt annet og mer alvorlig forløp så tidlig i livet, og rent samfunnsmessig også. Dette er jo tall for denne Ibsen 3-studien i Norge, og den studien sier ikke noe om
hvorfor, men når vi ser på andre, vesentlig større studier på å prøve å forstå hva som er relatert til matmiljøet og den høye forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom, så peker dette med ultraprosessert mat seg ut som en stor, eller en relasjon da. Og da har man sett på studier der man undersøker over en million voksne og ser at
et høyt inntak av ultraprosessert mat er relatert til 71% høyere risiko for kronsykdom. Man ser det ikke på ulcerøske og litt, men på kronsykdom. Så vi begynner å få studier som peker på at det er en assosiasjon her, og vi må forholde oss til det på en måte som jeg ikke synes at vi gjør nøye nok nå. For at vi som har kunnskapen om det,
Vi gjør jo så godt vi kan med å dele det, for eksempel i en podcast om dette, men det må komme fra øvre hold. Det må skje endringer. Når jeg vet at mine to gutter får ultraplastisert knyprød med nougatti på SFO, så er det så lite endringer.
som enkeltperson kan gjøre, jeg kan gjøre sånn at akkurat min sønn ikke får det med å gi han egen nisterpakke. Men da er det jo 60 andre i den gruppa som spiser det. Og du har jo vært på Stortinget til og med og snakket om det her. Når nok stemmer snakker om dette, så kommer det til å skje en ring, det er jeg 100% sikker på. Men vi trenger det nå, for hver gutt,
gutt og jente som får ulcerøs, glitt eller krons, så er det mye lidelse bak, unødvendig mye lidelse bak, kanskje resten av livet. Vi kan ikke la dette gå forbi.
Nei, barna har ingen tid å miste i forhold til dette. Jeg sa at vi må være opptatt av de helt konkrete konsekvensene av matmiljøet vi lever i i dag, og at dette med ulcerøs kolitt og kronsykdom er et område som peker seg frem som veldig interessant, og et annet, og kanskje noe av det som gjorde litt ekstra inntrykk når jeg så på hvor mye vi egentlig vet,
er associert med et høyt inntrykk av vilt og prosessert mat, det var faktisk det med kognitiv funksjon
Både hos barn og hos voksne. Påvirker maten kognitiv funksjon? Ja, absolutt. Og vi har jo hørt dette her med at maten vi spiser påvirker tarm-hjerneaksen, som er den toveis kommunikasjonssystemet mellom tarmfloraen og hjernen. Men nå begynner vi faktisk å se de litt mer konkrete tingene.
Studier, for eksempel når det gjelder barn, så var det en stor meta-analyse som tok for seg faktisk 35 studier med over til sammen 84 000 barn, der man faktisk ser at et høyt inntak av ultraprosessert mat faktisk er associert med dårligere kognitiv funksjon, særlig i form av disse her eksekutive funksjonene.
funksjonene. Så de får rett og slett dårligere tankegang av å ikke få nok næring. It makes sense, for du får ikke nok næringsstoffet til hjernen din. Nei, helt riktig. Og så har man begynt å gjøre enkelstudier, og det er viktig å presisere at det er
Den får jeg vist til til en stor meta-analyse med 84 000 barn, men så går man også videre i forskningsfeltet og ser på enkelstudier der man har sett på mengden ultraprosessert mat i spebarns alder og de første seks år, altså en prospektiv kohortstudie som er jo et sterkt studiedesign og måler rett og slett konkrete MR-funn i hjernen.
Den ene var en liten studie, jeg tror sluttgruppen var på rundt 70-80 barn. Men der man ser faktisk endring i bolen på noen områder i hjernen med et høyt inntak av vilt og possessert mat. Der kunne man ikke finne at det ga seg utslag i endret kognisjon i seksårsalder. Men vi må bare finne ut mer av den faktiske årsaks sammenhengen. Når vi ser på dette...
Det skjer endring i hjernen, rett og slett. Ja, og det med kognitiv funksjon og ultraprosessert mat har man også undersøkt hos voksne. Det var den store studiet i Brasil som fulgte over 10 000 voksne over en åtteårsperiode, der man ville prøve å undersøke om et høyt inntak av ultraprosessert mat hadde noe å si for den naturlige, eller for en raskere aldring da.
Og det var det også en assosiasjon mellom et høyt inntak av vilt og prosessert mat og en raskere tilbakegang i et kognitiv funksjon, mer enn tilsvarende bare aldring.
Så det som på en måte er interessant i moderne forskning når det gjelder noe bynte med mat, vi spurte hva er konsekvensene her, er jo at vi i stadig større grad tar høyde for at kroppen ikke tenker enkeltorganer og enkeltsystem. Vi er en helhet. Og da må vi også på en måte få kunnskap og innsikt om oss som en helhet, slik at vi også står i en litt annen kraft til å påvirke det da. Ja, nettopp. Ja, for at du...
Du er opptatt av hverdagsvaner. Jeg har kjent at det er enkelte vaner som har stor betydning på helsa vår. I boka skriver du om supernøkkelene, så det er veldig enkelt for barn å forstå det. Men hva er de, vanene eller supernøkkelene?
Supernøkkelene i boka er supernøkkelsøvn, supernøkkelkosthold, bevegelse, trygghet og hvile. Vi må jo huske at helsen vår påvirkes av utrolig mange faktorer.
virkelig mange faktorer, hver eneste dag og gjennom en oppvekst og gjennom et helt liv. Men grunnen til at jeg har valgt de supernøklene er jo at det er området som vi bare tar noen av de opp,
absolutt mest grunnleggende behovene i oss mennesker. Og så er det også her forskningen er veldig tydelig på at har en veldig stor betydning for både fysisk og psykisk helse. Så hvis man skal velge ut hvor man vil investere med et størst utbytte i form av helsen vår, så er dette god naturlig fokusområde da.
Så vi har vært innom mat da, men kan vi bare runde av den da? Når du er på legekontoret og du møter barn, hvordan føler du at vi ligger med tanke på deres kosthold?
Det som går igjen er jo rett og slett at man ikke helt skjønner hvor langt man har beveget seg bort fra råvarubasert mat. For veldig mange av disse raske variantene og disse veldig bearbeidet variantene, altså de som faktisk utgjør mesteparten av de fleste nordmenns kosthold, er...
faktisk ganske langt ifra mat. Og så er det dette med brus, og det med energidrikke, som jeg synes er et litt nytt aspekt i matmiljøet, som også er veldig nærknuttet til søvn, som gjør at man rett og slett må gå ganske grunnig tilverks i disse samtalene. Så hvordan kan man veilige det?
pasientene og barna våre i å spise med næringsrikt da? Så når det gjelder barn, så er dette ansvaret fullt og helt den voksnes, tenker jeg. Det er vi voksne som har ansvar for hva barna våre spiser og hvilken kunnskap de får om dette.
