‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

1/6/2025

251. Lege Torkil Færø: Prester smartere og bedre med hvile

I dette Biohacking Girls-episoden snakker Alette og Molika med lege Torkil Færø om hans nye bok, Hvilekuren. De diskuterer viktigheten av hvile for optimal helse og ytelse, og hvordan man kan bruke små grep for å oppnå store resultater. Færø deler sine erfaringer og kunnskap om stresshåndtering, og hvordan man kan bruke teknologi som Garmin-klokker for å spore og forbedre sin helse.

00:00

I denne episoden diskuterer Biohacking Girls viktigheten av hvile for helse og prestasjon, med lege Torkel Fære som gjest.

03:43

Livet er kort, så jeg søker variert erfaring for å maksimere læring og dele med andre.

07:37

Fokus på viktigheten av hvile for å oppnå prestasjoner, spesielt for de som er tilbøyelige til å overarbeide seg.

11:08

Fokus på omgivelsene og konstruktiv kritikk frigjør energi og verdifull lærdom i stedet for å sløse bort livet på selvrefleksjon.

15:23

Talen handler om hvordan kritikk kan være nyttig, og at individets ansvar er å søke bedre helse uavhengig av andres valg.

Redd barna som sover

Transkript

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Redd barna godt ennå.

Vi er viktig for velvære og prestasjonsevne og leve lenge. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

I dag har vi med oss en kjær og spesiell god gjest, nemlig legen, fotografen og forfatteren som kombinerer kunst og vitenskap for å inspirere til et bedre liv. Vi starter dette året 2025 knallhardt og med et

knallnavn, Torkel Fære. Han har nettopp lansert boken Hvilekuren, en game changer som utforsker hvordan ro og balanse kan være nøkkelen til både helse og lykke. Lege Torkel Fære, han er mannen som tar biohacking til et nytt nivå ved å minne oss på at pause og hvile er like viktig som aksjon og optimalisering. Hvordan finne mer hvilepuls i en verden full av støy?

og hvordan kan vi bruke små grep for store gevinster. Let's hack the balance! Velkommen til Biohacking Girls! Velkommen til alle rytterne. Nå skal vi snakke om hvorfor hvile er så smart. Fordi vi trenger jo å prestere bra, og akkurat som en idrettsutøver, så trenger vi også å restituere bra. Og det er vi for dårlige på.

Så det har jeg jobbet masse med å bli bedre på, særlig i forbindelse med boka, ikke sant? Og det at Pulskulen-suksessen har jo bare revet teppet under stressbalansen, sånn at jeg måtte bli superflink til det. For meg er jo Bilekulen en slags ordentlig selvhjelpsbok, for jeg må hjelpe meg selv til å finne bilen, og så

Tenker at det har nok vært nyttig for andre også. Men Torkel, vi har hørt deg på veldig mange podcaster, men jeg tror ikke det er så mange som kjenner deg utenom både pulskuren og hvilekuren. Så kan ikke du snakke litt om bakgrunnen din? Hvordan var det når du var liten? Hva som har ført deg hit du er i dag? Ja, det har vært en lang reise, ja. Og den er nok...

Det er jo litt sånn som Steve Jobs sa, at det er først når du har levd en sønn at du klarer å connect the dots bakover. Så det har nok vært en rød tråd i livet mitt fra jeg var liten, og da var jeg nok 9-11 år, hvor jeg skjønte at ok, livet er kort, jeg må få maksimalt ut av det, jeg må gjøre ulike ting, ikke ha en jobb eller en utdannelse, for å kunne skjønne hvordan alt henger sammen.

Så hele mitt prosjekt har egentlig vært at jeg skal skjønne hvordan alt henger sammen. Og så har jeg etter hvert skjønt noe av det da.

Og da følte jeg at det hadde vært en slags plikt eller ansvar for å formidle det videre til andre, at jeg ikke kan trekke opp stigen etter meg selv. Det som jeg har lært underveis på alle de årene, kan komme til nytte for andre. Og da snakker jeg at jeg har vært toppidresse utover. Jeg er først av alt, det har jo en historie som har blitt mobbet. Det har vært veldig sentralt faktisk, og viktig, noe jeg ikke ville hatt ut av regnskapet.

Og så har jeg vært toppidrettsdøver i fem år. Jeg har vært tropsjef i militæret. Jeg har reist rundt i verden alene for meg selv i to-tre år. Eller sammen med venn og sånt, men altså uten familie. Medisin, legestudie, drevet fotografi, holdt masse fotokurs, lært masse av det. Laget dokumentarfilmer, det er vel snakk om fem-seks dokumentarfilmer, hvor jeg har vært på TV. Og så...

Seilt da, vært seiler i 3-4 år med familie rundt omkring. Jeg kunne jo ikke seile, hadde jo ikke noen båterfaring. Og så har jeg plutselig da i 5 år vært en bestsellende forfatter da. Sånn at jeg liker det å sette meg i ulike posisjoner, sånn at jeg får ulike erfaringer. Sånn at jeg prøver å få maks ut av livet da, ikke sant? Og nå er jeg jo passert sannsynligvis halvveis, så jeg får se om jeg klarer å bli 110 da, nå er jeg jo 55. Ja.

Jeg har i hvert fall sikkert godt passert halvveis, og må jo også nå virkelig konsentrere meg om hva jeg kan få ut av de neste. Hvis jeg er heldig da, blir 85 år og er produktiv og vital i 85 år, så er jeg 30 år igjen nå. Og da må jeg egentlig begynne å tenke sånn som jeg alltid har gjort, ta et halvår av gangen. Prøve å få et liv inn i et halvt år. Hvordan kan jeg få til det? For at

Et halvt år med nye opplevelser fra en ny posisjon, det er nesten som et helt liv. For eksempel, jeg jobbet som lege i Angola for Leger uten grenser, det var vel snakk om fire-fem måneder, og de erfaringene gir meg på en måte ti års livserfaring. Så du klarer ikke å leve, jeg ville helst levd 20 liv. Jeg kunne gjerne levd tusen liv på en måte, det er jo så mye spennende å gjøre her.

Men det går jo ikke. Sånn at da må man prøve å få 100 liv inn i ett. Og det er på en eller annen vis mulig å få til. 100 livs opplevelser inn i ett. Det skal være mulig å få til, hvis man er konsentrert og planlagt, og klarer å legge til rette for det. Så en ting er planlegging, men hvis du planlegger godt, så kan du også være veldig...

lett å hoppe på muligheter. For det er også noe av det som er snakk om at en ny mulighet åpner seg, at du har en fri posisjon til å ta den. For noe av det verste som ville vært, var jo at det var låstatt. Si sånn som de fleste andre leggene da. De har sin karriere. De har turnus, og så mer eller mindre tilfeldig så går de inn i en spesialisering, og så blir de assistentlegger, og så blir de overlegger, og så blir de der.

da hjelper det ikke om en mulighet dukker opp, for du kan jo ikke ta den, og dermed så vender det deg til du ikke engang ser etter muligheter.

Men jeg som alltid har vært freelancer, aldri hatt fast jobb, og det er en plan jeg har hatt siden jeg var 9-10 år, jeg visste at jeg ikke kunne ha det, så har jeg kunnet gripe alle disse ulike mulighetene som har oppstått underveis. Hvis du skulle få så mye inn i livet og se mulighetene, hva må du omorganisere, og hvordan kan du balansere den hvilen og aktiviteten i det å oppleve mest mulig, skvise mest mulig ut av dette livet på jorden, uten at du blir utslittet? Ja, for du må finne balansen mellom å gjøre noe,

og å fordøye det du gjør. Sånn at du kan ikke være i produksjonsmodus hele tiden. Det er ikke forbundet med å få til det du vil. Det er en svær studie som dere også har refereret til i hvilekulen, og det er Anders Erikssons studie fra Berlin Philharmonikerne, og den kjennsett studien hvor det er liksom 10 000 timer. Det er liksom veldig velkjent. Du trenger 10 000 timer for å lykkes eller ha et gjennombrud på ditt felt, uansett hva det er.

Men det som har vært underkommunisert fra den studien, er at de var de beste på å hvile. Det er også de som sov en time mer enn de andre, og de som tok mest power naps. De var gode på bevisst trening, og de var også gode på bevisst restitusjon i etterkant. Og det er den kombinasjonen som trengs. At du trenger å gjøre noe, og så trenger du å få oversikt over hva du har gjort, og pause, og da må du ha pausen. For det er i det pausenettverket,

at hjernen klarer å koble ulike erfaringer med ulike minner og tanker og så videre, og klarer å lage noe veldig produktivt ut av det. Sånn at det å hvile er ikke en utgiftspost, altså det er det som gjør at det er produktivt, rett og slett. Så for mange tenker at hvile er veien for prestasjoner, men hvile er veien til prestasjoner da.

Så det er en av de viktigste tingene i hvilekuren, at de skal ikke hvile for å bli slappe. Så hvilekuren er jo prinsippet skrevet for de som har tendens til å være overproduktive, for de trenger å hvile mer, for det er jo de som smeller i fjellveggen hele veien. Og det er jo som regel damene, så det å få de driftige damene til å ikke havne i utbrenthetsgrøfta,

Det er jo nesten den viktigste jobben. Jeg bare ble til å merke det du sa fra barndommen din, at du har snakket om dette før at du ble mobbet, og at du ikke ville vært det foruten, fordi det har gitt deg en dypsterfaring. Og jeg tenker også tilbake til det stressmoduset når man er i en situasjon hvor man enten blir utsatt for mobbing eller noen som plager en, og at du skal klare å restituere fra det for du skal jo bearbeide det.

På hvilken måte har du brukt de erfaringene dine nå i hvilekuren fra barndommen din? Jeg tror den viktigste erfaringen fra barndommen var at hvis ikke de kan ta meg, så kan ingen. Jeg er uredd. Jeg er ikke noe redd hvis noen ikke liker meg, eller kritiserer det jeg sier, eller synes at jeg ikke har noe for meg. Det var mer en slags vaksinasjon på motstand.

at denne motstanden her tåler jeg, og tåler jeg denne motstanden, så tåler jeg alle andre motstand også. Så det er vel den enkle greia der da. Og en annen ting også var at jeg ble lite opptatt av meg selv. Sånn at jeg skjønte at verdien av livet har ikke så mye sammenheng med hvordan jeg føler meg. Jeg ble hørt av meg å ikke bry meg så mye om det.

Jeg måtte glemme meg selv, fordi det er så mange interessante ting rundt i verden. At jeg skal drive og kaste bort livet mitt på å synsyn på meg selv, og lure på at verdien av livet er hvordan jeg har det, til et øyeblikk. Det fant jeg at det er ikke noe vitsig. Så jeg begynte heller å se meg rundt i verden, og se på alt det spennende som jeg kan bry meg om, og lære om, og

Se og erfare helt uavhengig av om folk liker meg eller ikke, eller om jeg er god selvtillit eller ikke, eller alt dette her da. Sånn at det var nok det at jeg lærte meg at jeg kan tåle masse motstand,

og at hvordan jeg føler meg, da frigjør det mye energi. Folk bruker jo utrolig mye energi på å bli likt av andre, og hvordan har jeg det eller ikke har det, og så surrer de bort hele livet sitt i en slags labyrint av uproduktive ting.

tanker da. Men hvordan håndterer du da hvis du får negativ feedback eller du har prestert, det kan være kunst, det kan være foto, det kan være noe du har skrevet, et foredrag du har holdt, og du får en negativ tilbakemelding. Og det skal vi gjerne ta oppskriften på, hvordan man kan bare eliminere de stemmene som kan ta energi fra oss. Ja, for det første kritikk er jo veldig bra da.

Sånn at jeg prøver jo å, altså, og kritikere er jo for meg klatrestativer på en måte. Så hvis ingen kritiserer det jeg sier, altså det har jo vært i media massevis. Det har sikkert vært i alle store media. Aftenposten, Dagbladet, VG, det har vært på Dagsivind, NRK, TV2, Nyhetene. Altså, alt har vært om pullskuren, ikke sant? Og det som alle journalistene må ha, er en motstemme.

Og det klarer de å finne, det blir nok vanskeligere og vanskeligere for dem, for at det skal godt gjøres å være imot det og klare å få bedre helse gjennom å følge med på selvsbalansen sin. Jeg håper at de fortsatt klarer å hoste opp noen kritikere hele veien, fordi det er de som gjør det synlig. Sånn at de er på en måte en slags talestol for meg, sånn at Heierdal, Thor Heierdal pleide jo å si at

kritikeren var talerstolen hans. Det gjorde at hans budskap ble synlig. Hvis ingen kritiserte han, så var det ingen i media som gadde og tatt opp det helt tatt, og hele hans prosjekt bare forsvant ut i sanden. Og den tankegangen liker jeg da. Og hvis kritikken stemmer, så er det jo viktig. Da har det jo faktisk noen sagt til meg, du her tar jo faktisk feil.

Ok, det er fint. Da justerer jeg etter det. Nå er det ingen som har funnet noen feil i pulskolen. Jeg er faktisk på de tårne, selv om det er bedre. Og det er jo nøye på at jeg formidler ikke bøkene mine noe som ikke er helt sikkert.

Det som det kan være litt usikkerhet med, det er jo knyttet til å ta med. Det er nok av ting som er sikkert til at jeg kan fylle en bok og enda mer med det. Men har det vært mange som har prøvd å finne feil i boken? Det vil jeg jo... Som har kritisert deg? Nei. Det er ingen som har. De har kritisert.

det er at det er mange som mener at pulsklokkene ikke er en jakt i nok, og at det bare er en stressende moment som vi ikke trenger å bry oss om. Ja, den kan jeg jo kjenne meg igjen i. Fra biohacking-perspektivet også er det det at du må bli så sliten av hele tiden målet. Så det er jo en avvegning som er fint å belyse, for det kan være begge deler. Man kan legge det fra seg, og man kan bruke verktøyet. Så det er jo helt enig med deg at det gir jo bare nok mer oppmerksomhet rundt tema. Ja.

Og de fleste, og det som er konsekvent for de som har kritisert, er at de ikke vet noe om dette her. Sånn at det er ingen som har kritisert som faktisk kan dette her. Og som har satt seg inn i for eksempel hva Garmin-klokkene kan vise, eller hvordan vi bruker dette her. Så de skyter ofte fra hofta, ikke sant? Sånn at de...

blir jo ringt opp da av journalistene, en eller annen stakker et eller annet sted som skal si noe på kort tid om dette med pulsmåling som ikke de har noen annens om, og så...

Så det blir litt sitert da. Men for meg er de da, og der hvor de tror at de kritiserer meg da, ikke sant, eller tenker at dette liker ikke jeg, så setter jeg pris på det. Jeg kunne gjerne betalt dem for det, ikke sant? Sånn som han Børstinge Jakobsen da, som gjorde at jeg kom på debatten, jeg kom på Dagsnytt 18, jeg kom på TV 2, ikke sant? Jeg kunne betalt 100 000, ikke sant?

og det er hvor han tenker at nå er jeg kip mot han, nei jeg sier bare tusen takk ikke sant, det er jo fantastisk og heldigvis jeg håper han fortsatt ikke setter seg inn i dette her, for han har jo ikke visst noe interesse for å få på seg klokken og finne ut hva han vil lære

Sånn at jeg får håpe at han fortsatt er ignorant og arrogant. Altså vi må innrømme å si at vi har faktisk beilet ut. Vi har ikke turt å stille opp noen av de debattprogrammene. Det hadde vært lettere hvis du hadde vært med som lege. For vi har vært litt for sårbare alene. Vi har ikke...

sett ord og grein i det, de har blitt invitert. Ja, men det gjør ikke noe for at de som synes at du er en tulling, synes det både før og etter programmet. Ikke sant? Sånn at, mens det vil jo være en gruppe da, kanskje på 20-30% da, som tenker at ja, det var interessant, disse hadde jeg ikke hørt om før, ikke sant? Biohacking-gøl, så er biohacking, hva er det for noe?

Så de 70 prosentene som uansett ikke ville brydde seg, de bryr seg fortsatt ikke. Mens de 20-30 prosentene som tenker at «Åh, dette var interessant, kanskje det er noe, dette her, la meg sjekke ut». Sånn at det er jo de du vil ha tak i. Ja.

og de som uansett aldri bryr seg, de får jo bare seile sin egen selv. Min jobb er jo ikke å overbevise andre om noe. Det er det samme for meg hva folk gjør. De må gjerne fortsette å spise potetskull og snuse og drikke og sørge bort livet sitt, for min del. Det har jeg ingenting med. Men mitt ansvar er å

Så lenge jeg vet hva som er lurt å gjøre, og hvordan du skal få mest mulig ut av livet, så er mitt ansvar å gjøre det synlig, slik at det er mulig for folk å gjøre det. Men der stopper mitt ansvar. Så må de som sagt bare gjøre akkurat som de vil for min del. Jeg lever jo av syke folk.

