Hei og velkommen til vår podcast. Jeg heter Ida. Og jeg heter Anette. Og vi er begge leger, og vi ønsker å formidle god og nyttig kunnskap om kropp og sinn. Og i dag så sitter vi jo hos deg, Anette.
Her er det jo litt bedre plass enn hos meg, og vi må jo holde litt avstand. Vi må jo dessverre det, men vi har det veldig koselig her da. Absolutt. Sitt på Antons rom som vi har gjort om til studio, og her har vi dyne på veggen og gjør det vi kan for å få det så god lydkvalitet som mulig. Ja, jeg tror det har funket.
Og du sitter jo med en god varm kappe med varmt vann. Ja, for i forrige episode snakket vi jo, nei for to episoder siden, så snakket vi jo med Marit Sivnyker. Og hun er jo næringsbiolog og snakker om dette med fasting. Og så sa hun at man kan kanskje starte i noen fordyrelsesprosesser når man drikker til mens man faster.
Og da tenker jeg, ja, da kan jeg liksom bare drikke varmt vann og late som det er te i de få timene jeg har fastet etter at jeg står opp. Ja, ja, men det er bra. Ja da, så hva har du gjort for tiden i dag? Det er så hyggelig å endelig være i studio i dag. Ja, jeg vet det. Det er det absolutt. Nei, nå begynner det jo å bli litt varmere i været da, så jeg synes det er så deilig å komme meg litt sånn ut.
Det er bare, man føler at man våkner opp fra en sånn vinterdvaler på denne tiden av året. Ja, jeg kjenner meg igjen. Det er så herlig folk ute i gata, og det er så unge som leker hele dagen ute. Det er så fin tid. Ja, virkelig. Vet du hva jeg gjorde i dag? Nei. I dag så sto jeg opp,
Og så tenkte jeg, nå skal jeg gjemme meg og ta en kald dusj, for det er lenge siden. Så jeg tok en kald dusj, og det er altså så kaldt. Man tenker at man blir vant til det, men man blir alltid vant til det. Det du sier nå, det er det jeg er enig med deg i, faktisk. Så der står man jo. Jeg har en sånn regel om at jeg ikke får lov å skru av dusjen før jeg slutter.
å hyperventilere. Og det tar jo mange minutter før du klarer å liksom hente deg igjen. For man begynner jo automatisk å hyperventilere når man får så kaldt vann på seg. Men det er så deilig når du først er klar og får kontroll på pusten din. Ja.
Og da er du jo virkelig til stede her og nå når du gjør det. Ja, det får jeg si. Ja, virkelig. Og det føles jo så deilig etterpå. Ja, det er en helt herlig følelse. Men det høres ut som en god start på dagen, da. Ja, det var en veldig fin start. Jeg tenkte at jeg måtte ha skarp hjerne til det vi skulle snakke om i dagens tema. Ja, men det var ikke så dumt. For i dag skal vi snakke om sorg, lengst til, og det å føle seg fortapt.
Mange forbinder sorg med tap av et annet menneske, men sorg kan også være tap av noe som kunne vært, eller kjærlighetssorg. Og sorg kan også være endring av en livssituasjon, som for eksempel denne situasjonen vi står i nå med pandemien. Så man kan kjenne på sorg i mange situasjoner i livet, og vi vil gå nærmere inn på dette i dag. Ja, det vil vi.
Det er jo et litt tungt tema i dag, men jeg tenker at det er et så viktig tema å ta opp, fordi vi kommer alle til å kjenne på sorg i livet. Og det å få verktøy som faktisk hjelper en er kjempeviktig for at man skal komme seg gjennom sorgen, selv om sorgen kanskje vil være en del av deg.
Jeg tror det er veldig fint å ha verktøy når man står i det. Det tenker jeg også. Derfor vil vi avslutningsvis gå inn på konkrete råd for hva man kan gjøre når man står i sorgen, og hva som har vist seg å hjelpe. Vi er jo alle forskjellige, og man må finne ut hvilke råd som passer for seg, så man får prøve seg litt frem. Men hva er definisjonen på sorgen etter?
Jo, definisjonen hvis du søker opp det, så står det at sorg er den normale psykologiske reaksjonen på tap. For eksempel så forbinder jo veldig mange sorg med tap av en person som har stått en følelsesmessig nær. Og utviklingen av sorg over tid kalles en sorgprosess.