Så akkurat på legekontoret så er det både naturlig å ha disse samtalene sammen med barn og foreldre, eventuelt bare foreldre. Det kommer jo helt an på alderen til barn, ikke sant? Og
Da må man rett og slett være helt spesifikt og gå gjennom en vanlig matdag og en vanlig matuke og se hvor de største utgiftene eller ulempene, altid til hva man skal kalle det, er hos denne familien. Kanskje er det bare at han bare foretrekker brødskive og egentlig ikke har ro nok til å spise en hel brødskive en gang. Det blir gjerne en halv, og så er man på farten, vil et eller annet, og så blir det en ny halv brødskive om en halvandet time. Det vil man jo ha
enorme fordeler av å kle på den brødskiva med noe mer næring. Både i form av noen for for grønnsaker, kanskje man skal bare legge til noen nøtte, hvis man liker avokado, eller
egg, å få inn gode protein og fettkilder, kle på den brødskiven og sørge for at den mettheten varer litt, slik at barn og den voksne også kan ha pauser mellom måltidene. Bare med å gi flere byggesteiner og gi mat mer lik sin naturlige form, så legger man allerede til rette for veldig mye mer velfungerende
fordøyelse og system i kroppen vår. Ja, og det er så fascinerende, før da jeg var syk, det var 15 år siden nå, så husker jeg at jeg ble ekstremt nye på hva jeg spiste. Det ble på en måte min livslinje da, at jeg skulle finne et kosthold som ga meg alle de næringsstoffene.
Og så med tiden så har det blitt en vane, ikke sant? Jeg kler på brødskjøver for eksempel. Men, og nå skal jeg ikke prøve å fremme AI eller, og dette er på en måte noe jeg sier med forbehold om at hvis man har et godt forhold til mat, så må man ikke ha et vanskelig forhold til mat. Men så har jeg
Sammen med et par pasienter bare gått gjennom at de skriver ned hver dag hva de spiser, og legger det inn i AI, sånn at de får bare et overblikk hvor mye selen har de fått i seg, hvor mye magnesium, fosfor, kjønt kobber, vitamin D, vitamin A, bare sånt.
Jeg gir dem kunnskapen, og man kan si mye rart om AI, men med det så får man en helt annen forståelse for hva man egentlig skal få i seg for å faktisk dekke at du skal få i deg nok selen som er kjempeviktig for deg, eller nok vitamin A som er kjempeviktig for mange funksjoner, ikke sant?
Så hvis du er litt nysgjerrig på om du får i deg noe gjennom dagen, bare gjør det en dag. Skriv inn alt du har spist i løpet av dagen. Absolutt alt, og det er også den håndfull med potetgull eller andre ting. Og se da hvor masse av disse næringsstoffene man har er faktisk for dekka. Fordi det man ser fort er at, ok, hvis jeg spiser bare den ene gullrota, så får jeg i meg nok vitaminer. Men så lett å bare tenke.
tenker jeg, men har en gullrot faktisk noe å si? Har den der halva gurken noe å si? Men da får du svart på hvitt at, åh herregud, hvor mye det er å si før at jeg skal faktisk få de byggeklossene, næringsstoffene jeg trenger, for å fungere godt. Og det tenker jeg også motiverer veldig for å
orker å ta den kampen med unger bare spis denne guldroten før middag og så sier de, nei jeg har ikke lyst på seg så dette gjør jeg med guttene jo jo, ta den guldroten og så spis de den jo da gidder jeg for at jeg vet at da får de i seg for eksempel vitamin A det må få litt kunnskap gjør hvertfall meg veldig mye mer motivert
Ja, jeg tenker at vi på mange måter ikke kan forvente at folk skal ta disse valgene helt sånn på egenhånd uten å ha noe forhold til hvorfor. Jeg hadde ikke gjort det selv. Så vi har en jobb med å forstå eller gi kunnskap om hvorfor noe har noe å si, hvorfor det er viktig, og så skal vi også få lov å velge de tingene som er
viktigst, og da trenger vi å se på litteraturen og forskningen, og så trenger vi å formidle det, at her er utbyttet størst, hvis man investerer i dette, både når det gjelder søvntiltak, mattiltak og bevegelse, så det er jo virkelig en opplysningsjobb her, og
Jeg synes ikke lenger vi skal tenke at det ikke hører til som en selvfølgelig del av også barndom og oppvekst, for vi skal leve med denne kroppen hele livet. Ja, også det som er så artig da, at man ser at det er så lite som skal til. Den ekstra guldroten der, den skjeen med tran, sånn at du får dekt det du trenger, sånn at du får skjellene dine til å få de byggeklossene de trenger for å fungere bedre. Og etter en uke da,
Bare etter en uke der man spiser litt mer på biologien våre sin premisser, så vil du merke så enormt stor forskjell, også hos våre barn. Hvis man har et barn som sliter litt, og er sliten og sånn, sjekk innom, har de nok?
Har de fått nok magnesium og vitamin A, for eksempel, i løpet av uka? Det å få byttet litt kunnskap gjør hvertfall meg utrolig mye mer motivert. Og det ser jeg hos pasientene mine også. Helt enig. Ok, men er det noe mer du har lyst til å si på måtet, Ellen?
Nei, jeg tror vi bare skal forstå at kosthold i barnehårene sier rett og slett noe om hvilke biologiske forutsetninger vi har senere i livet. Så vi må bare tenke på at sånn som matmiljøet er akkurat i dag, rett og slett fører med seg en del ulempe som ikke helt i tråd med det vi trenger. Og det krever at vi har en bevissthet rundt det da. Ja, vi vet jo nå at 20 000 kroner
at våre barn står på sovemedisin. Og det er dobbelt så mange som for ti år siden. Hvordan har det blitt sånn? Tror du det har noe med kosthold å gjøre også?
Ja, jeg tror at det med søvn, årsakene til søvnvanske og den utvikling i bruk av sårmedisin hos barn er nok rett og slett veldig sammensatt. Men jeg tror absolutt at det har både med kosthold, og så har vi fått noen andre helt sånn åpenbare konkurrenter i forhold til søvnmiljø, og det er særlig skjerm. Nei.
