‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

8/27/2024

#162. Miljøgifter i hverdagen, tarmflora, morsmelk, fisk og praktiske råd. Med professor Merete Eggesbø.

Legene om livet-podkasten snakker med professor Merete Eggesbø om miljøgifter. Eggesbø forklarer hvordan miljøgifter påvirker kroppen vår, særlig for gravide og ammende kvinner. Hun fokuserer på perfluorerte stoffer (PFAS), som finnes i mange produkter, og advarer mot overdreven fiskforbruk, spesielt fet fisk. Eggesbø understreker at vi bør fokusere på å redusere eksponering for miljøgifter, og tilbyr praktiske råd for å gjøre det.

00:02

Anette introduserer dagens episode av podkasten "Leger om livet" med gjest Åse Eggespø, fokusert på helse og miljøgifter.

04:14

Forskerne advarer om alvorlig helsefare fra miljøgifter, spesielt for gravide og ammende, som samlet kan påvirke barn negativt.

12:43

Podcasten diskuterer bekymringer rundt PFAS, perfluorerte stoffer, deres helserisiko og tilstedeværelse i hverdagsprodukter som klær og matemballasje.

20:31

Bekymringer om perfluorerte stoffer (PFAS) og deres mulige sammenheng med økende autoimmune sykdommer, samt tarmfloraens viktighet for helse.

25:13

Morsmelkstudien avdekket høye nivåer av miljøgifter, spesielt fra kostholdet til ammende mødre, med fisk som en hovedkilde.

livet. Mitt navn er Anette. Før

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette. Før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke min sponsor Seasops, som gjør det mulig for meg å drive denne podkasten. For de som har hørt lenge på meg så har dere kanskje fått med dere at samarbeidet med Seasops er det jeg har hatt lengst, og det er med god grunn, fordi Seasops stoler jeg på. Seasops er et norskt soppmerke som er startet av den herlige og dyktige dama Caroline Heerdal.

Karoline mener at vi ikke skal holde pust når vi vasker hjemme, og starter derfor hjemme på egen kjøkkenbenk i Drammen en serie med vaskemidler, såper og kremmer som er fri for skadelige kjemikaler og tilsetningsstoffer, og som selvfølgelig er helt uten evighetskjemikaler. Jeg prøver personlig å begrense eksponeringen min for dette, og SISOPS gjør dette så mye lettere for meg.

Og for de som er allergisk mot duft, så har Sisops også laget det de kaller en trippel, som er veldig grei å ha i hverdagen. Det er en primastift til lepp og kinn, som inneholder kun åtte ingredienser, og er USDA-sertifisert, noe de med god grunn er stolte av. En stjernesåpe som fungerer godt til alt fra husvask, oppvask og fjerning av flekker på tøyet, og håndkremmen for arbeidsomme hender og fløtter.

Så om det er et såpmerke du skal gå for, så anbefaler jeg varmt CISOPS. Og ved å fylle inn rabattkode LEGEROMLIETI får du 10% på alt i nettbutikken CISOPS.com. Det skriver C-S-O-A-P-S.com. Jeg legger ved link i episodeinfo. God lytt!

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og viktig kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg gleden av å ha homerete Åse Eggespø med meg som gjest.

Hun er lege og professor ved NTNU. Hun er styremedlem i interessegruppen Miljøgifter og Folkehendelse og har engasjert seg veldig i dette temaet.

Jeg gleder meg veldig til å ha deg som gjest i podcasten. Hjertelig velkommen! Tusen takk, Annette. Veldig hyggelig å være her. Har du en fin dag? Ja. Vi spiller inn på sommeren. Det har vært regn i natt, og det var litt deilig, synes jeg, for det har vært litt varmt. Det blir luften klar og ren. Ja.

Hvordan har det seg at du har blitt sintetisert i miljøgifter? Da jeg fikk barn, jeg fikk to sønner i løpet av kort tid, og begge to utviklet alvorlig astma-allergi.

Og min søster fikk barn samtidig, og de utviklet også astma. Og det tenkte jeg jo på nesten dag og natt, for jeg og min søster var jo friske, så hvorfor skulle våre barn bli syke? Og det var innfallsporten, for da...

Da begynte jeg å lese og så at det veldig ofte var de førsteføtte i en familie som ble allergiske. På befolkningsnivå er det slik, ikke nødvendigvis innen de hver familie. Da tenkte jeg at det er et veldig viktig kluv.

På den tiden var man veldig opptatt av å prøve å finne årsaken til den økte astmalergiførekomsten, og lette med lys og likt på alle mulige felt, som for eksempel kan det være dundyne, samsoving, trevegger, betongvegger, elektrisk fyring. Man lette overalt og fant ingenting. Men det kluet der, at det var eldste barnet,

som ofte hadde økt risiko, det gikk igjen i alle studier. Og da tenkte jeg at det kan være, jeg satt opp to hypoteser. Det ene var at det kan være miljøgifter, fordi det første barnet får mest miljøgifter. Det er jo dessverre slik at mor sier

tømmer seg gjennom en graviditet og ikke minst anmengen etterpå, slik at barn nummer to får mye mindre miljøgifter. Og så tømmer seg før miljøgifter gjennom morsmelken. Og til en viss grad i fosterlivet, men først og fremst via morsmelken. Ja, det kan du si. Og den andre hypotesen var at det kunne være mangel på bakterier

For vi vet jo alle hvordan det første barnet liksom, og du får ikke lov til å komme for nærme, og det ligger der i sine sterile tepper. Men så kommer barn nummer to, og da står jo den eldre søsteren eller broren over og

putte fingeren nærmest inn i munnen på babyen, snøret renner. Det er bare ikke mulig å beskytte barn nummer to mot bakterier. Så det var teori nummer to at det kan skyldes mangel på bakterier, at barn nummer en har mer astmalergi. Så søkte jeg om penger til begge deler, og så fikk jeg begge deler. Så da startet jeg to kohorter og har hatt veldig mye å gjøre siden det. Når var dette da?

I 2002. I 2002, så det er over 20 år du har forsket på miljøgifter. Riktig. Og jeg har jo sett navnet ditt på veldig mange publikasjoner, og har lest flere artikler og studier fra deg og dine kollegaer. Og man kan jo ikke la være å bli litt skremt.

Nei, med god grunn vil jeg si. Det er jo bekymringsverdig. Mennesket er jo en kjemisk fabrikk. Hvis du går til alle prosesser i kroppen, hver tanke, hver hormonelle reaksjon, er jo forursaket av kjemiske stoffer som reagerer med hverandre. Nå har vi nå de siste 70 årene hatt en enorm utvikling i den kjemiske industrien.

og nærmest lever nå i en suppe av kjemikaler med ukjente virkningsmekanismer. 800 av dem er jo allerede definert som hormonhermere av de kjemikalene vi omgir oss med. Så er det jo bekymringsfullt.

