Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland og jeg er utdannet lege. Jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg en gjest som heter Simen Løset. Han er lege og går spesialisering i psykiatri. For tiden jobbet han på en psykiatrisk boligklinikk på Diakon Hjemmesykehus i Oslo.
Han sier at han har en stor lidenskap for ernæring og helhetlig helse. Derfor startet han et sida bedrementalhelse.no og Instagram-profilen og TikTok-profilen Ernæringspsykiater for å kunne spre kunnskapen om akkurat disse temaene.
Noe av det viktigste for vår psykisk helse er god fysisk helse, sier han. Videre er noe av det viktigste og mest konkrete vi kan gjøre for å oppnå bedre fysisk helse, er å få god kvalitet på maten vi spiser. Og det synes jeg er veldig godt sagt. Hjertelig velkommen, Simon. Tusen takk for det. Hvorfor er du så opptatt av hvordan maten påvirker vår mentale helse, og hvordan alt spiller inn, og hvordan vår fysiske helse påvirker vår mentale helse?
Jo mer jeg leser på alt mulig rart, det kan ha vært temaer som i utgangspunktet virker atskilt, men jo mer jeg leser, jo mer virker det som at alt har en sammenheng. Og da er det jo særlig det på cellenivå, så virker det som at det er en sammenheng. Og du har jo hatt Christopher Palmer her, som skrev boken Brain Energy, som jeg synes er
som illustrerer dette også veldig bra, at celler, når de er i ubalanse, er det kanskje enda mer spesifikt når mitokondrene våre er i ubalanse. Hva er det? Det er jo disse organellene, organeller som er enheter i cellene våre, som når man leser om dette første gang, så lærer man at disse er energiproduserende enheter, lager ATP,
som er dette molekylet som gir nummer en varme, nummer to energi, og får egentlig alle prosesser til å fungere. Når man har vel kanskje i lang tid undervurdert deres funksjon,
virker det som at jo mer man leser om mitokondrene, så virker det som at disse er en slags dirigent i orkestret som er inne i cellene. Og når mitokondrene kommer i ubalanse og ikke er friske, så blir cellene også dårlige. Og celler i ubalanse, det gir jo en kropp i ubalanse, og til slutt et sinn i ubalanse. Ja.
Det er så godt sagt. Og det som jeg synes er så artig og spennende og fascinerende, er at det er så mange ting som påvirker cellene våre som mitokondrien våre. Det er ikke bare søvner, eller bare trening, eller bare maten. Alt dette spiller inn på hvordan hver og enkelt celle i vår kropp fungerer.
og jeg bruker å si at for å kunne se helheten så må man også zoome inn og se på hver og en celle hva som gjør at de fungerer godt og så zoome ut for å se hva kroppen vår trenger for å fungere godt og det samsvarer jo så jeg synes det er superspennende så jeg er veldig, veldig glad Simen for at du har
at du bruker såpass mye tid som jeg ser du gjør på Instagram med å formidle om denne viktige kunnskapen, fordi det tar mye tid å lage ett eneste innlegg på Instagram. Absolutt. Og jeg ser at du gjør dette på en utrolig god og nyttig måte. Hva var det som gjorde at du fant ut at du skulle starte med formidling i tillegg til din praksis som psykiater på sykehus?
Nei, det er jo en del av meg som, hva skal vi si, kanskje litt sånn galt å kalle det egoistisk, men det er jo en sånn ønske eller en del av meg som har litt lyst til å enten å begynne med, eller å kombinere det med vanlig jobb, og det å drive med formidling av kunnskap. Jeg liker å prate, og jeg tror at mye av de tankene og ideene og den kunnskapen jeg har kommer veldig mange til gode, og det er litt
på en måte litt synd at da jeg har en og en pasient i konsultasjon, så har jeg jo, hva skal vi si, tre til fem pasienter jeg møter om dagen. Og jeg tenker at det er veldig, det høres litt sånn innbilskt ut å tenke at jeg sitter på så utrolig mye bra, men det er
Litt sånn den tanken jeg har da. Og jeg ser jo også at det er nyttig for veldig mange. Du når ut til enda flere. Det er litt av tanken. Og jeg tror at hvertfall når vi snakker om mat, at det er en del myter som egentlig ikke er optimalt. Som gjør at folk tar valg som er mindre bra for sin helse. Og ja...
at de da rett og slett får på grunn av det dårligere kvalitet på livene sine. For at de fleste gjør jo så godt de kan, ikke sant? Men det er så vanskelig, for det er så mye informasjon om hva man skal spise, og jeg husker selv...
Jeg har jo vært ganske syk før, og blitt frisk ved å endre på livet mitt, og endre på flere faktorer, men blant annet maten jeg spiser. Og jeg synes at det var kjempevanskelig å vite hva jeg skulle spise. For det var så sprikende forskning, og det er det fremdeles. Absolutt. Og det er så mange meninger, og det er så masse synsing, og det er så mange...
Jeg føler at det er en ganske oppheit debatt om hva som er bra for oss. Men de fleste av oss er enige i at det å spise ren hel mat, altså råvare, er bra for oss. Og jeg tenker at...
Jeg er veldig glad for at du bruker tiden på å formidle om dette, for jo flere vi er som snakker om dette, jo lettere blir det for andre å ta gode valg. For sånn som jeg, når jeg var syk, så skulle jeg ønske at det var en forbindelingskanal som jeg kunne stole på, som jeg bare kunne...
så har jeg slapp å lese de 30 bøkene jeg har lest i år i 12 år nå. Fordi det er såpass mye der, og du må lese ganske bredt for å få en helhetlig forståelse på det. Og det er komplekst, og vi har ikke alle svarene enda. Det kommer vi aldri til å få. Men vi har fått ganske mye god forskning, og jeg synes det er jeg er veldig glad for da.
Men er det noen ganger, for jeg husker jeg hadde noen som, når jeg begynte å lese meg opp om dette, så fikk jeg noen aha moments. Har du hatt en periode i livet ditt der du plutselig fant ut at dette er spennende, dette er kjempenyttig og viktig å kunne nå? Jeg tror ikke jeg har et spesifikt aha moment. Jeg har masse aha moments on the way. Men jeg husker...
Veldig godt, liksom. En hendelse på en måte som jeg tenker en del på når du spør meg om hvorfor jeg driver med det jeg driver med. Det var et foredrag av en økonom fra legeforeningen. Og så tar han opp hvor penger går i helsebudsjettet. Liksom 3% går til forebyggende behandling. Og jeg trodde han hadde en trykkfeil og lurte på om det stemmer det her egentlig. Og så
Når man leser litt på dette her, så virker det som at det stemmer. Vi blir på en måte som helsevesenet blir mer og mer spesialisert, og vi blir dyktigere og dyktigere på å behandle sykdom. Men når symptomene dukker frem, altså symptomer er hva pasienten føler, og funnene, det vil si det vi som leger ser, for eksempel et høyt blodtrykk, eller avvik i fettprofil,
Det tar jo mange år for det å utvikle seg. 10, 20, kanskje enda flere år, 30 år før man begynner å få ordentlige funn og symptomer. Når man ser på den pasientgruppen som særlig kommer inn i medisinsk akuttmottak, så er jo det viktig.