Netflix har jo sagt at sin største konkurrent er søvn. Ja, og dette med energidrikket. Så vi har nok vært litt for dårlige på å kommunisere at søvn er ikke bare pause. Søvn er helt grunnleggende for allergien.
for all form for utvikling og vekst. Og det gjelder også barna. Og hvis vi ser litt på status i forhold til søvn i dag, så anbefaler man jo barn mellom 10 og 12 år, hvis vi tar det som et utgangspunkt, og sove mellom 9 og 12 timer. Og allerede nå fra 2026, så var det en stor norsk studie på over 45 000 barn, der man ser at like underkant av halvparten,
av barn mellom 10 og 12 år oppfyller denne anbefalingen. Og hos ungdom er jo dette et enda større problem. Så i en stor norsk studie av 16-17-åringer, så ser vi at det er i underkant av 25% som oppnår den anbefalte mengden søvn. Og det er...
En fjerde del kun! Tre fjerde deler får ikke nok søvn! Helt riktig, helt riktig. Og det gjør at en av fire i denne aldersgruppen faktisk oppfølger de diagnostiske kriteriene for insomni, altså en søvnlidelse da. En alvorlig søvnlidelse. En alvorlig søvnlidelse. Og søvn skal jo være noe av det mest naturlige som finnes for barn og ungdom. Altså sovehjertet deres er jo egentlig naturlig veldig til stede. Ja.
Og jeg sa at vi kommer ikke ut når vi snakker om skjerm, og om energidrikken, og når vi snakker om søvn hos barn i dag.
Nå man bruker gjennomsnitt over fem timer, altså fem timer og tjue minutter på skjerm per dag utenom jobb og skole. Oi, etter jobb og skole? I gjennomsnitt så bruker man det når man ikke ser på det som er relatert til arbeidsplass. Og barn allerede mellom ni og tolv år bruker i gjennomsnitt fire timer per dag. Oi, det er skolen. Dette skjer jo... Ni og tolv år? Ja. Fire timer? Ja.
Dette skjer jo gjerne i ettermiddag- og kveldstimene etter skole, og hvis vi ser på tallene hos 13-15-åringer, så er det i gjennomsnitt 6 timer per dag. Tenkte jeg det. Tenkte jeg hvor mye av den tiden det er som tar plassen til andre å forsøke.
For det er det, det er nettopp sant at når vi snakker om skjerm, så må vi huske å ta med de som har enorm nytte av skjerm, både i forhold til et sosialt samspill, mening, mestring, kreativ utfolds og sånne ting. Det er vi enige om på en måte, så vi må ikke la denne diskusjonen handle om at ikke skjerm er bra for noe.
Men det som er helt essensielt å snakke om når vi snakker om skjerm, særlig hos barn og unge, men faktisk også like mye for oss voksne, det er hva den fortrenger. Den fortrenger fysisk aktivitet. Vi sitter åpenbart mer stille når vi er med skjerm. Den fortrenger ekte, sosiale menneskemøter, som er nesten like viktig som mat og vann. Vi trenger ekte ansikt, vi trenger ekte menneskemøter.
Og så fortrenger den søvn. Det er den største konkurrenten til søvnen vår. Så jeg tenker at vi har lett for, altså det viktigste vi trenger å ta med oss for søvnforskningen, er ikke nødvendigvis at
søvn har noe å si bare for hvor utvilt vi føler oss. Søvn har noe å si for hele den emosjonelle reguleringen, for hukommelsen vår, for læring, for immunsystemet vårt, for hele den metaboliske helsen vår, hvordan vi håndterer blodsukker, appetitt, altså alt. Når vi ser på dette fenomenet med energidrikket også, så har helsedirektoratet rapporteret om en veldig
veldig tydelig økning i inntak av energidrikke, de særlig siste 15 år, og at denne økningen også ses hos de unge. Og da er det jo de færreste av disse unge
som har innsikt i betydningen av effekten på koffein. Koffeinets effekt er jo ikke at vi trenger mindre søvn, vi bare kjenner ikke at vi trenger den på samme måte. Også forstyrrer det i stor grad hele søvnarkitekturen som vi skal drive med i hjernen, som er helt livsnødvendige prosesser.
får både psykisk og fysisk helse da? Ja, jeg har kjent så selv om de la seg da den 16-åringen som er en av de tre fjerde delene som ikke får nok søvn, og så skal han få la seg de syv timene som er alt for lite allerede, og så legger han seg med å drukke en energidrikt et par timer før, og så får du kanskje i snitt 20% mindre av den dype søvnen som er kjempeviktig for å utskille seg veksthormoner i
operere vev, ikke sant? 20% mindre av det er jo... Og da har du allerede fått kanskje 30% mindre for du får mindre søvn. Så den søvnkvaliteten blir igjen så mye dårligere. Og jeg bare... Og ikke sant, det er jo koffein i Pepsi Max, og i masse av leskedrikkene vi drikker også, ikke sant? Så...
Så bare, og vi får den kunnskapen, så tror jeg faktisk at ungdom og barn tar den fortere enn oss voksne. Fordi når jeg snakker med de guttene som er venner til min eldste, om blant annet dette med disse monsterer, som er veldig populært der, så sier jeg til de, de små tingene der, og så blir de helt sånn, ah, ingen som har slått det til meg før. Og du som er så opptatt av å bli så god i handball, kjent?
du koster dårligere neste dag. Det er sånn enkelt, og de tar det veldig fort. Jeg er helt enig i at de catcher det utrolig fort, og har en helt annen åpenhet enn med voksne, som gjerne har ganske mye følelser knyttet til disse tingene over flere år, og særlig i forhold til Pepsi Max, så vet jeg at det er en sånn kjær...
støtte for veldig mange. Noen starter med Pepsi Max som det absolutt første de inntar på morgenen. Det er jo en avhengighet som er veldig svår å poke i. Vi vet jo at både dette med økt forekomst av psykiske plager, dette med konsentrasjonsvanske uro,
Rett og slett helt konkrete søvnvansker er relatert til hvordan vårt hverdagsmiljø beveger seg ganske langt vekk fra hva hjernen vår trenger både på dag og kveld for å drive med ordentlig god søvnkvalitet gjennom natten. Det må vi også bare ta inn over oss, rett og slett. Ja, og så er det igjen sånne vaner som er
Det er ganske enkelt. Du må ikke huske på å gjøre masse greier og yoga og nidra hele pakken. Det kan også ha en stor effekt, men det er ikke så veldig mye du trenger å gjøre for å hjelpe søvnene dine. Det er bare å ta bort den Pepsi Maxen eller den...
monsteren på kvelden eller husk å skru av skjermen litt tidligere det er små greier som har enorm effekt og det er det jeg tenker som motiverer meg da når jeg vet at små ting har stor effekt da gidder jeg det
Altså 100%, sånn er vi alle sammen. Jeg er ikke interessert i å bruke masse tid på noe som så vidt teller. Jeg vil fokusere på det å utbytte størst, definitivt. Jeg må bare si også at det er faktisk en gjenganger på legekontoret de barna, særlig unge gutter, men jeg er sikker på det gjelder mange jenter også, som har kommet ganske sent hjem fra trening og aktiviteter, kanskje både åtte og ni.
