Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Folk tenker at «tenk hvis jeg gjør noe feil». Jeg kan ikke huske å ha kommet i en situasjon hvor de har gjort noe feil på en måte. Så det skal man ikke tenke på. Og det er viktig at man prøver å gjøre noe.
Fordi, som sagt, vi kan komme med all verdens avansert utstyr og kompetanse, men hvis ikke det er gjort noe de første minuttene, så er det på en måte ikke så mye mer for oss å gjøre, for du taper så mye hjerneceller og hjertesceller. Så det er veldig viktig. Det hele grunnlaget for at vi kan fortsette er at de basale tiltakene er gjort først. Hva er det som er viktigst for å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å for til å
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg jobber som lege. Jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap lett tilgjengelig for alle. Og jeg føler at dagens episode er tjekket av på alle de tre kriteriene.
I dag har vi en episode om akuttmedisin, og det er et tema som faktisk er så viktig at det kan redde liv. Så jeg er veldig glad og stolt over at jeg får ha denne episoden i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber for at alle som er akutt syk og alvorlig skadde skal få raskere og riktig medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de er.
Med meg i dagens episode har jeg en gjest som er desidert en av Norges råeste dame, Liv-Berit Stenseth. Hun er anestesilege og overlege i luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.
Og som min gode venn Magnar Thorsen, som jobber som anestesilege på OES, sa til meg i går. Han sa, hvis kulen flyr og blodet spruter, så er det jo livberit du vil skal være i nærhet av. Hjertelig velkommen, livberit. Tusen, tusen takk for det, og tusen takk for å ha blitt invitert. Det er jeg veldig glad for at jeg har blitt. Jeg er så glad og takknemlig for at du hadde muligheten til å stille i dag.
Du sitter på uendelig mye erfaring og kunnskap etter 22 år i denne bransjen, og har mange historier og mye du har vært igjennom på denne tida. Hva som har gjort at du har ønsket å ha en såpass krevende jobb? For det er jo en krevende jobb du har gått inn i.
Ja, det er en krevende jobb på mange måter kanskje, men jeg tenker ikke over det som det. For meg, jeg synes jeg er privilegiert som får lov til å jobbe med det jeg gjør. Først og fremst fordi jeg føler at den jobben jeg går på hver dag er meningsfull. Det er lett å finne mening i det man gjør, fordi vi er ute hos de sykeste pasientene, mest kritisk syke, og vi flytter de ut.
mellom sykehus, og vi er ute hos de som er sykest utenfor sykehus. Og så samtidig så jobber vi i et veldig bra miljø, hvor vi jobber tett sammen med kollegaer som er redningsmenn, piloter, vi jobber med brandpoliti, vi
Vi jobber med forskjellige miljøer, og så møter vi mange mennesker i forskjellige situasjoner, uten som vi må få til et samarbeid med. Og den måten å få et samspill på i timene, få fram det beste hos alle, spille hverandre gode, det beste for de sykeste pasientene, det er veldig meningsfullt. Så jeg synes jeg er privilegiert. Jeg tenker ikke på det som en krevende jobb, jeg tenker på det som en
utfordrende jobb. Og så er det veldig meningsfullt å klare å få til å få gjort noen ting for de sykeste og prøve å få de til å overleve eller få best mulig utkomme. Det er veldig meningsfullt.
Ja, fantastisk. Ja, det må være en veldig meningsfull jobb, og du er jo virkelig hen sånn. Det er en praktisk jobb. Du sitter jo med mye teoretisk kunnskap, men også veldig mye praktisk kunnskap. Hva skal man gjøre i ulike akutte situasjoner? Og det er jo det veldig mange av oss frykter aller mest, at vi skal komme i en akutt situasjon, for vi er så...
Mange av oss er redde for hva vi skal gjøre i en akutt situasjon, og vi skal gå litt mer inn på det. Du skal prøve å hjelpe oss, eller vise oss da, hva vi skal gjøre i sånne ulike situasjoner. Men er det sånn at for å gå inn i en sånn jobb så må man være en naturlig, rolig person?
Det tror jeg egentlig ikke. Man kan selvfølgelig ikke være den litt mer hysteriske personen, men det viktigste er at man har et genuint engasjement for pasientene og er litt entusiastisk.
Også må man kanskje være litt paranoid på detaljer, slik at man forbereder seg. Fordi dette dreier seg ikke egentlig om å ta alt på strak arm. Dette dreier seg om å øve på det man vet man kan komme ut for, slik at man klarer å håndtere det når man kommer i situasjonen. Det er ikke slik at alt kommer dumpende ned. Vi får jo
Man får jo vite hva man skal ut på, selv om det er mangelfull opplysning, så får man alltid vite noe. Man kan alltid bruke de minuttene til å forberede seg, og det gjør vi. Vi gjør det ved at man tenker gjennom hva man skal bruke utstyr, dosene på medikamentene. Vi snakker sammen med de andre samarbeidspartnerne, eller de andre i kruet på vei ut, så snakker vi hva vi skal huske på nå, minne hverandre på hva vi skal gjøre.
Så i stor grad dreier det seg mer om å være dedikert, entusiastisk og eventuelt og strukturert forberede seg. Men hvordan klarer du å holde deg rolig i en så akutt og kaotisk situasjon som det ofte kan være når noe alvorlig har skjedd?
For det første så er det jo ikke alltid, man skal jo være litt gira, ikke sant? For å yte best mulig. Og så kan man jo godt se rolig ut utenpå og være litt hektisk inni seg. Men det dreier seg nok i stor grad om at dette er det vi jobber med hver dag. Sånn at vi er jo trenet i de situasjonene. Det er ikke sånn at dette er en ny situasjon for oss hver gang. Vi øver sammen i kruen og med samarbeidspartnere. Og så er
Så er det som sagt dette vi holder på med da, og så forbereder vi oss. Selv om det er fem minutter til vi er fremme, eller om det er 30 minutter, så får vi videre til vi er med mer og mer. Og da, for eksempel hvis vi vet det er et barn, så er jeg interessert i hvor gammelt er det barnet, for da kan jeg vite omtrent hvor stort det er, og hva slags utstyr jeg trenger, og dosene på med indikamenter og sånn, så øver jeg på det og regner gjennom det i hodet mitt på vei ut.
Og så tenker jeg gjennom litt avhengig av hva jeg hører da. Hvis jeg hører at det er noen som er bevisstløse, så tenker jeg at ok, da må jeg trekke opp medisiner i tilfelle jeg trenger å legge vedkommende i narkose da. For å hjelpe de å puste, blant annet da. Sånn at det med ro dreier seg mye om at vi er trent til det, og at vi forbereder oss. Det kommer liksom ikke dumpende ned overraskende på oss det vi møter. Mhm.
Så du har mange rekker du følger ut fra hvordan situasjonen du hører skjer, sånn at du har gått gjennom de før du kommer til stedet der den situasjonen har skjedd? Ja, i hvert fall er det sånn at det er noen basale ting for oss også, som vi repeterer for oss selv om vi egentlig vet vi kan det. Og det er egentlig helt parallelt til den situasjonen også andre legefolk ute skal gjøre. Ja.
Man skal bare, selv om det er noe man vet man kan, hvis man vet man kan komme i en litt stressende situasjon, så hjelper det å fortelle seg selv det inni hodet sitt. Noen ganger, hva det er man skal gjøre, de enkle tingene, ikke for mye, men noen få ting du skal huske på, fordi da klarer du å gjøre det. Når du er stresset, så går det ned på det nivået hvor du nesten gjør det automatisk. Så man må på en måte repetere det for seg selv, selv om man egentlig vet man kan det. Ja.
Er det litt sånn for oss også som ikke jobber som anestesilege eller på ambulansehelikopter at vi kan på en måte øve oss litt på forhånd sånn at vi er forberedt til en akutsituasjon? Det er det, fordi det hjelper mye. Fordi man må gi seg selv noen enkle hjelpemidler og da hjelper det
For det første å ha tenkt gjennom hvordan man skal varsle, så hjelper det å ha lært seg basal førstehjelp. Og så er det litt ferskvære. Så hvis man har det lett tilgjengelig, sånn at man av og til kan repetere litt for seg selv, så er det lettere å hente det fram når du står i situasjonen. Og da må man ikke gjøre det for vanskelig, fordi det er de helt basale tingene som teller. For hvis lekfolk kan ha gjort det,
så kan vi jobbe videre med de avanserte tiltakene vi kommer med. Men hvis ikke det er på plass, så får vi liksom ikke gjort noen ting. Så det å ha tenkt gjennom hvordan man varsler, og ha lært seg basalt først og fremst, det finnes det gode muligheter til.