Så det var den litt tunge formuleringen. Men som vi har vært inne på, så kan man jo også oppleve sorg i andre forbindelser enn tap av et annet menneske. Man kan føle sorg etter et brudd, sorg for noe som har vært, men ikke er det lenger. Sorg for at man står i en situasjon man tenkte skulle være annerledes. Men vi må jo anerkjenne her at den største sorgen vi mennesker kan oppleve,
er jo tap av et menneske, et annet menneske som har vært ennær. Det kan ikke sammenlignes med andre typer sorg, for vi kan ikke gå gjennom noe vanskeligere enn det. Og vi kommer til å ha en episode om akkurat dette temaet ved en senere anledning. Men i denne episoden ønsker vi å snakke om også andre årsaker til at vi mennesker kan føle sorg. Fordi at
Vi går gjennom mange kriser i livet vårt som kan lede til at vi må gjennom en sorgprosess, og dette er veldig skamfullt for mange på grunn av at vi tenker at «Hvordan har vi rett til å sørge i en slik prosess når andre går gjennom noe som er så mye verre enn det jeg går gjennom?» Men her i denne episoden ønsker vi å gi konkrete råd til de som står i sorgen, og gi forskningsbaserte råd som kan hjelpe.
Og så ønsker jeg også å bare få sagt det at det er kjempeviktig at hvis du står i en uantøyelig situasjon, så er det kjempeviktig at du søker profesjonell hjelp. Det er så mange gode terapeuter der ute som kan hjelpe deg i en sånn situasjon. Jeg tenkte bare at vi skulle få sagt det først i dag. Men vi kommer til å snakke om sorg i mange...
Og hver persons sorg er jo like unik som deres fingreavtrykk, men det som alle har til felles er at uansett hvordan de sørger, har de alle behov, eller vi alle behov, for at sorgen vår skal bli sett.
Det betyr ikke at man trenger at noen skal prøve å ta bort sorgen fra oss, eller fikse det fra oss. Men vi trenger at noen er fullt til stede for omfanget av sorgen vi står i, uten å prøve å ta bort smerten vår. Det er så fint formulert i dag, for det er akkurat det man trenger. Vi mennesker er kjærlige.
veldig lysningsorientert, og vi har så lyst å hjelpe noen som står i noe smertefullt, og man har lyst til å ta bort den sorgen, eller bære den før de, men det går ikke. Hver og en må gå gjennom den sorgprosessen selv, og ofte så er det bare det ene den personen trenger, er at du er til stede og hører på dem, lytter til hva de har å si, eller bare
De trenger ikke engang å snakke, bare det at de vet at det er noen andre der, som er der for dem. Ja, en annen person som kan være der sammen med dem og tåle at de har det vondt da. Ja, og da må man jo kjenne på seg selv også. Da må man jo kjenne på hva man selv føler. For det er veldig vondt for oss å se på at andre mennesker har vondt. Men det er noe som vi er nødt til å klare å stå i.
Så vi har jo tre elementer av sorg. De fleste tenker jo bare på sorg som tap, men vi har jo også lengsel og det å føle seg fortapt. Det inngår jo også innenfor sorg. Ja, det første tap, det har vi allerede vært inne på, og det er jo da tap av for eksempel en person som dør, eller tap av normalitet, eller tap av noe som kunne vært.
Og sorg ser etter å gi oss følelsen av tap som går langt utenom vår oppmerksomhet. For vi føler at vi har mistet noe som var usynlig eller ukjent mens vi hadde det. Men gir oss en smertefull følelse. Så det kan være noe du har tatt veldig for gitt, eller bare som alltid har vært der. Men når du først forsvinner, så gjør det utrolig vondt. Og man...
Og det er vanskelig å sette finger på hva det kan være i enkelte situasjoner. Og da går man jo kanskje litt over på det med lengsel. Fordi at vi mennesker, vi tenker på sorg som noe linjært.
Du mister en annen person, eller et brudd for eksempel. Og så er samfunnet rundt oss tilrettelagt sånn at mange rundt oss tenker at ja, ok, du skal oppleve sorgen. De gir deg en tidsavgrensning for hvor lenge de kan sørge før det er unormalt.
