Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Den er så hyggelig, den der jinglen våre, Sida. Ja, jeg er så enig. Jeg blir glad hver gang jeg hører den. Ja, så heldig vi var å komme i kontakt med en busse. Ja, det er jeg enig i. Men ja, over til podcasten. Hjertelig velkommen til vår podcast Løker om livet. Jeg heter Anette. Og mitt navn er Ida. Og vi er begge leger. Og vi er begge leger.
Og over gjennomsnittlig glad i å snakke om helse og kropp. Ja, det er jo så spennende. Det er det. Og vi har jo laget denne podcasten fordi vi ønsker å gjøre forskningsbasert kunnskap lett tilgjengelig for alle. Ja, for vi har jo selv sett at det har vært veldig nyttig i våre liv, så vi håper jo at dette kan være fint for andre også. Absolutt.
I dag skal vi snakke om noe vi alle gjør hver dag, hele dagen. Men før det er jeg spent på hvordan forrige ukes utfordring gikk. Du fikk som utfordring av meg å spise fem frukt og grønt hver dag. Fordi vi hadde sett på tall fra Folkehelseinstituttet,
som viste at kun 22% av menn og 25% av kvinner spiste nok frukt og grønt hver dag. Så dette skulle du gjøre hver dag i syv dager, og til hvert måltid skulle du enten ha en frukt,
Noe grønt eller bær? Ja, og det var faktisk noe jeg måtte tenke litt ekstra på for å få til. For det er jo ikke alle måltider det kanskje faller seg naturlig å putte inn frukt eller grønt eller bær da. Så for eksempel havregrøten min, den måtte
jeg sprit litt opp med litt bær, for det var et måltid hvor jeg ikke pleide å få med noe av dette her. Men når man først begynner å tenke litt over det, så er det jo litt gøy å bare bli litt mer kreativ, eller jeg er kanskje ikke så kreativ til å putte bær på grøten. Jo, jo, skryt av deg selv!
Men det er i hvert fall veldig godt, så det er noe jeg har lyst til å fortsette med. Ja, så bra! Så det gikk fint. Ja, jeg blir inspirert. Jeg skal jo begynne å bruke bær i havregrynsgrøten. Jeg bruker egentlig
I sesong bruker jeg å ha blomber i havregrynskrøten til guttene mine, og da kaller vi det kjærlighetskrøt. Så da spør de etter kjærlighetskrøt. Men bra i dag, så det har gått fint. Ok, da synes jeg vi skal gå over til dagens tema. Ja, det tenker jeg også. Hva er det vi skal snakke om i dag? Nei, i dag så skal vi snakke om pusten vår.
Ja. Og det er jo sånn at vi mennesker tar gjennomsnittlig 500 millioner pust i løpet av livet, og dette da vil si 20 000 pust i døgnet. Så vi puster da ca. 12 liter luft inn og ut av lungene våre i minuttet. 12 liter hvert minutt? Ja.
Det er en del luft som går inn og ut av systemet her. Ja. Og det er jo litt gøy å tenke på, fordi de fleste av oss tenker ikke på et eneste av disse pustene her. Nei. Og vi gjør det jo hele tiden. Ja, for pustene er jo ofte noe man ikke tenker på eller gir oppmerksomhet, for det er jo noe vi gjør helt automatisk. Ja, og det er jo også noe vi gjør helt automatisk.
Vi mennesker har jo flere automatiske kroppsfunksjoner, som for eksempel hjertet vårt, det slår jo også automatisk, og det kan vi jo være med å påvirke. For eksempel hvis vi løper fort,
så begynner det å slå raskere, men vi kan ikke ta kontroll over det. Det er en automatisk infusjon som bare går sin gang, og pusten er jo også en slik automatisk kroppslig funksjon, men vi kan faktisk ta bevisst kontroll over den, og det er det som gjør det så utrolig interessant. Fordi når vi tar kontroll over pusten, så kan vi være med å påvirke kroppen vår i stor grad. Og det her skal vi se litt nærmere på i dag. Ja.
Det er jo veldig interessant, for det er jo en automatisk funksjon som vi selv kan ta kontroll over. Og det gjør jo den litt ulik de andre automatiske funksjonene vi har. Men før vi går mer inn på tema pust, så tenkte jeg at vi skulle forklare hva er egentlig pusten, og hva gjør den?
