‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

3/10/2026

#246. Kvinnehelse – fra ungdomstid til voksenliv, svangerskap, barsel og overgangsalder. Med gynekolog Madeleine Engen.

Gynekolog Madeleine Engen og Anette Drakland diskuterer kvinnehelse som et livsløp, fra ungdomstid til overgangsalder. De belyser hvordan plager ofte bagatelliseres og normaliseres, noe som fører til underdiagnostisering, feilbehandling og store samfunnsmessige konsekvenser. Viktigheten av kunnskap, riktig hjelp og politisk prioritering for bedre kvinnehelse understrekes.

03:05

Kvinnehelse blir ofte bagatellisert, og mange kvinner lider uten hjelp på grunn av manglende forståelse og forskning.

09:22

Kvinnehelse krever mer oppmerksomhet og forskning, da mange fortsatt lider unødvendig av normale og normaliserte plager.

18:41

Podcasten diskuterer viktigheten av å ta fødselsskader alvorlig og behovet for bedre kompetanse innen kvinnehelse.

28:37

Det er viktig å prioritere seg selv etter graviditet og forstå de hormonelle endringene som påvirker kroppen.

36:59

Forskning viser at bioidentiske hormoner kan forbedre kvinnelig helse og livskvalitet, men mer forskning på eggreserve er nødvendig.

Transkript

Nevnt i episoden

Anette Drakland

Programleder for podkasten 'Leger om livet'.

Madeleine Engen

Gynekolog, grunnlegger av CMedical Women’s Health og gjest i episoden.

CMedical Women’s Health

Kompetansesenter for kvinnehelse i Norge og Sverige, grunnlagt av Engen.

Leger om livet

Podkasten der episoden finner sted, med fokus på helsekunnskap.

Kvinnelegen (Instagram)

Madeleine Engens Instagram-profil for folkeopplysning om kvinnehelse.

doktoranette.dragland (Instagram)

Anette Draklands Instagram-profil for oppfølging og informasjon.

Fornebu

Stedet for podkaststudioet til Anette Drakland.

Norge

Landet der diskusjonen foregår, og hvor kvinnehelseutfordringene er relevante.

Oslo Universitetssykehus

Har utført studier om menstruasjonssmerter blant unge kvinner.

Norsk Gynekologisk Forening

Kritisert for behov for kompetanseløft innen fødselsskader.

McKinsey

Konsulentselskap som publiserte rapporten 'The Women's Health Gap'.

World Economic Forum

Forum hvor 'The Women's Health Gap'-rapporten ble presentert.

Kvinnehelse

Overordnet tema, presentert som en folkehelseutfordring og et livsløp.

Endometriose

Kvinnespesifikk lidelse som ofte er underdiagnostisert og underprioritert.

Migrene

Rammer kvinner mye oftere enn menn, viser kjønnsforskjeller i helse.

Autoimmune sykdommer

Som stoffskifte og reumatisme, rammer 80% kvinner og forverres i perimenopause.

Hjerteinfarkt

Kvinner får oftere feil diagnose med økt dødelighet pga. mannsbaserte protokoller.

PMS (Premenstruelt syndrom)

Vanlige symptomer før menstruasjon som kan påvirke livskvalitet.

PMDD (Premenstruell dysforisk lidelse)

Alvorlig form for PMS med betydelige psykologiske symptomer.

Overgangsalder

Fase i kvinners liv med hormonelle endringer og mange diffuse symptomer.

Perimenopause

Tiden før overgangsalderen, preget av hormonelle svingninger og symptomer.

Fødselsskader

Permanente skader etter vaginal fødsel, ofte neglisjert og underbehandlet.

Urinlekkasje

Vanlig problem etter fødsel, men skal ikke normaliseres, krever hjelp.

Prolaps i underlivet

Oversett problem etter fødsel som krever riktig diagnose og behandling.

Infertilitet

Utfordringer med å få barn, som påvirker mange par og har sammensatte årsaker.

Østrogen

Viktig hormon som reduseres i perimenopause, påvirker mange kroppsfunksjoner.

Progesteron

Hormon som reduseres i perimenopause, viktig for søvn og indre ro.

Bioidentiske hormoner

Behandling som kan forbedre helsen i overgangsalderen og fremme lang levetid.

Kroniske smertetilstander (underliv)

Ofte feildiagnostisert som soppinfeksjoner, krever spesialisert behandling.

Eggreserve

Antall egg en kvinne har, som reduseres over tid og påvirker fertiliteten.

Deltakere

Host

Anette Drakland

Guest

Madeleine Engen

Poeng

Samfunnet har sviktet når det kommer til plager knyttet til livsløpet vårt.

Madelene Engen understreker at trivialisering og normalisering av plager knyttet til menstruasjon, graviditet, fødsel og overgangsalder er et samfunnsproblem.

Det er ikke normalt å blø gjennom bind og tamponger og sengetøy på kveldstid og blø deg ned til anemi. Og seks og samleie skal jo aldri være vondt.

En klar definisjon av hva som ikke er normalt, selv om det ofte blir akseptert og bagatellisert i samfunnet.

Tenk at det er liksom 1 av 3 av oss er rammet av migrene mot 1 av 10 menn. 80% av alle autoimmunlidelser som lavt stoffskifte og reumatisme rammer kvinner. Det samme med benskjørhet og Alzheimer. Og hvorfor er det sånn? Det har vi ikke noe godt svar på en gang, ikke sant?

Viser omfanget av kvinnehelse utover rene gynekologiske lidelser og mangelen på forskning og forståelse.

Vi lever 25 prosent av livene våre i dårligere helse enn det menn gjør.

Basert på McKinseys rapport, et sjokkerende tall som understreker de store helseforskjellene mellom kjønnene.

Hvis man bruker for mye Canesten over 3-4 ganger i året, så kan man ødelegge slimhinnene. Da blir de tynne og skjøre og sprekker opp, og man kan utvikle disse kroniske smertetilstandene.

En viktig advarsel mot overbehandling av symptomer som feilaktig tolkes som gjentagende soppinfeksjoner, som kan føre til andre plager.

80% av alle medisiner i legemiddelhåndboken har aldri blitt prøvd ut på kvinner, og derfor får vi så mye mer bivirkninger.

Illustrerer systematisk skjevhet i medisinsk forskning og testing, som har direkte konsekvenser for kvinners helse og medisinbruk.

Påstander

Jeg tror jeg var innom 9-10 forskjellige gynekologer som ga meg feilbehandlinger, som egentlig var med på å gjøre ting veldig mye verre.

Dette er Madelene Engens personlige erfaring som motiverte henne til å starte C-Medical, og viser systemets svakheter og mangel på spesialisert kompetanse.

Ved hjerteinfarkt er det 50% stor sannsynlighet for at vi [kvinner] får feil diagnose initialt, noe som øker dødeligheten med 70%.

