‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

6/2/2025

279. Hva betyr det egentlig å spise riktig? – Biohacking, mat og hormonell helse i 2025

Biohacking Girls diskuterer misforståelser rundt mat og ernæring i 2025. De dekker temaer som keto, carnivore, periodisk faste, Osempic, hormonbalanse, og viktigheten av mikronæringsstoffer. De understreker behovet for å lytte til kroppens signaler og tilpasse kostholdet individuelt. De berører også barns kosthold, stresshåndtering, og vektstagnasjon.

00:00

I denne episoden diskuterer vi hvordan kosthold påvirker helse, hormoner og livsstil, og utfordrer mytene rundt dietter.

10:50

Folk er forvirret om hva de skal spise, noe som påvirker vekten og kroppens helse.

17:00

Taleren deler sin erfaring med å kvitte seg med allergi gjennom kostholdsendringer og diskuterer viktigheten av å tilpasse matvalg til individuelle behov.

23:10

Vektstagnasjon kan skyldes flere faktorer som hormonelle ubalanser og stress, og naturlige alternativer til slankesprøyter finnes.

29:19

Benazadi diskuterer strategier for å håndtere vektnedgang, cravings og stress, inkludert bevegelse etter måltider og bevissthet om stressfaktorer.

Transkript

Nevnt i episoden

Biohacking Girls

Podcastens navn, vert for diskusjonen om mat og ernæring.

Keto

En diettform som diskuteres i podcasten.

Carnivore

En diettform som diskuteres i podcasten.

Periodisk faste

En spisemetode som diskuteres i podcasten.

Osempic

En slankesprøyte, diskutert med bekymring for næringsinntak.

GLP-1

Et hormon som regulerer sult og metthet.

Telenor

Nevnt i en anekdote i starten av podcasten.

Bill Schindler

En ekspert på mat og ernæring, nevnt for sine forståelige forklaringer.

Christina Schindler

Nevnt i forbindelse med foredrag om barns matvaner.

Hedvig Montgomery

En gjest som skal være med på en senere podcast.

Ben Assadi

Nevnt i forbindelse med diskusjon om kaloritelling.

D2

En avis som omtalte Biohacking Girls og deres bok.

Line Kraspåsen

Journalist i D2 som intervjuet Biohacking Girls.

Nobelprosjektet

Et prosjekt relatert til boken til Biohacking Girls.

Biohacking-boken

Boken til Biohacking Girls, nevnt flere ganger.

Fedon Lindberg

Nevnt i forbindelse med tips om spinat.

Annette Tyvi

Yogalærer og gjest i podcasten.

Yoga Liv i Praksis

Annette Tyvis yogalærerutdannelse.

Ahimsa

Et yogisk prinsipp nevnt i diskusjonen om vegetarisk mat.

Spar

Sponsor av podcasten.

Grinna

Et sted nevnt i en anekdote.

USA

Nevnt i forbindelse med tannkrem.

Manuka-honning

Nevnt i forbindelse med tannkrem.

Dr. Stephen Hussey

Nevnt i forbindelse med stress og hjerteinfarkt.

Understanding the Heart

En bok nevnt i forbindelse med stress og hjerteinfarkt.

Deltakere

Host

Biohacking Girls

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Annette Tyvi

Sponsorer

Spar

Poeng

Diet er ikke hverken straff eller sult, men en strategi for å holde kroppens biokemi på rett plass.

En god definisjon av hva en diett egentlig er, som skiller seg fra den vanlige oppfatningen.

Det er ingenting som er ulovlig, det er ingenting som er farlig. Her må vi bare teste og være åpne for at det kan forandre seg.

Et viktig poeng om å være åpen for å endre kostholdet basert på kroppens signaler.

Kroppen din endrer seg med tid.

Et viktig poeng om at vekt og fasong endrer seg med alderen, og at man ikke bør sammenligne seg med seg selv fra tidligere.

Hver eneste ingrediens i denne tallerkenen gir meg noe. Den er et påfølg til helsen min.

En fin metafor for å beskrive viktigheten av å velge næringsrike matvarer.

Helsen starter i cellene.

Et viktig poeng om å fokusere på cellenes helse for å oppnå god helses.

Påstander

Norge er Europas verste energidrikketopper, altså vi spiser i snitt 15 kilo godteri i året.

En påstand som bør underbygges med statistikk.

90% av serotoninene produseres i termene våre, og mikrobiomet er så viktig i forhold til næringsopptaket.

En påstand som bør underbygges med referanser.

Maten vi spiser nå er jo kanskje ikke så næringsrik som den var tidligere.

En påstand som bør underbygges med referanser.

Lignende

Laster

Nei, søren. Det må jo være noen årer i båten. På den ene siden er det dessverre ingen båtmotorekspert ombord. Prøv å trykke på den svarte der. Hei, husk! Nå har jeg farfar på videosamtaler. Hva sa du, farfar? Kan du filme ned mot motoren? På den andre siden har Telenor et mobilnett i verdensklasse, så farfar kan hjelpe til, selv om han er milevis unna. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.

They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Da er det ny mandag, og vi sitter klar her i studio og håper at vi inspirerer deg til å ta litt eierskap til helsen din med enkelheks som gjør en liten forskjell på mange planer.

I dag skal vi snakke om noe viktig og noe som er ganske misforstått for helsen vår. Vi har jo et helt kapittel om mat i boken. Og hva betyr det egentlig å spise riktig i 2025? Jeg føler at det bare blir vanskeligere og vanskeligere for folk å navigere i denne matjunglen. I en tid hvor barn får slanke medisiner og fett demoniseres jo fortsatt.

