Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast.
Budskapet midt i denne boken er at det er mulig å bli biologisk yngre, selv om vi blir kronologisk eldre. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppeksperter innen trening, lifecoaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Anti-aldringsindustrien sett på verdensbasis, den er faktisk verdensatt til 292 milliarder dollar. Det er så mye penger det er.
Dette omfatter alt fra rynkebehandling, skjønnhetskremer og til mer ekstreme og kostbare behandlinger. Så man kan jo begynne å lure på, hva er den ledende årsaken til at man dør? Er det aldring eller er det sykdom? Jeg tror det er begge deler. Sykdommen kommer vel med alderen. Hva kom først, høna eller egge?
Vi tror i alle fall at mye av livsstilsvalgene våre, sånn som det moderne samfunnet er nå, gjør at vi dør på grunn av livsstilssituasjonene våre. Det er gjort studier på hundreåringer som har levd friskt og lenge, men til slutt har sovnet inn på grunn av sykdom. Det snakker om flest tilfeller av hjertelidelser, ikke aldri seg selv.
Det vil si år man har levd. Hjertelidelser har vært en av de største årsakene til dødsfall helt siden 1900-tallet og frem til i dag. Så dette er noe man må se stadig på. Vi som jobber med helse og biohacking-briller tenker på forebygging av sykdom. Vi ønsker å monitorere hormonene våre og kolesterol og gjøre tiltak for å bedre disse nivåene.
Men tenk om vi kan jobbe på samme måte med aldring også? Ja, tenk på det. Om aldring egentlig er en sykdom, og det å utsette disse aldringstegnene, det kan også utsette sykdom.
Det å minimere risikoen for både død og sykdom, det er jo noe vi veldig gjerne vil. Vi vet at noen tenker at dette med biohacking virker skikkelig ekstremt og veldig selvsentrert. Men tenk om dette arbeidet faktisk øker kvaliteten på helsen gjennom livet.
Altså det at antall år du lever med god energi og fri fra sykdår, tenk om de kan bli flere? Og jeg tenker bare sånn at
Jeg gleder meg til hver dag, når jeg våkner så tenker jeg bare, hoho, for jeg føler meg bra. Det synes jeg er en veldig fin innstilling til å biohacke. Og ikke bare det, men det å spare samfunnet for penger og medisinering, legeutgifter, sykehusopphold. Poenget er jo ikke å leve lengre om du er invalid eller lenket til sengen med sykdom. Vi ønsker et funksjonelt liv der vi føler oss verdifulle som mennesker.
Og for å nyte livet, og som mange sier, «Not only add years to your life, but life to your years». Det høres veldig mye bedre ut på engelsk, så vi lar den bli der.
Hanne S. Finstad er biokjemiker med en doktorgrad i omega-3-fettsyrer. Hun har nylig skrevet boken «Yngre», der hun detaljert tar oss med på sin foringelsesreise, der hun via utvidete tester kan vise til en biologisk alder fem år yngre på kun et år. Det er helt utrolig. Jeg må si at Hanne ser helt fantastisk ut.
Det er stråle energi og liv i hele damen. Og vi har snakket med henne om alle detaljene, om maten, faste når hun har gjort, treningen og styrketreningen, hormetiske stressfaktorer og ikke minst medisiner og tilskudd hun har tatt og skal fortsette å ta. Og mye av dette er inspirert av store forskere på feltet, blant annet av doktor David Sinclair. Og han selv har gjennomgått en hel rekke forskningsartikler og studier.
Dette har hun virkelig satt seg inn i. Aldring og anti-aldring er temaet i dag. Velkommen til Biohacking Girls, din podd for optimal helse.
Da ønsker vi deg velkommen, Hanne Finstad, til oss på podcasten. Vi har kost oss sånn med boken din, og ikke minst historien og reisen din, Hanne. Hvordan har responsen vært? Den har vært overveldende, egentlig. Det har vært så mye respons fra lesere og også fra media.
