#212. Snus, fertilitet, godt stress, fedme og skolemat. Med professor i medisin Maja-Lisa Løchen.
I denne episoden av Leger om livet intervjuer Nette Dragland professor Maja-Lisa Løchen om forebyggende medisin. De diskuterer snusens helseskadelige effekter, viktigheten av fysisk aktivitet, stressmestring og sunne kostholdsvaner, spesielt for barn. Løchen understreker samfunnets ansvar for å fremme sunne livsstiler.
00:00
I denne episoden diskuterer Nette Dragland med professor Maja-Lisa Løken om forebyggende medisin og helse.
05:09
Alle former for bevegelse er viktige, og snus øker helserisikoen, spesielt blant unge og gravide.
14:28
Podcasten diskuterer farene ved snus og e-sigaretter, og hvordan de kan øke nikotinavhengighet blant unge.
24:23
Bruk pålitelige kilder for helseinformasjon, lag en plan for røykeslutt og søk støtte fra helsepersonell og nærmeste relasjoner.
32:04
Livssituasjonen påvirker røykevaner, men motivasjon og positive relasjoner kan redusere stress og forbedre helsen.
Transkript
Nevnt i episoden
Snus
Snus diskuteres grundig, og dets negative helseeffekter på kort og lang sikt fremheves. Det nevnes økt risiko for kreft og død ved hjerteinfarkt/hjerneslag.
Fysisk aktivitet
Løchen fremhever at all form for bevegelse er viktig for helsen, og at hvert skritt teller. Dette er et forebyggende tiltak mot flere sykdommer.
Sunt kosthold
Viktigheten av et sunt kosthold, særlig for barn, understrekes. Skolemåltider og tilgang til sunn mat er diskutert.
E-sigaretter
E-sigaretter presenteres som et nytt produkt fra tobakksindustrien som kan føre til nikotinavhengighet og økt risiko for røyking.
Stress
Det diskuteres ulike typer stress. Kronisk stress er negativt, mens positivt stress, som oppstår fra meningsfullt arbeid, kan være positivt for helsen.
Barnefedme
Barnefedme diskuteres, og samfunnets ansvar for å forhindre det gjennom sunne skolemåltider og økt fysisk aktivitet i skolen nevnes.
HelseNorge
Nettsted nevnt som en kilde til pålitelig informasjon om helse.
Universitetet i Tromsø (UiT)
Maja-Lisa Løchens arbeidssted, nevnt i introduksjonen.
Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)
Maja-Lisa Løchens arbeidssted, nevnt i introduksjonen.
NRK
TV-kanal hvor Nette og Maja-Lisa deltok i en debatt.
Rikstv
Sted hvor Nette og Maja-Lisa møttes før en TV-debatt.
Tromsø-undersøkelsen
En stor befolkningsundersøkelse i Tromsø nevnt i sammenheng med forskning på røyking.
Foreningen for kvinners helse
Sted hvor Maja-Lisa holdt et foredrag.
Fornebu
Sted hvor Maja-Lisa holdt et foredrag.
Leger om livet
Tittelen på podcasten.
#212. Snus, fertilitet, godt stress, fedme og skolemat. Med professor i medisin Maja-Lisa Løchen
Tittelen på episoden.
Maja-Lisa Løchen
Professor i medisin og gjest i podcasten.
Nette Dragland
Utdannet lege og vert for podcasten.
Jesse Incholsby
Forsker nevnt i sammenheng med forskning på blodsukkernivået til barn.
Mitch
Person nevnt i sammenheng med erfaringer med snus.
E-cast
Podcast hvor Mitch delte sine erfaringer med snus.
København
By nevnt i en repeterende feil i transkriptet.
Sverige
Land nevnt i sammenheng med snustradisjoner og unntak i EU-regelverket.
Finland
Land nevnt i sammenheng med Maja-Lisa Løchens oppvekst og skolemåltider.
England
Land nevnt i sammenheng med studier på e-sigaretter.
USA
Land nevnt i sammenheng med studier på e-sigaretter.
EU
Organisasjon nevnt i sammenheng med forbud mot snus.
Deltakere
Host
Nette Dragland
Guest
Maja-Lisa Løchen
Poeng
All form for fysisk aktivitet, ikke bare trening, har betydning som en forebyggende tiltak.
Professor Løken understreker viktigheten av bevegelse for å forebygge sykdommer.
Hvert skritt teller.
Et enkelt, men kraftfullt budskap om at all bevegelse bidrar til bedre helse.
Snus øker risikoen for flere alvorlige krefttilstander, blant annet spiserørskreft og kreft i buksputtkjerten.
Viktig informasjon om snusens langsiktige helseskader.
Snusing øker risikoen for å dø hvis du først får hjerteinfarkt eller hjerneslag.
En overraskende funn fra forskningen på snus.
Positivt stress er bra for helsa.
Professor Løken utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av stress som utelukkende negativt.
Å ha en jobb man elsker gir positiv energi og er bra for helsa.
Professor Løkens personlige erfaring understreker viktigheten av jobbtilfredshet.
Å røyke av og til, selv sjeldent, øker risikoen for hjerteinfarkt betydelig, spesielt hos kvinner.
En viktig advarsel om helseskader knyttet til av og til røyking.
Påstander
Det er en økende tendens til snusing blant unge kvinner.
En bekymrende trend som krever økt oppmerksomhet.
E-sigaretter er ikke et sunt alternativ til tobakk.
Professor Løken advarer mot e-sigaretter som en ny inngangsport til nikotinavhengighet.
Skolemåltider og økt fysisk aktivitet i skolen er avgjørende for å forebygge barnefedme.
Professor Løken argumenterer for at samfunnet har et ansvar for å legge til rette for sunne vaner hos barn.
Norge burde ha strengere reguleringer av matservering i skoler og SFO-er.
Professor Løken mener at dagens system ikke sikrer sunne og næringsrike måltider for barn.
Lignende
Laster
Musikk Musikk
Hjertelig velkommen til podkasten «Leger om livet». Mitt navn er Nette Dragland. Jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag er jeg så heldig at jeg har med meg professor Maja-Lisa Løken. Hun har en imponerende karriere innen forebyggende smittesyn. Hun har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært i København og har vært
Hun er instituttleder ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, og er overlege ved hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Med en doktorgrad i medisin har hun via yrkeslivet sitt til forskning og formidling om forebyggende medisin, og jeg er så glad for å ha deg her. Hjertelig velkommen, Maria-Lise. Tusen takk. Jeg og du, vi møttes helt tilfeldig på Rikstv.
