Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn meg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg jobber som lege. Jeg lager denne podkasten for å formidle nyttig og spennende og ny kunnskap om kropp, helse og sinn. I dag skal vi snakke om et tema som kanskje veldig mange av dere har vært borte i.
For vi skal snakke om parforhold og parproblemer. Og med meg har jeg spesialist i allmennmedisin og fastlege i Arendal, Siri Dalsmo Berge. Hun er POD-stipendiat ved Universitetet i Bergen, hvor hun forsker på hvordan fastlegerne håndterer sammenlivsproblemer i konsultasjoner. Hun har nylig kommet ut med et bok som hun akkurat har skrevet, Bruksanvisning for parforholdet, veien til et sunnere samliv.
Hun holder foredrag for fagfolk og folkfløst og underviser i tillegg til alt dette på Universitetet i Bergen. Hjertelig velkommen Siri! Tusen takk! Her sitter vi på mitt hotellrom i Kristiansand i Barkhotell. Vi begge er på en konferanse.
Og når jeg så deg på lista i går, så måtte jeg skytte deg. Dette må vi få til. For den boka di er jo en kjempespennende og nyttig bok.
Og denne kunnskapen du deler, har jeg lyst til å dele med mine littere. Og du slang det på og sa, ja, selvfølgelig skal jeg bli med på innspilling. Så nå gjør vi det mellom veldig intensiv dag. Jeg har hatt begge holdt foredrag her, og skal i middag etterpå. Du, du bare hopper til og blir med på dette.
Veldig hyggelig å bli spurt da, og få være med. Veldig hyggelig at du ville være med. Du har skrevet en bok om parforhold. Bruksanvisning for parforholdet. Hvorfor har du skrevet denne boka? Ja, det kan du si. Det startet med et ønske om å få ut litt mer informasjon om sammenhengen mellom samliv og nære relasjoner og helse.
Og så var det litt sånn tanke frem og tilbake hvordan skal en vinkle det, hvordan skal en få det ut på en måte som gjør at det blir interessant. Så det var noen runder der, men tanken i utgangspunktet var jo at jeg ønsket å få ut litt mer informasjon om det her til
Til folk flest, men også til mine kollegaer. Ja, for det er veldig interessant hvordan parforhold og relasjoner generelt påvirker helsa vår. Og jeg har nettopp hørt at jeg holdt foredrag om dette til oss legerne, og det var bare utrolig spennende. Bare den studien du fortalte om grotid på hud, kan ikke du fortelle om det? Jo, det kan jeg godt gjøre det.
Det er noen som har sett på hvor fort gror sår, og har samlivsproblemer noen påvirkning på det. Jeg synes det er interessant å komme på det, og gjøre en sånn studie. Men det er noen som har kommet på den ideen, at det her har vi lyst til å finne ut. Så det de gjorde, de delte deltakerne i to grupper. En gruppe som hadde samlivsproblemer, eller som skåret på at de hadde lav samlivskvalitet.
Og en annen gruppe som skåret på at de hadde det godt i parforholdet, hadde høy samleveskvalitet. Så lagde de et helt likt sår på alle sammen. De brukte en slinderding som vi pleier å bruke av og til når vi skal ta prøver fra huden. Det brukte de til å lage et akkurat like stort sår på alle sammen. Jeg tror det var fem millimeter. Ja.
Og så begynte de å telle dager, og så så de på hvor lang tid det tar før det her såret er helt grodd. Og da så de at hos de som hadde det vanskelig i parforholdet, så tok de gjennomsnitt ti dager lengre før de såret var helt grodd, når de sammenlignet i forhold til de andre som hadde det bra i samlivet. Tenk det! Det er litt fascinerende. Altså, tenk at forholdet har så mye å si for helse vårt.
Ok, så du leste disse studiene og tenkte at dette må du skrive om? Ja, og mye av dette materialet var noe jeg jobbet med i forbindelse med den doktorgraden som jeg fortsatt holder på med. At jeg kom over mye nytteinformasjon
og så tenkte jeg at dette må jo flere få vite om. Så skriver vi jo litt i de forskningsartiklene, men det er ikke så mange som sitter og leser de. Så da måtte jeg jo skrive det på en annen måte for at det skulle være litt mer interessant.
Men denne forskningen, dette var kun med parforhold, ikke med andre relasjoner? Akkurat den studien handlet om parforhold. Men du har et eget kapittel i boka som heter «Dårlig stemning, dårligere immunforsvar». Hva legger du i det? Det er jo gjort en del studier der en ser at det her med
Hvis man strever i parforholdet, det er det jeg har sett mest på, de studiene som handler om par. Hvis man strever i parforholdet, så påvirker det immunforsvaret veldig konkret. De kan måle det. De har blant annet sett på par som de har observert. De har bedt dem å snakke om et konfliktfullt tema i ti minutter. De har også sett på hvordan det påvirker de forskjellige spesifikke immunstoffene
at du får mer eller mindre av de, alt etter hvordan en klarer å håndtere en sånn konflikt. Om man gjør det på en konstruktiv og god måte, eller om man gjør det på en veldig negativ måte, som gjør at man har det dårlig. For alle krangler jo, bare så det er sagt. Enten du er et godt par for alle, eller et dårlig ett. Alle har konflikter. Men det handler jo om hvordan man håndterer det da.
Men hvordan vet man om at man har et godt parforhold eller et dårlig parforhold? For det er jo mange som kan tenke at de har et dårlig parforhold fordi at de av og til krangler. Men det sier jo du at det er relativt normalt. Det er veldig normalt. Og det er jo også sånn at det er noen som har telt opp hvor vanlig det er å ikke bli enig.
og ikke få løst konfliktene. Da har vi sett at i både dårlige og gode parforhold, så er det opp mot 70-69% av alle konfliktene dere har i parforholdet, de kommer dere aldri til å få løst. Er det sant? Det er jo
det kan være litt sånn nedslående å høre, samtidig så tenker jeg at det er jo litt deilig også da for det er kanskje ikke så unormal og så er det kanskje noen ting som jeg tenker at ja, ok, hvis vi aldri kommer til å bli enige likevel så kan vi bare la det ligge da og så bare være enige om at her er vi uenige Så ikke alle konflikter skal løses oppi?
