Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til vår podcast Leger om livet. Jeg heter Anette. Og mitt navn er Ida. Og vi er veldig glad i å snakke om kroppen og hva vi kan gjøre for å få bedre helse og få det bedre med oss selv. Ja, og vi tenker jo at kunnskap om egen kropp gjør det enklere til valg som er riktig for en selv. Så derfor håper vi å spre litt av denne kunnskapen som vi har opparbeidet oss og har nytta av selv.
Ja, i dag skal vi ha om et tema som berør veldig mange av oss, og som vi synes er veldig fint å snakke om. Men før vi skal gå inn på det, så skulle vi bare si at det er jo siste episode for jul. Hvordan skal du feire jula i dag? Nei, jeg skal feire jul med familien, nærmeste familien. Det blir jo en litt annerledes jul i år.
Så jeg feirer da med mamma og pappa og min ene bror, fordi du tar jo med min andre bror nordover. Det gjør jeg. Ja, for de som ikke vet det, så er jo vi svigersøster, så mine kjære samboer er jo din bror. Ja, det stemmer. Og jeg gleder meg veldig til å komme hjem til nord. Det er jo røtterne mine. Så vi feirer i lagerfamilien i år. Jeg har jo tre brødre, så det blir fint. Ja, så fint. Skal vi se.
Men over til dagens tema, og i dag skal vi snakke om noe som er relevant i disse tider, og som i hvert fall vi begge to selv har kjent på, og som vi tror de fleste mennesker kjenner på eller har kjent på i løpet av livet. For i dag skal vi jo snakke om ensomhet.
Jep, ensomhet. Og hva er ensomhet? Ensomhet er jo en subjektiv opplevelse.
av at det sosiale nettverket ikke er tilstrekkelig. Altså den følelsen av å være alene og være uten kontakt med andre, eller den følelsen av å ikke bli sett eller speilet. Ja, for vi mennesker har jo behov for å drive hele tiden og speile oss i andre. Og hvis ikke man får den speilingen der, så vil man føre på et savn. Ikke sant? Og det er jo viktig å fastholde at ensomhet er en følelse,
For ensomhet forveksler jo oftest med andre fenomener, særlig som det å være alene. Å være alene og være ensom er jo to forskjellige tilstander. Man kan jo være alene og ikke være ensom. Og motsatt, man kan jo være ensom og ikke være alene. Absolutt. Så det er jo to helt forskjellige ting. Mhm.
Ja, for man kan jo være alene og trives kjempegodt med det, og ikke føle seg ensom. Og så kan man selvfølgelig være alene og føle seg veldig ensom. Men det er også sånn at man kan være sammen med veldig mange mennesker, ha folk rundt seg, men fortsatt føle seg ensom. Selv om man ikke er alene på den måten. Ja, nettopp. Så dette er jo en følelse.
Ja, og det er jo et godt poeng, for det er jo veldig mange unge som oppgir at de er ensom. Men de har jo ofte mange rundt seg og på skole og
og er ikke så mye alene, men det handler om den kvaliteten man har på kontakt med andre mennesker. Og ensomme, det er jo en vanlig opplevelse, og så mange som 80% av de under 18 år, og 40% av voksne over 65 år, sier at de er ensomme, i hvert fall en gang iblant. Ja, ikke sant? Så dette er et vanlig fenomen. Ja.
Jeg tenker at hvis vi har fokus på det, så kan man ufarliggjøre det, fordi at ensomhet er naturlig for oss å oppleve, men det er så få som snakker om det. Og det bør ikke være skambelagt i at man føler seg ensom.
Jeg tenker at det er helt vanlig og menneskelig å føle på ensomhet innimellom, og jeg føler på ensomhet selv. Men jeg tenker at hvis det blir noe som du føler på hver dag over lang tid, så tror jeg det er viktig å være åpen med noen om deg som du kjenner, eller en fastlege eller en terapeut. Absolutt. Og selvfølgelig...
Hvis du bare kjenner på det innimellom også, så er det fint å prate om. Ja.