Jeg var veldig nervøs, jeg var invitert til debatten, og så møter jeg deg på venterommet rett før vi begge skal på live-tv på NRK på en debatt. Og da fikk jeg en sånn middelbar ro for at du var der, for at du har en veldig, veldig god energi, og så sitter du jo på så enormt mye kunnskap. Du fortalte meg rett før vi gikk inn her i dag at du har forsket siden 19-tallet,
86 var det? Det er riktig, da ble jeg stipendiat. Tenk det. Altså her sitter vi på så mye kunnskap at jeg bare gleder meg til å lære av deg i dag. Og jeg sa, nå må vi bare sette på record-knappen for at du har veldig mye engasjement, sånn som jeg. Så vi kan jo sitte og prate om alt mulig. Men vi skal prøve å snevre det litt inn, for du har forsket på alt ifra...
langtidseffektene man har barnfjellet med, til kvinnehelse, du har forsket på røyking og snus, altså du har forsket på utrolig mange, trening, mange faktorer som påvirker helsa våres, og som det er noe vi kan påvirke da. Så, ok, først og fremst, hvorfor er du så engasjert for
For du sier til meg, du sa til meg i dag at du har gått ned i stilling fra 120% stilling til 110% stilling. Hvorfor er du så engasjert i det? Jeg var jo veldig heldig som kom inn på medisinstudiet i Tromsø. I 1976 var det. Jeg hadde tenkt at jeg skulle studere medisin enten i Oslo eller i utlandet. Men jeg kom ikke inn, jeg hadde ikke god nok karakterer, så kom jeg til Tromsø.
som var jo som å komme til en eventyrverden for meg. Jeg hadde jo alltid hatt lyst til å bli lege, og syntes at det var et stort privilegium
Og så lærte vi mye om forebygging, for det var det du spurte om. Vi lærte mye om forebygging i studiet. Så allerede på den tiden, på 70-tallet, så visste vi en god del om livsstil og hvordan det kan virke på sykdom. Og hvordan man selv kan bidra til å minske risikoen for sykdom.
Og så hadde jeg også en familiehistorie med en mor som ble veldig tidlig hjertesyk. Så det var på en måte motivasjonen min for å bli lege. Og så det at jeg endte opp å bli hjertespesialist og tok en doktorgrad og sånn, det er jo litt tilfeldig. Det var litt sånn, jeg hadde ikke egentlig noen karriereplan. Jeg ville bare hjelpe mennesker med kunnskapen min. Og så det som skjedde videre med karrieren min er litt sånn tilfeldig. Jeg fikk noen tilbud.
Og så tok jeg det derfra. Og så er det sånn fortsatt at jeg er veldig opptatt av å formidle den kunnskapen jeg har fått gjennom både det å være hjertespesialist og det å være forsker og underviser på en medisinstudie. Ja, du er jo virkelig en nestor i ditt felt. Når vi var i debatt på NRK, så
Skulle vi snakke om forebyggens medisin og særlig da trening? Og jeg husker at du sa at all form for trening, uansett hva, hadde betydning for helsa vår. Og det synes jeg var så godt at du sa, fordi det var en del andre stemmer der som sa at man måtte trene sånn eller sånn for at det skulle ha noe nytte. Men hva sier egentlig forskningen? Altså forskningen sier at all form for fysisk aktivitet, ikke bare trening, altså all form for bevegelse,
har betydning som en forebyggende tiltak, eller forebyggende del av livet, med tanke på å forebygge ganske mange sykdommer, både hjertesykdom og kreft, som er de mest alvorlige, og også forlenge livet faktisk. Så nå er jeg veldig opptatt av at det er klart at det er veldig fint å trene mye, det gjør gjerne jeg også, trene hardt og mye og intenst og sånt, men
Men hvis man bare anbefaler det, så er det jo veldig mange som føler at de ikke kan gjøre noen ting, at det hjelper ikke noen ting. Og så heldigvis så finnes det en god del forskning som viser at hvert skritt teller. Det viktigste er å komme seg opp av sofaen og bevege seg noe. Og så ofte så er det jo sånn at hvis man beveger seg noe, så får man ofte lyst til å bevege seg mer.
Så det er ikke bare det som vi kaller for trening, som jo mer er sånn planlagt aktivitet, men rett og slett fysisk aktivitet og vanlig bevegelse, alt betyr noe. Ja, for det er mange stemmer der ute, men all bevegelse betyr noe. Du har også forsket på noe som jeg synes er interessant, fordi det er jo litt pussy, men vi trodde at antall mennesker som røyka bare kom til å falle og falle og falle, og til slutt så var det ingen som røyka.
Det har jo ikke skjedd, men vi har også fått noen andre joker inn i bildet her. Vi har fått snus, og så har vi fått e-sigaretter, det heter. Så det har jo skjedd et eller annet her. Nå er det flere som igjen er avhengig av nikotin. Hva som har skjedd?
Det er helt riktig. Det har jo vært en... Vi starter med daglig røyking, da. Da jeg begynte å studere, så var det for eksempel i Tromsø, 60 prosent av de som var 40 år som røykte daglig. 60 prosent. Og nå er det under 10 prosent. Oi, det er ganske bra, da. Ja, og det har skjedd gjennom mange år, da. På grunn av effektive statlige tiltak, faktisk.
Både at tobakken er blitt mye dyrere, og at det er blitt forbudt å røyke på veldig mange steder. Alt dette er forbudt å røyke inne på offentlige steder, på kontorene, alle disse tiltakene, og veldig mye folkopplysning som har vært gjort, som har vært i statens regi, som har virket veldig effektivt både i Norge og andre land som ligner på oss, på vårt land. Så fortsatt er det jo undervisning,
Nå er det i Norge under 10 prosent som røyker daglig, men de som røyker daglig er de som på en måte, det er særlig de som vi kaller for har den laveste sosioøkonomiske status, det betyr at de som har kortest utdanning, som sliter mest med liv sitt, det er de som røyker mest nå. Så det er de vi på en måte må rette tiltakene mot og på en måte bidra til å opplyse, sånn at de...
for hjelp til å slutte å røyke. Så, dette har jo vært litt krise for tobaksindustrien da, det at det har blitt så lite røyking i våre land. De lever jo av at vi er avhengig av nikotin. At mange av oss er avhengig av nikotin. Sånn at dette med snus, det er jo kommet inn
Parallelt med at røykeepidemien har gått ned, så har det blitt mer og mer snusing. Da jeg var ung, så var det nesten ingen som snuste. Det var nesten aldri at kvinner snuste. Mens nå er det ca. 25% av menn som snuser, særlig yngre menn.
Og det er en økende tendens også blant unge kvinner. En av fire? Ja, når det gjelder unge menn, ja. Og når det gjelder kvinner så er det økende. Sånn at det er ikke så mange, men la oss si at det er cirka en tredjedel av unge kvinner som nå snuser. Enten daglig eller av og til. Og snus inneholder jo også nikotin, som man da blir avhengig av. Og dessuten så inneholder snus en rekke farlige stoffer, helseskadelige stoffer for å si det sånn.
som man har blitt mer og mer klar over, har helseskadelig effekt på kort sikt, men også på lang sikt. Sånn at det er jo også en viktig ting å ta tak i da, og opplyse befolkningen om mulig helseskade ved snus. Og når du spør om snus, så har jeg vært, både jeg og de som
jobber med forebygging av tobaksskader, vil opptatt av å opplyse befolkningen om mulig helseskade ved snus, særlig hos unge gravide kvinner, både kvinner som har tenkt å bli gravid, og som er gravide, og som ammer babyer. Fordi at snusen inneholder mange hundre helseskadelige stoffer,
og som ikke bare nikotin, men også en rekke andre stoffer, som da kan påvirke fosteret, slik at snusing hos en gravid da øker risikoen for at fosteret dør, eller får medfødt hjertefeil, eller dør i forbindelse med fødselen, slik at det
Er det kun hjertefeil? Ikke bare hjertefeil, men også andre skader. Fosterskader? Ja, fosterskader, ja. Og da har jeg bare lyst til å si at det gjelder faktisk også unge menn dette her, at snus og stoffer i tobakken da også påvirker sedkvaliteten, så det kan minskere sjansen for å bli gravid. Er det sant? Og når vi vet at er det en av fem eller en av seks par som snuser,
sliter i så stor grad at de trenger hjelp for befruktning for å få barn, så tenker jeg jo dette er jo en av fire menn snuser. Man vet dette. Og så tenker jeg sånn intuitivt, hvis snusing har så stor negativ effekt på et foster, at det kan føre til fosterskader,
Hva skjer med mennesket, en voksen person, når de snuser over lang tid? Det er jo sikkert ikke jeg har funnet ut alle negative effekter av det. Det er helt riktig. Vi har jo de kortsiktige skadene som kanskje ikke er så veldig farlige. Men det er klart at hvis du snuser mye, og de som snuser, snuser regelmessig,
eller gjennomsnittlig 13 timer i døgnet faktisk. Det har blitt målt. Og mens man snuser, så øker pulsen, så øker blodtrykket. Ingen av de tingene er jo spesielt sunt. Og man kan få tannkjøttskader, som ikke er noe spesielt bra.