Nei, det er rett og slett litt sånn bortkastet tid, tenker jeg. Men samtidig så er det jo veldig mye som en ikke blir enig om, som en likevel kan håndtere på en bedre måte. Ikke sant? Og det går an å finne kompromisser og sånt som gjør at stemningen blir litt bedre likevel.
Dette må vi komme nærmere inn på. Men før det, hvordan vet man om man er i et forhold som er godt, eller et forhold som ikke er optimalt? Altså når en måler det, i forhold til studier og sånn, så er jo det veldig subjektivt, egentlig, om man føler at man har det bra eller ikke. Det finnes ganske mange forskjellige måleverktøy. Noen har masse spørsmål, noen har bare ett, og noen har noen få spørsmål.
Men da ser en jo, hvis vi tar det ene spørsmålet, som bare er ett spørsmål, det er jo det enkleste. Og det har en sett ganske god, altså du får ganske like resultater fra det ene spørsmålet, som du får fra en pakke med mange, mange spørsmål. Og da har de rett og slett stilt et spørsmål der de har sagt, hvis du tar en skala fra 0 til 10,
10 er en sånn superbra, du tenker du kunne ikke hatt det bedre parforholdet, og 0 det er skikkelig dårlig. Altså det er det dårligste parforholdet du kanskje får deg. Og hvor vil du selv da plassere deg på den skalaen i forhold til det parforholdet du har nå? Og det jeg ser er at bare en sånn egenvurdering kan gi en...
Det sier jo ikke så mye om hva man strever med, men det sier litt om en har problemer eller ikke, i forhold til hvor høyt eller lavt du kommer på den skalaen.
Så det her er jo en veldig subjektiv greie. Enten syns du selv at du har det bra, eller så syns du selv at du har det dårlig. Men så er det jo også sånn at dette svinger. Du kan jo spørre meg på en dag hvordan min samlingskvalitet er, og få et veldig annerledes svar enn dagen etterpå. Ja, det er jo akkurat det. Ja.
Ja, så skal man prøve å ta snittet gjennom søndagene? Ja, det er jo litt sånn når du spør, men jeg tenker det handler jo om hvordan det er all over. For det vil jo alltid svinge, men er det flest gode dager, så tenker jeg da bør du være fornøyd. Da har du det bra. Jeg husker en gang jeg så på et program for mange år siden, og da sa en psykolog at det var viktig å ha positive ...
at de sa positive ting til hverandre oftere enn de sa negative ting. Fortell litt om det. Ja, det kan jeg godt gjøre. Det er noen som har sett på hva det er de gjør, de parene som har det bra lenge, og hva er det de som ikke har det så bra gjør. Hva er det som kjennetegner de? De har sett at det er en del ting som går igjen, som er likt, både i forskjellige aldersgrupper og i forskjellige kulturer.
Og når det gjelder det der med å si positive ting til hverandre, så ser en at par som har det bra sammen lenge, de er mye flinkere til å hele tiden komme med hyggelige og positive feedback til hverandre. Det trenger ikke være så omfattende og svulstig, det er bare sånn småting i hverdagen. Og det vi også ser da, er at de som har det bra i lang tid, de er også flinkere til å gi sannhet,
positiv feedback når en snakker om de vanskelige tingene. Det er jo ikke alltid så lett når en står midt i det og er kanskje litt trygget og irritert. Men hvis en kan få til det, så blir jo samtalen mye lettere og det er større sjanse for at en faktisk kan finne en eller annen enten løsning eller kompromiss eller en måte å håndtere det på.
Og det er jo noen tall på det da. Er ikke det litt interessant? Jo, det vil jeg gjerne høre. Ja, det var det jeg tenkte med. Tallene er da. For den ser at de som har det bra lenge, over lang tid, i gode perioder, når ikke vi snakker konflikt, men ellers, så kommer de med ca. 20, altså i gjennomsnitt, 20 positive henvendelser til partneren sin for hver negative. Det er ganske mye. Ja.
Så jeg tenker at jeg har mye å lære der. Og så ser vi at da når de snakker om et konfliktfullt tema, så klarer de til og med da å komme med fem positive henvendelser for hver negative.
Det synes jeg er veldig imponerende. Hvordan får de til det? Det lurer jeg på. Men det er jo mange ting som påvirker det selvfølgelig, og det som er litt kult er at det går an å lære det her, det går an å øve på det, og det går an å bli flinkere. Det er vanskelig å gå fra minus...
minus antall positive per negative til 20 i en smell. Men du kan jo tenke at du skal ta en ting mer da, i morgen. For det handler bare om å si, å, tusen takk for at du tok ut søpplet. Ja, det er akkurat det. Og du kan si det om sånne,
Du kan jo begynne med selvfølgeligheter. Hvorfor skal jeg komme noe positivt i forhold til det? Det er jo bare en selvfølgelig at han eller hun gjør det. Det skulle bare mangle. Du må jo bidra. Men så kan du velge å si at du setter pris på det likevel, og se hvilken effekt det har. For det viser forskningen at det har god effekt. Ja, det har faktisk det.
Ok, jeg kjenner at jeg synes dette er skikkelig interessant, Siris. Jeg skjønner godt at du har skrevet bok om det. Fortell meg, hvordan ser forskningen på forskjellen på parforhold som får det til? Hva er forskjellen på parforhold som får det til, og de som ikke får det til? Jeg har jo lest litt av Gottmanns forskning, og
Jeg vil gjerne høre hva du tenker om forskjellene her. Det som man ser som den viktigste tingen, det handler om å gi respons. En ting er de her positive tingene, men enda viktigere er bare det å gi en eller annen respons. Det trenger ikke være mye. Her er det ikke noe avansert kommunikasjon i det hele tatt.
Det kan være en så liten ting som at du kikker ut av vinduet mens du kjører bil, og så kommenterer du et eller annet på utsida. Og da er det utrolig stor forskjell på om den andre som sitter i bilen
ikke sier noen ting, virker som om de ikke har hørt det nesten, eller om de bare sier «hmm, ja». Og det er jo ganske lett, tenker jeg. «Hmm, det kan vi få til». «Det kan vi få til», sier de. Og det som er litt fascinerende, det er at den forskjellen på å få noe taust tilbake, eller få et sånt «hmm, ja» tilbake, den kan vi måle.