Så da tenker man at sorgen er veldig sterk, og så blir den mindre og mindre og mindre. Men det er jo ikke sånn sorgen er. Sorgen kommer jo i bølger, og den kan jo komme tilbake ti år senere som en kjempebølge, som mange kan oppleve som skamfullt. For man tenker at det er så lenge siden, nå skal jeg jo være ferdig med den sorgen. Men det er jo ikke sånn vi mennesker er skrudd sammen, og et tap kan gjøre vondt lang tid etterpå.
Ja, ikke sant? For lengsel er jo relatert til tap, og lengsel er jo ikke et bevisst ønske, men det er en ufrivillig lengsel for helhet, forståelse eller mening. Og for eksempel hvis du har hatt en hund da, så har du vært vant til å
møte den hunden i døren hver dag du kommer inn hjem fra jobb eller har vært på butikken og den står og logger og er så glad for å se deg men hvis den går bort og du kommer hjem da og den hunden ikke møter deg gangen lenger så vil du føle på en sånn lengsel
etter det som har vært, eller etter et kjeledyr. Ja. Så lengsel er en grunnleggende og viktig del av sorgen, men mange føler man ikke kan snakke høyt om denne delen av sorgen, fordi man er redd for å bli kanskje misforstått. Fordi lengsel kan jo komme i lang tid etter tape, eller at du har mistet denne hunden.
Men man kan jo da kanskje være redd for at andre skal tro at man er svak eller lite tilpassningsdyktig da, hvis man har lengst eller lang tid etter at noen har gått bort. Ja, at man bare får sånn bølge over seg at man åpner døra og så et lite sekund, noen sekunder, så tenker man at hun er der, ikke sant? Og så...
føler man kanskje skam rundt det. Hvorfor er jeg ikke ferdig med dette? Det er jo så lenge siden jeg så han. Men det er en helt naturlig del av sorgen.
Så jeg tenker at det er veldig fint at vi anerkjenner det, for det er kanskje litt skambelagt. Samfunnet forventer kanskje at man skal bli ferdig med noe når det har gått et år. Da er du ferdig med den sorgen. Move on. Men det er jo ikke sånn livet er. Nei, absolutt ikke. Og så har vi jo det siste elementet som vi skal gå inn på i dag, og det er følelsen av å være fortapt. Og det er også veldig vanlig ved en sorgprosess. Ja.
Det er en del av sorgprosessen. Fordi at man skal reorientere seg eller omstille seg for en ny hverdag. Noe har jo blitt tapt eller blitt annerledes som følge av sorgen du står i.
Og det krever jo at man reorienterer seg i både den fysiske, emosjonelle og den sosiale verdenen vi er i. Og et eksempel på det her med å føle seg fortapt, eller det engelske ordet liker mye bedre å føle seg lost, er jo for eksempel
Hvis man tar en far da, som har kjent sønnen sin av gårde til universitetet og flyttet fra Oslo til Bergen da, og begge foreldrene har bodd med dette barnet i 18 år, og plutselig er ikke barnet der. Det er mange som føler en sorg i den forbindelsen. Og da kan man føle seg litt lost.
For man vet ikke, hvor skal vi sitte nå i spismiddag? Jeg har brettet disse klærne, men det er jo ingen som trenger dem lenger. Det er mange prosesser man må gå gjennom, og det er en helt naturlig del av den sorgen man står i. Men igjen, dette er en del av sorgen som mange ikke snakker om.
Ja, absolutt. Og jo vanskeligere det er for oss å forklare og vise de rundt oss hvordan vi føler oss når vi sørger, lengter eller føler oss fortapte, jo mer frakoblet og alene føler vi oss når vi da ikke får pratet om det. Ja, akkurat.
Så det er jo en viktig del av prosessen å snakke ut. Og det er vanskelig å finne ordene, kanskje. Det er vanskelig å forklare hva man føler det sekunde man åpner døra og hun ikke er der, eller når du tenker at du skal rope opp og si at det er middag og så er ikke sønnen din der. Men det å sette ord på det vil nok gjøre det lettere for veldig mange. Og det skal vi gå nærmere inn på. Hvordan teknikker kan vi bruke for å
håndtere sorgen på best mulig måte. Men før vi går inn på det i dag, så tenkte vi at vi skulle snakke om noe som dessverre de fleste mennesker vil gå gjennom i løpet av livet sitt. Ja, det skal vi, så vi tenkte jo å prate om kjærlighetssorg. Det er jo noe de aller fleste kommer til å oppleve eller har opplevd i livet sitt. Men Nette, da må vi vel starte med hva er egentlig kjærlighetssorg?