vil jeg si ganske sikkert, det er næring og livsstil som kunne forebygget mange av de tilstandene, og som igjen gjør at leger og sykepleier har masse å gjøre, og pasientene blir sykere og sykere, og vi blir eldre og eldre, men kvaliteten på livet vårt blir kanskje ikke bedre. Ja, vi vet hvertfall at ...
sykdom rammes kanskje i større grad nå enn før. Flere unge får kreft, vi vet at utenmyndeligetelser øker, vi vet at veldig mange av de store, viktige, største sykdomsgruppen øker i forekomst. Da tenker jeg at da er vi nødt til å se annerledes på
Da er vi nødt til å se oss omkring og tenke hva er det vi driver med? Hva er årsaken her? Hva er det vi kan gjøre annerledes slik at færre får sykdom? Fordi det er alt for mange som går rundt med ikke bare sykdommer som tar bort mye god livskvalitet, men det er en stor gruppe i befolkningen som har sykdommer
diffuse plager, men som har disse diffuse plager, vi klarer ikke å helt finne ut hva er det egentlig som er galt, for det vises ikke på blodprøver eller på skendinger, men de har dårlig energi, de føler seg nedstemt, de føler at de er slitne hele tiden. Og når en så stor del av befolkningen er kjent på dette, så er det jo noe vi er nødt til å ta tak i. Definitivt. Jeg har en sånn
En sånn greie, en liten huskeregel som jeg har laget, for at jeg skal minne meg selv på det, men også for at jeg skal huske å spørre pasienten om det, det er en liten huskeregel som jeg kaller REMS. Det er relasjoner, hormesis, kortvarig stress, trening, sauna eller isballing, ernæring, mening, søvn og hele den der. Jeg ser for meg at REMS er en slags båt,
Og denne båten flyter på en sjø som er vanene våre. Og for at alle disse tingene skal kunne fungere optimalt, så må vanene være på plass. Og det er også noe jeg ser ofte. Pasienter som kommer inn, de har mangel på en eller flere av disse faktorene. Og liksom en...
fundamentalt mangel på gode vaner. Og derfor har jeg ofte anbefalt boken Atomic Habits mikrovaner, framfor hvilken som helst depresjonsbok. Hvis det er pasienter som kommer inn i depresjon. Jeg tenker at det er veldig så god depresjonsbehandling, og hva skal vi si, få et godt fundament, en grunnmur i vanene våre, enn at vi skal lese om hvordan vi skal behandle depresjon. Det er jo mye av det samme, men
Det er veldig interessant, for det hjelper ikke å gi et råd hvis ikke de rådene blir fulgt opp. Men i dag skal vi snakke om mat og psykisk helse, Simen. Det er jo blitt et tema som har heldigvis fått mye fokus de siste årene, som egentlig ikke har hatt så mye fokus i mange, mange ti år. Men nå ser vi at det er en klar sammenheng.
Hva er det med mat og psykisk helse? Hvordan påvirker maten? Hvordan har vi det mentalt? Du nevnte det ordet at vi ser en samling, og det gjør vi jo på en måte. Jeg vet mer og mer etter hvert, men samtidig vet jeg ingenting. Det er i hvert fall det jeg føler. Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man ikke kan. Vi ser jo på en måte først og fremst korrelasjoner mellom for eksempel bruk av eller inntak av mat.
det som man ville kalt ultraprosessert mat, og forekomst av ulike psykiske helseproblemer, særlig angst og depresjon, men også bipolar lidelse, ADHD, symptomer på traume. Det er jo vanskelig å vite hva som er hva, fordi det er så mange faktorer, multifaktorelt, og det er veldig vanskelig å ta ut en og en ting og si at det er dette som skaper det, eller dette.
Man ser i alle fall en åpenbar korrelasjon, og så er det jo spørsmålet, er det en reell årsakssammenheng, altså kausalitet, eller ser vi masse tilfelligheter? Det er jo vanskelig å vite. Så hvorfor er dette her viktig for vår psykiske helse? Igjen, som vi var inne på i starten, det er en sammenheng mellom alt, og virker som at den maten vi spiser ...
vil øke eller minske sannsynligheten for at psykiske symptomer kommer til syne. Og igjen, det er jo ikke sånn at mat vil fikse alt mulig rart. Har man blitt utsatt for et alvorlig traume, så er det ikke sånn at maten fikser det. Vi snakket om forebyggende behandling.
Man kan jo si at ernæring, eller det vi spiser, har kjempe mye å si for å forebygge mye sykdom. Men i psykisk helse så er det jo kanskje den forebyggende behandlingen jeg ville ønske kunne se mer av, hadde vært å styrke foreldrerollen, sterkere barnevern tidligere inn, lavterskeltilbud for foreldre som sliter,
Motvirke mobbing. Man snakker om disse ACE-faktorene. Adverse Child Events. Adversities, ja. Stemmer det. Jo flere av disse, og jo mer alvorlige varianter av disse, mobbing kan jo ha veldig mange grader, og jo flere av de man har, jo større sannsynlighet er det for at man senere utvikler
psykisk lidelse, men også avhengighet og også overvekt og også forekomst av somatisk sykdom, som hjertesykdom. Som man aldri hadde tenkt kunne ha så stor påvirkning på fysisk helse. Det henger liksom sammen. Ja, ja.
Og det synes jeg er veldig fascinerende, hvordan det mentale kan påvirke det fysiske. Og alt det du sier her er kjempeviktig, for mat, det å plutselig få inn noen ekstra nøtter, vil jo ikke kunne gjøre deg frisk mentalt, og det er ikke det vi snakker om. Men det er veldig
viktig og fint at du tar med deg hvordan det mentale, de tingene som kan skje i barndom for eksempel, eller trauma, vil påvirke vår mentale helse. Men jeg synes også det er viktig at vi snakker om hvordan det fysiske da kan påvirke det mentale, ikke bare hvordan det mentale påvirker vår fysiske helse. Og der er jo mat en stor viktig brikke.
Og det har vært mange studier som viser at hvis man endrer på maten vi spiser, så kan det hjelpe vår mentale helse. Kanskje mer enn støttesamtaler har noen studier, store og ordentlige studier, vist. Så hvordan kan maten påvirke vår mentale helse? Vet vi litt om det?
Jeg tror vi vet noe, men så tror jeg vi må være ydmyke og vite at vi nesten ikke vet noen ting, og at vi på så vidt har skrapt overflaten av det som kan ses som er, det jeg tror er et isfjell, at det er mye mer i bunnen her. Så vi vet noe, og så er det masse vi ikke vet. Og jeg har jo veldig sånn, i hvert fall når vi snakker om sånn ultraprosessert mat-
Jeg har et veldig førevareprinsipp. Man kan for eksempel si at aspartam, den kunstige søtningen, den gir ikke umiddelbare helseeffekter. Studier har vist at man ikke blir alvorlig syk av den, og det er ikke forgiftning med en gang.
De som kan hevde at vi vet masse om langtidseffektene av aspartam, de tror jeg ikke egentlig vet noen ting. Det er så mye da, som vi ikke aner. Da har jeg et sånt førevarerprinsipp, at siden jeg ikke helt vet, så forholder jeg meg primært til råvarer, altså mat uten ingrediensliste. Ingrediensliste som vi ikke vet hva er. Ja.