Og vi kan måle det på enkelte stoffer i munnforsvaret, blant annet. Det er jo litt kult. For når man ikke får respons, så kan man bli på vakt. Hva er det som skjer her? Ja, man føler seg ikke så sett. Og det er jo litt det som mange, i hvert fall jeg opplever på fosterleggkontoret, at de som kommer og snakker om at de strever litt i parforholdet, for eksempel,
så handler det ofte om å ikke føle seg sett. Og det som viser seg er jo at når den ene ikke føler seg sett, så er det ofte sånn for den andre også. Det handler jo noe om samspill her. Så
Så det der med å gi respons, det tenker jeg er en ganske enkel ting. Respons trenger jo ikke være bare et «hm». Ja, det kan jo også være faktisk en helsetning, eller litt mer. Men det kan også være helt uten ord. Altså et godt blikk, det kan også være en god respons. Eller at man får, det kan være fysisk kontakt på et eller annet vis. Det å bli tatt på, det å bli holdt rundt.
Det er også god respons som gjør at den skjønner at noen andre har registrert at den finnes. Så respons er noe man ser i datan, har mye å si for om du er i et godt forhold eller ikke. Eller om det kommer til å fungere over tid. Jeg har et par ting til. Ja, tell me more. For det er nemlig en annen ting også, for jeg sa jo det i sted om dette med konflikter, at alle har konflikter.
og det er litt forskjellig hvordan man håndterer det. Men det vi ser som kanskje er det viktigste, det er at de som har det bra ved lang tid, de er flinke på det vi kaller å reparere. Å reparere, det betyr å bli venner igjen, rett og slett, etterpå. Og det er jo mange måter å gjøre det på, kanskje like mange måter som det finnes par, hvem vet? For det er jo litt som om man må finne sin greie,
For noen kan det å reparere være å si at du merker at samtalen går helt i stå, og vi sier dumme ting begge to, og det funker ikke. Da kan vi bare spole tilbake, sette en strekk, og så prøver vi en gang til. Det kan være en reparasjon. En annen reparasjon kan være å hente en kop kaffe, eller kanskje sette på noen musikk som du vet at partneren din liker. Det kan være å holde rundt,
For noen er sex en veldig god reparasjon. Så det er mye forskjellig, og her er det jo bare fantasien som setter grenser for hva som fungerer som reparasjon for dere. Og så tenker jeg det er lurt å sjekke ut litt med partneren. Hvis du føler at det du prøver på, du tenker at du gjør noe reparasjon, det virker ikke som partneren catcher deg i det hele tatt,
Kan du jo si at du prøvde å reparere litt. Fikk du det med deg? Og så kan det jo hende at hvis begge er kjent med begrepet og vet hva det er, så kan det hende at partneren ikke fikk det med seg, fordi det her var ikke noe som resonerte noe særlig i den andre. Da går det an å spørre hva jeg kunne gjort i stedet. Har du noen tips til hvordan jeg kan reparere og bli flinkere til dette neste gang? Så kan du justere deg inn.
Det synes jeg er veldig artig, for det er så forskjellig fra parforhold til parforhold. Jeg har en god venninne, og hun forteller at når hun krangler med samboeren, så hennes måte å reparere på, når hun vet at han prøver å reparere, så går han på kjøkkenet og begynner å lage mat. Det er ikke sant. Det er så fint at vi har forskjellige måter å prøve å komme seg inn på den andre.
Men sier forskningen noe om tid etter en krangel? Har det noe å si om hvor lang tid det tar før man prøver å reparere? Noen klarer å reparere ganske fort, men hvis man har giret seg veldig opp innvendig, for å si det sånn,
Og det kan man jo gjøre litt sånn uavhengig av hvordan det ser ut på utsida. Man kan jo se ut som det steinansiktet, og se ut som en ikke bryr seg det helt tatt, men så er det jo fullt kaos på innsida. Mye som skjer. Eller man kan være så sinnet og sur som bare det, og kjenne at nå er jeg så trigget, ikke sant? Så jeg klarer ikke å finne roen, jeg klarer ikke å tenke klart da. For den er helt...
en har koblet ut den fornuftsbiten. Det er jo fort gjort i en sånn situasjon. Der har vi sikkert alle vært. Det vi ser at hvis man først har kommet dit, at den har koblet ut, er noen som har sett på hvor høy pulsen må være for at du har kommet til den modusen. Da ser de at hvis pulsen er ca. over 100 slag per minutt, da har stort sett fornuften koblet litt ut.
Og du handler mer på autopilot egentlig, altså litt sånn fight or flight respons for de som kjenner til det. Det handler om at du opplever denne konflikten som så farlig, ikke bevisst, men litt i det ubevisste, at du
enten fighter, altså slåss med å kanskje kjefte, eller flighter, skal vi si det? Ja, flighter, ja. At du prøver å komme deg unna, enten ved å løpe ut, eller ved å trekke deg inn i deg selv. Så hvis du har kommet dit, så er det lurt å bare ha en liten pause før man gjør noe som helst mer. Og den pausen må være minst 20 minutter.
Jeg elsker at du gir meg tall her. Det er så håndfast. Veldig håndfast. Så alle som har puls, klokken kan bare sjekke. Ok, nå er pulsen min på 101. Det er ikke vitsig å snakke videre, for alt jeg sier er bare... Det er ikke konstruktivt. Og da går det an å si, nå må jeg bare ha en liten pause. Kan vi snakkes igjen om en time tid? Eller kanskje når ungen er lagt? Eller skal vi bare ta det i morgen?
Så er det ikke noe i det at man skal løse opp i det før man legger seg? Ikke nødvendigvis. Noen ganger kan det være godt å sove litt på det. Ja, men så bra. Jeg tenker på remsøvnene og indre psykologene på jobba. Det er morsomt at du sier det. Fortell meg mer. Jeg vil lære alt. Så bra. Det som jeg også ser, hvis jeg skal dra videre, det er at de som har det bra lenge,
de har et veldig godt vennskap i bånd. Og den ser at de er nysgjerrig på hverandre, de holder seg litt oppdatert på hverandre. Det er jo litt sånn, du kan tenke, hvis det er en venn det er lenge siden du har møtt, så er det litt sånn, åh, hva har skjedd siden sist, og nå må jeg få høre, og så kan den liksom ikke bli ferdig. En kappe som må få fortalt hva som har skjedd, og få spurt, og er nysgjerrig på hverandre. Har du bodd sammen med den samme personen,
I lang tid er det lett å tenke at det ikke er vits å spørre mer, for jeg vet alt. Jeg vet hva svarene kommer til å være. Men jeg kan heller bli litt overrasket. Fordi det er jo sånn at vi mennesker forandrer oss litt etter som året går. Vi får nye impulser, og kanskje er det andre ting som er viktige for oss nå enn det var for ett år siden, fem år siden, tjue år siden. Så det å...