Jeg hadde jo som legevakt i går i 15-16 timer, og jeg lever jo at det ramler inn folk som har gjort veldig mange dårlige valg. Det er jo det som har gjort at jeg har kunnet seile jorda rundt med familien i egen båt, og jeg lever jo fortsatt da. Et av mine ønsker er jo å kunne leve av å gjøre folk friskere, men fortsatt så lever jeg hovedsakelig selv, om jeg har skrevet det mest eller, så lever jeg hovedsakelig av...

av syke folk. Har rollen din som lege endret seg etter å ha blitt såpass kjent og alle vet om du er nå? Nei, pasientene er nok ikke de som følger mest med. Nei. De som er min hovedgruppe pasienter, det er jo folk som ikke følger så nøye med på helsa si. Det er jo de som hvis de har en sykdom, så husker de ikke navnet på den. Og hvis de spør om medisinene de bruker, det husker de heller ikke. Sånn at

De som kjenner til meg, det er jo folk som er opptatt av helsa si, som gjerne vil styre seg inn mot en bedre helse. Og de er ikke så ofte på legekontoret. Du kan styre deg unna og treffe meg på legekontoret. Ikke selvfølgelig hvis du har kuttet deg, eller blitt bitt av bikkja di, eller sånn som

sånn som det er en del av, ikke sant? Men de som kommer på grunn av at en kronisk sykdom har fått et utbrudd i form av en betennelse eller infeksjon eller gallestein eller nyrestein eller hjerteinfarkt eller ikke sant? Alt dette her, de er det som kommer på legemakten. Men noen kjenner meg nok igjen her og der. Det kan nok være. Men

Men ja, du jobber jo som lege, og du er jo en litt annerledes lege, hvertfall sånn som vi kjenner deg fra den andre siden da, om disse som ønsker optimalisering. Og du har jo selv vært gjennom legestudiet, og hva tror du, også det er jo mange leger også som kjøper dine bøker nå for å lære litt mer av deg, og det er jo kjempepositivt, men hva tror du må til på både studiet,

og for leger for å kunne se litt mer på hvordan folk blir friske i stedet for den gammeldagse måten. Jeg tror nok at ...

Dette her klarer folk å finne tak i veldig fort selv, så man er ikke avhengig av at medisinstudiet endrer seg. For det kommer de ikke til å gjøre på 20-30 år, og det er for så vidt de kommer til å henge etter hele veien. Men dette her er jo fort gjort å finne ut av. Jeg har vært på 200 podcaster de siste to årene, hvor jeg har hundre i amerikanske, australske og så videre, med oppdaterte helsepodcaster, og det er jo det samme alle snakker om.

Så det som dere skriver om i Bayer-Haken-boka, og det jeg snakker om i pulskuren og hvilekuren og kamerakuren, det er det som gjelder nå. Og det er noe som de som kan om dette her har måttet lære seg det utenom studiet.

Det er ikke det vi lærte på medisinstudiet, så alt det jeg kan nå, jeg har jo i prinsippet er fortsatt en medisinstudent, ikke sant? For jeg fant jo ut da, når faren min døde, ikke sant, for 11 år siden, det er da jeg snudde rundt på alt, det er da jeg skjønte at ok, jeg må leve lenger enn han, for jeg har så mye jeg vil finne på, og så begynte jeg å orientere meg om hva som kunne gjøre at jeg lever lenger.

Og det hadde vi jo ikke lært noe om på studiet, og dermed så måtte jeg på en måte begynne medisinstudiet del 2 på fritida mi, ikke sant, og lese, og jeg vil nok tro at jeg leser, de siste ti årene har jeg hvert år lest en mengde som tilsvarer medisinpensum, seksårspensum, det har jeg lest hvert eneste år.

Jeg har selvfølgelig ikke lest det sånn som du må lese det når du stører medisin, for da må du jo lese boka fire ganger og ta notater for at du skal igjen fortelle det du kan. Men mengden bøker og sider jeg har lest, det er nok ett medisinstudium per år. På fritida. Men hovedpunktene på dette her, hva som skal til for at du skal leve lengre og bedre, det tar en helg.

Det er ikke noe vanskelig. Du må bare gjøre det da. Men det å kurere sykdom og kjenne igjen hundrevis av ulike sykdommer, og så finne ut hvordan skal jeg diagnostisere det og behandle det, det tar deg seks år og ti års erfaring. Men for å holde deg frisk, det er mye enklere. Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst.

Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Redd barna enda. Vet du hvem jeg møtte i Trondheim, eller? Sånn helt tilfelle på gata? Nei.

Fredrik og Louisa. Sykt! Det er bare sånn som man møter overalt. Nå rydder Fredrik og Louisa plass til nyheter. Velkommen til salg hos Fredrik og Louisa. Parfumeriet med de gode tilbudene. Hvor startet du da? Hvilke forfatter eller biohackere eller leger så du opp til når du begynte den reisen? Det var veldig mange da. Sånn at jeg nok bare begynte

på veldig mange fronter samtidig da. Lest om kanskje bevegelser av Kelly McGonigal, leste det Peter Letia i Outlive, hele veien. Det er jo masse, masse bøker, så jeg har jo sikkert, jeg har nok 500 bøker, tenker jeg, som har med helse og livsmestring. De første fem årene var jeg mest opptatt av livsmestring, altså tankeganger, det som er i kamerakuren da. Slik skal du tenke og handle for å få til det du vil.

Og så skjønte jeg etter hvert at ok, en ting er at du klarer å få hodet på en smartere plass og ta bedre valg, men har du en dårlig helse,

Ja, så hjelper ikke det. Hvis du har en dårlig stressbalanse, så hjelper det ikke at du vet hva du burde ha gjort. Du er nødt til å få orden i stressbalansen som en slags grunnlag for å kunne bruke den intellektuelle delen av hjernen din bedre. Så kamerakuren skulle egentlig kommet nå etterpå, egentlig? Ja, men jeg hadde altså aldri klart å skrive kamerakuren i dag. Fordi det tok meg så lang tid, og jeg måtte lære så mye at nå etter en suksess med pulskuren, så hadde jeg ikke klart å finne tid rett og slett.

til å skrive den. Kamerakuren er jo den beste boka mi. Det er jo helt solig klart. Jeg elsker den boken der, og den har gjort meg så mye, for jeg forstår så mye av stress og nervesystemet når jeg leste kamerakuren. Jeg forstår hvorfor noen ting i naturen gjør at jeg bare kommer helt ned i hvilepuls. Og det er takket være boken din. Ja, og så får du jo trent på mestringsstrategier. Så en ting er å

vite at det er bedre å ikke være bekymret, eller det er bedre å rette blikket utover mot noe annet, eller det er bedre å være tålmodig, det er bedre å ha flaks enn uflaks på en måte, men hvordan skal du få det til? Og da er det å øve seg på en sånn konkret, synlig handling som det å ta et bilde, en måte å trene opp det på.

Så jeg er fortsatt glad for at jeg startet med den, og så skjønte jeg at vi må enda et nivå ned, og det er kamerakuren som gjorde at jeg skjønte at det autonome nervesystemet er viktig, og underkommunisert med sin studie. Så jeg skjønte at det som vi bruker her når vi fotograferer, det er jo også det autonome nervesystemet vårt. Og så begynte jeg å sette meg inn i det, for vi hadde jo lært om det autonome nervesystemet bare som fight, flight and freeze, eller rest and digest.

Og så var det på en måte at du hadde ikke noen flytelser på noen av delene. Det var det selvstyrte nervesystemet. Og så skjønte jeg at når vi fotograferer, så bruker vi dette systemet her. Og det var helt ukjent. Jeg mailet til professoren Per Blodahl som jeg hadde på medisinstudiet, som har skrevet sentralnervesystemet, og spurte om det er sånn at når vi gjør positive ting, som å fotografere, at vi bruker det sympatiske nervesystemet.

Ja, kanskje jeg er inn på noe der. Ja, ikke sant, så har jeg skjønt det. Ok, her har vi et system som vi rett og slett har oversett, det som ligger i bunnen av vår funksjon da.

Og så fant jeg da at vi har masse rare tilfelligheter ut av at dette kan måles med hjerterytmen. Og da skjønte jeg at ok, her er det, dette er vel sykt. Vi har et grunnleggende autonomt nervesystem som vi trenger å ta kontroll over, og hjerterytmen kan hjelpe oss å navigere i det. Og da skjønte jeg at dette er jo bare et helt ekstremt viktig ting da.

Og det ble jo pulskuren, ikke sant? Det at vi kan klare å finne, i forbindelse med hvilekuren, finne målbar hvile. Jeg har jo kjøpt inn alt som er, ikke sant? Jeg har kjøpt inn kanskje 20-25 bøker om hvile fra hele verden. Og det som er felles er at alle dreier seg om hvordan du skal finne hvile i tankegangen din.

en slags filosofi rundt hvile. Men det jeg har på jaktet er en målbar hvile. At du kan se at du faktisk hviler. At du er i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet.

Og det du ser når du begynner å måle pulsen, så ser du at i veien for hvile, så er det ikke bare uro eller angst eller mental travelhet. Det er mat, det er alkohol, det er snus, det er feil mat, det er for mye trening, det er for lite trening, det er temperatur. Det som kan hjelpe deg, det er ikke bare å roe ned og tenke positivt. Det er kullet, det er fastet.

Det er å drikke vann. Pust. Pust, ikke sant? Og da skjønner du at det å finne hvile er mye mer flerdimensional ting enn bare det å ro seg ned.

Det er veldig mange fronter som du er nødt til å begynne å ta kontroll over. Så det som for eksempel er hovedfinden til min stressbalanse, det er mat. Helt soleklart visse typer mat som stresser meg. Så lenge jeg klarer å spise riktig mat, så er jeg good to go 24-7. Hvilken mat er det som stresser deg mest? For det første er det chili. Mat som har chili i seg. Men det er ikke så ofte det skjer.

Men generelt mat som har mye gluten, melbasert mat, skal jeg være forsiktig med. Og jeg skal være forsiktig med å spise sent. Så lenge jeg også avslutter siste måltidet før klokka sju, kanskje enda tidligere også, alle helst, så sover jeg bra. Så tar jeg måltidet, sånn som her om dagen, altså jeg spiste fire kakestykker på en 50-årsdag klokka elve,

Det er bare latterlig da, hvor mye stress det blir gjennom natta. Så våkner jeg dagen etter med body battery på 34 da. Så heldigvis skal jeg på legevakt, for det er det roligste jeg gjør. Da er jeg jo virkelig i scen-modus nærmest. Andre dager kan det være chilly. Før jeg skulle på New York Marathon, så var jeg så teit at jeg kjøpte noen pølse med sende på gata i New York.

Det er ikke pølsa som er problemet, det er sennepen. For meg er det sennepen. Så en sånn sterk type Dijon sennep, det er nesten like ernt som chili. Så da fikk jeg ikke sove, høy puls, jeg måtte stå opp på natten og ta en kald dusj, og så sovna jeg.

Og så løper jeg maratonen. Men du, Torkel, får du med deg Tone, din kone, på dette? Kan dere liksom koordinere hjemme og spise på samme tid? For det er jo et fordel i et familieliv at man får med seg partneren sin. Ja, ja. Altså hun er jo så flink på dette her, ikke sant? Hun har jo, hele familien selvfølgelig, er jo Garmin hele gjengen, ikke sant? Å følge med og se at det å spise tidlig i måltider funker. Så må jeg være litt strengere.

på det da, i visse tilfeller da. Det å ikke spise senere måltider da, ikke sant? Det er gjerne ikke det når vi er hjemme da, men det å, når man er ute og ikke har

full kontroll over hva du spiser. Folk putter jo chili i hva som helst. Det er helt håpløst. Det har jo også en effekt, en sånn termisk effekt, som kan hjelpe med fatburn. Det kan være positivt for noen. Absolutt. Det å spise chili, det er litt sånn som, sannsynligvis, litt som bastua. Hvis du

forsker på masse folk som spiser chili, så er nok det bra for dem. Det kan godt være. Samme som med bastu. Men det er ikke sikkert du skal ta bastu på kvelden, hvis du skal gjøre noe viktig dagen etter. Og det er ikke sikkert du kan gjøre, for meg som er såpass travel, så vil det å få en sånn full fyr av chili være i veien for meg da. Mens en som kanskje er litt slapp da,

tar det med ro og egentlig har et veldig slappt liv, så er det kanskje det som trengs for å få en slags gratis trøkk, da.

som tilsvarer en eller annen grad å gå en tur, kanskje for eksempel. Kan man tenke seg. Sånn at når du spiser chili, så merker du det da fysisk, eller er det fordi du... Ja, jeg merker det umiddelbart. Jeg kan sitte sånn som her den dagen, jeg var ute på restaurant med gode venner, og så bare merker jeg, oi. Og så har jeg bestilt et eller annet som jeg ser av menyen, her kan det ikke være chili. Og så skjønner jeg at, oi, der er pulsen 75.

Da skjønner jeg at det er et skil i det. For da bruker du pulsen til å da sjekke, ja, det stemmer, og da er det pinpointet, da er dette noe jeg virkelig kan gjøre noe med. Da er det et superbra verktøy. Ja, for da vet jeg det. Da kan jeg ta det inn i regnskapet mitt på en måte. Og jeg må jo manøvrere som en rallykjører, ikke sant? Full fart innimellom, bremse helt ned, ikke sant? Og ha kontrollen. Og når du ser...

For eksempel, apropos det, så vil du se på hardtread-valubility og stressbalansen i Formel 1-kjørere, så vil du se at de som er flinkeste å roe ned på langsida, derfor ikke de skal gjøre noe annet enn å ha full glass rett frem, de som er flinkeste å få pulsen ned der, de er de som gjør det bra. Og på samme måte er det her at jeg er nødt til å klare å trå til når det trengs,

Og så er jeg nødt til å klare å ro meg helt ned når det trengs. Og klare å ha den balansen. Styre dette her selv. Hvordan ser det ut? Ja, det ser jeg jo på Garmin-klokka da. Hvis du skal micromanage eller detaljstyre stressnivået ditt på den måten som jeg snakker om, så må du ha Garmin. Da nytter du ikke med ORA eller noen andre. Det blir spennende å teste ut Samsung-klokken og ringene som kommer nå.

Men i forløpig i hvert fall, så er det Garmin som gjennom både batterisystemet og de grafene, om det er blått, de er parasympatiske, og oransje, de er sympatiske, og hvor mye, og det at jeg kan trykke på en knapp i øyeblikket. Nå ser jeg at her er stressnivå på 27. Det er rolig. Hvorfor det? Jeg har ikke spist, og jeg har tatt en kald dusj.

Hadde jeg spist frokost, tatt en varm dusj, ville sannsynlig stressen vært på 50. For eksempel. Og sånn kan jeg da lære meg å manøvrere i et travelt liv, fordi jeg har kontroll i en eller annen grad på de faktorene som teller.

Og så er det vel kanskje også litt at du har lært så mye, for det første gang du var gjest på podcasten vår med startoppet på Core Balance, det var før pulskuren kom ut, da hadde du et batteri på 75 eller noe sånt. Det var veldig stresset.

Ok, stress var det, ja. Ja, ikke sant? Da får du stresset, så nå har du kanskje lært kroppen din så mye å kjenne og brukt så mange strategier at du kan gå inn i det som før kanskje var en mer stresset situasjon enn podcast. Absolutt, og det som også...

Her er jo at nå har jeg vært på 200 podcaster, så nå er det nesten det mest daglige dags jeg gjør. Jeg kan ha 6 podcaster på en dag, fra klokka 6 om morgenen i Australia, til klokka 10-11 på kvelden med Pacific, hvis de er i LA og sånt. Så nå er jo det dagligdags, men før pulskulen, så var det skummeleste jeg visste, var å være i fokus på en eller annen måte da.

Sånn at det å ha foredrag, eller være i podcast, eller være direkte på TV, eller radio, var superstress. Men nå har jeg jo lært meg å

å håndtere det. Nå kan du putte meg hvor som helst. Nå kan du sette meg foran hvem som helst publikum, hvor som helst, når som helst, tenker jeg. Pleiter du å gjemme deg bak kameraet før? Ja, faktisk. Og det er litt morsomt da, som viser hvor dårlig det stod til. Altså, jeg og en kompis, vi lagde en film på NRK om å gå fra Oslo til Trondheim. Jeg er da med kompisen min, med kameraet, men når han skal filme at jeg sier noe, så synes jeg det er kjempeskummelt. Vi er alene.

et eller annet sted i skaven, ikke sant? På hamar eller oppe ved dovret. Og så skal jeg si noe til ett kamera, så synes jeg det er kjempeskummelt. Det har endret seg. Så det har endret seg, så det har jeg måttet da begynne å håndtere. Og da er jo eksponering det viktigste, bare bli vant til å gjøre det da. Trene opp den muskelen. Så det å holde på og ta kontroll over oppmerksomheten vår, er også en del av hvilekulen da. Og hvilekulen har jo en masse mikroviler.

masse praktiske mikroviler for å demme opp for mikrostresse. Så der hvor vi hele tiden prøver å sjekke om det kommer noen nye mailer, eller en ny nyhet som vi sikkert ikke angår oss av det helt at, og alle som henvender seg til oss, så er det små mikrostresse gjennom dagen, og måten vi kan demme opp for det, er å innføre en vane med små mikroviler, mikropauser. Og det hele hvilekulen er ment til å være en avslappende bok å lese.

slik at du jævnlig vil få korte håndterbare pauser. Ikke lenge, 20 sekunder. Jeg har sagt at disse er de mikropausene i boken da. Jeg tipper det er en sånn 60-70 av dem. Jeg har spredt gjennom boken da.

