Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hei og velkommen til podcasten vår. Jeg heter Ida. Og jeg heter Anette. Og vi er begge leger og ønsker å gjøre nyttig og god kunnskap om kropp og helse lett tilgjengelig for alle. Ja, det ønsker vi jo. Og i dag så skal vi jo snakke om et veldig viktig og uerstattelig organ. Men først, Anette, så må jeg høre hvordan ukens utfordring har gått.
Den har gått ganske bra. Ja, hva var utfordringen da? Utfordringen var at jeg skulle være i fysisk aktivitet en halvtime hver dag. Og akkurat denne uka så har jeg jo vært litt forkjølet.
Men det har gått helt fint, fordi man trenger jo ikke å være i aerobiksalen og puste og pese. Nei, det er sant. For å være i aktivitet. Så det jeg har gjort er at jeg har gått tur hver dag, en halv time. Så det har du klart å gjennomføre? Ja, til tross for at jeg var forkjølet. Det er deilig med litt frisk luft. Ja, så det har vært en kjempegod utfordring å...
Jeg skal prøve å fortsette med min daglige tur. Ja, så bra. Ja, men det er litt deilig så får man litt rutinen inn også når man gjør det over tid. Ja, ja, ja. Nei, så ellers så har uka vært fin, og hvordan har din uke vært? Den har vært bra. Så har jeg hatt en spennende gjest i studio denne uken. Ja. Så jeg tenker kanskje vi bare skal sette i gang med intervjuet. Jeg gleder meg.
I dag er temaet hjernen, og vi har vært så heldige å få besøke Thomas Mykkelbust, som er psykolog og spesialist i klinisk neuropsykologi. Han er tidligere utdannet pedagog og kjent for å formidle kunnskap om hjernen og hjerneforskning på en engasjerende og lettfattelig måte.
Thomas har tidligere jobbet ved klinikk for neurofag ved Ullevål Universitetssykehus, og har lang erfaring som mentaltrener for både toppitsutøvere og for ledere og ansatte i næringslivet. Og nylig flyttet Thomas til Syndmøre og jobber nå som kommunesykolog for tre kommuner. Så du har altså en veldig spennende og variert bakgrunn, så velkommen til oss Thomas, det er veldig hyggelig å ha deg her.
Tusen takk Ida, veldig hyggelig å være her, og tusen takk for en veldig fin introduksjon. Ja, den er en imponerende introduksjon.
Det er veldig hyggelig å være her, altså. Veldig glad for invitasjonen. Ja, så jeg tenkte at vi bare skal gå rett på sak, og jeg er veldig nysgjerrig på, til å være et så viktig organ, så har vi jo lenge hatt forbeisende lite kunnskap om hvordan hjernen fungerer, og hvilken grad hjernen påvirker seg, hvordan vi lever livene våre, og moderne forskning har nå gitt oss spennende innsikt i en del av disse mysteriene. Men hva vil du si har vært det største innholdet
gjennombrudde i nyere hjerneforskning de siste årene? Det er jo summen av alle de fantastiske forskningene som blir gjort hver eneste dag innenfor hjerneforskningsfeltet som faktisk bidrager til den eventyrlige kunnskapen vi har i dag. Men det er et komplisert system som vi egentlig har fått en ganske stor forståelse av, men vi ser jo også det at til mer vi forstår
mer komplisert begynner vi å forstå at det faktisk er det ene henger sammen med det andre og alt dette her sånn at det er liksom det er grunn til å ha litt nøkternhet i forhold til hvor mye neurovitenskapen på det nåværende tidspunktet kan bidra til i forhold til å forklare alt som foregår i hjernen Absolutt, og som du sier det er jo en større sammenheng her og alt henger sammen og påvirker hverandre så man må også se det store bildet
Forskning har vist at hjernen vår er i konstant forandring, og det finnes noe som heter neuroplastisitet. Kan du forklare litt hva dette er? Akkurat dette ordet neuroplastisitet var fristende å trekke frem i forbindelse med det forrige spørsmålet ditt. Hva er det største gjennombruddet?
Og neuroplastisthet, for å ta det første, det er jo egentlig bare et navn på de prosessene som egentlig skjer i hjernen vår hele tiden. Altså fordi at hjernen vår endrer seg fysisk hele tiden, fra dag til dag, til og med fra sekund til sekund.
