Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Stress, kortisol, inflammasjon, alt går litt i den samme retningen av de tingene. Og de går i helt motsatt retning av gode kjønnshormoner og syklus, tenker jeg da. Alt henger sammen. Og menstruasjon er et vital sign i en del av helsa vår. Og når den er on track og fungerer sånn som den skal, så betyr det jo gjerne at kroppen er i ganske OK balanse. Hva er det som er viktigst for en kjønnshormon?
Hjertelig velkommen til podkasten «Leger om livet». Mitt navn er Anette, og jeg jobber som lege.
I denne episoden skal vi snakke om alt mulig innenfor kvinnelse. Vi skal snakke om hormonsyklusen, covid-19, vi skal snakke om covid-19-vaksinen, syklusendringer, hormoner og trening. Med meg har jeg gynekolog Guri Bård Stumayak. Guri er gynekolog og seksjonsleder ved Oslo Universitetssykehus. Dette er en dame med mye kunnskap og kvinnelse.
og har en brennende interesse for å gjøre kvinnehelse mer forståelig og få mer fokus på dette temaet, og det er så viktig. Denne episoden er mye snakk om kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som hører på. Jeg har jo en stor andel menn som hører på, fordi alle menn som kjenner en kvinne, så er det veldig greit å vite hvordan hormonsyklusen vår fungerer.
Vi skal snakke om dette og hvordan syklusen påvirker oss. Hvorfor mange har fått uregelmessige blødninger etter både gjennomgått covid-infeksjon og covid-vaksinasjon. Vi skal snakke om trening og syklus, og ikke minst Curies beste tips for å få hormonene mer i balanse.
Håper du liker episoden, og så vil jeg bare benytte anledningen til å takke så mye til alle dere som abonnerer på Leger om livet-podkasten. Det betyr alt for å få denne podkasten til å gå rundt, og hvis du ønsker bonus-episode, så kan du abonner på annettedragland.no eller på Apple Podcast. Og med det, så setter jeg over.
Ja, som jeg sa i introen, Hun Guri Bortstu Majak er jo spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og overlege på gynekologisk avdeling ved Ullevål sykehus, der du også er seksjonsleder. Du har mange tråder å trekke i og mye på plakaten, men du tar deg tid til å møte meg igjen her i dag. Vi har allerede spilt inn en episode. Ja.
Om endometriose og hormoner og mye forskjellig. Vi har så mye å snakke om, Guri. Det er så hyggelig å være her. Jeg er så veldig glad for å få lov å slippe til med noe av det som engasjerer meg så skikkelig. Det er så viktig kunnskap du sitter på. Jeg er så glad for at det finnes noen som deg, og jeg sa det nettopp til Guri, at hun må skrive bok om det her. Hun er den første som skal kjøre til boka. Du kan så mye om hormoner, hvordan kroppen fungerer,
Det er jo det vi skal snakke om i dag. Og så brenner det jo for å sette kvinnesykdommer og kvinnehelse litt mer i fronten der. Og det gjør det på formidabelt vis. Jeg synes jo at det er av respekt for alle intelligente, kloke, flotte kvinner rundt omkring som
Som sikkert gjerne skulle ha forstått litt hvorfor ting er som de er og hvorfor fungerer man som man gjør. Så er det jo fint å få ting forklart, så håper jeg jeg gjør det på en måte som folk forstår. Det gjør du på en veldig engasjerende måte. I dag skal vi snakke om hormoner. Og det er så spennende. Men før vi går inn i det, hva er egentlig hormoner?
Det er noen kjemiske signalsubstanser vi har i kroppen, som skilles ut av hormonproduserende vev, eller kjertler. Og disse kjertlene ligger helt tett inn på blodåretsystemet vårt, så de sender disse signalsubstansene rett ut i blodet, så vi kan måle dem godt med blodprøve for eksempel. Og så farter de det rundt i kroppen og fester seg der hvor de har reseptorer hvor de kan ta seg mot. Ja, ok.
Så har vi jo en hel drøs med hormoner i kroppen, og så er jeg skikkelig glad i de som har med kvinner å gjøre. Hvordan er vi kvinner og mennesker utsammet forskjellig?
Det er jo mange ting, men hormonmessig. Ja, men det er jo klart at vi snakker mye om kjønnshormoner, og jeg tror det er litt viktig å få fram, for du har sikkert litt av begge kjønn, men har også østrogen. Om det er viktig for deres seksualfunksjon, kognitive funksjon, utseende i forhold til ...
buk, fedd med, et cetera, så er østrogen også viktig for menn. Men østrogen er jo hovedkjønnshormonet for kvinner. Og motsatt, så har menn masse testosteron, men vi kvinner har også testosteron og har godt av det. Ok. Sånn at vi deler jo på hormonene. Vi har det bare i litt ulik grad, og litt ulike mengder reseptorer fordelt i kroppen. Ja. Så da blir vi forskjellige.
Og så er, menn har vel, de går mer etter en 24-timers klokke, mens vi går etter en 28-dagers klokke. Ja, et eller annet sted mellom 28 til 35, hvis man slår opp hva er liksom en vanlig syklus, men det er klart at den kan variere enda litt mer enn det. Ja, noen er ned til 22 dager. Ja, og noen har 40-41, så det er forskjellig. Ja. Men,
Da skal vi gå inn i hormonsyklusen til en kvinne. For alle menn som hører på, så tror jeg dette blir en viktig prat for dere også. For alle som har kvinner i livet, trenger å vite hvordan vi er skrudd sammen. Men hvordan fungerer egentlig hormonsyklusen vår? Kan vi gå fra A til Å? Nå er det sånn at vi teller alltid syklusen fra første dag i menstruasjon, eller første dagen med forblødning,
Og helt til neste gang man får blødning igjen. Det er liksom syklusen. Så når vi damer og jenter får mens, så er vi ganske på det laveste hormonmessig. Nå har vi nevnt østrogen, men vi har også et annet hormon som heter progesteron som vi skal komme inn på. Og begge de to er lave under menstruasjon.
Så etter hvert vil det lave nivået gjøre at kommunikasjonen tar seg opp mot hjernen, for det er der sjefen sitter. I denne podkasten har det vært snakket mye om HPA-aksen, altså hypotalamus, hypofyse og bindrebark. Nå er vi på hypotalamus, hypofyse, ovarier eller eggstokker, HPO. Så den sleifa ...
hvor de som sjefene i jernvar, de er jo sjefer over alle andre hormoner også. Hypotalamus og hypofysen. Men de senser jo at det er lave hormonmengder, og da går det ut noe fra hypofysen som heter folikelstimulerende hormon, FSH. Og det er et hormon som rett og slett stimulerer eggmodning.
Det sendes ned til eggstokken. Vi er født med helt fantastiske mengder egg. Rundt 300 000 har vi med oss fra fosterlivet inn i...
Inni jentelivet, kvinnelivet vårt, og det er jo ikke alle disse det skal bli noe av, men de ligger da som klinger, kohorter, hvor det er mer enn et som begynner å modenes når denne FSH stiger. Og når eggkohorten, klingen, modenes, så øker østrogenet suksessivt inn klinger.
Løpet av de første 14 dagene. Vanligvis er den perioden av syklusen ganske lik for de aller fleste inn mot eggløsning. Når FSH har begynt å gjøre jobben sin og modnet disse eggcellene, så begynner de å lage østrogen. Så ligger de der som en gjeng, og så vil etter hvert som modningsprosessen nærmer seg en eggløsning, så vil en og en av dem falle bort.
Så det står igjen hos noen, som fortvillinger, trillinger, mer enn ett egg, men oftest bare ett egg som modnes helt ut. Og når den tiden er inne, så går det som en sånn, nesten som en sånn lynsignal, som gjør at det hormonet som heter LH, luteiniserende hormon på latinsk, sender signalet, da slippes egget, og så har vi eggløsningen.
Det er det som rent fysisk skjer. Men det skjer bare på én ovaria? På én side og i én eggsekke gangen normalt sett. Og dette er det jo sånn at mange kan kjenne. Nå var det på høyre side. Fordi når den eggsekken har blåst seg ordentlig opp, så ligger den jo, som jeg sa, i tilknytning til blåårer.
Og de kan sprekke også, og kommer det litt blod ut i maven og bukina, så blir det litt irritert. Så mange kjenner, i hvert fall kanskje noen kjenner det mer, når de har det på den venstre siden enn på den høyre, men man kan fint kjenne når dette skjer. Ok, og så har LH gjort at eggcellen kommer seg ut? Ja.
Hvor går den da? Da er den inne i magen, faktisk. Det er det ikke sikkert alle har tenkt over. Fordi den sædcellen som skal møte egge hvis det skal befruktes, den har også en liten vei å gå. Hele veien ut gjennom livmorden, eggledere og ut for å møte eggcellen på et eller annet sted der.
så har egglederen noen sånne fine, lange fingre, fimbriapparat, som fanger opp det, frakter det inn i det røret hvor den møter sædcellen, og befruktes hvis det er det som skal skje. Og fraktes ned igjen i limorhullen, hvor den skal få plante seg fast i limorsliminen, som nå, på bakgrunn av det høye østrogenet, har fått lov å vokse seg skikkelig fløffig og bra, som en ordentlig næringsrik, fin seng for egg å feste seg. Og det er limor da? Ja.
Jeg blir nesten helt rørt. Ja, også det som er. Det skal vi snakke litt mer om etterpå. Fordi det er så mye som skjer, og mange merker det inn mot eggløsning. Det er ganske kraftig 500 ganger økning i hormonmengde på estrogen fra mens til eggløsning. Det er en hormonøkning som er kraftig kraftig, og mange kjenner det jo.