Vi er jo alle sammen opptatt av å beholde tennene våre, ikke sant? Og det påvirker også huden negativt. Det gjør både røyking og snusing. Det bidrar til at blodårene trekker seg sammen, og huden blir mer usunn, for å si det sånn. Så på lang sikt har det vist seg, for å kunne vite hva snus gjør på lang sikt, så må man jo kunne følge opp
personer som snuser gjennom mange år, helt til de får en alvorlig sykdom, og da snakker vi om en oppfølgingsstudie, eller oppfølgingsstudier som varer i 20, 30, 40 år. Og det har det blitt gjort mye av i Sverige, der har det jo hatt en annen snustradisjon, mye lengre enn det vi har hatt i Norge.
Og da er det sånn at snus øker risikoen for flere alvorlige krefttilstander. Det ene er spiserørskreft, og det andre er kreft i buksputtkjerten, som begge er veldig alvorlige kreftformer med veldig høy dødelighet. Så det er det ene. Så har man lurt på, øker det risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, som er vanlige dødsorsaker i Norge, både blant kvinner og menn.
Da viser det seg at det ser ikke ut til at det øker risikoen for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag, men snusing øker risikoen for å dø hvis du først får det. Det man tenker da når det gjelder for eksempel hjerteinfarkt, er at snus øker risikoen for død.
Alvorlige rytmeforstyrrelser, jeg sa jo at det øker pulsen og blodtrykket, og alvorlige rytmeforstyrrelser i forbindelse med at man får et hjerteinfarkt eller sår på hjertet. Så det er jo også en ting å ta med seg. Og det samme gjelder for hjerneslag. Det øker risikoen for å dø av hjerneslag hvis du først får det.
Det jeg bare synes er så finulig, at jeg husker så godt når jeg studerte medisin, så var det sånn, da var det så litt snakk om dette, det er ikke så lenge siden, det er 15 år siden. Og da var det snakk om at snus har nesten ingen negativ effekt. Det er så litt forskning på det. Vi tror ikke at snus har noen negativ effekt. Hvorfor er det? Ja, du spør om det. Altså nå, altså det er klart at det, som jeg sa, det tar lang tid å kunne vise alvorlige helseskader av et sånt produkt.
og nå har vi såpass mye kunnskap at vi kan si det som jeg nettopp har fortalt deg. Og en annen ting er at i EU så er det forbudt å selge snus. Vi er jo ikke en del av EU. Sverige er en del av EU, men Sverige har fått et unntak
sånn at de får lov å selge snus i Sverige, selv om det er en del av EU, av kulturelle årsaker, som du sier. Dyrt hull, ja. Det er helt sant. Sånn at dette med den helseskadelige effekten av snus, det er jo på en måte velkjent blant de som jobber med forebygging, da kan du si, på statlig nivå og overstatlig nivå i EU. Og så har da Sverige fått et unntak.
Sånn at hvis du drar til andre land i Vesten, da kan du si, så får du ikke kjøpt snus. Men det er jo blitt populært å kjøpe det på nettet da. Unge folk, de reiser jo mye, ikke sant? Og på en måte...
kommer hit og kjøper snus, eller får det sendt fra produsenter i Skandinavia. Det jeg bare synes er så finulig er at vi i Norge er jo ikke en del av EU, så derfor kan vi selge snus og tenke at det er greit. Mens nå kommer noen til å si at jeg bare har engasjert meg så for det. Noen sier at det er metanhemmere som man gir kue for at de skal skille ut mindre gasser.
Farlige gasser. Og det må vi innføre fordi at EU sier det. Men snus derimot, det skal vi ha, selv om vi vet at det har så store negative effekter. Vi må i hvert fall dele denne kunnskapen, så jeg er i hvert fall skikkelig, skikkelig glad for at du sier det så krystallklart. Men kan du også dele dette med e-sigaretter, for jeg ser veldig, veldig mange gå rundt med det nå. Ja, e-sigaretter eller elektroniske sigaretter, det er jo nok et produkt som da tobaksindustrien da
jobbe med å markedsføre indirekte, for det er jo ikke lov å annonsere for tobaksprodukter i Norge. Vi har jo hatt forbud mot annonsering av tobaksprodukter i Norge helt siden slutten av 70-tallet. Så der har vi et foregangsland, men som du sier, det er blitt mer og mer vanlig å bruke e-sigaretter
Fordi at det er blitt mer tilgjengelig. I Norge er det jo ikke lov å selge det enda, men det er lett å få tak i på nettet. Ja, for det er jo veldig mange unge som går rundt med det. Det er det. Unge har jo lyst til å eksperimentere med ting, ikke sant? Og det er jo nikotin i disse e-sigarettene, i tillegg til at det er en del andre
helseskadelige produkter, både i den dampen og i de partiklene som man får i seg når man bruker e-sigaretter. Så det er jo et nytelsesmiddel, kan du si, akkurat som tobakk er det.
annen tobakk er det. Og så viser det seg da, altså, ikke sant, e-sigaretter har vært på markedet, la oss si, cirka 15 år. Det er et ganske nytt produkt. Det tar tid å få kunnskap om alle de langsiktige effektene av e-sigaretter. Men det har vært gjort masse forsøk, både på celler og på
og på dyr, med sånn kortvarige eksperimenter hos mennesker, og det er liksom ingenting som tyder på at e-sigaretter er sunt i det hele tatt. Nei. Sånn at både jeg og en del av mine kolleger har vært veldig opptatt av å formidle at e-sigaretter bare er et nytt produkt som tobaksindustrien prøver å
påføre oss for at vi skal bli avhengig av nikotin. Og så viser da studier fra andre land, for eksempel fra England,
Og USA, at når unge, som da er den viktigste gruppen jeg tenker man må nå, unge som da blir avhengig av e-sigaretter, de i større grad begynner å røyke vanlig tobakk igjen. Så nå har vi jo hatt noen år, kanskje nesten ti år, da har det vært veldig lite røyking blant ungdom, i motsetning til da jeg var ung på 70-tallet, da halvparten av ungdommene røykte daglig, inkludert meg selv. Ja.