Du og flere andre forskere, jeg føler at det er flere og flere forskere og fagfolk som advarer mot giftstoffer som hoper seg opp i naturen, og hvordan disse miljøgiftene påvirker oss. Men hvor omfattende er egentlig problemet? Nei, det er et stort problem, fordi siden midten av forrige århundre har vi hatt en kjemisk industri,

som produserer enormt mange nye menneskeskapte kjemikaler, og noen av dem er hormonhermere. Over 800 er definert allerede som kjente hormonhermere, og de reagerer med menneskekroppen, med reseptoren i menneskekroppen, og forstyrrer da prosesser i menneskekroppen.

Dobbelt 2 kom en rapport i 2012 som fastslo at syntetiske kjemikaler er blitt en alvorlig trussel mot menneskeheten.

Så dette er, og det eneste som forundrer meg er at ikke den fikk større oppmerksomhet. Det er jo et veldig sterkt budskap. Ja, det er det. Men hva, for vi vet blant annet at nordmenn er i verdenstoppen av antall miljøgifter i kroppen, lest det et sted stemte det forresten.

Jeg har sett denne overskriften, men jeg har ikke gått inn i tallene bak der, så akkurat det kan jeg ikke bekrefte eller avkrefte. Men jeg tror ikke det gjelder alle kjemikaler. Vi hadde jo en undersøkelse hvor vi sammenlignet noen land i Europa, og hvor nivåene i Norge var litt lavere enn de var i Belgia før.

Oslovakia, men det var etter fødselen, og så er det faktum at vi ammer så lenge gjorde at vi da kom høyere opp. Så det kommer litt an på hvem du måler. Snakker du om mor? Snakker du om barnet? Snakker du om det nyfødte? Ikke sant? Det er bare tanken på at vi avgifter oss ved å

amme er jo, åh, jeg blir så skremt av det. Vi skal gå mer inn på hva vi kan gjøre for å bli i mindre grad eksponert for miljøgifter, og forhåpentligvis da kanskje ha mindre miljøgifter i kroppen, særlig med tanke på de som går gravid og ammer barna sine. Men hvor

hvordan påvirker de miljøgiftene oss? For det er jo så veldig, veldig mange forskjellige, så de påvirker oss i forskjellige grader og på forskjellige måter, vil jeg jo tro. Ja, altså den oversikten til WFO, for å ta den først, der snakker de jo om at disse syntetiske kjemikalene er involvert i ting som infertilitet, overvekt, brystkreft, prostatakreft, diabetes.

Vi finner i den norske studien, HUMIS-studien, som også blir kalt for den norske morsmelkstudien, en sammenheng mellom de nivåene barna blir utsatt for i gestasjonsperioden og under rammeperioden, og overvekt, flere studier som viser det, ADHD,

manglende nedfallet til stikler. Nesten uansett hvilket helseutfall vi har undersøkt, så har vi funnet at miljøgifter er medvirkende faktorer. Og det forhundrer meg litt. Det hadde jeg ikke ventet at de liksom... Det er ulike miljøgifter som identifiseres avhengig av hvilket helseutfall jeg ser på, men jeg finner alltid en sammenheng med...

miljøgifter. Jeg leste også at en studie fra Nord-Norge viste at jo mer miljøgifter man kunne finne i blodet til jenten jo tidligere det kom i menstruasjonen,

Så det påvirker jo hormonene våre i stor grad. Absolutt. Og pubertetsalderen har jo sunket i hele den vestlige verden over mange, mange år nå. Altså at jenter får menstruasjon tidligere. Og man tenker at det er en av grunnene til det miljøgiftene? Ja, det er en sterk mistenkt og kanskje til og med enkeltstudievist. Åh.

Men det er et hav av miljøgifter der ute. Er det noe som viser seg å bidra til at vi blir i større grad eksponert for miljøgifter enn andre? Jeg tenker på mat, luft, hvordan vi lever. Hva er det som gjør at vi blir i størst grad eksponert for miljøgifter? Det kan vel variere fra land til land, tenker jeg.

Men i Norge så er det jo, og så kommer det an på hvilken miljøgift man ser på, ikke sant? Fordi noen miljøgifter blir vi eksponert for via for eksempel laptopper, TV-er, nybilen.

Disse bromerte, altså flammehemmere for eksempel, blir man eksponert for via produkter som inneholder mye flammehemmende kjemikaler, og så avgis de til luften. Men er makka og sånn, har de flammehemmere på seg? Ja, det kan du være helt sikker på, for det er jo ting som kan brenne, og som dermed har flammehemmere i kompositten av materialet sitt, da. Oi!

Så det å ikke ha TV på soverommet kan være lurt, for eksempel. Eller at man lufter godt, da. Så luft kan være en måte vi blir eksponert for. For disse perfluorerte stoffene som vi nå er så bekymret for, så har jo vann vært en viktig kilde, i hvert fall i veldig mange land, i

Og så er det jo kosten for disse perfluorerte stoffene kommer jo også inn via fisken. Hva er perfluorert? Ja, vi har...

Veldig mange ulike grupper miljøgifter, og de sammenfattes ofte etter hvilkene... Alle de som er farlige for mennesket inneholder jo karbonatomer i rekke, for det er det menneskekroppen er laget av. Og de perfluorerte har da fluorstoffer knyttet til disse karbonrekkene. Og de...

opp som de stoffene vi kanskje er mest bekymret for nå. PFAS. Ja, perfluorerte stoffer. En enorm gruppe. Da jeg begynte så hadde vi vel et par hundre og så var det

6000 og nå er det 10 000 ulike stoffer, og de produseres i enormt omfang. Når man forbyr et av de, for man har greid å forby et par stykker, så kan for eksempel industrien ta dette molekylet

binde det sammen med det samme molekylet ved hjelp av en bro, og sette det ut igjen i produksjonen. Først som skjer i menneskekroppen er at den broen blir kuttet, og så har du to av disse molekylene som egentlig er forbudt i stedet for ett. Det er en kamp å få disse forbudt.

Norge er et av de landene som har foreslått at vi skal forby alle perfluorerte stoffer. Og jeg tror det er veien å gå, såkalt class action. For hvis du skal bevise hvert enkelt stoff, så henger vi alltid mange, mange år etter, og det er en normoppgave. Men hva brukes PFAS til? Det er for eksempel teflonpannen din. Det er jo et stoff som har veldig mange ønskede egenskaper.

Så det gjør at både fett og vann peller av. Så jeg kjøpte for eksempel hagemøbler, og så begynte det å regne, og så så jeg at vannet bare rant av. Og da tok jeg alle putene og kastet dem i seppla. For at de lekker.