Men hvis man har en boks med hermetisk nomater, så er det en ingrediens på den. Man skal ikke unngå alt som har label. Prinsippet er bare at jeg forholder meg primært til råvarer og vann som tørstetokker, nettopp fordi jeg ikke vet. Og jeg ser bare mer og mer korrelasjoner.
Altså sammenheng. Ikke nødvendigvis kausalitet, altså ikke nødvendigvis årsakssammenheng, men jeg vet ikke. Da forholder jeg meg til det jeg har spist som art gjennom tidene. At det er det tryggeste. Og så forholder jeg meg rundt 80-90 prosent råvarer, og så 10-20 prosent hvor man i gåshøyene skjeir ut. Da tenker jeg at det er mulig å oppnå for folk flest nå. Ja.
Det tror jeg vil gi mye helsegevinst og forhold til 80-20, 90-10, sånn omtrentlig. Men samtidig kan det være vanskelig, for vi har som samfunn blitt vant til å spise mye ultraprocessert. Men heldigvis er det jo stor fokus på dette nå, så det blir lettere for oss å ta de valgene som gjør at vi ikke får i oss så mye av dette. Men
Det du sier, det er som ...
Vi vet en del, men det er så utrolig mye vi enda ikke vet om hvordan disse matvarene påvirker oss. Vi vet for eksempel at tarmflorene våre endrer seg hvis man spiser mye ultraprosessert mat, mye sukker, mye herdafett. Man vet at det påvirker tarmflorene. Vi vet at tarmflorene påvirker immunforsvaret. Vi vet at tarmflorene våre kan påvirke vår mental helse. Vi vet små drypp her og der, men vi vet ikke det store hele bildet.
Og det at du sier at du jobber etter førevarprinsippet er kanskje en veldig frisk tilnærming til denne problemstillingen. Fordi at hvis vi da spiser råvarer i bunn, så kanskje vi tåler de utseelsene. Jeg lever i hvert fall etter det prinsippet at jeg kan ikke spise utelukkende råvarer besøkt fordi at
Det er vanskelig i hverdagen. Men jeg spiser mest av det. Og jeg lever også etter at jeg drikker vann. Jeg drikker ikke kunstig søtning, søtning
som inneholder mest vann, og kanskje bare 0,1 prosent tilsetningsstoffer. Men jeg vet ikke enda hvordan det påvirker meg. Men vi begynner å få noen studier som viser at kanskje det endrer tarmploran, kanskje det har noen påvirkning på kreft, vi vet ikke. WHO har jo gått ut og sagt at aspartam er noe vi må forske mer på, og er et tilsetningsstoff som
er gråsolen. Og jeg har også skrevet en innlegg om aspartam med tanke på at det blir en endring av typen aminosyrer som går over blod-hjerne-variant. Altså man får
Aspartam brytes ned til fenylalanin, asparginsyre, det er to aminosyrer, og til metanol, cirka 10 prosent metanol. For årens skyld er det bare mindre metanol i aspartamnedbrytningen enn det man får av metanol når man drikker glassvin, for det er litt metanol der også. Poenget er bare at fenylalanin får mye av det i ...
Det er noen studier som antar eller spekulerer i det. For mye fenylalanin i hjernen gjør at man får et skifte, eller man får en påvirkning av to enzymer som danner noradrenalin, dopamin og serotonin, som er tre ganske viktige enzymer.
signalmolekyler i hjernen og som vi taget til ganske sånn målretta med medisiner i depresjonsbehandling, angstbehandling, ADHD, PTSD og det er sånn jeg sitter ikke her og sier at det er aspartam av skylden for alt, men
Når man kan se på det som et pusslespill, så er aspartam kanskje en brikke. Og så er det andre ting som representerer flere brikker, eller som er viktigere. Dette er bare en liten sneverdel av enda en sneverdel igjen. Altså bare det er kunstig søtning. Og et skifte av aminosyreprofil i hjernen, som kan skifte ...
mengden av disse signalstopsubstansene som dannes, og det er bare illustreret som det virvare av kunnskap, og noen ting vet vi, og noen ting vet vi ikke, men
Hva er det vi finner ut om ti år om aspartam da? Så viser det seg sånn, ei, shit, det var dumt. Det viser seg at det er sånn og sånn. Og igjen da tilbake til førevarprinsippet, vet ikke, kanskje best unga. Eller redusere til best mulig mengde. Og som du sa, dosen gjør jo giften. Man kan jo tillate kroppen seg noe, og så håndterer den ganske mye. Vi kan jo drikke alkohol og tåle det til en viss grad.
Det er jo en gift, men kroppen klarer å håndtere det til en viss grad. For mye av det kan dø av vannforgiftning. Så alt dosen gir giftene. Og det du sier er bare vis kompleksiteten i dette feltet. Nå snakket du om en bitteliten ting som aspartam, som er en bitteliten del av en ingrediens som du kanskje får i deg i løpet av uka.
tenk hvor mye annet vi får i oss, vi vet ikke helt, men når du forteller om hvordan det bryter sned, og hvordan det kan gå gjennom blod-hjerne-barrieren, dette er komplekst, og det er ikke sånn at man trenger å forstå dette for å kunne spise sunt, men det du belyser er bare at dette er komplekst, og at det
Det er ikke sånn dessverre at hvis det ikke står på en svarte liste på WHOs nettside, så er det trygt. For det vet vi ikke enda. Men du har også snakket en del om disse oljene. Vegetabilske oljer, frøoljer. For det er også litt komplekst, men jeg tenker at det er greit å lære litt om hva er forskning på vegetabilske oljer og frøoljer, og hva har du lyst til å fortelle om det?
Nå er det sånn kort oppsummert da, vegetabilske oljer, det er jo egentlig alle oljene som er laget på, skal vi si, frø og frukt. Det vil si at man kan jo dele dette videre inn i at, for eksempel olivenolje og avokadoolje, det er jo i utgangspunktet olje fra fruktkjøtt som
som ikke er det vi snakker om her. Her snakker vi om det som på engelsk heter seed oils, eller frøoljer. Og grunnen til at det er viktig å prate om dette, er fordi det er to matvarer som brukes mer og mer i matindustri. Det er sukker og disse vegetabilske oljene. Folk kan jo gjøre seg sin egen mening etter at de har hørt dette,
Men hvis man går i butikken, særlig tørrvarehylla, eller ser på etikettene, så vil man se at rapsolje og solsikeolje, det er de primære oljene som brukes i Norge, de dukker opp på flere og flere innholdsfortegelser. Og i USA brukes veldig mye soya bønneolje. Og det er bare på bakgrunnen av bruken, og at vi bare har brukt det i hundre år tid,
Ish, man burde i det minste ha en liten skepsis og undre seg litt. Og litt tilbake igjen til dette førevarprinsippet. Frøoliene ble brukt som maskinsmørning for å få maskiner til å gå smud. I slutten av 1800-tallet var det noen som fant ut at man kunne bruke det i matindustri, og så er det vel selskapet Crisco som var de første som
markedsførte et produkt, og så har det kommet en del studier som sa at metafett var farlig, og da var det et springbrett for disse oljene inn i matindustrien. Og det er særlig en fettsyre som heter linolsyre, 18 karbonatomer, to dobbeltpinninger, som har stor forekomst i fett.