Jeg vet jo at det er en travel hverdag, så vi hadde jo helst sett at alle gikk på kurs og øvde på det, men man kan jo nå gå inn på nettbaserte kurs, ikke sant? Man kan sitte i sofaen sin når det passer seg, og så kan man ta litt av kurset. Og det er jo noe av det man for eksempel kan gjøre med kurs som Akutt ABC, som Stiftelsen Norsk Luftomlandelse har utarbeidet, og som du kan ta gratis.
Og så kan du ta noen deler av det. Og den tok jeg for to dager siden. Du har tatt for to dager siden? Jeg tok den for to dager siden, og jeg synes det var kjempebra. Jeg gikk inn på, jeg vet ikke om det finnes en snarvei, men jeg gikk inn på norskluftambulanse.no, og da var det en sånn link til akutt ABC. Og jeg skal ta og linke den til i episodeinfo, for det er kjempenytt.
kurs. Og da er det sånn ulike ting. Hvis et barn har satt noe fast i halsen, eller at du kommer til et ulike sted, eller at noen faller om og blir bevisstløs. Det er bare greit å repetere. Selv jeg som har studert seks år på medisin og har tatt sånne kurs årlige på sykehusene der jeg jobber, synes det er deilig hver gang jeg får
friske opp i hukommelsen min igjen. Så det anbefales varmt å gå inn og ta det kurset. Det tok meg ikke mer enn 20-30 minutter. Hvis det er noe man lurer på, så kan man bare gå inn igjen og se. Som sagt, det er ferskvære. Selv om man bare har vært igjennom det en gang, så husker man mer enn hvis man ikke har gjort det. Så er det jo det med varsling. Det kan være lurt å ha tenkt igjennom også
hvordan man har tenkt å gjøre det. Hvordan vil du varsle hvis noen i nærheten av deg plutselig faller om? Fordi det er lettere å få gjort det hvis man har tenkt gjennom det også. Fordi da er det jo mye å tenke på. Og da mener jeg at alle med en smarttelefon bør laste ned en app som heter Hjelp 1N3.
Fordi det gjør rett og slett varslingen enklere for deg. Jeg mener at både barn og unge og voksne og eldre også, hvis de har en smarttelefon, bør ha det, for da gjør det det enklere. Og det er rett og slett fordi i den appen så er alle nødnummerene samlet. Og i tillegg så er også nummeret til nærmeste legvakt der. Så da er alt det samlet, så da har du alt det på ett sted.
Ja, for det er jo veldig lett at man glemmer av hvordan nummer var det egentlig skulle ringe nød. Ja, nå skal du for så vidt ikke være så redd for å ringe feil nødnummer, for de sender deg videre til riktig sentral. Men da vet du at på ett sted så har du alle nødvendige numre samlet. I tillegg så sendes automatisk posisjonen din nå via den appen når du ringer fra den.
Det er jo veldig greit, for da bruker man ikke noe tid på å finne ut hvor man er. Det samme skjer nå uansett om du har appen eller ikke. Posisjonen din sendes fra alle nyere smarttelefoner, sendes automatisk nå hvis du ringer til en nødcentral.
Men det finnes altså også i den appen. Det som i tillegg er veldig greit, det er at særlig hvis noen har falt om, så er det jo veldig relevant hvor nærmeste hjertestarter er. Og hvis du går inn i kartet på den appen, så vil du kunne se hvor nærmeste hjertestarter er. Så det er også veldig nyttig. Hvis noen har en hjertestans, så er det jo det aller viktigste at noen starter basalt hjertelungrening, og at man raskest mulig får tilgang til en hjertestarter. Så derfor er det veldig nyttig.
Så jeg anbefaler alle, både barna mine har det, og alle i min familie har den appen. Og den appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftomløse. Ja, den er helt genial. Den har jeg og jeg så jo nå i vinter hvor nyttig den kan være. Fordi jeg var på fjellet, og så gikk jeg og venninna oppover en topp som vi alltid går på på Sotland, der jeg er fra, og
Og da ligger det en dame midt på snøen sammen med en venninne som har brukt den appen og raskt ringt inn og fortalt at her er det en dame som sannsynligvis har brekt beinet sitt.
Og det er jo kjempefint at nødcentralene nå også får tilgang via smarttelefoner. Men for en fantastisk funksjon man har fått inn i Norge, for det er jo veldig viktig å vite hvor man er. Og det så jeg jo da vi var midt på fjellet, at det er umulig å forklare hvor man er.
Og det er kjempevanskelig. Og så trenger man ikke å bruke noe tid på det, fordi det som ofte er vanskelig, du har jo mer enn nok andre ting du skal gjøre. Du skal hjelpe den som er alvorlig syk, og da vil du kunne spare masse tid på at du ikke må begynne å forklare hvor du er. For det er ikke bare når du er på fjell eller i skogen, det er vanskelig nok når du går i en annen gate, og du har ikke tenkt over akkurat hvilken gate du går i. Men det kommer da altså nå automatisk opp i nødcentralen, så de kan bare dobbeltkontrollere at det faktisk stemmer.
Og det er masse viktig tid spart. Så bare for å oppsummere, Liv-Berit, for her var det jo mange funksjoner i en app, og jeg anbefaler varmt at man laster den ned, og last den også ned på telefonen til barna deres. For det vil gjøre det så mye lettere, fordi hvis noe skulle skje,
Men det første er at alle nødnummerene er på et sted, også legevaktnummer til nærmeste legevakt, så det er veldig greit. Og den sender posisjonen automatisk, og på kart i appen kan man finne hvor nærmeste hjertestarter er, og det er jo en viktig funksjon som jeg tenker er nyttig å ha.
I løpet av de siste årene har det skjedd stor fremgang på en del hjelpemidler som gjør det både enklere for den enkelte å varsle,
Og det gjør det enklere for nødsentralen, eller NN3-sentralen, å få informasjon fra stedet og kunne veilede. Fordi det har blant annet blitt utviklet en videolink som man nå benytter i økende grad. Den ble utviklet som et prosjekt med midler fra Stiftelsen Norsk Luftomvandlinge.
og den brukes nå i stor grad på NN3-sentralene. Det du da kan gjøre når man ringer inn fra en smarttelefon, det er at de kan sende deg en SMS med en link, og så gir du da for å trykke på den, NN3-sentralen tilgang til ditt mobilkamera. Og da kan du jo da for det å se hva som foregår på stedet,
De kan se hvordan det ser ut som pasienten har det. De kan se for eksempel hvordan basal hjertelungeredning utføres, og så kan de korrigere ut fra hvordan det ser ut, og ikke bare hva man tror foregår, eller hva det høres ut som foregår. Så det er veldig, veldig nyttig for både de som sitter der, men helt sikkert også for de som står der, å kunne gi mer målrettet veiledning til de som er på stedet, fra medisinsk personell som sitter og
snakker med deg på telefon. Har du opplevd at det har vært til nytte noen gang? Ja, altså det foregår jo da vanligvis før vi kommer, men det har jo vært benyttet på flere av de tilfellene vi har vært på, men jeg kjenner jo også noen privat hvor det helt klart har vært veldig nyttig. En pappa i klassen til sønnen min
Lars Christian heter han. Han var på skitur, nå i disse koronatider, så var han på skitur sammen med noen kompiser ute i marka, og så falt han om i hjertet hans. Han er en kjempesprek mann. Trente masse, var veldig aktiv, ingen skulle tro det var noen ting med han, og så falt han plutselig om. Og det var mye veldig bra som foregikk der, for det ene så startet noen basale hjertelungeredning med en gang,
Og de brukte denne videoløsningen, sånn at de kunne se hva som foregikk, og kunne veilede dem via denne video-linken. I tillegg så var det sånn at de så eksakt hvor de var hen, og kunne sende ambulanse med medisinsk personell direkte til stedet, raskest mulig, sånn at hjertestarter kom til veldig raskt, eller så raskt som det var mulig.