En alvorlig konsekvens av at utredningsprotokoller har vært basert på menns symptomer og manglende kunnskap om kvinners symptombilde.

Over 80% av jenter på videregående sier at de har månedlige sterke menstruasjonssmerter, faktisk så mye som fire av ti sier at de har alvorlige, og halvparten av dem har da månedlig fravær.

Fremhever omfanget av ubehandlede menstruasjonsplager blant unge kvinner og dets alvorlige innvirkning på skolegang og utdanning.

36 prosent av kvinner som føder vaginalt, får permanente skader. 1 av 5 har ufrivillig luftavgang etterpå, og 1 av 3 har urinlekkasje.

Sjokkerende statistikk om fødselsskader som ofte blir oversett, underbehandlet og normalisert, med langvarige konsekvenser for kvinners livskvalitet.

Jeg er overbevist om at det ligger kvinnehelsediagnoser som ikke får den riktige diagnosen [bak det høye sykefraværet hos kvinner].

Madelene Engen tolker statistikken for kvinners sykefravær og mener at mange tilfeller feilaktig tilskrives psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager, mens de egentlig skjuler udiagnostiserte kvinnehelseproblemer som PMS/PMDD, overgangsalder, fødselsskader eller endometriose.

Det finnes veldig god hjelp. Det er masse kompetanse der. Det handler bare om at det må nå litt bredere ut, og at det har vært litt vanskelig for mange å komme til riktig hjelp.

En optimistisk, men også systemkritisk påstand om at løsninger og kompetanse for kvinnehelse finnes, men tilgjengeligheten og informasjonen er mangelfull.

For hver punn vi putter inn i investering i gynekologiske helsetjenester, så vil vi få 11 tilbake.

Et sterkt økonomisk argument fra en britisk studie som viser den store samfunnsmessige avkastningen ved å investere i kvinnehelse.

Lignende

Laster

Hjertelig velkommen til podkasten Leker om livet. Mitt navn er Anette Drakland, jeg er utdannet leker og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

I dag skal vi snakke om kvinnhelse. Ikke som enkeltstående diagnoser, men som et livsløp fra ungdomstid til voksenliv. Og vi skal også gå inn på hva som er normalt, og hva som kanskje ikke er normalt, men har blitt normalisert.

Og med meg i dag er jeg så heldig å ha med meg Madelene Engen. Hun er gynekolog, grunnlegger og medisinsk leder for C-Medical, som er et kompetanse-senter for kvinnehelse i Norge og i Sverige. Madelene er en tydelig stemmer for kvinnehelse og deler kunnskapen sin både i klinikken,

Takk for invitasjonen. Jeg gleder meg også. Det er så hyggelig. Nå er du kommet hjem til mitt studio her på Fornebu. Det er bare så utrolig fint å møte deg.

Og du fortalte meg litt hvorfor du startet SymMedical, og det har jeg veldig lyst til å dele med flere. Hva var det som gjorde at du startet det du har startet? Grunnen til at jeg startet med kvinnehelse, det har mye med min egen personlige historie å gjøre. Det at jeg opplevde fra jeg var 17 til jeg var 25-26 år å ha egen kvinnehelselidelse, som veldig få gjør.

Gynekologer klarte å fange opp. Jeg tror jeg var innom 9-10 forskjellige gynekologer som ga meg feilbehandlinger, som egentlig var med på å gjøre ting veldig mye verre. Jeg lå også i narkose to ganger, og jeg ble egentlig bare mer og mer fortvilet. Det for eksempel å være i et forhold, det var helt umulig. Det å fullføre medisinstudiet,

Det var rett og slett også veldig vanskelig, for jeg hadde plager daglig, og var veldig fortvilet over at jeg følte at jeg ikke ble tatt på alvor. Så når jeg endelig kom til en med riktig kompetanse, så fikk jeg riktig diagnose, og da ble jeg bra i løpet av et år. Men ni år av livet mitt hadde jo gått. Så da tenkte jeg at hvis jeg startet dette kvinnehelsetilbudet, som jeg selv manglet som ung,

Jeg mener at det tetter en del huller i forhold til det helsetilbudet som vi har til kvinner i dag. Så det er bakgrunnen. Tenk deg det, å gå ni år med så mye smerte og lidelse rett og slett.

Jeg er så glad for at du har valgt å starte et kompetanse-senter for kvinnelse, for det er virkelig tull som måtte tettes. Det er alt for mange kvinner som har like historie som deg, som går så lenge med plager uten å få hjelp, og veldig ofte dessverre møter på

kanskje de føler seg både lite sett, men også på en måte at det er disse problemene. Det er du helt rett i. Jeg vil jo absolutt si at samfunnet har jo sviktet når det kommer til plage knyttet til livsløpet vårt. Og med det så mener jeg at

knyttet til det at vi menstruerer, det at vi går gravide og føder, det at vi kommer i en sterkere overgangsalder enn menn, blir liksom bagitalisert og normalisert fordi vi er kvinner da. Så når jeg hører at kollegaer nevner i andre podcaster at de begynner å bli lei i ordet kvinnehelse, og litt akkurat som det er en sånn trend man har fått i halsen, så blir jeg veldig bekymret fordi at gapet mellom menn og kvinners helse er fortsatt allmest

alt for stort. Og så er jo kvinnehelser så utrolig omfattende. Det er jo enda mer enn disse kvinnespesifikke lidelsene. Det er jo også alle disse diagnosene som rammer oss i mye større grad enn menn. Tenk at det er liksom 1 av 3 av oss er rammet av migrene mot 1 av 10 menn. 80% av alle er utdannet sykdommer som lar stoffskift og reumatisme av kvinner. Det samme med benskjørhet og Alzheimer. Og hvorfor er det sånn? Det har vi ikke noe god svar på en gang, ikke sant?

Og kvinnehelse er jo også disse lidelsene hvor vi får dårligere behandling enn menn, fordi at utredningsprotokoller har vært basert på menns symptomer. For eksempel ved hjerteinfarkt så er det jo 50% stor sannsynlighet for at vi får feil diagnos inisielt, noe som øker dødeligheten med 70%. Herre min! Ja, så for meg så er alt dette også kvinnehelse da. Så det viser jo litt om omfanget og hvor mye vi faktisk har å ta tak i. Ja, for du er jo veldig opptatt

opptatt av å snakke om kvinnelse som nettopp et livsløp. Hva mener du går igjen som en rød tråd fra ungdomstid til voksen tid for oss kvinner?

Nei, det er jo litt sånn tilbake til dette her at plager knyttet til menstruasjon blir bagitalisert. Hva er for sterke menstruasjonssmerter? Når er det for kraftig blødning? Det at vi skal akseptere at man har nedpress eller plager fra underliv, urinlekkasje, bare fordi at man har født.

barn, og det er det vi kvinner gjør, liksom. Og det at vi får alle disse diffuse symptomene når eggstokkene våre begynner å svikte, og hva alt det har å si for helsen vår, da. Så det er det jeg mener når jeg snakker om kvinnehelse opp mot livsløpet, da. Det er jo liksom rett og slett bagitalisering, normalisering av plager knyttet til vår biologi, vår biologi som er annerledes enn menn. Ja.