Og så blir det et veldig karbohydratrikt måltid. At man primært spiser kanskje brødskive da også. Og så skal man sette seg ned og game litt, eller spille litt for å lande. Det er kjempevanlig. For at det...
Folk kommer jo til oss på klinikken både for konsentrasjonsvanske, vanskelig å konsentrere seg i timen, lite energi, irritabilitet, dårlig humør, også hos unge, mer og mer ser vi det hos unge. Og da går vi jo også gjennom hvordan man rigger i kvelden hos dette barnet i hverdag og i helg. Og veldig ofte går det igjen dette med denne
at man har definert den skjermtiden opp motlegging som en form for nedregulering. Fordi da hviler jo muskelskjelettapparatet etter trening. Det er jo helt riktig. Men for hjernen er dette bare enda mer informasjon og stimuli som den skal håndtere,
i en del av døgnet, det er at man ønsker at den typen input skal tas tydelig ned. Så det å være, dette skrev jeg om i boken også, se litt på hvordan den kvelden
er bygd opp, og så få helt konkrete verktøy til hvordan man faktisk kan endre det, da er det som du sier, ikke så mye som skal til før man kan merke veldig stor endring da. Ja. For å legge bedre til rette. Ja, virkelig, for at
Det er veldig mange ganger jeg har masse idrett og er veldig aktiv. Og så kommer mødre og fedre og jeg er så fortvilet, for de trener jo så mye. Hvorfor får de ikke søv? Men det å få den lille kunnskapen der kan ha enormt mye å si. Også dette med dagslys. Kan du fortelle litt? Ja, sant. Da blir det jo enda mer spesifikt om søvn. Men vi har på en måte tre hovedfaktorer som styrer søvn.
Og den ene er jo rett og slett døgnrytmen vår, og døgnrytmen vår bestemmes av lys på dagen, mørke på kvelden, og rett og slett regelmessighet i leggetid og oppvåkning. At det er en sånn
Vi kommer ikke utenom å prøve å ta høyde for det som den absolutt viktigste faktoren for god søvn. Og så har vi også dette søvntrykket som styrer søvn vår, altså antall timer vi har vært våkne. Den økes av fysisk aktivitet, og så blokkeres den av kaffe og koffeinhalvd drikke.
Og det tredje faktoren som er veldig stor betydning for om vi er i stand til å sove, det er dette med overvåkenhet, om nervesystemet vårt er dyttet i en retning av ro og harmoni,
Eller om vi har et modus i nervesystemet vårt som rett og slett opprettholder en stressrespons. Og det kan jo være veldig mange årsaker til at vi har en økt overvåkenhet inn mot natten. Og det gir rett og slett en biokemi i hjernen som ikke er forenlig med søvn. Så
Lys og mørke er kjempeviktige. Det handler om kortisol og melatoninproduksjonen, og dette med regelmessighet i døgnrytme, at vi ikke sover sent på dagen og holder oss i fysisk aktivitet og dette her, og like fullt denne årvåkenheten i nære stemme. Og der er jo skjerm noe som utfordrer nettopp en årvåkenhet, for det er input i en tid på døgnet der vi trenger å finne en ro. Men hva gjør dere hjemme da? Du har jo to jenter som...
Jeg er snart enig i ungdomstida. Hva gjør dere for å roe ned på kvelden?
Ja, altså vi starter jo med det på morgenen faktisk, for vi har hund, så vi går alle fire den første turen på morgenen. Gjør dere det i lag? Oi! Er det sånn? Du er veldig opptatt av dagslys. Og av og til så er den fire minutter på den korteste turen, og så på den vanlige turen så er den kanskje ti minutter.
Nei, men det gjør noe med hele tonen vi setter for dagen alle fire, så jeg savner den altså så fælt hvis ikke alle blir med, eller hvis vi må gjøre en eller annen variant enn akkurat den, og nå i sommer så er jo det kjempeenkelt da, samtidig med at vi har hatt bedre tid og roligere måninger og sånn, men det er faktisk noe vi setter veldig høyt som familie, så til og med eldste på 11 blir med enn så lenge. Også på kvelden så er det jo det der å...
avslutte skjermbruk og TV-tidssnakk. Vi har jo ikke alltid TV eller skjerm på alle ukedager. Så det gir det generelt rom for annen aktivitet, og da må vi behove
voksne bli med. Om det er enten Uno, eller i sommer har jeg lært Idiot på kortspill. Har du ikke lært det før nå? Jo, men jeg hadde glemt det nettopp, så har jeg lært det på nytt, så nå har vi spilt sykt mye Idiot i sommer. Det er så artig! Ja, det er kjempegøy! Vi spiller det også veldig mye.
Og så er det disse fargeleggingsbøkene vi driver masse med, altså rett og slett sånne mandalabøker, det har jeg også utrolig godt av. Ja, det er så artig. Og så lese med eller høre lydbok, og rett og slett bare liksom
omgås litt i hverandres selskap uten at det skal ha noen agenda. For det er også en skikkelig god øving for meg at ikke alt skal ha en eller annen nyttefunksjon. Altså i tiden vi bruker og hva vi gjør med tiden. Så der er vi veldig bevisst. Og på høst og vinter er det jo veldig lett å regulere dette med belysning. At vi tar tydelig ned belysningen minimum en time før de skal sove.
Og sørge for at vi ikke spiser klistret mot sengkanten. Ja. Det er noen andre nøkler her du også er opptatt av, men det en som jeg synes er så fin, og som jeg synes du er så god til å formidle, er den her med trygghet. Hva mener du med det? Åh, ja. Ja.
Med trygghet så mener jeg jo både en følelse i, her snakker jeg jo til barn, men det er jo like viktig hos oss voksne, men grunnen til at jeg har med trygghet som en nøkkel, som er like viktig som bevegelse og søvn og mat til og med, det er jo at trygghet er
faktisk er helt, helt essensielt for at vi skal vokse, utvikle oss og fungere. Så trygghet er en biologisk betingelse for vekst og utvikling. Og når vi føler fravær og trygghet, enten i form av stress eller uro, eller at vi blir raskt overveldet, eller hva enn vi kaller det,
så er det absolutt ikke bare en følelse. Det er rett og slett biologiske tilstander som gir helt konkrete, biokjemiske svar helt ned på cellenivå. Fortell.