Etter hvert som stoffet blir eldre, så frier det enda mer av de kjemikalene som det er herdet med. Men det er klart, litt kommer jo med en gang. Det avgis jo til luften og til det som er i kontakt med det. Det er jo ikke inert, slik at det ikke reagerer med noe. Så det er i teflon, det er i matemballasje, hvis du kjøper en hamburger på en fastfood, og

og får denne matemballasjen som ikke fettet går inn i, så er det fullt av PFAS. Popcorn til mikrobølgeoven er fullt av dette her. Så ja, det er... Alværsjakker er kanskje noe av grunnen til at vi nordmenn kan ha høyere nivåer, for det vi bruker er å ha høy velstand og ha råd til disse dyre alværsjakkene som er impregnert med...

Gortex er et fluorstoff. Vet vi nå at de preller av? At hvis vi er i kontakt med det, så kan vi få det i oss? For eksempel alversjakka. Ja, det er i hvert fall absolutt ingen grunn til å tro at vi ikke får det i oss. Herre min, hvor skal man begynne? Jeg husker så godt at jeg kjøpte meg en reng

i fjor. Og så prøvde jeg å finne ut en PFAS. Ja, så du hadde hørt om PFAS i fjor. Ja, og jeg har jo absolutt regnjakke og alvarsjakke med det i, men så tenkte jeg at nå skal jeg kjøpe en ny, så skal jeg prøve å finne. Og så fant jeg en da, som jeg måtte kjøpe i Frankrike og importere hit da, for jeg klarte ikke å finne det her i Norge. Nei.

Og så gikk jeg med den, så kom mamma bort og tok på den og sa, herregud, det var sånn vi lagde klærne våre til barna før. Det er akkurat samme stoff, for det er jo ikke 100% vanntett, men det er sånn tykt, tykt, tykt stoff på utsida. Du ser at hvis jeg er i høllregn, så vil den sannsynligvis gå igjennom, men jeg kan gå i mange timer med det uten at det blir våt.

Så vi har jo muligheten for å lage klær. Og det er jo sånn vi, når vi var små, vokste opp med. I hvert fall våre foreldre, eller bestforeldre. Jeg fant også et sånt stoff på nettet, faktisk. Fordi jeg tenkte at jeg må sy putene selv til havemøbler mange. Og så har jeg jo ingen symaskine, og så er jeg jo ikke noe god på sånne ting. Så...

Forløpig har jeg ingen puter i dette havmøblemanget mitt. Nei, så nå kan du sitte på. Tar du ut matrassen? Altså faktisk så fant jeg, nå er det vel ikke lov å drive noe reklame, men jeg fant noen puter som hadde dette...

økotek-merke, men det økotek-merket er ikke helt greit det heller. Nei, for de har bare, de garanterer at du ikke har visse typer stoff, men de sier ikke at det ikke er fluorstoffer i det hele tatt. Du kan gå i butikken når det gjelder anorakker og finne jakker hvor det står inneholder ingen fluorstoffer. Og det er egentlig det man må

For å være sikker på at man ikke får disse... Og så er det sikkert ikke alle som har negative helseeffekter, men de er problematiske som gruppe. Best å være førevar, tenker jeg. Ja, ja, absolutt.

Ok, så vi vet at disse stoffene påvirker oss. På hvordan måte var det de påvirker oss? De forstyrrer metabolismen vår, så vi tror at de er en av synderne bak overvektsepidemien vi ser. For den skyldes jo ikke stillesitting og dårlige matvaner.

Det kan man fastslå. Så den stigmatiseringen av fete som mennesker som forekommer er veldig, veldig uheldig urettferdig. Så overvekt er det implisert i, men det andre som vi er veldig bekymret over er at det påvirker immunforsvaret vårt.

Det er en studie fra Færøyne som var den første som satt søkelys på det, for de så at de barna som lå i den høyeste kvartilen, altså 25 prosent høyeste, de klarte ikke å opprette et antistoffsvar på en vaksine. Så de fikk vaksiner som da hadde null effekt.

Altså i vekt? Nei, de som hadde høyest konsentrasjon av PFAS. Så 25 prosent av barnebefolkningen, de som hadde høyest konsentrasjon av PFAS,

hadde ingen effekt av vaksiner. Og det er jo forferdelig bekymringsfullt, for vaksiner er jo en av medisins største trumfer. Altså hvis vi tenker tilbake på kopper og polio, eller bare covid nå, ikke sant? Selv om covid var en veldig uskyldig greie i forhold til disse store tingene vi hadde i gamle dager, som kopperepidemien. Så det er veldig bekymringsfullt.

Men det er jo også bare en indikasjon på at det påvirker immunforsvaret. Det har jo langt større effekter enn at det gjør vaksiner ubrukelige. For vi bruker immunforsvaret vårt til å ikke få infeksjoner, eller for å dempe hvor syke vi blir av infeksjoner. Vi bruker det for å motstå kreft.

Så det er det vi kanskje er mest bekymret for når det gjelder de perfluorerte stoffene. Og så er det jo sånn at vi vet at autoimmunesykdommer er øka, og vi ser enda ikke at det kommer til et plateau, og den grafen går bare oppover. Så det er kanskje naivt å tenke at ikke miljøgifter kan ha en sammenheng med det. Ja.

Ok, så PFAS er et... De fluorerte stoffene er noe vi...

bør prøve å unngå. Men hva bruker du i stedet for teflonpanne? Jeg bruker vanlig støpejerns stekeplate og sliter med å få den ren etter hver gang jeg har stekt noe. Og så er det også noen stekepanner laget i keramikk som er veldig bra, som sønnen min fant til meg. Så det finnes jo vanligvis alternativer, og så er det kanskje

Noe av det som har voldt meg størst problem var å finne en barnevagn. Fordi jeg er jo nå så heldig at jeg har to små barnebarn, og alle barnevagner i Oslo, nei, i Norge mener jeg, og jeg har ringt rundt til alle de forskjellige forhandlerne, de er fulle av PFAS. Og da kan du jo tenke deg, når du driver og drar opp og ned denne, hva heter det, denne kalesjen, så vil jo de bli frigjort, ikke sant? Så...