Ja, men det er akkurat sånn som du sier. Hvordan tror du det påvirket egentlig vårt selvbilde når vi... Altså, jeg bare husker selv at jeg kunne jo ingenting om menstruasjon når jeg fikk mens vi hadde jo lært litt. Men jeg visste ikke noe om syklus. Altså, vi kunne ingenting sånn. Og jeg lærte ikke...

å følge min egen syklus for langt etter medisinstudiet. Altså, da jeg var ferdig leke, og hadde ikke god nok kunnskap om kvinnelse. Og hva tror du skjer med selvbildet vårt når vi

Det er en så syklig som det er en stor, sterk drift i oss når vi ikke kan noe om det, og vi blir bagatellisert. Sånn som deg som blir møtt og har fått feilgjeng også over så mange år. Dette skjer med alt for mange. Det er veldig, veldig, veldig mange kvinner som har et kvinnehelseproblem.

Yes. Nei, altså vi har jo store studier nå som Oslo Universitetssykehus og Oslo Universitet har gjort sammen, hvor de for eksempel har spurt tusen kvinner i videregående hvordan det står til med menstruasjonssmerter, hvor over 80%.

av ti sier at de har månedlige sterke smerter faktisk så mye som fire av ti sier at de har alvorlige, og halvparten av de har jo da månedlig fravær og det er klart at det å gå da

Med kroniske plager, det gjør deg jo både utmattet og kan gå ut over konsentrasjon, det her med fysisk prestasjon, tilstedeværelse. Det er jo klart at dette gjør noe med selvbildet. Det kan jo gå så langt at det kommer skjevt ut for deg i forhold til karakterer, og da også faktisk utdanningsmuligheter da.

Og det samme med for kraftig menstruasjonsblødninger. Man ser jo at 40 prosent av jenter på videregående har jo hjernmangel. Oi! 40 prosent? 40 prosent, og det er jo klart at dette er jo sammensatt. Det kan jo ha med kosthold og vektspurte i puberteten og alt det gjør det, men også er jeg ganske sikker på at det handler om ubehandlete for sterke menstruasjonsblødninger. Så...

Og når så mange går rundt med disse plagene, så er det jo et klart indikasjon på at mange nok ikke får hjelp med dette her. Ja, og så bare tenker jeg, når du går med hjernmangel, altså nå har jo jeg gått med hjernmangel i perioder av livet mitt, og man skjønner ikke før etterpå hvor utrolig utmattende det er å

Jeg bare tenker på konsentrasjon på skole, altså sånne ting, det påvirker jo hele helsa di. Det er akkurat det de gjør. Og her liksom starter vi skjevt ut da, med kvinner allerede fra så ung alder. Da lærer man seg liksom at her skal man bare bite tennene sammen og tåle det, fordi at det er sånn man tror det er, eller man ikke blir møtt med på en måte...

Den hjelpen man fortjener i forhold til dette her. Fordi det er jo faktisk sånn at det finnes jo behandling for dette her. Det er nå bare ut til å få det. Ja, det jeg får lyst til å dele deg, hva er normalt? Hva kan vi forvente? Og hva er det som ikke er normalt, men har blitt i stor grad normalisert i våre samfunn?

Nei, altså jeg vil jo si at alle plager som går utover arbeidsevenn din, relasjoner, når du merker at du ikke får levd det livet slik du ønsker det, da er det et problem.

Det å ha litt murringer og menstruasjonssmerter dagen før og de to første dagene, uten at det går ut over disse funksjonene, det er kanskje normalt. Men det er ikke normalt å blø gjennom bind og tamponger og sengetøy på kveldstid og blø deg ned til anemi.

Og seks og samleie skal jo aldri være vondt. Jeg har jo pasienter som har fått høre at det er ofte litt vondt i starten. Ta deg et par glass vin. Og nei, sånn skal det ikke være. Og man trenger ikke å leve med urinlekkasje flere ganger i uken i 20-26, fordi at du har født et barn. Da skal du liksom kreve å få hjelp. Ja.

Det har jo heldigvis blitt mer snakk om det de siste årene. Hvorfor tror du det er for at det har gått så langt at vi kvinner bare, nå er det nok? Eller er det forskningen som begynte å ta det igjen? Hva tror du er grunnen til at vi endelig begynner å se litt kobling her og begynner å forske mer på kvinnelse?

Jeg tror det er sammensatt. Jeg tror det har en del å si at vi har blitt flere kvinner innen helsevesenet. I en lang tid var det jo veldig preget av en patriarkalsk maktstruktur, hvor mannen var normen fra pensum til kliniske retningslinjer. Så det at vi har begynt å komme mer på banen der har nok mye å si. Så tror jeg at vi har et mer åpent

mediebilder nå. Jeg tror jo at podcaster som du driver med for eksempel, Anette, bidrar veldig positivt til mer åpenhet og dialog. Så det tror jeg er noen av årsakene i hvert fall. Er det i økning? Vi vet jo for eksempel det du nevnte om utenom immunlider, så det er jo i klar økning. Men jeg føler at det er mer og mer snakk om

nok om endometriose på SOS. Er det for at vi er blitt mer åpne, eller er det en økning? Ser vi det gjennom forskning? Vi har jo fått bedre forskning. Vi har jo hatt manglende forskning.

Og så tror jeg at kvinner har blitt flinkere til å ta mer plass og begynt å si mer ifra. Og så tror jeg at det at når vi kvinner er syke, det får jo så store konsekvenser for samfunnet, for det er vi som tar 80 prosent av alle beslutningene.

i hjemmet når det gjelder helse. Vi gjør 80% av ulønnet omsorgsarbeid hjemme, ikke sant? Og utgjør to tredjedele av helsevesenet. Nå gikk jeg kanskje litt langt og svarte ikke helt på det. Det var spørsmålet ditt. Men jeg tror vi har fått litt nok av dette. Jeg tror at vi er i ferd med å

Det er snakk om så store tall. Det er så enorme prevalenser. En av fem kvinner lever med en kronisk smertetilstand i underlivet. En av tre lekker urin. Vi kommer alle i overgangsalderen. Og 80 prosent har symptomer av dette her. At det er

Vi har fått nok da. Skal vi gå til å ha tre-fire ulike kvinnespesifikke lidelser når vi er rundt 40 år på vei inn i overgangsalderen og urinlekkasje og kraftige blødninger samtidig som vi skal ha denne nøkkelrollen som omsorgshovedperson hjemme og ha karriere. Noe av det jeg blir kanskje mest frustrert av i hele verden er når

politikere går ut og sier å, kvinner må liksom bare de sier det jo ikke helt direkte men de sier det underliggans de må bare ta seg sammen, for det er de som har høyest sykefravær, og kvinner mellom 30 og 39 år har det høyeste sykefraværet hvorfor? da må man spørre hvorfor? for det er