og det ble både utført veldig god basal hjertelungredning og i tillegg fikk man gitt han sjokk sånn elektrosjokk som man gjør ved en del hjertestans sånn at man fikk han hadde en
rytmeforstyrrelse på hjertesiden, og så ga det en sjokk, og så slo det om, sånn at han fikk en rytme som kunne gi han puls igjen. Og han hadde hjertestans, og da må det egentlig dø, ikke sant? Ikke per definisjon, men hjertet slår jo ikke. Og
Og så begynte det hjertet å slå igjen. Og han er jo i dag helt fullt oppgående, sånn som han var før. Kan være sammen med familien sin og tre fantastiske barn og en kone. Og han har ikke nok for din operert en hjertestarter, men han er i full jobb og er i fysisk aktivitet. Og der teller jo virkelig minuttene. Så det at de kunne få
basal hjertelungeredning. Det var rast å få tilkall i hjelp, og de fikk opp posisjon med en gang, så hjertestarteren kom rast til. Der teller jo minuttene, for hvert minutt så taper du masse verdifulle hjerteseller, og du taper masse hjerneseller da jo lengre det går, før du får startet hjertet igjen. Så det er en veldig, veldig hyggelig historie da. Ja.
Jeg kjenner at jeg blir helt rørt av den historien. Fantastisk. Så det går helt frisk. Han er helt frisk og rask i dag. Ja, han har sikkert fått beskjed om litt hva han kan gjøre og ikke gjøre av fysisk aktivitet. Men han får lov til å være fysisk aktiv. Men det er sikkert noen detaljer om hvor mye han kan presse seg. Men han er en fysisk aktiv familiefar. Og det betyr jo selvfølgelig kjempe masse for familiefar.
Både han og alle de nærmeste rundt han. Så det er veldig, veldig... Der ser man hvor viktig det er i praksis. Ja, tenk det. Utrolig. Nei, men nå har du snakket om Stiftelsen Norsk Luftambulanse, men da må vi jo få vite hvem er egentlig de, og hva gjør de? Det er en ideell organisasjon.
som samler inn penger fra privatpersoner og forskjellige firmaer. Og så bruker de alle de midlene direkte tilbake for å utdanne både legfolk i for eksempel basalt førstehjelp til å utvikle app som hjelper NN3. Og så bruker de masse midler til forskningsprosjekter i
med prehospitalmedisin, eller medisin som foregår utenfor sykehus, eller mellom sykehus. Det er ikke de som drifter lufthavnlagstjenesten i Norge. Vi har en statlig finansiert lufthavnlagstjeneste. Vi er veldig privilegiert i Norge og har det. Så vi er veldig heldige på det. Men de er på en måte en add-on. De er med å bidra med ekstra midler, slik at vi kan videreutvikle tjenestene til beste for pasientene. Så vi samarbeider med dem. De har for eksempel
Vi har finansiert prosjekter hvor de har utviklet værkameraer, som gjør det lettere å vurdere om det er bra nok flyvær, og hvor det lønner seg å fly når vi får et oppdrag. Nå er det et prosjekt gående som jeg synes er veldig spennende også. Det er mange spennende prosjekter, men nå er det også et forskningsprosjekt som går på transport av kritisk syke nyfødte, altså kuveøse transporter mellom sykehus, og ser hvordan dette foregår.
for å kunne bruke det i neste omgang for å gjøre denne tjenesten best mulig. Så det er på en måte et add-on til det den daglige driften finansieres av staten, og så gir de ekstra midler slik at vi kan få lov til å videreutvikle oss videre ut fra det. Noe av det vi ser som vi også bruker daglig er jo det har utviklet flyruter hvor de bruker GPS-posisjoner,
Det gjør at man kan fly sikrer i dårlig vær, og man kan fly en del oppdrag som man tidligere ikke kunne. Det er jo mye dårlig vær i Norge. Prosjektet ble også iverksatt med midler fra stiftelsen, så de gir ekstra midler tilbake til tjenesten for å prøve å få tjenesten enda bedre og sikrere.
Ja, og det er jo en ideell organisasjon, så de er helt avhengige av støttemedlemmer, har jeg skjønt. Men det er ikke sånn at, som sagt, vi har en statlig tjeneste, så de prøver å bidra på toppen av det da. Ja, og gjør veldig mye bra. Jeg bare tenker at vi skal gå inn på dette med
Hvordan din hverdag som anestesileger på luftambulanse, for du jobber to steder egentlig. Du jobber på golvet på Ullevål sykehus, og så jobber du også i ambulanse. Men hva gjør man som ambulanselege?
Som luftavlandslege er jo min hovedjobb å bringe med meg kompetansen som jeg opparbeider meg innenfor sykehus ut til de kritisk syke pasientene utenfor sykehus eller på transport mellom sykehus.
Det er på en måte jobben min. Så jeg bruker på en måte den, vi bringer sykehus ut til pasienten, og hvis det var det du tenkte på, så min jobb er jo på en måte å utføre ansesilegejobben min i en helt annen setting da, enn inne på sykehuset. Så hvis det er en kollisjon med to biler, så kan du bli kallet ut? Ja, da...
Vi blir jo ikke tilkalt på alle ulike, men på de der hvor det er meldt om alvorlig skade, så blir vi tilkalt. Det er mye vi kan med de, men i tillegg til de basale forskjellene, så kan vi også gjøre avanserte tiltak. For eksempel legge noen i narkose hvis det er nødvendig, og det kan være nødvendig for eksempel hvis du har mye skader
som er veldig smertfulle. Det kan være nødvendig å sikre luftveien, som vi sier, og legge noen i narkose. For eksempel hvis de har en hodeskade, da prøver vi å beskytte og spare flest mulig hjerneseller, og noe av det vi da kan gjøre er å legge de i narkose og puste for pasientene. Eller vi kan legge de i narkose og puste for dem også hvis det er at de har problemer med pusten. Så vi kan gjøre de avanserte tiltakene
som man ellers ville gjort innenpå sykehus, kan vi også gjøre utenpå sykehus da. Du er jo trent på dette, og du vet akkurat hva du skal gjøre i ulike situasjoner, men de færreste vet jo det. Men veldig mange av oss kommer jo til å møte, komme i en akutt situasjon der vi trenger å være til hjelp. Det har jo skjedd mange ganger i mitt liv allerede, og heldigvis er jeg utdannet lege, så jeg vet ofte hva jeg skal gjøre, men
Dette skjer med mange av oss, og hva skal vi gjøre i akutte situasjoner? La oss si at det var en bilkollisjon, og du er den første som kommer dit. Hva skal du gjøre? Og veldig mange er jo redde for at de skal gjøre noe galt, så man kanskje ikke klarer å gjøre noe så helst. For det første så er det veldig
Det er sjeldent, nesten aldri, at noen gjør så veldig mye galt. Det skal man ikke gå rundt og være veldig bekymret for, for det ser vi ekstremt sjeldent, eller nesten aldri. Men hvis du kommer til en bilulykke, så er det veldig viktig at du først sørger for å sikre deg selv og området, slik at ikke flere enn de som allerede er skadd blir skadd. Det betyr at du setter på nødblinken, setter ut en varseltrekant, tar på deg en...
Gul vest, hvis du har det. Som skal være i bilene. Det er det første du skal gjøre. Du må sørge for at ikke flere... Nå er allerede noen skadd. Da må vi ikke gjøre det verre enn det det allerede er. Så da må vi sørge for at ikke du også blir skadd. Så du skal sikre deg selv først. Selv først, og andre med trafikanter. Sørge for at du blir sett.
at stedet blir sett, slik at ikke andre kjører inn i og ulike kan bli større. Og rett og slett forhindre at det hele eskalerer. Det er det viktigste. Og når du har gjort det, så må du sørge for å varsle. Og det snakket vi om i sted. Det gjør det enklere for deg hvis du har denne hjelp 1-3-appen. Da skal du ringe nødeltatene. Men du holder med å ringe en av dem, for de varsler hverandre. Og så må du oppsøke disse eventuelle pasientene.