Og så har det vært en periode nå, da det har vært veldig lite røyking blant ungdom, men nå ser vi en tendens til
at dette med e-sigaretter er en måte å introdusere ungdom til det ene er noe snus, og det andre er nikotinavhengighet, og så får du lyst til å begynne å røyke også. Ja, for man blir jo avhengig av e-sigaretter. Ja, man blir det fordi det er nikotin. Så det er noe vi er veldig opptatt av, ikke skal bli lov å selge i Norge. For vi blir jo også fortalt om,
Jeg har jo snakket med flere om dette, som røyker e-sigaretter, og de sier at, ja, men dette er en sunn variant. Dette påvirker ikke meg negativt, sånn som røyking. Det kan hende at det er mindre farlig enn røyking. Røyking er jo veldig, veldig farlig. Det har vi jo masse dokumentasjon på, fra forskningen. Men det er jo ingenting som tyder på at e-sigaretter er et sunt alternativ. Nei, nei. Så det blir jo interessant å følge med på. Men, åh,
Jeg bare skulle så ønske at vi var sånn førevar på det meste vi innførte av kjemiske stoffer i dette samfunnet. For hadde vi da fått forske litt på det, så hadde vi fått vite litt mer. Men det innføres, og så får vi forskning av 15 år siden, og da er skaden skjedd og så mange...
Men er det noe mer du har lyst til å si rundt dette med nikotin og snusing? Ja, angående snusing, vi var jo inne på det vi snakket med han Mitch her på E-cast, og han delte jo og røyste om sin erfaring med snus. Og da gikk vi inn på dette med snusing. Han hadde blitt fortalt at hvis man holdt i snus, tok i snus, så skulle man ikke ta på spebarn, for de har veldig tynn hud. Jeg tenkte at det er veldig greit å bare nødvendigvis
at vaskhendene dine, dette er stoffer som ikke bør gå på huden til, ikke din egen hud eller dine egne slime, men for den slags skyld, men hvertfall ikke barn. Er det noe annet du har lyst til å dele der? Ja, det er helt riktig. Sånn som du sier at alle tobaksprodukter, altså de bør jo ikke være i nærheten av noen i det hele tatt. Barn som vokser opp, babyer, de bør på en måte forskole seg fra å være utsatt for alle slags tobaksprodukter, inkludert snus i hendene. Ja,
Sånn at det er veldig viktig altså. Og det var jo sånn man på en måte fant ut om dette med passiv røyking også, ikke sant? Da jeg vokste opp, så var det jo helt vanlig at foreldrene røykte inne, og røykte i bilen og sånn, og det var på en måte ingen som tenkte på at det var noe farlig for noen andre enn de som røykte. Så viste det seg jo at dette med passiv røyking,
Ikke sant? All røyken som ble i rommet eller i bilen var farlig for barn. Og andre som på en måte ble utsatt for det. Og det samme gjelder jo med snus også. Så jeg har lyst til å si en ting som jeg tror at folk har på en måte glemt litt. Det er dette med festrøyking og av- og tilrøyking. Sånn som vi snakket om i sted, så er det sånn at det er en del...
i Norge da, som er avhengig av enten snus, eller e-sigaretter, eller sigaretter. Og så når det gjelder sigaretter, så tenker de, ja, hvis jeg bare røyker litt av og til, for eksempel hver fredag, lørdag, når jeg er festig, så kan det kanskje ikke være så farlig. Eller hvis jeg bare tar et par sigaretter om kvelden, når jeg kommer hjem fra jobben og sånt, så er det kanskje ikke så farlig. Så da har vi dette, jeg kaller det ofte festrøyking, men det er jo ikke alt dette som foregår på fest, det foregår kanskje
Det kan kanskje foregå på den måten at man røyker litt daglig om kveld, for eksempel, eller etter maten. Og da er det sånn i Norge at det er cirka 10 prosent som røyker av og til. Sånn har det vært i veldig mange år. Det har på en måte ikke blitt noen nedgang i av- og tilrøyking. Og så i Tromsø har vi en stor befolkningsundersøkelse som heter Tromsø-undersøkelsen. Det har vi registrert via spørreskjemaer.
helt siden tusenårsskiftet faktisk, med spørsmål til befolkningen, røyker du daglig eller røyker du av og til? Og så har vi fulgt opp befolkningen med tanke på om de har fått en alvorlig sykdom når det har gått 25 år som det er gjort nå. Og vi har nettopp gjort ferdig en artikkel som nettopp er publisert nå i vinter, om dette med festrøyking eller av og til røyking og hjerteinfarkt, og da viser det seg at
at hos de som da røyker av og til, så øker risikoen for hjerteinfarkt betydelig eller signifikant, som vi sier. Selv om det bare er av og til? Selv om det bare er av og til, ja. Og det som jeg synes er spesielt skummelt, det er at denne effekten,
på den alvorlige hjertesykdommen hjerteinfarkt, som av og til også fører til at man dør av det, den er mye kraftigere hos kvinner enn hos menn. Så det er farlig for både kvinner og menn å røyke, og røyke av og til når det gjelder risiko for hjerteinfarkt, men effekten er enda farligere hos kvinner. Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det er hvertfall en sånn viktig ting som kvinner bør være klare over også. Og det er mange som tror at å røyke av og til ikke er farlig,
eller snuse av og til, men det ser ut til at det er det, og det har vi nå også norske data på da. Men hvis man hører på dette nå og tenker, å, jeg har skikkelig lyst til å slutte med snusen eller ikke, er det en forsker på hvordan man på best mulig måte kan slutte? Ja, det er fint at du spør om det, det er det. Jeg snakket om at årsaken til at vår befolkning i Norge da, gikk fra å ha omtrent halvparten av befolkningen, eller mer enn det som røkte daglig,
til nå å være under 10 prosent som røker daglig. Det er selvfølgelig fordi mange har klart å slutte, men det er også fordi at staten innførte en del tiltak, for eksempel at det ble veldig dyrt
og at vi ikke fikk lov å røyke inndørs. Alle de tiltakene der har gjort at færre begynte, og mange av de som røykte sluttet, blant annet fordi det ble så dyrt. Så det som vi kaller for prisvirkemidlet, dette med å øke prisen på både snus, som nå begynner å bli veldig dyrt,
er et viktig tiltak på befolkningsnivå. Og så er det jo for en selv hvordan skal jeg klare å slutte? Det viktigste er vel kanskje kunnskap at man på en måte blir klar over eller finner god informasjon om helseskadene. Og det kan man finne
Nå er det jo veldig mye informasjon ute og gå på nettet, og ikke alt er sant. Men hvis man for eksempel bruker en kilde som HelseNorge, der finnes det veldig mye kunnskap som staten har lagt ut, som er til å stole på. Så det er jo å skaffe deg kunnskap om helseskader,
Og så er det jo egentlig å lage en plan, altså. Og da hjelper det jo, det vet vi jo, det hjelper for eksempel å være to. Man kan være to kompiser, man kan være et par, og særlig hvis man har barn, så tenker jeg at det kan være en god motivasjon at man ikke ønsker at barna skal bli hverken påvirket av snus eller tobakk, eller bli utsatt for det, eller at man skal være et dårlig forbilde for barna sine. Sånn at det å på en måte lage en plan,
Og for noen så er det jo sånn at de klarer å slutte på den måten, uten at det er så veldig vanskelig. De bare bestemmer seg. Men for veldig mange så er man såpass avhengig at man må trappe ned. Og da må man jo lage seg litt sånne regler, hvor mange snus skal jeg
har i dag, liksom, å troppe ned gradvis, kan være en god hjelp for mange. Og så finnes det jo medisinske nikotinprodukter som man kan bruke, som vi nå får tak i uten resept på apoteket,
som kan være en hjelp hvis man er veldig avhengig av nikotinen. Og så finnes det noen få medikamenter også, som man kan bruke som gjør at man ikke får lyst til å ta en røyk eller en snus. Sånn at man kan også få hjelp av fastlegen sin. Så veldig mange har jo klart å slutte å røyke eller snuse, men man må selvfølgelig motivere. Så da tror jeg, jeg jobber jo mest med pasienter og hjertepasienter,
Og mange av dem har jo da enten særlig røkt, og noen også snuser fortsatt. Men det å få en alvorlig sykdom, eller ha noen i nærheten av seg som har fått en alvorlig sykdom, enten kreft- eller hjertesykdom, er jo ofte en motivasjon i seg selv. Og det er litt interessant det du sier, fordi når jeg jobbet som fastlege før jeg flyttet til Trondheim,
altså tromsøstart på hud, så leste jeg i boksetet Rippet, det var av en professor i London som hadde skrevet forskningsbasert om veldig mye forskjellige deler av det å være et menneske. Og så blant annet så hadde han skrevet om røyking og røykeslutt. Og så hadde han lagt frem på over to sider, hvordan hjelper det selv å slutte?