Ja, kjærlighetssorg er i hovedsak en tilstand av et emosjonelt tak. Det er jo forskjellig for oss alle, men de intense følelsene av tristhet, sorg og ofte en overveldende følelse av å aldri kunne komme forbi smerten er vanlig når man opplever kjærlighetssorg.
Og kjærlighetssorg er jo en veldig sterk form for sorg, fordi at den innebærer noe som står veldig tett inntil oss, og det er jo kjærlighet. Kjærlighet og lengsel. Og derfor kan kjærlighetssorg være en alt oppslukende følelse. Men Ida, hvis man går...
Evolutionsmessig inn i dette, vi liker jo å snakke om evolusjon i nesten hver episode. Hvorfor er det sånn at vi får vondt ved kjærlighetssorg? Det er jo sånn at den intense smerten vi føler ved kjærlighetssorg, det tror man er en del av vårt overlevelsesinstinkt.
Det sosiale tilknytningssystemet bruker da på en måte smertesystemet for å oppmuntre mennesker til å opprettholde sine nære sosiale relasjoner ved å foresake smerte da når disse forholdene tar slutt. Ja, for at man skulle jo ikke miste andre mennesker hvis man ble utstøtt fra flokken.
våre forfedre, hvis de ble utstøtt fra flokken, så kunne dette bety at de faktisk ikke overlevde. For man trengte ikke hverandre. Og derfor er det jo en kjempesterk del av oss at vi alltid vil føle tilknytning til andre mennesker, og vi blir veldig urolig hvis noen for eksempel ikke liker deg, eller som dette ekstreme tilfellet, som det jo er for oss genetisk, at vi mister noen i livet vårt.
I våre moderne samfunn, vi som ikke bor i stammer, vi mister jo faktisk dette mennesket og ser det kanskje aldri igjen. Så det er jo en genetisk årsak til det hele. Det er jo det. Så da kjenner man at evolusjonsmessig så var det en grunn til at det skulle gjøre seg vondt, og derfor gjør det jo fremdeles så vondt. Ja.
Det er veldig spennende å se på hvorfor vi er sånn som vi er. Studiet viser at hjernen vår registrerer den emosjonelle smerten ved kjærlighetssorg på samme måte som fysisk smerte. Det er grunnen til at du kan føle at kjærlighetssorgen din forårsaker en fysisk smerte i kroppen.
Det har blitt forsket på dette, og en studie der tok forskerne mennesker, og så skulle de menneskene få se et bilde av eksen sin.
Og så målte de hjerneaktiviteten, og så skulle de brenne disse menneskene på armen, og så målte de hjerneaktiviteten deres da også. Og da så man, ja, og det som er spennende her, er jo at da så man at det var samme hjerneområde og lik hjerneaktivitet når de så på bildet av eksen sin som når de brant seg på armen. Så den psykiske og fysiske smerten opplevdes likt i hjernen.
Det er helt utrolig. Så det er fire av samme område i hjernen din hvis du blir brent på arven din som å se eksen hvis du ikke har kommet over den sorgen. Ja, det stemmer. Det er kjempefascinerende. Så da skjønner man at det gjør ordentlig vondt. Ja. Men Annette, ser vi noen andre fysiske endringer på kroppen ved kjærlighetssorg? Ja, absolutt.
Ganske mange faktisk, men man har jo et syndrom som man kaller «broken heart syndrome» eller «taco-subo-kardiomiopati». Og det er det medisinske navnet på et syndrom som kan være forårsaket av kjærlighetssorg.
Eller mye nøyaktig da, stresset man opplever i en hjerteskjærende situasjon. Og forskjellen fra et hjerteinfarkt er at det er veldig mange av de samme symptomerne, men du finner ikke noen tette blodåre her. Så det som skjer da er at når du opplever et sånt akutt emosjonelt stress som det er,
kan det føre til at venstre delen av hjertet ditt blir det vi sier lamslått i gåseøya. Det kan forårsake hjerteinfarkt-lignende symptomer som sterke smerter i brystet, arm eller skulder, kortpusthet, svimmelhet. Du kan bli svim, kvalme og oppkast.
