‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

6/7/2021

17. HELSEREVOLUSJON

I denne episoden av Biohacking Girls intervjuer programlederne Christine Oddvin Andersen, grunnleggeren av helserevolusjon.no. Christine deler sin historie om hvordan hun ble bevisst sin egen helse etter å ha opplevd helseutfordringer under graviditeten. Hun forklarer sin tilnærming til funksjonell medisin og hvordan hun bruker kosthold, livsstil og mental helse for å forbedre sin velvære. Programlederne og Christine diskuterer kroniske sykdommer, stresset og viktigheten av å ta ansvar for sin egen helse. Christine anbefaler bøker som «Kroppen sier nei» av Gabor Maté, «A New Path» av Arthur Haynes og «The Lost Art of Natural Parenting» av Tracy Gillette.

00:21

Biohacking Girls utforsker helsetrender og dieter for personlig helseforbedring og revolusjonerer synet på medisin og egen helsevalg.

03:47

Siri Aabel tar en helhetlig tilnærming til helse, stiller dype spørsmål og finner underliggende årsaker til pasientenes plager.

08:19

Samspillet mellom traumer, emosjonell helse og fysisk helse er avgjørende for å forstå stress og belastning på kroppen.

13:58

Deltakeren deler sine erfaringer med adrenal cocktail, kosthold basert på råvarer og viktigheten av lokalprodusert mat.

19:16

Foreldre bør fokusere på å legge gode matvaner og skape et positivt forhold til mat hos barna.

Transkript

Nevnt i episoden

Helse-revolusjonen

En bok av Maria Borelius som handler om inflammasjon og som Christine nevner fordi det finnes en bok med lignende navn som hennes helserevolusjon.no

Green Doctors

Et helsesenter hvor Christine fikk utført en sjekk av kroppen for å undersøke hvorfor hun opplevde helseutfordringer under graviditeten

Siri Aabøl

En lege som jobber på Green Doctors som har en funksjonell medisinstilnærming og som Christine ble fulgt opp av i etterkant av sin helseundersøkelse

Hegel i helsemedisin

Et helsesenter som tilbyr funksjonell medisin og hvor Christine fikk hjelp med helseutfordringene sine

Funksjonell medisinsk institutt

Et helsesenter som tilbyr funksjonell medisin og hvor Christine fikk hjelp med helseutfordringene sine

Dysbiose

En ubalanse i tarmbakteriene som Christine oppdaget etter å ha fått utført en sjekk av kroppen

Gabor Maté

En lege og forfatter som har skrevet boka «Kroppen sier nei» som Christine anbefaler

Når kroppen sier nei

En bok av Gabor Maté som handler om hvordan traumer og stress kan påvirke den fysiske helsen

Affirmasjoner

Positive bekreftelser som Christine bruker for å forbedre sin mentale helse

Awesome jar

En krukke hvor Christine og hennes familie skriver ned positive ting de har opplevd i løpet av dagen

Takknemlighetsjournal

En journal hvor Christine og hennes familie skriver ned ting de er takknemlige for

Adrenal cocktail

En drink med sitronsaft, salt, moringa, kaliumpulver, naturlig C-vitamin og kamukamupulver som Christine tar om morgenen

Rekoringen

Et konsept hvor man kan kjøpe økologiske varer direkte fra bonden, som Christine bruker for å få tak i råvarer av god kvalitet

Vålerenga Park

Et sted i Oslo hvor Christine bor og som har en rekoringen-hage i nærheten

Råvarebasert mat

Mat som er laget av rene, ubearbeidede råvarer, som Christine fokuserer på

Vegetabilske oljer

Oljer som er utvunnet fra planter og som Christine mener er prosesserte og ikke naturlige

Olivenolje

En type olje som Christine bruker på kjøkkenet

Kokosolje

En type olje som Christine bruker på kjøkkenet

Upasteurisert smør

Smør som ikke er varmebehandlet, som Christine bruker

Kyllingfett

Fett fra kylling, som Christine bruker

Smult

Fett fra griser, som Christine bruker

Magnesium

Et mineral som Christine tar som et tilskudd

B-vitaminer

En gruppe vitaminer som Christine tar som et tilskudd

Ashwagandha

En adaptogen urt som Christine bruker

Søvnringer

Enheter som måler søvnkvalitet som Christine har brukt

Et fett liv

En dokumentarserie på NRK som handler om fedme og overvekt

Ronny

Programlederen for «Et fett liv»

In the Realm of Hungry Ghosts

En bok av Gabor Maté som handler om avhengighet

A New Path

En bok av Arthur Haynes som handler om biologisk norm og hvordan vi kan leve i samsvar med vår natur

The Lost Art of Natural Parenting

En bok av Tracy Gillette som handler om biologisk norm når det kommer til barneoppdragelse

Raisedgood.com

En blogg av Tracy Gillette

Fermenterte matvarer

Matvarer som er gjæret, som Christine alltid har på tallerkenen

Egg

Et næringsrikt matvare som Christine alltid har på tallerkenen

Deltakere

Guest

Christine Oddvin Andersen

Host

Unknown

Co-host

Alette

Sponsorer

Spar

Lignende

Laster

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!

Velkommen til Biohacking Girls! Podden for deg som ønsker en reell helseboost. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitnesstrender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers, og hvordan intusjonen din kan styrkes om du tør å stole på egne helsevalg.

Vi ønsker en helserevolusjon. Vi ønsker et paradigmeskifte. Vi ønsker at folk skal slippe å gå til legen for å bli medisinert for symptomer som kan fikses på annen måte. Vet du hva? Jeg er så enig. Og i dag sitter vi med grunnleggeren av helserevolusjonen.no, nemlig Christine Oddvin Andersen.

Hun har tilsvarende lidenskap som oss. Hun roper høyt og skriker på Instagram om kampsaker som hun mener er viktige for helsen vår. Og Megalette, vi jubler jo, ikke sant? Vi jubler og heier. Velkommen til Biohacking Girls! Velkommen til deg, Kristine. Det er så hyggelig å ha deg her på podden. Tusen takk. Det var skikkelig gøy å bli invitert.

