‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

8/12/2025

#214. Hvorfor vi må se på HELE DEG, for å HELE DEG. Med lege Fedon Lindberg.

I denne episoden av Leger om livet, bytter Anette Dragland og Fedon Lindberg roller. Anette, forfatter av boken "Hele deg", diskuterer viktigheten av helhetlig helse, som inkluderer kosthold, søvn, bevegelse, stressmestring og relasjoner. De drøfter hvordan disse faktorene påvirker hverandre og hvordan man kan forbedre sin helse.

00:02

Sesong 7 av "Leger om livet" utforsker helse, velvære og relasjoner med lege Fedon Lindberg som gjest.

04:03

Podcasten diskuterer hvordan personlig sykdom og medisinutdanning har formet forståelsen av helse, samt betydningen av å dele kunnskap gjennom nye medier.

17:07

Mental helse bør prioriteres som tannhelse, med profesjonell hjelp for å stille riktige spørsmål og få nytt perspektiv.

20:42

Tarmhelsen er grunnleggende for vår generelle helse og mental helse, da den påvirker blant annet immunforsvaret og hormoner.

25:00

Et variert kosthold rikt på planter kan forbedre mental helse og velvære, mens søvn er avgjørende for kroppens reparasjon og funksjon.

Transkript

Nevnt i episoden

Leger om livet

Podcast-tittel, vertskap for samtalen

Fedon Lindberg

Lege og livsstilsmedisiner, gjest og vert i episoden

Anette Dragland

Lege, forfatter av "Hele deg", vert og gjest

Hele deg

Anettes bok om helhetlig helse, sentralt tema i episoden

noly.no

Nettside hvor Anettes bok kan kjøpes

Harvard

Universitet nevnt i forbindelse med søvnforskning

Sarah William Osler

Nevnt som en viktig figur innen medisin

Aten

Universitet hvor Fedon studerte

Kimchi

Fermentert mat nevnt som eksempel på sunn mat

Sortland

Anettes hjemkommune

Oslofjorden

Nevnt som eksempel på reduksjon i biologisk mangfold

middelhavskosthold

Kosthold nevnt som eksempel på sunn livsstil

ultraprosessert mat

Mattype nevnt i negativ sammenheng

Elisabeth Pell

Forsker nevnt i forbindelse med stress

Heart Math

Metode for stressmåling

Canyon Run

Retreat nevnt i forbindelse med stressmåling

The Harvard Story of Adult Development

Studie nevnt i forbindelse med relasjoners betydning for helse

Instagram

Sosial medieplattform nevnt i diskusjon om sosiale relasjoner

Hellas

Land nevnt i forbindelse med sosiale relasjoner og kultur

Barn i balanse

Anettes bok om barns helse

Smart Barnemat

Anettes bok om barnemat

Attefettari

Person nevnt i forbindelse med fysisk aktivitet og helse

Ulrik Vissløs

Person nevnt i forbindelse med fysisk aktivitet og helse

Jan Helgerud

Person nevnt i forbindelse med fysisk aktivitet og helse

fedon.no

Fedons nettside

doktorenette.dragland

Anettes Instagram-konto

Deltakere

Host/Guest

Anette Dragland

Guest/Host

Fedon Lindberg

Poeng

For å hele, må vi se på hele mennesket.

Anette Draglands kjernetanke om helhetlig helse.

Kunnskapen min ble min redningslinje.

Anette Draglands erfaring med å bruke kunnskap til å forbedre helsen.

Det er mye viktigere å vite hvilken pasient har en diagnose enn hvilken diagnose en pasient har.

Et sitat fra Sir William Osler om viktigheten av å se hele pasienten.

Stress skapes av avstanden mellom det vi har og det vi vil.

En definisjon av stress.

Helse er noe vi skaper selv, sammen med andre mennesker.

En konklusjon om helse og helsevesenets rolle.

Påstander

70% av immunforsvaret er rundt tarmen.

Påstand om tarmens rolle i immunsystemet.

80% av melatonin produseres i tarmen og ikke i hjernen.

Påstand om melatoninproduksjon.

Vi kan øke mangfold i tarmen vår.

Påstand om muligheten til å forbedre tarmfloraen.

Moderne medisin fokuserer for mye på enkelsymptomer og ikke helheten.

Kritikk av det moderne helsevesenet.

Sosiale relasjoner er viktigere enn kosthold og trening for et langt liv.

Påstand basert på Harvard Story of Adult Development.

Lignende

Laster

Hei og hjertelig velkommen til podkassen Leger om livet. Jeg gleder meg skikkelig til ny sesongstart som begynner nå tirsdag 12. august. Og med meg til start i sesong 7 er jeg så heldig å ha med meg lege Fedon Lindberg. Om jeg skal si det selv, så tror jeg dette blir en skikkelig spennende sesong. Vi skal innom alt ifra hvordan vi kan hele og få mer overskudd, til hvordan økonomi påvirker helsa våres, hvordan maten vi spiser påvirker vår mentale helse,

Hva skjermbruk gjør med oss. Vi skal også snakke om relasjonsdynamikk, seksuell helse og hvordan vi kan forstå og lindre symptomer og lidelser. Så dette tror jeg blir en skikkelig bra sesong, og jeg gleder meg veldig. Og før vi går i gang med episoden, så vil jeg også gjerne dele til de som ikke har fått med seg at jeg har skrevet bok. Den heter Hele deg. Det er en bok jeg selv skulle ønske jeg hadde da jeg startet på min helsereis for over 12 år siden.

I den har jeg delt alt jeg selv skulle ønske jeg visste om kroppen min og sinnet mitt da jeg begynte å lete etter svar for å få det bedre. Hele veit har det med gjennom temaer som cellehelse, inflammasjon, hvordan søvn påvirker oss, stress, og hvordan tankene våre påvirker kroppen helt ned på cellenivå. Noe som er et utrolig spennende tema, kapittel 7. Og grunnen til at jeg skrev om så mange ulike temaer, er fordi at jeg tror at for å hele, så må vi se på hele mennesket.

Så hvis du er nysgjerrig på hvordan kroppen din og sinnet ditt egentlig fungerer, så tror jeg dette er en bok for deg. Jeg tror du vil tenke nytt om deg selv, om helsa di og sinnet ditt etter å ha lest denne boka. Du finner hele deg hos noly.no eller hvordan som helst bokkanal. Link ligger i episodeinfo, og med det så setter vi over.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for nyttig, spennende og god kunnskap om kroppen vår, helsa vår og sinnet vårt lett tilgjengelig for oss alle.

I dag så skal vi snu bordet litt. I dagens episode så har vi byttet roller. Ja. Så med et lite sånn glimt i øyet kan jeg vel si at jeg, Fedon Lindberg, har kappret leger om livet for en dag. Å, så artig. Herre min for en ære, Fedon. Ja, fordi Annette Dragland er nemlig ikke vært i dag, men hun har gjest i sin egen podcast. Hahaha.

Jeg gleder meg skikkelig til dette. Og dette er jo en veldig god grunn for det. Hun har aktuell med sin første bok, Hele deg, veien til bedre helse, som allerede har gjort sterkt inntrykk på mange, og så solgt mange. Så det betyr at mange vil ha glede av det. Og i boken så deler han etter sin personlige reise, fra å være medisinstudent med alvorlige helseplager, til å bli lege, helseformidler og

og en av landets tydeligste stemmer innen helhetlig og livsstilsbasert medisin. Hun kombinerer egne erfaringer med solid forskning, og introduserer det hun kaller helse-modellen, en praktisk og inspirerende tilnærming til bedre helse, basert på søvn og kosthold, bevegelse, stressmestring og relasjoner.

Så da snur vi i dag mikrofonen mot Anette for å høre mer, og hva som inspirerte henne, hva som hun har lært, og hvorfor det å se hele mennesket er nøkkelen til bedre helse. Så velkommen som gjest i eget studio, Anette. Å, hjertelig velkommen, Fredon. Det var hyggelig å bli introdusert i egen podcast. Altså, jeg må jo si det at jeg har jo fått enormt mye kunnskap av andre deriblandt deg,

Så det har jo vært kjempeviktig for meg at andre har slått opp døra og knust glasktak, fordi det har jo vært en kamp om å få ut denne kunnskapen, vil du ikke si det? Helt riktig, men det som har også skjedd er at vi har fått nettopp medier som podcast som gjør det mulig for noen å formidle

uten at det nødvendigvis må gå gjennom bare redaktørstyrte medier og nåløye, hvor det er mange som prøver å få den oppmerksomheten forskjellig. Så det er også at teknologien og utviklingen har vært den veien. Men du gjør en fantastisk innsats, og mange av dem er svært takknemlige for det.

Men la oss se litt hvordan du kom fra egen sykdom og til forfatter. Du har fortalt at da du var medisinstudent på 50-året, så utviklet du flere autumne sykdommer og andre helseplager. Dette ble så et vennepunkt for deg. Kan du fortelle litt mer om den perioden i livet ditt, og ikke minst hvordan den ledde til at du fant en ny vei og skrev boken hele deg? Ja.