De kan være fra 20 sekunder til 1 minutt. Litt avhengig av hva du foretrekker. Men holder det? Ja, hvis du er flink til det gjennom dagen, så klarer du hele tiden som en rallykjører. Er det en liten gripe hvor du kan få ned pulsen litt, så gjør du det. Og så vender du deg til det, sånn at du gjør det etterhvert, uten å tenke over det. Jeg gjør det uten å tenke over det.

Er du nysgjerrig på hvordan kroppen din egentlig har det? Er du keen på å ta kontroll over egen helse på en enkel og precis måte? Nå er det nyttår, og mange har nyttårsforsetter som går på å bedre helsen sin. En blodprøve kan gi mye verdifull innsikt i helsen din, men å få tatt alle blodprøvene du ønsker i Norge har så langt ikke vært så lett.

Men dette endrer seg nå med den nye tjenesten Amino som vi hadde innom som gjester i podcasten vår i november. Kanskje du hørte den? Og så har vi endelig fått testet.

Det er enkelt. Du laster ned en app, du velger medlemskap, og så finner du ditt nærmeste laboratorium og tar blodprøver. Gjennom jevnlige blodprøver får du innsikt i viktige biomarkører, og så gir de svar på hvordan kroppen har det å fungere. Og i tillegg får du en anbefaling fra deres lege til hva slags tiltak du kan gjøre for å få enda bedre helse på assistanser.

Er du klar? Ja, da kan du gå inn på amino.no og få 20% avslag med rabattkoden vår BHG. Altså BHG.

For eksempel den der, bare å stryke seg litt på innsiden av armen. Og jeg liker det, og det er jo veldig lett å bare gjøre det. Det er ikke noe aktivitet du kan sitte på bussen. Det er jo en av de type tipsene du kommer med. Ja, og det viser seg jo i forskning, og det fant jeg ut under covid, at det å stryke seg selv på armen, og holde på seg selv, er like effektivt som andre. Sånn at vi kan stryke på oss selv om ingen andre gjør det.

Ikke sant? Så er vi alltid tilgjengelige. Og da får vi en helt annen grad av kontroll over stressbalansen. Og det er disse små håndterbare sånn at du er ikke nødt til det er litt som med trening da. Jeg har ventet meg til at jeg trenger ikke å trene mye så lenge jeg tar mine 30 sit-ups, 50 push-ups, 50 knebøy hver dag. Og kontorsbretten. Sånn noe små innemellom. Så har jeg en grunnleggende god form da.

Og samme med stresset, du trenger ikke vente på de 20 minuttene med tid for å meditere, som de fleste ikke engang finner. Klarer du å utnytte disse 20 minutters innemellom, hvor du ellers ville ha forsynt deg med en ny stressfaktor, hvis du klarer å bruke i stedet for den korte tiden på å ro deg ned, enten med tre dype pust, stryke deg selv over armen, bare lukke øynene,

Det som på en måte, vi får se hvordan folk mottar hvilekuren, men det som er litt av greia, det er ikke så vanskelig. Jeg tenkte jo før jeg begynte boka at nå skal jeg finne masse avanserte tikk, men det er lukkøya. Pust rolig.

Ta det med ro. Jeg vil bare spørre om dette med dusj, kald dusj, siden du nevnet at det er en av de mest effektive stressreduserende. Kan du forklare fysiologisk hvorfor det er så bra for nervesystemet? For det er jo stress å gå inn i en dusj. Det er stress å gå inn i dusjen, og særlig nå, jeg har sånne temperaturmåler i dusjen, det er jo 8 grader nå, så det merker vi, da blir huden lyserød og sånt nå, ikke sant? På grunn av at det er så kaldt, og blodcellene stopper opp i kapillærhårene.

Og da klarer du ikke å tenke på handelister eller noe som helst annet, tenker jeg. Så da er det det å holde ut i to minutter, puste rolig. Jeg pleier å synge, fordi det gjør at du ikke klarer å puste så fort.

for da synger du, og du klarer ikke å puste så raskt som du kanskje ville gjort hvis du bare puster og blir stresset. Er det Bruce Springsteen da? Da er det Bruce Springsteen. Det er til og med ikke hele sangen Nightwars, det er liksom refrengene, for jeg klarer ikke å tenke så klart. Jeg synger bare frem og tilbake på refreng, og det roer meg på en måte ned og gjør

Og så begynner jeg bare å synge sånn uansett. Jeg har gjort det hele tiden, første dusjen. Så er jeg liksom bare den som er the go-to-sangen. Jeg har ikke klart å synge en annen sang heller, kanskje. Det kunne nesten høres ut som vi hadde dusjet sammen med deg, men det har ikke skjedd med deg. Nei, jeg er jo super Springsteen-fan. Og det som skjer da, det er at når du får det kalle, så trigger det på en eller annen måte og skrur kroppen om i parasympatisk modus lenge etterpå. Ja.

Sånn at hvertfall med mindre du gjør noe veldig hektisk. Så hvorfor det skjer, det virker som det trigger en slags restitusjonsknapp nesten. Og det kan ha noe med å gjøre at på natta før,

så var det kaldt. Vi kommer jo fra Rift Valley-området, frem til vi utvandret derfra, fra ca. 50 000 år siden. Så i 6-7 millioner år, så var jo vi menneske, eller menneskelignende vesener, som kom fra det området der. Og da var det varmt på dagen, og kaldt på natta.

Så det kan godt være at det med kullet er en slags nøkkel, biologisk nøkkel til restitusjon. Det er det i alle fall en del av teorien går på. At det var natta, og det å være kaldt, det er et slags signal på at nå skrur vi på immunforsvaret vårt. Nå vil det sannsynligvis ikke oppstå en krise eller en situasjon der hvor kroppen må bruke energi på muskler og flykte og slåss og så videre.

Nå er det kaldt, det er sannsynligvis en periode som nå kommer på natta, hvor vi kan konsentrere oss om å restituere. Fordi vi har døgnrytmer i cellene våre, som presterer på ulike tidspunkter.

Sånn at på dagen skal en del hjerneceller som konsentrerer seg om å løse problemer og finne ut at ting er på jobb, og muskler skal være på jobb, det å fordøye mat skal være på jobb. Men på natta er det andre celler som prioriteres. Så det er en viss mengde energi tilgjengelig som blir kanalisert på den mest mulig effektive måten.

utviklet gjennom millioner av år, og også ikke bare de millioner av år vi har hatt menneskelignende vesener. Vi har vært homo sapiens for eksempel bare i 200 000 da.

men også i de 100 millioner år før det. Vi forsker jo på mus og rotter som vi delte oss fra for cirka 100 millioner år siden. Likevel er vår fysiologi såpass lik at vi kan bruke resultater fra forskning på dem til å overføre til oss selv. Såpass like er vi da. Det er urgamle mekanismer. Så sannsynligvis er dette her med kullet en slags biologisk signal på at nå

er det på tide å resituere. Og derfor bruker jo, ikke sant, Ronaldo, Haaland, idrettsutøvere, bruker jo kullet for å dempe inflammasjon og betennelse etter en heftig innsats, en fotballkamp eller hva som helst. Men det kan også vi bruke da, som får betennelse av vårt moderne liv. Så betennelsesreaksjonen i kroppen med cytokiner og inflammasjonsmarkører og så videre,

den er lik. Om vi har drukket alkohol, eller snust, eller vært syke, eller trent for mye, disse signalene som sirkulerer i kroppen som en tegn på betennelse, er de samme. Og det er også det samme vi kan bruke, sånn at hvis jeg har drukket alkohol og går ut og bader, så vil det roende det, og jeg vil kjenne meg bedre også. Og jeg vil se det på klokka. Takk.

Kan ikke vi snakke litt om alkohol og å hvile? Hvordan påvirker det hele fysiologien vår? Alkohol er jo et av de største hinderne for å hvile. Så hvis du føler behov for å hvile og drikker alkohol, så må du vite at i motsetning til det du kanskje kunne tro,

Som jeg trodde, og det er selv som lege da, inntil for ti år siden, at alkohol roer meg ned. Jeg pleide å ta et glass vin eller to, selv etter å ha kommet hjem fra en sent kveldsvakt. Om jeg kom hjem klokka halv tolv fra en travel legevakt i bærum, så rotet jeg meg ned, tenkte jeg, med et glass vin eller to. Før jeg gikk og la meg. Ikke sant? Og når det er pulsklokke, så skjønner du hvor sykt det er. For da vil du umiddelbart sett at det er det verste du kan gjøre for stressbalansen din.

og ifølge WUP, det aktivitetsbåndet, et av de beste på markedet, så er alkohol den verste stressfaktoren av alle. Sånn at det øker pulsen inn gjennom natta, og du står opp og har en høyere puls og har en større aktivering, og den vil vare i fem dager. Så det tar fem dager fra du har drukket alkohol, i hvert fall hvis jeg snakker to, tre, fire glass, til du er tilbake på det restitusjonsnivået du var før du drakk.

Så drikker du to dager i uka, for eksempel lørdag og onsdag, vil du aldri vite hva som er ditt beste prestasjonsnivå. For du vil hele tiden underprestere, fordi at det å håndtere alkohol tar en del av energien din, og ikke minst så tar den energien i forhold til stress,

Men drikker du på kvelden, så vil det ta noe av søvnen din i tillegg til stresset som bare kommer av at du må håndtere acetaldehyd, som er problemet med alkoholen. Alkohol omdannes til acetaldehyd, og deler er også metanol, faktisk.

Sånn det blir omdannet til, og disse tingene stresser kroppen voldsomt. Det er veldig perfekt tid å snakke om dette nå, siden det har vært jul, og det har kanskje vært for veldig mange kontinuerlig litt alkohol hver eneste dag. Siden det har vært to uker med masse julemiddager og litt alkohol hver eneste dag, da er det ikke bare en kveld. Hvor lang tid tror du det tar da for å reparere det stresset? Ja, det vil nok ta noe av den samme tiden, og det er jo morsomt for meg som får så mange innsyn i så mange kurver da, både på Instagram og pulskuren.no og så videre.

Så ser jeg at desember er en tøff måned. Du ser den HRV-kurven over tid, så ser jeg at den går i rødt i desember. Så det er ikke bare julenissens blære. Du får sånne røde tall i bånd av stressbalansen. Og så vil jo mange da ha en sånn hvit januar, så blir den bedre igjen. Så det hjelper? Ja, det hjelper masse. Jeg har vel kjært borti noen som har begynt å trekke systemet som ikke har redusert alkohol.

Det er jo faktisk en av de veldig positive tingene med å trekke. Jeg har sagt fra til mine barn også, så når de har brukt Whoop, så skjer det noe med alkoholintaket der, for da ser de hvor lang tid det tar før du er i vater igjen. Ja, og Whoop sier jo at 75 prosent av deres brukere slutter eller reduserer på alkohol. Helt uten at noen ber dem om det. De bare ser, ok, når du ser den fysiologiske prisen på alkohol,

Så begynner du å ta litt andre valg, for da ser du plutselig at det er overført til penger. Ikke sant at den drinken du kjøpte i barn i går, når du studerer regningen, så så jeg at den kostet 1000 kroner, og ikke 100. Og da begynner du å ta litt andre valg enn når det gjelder alkohol. Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst.

Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i måneden. Redd barna ennå. Du vet, Fredrik og Louisa, de er så flinke med folk. Man føler seg liksom så velkommen der.

Er det tenkt klage på noe, eller? Nei, nei, du er flink. Nå rydder Fredrik og Louisa plass til nyheter.

Velkommen til salg hos Fredrik og Louisa. Parfumeriet med de gode tilbudene. Førstemann til Mølla. Vi snakker jo ofte om biohacking, og du også får jo veldig ofte, er det ikke veldig ekstremt det dere holder på med, og hvordan orker dere og sånne ting, men jeg opplever det jo som positivt. Dette er at du kan ta bedre valg og føle deg bedre som en person.

Så hvordan kan man overvise da andre også om at det virkelig er bra, og prøve å teste det litt, så kan man heller legge det bort da, hvis det fører til enda mer stress. Ja, ja. Jeg gidder ikke overvise noen da. Nei. Jeg bare forteller sånn er det, og så får du velge selv da. Ja.

Jeg tror det er det beste. Altid den beste strategi. Men dette å bruke det ordet optimalisering, for det kan jo på en måte skyve folk litt fra en. Men poenget er at vi vil bare gjøre litt mer enn normalen da. Litt mer og mer. Ja, ikke sant? For dere er jo blant de som er ivrere å bruke mer tid, ikke sant? Og energi og kunnskap, og sette det inn i hvordan man kan få enda bedre stressbalanse og bedre helse da.

Så det jeg ofte snakker om er helsenormalisering, det at du klarer å få en helse som ikke er i veien for deg, som er bra nok.

Og da skal det ikke så mye til. Sånn at det skal ikke så mye til av luking av en del stressfaktorer før du kjenner på mye mer energi. Og det er jo det som er grunnen til at pulskuren som kom helt ut av det blå, oppmerksomhetsmessig, har solgt så mye. Og ble den tredje mest solgte boka etter den boka om kunstig intelligens og om Kronprins Håkon. Å slå dem er jo nesten umulig, men et konsept som er helt ukjent

har nådd dit av en helt ukjent forfatter, skyldes jo ikke boka sånn sett i seg selv, men at de peker på en ekstremt nyttig verktøy, og gjør at du skjønner hvordan du bruker dem. Det er jo nøkkelen til at pulskullene har vært en sånn suksess, det er jo at du ganske fort klarer å luke ut det verste, og da har du en god nok helse, altså med tre, altså siden at du klarer å

La oss prøve å finne fem grep som du kan sette i gang veldig fort. At du kutter senere måltider, du kutter snus, du regulerer ned på alkohol, du lærer deg noen pusteteknikker, og så mikropauser. Da har du et helt annet liv etter to uker, og det merker du, og du ser det.

Og når du ser det at det er målbart, så er det mer motiverende å klare å holde på det. Så hvis du prøver å gjøre noe og tenker at det er langt frem i fremtiden så blir det bedre, så er ikke vi laget for det. Vi er laget for å kunne forholde oss til resultater som er her og nå. Og med de pulsmålerne så får du det. Da ser du at så mye jeg har satt meg ut for så og så lenge.

Og så tar du andre valg, og så snubler du og tryner litt her og der, men du har i hvert fall en mye, mye større grad av oversikt da. Jeg skjønner hva du sier når du snakker om normalisering, for det egentlig har vi bare blitt fremmet for et liv som er normalt. Det er så mye forstørrelser som gjør, så det er om du kaller det det ene eller det andre, poenget er at du tar action og gjør noe med helsen din for å bli bedre. Og det kan måles. Og litt morsomt for det at vår

Vår første ring fra året da, det var på vårene i 2020, og vi begynte å sette oss inn i HRV. Vi syntes det var så komplisert og vanskelig. Vi hørte på masse podcaster og prøvde å lese artikler og

Og så plutselig så kom over deg, jeg er sikker på at du kanskje begynte å skrive den boken, eller allerede var litt i gang rundt den tiden der, for dette var jo lenge før at du bare datt inn på vår SMS, og det var jo helt fantastisk, fordi det har virkelig gjort en forskjell at man fikk dette på norsk, men det er jo ingen andre internasjonale leger eller utendanske som har skrevet. Det er fortsatt nok hvilekuren

den andre boka i verden om hvordan du bruker wearables og smartklokker til å få kontroll på helsa. Jeg tror det finnes en annen bok, men det er en selvpublisert bok i USA. Du mente pulskuren også? Ja, pulskuren. Jeg vil ikke unna nummer to, så jeg har pulskuren nummer en. Det er fortsatt de to eneste bøkene om hvordan du kan bruke smartklokker og ringer

for å ta kontroll over helsa. Hvor mange språk er den oversatt til? Oversatt til 7 andre språk, som finnes på 8 språk. Og hvilekuren er jo allerede kjøpt opp av Danmark. Hvordan var møtet ditt hos Garmin i New York? Fortell litt om det. Jeg er i Kansas. Jeg fløy fra New York til Kansas. Garmin er jo på jordet, rett ute i middel av nowhere.

I Old Lady eller noe sånt nå i Kansas. Det er da veldig spennende å være der og se hvor de kommer fra. Jeg tror nok selv om Garmin nok har en god oversikt over hvor viktig de verktøyene de har er i forhold til trening, så tror jeg ikke at de har god nok oversikt over potensialet når det gjelder generell helse.