Du, vi må bare gå rett på sak og skjønne litt hva er din bakgrunn og grunn til at du tar opp denne helsekampen og ytringstrangen din.

Jeg kan jo begynne med å korrigere deg et bittelitt. Ja. For det er helserevolusjon, ikke helserevolusjonen. Det var det greit å gjøre den distinsjonen, fordi det er en bok som heter Helserevolusjon av Maria Borelius. Jeg har faktisk fått noen spørsmål omkring det der, bare sånn at folk ikke... Det var veldig fint at du sa det. Ja, og det er morsomt, for jeg visste jo ikke om den boka når jeg startet Helserevolusjonen. Jeg satt jo lenge og lurte, skal jeg kalle det Helserevolusjonen, eller skal jeg kalle det Helserevolusjonen? Og så endte jeg på Helserevolusjonen, bare sånn, fordi det...

Føltes mest riktig. Og så oppdaget jeg den boka Helse-revolusjonen etter hvert. Og det er et bra bok. Den handler om inflammasjon i veldig stor grad, og det er veldig viktig. Og ja, vi heier på Marie også, så vi kan bare juble sammen hele gjengen. Og revolusjonere oss gjennom gode spørsmål på helse. Men hva startet din lidenskap? Det startet jo med at min egen helse begynte å skrante.

I 2012 var jeg gravid, mistet og var litt sånn i tvil, skal jeg sjekke dette ut og bestemte meg for at jeg kan gjøre det, just in case. Jeg gikk til Green Doctors og Siri Aabøl og tok en sjekk av kroppen for å se hvordan det stod til, og da fant vi jo litt av hvert.

Det var da det startet. Da begynte jeg å greve og lese. Jobbet tett med Siri og andre dyktige, funksjonelle, medisinske og helhetstenkende leger og behandlere.

Og fikk mange opplevelser. Det gikk opp noe lys for meg. Underveis der omkring systemet, omkring alt. Vi har et skeivt syn på helse. Vi har en helsemodell som ikke er tilstrekkelig. Som ikke fungerer godt nok i forhold til de helseutfordringene vi har i dag.

Spennende med Siri Aabel, hun er en fantastisk lege. Kan jeg spørre hva spesifikt, ikke nødvendigvis akkurat hva du fant, men hva søkte du da? Hvilke type prøver? For du må jo tenke litt utenfor boksen når man tar det skrittet. Ja, og det som er at Siri og for så vidt andre også lignende helhetstenkende leger, hvis man kan kalle det det, som har en litt mer funksjonell medisinstilnærming, de stiller jo kanskje flere spørsmål omkring hvorfor

hvorfor skjedde dette, og hvordan skjedde dette. Sånn at den utredningen er en kombinasjon av konkrete prøver, selvfølgelig blodprøver, målinger, helt konkrete ting, og også en god del spørsmål faktisk, altså symptomskjema, altså kart til å faktisk nypå

en dialog om hvordan man føler seg, hvordan man har det, hvor lenge, om historien man ser langt tilbake, kanskje helt fra fødselen, hvordan var fødselen, hvordan ble du født, ble du født i vaginalt, altså det er en veldig grunnig gjennomgang av hele historien din, som gjør at man kan legge den brikken og få det puslespillet og få noen svar, finne røde tråder som man kan nøste oppi.

Så det var en kombinasjon av det. Det er veldig fint med Siri å være veldig flink å se det som menneske og sette inn i et større perspektiv da. Ikke bare de her blodprøvene på et ark med en stjerne eller den ikke stjerne er det jo utenfor referanseområdet.

Så det var en positiv opplevelse i seg selv, vil jeg si. Og jeg fant det mye viktigere. Mye som var galt. Du fant mye som var galt, ja. Så da begynte du å jobbe med det, med Siri. Hun lavet da en plan for deg, for at dette skulle...

Kan vi spørre hva du fant da? For dette er jo veldig inspirerende for mange av våre lyttere da, som da har utfordringer, og så føler de på en måte at de ikke bør ha det, fordi etter fastlegen har sagt at alt er greit, blodprøvene dine er normale. Så hvordan kan man bli kreativ og tenke utenfor den der boksen? Ja, det er veldig viktig.

Nei, det handler jo mye om å lese opp selv, og det er klart at har du da en lege som du går til som også går foran som et godt eksempel ved å stille spørsmål, grave litt videre, så blir du også motivert av det. Men hun fant jo da dysbiose, altså problemet med tarm, fordøyelse, det hadde hun slitt med i mange år, og så hadde hun liksom, ja, men det, sant?

Man avfeier det som ganske vanlig. Samme med PMS-smerte som man har slitt med i mange, mange år. Pollenallergi, masse sånne plager som er relativt vanlige. Og som mange har og som man derfor kanskje ikke er veldig godt til å ta tak i. Men som absolutt er med på å forringe livskvaliteten, kan man si. Så fant tarmproblematikker, hormoner i ubalanse, progestronmangel blant annet.

Stoffskifte var ikke som det skulle Det var i ubalanse og lavt Antistoffer da mot Sjålbruskjertel Ja, mat Intoleranse Ja, en hel del ulike ting har ramsatt det her i et blogginnlegg Som nå ligger på den gamle tankkilden der til nå Rett og slett fordi jeg opplever sånn som det er At mange finner det

og vite litt mer konkret, og det er altså ramsa på hva jeg faktisk gjorde, hvilke prøver som ble tatt på de forskjellige plassene jeg var og fikk hjelp. Jeg var til Siri, jeg var på Hegel i helsemedisin, jeg var på funksjonell medisinsk institutt, og til en rekke andre behandlere. Så det er

Dette er en ganske lang historie. Vi kan sjekke ut den. Det er jo interessant å tenke på at alle disse symptomene du fikk, de har da startet for lenge siden. Men vet du hvorfor du fikk så veldig mange varierte negative utslag? Det er også litt av liste, eller det da. Man vet jo aldri helt, men jeg vet jo at antibiotika bruk for hyppig,

