Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter jo Ida. Og jeg heter Annette. Og vi er begge leger, og vi er veldig engasjert i dette rundt helse. Ja, og vi ønsker jo å formidle forskningsbasert kunnskap, for vi tenker at det å vite litt mer om egen kropp, det gjør det enklere å ta valg som er bra for seg selv. Ja, det er jo en del av det vi gjør.
Ida, hva er det slags hyggelige greier vi skal ha for oss i dag? Ja, vi skal jo prate om noe som vi alle gjør hele tiden. Hvertfall jeg. Ja, jeg også. Det gjør man jo mye, og det er nemlig det å feile. Mhm.
Det er jo litt interessant å sette seg litt mer inn i. De fleste av oss er jo ikke så glad i å gjøre feil. Vi føler kanskje at jeg får det ikke til, og man blir bare litt irritert og føler litt dårlig med seg selv. Men i dag skal vi se litt nærmere på de positive effektene ved å gjøre feil. Ja, for det er mange positive effekter her. Ja.
Og så skal vi gå inn på, har det noe å si for hvordan vi håndterer det å feile? Hvordan påvirker det å feile oss? Og hvordan påvirker det hjernen vår? Ja, det er et spennende spørsmål. Det skal vi jo se nærmere på i dag. Ja, så hva er egentlig det å feile i da? Nei, det er nemlig sånn at når vi gjør en feil,
så lages det nye sinapser eller nerveforbindelser i hjernen vår. Og dette er da elektriske signaler som beveger seg mellom deler av hjernen vår når vi lærer noe nytt. Og hjernen vår vokser da på denne måten. Og det er jo litt spennende å vite om, så vi må jo tenke heller sånn, åh,
I stedet for å tenke sånn, nå var jeg dum som gjorde en feil, så må vi heller tenke sånn, så bra jeg gjorde en feil, fordi nå vokser hjernen min. Ja, ikke sant? Og fra et evolusjonsmessig perspektiv, så er det jo helt naturlig å feile. Vi lærer noe nytt når vi feiler. Så det var helt nødvendig for at vi skulle overleve og finne nye måter å gjøre ting på, og sånn vi utviklet oss. Det var ved å gjøre feil. Nettopp. Ja.
Ida, gjør du feil i livet? Ja, det gjør jeg stadig vekk. Så det er jo en del av livet, det tenker jeg. Ja, og jeg gjør jo store og små feil. Og blant annet før mars så klarte jeg da å...
Jeg skulle ut og fly, og så hadde jeg sjekket tiden og bare ja, ok, jeg skal være på flyplassen da og da for å være litt snakk og sånn. Og så kom jeg til flyplassen da, og så bare skjønner jeg ingenting fordi at den tiden hvor jeg skulle fly, den finner jeg ikke på noen tabeller.
Og så forstår jeg da etter hvert at jeg har sjekket tiden flyet mitt lander i destinasjonen jeg skulle til. Så det var liksom sånn, ja, det var det. Så det var jo en litt kjedelig feil. Og litt dyr feil også. Å nei, var du alene da? Ja. Nei, å nei, stakers. Kom du da, går det? Ja, dagen etter, men altså det ble dyrt. Ja, det ble dyrt, ja, så det var en dyr feil. Ja, det var en dyr feil. Men du fikk... Jeg lærte, ja.
Du lærte, og så fikk du nye synapser i hjernen. Så sjansen for at du gjør det igjen er kanskje heller liten. Ja, ja, ja. Det er det nok. Så jeg lærte noe av det. Men ja, når man gjør en feil, så er det sånn at...