Det er tilfeldigheter som gjør at jeg vet det, fordi for fem år siden kom jeg over en overskuddverktøy, en EKG-måler.

Og da visste jeg bare om det. Jeg visste ikke om at det fantes i pulslokker. Så i to år så brukte jeg en sånn EKG-måler og trekket nervesystemet, som jeg da måtte finne ut selv, for jeg fikk jo bare en kurve, og så måtte jeg tolke hva dette er for noe, og så videre. Og så når jeg da så at Garmin hadde det samme i klokkene sine, og så la de kurvene oppover hverandre, eller sammenlignet de, så så jeg at dette er mer enn bra nok.

Og hvis ikke jeg hadde hatt de to årene med den måleren, så hadde nok ikke jeg skjønt det potensialet som ligger i klokken. Jeg hadde kanskje tenkt at nei, dette er bare en gimmick, dette er ikke nøyaktig nok. Men da hadde jeg to år da, med EKG-målinger, ikke sant? Da skjønte jeg at ok, dette her er mer enn bra nok, og den mulige fem målene

5-10% hvis den skal ta hartlig da, feilmarginene, det betyr ingenting. Vi driver ikke å detaljstyre på det nivået heller. Om det så er 10% forskjell i verdiene, det er det så detaljstyr går ikke heller inn på. Om du nå stressnivået nå var liksom

24 eller 34, altså det betyr ikke noe. Det er om det er 24 eller 50, eller 24 eller 70, for vi merker det ikke. Vi er altså ikke lagd for å kjenne etter. Det er så mange som sier, hvorfor i verden skal vi kjenne etter pulsen vår? Det er jo bare å kjenne etter selv. Men det klarer vi altså ikke. Vi er ikke lagd for det. Vi er faktisk lagd for å ikke klare det.

Fordi at de sansene vi har er jo supergode. Vi har kjempebra syn, vi kan se ti millioner ulike fargesatteringer, vi skal visst nok kunne lukte en trillion ulike lukter.

Vi kan kjenne en bitteliten stein i skoen, ikke sant? Vi kan kjenne et lite vinddrag i ansiktet. Hvis jeg bare gjør litt sånn med hånda og vifter mot kinnet, så kjenner jeg det. Sånn at vi har utrolig gode oppmerksomheter mot dit hvor trusselen har kommet opp gjennom historien. Fra andre dyr, fra slanger, fra en edderkopp som rører seg i periferien av synet vårt.

fra en fin del, eller fra mat som er bedarvet med bakterier som vi ikke vil spise. Det kjenner vi veldig, veldig enkelt. Men hvilken stressnivå vi har, vil det bare forstyrre de signalene som vi trengte å ta inn. Sånn at det er ikke bare at den sansen for vårt innre stressnivå ikke er optimalisert, den er faktisk dempet og holdt nede.

Jeg vil utfordre de aller fleste om de kan klare å kjenne forskjell om de har 60 eller 80 puls. Det kan man ikke. Hvis sansen hadde vært i nærheten av like god, så ville vi kjent en tidels økt raskere puls. Det kan vi ikke. Dette her er fordi at kroppen vår, jeg skriver det i pulskølen, jeg skriver at kroppen visker og vi lytter dårlig.

Og dette er en måte å forsterke signalene fra kroppen. Så pulsklokkene er akkurat som en gitarrforsterker, noe som gjør at den lille lyden fra systemet vårt blir synlig, og dermed handlingsbar, eller actionable. Du kan ta andre handlinger når du får se dette her. Akkurat som...

Så det er på en måte som å få plugget inn et dashboard til fysiologien din. Du kan tenke deg at hvis du skal kjøre bil,

Plutselig ryker sikringen til dashboardet. Du vet ikke hvor mye bensin som er igjen, eller strøm. Du vet ikke hastigheten din. Du vet ikke temperaturen på motoren. Du vet ikke hvor langt det er igjen. Det er vi vant til å se. Du vet ikke hvor mye diesel bruker jeg i øyeblikket. Det er vi vant til å kunne se hvor mye jeg bruker. Når vi får dette dashboardet til vår egen funksjon, og ikke bare det, det er jo...

Disse ulike selskapene henter jo inn data fra millioner av brukere, kobler det sammen med kunstig intelligens, og gir deg noe du kan bruke for å få det bedre. Og det potensialet her er jo bare så vidt begynt.

Etter hvert som de kan bruke kunstig intelligens med data fra DNA-a ditt, med data fra blodprøvene dine, og med data fra hva du gjør. Det finnes jo apper hvor du tar bilder av maten, og så ser du hva som inneholder. Og når du kan klare å kna det sammen,

og med da helt oppdatert forskning og resultater, så er jo dette her et sykt potensiale. Og det ser vi over hele verden, at jeg blir jo kontaktet av ulike techfirmaer, sikkert 20 stykker, og

de ser at i dette markedet her er det helt ekstreme potensialer. Og det er kanskje det vi trenger, fordi vi kan jo ikke gå tilbake til savannen og leve sånn som vi gjorde før. Så vi trenger kanskje all den kunnskapen vi da kan få gjennom disse målingene for å gjøre det beste og kunne leve så likt som mulig i vårt moderne samfunn som er kontinuerlig pågående.

vil jeg da tro. Ja, for det som er interessant når vi begynner å måle de systemene, er jo at veien forover peker bakover, så pilene peker mot en livsstil som vi hadde den gangen på savannen, og så trenger vi jo ikke å vende helt tilbake dit, men hvis vi klarer å bevege oss litt mer der, litt mer sol, litt mer hvile, litt mer mat som vi faktisk har laget for å tolerere,

mindre type gifstoffer som ikke vi er laget for å håndtere, ikke sant? Både toksiner, ikke sant? Fra klær og sånn som dere snakket med Gail Møyden om, ikke sant? Ja, alt vi... Nikotin, alkohol, alt vi egentlig ikke er laget for å håndtere, da. Hvis vi klarer å

leve mer på den måten, bevege oss mer naturlig, ikke sant, til å se en flyfraktet rundt, eksponere oss for ulike temperaturforskjeller, slik at temperaturreguleringen får utfordringer. Når vi klarer å leve mer sånn, så blir vi friskere. Hva ser du er tidenes, akkurat nå, verste distraksjon for oss mennesker, både barn og ungdommer? Det må jo være telefonen da, at alt vi gjør er jo på telefonen.

Og det er jo fantastisk bra, ikke sant? Bare at jeg kan se målet til Sølott, når han har scoret et mål, så kan jeg se det. Det er jo fantastisk, ikke sant? Og alle opplevelser som jeg kan få via det. Men vi er nødt til å klare å få kontroll over det da. For at de er så flinke til å gi oss disse små dopaminkikkene da,

og vi er nødt til å klare å ta kontroll over egen dopaminmengde, så faktisk hvilekuren avslutter jo med råd for dopaminfrie dager, dopaminfrie uker, eller helger, slik at du skal klare å resette dopaminmengden du får da. For at vi blir så trigget av det, ikke sant? Altså dopamin er jo belønningsformone, det er jo det som har gjort at vi overlever, men når vi lever i en sånn overflod av det da,

så mister vi litt kontrollen. Så det å klare å kjede seg, det å klare å gjøre ingenting, som selvfølgelig de fleste av oss, og særlig de mest produktive av oss, ikke er spesielt gode på. Men vi trenger altså forprestasjon over tid. Du kan se det på, du aner på Olav Thun, hvis man skal ta et eksempel, du aner hans grad av tilstedeværelse og ro, og ta ting med fatning og ikke stresse.

Du opplever ikke han som en stresset person, men han blir 100 år og bygger vanvittige forretningsimperie, men ikke gjennom, men gjennom en balanse mellom produksjon og tankegang og turer, og så kommer han nok på de beste ideene på skituren. Ikke sant?

Så hvis han bare skulle stått på kontoret og jobbet, jobbet, jobbet, bare knust tall uten å gå på skitur, så hadde ikke det blitt like suksess. Så det er for eksempel et eksempel på hvordan i praksis, for de beste prestasjonene, Warren Buffett, sier han leser 60% av tiden. 60% av sin tid bruker han på å lese. Han leser jo sikkert rapporter og sånt også, men det å

ha den roen da. Warren Buffett ser vel ut til å bli like gammel, han må jo nærme seg 100 snart han nå, og har vel enda mer penger i Hathaway Berkshire, er det det som er firma hans. Hva det heter...

La oss nå dele noe vi virkelig har tro på, The Solution fra Oslo Skin Lab. Dette har vi tatt i lang tid nå, og det er garantert med oss som et toppsupplement i 2025. Ja, for som biohackere er vi alltid på jakt etter måter å optimalisere kroppen vår på, både fra innsiden og utsiden. Kollagenpulveret The Solution gjør nettopp dette.

Dette kollagenpulveret har forskning i ryggen og har vist seg å redusere rynker, forbedre hudens elastitet og styrke hudens struktur. Og det beste, det fungerer ikke bare på huden i ansiktet, men på hele kroppen. Det blir ikke enklere enn dette. Du blander det bare inn i vann,

kaffe eller en smoothie. Det er helt smakløst, så du merker det ikke, men huden din vil garantert merke forskjellen. Så hvorfor skal vi ta kollagen? Jo, når vi blir eldre begynner kroppens naturlige kollagenproduksjon å avta noe som fører til slapper, hud og rynker. Med The Solution har vi opplevd at kroppen får det lille ekstra den trenger for å holde huden både spenstig og strålende, og det fremmer en naturlig anti-aldringsprosess.

Så hvis du vil styrke både hud, hår og neiler, er The Solution for Oslo Skin Lab det perfekte tilskuddet i din daglige biohacking-rutine. Er du nysgjerrig på om dette kan passe for deg? Ja? Har du lyst til å starte 2025 med kollagen? Har Oslo Skin Lab et rått tilbud til våre lyttere? Du får 70% rabatt på første kjøp med koden biohacking70. Gå inn på osloskinlab.no hvis du vil finne ut litt mer.

Men dere har to barn. Hvordan gjør dere det hjemme med familien og barna som skal få en balansert veiledning og inspirasjon i forhold til å navigere i dette litt kompliserte, oversimulerte samfunnet? Ja, de har jo fått klokkene sine de også. Jeg har brukt dem sikkert i fire-fem år de også. Og de er jo flinke da, og barn og ungdom.

tåler ofte mer, men de blir ofte fortere stresset av det. Sånn at det har nok hjulpet dem absolutt til å prioritere søvn, og få søvnpoeng, ikke sant? Sånn at nå får de jo plutselig poeng for å sove bedre. Før så skrøyter folk av, jeg klarer meg på fem timer søvn. Den er ut, ikke sant? Nå er det, ok, jeg fikk 90 søvnskår. Og så ser du at du presterer bedre da, når du er utvilt og sovet godt da, i stedet for å kutte ned på en til to timer på søvn, og så

Så er du ikke like skjerpet da. Men de blir motivert av det? Ja, ja. Så det at barn og ungdom, i hvert fall ungdom, kan bruke det, det tror jeg er superviktig. Fra hvilken alder da? Jeg vil tenke sannsynligvis, jeg vil tenke allerede fra 12 års alder, og for damer selvfølgelig, for at de får menstruasjon er det jo superviktig å klare å få menstruasjon igjen, hva som er hindringene for hvilepuls, å hvile uka før menstruasjonen.

betydelig fysiologisk belastning. Jeg ser at den belastningen for de som har PMS-symptomer, de har en belastning som er like stor som COVID. Så det er som å ha en COVID-infeksjon en gang i måneden i en uke. Det ser helt like ut.

Så det er klart at når du ser det, og når du da, og det som er fint er at det er ikke bare en slags passiv informasjon med at sånn er det. Det er unngåelig. Du kan ta grep. Ikke sant? Sånn som Sandra, ikke sant? Sandra Lyng, vi har den podcasten Mestre Livet, som har vært flink til å, ok, når den uka kommer, så dropper jeg alkohol, jeg tar yoga i stedet for å trene, jeg passer på å sove bedre, jeg roer ned litt, ikke sant? Ja, så flater den kurven helt ut, den.

og bli borte. Så PMS er egentlig ikke en unngåelig ting ved menstruasjonssyklus. Det er noe du kan styre ved å ta kontroll over stressbalansen. Den kan vi hekke, rett og slett. Ja, ja. Og det er klart at når du da ser det, ser at den røde kurven som pleide å... Jeg blir bokstavlig til alt rød her også. Så blir den grønn og holder seg innenfor din vanlige mengde da.

Ja, og bare det er jo utrolig verdt da. Men tilbake til de unge ungdommen der da, er det den gamification-følelsen at de kan styre og mestre, og skruer dere av ruteren i huset så de ikke får unødvendig stråling, eller er det noe du kan ha de rundt? Nei, det burde jeg jo sikkert gjøre, men vi har ikke gjort noe med ruteren og sånt nå. Men det er nok det at de er jo vant til gamification-følelsen,

Og det å få poeng for å gjøre noe smart, det å kunne se tall på ting. Og det hele er jo, mange blir jo, det vanligste spørsmålet jeg får er jo, blir det ikke at det er bare stress? Men min erfaring er at det blir stort sett bare moro.

Fordi at folk synes at det er gøy. Det er spennende å se hva som skjer hvis jeg gjør det, hva som skjer hvis jeg gjør det. Så ser jeg resultatet og tenker at dette er jo faktisk bare gøy. Jeg ga akkurat min gamle Oura Ring til min søns kjæreste, for hun sov så dårlig.

Og så det første hun har fortalt meg når jeg møtte henne igjen var, jeg har sluttet med mobilen om kvelden, nå leser jeg bok, det går så bra. Så de synes jo det er gøy, de også. Ikke sant? Og så ser du det. Resultatet er tydelig. At ok, hvis jeg leser, så skjer det. Hvis jeg scroller, så skjer det. Og lesing er jo et av de heksene i hvilekuren, som er mest effektivt. Og for en som ønsker å være produktiv, da får du jo både hvilt og lært.

Så det er jo det helt optimale for oss som har høyt turtall. Og det er nok noe med at når du leser, så må du ned i turtall. Du klarer ikke å lese så og så fort. Du må bremses til den hastigheten det faktisk tar å lese ord. Og det er tydeligvis en hastighet som de fleste roer seg veldig på.

Så det er jo i den boka som heter The Art of Rest, så skriver jo hun, jeg ser ikke navn på hun som har skrevet den, men det er jo så tipset om i hvilekuren da, at den mest populære hvilteknikken og effektivet, det er lesing. Det skjønner jeg. For den som er glad i å lese, ja. Ja. Men det er veldig greit å vite og opplyse om at dette faktisk får resultater. Og tilbake til klokken litt, hva er...

Rolf Roysen inngav, men da hvis man skulle gå det skrittet for den beste og dyreste. Den beste og dyreste er jo selvfølgelig Phoenix 8. Hvor mye koster den? Den koster nok 12-13, tenker jeg. Litt avhengig av hvilken størrelse det er på den. Er de svære og maskulinale? Nei, den som heter S er veldig liten, og det er jo litt størrelse på den, men det er den beste. Men den

Den billigste som gir mest verdi, det er nok Forerunner 165. Da er du vel nedi 4000 kanskje, som er mer enn bra nok. Da har du HR ved overtid, du har training readiness og treningsevne da. Og det er altså viktig for de som trener. Og hvis du er i en utmattelsessituasjon, som alt for mange er, så kan det være viktig å bruke training readiness bare for helt vanlige og nærmest for handleturer altså.

Jeg blir jo tagget hele tiden på Instagram, og en som tagget at det er belastningen ved å gjøre rent til jul. Det krevde ti timer restitusjon. Det er en før kanskje ikke ville tenkt at det er jo ikke mer regnskap i det hele tatt. Dette er jo bare en daglig aktivitet. Men når du får se belastningen, så kan du, ok, dette var ti timer restitusjon, ja, men da skal jeg kanskje ikke ta den treningsøkta der, kanskje ta den i morgen i stedet.

Sånn at det kan være viktig også for folk som har en slags begrenset kapasitet, da hvis du er i utmattelse så ser du det jo. Og det har kanskje vært de som har vært mest glad i pulskuren, er jo de utmattede. For det første så blir den synlig, så den utmattelsen som ikke gir noe utslag på noen blodprøver eller noen ting, og som de fleste legene sliter med å forholde seg til, her synes det. Det blir helt tydelig på stresskurvene at dette er stress.