Og det det egentlig handler om, det er jo det at mens man tidligere trodde før at hjerna egentlig utviklet seg bare mens vi var små, før skulle alle der hjerne, og kanskje opp til 10-12 års alder, og etter det så var hjerna satt. Da var det ikke noe mer å tenke på, da var vi der vi kom til å være resten av livet. I forhold til hvordan hjerna var organisert og jobbet.
Men nå vet vi at hjernalaget stadig nye kretsløp, den inngår nye forbindelser, den kvitter seg med forbindelser som ikke har vært brukt for et par stund, og vi har jo også sett det at selv etter relativt store hjerneskader så kan man faktisk trene opp i en funksjon, selv om det område som tidligere styrte den funksjonen er totalt ødelagt. Men for å svare kort på spørsmålet ditt, så er neuroplastisitet egentlig den
Det som fysisk skjer i hjernen vår, hele tiden, takt med at vi endrer oss. Og en metafor i forhold til det, som kanskje gjør det litt lettere å skjønne hva jeg snakker om, det er jo for deg og meg som kanskje har dristet seg innom treningssenter av og til, for å kanskje bygge litt mer muskler og endre kroppsfasong, eller slanke seg, eller hva det nå enn er som er motivasjonen.
så vet man at det er fullt mulig å få til. Det krever litt energi, og det krever litt innsats. Kanskje ikke bare litt. Nei, en del. Men hvis man går inn for det, og jobber for det, så kan man endre kroppsfasong nesten
til det utrolige, det er nesten ikke til å tro enkelte man ser som går fra 200 kilo til toppidrettsutøver, det er ikke så mange som gjør det da, visst noen men det går an, også den andre veien, det går an å legge på seg, det er kanskje det enkleste da å bli usunn og kroppen endrer form og fasong men som de fleste av oss vet så tar det tid og man må være bevisst på hvordan man bruker kroppen og hva man gjør for å påvirke den
Og sånn er det med hjernen vår også. Så ved å være litt bevisst på hvordan vi bruker hodet og hjernen, så kan vi også være med å påvirke hvordan den former seg og hvordan den fungerer. Ja, og det er så interessant det der. Det at vi selv kan påvirke hjernen, men hvordan kan vi påvirke hjernen vår, og i hvor stor grad kan vi påvirke den? Ja, og det er jo et tema som er...
Åpne for diskusjon fortsatt. Det er forsket veldig mye på det, men vi kan påvirke den problematikken
Ganske mye, og egentlig hele livet, i motsetning til hva man trodde før. Selv etter at man er blitt godt voksen, langt opp i 80-90-årene, så kan man påvirke disse prosessene og holde hjernen aktiv og holde hjernen i beredskap og endre den. Det mest dramatiske eksempelet er kanskje forskningen på hjerneskade, der man ser folk som har hatt svulst eller hjerneslag eller skadet hjernen på andre måter der
Veldig store deler av hjernen er borte, og man tenker av og til når man ser noen av disse bildene at her er vi med ganske store skader resten av livet å gjøre. Og så ser man likevel med iheldig innsats og trening og rehabilitering at man kan gjenvinne et verdifullt liv og veldig mange av de funksjonene som man tidligere antok var helt borte.
Men hvordan er det da med oss som har en velfungerende hjerne, hvordan kan vi styrke den eller stimulere den på en god måte så den blir best mulig? Ja, det er jo et evig spørsmål. Da har du Sina i pølse her. Men det er jo...
Det er jo på mange måter ikke noen fasit, men det vi vet er at hjernen blir bedre på ting vi er mye av, og så blir den dårligere på ting vi er lite av. Og det er jo dessverre også et faktum her at hjernen er jo hele tiden i endring, så det gjør jo at funksjonene som vi ikke har brukt for lenge,
De må vi også fylle gjerne på med andre funksjoner. Og det er jo bra, for det er jo at vi kan lære ting hele livet. Litt sånn som synsenteret begynner å høre, for eksempel, når man ikke lenger ser. Og det er flest av oss som kanskje opplevde, hvis de på videregående lærte tysk eller et språk, og så ikke brukte det på mange, mange år, så merket man at det forsvinner. Man blir rusten og dårligere. Men jeg tror i forhold til å
Bruker hjernene mest mulig effektivt slik at den holder seg frisk, så handler det om å stimulere hjernene med det du ønsker å være god på.