Er det i hvert fall ikke møtt mange kvinner som ønsker å være syke med alt det her? Vi har jo lyst til å være frisk. Vi har jo lyst til å være engasjert og bruke ressursene våre. Vi har ikke lyst til å være syke. Jeg er så enig med deg. Dette handler jo rett og slett om at kvinnehelse har vært lav status både i samfunnet og blant helsepersonell.

kvinnedominerende lidelser både innen psykiatri, fibromyalgi endometriose, menstruasjonsrelaterte plager og alt dette her har jo vært liksom nederst på en sånn hierarki når det gjelder helsetilstander så vi har fått for lite

ressurserforskning. Vi har blitt systematisk nedprioritert, og derfor har vi også et for dårlig behandlingstilbud. Så det er som du sier at vi er 61% mer sykemeldt enn menn her i Norge, og bare 20% av det kan tilskrives svangerskapsrelaterte tilstander, og det andre ligger til psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Pakk den statistikken igjen, så jeg overbeværer

overbevist om at det ligger kvinnehelsediagnoser som ikke får den riktige diagnosen. Vi vet jo at både PMS og PMDD og overgangsalder kan gi psykiatriske symptomer, og at muskler og skelettlidelser bak det kan skjule seg både fødselskader og endometriose, og disse kroniske ytterhjelper.

underlivssmertetilstandene. Så det gjenspeiler bare hele tiden den der manglende oversikten og forståelsen som vi har for omfanget av kvinnehelseplager. Ja, og jeg får så mange spørsmål akkurat nå, men det jeg bare tenker, kan ikke vi gå bare inn på da, bare sånn kort, hva er altså, vår menstruasjonssyklus påvirker jo oss. Hvorfor

Kan du bare forklare hva det er, og hvorfor det påvirker oss i så stor grad? Vanlig menstruasjonssyklus, det er jo rett og slett det at vi har en sliminne i livmålen vår, som bygger seg opp hver måned for å bli klar til å ta imot et befruktet egg.

Og hvis egget ikke blir befruktet, da vil limoren, som er en muskel, krampe seg og støte ut limorsliminen, og da har vi menstruasjon. Så gjentar dette seg stort sett hver måned. Og så er det individuelle forskjeller om det kommer hver tredje uke eller hver femte uke. Ja.

Før var det så rigid, det skulle være 28 dager, og hvis ikke så var det noe galt på en måte. Men nå skjønner vi at vi er veldig forskjellige her. Det er helt riktig. Og det tenker jeg er kjempeviktig at vi vet. Det er helt normalt, og det kan også...

med en uke fra eller til, det er også innenfor normalen. Og så viser det seg jo at syklusene er jo sensitive, for hvordan vi har det at den lar seg påvirke av både psykisk og fysisk stress. Fysisk stress kan jo være hvis man går inn i en periode hvor man trener voldsomt, eller hvor man har en stor vektnedgang, eller vektøkning,

psykiske påkjennelser kan jo være så mangt da så det å ha en regelmessig menstruasjon som ikke plager en er jo et ganske sånn sunnhetstegn da, egentlig ja, det påvirker jo humøret bare så vi vet jo alle de sånne tingene men jeg visste jo det ikke før så jeg, nå vet jeg at

ok, uka før menstruasjon så har jeg mindre energi. Nå har jeg kartlagt det, men det tok meg, jeg vet ikke hvor mange år med en syklus før jeg skjønte at, ok, men det er kanskje derfor at jeg er sliten disse dagene her. Kanskje jeg ikke trenger å gjøre veldig mye ekstra etter jobb. Jeg bare tenker at det er en sånn kraftig idé å vite om sin egen syklus, og vi er jo veldig forskjellige også, at man må

Man må se på det hos seg selv da. Jeg synes det er veldig fint at du tar inn det psykologiske aspektet, for det er jo dette vi kaller for premenstruelle symptomer, som er det at vi kan reagere i ulik grad på disse hormonelle svingningene. Og 90 prosent av oss kjenner på det. Det kan være kognitive symptomer, som dette med mørsvingninger, at man tar lettere i tårene, eller blir mørs.

mer irritert, men det kan også være fysiske, som at man føler seg mer oppløst, eller får veldig mye mer ømre pupper da. Og så er det sånn at hvis dette går utover igjen arbeidsevne og det sosiale livet og sånn, så kaller vi det for PMS, når vi tror at kanskje 8% er rammet av da. 2% i så alvorlig grad at det faktisk kan gå, ja, at man kan få ordentlig tunge psykologiske symptomer da. Ja.

Ok, så det er bare greit å vite denne tracken, men de som står på P-piller da, vil de ha endringer i humøret? Ikke sant? Dette er jo... Det er klart at P-piller i seg selv kan jo hos enkelte føre til at man blir tommere eller mer nedstemt og sånne ting. Men så er det også viktig å huske på at det

Enkelte P-piller har jo en sammensetning av en viss type progesteron og østrogen som virker veldig positivt, for eksempel på dopaminerige hjernebaner. Så denne behandlingen mot for eksempel heavy PMS, det er jo en viss type P-piller at man bruker det kontinuerlig. Så noen ganger ...

Ikke bare noen ganger, ganske ofte så kaller den også prevensjon å være positiv for oss kvinner da. Ja, ikke sant. Men du har jo engasjert deg veldig i dette med fødselsskader og plager man kan få etter fødsel. Og det er også et veldig underkommunisert tema, og jeg er så glad for at du har engasjert deg i det. Kan du bare fortelle litt om det? Ja, det er det.

Nei, altså jeg mener jo at nå har vi jo endelig de siste årene begynt å sette litt mer fokus på endometriose og overgangsalder. Så mener jeg jo at disse fødselsskadene er jo dette som er definitivt mest neglisjert og oversett. Fordi at vi har store lennselsstudier som viser at 36 prosent av kvinner som føder vaginalt, de får liksom permanente skader. Oi, det er så høyt. Ikke sant? At 1 av 5 har ufrivillig luftavgang etterpå.