Og dermed så blir det, og de tåler mye, mye mindre enn andre, både av kullet og faste og trening og omtrent hva som helst av påkjenninger, er det en mye lavere toleransegrense for, så de må ofte ha en tiendel nesten av innsatsen, eller en femtedel, kanskje av innsatsen som en som har en god stressbalanse takler, klarer de kanskje bare en femtedel av det. Og når de ser det, så kan de plutselig justere seg etter en

en femtedelen på en måte da, i overført betydning, i stedet for å håpe at de kan klare å gå opp 100%. Hvilken klokke ville du gitt til barn da, eller ungdom? Ja, det er nok den 4-1-6-5, tenker jeg. Jeg har ikke vurdert det enda hjemme, men jeg synes det er interessant å ta med ungdommen, for de har veldig mye stress, de har press på skolen og trening, og de legger seg helt på sent, og binder seg foran TV-en, og det er litt vanskelig, men hvis de selv kan ta eierskap til helsen sin på den måten der, og du hadde god erfaring med det, så synes jeg det er sikkert mange andre også. Veldig

som hører nå. Jeg er veldig glad for at du spør om det. Det var det jeg mente. Og da et par tusen kroner, så kan jo det være en veldig bra, sånn forebyggende investering, tenkte jeg på. Absolutt. Og da ser du jo at Pempel...

Det med energidrikker, jeg husker ikke det tallet som jeg har i hvilekulm, det tallet på antall millioner liter energidrikker i året, er jo helt sykt. Og i prinsippet hvis du trenger en energidrikk, ja da har du en for dårlig stressbalanse. Det er ikke noe du klarer å løse det med. For du blir liggende etter hele tiden, ikke sant? Med dårlig søvn, for mindre søvn, de sover jo gjerne en time mindre, ikke sant? En andel når de bruker energidrikker.

Og det å klare, i stedet for å få en god balanse da, som du klarer å hente inn ved en økt kapasitet, i stedet for kunstig ved å prøve å gjøre opp for det med en energidrikk, så stiller du mye sterkere da. Så ellers også, hvis man absolutt vil ha en annen type klokke da, så har du også den VivoSmart 5-klokken.

som ser ut som en sånn Fitbit aktivitetsbånd, så hvis du vil ha en Apple Watch på en hånd, så kan du ha den på andre uten at du ser ut som jeg tidligvis ser ut, med klokker og ringer og bultar og det. Ja, den prøvde jeg, men den funker ikke for meg. Hvis jeg skulle prøvd en gammel, så måtte jeg nok gått litt opp i størrelse. Ja.

Ja, og da snakker vi om det å bruke Garmin for å detaljstyre stressnivået. Men det er jo veldig mange som trenger bare en ordavring. Du trenger bare den readiness-skolen om morgenen, og hvor godt har du sovet, og så er du fornøyd med det. Og at det er et lavere, mindre invaderende, intens måte å følge med på da.

Og kanskje kan du kombinere, ikke sant? Kanskje bruker du Garmin-klokka i tre måneder, og så finner du ut en del ting, og så kan du etterpå det, ok, ha en slags vedlikehold med orda eller et eller annet da. Det viktigste er i hvert fall at du klarer å bruke pulsen din som et signal på tilstanden i kroppen din for å ha det bedre. Men

Hvilekuren er jo fin selv om du ikke trekker eller detaljstyrer, så er den utrolig lærerik og utrolig mye gode tips som man kan ta til seg uansett. Absolutt. Om man ikke ønsker å gå hele veien. Absolutt, og både pulskuren og hvilekuren handler nesten lite egentlig om puls. Det handler mest om disse tingene har de som følger med på pulsen funnet ut av smartest å gjøre. Ja.

Og så er det jo akkurat som i pulskuren, så er det masse av disse små anekdotene fra folk. At de har opplevd det og det. Fordi at det vi ser når vi begynner å måle, er jo at vi er veldig individuelle.

Sånn at både hva vi reagerer på og hvor mye vi reagerer på og responderer på en viss ting, det er veldig individuelt. Vi er like individuelle i nervesystemene våre som vi er på utsiden. Vi er alle forskjellige, vi er ganske like. Det forundrer meg aldri å bli fascinert over antallet kombinasjoner to øyne, nese og munn og kinn og panna kan komme i.

Det hender jo nesten aldri av de tusen folk man passerer, eller ser på TV, eller hvor som helst, som man tenker at, var ikke det den? Vi er alt individuelle. Det er ikke noe at jeg går på gata og ser, var det Monica, eller var det nei? Altså,

De kombinasjonene av øresmå nyanser er så viktige. Det er jo det som også er viktig her, at det vi leger vanligvis forholder oss til, er forskning på 10 000 individer som for eksempel tester meditasjon. Og så ser du at gjennomsnittlig reagerer de sånn eller sånn på det.

Men det betyr altså ingenting for den enkelte i den undersøkelsen, for de kan være hvor som helst på spektret. De kan bli superstresset av det, eller bli kjemperolige, sånn at disse instrumentene viser hva skjer med deg når du gjør dette. Og det er egentlig det eneste som teller.

Vi bryter bare inn her for å fortelle om Norges kuleste helsesamling, nemlig Biohacking Weekend. Det skjer 5. og 6. april i 2025, det fjerde året. Vi samler et stort og viktig panel for å snakke om helse. Vi har med oss så mange kule forelesere. Vi har med oss lege Karim Sayed som skal snakke om regenerativ estetikk. Forsker Thomas Schumach-Medina studerer NAD+, og hvilke helseeffekter det har.

så har vi med oss Maria Emmerich hele veien fra Hawaii, og hun skal snakke om proteiner og det å gå ned i vekt. Vi skal også innom de forbudte bioheksene, nemlig methylen blue, cannabis og

Og mikrodosering blant annet med Eva B. Andersson og Melissa Telvald. Så har vi med oss Dr. Bill Schindler som skal snakke om metabolisk helse og ultraposessert mat. Christina Schindler skal snakke om ultraposessert mat og hvordan dette påvirker familien i det store bildet.

Og så skal vi snakke om traumer. Vi har med oss Therese Tonning og Mai Camilla Munchejor på dette temaet. Kate Shanhan er lege og forsker og verdensstemme innenfor vegetabilsk olje, så gleder jeg til å høre henne. Vi har med oss Jessica Alana, og hun skal snakke om peptid og bioregulerende terapi. Og ikke minst har vi fått med oss Susanne Holsweiler, som er en biohacking-sister-

Og hun skal være konferansier, og i tillegg til det så har vi mange fantastiske utstillere som er på plass, og der skjer mye viktige og fine aktiviteter. Så følg med og meld dere på om dere ikke har gjort det allerede. Link finner du under episoden her.

Lege Ragnhild Skar i jul, som du kjenner veldig godt, som er kollega av deg, hun var gjest her, og jeg bet meg merke til at hun sa at den lange tiden med stress under bokskrivingen, for hun skrev og ga ut en bok i fjorhøst, har kjørt hennes hårvei ganske langt ned, og den har vært ganske lenge lavere enn den pleide, det delte hun med oss på podcasten. Og det samme ser jeg nå, dumme jeg har lett å holde på med den bokskrivingen, at hårveien min har blitt lavere, fordi over tid har jeg hatt så mye stress,

at han liksom ikke har kommet opp til det normale nivået igjen. Hva skyldes det, og hvor lang tid tror du det vil gå før den kan øke litt igjen? Ja, det varierer jo da. Men det er jo en tilleggsbelastning da, ikke sant? Og det merket jeg mer under pulsskolen da, at det å skrive var veldig stressende. Det var kanskje det mest stressende jeg gjorde. Men nå er jeg jo blitt flinkere på det, og klarer å roe meg ned mens jeg skriver da.

Og jeg sitter jo i to sakkosekker da, ikke sant? Akkurat som Nils Gjellmøyden. Så sitter jeg opp på to sakkosekker, og det betyr at jeg på en måte er nesten sånn svevende. Ikke sant? Altså det er ingen ting som er i veien for meg. Jeg ville ikke klart, hvis jeg skulle skrevet for eksempel på en pult, det ville vært noe helt annet.

Jeg nesten halveis ligger og skriver. Jeg har en IKEA beanbag-aktig pute hvor Mac-en er på.

Slik at å lene armen på sakkosekken, det er som om jeg er i nesten en vektløs tilstand. Tror du det? Og kan skrive uten at det er noen ting fysiologisk i veien. Det er liksom ingenting som hindrer tankene og det jeg skriver. Mens hvis jeg bare skulle sittet sånn som dette er, og rørt på meg, nå sitter jeg foran en pulter, så hadde det vært et ubehag og noe jeg ikke ville likt. Sånn at...

Jeg har vel også sitert Winston Churchill i hvilekuren, at han ble spurt om hva er nøkkelen til ditt suksess, og jeg håper å si at Olav Thun og andre her er suksessfulle, men hvis det er noen som gjennom tiden er verdens mest suksessfulle person, så må jo det være Winston Churchill.

Hans historie er jo helt ekstrem, altså hvordan han gjorde under krigene, under bordkrigen og i Afghanistan, at han som sosialantropolog, som journalist, som forfatter, og etter hvert som marineminister og general, ikke sant, og statsminister, som på en måte holdt hele verdens fremtid på sine skuldre, da.

Ok, så skal man kanskje tenke at han må jo ha vært superproduktiv, super på hele tiden, når det er verdenskrig, og du er den som er håpet, liksom. Hva gjør han? Han sover.

Han hviler, han har til og med en sånn one-piece-drakt. Det er som om han har fått kona til å sy, sånn at han kan legge seg når som helst og sove i to timer. Så blir han spurt om da, etter krigen, som etterpå ble biografen hans da. Han blir spurt, hva er nøkkelen til din suksess? Og så svarer han, energikonservering. Ikke?

ikke stå hvis du kan sitte ikke sitt hvis du kan ligge det er jo sånn som vi levde før da la du deg ned på sofaen og jeg snakker jo også om hvilekuren om hvile 1-0 legg deg på divanen, lukk øya fold hendene på magen og så tar det en halvtime sånn som bestefaren min gjorde og da husker jeg da måtte jeg være helt stille der jeg måtte leke seg med biler på teppene og bromma og det kunne jeg ikke gjøre da

Da var jeg en halvtime, eller hvor lang tid det nå var da. Det føltes sikkert superlangt for meg da. At nå hviler bestefar etter jobben og middagen, og da skal det være ro i huset liksom. Så, og det er

Det ser vi også på sykdom, for eksempel etter at de slutta, i like organisert grad i hvert fall, med siester i Middelhavslandet. Da økte hjertesykdommer og alle mulige sykdommer når den hvilepausen der forsvant. Så middagsruen bør vi kanskje innføre igjen. Ja, og så minner om det at vi måtte være helt stille en halvtime etter middag. Mm.

Men jeg husker jo fra universitetet i Granada at vi hadde disse siesterne, og de var jo lange. De var jo tre timer. Men du måtte mentalt motivere deg to ganger daglig for å gå på jobb eller på studiene.

Det var på morgenen, og så var det en stor hvile, og så er du på skole til åtte på kvelden. Ja, og Winston Churchill sa jo at dette var som å få to dager i ett. Så den to-timeren der, da fikk han plutselig to dager, i stedet for bare en dag. Så lenge du legger hvilen inn. Ja, og det er klart at han gjorde jo spennende ting da, ikke sant? Hvis du gikk på universitetet, så kanskje det var liksom, åh, hva gjør jeg?

lese enda mer, ikke sant? Det er jo ikke sikkert det var like motiverende, men hvis du gjør noe sånn her. Men det merker jo jeg at det å for eksempel da, jeg har

Altså det å drikke alkohol da, for eksempel. Så jeg pleide da som sagt å drikke et par glass vin hver eneste dag, alltid. Det var jo anbefalt, og det ble jo en vane, ikke da? Og jeg var jo ofte trøtt og sliten. Hvis jeg hadde blitt spurt om jeg var stressa, svinner jeg nok ikke, svarte jeg stressa, men jeg ville nok svarte at jeg ble trøtt. Det er et ork å dra på jobb. Og...

Så tok jeg et forsøk nylig. Jeg var på forlagsjulebordet med kaplen. Da tenkte jeg av og til at da tar jeg fire glass vin, og så tester jeg ut et eller annet. Det jeg skulle teste ut da, det var om det hjalp å ta en to minutters kald dusj med en gang jeg kom hjem. Dessverre var det ikke så god effekt som jeg hadde håpet på. Jeg gir liksom aldri helt opp. Men dagen etter, og to-tre dager etterpå, så kjente jeg plutselig igjen denne slitenheten.

Som jeg ikke hadde kjent på mange år på en måte, bortsett fra de dagene. Det at jeg ikke orker like mye. Jeg får lyst til å bare sitte og se på Netflix. Jeg orker ikke mobilisere krefter til å lære meg noe, eller noe avansert. Jeg vil se et eller annet bare enkle greier. Og sånn hadde jeg jo da hver dag før, ikke sant?

Og jeg trodde jo at det var på grunn av at jobben er slitsom, eller det er på grunn av at barna, småbarnsperiode, ikke sant? Nei, det var ikke det. Det var de to glassene med vin. Det er det som gjorde at jeg ble sliten. Og når du får dette innblikket i dette her, så klarer du å ta mye smartere valg. Og tenk så mange unge som begynner å drikke alt for tidlig før hjernen er ferdigutviklet. Ja, det er jo ikke lett å være foreldre. Nei, nei.

Så skal vel de gjøre feilene sine. Å lære det, sant? Å da, ikke sant? Jeg tenker at du må jo lære gjennom feil, men det som er en fordel her er å lære

Ikke sant? Det er jo ulempen da. Jeg har gjort alle feilene som går an i alle bøker nærmest da. I hvert fall de jeg skriver, så har jeg gjort absolutt alt feil. Det er godt å høre. Men det som gjelder da, er jo å prøve å lære andres feil, og bli flinkere på det. Det var ikke jeg noe god til. Så det er ikke noe vits i å bruke mange år på å gjøre en feil som du kan lære andre. Det er nok feil å gjøre, om ikke du må gjøre alle selv. Ja.

Sånn at det tenker jeg er viktig da. Du, før vi går videre, vi må snakke litt til om smerte. Dette med smerte har jeg hørt du pratet om i forhold til hvordan nærosystemet reagerer på smerte og i forhold til hvile og stress. Kan du dele ditt tanker der? Ja, det som forundrer mange da, når vi måler...

Dette her så er vi på en måte som de første inn på et nytt kontinent og oppdager det, og det kontinentet er på en måte oss selv. For plutselig har vi et instrument som gjør at vi skjønner mer av oss selv og hvordan vårt eget kontinent er på en måte. Og da kommer det noen overraskende ting da. Blant annet dette med at smerte roer ned mange.

Sånn at mange er overrasket over at for eksempel det å ta tatuering, er en av anekdotene, at en hadde tatt tatuering i to timer og går rett over i blått modus. Som er vondt hele tiden, så du skulle tro var det stress. Folk er hos tannlegen og har vondt, blå på kurvene. Det var også noe av det første jeg så, at jeg var hos tannlegen, ubehagelig, stå og styre, pulsen kjempefin.

Det har nok noe med at du frigjør endorfiner, mest sannsynlig, som er morfinlignende. Morfin virker jo fordi kroppen allerede har et system med endorfiner som demper smerte, og så får du som morfin en kunstig fremstilt som virker på samme måte. Mest sannsynlig skyldes det disse stoffene, om det er endorfiner, endokannabinoider eller andre stoffer,

som roer ned systemet, som virker beroligende. Kanskje litt fordi at det er vondt, kanskje en av disse urgamle biologiske mekanismene, det er vondt, du må reparere. Det er vondt et sted, dette må repareres. Det kan godt være. Og det som er interessant også for meg, som senest i forrige uke, var det forrige uke der igjen, syre selvskadere, som kanskje har 50 kutt, jeg tror hun hadde mer enn 50 kutt,

Og så må du si og behandle de kuttene. Og så kan de da ofte fortelle at det roer dem det. Og så spurte jeg en siste spurt jeg også nå, at hvor lenge før kjenner du at nå kommer det til å skje noe?

for at hun hadde gjort dette så lenge da. Det er to-tre dager før. Så to-tre dager før, så kjenner hun at det bygger seg på et trykk, og det som kan roende ned, er å skjære seg. Så tenker jeg at ok,

går det an å få andre måter å ro seg ned på? At du kjenner det trykket komme, men du har en annen strategi enn å skade seg, for de vil egentlig ikke skade seg. Du ser det med en gang at de skulle gjerne unngått dette her, ikke sant? Dette er jo ar som aldri går bort, ikke sant? Og da at det bare kunnskapen om at smerte kan roe, kanskje kan du få tak i smerte på en annen måte som ikke skaper sånne ar, ikke sant?

Og det samme også med faste. Det å faste roer jo ned. Og det ble jeg veldig overrasket første gangen, når jeg droppet frokost første gang.

Og det var litt for at jeg jobbet i Solund, og så får vi så gode middager der fra sykehjem, at jeg la på meg to kilo hver uke jeg var der. Og fant ut at dette går ikke an. Og så kuttet jeg frokosten, og så tenkte jeg, aff, nå er det så ekkelt og irritabelt dette var, liksom. Nå blir jo sikkert kjempestress dette her. Så bare, wow, så rolig på målingene, ikke sant? Og jeg har jo jobbet et år på Senter for barn- og ungdomspsykiatri med spiseforstyrrelser.