Det vil si at det er masse apper som braintraining og alt mulig sudoku-varianter og alt mulig labyrinter, og jeg vet ikke alt hva det går i. Men hjernen er ganske spesialisert, så man ser det at den generaliserbare effekten av øvelser som å sitte og løse kryssord eller sudoku, det er bra for å trene opp oppmerksomhet og fokus og sånne ting.
Men det gjør ikke noe spesielt annet enn at du blir mye bedre til å løse doku, for å si det sånn. Mm, mm.
Men det å utsette hjernen for varierte former for stimuli, samtale, det å gjøre ting som du synes er spennende, er det en aktivitet du ønsker å bli likeholdt eller bli bedre på, så gjør det. Og du kan gjerne bytte litt aktivitet gjennom livet hvis du ikke ønsker å bli verdensmester i en veldig smal nisje. Så er det bare sunt for hjernen å utfordre seg på andre ting. Og så er det en ting til som jeg tenker på, som er litt vårt tids store...
Den største trusselen i forhold til god hjernehelse, det er to trusler som jeg ser det, i forhold til god hjernehelse i det samfunnet vi lever i. Det ene er overstimulering. Vi går rundt med disse mobiltelefonene våre, og vi får mail og meldinger og uendelig antall sosiale medier vi skal forholde oss til. Det er veldig mye lyd av lyser, spesielt i en by her for eksempel, så er det ekstremt mye stimuli.
Og det er så hektisk, vi blir introdusert for nyheter fra hele verden vi må forholde oss til. Altså det er så hektisk å være et modern menneske i et vestlig samfunn faktisk, for hjernen vår. At det å redusere, det å la hjernen få litt ro av og til, og være litt bevisst på at du skjermar hjernen litt for alle disse stimuliene, det tror jeg er en faktor som er viktig. Og det andre er det å, det går jo også litt på mobiltelefonen, fordi at
Hvis vi har et reknestykke når vi skal rekne ut, så bruker vi kalkulatoren på mobiltelefonen. Hvis det er noe vi lurer på, vi kanskje «Ah, dette vet jeg egentlig», men vi gidder ikke anstrenge oss, så vi googler det. Vi bruker ikke hjernen vår nok. I stedet for da å legge vekk mobilen og prøve å anstrenge seg for å huske «Hvordan var noe av dette der igjen?»
Så det er kanskje min sterkeste oppfordring, det er å prøve å anstrenge deg litt ekstra i forhold til å hente fram den informasjonen som
Som er der, eller kanskje ikke er der, men da har du i hvert fall prøvd å hente det fram, og det er en ekstremt god måte å bruke hjernen på. Ja, det der skal jeg ta med meg. Det er fort gjort å finne frem både kalkulator og Google når man skal et eller annet. Så neste gang skal jeg virkelig prøve å bruke hjernen min ordentlig. Ja, så bra. Men dette med hjernehvile som du var inn på, hva er den beste hjernehvilen, tenker du?
Altså den ultimate formen for å gjerne hvile er jo søvn. Ja. Og det kunne vi sikkert snakket mye om, men vi skal ikke bruke opp tida på det. Men søvn er jo den mest effektive måten å hvile gjerne på. Men når det er sagt, vi har jo gjort oss veldig sårbare i forhold til hvordan vi praktiserer søvn vår, fordi vi sover jo bare en gang i døgnet. Og det gjør jo, har vi en dårlig natt da, så har vi jo på mange måter ødelagt
hjernas sitt rom eller mulighet for å hvile det døgnet sånn at det å være litt bevisst på at det er også andre måter å hvile hjerna på i løpet av dagen det tror jeg er litt nyttig hva er disse måtene å hvile hjerna på da i løpet av dagen? nei, altså der er jo veldig mange måter det kanskje det enkleste er å være litt bevisst på å ta litt pause altså der man kikker vekk fra skjermen man går seg en runde rundt kvartalet på jobb
man kanskje til og med leser en avis, eller kobler av, det er ikke nødvendig å legge seg ned og sove tungt for å hvile hjernen, også er det jo meditasjon, pustøvelser, yoga som er vist seg, å være vel så effektiv ofte som en to timers middagslur, faktisk, i forhold til å koble ut hjernen og hvile hjernen. Men det er jo sånn da at hjernen, den
Når vi stimulerer hjernen, så blir den overbelastet ganske fort. Måten vi lærer nye ting, eller husker nye ting, eller unngår å gå distre gjennom hverdagen, for eksempel, det er å ta oss tid til å tenke igjennom hva er det jeg akkurat har satt og gjort nå, eller hva er det jeg skulle ...