at de har urinlekkasje, ser vi hos 1 av 3-

Og ikke minst dette veldig oversette som handler om prolapser i underlivet, først og fremst av skjedeveggene, skjedeveggen under blæren eller over endetarmen. Og dette gir jo da ulike symptomer, alt fra nedpress, bulgfølelse, at man konstant kjenner på at det er en tampong som kommer ut av skjeden, at man kan ha vanske med å tømme seg for inn eller tømme seg for avføring, at man må hjelpe til med hender når man sitter på toalettet,

for å klare å tømme tarmen skikkelig. Og her mener jeg at Norsk Gynekologisk Forening har et stort kompetanseløft å gjøre. Det er for mange kvinner her som ikke får riktig diagnoser eller får den hjelpen de trenger, at man tar for lett på det. Ja, for dette kan man få hjelp med. Dette kan man få hjelp med. Jeg mener jo at alle kvinner som har vært gjennom et svangerskap og som er født,

om det er keisersnitt eller om det er vaginal fødsel, bør du komme til en gynekolog som er særlig god på dette med fødselsskader, fått speil foran seg, hvor vi går igjennom hva som har skjedd, hva som er endringene, forespeiler litt hvilke konsekvenser dette kan få, kjenner på bekkenbundmuskulatur,

graderer styrken, henviser det videre til en osteopat eller fysioterapeut som er god på dette med bekkenbundsskader, og at de kommer i et veiledet treningsprogram, og at man ikke må sitte og lure og kjenne på ting selv, og kanskje knipe på seg spenningstillstander da. Ja, ikke sant? Ja, for at...

en del kan få hjelp bare med, det er ikke bare, men ved å trene. Absolutt. Absolutt. Altså, det kommer helt an på hvilke skader du har, om det er skader i mellomkjøtt, eller om det er innover i skjeden, om det er dypere muskulatur. Dette trenger man jo hjelp til å få beskrevet, men absolutt riktig bekkenbundtrening gjennom et år kan gi veldig store bedre resultater. Så, for

fantastisk hjelp i disse dyktige osteopaten og fysioterapeuten rundt forbi som jobber med dette her. Jeg er så glad for det. Det er flere og flere som har blitt engasjert. Men du sa at man kan trene på seg spenningsplager. Hvis man bare kniper og kniper og ikke har like stor fokus på det som er avspenning, så

så kan man det. Derfor er det så viktig å vite litt hva man gjør, ikke sant? Og hvis man har skader i underlivet, så kan man kompensere mye, og litt underbevisst også gå og spenne mye,

som kan gi da smertetilstander av det da, rett og slett. Ok, jeg kjente så mange ting man ikke blir lært opp i, og tenk hvor mange spørsmål kvinner går rundt med. Ikke sant? For eksempel bare dette her med at man tisser veldig ofte, plutselig. Det kan komme av at man har alt for spent bekken, at man trenger mer avspenning, at blæra liksom ikke får puste da. Ja.

Så yoga, avspenning, meditasjon, synes jeg er noe jeg oppfordrer til alle kvinner. Ja, for det kan hjelpe. Ja. For det er jo også et veldig vanlig symptom man kommer med. Ja. Og jeg husker veldig godt når jeg jobbet som fastlege før jeg begynte å spesialisere meg til å bli hudlege, så...

Hadde jeg jo mange, mange kvinner inne på kontoret, jeg fikk jo bare flere og flere. Fordi jeg var fastlege i min hjemkommune i Sortland. Og da kom det altså så mange spørsmål, så mange ting jeg ikke kunne. Jeg husker at jeg ringte til gynekolog i ett og bare, kan du hjelpe meg med dette? Hva skal jeg svare på det? Jeg kjente det er så mange ting en fastlege allerede skal kunne. Så det å kunne henvise videre til en gynekolog var for meg veldig

men det var jo ni måneders ventetid, ikke sant? Så jeg måtte jo lære meg veldig mye, og forklare hva som er normalt og hva som ikke er. Ja, det er så enormt dette universet. Det er enormt stort, og jeg synes det er for mye å legge alt dette på fastlegen, at vi trenger en kompetanseheving, det er jeg ikke noe tvil om, men

Det er også en manglende spisskompetanse på enkelte kvinnehelsetilstander, som gjør at det tar for lang tid å få visse diagnoser. Det er ikke godt nok, ikke sant? At det tar opp til syv år å for eksempel få en endometriosediagnose. Så jeg mener at vi trenger liksom

økt spisset kompetanse på fødselsgader, på lidelser knyttet til vulva, både hudlidelser og smertetilstander. Det samme med overgangsalder, og så trenger vi mer tverrfaglig samarbeid. Hva er vanlige problemstillinger du ser, som kanskje ikke blir snakket så ofte om? Nei, jeg vil jo kanskje særlig løfte fram disse kroniske smertetilstandene i ytterligere,

etter kjønnsorgan. Disse som har brannsårliggende smerter ved inngangen til skjeden, enten provosert eller uprovosert, de kan ha vanske med å bruke tampong eller gjennomføre samleie. De føler jeg ofte blir overbehandlet med kanesten, at symptomene blir mistolket som gjentagende soppinfeksjoner.

Og så er det jo et sånt paradoks at hvis man bruker for mye kandestin over 3-4 ganger i året, så kan man ødeligge slimhinnene. Da blir det tynn å kjøre og sprekker opp, og man kan utvikle disse kroniske smertetilstandene. Har man gjort det over et år, så må man komme til en som er særlig god på dette med vulvalidelser, utelukkehudlidelser, likensklerosus eller andre ting. Få tatt en dyrkning og sett at det ikke tar så lett.

på sånne symptomer for eksempel. Og så synes jeg jo ofte at dette med naturlige funksjoner, at når det blir vanskelig å tømme seg for inn- eller avføring, at det ikke blir knyttet godt nok opp mot eventuelle fødselsskader.

Og selvfølgelig det her med sterke menstruasjonssmerter, som oftest ikke kommer av endometriose eller adenomiose, det ser vi bare hos 10% av alle kvinner, men det kan komme av at noen har veldig sterk prostaglandinproduksjon, og det fører til veldig kramper i livmoren. Dette kan man jo få hjelp til ved

Vansides, avspenningsøvelser, eller eventuelt også prevensjon da. Ja. Jeg husker så godt på en medisinstudie så hadde jeg så kraftige menstruasjonssmerter at jeg kunne jo ligge og bare kaste opp.

Og det var så rart at man ikke snakket om det, at jeg ikke hadde tort å si det til noen. Det var bare sånn, da gikk jeg bare hjemme og sa det ikke til en selv, til de to dagene gikk over på en måte. Det er jo så utrolig vondt. Det gikk over for meg når jeg fikk ned betennelsen generelt i kroppen min. Så jeg tror nok det påvirket det. Men det er

Vi er så ulike, det er derfor man må komme til noen som kan se disse. Ok, kanskje du trenger det, eller du trenger kanskje denne behandlingen. Det er så forskjellig fra person til person. Men ok, så går vi over. Er det noe mer du har lyst til å snakke om med tanke på fødselsdager?

Jeg tenker at vi har sagt en del, jeg bare synes det er veldig viktig at man prioriterer seg selv også etter en fødsel, og at man går til noen som er skikkelig gode på dette her, altså får en gjennomgang, og at man får litt verktøy til hvordan man kan forebygge videre.