Så jeg har aldri opplevd maken, så jeg var litt svimmel nesten. Du er jo forfatter, du har skrevet veldig mange bøker, så er dette det råeste du har vært med på? Ja, det er det. Jeg har jo noen ganger tullet med at jeg har vært en såkalt verstsellende forfatter. For jeg har jo skrevet ganske smal litteratur, og det er faglitteratur for barn da, faktabøker for barn. Så har jeg en bok før som heter Ditt smarte barn for voksne, og den har fått veldig god respons også nå i Sverige.
Men denne slår alle rekorder. Gratulerer. Vi har jo også kost oss veldig med denne boken. Men hva var det som gjorde at du ville gå i gang med dette prosjektet, Hanne? Hva skjedde? Fortell. Det har egentlig vært en veldig lang plan helt tilbake til over 20 år siden jeg skrev for Kvinner og klær og henne. Så fikk jeg med meg en del ting som skjedde innen aldringsforskningen. Jeg tenkte at nå er det bananflunivå.
Innen jeg blir 60, så er det kanskje på menneskenivå. Så jeg har fulgt med på dette her i sidesynet mitt i over 20 år. Og i januar 2022, så kom jeg over podcastene til David Sinclair. Og så leste jeg meg litt mer opp, så tenkte jeg «Wow, nå skjer det!» Dette prøver jeg, og da skal jeg gjøre det litt vitenskapelig.
Så jeg valgte jo først å ta seks ulike biologiske klokketester. Underveis fikk jeg tatt den syvende også, så de samme har jeg syv måter å måle alderen min på. Og så satte jeg i gang med rådene til David Sinclair og gjorde de samme målingene et år senere.
I snitt viste det at jeg var blitt biologisk fem år yngre, mens jeg ble ett år eldre. Dette er fantastisk. Har du noen gang vært i direkte samtale med David Stenklær? Vi er litt sånn starstruck, du vil gjerne få all informasjon om han hvis vi kan. Jeg kan love deg at jeg prøvde så mange metoder for å komme inn og få et intervju. Mail av sekretærne hans, kontakter på Instagram, kontakter på Twitter.
Etter, ja, jeg prøvde det meste. Men jeg fikk tak i Steve Horvath, som egentlig er en like stor stjerne, men ikke så mange kjenner til. Han svarte med en gang han tilbød seg til å ta en epigenetisk test på hestene mine. Veldig hyggelig type. Vi har gjort det samme med David Sinclair, men så bra at du fikk Horvath med. Kan ikke du fortelle litt om hva som er hans tilnærming til antiheldring?
Jo, han er jo den som har utviklet den første biologiske klokka som er basert på det man kaller epigenetikk, og den ble publisert i 2011. Og jeg vet ikke om jeg skal forklare litt hva epigenetikk er, det er på en måte den bruksanvisningen som ligger rundt DNA vårt, og styrer hvilke gener som skal bli brukt hvor og når i kroppen.
Det viser seg at noen av disse signalene her i epigenetikken følger et spesielt mønster etter hvert som vi blir eldre, og det har han brukt til å lage en klokke. Det er jo ikke alle som kan sette inn disse ressursene som du nå har satt inn for å gjøre dette
Men du snakker jo om at et utgangspunkt er å identifisere selv hvordan vi føler, hva føler vi at er vår alder. Hva mener du med det? Det er jo det å føle litt på en måte hvordan er ... Man kan jo få veldig mye hjelp av en sånn treningsklokke. Det er et billig verktøy å kjenne litt på hva er hvilepulsen min, hvordan sover jeg, og så videre. Stressresponsene, stressnivå i hjerteslag og slike ting.
Ellers måler man kanskje litt på formen sin, kondisjon, styrke. Hvor er jeg i livet nå? Hvordan kan jeg forbedre meg? Man kan jo fint starte der. Ja, det er veldig bra for oss og for Luther som ikke vil gå hele den veien, men at man kan måle vekt og track et sted over de tingene der.