Hva er det jeg prøver på her? Eller hva er det jeg skal huske på butikken når jeg skal dit etterpå? Så det handler jo om noe som vi på fagspråk kaller for konsolidering. Det er å la hjernen få tid til å tenke gjennom hva er det egentlig jeg, la den få tid til å absorbere da, alt det som vi utsetter hjernen for i løpet av en dag. Og det gjør vi aller best når vi sover, men vi gjør det også godt når vi bare tar en femminutspusteøvelse. Vi gjør det kjempefint når vi legger oss ned og mediterer litt for eksempel.
gå en tur i skogen, eller til og med når vi låser døra bak oss og går på do. Så alle former for skjerming på en måte, og det å ikke stimulere hjernene, det er på mange måter god hjernevile da. Og så må man være enkelt, kanskje finne sin teknikk, og finne sin metode som de synes er effektiv, eller som er gjennomførbar, eller som er
som er komfortabel eller virker. Ja, ikke sant? Så til og med bare å ta en litt lang do-pause, det funker det, ja. Og det er faktisk ganske kjims av det, fordi på do får man stort sett være i fred. Ja, ikke sant? Jeg ligner meg bruker det ofte selv i en hektisk hverdag, hvis det kjenner at noen koker litt for mye,
så går jeg inn på do, låser døra, legger ned dolokk og så sitter jeg rett og slett der og puster litt og så får jeg igjen oversiktet og så kan jeg sprudle ut igjen og være klar for ny oppgave. Ja, det er kjempegodt tips. Men nå har vi vært litt inn på hva vi kan gjøre som er godt for hjernen vår, men hva er skadelig for hjernen vår?
Ja, det er jo sånn at man trenger jo bare å kjøpe Dagens Dagblad eller VG, så står det jo et eller annet som er skadelig for hjernen. Men jeg tror nok at det viktigste er, og det er jo mye som er skadelig, og det er jo på mange måter det samme som ...
Som man ser i forhold til hvis man ønsker å opprettholde en god helse for øvrig, så er det jo det å spise sunt, og det er jo klart at usunnensidig kosthold er jo ikke bra. Alkohol, det er jo studier som tyder på at alkohol i små mengder faktisk kan være sunt for hjernene.
nå må ikke dette bli en såvbute for deg som kanskje noen steder noen alkohol får bruke sitt, fordi at i moderate mengder så ser det ut til at, og det er veldig moderate mengder da, så ser det ut til at det kan ha en helsike vinst for enkelte, men stort sett så er alkohol jo en gift som så store mengder alkohol og jævnlig forbruk, for eksempel
Det drikkemønsteret vi praktiserer her i Norge og i Skandinavia, som er litt sånn der vi er avholdende i ukedagene igjen, og så tar vi oss en fest i helga. Det som amerikanerne kaller for binge drinking. Det ser ut til å være spesielt ugunstig for henne. Faktisk mer ugunstig enn å ta seg et glas rødvin hver dag.
Så denne her, hva kaller vi det på norsk da? Grisfylla, eller? Ja. Altså, den er veldig uheldig, så prøv å, hvis man skal gi et konkret råd i forhold til det, så prøv å ikke gjøre det for ofte i hvert fall. Ja, for alkohol det undertrykker jo remsøvn vår, sånn at det er i hvert fall opp til hvis du drikker over en viss mengde da. Ja, så er det jo det med stress og...
Det er jo egentlig det som de fleste vil merke er uheldig. Jeg tror de fleste har en slags bevissthet om dette også. At ting som stress, ting som å gå rundt og være lenger i periode og ikke ha det bra, er jo generelt dårlig for hjernen. Passivitet er jo veldig dårlig for hjernen. Det er jo sånn som passivitet for kroppen også.