De kunne også fortelle at det å spise måtte være veldig ubehagelig, og kanskje er en del av mekanismen bak spiseforskyldelser og anoreksi. Det at det å ikke spise er så beroligende, som vi ser på målingene, som gir denne skjerpingen. Du får både et slags adrenalinkikk av det, men du blir også i parasympatisk modus. Du blir både fokusert og rolig.

Selvfølgelig akkurat den moduset du ønsker å være i, når du som et sultent individ for en million år siden, trengte å finne mat. Du kunne ikke bli dårlig av å være sulten. Da måtte du få disse kombinasjonene av hormoner og tilstand, som optimaliserte deg for å lykkes med jakten. Og dermed er det å ikke spise, rola ned og skjerpe deg. Ok, men når du først spiser da, etter å ha fastet, så blir det stress.

Det kan jo bli et enda mer større stress for kroppen når du da får den maten. Så dermed er jo det å bryte en faste en egen kunst i seg selv, i hvert fall på disse lange 3-4 dagersene. Hvis man da blir flinkere til at den maten som skulle bryte en slik anoreksitilstand, i hvert fall var så lite stressende,

og uroskapende for systemet, det rent fysiologiske systemet, så kanskje det hadde hjulpet. Hvis for eksempel de som jobber med anorektikere kjenner til dette her, for du vil helt sikkert se ekstreme forskjell i puls og HRV fra en spiseforsyret anoreksitilstand til en spisetilstand, og det kan godt være at det du ikke skal spise er melbasert.

Kanskje vil den som spiser den melbaserte maten få kjempestress, og så kunne det kanskje vært smartere å starte med en salat, som kanskje vil gi den samme kalorimengden og det samme næringsgrunnlaget enda bedre, uten å gi stressreaksjon. Sånn vil det i hvert fall vært på meg.

Så det er ganske mye vi kan finne ut av. Og utrolig nyttig kunnskap. Ja, veldig. Dette er jo bare så utrolig spennende. Å drikke kraftsuppe eller spise grønnsaker i stedet for å, ikke bare det at du stresser kroppen, men det vil jo også sette deg mer mentalt ut, for du kan få uro. Mange reagerer jo med angst og følelser i forhold til en del matvarer. Ja.

Du, nå er altså hvilekuren ute i butikkene, akkurat sluppet, og vi har jo begge lest boken, og det er en fantastisk nok engang givende bok. Men du liker jo ikke på latsiden akkurat, Torkel. Altså, hallo? Du hviler jo ikke, men vi merker jo at du har veldig mye ro i deg da, men allikevel så har du behov for å produsere. Ja, ja. Jeg har lært meg å hvile i fart, på en måte. Det er også en av de tingene, triksene fra hvilekuren, det å kunne gjøre det samme på et lavere turtal.

Og det sammenligner jeg i boka med at ofte da når jeg kjører, for eksempel, jeg jobber mye på Eidsvoll, da er det en, det er veldig bra da, for det er en times vei frem og tilbake jeg, og da hører jeg ofte på en podcast, en timespodcast, eller halvparten av en sånn to timers podcast. Og da hender det ofte at jeg ligger og har glemt hvilket gir jeg har bilen i, for jeg har ikke automatgir, så plutselig så ligger jeg i tredje gir da, og så ser jeg på turtelleren da, oi, jeg har 3000 i turtall!

Ikke sant? Så motoren der ute, som ikke jeg hører etter da, går på full turtall. Ok, men så girer jeg opp til sjette gir, og så går den ned til under 2000 omdrevinger med samme fart da. Og sånn tenker jeg ofte at det å klare å roe seg ned mens du gjør ting,

Du trenger ikke å være så hektisk. Du trenger i en samtale med folk, du trenger ikke å være så energisk. Vi er ofte så opptatt av at du skal være så energisk og vital. Nei, rone deg litt. Den farten, senk turtallet, så kan du gjøre den samme handlingen da. Og da kan du ofte ta, du trenger ikke å sette deg ned for å ta pustøvelser. Det kan du gjøre as you go. Hvis jeg går hit eller holder på med et eller annet, hvis jeg står i butikken eller et eller annet, så tar jeg pustøvelsen mens jeg handler.

Og på den måten så klarer du å gjøre det samme med mindre stress. Kanskje kan du for eksempel da i stedet for å ta husarbeid eller at du skal rydde opp etter middag, ikke sant? Og så liksom gjør du det i full fart, ikke sant? Nei, ta det rolig. Gjør det på halvmaskin. Gjør det på halv fart. Og prøv å være mer tilstede når du gjør det, ikke sant? Så er det kanskje det meditasjonen. Har du kanskje gjort det å rydde opp etter middag til en meditasjon?

Du brukte kanskje 20% mer tid, men nå trenger du kanskje ikke å sette deg ned og ta den 10-minuters-meditasjonen, for du gjorde det nå. Og sånne ting er det jeg er nødt til å ta i bruk. Jeg tror ikke det er mulig å forestille seg mengden trøkk som kommer av en sånn bestseller.

Antall mailer, henvendelser, og hvert mail har jo haleheng på masse frem og tilbake i kommunikasjon. Det er i hvert fall helt insane hva slags trøkk du må manøvrere i. Det tar jo en del tid å spille ned en podcast, selv om det er i studio et par timer, så skal du reise dit, og man skal snakke litt før og etter. Det er jo tidkrevende i tillegg. Ja, ja. Heldigvis er de aller fleste av de 200 podcastene...

online da, så og nå er jeg jo vant til å, ok, fem minutter før det er en podcast med seg alle, så nå må jeg kanskje sjekke ut hvor er linken og sånt nå så det å gjøre alt det veldig enkelt og lett det stresser ikke deg i det hele tatt lenger nei, nei nå er det egentlig ingenting som stresser meg annet enn mat mat så men det du snakket om nei, for jeg begynner jo for så vidt å gå rett videre på neste prosjekt da

som er om sol. For det ser vi jo, og det er jo så spennende, og det at sol ser vi også på hvile,

Mangel på sol er i veien for hvile, ikke sant? Det er en av strategiene i hvilekuren, det å identifisere at vinteren med lite sol, det er et hinder for å finne hvile. Det er noe som nedsetter våre celler og våre mitokondrier, som gjør at de på en måte må jobbe litt på høyere turtal for å få til den samme jobben som de hadde fått til med sol.

Så der kan du si at sol vil kanskje ha giret ned i bilen, til at jeg kunne kjørt på et lavere turtal. Vi har mye mer effektivitet på sommeren, det viser seg i HRV på vinteren, vi sover lenger på vinteren, men vi har en dårligere HRV. Og totalt sett så sover vi bedre på sommeren, med kortere søvn, men med bedre HRV på grunn av sol. Fordi at selvfølgelig så er da sol, sol er jo ren energi,

Alt vi spiser av planter og alt som finnes av liv kommer jo egentlig fra solenergi, og alt liv i prinsippet er en måte å organisere solenergien på og konservere den. Sånn kan man se på det da. Og vi er jo da vant til å måtte spise ting, mat eller enten ting fra planteverden, eller dyr som har spist fra planteverden, men som har omformet den energien videre da.

Men solenergi er jo direkte pure energy. Det er jo elektromagnetisk stråling som via fotoner skaper energi. Og det er klart at våre celler, vi som er organismer utviklet under sola i hundrevis av millioner av år, har jo celler som har lært seg å bruke solenergi konstruktivt. Og så er det mange som sier at det er jo bare å ta D-vitamin, og så kan vi være ute av sola.

Og det er så mange tankeganger her som jeg sliter med å skjønne. Jeg har jo tenkt det selv da, men jeg sliter med at ikke vi som smarte vesener er klare til å tenke bedre. At hvis kroppen vår har lært seg til å bruke sollyset til å skape D-vitamin, da er det vel kanskje flere ting også da, kanskje? Eller skal vi tenke at ja, men da var vel det det eneste? Og så tar vi bare i D-vitamin, og så er vi ferdige med det. Så kan vi være inne. Og nå er vi jo inne 97% av tiden. Det er amerikanere da.

Sikkert noe av det samme i Norge, det er bare at vi ikke har undersøkt det sannsynligvis. Og det å tro at vi som et vesen oppvokst, utviklet i Afrika, midt i Afrika, og vi har til og med etterhvert som vi har fjernet oss fra Afrika, blitt blekere for å klare å fange mer sol.

At vi skal kunne holde oss unna sola uten at de taper på det, og vi har ikke engang undersøkt det. Altså før nå da, nå er det jo masse funnet på det. Nå er det jo så mye forskning på at sola er bra, at det at det ikke er spredt i allmennheten, det er en svær skandale, og det er derfor jeg begynner på boka med en gang, for dette må ut nå.

Vi kan ikke fortsette å være ute av sola, som er gratis for oss. Står der og lyser og gir superhelse. Og så er vi blitt skremt av en misforståelse til å holde oss unna sola. Det må bare avklares fort som effekt.

og bli ferdig med det. Vi må ut i sola og få gjort det. Så jeg begynner egentlig mer eller mindre rett på solresepten. Jeg kan i hvert fall si noe om mat og spising og sol, for det har jeg forsket litt på, for jeg har vært bodd ute en periode nå, jeg har vært i syden hvor det har vært sol, og det å spise måltidene ute, for jeg også reagerer veldig på mat i forhold til søvn og sånne ting,

Noe helt annet. Da tåler du nesten å spise hva som helst, på en helt annen måte, så lenge du spiser i sollys, ikke foran det kunstige lyset inne. Det er faktisk helt utrolig hvordan jeg har sett det på målinger. Ja, for lys er så viktig. Det er litt sånn artig at jeg går fra kamerakuren. For kamerakuren, fotografi er jo å tegne med lys. Jeg er vant til å forholde meg til lys som noe som gjør at folk blir synlige. Ja.

Og det er jo folk flest også. Så tenker vi sånn, at vi tenker at ok, nå er det mørkt, vi ser ingenting, og så kommer sola, og nå ser jeg det. Nå ser jeg huset der, og nå ser jeg bilen som kommer, og så videre. Vi blir synlige. Men sol går jo tvers gjennom oss, ikke sant? Altså det innfører lyset nå jo over halvparten av cellene våre i kroppen.

Det er ikke bare noe som gjør at vi blir synlig på utsiden, det går inn i cellene våre og påvirker. Det skaper mer melatonin i mitokondrene, som er best antioksidanten. Det øker effektiviteten i cytokrom C-oksidase, som gjør at ATP-produksjonen blir bedre.

og det vil også frigjøre nitrogenoksid i underhuden, som gjør at blodsirkulasjonen blir bedre. Det vil også sannsynligvis gjøre at måten vann organiserer seg inni blodårene på, i forhold til de røde blodcellene, gjør at de ikke klumper seg så lett. Og vi regner med at det finnes hundrevis, om ikke tusenvis, av ulike biologiske funksjoner som kroppen samarbeider med sol på.

Som gjør at vi fungerer mye bedre. Du skal ikke undervurdere den følelsen av å ligge og sole seg med tanke på hvilkuren. Hva gjør det? Vi betaler jo tusen. Hva er det vi er mest motivert for å betale? For å komme oss til syden på vinteren. Jeg hører på legevakten at prisen er gått ned og det koster bare 30 000 å komme seg to uker til syden. Altså, det...

Det er jo det vi er aller mest motivert for å gjøre. Se på strender, de er jo egentlig soltilbeder. Alle disse gamle regionene, det var jo sol. Men

Men du også, du er jo lege, og i hvert fall når jeg ser gamle bilder fra sykehus, sanatorer og sånn, de brukte jo solen til å helbrede det meste av sykdom. Du ble rullet ut om du var syk, ikke inn i mørket. Ja, helt fra Florence Nightingale, som sa at det som hjelper er solen. Og før antibiotika kom, så var solen den mest effektive medisinen, den som ble brukt.

I Alpene så la de sine sanatorier så høyt som mulig. Og jo høyere du bor i Alpene, jo lenger lever du. Fordi at det er mindre atmosfære som hindrer sollyset. Det er mer effektivt.

Det har vi sett under covid at de som overlevde best var de som hadde mest D-vitamin og hadde fått mest sol. Og overlevelse økte jo lenger sør i et visst land, Italia, Spania, England, jo lenger sør du lever og jo mer sol,

jo bedre ble du av covid. Og ikke sant, altså covid-epidemien forsvant jo på sommeren. Så vi ser jo en masse helseeffekter. Nå har den svære engelske biobank-studien vist at jo mer sol du får, så er det 25 prosent mindre sjanse for hjertesykdom. 15 prosent mindre sjanse for kreft av alle årsaker. Kanskje litt økt sjanse for å få melanom,

Men ikke øk sjanse for å dø av melanom. Men det er vel også, hvis du må jo passe på å ikke bli solbrent, og det er jo der vi sliter litt nå. Ja, så du må passe på å ikke oversole, sier Pelle Lindqvist, han som står bak den svenske melanom i Sverige, Sør-Sverige-studien. Og oversole kan du gjøre uten å bli brent. For de som har ti ganger økt sjanse for å få melanom, det er de som bruker solkrem for å sole seg mer.

Da over-soler de, blir ikke brent. Sånn at han er mer på at det er ikke spørsmålet om du blir solbrent eller ikke. Hvis du blir solbrent, da har du over-solet. Da har kroppen vist at nå har du tatt imot mer sol enn det du tåler. Og reaksjonen er å bli rød.

Og så er det eneste solkrem hjelper mot, det er å bli solbrent. Men det gjør også at du mister det kroppslig signalet på at du har fått nok sol. Så når du da bruker solkrem for å være tre timer i sola, så er du da blant de som har ti ganger økt sjanse for melanom. Sånn at...

Det er liksom helt motsatt av det vi har trodd, sånn som på mange andre områder. Så skal du ikke undervurdere alt av kjemikalier som finnes i de solkremer som ligger og steker ned i huden i tillegg, og så er det kanskje inflammasjoner som ligger og lurer for man spiser for mye ultraprosessert mat, alt dette henger jo sammen. Men tålegrensen, kroppen vil jo si ifra når du kjenner at du begynner å bli for varm eller for rød. Og vi har jo allerede den mest effektive solkremen, og det er melanin i huden.

Sånn at de er jo laget for det. Og det som er veldig interessant er at de som er rødhårige er jo spesielt heldige. De lever jo 8% lenger. Og det er ofte de kommer jo fra England hvor det bare regner. Så der blir de rødhårige for å ta imot ekstra mye sol. Og de har en viss grad økt sjanse for melanom.

Men de lever altså 8% lenger. Da snakker vi om 6-7 år lenger levetid, fordi du er rød og rød, fordi du tar imot bedre sol. Så det er utrolig mye interessant på det med solkrem. En av de medisiner vi gir for damer i overgangsalderen er jo en spray. To spray på huden.

så er dine østrogener i balanse. Det sier noe om hvor effektivt huden faktisk tar opp ting. Det er ikke sånn at du smører deg utenpå huden og så er det der det ligger. Det tas opp. Og for gutta, ok, testosteron, gel, smør på huden. Det er jo ikke mye det skal til, uten at jeg vet akkurat hvor mye det er, men det er ikke snakk om å smøre seg inn fra topp til to, det er helt sikkert.

Sånn at det at vi er ukritisk, det å smøre oss opp fra topp til tå, og man kan tenke seg, hvem trenger aller mest å få sol da? Det er de mørke. De mørke, men kanskje også barna. Ikke sant? Når nervesystemet er i utvikling, og fysiologien er i utvikling, da holder vi det ute av sola, og smører inn fra topp til tå, hele sommersesongen. Ikke sant? Og hva slags skade kan det gi? Og nå ser vi jo også at

Det ser ut som en del av bakgrunnen for at diabetes type 1 blant barn øker, er mangel på sol. Så jo mindre sol, jo mer diabetes type 1. Nå har jo solen snudd i Norge, men likevel, vi må jo snakke litt om mørketiden, for hvordan får man denne D-vitaminsolen når vi ikke har sol i Norge? Hva tenker du? Er det nok med dagslys? Jeg tenker, nei, dagslys er nok ikke nok for D-vitamin, nei.

Så jeg tenker at man bør ta solariumet. Det ville vært helt utrolig. Solarium inneholder da fotoner. De er akkurat samme fotonene som kommer fra sola. Og de inneholder det i en mengde som tilsvarer sola midt på dagen ved middelhavet. Sånn at du kan tenke deg at hvis du tåler sola ved middelhavet i 15 minutter,

Ja, så skal du tåle det her også. I hvert fall over tid. Hvis du er like bleik og går en femtøy, så kan det hende du blir brent til og med. Og så inneholder den mengden med UVA og UVB som tilsvarer lyset og sollyset i Norge i tre-fire tider på sommeren. Flere av de nye solariumene har også rødlys, som også halvparten av sollyset er rødlys og nærinfrarødt lys.