Suboptimalt kosthold, vi er jo toro-generasjonen, vi vokste opp på 90-tallet, 80-tallet med den typen mat, mye sukker og stressende arbeidsplasser, to arbeidsplasser som var virkelig draining, kan man si det, stressende, emosjonelt.

og beinhard trening, og så er det liksom, det er jo ingenting nødvendigvis av de her enkeltvis som trenger å være feil i seg selv. Mange takler jo å trene hardt uten at man blir syk av den grunn, men det er jo dette her tilsammen, ikke sant? Det er jo gjerne flere faktorer som da tilsammen gjør at belastningen, totale belastningen på kroppen blir for stor, og så

slår det seg da ut i kroppens kapasitet er brukt opp. Man takler ikke mer, rett og slett. Og så blir man syk, som man sier. Vi regner med at du har veldig mange kampsaker. Men akkurat nå, hva brenner du mest for nå om dagen? Nå om dagen? Akkurat nå om dagen er jeg veldig inn i det her med...

Traume og emosjonell helse Veldig inn i Gabor Maté Det begynner å bli noen år siden jeg har lest boka For første gang, men nå er jeg vel på Kanskje tredje runde da Av den boka som heter Når kroppen sier nei Prisen vi betaler for skjult stress

Fantastisk bok av en fantastisk lege, som kort fortalt handler om påvirkningene, som han kaller det traume, om man tenker det er noe veldig stort og voldsomt. Det trenger ikke være det. Det kan være stort, det kan være smått. Det kan være måten vi blir møtt på som barn. Måten foredra han var til stede eller ikke til stede. Det kan være ganske subtile ting, som gjør at...

at dette påvirker også vår fysiske kropp, det fysiske og det biologiske, gjennom stressrespons, gjennom nervesystemet med fight or flight, at dette trygges og da blir en mer lett trigget

greie i oss, sånn at vi går med kronisk stress også i voksen alder. Så det var veldig, veldig kort overfladesportalt, men jo mer jeg grev, jo mer ble jeg sikker på at dette har noe å si for

Den fysiske helsa. Vi har adskilt dette alt for lenge. Gabor Motté trekker frem utrolig mye interessant forskning og undersøkelser som er gjort i forhold til hvordan personlighetstrekk og responsmønster i oss kan være veldig utslagsgivende for oss og fysiske lidelser rett og slett.

Du, nå ble jeg veldig nysgjerrig, og det gjør du også. Vi er jo biohekkere, og det er jo på mange måter du også, Kristine. Så med hensyn til det skjulte stresset og det du snakker om, hvordan startet du dagen din? Jeg regner med at du har kanskje noen rutiner eller noen gode heks du kan dele med oss for å faktisk jobbe med den utfordringen.

Ja, det er jo morrarutinen, jeg er veldig i vennomdagen. Jeg er jo en person som ikke er så strukturert av meg, og har vært gjennom veldig mange steg av å gjøre det sånn, og gjøre det sånn, og gjøre det sånn. Så nå er jeg kanskje kommet rundt og sluttet cirkelen, så nå er jeg litt på lev i flyt. Så det er ikke så veldig mange ting jeg lenger må gjøre, og det kan godt hende at det er ting jeg burde ha gjort mer av, men...

Jeg er ikke så flink for eksempel til å ikke se på telefonen min tidligere. Her er det mange ting jeg vet jeg ikke kanskje som er smart, men som likevel har blitt dårlig vann. Så jeg har dem absolutt. Men jeg vet nå i dag så er jeg så trøtt. Jeg har et bomull i hodet. Jeg har hatt det litt av, eller litt av og litt av, snart seks år. Hun lå i senga med meg i natt. Velkommen til klassen! Veldig sjeldent har hun sovet så rolig, men det gjorde hun i natt. Så jeg er helt klart.

Så i dag sove så lenge jeg kan. Det er jo en god jeg har da, ved å jobbe og drive for meg selv, og kunne gjøre det. Du kan hente deg inn. Jeg kan hente meg inn, så jeg skal sikkert hjem og sove litt etterpå. Men har du noen andre ting som du bare føler at du har noen ting du sier til deg selv, noe du spiser, er det noen gode tips du vil dele til folk som...

har kjulstress? Ja, altså jeg er veldig glad i affirmasjonsboka mi. Har en sånn litt fin, flott, gammel sånn, egentlig en album med sånn svarte, stive ark hvor jeg skriver med hvit tusj og saltusj og har da ulike sett med affirmasjoner som jeg skrev jeg har skrevet i den i kanskje 3-4 år nå

Og det å begynne dagen der, hvis jeg ikke er så stresset, hvis jeg klarer å starte der og på en måte kjenne hva jeg trenger i dag, og så kan jeg gå tilbake og finne et sett med affirmasjoner som jeg føler resonerer med meg akkurat i dag. I forhold til om det er å slow down, eller stenge ut verden og kritikk og den type ting, som vi snakket litt om i stedet.

eller hva det nå måtte være. Så de har litt forskjellige temaer, og da gjenter jeg dem for meg selv, og det gjør veldig godt. Affirmasjonen av det å...

Ja, og bruke det aktivt. Manifestering, det her er jeg mer og mer tru på. Altså, vi har jo de awesome jar, altså så har vi en krokke hvor vi legger opp i fantastiske ting vi har utført i løpet av en dag, og det kan være så enkelt som at du bare smilte til noen. Eller at noen smilte tilbake. Altså, enkle ting. Og så skriver vi også takknemlighetsjournaler, det er jo veldig fint å ha fokus på det. Det er kjempefint. Jeg tror vi altså...

Det høres sånn flømmig ut, men det gjør noe med det. Det skaper noe igjen. Men hva med mat da? Hva spiser du? Ja, sånn, jeg starter jo, og dere har en relativt strikt rutine på da. Jeg starter dagen med den her, ja,

en slags form for adrenal cocktail, altså en binære cocktail, som alltid har sitromsaft og salt, uraffinert salt. Adrenal cocktail. I love it.