Og det koster jo energi å bruke, på samme måte som det koster energi å gå på et treningssenter, eller gå en tur, eller hva slags nivå man ligger på i forhold til trening, så er det denne dørstokkmila. Men sånn er det faktisk med hjernen vår også. Det koster kreft å bruke hjernen og anstrenge seg for å tenke, og anstrenge seg for å løse oppgave i stedet for å få noen andre til å gjøre det, eller bruke mobiltelefon, eller... Men denne anstrengelsen, det å ta denne anstrengelsen i å bruke hjernen litt, og stimulere hjernen, og ikke minst tenke,
ikke bare ty til lettvinnehjelp-middel når vi står fast for eksempel. Det er
Det er jeg veldig tru på da, for det er bare å være litt bevisst på det, at vi faktisk bruker hjernen vår litt mer i hverdagen. Ja, det er vel derfor det føles så deilig å bare google det, for så slipper man å bruke masse energi på å hente frem og bruke hjernen. Men det er jo bra for oss å få bort med Google. Men vi mennesker, vi er jo sosiale vesener, og vi er jo ikke skapt for å være alene.
Men hvordan påvirker denne ensomheten som kanskje mange kjenner på nå under pandemien oss og hjernen vår? Ser vi noe rundt dette i hjernen vår? Ja, man ser jo det altså at
Nå er jo ensomhet på like linje med angst og depresjon under pandemien, og begynner å bli brukt veldig mye. Fordi jeg tror nok at det er forskjell på ensomhet, og de som virkelig, virkelig er ensomme i livet, som virkelig ikke har noen, det er en ganske smertefull tilværelse. Sånn at den ensomheten som kanskje noen av oss kjenner på, som
Altså for deg som har et nettverk, men som ikke får brukt det kanskje i lik stor grad, som sitter kanskje hjemme, det er en annen form for ensomhet, for det er ikke en sånn fundamental ensomhet som en god del mennesker i samfunnet faktisk kjenner på. Sånn at han skal ha litt respekt for det at det er forskjellige grader av ensomhet. Og det å ikke ha noen i livet sitt, en slags fundamental ensomhet,
den er mye mer brutal enn det som skyldes de innskrenkningene som kanskje vi har fått tredd litt ned over hodet på oss. Men det klart er at det at vi har fått innskrenkninger, det at vi er mindre grad sosialt aktive, vi har færre arena å bruke oss selv på,
Vi bruker mye mer tid på familien. Det kan jo være en positiv ting, men det kan bli for mye av det gode, og det kan bli over i det negative. Sånn at hele tilværelsen vår har på mange måter endret seg på grunn av tiltakene som er et resultat av pandemien. Men
Det vil jo igjen påvirke hvordan vi oppfører oss, naturligvis. Og som vi var inne på tidligere, så vil hvordan vi oppfører oss, det vil påvirke hjernen vår, og hvordan den fungerer. Sånn at det å... Jeg så en studie som var gjennomført nå, der man hadde en ganske stor studie, jeg lurer på om det var en kanadisk studie, der man hadde tatt, jeg tror det var så mange som 40 000 personer som man hadde...
hadde utforsket eller sett på hjernen til, og noen var da beskrevet seg selv som ensomme, og noen hadde et normalt sosialt nettverk. Og da så jo man at det var ganske store forskjeller i hjernen der da.
Men det handler jo ikke om en som heter seg selv, det handler jo om måten disse her to gruppene hadde brukt hjernene sine. Mens de som har mange relasjoner, gjør mye sosialt, bruker hjernene sine på en variert måte, da vil jo hjernene deres også fungere i tråd med det, og aktiviteten vil se ut deretter. Mens de som sitter mye alene, kanskje ikke snakker så mye med folk,
har mindre adspredelse, de vil jo bruke hjernene sine på en annen måte, og hjernaktiviteten der vil da nødvendigvis også se annerledes ut. Sånn at det er jo litt sånn, det er ikke noen overraskelse da, at hjernene våre ser annerledes ut, men også med tanke på det jeg
Det som vi var litt inne på i samtalen tidligere, hvor mye går an å påvirke hjernen. Dette er ting som går an å trene opp igjen. Men det kan jo vi være litt bevisste på nå da, under denne pandemien, at vi må nok bruke litt energi på å få tilbake selvtilliten på det å opptre på sosiale arenaer i og med oss.