Holde seg litt oppdatert, og det kan gjelde både litt overfladiske ting, sånn som hvilken mat du er glad i, hvilke bøker du er interessert i, hvilken film du liker å se. Så kan det hende du tenker at du vet alt det der. Kanskje har det vært noe annet lenge, det er bare at den andre har vært grei å føde seg. Hvem vet, ikke sant? Så det å spørre, det kan gi noen nye ...
nye svar som ikke du visste om. Det kan gi noen av de samme, og da får du jo bekreftet at jo, jeg hadde litt oversikt. Men det er en fin måte å holde seg litt oppsatt på. Og så kan du jo tenke at du går litt dypere ned i lagene da. For man kan jo også spørre om litt mer andre ting. Du kan jo høre litt om hvem er det som egentlig er dine beste venner? Hvilken slekting liker du dårligst? Det er litt sånn artig spørsmål. For eksempel, ikke sant? Sånn ting kan man spørre om. Så kan man også
Snakke om for eksempel, spørre om hva partneren drømmer om. Hva han har lyst til å få til i livet. Er han tenkt å ha den jobben om ti år? Eller er det noe, hva tenker du, hvis man har barn da? Hva er sånne tanker har partneren rundt det med barna? Så det å snakke sammen om både litt overfladiske ting og litt dypere ting, på den måten at du stiller spørsmål er litt nysgjerrig på å finne ut av litt nye ting. Ja.
Det bygger vennskap, det vet vi. Men så er det jo også en del som, altså det finnes veldig gode måter å bygge vennskap på uten at den trenger å prates mye, og det tenker jeg var litt viktig. At de måtene er like mye verdt og like viktige.
Det å ha det gøy sammen, finne på ting sammen, invitere med partneren på et eller annet. Det kan være noe helt nytt som ingen har gjort før, eller det kan være noe som du tror eller vet at partneren har veldig lyst til, og som du kan gjøre for partnerens skyld, kanskje. Ja, ja. Og det å ha det litt gøy sammen, eller bare tilbringe tid sammen, det er også noe som er veldig fellesskapsbyggende å bygge vennskap, og det gjør at du får en
En god grunnmur som gjør at det er litt lettere å komme med de positive henvendelsene til hverandre, for eksempel. Og som gjør det også at samtalene rundt de tingene som er vanskelige, eller de konfliktfylte temaene, kanskje blir litt lettere å gjennomføre. Men er det jeg tenker, for å holde vennskapet i gang, eller fortsette gode vennskaper man har fra starten av,
Du sier det at vi kan ta opp hva de liker best å spise til middag, eller finne på noe nytt. Men hvis man har følt at det har gått helt i stå, at det er kjedelig å være med parten sin, det er jo veldig vanlig. Hva anbefaler du da? Hvis det bare er kjedelig, så er det jo litt det der å ha en liten idemildring, tenker jeg.
Så tenker jeg at det er noe med å ta litt ansvar for situasjonen selv, rett og slett. For det er jo lett å gå inn i en litt sånn offerrolle, hvis en synes det er kjipt i parforholdet. At en tenker at «Åh, jeg føler meg aldri sett, og det er så kjedelig, partneren min vil ikke være med på noen ting, og det er liksom alt, da har vi bare gått inn i en eller annen sånn tralt».
Jeg har nesten ikke sex lenger, kanskje. Det er litt tamt, da. Så tenker jeg, ja, så kan du velge å tenke at det var kjipt, og hvorfor gjør ikke partneren min mer for meg? Eller så kan du tenke, hva kan du selv gjøre for å snu deg her litt? Enten for å bygge vennskap, eller for å
Og så litt det der med at du legger merke til hos partneren din. Legger du merke til bare de negative tingene, eller legger du merke til også noen bra ting? Fordi bra ting er jo der. Det er jo en grunn til at du ble interessert i vedkommende i utgangspunktet. Så noe bra er det jo. Men etter hvert blir man så vant til det, så man kan glemme det litt. Bare for å oppsummere det du har sagt, som viser at man har ...
sunt parforhold. Kan du nevne dem bare kjapt, sånn at vi husker det? Det som vi trekker fram, det er respons, og det å reparere, og det å bygge vennskap. Det er viktig. Det er viktige elementer. Vi skal gå videre etterpå med hva vi kan gjøre for å ha det godt med partene hele livet, men før det så må jeg spørre deg om noen flere ting. Du snakker jo om, du skriver jo i boka
at vi er forskjellige krangletyper. Hva betyr det? Det er fra Gottmanns forskning, og det handler om at vi har litt forskjellige måter å krangle på, eller måter å være på når vi er i en konflikt. Da har de kommet frem til at det er fire typiske måter å være på, som de fleste passer inn i minst en av dem.
Og veldig mange av oss er gode på alle. Jeg mestrer alle fire metodene, det kan jeg bare si. Men ofte så har vi en favoritt da, som vi kanskje er litt flinkere til. Og de fire krangre typene, det handler om at man er kritiker, altså gir kritikk. Man blir veldig sånn, hvorfor har ikke du ryddet denne gangen? Nå kommer jeg hjem og er kjempesliten, og så har du ikke gjort en dritt. Ikke sant?
Eller så er man kanskje en som lett går i forsvar. Da er du litt mer på den. Herrelett og lett tror du det har vært for meg. Jeg har hatt masse å gjøre i dag. Jeg har ordnet med at ungene skulle gjøre lekser. Det tok litt tid. Så skulle de kjøres på aktiviteter. Det var noe middag som skulle lages. Hva forventer du egentlig av meg? Da er man mer på forsvar. Så finnes det en litt mer avansert form for forsvar. Det er mer at du går til motangrepp.