Ja, for vi har jo selv vært ensom. Jeg husker jo veldig godt en periode i livet mitt der jeg var veldig ensom. Og det stemmer jo overens med statistikken. For da var jeg ung. Jeg var 18 år og hadde vært et år på utveksling i USA. I andre klasse på videregående. Og kom hjem og måtte ta andre året på nytt igjen da. For jeg skulle inn på medisinstudiet. Og
Da husker jeg at jeg tenkte, ok, mange av mine venner skulle jo flytte og studere andre plasser da, etter tredje året. Men da vil jo jeg begynne i tredje på Sotland, samme sted. Så jeg tenkte, ok, da tar jeg tredje klassen et nytt sted. Sånn at jeg gjør det samme som de, reiser et nytt sted og opplever nye plasser. Men
Det som skjedde var jo at det ble et ganske ensomt, i hvert fall første halvår for meg, fordi jeg bestemte meg for å flytte til Oslo. Og det var jo ingen av mine venner som flyttet til Oslo. Så jeg tenkte, ok, storby, her kommer det. Men så var det jo veldig vanskelig for meg å få den der gode sosiale kontakten i starten. Det tar jo tid å bygge opp nye vennskap.
Så jeg husker jeg satt helg etter helg, helt alene, og hadde ingen å være i laget. Og det var en utrolig svår følelse. Og...
Man gravde seg jo litt ned, og jeg tenkte, herre min, det er ingen som vil være i laget med meg. Er det noe galt med meg? Hva gjør jeg feil? Og så var jeg jo litt genert, og jeg hadde ikke lyst til å være før på. Men jeg tror at hvis jeg hadde vært litt mer åpen, og kanskje flere hadde strekt ut en hand, men jeg synes det var så skamfullt at jeg var ensom.
Og nå hadde jo jeg flyttet fra den lille byen Sortland og skulle oppdage verden. Kunne ikke ringe hjem da og fortelle at dette ikke gikk, og jeg følte meg kjempeensom. Men heldigvis etter jul, etter at det hadde gått et halvår, så begynte jeg å få venner. Men det var seks tunge måneder, altså. Ja, det forstår jeg godt.
Og det er når man er i en sånn periode da, så er det i hvert fall godt å tenke på at det kommer til å bli annerledes på et tidspunkt. Ja, ikke sant? For jeg tenkte, herre min, det her varer for alltid. Ja, men...
Man tenker mye negative tanker om seg selv, og jeg tror at det er viktig å ikke være så streng med seg selv. For er man i en periode i livet der man kanskje ikke har så mange sosiale kontakter, så er det ikke det det er noe galt med. Det kan være tilfeldig, det kan være at man har flyttet til et nytt sted, det tar tid. Men det å strekke ut en hånd, jeg ser hvertfall det at det er mange der ute som har lyst til å
og bli kjent med deg. Og så er det jo litt dette med at man kanskje må ta litt initiativ selv også, for det er ikke alltid at de rundt skjønner eller vet
At man er ensom da, at det kan være fint, det er nettopp derfor det er så fint å prate om det, fordi at man er jo ikke tankelesere. Ja, og det jeg tenker jeg kunne ha gjort da, for det er veldig vanskelig å gå bort til en annen i klassen og si «Du er ensom, vil du være venn min?» Men det jeg kunne ha gjort, som jeg har tenkt på i ettertid, jeg kunne ha sett om det var noen...
organisasjoner eller foreninger eller sjakk eller et eller annet som folk driver med som jeg kunne begynne på. For da er det mye lettere å få kontakt med andre. Men det er jo vanskeligere det enn nå. Selvfølgelig. Men det er jo mye som skjer online nå. Jeg synes det har blitt gjort et veldig godt arbeid med alle disse foreningene som er online nå og prøver å strekke ut hendene.