I tillegg til at vi får en bittelite dash med testosteron inn mot eggløsningstidspunktet, så den kommer også som en topp. Og det er veldig lurt fra naturen, skal jeg si det. Ja, det er veldig lurt. For at når du får litt økning av testosteron, så blir du plutselig litt mer kin på partneren din, og
Ja, større sannsynlighet for at det blir noe kos og blir da et barn. Det fascineres. Ok, ja, du skal få fortsette. Og så er jo det egg nå. Egg nå, hvis dette egget blir befruktet, eller ikke spiller noen rolle, men nå er det på vei ned mot Limorhullen. Og da sitter den tomme eggsekken igjen. Og den er hovedstedet hvor det lages progesteron.
Så nå påvirker progesteron mye av det som skjer i livmorden for å forberede en befruktning. I tillegg så virker det jo ...
muskulaturen i livmorden, fordi den skal nå få slapp av. Den skal ikke stå og være som en spent muskelball. Den skal slappe av og kunne vokse hvis det blir en befrukning. Det virker jo rundt på muskulaturen, ellers i kroppen også. Så mange opplever at de blir opplåste, rundt tarmen, i tarmveggen, at ting endrer seg i fordøyelsen.
Det virker positivt med tanke på eventuelt morsmelkelaging, altså brystveve. Man kan kjenne ømmebryster og alt det der. Progesterone er hovedhormonene i den delen av syklusen som er fra eggløsning til mens. Ja.
Hvis man blir befruktet og får laget det hormonet som kalles HCG, så har det festet seg likt på reseptorer som progesteron. Så da vil man fortsatt ikke få mens, selvfølgelig. Men hvis man ikke lager HCG, så vil jo progesteronet etter hvert klare ikke denne eggsekken å lage mer. Da faller det brått, så kommer mensen.
Ja, og da kan du forklare hva mensen egentlig er? For jeg synes vi har fått alt for dårlig opplæring i dette. Ja, det som jeg tror kanskje er viktig å ha fått med seg, er å knytte opp mot hvorfor mensen kan gjøre vondt. For når progesterone, nå har vi masse fløffig slimine. En hel sånn...
Som seng med deilig materiale som det egge skal få lov å grave seg ned i og bo i hvis det skal bli et foster og en graviditet. Det materialet, når progesterone faller, så påvirker det blodårene inn mot limmusliminen. De trekker seg sammen, så det blir rett og slett en nekrose, altså den limmusliminen dør, får ikke nok næring, blir en...
Hypoxi, altså mangel på oksygen i det vevet. Det gjør vondt. I tillegg til at man nå med dette starter utskillelse av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin er et sånt betennelsestoff som vi gjerne motvirker effekten av ved hjelp av NSAIDs, altså e-books og liknende.
Fordi det at de blodårene nå trekker seg sammen, vever dør, det skal ut for at det skal komme ut, så må muskulaturen i limorveggen på banen, for dette må liksom skvises ut. Og da kommer all den gamle slimina ut. Men tenk liksom for et rensemannskap som fikser opp i at det skal ikke bli noe arder, det skal bli helt rent og glatt og fint, og det skal bygges opp og nytt igjen.
like etterpå. Så dette er et helt intrikat, fantastisk hormon- og immunologisk samarbeid som skjer i våre kvinnelige organer. Kjempeinteressant. Det er så spennende. Vi skal gå mer inn på hvordan estrogen og progesteron påvirker oss ellers, men bare det å vite hvordan hormonsyklusene våre fungerer,
Det er kjempeviktig, fordi når jeg blir mer kjent med kroppen min, så ser jeg stor forskjell hvor jeg er i syklusen. Jeg tror at menn også ville hatt det bedre om de forstod hvordan vi kvinner hang sammen. Jeg hørte på en podcast med en gynekolog fra USA som sa at
Hun sa det at vi kvinner er mer produktive under eggløsning enn vi er under menstruasjon, for eksempel. Det er veldig spennende hvordan alt fungerer. Men
Det som skjer er at vi kvinner får veldig dårlig samvittighet hvis vi ikke er produktive, for vi skal alltid være produktive. Og så kan vi lage masse avtaler i den ene delen av syklusen, som den personen vi er i andre delen av syklusen ikke egentlig har så lyst til å følge opp. Ja, ikke sant? Man er full av iver og...
mange kjenner ikke noe spesielt på det andre kjenner det veldig godt og har stor nytte av å på en måte eie syklusen sin og bruke den for det den er verdt Kan vi snakke litt mer om østrogen? Hvordan påvirker østrogen oss foruten om selve hormonen altså menstruasjonssyklusen? Åh, østrogen har helt
sykt mange funksjoner i kroppen. Så der hvor man tenker at det er det kvinnelige kjønnshormonet, det er det som er ansvarlig for pubertetsutvikling, menstruasjon, ikke sant som jeg snakket om, så virker østrogen i hjerne, hjerte, blodårer, muskler, tarmukosa, altså vi har østrogenereseptorer nesten overalt. Og ja, dette tenker jeg at
sier jo noe om hvor komplekse vi er, men det er også helt fascinerende logisk også noen av de effektene som østrogen har. Det er veldig beskyttende for hjertehelsa,
til kvinner i fertil alder, eller der hvor man produserer østrogen, så har man mye lavere sjanse for en del hjertesykdommer enn sammenlignet med menn. Så der har vi en veldig beskyttende effekt. Det påvirker selvfølgelig det med blodets koagulasjon. Vi skal jo ikke bløe gjerne når vi har menn, selv når vi skal føde barn. Så der har det en stor effekt. Det er...
anabolt når det gjelder muskulatur. Hva betyr anabolt? Bygge opp. Det har et supert samspill med det immunologiske systemet vårt med tanke på tilheling, med tanke på risiko for infeksjoner,
I hjernen er det særlig reseptorer for østrogen i hippocampus, altså hukommelsen vår, og i amygdala, prefrontale korteks, så viktige kognitive funksjoner. Der sitter det masse østrogenreceptorer. Østrogen har også vist å ha en beskyttende effekt med tanke på aldring i hjernen.
Så det beskytter på en måte hjernecellene, gjør at de blir sterkere og mer robuste. Det er sikkert derfor veldig mange som kommer i overgangsalderen, ser at de merker de for dårligere hukommelse, i en periode i hvert fall. Jeg har lest en studie hvor man har klart å se at kvinner rundt eggløsning, når østrogen er høyt,
er mer veltalende enn ellers. Så det der med ordleting, og føle at du mangler ordet på, ja. Så absolutt at det påvirker kognitive funksjoner, og så er vi jo så komplekst sammensatt at det er jo ingenting som bare har en forklaring, eller hvis man tar bort østrogenet så blir det
funksjon helt borte. Så det er jo vanskelig å måle sånne ting i studier. Men det er helt klart, som du sier, en opplevelse for mange at kognitive funksjoner påvirkes når østrogene påvirkes. Men det er jo store variasjoner her i hvor mye østrogen vi kvinner har. Ja, det er litt fint du tar opp, fordi det med begrepet østrogendominans er jo et begrep som er mye brukt i
i populær litteratur, skulle jeg si, det er ikke et begrep vi bruker, for man har egentlig ikke mye østrogen. Det man tror man mener når man snakker om det, er egentlig en ubalanse mellom progesterone og østrogenet. Så østrogenet kanskje får lov å ta litt mer plass. Og det skyldes, nå snakker vi jo gjerne om kvinner inn mot avgangsalder, men nå snakker vi lang periode inn mot avgangsalder. La oss si,
oftest 40+, kvinner 40+, hvor man ikke alltid klarer å lage en eggløsning for hver syklus. Det vil si at progesteronmengden som lages ikke blir like stor.
Det vil si at man kan få kraftigere blødninger, fordi den sliminen som har fått lov å blomstre under østrogenen, blir ikke dampet like mye som den skulle blitt av progesterone. Så vil man kunne oppleve at det er østrogenet som får lov å dominere i kroppen, men uten at det er målbart noe høyt. Det er bare en balanse som er forsøvet. Ja.
Men østrogenet påvirker jo også hvordan ...
energinivået våre, sier jeg. Og det er jo litt fascinerende. I hvert fall påvirke i forhold til når det blir høyt, som vi har snakket om tidligere, så er jo østrogen knyttet til særlig to neurotransmitter når vi oppgjør den igjen. Og det er serotonin, oppgradere reseptorene for serotonin, så man kan ta imot mer av serotoninene, som er et sånt
nevrotransmitter, eller et signalstoff som gjør at vi føler oss bra. Også dopamin, og dopamin er en signalstoff som gjør at vi får pågangsmot og motivasjon til å få utført ting. Dytter du på litt testosteron på det, så er det mange som synes at de føler seg på topp akkurat rundt eggløsningene.
Kjempeartig! Men progesteron, du sier det har en beroligende effekt, eller hvordan fungerer progesteron på resten av helsa vår?
Progesterone er viktig for oss, psykisk også. Det er mer knyttet, hvis vi skal snakke om signalstoffer, så er det mer GABA som er knyttet mot progesterone. Man blir roligere. Mangler man progesteron, så kan man merke at man har dårligere søvnkvalitet. Den kan bli bedre hvis man får tilskudd av progesterone. Mange som
Synes at de kan sove bedre eller bli søvnige av progesterone. Ja, det har jeg hørt. Og så er jo progesterone og progesteronivået en del også knyttet opp mot, som jeg snakket om, ømme bryster, oppblåst mage. Litt det som, hvis man strekker det litt, kan være det som mot klassiske PMS. Men progesterone er i utgangspunktet også et sånt følbra hormon, men på en mer rolig måte enn det østrogene er.