Og i utgangspunktet, hvis det ikke er noe far for brann eller noe, så skal de bli sittende der de er i bilene til det kommer helsepersonell. Men da skal man jo sjekke om de er våkne og sørge for at de har fri luftveier. Da er det jo nyttig å ha lært seg hvordan man sjekker det.
Ta frem haka og sjekk om de puster. Hvordan gjør man det å sikre frie luftveier? Det man gjør er at man sjekker om de er våkne. Og hvis de er våkne og snakker med deg, så har de fri luftvei. Hvis de ikke er våkne, da kan de for eksempel henge med hodet fremover, og da må man løfte haka frem. Så litt sånn at du bare drar i haka litt? Ja, løfte hodet litt opp og haka fremover, så ser du om pasienten puster uvanlig. Ok.
Hvis pasienten er bevisstløs, er det ikke sikkert den klarer å holde hodet i den posisjonen selv, og da må du holde hodet. Det kan du gjøre. Det er viktig at hvis det er noen store ytre blønninger, så prøver du å komprimere dem, eller trykke på dem, eller få noen andre til å holde på dem, så de ikke blør mer enn nødvendig.
Så prøver du å knyte noe rundt? Ja, eller bare holde på det. Ta et plagg eller et håndklel, og så presse mot det, og da holder jeg. Ingen nok ikke slipper opp hele tiden, men holder. Men det er de store, mindre såre, sånn behøver man jo ikke gjøre det på, men hvis det er store ytre blødninger, så kan man jo få stoppet de og rett og slett holde på de.
Og de fleste av dem vil du få kontroll på med å holde på dem. Og så er det viktig å tenke på at i Norge blir man jo fort kald, sånn at i den grad man får det til, så er det fint om de kan få noen varme klær rundt seg, for det blir fort kaldt.
Når du får gjort dette her, vil de fleste etter hvert gjerne komme til flere mennesker, og nøddetatene kommer ganske raskt, men det er det viktigste du kan gjøre. Sørg for å sikre deg selv og stedet, sørg for å varsle, og sørg for å sjekke om noen er våkne, om de har fri luftvei og puster, og komprimere store utre blødninger, eller press på dem, og prøve å stoppe dem, hvis det er det.
Men hvis det er en kvinne som sitter i høyreskjete, og hun er bevisstløs, men hun sitter og puster. Skal man løfte henne ut?
Nei, det venter man. Hvis det brenner i bilen, så må du nødvendigvis bare få ut vedkommende fortest mulig. Det skjønner alle mennesker. Da tar de ut vedkommende. De skjønner at de ikke kan bli sittende der da. Men i utgangspunktet skal de bli sittende der de er, inntil det kommer helsepersonell, brandpersonell og politi på stedet. Og så samarbeider de om fornuftig måte å få de ut derfra på. Ok.
Så i utgangspunktet kan det bare bli sittende, men hvis hun ikke er våken, så kan det være at hodet faller fremover, og at det derfor kan være vanskelig for henne å ha friluft vei. Men man må være hos pasientene, man må ikke forlate dem. Det er mange veldig...
veldig redd for er at de har brekt nakke eller rygg, og at man skal gjøre det verre. Så man står imellom. Men det aller viktigste er frie luftveier. De hjelper ikke. Om man da skulle ha brekt nakke når hodet henger fremover, hvis man ikke får pustet, så hjelper det ikke uansett. Man har nødt til å prøve å sørge for at luftveien er fri så man får pustet. Så det skal man ikke være redd for. Det stemmer jo at man kan ha brukt ut rygg og nakke, men man skal huske på at man må uansett puste. Ja.
For hvis ikke, så kan man ikke overleve. Og en annen ting er at selv om det stemmer at nakk og ryggskader kan bli verre ved bevegelse, derfor lar vi de sitte. Men det er sånn at den aller viktigste skaden har jo skjedd i ulykkes tidspunktet. Sånn at de basale tingene må man gjøre uansett. Og det gjelder å få utsikt.
Man skal ikke la være å sørge for friluftsvei fordi man er redd for nakken. Så en sånn huskeregel er jo den der ABC som veldig mange har hørt om. Men kan du forklare hva er egentlig ABC? Ja.
A står for airway, altså luftvei. Så det er det første luftveiet som du sa? Ja, så hvis ikke den er åpen, så får du ikke pusta. Og hvis du ikke får pusta, så kommer det ikke noe surstoff til hjernen din eller hjertet ditt eller noen ting, så da dør du ganske fort. Derfor så kommer det først. Og så B står for breathing, som er at du må puste.
Luftveien kan være fri, men hvis du har sluttet å puste, så overlever du likevel ikke, så da må man puste. Og så C er circulation, som altså er hvordan blodsirkulasjonen i kroppen er. Luftveien må være fri. B, du må puste. Og C,
Det viktigste på å se hvis du er legefolk, er at hvis det er store ytreblødninger, at du komprimerer dem, altså klemmer på dem, sånn at du prøver å stoppe dem. Dette er en veldig fin huskeregel, uansett hvordan akutt situasjonen man er i, om det er et barn som har fått noe i halsen, eller en alvorlig trafikkeulykke, så er det A, B, C. Bare tenk på det, og gjerne gå gjennom det akkurat her og nå, at du ser for deg at du møter på noen,
som faller om på gata, hva er det første du skal tenke på? A. Airways. B. Breathing. Altså puste og se circulation. Altså om det er noe blødning og om hvordan sirkulasjonen er. Bare det å sette det først seg gjør det så mye enklere hvis du en dag kommer i en første måned til en ulykke. Og det stemmer, og det er jo samme prinsippen vi bruker. Og vi
bruker jeg også sammen med A da. Så hører liksom
og det betyr at vi prøver å passe på luftveien samtidig som vi tenker på nakken. Men man er nødt til å ha fri luftvei. Dette er kjempenyttig for meg. Jeg har masse spørsmål fra folk som hørte at du skulle være med i dagligbered, og lurte på hva de skulle gjøre. Jeg tenkte vi skulle bare gå kjapt gjennom noen sånne ulike scenarier. For det er veldig greit for oss å bare mentalt være forberedt hvis noe skulle skje. Og det er
Det flest spør meg om er, hva skal jeg gjøre hvis barnet mitt får noe i halsen, eller jeg ser et barn få noe i halsen?
Og jeg har jo vært i en situasjon der jeg sett et barn foran meg i halsen, og det var veldig spesielt å se. Fordi jeg bare stoppet helt opp pustet. Det var bare sånn momentant, og øynene ble kjempevig åpne, og så bare satt han der. Og det var veldig spesielt, for i hodet sitt så ser man jo først at de springer og holder seg for halsen, og liksom blir hysterisk. Men han ble helt apatisk. Og så ble han blå. Ja, det går fort. Hvis det er heltett, så går det fort.
og da skal man ikke være redd for å gjøre noe feil, fordi at det må ut, rett og slett. Og da gjelder det å få leint barnet litt fremover. Hvis det er litt stort, så holder du det litt fremover, hvis ikke så kan det ligge over fanget ditt. Og så slår du hardt med håndflata di, bak i ryggen, mellom skulderbladene, fem ganger. Fem ganger mellom skulderbladene? Og så ikke være redd for å ta i? Nei, slå hardt. Du skal slå sånn at det får et lufttrykk der, så får det fremmedlegget med ut. Ja.
Hvis ikke det har kommet noen ting, så snur du og tar fem harde press øverst i magen, opp under ribbeinsbuen. Sånn, drar til ordentlig ved å holde bakfra på pasienten eller klemme forfra. Og hvis barnet er lite, så trykker du fem ganger på brystet.
For et spedbarn for eksempel, eller en 8-9 måneder eller 1-åring, så kan du gjøre det. Så hvis du for eksempel har et 8 måneders gammelt barn liggende på magen i fanget ditt, så slår du det hardt fem ganger i ryggen, og så snur du det, og så klemmer du og komprimerer fem ganger på brystet. Og så gjentar du fem ganger på ryggen, fem ganger på brystet, eller fem ganger øverst i magen. Ja.