Når man gjør en feil, så har man to potensielle responser. Den første er jo kalt ERN-responsen, som gir økt elektrisk aktivitet, som antas å oppstå når hjernen opplever konflikt med en riktig respons eller en feil. Så hjernen får økt aktivitet et sted når den merker at her er det noe som ikke stemmer. Og det som er interessant er at denne hjernaktiviteten oppstår uansett om personen vet
de har gjort feil eller ikke. Så den aktiviteten her vil fyre av, la oss si at du har skrevet 4 pluss 4 er 9. Så selv om du vet at den er feil eller ikke, selv om du personlig vet om det er feil eller ikke, så vil den fyre av. Ja, det synes jeg er så fascinerende, for det er sånn, det at du faktisk ikke engang er bevisst på feil, så vil du få den aktiviteten hjemmefra.
I hjernen da. Ja. Det er kjempefasinerende. Ja, ja, ja. Og den andre responsen er kalt P-responsen. Og det er når du bevisst feit at du har gjort en feil. Så vil hjernen respondere med hjernaktivitet i et område for å prøve å reparere her hva er det som er gjort feil, hvordan kan vi gjøre det riktig. Det er gøy å tenke på at hjernen er så...
observant da, selv om vi at den faktisk skjønner at vi har gjort en feil, selv om vi selv ikke forstår det og at den firer den aktiviteten så, men det er kanskje mange som tenker sånn der, oi, men altså hvis hjernen vokser når vi gjør en feil, hva skjer egentlig når hjernen vokser, fordi hvis hjernen hadde vokst hver gang vi gjorde en feil, så hadde vi hatt en gigantisk hjerne, de fleste av oss
Ja, skikkelig trangt i skallen. Ja, ja, ja. Men det er ikke sånn det er, for når vi mener at det skjer en vekst, så mener vi ikke økning av volym, men en økning i koblinger i hjernen. Koblinger mellom nervecellene? Ja, nettopp. Og nyere forskning antyder jo at det er tre mulige utfall som kan skje i hjernen når vi lærer, og lærer å gjøre feil, og da er det nummer en at det nye veier dannes,
Nummer to er at allerede eksisterende veier i hjernen vår styrkes og blir enda sterkere. Den tredje er at allerede eksisterende veier kobles sammen i hjernen på en ny måte, så får vi nye koblinger av det som allerede er.
Ja, så visuelt kan man se på det hvis man går en sti, ikke sant? Hvis det er ingen som har gått der, så må jo du gå den stien for å lage den stien. Men hvis du har den stien og går der ofte, så kanskje det blir til en landevei. Ja, ja, ja. Og plutselig så får du en avstikker her fra den landeveien, så lager du en ny sti. Ja, som kobles til en annen landevei. Ja, så er det en fin visualisering av dette. Ja, så hjernen vår vokser når vi gjør feil. Ja.
For det å oppleve vanskeligheter og bli utfordret er bra for oss. Det er bra for hjerneveksten. Det er faktisk noe av det beste vi kan gjøre for hjerneveksten. Ja, men...
Det er jo ikke sånn vi føler det. Nei. Vi blir jo ganske neffer. Jeg blir i hvert fall ganske frustrert og neffer når jeg ikke får ting til. Ja, det er jeg helt enig. Ja, og når du sier det ennå, så har du jo sett at hvordan vi ser på det å feile, har noe å si for hvordan hjernen vår... Responderer. Responderer. Ja.
Ja, og i arbeidet med studenter så har jo forskerne sett at når studentene får beskjed om at det er nyttig for dem å gjøre feil, så vil hjernaktiviteten endres, og de blir mer villige til å slite og prøve vanskeligere matteoppgaver, og fortsette selv om de ikke får det til med en gang da. Og det får de til å tørre mer.
Og det at man da forstår at det feilet faktisk er bra for dem, det gjør at man da tør å prøve mer. Ja, og det er jo viktig i alle aspekter ved livet.