Absolutt, ja. For hva tenker du kommer til å være en av de største utfordringene nå, når vi alle ønsker å komme tilbake til normalen, eller en ny normal da? Men hva tror du kommer til å bli da kanskje den største utfordringen for oss nå, siden vi kanskje har gått litt mer over i en litt mer passiv tilstand? Ja, det blir jo litt å prøve å kikke litt i kristallkuler da, for det er jo nytt for oss, alle dette her med pandemi og alle de tiltakene vi lever under. Men jeg tenker jo generelt at
et fenomen jeg har sett, det er jo det at og dette her er jo også et fenomen som jeg var litt oppmerksom på før pandemien at det er når man begynner å ta defensive grep i livet sitt, der man ofte på grunn av at det skjer noe, som gjør at man kanskje tar et steg tilbake i forhold til den selvvanlige livsforskjell sin enten sykdom, eller at man mister noen man er glad i, eller det kan være forskjellige grunner, man mister jobben, eller
Men hvis disse her passive greper bare får lov til å falle innover av seg selv, så ender man opp med at plutselig så blir det tungt og vanskelig å komme seg tilbake på jobb igjen. Det kan bli tungt bare å komme seg i butikken og handle, og til slutt så er man på et sted der bare det å komme seg ut av senga blir nesten uoverkommelig. Sånn at
Men en gang man tar et passivt grep, eller flere passive grep i forhold til livet sitt, så må man også belage seg på at det vil koste energi å ta aktive grep igjen og bygge seg inn igjen.
Og jeg tror jo det at en del av oss har jo blitt tvunget, eller alle er egentlig tvunget til å trekke seg litt tilbake, ta passiv grep i forhold til sosialt, jobb, heim, kontor. Ja, en rekke passiv grep i livet vårt. Sånn at jeg tror nok at mange vil kanskje oppleve at når ting kommer, vi vil jo alle tilbake til normalen, men jeg er litt redd for at kanskje noen vil oppleve det som ganske slitsomt. Fordi at vi da
bli introdusert for det som tidligere var hverdagen og som vi var vant til å håndtere men som nå er blitt et vesentlig hakk opp så
Så vær litt forberedt på å ta det litt stegvis, bygg det litt tilbake igjen, litt som etter en lang sykmelding for eksempel, for det er jo litt rane som har vært gjennom det. Da er det jo sånn at man hopper ikke rett fra full sykmelding og rett i full jobb igjen og fungerer som tidligere. Man må liksom bygge seg selv litt gradvis inn igjen. Og jeg tenker at det kan være litt lurt å i hvert fall ha den
i bakhodet nå når ting begynner å normalisere seg, nå vil jo ting sannsynligvis gå litt gradvis av seg selv ja
Men vær litt innstilt på at det kan være noen som fes en liten overraskelse over at de faktisk blir litt sliten av ting som de tok litt for gitt selv. Men ikke fortsett å utfordre dere. Ikke legge heller inn litt ekstra hvile og hente inn igjen, men vær litt bevisst på at vi må bygge oss selv litt tilbake igjen, litt gradvis. Ja, det er veldig godt råd.