Og så huske på at når man fullammer, så er man jo veldig lav i østrogen, og da er jo vevet generelt svakere, at det også krever en del tilpassninger. At det er kanskje ikke da man skal gå rett ut på de lengste løpeturene, eller ta de tyngste vektløftene på treningsstudio. At man bare får en riktig veiledning, egentlig. Jeg bare unner alle kvinner det. Ja.

Ja, for det er jo litt sånn i samfunnet, at vi har den holdningen, jeg vet ikke hvordan den kommer fra en gang, at du er ikke syk selv om du er gravid, og når du har født, så er du ferdig med den saken. Det er for meg helt sånn, jo mer jeg lærer om kundekroppen, jo mer

vannvittig synes jeg den tanken der er fordi du har faktisk et barn inni deg som skal vokse og gro og det å tenke at det ikke påvirker deg i noe som helst grad er helt vannvittig. Fysiologien din under svangerskapet den gjennomgår jo en helt vannvittig endring. Du skal jo plutselig...

pumpet rundt nesten 50% mer blod, og du trenger 20-30% mer oksygen, og derfor blir pusten mye tyngre, samtidig som magen vokser og presser pustemuskulaturen høyere og høyere opp, og det er hormoner som påvirker både ledd og muskulaturen din, og så ...

Med disse forandringene her så forventer man da at man bare skal peise på i vanlig tempo. Det er jo ikke bare høre på det selv. Det er jo egentlig helt utenkelig. Ja, det er helt utenkelig. Hadde dette vært mann, hadde det vært motsatt, så hadde den der setningen ikke blitt brukt i månedsmun. Det er helt... Det sier jeg så ofte til de som går gravid. Husk på at du skal ta vare på deg selv og barn akkurat nå, så

Kjøp.

prøve å henge etter det samfunnet sier du skal gjøre. Men også etter fødsel da. Vi ser jo dessverre veldig ofte sånn, å, fødte for en uke siden, løp maraton. Og det er sikkert bra for noen, men for de aller fleste så er ikke det bra. Dette skal ikke være våres forbilder. For dette er kanskje mennesker som har trening som jobb, og som har helt andre forutsetninger. Jeg føler

Følte meg i hvert fall ikke klar for å trene hardt i måneden etter en fødsel. Nei, altså for det første så tar det jo alltid seks uker i kroppen før noen gror. Og så er det jo også disse hormonelle endringene da, hvis man for eksempel fullammer, som får ganske store konsekvenser for både

Ja, både det fysiske og det psykiske, og dette må man bare ta tiden til hjelp. Ja, så har man jo lært at det tar jo mange, mange måneder for kroppen er tilbake. Og mange ting kommer kanskje ikke helt tilbake til sånn som det var. Så det er greit å være klar over. Men hvis vi går videre da...

Men heldigvis har det blitt snakket mer om overgangsalderen, men noe som jeg synes også er veldig interessant er jo dette med perimenopas, altså den tiden før overgangsalderen. Hva er det for noe, og hvordan symptomer får man, og hvor lenge varer det?

Tiden før overgangsalder, det er jo den perioden hvor de aller fleste kvinner fortsatt har regelmestrasjon. Noen har kanskje fått litt uregelmessig mestrasjon, men de fleste har faktisk, sånn at den fortsatt kommer til hver måned.

Det er den tiden hvor eggstokkene har begynt å svikte, det vil si at vi begynner å produsere mindre østrogen, progesteron og testosteron, og dette kan gi utslag i en eller flere av 200 diffuse symptomer som er forbundet med dette her. Og her mener jeg litt at biologien ikke helt er hengt med i evolusjonen. For inntil 100 år siden døde vi rundt når vi var 50-60 år, men sånn skal vi jo leve halve livet.

i denne perioden. Og så har vi vært kjempeflinke på å forske frem antibiotika og hjertekarvemedisiner som gjør at vi lever lenger. Men kvinnes hormoner og betydningen av hvor viktig dette er for vår livslengde og for at vi skal være friske, det har jo blitt litt vel neglisjert.

Østrogenet virker jo på alle kroppens celler, så når vi formindrer det, så kan vi se på PET-scannen i hjernen at aktiviteten reduseres betraktelig. Så det er jo ikke rart at mange opplever at de ikke kjenner seg selv helt igjen. At de kan kjenne på hjernetåk, oløpningsvansker og mer tomhet, at de tar lettere til tårn og blir fort irritert. Østrogen er jo så viktig for muskler og ledd, så noen får jo mer muskler og slettsmerter eller...

også betennelsestempende, som noen opplever for forverring av autoimmunesykdommer i denne perioden. Progesterone på sin side er jo viktig for mange ting, men spesielt for dyp og god søvn. Når man begynner å mangle progesteron, så kan man få mer oppvåkninger mellom to og fem, og man kan få mer indre uro, at man plutselig har mye mer frinste nerver, eller lar seg stresse lettere enn tidligere. Ja.

Oi, det var ikke få ting. Og dette var i tida før overgangsalderen.

Dette er symptomer som kan starte før overgangsalderen. Hvor lang tid før? Vet du hva? Hos noen varer det bare et år før man kommer i overgangsalder, som bare definert måtte ha vært et år uten menstruasjon. Eller det kan begynne heller ti år før. Når vi da vet at det snitt av norske kvinner mister mensen mellom 50-53, men noen gjør det allerede i midten av 40-årene, så kan man jo fint begynne å kjenne på disse symptomene i slutten av 30-årene.

Oi, tenkte jeg. Det er greit å være klar over. Veldig greit å være klar over. Og disse mer klassiske symptomene som hete tokter og økning i puls og sånn, en fjerde del har dette i tiden før overgangsalder, altså perimenopause, men er mye mer vanligere med disse andre psykologiske symptomene som jeg var inne på.

Ja, hetetokten. Og det kommer jo typisk veldig stert rundt den selve tiden hvor man på en måte har mistet menstruasjonen. Men jeg bare tenker, fordi vi har hørt veldig mye om symptomer i overgangsalderen, men det har ikke vært så mye snakk om det som skjer før. Men hvis man har så store plager at man ønsker behandling eller trenger behandling, når skal man starte? Og vil...

vil det å starte for tidlig ha noen påvirkning på overgangsalder? Det har det ikke. Jeg tenker at det er hvis man har flere av disse symptomene, og spesielt også hvis man merker en endring på menstruasjonen,

så bør man gå og få det sjekket ut, gjerne hos en gynekolog som er spesielt god på dette med avgangsalder. Vi får veldig mye ekstra informasjon, ikke bare ut fra sykehistorien, men også ultralyd av eggstokkene, og vurderer hvordan de ser ut i forhold til gjennomværende eggposer. Blodprøver tar vi også på de yngste pasientene. Det er ikke sånn at vi legger alt på de, for de kan variere veldig fra en dag til en annen.