Ja, og også når vi var inne på denne statistikken i stad, at man ser at de under 18 og de over 65 føler på mest ensomhet, så er det jo selvfølgelig sånn at man kan føle på ensomhet gjennom alle perioder i livet. Ja, nettopp, og vi hadde jo en uoffisiell...
spørring da av følgerene våre på Instagram hvor vi spurte de om de følte seg mer ensom nå etter pandemien og der har vi jo følgere i alle aldersgruppe og hele 48% sa at de følte seg mer ensom nå etter pandemien
Så det er bare å vise hvor vanlig det er. Ja, absolutt. Ja, det der var vel ikke en veldig signifikant undersøkelse vi hadde på Instagram og nettet. Vi har jo ikke så mange følgere.
Nei, det er et veldig godt poeng det kommer med. Det var høyst uoffisiell. Men det er jo greit å spørre. Ja, ja, absolutt. Så har du følt deg mer ensom etter koronaen? Ja, det har jeg jo. Jeg har hatt perioder hvor jeg har følt meg veldig ensom under pandemien. Jeg har det. Så jeg bor jo alene, og jeg trives jo egentlig med det. Men det er jo noen dager som er litt tyngre enn andre. Ja, for at
Vi er jo floktyr, og vi er jo ikke... Altså, de fleste av oss ønsker sosial kontakt med andre i løpet av dagen. Men nå er det jo sånn at mange sitter jo alene på hjemmekontoret, og...
Det er jo så mye som 970 000 nordmenn som bor alene i Norge, og de aller aller fleste trives jo med å bo alene. Ja, og det er jo bare som forstyrring, det er faktisk en av fire voksne i Norge, ca. da, som bor alene. Ja, og de fleste trives jo, men etter alle disse tiltakene så har man jo blitt mye mer alene, og det har jo vist seg at det kanskje ikke er så sunt.
Det har kommet en undersøkelse fra Universitetet i Oslo og Modenbad som viser at det har ført til en dobling i angstsymptomer og en tredobling i depressivsymptomer hos oss nordmenn. Men vi må jo understreke at økning i symptomer er ikke det samme som økning i diagnoser, men det er jo alvorlige funn som er veldig fint å komme fokus på.
Ja, og FN har jo gått ut og advart om at pandemien er en trussel mot psykisk helse verden over. Men vi har også sett en positiv respons fra samfunnet. For de første månedene etter covid-19 var det ufattelig mange som heldt seg til å hjelpe
Hvor enkeltpersoner meldte seg frivillig til å gå og handle eller hjelpe de som trengte det. Er det ikke fint? Vi har jo et fantastisk samhold i landet, og det er utrolig mange som har lyst til å hjelpe til. Det har vist seg at hvis man hjelper andre, så hjelper man også andre.
hjelper man også seg selv. Man blir mindre ensom og får mindre sannsynlighet for depresjon og angst. Så det å hjelpe andre, det hjelper faktisk deg selv. Jeg vet også, tenk! Både du får hjulpet noen, og du hjelper deg selv. Det er så fint! Ikke sant? Så jeg tenker jo at hvis man går ut av denne pandemien med at vi blir mer klar over og har mer fokus på sosial helse, så har vi jo i hvert fall gått
Absolutt. Og det er jo litt sånn at etter pandemien startet, så ble jo dette her med den nære, eller for mange da, kanskje den nære sosiale kontakten de har i daglige livene sine, å gå på jobb og se kollegaer og sånn, den ble jo tatt fra de, og da ser man jo også hvor viktig dette her er da. Ja. Ja, og det blir mer fokus på det. Ja, det blir mer fokus på det.
Ikke sant? Og det kan bidra til forandringer som kanskje gjør at vi setter mental helse litt lengre opp på lista. Ja, det håper vi jo. Men heldigvis er det jo forsket på hva som hjelper for ensomhet, og dette her tenker vi at det er veldig fint å få fokus på.
Ja, det er jo noen råd som har vist seg å hjelpe mot ensomhet. Og for eksempel det å avtale å gå tur med venner, det å komme seg litt ut og være sammen, selv om det er på avstand, gjør jo veldig godt for oss. Og så tenker jeg også at det går jo...