Det kan også være litt adaptogene, det kan være moringa, det kan være kaliumpulver, naturlig C-vitamin, gjerne kamukamupulver. Som en start, en boost. Jeg føler det funker. Kroppen min responderer veldig godt på salt.

Så det har blitt en sånn greie. Så den tar jeg da på tom mage, og så går det igjen en halvtimmes tid, hvertfall, og kanskje opp til en time da, før frokost. Så det er en sånn mini, mini, mini faste, eller bare liksom utsette frokosten litt. Hvordan ser ellers kostholdet ditt ut? Hva spiser du liksom i løpet av en dag? Nå spiser jeg veldig mye mat fra rekoringen. Hahaha!

Ja, det heller vi på. Jeg har jo så griseheldig at jeg har fått rekoringen i hagen. Har du? Ja, ja. Jeg har kommet til Vålerenga, og jeg bor jo rett vegg i vegg med Vålerenga Park, så det var halleluja. For jeg drev jo for til Santanshøyne og ned i byen, og på buss, for jeg kjører ikke bil.

Vi er i kø av begge og har hentet tre brett med egg og svettet som gris. Det er veldig delig å få gå flere ture, for det er så kort vei. Min kostholdsfilosofi er at etter å ha vært mange loops med forskjellige retninger, så kommer jeg tilbake til råvarebasert mat. Mat av god kvalitet.

Kvalitet, kvalitet, det har vært oversett, tror jeg. Vi har fokusert veldig mange andre plasser. Vi har fokusert på kalorier, vi har fokusert på

lettvinntet lettprodukter teimat så råvarubasert mat er jeg heldigvis veldig glad og takknemlig for at jeg fra naturens eller fra barndommen av alltid har vært glad i å lage mat det er jo en gigantisk fordel selvfølgelig men heldigvis, altså ren og bra mat trenger jo absolutt ikke å være avansert så i noen perioder så er jeg kjempe motivert å stå på kjøkkenet og kokkelere andre gang ikke, men likevel så er det jo da

Råvarubasert mat. Jeg spiser veldig mye egg for eksempel. Enten det er kokt eller stekt eller sånne ting. Og en ganske grei balanse mellom plantemat og animalsk mat. Det har jeg funnet at funker best for meg. Jeg er veldig glad i grønnsaker og sånt også.

Jeg tenkte jeg bare skulle skyte inn, hvis folk ikke har hørt om rekoringen, så er det da en slags koop, hvor du får lokale økologiske varer rett fra bonden. Rettferdig konsumt, sånn at man slipper mellomledd, og hvis man begynner å grave i den daglige varen, det får noen andre ta på en annen måte.

podcastepisoden, men det er mye det. Så det føles veldig godt å kunne gjøre det. Alt er ikke nødvendigvis økologisk, men det er i hvert fall kortreist, og de har veldig mange leverandører har mye fokus på dyrevelferd og økologi og jord og den type ting. Så det liker jeg. Nydelig. Det er veldig fint. Man kan kanskje like gjerne bare hoppe ut i det veksebolet med en gang, og så spør dere om litt vegetabilsk olje, og vi har jo da

Alette og meg har en kampsak. Den driver vi med om dagen. Vi er veldig opptatt av å lese på labels, og ta research-turer daglig innenfor dagligvaren, og sjekke ut da. Og det kan hende at det er litt sånn rapsolje og litt såiolje, og at man ikke trenger å ha så stort fokus på det. Men vi mener at det er viktig å eliminere og spise ren mat. Har du gjort deg opp tanker rundt vegetabilske oljer?

Ja, det har jeg vært mye innom på de årene som har gått. Så helt klart, det er jo prosesserte fettsyre, spesielt i form av raffinerte plantolje, er jo ikke noe som vi tradisjonelt har inntatt. Det er ikke på en måte en ren, naturlig kilde til fett.

Allikevel så består 80% av matvarene med tilsatte vegetabiltøy. Ja, samtidig er de billige. Smakslaget kjeks and crispy, laget latten creamy. Særlig det at det ikke koster noe. Det koster ingenting, og det er ofte smaksneutralt. Så helt klart, olivenolje er det eneste jeg bruker på mitt kjøkken, i tillegg til kokosolje. Det brukes til en del ting, det er det passet. Så det er vel en to...

vegetabilske former for fett jeg bruker, eller så går det i upasteurisert, fortidensvis, smør, andre fett, kyllingfett, smult fra glade griser, og ja, den type ting. Det tår det høye varme, det er mye mer stabil, det oksiderer ikke like lett, og det er minimalt prosessert, og det er jo den type fett vi har spist tradisjonelt. Men hva gjør du med barna? Jeg synes det er så vanskelig, de kommer på selskap, og de får pizza, de får chips, og sånn at det er

Det er vanskelig å være en sånn party pooper også som foreldre, sant? Nei, der må man på en måte faktisk kanskje bare innse at man får ikke kontrollert alt det.

Så man får gjøre så godt man kan fra tidlig av, mens man selv er den som har mye kontroll på hva barna spiser. Legg gode matvaner, og da handler det like mye om matgleden. Ta dem med og lag mat, la dem få dyrke litt i vindueskarmen, ta dem med på rekoringen, la dem få snakke med dem som lager maten. Gi dem et nært forhold til mat, et positivt forhold til mat. La måltiden være en hyggelig greie.

sånn at mat blir en naturlig prioritet også for dem i fremtiden så vil det jo komme perioder der du ikke har

samme kontroll sikkert i mange år og så får man ikke gjort så mye med det men forhåpentligvis kommer de tilbake igjen hvis man har lagt et godt grunnlag da Men da skal jeg gi en liten oppskrift her da for det er Mikkel, han er veldig glad i chips og så har han da sin tante som hun er på yoga lærer og veldig opptatt av helse hun også så hun har lært han å lage sin egen chips og da skjærer vi syltynne potetskiver og syltynne gullrotkiver

Ta masse salt og pepper på, og så steker vi de da i olje. I kokosfett, kanskje litt avokadoolje, og litt blandet med smør, så du får litt forskjellige fettsyre i den miksen på smak. For hvis det ble bare kokosfett, så ble det litt mye kokosmak for han. Og det er den beste chipsen. Legg den opp på tørket som papir, så det får renner av seg litt. Så vi har hjemmelaget chips. Ja. Ikke så vanskelig. Man finner sine greier. Og vi har da økologisk popcorn med næringsgjer, andre fett...