Ja, den sykdomshistorien min og det jeg har gått igjennom har jo vært enormt viktig for at jeg har klart å se helheten, rett og slett. At jeg er kommet dit der jeg ble kunnskap ble rett og slett min redningslinje, rett og slett. Hadde jeg ikke hatt kunnskap, hadde jeg ikke fått den kunnskapen, så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. Jeg hadde i hvert fall ikke vært frisk. Så kunnskapet min ble alt oppslukende når jeg

Begynte å se helheten, femte år på medisinstudiet. Jeg fortalte historien før, og jeg var veldig, veldig syk. Jeg vet hvordan det er å være syk, og jeg vet hvordan det er å være syk i et helsevesen som ikke ser helheten. Det er ganske vanskelig, det er tungt, og det føltes...

stigmatiserende som gjorde at jeg ikke oppsøkte helsevesenet på mange, mange år uten når jeg måtte ha antibiotika. Og jeg måtte jo ha antibiotika veldig ofte. Så jeg vet hvordan det er. Og jeg tror det er derfor at podcasten treffs så mange år, for jeg vet hvilke spørsmål de har, for jeg hadde de selv. Og det er jo det som har ført til at jeg har brukt

så mye energi og kapasitet på å lage denne podcasten, fordi jeg føler at den kunnskapen som så mange som derfor Fedon har, når ut til flest mulig eller de som ønsker kunnskapen. For når jeg var syk, så syntes jeg det var kjempevanskelig å finne kunnskapen. Dette var i 2011, og det er jo ikke så lenge siden engang. Ja, for det skulle du jo si også egentlig, hvor mye hjelp egentlig å være medisinstudent på en måte? Jeg tror nå så hadde jeg ikke hatt like stor behov kanskje før det her.

Men jeg er veldig takknemlig for min medisinutdannelse, fordi den har lært meg å se. Jeg vet biokemi, jeg kan fysiologien, vår patologi. Jeg kunne lese forskninger. Jeg kunne ikke vært foruten den utdannelsen. Jeg tror det var derfor jeg klarte å finne en måte å få god helse på. Jeg tror ikke jeg hadde klart det hvis jeg ikke hadde hatt medisinutdannelsen i bunn.

interessant nok så er det at faktisk du nevnte biokemis og fysiologi og det er fag som man har tidlig og det er fag som jeg vet ikke hvordan du opplevde det men det var for deg jeg gikk, jeg var på universitetet i Aten men disse fag kom så tidlig

og var så veldig, hva skal jeg si, tørre. Ja. At man klarte ikke å se egentlig hvorfor i all verden man skulle gå gjennom dette. Og det var så utrolig mye stoff, og det var så vanskelig. Du skulle liksom pygge veldig mye for å ta eksamen og alt dette her. Så da jeg var ferdig med biokemi, husker jeg, sa jeg, aldri mer, sa jeg. Og nå...

ser jeg hvor enormt viktig det faget er når det gjelder mekanismer, for når du forstår mekanismer så kan du egentlig påvirke det på ulike måter, og forstå hvordan også både livsstil og naturpreparater ikke bare medisiner kan påvirke dette, så jeg har gått tilbake på mange måter og mye mellom målrettet nå er

på nytt på en måte slike fag, men med et annet utgangspunkt, kan man si. Et helt annet blikk, og det er akkurat det samme som skjedde med meg. Jeg tok fram biokemi-bøkene mine for å forstå disse syklusene, og forstå hvorfor de der forskjellige tingene fungerte. Nå kan jeg ikke forstå noe av å ta egentlig første året når jeg hadde biokemi. Men nå har det vært

veldig viktig, og det fortsetter å være viktig for meg. Jeg må stadig tilbake til det. Jeg tenker at, jeg vet ikke, igjen, jeg vet for lite om akkurat kurrikulum for medisinstøtter i Norge nå, men i hvert fall jeg skulle gjerne hatt det vi kan godt kalle anvendt biokemi eller noe sånt, igjen senere i studiet, altså når man var kanskje i 50-60-året, eller kanskje til og med hatt oppfriskningskurs i sånne ting, som vi er med med, altså,

ikke på samme måte som vi gjorde, for jeg var jo dritlei for å si det sånn, men du har jo som sagt selv erfart å være pasient med alvorlig sykdom før du ble lege, og hvordan har disse erfaringene, altså hvordan

Hvordan har de formet måten du ser på helse og rollen din som lege i dag? Du har vært så vidt inne på dette, men... Jeg ser det her går igjen hos andre behandlere. Hvis de selv har vært syk eller fått noen i nær relasjon som har blitt alvorlig syk,

så endrer de veldig ofte på hvordan de ser på helse på. Det er definitivt at det må skje. Jeg skulle jo ønske at vi automatisk lærte alt dette på studiet. Vi lærer veldig mye bra, men det er absolutt ting vi ikke lærer der som er så utrolig lett for oss å lære. Det er så lett, særlig vi som har med sin faglig bakgrunn. Det tar så kort tid.

kort tid å lære seg det. Jeg husker jeg leste en bok fra, jeg sliter jo masse med søvnforstyrrelse, jeg leste en bok fra Harvard som var skrevet i begynnelsen av 2000-tallet, og jeg bare tenkte, hæ? Hvorfor har jeg ikke lest om dette på studiet? Hvordan søvner våre egentlig fungerer, og hva den gjør? Det er jo masse gammel kunnskap også, som hadde vært lett å integrere. Men tilbake til spørsmålet ditt, det har jo hatt

all betydning. Og jeg pleier å si at har du først fått den helhetlige tankegangen, har du først sett mekanismene og sammenhengene bak, så klarer du aldri å se... There's no way back. There's no way back. Og det ser jeg også hos pasientene mine og kollegaer. Du ser det på en helt annen måte. Så når jeg har en pasient inne, så klarer jeg ikke å se bare et symptom. For hvis du begynner å bla i det, eller spør deg litt, så skjønner du at her er det mange ting som henger sammen med den.

Et spørsmål som jeg bruker veldig ofte å like, det er når en pasient kommer og sier, hvordan har du det egentlig? Det åpner for en diskusjon, og det å spørre spørsmål på hvordan de har det i livet sitt, hvordan relasjoner fungerer, om de sover eller ikke sover, det er ikke vanlige spørsmål som du får hos en fastlege i løpet av ti minutter.

Og det er det som er litt sånn litt litt leit og jeg tenker egentlig sånn som hvis noen har følt seg helt frisk

og bare besøker fastlegen, så sier de, hei, jeg er helt frisk, hva kan du gjøre for meg? Så det hadde vært interessant egentlig å si, hva slags svar vil du få? Sannsynligvis, jeg kan ikke gjøre noe for deg, fordi du er frisk. Så denne på en måte, basale ting, for de har kunnet spurt, fordi man er jo frisk til man ikke er det. Og hvorfor på en måte beveger man seg fra å være frisk til å

til å få en sykdom? Hvordan kan man på en måte for å bli kronisk frisk? Det er jo et interessant spørsmål. Ja, nettopp. Og det poenget ditt er at man går jo som regel ikke fra helt superfrisk, masse energi, alt er bra, til neste dag ha en alvorlig kronisk lidelse. Dette skjer jo gradvis. Og jo tidligere man klarer å reversere det, jo lettere er det å faktisk få reversert det. Og det er et annet viktig poeng som jeg

skrevet om i boka er hvordan ord vi bruker om helsa vår, fordi det har så mye betydning. For nå er det jo mange som har skrevet til meg, du kan ikke si at du er frisk når du har vært syk med nøyte og med en lidelse. Men hvorfor kan jeg ikke si det? Jeg har ingen symptomer. Og man ser jo ikke en person som har fått en meniskskade og blitt bra, at du har en kronisk meniskskade. Det er riktig. Så jeg har en sårbarhet. Men jeg

vel ikke å si at jeg lever med utomjøn lidelse når jeg ikke har noen symptomer. Jeg er frisk i dag. Vi vet at den som regner som moderne medisinsk far, som heter Sarah William Osler, jeg vet ikke om du har hørt om henne. Så det er jo sant at sier han

Det er mye viktigere å vite hvilken pasient har en diagnose enn hvilken diagnose en pasient har. Fordi diagnoser er bare ord vi bruker for å beskrive ting, men realiteten er at bak alle disse diagnoserne som har betydning og som er viktig for å gi rettigheter og hvilke behandlinger og så videre, så ligger det forstyrrende mekanismer. Det ligger

ubalanser. Livet er som å, du, man blir født med en bagasje, og man kan være heldig, og den bagasjen er helt tom, så den er lett. Det kan også være delvis fullt, og den er litt tyngre. Men gjennom livet så er det slik at vi bærer den bagasjen, den er en reise, og den bagasjen, da kommer det inn ting i den bagasjen som vi ikke aner, det kommer fra miljøet, som vi ikke vet om, ikke sant? Har vi sittet og snakket nå, så finnes det mikroplast i luften, og så kommer det også ting, eller vi putter også ting i den bagasjen.