Jeg vet ikke om han hadde forsket på det, om det hadde vært en hytidlig forskning, eller om han bare hadde sett det hos sine pasienter, men han hadde begynt å vise pasientene et bilde av en persons lunga, så det så veldig reelt, og så vise at det var en svulst der.
Og så forklarer de hvordan røyken kunne føre til det. Og så tenkte jeg sånn, det her skal jeg jamme meg prøve på mine pasienter. Så jeg kopierte ut mange sånn der, og hver gang jeg spurte de, ja, ryker du? Så satte jeg de opp igjen på en ny time før røykeslutt. Hvis de var motivert, og de fleste takket ja. De sa, du trenger ikke gjøre sluttet, men la oss ta en prat om røyken. Så kom de tilbake, og så tok vi en prat om røyken.
Og så gjorde jeg det her da. Der jeg bare viste de et bilde av noen lunger, der man så en stor svulst. Og så sa jeg, se for deg at dette er dine lunger i morgen. Du kommer inn på Sokkenhøns sykehus, og så viste seg at dette er en svulst som er i dine lunger. Hvordan hadde det påvirket livet ditt?
Og ikke dømme meg nesten, jeg skulle ikke tvinge på de noe selv, men bare at jeg skulle få de til å se det første. Og så så de første det og forklarte meg hvordan livet deres hadde vært, og så sa jeg, hvordan hadde livet til de rundt det vært? Og da blir det veldig nært, ikke sant? Det blir veldig nært.
Og så hadde vi en god prat rundt dette, og det var altså så interessant å se hvor mange som sluttet etter den praten der. Jeg tror en av nøkkelene var at jeg var ikke dømmende. Min intensjon var ikke at du må slutte å rike til en verdpris, men jeg ville at de skulle være bevisst på at jeg kunne førte noe sånt.
Og så begynte jeg å krysse av bak meg, så hadde jeg en kalender, så begynte jeg å krysse av en strek for hver person som sluttet å rykke. Og i løpet av ett år, så hadde jeg, så hadde de, dette er veldig viktig, så hadde 37 mennesker sluttet å rykke.
Er det sant? Og da tenkte jeg sånn, åh, dette må jeg dele. Men så begynte jeg på hudet, og så glemte jeg det litt. Men det å ha en som støtter deg, og de fikk lov å komme tilbake etter fire uker, så ofte de ville i den prosessen de slutta, ha noen med deg når de slutta, det var utrolig givende for meg også. Det er jo vist at det å ha en fastlege,
som spør hva du tenker om røykingen din, akkurat sånn som du har gjort. Da vil jo nesten alle si at ja, jeg vet jo at dette her ikke er noe sunt.
Og så kan jo da fastlegen, akkurat som du var da, spørre sånn, har du noen plan? Og mange vil jo si, ja, jeg har en plan, men jeg har ikke lagt noen mål egentlig. Men jeg burde jo slutte, det sier alle, ikke sant? Og så akkurat å gjøre sånn som du gjorde da, det at fastlegen følger opp på den måten, det er den mest effektive måten å slutte på. Sånn at det er kjempeviktig at både fastleger og annet helsepersonell som man møter,
akkurat de spørsmålene. Og det å vise sånne bilder, kjempesmart. Det er jo sånne bilder vi nå har på tobaksproduktene våre, ikke sant? Ja, vi har jo det. Og det ble jo innført som en del av statens tiltak, at nå skal det være slutt, og det skal ikke stå Marlboro og sånne merker på terekssikkerhetene. De skal være nøytrale, og så skal de ha sånne bilder, for det viser seg at akkurat sånne bilder som det du
Vise dine pasienter, det har effekt altså, for da begynner folk å tenke på, det kunne vært meg.
Og jeg tenker at det er veldig artig å jobbe sånn. For min del, det ga meg så mye glede, og jeg synes jo det er så spennende. Så hvis du er helsepersonell og har lyst til å lese mer om det, les Rip It Up. Jeg husker ikke hva professoren heter. Men bare prøv det. Det er så givende å kunne hjelpe andre mennesker på den måten der. For det er noe av det viktigste du kan gjøre. Det er å hjelpe de som røyker til å slutte å røyke. Nesten alle som røyker,
også i dag, i Norge ønsker å slutte. Nesten alle. Men så er det en del som utsetter det. Og da kan nettopp en sånn samtale eller oppfølging som det du har gjort,
være det som skal til. Og det er dritvanskelig å slutte, det må jeg bare si. Jeg har jo sett hvor vanskelig det er for mange, så jeg tar ikke bort det at det her kan være vanskelig. Men så går det faktisk ikke så lang tid før man får det mye lettere. Og nå går det bare en uke, så er livet blitt mye, mye bedre.
Så hva er din erfaring med det? Nei, altså erfaringen er at det er veldig forskjellig hvor enkelt det er å slutte å røyke. Og det som vi vet er at noen er ekstremt avhengige. Så vi er forskjellige på den måten hvor avhengig vi er. Det er en biologisk forskjell, kan du si.
Og så er det noe med hvor man er i livet. Hvis man sliter med mange andre ting, med økonomi, med forhold, med jobb og sykdom, så kan det være vanskeligere å slutte fordi at tobakken er en trøst. Det er jo noe som stimulerer, som gjør at du slapper av. Så det kommer helt an på hvor man er i livet. Men som du sier, man må være motivert.
Og det er blant annet det der å skulle ha et barn, er jo en motivasjon for mange. Ja. Det ser jeg også rundt meg. Ja, man ser det. Det er utrolig hvor potent det kan være å vite at, men jeg tenker også nå når man, det du forteller, at det påvirker seg til kvaliteten, det påvirker fertiliteten til kvinner og menn, så det er jo også en motivasjonsfaktor hvis man ønsker å få barn.
Men ok, nå skal vi gå videre, for det er så mange andre ting som er så viktige. Maja-Lisa, du har jo også snakket om dette med at stress ikke nødvendigvis alltid er farlig, at stress kan være noe godt.