Det er sant. Så man finner sin eks, og så er det noen ting man... Vi kommer ikke unna det små og godt ennå. Vi holdt det unna i en del år, men så fikk man smakt i bursdag, og så vet man plutselig at det fantes noe annet, og da var det ikke lenger like stas med mandler fra nøtteplanen. Helt klart. Men jeg kan love dere, jeg har eldre barn, og they get around. They get around, ja. De må gjennom den perioden. Vi har jo vært der alle sammen. Ja, jeg har det gæren. Herregud, ja.

Så jeg tror den største utfordringen, eller den viktigste oppgaven til Fredre er å senke skuldrene. For man er så fort at man går til angrep på det, og så blir det bare feil. Relasjon er jo det viktigste når alt kommer til alt. Helt riktig. Og det husker jeg tilbake til Jesper Jul, for han som var familietilfælt har gått bort nå, men har skrevet mange bøker og

Han sa ofte at vi må vurdere om det sosiale aspektet ved å gå ut og ta seg en kebab og gå på mekkeren, om det er viktigere enn denne oversyrte helseutviklingen.

inspirasjonen når du er i de årene der og det må man hele tiden arbeide. Men så tenker jeg også at det du har i skapene hjemme, det blir på en måte også malen hjemme, sånn, og så kommer den ut og så, ja. Så er det annerledes ute. Så er det annerledes ute. Så har man en sammenligningsgrunnlag. Men det er i alle fall å øke bevisstheten rundt det man handler i butikken, det synes jeg er viktig.

Ja, det er klart at vi foreldre i dag, for å ta dem som eksempel, eller folk generelt egentlig, det er jo en bortimot umulig oppgave. Med den markedskreften, med den heftige markedsføringen, også mot barn, med det som er mest tilgjengelig i butikkerne. Det er ikke tilrettelagt for barn.

råvarebasert mat og sånn som også ting hverdagen til folk er, så er det ikke nødvendigvis kjempe masse tid til å stå og kokke leir. Hele samfunnsstrukturen jobber på en måte mot oss der. Så det krever en innsats, det krever en bevisst prioritering, og det krever en bevisst innsats på det faktisk for å få det til. Det er ikke noe som bare glir av seg selv. Lar man det bare flyte, så...

Vi skal bytte litt tema. Jeg lurer på hva din definisjon er rundt kronisk sykdom. Hvordan havnet vi her med denne symptombehandlingen? Jeg vet at du brenner for dette. Jeg har ikke noen egen definisjon på kronisk sykdom, men det er interessant fordi definisjonen på kronisk sykdom er langvarig sykdom.

Jeg ser jo at veldig mange tror at kronisk sykdom er det samme som livslang sykdom, eller uhelbredelig sykdom.

Dette har blitt møtt med mange ganger i kommentarfeltet, og det er ikke riktig i henhold til den gjeldende definisjonen. Kronisk sykdom er en sykdom som vedvarer en grense på seks måneder. Er det lengre enn det, så defineres det som kronisk sykdom. I motsetning til akutt sykdom, som er mer kortvarig, kan kanskje fikses lettere med antibiotika eller noen medikamenter.

Kronisk sykdom derimot finnes det få quick fixes for, også antageligvis fordi det tar tid å utvikle. Det har gjerne flere, som jeg snakket om i sted, flere

medvirkende årsaker da, som sammen blir belastninger som gjør at du utvikler sykdom. Kronisk sykdom er vel egentlig bare et symptom på noe som ligger under. Det er vel ikke strengt tatt en sykdom som du blir friska med medikamenter? Nei, sant, og da er vi på en måte igjen inn på hvordan definerer man sykdom, hvordan definerer man frisk, er man frisk hvis man har fravær av symptomer eller sant, så det er jo en ganske lang diskusjon for så vidt, men jeg er veldig enig. Flere noen som sier at

"There is no such thing as disease" Det er bare biokemiske ubalanser, eller kropp i ubalanse. Eller metabolisk dysfunksjon, det har litt forskjellige navn. Men jeg heller mot det, absolutt. Vi må se det på en litt annen måte. For det legger også premisser for hvordan vi går fram for å fikse det.

Det kommer tilbake til historien din med alle disse symptomene og hvordan man ...

Hvordan måtte du ta grep om det? Hadde du gått til en tradisjonell lege, hadde du antageligvis fått beskjed om at det var vanlig og at du var innenfor normalen, eller fått et medikament for å døve symptomet? Det var jo også til fastlegen langs denne veien på grunn av visse enkelte symptomer, sånn som for eksempel refluksen min. Da fikk jeg somaxyrenetraliserende, som gikk på i 5-6 år.

som egentlig er en kortvarig greie og som sikkert har sin plass, men så viste det seg jo antageligvis at for lav magesyre var nok det som for meg var årsaken. Så det her døy var jo på å sette av i symptomerne, men det gjorde jo også ting verre. Har du ikke magesyre, så er det åpent for all slags patogener, dysbiose, ja, så det fucker rett og slett fordelesen min, hvis jeg lov å bruke det ordet på deres podcast.

Det er vel innenfor? Det er innenfor det, ja. Så bare for å få fram det poenget, det var nok ikke et lurt grep, men det var jo det fastlegen hadde å tilby. Og så siden vi snakker med medisiner, er det noen supplementer du virkelig bare bruker alltid? Eller tenker er viktig å ha? Du har snakket litt om ashwagandha eller adaptogener, men er det noe du tar hver eneste dag? Av tilskudd? Nei.