Da blir det jo den bagasjen, hvis ikke man fra tid til land åpner den bagasjen og prøver å se hva som må ut også, så blir den bare tyngre og tyngre. Og den naturlige aldringen kommer jo også, man blir jo svakere. Og hvis man atpåtil lever på en måte som ikke bidrar til å bygge helse, men at man blir svakere,

så kommer det et punkt hvor du har en ubalanse mellom bagasjens tyngde og evnen til å bære den bagasjen. Og det er da symptomer begynner, og hvis man ignorerer dem, så kan det bli til diagnoser. Så selvfølgelig finnes det også genetiske belastninger man har, og det må man ta med. Det er sånn man må forstå helse, og hva det betyr å være kronisk frisk. Kronisk frisk er ikke det samme som å ikke ha noen sykdom.

sant? Det er jo egentlig hvordan jeg har møtt pasienter, i hvert fall jeg har jo vært lege i 40 år nå, og jeg har absolutt sett pasienter som har hatt alvorlige sykdommer, og klart å ha en positiv innstilling og veldig bra livskvalitet. Og så har jeg hatt de som egentlig ikke feilet noe særlig, eller noe, og som har hatt en veldig dårlig livskvalitet og følte seg syk og litt sånn forskjellig. Så begge finnes da. Ja, og så er det jo viktig å skille mellom, altså det er

Vi kan ikke ta høyde for alle belastninger i livet. Vi kan ikke leve perfekt. En person kan leve kjempesynt, gjøre alt riktig og bli kronisk syk, få alvorlige diagnoser, eller motsatt. Vi ser jo de som har røyka hele livet og suttet stille igjen. Prosentvis er det ikke mange, kan man si, men det finnes. Det finnes, ikke sant? Og som er kjempefrisk i de ti årene. Og jeg

vil ikke vite om jeg ikke er frisk i morra eller i resten av mitt liv, men jeg vil ha en positiv mentalitet rundt min egen helse, og jeg gjør det jeg kan for å bygge et godt fundament. Og så kan ikke jeg, det er aldri noensinns skyld hvis de blir syk. Aldri! Uansett om du har ryket de 15 sigarettene om dagen, så hjelp det ikke å si at dette er din feil. Da må vi finne ut hva vi kan gjøre for at du får det bedre. Og det å gi...

Og kunnskap om det, det vil også gi oss, ikke bare håp, men også en livskraft som jeg tenker er veldig viktig. Og så må man også spørre seg, altså...

for å bare omformulere, hvorfor røker jeppe? Altså ikke hvorfor drikker jeppe, det kan være også å spørre. Vi gjør veldig mye fordi ofte så skal vi håndtere stress. Det er i realitet noe uro. Alt som det heter på engelsk, serves a purpose av det vi gjør. Og det å forstå hvorfor vi gjør det, derfor så mener jeg at vi alle sammen, akkurat

akkurat som vi går, forhåpentligvis, i hvert fall de fleste, går til både tannpleie og tannlege med jevne mellomrom for å se, men man pusser også til enden av hverdagen. Du kan ikke liksom ikke pusse til enden av hverdagen, og så skal du bare til tannlege. Ikke sånn en gang i året. Og det samme gjelder med den mentale helsen vår. Altså, vi har jo alle sammen en mental helse, ikke en mental sykdom. Og den mentale helsen skal vi også pleie. Vi

vi skal pusse, akkurat som vi pusser tennene, så skal vi gjøre det, men så bør vi også kanskje hver sette måned

en gang i året, gå til en psykoterapeut eller en coach, og så får de, for det er ofte så det som skjer der, vi får de riktige spørsmålene, man går ikke der for å få svar, de svarene skal man gi selv, men man får de rette spørsmålene, og man får et perspektiv utenifra, som man ikke kan ha selv, hvis man holder på egentlig å drukne i en sånn quicksand, altså man kan ikke løfte seg selv, altså

ut av dette her. Du trenger jo hjelp noen ganger. Så det er jo også viktig at man skal tenke på mental helse også som man tenker på tennene. Ja, og at det ikke blir stigmatisert det, for det er jo

kjempeviktig å få de riktige spørsmålene. Det er veldig godt sagt, Fedan. Så en stor del av boken din, hele deg, den handler om kosthold. Og hva er det du lærte på din egen reise om sammenhengen mellom maten vi spiser og helsen vår? Var det noen konkrete endringer som du gjorde i ditt kosthold som gjorde en merkbar forskjell for helsen?

Når jeg leverte inn matkapitlet for deg, så var det dobbelt så langt. For jeg synes det er så utrolig interessant. Og jeg er via en liten del som egentlig var på tolv sider, men jeg måtte ta det ned til et par. Og mangfoldet var det. Fordi det jeg startet hele min helhetlig helsereise med, var at det var helt tilfeldig en av mine gastroenterologprofessorer

De som lærte om sykdommer i tarmen. Jeg gikk opp etter en forelesning. Det hadde fortalt om at det var så stor økning i disse tarmlidelsene i den vestlige verden. Så gikk jeg opp til henne og spurte hvordan det var så stor økning. Da hadde jeg ganske store mageplager. Så satt hun seg ned i atmen med meg. Hun husker det så godt. Hun sa at vi har noe å si til tarmbakterier. Ja.

og jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror det har betydning. Og så forsvant hun. Og så oppsøkte jeg henne på nytt igjen, og jeg fortsette å oppsøke henne for at jeg kjente at hun hadde noe svar til meg. Så hun blant annet begynte å fortelle meg om, liksom, bare

bare apelsinjuice du drikker, du vet ikke hva som er i den apelsinjuicen, du tror det er bare apelsin, men der er det mye rart. Så hun plantet et frø hos meg, som ble en av starten på min helhetlige helse, der jeg begynte å søke opp om tarmbakterier. Det var jo enormt mye kunnskap om tarmbakterier i 2011. For å snakke i dag. Ja, og nå er det jo enda mer, men

Jeg hadde ikke lært om det. Så det var sånn jeg startet, og da begynte jeg også å se på mangfoldet. Og jeg skriver i boka om mangfoldet. I verden reduseres jo samtidig som mangfold i tarmen. Tarmbakterien vår, mangfoldet der, reduseres jo drastisk. Og det er jo finulig at det mangfoldet også reduseres

Bare du ser i en dam så er det mange færre type fisker. Ser du i regnskogen så er det mange færre dyr og planter. Og jeg husker at jeg begynte bare å skrive om mangfoldet i Oslofjorden som var såpass viktig for oss under 2. verdenskrig at vi smelte om sølvet vår til pilker for å kunne fiske, for å overleve. Nå er det knapt en fisk i havet. Så

det med mangfoldet rundt oss har jo stor betydning for mangfoldet i tarmen våre, så alt henger sammen, ikke sant? Naturen og alt rundt oss henger sammen med vår helse. Ja.

Ja, vi har rett og slett messed up completely. Så det forklarer også hvorfor du kan gjøre det du kan på best mulig måte og likevel få sykdom. Men hvis du gjør alt galt i tillegg, statistisk i hvert fall, så har du nok mindre sannsynlighet for å unngå sykdom.

Ja, men vi kan heldigvis reversere mye av dette, men vi må ha kunnskap om det først og fremst, og så må vi ha litt fokus på det, sånn at vi klarer at hverdagen går der du får i deg litt fermentert mat, for eksempel, eller at du får i deg de olivene og den næringsrike maten. Samfunnet legger jo ikke til rette for at

du skal leve sunt? Nei, det er riktig. Det er jo hovedproblemet her også egentlig, hva som er tilgjengelig og pris også av det er jo fantastisk at selvfølgelig sunnere mat er jo og ubearbeidet mat er jo vesentlig dyrere.

Men du er også opptatt av tarmhelse selvfølgelig, og hvordan fordelsesystemet påvirker resten av kroppen. Så hvorfor mener du at helse starter i tarmen, og kan du forklare hva som gjør tarmfloraen og fordølelsen så utrolig viktig for vår mer generelle helse?

Gjerne med noen eksempler fra egen erfaring eller eventuell forskning. Altså hvordan hjernen blir påvirket av tarmen? Tarmhelsen påvirker resten av kroppen, inklusive hjernen. For de som ikke har skjønt det, så er hjernen en del av kroppen vår. Og med samme biokemi som resten av kroppen. Så det er jo ikke så veldig annerledes. Og det er en stadig kommunikasjon mellom disse to organene. Men du mener at helsa starter i tarmen. Det er noe som, vi skal si også at komplementære og alternative behandlere har sagt i

Ti år og mye hundrevis av år. Og så ser man til østlige delen av verden, så er jo det integrert fra mange, mange tusen år. Ja, pluss at de har utrolig mye fermentert mat og drikke, rett som det er. Ja, det er kjempeopplagt. Og her i Vesten så må man først egentlig, altså sånne opplagte ting, så må man jo egentlig først bevise dem på en eller annen måte før vi kan akseptere dem. Det er jo så fantastisk. Men hva er det som gjør darmfløden og fordøyelsen så viktig for generelle helse og mental helse i og for seg? Og hvis du har noen eksempler fra egen erfaring.