Kan ikke du dele litt om det? Ja, jeg er veldig opptatt av det, for vi vet at stress kan være farlig, kan bidra til at alvorlige sykdommer blir verre, eller at det kan utløse sykdom, det å være stresset. Da tenker jeg at det er veldig viktig å tenke på hva slags type stress er det som er positivt for deg. Det å ha mye å gjøre, det å ha et arbeid som du liker, eller det å være sammen med venner,
Det kan jo være veldig travelt, men hvis det er noe som gir deg positiv energi, så er det ikke helseskadelig. Det er jeg veldig opptatt av å formidle. Det er mange som spør meg om
meg liksom du jobber så mye det kan jo ikke være sunt for en eldre kvinne å jobbe så mye som det du gjør blir du ikke veldig stressa og så da kan jeg bare svare og det er helt ærlig at nei det å kunne bidra eller det å kunne bruke kunnskapen sin erfaringen sin gjennom et langt yrkesliv til å kunne gi det videre både i arbeid og fritid det er noe som gir meg positiv energi selv om det er travelt
Så jeg tenker at positiv stress, og jeg er helt sikker på det, det er ikke bare noe jeg føler, det er noe jeg vet, positiv stress, det er bra for helsa.
Ja, for at man kan jo fort tenke, for at det er så mye fokus på at stress er farlig for en, og at vi må få ned stressnivået. Og det har jo jeg snakket mye om også, dette med kronisk lavgradig stress, der du føler at du aldri strekker til på en måte, og at det går ut over nøttesøvna, det er ikke bra. Men det der med påsikring,
positive stress som du beskriver og vi begge har jo jobber som vi virkelig brenner for vi er så engasjert rundt det og det gir jeg kan bare snakke for meg selv men det gir meg altså så mye godt i livet, min jobb og av og til så tenker jeg sånn herre min liksom den hverdagen min det er ikke et sekund jeg sitter i ro men så tenker jeg også herre min hvor heldig jeg er jeg elsker jo hverdagen min så er det farlig da
Nei, sånn har jeg det også. Og det har ikke vært sånn hele livet mitt at alt jeg driver med gir meg positiv energi. Men nå, de siste årene i det arbeidet jeg har nå, er det en veldig god periode i livet mitt. Og jeg opplever at alt det stresset som jeg har, eller all den intensiteten som er i hverdagslivet mitt, er positivt. Ja, det er det.
Men hvordan vet man om det er positivt for deg, eller ikke positivt? Du kjenner det. Du kjenner det. Du kjenner om du er glad eller ikke. Det er jo veldig enkelt. Det er ikke så enkelt å kanskje komme dit, men ...
Du kjenner det på deg selv. Hva tenker du man bør gjøre hvis man kjenner at det er for mye stress, og det er ikke noe lystbetont, og det går utover nattesøvnene? Hva er tiltak som fungerer? Da tror jeg det er veldig viktig å snakke med noen. Noen av oss har en partner vi kan snakke med. Det kan være en god venn, en som kan gi deg noen gode råd om ting du bør slutte med. Ja.
Eller det kan faktisk være fastlegen. Man kan trenge noen å snakke med for å sortere hva i livet er ikke bra for deg. Ofte så er det ting man faktisk kan gjøre noe med. Ja, for du er jo leder for 400 andre mennesker.
Og mye av hverdagen består jo i kommunikasjon med alle de som du er leder for. Hva ser du går igjen? Folk sliter med, synes det er vanskelig. På jobben? Det kan være at de synes de har litt mye å gjøre. Litt for mange studenter. Litt for mye krav og forventninger fra universitetet til hvor mye de skal bidra med. De som jeg er leder for, de har jo nesten alle sammen to jobber.
De jobber både på sykehuset og de jobber på universitetet. Så det de kan slite med, det er at de har for mye å gjøre, og at de har litt for lite kontroll over arbeidstiden sin, særlig på sykehuset. Så det er klart at mange av oss har det jo sånn at kravene på jobben vår er veldig store, og du har litt lite kontroll over din egen arbeidstid.
men jeg, i den jobben jeg har nå, så er det jo stort, det er veldig få som klager egentlig over noen ting, de er liksom som deg og meg, de har fått en fantastisk utdannelse,
De er vant til å jobbe mye, vant til å få arbeidsglede av å kunne hjelpe andre, og jobbe sammen med andre kolleger som har det på samme måte. Så det er egentlig veldig lite klaging blant de som jeg jobber sammen med. Og så jobber jeg jo sammen med en fantastisk administrasjon som består av unge mennesker som ikke er helsearbeidere, men som bare litt sånn tilfeldig har kommet inn på universitetet i en administrativ stilling, og som utgjør
tror jeg også føler det samme som meg at vi bidrar til å utdanne leger for Nord-Norge og det er en kjempeviktig jobb så hvis du skulle gi noen råd på mennesker i dagens samfunn som synes at det er for mye stress
Kanskje de trives i jobben sin, eller kanskje de ikke gjør det, men hva kan man gjøre for å få det bedre? Er det det å klare å si nei, tenker du? Altså på jobben din så kan du jo ofte ikke si så veldig mye nei, fordi du har jo en del ting du skal levere på, men det er jo litt å ta en fot i bakken og kjenne etter hva er det du har lyst til å gjøre, for veldig mange jobber gir jo muligheter til å gjøre små forandringer,
Så det er klart at arbeidslivet for mange av oss er jo veldig viktig. Så det å kunne snakke med lederen sin, eller med en kollega, eller med en venn, partner, om hva er det med jobben min som på en måte er for mye, kjempeviktig å prøve å kjenne etter det. Og ellers så er det jo på en måte å prøve å tenke gjennom hverdagslivet. Er det noe jeg kan justere på?
En av de tingene som jeg har merket gjennom et langt liv, er at det å ha tett på meg det hele både privatliv og arbeidsliv, personer som gir meg negative energi, ikke bra. Og så kan man jo ikke alltid unngå det. Så det der med å lære å kunne jobbe sammen med og være tett på folk som
Fordi det er ikke alle du kan unngå. Folk som ikke gir deg positiv energi, det er jo en treningssak også. Så mye av det som har vært negativt i mitt liv har jo egentlig vært relasjoner. Også det å kunne leve med personer rundt deg som
Og på en måte prøve å finne ut hvem er det som gir meg positiv energi, og på en måte knytte seg sterkere til dem da. Og det er jo litt erfaring altså. For det er ikke alltid man kan på en måte kutte ut folk. Så det med å leve, kunne jobbe sammen med, være sammen med forskjellige folk, og på en måte kunne spesielt knytte seg tett til folk som du stoler på, som gir deg positiv energi, er veldig viktig for livskleden.
Det er bevisstgjøring litt. Hvordan kjenner du deg etter de møtene med de menneskene rundt deg? Og er det veldig mange ganger, eller nesten alltid, at du kjenner på en sånn dårlig energi etter å ha vært sammen med et menneske? Så jeg tenker det er en...
en god start til å prøve å endre noe der. Enten endre, ta den praten med den relasjonen, eller rett og slett beskytte seg selv litt mot det. Fordi vi alle har mennesker i livet som tar energi. Noen av de ønsker vi har i livet. Men enkelte mennesker har jeg erfart nå at det er ikke noe man kan endre på, og da må man ta en valg som avtaler vanskelig. Mhm.
Sånne ting tror jeg er veldig viktige, og det lærer man jo bare gjennom erfaring. Og som du sier, man kan ikke unngå alle, men man kan lære seg opp til hvordan man takler det. Relasjoner altså, det er interessant. Har dere forsket noe på det? Har jeg forsket på relasjoner? Nei, egentlig ikke. Der har jeg bare livserfaring. Mye livserfaring!
Ja, dette var veldig... Det er skikkelig interessant dette med relasjoner, hvordan det påvirker helsa vår. Jeg husker at du var på et foredrag i Foreningen for kvinners helse på Fornebu. Det var et utrolig bra foredrag. Og der snakket du om dette med at helse begynner jo også veldig tidlig i livet. Og du snakket om barnepedme.