Fordi at når du puster, så passer jo luft gjennom nesen eller munnen, ned i luftrøret og inn i bronkene dine. Som igjen går ut i bronkiola, og som da ender opp i noe vi kaller alveola, som er små sekker der oksygenutvekslinger skjer. For når vi puster inn, så fylles alvolene i lungene med luft, og her skiftes oksygen med karbondioxid. Så du puster inn oksygen,
Og så puster du ut karbondioksid. CO2. Mm.
Blodcellene tar opp oksygen fra de små blodårene i alveolene samtidig som karbondioksid, som da er et avfoldsprodukt for oss, som frigis til lungene fra venene. Så når vi puster ut, så blåses karbondioksiden ut av kroppen. Oksygenrikt blod strømmer til hjertet og pumpes ut til kroppen der det trengs. Ja, så arteriene frakter da dette oksygenrike blodet rundt i kroppen, og venene frakter det tilbake igjen til lungene.
Og så har man jo noe som heter diafragma, som er på en måte, det heter mellomgulvet, for det er på en måte gulvet til lungene dine. Og det er en muskel som sitter rett under lungene, som hjelper oss å puste. Så når vi puster inn, så synker det ned og lar lungene utvide seg, og når vi puster ut, så stiger den opp og lar lungene tømme seg. Så diafragma, det er en muskel,
viktig funksjon for at vi skal få puste sånn som vi gjør. Ja, og når du sier det, Anette, så kan vi gå inn på dette her med grunnpust, og det er slik at når du puster inn, men ikke puster ordentlig dypt ned i lungene dine, så vil ikke du få nok oksygen tilført til nederst i lungene, der hvor mye av oksygenet blir tatt opp.
og dette er det vi da kaller grunnepust, og da får vi ikke inn like mye oksygen per pust.
Og når man tar disse grunne pustene, så kan man aktivere det sympatiske nervesystemet, som altså er dette stressnervesystemet vårt, som kan sette i gang en stressrespons, som kan gjøre at vi blir både enda mer kortpustet og engstelige. Og sette i gang alle disse her stresshormonene. Sånn vi har en episode om stress. Ja, og når du snakker om grunne pust,
Når man hyperventilerer, så har man jo også veldig grunne pust, men da har du også veldig raske pust, som igjen fører til at du får mindre CO2, altså dette avfallsproduktet, for du puster så fort at det forsvinner ut mer. Man skulle jo tro at det var bra å få bort alt dette avfallsproduktet,
Men det er ikke helt sånn heller, fordi det er viktig å ha en balanse mellom oksygen og karbondioksid i kroppen, fordi får du for lite CO2-karbondioksid, så fører dette til noe som heter vasokonstruksjon, som betyr at blodørene snevrer seg inn, som igjen gjør at det blir vanskeligere for kroppen å få blod nok ut til alle deler av kroppen din. Når du får så lave karbondioksidnivåer,
så får man jo lavere tilførsel av blod til for eksempel jern, som kan gjøre at du får less svimmel.
Og det er jo mange som hyperventilerer som forteller at de har følt seg veldig svimmel. Eller det kan føre til at du føler prikking i fingrene og tær og rundt munnen. Man kan få krampetendenser i fingrene. Alvorlig hyperventilasjon kan jo føre til tap av bevissthet. Så det er viktig å ha en balanse her. Du vil ha nok oksygen, men du vil også ha nok CO2. Og motstykket til hyperventilering er da dype pust.
Hvis man puster helt ned i lungene og virkelig fyller dem opp, så oppmuntrer man til full oksygenutveksling. Det vil si at man får denne gunstige utvekslingen av det innkommende oksygenet og det utgående CO2. Denne type pust reduserer hjerterytmen, kan også senke eller stabilisere blodtrykket og roer ned hele kroppen vår. Ja, det er det.
Ja, for når du hyperventilerer så forteller du kroppen at her er det noe farlig som skjer. Stress, stressrespons. Her må man puste fort da, men når du puster sakte og dypt så forteller du kroppen at her har jeg det bra, her er det trygt å være, og kroppen responderer på det. Ja, nettopp. Og dette med pusteteknikker og dyp pusting, det er jo tradisjoner som er like gamle som yoga og går i hvert fall 2000 år tilbake i tid.