Altså, tarmen vår huser jo biljoner av bakterier. Sånn cirka like mange bakterier som vi har menneskelige celler. Litt mer. Litt mer. Mot 30. Og så, men her skjer det jo en

kommunikasjonen til enhver tid. 70% av immunforsvaret er rundt tarmen. De kommuniserer hele tiden. Ser du på søvn da, en del av det som er viktig for oss mennesker, så vet vi nå at tarmcellene våre kommuniserer med celler som produserer søvnrelaterte hormoner. Altså påvirker tarmbakteriene søvn av dem. 80% av melatonin produseres i tarmen og ikke i hjernen. Ikke sant? Og

Og kjent serotonin, dopamin, det er så mange ting som blir produsert. Så det vil si at jo mindre mangfold du har, jo færre bakterier har du til å gjøre de ulike jobbene som trengs i kroppen. Rett og slett. Og hva skjer da? La oss si at du skal ha tusen forskjellige typer, og så har du gått ned til 500. Det skjer jo en reduksjon i hver generasjon. Da er det 500 ulike som skal gjøre jobben som

tusen andre skulle gjøre før. Og noen kan ikke gjøre den jobben heller, de er borte. Nettopp. Så det er akkurat som du ser i en bedrift da, så er halvparten av de borte, og der er han som skulle stå for IT, han er borte, så det er ingen som klarer å lære seg det på en dag. Og han sjefen, han er jo også borte, han er helt, han er forduftet, så det er ingen kontroll. Vi trenger alle disse forskjellige typer bakterier for å få hele systemet til å fungere. Og det som gir meg håp er at vi kan faktisk

øke mangfold i tarmen vår. Før så var vi usikre på det, men nå ser det ut som vi kan det faktisk. Og da går det på mangfoldkosten, fordi egentlig på mange måter, ja, fermenterte matvarer er veldig viktig, prebiotika kan se ut til å være enda viktigere, i hvert fall begge, det å få det via et

et kosthold som har mangfold og stort innslag av plantemat, det skal også sies det er veldig viktig. Om det trenger å være, altså plantebasert, mange forstår det som vegan, men plantebasert betyr at det er en større del av kosthold som er plante enn det er fra animalske produkter. Og middelhavskosthold som er i hvert fall det beste dokumenterte i forhold til helse, for å komme tilbake til det, er jo ca. 70% plantebasert. Og du merker hvor godt

gjør for deg. Her er også mangfold viktig. Det hjelper ikke bare å spise nepa og gullrot. Da kan du spise så mye nepa og gullrot du vil, men du vil ikke få noe bedre helse. Det er som aksjemarkedet, vet du. Hvis du satser på enkelt aksjer, så er det sannsynlig for å vinne risikoen for å tape denne stor. Mens aksjefond, da får du på en måte mindre risiko. Du tjener kanskje ikke så mye hvis det

men det er litt likhet der, så du må satse på mangfold. Jeg elsker den analogien. Det er sånn, få forskjellige næringsstoffer fra forskjellig mat, og se hva det gjør med deg. Jeg ble intervjuet her om dagen, og så sa han, hvis du skulle bare spørre,

Gi ett råd, kun ett råd når det kommer til mat. Hva vil det ha vært? Og det er ganske vanskelig, for man har jo lyst til å si veldig mange ting da. Og så er det jeg ville ha gjort, og som jeg gjorde først, var rett og slett å se på, kommer denne maten fra industrien eller fra åkeren? Hva er det vi spiser? Spis rene råvarer.

Mer fra ferskværedisken og mindre fra vittere delen av supermarkedet, for å si det så enkelt. Jeg ser på mine pasienter da, hvor vanvittig mye mer energi mange av dem får når de kutter ut ultraprosessert mat.

Og jeg har jo eksempler, jeg nevnte en pasient av meg flere ganger, men jeg bare synes at det poengterer så hva endring av kosthold kan gjøre med sinnet. Han var dypt, dypt deprimert, jeg var kjemperedd for han. Han så ingen mening med livet, og foreldrene hadde ringt og tvunget han inn på mitt kontor. Han her, mannen, var så langt ned som du kan. Jeg henviste han selvfølgelig til psykiatrien samtidig, men jeg

Jeg kjente på hele meg at han her måtte jeg følge tett. Så jeg tok han inn, jeg tror mandag, tirsdag, fredag, de første ukene, altså veldig ofte i starten, bare før han fikk timersykiatrien, for å vite at det kom til å gå bra med han. Og så begynte vi bare å snakke om forskjellige ting. Jeg så hva som hadde vært viktig for han i livet før, og det var jo bevegelser, han var veldig opptatt av fotball og sånne ting. Så vi snakket litt om det, at...

Men så begynte vi å snakke om tarmen, og så fortalte han da hvordan tarmen spiller inn på vår mentale helse. Og det som hadde vist seg de siste par årene, så hadde han flyttet ut hjemmefra. Han var ung, men han hadde flyttet, for sånn er det i Nord-Norge. Når du begynner på videregående, så er det mange som flytter fra hjemme. Så da hadde han spist nesten utelukkende skrandiosa, billig mat, bære ultrapossessert.

Og så fortalte han hvordan tarmverkteren produserer lykkehormoner som serotonin, dopamin, alle disse stoffene som føler at du skal få søv bedre når du har fått veldig dårlig søvn.

Og gutten han ble jo så interessert i dette, så når jeg sluttet som fastlege i min hjemmekommune, Sopland, så kom han med en krukke med fermentert kimchi. Og så sa han, vet du hva dette er? Nei, jeg vet ikke hva det er. Det er kimchi. Jeg bare, å ja, det har jeg hørt om. Men han vet det.

«Du må jo forstå at du må spise kimchi hver dag, det er så bra for hodet ditt!» Så da hadde han lært seg å lage kimchi, og det var et par år etterpå. Men han fikk jo et så godt liv, og det var ikke gjennom piller eller psykiatrien, det var gjennom at han forstod hvordan helheten og tarmen han spilte inn.

Vi må ha en mental helse og kosthold podcast en gang. For det er så utrolig mye viktig og kosthold og tarmhelse, alt det vi snakker om, hvordan man kan påvirke og hvor mye mental uhelse som kan adresseres i stor grad mye bedre mange ganger enn faktisk med medikamenter og uten bivirkninger. La oss ta den episoden, Fredom, for jeg skulle ønske at

at alle, la oss si 18-åringer som ikke kanskje tar opp denne podcasten for å lære mer om helse, i hvert fall hadde en episode som noen kunne dele sånn, bare hør den hvis du er veldig langt ned. Bare hør akkurat den, den tar 45 minutter. Du trenger ikke gjøre noe annet, bare hør den og se om det er noe som snakker til deg. Søvn er jo, du nevnte nå denne pasienten, det er en av pilarene du trekker frem for god helse. Og

Og hva har både forskning og ikke minst dine egne erfaringer lært deg om hvilken rolle søvn spiller for en helsabor, og gjør folk noen helt vanlige feil når det gjelder søvn? Og er det noen enkle grep du kan anbefale for å bedre søvnkvalitet? Vet du hva, jeg begynner jo hele boka mi med bare en side om en drøm jeg hadde vært i noen steder. Det var ikke en drøm, det var et mareritt.

Og jeg synes det er også litt interessant hvordan alt spiller inn. For jeg hadde samme mareritt hver eneste natt. Gjentatt i gang hver natt. Den hjemsøkte meg, denne drømmen. Når jeg kom inn i drømmesøvnen, så drømte jeg at jeg ble jaget. Og at jeg ikke klarte å rope om hjelp. Og til slutt så ble jeg bare omsluttet av mørket. Og

Vi skal snakke om hva som er viktig for sjøvnene våre, men jeg synes bare det gjenspeiler hvor mye helheten har å si for alt. Hvorfor skulle jeg ha den drømmen igjen og igjen hvis jeg kun hadde med, la oss si, min tarmhelse å gjøre? Det er mange faktorer som er spilt inn, og jeg kan få den tilbake hvis jeg har mye stress. Det gjenspeiler at vi er kompleks. Den drømmen forsvant.