Og ultraposensert mat, det flommer overalt. Ja, og i boken vår, Biohacking, så snakker vi jo om både hormoner, GLP-1, hvorfor kalorier ikke er alt, og som vi tenkte før, at vi bare skulle telle, og hvordan mat og timing kan påvirke hvordan du har det, og søvnen din, og hvordan du føler deg mentalt. Ja.

Ja, og vi snakker jo også om temaer som metabolisk syndrom, vi forklarer jo dette, vi snakker jo en del om Osempic og denne slankesprøyten i boken vår. Og hva skjer når kroppen vår ikke får i oss de 24 essensielle næringsstoffene som den trenger for både hud, muskler og selvsagt hormoner?

Så husk nå da at det handler om å forstå kroppen litt bedre, ta eierskap, bli kjent med kroppen og bruke mat som et av de kraftigste verktøyene for å ha bedre helse. Og det gjelder i dag, og det gjelder i morgen, og det gjelder fremover. Er du klar? La oss sette i gang! Ja, så hva betyr det egentlig å følge en diet? Hva er en diet?

For diet er ikke hverken straff eller sult, men en strategi for å holde kroppens biokemi på rett plass. Vi skal ikke sulte oss, være syke, være undernærte, og vi skal heller ikke frotse. Det er vanskelig å forstå hva man vil med ordet «diet».

Ja, fordi det blir litt sånn missvisende, for det er jo bare mat vi spiser, men vi tenker på diet som en kur eller et eller annet sånt som vi skal holde på med en liten periode og så stoppe. Men det er jo ikke det vi mener når vi snakker om en diet. Hvertfall det vi prøver å formidle er jo at det er noe du kan kunne leve med over tid, og som også forandrer seg over tid. Vi trenger ikke samme mat hele livet.

Så vi har jo testet mye, Monika. Vi har jo testet keto selvfølgelig, og det er vi jo veldig glad i fortsatt. Og vi har testet carnivore, periodisk faste, og sånn carb cycling inn og ut. Og det er klart det at alle disse forskjellige tingene, det passer ikke for alle. Men det er jo helt greit å kunne teste innimellom for å se hva kroppen din gir deg av det kontinuerlige data på hva du prøver. Og også prøve å lytte

til de signalene kroppen gir deg. Ja, og i perioder kan det være fint å være på diet også, hvis man skal for eksempel utføre en operasjon på sykehuset, hvis du står med noen allergier. Så diet kan man bruke strategisk, men når man tenker på det store ordet diet, eller når man tenker på mat,

så handler det jo stort sett om både hormoner, GLP-1, det handler om insulinet ditt, og sulthormonene, leptin, krelin, og det handler også om stresshormonet kortisol. Så det er ikke bare kalorier som man teller på ingredienslisten på det du skal spise, sånn som man tenkte litt før. Men når du endrer kostholdet ditt, så endrer du også hormonbalansen. Og dette så styrer mettheten din, hvorvidt du har lyst til å småspise, og hvordan du føler deg, om du er opplagt nok, selv om du har sovet en god natt, og

hvordan vekten ser ut når du går på badvekten. Jeg hørte akkurat på en podcast med Bill Schindler, og jeg mener at han er en av de beste til å formidle dette med mat på en sånn ordentlig forståelig måte. Og han snakket om det at det

Den dieten du kanskje begynner på fordi du har et problem og du er syk, det kan virke veldig bra akkurat der og da, men så er det ikke sikkert at det virker lenger, og så må du hele tiden justere. I forhold til hormoner, hvor er du i sykluser og sånne ting, jeg synes ...

Jeg synes han har en sånn utrolig klok fremstilling til dette her. Det er ingenting som er ulovlig, det er ingenting som er farlig. Her må vi bare teste og være åpne for at det kan forandre seg.

Det har vi snakket om i boken også når vi deler personlige historier. For eksempel dette med kortisonnivået som er naturlig høyt på morgenen. Hvor lett det er å fyre opp om det hvis du bare gønner på med kaffe på tålmage. I stedet for å la det økende naturlige kortisolet få lov til å gradvis senke seg sånn som det skal. Og så etter hvert når du har litt mindre energi så kan du følge på det du eventuelt vil trenge.

Dette er tilbake til det Bill snakket om, at du sitter i føresettet hele tiden, og selv om noe fungerer for en annen, så fungerer det kanskje ikke for deg. Det er lurt å bruke litt tid på det, men jeg tror kanskje man blir så opphengt i alle de

inspirerende veiene å tenke mat at man bare kastet seg på noe for det noen sa og noen gikk ned i vekt og noen gjorde det og så tror man at man bare kan kopiere dette og det her er litt vanskelig for man blir på en måte litt sånn vil man går seg litt vil i tankene for du tror mer på overskriftene enn at du tror på signalene fra din egen kropp mm

Og så er vi utålmodige av natur, og vi har veldig lett for å hoppe litt fort inn i en ny diet uten å ha ordentlig testet utenfor det. For sånn som med keto for eksempel, det kan jo ta lang tid før du kommer i ketose, og du kan ha denne ketofluen,

og være ganske dårlig. Og noen da stopper jo midt i det og bare, nei, keto er ikke for meg. Men det vet de ikke, for de har ikke prøvd det ordentlig. Så det er jo mange sånne feller man kan falle i. Men også er det jo nå mange som bruker Osempic. Og det har vi tenkt litt på i det siste, at dette fjerner sultfølelsen din.