Kan du nevne litt om hvordan det påvirker deg resten av livet, og hvorfor det er så viktig å se på, for det handler jo ikke om vekt, men det handler om helsekonsekvensene. Det er helt riktig at dette med kosthold, det er jo det vi snakker om, både kosthold og fysisk aktivitet,
har en stor og viktig effekt fra. Barna er ganske små. La oss si det sånn. Dette er en viktig ting for barna, at vi både som samfunn,
som skoler og som foreldre bidrar til å hjelpe barna sånn at de ikke blir overvektige. Dette har jo noen man har vært klar over lenge, og det har vært et ønske fra flere politiske partier i Norge at det skal være fokus på både kosthold og fysisk aktivitet, også i skolen. Jeg har vært veldig opptatt av dette med skolemåltid,
som man har i både Sverige og Finland. Jeg har vokst opp delvis i Finland, fordi moren min var finsk. Så jeg gikk et år på skole i Finland da jeg var barn. Og der hadde vi jo skolen, og sånn er det fortsatt i Finland og i Sverige, at barna får et måltid på skolen. Et sunt måltid da. Tenk, det kom ikke det jeg hadde hatt å si før. Og det samme dette her med, det har vi jo hørt, ikke sant, at
Alle barn gjennom hele skolen bør ha minst en time med fysisk aktivitet hver dag. Det må være lagt inn i timeplanen, og det er det jo ikke altså. Dette er jo ting som koster penger, ikke sant? Å legge til rette for både dette med fysisk aktivitet og dette med et skolemåltid,
og det er jo noe som jeg tenker er viktig for oss. Nå er det jo snart valg, ikke sant? At vi ser litt på, jeg er opptatt av å si det her nå, når jeg har muligheten når jeg snakker med deg, at jeg synes vi kan se litt på, har de politiske partiene dette med
fysisk aktivitet i skolen og dette med skolemåltid inne i sine programmer. Det har vært snakket om periodvis gjennom mange år, men jeg synes at det er noe som vi kan bidra med som samfunn for barna våre. Ja, for det som går igjen, Maja-Lise, jeg blir så...
Førtvila er at vi skal hjelpe barna våre å bli friske, sunne, gode, skarpe, kloke voksne. Og så legger vi voksne til rette før...
Egentlig gjør man det jo ikke med den intensjonen, men det som skjer er at vi legger til rette før det motsatte skal skje. Blant annet vet jeg at på veldig mange som får rundt om i landet, så får man varmat, og da er det spaghetti med ketchup. Eller så er det polarbrød med nougatti.
Bare det at det er lov til å servere sånn mat uten noe tilstrekkelig næring, er for meg helt absurd. Det burde vært regulert for lenge, lenge siden vi er i 2025. Så viktig at våre barn får god mat. Så det å kunne gi barnet
sunt måltid, tenk deg hvor mye det har å si for de barna som ikke får sunne måltider hjemme. Altså, dette burde vi kunne regulere, for det har så vanvittig mye å si for hvordan de utvikler seg også med tanke på sykdommer. Vi vet jo at det er utrolig mange barn som sliter med irritabel tarm. Det har jo eksplodert. Det er så stor økning av barn som står på forstoppelsesmedikamenter, på bare
15 år. Så vi har et problem som vi er nødt til å adressere, og så skjer ikke det. Og jeg ser bare, vi kan ta et eksempel på, som jeg nettopp hørte om nå, en skole som fant ut at, nei, vet du hva, vi skal forkorte skoletiden til barna.
For det er best for alle. Så de tok bort tiden de får spise til ett kvarter. De skal bare spise i ett kvarter nå, i skoletiden. Og det er bare det å ta opp en matpakke til fem minutter for et barn. Så da har de ti minutter på å kaste seg maten midt på dagen. Og så har de også tatt ned tiden de skal være i fysisk aktivitet, slik at de kan slutte halv to hver dag. Mhm.
Jeg er veldig opptatt av disse tingene, for hvis et barn utvikler overvekt og fedme, som jo er blitt mer vanlig etter hvert, så er ikke det bare foreldrenes skyld. Det er veldig sammensatt, og vi som samfunn kan bidra mye med akkurat de tingene som vi snakker om nå. Dette med å legge til rette for at de får ro rundt måltidet, og at det er et sunt måltid. Vi har jo hatt dette med skolefrukt lenge, men det er ikke nok altså.
Det er ikke nok et ordentlig sunt måltid, et godt måltid. Og da kreves det, det koster penger, det kreves kunnskap hos de som driver SFO-en, som lager maten. Det må på en måte investeres i det på en helt annen måte enn det Norge har gjort. Så der har vi som samfunn, mener jeg, en stor utfordring.
og som ville ha stor betydning for folkehelsen. Kjempe stor betydning. Prøv å gi et voksent menneske polarbrød og nougatti til to måltider før klokka fire, og se hvordan du hadde følt deg. Du hadde følt deg elendig. Jeg hadde en forsker inne, som heter Jesse Incholsby, som forteller at de har sett på blodsukkernivået til barn når de spiser sånn mat til frokost. Det påvirker blodsukkeret resten av dagen, ikke sant?
kan det ha effekt resten av dagen.
Så det første måltidet ditt, eller det andre måltidet, har kjempestor effekt for hvordan du føler resten av dagen, og hvordan du håndterer karbohydrater neste måltid. Så dette er ikke noe som er påvirket. Det er i en eller to timer dette påvirket hele deg, hele dagen, og derfor er vi nødt til å se på dette på et samfunnsperspektiv. Det kan ikke bare være de foreldrene til barnet som sier sitt ansvar.
Vi som samfunn er nødt til å tilrettelegge for bedre helse hos våre barn. Og når vi vet nå at aldri før har så mange barn stått på medikamenter som akkurat nå, så er vi jo nødt til å tenke at det vi gjør akkurat nå holder ikke vann. Det vi gjør akkurat nå må vi endre på.
For det er kun fra det vi gjør akkurat nå som kan endre fremtiden. Beklager at jeg blir så engasjert, jeg synes det er så viktig det her. Det er veldig bra at du bruker denne muligheten til å kunne si det, at vi kan snakke om det, at dette her er akkurat som det vi snakket om i stedet for med tobakk og sånn, og dette med kosttål og fysisk aktivitet, det er ikke bare den enkelte sitt ansvar, det er samfunnet som må legge til rette. Og det er veldig mye som kan gjøres.
Ja, det er det. Her på tampen, hvis du kunne skissert en god hverdag for oss mennesker, hva ville du ha tilført da? Du har forsket på dette i vanvittig mange år, du er neste år på feltet, her sitter vi med altså så mye kunnskap i et rom at jeg er veldig, veldig takknemlig for at jeg får lov å dele kunnskapen din, så hva ville du sagt da?
Skal vi se, hva er det viktigste? Det er det viktigste over helsa, hvordan man har en god hverdag sett ut for barn og voksne. Hvis vi starter med muligheten til å kunne bevege seg, fysisk aktivitet, så er det jo kjempeviktig at det er mulig å bevege seg der man bor.
At det finnes sykkelstier, gangstier, at det faktisk er mulig å gå og sykle og være fysisk aktiv i nærheten av der du bor. Det er kjempeviktig at det ikke bare er bilveier. Og så er det viktig at det er der man bor, hvis man bor i en by,
så er det veldig viktig at det legges til rette for gode bomiljøer, at det er pent rundt deg, at det er grønn, at det er muligheter for beplanting, at det ikke bare er høye blokker uten at det er gode utarealer. Det er kjempeviktig. Og at det skal være mulig for barna å kunne gå til skolen. Sånne ting er kjempeviktige.