Så jeg tenker at det er viktig å få. Jeg prøver å få 15 minutter i solariumet kanskje hver tiende dag etter noe sånt. Og da har jeg et grunnlag som gjør at hvis jeg plutselig skal ut og seile i vinterferien eller noe sånt, så er det greit nok. Og kanskje smøre meg litt på skulderen og nesetippen liksom. Ja.

men klarer å ha en viss grad av kontroll på det. Kan du se det på D-vitaminnivå også? Ja, jeg tar D-vitaminnivå i tillegg, for jeg er helt sikker. Jeg har målt nivåene nå, og er det på 130. Det er bra, men hvor mye tar du, og hvor ofte? 80 mikrogram, og hvis jeg hadde vært i solariumet, så tar jeg kanskje ikke på tre-fire dager, for eksempel. Jeg regulerer litt sånn, men nå var nivået mitt på 130, så jeg tenker at riktig eller bra, det er også det nivået som masshaiene har.

Så Masaina er 144 da, i D-vitamin-nivå, og de lever jo så nært, altså ute, ikke sant, og så videre, så man kan tenke seg at de har et riktig nivå. Og det er vel ikke sånn at vi får noen overdosering på D-vitamin, egentlig, fordi at du kan tenke deg at hvis, da vil jo

De som dro til syden de to uker på Gran Canaria måtte jo få en voldsom overdose, ikke sant? Men det skjer jo ikke. Men du kan jo få overdose hvis du tar et tilskudd. Det er jo forskjell på et tilskudd. Solen vil jo aldri gi deg et

en overdose, men tilskudd vil jo absolutt gjøre det. Vi har jo gjort det selv. Vi kom opp i 350. Ikke sant, for dere hadde en sånn feil i doseringen. Men 80 mikrogram tenker jeg de aller fleste bør ha. 80 mikrogram daglig, det tenker jeg bør. Jeg tenker det er noen grunn til å kjøpe de på 40. Så jeg anbefaler 80 til alle. Ja.

Også ofte, hvis du ikke er veldig flink til å få sol på sommeren, kanskje 40 mikrogram på sommeren. Og eventuelt å teste da, med å ta målet. Men gjør du det også til pasienter som har fylt opp lagrene sine i løpet av sommeren? Tror du ikke vi da klarer oss gjennom vinteren? Det ser jeg nesten aldri. Det ser du aldri, nei. Selvfølgelig ikke. Jeg tar jo eventuelt alltid D-vitamin, og det er ingen sommer.

Jeg har aldri vært borte i en som har tatt for mye. Aldri. Og tvert imot, jeg ser heller at det er lave nivåer også på sommeren. At det ikke er bra nok. Men jeg har gjort et helt konkret måling på det nå siden jeg bor i Spania og har sollys hver dag. Det er jo vinter nå, men likevel har jeg nok sollys.

Mitt nivå hadde gått ned til rett under 100. Nå tar jeg tilskudd for å få det litt opp igjen. Jeg klarer ikke å holde det over 100 med bare sollys. Da må jeg ha litt tilskudd. Vi bor veldig langt nord. På grunn av Goldstrømmen kan vi bo så langt nord som vi gjør. Selv Roma og Madrid ligger i New York-høyde.

Sånn at det er lite sol også i søl der. Og jeg seilte jo nå i oktober, og brukte jo ikke solkrem over hodet. Sånn at den sola, den kommer ikke høyt nok selv i oktober i Kroatia. Så tror jeg jeg knapt nok rørte solkremen kanskje litt i rampa og nesa en dag liksom. Men ikke noe utover det. Har du hatt sånne CD-vitaminlampene? Nei, nei.

Er det sånn de spørte i lampene? Ja. Og hva med lyslamper? Ja, det tenker jeg er lurt. Så lyslamper med dagslys er for å regulere døgnrytmen.

Det bruker jeg også. Og jeg har jo også det i podcaststudio mitt hjemme, da, så har jeg både en sånn softbox som jeg bruker for fotografi, som jeg kan regulere varmetemperaturen på, på en måte, eller altså om det er dagslys eller innerlys, og det samme på en sånn beurer fra Klaas Olsson til 600 kroner, som jeg bruker, da, og kjører inn i en hvit vegg foran meg, og så tilbake igjen, sånn at det er et bra lys, da.

når jeg sitter og har Zoom-podcaster. Det er så gøy. Kan vi snakke litt om podcasten? Jeg har jobbet med Sandra Linghaugen tidligere, for mange år siden. Veldig herlig jente. Men hvordan hadde det seg at dere to kom sammen i studio og ville lage podcast da? Ja, det kan jeg si. Vi hadde jo... Sandra leste Pulsgulen på en... Hun dro på en sånn ukes ferie. Var vel sikkert sliten av å jobbe masse. Hun jobbet jo...

Skikkelig arbeidsgjern. Så leste hun pulskuren, og så skjønte hun at dette er jo superviktig og nyttig for hennes medlemmer i sitt nettverk. Hun ringte meg en dag, og så skjønte vi i løpet av den samtalen at vi var så enige om så mye på mestring, og viktigheten av mental trening og sånt.

Og så har vi nå samarbeidet hele veien, og så er jo begge interessert i å ha en podcast med fokus på livsmestring. Hvor for så vidt også, ikke sant, det med pulskuren og hvilekuren er en slags fundament i det, men hvor episodene i mye større grad er slik skal du tenke. Det er egentlig kombinasjonen, kan du si, av kamerakuren og Sandras indre styrketrening.

Som for så vidt er det samme. Altså i prinsippet så kunne mine kamerakureoppgaver vært en indre styrketrening oppgave. Sånn at vi er liksom veldig på nett der da, og så er vi jo selvfølgelig forskjellige. Vi er ikke noe like, både i temperament og erfaringsgrunnlag og kunnskap. Men det hele på en måte, den sirkelen over den kunnskapen og erfaringen vi deler da,

Den er ganske stor, og så er det også ganske store sirkler om ting vi ikke deler, ikke sant? Hun fra artistkarriere, og som en helt annen generasjon enn meg, ikke sant? At hun er dame, selvfølgelig, ikke sant? Tilsammen så dekker vi et ganske stort erfaringsgrunnlag, da.

som vi prøver å formidle. Og hvis ikke vi kan så mye om det, så henter vi inn noen. Sånn som for eksempel den episoden om relasjoner, rett før jul, så henter vi inn en som er god på relasjoner.

Så selv om vi har relasjoner, så er ikke det et område jeg føler meg ekspert på, så da henter vi inn en på det, henter inn en på det med manifestering, så selv om jeg er en halvamateur på manifestering og bestemmer for hva som skal skje, så finnes det folk som er flinkere, så man kan hente inn på det da.

så men hovedsakelig så har vi nok prøver vi å snakke om ting som vi to kan da, eller er opptatt av å snakke om da. Det har vært veldig fint å dele sine personlige historier og det tenker jeg også for en sånn

Inspirasjon til folk som lytter, at det er mulig å sette ord på vanskelige ting, det har hun lagt veldig god. Ja, og det å lære av vanskeligheter. Det aller største vanskeligheten man kan ha, det er på en måte å ikke lære av vanskeligheter, det å se på problemer som et problem. Du er nødt til å tenke at en vanskelighet er på en måte en slags gavepakke, hvis du klarer å bruke den, til å lære av.

Så til og med å få en sykdom, kan være en gavepakke hvis du lærer av det. Hvis ikke du lærer av det, og bare tenker at dette vil jeg ikke ha, så kommer du til å stå på sted du vil, og ikke få noe ut av det uansett. Men den eneste måten du ikke har vanskelighet på, det er jo å være død. Altså frem til du dør, så er livet på en slags rekke av vanskeligheter,

og som du må håndtere og lære av og hvis ikke du ser ting på den måten ja da får du det skikkelig vanskelig det er jo de som sliter aller mest de som ikke klarer å se det på den måten da og dette er på en måte den kamerakuren måten å tenke på da for at jeg lærte at ok, de som er dårlige på livsmestering de blir dårlige

Så den type oppgaver og ting er det som hører til kamerakulene. Ja, det er jo travelt å lage podcast og torkelser, det har nok å gjøre. Ja da, ja, men vi gjør det egentlig ganske effektivt og greit, vi da, jeg og Sandra. Vi møtes da en gang i måneden cirka der og spiller inn fire episoder også, ja.

Dette har vært utrolig spennende. Vi sitter her med den fantastisk fine boken din, som din kone Tone har designet. Kjempeinteressant for dere lyttere å gå inn i hvilekur-kategorien også, når man kan mye om pulskuren. Og etter å ha snakket med Torkel, så er jeg så inspirert. Og jeg synes du har en sånn deilig hvile-energi rundt hele deg, som i hvert fall smitter veldig godt over for meg. Og det er nydelig å være sammen med deg.

Takk for det. Det er jo så artig å være hos dere også. Jeg gleder meg skikkelig i den energien dere har, som dere vakter å formidle til så mye folk. Jeg har jo skrevet et forord i boka deres. Yes, det har du. Det har jeg. For det at noen går foran. Jeg sammenligner det forordet om disse her som gikk over USA. Altså, i det amerikanerne kom til USA og skulle finne ut hvordan vi kom til Vestkysten. Ja.

Så sender de ut Lewis og Clark på en ekspedisjon med en viss mengde folk, som bare må finne ut hvordan verden kommer oss over Rocky Mountains og alle disse svære elvene som hindrer oss i å komme oss til Kaliforniaskysten, stillavskysten. Og sånn er vi som er biohackere, vi er de første som er ute om hvordan vi kan få bedre kropper og hoder.

Og det at noen er villige til å bruke mye tid på det, og konsentrasjonen sånn som dere, er jo superviktig. For det er igjen tilbake til bilverdenen. Så det som nå er allmenne ting i vanlige biler, det er jo først funnet ut i Formel 1.

Så disse store Mercedes-merkene tester ut ting som jeg er nødt til å ha i disse superraske bilene. Etter hvert finner jeg familieversjoner med sikkerhet og kontroll, som gjør at den graden av kontroll også kommer helt vanlige biler til nytte. Sånn er det også med dere, tenker jeg, at det som dere klarer å finne ut og formidle via podcasten, den ansengelsen dere gjør, gjør at andre som lytter på kan på en måte lettere

på til det da, å ha bedre kropper og hoder da. Og hyggelig å høre, takk. Ja, og så er det ikke minst viktig for oss å diskutere, for det er jo ingen som er alene om dette. Vi er jo sammen for å spre og inspirere, men kanskje hjelpe folk annet enn å dele kunnskapen vår og stille spørsmål. Så takk for det, det var veldig fint for ord. Vi gleder oss til å gi ut denne boken også, og med litt støtte fra deg, det er betydningsfullt for oss.

Da må vi takke for at du kom nok en gang, og ønsker deg alt godt videre på ferden. Det blir spennende å se hvor mange leger du klarer å irritere på deg når du skal snakke om sol. Det blir gøy. Det gleder vi oss til å følge med på. Herlig takk for at du kom, Torkel. Takk for det. Og til dere lyttere, skaff boken. Den er gitt ut på Kaplendam. Du finner den på alle bokhandlere, og vi anbefaler på det varmeste å lære mye mer om puls og hvilekuren kjemisk.

Den er til og med som lydbok. Den er til og med som lydbok! Da sier vi happy biohacking!

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Redd barna enda.

Redd barna som sover ute i natt. Redd barna som har sett for mye. Redd barna som plutselig er helst. Redd barna som flykter. Redd barna som fryser. Redd barna i Gaza. Redd barna i Ukraina. Redd barna i Libanon. Redd barna som ikke skal hjem til jul. Redd barna for 150 kroner i målten. Redd barna godt ennå.

27.680 s

00:00:00

Vi er viktig for velvære og prestasjonsevne og leve lenge. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

27.620 s

00:00:30

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

22.680 s

00:00:58

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

14.060 s

00:01:21

I dag har vi med oss en kjær og spesiell god gjest, nemlig legen, fotografen og forfatteren som kombinerer kunst og vitenskap for å inspirere til et bedre liv. Vi starter dette året 2025 knallhardt og med et

16.080 s

00:01:39

knallnavn, Torkel Fære. Han har nettopp lansert boken Hvilekuren, en game changer som utforsker hvordan ro og balanse kan være nøkkelen til både helse og lykke. Lege Torkel Fære, han er mannen som tar biohacking til et nytt nivå ved å minne oss på at pause og hvile er like viktig som aksjon og optimalisering. Hvordan finne mer hvilepuls i en verden full av støy?

26.900 s

00:01:55

og hvordan kan vi bruke små grep for store gevinster. Let's hack the balance! Velkommen til Biohacking Girls! Velkommen til alle rytterne. Nå skal vi snakke om hvorfor hvile er så smart. Fordi vi trenger jo å prestere bra, og akkurat som en idrettsutøver, så trenger vi også å restituere bra. Og det er vi for dårlige på.

30.680 s

00:02:21

Så det har jeg jobbet masse med å bli bedre på, særlig i forbindelse med boka, ikke sant? Og det at Pulskulen-suksessen har jo bare revet teppet under stressbalansen, sånn at jeg måtte bli superflink til det. For meg er jo Bilekulen en slags ordentlig selvhjelpsbok, for jeg må hjelpe meg selv til å finne bilen, og så

23.220 s

00:02:52

Tenker at det har nok vært nyttig for andre også. Men Torkel, vi har hørt deg på veldig mange podcaster, men jeg tror ikke det er så mange som kjenner deg utenom både pulskuren og hvilekuren. Så kan ikke du snakke litt om bakgrunnen din? Hvordan var det når du var liten? Hva som har ført deg hit du er i dag? Ja, det har vært en lang reise, ja. Og den er nok...

26.800 s

00:03:16

Det er jo litt sånn som Steve Jobs sa, at det er først når du har levd en sønn at du klarer å connect the dots bakover. Så det har nok vært en rød tråd i livet mitt fra jeg var liten, og da var jeg nok 9-11 år, hvor jeg skjønte at ok, livet er kort, jeg må få maksimalt ut av det, jeg må gjøre ulike ting, ikke ha en jobb eller en utdannelse, for å kunne skjønne hvordan alt henger sammen.

27.180 s

00:03:43

Så hele mitt prosjekt har egentlig vært at jeg skal skjønne hvordan alt henger sammen. Og så har jeg etter hvert skjønt noe av det da.

7.620 s

00:04:11

Og da følte jeg at det hadde vært en slags plikt eller ansvar for å formidle det videre til andre, at jeg ikke kan trekke opp stigen etter meg selv. Det som jeg har lært underveis på alle de årene, kan komme til nytte for andre. Og da snakker jeg at jeg har vært toppidresse utover. Jeg er først av alt, det har jo en historie som har blitt mobbet. Det har vært veldig sentralt faktisk, og viktig, noe jeg ikke ville hatt ut av regnskapet.

25.120 s

00:04:19

Og så har jeg vært toppidrettsdøver i fem år. Jeg har vært tropsjef i militæret. Jeg har reist rundt i verden alene for meg selv i to-tre år. Eller sammen med venn og sånt, men altså uten familie. Medisin, legestudie, drevet fotografi, holdt masse fotokurs, lært masse av det. Laget dokumentarfilmer, det er vel snakk om fem-seks dokumentarfilmer, hvor jeg har vært på TV. Og så...

29.500 s

00:04:45

Seilt da, vært seiler i 3-4 år med familie rundt omkring. Jeg kunne jo ikke seile, hadde jo ikke noen båterfaring. Og så har jeg plutselig da i 5 år vært en bestsellende forfatter da. Sånn at jeg liker det å sette meg i ulike posisjoner, sånn at jeg får ulike erfaringer. Sånn at jeg prøver å få maks ut av livet da, ikke sant? Og nå er jeg jo passert sannsynligvis halvveis, så jeg får se om jeg klarer å bli 110 da, nå er jeg jo 55. Ja.

28.680 s

00:05:14

Jeg har i hvert fall sikkert godt passert halvveis, og må jo også nå virkelig konsentrere meg om hva jeg kan få ut av de neste. Hvis jeg er heldig da, blir 85 år og er produktiv og vital i 85 år, så er jeg 30 år igjen nå. Og da må jeg egentlig begynne å tenke sånn som jeg alltid har gjort, ta et halvår av gangen. Prøve å få et liv inn i et halvt år. Hvordan kan jeg få til det? For at

24.100 s

00:05:42

Et halvt år med nye opplevelser fra en ny posisjon, det er nesten som et helt liv. For eksempel, jeg jobbet som lege i Angola for Leger uten grenser, det var vel snakk om fire-fem måneder, og de erfaringene gir meg på en måte ti års livserfaring. Så du klarer ikke å leve, jeg ville helst levd 20 liv. Jeg kunne gjerne levd tusen liv på en måte, det er jo så mye spennende å gjøre her.

25.560 s

00:06:07

Men det går jo ikke. Sånn at da må man prøve å få 100 liv inn i ett. Og det er på en eller annen vis mulig å få til. 100 livs opplevelser inn i ett. Det skal være mulig å få til, hvis man er konsentrert og planlagt, og klarer å legge til rette for det. Så en ting er planlegging, men hvis du planlegger godt, så kan du også være veldig...