Og så vil du se etter om det kommer noe opp i munnen. Skal de være lærnt med hodet nedover? Ja, optimalt skal de enten fremover når du slår dem i ryggen, eller nedover når du legger dem i fanget ditt. Da er det lettere for at dette fremlegget skal komme ut av. Men ikke tenk på alle de detaljene. Bare husk på at man skal slå dem hardt mellom skulderbladene i ryggen fem ganger.
Og så, hvis ikke det har skjedd noen ting, klemme fem ganger på brystet hvis det er et lite barn, eller øverst i magen.
Hvis det er et litt større barn Men hva med heimlige manøver? Det er jo Det er det samme som å klemme øverst i magen Når dere ser for dere Hvordan man har sett på filmer Der det er noen som får noe fast i halsen Og så går du bak han Og så trykker du hardt Og løfter opp på en måte Og trykker han hardt i magen Det er det samme Så du gjør ikke noe galt hvis du også gjør den Og så skal man ikke være så redd for å gjøre noe feil Nei
Fordi det viktigste er at man tør å gjøre noe fort her, og så i mange tilfeller vil du da lykkes med det, noen tilfeller vil du ikke, og det er helt uavhengig om du gjør det riktig eller ikke. Du må bare tørre å gjøre det hardt. Ja, ikke sant? Det er liksom den foreldres største frykt, og de som jobber i barnehager, de blir jo heldigvis trent opp i dette, men som regel går det jo bra utenfor.
Og hvis ikke det skjer noen ting, og barnet blir livløst, så skal man jo starte hjertelungeredning. Men hvordan starter man hjertelungeredning når det er helt fast i halsene? Skal man puste ned i munnen deres? Man vil jo prøve det for å se om man får ned noe luft. Får man ikke ned noe luft, så kan man bare fortsette med det er uansett nyttig å gjøre hjertekompresjoner. Hvis noen er livløse, så må man gjøre hjertekompresjoner.
Og det er litt annerledes hjertekompresjoner på et barn enn voksen. Hva er forskjellen der? Det er jo i hovedsak kraften du bruker, men du skal jo trykke ganske hardt.
Og så er det 30 kompresjoner og to innpust. Men da er det litt avhengig av settingen på små barn som faller om, og da snakker vi ikke spesielt om fremdeling, men da snakker vi generelt om at da begynner man med å puste. Og det er egentlig hele forskjellen. Men egentlig så synes ikke jeg folk skal bekymre seg så mye for det, fordi det viktigste er at de starter med hjertelungeredning. 32, det er bare å huske 32. 30 kompresjoner, to pust. Ja.
Og det trenger ikke være noe mer komplisert enn sånn. Og når man puster, så puster man til man ser at brystkassen hever seg, og så gir man seg. Så man bør ikke tenke på hvor mye var det igjen. Brystkassen skal bare heve seg, og da har man pustet inn noe. Men før det, så skal man ha ringt hjelp 1-3 på appen. Det skal man, vet du. For nå snakket vi jo om fremdelen, sånn vi kom inn på det, men det er jo viktig at hvis noen faller om, så ...
sjekker man om de er våkne, og om de har friluft, hver og puster, og så varsler man. Der er det også på barn, så skal man jo der gi noen pust før man varsler, fordi det er vanligvis at de slutter å puste, som er grunn til at barn blir bevisstløse. Men det er viktig å huske å varsle. Og ikke henge seg opp i at det er noen detaljer i forskjellen på rekkefølgen der, det tror jeg man skal tone litt ned. Ja.
Husk å sjekke om de er våkne, friluftvei og puster og varsle. For barn kan man gi noen pust før man varsler.
husk på å varsle. Og da er det jo kjempenyttig, ikke sant, at man har gjort den varslingen enklest mulig for seg selv, så man slipper å bruke mye tid på telefonen og forklare hvor man er. Det er der det kommer inn, at posisjonen din kommer inn oppautomatisk, for da kan du fortsette å gjøre den hjelpen for pasienten. For de første minuttene er kjempeviktige. Det er lite vi kan gjøre hvis ikke de riktige tingene er gjort i starten, men det er det veldig mange mennesker som gjør. Og
Og man skal ikke være redd for å gjøre noe galt. Det er veldig viktig. Jeg kommer på en gang jeg var på førstehjelpskurs, og da var det en luftambulanse-sykepleier, er det det man kaller det? En sykepleier som jobber på luftambulanse som holdt kurset, og han fortalte at han hadde hatt sin 1,5 år gamle gutt med seg på en tur, og så plutselig sluttet han å puste.
Han skjønte ikke hva han hadde fått i halsen. Så han tok fem trykk på ryggen og fem trykk på magen. Men så klarte han å holde seg litt kald. Så sjekket han inn i munnen hva som var. Da hadde gutten fått i seg etiketten som er rundt en kohleflaske. Han hadde tatt den og stappet den i munnen, så det stoppet.
Det ble stoppet i selve munnen. Så da fikk han fisket ut den, og så fikk han pustet. Men det er ganske... Ja, og det er klart at det er mye rart som kan skje da. Men det er klart at det hører med da, når noen får noe i halsen, det hører med å åpne munnen og se om du ser noen ting. Du skal ikke putte fingeren inn i der for å prøve å leite etter noe. Da kan du putte det videre bakover, men hvis du ser noen ting, så tar du det jo ut. Ja. Det gjør du. Veldig greit. Og så er det jo lurt å ha sett på, eller enten gått et kurs, eller ha sett...
gått igjennom basal førstehjelp, fordi det er lettere å huske det hvis du også har sett instruksjonsvideoen en dag. Det er det. Har du noen historier du kommer til å tenke på nå, når vi snakker om barn? Jeg har jo vært på veldig mange syke barn, men det er klart at når det gjelder fremmeddegnet, så husker jeg jo veldig godt...
en liten jente på ett år hun hadde sittet oppi en sånn stor blomsterpotte med masse jord
Sitter og lekte og sånn. Var cirka et år. Og så falt hun liksom så hun fikk den jorda over seg. Så dro hun liksom jord inn i luftveiene sine. Hvordan falt? Altså hun falt med krokka over seg da? Ja, på en eller annen måte så falt den jorda fra den krokka over henne. Hun velta. Og så dro hun inn sånn jord i luftveiene. Og da blir det jo tett, ikke sant? Og det er ikke så lett å få ut. Det er veldig, veldig vanskelig å få ut. Så hun var, det husker jeg veldig godt, hun var ett år. Og jeg tror
dette var i 2003, og jeg husker hun var kjempesyk og blå,
Hun fikk litt luft ned, men veldig lite. Kom du dit? Jeg kom dit som en del av et luftomgangskru. Der hadde foreldrene gjort det riktige. De hadde fått varslet med en gang og prøvd å få det ut. Men det er helt umulig med jord blandet med slim fra luftvei. Det blir jo bare tett. Da skjønte vi at hun pustet nesten ikke, så vi måtte hjelpe henne med det.
og det at vi ikke får suget opp noen ting, for det er jo sånn tett slim blandet med jord, det er ikke så lett å få ut av luftveiene. Så henne måtte vi legge i narkose, og putte ned et sånt rør i luftrøret hennes, men det var jo masse jord der, så vi suget opp det vi kunne, og så var det vanskelig å få luft i henne. Men etter at vi overtok, så fikk vi i hvert fall nok surstoff i henne, men vi tenkte at hun var så syk at hun...
at hun kanskje måtte bli hjertelungmaskin, så vi flygte henne direkte til Rikshospitalet. Så der fortsatte de behandlingen, og fikk ut enda mer. De gikk ned med en fiberskop som de tittet ned, og så sugde de regn luftveiene, og hadde masse jord nedi lungene sine.
Og så lå hun på pustemaskinen en god stund, og så lever hun i beste velgående. Så det er en veldig hyggelig historie. Så henne har jeg, grunnen til at jeg husker henne veldig godt også, er jo at det var en veldig spesiell historie. Det var tidlig i min karriere, og så
en veldig hyggelig historie, fordi jeg tror ingen som så henne den gangen trodde at hun kom i beste fall til å overleve, og i hvert fall ikke uten skade, men hun er fullt oppgående. Hun heter Adriane, og jeg får julekortet av henne hver jul, så det er klart det er en hyggelig historie med henne og seg. Og moren hennes heter Marianne, og jeg husker hun var selvfølgelig kjemperedd, men veldig, veldig tapper, og jeg husker at piloten som vi fløy med den gangen, han prøvde etter beste evne å trøste henne, selv om det ikke var så mye trøstende ord å få gitt da. Så...