Det er en kjempe stor forskjell på de ulike oljene. Nummer én, hva slags forekomst av linolsyre som er i. Er den kaldpresset? Hvor heftig industrialisert er den? Fordi mange av disse oljene går gjennom bleking, man skal fjerne lukt,
Deler av for eksempel dette frøskallet, hvis det er laget fra rapsolje eller solsikke, så deler av skallet går gjennom en egen prosessering, der det blandes med heksan for at man skal klare å dra ut siste biten.
Så det er kjempe stor forskjell på industrialiseringen, eller prosesseringen. Det er stor forskjell på linolsyresammensetningen, hvor mye har dette å si. Jeg vet ikke helt. Og så er det liksom... Men disse oljene dukker opp i flere og flere av disse ultraartrosiserte produktene. Vi ser jo, som vi snakket om, at det er stor sammenheng mellom bruk av ultraartrosisert mat og forekomst av sykelselse. Og det kan jo hende at disse oljene bare er en sånn tilfeldig...
en tilfeldighet som dukker opp i dette virvaret, og at det viser seg at de kanskje egentlig ikke er så problematiske likevel. Når man ser på observasjonstudier i litt større skalaer, og noen metaanalyser, som er samlerapporter av flere studier, så kan det nesten virke som at de grupper som deles inn i, som får
Spiser disse oljene får lavere kardiovaskulære risikoprofil, de får mindre kreft, økt insulinsensitivitet, så da virker det helt motsatt av hva jeg for en måte syns.
snakker om her da. Og da kan man jo en som jeg synes har relativt objektivt syn på dette det er en som driver en YouTube-kanal som heter Nutrition Made Simple
Det er noen sånn POD-type, som heter Carvalho et eller annet. Han virker å være ganske nøysom, og mener jo at dette her er, hva skal vi si, nøytralt, til og med positivt for vår helse å få i seg disse åldrene. Men så...
Og en type som kanskje mange lytter har hørt om, som jeg vet ikke, noen vil si at han er god, jeg mener at han er ganske dyktig, det er en som heter Paul Saladino. Hvorfor jeg nevner han spesifikt, det er fordi han har, for noen uker siden, så la han ut en video der han gikk gjennom alle de randomiserte, kontrollerte studiene som har blitt gjort på mennesker.
Og grunnen til at det er viktig er fordi mye av bakgrunnen for at disse oljene ses på som helsepositive er blant annet på grunn av metaanalyser, altså samlerapporter, på disse enkelstudiene. Og folk kan jo gjøre seg opp sin egen mening på det, men når han går gjennom en og en studie, ganske nøyaktig,
så tar han opp ganske kritikkverdige intervensjoner på for eksempel kontrollgruppen i enkelt av studiene, som gjør at den helhetlige vurderingen til den meta-analysen blir da... Konklusjonen blir feil, siden flere av studiene i den meta-analysen er av dårligere kvalitet.
Forfatterne i en av studiene skrev jo til og med at kontrollgruppen, altså de som da ikke fikk i seg olje, de fikk i seg mer transfett. Det står på en måte svart på hvitt at de fikk i seg mer transfett, og det vet vi jo noe mer om at i dag er skadelig. Når enkeltstudiene i en meta-analyse er av dårligere kvalitet, så konkluderer jo meta-analysen feil, og da vil jo
Hvis vi da baserer oss på metaanalyses resultater, så vil jo helserådene om å innta eller ikke innta, de vil jo være avgjørende. Dette er jo bare én metaanalyse. Dette er jo bare ett sett med studier. Jeg tror det er 10-11 studier som er randomiserte og kontrollerte og gjort på mennesker.
Sånn at det blir litt en digresjon der, det er jo sånn som du har snakket om to tidligere podcaster, han og Richard Horton fra Lancet, som sier at kanskje halvparten av studiene som finnes er feil, og det har en førstekvinnelig
i New England Journal of Medicine, også sagt, er det Maria eller Marcia Angel, også sagt noe av det samme da, i rundt sånn 2009, at kvaliteten på flere av studiene er for dårlig. Og sånn at dette er også, dette her jeg snakker om nå, det er også for å illustrere det at en meta-analyse er ikke, er kun bevegelse
basert på de enkelstudiene som er i miksen. Jo flere studier man har, jo større sannsynlig er det for at den retningen metaanalysen peker er riktig. Det er det som gjør det så vanskeligere. De store observasjonsstudiene viser at det er helsefordeler av å spise disse oljene. Studiene på mennesker som er gjort randomisert kontrollert, de viser kanskje at det er
at det ikke er lurt å spise disse, men de studiene som er gjort på mennesker som er kontrollerte, randomiserte, de er jo egentlig ganske gamle, så det jeg skulle ønske meg da, som er jo det jeg ønsker meg, er jo at det hadde vært mer moderne studier, helst kanskje dobbelt blindet, hvis det er mulig å få til, at både forsøksperson og de som undersøker menneskene ikke vet hva slags åldre vedkommende får i seg. Og
og at det blir randomisert på mennesker i moderne tider. Det er jo på en måte det man kanskje... Men så er det sånn, hvem er det som tjener penger på det? Ingen. Hvem er det som har interesse av å gjøre det? Ingen. Hvis du på et seriøst universitet sier at du har lyst til å undersøke om disse frøoliene er sunne for oss eller ikke, så blir du kanskje ledd av, fordi det er så bakt inn i vår antakelse om at
Det er sunt. Flerumettede planteoljer er bedre enn mettet fett. Ja. Og når man ser på mettet fett... Men hvorfor bruker de det i matindustrien? Altså når du sier at man tar disse frøoljene, og hvordan de blir... Det er jo ultraprosessert produkt når det blir i den grad prosessert sånn som det blir.
Og det høres jo ikke særlig sunt ut når du ser at det blandes med heksan og det vaskes og det bleikes og det gjøres. Men det er selvfølgelig kjempe stor forskjell på kaldpresset rapsolje fra Norge og dette du beskriver som solsikke olje fra et eller annet land som man ikke vet helt hvordan det er blitt laget. Men hvorfor brukes dette mer og mer i industrien?
Det er jo egentlig bare å stille seg det spørsmålet i mange settinger. Hvorfor er det sånn? Og så kan du bare tenke på å følge pengene. Det er jo et svar på veldig mye i den verden, særlig i helse, ernæring, vitenskap, at følg penger. Disse oljene er kjempebillige, og det øker...
holdbarheten, så at ting får jo muligheten til å stå på hyllene lenger uten at man trenger å bytte det ut. Kan få en lengre forbruksdato. Det er jo ganske fordelagt. Så det er et fyllstoff også. Så det gir mer mat i gåshøyene uten at det er enkel tilfelle. Så ok, det er komplekst og det er vanskelig å henge med på dette, men hvis vi bryter ned litt for å gjøre det litt enklere
Vi trenger omega 3 og vi trenger omega 6. Du har skrevet litt om balansen derimellom. Når vi spiser mye frøolie, så får vi mye omega 6. Og vi ser at balansen mellom omega 3 og omega 6 nå er annerledes enn det var for noen ti år tilbake. Kan du bare forklare dette kort? Nei, altså sånn cirka så ...