Da måtte jeg faktisk kjøre hele veien ned til Tyskland for å finne en barnevogn som var uten PFAS. Så du klarte å finne det? Klarte å finne det. Det er imponerende. Herregud, jeg gleder meg så til vi kommer til den tiden der det blir lett igjen å finne dette. For vi kommer til å komme. Med forskere som deg, det er masse fokus på det, eller mer og mer fokus på det nå.

så kommer vi jo til å en dag se hvor galt det har gått, og at vi er nødt til å reversere. Det er forbrukerne som er ansvarlige. Det er vi som forbrukere som må etterspørre de produktene. Det er da det skjer noe. Men du har jo forsket på barn og tarmflora. Hva finner du der? Tarmflora, dette er jo et veldig stort tema i seg selv, men

Det vi ser i den vestlige verden er at vi får færre og færre bakterier i tarmen vår. Færre og færre typer. Vi vet jo ikke hvordan det var for 100 år siden, fordi da kunne man ikke måle de bakteriene som ikke tåler oksygen. Men vi antar det utifra hvordan bakterieflorene er hos folk som fortsatt lever...

primitive liv, som Amazon-indianerne eller ja, forskjellige hunter-gatherers befolkninger rundt i verden, og de har jo en veldig mye rikere tarmflora. Og det... Så vi mister bakterier. Og når vi vet for eksempel at du

Du trenger en spesiell bakterie for å bryte ned doksalsyre. Mister du den bakterien, så får du ikke brytt ned. Det bygger seg opp i nyrene, så får du kanskje nyrestein. Det er bare et eksempel, ikke sant? Så alle disse bakteriene vi har mistet, vi vet jo ikke egentlig hvilken funksjon vi derve har mistet. Men vi ser at alle sykdomsgrupper som jeg i hvert fall har vært borte i og undersøkt,

Men om vi har kunnskap om tarmfloraen deres, så har de syke mindre diversitet i tarmen enn de friske. Så dette med mangfoldig tarmbakterier er kjempeviktig. Påvirker miljøet gift av tarmfloraen?

Vi har en studie som viste at det var den første studien i verden som så på akkurat det, hvor vi ser at blant annet de perfluorerte stoffene og de bromerte flammemmerne spesielt, ikke den store gruppen av PCB-er som vi er veldig redde for i forhold til hjernens utvikling og intelligens og sånn, men bromerte flammen og perfluorerte, de hadde en effekt på tarflora. Ok.

Og så har du også en, og det var da jeg virkelig fikk navnet ditt opp, og jeg hadde navnet ditt på ønskelista ved gjesta veldig lenge. For du kom ut med en studie om brystmelk, for en stund siden, jeg husker ikke når det var. Men der du viste at det var en del miljøgifter i brystmelk. Vi bruker jo brystmelk til å måle miljøgifter, og

Hovedgrunnen til at vi brukte brystmelk er at den kan samle så store volym at du kan måle stort sett hva som helst med veldig god presisjon. Men så er det også et medie som ikke er invasert. Du trenger ikke å stikke noen eller

plage dem på noe som helst måte annet enn at de må være villige til å samle dette her. Det er jo selvfølgelig en jobb, men vi har hatt fantastiske kvinner i Norge. Vi har 2600 kvinner som har

samlet morsmelk hver eneste morgen i åtte dager, og fylt en kopp i fryseren og sendt inn til oss. Å, herregud, det er fantastisk! Ja, helt utrolig, for det er ganske mye arbeid. Så vi har en svær biobank med morsmelk som vi da har målt miljøgifter i. Og det er den største morsmelkstudien i verden, eller var det hvertfall. Jeg tror kineserne og japanerne er i gang med å samle nettopp morsmelk

på grunn av de fordelene med morsmelken. Den har jo veldig høy fettprosent også, så den egner seg veldig godt til fettløselige kjemikaler. Ja. Men hva finner dere? Har vi mye miljøgifter i morsmelka? Ja, dessverre har vi det. Jeg

Denne dobbelt-for-ord-rapporten som jeg nevnte, den har et eget kapittel som heter Obesogens, altså kjemikaler som gjør oss overvektige. Og da gikk jeg inn og tittet på denne listen, og så tenkte jeg plutselig, herregud, hver eneste en av de stoffene der finner jo jeg i morsmelken. Nei, det er det sant. Så når vi ammer barna våre og prøver å gjøre det beste vi kan for dem, så...

Kommer vi oss ikke unna at vi gir dem også miljøgifter? Nei, vi gjør jo ikke det, dessverre. Var det stor forskjell i mengden miljøgifter hos ulike mødre? Ja, det er stor forskjell. Men alle kvinner har miljøgifter. Så dere noen sammenheng med hvordan de spiste og levde? Fant dere noe ut av hvorfor noen hadde mer miljøgifter enn andre?

Vi ser at skilden til miljøgifter, som jeg begynte å si, det er litt ulike skilder til ulike miljøgifter, men fisk er ofte hovedskilden til mange av miljøgiftene. Fisk, ikke kjøtt? Nei, ikke kjøtt. De perfluorerte kan være kjøtt, men fisk er en av hovedskildene, og for de fettløse miljøgiftene er den kjøtt.

uovertroffen, altså det er der du får det. Når det gjelder perfluorerte stoffer, så får vi det også via vann og luft, som jeg sa. Og der er det også litt via kjøtt og fete meieriprodukter. Så litt avhengig av hvilken miljøgift vi snakker om, så er det litt forskjellig. Men fisk er alltid en hovedbidragsyter, eller en stor bidragsyter. Ja, for at en...

Jeg leste også en artikkel fra en side Henrik Hvittfelt og Bjørn Boland i tidsskriftet der det sto «Vi eksponeres alt overveiene gjennom maten, og nivåene er særlig høye i fettrik sjømat. Myndighetene tillater mye høyere nivåer av slike miljøgifter i sjømat enn i annen mat. Fisk og annen sjømat står for over 40 prosent av eksponeringen i Norge, mens omlag 25 prosent kommer fra mye riprodukter». Det var artikkel «Miljøgifter i norsk mat».

Når jeg leste denne artiklen, tenkte jeg hvorfor er ikke denne artiklen overalt? Men den var i legetidsskriftet, så det kunne vi legene som tror det leste. Når vi vet dette, hvorfor tror du at retningslinjen ikke har endret seg med tanke på gravide og ammanese?

Ja, det vet jeg jo ikke. Jeg synes jo det er veldig merkelig. Vi blir jo oppfordret til å spise mer fisk, og ikke mindre. Men når vi vet at fisk er hovedskilden til miljøstoffer, miljøgifter som vi vet at vi har for mye av, og så hadde befolkningen vært frisk,

Hadde vi ikke sett effekter hos barna til de mødrene som ligger høyt i miljøgifter, så hadde det jo ikke vært noe problem. Men de norske barna blir jo faktisk syke av disse miljøgiftene, og da må vi redusere nivåen hos mor og kommende mødre, og da er det en måte å gjøre det på, og det er å gå til kildene, og hovedkilden er fisk og

Hvordan type fisk? For nå er det mange lytter som har spist øra. De fettløse miljøgiftene, som PCB og dioksine, finnes jo i den fete fisken. Men de perfluererte finnes dessverre like mye i magerfisk. De som svømfritt rundt om i haven, de har også... Hvordan forholder du deg til det?

Jeg spiser jo ikke så mye fisk. Nei. Jeg må jo samtidig si at jeg er jo egentlig ikke så beskymret for meg eller deg eller folk i vår alder, fordi

Vi tåler mye mer av disse miljøgiftene. De jeg er bekymret for er jo det ufødte livet. Det er fosteret som er kjempesensibelt for kjemikalier, og hvor prosesser på grunn av dette vi kaller epigenetikk, så blir det satt hvordan vektutviklingen skal være, hjernutviklingen. Man sier ...