Det er jo sånn at vi er alle forskjellige. Særlig der hvor vi gir syntetiske hormonlignende medisiner, P-piller, spiral, P-stav, etc., så ser vi at det er ingen som reagerer likt. Så vi har ulike reseptorer, ulike reseptorfordeling og ulik følsomhet for hormonene, og så er det klart at
Det skal også sies at når vi måler blodprøver, så har vi et enormt spenn på hva som er normalt. Det vil ikke si at du er vant til å ligge i den øvre normalnivået, og så måler vi noe som fortsatt er normalt. Men det er kanskje for lite for deg. Det er ikke alltid at svaret på at blodprøven er normalt nødvendigvis sier at ikke du opplever at dine hormoner svinger og gir deg symptomer. Ja.
Men progesterone er som sagt i det som er knyttet mot PMS sammen med kanskje særlig serotonin. Og hvordan hormonene våre er med på å påvirke serotonin-nivået i kroppen.
Men det er en sånn egen grei vi kunne snakke om jo. Ja, vi må ta en episode om bare det. Men at humøret, pågangsmotet, motivasjonen for å få utført ting, at det svinger gjennom en syklus, det kan det veldig godt gjøre uten at det er noe som helst unormalt. Ja. Ja.
Dette hormonsystemet som du sier er så intrikat, det er fintunet. Hvis et hormon er i ubalanse, så går det veldig fort utover de andre hormonene, for de påvirker hverandre. Det gjør det.
Og progesteron, som vi snakker om nå, er ekstra sårbart i forhold til at det lages av helt samme base som kortisol, hovedstresshormonet vårt. Så hvis denne hypofysen, sjefen i hjernen,
Hvis vi er stresset, og skjønner at nå må jeg puffe opp kortisolet mitt, jeg må kjøre på HPA-aksen i stedet for HPO, så prioriteres dannelsen av kortisol foran dannelsen av progesteron. Da blir vi igjen lavere på progesteron i relasjon til østrogene, og det kan gjøre at man får endringer i syklusen sin, både blødningsmengde og varigheten av syklusen.
Og i tillegg til hva man føler på selvfølgelig. Så stress det påvirker jo ikke bare hvordan vi føler oss psykisk, men det påvirker jo vår fysiske helse. Stresset kan påvirke hormonsyklusene, det du sier.
Og da snakker jeg om stress i alle varianter. Det er stress som man vet og går og kjenner på rent psykisk. Det er stress rent fysisk. Jeg har gjort studier på at maratonutøvere, kvinner, hva det gjør med syklus. Det er stress matmessig, altså sult, eller ikke tilgang på nok næringsstoffer i forhold til hva kroppen din krever. Så stress kommer jo i veldig mange former, men alt det stresset går som en
Både plukke vekk litt av det man kan lage, stokkene lager hormoner på egen hånd, men det går også som en negativ feedback opp til hypofysen og sier hei, hei, stopp. Nå skal vi ikke ha noe eggløsning på en stund. Det er jo helt logisk. Men ja...
For at den sier at nå er det faktisk viktigere alt det andre som skjer her. Og det tenker jeg at hvis man ser for seg sånn som vi nå var vi bittelitt inne på når man blir litt eldre, og eggene har jo blitt eldre med oss, og det kanskje ikke klarer å bli en eggløsning hver sykkel, så har man kanskje bittelitt mindre progesteron å gå på. Så hvis man da stjerner det byggestoffet og bruker dette stress i stedet, da blir det enda mindre.
Man blir kanskje mer sårbare for stressen når man blir eldre. Man tåler mer trøkk når man er unge i forhold til å føle seg ok og fortsatt, og syklusen går som en klokke for noen. Så tåler man mindre når man blir eldre, og det er lettere at det blir rusk med syklusen. Så de bruker samme byggeklosser, jeg må bare pointere det. De bruker, ulike hormoner bruker samme byggeklosser, og vi har ikke...
Nok byggeklosser plutselig hvis vi har veldig mye kortisol, veldig mye stress. Og stress på ulike måter, som du sier fysisk, eller psykisk, eller næringsmessig. Alt det stresset fungerer på samme måte i kroppen. Og det gjør at det kan tulle med syklusen vår. Det er veldig mange kvinner, jeg får så mange sykluser,
spørsmål om jeg kan ha en episode om stoffskifte. Det er veldig mange kvinner som plages med stoffskifte sitt. Så jeg skal få en endokrinolog inn der, men det er kjempespennende for at det påvirker jo også igjen hormonene dine. Jeg kan si litt om kanskje i hvert fall noen av de sykdommene som vi vet angriper skjoldbrystkjertelen. Men da er vi igjen inne på hvordan østrogene styrer og herjer i immunsystemet vårt.
Kvinner har mindre sannsynlighet for å bli akutt syke. Det har vi sett i den pandemien som har vært der, at kvinner blir mindre alvorlig syke enn menn. Det knytter man veldig opp mot østrogene. Det kan vi ta litt etterpå. Når man dypdykker inn i, og dette skulle jeg ønske at jeg kunne gjøre enkelt, men det er skitvanskelig,
Fordi østrogenet kan virke på både å puffe i gang inflammasjon og immunologisk reaksjon, og det kan motvirke det.
Men når det gjelder immunsystemet vårt, og særlig det som heter B-celler og T-celler, som mange kanskje har hørt om, så er det jo noen av de autoimmune sykdommene vi har, som drives mer av B-celler, og noen drives mer av T-celler. Og det man har sett, når det gjelder sjålbrysthjertelen, så vil østrogen og høyt østrogennivå, det vil...
fremme i et gitt miljø autoimmunesykdommer som er B-celler aktivert. Og det er blant annet sjokkblusthjerten. Og vi ser det gjerne i relasjon til svangerskap også, hvor østrogen har vært kjempehøyt. Nettopp. Mens T-celler, autoimmunesykdommer, nå forenkler jeg det litt da, men de forhindres litt av et høyt østrogen. Så de kommer gjerne først når man har kommet i oppgangsalderen og mistet østrogenet sitt. Hårdt fortart.
Det er veldig interessant det her med autoimmunesykdommer og graviditet, for det er veldig mange som blir bedre av sine autoimmunesykdommer. Vi har et østrogen nå som jobber med mange tilstander og gjør det bedre, og i andre tilstander ikke. Men hvor fantastisk er det ikke at vi kan ha et genetisk forskjellig vesen fra oss boende i kroppen vår? Og
Det å samtidig være kjempe på vakt for infeksjoner og ytre agens, det samspillet som immunsystemet og de kvinnelige kjønnshormonene har, er jo helt overlegent hvordan de klarer å balansere de to tingene. Det er så finjustert, det her systemet. Når vi snakker om alvorlig covid-sykdom, så
har sikkert mange fått med seg det begrepet cytokinstorm, som er den mer immunologiske reaksjonen på den infeksjonen som har vært. Og det er der østrogenet går inn og kuperer den cytokinstormen, slik at vi kvinner har mindre sannsynlighet for å få det alvorlige foreløp i etterkant av en covid-infeksjon,
Mindre sannsynlighet enn menn da. Forklar det der en gang til. Så østrogen beskytter oss ved å... Ja, går inn og demper det egentlig, rett og slett. Ja, for at det demper det. I denne situasjonen demper det. Nettopp, for det er jo det som er problematisk, at noen får et overaktivt immun. Ja, nettopp, den cytokinstormen. Cytokiner er jo sånne irriterende inflammasjonstingene.
Men vi har jo større risiko for å få long covid. Ja. Og hvorfor er det sånn? Spekulasjon. Men man ser jo at det med kjønnshormonene og det samspillet er så ekte at vi har to ekskromosomer. Vi vet jo at kvinner har en større risiko for autoimmunsykdommer.
Så vi har et immunforsvar som er ekstremt finstemt jobbet på lag når vi skal bli gravide, men så er det kanskje for overaktivt i andre enden. Det blir sånn to-egg-asverd og gjør at vi er mer utsatte for autoimmunsykdommer. Ja.
Og det var litt i den retningen man kanskje tenker på long covid nå i forhold til at kvinner og overrepresenterte er i forhold til menn. Men det er ikke helt mitt spesialfølge. Men det er hvertfall det jeg har klart å lese meg til. Ja, det er veldig interessant for at vi har et på sett og vis bedre immunforsvar enn menn. Men
Det er litt hissigere også. Det er hissigere, og det er jo det ut- og immunsykdom er at det går løst på friskt eget vev. Og vi vet kanskje ikke nok om long covid enda, men det er jo mange spekulasjoner her om at kanskje det er en ut- og immunitet inne i bildet. Vi vet ikke det. Og det er jo fascinerende, hvertfall for meg, å se at ...
Man har diskutert østrogen som en del av akuttbehandlingen for alvorlig covid-sykdom, også for menn. Fordi man vet at østrogen kan være med å ta ned den kraftige inflammasjonsreaksjonen, som er årsaken til at mange blir så syke, langvarig, ordentlig alvorlig, intensiv, krevende syke. Så der er østrogen tatt opp.