Og det spiller egentlig ikke så stor rolle hvilke pusteteknikker vi ser på av de eldre eller de nye, fordi prinsippene er de samme. Og det som er så utrolig fint med pusting er at det er tilgjengelig for alle. Ja, og det er jo så spennende, for nå kommer det jo mange nye studier som viser at gammel praksis med pusteteknikker har noe første. De har jo gjort en studie i USA på smatikere.
personer med astma. Astma er jo en kronisk lidelse som gjør at man får en kronisk betennelse i luftveiene.
Og betennelsen i luftveiene, informasjonen, fører til at luftveiene blir overfølsom og trekker seg sammen, som igjen gir trange luftrør. Så dette gjør jo at mange med astma opplever episoder med store pustevansker. Og typiske symptomer er perioder med tungpust, hoste, piping og tettet i brystet.
Så de gjorde en studie i USA på 120 astmatikere, hvor de målte lungefunksjon, lungestørrelsen og blodgassen til disse deltakerne i forkant av studien, og ga deltakerne et håndholdt kapnometer. Et kapnometer er et måleverktøy som kan måle karbondioksid, altså CO2-konsentrasjonen, i utpusten din.
Og i fire uker så følte de disse pasientene som hadde fått denne CO2-målen. Så disse pasientene fikk da det kapnometret og målte nivået gjennom dagen i fire uker. Og hver gang de så at CO2-nivået, karbondioksid-nivået sank, så øvde de seg på å puste saktere og dypere for å holde CO2-nivået på et sunt nivå.
Og en måned senere, bare etter fire uker, så hadde 80% av astmatikere hevet sitt vilandes CO2, altså karbondioksidnivå, og opplevde betydelig færre astmanfall, økt lungefunksjon og en utvidelse av luftveiene 80% i dag. Ja, det er helt utrolig. Ja, så astmasymptomene hadde enten forsvunnet eller blitt markant redusert, og
Det eneste de endret på var måten de pustet på. Ja, tenk det.
Ja, og det må jo legges til at vi ser jo ikke at de med astma skal slutte på astmamedisinerne sine. For dette er som et tillegg, ikke sant? Denne informasjonen kan være nyttig informasjon for astmatikere om hvordan de potensielt kan endre pusten sin for å bedre helsa. For pustøvelser kan jo hjelpe oss med å utvide lungekapasiteten, men man skal jo ikke greie
ikke kvitte seg med inhalatoren, men kanskje bruke fem til ti minutter om dagen på å puste sakte her. Og så kan man teste. Teste, fordi alle er vi ulike, og noe fungerer for noen, og noe fungerer ikke for noen.
Når vi har snakket om dette med dype pust, så kalles dette for diafragmapust, og det kan stimulere noe som heter vagusnerven. Dette er den tiende hjernenerven vår, så det er en nerve som går rett fra hjernen ned til bakgrunnen,
buken eller mageregionen, og er tilgoblet til alle de største organene i kroppen vår. Det er en toveis kommunikasjon, så både hjernen sender signaler ned til organene, og så er det disse organene som hjerte, lunge, tarm, som sender signaler tilbake til hjernen også.
Ja. Og det er slik at når vi da puster rolig, så kan vi stimulere denne nerven, og når vi da stimulerer denne nerven, så setter vi i gang det som heter det parasympatiske nervesystemet, som er da hvil- og fordøynervesystemet. Ja.
Og det er slik at da vil kroppen vår respondere med en langsommere hjerterytme, vi vil fokusere mer på fordøyelsen vår, vi vil føle oss rolig og avslappet, og rett og slett føle på et sånt velvære. Så dette her er jo veldig spennende, at bare ved å endre på pusten, så kan du sette kroppen i et annet modus. Ja, ikke sant? Ja.