The child is the father of the man. Fordi det er i den perioden det bestemmes veldig mye av din senere helse. Så det er det ufødte liv og spebarnet som ammer som jeg er bekymret over. Det er de som er mest sårbare. Og det er der nivåene er et problem. Men for å få ned nivåene der så må alle små barn

jentebarn jo redusere sitt fiskentak helt frem til de har fått de barna de skal ha. Det er jo den eneste måten å beskytte de ufødte barna på. Fra de er små? Ja, fordi at disse stoffene har en halveringstid på opp mot ti år, så det nikker ikke å slutte å spise de når du vet at jeg skal bli gravid om et par år. Det er for sent. Men er det andre måter å bli kvitt miljøgiftet enn brystmelka?

Ingen andre må. Ikke svetting? Til en ekstremt liten grad, men jo, du får litt ut via svetting.

Hva i alle dager gjemmer det? Litt ut via gallen, men det er negligerbart. De nivåene vi utsettes for av miljøgifter er hver dag er mye større enn det vi greier å skille ut. Og derfor så blir nivåene i kroppen høyere for hvert eneste år vi lever. Så du kan si det som kan være lurt er jo å få barn tidlig. Og det gjør vi jo heller ikke i vår verden, men det er virkelig lurt. For hvert år så blir det eldre. Så en 20-åring vil jo ha mye mindre enn en 30-åring. Hva i alle dager gjemmer det?

Oi, oi, oi.

Jeg tenker jo hvertfall at det å tenke at nå skal jeg spise mer fetvisk, for vi har jo hørt at det er bra for hjernutviklingen, at det er bra å ha den og sånn, det er kanskje ikke en anbefaling du kommer med. Nei, det svarer jeg. Men hva med tran? Hva med fisk i olja? Har de også miljøgifter i seg? Tran er renset for mange miljøgifter, så tran er jo et tryggere produkt enn å spise fetvisk.

Ok, så da får man mye mindre miljøgifter, men man kan få i de sunne oljene? Ja, men der er likevel vist at det er såpass mye igjen at vitenskapskomiteen for matvigget, eller da de hadde en

gjennomgang av kunnskapen på området, så ble det jo nedregulert hvor mye tran et lite barn skal ha. For det er fortsatt miljøgifter der også. Så for deg og meg er tran sunt, men for små barn så skal man ikke gi store mengder tran. Ok.

Det er så stort, og ramifications av det her, hva heter det på norsk? Konsekvenser. Det jeg bare tenker på, Merete, er at

Vi lever nå i et samfunn og en verden som har blitt så påvirket av menneskets aktivitet og handlinger, at vi nå kanskje ikke skal spise mye av maten planeten vår sier til oss. Den tanken der er ganske vanvittig. Jeg er enig, og jeg tenker at det som er veldig, veldig viktig er å ikke...

ikke bli helt matt, for det kan man nesten bli, og ikke tenke at man må gjøre noe med alt, for det klarer man ikke. Så jeg tror hver enkel må tenke at, ja, hva vil det ikke koste meg så mye å endre, men som kan gjøre at jeg får i meg litt mindre. Og hva er det?

Er du veldig glad i fisk, så prøv å velge fisk som ikke er så forurenset, for eksempel. Men ikke slutt å spise fisk hvis du er veldig glad i det. Og hva er det som er mest forurenset? Det er den fete fisken. Selv om det er vild laks. Nei, det er jo det paradoxale med opptrettslaksen. På mange måter har mindre miljøgifter enn vild laksen, fordi den ikke blir utsatt for...

PCB-en og bromert flammer og alt dette andre. Men det som er problemet med oppdrettslaksen er jo hele næringen der, hvordan de...

hvordan laksen blir syk av å svømme i nervene, av å leve så tett, av å bli utsatt for lusemidler, av å få sojabønne fra Peru som er dyrket med giftstoffer som vi får bød i Norge allerede for 40 år siden, for det de var blant verstingene. Så hadde

oppdrettsnæringen vært lure og benyttet muligheten til å produsere laks som faktisk var ren, så hadde vi jo kunnet ha et produkt der. Åh, da får vi håpe at det kommer. At de gir laksene maten de skal ha, og at de får...

At de får mer plass å svømme på og bedre forhold og hele den pakken der. Men per nu så ser det jo ikke ut som det skjer. Nei? Nei. Men hva andre ting, hvis du hadde en kvinne som skulle bli gravid, hva hadde du sagt til henne? Dette bør du tenke på.

Velg da for eksempel fisk som kommer langt ut fra et landdrav, og ikke fisk som er fisket inn i fjordene, eller dessverre i innsjøer. Det er lurt. Også ikke så mye. Er det noe annet mat enn fisk?

Og dette gjelder jo da barn og gravide igjen, så gjelder det ikke deg og meg. Vi er robuste, og vi skal ikke... Ja, vi tåler i hvert fall veldig mye mer av disse stoffene. Vi må jo i hvert fall tenke det. Jeg tenker at vi kan ikke legge oss ned og si, å nei, nå har det gått så langt. Vi må tenke...

at vi er ikke robuste mennesker, men at det er jo ting vi kan gjøre for å redusere eksponeringen vår, så blant annet dette med fisk, og så har du sagt nå, ikke sant, flammehemmerer, PFAS, er det andre grupper av miljøgifter som du tenker på?

Jeg har ikke forsket på plastikk myk gjør det, men eftalater seiler også opp. Eftalater er de som gjør plasten myk, som et sannsynligvis stort helseproblem. Jeg skal ikke snakke mye om det, for jeg er ikke ekspert på det, men det å prøve å unngå plast er i hvert fall ikke dumt. Det prøver jeg også i stor grad å unngå, men det er vanskelig. For at vi har plastene...

den økologiske brokkoliene jeg kjøper er omsluttet av en veldig, veldig myk plast som er plastfolie. Så det er jo

Ikke så lett, men jeg tenker det er jo noen ting vi kan gjøre som i hvert fall reduserer det. Man spiser i en hel mat. Vi vet jo at, det var jo en studie jeg leste at når man spiser på fastfood-kjedene og man får pomfrien inn i disse beholdere som er kledd inn i dette stedet

disse stoffene, så hadde de høyere nivå av miljøgifter i blod enn de som ikke spiste maten. Så jeg tenker at hvis vi prøver hvertfall å spise rent og, eller hva man skal kalle, rene råvarer, så vil vi bli mindre radieksponert. Ja.