Når vi ser på symptomene på long covid, så ligner de veldig på mye av det som oppleves hos de som blir alvorligst.
plaga av overgangsalder og mangel på østrogen. Så det ligner litt både det kognitive, det er studier som viser at man kan få økt dyspnei, altså økt tungpust bare av mangel på østrogen, faktisk. Selv om det som har med covid å gjøre er knyttet mer til lungefunksjon selvfølgelig. Men det er en del som ligner, og jeg håper bare at
De som jobber med pasienter med long-covid husker det, og vet det, og ser det, og tenker på det. Fordi blir man... Som vi har snakket om, hormonene bygges av de samme byggesteinene, og...
Selv om man ikke har påvist noen hormonelle endringer i forbindelse med covid, altså når det gjelder kjønnshormoner, så har man jo målt, er det noen forskjell i østrogene og et cetera, så er det jo en balanse der som jeg tror man skal ta med seg inn også når man etter hvert forsker mer og finner ut mer av long covid og behandlingsmuligheter og
hva er det som egentlig skjer. Så man har ikke sett at det blir noen endring i østrogen og progesteron og sånn under covid? Ikke under akutt sykdom, nei. Vet man om det endrer seg etter noen måneder under long covid? Ikke som jeg vet. Og så tror jeg at det er jo helt avhengig av alderen på pasienten også, ikke sant?
Det er veldig interessant, og jeg har jo utrolig mange jeg kjenner som har fått uregelmessig menstruasjon, både av covid og av vaksinen. Hvorfor skjer dette, Guri? Ja, det er så bra du spør. Og nå er vi jo i en sånn periode hvor kanskje folk ikke tenker så mye på covid og heller ikke på vaksinen, i hvert fall ikke vi som er relativt unge og friske, så ...
Men de fleste har jo vært igjennom runder nå da. Og hele historien rundt dette synes jeg har vært fascinerende å følge med på. For det tok jo ikke lang tid fra man rullet ut vaksinen til man fikk beskjed om at folk opplevde endringer i menstruasjonssyklusen sin. Og så mener jeg, og det tenker jeg også kan si høyt, jeg synes det ble liksom
av feid. Ikke bare i Norge, nei. Overalt egentlig, som at nei, nei. Og det tror kanskje, igjen en spekulasjon fra min side, men jeg tror man har tenkt mye hormoner. Nei, man har sett ingredienslista på vaksinen, man har sett hvilke tilsetningsstoffer som har blitt tilsatt vaksin, og det er ingenting der som skulle tilsi at dette skulle ha en hormonell effekt for hverken kvinner eller menn. Og det er jeg helt enig i. Men derfor at å si at det ikke skjer,
viser seg jo helt feil. Og heldigvis så har man jo på en måte gått litt tilbake etter hvert og sagt jo, jo, kanskje er det noe her. Det ble jo så
utrolig mange som sa fra verden over om dette. Og etter hvert en stor bekymring rundt at kanskje den største gruppa av de som ikke ville ta vaksine var unge jenter, kvinner. Som opplevde kanskje en mistillit overfor helsevesenet når du ser at noe skjer med din egen kropp og opplever ikke å bli trodd.
så blir man jo sittende og søkende på nett, ikke sant? Og så blir det en veldig grobund for mange rare teorier på hvorfor ting skjer. Så det har vært, mener jeg, et helt ekstremt behov for å få mer kunnskap rundt dette med menstruasjonsforstyrrelser og vaksine. Ja, og det må vi snakke om, fordi at
Når man får høre at man ikke tror det har skjedd, at man ikke er sikker, så blir det veldig bagatalisert. Noe som er så finjustert hos oss kvinner, og som vi kjenner så godt. Det gjør meg så fortvilet over at den reaksjonen, hadde det vært menn som hadde merket det, så hadde det vært fokus på det på et helt annet vis, tror nå jeg.
Jeg tror at det har jo på en måte vært foreslått også, at menstruasjon kan være et sånt fifth vital sign. Sammen med puls og temperatur og blodtrykk og respirasjonsfrekvens, så er menstruasjon et uttrykk for helsa vår. Og det å bli urolig når noe endrer seg er helt naturlig.
Heldigvis da, så har det jo kommet noen studier som bekrefter det. Alle jentene har sagt, kvinner har sagt. Det er en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter vaksine. Det er det også i forbindelse med covid-sykdommen i seg selv. Så har man sett at det har vært likt antall rapportert både på mRNA-vaksinen og adenovektor-vaksinen som vi fikk en liten periode, så
Man har fortsatt en tanke om at dette egentlig ikke er vaksinespesifikt. Man har sett menstruasjonsforstyrrelser, man går tilbake på tyfoid-vaksinen på tidlig 1900-tallet, og HPV-vaksinen. Dette har vært rapportert på flere vaksiner, men da har det ikke vært gitt et så stort antall unge, friske jenter på samme tidsrom, og kanskje heller ikke vært så potente immunologiske vaksiner som covid-vaksinen har vært.
Man har fått stadfestet, mener jeg, at det er en økt risiko for at syklusen forstyrres i forbindelse med vaksine. Og da blir jo spørsmålet hvorfor? Og er dette noe som er bekymringsverdig? Og det er viktig å si at vi også nå har mange studier på tidlig svangerskap, vi har studier på...
eggets helt spesifikke funksjon og vilkår i den eggsekken som vi har snakket om. Og det er ingenting egentlig å bekymre seg rundt i forhold til fruktbarhet. Kjempebra at vi får det fram. Men det fjerner jo ikke disse menstruasjonsforstyrrelsene. Og jeg tror at man har bare glemt at livmor er en del av det immunologiske systemet vårt. Man har tenkt på sykelsen som noe hormonelt,
og det er det jo, men det er også et hormonelt samspill med et helt intrikat immunologisk system som fungerer i limoen hver eneste syklus. For der sitter det
En haug av immunologiske celler som er med på å passe på, som vi snakket om, at alt skal renskes ut. Når det ikke blir noe befruktning i den slimin, så skal det ut. Det skal renskes opp på en bra måte. Det skal ikke bli arr. Når limorhalsen åpner seg, så mens den skal ut, skal det ikke komme bakterier opp. Det skal det passes på.
Man skal slippe inn sats, eller man skal ikke slippe inn bakteriefagina, full av et helt mikrobiom i seg selv. Så det immunologiske systemet i livmorden er fantastisk velfungerende og på lag med oss, stort sett.
Så når det kommer et virus eller en vaksine, så er det jo reseptorer for det i limor også, og i eggstokker. Og når kroppen tenker at den er under angrep, så om det så er en infeksjon eller en vaksine, så kan man få feber, man får en immunologisk reaksjon. Og når kroppen tenker at den er under angrep, så er det egentlig ganske logisk å se for seg
at ut med den slimina, rens opp ordentlig godt. I tillegg til at det stresset som fysisk kommer av feber ved vaksine, altså noen har jo vært syke faktisk en dag eller to, når de fikk vaksin nå, det i seg selv kan jo påvirke hormonbalansen, så alt henger jo sammen. Men den immunologiske situasjonen som er i selve endometria, som vi kaller lim og slimina, den kan man jo fint se for seg at påvirkes av
en vaksine. Men da skal det gå over etter en syklus eller to. Da er det noe som skjer der og da. Heisann, nå kom det etter annet inn i kroppen min. Vi må rense opp, ordne opp, få det bort slik at det er friskt og fint igjen til neste runde med egløsning og mulighet for graviditet. Så det skal jo fort igjen opp og gå og bli normalt igjen, og det er jo det som skjer for de aller fleste. Men så er det jo noen det ikke skjer for.
Og så er det noen som får blødninger etter at de har sluttet å blø, som er etter overgangsalder. Så det er jo noen hvor dette blir mye mer alvorlig for, tenker jeg. Som vi ikke vet helt enda. Men for de aller, aller fleste så
viste seg at det går over? For de fleste vil jeg si at sammen med vondt i armen, feber og alt dette vi vet, når vi gir vaksiner til barna våre, så vet vi at de kan bli syke, så er dette med at det neste syklus kan endres, tenker jeg, like naturlig. Hvis man ser på det på den måten, så er det å forvente. Hvis den syklusen du er i når du får vaksinen er ekstremt viktig for deg, med tanke på å bli gravid,
så skal man kanskje vurdere, ikke sant? Man må jo bare vite om det på forhånd, så man får en mulighet til å vite at jo, men nå blir kanskje neste syklus endret. Så jeg tenker at det er liksom bare noe med å være informert om at dette på mange, for de aller fleste, er en del av den naturlige immunologiske reaksjonen på en god vaksine. Men så er det da de hvor dette fortsetter og fortsetter og fortsetter.
Da må man søke hjelp. Man skal ikke ha tålmodighet med å endre blødningsmønster, noe mye mer enn en eller to sykluser. Men hva gjør man da? Da er jo systemet i ubalansbøtt land og vis. Og så kan det jo være at den blødningen du opplever, eller den menstruasjonsforstyrrelsen du opplever i relasjon til vaksine, skyldes noe helt annet. At det bare sammenfaller i tid.