Så hvis du puster dypere ned i lungene, så får du kontakt med vagusnerven og aktiviserer den. Og når du snakker om vagusnerven, så foregår det jo en studie nå ved Universitetet i Oslo,
der man forsker på hvordan pust og meditasjon kan hjelpe pasienter med langvarige smerteplager. Og bare for å kort gå inn på det, 12-30% av den norske befolkningen oppgir at de har eller hatt langvarige smerter. Det er ganske mange. Og vedvarende smerter er den klart største årsaken til redusert helse i Norge, ifolge Folkehelseinstituttet.
For mange med langvarig smerte, som mine pasienter, blir man vant til smertestillende. Så man må ha høyere og høyere dose av smertestillende. Det fører til avhengighet og masse alvorlige bivirkninger. De fleste av pasientene mine ønsker ikke å gå på disse medisinerne, men de har så sterke plager og store smerter at de er villige til å gjøre hva som helst for å bli kvitt det.
Men det jeg synes er veldig interessant er at nå forsker de på dette ved Oslo Universitetssykehus på om rett og slett det å få pustet på en annen måte kan hjelpe mot disse kroniske smerteplagene. Så det blir spennende å se. Og innlederens forskning har faktisk vist at det er en sammenheng mellom aktivitet i vagusnerven og hvordan vi reagerer på fysiske plager. Så
Dette blir veldig spennende å se. Ja, det er så interessant. Men Ida, hvorfor har dette blitt et problem, at vi puster så grønt? Hva tror du? Jeg kjenner det jo på egen kropp også, at man puster fort grønt, fordi man kanskje har litt stress i hverdagen, for eksempel. Det er jo faktisk sånn at ved National Institute of Health i USA, så har de forsket på noe som heter...
continuous partial awareness, eller kontinuerlig delvis bevissthet på norsk. Og det betyr at vi er delvis bevisst på mange ting samtidig, som de fleste sikkert kan kjenne oss igjen i. Og de har også nå funnet et nytt begrep som de kaller for e-mail-appene.
Det vil si at man har grunne pust, eller at man holder pusten mens man svarer på en e-mail, eller mens man jobber, eller er foran en kjerm.
Ja, det er jo veldig morsomt. E-mail apnea. Ja, tenk det. Og det må sies da at apnea er jo da at man stopper å puste for en stund, og så begynner igjen da. Ja, ikke sant? Så man holder pusten. Så rett før du åpner e-mailen eller skal lese den, så bare... Ja, for at man blir litt engstelig. Ja, ikke sant? Ja.
Selv om dette kalles for e-mail-appene, så er det slik at det også skjer foran en datamaskin, en mobiltelefon eller TV-en. Det er slik at det setter i gang en slags stressreaksjon i kroppen vår, hvor vi bare freeze og bare holder pusten.
Og så tenker vi ikke på det i det hele tatt. Ja, man holder pussene rett før man skal se på noe som kanskje gir deg litt høyt stressnivå eller litt uro. Og man har jo sett at dette øker jo ikke bare stressnivå, men det påvirker da holdningen og følelsene våre og velværet vårt. Og i tillegg så kan det gjøre at vi jobber mindre effektivt. Ja.
Men etter at jeg hørte du fortelle meg om dette begrepet, så har jeg tenkt på det selv. Og jeg merker jo selv at hvis jeg kommer til datan min og ser at jeg har fått seks nye e-mailer, eller seksti, så blir man jo stresset. Og da har jeg merket at jeg holder pusten og bare «hæ?»
69 mails i lunsj. Og da tenker jeg over det, og nå har jeg begynt å tenke på det, sånn at jeg puster dypt igjen da, for å motgå denne e-mail-oppenheten som mange av oss har. Men det er en veldig morsom fun fact, og en gang man blir bevisst på det, så endrer man den responsen. Så du slipper å få den stressresponsen hver gang du logger inn på datan din. Mhm.
Ja, for du sender jo da et signal til hjernen din, når du slutter å puste på den måten, så sender du et signal til hjernen din at nå er det fare på fære, og setter i gang en stressreaksjon i kroppen, så da er det jo bare å bli bevisst på det, som er liksom første steget, sånn at man kan prøve å puste litt ned i magen ordentlig igjen. Morsomt! Så...
Da har vi bare et tips om at man skal tenke på pusten en gang du åpner datan. Pust anklene ned og dyp ned i magen. Ja, ja, ja, dette går bra.