Og det var helt forferdelig for henne, ikke sant? Vi fløy av gården med jenta hennes. Og vi kunne jo ikke love at hun overlevde, men vi kunne jo love at vi skulle gjøre alt som stod i vår makt. Og det er veldig viktig oppi det hele også. Det er jo masse pårørende som står rundt, og det er deres livs verste situasjon av og til når vi er der. Vi kan ikke love de at det går bra, men vi kan love å gjøre alt som står i vår makt. Og vi kan love å passe godt på dem.
deres kjære og det er liksom de skjønner om man er ærlig og de aksepterer de svarene man får, men det er jo man kan alltid love å gjøre sitt beste men man kan ikke love at alt går bra alltid nei, hvorfor tok man lufthambulanse til ho og jenta?
Var det så langt unna? Nei, det var ikke langt unna. Det var på Sjesmo-korset, så det var det ikke. Men der var det de som satt på NN3-sentralen sammen med ambulanse underveis. Det var nok litt uklar historie først,
Og så syntes de at hun hørtes dårlig ut, og så var det det første, så de varslet oss. De syntes at, hun beskrev at barnet ble blått, og dårlig barn som blir blå, blir vi jo alltid kalt ut på. Vi blir alltid kalt ut på de sykeste, så vi blir kalt ut på det, og så sa ambulansen også med en gang de kom frem, for de visste ikke om vi var tilkalt, de sa vi må ha luftambulanser liksom.
De gjorde en kjempejobb. De prøvde å holde luftveien fri og suge greit det de kunne fra luftveien til vi kom. Så det ambulanspersonell som var først fremme, i tillegg til at moren gjorde det riktige og fikk varslet, så gjorde jo det ambulanspersonell som var der helt riktig. Det var vanskelig å holde luftveien, så de måtte stå helt stille. De kunne ikke begynne transporten. De måtte stå helt stille og prøve å holde den fri inntil vi kom og fikk lagt den i narkose og
pustet for henne, men det ambulanspersonell som kom frem gjorde også en veldig viktig jobb, for de skjønte at det var så vanskelig å holde den luftveien at det eneste de konsentrerte seg på var å gjøre det. Og det var veldig bra. De ga henne selvfølgelig surstoff og sånn. Så det er jo et godt eksempel på at det er jo ikke sånn at vi
Vi kommer ikke som de som ordner opp i alt. Vi er på en måte en brikke et stort pushespill. Og alle brikkene må på en måte være der for at man skal kunne redde liv. Alt fra at legfolk får varslet og gjort de basale tingene, til ambulanspersonell, til brand, til politi. Det er det samspillet av aktører som er viktig for at vi kan få
pasienten igjennom på best mulig måte. Det er noe av det som er givende med jobben også, å være en del av et større samspill, hvor du skjønner at alle brikkene må fungere best mulig sammen. Vi må spille hverandre gode, da.
Så vi er veldig avhengig av tett samarbeid med mange samarbeidspartner. Det er ikke noe solospill her. Dette er ikke noe jobb for enkeltpersoner. Det er jobb for de som ønsker å være en del av teamarbeidet og spille hverandre gode. Ja, dere må ha vært borte i ganske mange historier i løpet av den tiden. Men hvor viktig det er at alle klarer å
holde hodet kaldt og klare å bidra med det de kan i en sånn situasjon. Selv foreldrene til å gjente der, klare å huske på å ringe en en tre og klare å gjøre det de kan i hvert fall, så har det gått bra med. Det er en fantastisk historie. Jeg har også lyst til å spørre deg, for dette er jo noe som kan skje mange, og som mange hører om, at en person faller om på gata. Hva gjør man da?
Man sjekker først og fremst om de er våkne. Man prøver å riste litt i det og se om de reagerer. Hvis de ikke reagerer, sjekker man om de har fri luftvei. Man tar haka litt frem og sjekker om de da puster. Hvis de puster, legger man dem i stabilt sidelæg og sjekker at luftveien fortsatt er fri. Hva er stabilt sidelæg? Det betyr egentlig bare at du legger dem over på siden av.
og sørge for at de blir liggende i den posisjonen, så de ikke tiltipper over på magen eller bakover på ryggen. Mange tenker, oi, hvordan var det med disse armene? Nei, ikke bry deg om det. Hele poenget er at du vet ikke om de ligger på siden, fordi da er det lettere med friluftvei, for da kommer tunga frem,
og da sjekker du at det går luft ut og inn, og da er den fri. Derfor skal du ligge på sidelæget, både for hvis du kaster opp, så kommer det ut av munnen, og tunga faller ikke bakover og blokkerer
luftveien din. Men om armen er på den ene eller den andre måten, ikke tenk på det. Poenget er bare at du sitter hos denne pasienten videre, og passpaten ikke blir liggende på magen eller på ryggen. Så ikke bry deg så mye om det. Legg det opp på siden, og ta hodet litt bakover haka fram, slik at luftveien er
Men jeg har ikke fullført det jeg egentlig var diskurert over noe. Men det er det som er stabilt silleie. Mange er bekymret for om de har armen på riktig plass.
Ikke bry deg så mye om det. Sørg for at de ligger på siden og pass på dem. Men når de falder om, så er det viktig å vite om de har våknet, om de har friluftet og puster. Og hvis de puster, så legger de stabilt sidelag og skal uansett varsle. Hvis de ikke puster, så skal du før du starter basal hjertelungeredning, sørge for å varsle og ringe 113. Og så skal du jo starte basal hjertelungeredning.
Og basalhjertelungeredning er det samme som 30 kompresjoner og to pust-innpust. Det er det. Det stemmer. Og da er det midt i brystet. Midt i brystet. Og hvor hardt? Folk er jo redde for å ta for hardt i. Det skal du ikke være så veldig redd for. Det er egentlig ganske hardt som skal til. Du må jo 5-7 centimeter ned, og cirka 5 da. Men du skal presse midt i brystet og med strake armer rett ned. Mhm.
ca. 2 ganger i sekundet. Det er ganske hardt det, og du skal ikke være redd for å brekke ditt bein. Det er ikke farlig å brekke ditt bein.
Det blir man bra av, så ikke tenk på det, bare fortsett. En huskeregel, hvertfall hver gang jeg er på kurs, er at jeg synger den sangen «Stay in life, stay in life». For det er så raskt det skal være, sånn cirka. Ganske raskt, og fem centimeter cirka. Men ikke tenk på de centimeterene, du skal være ganske kraftig ned. Ja, kraftig ned, og så ganske kjapt. Ja.
Ok, jeg tror det er veldig bra for oss å klare å bare visualisere det litt. Ok, vi ser en person som faller om på gata. Du vet ABC, luftveiene, frie luftveier, pustan, pustan ikke, ring. Helst på hjelp 1-3-appen, sånn at de vet akkurat hvor du er, så du slipper å begynne å tenke på, nei herregud, hvor den gata står jeg. Bare ring på den, så kan du hvertfall...
da vet de en gang hvor du er, og så kommer de mye fort der. Og så er det det, hvis du skal gjøre kompresjoner som er mange store frykt, så er det 30 ganger. Dette er ganske tungt arbeid, så prøv å kalle inn andre som kan bytte på. For jeg hører jo historier om folk som har vært alene med for eksempel mannen sin,
Og så har de ikke klart å holde ut til ambulansen er kommet, og det er veldig mye sorg i det, men det er så tungt. Det er veldig, veldig tungt. Det er sånn at når vi er ute og gjør det også, så bytter vi på hele tiden for å opprettholde god kvalitet. For det er viktig å komprimere dypt nok og bra nok.
Så vi bytter regelmessig på hvem som komprimerer. Så hjelper det veldig mye å få de, de bør være nede på et hardt underlag, og så sitte på kne ved sine og bruke strake armer, fordi da får du overført kraften bedre. Men det er tungt. Så det er veldig nyttig å få hjelp av flere og bytte på hvem som gjør hva. Det er veldig tungt.