Så det er viktig å ikke skylle alt på å jeg er så stressa for eksamen, eller ikke skylle alt på alle mulige forklarende faktorer hvis det var over tid, da må man søke hjelp. Og da er det jo fastlegen, eller en gynekolog som kan sjekke ut at alt er som det skal.
glad for at vi tar en prat om dette. Så det kan skje både etter vaksin og under covid, og det er jo veldig mange som merker det. Og andre alvorlige sykdommer. Og andre sykdommer. Man kan jo få hormonforstyrrelser av en influensa. Men det er veldig greit å vite hvorfor. Men en gang vi vet hvorfor, så blir det litt mer trygt
altså da forstår vi det på en annen vis enn når man hører politikere som sier kanskje ikke kanskje ikke, nei det er ikke noe problem altså med en gang man får kunnskapen rundt det så blir det mindre konspirasjonsteorier det blir mer forståelse det er så viktig å få ut den kunnskapen og det som jeg tenker liksom
Vi har jo hatt en anelse om at vaksiner kan ha den effekten, men det var jo ikke på noen registreringsskjemaer når man rullet ut vaksin. Så dette ble jo ikke registrert, det ble ikke tenkt på. Og det gjør at ting kommer litt tregt i gang. Og så tenker jeg at ja, man har fått noen gode studier på dette med graviditet og svangerskap,
Og så føler jeg kanskje litt at det med blødningsforstyrrelser, det blir feil litt under når man har sjekket livmoralsen, man har sjekket at det ikke er noe alvorlig galt, og du er i en alder hvor du fortsatt har syklus. Så, nei, men du dør jo ikke av dette. Det er ikke farlig, det er ikke kreft, det er ikke sånn. Og så har man ikke riktig noe mer å tilby. Og så står kvinnen der fortsatt med samme problemer. Det varer og det varer, og
Mitt inntrykk er at en forstyrret syklus blødninger hele tiden, av og på helt uten den rytmen du er vant til, er veldig alarmerende. Det er stressfullt i seg selv. Der føler jeg at vi kanskje svikter litt. Vi
Man burde hatt et system nå, og jeg håper at hvis det er noen som sitter og hører på, og har kjennskap til at det drives noe fryktelig god forskning, så hurra for det. Jeg føler at ting går litt tregt, jeg. Jeg vet. Det var lovt ut mange millioner i USA, og der skjer det sikkert ting også, hvor man skulle forske på limoslimhinevevik, så man må se på den immunologiske reaksjonen som jeg nettopp nevnte, som er en plausibel forklaring, og kanskje er det den som nå
er helt off da hos de som blør og blør og blør og det ikke slutter på. Men det vet man jo ikke før man har fått sjekket det ordentlig og testet ut kanskje er det behandling mer i den retningen som skal til. Det er jo ikke hormonsystemet nødvendigvis det er noe feil med. Så jeg føler at vi venter. Nå venter vi spenning. Fordi hvis det skal komme flere runder med masse vaksinasjon av unge friske kvinner så føler jeg at vi må ha bedre svar. Ja.
Det er ikke sånn at det man ikke dør av ikke er viktig nok til å finne ut av, for det er det. Det påvirker jo livskvaliteten. Jeg føler at det er litt sånn generelt med kvinnehelse, det er litt sånn, vi skal ikke snakke om menstruasjonsforstyrrelser, vi skal ikke snakke om kvinnelidelser, for det skal bare hysjes, det er bare sånn, sånn er bare det. Men kvinnelidelser, det er så mange kvinner som har forskjellige
Og det forskes alt for lite på det. Jeg leste en studie fra Sverige, der de så på medikamenter på absolutt alle innbyggerne sine i 2010. Har du lest den der? Nei.
Det er kjempespennende. Der de så at 2,8 millioner menn, altså 59 prosent av menn, og 3,6 millioner kvinner, 76 prosent av kvinner, 76 prosent av kvinner, fikk utlevert minst ett forskrevet legemiddel i løpet av 2010. Og kvinner fikk utlevert flere legemidler i alle aldersgrupper, bortsett fra blant barn under 10 år. Mhm.
Vi vet at kvinner blir forskrevet flere medikamenter, men forsket på medisiner blir oftest utprøvd på menn. Vår fysiologi og alt det intrikate samspillet vi har med alle hormoner og immunforsvaret er vanskelig å forske på når man ser på medikamenter. Ofte har det i historien vært sånn at de har forsket på hvordan denne medisinen reagerer på menn.
Eller tatt kvinner i en full pott og ikke tenkt, er du i overgangsalder eller har du syklus? Man smeller kvinner i kvinner og så tenker ikke på at det kanskje er noen hormonelle variasjoner i den gruppa som burde vært viktig å ha fått med. Det der er også helt fascinerende. Det er en fantastisk dame som heter Eva Gertz som ser særlig på hjertesykdom på kvinner her i Norge og er utrolig god til å
hva vi har trodd vi har visst, men ikke visst at det som genererer hjertesykdom hos kvinner er jo ikke det samme som hos menn. Det å gi samme dose medikament til kvinner som hos menn vil jo ikke gi samme effekt. Man må vite disse tingene. Ja, for medikamentene blir, altså VIP
påvirkes forskjellig. Metabolismen vår er forskjellig. En parasett på ett gram vil virke forskjellig på en mann og en kvinne. Selv om de veier like mye, så kan det hende at det sirkulerer i blodet lengre hos en kvinne, for eksempel. Vi vet sånne ting. Og at vi derfor, det at vi ikke har forsket mer på det, at det ikke er mer forskning, er for meg helt sånn vanvittig. Fordi at...
når såpass mange kvinner som 76% dette var i 2010 det kan være høyere eller lavere det vet jeg ikke nå får utlevert minst ett forskrevet legemiddel i året så er det veldig viktig å vite hvordan akkurat de legemidlene fungerer på en kvinne
Så det var bare et lite hjertesukk fra meg. Jeg tenker i legemiddelverket nå, tilbake til det med covid-vaksin og menstruasjonsforstyrrelser. I sommer var det registrert over 8000 innmeldte
saker rundt menstruasjonsforstyrrelse etter vaksine. Og jeg tror ikke det er 8000 som har hatt forstyrrelse med en flytt av en dag eller to i den ene syklusen de hadde etter vaksinen. De tror jeg ikke sender inn dette. Så man må jo tenke at dette er de som er noe mer plagende. Og så er det nå snart opp mot 700 alvorlige bivirkninger. Og da snakker vi
Alvorlig blødning, blødning som varer, og blødning selvfølgelig for de som ikke skal blø lenger, hvor det er alvorlig for de som er etter overgangsalder. Så selv om jeg tror dette antallet som har meldt inn er mye, mye lavere enn det som kanskje er reelt, da. Hvertfall når man ser på andre land hvor man har fått inn meldinger, så er det likevel et stort antall, da. Over 8000. Og hvor skal de gå?
Og det er de som registrerer det? Ja. Det er mange mann som... Og jeg håper at det er mange av disse som får god hjelp, og jeg tror absolutt at det sitter fastlegegynnekologer som ønsker å hjelpe disse. Men vi burde jo vite mer helt enkelt.
Helt evidensbasert på hvorfor skjer dette, og ikke minst hvordan skal vi klare å behandle det når det oppstår. Hvordan skal vi hjelpe disse til å få tilbake den syklusen de hadde før. Ja, det er spennende å se tid fra målverden.
Ja, og så leste jeg at noen har opplevd menopauselignende symptomer etter både covid og vaksin. Har du lest noe om det? Det er litt det vi snakker om rundt long covid, hvor det også har vært publisert i store internasjonale tidsskrift at mange av symptomene ligner veldig.
Og da igjen er det jo å håpe at de behandlerne som får disse pasientene også ser at kjønnshormonene er viktige i forhold til den immunologiske situasjonen pasienten er i. Så i Sverige gjør mye bra epidemiologisk forskning, vi har jo samme type store registre som det vi har, og kjører ut store forskningsforskninger.
forskningstall på befolkningsnivå. Der har de også sett på 15 000 kvinner som hadde covid, og så har de sett på de med brystkreft som går på det som heter aromatasehemmere, det vil si de går på en medisin som hemmer det enzymet som lager østrogen. Og så har de sett på de som ikke tar hormontilskudd etter overgangsalder, og de som tar hormontilskudd etter overgangsalder.
Så alder og dødeligheten er markant og signifikant forskjellig i disse tre grupperne. Hvor de som har østrogen har det best. Så igjen tilbake til det vi snakket om. Kjønnshormonene våre har mye å si inn mot vår immunologi.
Så det er viktig at man har et samarbeid og noen tanker som omfatter hele kroppen og systemet når man skal se på langvarige plager. Og det går jo igjen i alt. Vårt system henger sammen. Det er signalstoffer i hjernen, det er muskler og hud og vev og tarm og ...
Livmor og livmorals. Men det er jo derfor det er viktig å se på helheten når det kommer til et problem. Og da er det du kjempegod, Guri. Så da har vi fått snakket litt om covid-vaksin og covid. Det kan påvirke menstruasjonen til de aller fleste heldigvis.
tilbake til normal menstruasjon hvis de blir plaget. Noen får langvarig plaget, og de er viktig å få hjelp og ta kontakt med helsevesenet. Blir du møtt med gaslighting eller bagatellisering, så prøv å nå fram til et annet sted, for det er kjempeviktig. Det er viktig at
det er viktig at man ganske så raskt hvis syklusvedvarene har endret seg enten i blødningsmengde eller blødningsmønster at man får det sjekket fordi som sagt ting kan sammenfalle i tid ja
Og så er det sånn at det er mange som har blødningsforstyrrelser helt normalt. Det er en normal ting. Menstrasjonssyklusen vår varierer fra vi er unge til vi blir eldre. Så det at den varierer med en dag eller to og kan variere i blødningsmengde er også normalt. Men det tror jeg de fleste har en følelse av. Men for de som har langvarige plager, selv om alt alvorlig er utelukket, så håper jeg at vi ...
Har et system som tar vare på de også. Fordi man må bare ikke underkjenne at det oppleves veldig plagsomt og stressende. Det er alvorlig selv om ikke det er... Takk for at du sier det.