Det er mer typen, ja, hva har du gjort for familien i det siste da? Ja. Ikke sant? Og så har du det vi kaller for forakt, som på et vis er å dra kritikken enda litt lenger da. Der du er enda mer på, der du er enda mer, at du retter det mot personligheten til den andre i større grad, og det den andre er, og da er det kanskje mer, hvis vi fortsatt holder oss til den rotete gangen da, så handler det mer om,
altså, forfakker du rydda den gangen, du bryr deg ikke om oss du er så innmari egoistisk tenk bare på deg selv skjønner ikke at det er viktig for oss andre med ting, du bare har fokus på hva som er viktig for deg, for at du skal ha det bra men oss andre, null og da er du mer inne på at du går mer på personen da
Og så har vi da den typen som heter, som har fått litt forskjellige navn her og der, men vi kan kalle den for isfront. Og det handler om at, det var det jeg nevnte i sted, altså når du går i flight da, ikke sant? Så at du bare trekker deg unna, og du kan trekke deg unna mens du er der, fysisk i rommet, ved å bare bli helt stille. Det er det også mange som blir.
Helt stille, og på utsida så ser det ut som at den ikke bryr seg, og ofte inne i hodet så tenker han at hvis jeg bare nå sitter stille lenge nok og ikke sier noen ting, så stopper sikkert det her, for det er så vondt og vanskelig å høre på. Men det går sikkert over snart. Og de fire krangelmetodene der, det ser vi, det er noe som går igjen overalt. Uavhengig av alder, også i flere kulturer, så har den det. I litt sånn forskjellige varianter selvfølgelig. Men...
Jeg tror nok at alle som hørte på nå, i hvert fall kjente igjen partneren sin. Det er jo gjerne det man kjenner igjen først. Og så hvis man reflekterer litt, så kan jo han klare å kjenne igjen seg selv. Men hvorfor er det viktig å vite litt om dette? Hva har Gottmanns forskning vist på dette?
Det som er viktig, tenker jeg, det er jo at ved å bruke de teknikkene, så eskalerer det jo bare konflikten. Det blir bare verre. I tillegg så ser jeg nå at de som bruker det her mye, altså alle bruker det, bare for å ha sagt det, det er ingen som aldri driver med dette her. Alle gjør det, men det handler jo litt om i hvor stor grad, og det handler litt om å gå ned og reparere etterpå.
Men de som gjør det mye, der det er mye av det og veldig lite av de andre positive tingene, da ser du at det også har påvirkning på stresshormoner i kroppen og på immunforsvar, for eksempel, som en kan måle. Og den typen av de her som har aller størst påvirkning er nok forrakten, ser det ut til. Når du har den veldig fientlige tilnærmingen til partneren din, så ...
så gir det enda litt større påvirkning på immunforsvaret, for eksempel. Ja, tenk at det har påvirkning på immunforsvaret. Det er ganske fascinerende. Så du har funnet ut at, du har sett på forskningen, så har du sett hvor viktig parforhold er for helsa vårt. Ja.
Og det er derfor du er så opptatt av å formidle dette? Ja, for jeg tenker at som fastlege så driver vi jo med en del, vi gir jo en del råd i forhold til livsstilsendring, med tanke på både fysisk aktivitet og kosthold, røyking, sånne ting er jo noe som vi er relativt drillet til å ta opp med pasientene og til å snakke om.
I større eller mindre grad. Og litt som vi prøver å porsjonere det ut når vi tenker det passer. Men når det nå er kommet, når det er såpass mye studier som viser hvor viktig nære relasjoner også er for helsa, det viser seg jo at det faktisk er det aller viktigste. Så tenker jeg at vi kan ikke se helt bort ifra det. Men så er det litt vanskelig å vite i hvor stor grad skal vi bruke tid på det.
Det er noen fastleggere jeg har snakket med når jeg har drevet, for i denne doktorgradsprosjekten mitt så har jeg intervjuet fastlegger og pasienter om hvilke erfaringer de har fra å snakke om dette. Og noen har løftet opp den problemstillingen, ja, er det her medisin da? Er det det vi skal drive med, eller er det mer liv da? Og skal vi jobbe med liv, eller skal vi jobbe med bensin? Hva er oppdraget vårt? Samtidig så ser vi at dette er
Det er en viktig del av det hvis man har en litt helhetlig tilnærming til de problemer pasientene kommer med. Så er de nære relasjonene en viktig del av pakka som man må kartlegge litt og vite litt om.
Og så tenker jeg at det er ikke sånn at alle fastleger nå skal bli parterapauter, men jeg tror at vi har en mulighet til, altså vi når jo veldig mange. 70 prosent av Norges befolkning er innom fastlegen hvert eneste år. Sånn at jeg tenker at vi har i hvert fall en mulighet, hvis vi spør om det, til å kunne fange opp noen og kanskje hjelpe noen videre.
i en litt tidligere fase enn de ellers ville gjort i forhold til å få hjelp. Hvor mange par er det som går rundt og er misfornøyd med situasjonen? Det har jeg ikke talt på her og nå.
akkurat hvor mange som er misfornøyd og som er fornøyd, men det vi vet litt noe om, det er jo hvor lang tid det tar før folk som strever i parforholdet tar kontakt for å få hjelp. Og hvor lang tid er det? I gjennomsnitt, det her er en studie fra USA, og der tar det i gjennomsnitt seks år fra en begynner å få problemer til man tar kontakt med noen for å få hjelp. Og så kan man tenke at hvordan vil det da være i Norge?
Det er ikke helt overførbart, men jeg tenker at kanskje det faktisk er lengre tid her. Det er enda vanligere i USA at alle har en terapeutvær enn det er i Norge. Så jeg mistenker at terskelen kanskje er enda litt høyere her. Samtidig har vi et knallbra tilbud i Norge som er helt unikt i verdens sammenheng. Vi har et tilbud om gratis parterapi for alle som vil.
på familievernkontorene. Og der er det jo masse dyktige fagfolk, og det er jo helt unikt for Norge. Men jeg opplever jo en del pasienter som jeg møter, hvis jeg spør de om de kunne tenkt seg det, så er det noen som sier, ja, men er ikke det et sted vi bare skal gå når vi skal skilles da? Men det er jo ikke det. De vil jo gjerne komme i kontakt tidlig,
med par for å kunne hjelpe dem å snu ting og det er lettere å snu ting når det ikke har kjørt seg så innmari fast Ja, så driver de også forebyggende og det er veldig artig at man kan ta forebyggende kurs Jeg tullet med en venninne som skulle gifte seg at jeg kom til å gi det i bryllupsgave men jeg gjorde ikke det men det er jo gratis det er jo kjempebra bryllupsgave
Nei, men det er veldig, veldig artig å høre om. Du skriver motgiften, den sunne metoden. Hva mener du med det da? Jo, for det er jo tilbake til når de har sett på hva er det de parene som får det til, eller som har det bra. Hvordan er det de håndterer konflikter i forhold til de som strever? Ja.