I løpet av relativt korte måneder, når ting begynte å falle på plass i mitt liv. Og jeg har den kun hvis jeg har presset meg for hardt. Så det gikk mange år før jeg fikk den tilbake. Og nå er det, jeg kan ikke huske siste gang jeg drømte en drøm, men hva er det den prøver å si deg da? Jeg synes dette med drømmene er ganske interessant. Men ja, det får vi snakke om en annen gang, for vi har mange ting vi skal gå inn om. Men det...

at hvis man ikke søv godt, hvis man har fragmentert søvn, hvis man våkner uten å føle seg utvilt, selv om du har sovet åtte timer, så er det et eller annet med søvnkvaliteten din som sannsynligvis kan endres på. Og vi snakker veldig ofte om kvantitet, altså antall timer vi søvner, men vi snakker veldig lite om kvaliteten på søvnene, for den er jo like viktig. Og når man ser for eksempel personer som er gode på å bevege seg,

mot personer som lever et sedatliv som sitter veldig mye, så er det ganske stor forskjell ofte på søvnkvaliteten, selv om de søver like mange timer. Og det er jo interessant, for det betyr at den personen som lever et sedatliv kanskje trenger flere timer, eller aldri oppnår like mye dyp søvn som den personen som har forbeveget seg. Hadde man da gitt de de rådene om å bevege seg litt mer, så kunne de ha følt seg tilstrekkelig utvilt på å la seg i syv og en halv time.

Det som er helt sikkert er at søvn har blitt en slags halderingspost som man ikke forstår viktigheten av, for det er liksom all reparasjon, vekst, alt det har skjedd mens vi sover, stresshormoner går ned, veksthormon og testosteron, både for menn og kvinner, går opp. Det skal ikke mye

mye mer til en halv time for lite søvn, det er gjort forskning, så kan det påvirke et hormon som heter orexin, slik at man neste dag har mye mer mat, spesielt på usunn eller sødskrøstekfett mat, så det er utrolig mange sammenhenger.

Og søvn har jeg i hvert fall selv konkludert med. Jeg har jobbet veldig mye med næring, som du vet, men jeg mener at faktisk søvn er viktigere. Det er så essensielt for oss mennesker og for andre dyr. For øvrig vet du hvordan delfiner sover. Holde hjernen av gangen. Ja, for ellers blir de drukne. Men akkurat det du sier der er så interessant, Fedon, fordi det påvirker så mange ting som ikke enda har

på. Vi vet ikke hvordan, men søvnene våre har så enormt mye å si for resten av helsa. Og når vi snakker om tarmflora, de har gjort forskning i Sverige, der de bare frarøver, jeg husker ikke om det var tre dager nå, det var veldig få dager der de lot deltakerne søv bare fire timer hver natt, og tarmflora, mangfold i tarmfloraen ble redusert. Altså, på få dager. De sover også, vet du.

Normalt, de skal også få den bile og alle disse hormoner som de er avhengig av. Og det som jeg synes er så finulig da, er at det er jo kjempe mange som sliter med søvn. Så det første vi gjør som leger når noen har store søvnplager, er å gi dem et medikament som har vist seg å ikke ha noe effekt på den dype søvn, og det gir deg ingenting mer dyp søvn. Det kan gi deg et par minutter, kanskje en halvtime mer søvn, men det er mye mer overfladig søvn. Du går ikke inn i de dype fasene, det er

kan faktisk frarøve deg fra dypsøvn, så det hjelper deg ikke. Jeg sier ikke at det aldri har en tid. Det kan være tid der man er i akutte situasjoner, men som på generell basis at 500 000 nordmenn står på sovemennsyn synes jeg er helt vanvittig. Hos eldre i hvert fall vil jeg si at de aller fleste eldre bør ta en belettordningtilskudd, for det går ned med årene.

Ja, og det er jo et annet type preparat. Ja, og det er ikke en vedsovemedikament. Altså, 20 prosent av befolkningen har jo irritabel tarn, så de har problemer med tarmelse, men dessverre så til, du nevnte unge som flytter hjemmefra og som får egentlig et kosthold som er, men dessverre eldre får det samme.

Så de har egentlig, til hvert som de bor alene, eller får den slags sykehjem, det kan sies mye om kosthold i institusjoner, så får de også mindre mangfold i tarmen, og så til hvert som livet går, så får de flere belastninger, og så videre. Så det er i hvert fall garantert at vi vet at melatonin faller med alderen betydelig, og at det er mye bedre å gi eldre også melatonin,

både institusjoner og ellers at de tar melatonin, for det har jo veldig viktige immunstyrkende effekter, og hjelper også til å ha mer dypsevn og så videre. Men jeg er litt bekymret for økning av melatoninbruk, også særlig blant barn. Barn har naturlig høy produksjon, skal ha det, og nå står det så mange barn på fast melatonin, og vi vet jo også at melatonin kan påvirke østrogenproduksjon, det kan påvirke kanskje testosteronproduksjon, så

Den eldre befolkningen er en ting, men unge mennesker kan øke melatoninproduksjonen sin ved å få et bedre kosthold, ved å hindre å få dette blå lyset, ved å få trent. Det er så mange ting vi gjør. Selv om du kan si indikasjon, i hvert fall på de melatoninpreparater som er, for det finnes noen som er som medikamenter, som har kommet nå med litt høyere øde også. Når det gjelder barn, så er det jo selvfølgelig for de som har

spesifikke forstyrrelser av ADHD og andre ting. Men at man skal bruke det at barn skal ta melatonin-tilskudd for å sove, det er selvfølgelig helt feil. Da må vi jo se på blant annet ADHD-medikamentet. Hva gjør det med søvnene til disse barna? Så det er så komplisert. Det er veldig kompliserte temaer.

Men hva kan vi gjøre i hvert fall selv for å bygge oss opp og bygge et godt fundament? Jeg har...

sett gang på gang at personer som har hatt søvnplager, kanskje i 30 år kan få god søvn ved å styrke sitt eget helsefundament. Selvfølgelig. Jeg har jo faktisk skrevet også en bok som heter Barn i balanse, og så kom den senere igjen som Smart Barnemat, og det er ikke så mange som vet. Det er faktisk etter denne kreftboken som jeg har skrevet nå, så har det vært kanskje den boken som jeg brukte mest tid på research og litt sånn forskjellig, for det var jo litt utenfor

min kjerne, på en måte, kompetanse. Og der var det utrolig mye spennende, også i forhold til kosthold, og den interaksjonen mellom foreldre og barn i forhold til mat, altså den der kampen, eller

eller krigen som foregår, som er helt unødvendig. Og jeg lærte også en god del ting som går helt imot, altså for å se på forskning, som går helt imot det man tror er fornuftig måte rundt spisesituasjonen. Men det blir et helt annet tema. Oi, denne boka må jeg lese. Hva til kom den ut? Den kom ut i 2008 for første gang, så har den kommet i ny drakt litt senere. Men den finnes altså, den heter «Smart barnemat».

Ja, og vi har ikke begynt å spise ny mat, eller jo, vi har begynt å spise ny mat, men den maten som er bra for oss har vi spist i tusenvis av år, så det trenger vi ikke oppdaterer så mye der. Du nevnte fysisk aktivitet nå i forbindelse med søvn også, men det er selvfølgelig selvsagt veldig viktig for helsen, men i boken din så handler det mer enn bare å trene litt mer.

Hva slags bevegelse eller treningsformer fant du selv mest helsebringende på veien i din reise mot bedre helse? Og er det noe ved måten vi tenker trening du mener bør gjøres annerledes for at folk flest skal få

bedre utbytte for helsen? Ja, jeg liker å vise til min farfar, selv om det er en anekdote, men han ble 96 år og var en veldig frisk og klar mann til siste liten. Og han, jeg kan ikke huske at på de 33 årene vi levde på denne jordkloden i lag, at han trente på treningsstudio. Det er jo det vi forbinder med trening. Men han gikk

i naturen. Han gikk til Sortland hver dag. Når han var 92 år, så gikk han frem og tilbake til Sortland flere ganger om dagen for å få bevegelse. Og han var veldig opptatt av å bevege seg, men han løfte aldri vekte, eller gjorde det på den måten der, så jeg

Jeg liker å tenke på at bevegelse er noe annet enn bare treningsstudio. Nå sier jeg ikke at treningsstudio ikke har så mye rolle, for det gjør jeg selv. Jeg synes det er gøy å løpe på tredjemåler. Men det er den hverdagsbevegelsen, sånn som jeg og du, Fede, nå spiller vi inn en andre podcast i dag. Da ryste vi oss opp og rista litt på kroppen og gikk litt rundt, sånn at vi tilbring minst...

mulig tid sammenhengende med sittende stilling. For det er det som skaper stress for kroppen, at vi sitter så lenge av gangen. Hvis man bryter opp med tre minutter gåing når du sitter i en time, så har det visst så enormt stor innvirkning på helseværet. Så det å gå og bevege seg, jeg hadde jo en helt annen mentalitet enn den som alltid ringer mentalitet i 20-årene, der det skulle være blodsmak i munnen, og hadde jeg ikke hatt det i løpet av treningsøkta, da var det ikke god nok trening, og