Men vi er interessert i å forklare litt, for denne boken er bygget opp sånn at du lærer veldig godt alle disse begrepene. Kunne ikke vi bare få en kort forklaring på hva kronologisk alder er? Kronologisk alder er jo om den alderen som er like stor som antall bursdager du har hatt. Så den er ganske grei, egentlig. Og så må vi få den biologiske alderen. Hva er forskjellen her? Den skal gjenspeile mer hvordan helsetilstanden i kroppen din er.
Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er biologisk alder. Det er veldig mange måter å måle det på. Jeg har brukt fire hovedmetoder. Jeg har brukt en måte som går på blodverdier av forskjellige celler og D-vitamin og slike ting i blodet mitt. Så har jeg lagt det inn i en klokke.
Dette er et algoritme som er laget ved å se på helsedelstanden til masse mennesker, og se sammenheng mellom det og blodverdien til kanskje mange tusen mennesker. Ut fra det ser man litt om risiko for død og sykdom i forhold til de blodverdiene, og så estimerer man hva er biologisk alder kontra kronologisk alder.
Det samme gjør man hvis man for eksempel ser på lengdene på kromosomene ut på endene der, så er det noe som heter telomerer. De blir kortere med alderen, så man kan lage en klokke på det. Så har vi jo denne fitnessalderen vi kan få på treningsklokkene våre. Den er jo også en indikator, i hvert fall på hvordan formen vår er. Og så har vi disse epigenetiske klokkene som jeg setter mest litt til da.
De måler endringer i denne bruksanvisningen rundt DNA, og der viser det seg at den kan gjenskapes hvis man gjør de riktige grepene, slik at man får en bruksanvisning som er ...
ferskere og nyere, og cellene kan fungere bedre. Du har jo tatt veldig mange sånne tester. Er de til å stole på? Var resultatene rimelig like som du forventet, eller ikke? Jeg hadde aldri drømt om å få så store utslag. Det må jeg innrømme. Det er variert hvor mye du kan stole på disse klokkene på individnivået.
Men det som er spennende her er at alle de klokkene jeg brukte går i samme retning. De går at jeg blir biologisk yngre, og det synes jeg er ganske betryggende. Eller det på en måte underbygger det jeg påstår, at jeg har blitt biologisk yngre mens jeg ble eldre.
Men det er to klokker jeg vil trekke frem som jeg mener er de mest politlige, og det er en som heter Grim Age, det er det man kaller en andre generasjonsklokke, og så er det den som heter Dunedin Pace som måler aldringshastighet. Og faktisk er det Dunedin Pace som man tror har mest troverdighet når det gjelder å måle enkeltpersoners biologiske alder og ikke til en hel gruppe man følger og tar en snittverdi i.
Det er fordi den er utviklet ved å følge enkeltpersoner over tid. Den er laget ut fra individer som er fulgt over tid.
Når min aldringshastighet gikk ned med ca. 14-15 prosent på et år, så er det skikkelig knallresultat som jeg har stor tillit til. Når vi snakker om klokker, kan du forklare hva det betyr, sånn at lytterne skjønner hva en klokke betyr i denne sammenhengen? Klokkene betyr at man har en klokke som sier noe om din biologiske helsetilstand, at det
Jeg kan jo prøve å forklare hvordan en sånn
Hvordan for eksempel den Dunedin Pace ble laget da? Ja, gjerne. Og hvordan den ser ut. Ja, altså den ble laget ved, det er en gruppe på New Zealand som heter, fra en liten by som heter Dunedin, som har blitt fullt siden de ble født i 1972 og 1973. Og blant annet da de var, skal vi si 26, 32 og 38 år gamle, så ble de intervjuet veldig grunnig om helsen sin og livsstil.
og så ble det tatt masse prøver av dem og tester av dem, både kognitivt og blodprøver og så alt mulig, og blodet ble lagret og frosset ned tilfellig man skulle bruke det senere.