Nei, det er jo sånn at i nervesystemet vårt så har vi, dette er nok mange av dine lyttere godt kjent med, men i nervesystemet vårt så har vi på en måte to hovedgrener i denne stressreguleringen. En, fight or flight, og et parasympatisk modus som innebærer likehold, hvile, ro, fordøyelse. Og når vi er i et hverdagsmodus som bærer preg av ...
en vedvarende alarmberedskap, så har det også betydning i forhold til hva cellene våre driver med, helt ned på cellenivå. Så vi avventer rett og slett ordentlig godt reparasjonsarbeid og velikeholdsarbeid ned i cellene våre til fredstid, jeg har med tegn,
Hvis hverdagsmoduset vår stort sett bærer preg av alarmberedskap, så er vi også i et slags reservemodus og går glipp av veldig mye viktige reparasjon- og velikeholdsprosesser som skal holde cellene våre, mitokondrien våre og dermed også organene våre og kroppen vår friske.
Så derfor handler trygghet ikke bare om en følelse av at her hører jeg til, her kan jeg være meg selv, her er det rom for meg, men det er faktisk også en biologisk tilstand på mange måter, som er helt, helt like viktig som mat og vann.
Som setter kroppen i helingsmodus, rett og slett. At vi kan reparere og ånda og hjelpe kroppen å holde seg frisk. Ja, og det er litt overveldende å se dette med økende forekomst av psykiske plager hos barn og unge, som man jo kan tenke på som et slags...
en utfordring i forhold til dette med trygghet. Vi vet at det er tilfelle også hos barn, nei, unnskyld voksne, særlig hos unge voksne, så ser vi at forekomsten av litt lettere psykiske lidelser øker. Men det er også tilfelle hos barn. Stadig flere barn rapporterer om strev når det kommer til uro, stress, angst og søvnvanske. Og hvis
Hvis vi ser for eksempel blant jenter på videregående skole i den alderen, så er det hver fjerde jente som rapporterer om et høyt nivå av psykiske plager. Hver 25%? Ja, hos gutten er det en av ni. Og så ser vi også en tydelig økning i henvisninger i helsetjenesten for dette.
Også når det gjelder totalbruken av legemidler for psykiske lidelser hos barn, så er det en tydelig økning, særlig de siste 15 årene. Og da har blant annet bruken av antidepressiver økt med 60 prosent hos jenter i en periode fra 2008 til 2017. Det er helt vanvittige tall. Jeg bare sånn, bak de tallene der,
så er det jo en jente og en gutt som sliter. Det er det man glemmer, og det er foreldre som er helt fortvilet for at en av fire barn og jenter på den alderen sliter psykisk. Tenk hvor mange foreldre som er hjemme og er helt fortvilet om hva skal jeg gjøre for å hjelpe barnet mitt, jenta mi?
og få det bra. Det er så vanvittige tall du presenterte, men bak vanvittige tall er det menneskeskjedene, og det er de vi ikke må glemme. Nei, og jeg blir litt rørt av dette når du sier det, for jeg føler at det glemmes i denne kommunikasjonen her. Jeg føler at jeg blir ekterørt når vi presenterer disse tallene,
Så virker det for meg som på samfunnsnivå og blant politikere og noen sånne ting, at man har ikke sittet i rommet med den ungdommen og med den familien som er helt desperat etter å få livet sitt tilbake. Så man bare viser til en eller annen tendens og en eller annen utvikling, og så er det akkurat som man bare rapporterer med det, og så fører det ikke til noen form for endring. Og jeg
Det gjør nok det, men jeg synes det går fryktelig sakte. Vi snakker så mye i medisinen om dette med førevarprinsippet, og at vi må ta forbehold, om det er mye vi ikke vet tydelig nok. Vi gjør ikke det en gang med det vi vet nå. Og det synes jeg blir veldig bakvendt. Så jeg er så enig med deg. Jeg skulle gjerne hatt...
hver eneste politiker på Stortinget bare sittende langs veggen inne på legekontoret mitt i noen konsultasjoner kjent på kroppen. Hva dette betyr for de menneskene som står i det, og hvordan om det kunne ha vekket en annen vilje eller kraft til å gjøre endringene rett og slett litt raskere enn det vi ser i dag. Ja.
For å tenke hvor mye hele samfunnet, altså det vil påvirke hele samfunnet positivt. Den energien som er i dette landet vil skifte til det bedre. En person kan ha så mye å si. Vi har ingen å miste. Åh, virkelig ikke. Så jeg tror når vi ser på dette med forskning rundt stress og
uro og det jeg har valgt å kalle trygghet da så er det viktigste vi må på en måte virkelig ta høyde for at kroppen og hjernen vår skiller ikke mellom fysiske belastninger og psykiske belastninger vi har et svar i kroppen vår på disse påkjenningene og det er en vedvarende alarmberedskap som fører med seg over tid
systemer i reservemodus med helt konkrete helsemessige utbytte. Ja. Ikke sant? Og
Vi øver mye hjemme på, jeg har en jente på syv og en på elve, så vi øver på å sjekke innover, altså prøve virkelig å få tak på hva som skjer inni oss når ting er vanskelig, og virkelig invitere til å utforske det rommet litt sammen. Når vi studerer det i forskning, hvilken betydning det har å
til og med bare noe så enkelt som å navnsette en følelse når vi har det vanskelig, så ser vi i MR-undersøkelser av hjernen at vi går fra en høy aktivitet i amygdala, altså angstmotoren vår,
til å få økt aktivitet i prefrontal korteks, altså der vi besitter logisk tenkning, fornuft, mye mer kompleks problemløsning. Så til og med det å bare øve på, invitere til, utforske navnet i en følelse når du har det vanskelig, er ikke bare en funksjon gjennom språket.
Det ser ut til å være en biologisk mekanisme som får oss raskere tilbake til trygghet. Så hvordan gjør dere det, Anna? Nei, altså dette har jo vært en lang prosess da. Og det handler jo kanskje like mye om at jeg som voksen person viser at det er rom for ikke bare å være glad. Først og fremst at jeg åpner opp for en sårbarhet og setter ord på hvordan jeg føler det hvis noe blir vanskelig.
Da opplever barna det er helt fint å bli med på. Mange føler jo at man gir en bytte til barna sine da. Jeg tror bare at vi viser dem at vi er hele mennesker, og at det er ingen som er glad hele tiden, og i alle fall ikke at vi ikke føler noe. Så hvis jeg kan si at «Å, her kjente jeg at jeg ble skikkelig ut av meg»,
Og bare med å si det, så kjenner jeg at det hjelper. Og det å ta med de på at det er så godt at man av og til bare kan si at nå ble jeg rett og slett litt for streng, eller nå ble jeg litt for sint, eller herlighet, nå begynner jeg å grine av ting som kanskje ikke virker så stort. Det var vist en sånn dag i dag. At man bare kan få et språk for noe av det mest naturlige som finnes.
Og jeg ser at der har jeg to veldig forskjellige jenter. Syvåringen er super nysgjerrig på det, og har en veldig rik indre verden. Men selvåringen er litt mer sånn, ja, jeg tror det var sikkert det. Så det er noe med å få lov til å bli kjent med de, at de skal kjenne at omgivelsene, at vi er voksne, og at språket deres kan gi en mestringstro.