For det er jo litt sånn at man kanskje har en litt mindre omgangskrets om dagen, men man kan jo fortsatt gå tur med de litt utenfor den lille nære omgangskretsen man kanskje tilbringer tid inne sammen med. Og tenke kanskje sånn, ja ok, men den personen her har ikke jeg hørt noe fra på en stund. Og så avtale en tur og holde avstanden som man selvfølgelig må holde. Ja, og det er et godt tips.
Det er mange som kanskje tenker at «Ja, men min ensomhet er jo ikke det viktige nå. Det er så mange andre som går først i køen her». Men din mentale helse er viktig, og du er viktig. Så det at du har kontakt med andre er også viktig oppi alt dette. Ja.
Ja, så hvis man ikke har mulighet til å gå ut eller gå på tur, så kan man jo også ta en telefon og ringe, og det hjelper det også. Ja. Eller en FaceTime da, så du faktisk ser ansiktet til den på tråden. Ja, for det handler jo bare det om å føle seg hørt eller sett. Mm.
Og så har det jo kommet ut forskning som viser at de som har kjeledyr føler seg mindre ensom. Så generalsekretær i rådet for psykisk helse har gått ut og sagt at det å få seg dyr motvirker ensomhetsfølelse, uro og bidrar til viktige rutiner som er helsefremmende. Fordi at det å få seg dyr skaper en beroligende effekt.
Men vi kan ikke gå ut og anbefale alle å få seg et dyr, for å få seg et dyr er et kjempeansvar, og man må ha tid og energi og ressurser til å ta vare på dette dyret. Mm, mm.
Og fysisk aktivitet, det er også viktig for den psykiske helsen. Og det kan man jo gjøre selv om man ikke har en hund å gå tur med. Ja, for det er jo ikke sånn at alle skal få seg en hund eller en katt. Nei. For det er jo et kjempeansvar, så det er ikke noe vi går ut og anbefaler til alle. Men bare det å kunne se ut, ja. Det hjelper, det merker jeg selv hvor klar jeg blir i hodet når jeg kommer meg litt ut. Ja, så avslutningsvis så vil jeg bare si at
Hvis man har det vanskelig, så er det ofte at man trekker seg litt sosialt tilbake og ikke ønsker noe særlig kontakt og kanskje isolerer seg litt.
Og det er kanskje mange som tenker sånn, «Åh, jeg har ikke hørt fra en person på lenge, og de er sikkert busy, eller de er sikkert travle og har mye å gjøre, for det er rett før jul, og alle disse tingene her». Men det er jo ikke nødvendigvis sånn det er. Så jeg tenker at har du ikke hørt fra en person på en stund, så kanskje det er akkurat de du skal strekke ut en hånd til, eller sende en melding, eller ringe da. Mm.
Så mitt råd til deg som hører på er å kontakte en person du ikke har snakket med på en stund, som du ikke har hørt noe fra i det siste, og ringe eller sende en melding og høre hvordan det går. For en liten melding kan bety alt for noen. Ja, det kan det. Ja, og nå som vi har vært inne på det å ta kontakt den etter, så er det akkurat dette som er din ukes utfordring.
Spennende! Ja, så du skal kontakte da tre personer som du ikke har snakket med på en stund, eller hørt noe fra på en stund. Ok. Og dette kan være venner, familiemedlem, en nabo, en kollega, eller noe sånt. Vet du, nå skal jeg jammen meg tenke på noen jeg ikke snakker med på i god stund. Ja, skal du høre hvordan det går, og alle liker å bli tenkt på. Ja, det er en kjempegod utfordring, det skal jeg gjøre. Ok.
Det er en fin utfordring i dag, og med det så må vi jo ønske alle lytterene våre en fin jul. Ja, en riktig god jul til alle sammen. Og jeg tenker at denne utfordringen om å ta kontakt med noen man ikke har snakket med på en stund, det må gjerne lytterne også gjøre. Så vi oppfordrer jo folk til det. Ja, ta vare på hverandre. Ja, ta vare på hverandre. God jul! God jul!