Og så er det dette med, når det gjelder kost, eller kosthold, som vi har snakket mye om, så er det viktig at den sunne maten, og da snakker vi om grunnsaker og fisk og hvittkjøtt og sånn, er ikke så dyrt at folk ikke har råd til det, og at den matvarebransjen da,
satse mye mer på sunn mat enn det som vi vet ikke er så veldig sunt. Du snakket om nogatti og polarbrød og annen sånn ferdig mat. Det skal ikke være for dyrt å tilberede og lage sunn mat. Og for dem som ikke klarer det, så må det være lett forståelige oppskrifter, sånn at vi på en måte blir gode til å lage enkel mat.
Enkel og sunn mat. Og dette med å lære det også i skolen tror jeg er kjempeviktig. Jeg tror akkurat det der med å lage mat sammen, som jeg gjorde da jeg vokste opp, da var jo det, jeg husker ikke hvor mange timer vi hadde i uken, kanskje to timer i uken med såkalt skolekjøkken, der vi lærte å lage sunn mat. Det er liksom blitt litt borte nå. Vet du hva de lærer å lage nå? Muffins!
Cupcakes? Cupcakes, ja, det er ikke kyllingryte eller å lage kjøttkake, det er å lage ferdigmat nesten. Så det synes jeg også er litt trist, for der har vi også et så stort potensiale for å gi masklede til barna. Mhm.
Så sånne ting tenker jeg, vi kunne det før, og så er det blitt litt borte i alle disse her moderne karbohydratverdene som vi lever i nå. Ja, alt skal være som, ja det er veldig mye fokus på karbohydrater.
Vi snakker veldig mye om hva som er gode samfunn for barn å vokse opp i, og det som er bra for barn når det gjelder fysisk aktivitet og kosthold og sånn, er jo også bra for oss altså. Ja, det går igjen. Hva gjør du for ditt eget liv? For du har jo jobbet mye i ditt liv.
Men du har også fem barn, var det ikke det? Ja, jeg har tre barn som jeg har født selv, og så har jeg tre stebbarn. Så det er faktisk seks barn som er i min familie. Fantastisk! Hva jeg gjør selv, jeg har jo vært kjempeheldig fordi jeg har fått en utdannelse som har gitt meg mulighet til å arbeide eller jobbe med ting som jeg elsker.
Jeg jobber jo fortsatt i en alder av 71 år. Fordi jeg har ikke hatt lyst til å slutte å jobbe. Jeg må jo det snart jeg også. Alle må jo det. Men det der med å kunne bidra til å bruke utdannelsen sin med å utdanne unge leger, og til å kunne formidle kunnskapen min til både studenter,
og befolkningen, det er jo noe som virkelig gir meg veldig mye. Sånn at det å ha en jobb som man er glad i, det betyr jo veldig mye også. Ellers, hva jeg gjør selv, altså, jeg har alltid vært opptatt av fysisk aktivitet,
Og jo eldre jeg ble, så har jeg blitt mer opptatt av systematisk trening også. Sånn at jeg trener ganske mye. Etter at jeg blir 60 år, så trener jeg mer enn jeg har gjort noen gang. Fordi at det med å både sørge for at hjertet får noe å jobbe med, få pulsen, enten å gå turer, eller å faktisk løpe litt også. Burde løpt litt mer, men jeg løper litt her.
Og det med å drive med styrketrening når man er eldre for å holde kroppen i form og for å forebygge alvorlig sykdom, er hvertfall noe man kan bidra med selv. Så jeg bruker en del tid på akkurat dette med trening. Og så er jeg opptatt av å ikke bare jobbe, men å være sammen med venner mine, være sammen med familien min.
spise sunn mat, jeg er veldig opptatt av å spise sunn mat da, men så har jeg jo litt dårlig tid, sånn at det er jo en sånn kamp hele tiden, at jeg skal sette av god tid hver ettermiddag kveld til å spise sunn og god mat som jeg lager selv sånne ting er veldig viktige, og så er det jo veldig viktig å ha nok søvn jeg er ikke så veldig god på det
Jeg sover veldig godt bare jeg legger meg ned. Jeg kan bare sitte i en stol og sove. Men det der med å få tilstrekkelig med søvn er kjempeviktig for å kunne ha et godt liv. Så det er jo de enkle tingene der også. Så jeg er jo veldig glad i å lese, men for tiden så blir det litt lite tid til å lese god søvnlitteratur. Men jeg gleder meg, jeg skal snart ta ferie. Da har jeg med en liten liste med bøker som jeg skal lese av.
Så hører jeg på musikk, hører mye på radio, litt på podcaster. Det er sånne enkle ting også. Gir det deg hver dags glede det også? Det er det. Jeg tenker hver dag at jeg må, altså jobben min er jo så fin. Jeg har jo et stort privilegium å jobbe sammen med fantastisk mange flinke, dyktige, hyggelige, yngre mennesker.
Så jeg får jo veldig mye livsglede gjennom det, men jeg passer også på å ha god tid i fritiden også. Og da er det jo trening, god mat, venner, kontakt med familie, enkle ting. Ja, sånn er det naturen har på noe det gitt oss da. God relasjon og søvn, mat fra naturen. Det er det som gjør meg så glad, for det trenger ikke være så fancy.
Og ja, det er mye hverdagsklede i det. Har du noe siste du ønsker å dele nå når jeg er så heldig å ha deg her?
Jeg bor jo i Nord-Norge. Jeg kunne ha flyttet sør, og jeg har bodd i Nord-Norge ikke sant siden 70-tallet. Jeg kunne ha flyttet sør over, for jeg har veldig mange av alle barna mine bor her. Bortsett fra en, jeg har en stedsønn som bor i Tromsø. Jeg tror bare det er fem stykker som er her i Oslo. Men jeg bor i Nord-Norge fordi at jeg er opptatt av å bidra til
og utdanne leger for Nord-Norge, fordi akkurat som regjeringen er opptatt av at det skal bo folk i Nord-Norge, så er jeg opptatt av å gjøre mitt for Nord-Norge. Så det der med Nord-Norge er jo på en måte en drivkraft for meg også. Å, nå ble jeg helt rørt. Tusen takk for det, for det er så viktig.
Du gjør en enormt viktig jobb med Elisa, og jeg er så takknemlig for deg, og så takknemlig for at vi fikk ha denne praten her. Er det noen måte å nå deg på hvis man har noen spørsmål? Jeg har telefon. Ikke hemmelig telefon. Da burde det være noe veldig viktig. Jeg kan sende tekstmelding. Ikke på sosiale medier, men kan sende tekstmelding, og så har jeg en helt åpen e-postadresse. Det er bare å google
Mitt navn er Lisa Løken, og UiT så får man jo opp e-postadressen min. Og jeg jobber fortsatt et eller to år til, jeg er ikke helt avklart når jeg skal slutte å jobbe, sånn at den e-postadressen er jo åpnet altså.
Kjempefint. Og for deg som lyttet til denne episoden og tenker, åh, det her var til nytte, eller, åh, jeg har så lyst til å hjelpe noen opp å kutte den snusen, for eksempel. Så del den, det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg nå er dere på doktoranette.dragland på Instagram, og min nettside anettedragland.no. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Vi ønsker dere en skikkelig fin dag. Ha det godt.