Og nå under pandemien, hvordan kan vi best håndtere den situasjonen vi er i, og hvordan kan vi passe på vår mentale helse oppi alt dette her? Har du noen konkrete råd der også? Ja, altså jeg tenker jo at det viktigste grepet er jo litt det som vi var inne på nå nettopp, at det her med å motvirke passivitet,
for den passiviteten, den er jo, det er jo sånn at, man sa jo i gamle dager at ledigang var rotet til alt vondt, men det er nok i det, fordi at den passiviteten, det er jo sånn, ofte så
Det er jo deilig å tenke at nå er det rolig, og i perioder kan det være godt å trekke seg litt tilbake igjen, og sunt også. Men det å være litt bevisst på at man ikke faller inn i en sånn døs, der man faktisk enda oppmå å bli likegyldig, og det er jo fysisk passivitet for eksempel i forhold til aktivitetsnivået vårt,
Mental passivitet, altså man sitter hjemme og blir bombardert med nyheter døgnet rundt, og mye koronanyheter og alt dette her, og til slutt ender man opp med å bli litt sånn likegyldig og nummen, det er ikke så farlig lenger, og kanskje man slutter litt å se nyheter, er også et sånt faretegn. Og så er det jo det ultimate i forhold til den emosjonelle, hvis du merker at du begynner å miste interesse for folk rundt deg,
og merke at er det noe vits og merke litt den følelsen der det bør være signal til deg selv om at da må du faktisk ta et grep og ikke forvente at den interesse og det engasjementet ditt kommer fallende i fang på deg igjen vi må ta et aktivt grep i forhold til å finne det tilbake igjen og det gjør man egentlig gjennom noe vi i psykologien kaller for adferdsaktivering altså det å
ta noen aktive grep og begynne med små, små skritt finn tilbake litt det verdifulle og start med et område, ikke prøv å
få tilbake den totale livskristen overfor alt her i livet. Men start gjerne med familien kanskje, eller barna, og utforsk litt, vær litt nysgjerrig, vær til stede, finn ut hva er det som gir meg glede her. Og så er det jo sånn at som en god bok, eller en dårlig bok for den saks skyld, man må liksom lese et stykke, man må lese seg inn i boka før aktiviteten begynner å bli selv opprettholdende, at det begynner å bli spennende nok til at man er inne i det universet, nok til at det blir
Det blir vanskelig å legge den fra seg. Og sånn kan liv også være av og til. At man faktisk trenger å tvinge seg selv til å være tilstede nok, lenge nok til at det blir givende. Absolutt, ja. Så man må bare prøve å utfordre seg selv litt da, på disse områdene her.
Men da tenker jeg at før vi runder av så har jeg bare et siste spørsmål, og det er hvordan passer du på hjernen din? Ja, det er jo litt dette her å leve et egen oppskrift, det er ikke alltid like langt. Men jeg tror nok det jeg er mest bevisst på, det er jo for nok hvile jeg innimellom, for jeg er jo
litt sånn som får energi av at det skjer mye rundt meg, og liker egentlig at kvinnlite svinger ned, så da må jeg passe litt på at det får hvilt litt. Men jeg tror kanskje det mest grunnleggende som jeg prøver å være bevisst på, det er hvordan jeg bruker hjernen til enhver tid. Fordi jeg snakker jo gjerne ofte om tre forskjellige hjernemoduser, altså stimuleringsmodusen, konsolideringsmodusen, og implementeringsmodusen. Stimulering, det er når jeg skal ha ting inn i hjernen,
Konsolidering er når jeg prøver å få de tingene som jeg har fått inn til å faktisk bli værende der. Og implementering det handler om når jeg skal ha det ut igjen, når jeg trenger å ha bruk for det. Og så prøver jeg å være litt bevisst på at ok, nå er jeg faktisk gjerne mer sliten av å sitte og lese artikler hvis jeg for eksempel skal ha et foredrag den dagen og sitte og prøve å lese meg litt opp. Nå er jeg gjerne mer sliten. Nå skal jeg faktisk konsolidere litt.
Og så tar jeg meg en lang spasertur, og så går jeg bare og reflekterer litt omkring det jeg har lest, eller helt andre ting. Og så stoler jeg litt på at hjernen min faktisk har fått inn en god del ting. Og så merker jeg ofte at, ok, det er da brikkene faller litt på plass. Og så er det den siste biten som implementering, og det handler jo egentlig bare om å sette seg selv i en tilstand som gjør at du faktisk får tilgang til det som er inne i hjernen din.
Og det handler om å få kontroll på nerver for eksempel, få en rofokus, hva er det som er ryddet litt opp i dette her virvaret som av og til melder seg i hjernen, altså hva er det jeg skal fokusere på nå, hva er det som er det viktigste i forhold til det jeg skal i gang med nå, den neste oppgaven.
Så ved å være litt bevisst på disse tre prosessene der, så føler jeg at jeg får en litt mer dynamisk hverdag da. Ja, det kan jeg forstå. De prosessene skal jeg prøve å tenke litt ekstra på. Også handler det jo litt om bevisstgjøring også. At man rett og slett bare blir litt bevisst da, og husker på det. Absolutt.