På livet, sant? Målene er jo ikke et liv uten motgang. Det vil jo ha vært en illusion. Vi tåler at livet drar seg til, men vi må skape også den mestringstroen i dem. Med å snakke om disse tingene, med å utforske det, være noe kjærlig. De må kjenne at du er genuint interessert.
i hva som rører seg i deg. Og hvis vi klarer å invitere til dette, det er jo ikke alltid det går når du står på. Men vi kan gjøre det i fredstid etterpå. Hva tror du som skjedde der? Klarer du å få tak på hva du tror skjedde? Hvordan føltes det i kroppen? Satt de høyt i brustet? Var det akkurat som det sto noen på brustet ditt? Eller var det akkurat som det gikk helt løpsk i magen? Klarer du å kjenne hvor den følelsen satt?
Og det lover jeg deg at hvis vi inviterer til at de utvikler et språk for. Men vi som voksne er jo veldig, i alle fall jeg, jeg kan bare snakke på vegne av meg selv, er jo ikke oppdratt eller oppfordret til å sette ord på disse tingene selv. Jeg har egentlig ikke i det hele tatt lært meg å kjenne itte. Så jeg må jo også gjøre et parallelt arbeid mens jeg inviterer mine voksne.
til det da. Men det ser jeg funker. Ja. Så hvis du har bare sånn eksempel da, du har en 11-åring da som styrte inn etter en fotballtrening og du ser at noe har plaget han eller hun, men hvis du spør, går det bra? Ja. Er det noe som skjedde? Nei. Hvordan inviterer barnet inn til en prat som de
åpenbart prøve å egentlig kutte av? Nei, jeg tror jo, altså, foreldrene er spesialist på sine barn, og jeg tror at hvis man får spørsmål om det går bra, så er det så enkelt å bare si ja, for da slipper man egentlig noe mer. Så jeg...
Vi pleier å spørre litt annerledes enn går det bra? Vi kan spørre litt spørsmål som gjør at de blir litt overrasket om å tenke for eksempel bare rundt middagssporet så kan man for eksempel spørre ja, var det tror du du har gjort noen glad i dag? Eller har det vært noe som var vanskelig å håndtere på skolen? Ja.
Var det noe som ble sagt i dag som ikke du helt forsto? Altså at man kan bare ha litt ny innpakning enn går det bra? For at stille med går det bra, så får vi stort sett ja. Så invitere til. Og så må man jo følge med. Vi må følge med på barna våre i forhold til det som rører seg. Sånn som når du er på håndballtreninger hos...
den eldste, så kanskje du plukker opp noe i dynamikken der. Og så kan man også på et senere tidspunkt, når eldste har kommet hjem og fått kveldsmaten sin, når man kjenner at ting er litt på plass, men utfordrer ikke dette når de er helt ferdige for dagen og kjempesulten etter trening. Så man må jo også se an litt til situasjonen da, men du, jeg hørte at de var jo litt uenige disse her to. Fikk du tak på
om det er noe vi kan gjøre for dem. Vi kan bare være litt nysgjerrige på hva som rører seg i livet deres. I barn fra 9, 10 og 11-12 år, så trenger de det, selv om de ikke oppfører seg som om de trenger det. De trekker seg jo gjerne mer og mer under oss. Det ser jeg jo på 11-åringen også, at hun vil jo ut og forte med venner. Men vi må bare bli værende i selskapet deres litt, på en måte.
Hvis det gir mening. Og gjerne se på nye inngangsporter til spørsmål. Formuler det på en ny måte som gjør at de ikke kan svare på autopilot sånn som de alltid gjør. Og hva som er relevant for din hverdag og deres barn vil jo
Ja, kommande på hvem de er og hva de driver med. Men jeg synes det er utrolig fascinerende å se at bare det å navn gi, ikke sant? Å, nå kjenner jeg meg veldig urolig før jeg skal gjøre noe. Jeg skal holde et foredrag i morgen og jeg er ikke sikker på om det kommer til å gå bra. Og så, si det høyt. Hjelpe deg. Og, sannsynligvis, også hjelpe barna dine å forstå seg selv bedre da. Og at de faktisk kan
Man kan se på endringer i hjernaktivitet bare ved å navne noe. Hvordan tror du vi lettest kan få et språk for kroppen? Når jeg sier at jeg ønsker å gi barn et språk for kroppen, så mener jeg at det handler om å lære dem å oversette kroppens signal til noe man kan forstå.
og noe som man kan navigere etter. Jeg sa at vi er veldig opptatt til å prestere, ikke å regulere. Hvis vi skal kunne regulere, så må vi ha noen tanker om hva vi trenger. Så hvis vi forstår mer om kroppens signal, hvorfor kroppen gjør som den gjør, så vil det også bli lettere å forstå hva vi trenger.
Og der er supernøklene, nå kaller jeg det supernøklene, der er disse grunnpillarene for god helse og supernøklene jeg beskriver i boken relevante fordi de danner grunnlaget for noen av de mest grunnleggende behovene vi trenger. Så hvis vi vet mer om hva kroppen trenger, så vil vi også lettere kunne forstå hva den prøver å fortelle oss.
Og dette her er en øvingssak. Jeg opplever at dette er like relevant å lære voksne, ikke sant, som barn. Nå vil jeg bare at det skal bli en helt naturlig del av barns oppvekst. For da kan man bygge en bro mellom
Det er vi som voksne kjenner, det er barnet kjenner, og det er kroppen gjør. Sånn at vi har kroppen som en lagspiller, mer enn noe vi ikke forstår noen ting av før det gir symptomer og plage. Det er jo litt rart. Så hvordan kan man lære seg til å kjenne etter da? Eller lære seg til å forstå kroppen sin?
Jeg tror ikke man kan forstå kroppen uten å vite noe om hva den trenger. Så jeg tror det starter der. For det er det jeg forstår med at man nok lettere kan navigere i de signalene den gir. Hvis vi ikke aner noen ting om kroppen,
de grunnleggende behovene vi har, så blir det nok også litt vanskelig å vite hvordan man skal tolke signal på en måte. Så jeg tror det starter der om at man rett og slett bygger et grunnlag og forstår mer om noen av de mest grunnleggende behovene vi trenger for å fungere bra, fysisk og psykisk. Og at når man da får enten det er plager eller symptomer, eller
noe som ikke føles bra, at vi er litt lettere for å få tak på hva det dreier seg om hvis vi trenes i å utforske det, hvis vi trenes i å være nysgjerrig på det. Og med denne kunnskapen du deler, så får flere og flere et språk i kroppen. Og jeg vet i hvert fall i eget liv at det å få kunnskap om meg selv, det har vært kjempebetydningsfullt for min helse.