De sier at de ikke har appetitt. Men hva da med næring? Hvordan får man i seg nok mat? Vi trenger jo veldig mye

Og hva gjør dette med tarmfloraen vår og hormonbalansen? Dette har vi vært mye inn i det siste, som er veldig spennende å se litt nøyre på. Ja, og du nevnte jo også litt sånn quick fixes, og da adresserer vi ikke dette til folk som virkelig trenger SEMPIC, som har et stort overvektproblem, eller en høy BMI, eller underliggende sykdommer. Men vi snakker litt om når det blir brukt som en enkel strategi for å gå ned de siste 4-5 kiloene for å holde seg slank.

Men også på sikt, hvis du bruker det over lengre tid, så må man i alle fall vite om at næringsinntaket ditt er så enormt mye viktigere enn når du ikke bruker medisin. For de 24 næringsstoffene kroppen trenger, alle celler og alle organer trenger dette. Og det du sier med termflora, det vet vi ingenting om, hvordan de påvirker mikrobiomet. Og dette som heter estropolom, den delen av termfloraen som bryter ned estrogenet, dette har vi lite kunnskap på. Så vi har noen refleksjoner om at

Hvis du er der, kjenner noen som bruker Osempic eller noen av de andre vi går over i slankespraytene, så vær veldig bevisst på at det du faktisk tar inn når du ikke har sultfølelse, det er så næringsrikt som mulig.

Og så har vi jo også mange barn som vi ser nå, de sliter med cravings, de sliter med tretthet. Og disse kan man jo hjelpe gjennom et ordentlig kosthold, ser man jo, for det er veldig ofte det det går på. Kosthold og sånn ujevn døgnrytme. Så det er viktig dette å kanskje eliminere sukker,

og raffinerte karbohydrater en periode stabilisere blodsukkeret også hos barn og få i de næringsrik mat i stedet for å gi de bare sånne kjappe ting og så er det jo også viktig i forhold til skolebarn å få i de litt proteiner til frokost så de faktisk holder litt utover dagen og gjerne med litt fiberrike karbohydrater og også regelmessige måltider ikke bare sånn en proteinbar her og en sjokolade der

Og selv om de er små, så må man også passe på at de får i seg næringsstoffer, mikronæringsstoffer også, jern, zink, B-vitamine for eksempel, magnesium. Så det er ganske greit å kunne hjelpe barn ut av en slump, men man må jo også se på hele livsstilen når det gjelder barn i forhold til skjermer og sånne ting, for det er jo også sånn som kan nødelegge litt, som man kanskje kan misforstå da.

Vi skal jo ha med Hedvig Montgomery på podcasten vår, nå veldig straks. Og vi snakker litt om det i forhold til å ta eierskap selv også. Vi kan jo si at vi kan tilberede denne maten til barna også, og det beste er jo hvis de er med på prosessen selv og kjenner litt nysgjerrighet på å lære å lage forskjellige retter. De kan litt. Men i alle fall, vi er jo litt inne på hva vi bør spise og hva vi bør unngå. Og vi får jo en del spørsmål på

på hva man skal egentlig spise, for folk blir matforvirret, og så blir de også frustrerte fordi at kanskje vekten stopper et sted som du ikke trives med. Enten at du ikke går ned, eller at den går oppover, men den jobber ikke med det i alle fall. Og hvordan kan man da også vite at kroppen får det den trenger? Og da har vi snakket om dette med kalorier, og at det fremdeles sitter veldig i

den norske folkeskjelen og tellekalorier. Ben Assadi spurte jo oss, holder vi på med det i Norge hos dere også enda? Så måtte vi jo le litt bekreftende på det, Alette. Ja, den myten er seg, og jeg hadde en diskusjon med nivøen min for bare en uke siden om akkurat det samme. Han nektet å tro på meg.

Han var ikke så inne i hormoner og sånne ting forløpig, så vi lot den ballen ligge. Men vi begynner jo matpakkaffet med hvilken mat skal vi velge, og dette får vi jo så ofte spørsmål om. Da vil jeg veldig gjerne lese litt fra boken om akkurat det, hvor vi kan starte. «Velg gjerne matvarer som har høyt innhold av essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler, aminosyrer og sunne fettstoffer.»

Velg matvarer som gir deg et blodsukker som er stabilt og gir jevn energi, og som også bedrer tarmhelsen din.

Og matvarer som hjelper til med å redusere inflammasjon og forsterker mitokondrienets funksjon. Der starter vi. Og det er helt uavhengig av hvilken retning innen mat du ønsker å velge. Dette er liksom basisen som er et fint sted å starte når du tenker på hva skal jeg egentlig spise?

Med bevissthet at ca. 60-70, kanskje opp mot 80 prosent av maten som barn spiser, den er jo bearbeidet kraftig, ultra bearbeidet. Norge er Europas verste energidrikketopper, altså vi spiser i snitt 15 kilo godteri i året.

Det er avhengigskapende. Det er noe å tenke på. Det er jo også at det ikke er næring i maten. Det er en ting at du spiser og får en rask energifølelse, men de inneholder jo også ting som kroppen ikke vil ha. Du får det frøolier, mais og solsyke oljer. Dette igjen skaper inflammasjon. Det er en ting at du får næringstomme mat eller kalorier. Det er til med ting som skaper...

Det handler om biologien vår, fremfor å telle disse kaloriene. Jeg har ikke kjøpt en lettbar med 150 kalorier på, så bare 12.

tom for næring. For den gjør ingenting med det du sa, dette hår og hud og neiler og hormoner. Den støtter ikke østrogene, progesterone, neurotransmitterne som både styrer humøret vårt og følelsene, og ikke minst cellemembranen. Så ja, det er noe å snakke mer om, selv om jeg tror også at det...