Et lite spørsmål før vi skal gå tilbake til hormonene. De med menopauselignende, altså overgangsalderlignende symptomer etter covid og covid-vaksinen. Har du sett noe om de kan komme tilbake til en normal syklus, eller blir de veldig plaget? Nei, jeg vet ikke. Igjen så tror jeg dette er ting vi ikke har så mye gode data på. Men vi pleier ikke å ta blodprøver for å si om noen er i
i en begynnende overgangshelder eller ikke. Det tar vi som regel på det vi klarer å få ut av symptomer og plager fra en ellers frisk kvinne. Men man kan jo måle hormoner i blod.
Det er bare at kjønnshormoner og sykliske hormoner svinger veldig, så de kan være på en måte en dag, og på en helt annen måte et par dager etterpå. Men man kan absolutt måle det, slik at man kan få et innblikk over tid, og man kan få et innblikk der og da på hvordan hormonnivået ser ut. Ok, veldig bra. Vi skal gå tilbake til hormonsyklusen, for det er mange spørsmål. Å nei, og tid og fyrkjøl. Ok, ok.
Vi vet at det er veldig mange som har hormonforstyrrelser, dessverre. Har vi sett noe, vet du noe om hva som kan gjøre at vi får hormonene våre mer i synk? Er det noen livstiltak vi kan gjøre? Veldig godt spørsmål. Vi har jo snakket litt om to ting så langt, og det ene er stress, og det andre er inflammasjon, altså at det er
Inflammasjon vil også på en måte gi en kortisoløkning og gjennomdytte ting over i denne HPA-aksen framfor HPO-aksen. Og i tillegg så vet vi at selv om kanskje ikke direkte hva du spiser har, man kan ikke måle hormonforskjeller i forhold til nøyaktig hva du spiser, men vekt, og da snakker vi både undervekt og overvekt,
vil jo også ha noe betydning for hormoner. Og det er overvekt av den grunn at en del av vårt østrogen produseres i fettvevn.
Eggstokkene i den alderen hvor vi har menstruasjonssyklus er jo hovedprodusenten, men det lages andre steder også, og mye i fettvev. Også der hos menn i sammen med testiklene, men i fettvev. Så økt mengde fettvev vil kunne gi økt mengde østrogen i kroppen da.
Og forskyve den balansen som egentlig skal være ganske finstilt. Så det å prøve å ha en normal kroppsvekt vil kunne være til hjelp hvis man har hormonforstyrrelser? Det kan det absolutt. Nå er vi jo inne på en helt annen tilstand, men
Men i forhold til polysystisk ovarie syndrom, så er jo vekt en viktig faktor å følge med på å diskutere, fordi man vet at det har med hormonbalansen å gjøre. Tenk at fettceller produserer estrogen. Jeg husker jeg lærte det på studiet, og jeg bare satt og gapte når hun sa det. Og det er kjempefint, og det betyr jo at når eggstokkene legger ned fabrikken, så er vi jo avhengig av litt fett på kroppen for å kunne opprettholde en fin
hormonbalanse. Jeg har ofte tenkt på dette med damer i overgangsalder og eldre damer. De har jo ofte litt ekstra fett, og så har jeg tenkt det er sikkert naturens måte å fremdeles produsere estrogen på. Det man ser er at man i
energiomsetningen endrer seg ikke nødvendigvis så mye i forhold til overgangsalder helt objektivt, men fordelingen av fettfødder som forandrer seg, man får litt mer rundt magen det forandrer seg litt og kanskje delvis av en grunn, men det er jo mange som også synes at det kan være litt plaksomt, det er jo lov å si
Men hvordan er det du snakker om inflammasjonen? Så inflammasjon kan også føre til at du får økt kortisol. Så det å... Denne episoden er det mye informasjon. Så bare spol tilbake hvis dette ble for raskt, og hør det på nytt igjen. Jeg har...
jeg og du har studert dette, og selv for meg som har lest meg godt opp nå før episoden, jeg har gått seks år på medisinstudiet, jeg synes det er komplisert. Det er veldig komplisert. Men kortisol, altså stresshormonet vårt, det er jo bra for veldig mye. Men hvis vi går med kronisk forhøyet kortisol, og det har jeg snakket om i flere episoder, så vil dette også påvirke andre hormoner. Ja.
Så her kommer jo stressmestring inn. Og jeg har sett studier på at kvinner i overgangsalderen som sliter mye med overgangsplager, får lindrendes effekt av for eksempel meditasjon. Og det er jo litt det som jeg sa, at overgangsalder er et litt diffust begrep, men vi snakker jo om
En tilstand som starter seks måneder etter at du har den siste menstruasjonen, den vet du ikke at du er i før det har gått seks måneder etter den siste menstruasjonen, så er det den perioden som er før det. Og den perioden som er før det, hvor du kan ha litt vekslende hormonnivå, så er det jo nettopp det at du trenger egentlig det progesterone som eggsekken skal lage etter en eggløsning. Og hvis du ikke får det, og i tillegg at det stjæles mye i kortisolretningen, så blir det for lite. Så
Og så vil du merke det. Og da det å dempe kortisolbehovet gjør at man kan ha flere byggesteiner til progesterona blant annet. Og det å ikke gå med kronisk lavgradig betennelse og kronisk lavgradig stress, det vil ha stor effekt på resten av kroppen også. Det er så mange ting som blir påvirket av at man går med frøya kortisol
Så det å finne en eller annen aktivitet eller yoga eller meditasjon, noe som gjør at du kjenner
at du har lavere stresshormoner. For man merker det. Vi vet alle hvordan det er å gå med for høya stresshormoner i kroppen. Man blir liksom wired and tired. Altså man blir veldig gira med, man klarer ikke å søv, og man blir urolig og kan få hjertebanker. Jeg tror det er veldig, veldig mange kvinner som har det sånn her, i hvert fall hadde det sånn mange, mange perioder i livet mitt. Og når vi vet at det også påvirker helsa vår, så ikke bare vår
psykiske helse, for det merker man jo der og da, men at det også kan påvirke hele kroppen og hormonene, så blir det kanskje en motivasjon for å gjøre noe med det, tenker jeg. Og at man kan starte mange, altså vi har jo en litt høyere alder på førstegangsfødende i Norge, den øker jo litt, men
Men etter hvert når man blir eldre, så kanskje har man litt større anledning til å skulle prioritere seg selv litt igjen da. Og sette av tid til de tingene man vet gjør godt. Og der er vi jo alle forskjellige. Men jeg tror akkurat det du er inne på der er viktig. Og så er det for noen det som skal til. Og for andre er det ikke nok. Og da må man jo bare søke videre. For det er
symptomene på et hormonsystem i ubalanse kan være ganske likt, selv om det er skjoldbruskkjerten, eller kjønnshormonene, eller binyrebarken, så kan de gi litt likt uttrykk, så hvis ikke man får has på det, og det går utover livskvaliteten, så må man jo søke hjelp, så man får funnet ut litt av ting. Ja, absolutt.
Kan jeg gi bare noen bittesmå tips til stressmestring? Ja, gjør det! Har du noen tips, Siguri? Jeg er glad i alt som får meg til å føle selvforglemmelse. Stressmestring for meg å drive med når jeg lærer meg nye ting, fordyper meg i ting, eller hvis jeg får lov å bry meg om andre på en måte hvor jeg glemmer meg selv.
Eller å være ute i naturen. Og det å flire, le mye. Det er bra. Det er helt sant. Studiet viser at det å le gjør at du får redusert stresshormonene. Det er kjempeartig det her. Jeg synes at du fikk sagt det så godt, så jeg trenger ikke gå inn på det. Jeg har snakket om stressmestring i mange episoder, så man kan se på det hvis man ønsker. Kan jeg si en liten ting til?
Fordi det er en sånn fun fact som jeg ikke har fått skvist inn så farlig. For vi har snakket mye om østrogen, og det kommer jo i flere varianter, bare så det er sagt. Vi har den varianten som lages i fettvevet. Den er ikke så på en måte potent, men den er der, og den varierer jo i hvor stor betydning den har, litt avhengig av hvor mye fettvev vi har, og hvor vi er i alder. Og så har vi den som lages i eggstokkene, som heter Østradiole. Det er liksom hovedøstrogenet vårt da.
Hva er det de kaller det på engelsk? Det er main lady. Ja, ja. Østradiol er liksom potent og bra, og så har vi også Østriol, som, og dette er helt fantastisk, når vi er gravide, så lager barnets binebark dette, som går over i morkakken, og så blir det et Østriol. Og Østriol er anti-inflammatorisk, så
som man forsker på det i forhold til MS for eksempel, som er en sykdom som rammer flere kvinner enn menn, om det kan være med å påvirke immunsystemet vårt så hei hei liksom, hei Østrol og alle som har gått gravide har jo sett hvordan brystvevet øker i størrelse og kjertler etter etter, ikke sant?
Og der går østreole inn og beskytter, sikkert med tanke på brystkreft, og at her skal vevet få lov å vokse i lynets hastighet i løpet av ni måneder, og være klar for å lage morsmelk og sånt. Men beskyttes. Så babyen er med på å lage noe som ... Beskytter hele ... Ja, det er så fantastisk! Så det er, altså. Jeg tror det nå ... Ja, det er helt fantastisk.
hvordan de funker og hvordan østrogen er inflammatorisk når implantasjon og svangerskap skjer i limoen for da skal det jo lages nye blodårer det skal feste seg fast det skal være litt irritasjoner og så i andre trimester så skal det være rolig så da er det anti-inflammatorisk
Og så øker det litt igjen, inflammasjonen mot fødsel, sånn at vi skal få rensa ut og ordne opp etter fødsel. Og det samme hvordan østrogen påvirker smertereseptorene våre. Vi er normalt mer smertesensitive enn menn. Østrogener gjør det sånn. Men når det skyer ut mot fødsel, ikke da. For da skal vi tåle smerte. Så kroppen er altså helt...