Men ja, da vil jeg bare si tusen takk for at du har delt din kunnskap om hjernen og her hos oss. Og det har vært veldig spennende og lærerikt å høre på. Det er flere ting jeg tenker jeg skal prøve å implementere i mitt liv. Og ja, tusen takk for at jeg tok deg tid. Tusen takk for at jeg fikk komme i dag. Det var veldig hyggelig å prate med deg. Veldig hyggelig.
Ja, Anette, hva tenker du om intervjuet? Har du lært noe nytt? Dette var kjempeartig å høre på. Veldig spennende. Og jeg bit meg merke i det han snakket om overstimulering av hjernen, fordi det har jeg kjent på så ofte selv. Det er så mye inntrykk, det er så mye på skjerm, det er så mye informasjon du får inn hver eneste dag.
Jeg tenker også det med hjernevile, å bare være litt bevisst på det. Gå inn på do og sett deg på do-lokket. Ja, uten telefon. Jeg synes det var et kjempegodt tips. Ja, det er viktig, og så er det...
så lett, og jeg merker det i perioder jeg må være mer på skjerm, så er det lettere å gå inn på skjermen nå, og sjekke noe. Så når man klarer å legge bort telefonen,
eller annen type skjerm, så blir man jo mye mer til stede. Og dette er noe jeg har praktisert og prøvet fremdeles å praktisere, for man faller jo tilbake. Men jeg prøver å praktisere det å være til stede med barna mine, at jeg legger bort telefonen etter barnehagen og skolen. Og da føler jeg også at hjernen min får hvila. Men jeg synes han har utrolig mye spennende kunnskap, så
Jeg tror det er mange som kommer til å lære noe nytt av denne episoden. Ja, det håper jeg i hvert fall. Ja, og da har vi kommet til ukens utfordring i dag. Ja, jeg er spent. Ja, og nå tenkte jeg i Thomas Mykkelbøst sin ånd at vi skulle, eller at du skulle, forsøke å...
Sett vekk mobilen når du hadde noen spørsmål eller mattestykker du trengte å regne ut, så skulle du heller bruke den gode hjernen din til å finne svaret. Ja, ok. Ja, men det her blir utfordrende, fordi man tyr fort til Google-merket. Så nå skal jeg, ja, da er det sikkert veldig mye jeg kommer til å frustrere meg over at jeg ikke husker. Ja, du skal få lov å google det hvis du ikke har funnet svaret etter Google.
En time. Ok, ok, en time, ja, men ok. Den er god. Dette her synes jeg var en ordentlig bra utfordring. Jeg må huske på det da, fordi jeg føler jeg har en slags refleks på Google. Ja, ja, men man har jo det. Ja, ja, ja.
Ja, men kanskje du husker svarene bedre også når du må tenke deg om. Ja, det ligger jo kanskje baki der et sted, noen av disse svarene, eller de gjør jo som oftest det. Så jeg skal virkelig prøve å hente frem gammel kunnskap. Så bra, Ida. Dette blir bra. Og jeg skal prøve å...
Heng med på denne utfordringen selv, for jeg tror det er bra for hjernen. Ja, gjerne. Så får vi se om vi merker noen forskjell neste uke. Det er jo veldig deilig å tenke på at vi utviklet hjernen, han sa opp i 80-90-årene. Ja. Altså det er jo fantastisk. Min farfar, han er jo 95, og han sitter fremdeles hver eneste dag og driver og regner ut sånne bridge-dødene.
bridgegreier, jeg vet ikke helt hva han gjør men jeg er sikker på at det er derfor han er så klar i hodet ikke sant, han bruker nok ikke noen kalkulator han har det nok i hodet det der, det er noe i det altså ja, jeg tror det, så det er bra virkelig, ja, så jeg tenker det, jeg håper vi kan alle utvikle hjernen vår helt til siste slutt helt til siste slutt, og med det så sier vi takk for oss ja, det gjør vi, så takk for i dag
Hvis dere har noen temaer dere ønsker vi prater om, eller noen tilbakemeldinger, så er det bare å sende oss en mail på legeromlivet.gmail.com, eller sende oss en melding på Instagram eller Facebook. Ja, og da ønsker vi deg en kjempefin uke. Det gjør vi, så høres vi igjen. Ha det! Ha det bra!