Ja, og vi er jo oppvakt i en prestasjonskultur der hvor man skal prestere og få til ting, og det å feile blir kanskje sett litt ned på, og som at da får du det ikke til, og som noe negativt. Men nå har vi jo sett at det er utrolig bra for hjernen vår, og for oss å gjøre feil, og det
er jo en del av læringsprosessen. Så det må til. Det må til, så det kan heller feires. Ja! Åh, vet du, det er så, det er musikk i mine ører det du sier. Fordi at jeg ser jo det på sønnen min på seks år nå, nå har han jo kommet i en alder der han virkelig prøver, ikke sant, lærer å feile hele tiden. Han begynte på skolen og begynte på idrettene.
og jeg prøver å si, det er bra at du feiler, Olav, for det er sånn man lærer, men det er så lett at barn går i den tankegangen om at de får det ikke til, og de får ikke noe til, og vennene mine får det til, og ikke jeg, men vi burde feire disse feilene, for det bygger deg opp og gjør deg bedre i ting. Absolutt, og
Og man må alltid, selv om dette er veldig vanskelig, men man burde prøve å sammenligne seg selv med seg selv, og ikke med andre rundt. Og hvem, altså, ja, i går så kunne jeg ikke det, men i dag så kan jeg det, fordi jeg lærte av den feilen jeg gjorde i går, for eksempel. Ja, ja, ikke sant? De gjorde jo en studie i en sommerleir på 6. og 7. klassinga,
hvor de delte opp i to grupper, så skulle de få mange forskjellige oppgaver. Og ene delen fikk beskjed om at det å gjøre feil ikke er bra, skjerpings, mens den andre delen fikk beskjed om at det å gjøre feil er kjempebra, stå på, dette går bra. Og denne gruppa som fikk beskjed om at
det å gjøre feil var bra. De gjorde en mye større innsats for å få til oppgaven enn den andre gruppa. Så de hadde mye mer å gi. Ja, det er så spennende å tenke på. Og de så jo da at dette faktisk økte sjansen for suksess hos disse elevene, fordi de turte mer. Så det er viktig med den tanken man har rundt det å feile. Ja, perfeksjonisme er viktig.
overvurdert. Ja, virkelig. Og evnen til å lære noe uten frykt for å bli dømt av andre eller til og med seg selv da, for vi er jo ofte veldig strenge med oss selv også. Det er jo det som da utvikler oss.
Ja, det kjenner meg igjen når du sier det. Man er for streng mot seg selv. Og det handler jo selvfølgelig ikke om at man ikke skal prøve hardt i utgangspunktet, eller at man skal prøve å gjøre så mange feil som mulig. Nei, men vi må gi oss det privilegiet da, å gjøre feil fra tid til tid, og se hva vi kan lære av det. Så jeg vet i hvert fall at jeg trenger å øve meg på dette. Ja, så...
Så konklusjonen er at det å oppleve vanskeligheter og bli utfordret er det beste for hjerneveksten vår. Og feilvennlige miljøer vil gjøre at vi øker den innsatsen vi legger inn og tørmer. Og når vi skaper et miljø der feil er en naturlig del av livet, så vil det jo til og med øke sjansen vår for suksess. Ja, så hva med denne utfordringen i dag? Mhm.
Ta og heie på noen du vet har feilet, og si bra jobba at du prøvde til neste uke. Ok, da skal jeg ta og heie på meg selv da. Ja, det var en god idé. Hver gang du gjør feil, så tenker du, ok, om ikke annet så fikk jeg litt gjerne vekst i dag. Ja, ikke sant. Ja, det var fint.
Det her skal jeg rette hjem og fortelle Anne Olava. Ja, det får du gjøre. Og så kan vi bare avslutte med å si feil i vei. Det er bra for oss.
Og dere kan følge oss på Instagram eller Facebook. Og hvis dere har noen temaer dere ønsker at vi prater om, så må dere gjerne sende oss en mail på legeromlivet at gmail.com, som, ja, der kan dere spørre og komme med ønsketemer. Yes! Ha en kjempefin dag! Ha en herlig dag! Og feil i vei! Ha det! Ha det!