Men det som er veldig bra, den gode nyheten med broken heart syndrome, er jo at den forårsaker vanligvis ikke permanent skade, som et hjerteinfarkt, og det betraktes jo som en selvbegrensende sykdom, som spontanløser i løpet av dager til uke. Men det har vært ganske mange tilfeller opp gjennom årene der folk kommer inn og man tenker at de har et hjerteinfarkt på akutten, men så er det faktisk ikke.
Broken heart syndrome. Ja, og der ser vi jo hvor sterke disse reaksjonene i kroppen faktisk er da. Ja, ja, og det ser man jo også på statistikken når eldre mister partneren sin. Der ser man jo at det er 41% større sannsynlighet for å dø i løpet av de første 6 månedene etter å miste sin ektefelle. Og
Forskere har også sett at det kanskje kan være opp mot 53% økt risiko for hjerte- og kariesykdom. Så det å ha et knust hjerte, det er ikke bare for kroppen vår. Det er jo ikke det. Men dette ble jo veldig sørgelig da. For de aller fleste av oss kommer gjennom dette. De fleste av oss vil jo sannsynligvis oppleve en eller annen form for sorg.
Og heldigvis finnes det mange gode råd til hvordan man skal komme seg gjennom dette. Så Ida, kan ikke vi gå inn på det? Ja, nå må vi jo komme med noen råd. Og nå går vi ikke bare inn på råd som hjelper mot kjærlighetssorg, men som kan hjelpe for sorg generelt. Og så må jo alle bare prøve å finne de rådene som passer for seg.
Men studier har vist at sosial støtte reduserer smerten, og sosialt isolerte individer viser da dårligere tilpassning til kjærlighetssorg enn de som da søker kontakt. Så det er viktig å omgås venner og familie, og hvis noen du kjenner har det vanskelig emosjonelt, så vær der for de sosialt. Og vi mennesker er jo floktyr som vi har snakket om, så vi alle ønsker å høre til et sted. Ja.
Så det er i hvert fall noe som man absolutt burde prøve, og kanskje man ikke har så lyst til å omgås med mennesker en gang, fordi man ønsker kanskje å trekke seg litt tilbake og være for seg selv, men kanskje tvinge seg litt til det noen ganger, fordi det gjør godt. Ja, og som vi var inne på tidligere, at det forskningen viser er at man trenger
Å ha noen som står støtt ved deg. Ikke noen som prøver å ta ifra deg smerten, men som står der i laget din når du kjenner den. Så da føler man seg jo veldig sårbar. For noen er det til og med skamfullt å føle på sorg. Men det å få sagt det høyt da, er kanskje noe av det viktigste man gjør. Mm.
Absolutt. Et annet godt råd for å håndtere sorg er å, som vi sier, få snakket om det. Men mange vet ikke hvordan man skal snakke om det. De synes det er veldig vanskelig å sette ord på den sorgen de kjenner.
Da er det et råd å skrive ned hva du føler. Skriv det ned på et ark. Ikke tenk at noen skal lese det. Ikke tenk på hvordan du formulerer det, om du glemmer ord eller skriver feil. Bare skriv ned alle tankene du har. Skriv det ned helt til du er tom. Da får du mer. Når du leser det etterpå, klarer man litt å se hva det er jeg føler her, og hva det er jeg føler.
Hvordan er situasjonen min egentlig? Og da gjør det det kanskje lettere å si det høyt til noen andre. Så det kan være en god startprosess. Det er kjempeviktig. Og så er det også viktig å kjenne på følelsene sine. Det å faktisk kjenne på følelsene kan ofte være veldig vondt, og det er kanskje noe vi ønsker å unngå, og det er lett å kanskje prøve å unngå de da. Men likevel så er det...