Jeg tror vi foreldre da, vi tenker ofte at når vi kjøper noe sånn og tar med hjem, så skal vi være snille, ikke sant? Men tvert imot så er vi snillere hvis vi sørger for å ha andre. Og da snakker du litt om dette å spise grønnsaker og frukt i sesong, men da er det bedre å kjøpe noen importerte tropiske frukter og ha hjemme, ikke sant? Det er noe som i alle fall er naturlig. Ja.

Jeg er helt enig. Og jeg bare tenker tilbake på Christina Schindlers foredrag på Bioworking Weekend i år, hvor hun snakker om dette med hvordan du skal få barna dine til å også ta en større del i dette med maten hjemme, at det styrker dem også, og lære dem fremfor å bare slenge noe foran dem. At dette rundt måltider og

hvor kommer maten vår fra og hvordan laves det jeg tror det er kjempeviktig for at de kan ta eierskap til det selv og jeg tror vi har blitt så distansert fra det alt skal gå så fort og det skal bare være spis og så går vi på trening

Husk også at barn som er ute med andre barn og ungdom blir også utsatt for manipulasjon. Dette handler om å si nei, enten i forhold til kroppspress, berøringspress, dop, burn-drikker og ting som skal være litt kule.

så kan man havne der da, som unge, i en situasjon hvor man nesten blir overbevist, og man sier, herregud, tør du ikke prøve? Kom igjen da, bli med. Du kan jo spise sjokolade, du kan jo ta denne burgeren. Så det er veldig vanskelig, så man må jobbe litt med mindsetet, det er de unge også som kan sette grenser, men man har i alle fall noen biohacks som man kan ta med, så om du ikke gjør alle de, så kan man i alle fall ha de som en liten to-do-ønskeliste, og begynne å jobbe med det med, først er det jo å kutte vegetabilske oljer helt,

å bruke rent fett, altså enten smør eller kokosfett, eller en god olivnolje i stedet for de billige oljene. Ja, det er det første. Og det er klart at man feiler innimellom, så ikke fortvil. Du har en ny sjanse neste måltid, som vi alltid snakker om. Det er det som er så kjekt med mat. Du har alltid en ny sjanse. Og så går det an å tilsette litt kollagen i maten, og bare smakk, smakk pulver rundt om helt, bare for hud og ledd og sener og bindevev. Så er det veldig også greit, hvis man trenger litt mer av det.

Og så er vi jo veldig glad i å spise litt fermentert mat, som både surkålk eller kefir, for å støtte mikrobiomet. Og dette trenger barn også, helt klart. Ja, veldig bra. Også litt sånn syrlig, sånn som eple sitter etter ikke, og sitron i vannet, for å få en litt mer sånn basisk kropp. Så mange av de tingene, jeg kan i alle fall merke selv, og det mest sånn

Helt konkret er at jeg ikke blir solbrent, og jeg får ikke soleksem. Jeg får ikke noen reaksjoner på soling. Da må jeg bare si at jeg ikke er veldig mye ute, men jeg er minst 20 minutter hver dag. Jeg holder meg under de farlige strålene når jeg er i Spania, når det er veldig sterk sol midt på dagen. Det er det samme. Jeg har alltid solt meg på den måten, men jeg får ikke den reaksjonen av sol lenger. Det tror jeg handler om at maten er ren.

Det tror jeg er så mye som vi har lært om dette med hva frøålene gjør, og hvor lenge de blir i kroppen vår, og alle disse tingene. Men jeg har også lyst til å fortelle litt om at jeg har klart å kvitte meg med allergi gjennom å renske opp i kostholdet mitt. Det er selvfølgelig andre ting også, men i løpet av de siste fem årene så har

Kan jeg med bank i bordet si at jeg har ikke allergi lenger, og jeg brukte medisiner, til og med astma-medisiner i perioder. Det er klart at det er andre ting enn dette, men jeg tror jo at jeg har klart å kutte frøoljer, sukker og UP-mat. Det er veldig mye av grunnen til at hele munnsystemet mitt og hormoner er blitt bedre.

Ja, det er virkelig en spennende reise du selger der, at du ikke har allergimetasiner lenger, og jeg merker, jeg kan jo se det på deg, hvordan du har holdt på i alle årene vi har kjent hverandre med rennene og øynene dine som har tovnet, så det er faktisk på grunn av de frøoliene. Men du, vi snakket litt om bioheks, og i går, for jeg har min kjæreste i Grinna nettopp på besøk, og i går hadde vi en del

deilig fiskemiddag som hun hadde tilberedt og så var det en del fisk igjen og hun trakk frem en stor gryte kastet alle fiskerester og fiskebein opp i den og låt den stå og trekke og lagde rett og slett kraft på restene der. Og jeg må bare stadig minne meg på at det må jeg gjøre mer for vi liker jo å ha disse gode bioheksene men vi har fått et spørsmål fra en av lytterne våre for dette er jo da en community episode hvor vi tar en litt spørsmål

Og det er et relevant spørsmål, for hun driver med yoga, og

Jeg vil veldig gjerne følge trendene nå om vi spiser mer proteiner og blir ganske frustrert for hun skal på noen sånne yoga-retreats og alle serverer vegetarmat. Så spør hun oss da, er det greit å ta med egg, er det greit å ta med skyldning på sånne, for det går imot prinsippene. Og da har jeg spurt om Annette ikke kunne komme og hjelpe oss litt. Hva handler dette om? Du har jo også yoga-bakgrunnen, Alette, men det er gøy å høre hva Annette tenker. Hvor kommer det fra, og hvordan kan vi snakke om dette i Norge? Ja.