Og ut fra de datene der så klarte man å se hvordan man kunne forutsi hvordan de var når de var 26, så kunne man forutsi hvordan dere biologisk skulle eldes når de var 32 og 38. Og ut fra det så lagde man en aldringshastighetsklokke basert på biologiske data til disse menneskene.
og senere kunne man da tine blodet og se på epigenetikken på de samme tidspunktene, og flytte klokken fra de biologiske dataene over til epigenetikken i DNA-DRS. Så her er det snakk om å dryppe til sitt eget blod. Første gang gjorde jeg det i et rør, andre gangen på et papir.
og sender tilbake til en lab i USA som heter True Diagnostic, som er en meget kompetent og dyktig laboratorium. Og så analyserer de det blodet, de åpner opp cellene, fisker ut DNA, kopierer opp de sekvenser som skal analyseres, klarer å finne ut hvor det er noe som vi kaller metylgrupper, det er en del av metyleringen, og hvor det ikke er metyl, det er det de ser på.
De klarte faktisk å kartlegge 700 000 sånne med tilsteder på mitt DNA. Nå tror jeg de er oppe i en million. De klokkene jeg har brukt bruker kanskje bare noen hundre eller tusen av de stedene, men det som er spennende er fordi de har så mye data på meg, så når de kommer med nye, mer avanserte tester når årene som kommer, så kan jeg få data på det også.
Så det synes jeg er spennende. Dette er ikke gentesting. Det er ikke noe at de har analysert genene mine. Og de har alt i sin egen database som er skjermet fra omverden, så det er ikke utenvidere at noen kan stjele det. Men det er ikke personsensitivt på den måten. Dette forandrer seg hele tiden. Veldig oppklarende. Og Dr. Jason Summers som kommer til oss på Biohacking Weekend, han jobber jo med True Diagnostics også. Og det som jeg har sett på som litt utfordring med Jalette, er jo det, som du skriver i boken din også, at du må på en måte kunne
konvertere målene fra USA til norske mål, og det er jo en ganske stor jobb. Det er ikke for alle det, Hanne. Nei, men det er ikke noe problem med True Diagnostic, for det går bare på epigenetiske data, men den klokken jeg brukte som et insight tracker som var på blodverdier, det er litt vanskelig. Så der fikk jeg hjelp av å være biokjemiker og klare å finne omregningsformelen og sånt nå. Og hvis noen som har lyst til å prøve dette, da skulle det være noen steder man kunne få hjelp til å overføre
den informasjonen til det norske tallet? Jeg har ikke funnet noen steder enda, men jeg vet at den klinikken Epivity Health, som jeg er litt involvert i, de vurderer å sette opp en sånn klokke. Ja.
veldig, veldig bra, for det tror jeg vi trenger for å, en ting er å ta en test, en annen ting er jo faktisk å forstå hva den testen skal fortelle oss. Ja, jeg har jo syntes at selv at det har vært vanskelig, og derfor har jeg blitt med i det her i Pivoty, fordi der skal vi nettopp hjelpe folk med å tolke resultatene, sånn at man ikke blir redd og engstelig, og også vise hva bør du legge vekt på her, og hva er litt mer usikkert. Men er
PIV-10 er litt det samme som A&E, for vi hadde jo de på podcasten her forleden. Ja, bortsett fra at her snakker man også om mye mer personlig livsstilsveiledning og rådgivning med fagfolk. Ikke bare testing og tilskudd. Vi var litt inne på dette med epigenetisk alder. Kan ikke du forklare det også? Jo, jeg har begynt å tenke på ...
Vi er jo alle født med en DNA-tråd, og den er cirka to meter lang, fordelt i 46 kromosomer. Biter kan tenke på det som kapitler, men den er klippet opp i 46 biter. Disse 46 bitene er jo i alle cellene i kroppen vår, utbortsett fra kjønncellene, hvor det er halvparten.