Det er mange som har nå også. Ja, og det fører jo til at det blir så stort press for noen klarer å komme seg dit, når vi vet at du kan ha like god effekt av å gå på den turen opp en fjellbakke, for eksempel. Det er viktig med rolig økte også, det å gå. Bare det å gå har mye å si. Men så synes jeg det er veldig artig med den forskningen på intervalløkte. Det trenger ikke være mer enn

tre runder der du 4x4 det tar deg du er 16 minutter i aktiv trening i løpet av den økta så det krever veldig lite tid men så har det så enormt mye å si på hele helsa di og det synes jeg er deilig for at jeg er småbarnsmor jeg har ikke tid til å bruke 3 timer på en sykkel men hvis jeg vet at hvis jeg løper opp den bakken der den bakken jeg bruker den tar mindre enn 4 minutter så har jeg gjort kjempestore ting for helsa mi

Og det er lav terskel vi må ha fokus på. Og heldigvis har vi masse flinke folk som Attefettari og Ulrik Vissløs som snakker om dette, Jan Helgerud. Vi er en av de fremste forskningssentrene i verden på dette. Ja, venter, nå er det ikke det. Stress er gjennomgangstema i helseforskningen.

hele deg i boka. Og særlig i sammenheng med kroniske og autoimmunelidelser. Hvordan merket du selv at stress påvirket kroppen din og helsen? Og hva har du lært om å håndtere eller redusere stress? For eksempel med meditasjon eller andre verktøy som andre kan ha nytte av? Hvis du hadde møtt meg for 12 år siden, Fedon, så tror jeg du hadde lagt merke til at min energi var veldig stresset. For jeg var alltid

et annet sted. Jeg sliter med å konsentrere meg, jeg sliter med å holde en samtale, for at jeg tenkte på alt mulig av bekymringer som jeg hadde til enhver tid. Så jeg har ikke tvil om at stress var en av årsakene til at jeg ble så syk som jeg ble, fordi at jeg var veldig, veldig stresset, og jeg var veldig, veldig redd for å ikke gjøre noe, eller være noe, eller ikke få til. Så for meg å finne en måte å få

roe meg, men ikke bare roe sinnet, men også få cellene fra å gå fra overlevelsesmodus ned til reparasjonsmodus og tilhelingsmodus. Det er kjempeviktig for oss alle for å kunne reversere sykdom eller forebygge sykdom. Elisabeth Pell er en forsker i USA som er utrolig dyktig på dette. Hun skiller jo stresset i fire forskjellige stadier. Vi har rødt

som er akutt stress, og så har vi moderat stress, orange, så har vi ro, som er grønt, og så dyp ro, som er blå. Og det å komme inn i ro og dyp ro er kjempeviktig for oss for å ha en god helse. Men jeg

tror, og det viser jo forskningen at de fleste er i oransje og rød store deler av dagen, nesten aldri i grønn og bære i blått når de er i de få minutterne i dypsøen. Og noen mennesker er også veldig, altså utrolig fascinerende, men noen er hele tiden i grønn og blå. Ja.

Altså, jeg har jo sett, kjenner du til, eller bruker du hard math, vet du hva det er? Nei. Det er jo verdens kanskje mest anerkjente metode, både for å måle stress, for det måler denne heart rate variation, og så har du sånn system for å, det må du se, det er fantastisk. Hva er det for noe? Det heter hard math.

Men er det noe du tar på deg? I begynnelsen så var det sånn at du hadde et lite apparat, og så koblet du på øreflippen her for den mål. Nå er det alt selvfølgelig app. Ok.

Og det er jo egentlig som du sier da, da har du du heter det også noen høretelefoner, og så måler det denne hjerterytmevariasjonen, variabilitet, og så er det, du får jo egentlig, du kan se det, og du kan også høre for det er en sånn gonglyd, du kan høre egentlig enten grønt, rødt, oransje, og

og blått. Men hvordan kan jeg måle HRV-en din? Du har jo en på fingeren, eller på høyt livet. Ja, nettopp. Så den er koblet. Og så kommer det, du kan velge forskjellige programmer og musikk der. Det er jo på en måte, litt sånn som meditasjon, men du får hjelp av dette systemet. Og så kan du se hvordan det gradvis går ned til grønt og blått.

Og jeg husker jeg var faktisk på en sånn retreat, eller USA som er Canyon Run, som var veldig, veldig bra. Jeg skulle besøke det og se det beste i verden. Og da hadde blant annet så var det dette her med stressmåling og så videre. Og jeg er jo nok egentlig en urolig type. Og rimeligvis så var jeg jo rett

eller oransje, så jeg skulle begynne. Jeg kom jo ned til Grønland, så var det jo en person som vi hadde reist sammen, som jeg vet er veldig rolig, og som hadde nettopp tatt egentlig to speser blått.

Så det er noen mennesker, ikke sant? Og vi har, når det gjelder nye pasienter vi får, så vi sender først et ganske langt spørreskjema som de svarer og sender tilbake. Og vi har en del spørsmål som går nettopp egentlig på stress og uro, og tilfredsstillighet i livet, og litt sånn forskjellige ting. Og da er det et spørsmål, hvor lett er det for deg å

å ikke gjøre noe som helst, men ikke noe som helst, ikke å lese, ikke å se på TV, ikke på radio, så vi skal bare satt der på en stol, og du bare sitter der. Hvis du ser hunder og katter, de har null problemer med det. De trenger jo ikke noe. Men vi mennesker har en uro i hver ene grad. Og hvis det er noen som svarer, det er helt umulig for meg,

Det forteller jo veldig mye om denne indre uro. Og ofte indre uro har også med noe annet som heter indre kritiker å gjøre, men det blir alt for... Jo, fortell om dette. Nei, men altså du kan si som barn som vi under oppveksten, og som barn så har vi selvfølgelig stort behov av å føle oss elsket og

Og vi vil også som barn i hver ene grad, det har ingen av disposisjonen og hvordan man er og hvordan forholdet det er mellom foreldre og barn, så vil man oppføre seg på den måten som man mener får tilbake den følelsen av å være elsket og sett. Så er det jo slik egentlig at hvis en eller begge foreldre er mer kritisk enn normalt, så kritikk er jo

kritikk kan være så veldig mye kritikk er ikke ofte velmenende bare det å si for eksempel et barn så ser du ved å komme nærmere en stikkontakt så sier du nei, ikke gjør det

selvfølgelig skal du si det, men det er faktisk en kritikk i det. Det betyr at det barnet gjør der og da ikke er riktig. Det er andre sammenhenger som det er kanskje mer forståelig at det kan være mer problematisk. Men hvordan barnet også tar den kritikken, og hvis den kritikken, spesielt hvis det går på at du hele tiden skal være bedre, gjøre mer, fordi også foreldre er slik, og barnet klarer å gjøre det,

så blir man egentlig denne veldig flinke gutten, veldig flinke jenten, som på en måte skal prestere hele tiden, og det internaliserer man etter hvert, og så blir det en egen...

indre kritikere, hvor man skal hele tiden gjøre noe annet, mer, hva det måtte være, og du skal aldri på en måte gi deg en sånn klapp på skulderen og så si velgjort og ferdig med det, og nå er det nok, på en måte. Og det skaper veldig mye uro, for i stress finnes det mange definisjoner, men en av dem er jo at stress skapes av avstanden mellom det vi har og det vi vil. Mhm.

Og noen ganger så er det vi tror vi har, og det vi tror vi vil, og det å klare egentlig å svare på hva er viktig for deg i livet, for det har vi også som spørsmål. Hva er viktig viktigst? Hvem er viktig viktigst i livet? Og prøve å skrive det med prioritert rekkefølge. Og det vi ser veldig ofte,

veldig ofte, så er det at når man spør hvem er viktigst i livet ditt, så er det barn kommer viktigst hvis man har barn. Kanskje noen ganger, altså ofte så er det selvfølgelig da kjæresten eller samboen eller ektefelle. Så kan det komme hund, så kan også hunden komme før ektefellen. Da vet du også hvor hunden er begravet. Og så kan det komme venner og så videre. Og så nevner man aldri seg selv. Ja.

Og nå tar vi det spørsmålet, altså under så konsultasjon hvor dette har blitt besvart, så sier vi, men hvor er du i dette? Så det er jo sånne ting som på en måte dette med å la viktighet styre livet, heller enn bare alt som haster. Mange ganger så tror vi at alt som haster er viktig, eller noe som er viktig for en annen er viktig for oss selv, det er jo ikke nødvendigvis slik.

Men relasjoner, det er jo så egentlig, vi kommer inn i akkurat det. For mange er det kanskje litt overraskende at du gir et helt kapittel til relasjoner i en helsebok. Hvorfor mener du da at gode relasjoner og et sterkt sosialt nettverk er viktige for helsen? Har du sett gjennom forskning eller hatt egne opplevelser av våre forhold til andre som kan påvirke helsen like mye som for eksempel koster og trening og søvn?