Ja, en interessant studie ble gjennomført ved Universitetet i USA. Det var en randomisert kontrollert studie med 20 pasienter som led av panikkanfall. Og de ga da disse 20 deltakerne et kampnometer for å måle karbondioksidnivået deres gjennom dagen. Ja, og bare for å forklare hva panikkanfall er, så er det jo en plutselig følelse av intens frykt, og mange føler det som om de skal dø.
Man blir jo helt vetskremt når man har det, for man tror jo at man kommer til å få et anfall av noe slag, eller et hjerteinfarkt. Og jeg har hatt mange pasienter med dette. Og panikanfall er jo helt invalidiserende for de som har det. Fordi at de sier det kommer bare som lyn fra klar himmel. De klarer ikke å forutse når det skjer. Det kan skje på butikken, eller når de skal hente barnet sitt i barnehagen. Så de blir engstelige bare for å gå ut av døra. Så
Så de tok 20 av disse pasientene og forsket på det. Og da er det jo sånn at når et panikkanfall starter, så er det ofte det at det innledes med at det er økning i pusthastighet, og da vil det bli en reduksjon i CO2-nivået. Så det var derfor forskerne var så opptatt av å se på dette CO2-nivået og måle det. Ja, så de hadde på en måte kapnometret med seg hele dagen lang, og målte da hvor mye CO2 de hadde i pusten.
Ja, og disse deltakerne, når de da oppdaget at CO2-nivåene deres sank, så skulle de da begynne å fokusere på pusten og puste dypere og roligere for å øke CO2-nivået, for da å kunne forhindre et panikkeanfall. Og det var jo faktisk det de klarte.
Så man kunne faktisk se på da bare pustefrekvens og spesifikt på CO2-nivået, og da forutse om du skulle få et panikkanfall og forhindre dette. Ja, tenkte jeg så. Det er interessant. Det er veldig spennende. Så de kunne forutse det, det stod ikke 47 minutter før det inntraff, så...
Da visste de at det skjedde noe med pusten. Jeg pustet for grunn til jeg koncentrerte meg på pusten. Så klarte man å forhindre panikkanfall. Dette håper jeg det blir større studier på. For det kan jo endre liv. Nå fikk jeg veldig lyst til å ringe en av pasientene mine og be han om å få et kapnometer. Men Ida, har du noen teknikker eller råd som viser å hjelpe
Også må jeg ha lyst til å ha litt mer fokus på pusten, eller bli litt mer avslappet. Ja, det har jeg. Og det første er jo å bli bevisst på pusten, og faktisk tenke over det.
Og det er jo sånn at normal pustefrekvens er mellom 12 og 16 pust i minuttet, eller 12 og 18 pust i minuttet. Det kommer an på hvilke retningslinjer vi ser på. Men den pustingen vi skal gå mer inn på nå er jo mye saktere enn dette. Så det kan jo kanskje føles litt rart i staten, men man kan jo øve seg på dette og bli mer vant til å puste roligere. Mhm.
Først kan vi gå inn på hvordan vi kan aktivere vagusnerven og roe ned nervesystemet. Det er med disse dype inn- og utpustene som vi styrer selv med bevisst bruk av dette mellomgulvet som kalles for diafragmapust.
Når vi gjør denne diafragmapusten med en jevn rytme på 57 pust i minuttet, så aktiverer man da vagusnerven. Du skal gjerne ha et lengre utpust enn innpust. Da er det denne 3-4-5-teknikken som vi kaller det, som er at man puster inn i tre sekunder,
så holder man pusten i fire sekunder, og så puster man ut i fem sekunder. Og da vil du ligge på ...
fem pust i minuttet hvis du puster med denne teknikken her. Og hvis man for eksempel prøver på dette fem minutter om dagen, eller det som føles komfortabelt, altså synes du at dette her går for sakte fordi vi er vant til å puste litt raskere, så kan du prøve på litt hippere hastighet i starten. Ja, ja.
Ok, 3-4-5-teknikken. Og så er det en annen teknikk som heter 4-7-8-teknikken. Den kan være fin å for eksempel prøve før man skal sove, for dette kan gjøre deg avslappet. Og da skal man fokusere på følgende pustemønster. At du puster inn gjennom nesen i fire sekunder, og så holder du pusten i sju sekunder.