Men bare fortsett uansett, og du kommer til å bli kjempesliten, men det er utrolig mye krefter man har når man vet man må. Veldig bra. Jeg tror at mange av oss nå har visualisert det godt, og at vi er kanskje litt mer forberedt i en akutt situasjon. For det handler bare om å ha tenkt tanken, og sånn som jeg snakket med en i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som sa at han ...
hadde en kollega som faktisk hadde utviklet appen hjelp 1N3 appen han hadde utviklet appen men når han sto i den akutte situasjonen så glemte han å ringe på appen fordi han hadde aldri sett det første hvordan man skal gjøre det i en akutt situasjon så bare ser du før deg det så vil det være mye større sannsynlighet for at du klarer å ringe den for det blir det første du gjør så jeg har veldig tro på dette med å visualisere ting
Vi skal runde av snart, Liv Berit. Det er så spennende å snakke med deg, men jeg har lyst til å spørre deg noen spørsmål til. Og det er dette med, er det noen andre akutte situasjoner som du ser ofte går igjen, som er veldig greit for oss å ha tenkt over?
Det er det jo. Jeg tror for det ene at det hjelper for å gjøre de riktige tingene når noe skjer, så er det lurt å ha tenkt igjennom hva du vil gjøre. Ikke minst å ha tenkt igjennom hvordan du vil varsle. Å lære seg noe basert på det første hjelpet. Sånn generelt. Men så er det klart at noe litt avhengig av hva du jobber med og sånn, og om du har små barn eller ikke, så er det jo noen ting som er mer sannsynlige og mindre sannsynlige. Og det er klart at
Noe som veldig mange vil oppleve er at noen de kjenner eller noen de er sammen med får symptomer på enten hjerneslag eller hjerteinfarkt, for eksempel. Det er jo relativt vanlige lidelser, og det er det veldig nyttig at man kan litt grann om, for det er jo noe som haster veldig å gjøre noe med, og hvor du kan redde veldig mange hjerneseller eller veldig mange lydelser
hjertemuskelceller hvis du får behandling i tide. Så det er viktig å kjenne igjen tegnene på det, og varsle tidlig, ikke vente å se. Sånn at det å lære seg tegn på hjerneslag og tegn på hjerteinfarkt er nyttig. Det er nyttig for alle. Fordi for eksempel hjerneslag har jo gått fra å være en sykdomhormon tidligere,
Man ble jo lagt i en seng på post, og så fikk man opptrening, men det hastet ikke så veldig mye å komme og begynne med noen ting, fordi det var ikke noen ytterligere behandling utover det, eller i hvert fall ikke noen akuttbehandling. Mens nå har det blitt såkalt blålysmedisin. Det haster jo veldig, fordi hvis man kommer til tidlig, så kan man gi de medisin som løser opp blodpropp. Ofte er det en blodpropp som er tettet til en blodår i hjernen.
Og for noen ganger kan man også gå inn med et sånn litt snøre og fiske ut en sånn blodpropp. Og da kan man gjenvinne hele eller deler av funksjonen, og det har kjempestor betydning for funksjonsnivå til den pasienten videre. For eksempel hvis du har
Og tegn på hjerneslag kan være at du har endret tale, du kan ha lammelser i arm eller bein, kan ha skjeft smil for eksempel, og ha hodpine, svimmel, akutt oppstått.
Og da er det viktig å varsle med en gang. Ikke vente. Man må ikke se an det om det går tilbake, fordi da kan det ha gått for lang tid til at man kan redde så mange hjerneselder. Det dør massevis av hjerneselder hvert eneste minutt. Så det er til hvert minutt da. Det minner meg om en ...
erfaring jeg hadde under turnusen min for da var det en mann som hadde sotten ved det var sånn åpen landskapskontor og så hadde han sotten og tastet på tasteturet sånn som han alltid gjorde og hun som satt atme merket at han plutselig sluttet å taste og så bare satt han der helt sånn apatisk og så i skjermen og så sa hun hei du, hva skjer der borte? for du var jo gode venner
Og så hadde han bare mumlet tilbake, irritert. Og da tenkte han, herregud, har han en dårlig dag, eller hva som skjer? Hun ble veldig redd for at hun skulle være til bry. Og så så hun bort på ham igjen, og så satt han bare sånn og så apatisk på skjermen.
Jeg tror hun hadde erfaring med hjerneslag tidligere, så hun bare fikk en følelse av at hun måtte gjøre noe. Hun gikk bort til ham og spurte hva som skjedde. Han bare mumlet irritert tilbake, og da ringte hun 1-3 med en gang, for hun ble så redd. Men det var så vage symptomer han hadde, og det redde jo hans liv.
helt klart han kom på sykehus på veldig kort tid. Det var faktisk rettet med sykehuset også. Men
Hvis man er i tvil, så ring. For om du ringer en gang for mye, så har det ingenting å si. Du har gjort det som er riktig. Er du i tvil, ring alltid. Jeg pleier å si at av og til sier noen når vi kommer frem, og nå har jo ting blitt veldig bra, eller nå var det ikke så ille likevel, så beklager de nesten at jeg ringte til tilkast, sier jeg.
Det skal du ikke tenke på. Det er jo ikke noe bedre enn det. Det er jo det beste som kan skje for pasienten, at han ikke var så dårlig likevel. Så tenk, det er jo bare bra. Da blir jeg jo bare glad. Jeg blir jo ikke irritert fra å være tilkaldt noen som ikke var så syk som det ble meldt som. Det er jo det beste som kan skje for pasienten.
Så det skal man ikke være redd for. At ting endrer seg er vi vant til, for det gjør de jo fort i akuttmedisin. Så man skal ikke være redd for det. Og så er det jo sånn at man snakker da med en interessentralen, og hvis ting skulle rette seg eller være bedre enn du tror, så forteller du jo bare det. Så kan de for eksempel, ofte så kan de jo sende fram ambulans likevel, eller kanskje de kan si at de ikke behøver å kjøre uttrykning for eksempel. De kan da være å bruke blålysene, eller så kan det hende de må gjøre det likevel. Det varierer, men det
Den bekymringen skal ikke du som pårørende eller tilstedeværende ta. Hvis du er i tvil om det, så må du ringe. Og så går det an å lære seg noen ting. Du kan se hva som skjer nå. Hvis noen plutselig blir litt rarere eller
Det kunne for eksempel vært en som du ikke visste hadde sukkersyke, litt lavt blodsukker. Det er mye som kan forårsake det, men det skal ikke du tenke på. Det må noen andre finne ut. Men du kan prøve å finne ut mer ved å sjekke «Klarer du å svare meg?» Hvis de ikke klarer å svare, så vet du jo det. Så kan du spørre om de kan smile, og hvis de smiler skjevt, så er det et tegn på hjerneslag.
Klarer de å løfte begge armene sine? Det er noen sånne ting, og det er også sånn man kan ta i et akutt ABC-kurs. Så får du noen tips om det.
Det er også sånn som er nyttig å kunne. Det gikk igjennom på norskluftarmglanser.no på KUT ABC-kurset der. Ja, og det er nyttig å kunne, fordi det gjelder mange pasienter, og det er ikke så lett. Når noen ser syk ut, så er det litt vanskelig å vite hva er dette her. Og det er ikke så lett å se for eksempel at den ene armen er slapp hvis ikke du ser etter det. Hvis vedkommende bare sitter der med armene ned, så ser du ikke at den ene armen er slapp hvis ikke du ber hjelp.
de løften dem da. Så du må på en måte se etter det. Og det samme er hvis du får de til å smile og de smiler skjevt. Eller at de bare snøbler for eksempel. Hvis de har snakket helt vanlig for noen minutter siden og nå plutselig snøbler så er jo det feil. Det er noe alvorlig galt. Og da må man ringe igjen etter det.
Det samme er med hjerteinfarkt, for det kan jo også være så diffust. De føler at de får trykk i brystet og blir litt svett, men det er sikkert bare de som har stresset litt for mye de siste. Det er mange som bortforklarer det, og det er viktig å vite de vanligste symptomet med sterke, sentrale smerter i brystet, som av og til stråler ut i hals, skulder, armer, ned i magen.