Og da har de sett at de gjør noen smarte ting, som holder pulsen nede, og gjør det lettere å være i den zonen hvor det går an å snakke rimelig fornuftig om det her. Og det de har sett er at hvis du er en typisk kritiker, altså hvis du kjente deg igjen, det er det jeg nevnte med en som gjerne kommer med kritikk, så hjelper det ofte å ha fokus på seg selv, altså at du snakker om hvordan det er for deg selv,
at jeg føler, eller jeg for meg er veldig sliten, eller for meg er akkurat det en viktig greie. Jeg er ikke så sliten, kan du være så snill og rydde gangen neste gang? Ja, eller du kan si, for det er en liten formel her. Ja, ok, lær meg den. For det starter med «jeg er», eller «jeg føler». Og så sier du noe om hva,
Jeg er kjempesliten, og for meg blir det bare enda tyngre når jeg ser at gangen er sånn. Og så sier du noe om hva du trenger. Og da er det jo viktig at du sier noe om hva du faktisk trenger, og ikke hva du ikke trenger. For det er mye mer fristen å si at «ja, jeg er sliten, og for meg betyr det en del at gangen er litt mer ryddig enn dette her, det hadde hjulpet meg veldig».
Så det er fint hvis du ikke, ikke sant? Og så kommer han etter deg. Det hjelper jo ingenting. Det gir jo ikke noe som helst nyttig informasjon. Men det en trenger, det er å få vite hva. Det du kan gjøre, det er jo enten å si «ja, jeg føler meg sliten», og for meg er det her med gangen bare en liten greie som akkurat nå betyr en del.
Kunne du hjulpet meg at vi hadde fått tatt det? Det kan jo faktisk være så greit at man sier «Kunne vi tatt det sammen?» Eller man kan si «Kunne du ordnet det her?» Og så kan man spørre om det, og så kan man selvfølgelig få nei. Det er ikke sikkert at det passer for den andre akkurat da, eller at den har lyst på det, men det er en måte å si det på som gjør at den andre lettere kan komme med et svar uten å bare gå i lås da.
Ja, og så kanskje når man tenker over hvorfor man er sliten, så hjelper det egentlig ikke at parten er den dygde gangen, men at du bare trenger å si at det har vært veldig mye, jeg trenger en klem, eller si det man innerst inne trenger. Absolutt. Og hvis du da, hvis vi skal ta de andre også, hvis du vet med deg selv at du er lett for å gå i forsvar, så handler det om å ta ansvar. Ja.
Rett og slett. Og det å ta ansvar for en del av problemet, det er ikke det samme som å legge seg flat. Si at, å nei, selvfølgelig har jeg gjort dette, og jeg er alt for dårlig på det her. Det er ikke å ta ansvar. Men det som...
Det som jeg ser hjelper da, det er å bare finne en liten bit, og det trenger ikke være mye. Det er ikke mye som skal til før det er godt nok for den andre, for å si det sånn. I forhold til det å ta ansvar, du trenger liksom ikke ta ansvar for alt. Men du kan si, ja, jeg kunne kanskje satt på plass mine egne sko da, ikke sant? Altså,
Da har du tatt ansvar for litt, og gjort at den andre ikke blir så trigget, og gjør at det går an å finne ut av det. Kanskje kan det komme frem til at det handler om noe helt annet. For det er jo det det mange ganger gjør. Det er gjerne en eller annen bagatell som starter, og så handler det om noe lenger nede. Men hvis en kjente litt igjen det der med forakt, og ble kanskje litt ...
fikk litt vondt i magen når han skjønte at det var det verste. Så ser vi jo at hvis en har tendens til det, da kan det være lurt å tenke litt sånn, hva bør jeg gjøre ellers for å unngå å komme inn i det? For det handler litt om hvordan du ser på partneren din, på hvilket perspektiv du har. Så
Så det å bruke litt kreftet på å være litt bevisst på å leite etter hva som du faktisk setter pris på hos partneren din, hva du tenker er bra, hvilke gode egenskaper partneren din har, eller hva, sånn som vi snakket om tidligere her, de der selvfølgelighetene som du kanskje kan velge å sette pris på. Det gjør at du ofte skifter litt mindset, og at du begynner å
Du øver deg på å se partneren din i et litt annet lys. Noe som gjør at det er lettere å komme ut av den foraktbiten. Skal man øve seg utenfor krangen da? Ja, det er det jeg tenker. Prøv å se partneren med positive briller på i hverdagen. Da er det lettere å se dem også når man er i en konflikt der den ene mener at den andre er...
Roten tar alt vondt. Ja, for da er det lettere å komme over i kritikken. Man må ta det litt gradvis. Og hvis en klarer å jobbe litt med den der perspektivet, se med litt andre briller, så vil det være lettere å klare å bruke den der «jeg føler om hva jeg trenger». Den der formelen. Og så er det jo sånn at hvis du kjente deg veldig gjerne at du pleier å bare bli helt stille,
i en krangel eller i en konflikt, så handler det jo ofte om at det ikke er så stille på innsida, som jeg sa i sted. Så det er det ofte at en rett og slett trenger å bare få roa seg ned og øve litt på det, og lære det. Samtidig så er det en del også kanskje av de som blir stille som har litt lett for å unngå, altså at det blir litt sånn en slags unngåelsesadferd.
i forhold til å skulle gå inn i de vanskelige tingene. At den da kanskje må øve seg litt da. Først roe ned, det er viktig. Først liksom få ned pulsen, gjøre et eller annet som gjør at den finner roen litt.