Før i tiden var cirka balansen mellom omega 3 og omega 6 var 1 til 1. Dette er også et felt som er i mine øyne ganske i startfasen. Man vet jo ikke helt, man ser jo at de som spiser mye ultrapostert mat, og de som spiser særlig mye av disse oljene, det er jo, som jeg nevnte, den linolsyre, som er en omega 6-olie.
Og hvis man for eksempel får i seg for lite omega 3, så er omega 3 og omega 6 begge viktige bestanddeler i cellemembranene våre. Og så ser man at omega 6 virker å være litt i favor av betennelse, altså inflammasjon, og omega 3 virker å være i favor av
Ikke betennelse, altså anti-inflammatorisk. Og så blir jo også spørsmålet bare sånn, fordi man ser jo for eksempel noen rapporter som sier at de med høyere omega-6-konsentrasjon i cellene sine, fordi man kan jo ta vevsprøver eller fettprøver, så man ser at det er en høyere forekomst av omega-6 nå enn det var før i tiden. Og så kan man jo tenke seg, er det sånn,
Så gir dette her helseplager, eller er dette en tilfeldig ting som oppstår i virvaret av alt mulig antall? Og det er jo heller ikke så lett å vite. Men man ser at det er i hvert fall en korrelasjon, som vi har vært inne på tidligere. Det er mye korrelasjoner som er vanskelig å vite. Er det reell årsakssamling? Men det er i hvert fall økt forekomst av autoimmunesykdommer og sykdommer.
generelle betennelsestilstander og økt konsentrasjon av faktorer som er associert med betennelses, for eksempel enkelte interleukiner og tumor necrosis factor og sånne ting da, som styrker, hva skal vi si, betennelses
For det er jo det det blir. Vi spekulerer jo enda. Det er hypoteser. Det skal jo ganske mye til for at noe blir såpass etablert at man kan kalle det en teori. Ja.
Men er det studier som viser at når vi har et forhold som er 15 i forhold til omega 6 i forhold til 1 omega 3, 15 til 1, om det har noe negativ effekt på helsa vårt?
Ja, altså det er jo igjen veldig vanskelig å se. Vi kan jo ikke åpne hjernen og så titte på hva som foregår her nå i dette øyeblikket. Så man må liksom bare lene seg på en del observasjonsdata og observasjonsgrunnlag. Og da er det jo rapporter som viser at det er sammenheng mellom
Jo høyere forekomst av omega 6 i forhold til omega 3 du har, jo større sannsynlighet er det for at du kan utvikle for eksempel autumnssykdom og psykiske lidelser. Der er det også en sammenheng. Så da blir spørsmålet, er det omega 3 og omega 6 i balansen? Eller er det det at man får i seg bare en reell for lav omega 3? Eller er det alle de andre bestanddelene i ultraprodusert mat?
Eller er det for høy glukosevariasjoner, glukosespikes? Det er jo kjempehøy korrelasjon. Også blant de som får i seg mye frøåler, har også mye mat som har høyt glukoseinnhold og mye spikes og mye variasjoner. Så er det egentlig bare et resultat av en glukose...
variasjon, eller er det reelt litt så olde i det? Hva skal vi trekke ut? Hva er grunnen? Det er vanskelig. Og kanskje det er cocktail-effekten, at det er bare alt mulig, alle tingene.
Men når vi har snakket om dette, og dette er veldig komplekst og vanskelig å vite, og vi som leger er veldig forsiktige med hva vi kan si, fordi det er vanskelig å vite akkurat som du sier, hva er det som fører til det og hva er det som fører til det andre? Hva er det som fører til sykdom egentlig? Hva er grunnen til at vi er...
har økt forekomst av veldig mange lidelser nå mot for cirka 40 år siden. Hva er det? Er det bare økt diagnostisering? Nei, det er veldig mange gode forskere nå som viser til at det ikke er bare derfor. Men vi må være forsiktige, men samtidig tenke at vi må også klare å være tydelige. Hva
Hva tror vi gir oss en bedre fysisk og mental helse? For vi har på en måte ikke noe tid å miste. Det er så mange som sliter akkurat nå. Vi vet jo en del nå. Så hva er konkrete råd du gir dine pasienter, eller konkrete ting du selv gjør i eget liv, fordi du tenker at det er bra for oss? Altså jeg som privatperson, jeg bryter jo nesten,
alle helserådene. Og det er ikke bare for å være shipping, men det er fordi det er den samlede mengden vitenskap og teori som jeg til nå har satt meg inn i, som gjør at det er mye av det som pushes ut av helseråd som jeg mener er ikke riktig. Nummer en da, basert på
Det jeg vet av vitenskapelig forskning og de forskerne som jeg har lett meg på. Men det er også erfaringsbasert. Jeg spiser jo også denne maten og kjenner jo på kroppen hva som skjer når jeg har et stabilt blodsukker og spiser mer animalsk kontra masse grønnsaker, bønner og kornprodukter. Jeg kjenner jo selv på en langt høyere stabilitet av mental...
altså det mentale og magetarm og søvn og igjen, ikke sant? Sammenhengene, da. Og det siste er litt sånn, det er litt sånn litt av de, hva skal vi si, logiske tankene, eller når man ser litt sånn på det historiske perspektivet og evolusjon, det er på en måte den treenigheten som jeg, når jeg forholder meg til å holde på å si vitenskap, så er det tre...
hva skal vi si, søyler som jeg lener meg på. Det er studiene, selvfølgelig vitenskapen, sånn at hvis du for eksempel lager en eller annen studie, så skal jeg kunne produsere de samme resultatene med de samme forholdene, sånn cirka. Og få de samme resultatene på det. Sånn, det er jo målet. Og så nummer to er at jeg er erfaringsbasert, at jeg liksom
hvilke erfaringer har jeg, og hvilke erfaringer har andre mennesker. For eksempel, Torkel Fære, han fikk jo masse pepper på debatten nylig, fordi han trekker fram sine erfaringer, ikke sant? Og får litt pepper fra forskere, fordi han ikke klarer å slå i bordet med hard forskning. Og det er sånn, jeg skjønner hva de mener, men det å negligere erfaringsbaserte vitenskap, det tror jeg ikke er noe bra. Man må se sammenheng. Man må trekke konklusjonene fra mennesker,
begge hold, og klare å sånn sett så kan de styrke hverandre. Og den siste delen her er litt det historiske, logiske perspektivet. Evolusjon. Hva har mennesker egentlig spist mest av opp igjennom hvis vi tenker at vi er hovedsakelig jegersankere, som har fått mesteparten av proteinene og fettet vårt fra kjøtt,
og karbidrater i form av frukt og kanskje honning. Jordbruksrevolusjonen kom for en tid 12 000 år siden. Vi har vært eksponert hovedsakelig til rødt kjøtt for å bygge våre kropper. For eksempel, la oss si at det
det gir sykdom som hjertesykdom og tarmkreft. For eksempel hvis du og jeg hadde blitt med et jaktlag i dag, og gått ut og så hadde vi skutt en elg, og så spist det kjøttet, og så hadde noen kommet og sagt at ja, det gir deg høyere forekomst av hjertesykdom og tarmkreft. Der er det en sånn logisk briste som er sånn, som sammen med, liksom det man vil kunne snakke om erfaringsbasert, og igjen,
vitenskapelige studier, når man slår de tre tingene sammen, så skurrer det veldig i fundamentet om at rødt kjøtt er så farlig. Og det er det samme. Mange som driver ketogent kosthold vil jo si at jeg har vært helt sånn
helt essensielt for at de skal oppnå vektbalanse eller vektnedgang. Men når man ser på større studier om lavkarbo og ikke lavkarbo, så viser det seg at lavkarbo ikke er så bra for vektreduksjon. Det er studier som pekker i begge retninger, men i hvert fall jeg ser flere studier som pekker i retninger at det ikke har så mye å si. Men en svakhet der er jo at det er kort.