Velkommen! Tusen takk, så hyggelig å bli invitert til å delta i denne samtalen. Ikke gjøre det en diskusjon, men til en samtale. Jeg er yogalærer og gir min egen yogalærerutdannelse, så jeg har tenkt mye på elevene å gjøre og aktualisere yogaen og yogalivet. Den heter Yoga Liv i Praksis faktisk.

det du stiller det spørsmålet om det jeg vil legge vekt på er at du lærer å følge det som er viktig for deg hvis du skal på en retrit så må du jo spørre dem som har retriten om det er lov du kan ikke bare handle ut fra det som er riktig for deg men samtidig så må du følge det som du kjenner din kropp trenger fordi de reglene som yoga bygger på kommer fra filosofien eller anvisningene

kommer fra India, det kommer fra tusen år siden, ting har utviklet seg, vi har utviklet oss, samfunnet har utviklet seg, vi stør mye mer overfor giftstoffer og sånn som, alle disse tingene som påvirker oss, og vi kommer fra Norge, og kroppen i Norge er annerledes enn indisk kropp, altså det er så mange faktorer, så jeg har virkelig kommet til etter 40 år med praksis med yoga,

å kunne bruke yogaen til å stole på meg selv, bruke brede respekter av å lære fra, og så begynne å tørre å våge å ta egne valg.

Helt konkret, hva serverer du når du har dine yoga-lærerutdanninger? Er det vegetarmat, eller er det proteiner også? Proteiner er kjempeviktige, men det er mange kilder til det. Min metabolisme er at det tåler mindre kjøtt, men jeg vil gi rom for at folk velger selv, og det er så viktig. Sjelden serverer jeg så mye vi skaper en felles lunsj, og da er det lov å ha med seg kjøtt.

Det er fint det. Hva tenker du, Anette, som har hatt din erfaring fra mest året? Jeg tenker veldig liksom Anette, og jeg husker en av disse indiske yogalærerne vi hadde, og det var veldig trendy for 20-25 år siden, når jeg var på min storhetstid med yoga, å være veganer.

Og så så vi jo da at det var mange som ikke tålte det, som ble veldig slitne og kroppene ble utslitte av det. Og da husker jeg at han sa at selv om vi driver med ahimsa i yoga, så betyr det at først deg selv, så hvis du trenger mer proteiner, så må du spise det, selv om veganerkost på en måte var veldig sånn yogisk da. Så han lot den ligge død.

En liten kommentar på det også, Annette. Jeg er jo helt enig. Det er å ha relasjonen. Jeg tror det kommentaren min kan være at klare den vanskelige balansen som vi øver oss på i yoga, det er både å ha det subjektive i fokus og det universelle. Og klare å velge når er det gyldig. Klare å tilpasse. Det er en resilient holdning til livet. Og det er det egentlig yoga også vil.

selv om jeg kan si at i det spirituelle kanskje er det en målsetning å komme til et nivå, også med din metabolisme, at du blir så fint følende, eller fint sammensatt, eller bevisstheten er så inntrått i det materie, at du ikke trenger det kjøttpålegget lenger, at de proteinene ikke er så nødvendige. Kanskje er det en sånn sammenheng, men vi må begynne der vi er, vi må bygge steg på steg, for ellers så faller vi av. Vi orker ikke.

Vi klarer det ikke, vi fullfører det ikke. Tusen hjertelig takk til Anette Tyvi. Vi skal legge link til hennes yoga-utdannelse etterpå, men vi skal videre i programmet. Jeg synes dette henger veldig på grep når vi sier at vi skal kjenne litt etter og inspirere barna våre. For det er ikke en mal. Men etter hvert, når veien blir til, så tar man også større kjennskap og eierskap til hva kroppen faktisk trenger av næring. Du vet hva som gir deg næring.

Man vet det hvis man tar og kjenner litt godt etter. Og det er det vi hele tiden ønsker med denne biohackingen, at vi skal tenke på oss selv og kjenne på hva vi har behov for. Se på oss to, vi har jo ikke behov for det samme vi. Men i det store og det hele så er det jo det samme, men det er jo nyanser av det hele veien når det kommer til mat. Og det er et stort tema.

Men la oss gå inn i det som alle er opptatt av om dagen, og det er vekten. Hvorfor stagnerer vekten? Vi har metabolisk syndrom, vi har hormonelle ubalanser, kanskje det er parasitter som styrer, kanskje det er en autoimmun lidelse som ligger under der. Stress er en stor faktor, og vi var jo heldige å få et stort oppslag i D2, da Line Kraspåsen intervjuet oss i forbindelse med Nobelprosjektet,

boken kom ut da. Vi må jo bare skryte, så vi ligger jo uke 9 på best topplisten i Norge, fremdeles. Så det er jo da 9 uker siden hun skrev denne saken, siden den kom ut. Og da var det fokuset, for det var det D2 synes var veldig spennende når vi begynte å snakke om GLP-1-hermorene og tarmflorene. Og

Det at vi faktisk kan gjøre noe med dette selv, at man har kjempeproblemer, vi er absolutt ikke imot slankesprøyter, det er ikke det vi snakker om. Vi snakker om mer alternativer for de som ikke har lyst til å gjøre det, så er jo GLP-1 et naturhormon som regulerer sult og mettighet.