Hver eneste dag. Det er jo den begynner i kokteilen min, tar jeg hver eneste dag, stort sett. Og så er jeg jo på det her med at magnesium er noe som de aller fleste, det er for lite i vannet og i maten. Uansett nesten hvor sunt du spiser, så er det fordi at jordsmålene er utdarmet. Så magnesium er noe som går jevnt og trutt.

Ja, ulike adaptogener, det går jo gjerne litt på rullering, men det er også jevnt og trutt. B-vitamin er også noe som jeg ser og tror at mange har gått av en ekstra boost av. Stress er jo noe som tapper både B-vitamin og magnesium, så det er to ting.

B-vitaminene er jo flere vitaminene som dere vet, men det er to kjerner som kanskje livsstilen våres og kostholdet våres, sånn som ting er i det moderne livet, trenger ekstra påfyll av. Som tappes ved sykdom, som tappes ved stress. Så et godt B-vitaminkompleks med metallerte B-vitaminer er noe som jeg også stort sett gjemt og trutt går på.

Tester du jevnt blodpå? Ja, jeg tester jo. Sånn som B12 for eksempel, da var den plutselig blitt litt lav, for jeg har vært litt slurvet med B-vitaminer mine. Så ja...

Det må man jo holde et lite øye med. Kroppen min er jo ikke 100% i balansen. Det er jo et pågående prosjekt, selv om jeg har blitt kvitt mange ting. Pollenallergi, PMS-en, angsten, refluksen. Det er veldig mye som har blitt bedre på den måten.

reiser. Og det som er interessant, at det er snart under nye prosesser igjen, nye hormonelle overganger over. Ikke sant? Så det er vi rundt, så det gjelder bare å følge med i timen. Her må vi jo følge med, og det er jo så gøy også, og så lærer man jo hele tiden noe nytt.

Ja, jeg tenker jo at det skjer jo det med biohacking og docker og sånn, og så kjenner jeg igjen meg selv i det, at for meg så ble helse et prosjekt, og det hindret nok at jeg gikk inn i en sånn offerrolle. At det ble heller noe litt spennende og gøy som du på en måte skulle hekke og skulle finne ut av, og det er tross alt en ganske proaktiv rolle, som absolutt var med på å dra meg i land, kan du si. Jeg tror jo ikke jeg har vært...

Skal ikke si at jeg ikke hadde sått det her i dag, det jeg hørte var kanskje dramatisk, men jeg hadde nok vært på et annet sted i dag hvis det ikke var for også min egen innsats, selv om jeg hadde mange dyktige leger og behandlere som hjalp meg, så er jo en veldig stor del av det egen innsatsen. Men så trenger vi da, vi trenger inspirasjon, vi trenger folk som er litt talesterke, og det tror jeg er veldig nyttig at vi sammen da, både biohekker eller står sammen i en revolusjon for å skape et håp

Hvis du hjemme er syk eller har utfordringer og sliter med det, og ikke føler at du klarer å ta tak, så er det så bra at vi sammen kan sitte her og poste litt og skrike litt høyt. Så plutselig plukker man opp litt her og der. Det er det man gjør. At man ikke går inn i den avmakten og bare setter seg ned. Nei, nei. Sånn ble det med meg. Det er veldig, veldig inspirerende. Jeg har en veninne som har migrene.

Hun sliter med migrønne. Vi snakket sammen i går, og så sier hun sånn, nå har jeg bare begynt å screenshotte masse av postene dine og Biohacking Girls, og lager litt her og litt der, så jeg kan ta fast på en og liten ting. For nå har jeg skjønt at det er gammel stress, både fra barndommen og gjennom et hardt arbeidsliv som har gjort at jeg har fått den migrønnen. Så hun var klar for å ta fast på den helseutfordringen sin. Man kunne fortsatt seg ned.

og bare ventet og akseptert, eller vi har klaget litt, som du sier, og Kristine, sant? Og tilbake til det du spurte om kampsaker, så er det jo på en måte det som er helserevolusjon for meg, at vi må endre den litt sånn utdaterte måten vi tenker om kropp og helse på, det at vi

tenker veldig deterministisk at det er gener som vi er... Nei, men mamma og pappa hadde... Ja, vi er vel liksom det hogdistein på en måte at vi skulle få brystkreft eller hva det nå måtte være. Og så viser det seg jo egentlig at en ganske liten prosentandel av sykdommer og lidelser som er rent genetisk, det man snakker om kanskje er rundt 5 prosent, resten er også påvirket av livsstilsfaktorer, kan man kalle det. Det kan da også bli litt sånn...

Det handler ikke om å legge skyld på noen. Det handler om å være bevisst, men jeg kaller det også miljøpåvirkninger, fordi det er ting vi kanskje ikke nødvendigvis bare styrer selv. Det handler ikke bare om bevisste valg, eller du har tatt dårlige valg, derfor har du blitt syk. Så det er veldig viktig å undersøke. Men det at man innser at man har...

påvirkningskraft da, på egen skjebne, egen helse. Det er jo så viktig, og det er jo egentlig veldig empowering, om man gjelder på et bedre norsk ord. Så det å få på en måte en få i gang en revolusjon på det at vi er ikke passive pasienter lenger, vi må være aktive aktienter, og se at det

Det handler ikke bare om å lese alt de fanger på en lege som skal kunne alt. Legene er også bare mennesker. Tross alt er det vi selv som er oss selv nærmest og kjenner oss selv best. Sånn at det å skifte kanskje mindsetet litt, og også innse at det finnes veldig få quick fixes for de her helseutfordringene som vi har i dag. Ser du en endring? Ja. Eller opplever du at det er...