Det går på uker, måneder. Og det er kanskje ikke nok for at man skal kunne se vektreduksjon på ketogenkost også. Da blir jo den erfaringsbaserte delen av vitenskapen kjempeviktig. Og når man også ser retrolevlusjon i historisk kontekst, hvor mye karbohydrater har vi egentlig spist som art, i hvert fall den raffinerte typen fra korn, det er 10-12 000 år siden. Og hvis arten vår i ...
Er en homo sapiens 400-600 000 år, og grenene av menneskelig utvikling er kanskje 1-2 millioner år, og vi hovedsakelig har levd som jegersankere, da kan man jo si at den maten kanskje ikke er så bra. Og da gir det kanskje litt mening at ketogent kosthold er vektreduserende.
Nå blir alle de tre, hva skal vi si, den treenheten og forholdet seg til kunnskap og synes jeg er en fin og viktig tilnærming da. At man ikke bare kan se på studier. Eller bare erfaringsbasert. Man ser på sammenhengen. Ja, og så tenker jeg at det er veldig viktig det du sier om at vi er jo forskjellige, ikke sant? Erfaringen vår er jo kjempeviktig. Og det blir jeg å si til pasientene mine at jeg kan ikke vite det perfekte kostholdet for deg. Og jeg tror ikke på at det finnes ett
et perfekt kosthold før vi er opportunistiske etere. Vi har måttet sanke, og i perioder har vi spist bare grønnsaker, i perioder har vi spist bare kjøtt. Vi tåler veldig store variasjoner i hva vi spiser, så lenge det er råvarebasert. Men hvis jeg skal gå og si at nå skal du spise et middelhavskosthold, for eksempel, som har vist seg å være veldig bra for oss, men har sett at den pasienten ikke tåler
veldig godt nøtter og sliter med magen på det kostholdet så må jo den personen selv
ut fra sine egne erfaringer, sier at de får veldig vondt i magen når de spiser nøtter, eller avokado får masse luft i magen, eller at de ikke tåler så godt når de spiser masse seleri. Selv om masse studier viser at seleri er dritbra for helsa vår, så kan jo ikke det gå over erfaringen til det individet.
Så erfaring er kjempeviktig i det hele. Men som du sier, vi må ha født en godt planta på studiet også her. Så det er vanskelig, det er igjen komplekst, men jeg tenker at
veldig, veldig, veldig mange vil kjenne på økt livskvalitet, mer energi, de føler seg friskere hvis man går over til et råvarebasert kosthold. Fordi at det vi i hvert fall har fått belyst i denne samtalen er, og du har hatt nå, Simen, er at det er så komplekst at hvis man ser på evolusjonen, så det vi har spist gjennom mange hundre tusen år er sannsynligvis noe som vi mennesker
tål i stor grad og som gjør oss godt. For ellers hadde vi som art dødd ut. Jeg er helt enig i det siste du sa der. Så hvis man skal gi noen konkrete råd i denne episoden, så vil jeg i hvert fall si at kjenn etter. Altså nå når jeg spiser for det meste helt ren mat, så merker jeg stor forskjell hvis jeg går et par dager og spiser ultraposessert mat. Jeg kjenner den forskjellen veldig fort i.
i hvordan energinivået mitt er. Hvis jeg plutselig går over til et kosthold som ikke er bra for meg, med mye sukker, ultraposessert,
Så kjenn etter. Prøv å gå syv dager da, uten ultraposert mat. Se hva skjer med kroppen din da. Det er fascinerende, så ser jeg. Ja, og hva er egentlig tre til seks måneder av et liv da? Det er jo sånn, jeg vil jo slå i bordet for kanskje litt lenger, men syv dager er et bra sted å starte da. Men hvis man setter seg tilbake og tenker sånn, hva er egentlig tre til seks måneder av livet mitt? Det er jo ganske lite tidsmessig, men hvis det viser seg å endre deg,
Resten av livet kan det ha mye verdi. Et annet tips er hvordan butikken er bygd opp. I starten av butikken er det som regel frukt og grønt. Langs med kantene ligger det kjølevarer. Det er stort sett høyere kvalitet på den maten som ligger kjølt eller i begynnelsen av butikken. I sentrum av butikken er det tørrvarer, og mot slutten av butikken
der er det godteri og snacks, stort sett lavere kvalitet. Hvis du forholder deg mer til maten i randzonen av butikken og i starten, så oppgraderer man koståset ganske mye. Ja, det er sånne små, veldig gode tips som kan ha mye å si. Ja.
Før jeg lar deg gå, så har jeg bare lyst til å snakke litt om neuroinflammasjon, for jeg synes det er kjempespennende, så jeg vet at du er interessert i det. Hva er neuroinflammasjon, og hvorfor er det viktig å vite litt om? Først må man kanskje bare si kort hva inflammasjon er. Det er jo betennelse, og nå skal vi se om jeg klarer å huske at det er riktig. Betennelse er jo sine fem kardinale, eller hovedsymptomer. Det er rødhet, hevelse, varme,
smerte og nedsatt funksjon. Og grunnen til det er jo fordi man får aktivering av hvite blodceller og en betennelsesreaksjon. Og betennelse, det er en helt nødvendig prosess, og det skal vi alltid ha. Det er litt som at man skal renovere badet sitt, og da må man rive det ned først.
problemet blir hvis man skal rive ned badet og bygge det opp samtidig så blir det kluss og det er litt sånn det man ser i befolkningen nå at folk går rundt med en sånn kronisk vedvarende betennelse som ikke går helt over
Og da kan man jo for eksempel snakke om dette her med overvekt. Overvekt gir en kronisk betennelse. Og det er ikke for at jeg skal drive med noe fat-shaming eller på noe som helst sånn. Man skal velge den kroppen man vil ha, men det er noe med det å vite at vedvarende overvekt, det gir en kronisk betennelsesilstand. Man får økt konsentrasjon av forskjellige
i kroppen som er koblet opp mot betennelse. Og igjen sa jeg jo det er også forsovet korrelasjon og hva er det egentlig, men man ser i hvert fall en åpenbar korrelasjon og
Sånn at en vedvarende betennelse ute i kroppen viser seg å gi en betennelsestilsann i hjernen. Og man kan jo igjen ikke åpne opp hjernen og se akkurat hva som foregår. Man må jo også anta noe her, men da ser man jo også den sammenhengen inn i at det er økt forekomst av psykiske lidelser hos de som er overvektige og de som har kronisk inflammasjon i kroppen.
Da har man laget dette begrepet som er neuroinflammasjon, fordi den inflammasjonen som skjer ute i kroppen, den skjer også i hjernen, altså rundt våre nevroner. Og igjen, en liten kort degresjon med dette her med overvekt, det er sånn at fettcellene våre er også endokrint organ, altså de lager også hormoner og fett.