Det hormonet økes i kroppen av andre ting enn en sprøyte, blant annet proteinrik mat, fiber og fermentert mat, og dette med intermittent fasting, eller periodisk faste, inntil 12-16 timer. Alle disse tingene trigger GLP-1 naturlig i kroppen vår.

Ja, og så påvirker det jo også humøret, for du vet at 90% av serotoninene det produseres i termene våre, og mikrobiomet er så viktig i forhold til næringsopptaket av den maten som har GLP-en virkning, så også styreimmunforsvaret og huden vår og humøret. Så

Så tenk litt på det i alle fall, at når du setter sammen den matalakken din, prøv å ha den så variert, og gå gjerne på listen, for man har hele listen i boken med matvarer som stimulerer dette hormonet, hvis det er det. Men det å nå et plateau, det er mange faktorer som spiller inn. Det er også, vi snakket om underliggende årsaker, men det kan også være tommetaller. Så man må se på sin egen unike situasjon med unike briller. Ja, og så må man også se på

er du kanskje på den vekten du skal være. Man kan jo ikke bare gå ned og ned og ned i vekt, og noen har nok kanskje litt overfokus på å bli veldig, veldig mye mindre enn det de er, og kanskje ikke det er riktig for kroppen, og da vil den jo også helt naturlig prøve å stabilisere seg. Så tenk litt tilbake på hvor man har vært i vekt tidligere, hvis det er vektnedgang man driver med. Det tror jeg er veldig lurt. Ja.

Jeg tror det. Og disse underliggende faktorene også, som krever jo en ganske stor innsats hvis du skal gå helt i dypet. For da må du ta blodprøver. Du må nesten ha en funksjonell medisin og lege som kan hjelpe deg med å forstå og tolke alle analysene. Du må se på kjoldbrusk i kjertlene, du må se på mikrobiomet ditt,

alle disse her markørene på betennelser i kroppen, kanser, altså det er så mange innfallsvinkeler. Hvis det er noe som føles galt, så kan det hende, det trenger ikke være forlig, men det kan hende det er noe galt da. Men jeg er enig med deg, Aletta, at vi blir veldig fiksert på vekt, og at vi sammenligner oss med den vi var før,

Og så tuller vi litt med at det er de som kunne bruke de samme klærne som jeg hadde da jeg var 20 eller 30 år. Ja, det er det. Men samtidig endrer vi oss i fasong også. Kroppen endrer seg med tid. Så det viktigste når man spiser, og det er det jeg prøver å inspirere til, er å tenke at hver eneste ingrediens i denne tallerkenen gir meg noe. Den er et påfølg til helsen min.

Så må man ha medisiner i livet sitt, så er det noe du må ta hensyn til å snakke med legen din om. Men hvis man kan, i stor grad, som vi bruker mat, så er det i alle fall en god navigatør.

Vi har jo noen bioheks for å få litt bedre metabolisk helse, for det er det veldig mange, jeg tror det er over en million omtrent, som sliter med akkurat det. Så vi har jo noen bioheks, og det er jo dette med å spise proteinrikt og farvesterkt, det tror jeg nå de fleste av våre litter har fått med seg.

Ja, og det som er fargesagt, alle sånne type lille grønnsaker, grønne grønnblader, bladgrønnsaker, brokkoli, og særlig nå når det er spinat i sesong, bruk det. Få i deg alle fargene, blåbær, så det er faktisk viktig i forhold til å få nok polyfenoler og næring. Jeg bare kommer tilbake til Bill Schilder igjen, for han er jo veldig opptatt av dette med oksylater. Det har jo vært en stor trend, men det han sa...

som jeg synes var veldig kult. Ikke tenk så mye på det. Hvis du spiser i sesong, så kan du bare slappe helt av, spise spinaten nå og frots, men ikke spise den hele året nå, vokseren. Når du skal spise den, så trenger du ikke tenke på de oksylatene. Det synes jeg var veldig greit. Jeg tenkte på det Fedon Lindberg sier, at hvis du er veldig glad i spinat, så kan du kjøpe inn forveldet og legge i små poser og ha i fryseren til utover høsten.

Det er mange metoder der. Men en annen ting med metabolisk helse, det er å gi magen sin en pause fra spising, i hvert fall 12 timer, kanskje opp mot 16 timer, og særlig hvis du har litt lavt stress i kroppen, den kan være veldig lurt, så du ikke setter i gang. For hver gang du setter i gang en spiseprosess,

så øker egentlig vekten. Det blir mer, vi får mer, sier han Benazadi. Så stopp det når du føler at nå har jeg synes vi har siste måltid denne dagen, og hold det til dagen etter. Og så er det jo dette med å gå en tur etter et måltid. Få deg litt bevegelse når du reiser deg opp, og det trenger ikke være så mye, men det setter i gang hele prosessen med fordøyelsen, og hjelper dette til å gå litt fortere.