Dette er et så stort tema at jeg måtte gi et eget kapittel til deg. Fordi The Harvard Story of Adult Development har jo sett på hva er det viktigste for å leve lange, friske og gode liv. Og da kommer jo relasjonen aller høyest. Og den studien har vi foregått i snart 100 år. Det er en kjempeviktig studie som har sett på alle faktorene i livet. Og det du sa nå, Fedon, er hva er viktig i livet ditt?

Hva er det som gir deg glede? Det er jo veldig sjeldent en TV-venn eller en bil. Det er jo relasjonene dine. Det er de du er knyttet til. De betyr enormt mye for vår helse. For min del er det jo levd et ganske ensomt liv i mange år, fordi at jeg

Jeg følte så mye skam rundt egen helse at jeg gjorde alt jeg kunne for å skjule det for andre, og til slutt så ble det et altoppslukende prosjekt som jeg ikke kunne snakke med noen om, så jeg gikk rundt i mitt eget hode veldig, veldig mye.

Så det å si det høyt, noe som var så skambelagt for meg, det betydde jo alt for min helsereise. At jeg klarte å snu noe som gikk i veldig feil retning til å bli noe bra for meg. Jeg hadde aldri i livet klart å være til jeg var i dag hadde ikke jeg hatt gode relasjoner rundt meg. Vi er flokkdyr, vi trenger å være sammen. Når det er sagt, så er det sånn vi levde på savannen med kanskje 50-80.

de stykker rundt oss. Det var en stor flokk, alle kjente hverandre, den irriterende fyren var der, og du var... Se på skimpanser og på... Ja, nettopp. Vi hadde de rundt oss, og det var de vi skulle forholde oss til. Nå har vi jo 3000 stykker vi kan forholde oss til, hvis du bare går inn på Instagram-kontoen din. Og vi blir så bombardert med kunnskap og

Og veldig ofte unyttig informasjon om andre som gjerne ikke klarer å forstå er unyttig. Gjerne tenker denne kunnskapen, denne informasjonen må jeg ha for overlevelse. Så den prøver å lagre unna alt den får på Facebook og skrolle på at

svingerinnene til kompisen din var i syden, ikke sant? Og dette ligger under bevisstheten vår, så vi blir veldig slitne av det. Jeg er veldig opptatt av dette, for jeg merker, nå er jeg på sosiale medier, det var jeg ikke før podcasten, og jeg merker hvor mentalt slitne jeg blir av å være inne og lese om mange andre som ikke er egentlig en del av mitt liv. Og bare det å svare på meldinger til veldig, veldig mange mennesker, det er også godt

og få vite at podcasten er til nytt og sånn, men det er også mentalt krevende å ha kommunikasjon med så mange mennesker. Så det er noe jeg hele tiden er bevisst på. Så finn den gruppa med mennesker som gjør deg godt, for de beskytter deg, men også tenk på at vi

hjernen vår på et underbevisst nivå prøver hele tiden å si, hører jeg til her? Hører jeg til i denne verden? Så disse løse relasjonene er også viktig for oss, at du faktisk ser opp i stedet for på mobilen din og sier hei til han du kjøper kaffe hos, og kanskje bare utsveksler noen få ord. Det vil gjøre at du underbevisst føler, oi, jeg hørte i denne verden. Og det er andre kulturer som er bedre på det, blant annet i Hellas, vet jeg, at man er

mer fokus på samhold. Kanskje ikke mer fokus, det er bare en naturlig del av hverdagen. Mens i Norge så blir det veldig fort til at, særlig i vintermåned, at man er bare innkapslet i sin egen leilighet. Så når vi vet hvor stor påvirkning relasjonene våre er, så vil det også kanskje bli lettere for oss å oppsøke det. For min del, når jeg leste all denne kunnskapen om det, så har jeg blitt veldig bevisst på hvem jeg omgås med, hvem som er tett,

inntil meg, og de er veldig nær. De vet mine vanskelige kamper, de vet hva som skjer i livet mitt, og jeg vet hva som skjer i deres liv, og jeg stoler et hundre prosent på de. Men det er få, det er veldig få. Ja, og det, jeg skal gi noe antall, men det er ingen som har, vi snakker om venner, men

De aller fleste er mer bekjente enn venner. Du har få nære venner, og de få nære venner, hvis du er heldig å ha dem eller heldig å få dem, så er det utrolig viktig å pleie dem. Og det er klart at hvis veldig mye energi går til bekjente til rett og slett tilfeldige ting i sosiale medier og så videre, så blir det faktisk mindre tid. For vi har jo ikke fire timer.

I døgnet, det er ingen som har mer enn det. Men Norge har også blitt bedre. Jeg kom jo hit for 40 år siden. Var du født? Jeg er 38, så to år til. Ja, to år før, så jeg kom til Norge før deg. Men det har blitt bedre. Det har absolutt blitt bedre. Det var, for meg så var det, det var litt kultursjokk. Ikke nødvendigvis så negativt, det var i hvert fall sånn, det er veldig annerledes akkurat det du sier for eksempel. Altså, hvor...

kontakt mellom mennesker i Hellas, både der, der har det ikke skjedd så veldig mye, fordi kulturen har vært sånn. I Norge så har det skjedd endringer der. Det har blitt på en måte, du ser mye mer, på en måte klemmer og, altså du ser mye mer av det. Altså jeg opplevde det da jeg kom til Norge for 40 år siden, det er egentlig å se en far håndhilse en sønn. Det vil vi

aldri sett, egentlig. Det var fullstendig utenkelig i hele Assam. Så mye har blitt bedre, og vi kan takke både det at nordmenn har reist mye til utlandet, men ikke minst også, tror jeg, man kan takke veldig mye innvandrere som har kommet hit. De har påvirket veldig mye av det. Men

I boken så kommer du også med kritikk litt av systemet i moderne medisin og helsevesene, og det jeg i dag kaller sykevesene. Men ok, hva opplever du er de største svakhetene med måten vi driver moderne medisin på i dag? Og basert på det du har sett som pasient og lege, hvilke endringer mener du må til for at helsevesene i større grad skal se

hele mennesket, og ikke bare behandle enkelsymptomer. Ja, for det er jo et system. Jeg er utrolig imponert over alle de som jobber i helsevesenet, som jobber på i høyere og høyere hastighet for å ta unna den voksende befolkningen med kroniske lidelser som foregår nå. Det er

kjempetøft for veldig mange å jobbe i helsevesenet, så hatt den av for de, og de fortjener alle nærheter de kan få. Og litt mer penger, spesielt sykepleiere. Ja, 100% og bedre arbeidsforhold. Jeg kjente de fleste, jeg bare husker hvordan det var for meg, jeg hadde ikke tid til å tisse, jeg hadde ikke tid til å spise, i hvert fall de første årene når jeg var på sykehus. Og sånn skal det jo ikke være.

Hvis vi skal ha et helsevesen og ikke et sykevesen, så må det jo være god helse blant de som jobber der. Og de må ha kunnskap om helheten, og de må ha god arbeidsforhold. Det er jo det første steget. Så det er ikke kritikk av de som jobber, men systemet prøver jo å skrive en samlernes bok som ikke er polariserende, men de måtte ta opp dette, fordi helsevesenet, vi tenker at sånn som helsevesenet er drevene i dag, er en naturlig måte å drive det på. Men dette er et veldig nytt

nytt fenomen, og driv på sånn som vi gjør med å bare se ett symptom av gangen, og så la en annen se et annet symptom, og ikke se helheten. Ser man tilbake i gamle Egypt, i gamle Hellas, i Østen fremdeles, så så de jo ofte. Også tidligere faktisk i Vesten, før veldig mye medikamentell behandling kom. Ja, før medisinindustrien kom inn for fullt, så så man det. Så dette er jo et nytt fenomen. Vi må gå tilbake til

Hvordan, ikke på alle måter selvfølgelig, men på hvordan vi så på helse, at vi så kropp og sinn i sammenheng.

For det er ikke separat. Vi må også se hele deg. La oss ta meg som eksempel. Jeg hadde symptomer som gikk inn for gynekologi, psykiatri, neurologi, magetarm, rheumatologi. Altså jeg hadde jo symptomer som gikk inn for veldig mange greiene. Hvis jeg ikke hadde vært mitt sinnsstudent, så hadde jeg kanskje gått inn-

og få diagnoser her og der, og medisiner for de og de symptomerne jeg hadde, i stedet for å se på, men hva er under her? Hva er rotorsaken til et problem?