Og det er jo litt rart da, hvis du tenker på det sånn med en gang, at hvordan kan vi da noen celler bli til hjerneceller, og noen bli til hudceller, og noen til muskelceller, når de liksom har det samme DNA? Og det er der epigenetikken kommer inn. For den er da med på å styre, den har forskjellige programmer som blir kjørt oppå DNA, slik at noen programmer er muskelcelleprogrammer, og noen er immuncelleprogrammer, og så videre. Og så viser det seg at disse programmene,
De blir slitt med alderen, og det er en hovedteori nå på hva som egentlig gjør oss eldre. Det er at epigenetikken blir gradvis mer og mer defekt. En sentral medspiller i epigenetikken er metylgrupper, disse CH3-gruppene som binder seg til DNA, og påvirker hvilke gener som skal bli brukt og ikke brukt. Så det er epigenetikken. Epigenetiske klokker måler disse endringene,
og kan da fange opp noen av dem er så følsomme at de kan fange opp for eksempel for det som viser seg at disse endringene i epigenetikken er utrolig påvirkelige av miljøet og det synes jeg var så spennende når jeg skrev denne boken og virkelig oppdaget det samspillet mellom DNA og miljø gjennom epigenetikken det er hele tiden du kan tenke deg at det er sånn bare se for deg en DNA-tråd så kan du bare se for deg at det kontinuerlig festes molekyler av og på av og på avhengig av hva vi lever hvordan vi gjør
Og det er liksom derfor for eksempel alle som har fått barn og ikke drukket alkohol på kjempelenge tar en lettel og blir litt pusset, for man har da ikke noen mulighet for å bryte alkoholen sånn som man hadde, fordi genene har vært helt inaktive. De har ikke vært nødvendige å ta i bruk, ikke sant? Så der har det skjedd store epigenetiske endringer. Men med en gang vi da begynner å drikke litt alkohol, så blir disse skrudd på igjen, da begynner ting seg på. Så det er sånn hele tiden ...
Jeg fikk et kjempeeksempel på det i boka, fordi når jeg tok den der grim age-testen, så målet den blant annet eksponering for sigarettrøyk.
Og plutselig, etter et år når jeg har blitt yngre, så slo det plutselig ut på sigarettrøyke, og jeg har aldri røyka. Aldri, altså. Og det var ikke mye, men det var tydelig. Og det var jo mannen min som hadde begynt å røyke pipe i julen. Og jeg hadde vært passiv røyker kanskje en 6-7 ganger. Det er ingen annerledes forklaring. Det bare viser hvor sensitivt det her er. Og sånn som du ned din peis, den kan jo fange opp endring i biologisk alder bare etter et par måneder. Så hvis man bare setter i gang,
med å trene litt mer, spise litt sunnere, så har det effekt på kroppen omtrent umiddelbart. Ganske sikker på at vegetabilskalige råk vil vise på disse testene på grunn av oksideringen da. Det vet jeg ikke, det har jeg ikke sett noen studier på. Det hadde vært interessant. La oss ta den siste.
og immunologisk epigenetisk alder. Da kan du forklare det, Anne. Ja, det var en av de klokkene som også tar hensyn til sammensetning av immuncellene mine i blodet. Det kan nemlig måles også epigenetisk.
Da viser det seg at jeg ble veldig ung. Da ble jeg 44 år begge ganger jeg testet meg. Det tror jeg henger sammen med at jeg i utgangspunktet har levd ganske sunt hele livet. Jeg er nesten aldri syk, så jeg har et ganske godt immunforsvar. Og til og med alder? Den gikk fra 50-50-44 år. Det var 11-år-reduksjon.