Og det går jo litt på brukersund fornuft også. Jeg tenker det kjøttet som er pakket inn i plastikk, og så skal du koke det kjøttet i plastikken? Ja. Ikke gjør det. Jeg hadde jo forsker Unni Eikset hos meg, hun jobber i Trondheim, og hun sa jo også det, prøv å unngå plastfolie, drikk vann fra

vannbeholdere som ikke er plastikk, eller aluminium, eller sånne ting. Det kan gjøre at du i mindre grad blir eksponert. Absolutt, god råd. Matpakkene til barna, ta de enten i papir, eller i beholdere som ikke er laget av plast. Det finnes fine metallbeholdere som man kan bruke som matpakker.

matpakker. Ja, men det er sånne små ting som jeg elsker da å få vite. Fordi for meg så er det sånn, ok, da vet jeg, jeg har et bedre et annet produkt som fungerer

like bra. Skift ut teflonpanna med en jernpanne eller en keramisk panne. Nå har jeg gjort det i flere år, og det går jo helt fint. Du må bare huske å olje de av og til, så går det fint. Jeg kan stike eggene og pannekaken og alt mulig i disse. Men man må først få kunnskapen. For uten denne kunnskapen, så hvis

Hvis jeg bare hører at teflon er ikke så bra, så vil ikke jeg gjøre den endringen med en gang jeg får vite hvorfor det ikke er bra. Og at jeg finner andre alternativ som er for meg like bra. Så er det mye enklere. Og det tror jeg som forbrukere også. Jeg tror at den jobben du gjør med dette, med å gå ut med dette, og dele den kunnskapen, gjør at mennesker...

Vi er jo fornuftige folk. Og da tenker vi, ok, det Jose har forsket på over veldig lang tid, det kommer ikke fra en sånn synsing. Ja, det kan jeg lett implementere i livet mitt. Jeg kan kutte ned på fettfisk, for eksempel. Men jeg synes bare det er vanskelig når jeg føler at kanskje vi jobber mot en næring som...

ønsker det motsatte. Hadde vi kun alle spilt på lag, så hadde vi fått til så utrolig mye mer. Men med denne kunnskapen, så tar vi andre valg. Er det noe annet du har lyst til å få frem med deg etterpå? Nå når jeg er så heldig å ha deg her, du er en av de fremste i verden på dette, vil jeg påstå. Du har forsket på det over 20 år. Er det noe mer du har lyst til å dele ut?

Jeg har en replikk til det du sa, for jeg synes det er veldig fint at du sier at når vi får kunnskapen så kan vi gjøre noe med det. Fordi det jeg er redd for, og som jeg har fått høre fra noen, er at jeg orker ikke mer. Nå gir jeg opp alt, det er jo farlig, jeg orker ikke forholde meg til noen ting lenger. Og det synes jeg er veldig synd, for som sagt, man skal ikke ha som mål å gjøre alt perfekt.

eller endre alt man hører om er farlig. Men man kan velge ut noe av det, og spesielt det som ikke koster deg så mye. Ikke sant?

Ja, men det er akkurat det. Det gir i hvert fall meg håp, og så gjør det også at jeg er en pragmatisk person. Jeg tar det til meg og bare, ok, nå har jeg endret det. Jeg bruker veldig lite tid på det. Hvis det er noe som krever veldig mye av meg i lang tid, så er det veldig liten sannsynlighet for at jeg kommer til å klare å implementere det i hverdag. Men dette er veldig enkle, konkrete ting. Så det er det jeg synes er så deilig at du kommer med. Ja,

Er det noe du anbefaler dine barn og barnebarn å gjøre som du tenker at det hadde vært greit at flere tusen til hadde visst om? Kanskje en ting er jordbærsesongen. Jordbær er jo en av verstingene.

Og det finnes på nettet oversikt som blir oppdatert hvert år over hvor mye miljøgifter som finnes i ulike produkter, og så kan man da unngå de ti verstingene. Enkelt å søke opp, og det er annerledes liste i årene i fjor. Men jordbær er alltid en av verstingene, så det å kjøpe økologisk jordbær finnes blant annet på meny på Kolosseum for de som bor i Oslo. Ja,

å gi det til barna i stedet for de vanlige konvensjonelle jordbærne, det er i hvert fall veldig lurt. Og i størst mulig grad lage middag fra bunnen for å unngå

Mange tilsetningsstoffer som påvirker tarmfloraen vår. Det er veldig lurt i den grad man har tid og overskudd. Men lage enkle middager, få barna med på det kanskje, det er et godt råd. Det er noe jeg følger selv. En rengjøringsprodukt da? Ja, det kan jeg kanskje si til slutt, at det finnes jo en av de tingene som er viktig for å få ned nivåene av disse middagerne,

Mer ikke persistente er å velge riktige hudprodukter, kremer, sjampor, den type ting. Og da gå og se etter disse hvor det står eftalat-free, paraben-free. Har man rå, så kan man bruke Dr. Havska produkter, de er garantert frie, men det finnes billigere produkter. Veldig da har en serie...

Og det er lurt, fordi det er vist at nivåene våre av eftalater er veldig kontinuerlige over tid, selv om det egentlig skilles ut i løpet av 24 timer. Og det skilles at vi bruker gjerne de samme produktene. Å!

Ja, for det er ulike miljøgifter. Noen har en alveringstid på ti år, og noen har det på veldig... 24 timer. Ja, og det gir veldig håp. Og så tenker jeg, det finnes masse rengjøringsprodukter også, og sjampo og kremmer, som ikke inneholder så mye. Så velg de til hjemmet og til deg og barna. Og så er det jo sånn, vi trenger jo veldig lite også. Altså, nå har jo jeg...

tatt en pause over ganske lang tid da, fra min spesialisering til å bli hudlege. Og det som jeg synes er så fint er jo at snakker du med en hudlege så kommer de til å si vet du hva, kroppen din, huden din har en utrolig god evne til å rengjøre seg selv. Man trenger ikke såpe overalt, man trenger ikke dusje med sjampo og ball som bærer inn hans dag. Og så tenker jeg i

for oss kvinner da, det finnes, vi er jo, du har jo snakket om dette, vi er bygd opp av

kjemiske stoffer. Vi er bygd opp av molekyler. Vi er bygd opp av atomer. Og et atom som vi faktisk ikke naturlig skal ha i kroppen vår er aluminium. Og det er noe som vi smør på nybarbert hud under armene hver dag, veldig mange av oss. Og det er så lett å unngå. Bare finn de produktene som er uten aluminium som kan fungere like godt. Også noe

uten aluminium klager barna mine på hvert fall er ikke like effektive, men ok, aksepter det da. Man kan finne deodoranter som er uten aluminium og uten alle disse stoffene. Så man må bare søke opp og lite litt. Og så tenker jeg at

jeg tenker akkurat sånn som deg vi må være pragmatisk, vi lever i et miljø der det er veldig mye miljøgifter men det er få tiltak som kan ha stor effekt og så resten tenker jeg at jeg vil ha den tanken om at ok, da tåler kroppen min det andre som jeg ikke kan gjøre noe med eller som vil kreve veldig mye av meg at jeg skal bo i et trehus ute på Vidda det går ikke i min hverdag nei, ikke sant

Og det å bekymre seg er jo vist å være kanskje den største risikofaktoren av alle. Man har jo i en veldig interessant studie sett at de som er flinkeste i klassen i forhold til å gjøre allting riktig, trening, kosthold, gjerne høytutdannede, i den gruppen så er det en liten gruppe som gjør det mye dårligere helsemessig enn alle de andre. Det er en stor studie, jeg tror de blir fulgt opp over 20 år.