Når jeg fant det, og det er jo flere årsaker til en lidelse, det er multifaktorelt som regel. Når jeg så på flere faktorer samtidig, og gikk inn fra flere vinkler, så klarte jeg å få en god helse igjen. Og det unner jeg alle å ha muligheten til. Og det må jo, første steget til det er jo at helsevesenet gjør det. Så dette er jo en... Ja, for helse egentlig, til syvende og sist, det skaper vi mer selv.

noen ganger med hjelp fra helsevesenet, eller systemet, men i det store og det hele, så er det helse noe som skaper avmennesker, og så sammen med mennesker. Det er jo egentlig det det kokser ned til. Så et helsevesen må jo bidra med god kunnskap, kunnskapsformidling om hvordan din kropp er, og at din kropp er faktisk robust, og din kropp kan til og med reversere sykdom, og kropp

er et utrolig verk som kan bli bedre og få masse energi hvis den får riktig at man tilrettelegger for det da. Ja, for akutt medisin er må jeg si at det er fantastisk bra blant annet i Norge. Deremot når det gjelder kronisk medisin så er det dessverre en god del som trenger forbedring og ikke minst å inkludere også andre enn

end legger andre spesialiteter, eller hva skal jeg si, andre fagfolk, end legger i mye, mye større grad, også i primarhelsetjenesten. Så jeg håper at det etter hvert skjer. Jeg er heldig å vise om at du gjør det, Fredon, for det er så mange nå. Endringer skjer alltid fra grasrota, og nå er det så mange mennesker som ønsker endring og krever endringer, så det må skje en endring.

Men jeg håper den skjer i dag og ikke i morgen. Du står bak podcasten Leger om livet, ikke i dag, for da står jeg for den. Og den er jo Norges største helsepodcast. I stedet for å jobbe fulltid som fastlege eller sykehuslege for den slags skyld, så har du valgt å formidle

direkte til folk gjennom podcast og sosiale medier og sånn, og denne boken hele deg. Så hva fikk deg til å velge en slik og utradisjonell karrierevei som lege, for det er jo ikke de fleste som gjør, og opplever du at du kan gjøre en større forskjell ved å nå ut til folk på denne måten enn du kunne i en tradisjonell klinisk praksis? Det er jo avgjørende.

alle små ting samlet som har gjort at jeg er der jeg er i dag. Men jeg følte på et tidspunkt at jeg kunne hjelpe flere med å komme ut med kunnskap på denne måten enn jeg kunne på et legekontor med et gitt antall pasienter hver dag. Jeg kom til et sted der bak meg på legekontoret var før jeg begynte å spesialisere meg til å bli hudlege. Når jeg jobbet som fastlege i hjemkommenden i Sortland så hadde jeg

masse bøker i skapet bak meg, eller hyllet bak, som jeg delte ut til pasientene mine. Og det var en

veldig fin måte å hjelpe pasientene, men en veldig ineffektiv måte for jeg kunne bare hjelpe en og en med den kunnskapen. Og det er jo ikke bare jeg som sitter med den kunnskapen i Norge, det er enormt mange kjempedyktige behandlere, forskere og leger som jobber her i landet og som kan veldig mye om helse. Så jeg tenkte, tenk om man kan få plukke hjernene deres litt og dele den kunnskapen til enda flere. Så det ble jo litt sånn tilfeldig at det ble

den retningen jeg gikk i jeg trodde jo jeg skulle bli hudlege så det tilfelligheter som kanskje har ført meg hit og kanskje ikke helt tilfelligheter for at jeg er en person som går veldig dypten på ting jeg kjenner meg veldig igjen i deg at jeg klarer ikke å slippe ting jeg må lære mer om de tingene og det gir jo også et formidlingsbehov for jo mer kunnskap man får jo mer ønsker man å dele den kunnskapen med de rundt seg ja, for de som leger tar jo poenget å hjelpe andre

Vi er veldig glad for at du har gjort det. Jeg kan si også selv kjenner meg veldig igjen. Da jeg jobbet på sykehus, og jeg lærte veldig mye, men jeg følte veldig begrenset av regler og protokoller, og jeg kunne se at det var ting som burde gjøres også annerledes. Spesielt, jeg jobbet 22 år i USA på en avdeling som hadde med

svært alvorlig overvektig å gjøre. Det var en doktorologisk avdeling. De var så overvektige at de var sengeliggende. De kunne ikke stå. Og da begynte jeg virkelig å komme i veldig kontakt med denne problemstillingen og begynte å lese mye mer. For jeg har jo det jeg kan av en næring, det må jeg si at jeg har lært selv etter det. Jeg har lært det ikke under medisinstudiet.

Og da begynte jeg å gjøre det, og så hadde jeg alltid interessert meg for mat og matlaging fra jeg var barn. Så kombinasjonen av alle de tingene og at jeg så det, for jeg har jobbet mye med endokrinologi, så jeg så jo på en måte ernæring fra et annet perspektiv enn det som er helt vanlig med liksom the nitty gritty kalorier og så videre og så videre. Så jeg

Jeg begynte å prøve, da jeg kom til Norge tilbake og jobbet på Lovisa med sykehus, jeg la inn noe, jeg jobbet med diabetespasienter type 2, og så så jeg egentlig at de kom, for hver gang de kom til kontroll, så var de verre og verre, så måtte vi øke dosen. Mange ble gitt insulin, som de allerede har for mye av, som regel. Så det er en form for doping, kan man nesten kalle det. Og jeg la inn pasienter for å endre,

begynne å endre kosthold for å justere deres insulin gradvis. Og vi klarte å gjøre dette også og kutte ut insulin hos type 2-diabetikere. Men det var mange øynbrunn som ble løftet under morgenmøter som man har, hvor jeg presenterte, for man presenterer nye pasienter som har kommet inn, ikke sant? Og at noen skulle komme inn for å få

endret noe på kost og så videre. Det var fullstendig, hva har leger med det å gjøre? Ikke sant? Så nå er vi jo mange år tilbake i tiden, men dette her

på en måte å forstå de sammenhengene og være nysgjerrig, jeg er utrolig nysgjerrig som person også og leser utrolig mye, jeg engasjerer meg og jeg har også et egenskap liksom at det som virkelig interesserer meg, det sitter. Og det som ikke interesserer meg, det preller av på en måte sånn at ellers så ville det vært umulig men dette her i hvert fall med å formidle, som jeg har gjort også gjennom mange bøker, altså

Jeg er så utrolig takknemlig for den karrieren jeg har hatt, fordi jeg har nådd så utrolig mange mennesker, og det gjør du, og du kommer til å nå enda flere i fremtiden, og jeg er i hvert fall veldig takknemlig for den jobben du gjør, og det tror jeg mange er.

Tusen takk, i like måte, Fedal. Og litt sånn til slutt, som jeg skal kalle det viktigste for god helse, etter alt du har lært, både gjennom egen erfaring og ved å dykke ned i forskning, hva mener du er det aller viktigste vi kan gjøre for å forbedre vår egen helse? Vil du

Kunne jeg gi dere et råd til deg selv, den gangen du stod midt i sykdomsperioden din og som ung medisinstudent? Hva ville du sagt til ditt yngre «jeg»?

følge magefølelsen din. Vokse av litt helt, eller? Ja, for det er så undervurdert, fordi at samfunnet rundt påvirket deg så enormt. Jeg klarte å begynne å følge min egen magefølelse når jeg fikk kunnskap til å klare å stå imot presset fra de rundt meg, eller samfunnet rundt meg. Og når jeg fikk ro til å faktisk se hva er det kroppen

kroppen min treng, og vi vet intuitivt at den grandiosaen ikke er bra for oss, selv om det står rik på fiber og nøkkelhullmerker. Men vi har gått bort fra vår egen magefølelse, fordi vi har blitt så påvirket av samfunnet vi lever i. Så jeg tror at med kunnskap vil vi følge magefølelsen vår, og som regel går det.

mye bedre da, enn når man følger alle andre sine, jeg vil ikke engang kalle det magefølelse, men alle andre sine insentiver. Men kunnskap er viktig i bunn. Kunnskapen er den viktigste. Ja, og det er jo, og den du bidrar til at mange får kunnskap, så tusen takk for en veldig god prat, Anette. I like måte, Fredon. Tusen takk for at du ville være verdt

vært i min podcast. Du setter skikkelig stor pris på det. Det er hyggelig. Hvor kom han nå der, Fedon? Eh,

Vi har en hjemmeside som heter fedon.no og litt avhengig av hva som er ønsket hvis det er digitale kurs som vi har som er ønskelig da kan man sende en mail man kan gå på hjemmesiden og lese kurs alfakrøllfedon.no eller så hvis det er mer som pasientrettet så er det på resepsjon at fedon.no så ja

Da vet vi hvor vi når deg. Og meg kan dere nå på doktorenette.draglamp Instagram og på min hjemmeside. Og boka mi hele deg kan du finne i alle bokforhandlere nå.

Grunnen til at jeg skrev denne boka og brukte fire år på den, var for å dele kunnskap. For jeg skrev den som den skulle være til meg selv da jeg var på mitt sykehast. For jeg vet at hadde jeg hatt den kunnskapen som var i den boka der, så hadde det gått mye fortere for meg å få det bra. Så den boka der er jo mitt hjertebarn, men jeg føler også at den kan bidra til bedre forhold.

folkehelse, så jeg håper at den når de som den skal nå. Og med det så sier vi tusen takk for i dag, Fedon. Tusen takk for det. Tusen takk.