Og så øve seg litt på å komme tilbake og si nå er jeg klar, nå kan vi ta praten likevel. Hvis du merker at du er helt der i flight-modus eller freeze-modus, at det ikke kommer noe konstruktivt, at man snakker om det på forhånd, så måtte, når jeg sier jeg er i flight-modus, nå kan jeg ikke snakke mer, så må den andre respektere det, eller ha en større forståelse i hvert fall, for at
For i hvert fall det jeg leste i denne boka, var jo at partneren trodde at de bare prøvde å ignorere det totalt. Ja, det er akkurat det, vet du. Og det er jo ikke det det handler om. Det er ikke det det handler om. Men klart, det hjelper jo bare hvis den sier, selv om den ikke har snakket om det på forhånd, at dette ble så vanskelig for meg. Jeg tror ikke jeg klarer å snakke ordentlig om det nå, så jeg trenger å bare få roa meg litt ned. Men jeg vil gjerne snakke med deg etterpå. Hvis du klarer å formidle det, da.
så føler ikke den andre seg så ignorert og avvist. Ok, så nå har vi snakket om selve kranglingen, og det er de fleste par krangler. Men utenfor kranglingen, hva hjelper oss å ha det bra i hverdagen, og ha det bra ellers? For når du sier at
Det å ha det bra i parforholdet er kjempeviktig for helsa mi. Så får man automatisk veldig lyst til å ha det beste forholdet man kan ha. Så det er veldig fint med den kunnskapen bak. Hva viser seg å være bra for oss ellers som par? Altså det som kan være lurt, det er jo å legge inn noen faste rutiner, tenker jeg. For det å ha litt sånne rutiner, det er fellesskapsbyggende. Det å sørge for at en...
Den har noen kontaktpunkter i løpet av dagen og i løpet av uka, som gjør det lettere, og så beholder den nærheten og tilhørigheten og tilknytninga. For hovedpoenget er ikke å ha en sånn flott tur en gang i året, der vi skikkelig slår på stort roma, og nå skal vi ha det bra, du. Det blir jo stort sett misslykka hvis man ikke har noe særlig bra ellers. Ja, ja, ja. Store forventninger og store nedturer. Ja.
Men det jeg ser er det aller viktigste, det er jo de små dryppene, altså de små tingene vi gjør hele tiden, som kan være, som vi nevnte, det å være litt nysgjerrig på hverandre, det å respondere, selv om det bare er nesten ingenting. Det å si ha det når du drar på jobb, det å si hei når du kommer hjem igjen, det å si godnatt, det å si godmorgen, det hører jo så veldig banalt ut. Men sånne små kontaktpunkter, og så kan man jo velge litt hva man gjør ut av det, selvfølgelig.
Men det en ser er at det er viktig. Og det som også er interessant, er hvis du ser på de parene som har et godt seksliv i mange år over lang tid. Der er det også det her med vennskap, som en ser, som kjennetegner de. De har et godt vennskap i bunn, de har tillit til hverandre, og de er litt reuse med hverandre, rett og slett. Og så ser jeg nå at de, hvis jeg skal over på det, at de også prioriterer det. For noen så er det, altså de prioriterer sex da.
De har det i kalenderen? Ja, noen har det, rett og slett. Og det er jo litt sånn at gjennom livet så vil jo det der variere litt, og det vil jo hvor hektisk det er, ikke sant, for eksempel. Og noen steiler jo litt da når de hører at man kan putte det inn i kalenderen, og synes det høres utrolig litt romantisk ut. Men det er klart, i perioder da som livet er veldig hektisk, kanskje med både små barn og mye jobb,
og andre engasjementer på fritida, så er nærhet, altså tid med partneren, enten det handler om aktiviteter eller bare det å sitte sammen, eller det å ta en prat, eller ha sex, det er typisk noe som blir nedprioritert. Så jeg tenker det å putte de tingene inn i kalenderen, for i noen perioder kan det være lurt. Og så kan du jo tenke deg at det er i hvert fall bedre å ha sex i kalenderen for å ha det av og til, enn at det ikke blir noen ting.
Hvorfor er det bedre? Jeg pleier å si at det er to ting, særlig to ting som skiller et parforhold eller et kjæresteforhold fra et vennskap. Det ene er at du har en du kan ha sex med,
Det andre er at du har en du kan krangle med. For begge deler er veldig intime handlinger. Ja. Ikke sant? Det er altså å tenke, drar jeg jo litt tilbake til kranglingen, det var ikke meningen, jeg skal komme meg tilbake til sexen etterpå. Ja, ja, ja. Men det at noen faktisk synes du er så viktig da, at du er verdt å krangle med. Det er ikke så lett å tenke det når du står midt i det, men du kan gruble litt på det akkurat nå. For det er jo faktisk litt fint. Det er jo ikke noe vi gjør med dem som helst. Nei, det er sant.
Når det gjelder det med sex, så er det jo så nær du kan komme et annet menneske. Det vi vet er at både i forbindelse med sex, men også med annen fysisk kontakt som ikke har noe seksuelt preg over seg, så påvirker det hjernen vår, sånn at vi skiller ut mer av et hormon som heter oksytosin, som er et hormon som gjør at man føler seg mer nær den andre. Det styrker tilknytningen.
Så det hjelper parforholdet. Ja, det gjør det. Det er veldig artig at du kan vise med studier også. Du har vært inne på det her med småbarnsliv og hektiske dager. Det er jo hektiske dager, også når man ikke har småbarn. I dagens samfunn er det alltid et land man skal rekke. Hvordan påvirker eksterne stressordene oss over parforholdet vårt?
Det med ekstern stress handler om alle typer stressende ting som ikke handler om dere to, altså som ikke handler om parforholdet. Det kan være jobb, det kan være ting med ungene, det kan være ting med venner eller annen familie, eller kanskje et eller annet krøll i et eller annet du er engasjert i på fritida, som påvirker deg.
Typisk da kommer du hjem, og så er du litt irritert for noe som har skjedd på jobb, eller skuffa, eller føler at det har forbigått, som gjør at du har litt kortere lønte når du kommer hjem. Du blir litt mer irritabel, eller kanskje har du bare sovet dårlig. Alle mulige sånne ting som påvirker deg.
som ikke handler om deg og partneren din, det kaller vi for ekstern stress. Og det er veldig lett da å mistolke det til at du er misfornøyd med meg. Ikke sant? Eller at du er sur på meg. Og så var det ikke det det handlet om i det hele tatt. Det handlet om den der kjipe meldingen du fikk på slutten av dagen på jobb. Så det som kan være lurt da, det er jo å ta en fem eller ti minutter rettet til jobb, i den grad det går an å få til jobb.