Men dette hele spillet kan jo da gi oss en ganske god bilde av hvor kvinnen er en i livsløpet sitt. Og så er det klart at det er diffussymptomer, og det kan være tøft i seg selv å stå midt i livet. Noen har jo beber og ungdommer, og mine og dine, og noen er bittere for livet ble ikke sånn som man hadde tenkt seg. Det er jo litt nå vi først får fasiten, ikke sant? Og at alt dette her kan jo tære på, men ...

Det vi har av studier i dag viser i hvert fall at vi gjør ikke noe galt ved å tilføre bioidentiske hormoner til kvinner i riktige alder, tvertom. Det kan føre til at man lever lenger, og at man har et sunnere hjerte, hjerne og bein. Tenk det! Altså, tenk for en revolusjon det er for oss å kunne ha mulighet for det, å få disse, og at det er heldigvis ikke så mye...

på frykten rundt disse medikamentene, for at de har jo så utrolig mye beskyttende effekt på oss også. Yes, endelig de siste fem til ti årene vil jeg si at vi begynner å få riktig forskning. Men så gjenstår det jo en del, Annette. Jeg synes jo at det hadde vært kjempespennende hvis vi kunne forsket mer på dette her med

Eggreserve, altså vi fødes med 8 millioner egg, og fra vi kommer i puberteten så er det ca. 300 000 igjen, og så mister vi 1000 egg hver måned. Når vi kommer til den alderen at vi først har lyst på barn, så er det bare 1% av eggreserven igjen. Hva det hadde betydd for oss kvinner i forhold til å øke denne prosenten fra 1 til 4, 5, 6? Ja!

Herre min, hva vet vi egentlig? Fertiliteten vår går jo nedover bakke. Det er jo dessverre masse forskjellige tyder på at vi er mindre partier nå enn vi var for 20 år siden. Det er helt riktig. Fra 2009 fikk vi hver kvinne i snitt to barn, og nå ligger vi godt under 1,5 barn.

Det har nok mye å si det at vi venter med å få barn senere, og at vi ser at fruktbarheten faller i snitt betraktelig etter vi er 35. Men flere kvinner er også barnløse nå enn før. Det er ca. 15 prosent av 45-åringer som ikke har barn.

Samtidig som vi ser at par får ikke alle de barna som de ønsker å få, det viser studier. Men spermkvalitet er jo redusert med 50% siden 1973, og det er nok mye med kjemikalier som påvirker hormonene våre, myker og plast, dette med peptidier, estrogener i fastfood, alt dette er teorier som jeg slenger ut nå, men jeg tror jo at bildet her er sammensatt. Ja.

Ja, så du møter jo på en god del både kvinner og menn, altså par da, som ikke har mulighet til å få barn. Hvordan påvirker det mennesket, tenker du? Jeg tenker jo at det å ikke få barn hvis det er noe du ønsker deg, det er jo noe av det mest sjelsettende man kan oppleve, og

Og det er jo også ganske mye skam knyttet til det, tror jeg, som kvinne. For det er jo, igjen tilbake til biologien vår, noe som kanskje forventes litt av oss, er veldig ønsket.

fra oss, så det at vi legger inn et støt nå på forskning i forhold til dette med eggereserve hos kvinner, når vi vet hvor viktig det er for oss, ikke bare i forhold til evnen å få barn. Kanskje vi hadde fortjent å få barn litt senere nå? Vi skal jo, vi lever jo dobbelt så lenge. Og også når vi vet hvor viktig disse hormonene som produseres i eggestokkene er, så la oss forske mer på det. Ja, tenk om vi kunne ha

fått økt det. Tenk hvor mye det hadde påvirket oss. Eller hvertfall at vi hadde fått et litt lengre vindu. Ja, litt lengre vindu. Litt mer sidestilt med mannen også der. Ja, absolutt. Men dette med fertilitet, heldigvis så har det jo skjedd veldig mye innenfor forskningen der, og mange flere par enn du kan få hjelp med å få barn.

Absolutt, og det vil jeg liksom si i forhold til det meste som gjelder kvinnehelse. Det finnes veldig god hjelp. Det er masse kompetanse der. Det handler bare om at det må nå litt bredere ut, og at det har vært litt vanskelig for mange å komme til riktig hjelp. Men det er du helt rett i, Anette. Det finnes veldig god hjelp innenfor fertilitet, og mye når det gjelder kvinnehelse. Åh, det gjør meg så glad. Du har jo satt

Vi snakker mye om at dette med kvinnehelse er folkehelse, det har du sagt mange ganger. Hva mener du med det? Ja, det jeg mener med det er at jeg vil ikke at vi skal se på kvinnehelse bare som en nisje eller et spesialt interessefelt. Vi snakker om halve befolkningen, som også føder alle barna.

Også litt tilbake til det der at når vi er syke så får det veldig store konsekvenser fordi at vi har denne omsorgsrollen. Det at vi tar 80 prosent av alle helsebeslutningene i familien og utgjør største deler av verdens helsepersonell og gjør 80 prosent av ulønnet omsorgsarbeid hjemme. Så når vi er syke så får det veldig store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Og den beste studien til å belyse dette her, det var jo McKinsey sin The Women's Health Gap, som ble lagt frem på World Economic Forum i 23, men oppfølger i 24, som beviser at vi lever 25 prosent av livene våre i dårligere helse enn det menn gjør. Nei! Jo!

Og det som utgjør de største forskjellene mellom kvinner og menn, det er hvordan vi blir behandlet innen hjertekarsykdommer og kreft, og så kommer gynekologiske tilstander hvor de største driverne er overgangsalder, endometriose og PMS.

Så jeg mener at kvinnehelse er jo ikke bare en privatsak, det er en folkehelsesutfordring som krever både politisk prioritering, forskningsmidler, kompetanseheving i helsevesenet og systematisk arbeid for bedre arbeidsmiljøet da.

Når det gjelder hele bildet av økonomiske konsekvenser av et redusert kvinnehelstilbud, så har vi jo ikke det totale bildet, men vi har jo et kvinnehelsearbeidsutvalg som har estimert til å være snakket om 59 milliarder. I Norge? Bare i Norge årlig, men det er også bare opp mot arbeidsrelaterte helstilstander som muskler og skjelett, så inni dette er jo ikke...

kvinnespesifikke tilstander som endometriose og fødselsgader og sånn en gang inkludert, så det reelle tallet er jo mange ganger dette. Det er sånn astronomiske tall? Astronomiske tall, og det er store skandinaviske studier som har vist at bare hete tokter da, i overgangsalderen, koster de nordiske landene 900 millioner euro årlig tapt arbeidsproduktivitet.