Og der er teorien at de stresser så mye med å gjøre ting riktig, og får de ikke dratt på joggetur den dagen, eller har ikke trent det de skal den uka, så får de et negativt stress, og det negative stresset er verre enn å gjøre ting galt. Så vi må faktisk...

Gi oss litt slakk. Og tenke, ok, jeg endrer noe, og da har jeg allerede gjort noe bra. Så fint at du deler det. Jeg tenker vi avslutter med det, for det var veldig fint. Jeg bruker å stille mine gjester et siste spørsmål. Hvis du fikk beskjed om at du skulle forlate planeten i dag, men at du fikk lov å fortelle alle mennesker på denne jorda tre ting, hva ville det vært? Oi!

Den burde jeg blitt forberedt på. Ja, jeg glemte å skrive den til deg. Mitt motto for tiden, og det har det vært ganske lenge, er

Prøv å leve hver dag. Ikke som om det er din siste. Uansvarlig kan man ikke være. Man kan ikke bruke å holde pengene sine i dag. Men gjør det litt. Verden er blitt mer usikker. I stedet for å bekymre seg over det, fokuserer jeg på å få det beste ut av dagen i dag. Det prøver jeg å gjøre.

Og så bruk, dette handler jo ingenting om miljøgifter å gjøre, men bruk tiden på menneskene rundt deg. Vær sammen med mennesker, venner, familie. Ta vare på, ja. Det er vist at det er veldig helsefremmende. Og jeg tror, jeg vet at det gjør oss lykkelige. Mens fokuset vi ofte har er på penger og ting.

Og det er så pussy ved mennesket at vi går etter ting som ikke gjør oss lykkelig, når vi egentlig vet at det er helt andre ting som gjør oss lykkelig. Jeg husker datteren min, da hun var 6-7 år og skulle legge seg og sove, så hadde hun ikke lyst til å sove. Så sier jeg, prøv å tenke på noe hyggelig. Prøv å tenke på, drøm litt om noe du har lyst til å gjøre. Og så sier hun, ja, jeg har en sånn dagdrøm.

Og da var jeg sikker på at hun kom til å si at vi bor i et stort flott hus, for akkurat på den tiden hadde hun byttet klasse og var kommet i et miljø hvor folk hadde veldig mye større hus enn vi hadde. Og det var noe hun drev å snakke om. Så jeg var sikker på at hun kom til å si at vi bor i et stort flott hus. Det hun sa, det var at «Jeg tenker da at vi bor ute i skogen».

Mamma og pappa og brødrene mine og jeg. Og dere går ikke på jobb, vi er der hele tiden sammen.

Og så har jeg som jobb å plukke bær. Å, herregud. Ikke sant? Og det er der vi er. Vi ønsker å være sammen med de vi er glad i. Og vi ønsker å ha en meningsfull jobb for fellesskapet. Og betyende for fellesskapet. Og så må vi huske det. I stedet for å jakte etter penger og materielle ting. For det gjør oss ikke lykkelig. Det viser studiet til studiet. Ja.

Tusen hjertelig takk, Merete. Jeg er så glad for at du tok deg tid til å komme hit til meg i dag, og jeg er så glad for at jeg får lov å spre budskapet og kunnskapen din. Så tusen takk for at du bruker tiden på dette, for jeg vet at det er krevende. Jeg vet at det du gjør, er ikke for alle og enhver. For du må tåle en del.

Takk for den jobben du gjør. Og til deg som lytter, så del den med noen hvis du tenker den er til nytte. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Vi ønsker dere en kjempefin dag. Ha det godt!

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette. Før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke min sponsor Seasops, som gjør det mulig for meg å drive denne podkasten. For de som har hørt lenge på meg så har dere kanskje fått med dere at samarbeidet med Seasops er det jeg har hatt lengst, og det er med god grunn, fordi Seasops stoler jeg på. Seasops er et norskt soppmerke som er startet av den herlige og dyktige dama Caroline Heerdal.

28.500 s

00:00:02

Karoline mener at vi ikke skal holde pust når vi vasker hjemme, og starter derfor hjemme på egen kjøkkenbenk i Drammen en serie med vaskemidler, såper og kremmer som er fri for skadelige kjemikaler og tilsetningsstoffer, og som selvfølgelig er helt uten evighetskjemikaler. Jeg prøver personlig å begrense eksponeringen min for dette, og SISOPS gjør dette så mye lettere for meg.

22.400 s

00:00:30

Og for de som er allergisk mot duft, så har Sisops også laget det de kaller en trippel, som er veldig grei å ha i hverdagen. Det er en primastift til lepp og kinn, som inneholder kun åtte ingredienser, og er USDA-sertifisert, noe de med god grunn er stolte av. En stjernesåpe som fungerer godt til alt fra husvask, oppvask og fjerning av flekker på tøyet, og håndkremmen for arbeidsomme hender og fløtter.

23.380 s

00:00:53

Så om det er et såpmerke du skal gå for, så anbefaler jeg varmt CISOPS. Og ved å fylle inn rabattkode LEGEROMLIETI får du 10% på alt i nettbutikken CISOPS.com. Det skriver C-S-O-A-P-S.com. Jeg legger ved link i episodeinfo. God lytt!

30.300 s

00:01:17

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig og god og viktig kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg gleden av å ha homerete Åse Eggespø med meg som gjest.

19.740 s

00:01:51

Hun er lege og professor ved NTNU. Hun er styremedlem i interessegruppen Miljøgifter og Folkehendelse og har engasjert seg veldig i dette temaet.

9.940 s

00:02:11

Jeg gleder meg veldig til å ha deg som gjest i podcasten. Hjertelig velkommen! Tusen takk, Annette. Veldig hyggelig å være her. Har du en fin dag? Ja. Vi spiller inn på sommeren. Det har vært regn i natt, og det var litt deilig, synes jeg, for det har vært litt varmt. Det blir luften klar og ren. Ja.

21.220 s

00:02:22

Hvordan har det seg at du har blitt sintetisert i miljøgifter? Da jeg fikk barn, jeg fikk to sønner i løpet av kort tid, og begge to utviklet alvorlig astma-allergi.