Av og til blir man kvalm på pustproblemer. Men det er også viktig å vite at det er ganske mange med hjerteinfarkt som ikke har vondt i brystet. Som bare føler seg svett og klamme og veldig dårlig. Eller får pustproblemer. Så hvis man føler seg veldig dårlig og blir klamme og svett, og det ikke bare var vart i noen sekunder, så må man også ringe. Fordi det kan gi veldig
Det er ganske mange av de med hjerteinfarkt som ikke får vondt i brystet. Blant annet er det ganske mange av de pasientene med diabetes eller suksjukke som ikke får vondt når de får hjerteinfarkt.
Og hjerteinfarkt kan gi ganske diffuse symptomer. Og det er viktig å være klar over. Og kvinner har forskjellige symptomer. Jeg så en studie at 40 prosent av kvinner som man ikke trodde det var hjerteinfarkt,
infarkt på før, etter flere undersøkelser, for at de har så diffuse symptomer. Det er ikke den klassiske klem i bryst og stråle ut i venstre arm. Så det er mer å føle seg veldig, veldig dårlig, gjerne litt
eller tyngre i pusten, kvalm, uvel. Det når du begynner å kallsette og bli veldig klam, det er jo noe som er alvorlig galt når du plutselig gjør det. Så de symptomene må man også ta alvorlig. Det viktigste er at man er klar over, og det gjelder både menn og kvinner, at man kan ha et hjerteinfarkt selv uten brystmerter, selv om det er det klassiske tegnet. Ja.
Så det viktigste i en akutt situasjon, bare for å wrap it up, at man ser det først, hvis du er i en akutt situasjon, eller selv merker symptomer som er uvanlige, så er det bare å ringe en N3. Det er aldri feil. Og helst med appen, sånn at de vet hvor du er med en gang. Og så er det det der at
Som Ole Berit sier, du kan nesten ikke gjøre noe galt. Du skal ikke være redd for å gjøre noe galt. Det er mye bedre at du gjør noe enn at du ikke gjør noe. Det er helt riktig. Folk tenker at hvis jeg gjør noe feil, jeg kan ikke huske å ha kommet i en situasjon hvor de har gjort noe feil på en måte. Så det skal man ikke tenke på. Det er viktig at man prøver å gjøre noe.
Fordi, som sagt, vi kan komme med all verdens avansert utstyr og kompetanse, men hvis ikke det er gjort noe de første minuttene, så er det på en måte ikke så mye mer for oss å gjøre, for du taper så mye hjerneceller og hjertesceller. Så det er veldig viktig. Det hele grunnlaget for at vi kan fortsette, er at de basale tiltakene er gjort først. Og man skal ikke være redd for å gjøre noe. Og mange er jo redde for at man skal få
Panikk og sånn også. Det ser vi heller ikke. Det er en sånn myte det at folk gjør
ikke klarer å gjøre noe for panikk og sånn, fordi at når man er der alene eller med få personer, så blir folk særdeles adekvate og de gjør som de får beskjed om. De er på tilbudssiden når det gjelder å bidra med ting og hjelpe til med ting, så at det er en myte det at folk blir hysteriske og går i veien og hindrer arbeidet vårt for eksempel på skadested eller hjemme. Folk gjør ikke det. Folk er veldig, veldig hjelpsomme og adekvate og
og samarbeider utmerket. Så de mytene må bare avlives. Sånn er det ikke. Jeg blir nesten rørt når du sier det, for jeg føler også at når det skjer akutte situasjoner, alle de gangene jeg har vært oppe i det, så er det så utrolig mange som stiller opp, og alle prøver å være til hjelp, og
Sånn som hun som nesten brakk foten sin oppe på et fjell, så var vi til slutt sikkert ti stykker som ga plagg til hun, så hun ikke skulle fryse ihjel, mens hun lå der midt på bakken i snøen. Det var så fint å se hvor
utrolig samlet vi blir når noen andre har skadet seg eller er i en akutt situasjon. Det har du helt rett i, og det er jo noe av det som gjør denne jobben så, at jeg er så privilegiert som har den jobben også, du møter så utrolig mye mennesker som drar i samme retning, og det er så det er veldig givende å være i den jobben, fordi at når det liksom røyner på da, så
så forsøker alle å dra i samme retning og det er en veldig god opplevelse å være en del av så det er ikke så rart om jeg er veldig glad for å ha den jobben jeg har det er min opplevelse av det da man møter liksom til vanlig så møter man masse mennesker som prøver å dra i samme retning til beste for den som er syk eller skadet det er sånn jeg opplever det det er kanskje ikke alltid sånn det har vært fremstilt men det er sånn jeg opplever det
Etter ikke to års erfaring med dette, hva har du selv lært midt oppi dette? Hva føler du selv er viktig for å ha et godt liv? Det er jo et vanskelig spørsmål, og det er ikke sånn man går og tenker på det hele tiden, men det som kanskje slår meg mest, og som jeg tenker på av og til, er at
Det er samme med andre mennesker som ikke jobber med det samme. Da tenker jeg at de skulle bare visst. Det er ikke noen selvfølgelig at de går rundt her i morgen. Jeg tenker at det å ha god helse, være oppgående, ikke er en selvfølgelig. Jeg tror man lærer seg ikke å ta livet fullt så mye for gitt. De fleste skjønner jo at man som eldre kan få sykdom, men de fleste har ikke forestilt seg at pappaen i familien skal bli syk, eller at barnet skal bli sykt.
eller at du skal bli kritisk syk av en influensa for eksempel. Sånn at jeg tror man får liv og død veldig tett inn på seg, og det viser jo på en måte, jeg tror man blir mer klar over enn folk flest selvfølgelig, at det ikke er en selvfølge, at man er frisk og rask, og at det fortsatt kan endre seg. Det gjør jo kanskje at man tenker at vi må
Man må huske på å leve her og nå. Og så er jeg ikke flink den til det da. Men det er det jeg tenker liksom. Men jeg ønsker jo ikke å gå rundt og skremme folk og si at i morgen kan du ha falt om hjertestans. Men innimellom så slår det meg når jeg snakker med andre at de skulle bare visst at det kan skje altså. Men jeg går ikke og bekymrer meg for hverken meg selv eller familien min. Men det er noe ganske mye mer bevisst at det ikke er en selvfølge at man
bli gammel og at hele familien får lov til å oppleve at du blir gammel. Det er mye som kan skje på veien. Det er viktig å ta vare på hver dag. Det er det. Jeg følte denne episoden minnet oss på hvor heldig vi er i alt. Det var veldig fint. Jeg ber deg tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å være med i en episode med meg.
Tusen takk for at jeg ble invitert. Det setter jeg veldig stor pris på. Dette er jo det jeg brenner for, og som jeg synes er veldig privilegiert, som jeg får lov til å jobbe med, og har fått lov til å gjøre det i så mange år. Det er jeg veldig takknemlig for. Så jeg synes det er veldig flott at dette også skal bringes ut til dere. For det er jo de vi møter hver dag, så for meg er dette kjempeviktig.
Hadde bare vi hatt en Liv Berit på et hvert hjørne. Sikkert alle er enige. Men du får vi i hvert fall Liv Berit ut i veldig mange tusen hjem gjennom podcasten, så det er bra. Hvis du synes at dette var en nyttig episode, så send den ut, for vi trenger å få denne informasjonen ut til alle.
Og så anbefaler jeg alle å laste ned hjelp 1-3-appen. Du kan gå inn på norskluftambulanse.no, så er det en link til det, eller så bare søk der du lastet ned appen på din telefon. Og så hvis du vil ta kurs, så går du også inn på Norsk Luftambulanse. Legg vel linkene under episodeinfo. Det kurset heter Akutt ABC. Akutt ABC. Og i dag er verdens første hjelpsdag, så...
Veldig glad for at vi får minne hverandre på hvor viktig dette er. Og hvis dere har noen spørsmål, bare legg det under på episodeinfo på Dr. Anette Dragland på Instagram, eller på Leger om livet på Facebook. Med det så ønsker vi dere en kjempefin dag.