Blant annet så lager fettcellene våre aromatase. Jeg skrev et innlegg om dette her for noen måneder siden. Aromatase gjør jo om testosteron til østrogen. Så man får jo mer overvekt man har, jo mer man får et skifte i favor kvinnelige kjønnshormoner. Og det er også en tråd inn til menns infertilitet som man har under.
økt forekomst av infertilitet i befolkningen.
Og man har jo også et fritt fall av testosteron i befolkningen, som jeg synes at man snakker litt for lite om. Og det har jo en direkte kobling til overvekt. Altså jo mer overvekt du er, jo mindre testosteron har du. Og det er også viktig for kvinner å ha en liten knert med testosteron, omtrent en 10-20-del av det menn har. Men det er også viktig for skelett og muskel...
muskelbygning, og man kan også sette studier på kvinner som har fått testosteronsupplement i depresjon, og fått depresjonslette, hvis de har hatt en mangel, og det gjelder også menn. Og det er også bare den digresjonen inn i testosteron og overvekt, så får det liksom bare en liten pusslespillbrikke som
Som jeg også vil si er relevant. Man har også sett det ved studier at man har gitt testosteronsupplement både til menn og kvinner som har hatt lavere nivåer og depresjonslette. Igjen, man kan ikke være helt sikker, men det sier jo meg noe om de store linjene, sammenhengen mellom kropp og syke. Og
Ja, dette er også en sånn ting man ikke vet så mye om enda. Men den kroniske tilstanden som kroppen går rundt og er i når man er overvektig, det er ganske mange, tror jeg, som vil si at de har vært mer syke og hatt mer oftere influensa eller forkjølelse når de har vært i perioder med overvekt og vært normalvektig. Det er en forskjell på det og det.
kan man tenke seg at hvis immunforsvaret driver og jobber med vedlikehold av denne betennelsestilstanden, dette er en slags tilstand der man river ned og bygger opp av det samtidig, så opptatt med dette får ikke bekjempet infeksjoner så lett og blir mer mottakelig. Og igjen, hvis immunforsvaret ditt driver og gjør disse jobbene som i utgangspunktet ikke trenger å gjøre, så har du kanskje dårligere
En viktig del av immunforsvaret er å rydde unna kreftceller, rydde unna gamle celler som ikke skal brukes lenger. Det har økt forekomst av diverse krefttyper, og det ser man også i studier. De som er overviktige har økt tendens til å få enkelte kreftsykdommer.
Så det er sammenhengen mellom alt det her. Ja, og det er så mange sammenhenger. Bare du, bare sett på en ti-kroning hos deg, Simen, så får jeg vite veldig mange forskjellige, ulike ting som kan skje i kroppen vår. Så veldig mye av dette har en stor sammenheng med mat igjen. Ikke sant? Det blir hva vi spiser. Ja, så det er
Det er veldig viktig det du sier at dette absolutt ikke handler om pet-shaming eller at alle skal gå rundt som sånne spinkele anorektiske modeller for det er ikke det som vil si å være en sunn og frisk kropp. Men det du snakker om her er hva hjelper helsa vår? Hva er det som gjør at vi kan leve frisk og gode liv der vi har energi til å gjøre de tingene vi ønsker å gjøre i livet? Det er det du snakker om. Og
Og det å kunne gjøre et informert valg. Fordi veldig mye av valgene våre blir basert på hva som står på boksen på Cheerios. Det står fullkorn, glutenfree, B-vitamin eller alt mulig. Og hvis maten er fortifed, hvis det er tilsatt noe, så er det som regel ultraprosessert. Hvis det er helseklaims, så er det som regel ultraprosessert. Hvis det er innpakket, så er det som regel ultraprosessert.
Og hvis det er ingredienser på denne labelen som du ikke har hjemme i kjøkkenet ditt, så er det som regel ultraprocessert. Det er også bare noen huskregler. Man må få eierskap til innholdsforskjellelsene. Det tar litt tid i starten, men etter hvert, det har du sikkert erfart også, når du går inn i butikken, du vet akkurat hva du skal ha. Du kan...
Du kan bruke ett sekund på å se på et nytt produkt som har kommet på markedet, og du vet umiddelbart at det der trenger jeg i hvert fall minimalt av. Fordi når man får inn disse vannene, så går dette her kjempefort, men det er litt masete, og det er litt sånn i starten, men så går det seg til. Ja, og her igjen må vi se på samfunnet. Når vi vet at det er kun 23 prosent av menn over, jeg husker ikke,
er det over 18 år, i hvert fall voksne menn som er normalvektige, så kommer jo ikke dette an på viljestyrken. Fordi hadde det vært viljestyrken de gikk ut på, så hadde jo de fleste vært normalvektige.
Det handler om hva som skjer når man spiser denne maten. Hva som skjer med metthetshormonene våre. Hva som skjer med sultethetshormonene. Hva som skjer med det du forklarer. Testosteron, estrogen. Det er så mange ting. Hvordan tarmbakteriene våre kommuniserer med oss og ønsker mer av denne maten som ikke er bra for oss. Det handler ikke om viljestyrke lenger. Det er mye, mye, mye komplisert enn bare viljestyrke. Så
Det jeg har sagt til mine pasienter er at nå gir du det syv dager, for ofte får man så mye mer energi bare på syv dager. Og så tar du 14 dager, så ser du hva som skjer med helsa di da. Og etter 14 dager så begynner mange å merke at den der cravingen er skikkelig stor.
Sikkelig, sulthungeren mange får på kvelden forsvinner. Og den er vanskelig å kjempe mot, den er kjempevanskelig, for det er noe som har skjedd over lang tid med mange komplekse ting i hjernen og i kroppen din som sier til deg at du må ha mer av noe. Når den begynner å avta, så blir det lettere å følge etter. Og så var det en annen ting jeg ville bare si, jeg leste en studie som viser at
hvis man går på underskudd av proteiner for eksempel så hadde de mye større sult-hunger på kvelden på søtsaker enn de som fikk i seg nok proteiner og det er litt kontraktivt hvorfor skulle jeg ønske mer karbohydrat og sukker fordi jeg fikk for lite proteiner vi vet jo ikke men det er sånne ting som spiller inn det er så mange ting som spiller inn som
Hvertfall gjør meg mer bevisst på at jeg må huske å få i meg nok proteiner i løpet av dagen. Ellers kan det hende at jeg får veldig lyst på sukker på kvelden. Prioritere proteiner først og fremst, og deretter fett, og til slutt karbohydrater. I vestlige verden er det motsatt. Vi får i oss mest karbohydrater, deretter fett og så proteiner. Ja, det er jo finurlig. Det er åpnet.
Men kanskje følge penger? Jeg vet ikke. Det er vanskelig. Det er kjempevanskelig det her. Matindustrien er også veldig... Forskning på mat er såpass nytt. Det har vært et veldig lite studert felt. Det er jo bare de siste 30 årene man har begynt å forske på det. Og veldig mye av dette er...
ikke de beste kvalitetene på studiene, som du sier. Jeg har jo litt sånn, kanskje noen vil si at det er en kontroversiell mening, men barn som er overvektige, der er jeg så, hva skal vi si, boldsig, at jeg kaller det en kollektiv omsorgsvikt.