Den er magisk. Den er magisk, og da tenker jeg litt på... Jeg må jo nevne det, Guri, for jeg vet at P-pillen har vært fantastisk for oss kvinner. Uten P-pillen hadde ikke vi kvinner vært der vi var i dag. På 60- og 70-tallet hadde ikke... Det er en av grunnene til at kvinner...
fikk muligheten til å gå på universitet, for de var ikke hjemme og var gravid. Det er grunnen til, en studie viste at P-pillene har vært med på høyende lønner til kvinner med 30% frem til 1990. P-pillene har vært en revolusjon for oss. Men av og til tenker jeg at P-pillene har gjort en sånn fantastisk jobb på mange måter,
Men at akkurat som andre medisiner så tåles den bedre av noen enn andre.
Og det finnes ulike varianter. Det finnes heldigvis ulike varianter, men jeg føler også at jeg har stått litt stille med tanke på forskningen på P-piller i periodene. Og når vi vet at hormonsyklusen vår er så fint tunet, og jeg ser jo selv hvordan det påvirker meg. P-pillen fungerer jo sånn at det finnes veldig forskjellige typer, men den vil jo gjøre at du ikke får den syklusen, den normale hormonsyklusen.
Så jeg tenker at det er viktig at kvinner får vite dette, i hvert fall at de har muligheten til å ta et valg. For at hos noen så fungerer PPL supert, det er ikke noe problem, men hos noen kvinner så gir det så store bivirkninger, og jeg tror mange kvinner vet ikke engang at det er bivirkninger, at de føler seg nedstemt, eller nedsatt sekslyst, eller...
føle seg litt fjern fra partneren sin. Disse bivirkningene er der, og vi må tørre å snakke om dem uten å si at P-pillen er djevelen selv. For det er den ikke, for den har gjort kjempe mye bra. Ja, og det er forskjell på, tenker jeg, for det første så starter man utskrivelsen av P-pillen på to forskjellige måter. Enten så er det prevensjon,
eller en medisin. Og det gir to litt forskjellige utgangspunkt i forhold til hvorfor man har valgt å begynne med det da. Og så tror jeg at det er det kanskje når det gjelder prevensjon da
så er det jo noe som kanskje forskrives mye også hos veldig unge jenter. Det er ikke å forvente at de skal kunne ha lest seg opp på all verdens fysiologiske mekanismer og muligheter for bivirkninger. Det er helsevesenet sitt ansvar å gi god informasjon og følge opp. Mhm.
Det samme er jo selvfølgelig hvis du skal begynne med det som en medisin. Følg opp som når du starter med en blodtryksmedisin eller en diabetesmedisin. Du må ta tilbake og høre hvordan det går nå. Ikke bare hvordan det går med tanke på de symptomene du skal behandle, men hvordan har du det ellers. Hvordan er din mentale helse for eksempel? De neste tre månedene nå. Registrer litt dette og dette. Det skal ikke...
skyves under en stol at seksuallist, humør, en del sånne ting kan jo ha mange forskjellige forklaringer. Så jeg tror at ting fort blir mer synlige hvis man har registrert det da. Hvis man har fått litt beskjed, vær litt oppmerksom. Når man starter opp med en P-pille, så vil man jo kunne oppleve at ting endrer seg akkurat i starten, men så går det seg til. Vi er veldig robuste også.
Så at man har i hvert fall en tre til seks måneder litt sånn observasjonstid, hvordan funker dette? Hvis ikke man får noen sånne voldsomme bivirkninger som gjør at man bør slutte raskere enn det, men tre til seks måneder er fint.
Men følg opp. Og det skjønner jeg at det er vanskelig. Det er helsestasjon for ungdom, det er ikke faste leger som skriver ut til sykepleiere. Jeg skjønner at det jeg sier nå ikke er gjennomførbart i alle situasjoner, men kanskje skal man som kommune og helsevesen sørge for at det er tilgjengelig god informasjon og at det er tilgjengelig kontakt etter så lang tid hvis ting ikke går.
Så må man få sjekke. Veldig bra. Vi måtte bare gå innom en tur der. Og så er det jo veldig spennende at de gjør noe med, vi er jo ikke der helt enda, men PP'en har stått litt stille. Det har vært lite ny forskning på det, men det er mye forskning på dette med basaltemperaturer. Sist vi snakket, for du har også en ordering, så sa du, tenk hvis noen liksom,
i samarbeid med Oura Ring, for der måles jo temperaturen din hver dag. Så jeg googlet det. Og nå har det skjedd. Og det skjer! Og jeg følte meg helt... Du burde ha tatt patent på det der. Jeg burde det, fordi jeg ble spurt om, er dette med en sånn type app hvor du registrerer syklusen din, er det noe å satse på og sånn? Så sa jeg jo, men hvis du er avhengig av å måle temperaturen din hver dag i rumpa, så er det kanskje noe som folk synes er litt...
Jeg vil glemme, eller ikke er så gjennomførbart i daglig liv. Så hei, hei, jeg har natt og fått med en Oral Ring. Jeg ser at den registrerer kroppstemperatur ganske så nøyaktig. Hvis man hadde parret den opp med noe sånt, så hadde det kanskje vært kult. Og nå har det skjedd. Sånne verktøy. Jeg tenker at det kommer sikkert smartklokker etter hvert med muligheter til å måle blodsukker. Jeg tror det kommer...
gadgets som gjør at vi kan holde mer oversikt over helsa vår hvis man er interessert i det. Det må jo bare gi positivitet og ikke stress å gjøre det, men muligheten for å følge sin egen syklus, og som sagt, hvis man skal velge, hvis man har en syklus som fungerer fint og egentlig ikke ønsker seg noen hormonell prevensjon, så er jo det sikrere det man kan bli da på en naturlig
med naturlig prevensjon, skulle jeg si, og ikke ha samleie når man har egløsning. Eller bruk kondom. Vi vet at man er jo fertil bare 5-6 dager i måneden. Vi er ikke fertil så veldig mange dager i måneden. Så dette
Dette kan bli en ny revolusjon Jeg er bare spennt på hvor sikker den er Men jeg ser jo at ringen min Den måler 0,3 grader Høyere i dag enn vanlig Og da er det jo for at jeg Rett etter revolusjonen Det er kjempespennende Og det er klart sånn som for eksempel Jeg vet jo fordi jeg har Hatt en del kontakt Inn mot idrettsmiljøet Så vet jeg jo at det er en lydres utøvere Hvor dette er ganske viktig da
kunne ha valget om å føle seg trygg på å ikke bli uønsket gravid, samtidig som man ikke tar hormonelle preparater hvis man ikke har symptomer som krever det. Så dette er kjempespennende. Hvordan er det med trening? Herregud, vi har gått alt for langt over tida. Ja, du får klipp og lyme.
Ok, jeg har et spørsmål til deg, Gudi. Hvordan er det med trening og syklus? Har du lest opp om dette? Å ja. Har du det? Ja, fordi som sagt, jeg har jo, jeg synes det er kjempeinteressant og fascinerende, særlig opp mot hormonelle prevensjonsmidler og idrettsutøvere som driver på et nivå hvor de krever mye av kroppen sin. Så, altså,
synes jeg det er helt fantastisk å ha nå i hvert fall to veldig markante idrettsutøvere igjen på banesykkel og tidlig lekk ofte på skiskytting som har stått tydelig frem og hatt et samarbeid med sine trenere også hvor de har fått lov å legge opp sine treninger etter syklus og jeg tror ikke at dette er noe alle jenter må på noen som helst måte noen vil oppleve at de ikke er så forskjellige gjennom syklusen og sånn
Andre, tror jeg, og nå gjelder det motionister også, vil oppleve at de kanskje i deler av syklus skulle ut på en økt som de hadde planlagt, og så var den økt altså jævlig tung. Og så blir man deppa av det. Man tenker, faen, det er dårlig form, eller hva skjer med kroppen min? Hvorfor vil den ikke gi på sånn som jeg hadde tenkt i dag? Og det å ha en oversikt over hvordan kroppen fungerer når man skal bruke den mye fysisk i forhold til syklus, er jo...
lurt for i hvert fall noen tror jeg kan bruke det ekstremt smarte. Å spille på lag, og så har det jo hvis man drar det helt ned, så har jo det høye østrogennivået gjør jo noe med karbohydratmetabolismen. Det er et anabolt hormon som vi snakker om. Det bygger muskler
Mens progesteron igjen går jo på ledd og muskler, som vi sa. Det er studier på fotballspillere som har vist at de har større risiko for leddbåndskneskader i den delen av syklusen sin. Når er den? I progesteronfasen, også inn mot mens. Inn mot mens. Etter en eggløsning. Ok. Jeg tror at de som driver med toppidrett har mye de tar hensyn til. Hvile, restitusjon, utslipp.
kosthold, alt, alt, alt, og fungere det, så supert. Men hvis man har en følelse av at det er visse deler som alltid, altså kroppen svinger veldig, så kanskje gjør den det for det er helt naturlig.