Det er klart, nå veldig mange av dem som kontakter meg og sender meg meldinger som følger meg på sosiale medier og sånne ting, det er jo en del, det er jo mye bevisste folk som allerede kanskje har våknet, og så bidrar kanskje jeg litt, og så bidrar dere litt, så jeg vet ikke hvor representativ det er for den store hele befolkningen. Men ja, jeg tror en revolusjon på en måte er unngåelig, fordi

stadig flere møter veggen, får ikke den hjelpen de trenger i helsevesenet. Det skjer på stoffskiftegruppene for eksempel, men det skjer jo at det dessverre henger en del igjen. Folk ser på lavstoffskiftegruppene

skiftet som en separat sykdom, gjerne genetisk arbeidlig. Jeg fikk den sykdommen, ok. Og veldig mange mener jo at det er livslangt, det er uheldbredelig, det kan du ikke gjøre noe med, du må gå på medisin resten av livet. Og jeg sier ikke at det nødvendigvis er enkelt,

Men det er veldig viktig å vite at i mange tilfeller så kan det også reverseres. Det handler jo mye om når det oppdages. Og det dessverre syndes det jo på grunn av det manglende kompetanse faktisk i helsesystemet. Så mange går jo i årevis før de får diagnosen. Da er jo allerede mye skade skjedd, desto verre blir det jo å reversere. Men det betyr ikke at det er 100% umulig. Det finnes folk som har reversert det. Helt klart. Absolutt, absolutt. Så det er på en måte...

min kampsak, altså helsediversjon og bevisstgjøre og endre på det. Jeg tror ikke jeg får endret så mye på systemet, men

Systemet må også endres, men enn så lenge er det viktig at du tar... Vi må begynne i bunn. Det må vokse seg oppover i systemet. Hvor flere av oss som tar bevisste valg slutter å kjøpe palmeoljer og sånne ting, jo bedre er det. Endringen vil jo da skje. For flere som hadde på rekoringen. Det er jo bare kjempebra.

Ja, for du spurte jo også, for det er jo litt sånn sentralt, altså hvordan havner vi her? Og jeg tenker jo at det handler om at verden har, altså samfunnet vi lever i, våre umuligheter har endret seg.

Det har endret seg så fundamentalt på så kort tid. Vår biologi og fysiologi henger ikke etter. Genene er ikke så tilpassningsviktige at vi rekker det. Vi er ikke tilpasset til de her raffinerte plantoljene, vi er ikke tilpasset til stressnivået, toksinene, alt det her som den moderne livsstilen har mye av, det er vi ikke tilpasset til. Så derfor så på en måte...

Det resulterer på en måte da i helse. Og så er det jo også da som sagt at helsesystemet også henger etter, fordi de har en sånn veldig fragmentert syn på kropp. De ser ikke nok på helheten. Psykisk og fysisk er veldig splittet, veldig oppdelt. Det er spesialister som sitter på hver skinn, lille del av kroppen, og skal fikse. Og så mangler man kanskje dialogen og det helhetlige bildet som trengs for å kunne fikse et menneske

bli reelt frisk da. Man kan fjerne symptomer, men man får ikke... Det er forskjell på det å være reelt frisk, mener jeg da.

Vi er jo veldig opptatt av gadgets og å kunne måle. Det er kanskje litt forskjellen på, hvis man går tilbake til å se på livsstilsspørsmål, helsespørsmål, at vi faktisk har et måleapparat og vi har vært litt borte i glukosemåler de siste tre månedene vi har jobbet med det. Vi har målet på med ketoner, vi har søvnringen vår, vi har boop-bende, og det viktigste av alt, å kjenne etter.

Gjør du noen spesielle heks på det? Du måler, du sier blodprøver, og selvfølgelig kjenner jeg etter hvordan du har det. Er det noe du måler? Jeg har vært innom mye av dette. Jeg har hatt søvnmåler og skritteller og vært det. Nå tror jeg jeg begynte å tenke på det, når jeg sendte den der lista der. Så tenkte jeg, ok, jeg fant ut at det faktisk må være ti år siden at jeg gikk med sånn

Den som måler søvn, og det var jo veldig interessant. Jeg synes jo det er kjempespesielt det med søvn, å kunne se hvor mye dyp søvn får du egentlig. Og jeg tenker jo at teknologi, det er en fin måte å bruke teknologi på. Det er en morsom og interessant del av en bevisstgjøringsprosess som faktisk kan fenge veldig mange. Fordi mange synes at gadgets og teknologi er veldig gøy. Så jeg tenker at det er helt klart, det er ikke dumt, og det er en

som sagt en del av bevisstgjøringsprosessen for min del har det kommet liksom litt jeg vet ikke, jeg bruker ikke så mye sånt nå lenger, nå er jeg litt mer på ok, jeg tester det, og så nå er det litt mer det å leve i flyt og finne på en måte en naturlig balanse og så prøve å leve, for det kan jo også bli mye sånn målingveiing jeg er jo veldig mot det når det kommer til kosthold men det blir jo litt det samme som det du snakket om om gadgets, det å kunne få en innføring i det her med kalorier da

Det kan jo være en viktig aha-opplevelse på veien. Det er ikke dermed sett at du skal gå og måle og veie alt du spiser resten av livet, men en aha-greie. Har dere sett Et fett liv på NRK? Jeg digger jo den. Den må ikke skje. Det burde vært pensum på skolene, på medisinstudiet og alt, for det gir en veldig fin og nyansert syn på hva som forårsaker fedd med overvekt. Men hva skal jeg si?

For en person som han som da drakk veldig mye øl, han Ronny som er programleder, så klart at det er en...

Det var en aha-opplevelse å se at de to platterne med sjokolade dekker hele kalorienivået, eller behovet ditt for en dag. Sånn at, ja, for noen kan det være en viktig del av det, men så synes jeg på en måte man skal legge det fra seg. Livet skal ikke bestå av måling og veiing, og det skal ikke være nødvendig heller. Sånn at jeg tenker at du bedytter å

og sånn er gøy, fint, kult, og er det det som funker, for vi er jo forskjellige, er det det som funker for deg, det som motiverer det å se, kunne måle av, lese, ha grafer, se forbedring, så er jo det...