Og rett og slett få lov til å fortelle hverandre litt om hvordan dagen har vært. Hvordan får du ut? Og hvis det har vært bra, så er det jo litt hyggelig å dele. Hvis det har vært kjipt, så kan det være litt fint å dele det også. Og få litt forståelse. Hvis du skal dele det, så er det lurt at den som hører på ikke mener så mye om det.
Det vil si at man kan godt mene noe, men da må det være støttende ting. Det kan være lurt å bare være superstøttende uansett hva du innerst inne tenker. Akkurat i den situasjonen der. Vi er så løsningsorienterte og bare vil komme med råd. Hvis du fikk en melding på jobben og du syntes det var dårlig, gå til sjefen din og si at der må du ikke sende meg. Men egentlig, innerst inne, vil man bare at partneren skal høre på og si «Å ja».
Ja, det var veldig kjipt. Jeg ser deg, jeg støtter deg, det må ha vært tøft. Ja, rett og slett. Og bare si «Åh».
For noen idiotiske kollegaer du har. I stedet for å si at jeg kan godt skjønne at de kom med den beskjeden. Ja, ikke sant? Det er det verste man kan høre. Ja, ok. Så det handler om å rett og slett, for den som er i en stressende situasjon, å kunne forklare partneren sin at nå har jeg vært mye stresset i det siste. Jeg har hatt mye på ...
som har skjedd, og jeg føler at jeg ikke har den roen jeg pleier å ha. Og jeg har lyst til å fortelle den hendelsen. Så er det til den andre partneren igjen å bare kunne klare å lene seg tilbake og faktisk høre og se
Og så prøve å unngå alt for mange råd, fordi det kan fort tas som noe negativt. Du tror at det er så lett å bare si til sjefen at man går i forsvar. Men bare det å bli sett og hørt, det sa du også på foredraget, at det var så viktig. Du fortalte om en pasient som følte seg ikke sett og hørt av partneren, og i ettertid etter hun flyttet ut sa hun
Hadde jeg bare fått en klem i fem minutter om dagen, så hadde jeg ikke gått. Det er noe så lite, og kan kanskje ses som noe som er banalt, men faktisk er så viktig. Så jeg synes det er veldig fint at du deler. Du skriver også et kapittel om felles drømmer, verdier og fremtid. Hvorfor er dette viktig?
Ja, så det en ser at de som har det bra lenge, de er flinke på å støtte hverandre i forhold til, altså støtte hverandres drømmer da. Og det å støtte, det kan man gjøre på mange måter. Det kan selvfølgelig være å bare si hei, rett og slett. Men det kan også være å legge det til rette.
Kanskje er det en periode som partneren må ta en større del av jobben hjemme for at den andre skal få mulighet til å gjøre noe av det den har lyst til. Det er også å støtte. Men det der å kunne snakke om det, kunne støtte det, og kanskje til og med kunne vurdere, i hvert fall tenke litt over, er det her en drøm jeg kunne tenkt meg å bli en del av, og så være med på at vi kunne gjort det sammen?
Det å ha et felles prosjekt, noe utenfor dere selv, som en jobber med, det er veldig fellesskapsbyggende og en veldig fin ting. Ja, og jeg bare tenker at hvis man har en drøm, og det å ha partneren som støtter det fullt og helt, det er helt essensielt for å stå støtt i det. Ja, det er det.
Og så er det også viktig å huske på at en må gjøre det samme for partneren også. At partneren også må få mulighet til å gjøre sin drøm. Ja, ja, ja.
Ja, det er giv og få. Det er det. Ja, det er fint. Jeg synes det har vært så mye bra i denne samtalen, jeg kan ikke tro at det har gått en time allerede. For dette er et tema som er kjempeviktig, og du viser så godt
med data og studier, og hvordan det påvirker ikke bare vår mental helse, men også vår fysiske helse. Jeg er så glad for at du deler dette, for det blir mer kunnskap om deg i befolkningen. Før vi skal legge på, så pleier jeg å stille mine gjester noen siste spørsmål. Ja. Og nå har ikke du tid til å forberede noe som helst, men jeg tenker det er fint at vi tar det litt på tampen her. Ja.
Hva tenker du er viktig for oss mennesker for å ha det godt? Jeg pleier å stille dette spørsmålet at hvis du visste at du måtte forlate planeten i dag og du ikke vil komme tilbake, men at det var bare tre råd eller sitat eller noe du hadde brent inn med for å fortelle hele den norske befolkningen eller verden, hva ville det vært? Da ville det vært å bruke tid på de som er viktige for deg. Altså de folka.
Som du vet betyr noe. For det er så lett å glemme i stress og hverdagen og alt kjass og masse. Bruk time di. Det trenger ikke være så innmari høy, altså masse fancy, kule ting man gjør. Men bare være sammen. Gjøre helt enkle hverdagslige ting. Det er fint. Og det har du fått opp.
viste verdien av i denne podcasten. Tusen takk for at du tok deg tid til å være med. Er det noe sted mine litter akkurat nå, deg? Det kan de. De kan finne meg på Instagram. Der heter jeg Siri Dalsmo Berge. Ikke så avansert. De finner meg også på Facebook. Men mest finner de på Instagram. Ja, samme her. Det er litt lettere. Men supert! Og boka kan man kjøpe i alle bokforhandlere. Ja.
Du hadde Sten her oppe nå i dag, og de bare føyk ut. Det gjorde de. Og den finnes også som lydbok. Det kan være greit å vite. Ja, er det du som har spilt inn, eller? Det er jeg som har spilt inn. Er det sant? Hvor du gjorde det, Anne? Det gjorde jeg på et studio hos forlaget.
Oi, spennende. For nå når jeg har blitt så interessert i lyd, så er det ganske mange ting man må tenke på når man skal spille inn noe. Og det ser jeg, nå skjønner jeg hvorfor du var så god på å lande til CS når du skulle hoste eller sånn, for du vet hvor mye det påvirker lyden. Å, det er herlig. Nei, men tusen takk for at du tok deg tid, Siri. Tusen takk for at jeg fikk komme. Og hvis dere synes at denne episoden var til nytte, eller...
Tenk at dette hadde vært veldig viktig info for veninner eller kompisen, så send den til dem. Det er sånn vi får ut en god kunnskap. Og hvis dere vil noe mer, så nå er dere med på doktoranette.dragland på Instagram. Og så vil jeg benytte anledningen til å takke alle dere som abonnerer. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag, med eller uten partner.