Jeg synes også ofte dette med cravings, hvis du spiser noe litt søtt etter et måltid, om det er en sukkerfri sjokolade eller noen bær, det er ikke så mye som skal til, men det bryter på en måte litt smakene, og så da, etterpå å pusse tennene, så er det på en måte litt ferdig spist. Du, pusse tennene trikset, den liker jeg veldig godt. Det er det beste som er, for det gidder man ikke gjøre to ganger. Nei, og nå har jeg fått tak i en mikrobiom-vendig tannkrem som jeg kjøpte i USA,

den smaker så godt, den har nesten en sjokoladesmak, altså det er pepperminte, men veldig, veldig god. Den får vi ikke tak i i Norge, men jeg vet du også hadde kjøpt noen sånne som var litt gode for mikrobiomet på blom, hadde du kjøpt? Ja, jo, den med sånn manuka-hånding. Ja. Den er også veldig god, men det er veldig annerledes å få en sånn håndingsmak når du pusser tennene. Ja, og så er det selvfølgelig stress, og det er så lett å bare si unngå stress og demp stresset ditt og jobbe med stresset ditt. Altså, jeg blir nesten irritert når folk sier det til meg, for jeg kan ikke...

meg selv på den måten jeg kan sette meg ned og ta en puss i bakken og si nei til noen oppgaver men stresset ligger litt inni på selve nivået

Så jeg tror det beste vi kan gjøre er å bare øke bevisstheten rundt det, og gjøre noen konkrete ting som vi vet fysiologisk endrer stresset. Typisk ta en kald dusje, eller stryke seg på armen, eller sette seg selv i speil, og si noe godt, eller tørre å si nei. Også prøve å definere litt hva det er som, særlig hvis man måler, hva er det som gjør at du blir stresset? Få det litt definert, slik at du kan bryte de mønstrene raskere,

Det tror jeg også er veldig lurt, for det er som du sier, det er veldig vanskelig å vite. Jeg kan se på ringen min, og så har jeg gått med, i dag har det vært høyt stressnivå i syv timer, mens jeg skjønner jo ikke helt hva det er, hvis ikke jeg går litt inn i den materien og ser hva jeg har skrevet ned, for å finne ut hva er det som gjør at jeg stresser så mye når jeg egentlig ikke gjør noen ting. Hva tror du er stresset?

Jeg tror det sitter mye i hodet mitt. At det er mye tankevirksomhet, og så ser jeg jo at trening stresser kroppen min, spiser stresser kroppen min, ja, sånne små ting.

Jeg merker litt selv, altså jeg har sovet litt dårlig, men jeg merker i forhold til det vi snakket om forrige uke, det er så forstår treningen seg på et litt dypere plan. Nesten litt sånn spirituelt også, men det kommer litt mer fra innsiden vår, den treningen gir meg påfølg, i stedet for at det er noe jeg bare skal igjennom, som skal roe meg, eller som skal gi meg en break, eller at det er noe aktivt, som er kardio-

Og det som skjer da, at etter jeg begynte å forstå litt mer om den litt rolige treningen, så kan jeg ende opp med å holde på å trene i to timer, veldig rolig, og bare kose meg. Men da står jeg også ute i solen, så det er fint vær og vind og strand og sånne ting. Så det er klart at det er litt annerledes. Det er nesten som

Men det er jo ettermiddag da, det er jo hverdag her i dag, altså vi er på jobb, men helger og noe annet. Men likevel er det ikke sånn at du skal bare komme igjen og bruke tiden og skynde deg videre. Så det er jo kanskje noe å se på i forhold til mat, at vi skynder oss jo veldig ofte, spiser litt i farten, hadde ikke tid å sette meg ned og få døg ordentlig. Så det er nok viktig å ta innover seg både at vi faster, gir magen hvile,

Men også like viktig er det timing da, og sette deg ned, og ha fokus på måltidet, og tygge godt. Så ja, mange ting å tenke på. Ja, det er veldig mye å tenke på, og jeg tror du har helt rett i forhold til dette. Jeg tror spisemønstret vårt nå til dags, for veldig mange, ikke er bra. Det er i farten, og det er i bilen, og ...

Ofte spiser man alene, da er det lett å ta opp en skjerm. Altså, få tilbake måltidene. Ja. Ja, det tror jeg. Og en av løftene lurer litt på dette med menstruasjon, om menstruasjonssyklusen kan endre seg når du er på keto. Hva tenker du, Alette? Har du noen erfaringer der? Øh,

Nei, jeg har ikke noen erfaringer selv. Det vet jeg ikke, men jeg vil jo tro at når du begynner å spise keto, og hvis du har hatt en uregelmessig menstruasjon, så tror jeg at hormonene dine vil endre seg og kanskje komme litt mer i balansen. Kanskje det vil gjøre at det blir bedre. Jeg tror i hvert fall ikke det er noe farlig. Nei?

Men jeg vet dessverre ikke. Jeg har ikke hatt noen problemer med menstruasjon. Du har ikke merket noen forskjell. For jeg tror kanskje det er viktigere å tenke på hvor du er i syklusen. Det tror jeg også. Det er viktigere. Ja, enn hva du spiser. For all mat vil jo påvirke insuliner ditt og kortisol og sånn. Så jeg tror det kan du se i boken da. Hvordan du skal forholde deg til PMS-plager og sånne ting. Ja, ja.

Og så har vi et til spørsmål fra en som lurer på, hun har vært på karnivåret nå i seks uker, og elsker det. Hun har sluttet å tenke på mat, men hun føler at, altså hun elsker det karnivåret gjør med kroppen, men hun føler at familien rundt og venner rundt er litt irriterte på henne. Hvorfor skal jeg håndtere dette siden? Ja,

Det kan jeg kjenne meg enig i, for jeg har jo vært veldig mye på carnivormat, og folk snakker om det som det mest ekstreme du kan gjøre. Da blir man jo usikker, og folk kommer med påstander som hitten og ditten, for de synes det er rart, og det forstår jeg jo.