Jeg tenker at de utfyller hverandre veldig bra, som du sier. Uten måleapparat står man litt i et vakuum. Men med et lite måleapparat kan man sammenligne og vite litt. Men så må man slippe det litt innimellom og bare kjenne etter. Du har en følelse i kroppen din. Du kjenner at vi spiser for å få energi, for å få overskudd, for at maten skal gi næring, buse humøret.

Det var jo ikke alltid sånn. Man har jo fått veldig nytelsesforhold til å spise. Vi setter oss ned og koser oss foran Netflix og skal spise. Jeg får ofte spørsmål. Hva gjør du for noe så koser deg da? Fordi jeg ikke spiser sukker? Ja.

Jeg kan jo kose meg med noe annet. Kosbegrepet og ja. Kosbegrepet og å handle mønsteret vårt. Det står liksom i alle butikker sånne små sjokksellerbokser rett foran betalingsdisken. For å grabbe med litt ekstra sånne sveksige ting. Så man trenger på en måte litt retningslinjer og litt måling.

Men så trenger man også å komme tilbake til intusjonen sin og lytte litt. Veldig, veldig. Det er en balanse der. Absolutt. Og her har vi jo en enorm jobb å gjøre for den oppvoksende generasjonen. Der også mamma-revolusjonen kommer inn, fordi vi er den

Skal vi snu helsestatistikken, så begynner det før barnet er unnfanget. Det begynner med mors helse før spiren sitt, og så fortsetter det gjennom trimester 0, og så fortsetter det gjennom graviditet, og kjempeviktig, de første årene av livet. De første årene av livet programmeres vi til det som blir våre responsmønster resten av livet. Det er veldig tungt å avprogrammere igjen. Da er vi vant på det med det emosjonelle, trømme,

Ja, Gabor Motté skriver også veldig mye bra om det her med avhengighet, og det med å bruke substanser, enten det er mat, dop, sex, shopping, for å fylle hullene. Det er egentlig ingen substanser som er spesielt avhengighetsskapende i utgangspunktet, med mindre det er et hull der, et emosjonelt hull i mennesket som det fyller. Da blir det avhengighetsskapende.

Jeg har en bok om det som heter In the Realm of Hungry Ghosts som handler om avhengighet. Nå kan vi avslutte litt her for du har en helt utrolig fin bokliste. Ja, jeg tenker på en pelsrevolusjon. Ja, den liker jeg veldig godt. Kunne du tatt topp tre der? Jeg fikk så mye tips. Veldig mye av det hadde jeg lest, men det var mye nytt og spennende. Hva er dine topp tre bøker? Det er et hjerterått spørsmål, vet du. Ja.

Men akkurat nå er det jo veldig den Gabor Mathé-boka som heter «Kroppen sier nei, prisen vi betaler for skjult stress». Yes, den må dere lese. Den skal vi lese, ja. Superviktig, hekket, emosjonelle, rett og slett. Det hjelper ikke hvor mye grønnkål og lever vi spiser hvis ikke det emosjonelle er hekket på plass, for å si det sånn. Altså er det jo, ja...

Hva skal man si? Topp tre. Jeg er også veldig glad i noen sånne små bøker, men de står ikke der. Alt står ikke der. Det er gjerne noe utenom. Da har vi jo enda mer å tilby. Arthur Haynes, som snakker om biologisk norm, et av mine nye favorittuttrykk, for det uttrykket har jeg letet etter i mange, mange år, men biologisk norm, det er den livsstilen vi er best tilpasset og har vært lengst tilpasset. Han snakker om, har en liten bok som heter A New Path,

Den er, jeg tror du får kjøpt den på Amazon, og du kan laste den eller kjøpe den som e-bok fra, eller muligens som fysisk bok også, fra Hasin nettside. A New Path, som handler om det her med hva vi biologisk sett tilpasser, både med barneoppdragelse og kost og lodde. Også sammen med en liten bok som heter The Lost Art of Natural Parenting av Tracy Gillette. Hun har en bloggen som heter raisedgood.com

Det er så utrolig viktig. Mye om amming, søvn og biologisk norm når det kommer til barneoppdragelse. Hvordan vi er som foreldre. Kule tips, Kristine. Helt kort, hvis du kunne si til de som lytter på. Er det en ting du kan endre? Hva er det?

utrolig irriterende for oss alle. Oi, oi, oi, oi, oi, oi. Har du lyst til å si stress ned? Men det...

Stress er jo et stikkord, og det er så mye. Og det er ikke bare tidsklemmer, stress er også dårlig mat, stress er også emosjonelle traumer. Så bli bevisst stressig i livet ditt, kanskje da, og jobb med det. Og siste spørsmål på denne her, men må vi bare tyne det helt. Hva ligger alltid på tallerkenen din? Hvert måltid tenker du på? Ja, eller hver dag i alle fall.

Noe som går igjen. Noe negotiable. Jeg har alltid noe fermentert, for eksempel. Er det noe som går igjen? Jeg har lyst til å si egg, altså. Det var det første som datt ned, som kanskje er den staple som jeg ikke kunne levd uten. Jeg la jo et innlegg i dag om superfooden egg. Ja, egg i plommen er jo naturens multivitamin. Ja, exakt.

-Glad er jeg, da. -Og jeg også. Der finnes jo devnet min. Dette var en hyggelig part, altså. Det var veldig koselig å ha deg på besøk. Tusen hjertelig takk, Christina. Da er det bare å takke for oss. Det var en inspirerende samtale med et fyrverk av en jente her,- -som har mange kampsaker, akkurat som oss.

Helserevolusjon, det er det vi ønsker. Vi ønsker å skape endring og inspirere deg der hjemme til å ta fart på de små enkle tingene. Om det er stress, om det er å bytte ut en matvare, om det er å redusere innkjøp av sukker og litt ekstra godteri i skapet hjemme til barna. Eller om det bare er å puste og nyte, men uansett du er din egen lykkes helsesmer.

Så vi skal nå legge under litt linker til Christine hvis du har lyst til å ta kontakt med henne og dele navn på de fabelaktige bøkene. Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dietter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer.

Informasjon vi deler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.