Og så puster du kraftig ut gjennom munnen og trekker leppene sammen og lager en vurslyd i åtte sekunder. Kan ikke du demonstrere? Ja, og dette skal vi gjenta opp til fire ganger. Ja, så da teller jeg med deg. En, to, tre, fire. En, to, tre, fire, fem, seks, syv. Så puster du ut på åtte. Fire, fem, syv.
Seks, sju, åtte. Du så det veldig morsomt i det. Men det der tror jeg er kjempebra. Ja, og så kan man gjenta dette da. Ja, men det ser kanskje litt morsomt ut når man gjør det, men det gir i hvert fall god effekt. Herregud, hvem bryr seg om det? Jeg har en god venn av meg, jeg tror det er denne pusteteknikken han driver med, og han synes at det er litt sånn...
Han føler at han ikke kan sitte på kontoret framfor alle andre og gjøre det, så han gjør det i bilen rett før han går inn da, på morgenen. Så setter han, jeg tror det er fem eller åtte minutter han sitter og gjør det der, og han sier det er så god effekt, han blir så mye roligere i løpet av dagen også.
Ikke sant? Og det skal sies da at det er jo fint å bruke disse overgangstidene som han snakker om her da, sitte i bilen eller før du skal, hvis du drar fra jobb. Eller nå er det jo hjemmekontor for mange. Men hvis du er på jobben og skal hjem til familien din da, at du setter deg fem minutter før du går inn døren og puster litt da, og bare roer litt ned. Eller for eksempel hvis du har hjemmekontor og du tar to minutter eller fem minutter før lunsjen da, sånn at man roer litt ned i løpet av dagen. Ja.
Så det er jo et godt tips. Godt tips! Og så er det jo et annet tips, og det er jo dette at det kan jo gjøres hvor som helst. Det er ikke sånn at du må sette av fem minutter i løpet av dagen. Du kan sitte foran datan, eller foran TV-en, eller ved middagsbordet, eller når du går på tur, eller sitter på bussen, kjører bil. Altså, det kan gjøres hvor som helst, når som helst. Det å puste dypt, ja. Ikke de pusteteknikkene, for da kan man bli litt svimmel, men...
Ja. Men ja, dyp pust, ja. Ja, hvis du har øvd opp disse pusteteknikkene, for det skal sies da at hvis du, i hvert fall den der 4-7-8-teknikken, kan jo kanskje gjøre deg litt svimmel i starten hvis du ikke er vant til å puste sånn, men hvis du øver det opp, så kan det føles mer naturlig etter hvert, og kanskje du rett og slett kommer til å begynne å puste litt roligere på generell basis, da. Ja. Mm.
Ja, bare det å være litt bevisst på det. Nei, det er artig. Ok, så konklusjonen er å puste dypere og saktere. Altså færre pust i minuttet, ha lengre utpust enn innpust, og man kan prøve å puste for eksempel fem pust i minuttet i fem minutter hver dag i en uke. For å se om man får noe effekt da. Det er jo en god utfordring. Ja, det er min ukes challenge til deg, Anette. Hahaha.
Ja, så du skal sette av fem minutter hver dag i en uke, og puste da den 3-4-5-teknikken som gir deg da fem pust i minuttet. Oi! Så dette her skal du sette av fem minutter hver dag, ja.
Og så skal vi se hvordan det har følt seg så godt neste uke. Ok, så bra! Jeg er kjempetroa på at pusten kan hjelpe for mye. Så det skal jeg gjøre, det er greit. Supert! Ja, men da kan vi bare avslutte med å si...
Takk for oss. Ja. Og hvis dere liker podcasten vår og vil følge med på episode fremover, så er det bare å trykke på abonner. Ja. Så får dere med dere at det kommer ut en ny episode, og det er hver tirsdag. Hver tirsdag. Også kan man følge oss på Instagram og Facebook hvis man har lyst til det. Ja.
Ok, da takker vi for oss. Da håper vi at du får en rolig dag med roligere pust. Ja, og kanskje tenke litt på pusten din denne dagen hvertfall. Ok. Ha det. Ha det.