12.260 s

00:02:43

Og min søster fikk barn samtidig, og de utviklet også astma. Og det tenkte jeg jo på nesten dag og natt, for jeg og min søster var jo friske, så hvorfor skulle våre barn bli syke? Og det var innfallsporten, for da...

19.140 s

00:02:56

Da begynte jeg å lese og så at det veldig ofte var de førsteføtte i en familie som ble allergiske. På befolkningsnivå er det slik, ikke nødvendigvis innen de hver familie. Da tenkte jeg at det er et veldig viktig kluv.

15.900 s

00:03:15

På den tiden var man veldig opptatt av å prøve å finne årsaken til den økte astmalergiførekomsten, og lette med lys og likt på alle mulige felt, som for eksempel kan det være dundyne, samsoving, trevegger, betongvegger, elektrisk fyring. Man lette overalt og fant ingenting. Men det kluet der, at det var eldste barnet,

26.720 s

00:03:31

som ofte hadde økt risiko, det gikk igjen i alle studier. Og da tenkte jeg at det kan være, jeg satt opp to hypoteser. Det ene var at det kan være miljøgifter, fordi det første barnet får mest miljøgifter. Det er jo dessverre slik at mor sier

16.340 s

00:03:58

tømmer seg gjennom en graviditet og ikke minst anmengen etterpå, slik at barn nummer to får mye mindre miljøgifter. Og så tømmer seg før miljøgifter gjennom morsmelken. Og til en viss grad i fosterlivet, men først og fremst via morsmelken. Ja, det kan du si. Og den andre hypotesen var at det kunne være mangel på bakterier

21.800 s

00:04:14

For vi vet jo alle hvordan det første barnet liksom, og du får ikke lov til å komme for nærme, og det ligger der i sine sterile tepper. Men så kommer barn nummer to, og da står jo den eldre søsteren eller broren over og

17.000 s

00:04:36

putte fingeren nærmest inn i munnen på babyen, snøret renner. Det er bare ikke mulig å beskytte barn nummer to mot bakterier. Så det var teori nummer to at det kan skyldes mangel på bakterier, at barn nummer en har mer astmalergi. Så søkte jeg om penger til begge deler, og så fikk jeg begge deler. Så da startet jeg to kohorter og har hatt veldig mye å gjøre siden det. Når var dette da?

28.600 s

00:04:54

I 2002. I 2002, så det er over 20 år du har forsket på miljøgifter. Riktig. Og jeg har jo sett navnet ditt på veldig mange publikasjoner, og har lest flere artikler og studier fra deg og dine kollegaer. Og man kan jo ikke la være å bli litt skremt.

20.140 s

00:05:23

Nei, med god grunn vil jeg si. Det er jo bekymringsverdig. Mennesket er jo en kjemisk fabrikk. Hvis du går til alle prosesser i kroppen, hver tanke, hver hormonelle reaksjon, er jo forursaket av kjemiske stoffer som reagerer med hverandre. Nå har vi nå de siste 70 årene hatt en enorm utvikling i den kjemiske industrien.

25.940 s

00:05:43

og nærmest lever nå i en suppe av kjemikaler med ukjente virkningsmekanismer. 800 av dem er jo allerede definert som hormonhermere av de kjemikalene vi omgir oss med. Så er det jo bekymringsfullt.

18.100 s

00:06:09

Du og flere andre forskere, jeg føler at det er flere og flere forskere og fagfolk som advarer mot giftstoffer som hoper seg opp i naturen, og hvordan disse miljøgiftene påvirker oss. Men hvor omfattende er egentlig problemet? Nei, det er et stort problem, fordi siden midten av forrige århundre har vi hatt en kjemisk industri,

29.620 s

00:06:27

Nevnt i episoden

Miljøgifter

Eggesbø forklarer hvordan miljøgifter påvirker kroppen vår, særlig for gravide og ammende kvinner.

PFAS

En gruppe perfluorerte stoffer som er svært utbredt i produkter som teflonpanner, alværsjakker og matemballasje, og som kan ha negative effekter på helsen.

Fettfisk

Eggesbø advarer mot overdreven forbruk av fet fisk, da den inneholder høye nivåer av miljøgifter.

Eftalater

Stoffer som gjør plast myk, og som også kan ha negative helseeffekter.

HUMIS-studien

En norsk studie om morsmelk, som har vist sammenheng mellom miljøgiftnivåer og overvekt, ADHD, og manglende nedfall til stikler.

Dr. Havska

Et merke som produserer hudprodukter fri for eftalater og parabener.

Seasops

En norsk soppmerke som produserer vaskemidler, såper og kremer fri for skadelige kjemikaler og tilsetningsstoffer.

SISOPS

Et produkt fra Seasops som er en primastift til lepp og kinn, som inneholder kun åtte ingredienser og er USDA-sertifisert.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor Merete Eggesbø er professor.

Amazon-indianerne

Eggesbø bruker Amazon-indianere som eksempel på en befolkning med mye rikere tarmflora enn i den vestlige verden.

Hunter-gatherers

Eggesbø bruker hunter-gatherers som eksempel på en befolkning med mye rikere tarmflora enn i den vestlige verden.

Kolosseum

Et kjøpesenter i Oslo, hvor det er mulig å kjøpe økologisk jordbær.

Meny

En matvarekjede hvor det er mulig å kjøpe økologisk jordbær.

Gortex

Et fluorstoff som ofte brukes i impregnering av alværsjakker.

Økotek-merke

Et merke som garanterer at produkter ikke inneholder visse typer stoffer, men ikke nødvendigvis fluorstoffer.

Færøyene

En øygruppe hvor en studie viste at barn med høye nivåer av PFAS hadde dårligere immunrespons på vaksiner.

WHO

Verdens helseorganisasjon, som har utgitt en rapport om syntetiske kjemikaler som en trussel mot menneskeheten.

PCB

En gruppe miljøgifter som er kjent for å ha negative effekter på hjernens utvikling.

Teflon

Et stoff som brukes i teflonpanner, og som er et eksempel på et produkt som inneholder PFAS.

Legetidsskriftet

Et tidsskrift for leger, hvor en artikkel om miljøgifter i norsk mat ble publisert.

Henrik Hvittfelt

En forfatter av artikkelen «Miljøgifter i norsk mat».

Bjørn Boland

En forfatter av artikkelen «Miljøgifter i norsk mat».

Vitenskapskomiteen for matvigget

En komité som har gjennomgått kunnskapen om miljøgifter i tran og nedregulert anbefalt mengde tran for barn.

Unni Eikset

En forsker i Trondheim som har advart mot plastfolie og vannbeholdere laget av plast eller aluminium.

Vidda

Eggesbø bruker Vidda som et eksempel på et sted med et rent miljø.

Deltakere

Host

Anette Dragland

Guest

Merete Eggesbø

Sponsorer

Seasops

CSOAPS.com

Lignende

Laster