Man kan godt si at foreldrene har hovedansvaret, og det er jeg jo fortsatt enig i, men det er også venner, familie, butikkene, hvordan er det de plasserer maten. Matindustrien. Altså produktene settes i barns øyehøyde. Hvis du ser disse boksene med sånne figurer og sånn, det er jo helt nederst for at de skal treffe barns øyne. Det er jo ikke tilfeldig. Politikk.
økonomi. Men jeg tenker at det er ikke for at noen skal få noe sånn... Det er ikke sånn pekefinger, men det er bare for at vi har et kollektivt ansvar her. Når man ser unge under ti år som vagger rundt med overvekt, da tenker jeg at det er da vi som samfunn, alle sammen, må liksom... Jeg som lege, jeg må...
Jeg må tørre å være litt sånn som Torkel Færø sier, det er veldig fint, men man må tørre å være litt upopulær. Og si at det er nå, den der grafen, den peker opp og til høyre, og ser ikke ut til å begynne å bikke nedover. Ja, og det tar på en måte litt...
skylda bort fra foreldrene, fordi det er samfunnet som har tilrettelagt for det her. Jeg har jo jobbet som lege på helsestasjonen i mange år, og jeg ser hvor fortvilet mange av disse foreldrene er. De ønsker bare det beste for sine barn. De ønsker bare at de skal få i seg sunn og god mat. De ønsker ikke at ungene skal...
slite med overvekt eller andre problemstillinger. Men det er kjempevanskelig, og når et barn får matpreferanser som noen av de får, det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, og som foreldre. Så det her er kjempevanskelig. Men jeg synes det er fint at du lufter det, fordi vi vet også at
Når man har overvekt som barn, så har man mye større risiko for hjertekarsykdom som voksen, selv om man da har blitt normalvektig. Man vet det du sier om aromatase i fettceller, økt andel østrogen mot testosteron. Hva gjør det med utviklingen til barna? Det er ingen som ønsker at det skal skje, men det er også kjempevanskelig å gjøre noe med det når samfunnet er så lagt opp til at det
Det skal skje. Det blir en selvoppfylt profeti. Ja, det der. Så jeg er glad for at du tør å være litt utpopulær, og at du tør å snakke høyt om det, fordi at jo lengre opp i systemet vi klarer å komme, og jo flere oppe i systemet som tar disse valgene, får denne kunnskapen, så vil det ha store ringvirkninger nedover. Helt enig. Så, ja.
Det er mange ting vi har snakket om i dag, Simen. Ja, et spindelved. Ja, det er det. Er det noe mer du ønsker å formidle? Nå er vi i januar, og det er mange som ønsker å gjøre endringer for helsa si, og som ønsker å starte litt med blanke ark.
Ja, man kan jo, dette her med nytt, det er jo det at man skal starte i nytt år. Jeg tenker sånn hovedsakelig, hvis noe er viktig nok for deg, så kan du starte i oktober. Det er jo, sånn nytt og forsett har jeg lite tro på, fordi majoriteten, det er vel noe sånn, i hvert fall det med å gå ned i vekt og endre på, og det å starte med diet og sånn, er det jo omtrent 90 prosent da, som kommer til å feile, og så kommer de til å få dårlig samvittighet, og så kommer de til å føle seg enda mer misslykket ut.
Sånn at mitt råd er bare sånn, hvilke vaner eller hvilke endringer klarer jeg å ha resten av livet? Og hvis svaret på det er at nei, denne vanen er jeg ferdig med å legge om nå, det vil jeg ikke klare, da må man ta et steg tilbake og tenke sånn, ok, hva er det som tåler tidens tann? Hvis det blir bare sånn,
Hvis det blir kanskje i starten bare at man skal prioritere proteinen i frokost, ok, start med det. Gressjoghurt eller kanskje man skal ha rester fra middagen dagen før. At man gjør konkrete håndfaste valg som man klarer å holde lenge, og at man har tidsperspektivet.
skal være resten av livet, og da har man ikke dårlig tid. Det er bedre å gjøre en skikkelig endring som setter seg i grunnmuren din, i stedet for å røsje ut med en magisk diet, eller sånn, nå skal jeg få sats og gønne på. Det er bare sånn, vite at de oddsene er mot deg. Bare sånn, hva tåler jeg over lengden? Det tenker jeg er sånn,
Hvis du nå spiser 100% av maten din ultraprosessert, så skal du se for deg at du kanskje, ja, enten at du gjør et sånt forsøk i 7-14 dager, eller at du bare sånn, skal vi bare gjøre sånn 50-50 da? Start med det. 50% ultraprosessert og 50% overarbeidselt. Se hvordan det går. Og så øker man. Øker man sånn at man klarer det. Men
Start low, go slow. Ja, jeg likte det der godt. Hva skjer i livet ditt hvis du bare starter frokosten med proteiner? For det er ganske mange ringvirkninger bare derifra. Jeg merker selv bare på egen kropp når jeg starter dagen med proteiner, hvordan...
Hva jeg kriver resten av dagen er helt annerledes enn hvis jeg startet med frokostblanding. Noe som er litt lav på glukosespiken og mye protein. Som i dag hadde jeg gresk yoghurt med frukt yoghurt på. Så det er jo litt sukker, men det er jo det som skal smake. Man skal jo også kose seg med maten. Det skal jo ikke bare være pyton. Og så tok jeg noen slicer med ost.
Det var det som var dagens frokost. Det har vært veldig artig å ha deg inne i studio i dag, Simen. Jeg har et siste spørsmål jeg pleier å stille mine gjester. Om du skulle forlate denne jorda i dag, mens du fikk beskjed om at du fikk lov å fortelle en ting, eller tre ting helst, tre råd eller tips,
hver og en person på denne jorda fikk viske det gjøre til de og så visste at det ville ha en impact. Hva ville det vært? Motivasjon er kanskje noe som får deg i gang, men motivasjonen er ikke din venn. Det er disiplin og gode vaner som er viktig for veldig mye. Kanskje nesten det har sine ringvirkninger i alt. Råvarebasert mat har langt
mer å si for vår psykiske helse enn det vi kanskje har trodd til nå. Har du en ting til da? Kanskje man bare skal la det bli med to da. Ja, to er fint. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å være med her i dag, Simen. Er det et sted mine lytter kan nå deg? Ja, det er som du sa, den nettsiden jeg lagde, som heter bedrementalhelse.no
noen innlegg, men det er sånn, det er work in progress. Så er det mulig å signe seg opp på et nyhetsbrev der. Og så er det Instagram og TikTok-profilen, det er samme navn da. Det er næringspsykiater. Veldig bra. Og hvis dere har noen spørsmål til dagens episode, kan du si dem under på Instagram eller Facebook, hvor jeg legger ut et klipp fra episoden. Og
hvis du tenker at dette er en episode som kan være til nytte for noen, så del den med deg. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og har du tilbakemeldinger til meg, jeg tenker at denne episoden kommer etter mange tilbakemeldinger. Ris og ros tar jeg imot med stor takk. Og med det så ønsker jeg deg en kjempefin dag. Tusen takk til deg, Simen, som ble med i dag. Takk for at jeg fikk komme. Ha det godt. Musikk