Dette er noe av det viktigste du egentlig kan gjøre for å komme deg videre i en sorgprosess. Jeg selv var jo gjennom et brudd for snart et år siden, og da prøvde jeg å hver morgen starte dagen med å bare kjenne etter i min egen kropp og si,
føle på, ok, hvordan er det inni meg, og hva føler jeg, og bare kjenne etterpå alle følelsene som kommer da. I stedet for å hele tiden prøve å distrahere meg bort fra de, fordi da ligger de jo under der og ulmer bare, sånn at jeg prøver å sette av litt tid til å faktisk kjenne etter da, hvordan man har det i kroppen. Ja, så hvordan gjorde du det? Jeg bare la meg ned da, og så...
tok jeg oppmerksomheten inn til kroppen og kjente etter i brystet og magen og prøvde å bare puste inn i min egen kropp da, puste inn i hvordan jeg hadde det da. Og bare egentlig kjenne på kroppen. Ja, du gjorde motsatt av det man egentlig intuitivt gjør, man prøver å skyve bort smerten. Men
for å komme seg gjennom den smerten som man må ha kjent på den. Så det var jo et veldig godt råd i dag. Ja, det kan jeg virkelig anbefale. Og jeg prøver å starte hver eneste dag med å kjenne på kroppen og bare ta en liten innsjekk. Hvordan har jeg det i dag? Og hva føler jeg i dag? Og bli litt mer kjent med hva som faktisk skjer inni meg. Ja, veldig bra.
Veldig godt tips! Ja, og mange døver sorgen sin med alkohol, og da føler man seg bedre kanskje akkurat der og da. Men studier viser at det forlenger sorgprosessen, og kan til og med gjøre sorgen verre. Så vi anbefaler ikke å drikke alkohol som en strategi for å komme over sorgen.
Nei, det tenker vi at det er greit å vite om, fordi det er en kortvarig løsning, og det er ikke heller bærekraftig. Ja, så nå har vi gitt råd om å kjenne på følelsene. Skriv de ned, det kan også hjelpe veldig på hvordan man klarer å formulere de i sitt eget hodet, og så snakke med andre.
Og så kan man jo også, for vi mennesker, vi er veldig løsningsorientert. Så det at andre kommer med råd med en gang, det er helt vanlig. Men kanskje du skal begynne samtalen med å si at jeg trenger å snakke om dette. Men jeg vil helst bare at du skal høre på og lytte og være der for meg. Jeg trenger ikke løsninger i dag. Jeg trenger bare at du ser meg. Absolutt. Det er jo veldig fint å si.
Og så er det jo selvfølgelig dette å prøve så godt man klarer å opprettholde gode vaner, og få i seg nok mat og riktig god næring, og få så mye søvn man klarer. Og
Og så er det jo sånn at tiden hjelper jo, så man må jo ofte også ta tiden til hjelp. Ja, men rutiner synes jeg er kjempebra at du nevner. For det å opprettholde rutinerne, ta seg den dusjen selv om du føler at alt er håpløst, og spis den gode næringsrike maten din. Vi vet jo det at tarmbakteriene våre produserer serotonin som er likhormonet.
Også det å få bevegelse, komme seg ut. Vi har jo snakket om det før i dag, at man føler seg jo mye bedre bare man kommer ut og får lufta hodet litt. Ja, bare gå seg en tur, eller fysiaktivitet som løping er jo også veldig bra, men å gå seg en tur også vil jo gi deg disse følelsebra stoffene, så det...
Jeg synes det var veldig... Dette har jeg i hvert fall tenkt å implementere i mitt eget liv. Fordi at jeg ser at dette... Det føles i hvert fall riktig for meg at det er sånne råd man skal få, og ikke...
Tenk at man ikke skal tenke på det eller føle skam rundt det, for det er ingenting som er skamfullt rundt det å føle sorg. Vi er så forskjellige alle sammen. Absolutt, det er vi. Og vi alle har sorg i livene våre, så sånn er det jo bare. Så vi må jo bare prøve å lære oss måter å håndtere det på. Ja, ok.
Skal vi si at vi er ferdige med sorgeepisoden i dag? Ja. Vi har jo ventet lenge med å lage den, for vi vil jo ikke at det skal bli en veldig tung episode å høre på. Men det er et viktig tema å ta opp. Ja, det er det. Så hvis du kjenner på den sorgen, i hvilken selvsituasjon du er i, så håper jeg at du kan få det bedre.
og at kanskje noen av disse rådene kan hjelpe deg. Ja, håper at dere har fått noe ut av dagens episode, og så ønsker vi dere bare en fin dag videre. Ja, ha en kjempefin dag! Og hvis dere har noen spørsmål til oss, så er vi på legeromlivetgmail.com, og vi gir også tips og triks på Facebook og Instagram. Ja, så da finner dere oss der. Så ha det bra! Ha det!