27.780 s

00:06:33

lett å hoppe på muligheter. For det er også noe av det som er snakk om at en ny mulighet åpner seg, at du har en fri posisjon til å ta den. For noe av det verste som ville vært, var jo at det var låstatt. Si sånn som de fleste andre leggene da. De har sin karriere. De har turnus, og så mer eller mindre tilfeldig så går de inn i en spesialisering, og så blir de assistentlegger, og så blir de overlegger, og så blir de der.

26.960 s

00:07:01

da hjelper det ikke om en mulighet dukker opp, for du kan jo ikke ta den, og dermed så vender det deg til du ikke engang ser etter muligheter.

7.340 s

00:07:29

Nevnt i episoden

Hvilekuren

Torkil Færøs nye bok om viktigheten av hvile for helse og lykke. Diskutert grundig i episoden.

Torkil Færø

Lege, fotograf og forfatter. Gjest i podcasten, og forfatter av Hvilekuren og Pulskuren.

Pulskuren

Torkil Færøs bok om å bruke pulsmåling for å optimalisere helse. Nevnt som en forløper til Hvilekuren.

Garmin

Et merke av smartklokker brukt for å spore helse- og treningsdata. Færø anbefaler dette merket.

Biohacking Girls

Tittelen på podcasten. Alette og Molika er vertene.

Alette

En av vertene i Biohacking Girls podcasten.

Molika

En av vertene i Biohacking Girls podcasten.

Anders Ericsson

Forsker nevnt i sammenheng med en studie om Berlin Philharmonikerne og hvile.

Berlin Philharmonikerne

Et orkester nevnt i en studie om hvile og prestasjon.

Leger uten grenser

Organisasjon nevnt i sammenheng med Færøs arbeid i Angola.

Angola

Land hvor Færø jobbet for Leger uten grenser.

Steve Jobs

Nevnt i sammenheng med Færøs refleksjoner over livsreisen.

Kelly McGonigal

Forfatter og forsker nevnt som inspirasjonskilde.

Peter Attia

Forfatter nevnt som inspirasjonskilde, kjent for boken "Outlive".

The Solution

Kollagenpulver fra Oslo Skin Lab, sponsor av podcasten.

Oslo Skin Lab

Selskap som produserer kollagenpulveret "The Solution", sponsor av podcasten.

Amino

En tjeneste for blodprøver, nevnt som tidligere gjest og sponsor.

Biohacking Weekend

En helsesamling nevnt i slutten av episoden.

Karim Sayed

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Thomas Schumacher-Medina

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Maria Emmerich

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Eva B. Andersson

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Melissa Telvald

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Dr. Bill Schindler

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Christina Schindler

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Therese Tonning

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Mai Camilla Munchejor

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Kate Shanhan

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Jessica Alana

En foreleser nevnt i forbindelse med Biohacking Weekend.

Susanne Holsweiler

Konferansier for Biohacking Weekend.

Ragnhild Skar

Lege nevnt i sammenheng med stress og hårvekst.

Nils Gjellmøyden

Nevnt i sammenheng med Torkil Færøs skriveposisjon.

Winston Churchill

Nevnt som eksempel på energikonservering og suksess.

Sandra Lynghauggen

Medvert i podcasten "Mestre livet".

Olav Thon

Nevnt som eksempel på en person med balanse mellom arbeid og hvile.

Warren Buffett

Nevnt som eksempel på en person med balanse mellom arbeid og hvile.

Fredrik og Louisa

Sponsor nevnt flere ganger i episoden.

Deltakere

Host

Alette

Host

Molika

Guest

Torkil Færø

Sponsorer

The Solution (Oslo Skin Lab)

Amino

Fredrik og Louisa

Lignende

1/3/2023

Leger om livet

#90. Hvordan pulsen din kan vise vei mot bedre helse. Med lege Torkil Færø.

«Hvorfor trenger vi pulsmålere? Fordi kroppen snakker lavt og vi hører dårlig.» I dagens episode er lege Torkil Færø gjest. Vi snakker om HRV; pulsvariasjon, stressystemet, fysiologien og hvordan vi kan bruke HRV som verktøy til en bedre helse. Det er få ting jeg snakker om som er mer spennende enn dette, for som Torkil sier: «For meg som bruker langt mer kompliserte laboratoriesvar og undersøkelser til daglig, er det nesten rørende at disse helt basale funksjonene kan være nøkkelen til å få målt tilstanden i vårt nervesystem og vår fysiologi.»Boken Pulskuren finner du her: https://www.norli.no/pulskurenAnnetteFor påmelding Sovekuren: https://www.annettedragland.no/sovekuren Følg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/ Få bonusepisoder og støtt podcasten på: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619eller https://www.annettedragland.no/logg-inn-medlemsportalen. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/7/2024

Helsetipspodden

84. HVILEKUREN. Banebrytende kunnskap om hvordan vi kan hvile smartere, stresse mindre og samtidig prestere bedre. Gjest: Torkil Færø

Gjest: Torkil Færø - lege, forfatter, fotograf, globetrotter og podcaster For de som er opptatt av helse, er det nesten umulig å ikke ha hørt om Torkil de siste to årene. Som en pioner innen helhetlig helse har han fått stor oppmerksomhet for boken Pulskuren, en bestselger som nå er oversatt til flere språk. Torkil har satt søkelys på det autonome nervesystemet, et felt som stadig viser seg å være avgjørende for vår forståelse av helse. Med sin nysgjerrighet, evne til å tilegne seg ny kunnskap, og talent for å formidle komplekse temaer på en enkel og inspirerende måte, har han bidratt til å endre hvordan vi ser på stress, hvile og balanse i hverdagen. Nå er Torkil aktuell med sin nye bok, Hvilekuren, og jeg er stolt over at Helsetipspodden er den aller første podcasten hvor han deler sin innsikt om dette viktige temaet. I denne episoden deler Torkil banebrytende kunnskap om hvile, stressregulering og helhetlig helse. Hvordan kan du ta kontroll over stresset, finne ro og bygge en hverdag med mer energi og overskudd? Vi ser nærmere på hvordan bevisst hvile kan transformere både helsen din og prestasjonsevnen. Her er noe av det vi snakker om: Stress og nervesystemet: Hvordan dagens tempo påvirker hvilepulsen vår, og hva du kan gjøre for å regulere stressbalansen. Kartlegg energityver: Overraskende ting i hverdagen som stjeler energi, og hvordan du kan unngå dem. Pulsmålere som verktøy: Hvordan teknologi som Garmin kan hjelpe deg med å forstå hva som gir stress og hva som gir hvile, samt støtte deg i å balansere belastning og restitusjon. Hvile som en treningssak: Hvordan du kan senke turtallet i hverdagen, og hvorfor dette er avgjørende for både prestasjon og velvære. De mest effektive metodene for å senke stress: Pusteøvelser, kuldeterapi og små, daglige mikropauser. Kvinner og stress: Hvordan hormonbalanse påvirkes av stress, og hvorfor menstruasjonssyklusen gir viktige signaler for hvilebehovet. Temperaturens rolle i hvile: Hvorfor kulde er en av de mest effektive måtene å redusere stress på, og hvordan varme kan gjøre det motsatte. Helsenormalisering vs. helseoptimalisering: Hvordan du kan skape balanse mellom fysisk kapasitet og mentale krav. Sammenhengen mellom fysisk helse og hvile: Hvorfor det å bygge fysisk kapasitet gjennom trening er nøkkelen til raskere restitusjon. Stressets innvirkning på fertilitet: Hvordan langvarig stress påvirker hormoner, fruktbarhet og helse generelt. Sola som helseressurs: Hvorfor vi tilbringer for lite tid utendørs, og hvordan sollys kan ha kraftfulle effekter på både kropp og sinn. Vagusnerven og nervesystemet: Hvordan kroppens eget ledningsnett kan hjelpe deg til bedre hvile og lavere stressnivå. Distraksjoner i hverdagen: Hvordan vi fyller alle ledige øyeblikk med skjermtid og distraksjoner, og hvorfor dette stjeler mer enn bare tid. Kobling mellom kunstig intelligens, fysiologiske målinger og vår egen intelligens Dette er episoden for deg som vil lære å håndtere stress, finne ro og skape en bærekraftig hverdag. Ikke gå glipp av denne spennende samtalen! Torkil finner du her: www.instagram.com/drtorkil www.pulskuren.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Vil du hjelpe denne viktige kunnskapen med å nå ut til enda flere? Det kan du gjøre ved å abonnere på Helsetipspodden – slik går du aldri glipp av en ny episode! Gi gjerne en god vurdering (helst fem stjerner) og del episoden med vennene dine, familien din og på sosiale medier. Sammen kan vi spre inspirasjon og kunnskap for bedre helse. Takk for at du lytter og støtter! Reklame/rabatt: Rabattkode 'helsetipspodden' på Rødlysterapiapparatet Flexbeam. 10% avslag i helsekostbutikken Superstate Velkommen til Vagus Magi dagsretreat søndag 19. januar på Holmen Fjord Hotell utenfor Oslo.

Se mer

10/10/2023

Leger om livet

#123. HRV, kapasitet, pulskur, mat, søvn og optimal stressbalanse. Med lege Torkil Færø.

Se mer

1/30/2023

Helsetipspodden

01. PULSMÅLING. Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lenger. Gjest: lege Torkil Færø

Aller første gjest i Helsetipspodden er lege, forfatter, fotograf og eventyrer Torkil Færø. Han er aktuell med boka Pulskuren som handler om hvordan du kan stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. Ved hjelp av pulsmåler kan du nå få oversikt på hva som øker og tapper kroppsbatteriet ditt, når kroppen din er i stress og hvile og hvilke av dine vaner som øker og reduserer helsen din. Torkil snakker om hvordan stress påvirker helsen vår og hvordan pulsmålere kan brukes som fartsmåler for fysiologien. Et revolusjonerende verktøy for både enkeltindividet og folkehelsen. Vi har en fin samtale om Torkils bakgrunn, hvordan han endte med å skrive bok, om forskningsgruppa jeg har vært med i, forklaring på stress og HRV, hvilke pulsmålere som er gode, hva som er nødvendig for å ha god helse og Torkil deler sine beste helsetips med deg. Følg Helsetipspodden på instagram og kom gjerne med ønske om tema eller gjest der www.instagram.com/helsetipspodden Her kan du følge Torkil: www.instagram.com/drtorkil Annette deler kunnskap og helsetips: www.instagram.com/annette_loeno Det hadde vært stor stas om du delte denne episoden sånn at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Husk å trykke på abonner sånn at du får beskjed om når det legges ut nye episoder. Annonsør: www.superstate.no Helsekostprodukter av god kvalitet. Du får 10% rabatt med koden NERVUS Du kan få 30 dagers gratis lytting av lydbok i appen Storytel ved å gå inn her: https://www.filify.co/SHxO Uten bindingstid. Husk å melde deg av i tide om du ikke ønsker å betale. Over 500.000 lyd- og ebøker. Innen helse kan jeg anbefale bøkene til Audun Myskja. * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med din fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Se mer

7/20/2024

Helsetipspodden

66. SEKS VANER SOM GIR ET FRISKERE LIV. Styrk nerve- og immunsystemet ditt og bekjemp komfortkrise, kronisk stress og lavgradig inflammasjon. Gjest: Ragnhild Skari Iuell

Gjest: Lege og mindfulnessintruktør Ragnhild Skari Iuell NYHET! Ragnhild debuterer som forfatter og er høyaktuell med boka 'Naturlig friskere'. Den er ute på forhåndssalg både på Ark og Norli fra 20.07.24: - Norli Bokhandel Ragnhild har ut fra sin kunnskap og erfaring som lege utviklet Balansemodellen som består av 6 effektive pilarer som gir deg et friskere liv. 3 pilarer som stresser kroppen din ned: Bevegelse, nærvær og natur. 3 pilarer som stresser kroppen din opp: Faste, kulde og varm. Denne balansemodellen utfordrer to store samfunnsutfordringer: kronisk stress + komfortkrise Mange av oss er for dårlige til å hvile samtidig som vi er for komfortable. En pågående "sluring" i nervesystemet gjør oss utsatt for en lang rekke helseplager og sykdom. Poenget er ikke å være i balanse hele tiden, men at kroppen og sinnet ditt tilpasser seg, slik at du kan meste livet når det svinger. Nervesystemet ditt trenger tydelige signaler for å vite hva det betyr å være av og på. I denne episoden deler Ragnhild kunnskap om balansemodellen, nervesystemet og hva du kan gjøre for å leve et friskere liv. Stikkord for episoden: balansemodellen, stress ned, stress opp, komfortkrise, kronisk stressrespons, nervesystemet, sympatisk, parasympatisk, stress, nevroplastisitet, hvile, komfort, aktiv hvile, natur, bevegelse, nærvær, stresse opp, varme, faste, kulde, balanse, ubalanse, lavgradig inflammasjon, slumring i nervesystemet, hormetisk, triggere, immun dysfunksjon, prestasjon, restitusjon, pulsmåling, pulskuren, Torkil Færø, Marit Kolby, garmin, nk-celler, urbane strøk, naturmangel, jording, sansereseptorer, hjernen, døgnrytme, natursti, bevegelse, trygghet, utrygghet, sanser, oppmerksomhetstrening, mindfulness, yoga, meditasjon, tibetanske riter, teknisk overload, mikrostress, nærværspraksis, varmeyoga, utrensning, hjerte- og kardsykdommer, demens, alsheimer, parkinson sykdom, svette, avgiftning, detox, avspenning, avslapping, behag, infrarød varme, depresjon, angst, livskvalitet, glede, mestring, lykke, reparasjon, avfallsstoffer, gener, isbading, brunt fett, glukose, blodsukker, pust, autofagi, mitokondrier, energi, samarbeid, Inge Lindseth, Susann Stave og folkehelse. Ragnhild finner du her: www.instagram.com/mindfulnesslegen www.mindfulnesslegen.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 1200 kr i rabatt på Flexbeam i juli og august med koden 'helsetipspodden'. - 10% avslag i helsekostbutikken Superstate med koden 'nervus'

Se mer

1/14/2025

Leger om livet

#182. Den overraskende kunsten i å hvile effektivt – og hvorfor du trenger det. Med lege Torkil Færø.

Dagens gjest er Torkil Færø, lege, fotograf, forfatter og en mester i å finne hvileverktøy som gir oss kapasitet til å leve hektiske og energiske liv. Han utfordrer ideen om hva hvile egentlig er og mener at vi ofte tror vi hviler uten å gjøre det.Hva er mikrohvile, og hvorfor trenger vi det? Hvordan kan puls og HRV gi oss en større forståelse for egen helse? I episoden deler Torkil sine tanker om de største hindringene for hvile – fra mat og temperatur til mangel på sollys – og hvilke enkle teknikker kan hjelpe oss å finne ro. Han forteller også hvordan vi kan lære å "hvile i fart" og gir sin hvileresept for å våkne uthvilt og kjenne på økt energi.For mer fra Torkil Færø: https://pulskuren.no/Boken HvilekurenØnsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/30/2025

Helsetipspodden

90. HELSETIPSPODDEN FYLLER 2 ÅR. Reprise av episode 1: Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lengre med Torkil Færø

I dag feirer vi Helsetipspodden 2-årsjubileum! 🎉 Helsetipspodden er podcasten for deg som ønsker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og konkrete tips til hvordan du kan leve et friskere liv med mer balanse og glede. Da jeg startet Helsetipspodden var målet mitt å skape en arena hvor kunnskapsrike fagfolk kunne dele sin innsikt og sine beste helsetips med deg som lytter. Og veien hit har vært både spennende og lærerik. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig, med én episode i måneden – og hadde en liten trygghetsplan i bakhånd: Hvis det ikke fungerte, kunne jeg bare slette episodene og late som om ingenting hadde skjedd. Men heldigvis ble det aldri nødvendig! Til min store glede sa alle jeg inviterte som gjester ja, og dermed var podcasten i gang. Nå, to år senere, har jeg gitt ut 89 episoder – og responsen har vært overveldende. Det har vært en sann glede at Helstipspodden har vært blant de mest populære podcastene innen helse fra start. Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også på et større samfunnsnivå. Den aller første episoden fikk en pangstart med lege Torkil Færø, som da var aktuell med sin bok Pulskuren. To år senere er kunnskapen i boken like relevant, og episoden er fortsatt en av de mest populære i Helsetipspodden. Derfor har jeg i anledning jubileet finpusset på episoden og oppgradert lydkvaliteten, slik at den blir enda bedre å lytte til. Her skal du få en reprise på den aller første episoden – en spennende samtale med Torkil Færø om hvordan du kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. God lytting! Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også de rundt oss og kanskje til og med på et større samfunnsnivå.

Se mer

2/9/2025

Snakk med Silje

SmS #41 Torkil Færø om stressbalanse, solas helende kraft og posttraumatisk vekst

Torkil Færø er lege, forfatter, fotograf og foredragsholder. Som legestudent var han den første som dro ut for norske Leger Uten Grenser da han i 1996 jobbet i krigsherjede Angola. Gjennom...

Se mer