Så trekk det, og se om du kan legge inn noen av de harde øktene dine, eller spesifikke treninger av de visse deler av syklus, og så legge andre deler av treningen, og se om du kan føle deg bedre også psykisk, fordi man klarer å gjennomføre ting med en god følelse. Så
I syklusen vår under menstruasjon så er vi lav på progesteron og østrogen. Mange føler at de har litt mindre energinivå. Men når man har målt prestasjon på toppidrettsutøvere som konkurrerer, så gjør de det like bra. Hele måneden? Så under mensen.
Mange vil jo, sånn som vi har snakket om, psykisk føle seg på topp rundt eggløsning. Så hvis du spør idrettsutøvere, merker du, føler du deg på topp nå på noen tidspunkt, så er det da. Man føler seg på topp, men man presterer like godt også når man er lav på hormoner under mensen. Sånn objektivt mål, så går bare du, for det, nå snakker vi om konkurransesituasjoner, kanskje vanskeligere å pushe seg selv på trening og sånn, men i konkurransesituasjoner er det like bra.
Ok, så det er interessant. Men sånn som hun tidligere, hun begynte jo å trene etter menstruasjon, og det er kanskje ikke derfor, men hun ble jo plutselig råg. Hun ble best i verden, jeg tror det var sesongen etterpå. Det er det samme med hun som Anita som sykler også. Men hva er det de gjør spesifikt da? Jeg tror, sånn som jeg har i hvert fall forstått på det jeg har hørt, så
legger de opp treningen spesifikt etter syklusen sin. Sånn at når de er på vei inn mot eggløsning, så kjører de tøffere økter, kortere restitusjonstid og måke på. Men også da vel vitende om at jo, den perioden som kommer etterpå, så skal jeg faktisk få lov å ta det mer med ro. Så psykisk også tenker jeg at det er en sånn god ting at du har lagt opp et opplegg som funker, spiller på lag med kroppen din, og det gjør at du psykisk vet nøyaktig hva som kommer, på hvilket tidspunkt det var.
Hvordan du... Og når tar de å trene mindre da? Inn mot menstruasjon. Så ikke under menstruasjon, men inn mot menstruasjon? Ikke nødvendigvis mindre, men annerledes.
Ok, roligere kanskje. Skjønner. Men for det er perioden rett før menstruasjonen mange merker at de får mindre energi. Så er det jo noen som opplever at de samler litt vann i kroppen, blir mer oppblåst, føler kanskje og under mens at de har vondt. Sånn at man tar hensyn til det også. Ok, men under menstruasjonen da?
trappa de opp treningen igjen da, eller venter de til etter menstruasjonen er ferdig, vet jeg. Det er jeg litt usikker på. Det har vært litt i første vanligvis, så er jo menstruasjonssmerter noe de fleste har bare de første dagene av blønningen, og så går det seg til, og så kan man begynne å
trenger man ikke å ta hensyn til det. Så kroppen er mer på lag bare etter noen dager inn i menstruasjonen, normalt sett. Det som jeg synes er så kult, og jeg har lyttet litt til Anita, og hvordan hun beskriver samarbeidet med sin mannlige trener, som er hurra! Man kan snakke om syklusen, man kan snakke om at man ikke føler seg så på topp i visse deler, og føler seg på topp i andre deler med en mannlig trener.
fantastisk samarbeid. Utrolig spennende. Det blir veldig artig å se om dette er noe de kommer til å fortsette med. Men er det noe vi trenger å vite i forhold til trening og hormonsyklusen som du tenker at
du har endret litt, eller som du tenker er viktige å vite? Jo, fordi noen har jo ikke en syklus, som du sa. Noen går jo på P-piller, og mange idrettsutøvere gjør jo det. Det er også idrettsutøvere med mye syklusrelaterte plager som trenger å regulere syklusen sin for å utøve idretten sin i det hele tatt. Og
Og der er det foreløpig, altså har det vært liksom Hummer og Kanarie og masse forskjellige ulike studier på ulike prevensjonsmidler og sånn, men i utgangspunktet så tenker jeg at det syvende og sist så påvirker ikke hormonen eller prevensjonsmidler i større grad prestasjonen din. Ok, så det har de klart å vise? I hvert fall er det litt sånn like mange som viser det ene som viser det motsatte, sånn at jeg tror det nuller ut hverandre litt. Man har jo spekulert litt, ikke sant, på det med
østrogen som er et muskelbyggende hormon så er det progesteron som er mer muskelavslappende og kanskje øker risikoen for leddbåndsskader, etc. Men man klarer ikke egentlig å vise noen større forskjeller som jeg tenker skal hensynstas. Og så er vi
Alle individer, vi er alle forskjellige, noen vil oppleve det annerledes, og det aller viktigste er å kjenne på sin egen kropp. Og spesielt hvis idretten er yrket ditt og livet ditt, og du er opptatt av alle de bitte, bitte, bitte, små finessene. Men for hverdagsperson så er det viktigste at du funker, at du slipper å være redd for å bli uønsket gravid, hvis det er hensikten, og så selvfølgelig at du får bokt med de symptomer som gjør at du
har redusert livskvaliteten relatert til syklusen din. Ok, bra. Kan vi hoppe tilbake til jeg har noen siste spørsmål til deg. Vi snakket om dette med hormoner i innsynk. Er det flere livstiltak som du har sett har effekt på hormonene våre? For eksempel
Maten vi spiser, eller trening, er det noe som viser at det kan hjelpe å få hormonene våre mer på lag? Vi snakket litt om det med overvekt, kanskje allermest. Men undervekt og sult er jo også slik at i en sult situasjon er du lav på leptin, som er et metetsyndrom.
Hormonet vårt, og da vil det igjen nedregulere signalstoffer som igjen går tilbake til påfysen som igjen sier stopp. Ingen egløsning. Så den gyldne middelvei. Og så tror jeg at vi skal jo, som sagt, akkurat det med kjønnshormoner er jo
veldig, også et robust system vi har skapt for å ha syklus, vi har skapt for å være i stand til å bære fram barn, hvis man ser på det helt sånn grovt sett. Og det skal mye til for å rokke ved det. Det er jo mange sånne, ja. Jeg skjønner. Ok, men når du snakker om dette med inflammasjon, så er det jo et kosthold som er anti-inflammatorisk, det middelhavskosten og få nok fett og få noe
Spis nok av disse råvarer og mindre ultraprocessert mat tror jeg vil ha god effekt på hele helsa vår. Og så er det jo selvfølgelig både i kosttilskudd og i sprøytemidler og diverse så er det jo mye snakk om senoøstrogener altså stoffer som etterligner østrogenets virkning i kroppen. Det er samme reseptorer og de er jo
Det er jo en ting som jeg regner med vi sikkert får mer kunnskap om. Kroppen er robust, den tåler utrolig mye før ting blir rokket ved for de fleste. Men så er det jo ulikt. Det er jo noen som kanskje vil oppleve seg mer sårbare enn andre. Så lytt til deg selv. Kjenn på kroppen din selv. Hvordan er dette for deg? Men det å jobbe med tanke på ...
Stress, kortisol, inflammasjon, alt går litt i den samme retningen av de tingene. Og de går i helt motsatt retning av gode kjønnshormoner og syklus, tenker jeg da. Så alt henger sammen. Og menstruasjon er et vital sign, det er en del av helsa vår. Og når den er on track og fungerer sånn som den skal,
så betyr det jo gjerne at kroppen er i ganske OK balanse. Jeg synes dette har vært en kjempespennende prat. Det er så bra at vi snakker om dette temaet, og at du hjelper til å få ut denne viktige kunnskapen du sitter på. Jeg er veldig glad for at du tok deg tid til å være med. Har du et siste råd eller tips eller noe du ønsker å si før vi legger på fordagen? Jeg tror jeg sier det samme hver gang.
ha oversikt over syklusen din og over syklusen din selvfølgelig hvis du har en syklus
Og hvis du ikke har en syklus, jeg vil si bruk hormonelle prevensjonsmidler, registrer litt likevel. Det er mange apper som er tilgjengelige. Man kan bruke kalender, men hvis ting er uproblematisk, la det være. Hvis det er et eller annet skur i livet, registrer litt. Jeg tror det gir deg større ballast når du skal søke hjelp. Og jeg tror det gir deg en pekepinn på om ting går litt i gang.
regelmessige sykluser i forhold til når ting dukker opp. Og så kan du kanskje få en forståelse av at det er jo bare hormonene mine nå som gjør at jeg ikke orker dette, eller er mer sårbar, eller et eller annet, og da vet jeg at det går over veldig snart. Og så er det i stedet for å bli sint på kroppen, være glad og lykkelig for at den faktisk er et så finstemt maskineri, og spille på lagmenn. Og det er så mye vi kan. Vi er ikke menn.
Vi er ikke nødvendigvis alle av oss på samme gir hver dag, syv dager i uka, 24 timer. Vi er litt annerledes, og det tror jeg vi skal bare elske. Veldig godt sagt. Da takker jeg så mye for at du ble med i dag, Guri. Håper du har fått litt mer forståelse av hvordan hormonsyklusen til en kvinne fungerer. Og hvis du har noen spørsmål til meg eller tilbakemeldinger, så skriv under episoden på Facebook eller Instagram.
Og hvis du tenker at dette er en episode som er til nytte for noen, send den til dem. Vi trenger å vite mer om hvordan vi fungerer, og
men trenger også å få vite hvordan vi fungerer. Og med det så vil jeg bare si at hvis du ønsker å abonner, så kan du gjøre det på annettedragland.no eller på Apple Podcast. Og da får du bonusepisoder som er legget ut fortløpende. Jeg ønsker deg en kjempefin dag. Ha det godt!