Her på tampen kan vi bare droppe bittelitt innom bevegelse, for det er noe som du virkelig, du har et stort hjerte for bevegelse. Og du lagde jo et prosjekt som heter Sammen i vintertid i 2020-2021, som fikk altså så mye oppmerksomhet, og du kom jo til og med på God Morgen Norge for det. Du er veldig opptatt av hva dette med bevegelse gjør med oss. Hvorfor er du så opptatt av det?
Nei, dette med fysisk aktivitet var jo på mange måter min inngangsbort inn til å forstå hvor utrolig kraftfullt dette med forebyggende medisin og livsstilsmedisin var. Så fysisk aktivitet var på mange måter den pilaren som tok meg inn til hele dette universet av betydningen for hverdagsforhandlene våre. Og
Dette er jo... Første gang jeg oppdaget dette er det jo nå over ti år siden, og jeg var så... Jeg synes det var så rart at...
Når vi snakket om trening og bevegelse, så var det fortsatt vektrelatert og kroppsfasongrelatert. Så forstod jeg ikke hvorfor vi fortsatt holdt på med det, når det viser seg av forskning at hjernen, det organet som i aller størst grad profiterer på at vi er i regelmessig aktivitet. Jeg synes det var noe som var så usagt i forhold til det. Nå kommuniseres det mye tydeligere, men
Grunnen til at jeg tar det med som en av supernøkkelene er jo fordi bevegelse er også et helt sånn grunnleggende biologisk krav til cellene våre som er helt nødvendige. At vi strengt tatt er at det ikke helt kan fungere optimalt om vi ikke har noen form for bevegelse som en naturlig del av hverdagen vår. Og så...
er det rett og slett litt sånn vanskelig samtale klima rundt bevegelse i dag, for ting blir så ekstremt, jeg synes det blir ekstremt rundt kosthold, og det blir ekstremt rundt bevegelse, og de fleste tenker at vi må trene så og så lenge for at det skal ha effekt, og
og det må være i det og det formatet. Vi har på en måte gått så langt bort fra bare dette her med den hverdagsbevegelsen som viser seg å ha et enormt stort utbytte for helsen vår.
Og så kan man si sånn, ja, men er det egentlig sånn at vi er så veldig stillesittende? Altså hvis vi ser på hjem da, barn og unge, så er denne generasjonen barn og unge en stillesittende generasjon. Det har ikke vært en generasjon før oss som har hatt så stor grad av stillesitting. Og det har jo en enorm betydning for alt. For søvn, for konstruksjon, for matvalg, for følelsesregulering.
Så bare dette aspektet med at vi lar første til fjerde trinn sitte så mye stille på skolebenken som vi gjør, når vi vet av forskning at hjernen er det organet som profiterer aller mest på regelmessig aktivitet, så synes jeg det er så vanskelig å bli stående og se på at disse endringene tar så lang tid. De lærer så mye mer hvis de beveger seg mens de lærer det, eller rett etterpå eller rett før. Det setter seg på et helt annet vis.
Virkelig, sant? Barn, vi har jo denne internasjonale anbefalingen om at barn mellom 6 og 17 år skal ha minimum en time fysisk aktivitet hver dag. Og for 6-åringene våre så oppfyller de fleste 6-åringer denne anbefalingen. En time er jo ganske lite for en 6-åring, så det er jo helt sånn merkelig. Men det er uansett det som er en anbefaling. Men når vi ser på 15-års-
alder så er det bare halvparten av 15-åringene som oppfølger dette kravet og en gjennomsnittlig 15-åring sitter nå 10 timer per dag som er en økning på liksom 2,5 timer bare de siste 20 år Nei!
Det er så vanvittig tall det er. 10 timer? Ja. Nå søde de 10-11 timer, da er det ikke så... Å herre min hat. Så jeg tenker at det er den kanskje viktigste lærdommen i forhold til dette med bevegelsesforskningen, er at vi faktisk ikke får en helt optimal utvikling, hverken på selvnivå eller organmessig, uten noe form for regelmessig bevegelse. Så hva er det som...
takeaway point, hvordan få inn hverdagsbevegelse, hvordan gjør du det hvordan gjør du det med ungene dine det kunne jeg jo ha snakket om hele resten av dagen Annette dette er din ynglingsnøkkel ja, nei Kettlebell trodde det ja, ikke sant, det var sånn denne formidlingen min begynte med nei, jeg tror at vi ikke kan gjenta ofte nok at absolutt alt teller
Så de gåturene du tar i stedet for å kjøre de gangene du parkerer lenger unna målet du skal til og heller går i stedet for å kjøre rett utenfor døra, de gangene du tar trappene i stedet for å ta heisen,
Og de gangene du leker med barna, altså det kan være boksen går på en ittemiddag, jeg lover deg at det blir så godt tatt imot. Så vi må bare frigjøre oss litt fra tanken om den organiserte treningen som må skje på et treningssenter med en viss varighet. For når det kommer til bevegelse, så er det helt sant at alt teller.
Ok, så vi forstår jo, Trude, at dette med bevegelse er en av dine ynglingsnøkler. Men er det noen av disse vaner som du synes er vanskeligast? En av disse fem du har nevnt. Nem de gjerne igjen. Ja, det er mat, søvn, bevegelse, trygghet og hvile. Hva synes du er vanskeligast å påtelle? Det er helt åpenbart...
Hvile. Hvile må jeg velge aktivt hver eneste dag, Annette, hvis jeg skal få det til. Hvordan gjør du det?
Jeg gjør det lite nok til at jeg får det til. Jeg har tidligere i podcasten din beskrevet disse mindfulle check-ins, at jeg bare rett og slett har en fast mindfull check-in noen ganger per dag, og det har jeg hekta til noe jeg alltid gjør. Hvordan da?
At hver eneste gang før lunsj, så sjekker jeg innom hvor jeg er, inni meg selv, hvordan føler jeg det, hvor er jeg helt overveldet, og egentlig kjenner at jeg er i et modus som absolutt ikke er forenlig med fordøyelse, eller er det egentlig ganske sånn balansert følelse. Så en mindful check-in før lunsj gjør jeg alltid, og så gjør jeg det alltid i overgangen fra jobb til hjem,
For hvis jeg ikke tar ansvar om å være bevisst, mitt modus, virkelig mitt modus, når jeg kommer inn den døra, så kan jobbhodet mitt henge igjen i mange timer, selv om jeg jo har dratt fra kontoret. Så jeg må gjøre hvilen, det er rett og slett et helt konkret eksempel på mindfulness eller hvile.