UK har gode studier som viser at for hver punn vi putter inn i investering i ginekologiske helsetjenester, så vil vi få 11 tilbake. Så det er jo bare no-brainer for politikerne og samfunnet vårt å ta tak i dette her. Ja, og så tenker jeg, jeg får så lyst til å bare si at det viser jo også at det ikke er hver enkelt som er problemet, for jeg tror det er så mange kvinner som går rundt og tenker at det er bare meg, eller

Hvorfor kan ikke jeg bare få en bedre helse? Hva er det jeg gjør galt? Men dette er helt øverst på et samfunnsnivå. Dette handler ikke om bare den enkelte, for hver enkelt gjør så godt den kan i det samfunnet vi lever i. Men så tror jeg også at samfunnet tilrettelegger for uhelse ofte hos kvinner. Og da har jeg lyst til å spørre deg, hva tror du er viktig for

for oss kvinner, for at vi skal kjenne oss robuste, og for at vi skal kjenne at vi har en god helse, og ikke bare fysisk helse, men også mental helse. Du har jo sagt at vi tar 80% av omsorgsarbeidet, og både kvinner og menn trenger hvile, men jeg føler at i gjennomsnitt at menn er litt flinkere til å

ta den der tiden til seg selv eller faktisk hvile, mens vi kvinner, vi klarer liksom ikke å hvile før vi vet at alt er på stell og alle har det bra, og det skjer jo nesten aldri, så vi bare jobber og jobber og jobber på og får dårlig smittet hvis vi faktisk tar å hvile litt Jeg stod igjen med deg vi er nødt til å begynne å prioritere oss selv litt

fordi når vi ikke har det bra, som vi nå i dag har hørt, så får det konsekvenser for både familien vår og samfunnet vårt. Så vi må prioritere eget vel og ved og helse, og det kan vi gjøre bedre hvis vi har litt mer kunnskap om oss selv, hvis vi setter oss inn i menstruasjon og graviditet og tiden før og under overgangsalderen, og at vi må ta plagene våre

på alvor og vite at det finnes også behandling for dette her, og at man står opp for seg selv hvis man føler at man ikke blir tatt på alvor første, andre og tredje gangen, men at man ikke gir seg det, før man kommer til de riktige kompetanse. Og så er det jo bare dette på et enda større nivå, som handler om å, det er jo også dette å prioritere seg selv, nettopp å kjenne seg selv, at man

Da også kan ta riktig valg for seg selv i livet, og så velge riktig partner og yrkesvei, og at man stopper opp litt. Dette ved siden av at man prioriterer trening og god ernæring og alle disse tingene er jo viktige. Vi kommer egentlig litt tilbake til det her med å ikke glemme seg selv. At det blir liksom...

Naturlig nok barn og familie og kanskje litt for mye arbeid også, som blir satt foran sin egen helse. Og særlig når vi vet stresshormonene, hvor fint hun har vært i hormonsystemet. Stresshormonene påvirker jo estrogen og progesteron. Det påvirker våre hormoner som er så utrolig viktige for oss. Ja.

Det er noe jeg selv må minne meg på hele tiden. Fordi man har jo lyst til å få gjort mye i denne verden, men for mye stress er virkelig ikke bra for kvinnehelsa. Det er helt riktig. Ja, så tror jeg at

Mye av den kunnskapen vi bygger helse på i dag er jo gjennom forskning på månekropper. Og derfor har det blitt et veldig... Jeg føler ofte at det blir et veldig maskulint syn på helse i sosiale medier og i podcaster. Der vi på en måte sier sånn, ja, men vi må bare kjøre på, vi må bare trene, vi må bare kullebade uansett når du er i sykehus, vi må spise sånn...

kjør på, altså det blir så det er et sånn maskulint undertone på det hele, om jeg kan si det på den måten og da tror jeg at vi kvinner, vi må faktisk huske på at vi er kvinner og det er kvinner og det er menn og vi er ulike, vi trenger ulike ting, så forske litt på oss selv da for meg så har det vært kjempeviktig å se hva passer for meg i mitt liv og hvis jeg har mye stress så

kanskje ikke har fastet så mye, eller hvis jeg har vært syk en periode, så går jeg ikke rett tilbake og trener beinhardt, fordi alt i kvinnekroppen er så, hormonene våre er så fintunet, jeg har blitt mer opptatt av at

Vi må også ta vare på det litt mykere i oss da. Kanskje den der feminine delen av oss, og at vi ikke bare fokuserer på alt det der harde, at vi skal kjempe og stå på. Jeg synes det var en veldig fin oppfordring av dette. Og så riktig, vi har jo en helt annen metabolisme. Vi har en

helt annen biologi, og dette har vi så mange bevis for, ikke minst utifra, tenk at nesten 80% av alle medisiner i legemiddelholdboken aldri har blitt prøvd ut på kvinner, og derfor får vi så mye mer bivirkninger, og

Astma-inolatorer er jo nesten 20-30% mindre effektive hos oss kvinner. Og det bare er en så godt bilde da på hvor forskjellig vi er at vi må begynne å ta mer hensyn til biologisk kjønn i både sosialliv, men også arbeidslivet. Så den oppfordringen der til at vi må stoppe litt opp og stole på oss selv og kjenne litt etter og

ta hensyn og tilrettelegge etter biologien, den heier jeg veldig på. Ja, og helt nå på slutten, er det noe mer du skulle ønske at alle kunne om kvinnehelse? Jeg tror jeg vil fokusere litt positivt, og det går på at jeg vil oppfordre alle til å huske på at kvinnehelseplager knyttet til livsløpet vårt, de er

Det finnes masse god behandling. Det finnes mye god kompetanse. Det handler om å ikke gi seg, ikke glemme seg selv. Vite hvor viktig du er. Hvor viktig det er at du har god helse for familien din, og også for resten av samfunnet.

Og så håper jeg at vi kan få en holdningsendring hvor vi slutter å normalisere og bagatellisere disse plagene, hvor vi investerer enda mer i forskning, hvor vi sikrer spisset og bred kompetanse i helsevesenet, og også hvor vi skaper arbeidsplasser og samfunnsstrukturer som rommer kvinners biologiske virkelighet gjennom hele livsløpet. Åh, det var så fint!

Hvor kan mine litter av nå deg, Madeleine? De er veldig velkommen til å følge meg som kvinnelegen på Instagram, hvor jeg bedriver folkeopplysning om kvinnehelse hver dag.

Eller de kan lese mer om tilbudet vårt på C-Medicals hjemmesider. Der er det også mye nyttig informasjon om ulike plager og sykdommer som vi har pratet om i dag. Tusen, tusen takk for den utrolig viktige jobben du gjør. Takk, og vi liker målet. Tusen takk for at du inviterte meg inn. Til dere som lytter på, hvis du tenker at denne personen har jeg lyst til å dele med noen,

Både kvinner og menn, for menn trenger også å ha kunnskap om kvinnekroppen, som vi trenger å ha kunnskap om mannekroppen. Så del den, det er sånn vi får ut den gode kunnskapen, og med når dere på doktoranette.dragland på Instagram. Og med det så ønsker vi dere en skikkelig fin uke. Ha det godt!