Det er jo en spesiell måte å spise på. Så hvis du føler deg bra, så vil jeg prøve å stå i det. Det er jo rom for å prøve å spise litt mer enn bare animalsk etterhvert. Jeg vet ikke om hun sliter med noe. For det er jo en fantastisk elimineringsdiett. Men så er det jo greit å begynne å få inn litt.

ting etter hvert i kosten hvis man har lyst til det, og heller bruke det som litt mer strategisk og heller prøve å forklare de rundt deg hvorfor du gjør det Men jeg tror dette handlet om vekt i hennes tilfelle, så det er jo litt tilbake igjen til Benazadien hvordan han har jobbet med dette strategisk for å absolutt gå tilbake og høre den norske versjonen hvor vi snakker om etabolisk helse, så er det mulig å få litt mer tips der

Men la oss gå litt inn i celler for å forstå den sammenhengen mellom mat og næring og celler og cellemembran. Det er jo egentlig nøkkelen til å forstå hvordan alt det med putt i munnen påvirker helsen til synesest. For det dreier jo

Ja, det er mye som skjer i den prosessen når kroppen får næring inn. Og cellene er jo her for å, det er en liten fabrikk, for å hjelpe oss til å fungere. Det gir oss energi. Og maten vi spiser skal bygge og reparere. Og dessverre så tar de mye energi fra oss i dag. Cellene skal beskytte deg mot skader og oksytativ stress.

Da er det viktig at du får inn den maten som gjør at den prosessen blir bedre. Så har du selve cellemembranen.

Det er på en måte vakten. Det er en tynt lag som går rundt hele cellen, som består av fettstoffer og proteiner. Den skal beskytte, slippe inn næring og slippe ut avfallsstoffer og motstå signaler fra hormonene og neurotransmitterne. Det har betydning, alt det du spiser, i forhold til fettstoffer.

hva du spiser, og i forhold til fettsyrene i kostholdet. Så mat er betydelig for cellene våre. Både fettet, karbohydratene og proteinerne trenger vi, og ikke minst vitaminer og mineralene som kommer. De er kofaktorene, de kommer fra maten vår. Så det har jo også litt å si hvis vi tenker på den der kroppshelsen vår. Og tenk litt på helsen Norge når man skal inn og ta imot råd.

så ønsker vi like mye cellehelse som vi ønsker kroppshelse. Ja, det er viktig å tenke på at det er næring på cellenivå. Og

Vi blir jo også fortalt dette med at den maten vi spiser nå er jo kanskje ikke så næringsrik som den var tidligere. At den er mye sånn, altså frukten kommer fra andre land uten noe igjen. Og vi får jo også da spørsmål i forhold til dette med supplementer, ikke sant? Hva gjør man med det? Da er jo vårt råd alltid at man tar blodprøver og sjekker status først. Så det er jo alltid veldig greit å gjøre.

Og hvis du da har noen mangler, så kan man bruke supplementer for å støtte og bygge opp, men i hovedsak prøve å få næringen via maten. Og så tilbake til at man blir så ivrig og utålmodig, så hvis du da skulle få beskjed, da er hun også en kostholdsveileder, og får beskjed om at du trenger de ti vitaminene eller kostholdskuddene for å ha det bra.

så bør du ikke begynne på alle timer en gang. Du bør trappe opp en og en, altså bruke to-tre dager på hvert kosttilskudd og tilvende kroppen. For du må jo også gi kroppen tid til å kjenne hva den reagerer på eventuelt, om det blir kvalm eller uvel, om det er for mye eller for lite. Så det henger sammen tilbake til den ting vi snakket nettopp om, forståelsen og eierskapet. Ja, ja.

Ja, men du, da begynner vi å nærme oss slutten her. Ja. Ja, call to action. Hva skal vi gjøre i community vårt denne uken? Hva tror du? Nei, altså kanskje...

Hvis du starter med en ting, ikke gjør alt på en gang. Finn den ene prioriteringen du har lyst til å endre på. Kanskje det er å kutte planteoljer, kanskje det er å lese på emballasjene, så du kan ikke allerede gjøre det, men kanskje noe annet, slutt med cola. Vi har alle, det kan jeg love deg, vi har alle et eller annet man har lyst til å forbedre litt. Kanskje det er noen som trenger å spise mer. Det kan godt være det også, at vi trenger mer næring til å stole på at maten er vår venn og gir oss næring.

Ja, veldig bra at du får med det også, for det er blitt en greie at man skal spise så lite, og vi må ha næring. Og så kan vi tenke på at du trenger ikke å vente på at du har en diagnose. Prøv å optimalisere nå, og kjenn hvordan kroppen din responderer på det. Kanskje du føler deg enda mer pepp, og at du ikke visste at det gikk an, og så går det an. Ja, det er sant.

Og som jeg sa, så starter helsen i selvene, så tenk at de er små byggesteiner, som står på bildet på boken vår, du bygger en og en. Det er ikke tall på vekten som betyr noe for helsen. Ja.

Tusen takk for at du hører på Biohacking Girls. Du må stille spørsmål til episodene, og så må du følge med videre om tarmhelse, hormoner og biohacks. Neste uke skal vi snakke om stress. Da er det bare til å sende en spørsmål som er relatert til stress, for det har jo veldig mange fasetter. Men vi kan bare si som Dr. Stephen Hussey som skrev «Understanding the Heart»,

Han fikk jo til hjerteinfarkt utløst på grunn av stress. Alle de andre tre faktorene med tungmetaller og kjemisk overload, det var i balanse. Han spiste riktig, så det var stress i hans tilfelle som utløste det. Og derfor har vi med dette i boken vår også. Så send oss gjerne spørsmål og lag en ny bilke. Happy biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Sykehuset tilbudt hos Spar. Spar stort på fredagstakoen denne uka. Nå får du hele 40% rabatt på et stort utvalg takoprodukter. Og det er ikke så mye du kan gjøre.

Hilsen oss i spar.