Og så må jeg rett og slett være veldig bevisst hver eneste dag på farten min i ting. For jeg har en tendens å gjøre ting fort, og det er jo ikke sant at oppvasken må gjøres fort, klesvasken må gjøres fort. Så jeg må rett og slett øve meg på å ha en livsførsel som viser
til nervesystemet mitt at her er det ro, her er det harmoni, her er det balanse, jeg er trygg, der er ingen løve rundt neste sving. For det er på en måte ingen programvareoppdatering i meg og nettet, og ikke i deg, og ingen som lytter på de siste tusenvis av år, som gjør oss bære til å ha bærerusta, til å ha denne farten i dagen som vi gjerne har. Så hvis de mest basale hverdagsgjøremålene er
gjers i en fart der jeg nærmest går litt fremoverlent for å gjøre det fortest mulig, så må jeg rett og slett aktivt velge
og ta ned tempoet og oppføre meg som om at dette er et godt sted å være. For det er det jo. Men det må jeg også vise. Så jeg jobber hver eneste dag med at det hele, rett og slett min livsførsel, bærer preg av mer balanse og hvile. Og det er vanskelig. Man får så lyst til å bare ta den der klesforsken i full fart.
Men når du gjør det sakte, så setter du deg selv også i trygghetsmodus, ikke sant? Det er trygt å være meg, det er ingen løve bak meg. Det er noe jeg må øve på konstant, og det er noe jeg må bli påmynt resten av mitt liv, tror jeg. Men det å sette ord på det som du gjør nå, og faktisk...
ta de der overgangene, for de er så kraftfull. De der overgangene fra «Åh, nå er jeg ferdig med podcast, etterpå skal jeg bort til min eldste sønn», og bare, jeg kaller det å jorde meg, for det føles ut som for meg bare
trekke et dypt pust og lukke øynene og bare kjenne hvor jeg er i min kropp det for meg har vært det er viktig for meg og vi gjør det alle på forskjellige måter men bare være bevisste og det er så vanskelig for det som jeg synes er så fascinerende så tror jeg at sånn som i fjor så hadde jeg et ekstremt hektisk år
Og det er litt sånn at når du skrur opp farten, så kommer du til et punkt der farten blir så stor at det å sakke ned på farten krever så masse energi at man bare lar det være, og så bare fortsetter man i fart til det ikke går. Og det må jeg selv lære hele tiden. Men
Når vi er som mest stresset, det er da det er vanskeligst å roe ned. Fordi du er i et moment som gjør det vanskeligere, rett og slett. Og du får heller bokstavelig talt ikke helt tilgang på de ressursene i hjernen som skal hjelpe deg med den bremsen. Det er jo ikke noe god biologisk funksjon som skal hjelpe oss å hvile.
Hva som skulle hjelpe oss å yte, å fange og skaffe. Og når man i tillegg er i det moduset, så er vi mer angst- og fryktrevet, som gjør at vi også mister litt av de ressursene i hjernen som skal hjelpe oss å holde overblikk, holde bremsen på og holde på roen. Så det er veldig sammensatt i tingene der. Ja.
Og jeg øver også hver eneste dag, og jeg må si at når jeg kommer under press, så har jeg fortsatt tilbake det gamle mønstret, så det er virkelig øving. Men det var veldig fascinerende det du sa, ikke sant, for vi har biologiske prosesser som gjør at vi går i fart for å hjelpe oss, men vi fikk naturlig hvile, så det er ikke så innarbeidet som en biologisk prosess at vi skal gå i hvile.
Og vi har ikke trengt det før i denne verden vi lever i nå, der vi har tilgang til skjerm hele tiden. Mørket kommer ikke, for det er lyst hele tiden inne. Du får ikke, du må aktivt selv sette på å hvile modusen. Og det er kanskje det som gjør det så vanskelig for oss, for vi må huske på å sette på den modusen. Absolutt, og det er veldig mye med hverdagsmiljøet vårt som gir oss så mye rask belønning nå.
Og rask belønning er mye mer behagelig enn hvile. Ja, det er jo kjedelig å hvile, vet du. Ja, ikke sant? Så det er kanskje den absolutt største utfordringen. Det har vært så utrolig fint å snakke med deg, Trude. Og boka deg!
Hvor kan man finne den, og når kommer den ut? Supernøklene, velkommen til kroppens hemmelige rike. Og den er jo skrevet for barn, men som vi voksne skal også kunne lese den, fordi vi får jo også et språk. Boka er allerede i forhåndssalg, og den er å finne på netthandel hos Ark og Nåli.
Yes, og den kommer ut i butikkene i midten av september. Yes! Fantastisk! Gratulerer med en fantastisk bok, Trude! En viktig bok som jeg håper så mange voksne og barn får tilgang til. Og jeg håper de kjøper den inn på alle skoler. Det er som...
Det er spesielt fint med boka, er jo at det er universitetsforlaget som gir den ut. Og det betyr at den kan bli et verktøy i studiet.
grunnskoleutdanningen for lærere og også for helsesykepleiere. Tenk det! Det er godkjent til, så nå gjelder det bare om at skolene må kjøpe inn boka, læreren må få anledning til å få tilgang på den, og så kan vi da faktisk få til en endring. Jeg er klar for et paradigmskifte nå, Annette. Ja, ja, ja. Altså, det kommer til å skje. Herregud, hvor artig. Ok, siste spørsmål til deg da. Hvis du kunne ønske at alle barn
jeg bruker å egentlig si voksne, men at du kunne viske tre ting eller fakta, eller noe du skulle ønske at alle barn kunne, hva ville det vært? Når det gjelder barn, så tror jeg det må være at
De virkelig får en opplevelse av at kroppen er en lagspiller først og fremst. At kroppen er en alliert man har gjennom hele livet, som alltid prøver å hjelpe oss til det bedre, som er utrolig tilpassningsdyktig og skikkelig motstandsdyktig. Men det er først og fremst en lagspiller, og så skal vi bare bli hjelpemann.
kjent med det språket kroppen vår snakker til oss på. Sånn at vi kan føle mestringstro og kraft til å håndtere det livet skulle by på. Tusen, tusen takk Trude. Og hvor kan man finne deg? Jeg er på sosiale medier på Instagram, bare under Trude Salte. Og så jobber jeg jo som lege på klinikken i grunnleggene.
grunnleggende.no. Yes! Tusen takk for at du kom i dag, Trude og meg, når dere på Dr. Anette Dragland. Og hvis du tenker at denne episoden ga deg noe, så del denne sånn vi får i den gode kunnskapen.
Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Hvis du ønsker å få oppdatering når hver episode kommer, så kan du bare trykke på abonner på Spotify eller Apple eller der du hører på podcast. Og med det så sier vi takk for i dag. Ha en kjempefin dag. Ha det godt.