Men jeg må innrømme at, eller jeg snakket med hun eksperten i Trudiagnostik, da hun sa at den skal jeg uansett ikke legge for mye vekt på, for den er mer usikker. Altså til og med alder er ikke high-end måling av biologisk alder lenger. Det er liksom ikke den beste metoden å nå lenger. Så hvis Luttern har lyst til å prøve å ta en biologisk alderstest, og vil bare gjøre en, for dette blir sikkert veldig kostbart, og går så dypt tilverk som du har gjort, hva vil du anbefale da? Da anbefaler jeg Dunedin Pace.
Det er et enkelt tall å forholde seg til. Det ligger mellom 1,4 og 0,6. Alt under 1 er bra. Har du over 1, så skal du virkelig ta tak i helsa di, og du kan fort få redusert dette tallet.
Så den er den mest pålitelige per i dag. Og hva koster en sånn test? Den koster, hvis du kjøper den fra True Diagnostic, så tror jeg den koster, sammen med å få med litt andre tester også, men det er den billigste kittet de har. Og det tror jeg er et sted mellom 3-4000. Ja, det er jo kostbart, men det er jo ikke noe man gjør hele tiden, og man får jo masse bra informasjon på de forskjellige tingene.
Vi har litt flere begreper vi må gjennom her, og gjerne om du kan forklare oss forskjellen på gener og epigenetikk. Hva som er gener med føtte gener, og hva som er forskjellen fra epigenetikken.
Ja, gener er jo en rekke med, vet dere hvordan DNA er bygget opp? Med A, T, C, G. Jeg tenker at DNA består av fire kjemiske bokstaver, kan man tenke seg det. De kaller vi A, T, C, G for enkelhetsskyld. De er satt sammen 3 og 3 til koder. 3 og 3 er bokstaver, koder for aminosyre, altså hvordan proteiner skal settes sammen. Det er egentlig gener oppskriften på proteiner.
Vi har jo veldig ofte lyst til å tenke på proteiner som noe sånt som er byggestener i kroppen, men de er så utrolig mye mer enn det. Hvis du sammenligner det med Oslo, så er det alle bilene, alle menneskene, alle maskinene, alt som beveger seg, og i tillegg alt som bygger opp alt, er proteiner. Så det er kanskje litt fett, men det er veldig mye proteiner som gjør alt mulig spennende i kroppen. Du kan si at genene er oppskriften på disse proteinene.
Epigenetikken er sammen med faktisk proteiner med på å regulere når og hvor hvilke proteiner skal bli brukt. Det er blant annet hva som er med på å regulere det. For eksempel er DNA-trollen vår kveilet rundt noen proteinkuler som kalles histoner.
og liksom tvinnet rundt disse histonene, og på disse histonene kan det hoppe av og på molekyler som gjør om DNA-antronen liksom folder seg ut, eller pakker seg tett sammen. Og når det er tett pakket sammen, da får man ikke lest av noen gener. Men når den folder seg ut, så kan gener bli lest av.
Og så har du i tillegg at du kan binde ting på og av DNA-tråden selv og påvirke om et gen skal bli lest eller ikke. Og det finnes da egne proteinmaskiner som leser det genet. De kjører faktisk langs DNA-tråden og leser hva som står der og bygger proteiner etter oppskriftene.
Så jeg vet ikke om jeg klarer å forklare det enklere enn det, men det var veldig fint. Bare sånn at vi ikke mister lytterne her nå, for de med, så det ikke blir for teknisk, så kan du kanskje forklare litt selve reisen din dette året? For det er det vi er veldig svent på. Hva er de store endringene du gjorde, bare livsstilsmessig i første omgang? Hva startet du med for eksempel? Jeg startet med tidsbegrenset spising.
Det var helt nytt for meg som elsker frokost, og trodde det skulle bli veldig vanskelig, men det har gått mye lettere enn jeg trodde. Jeg droppet da frokost, for det var det som var praktisk mest gjennomførbart for min del. Så valgte jeg at jeg tilatte meg å spise frokost på lørdag morgen hvis jeg har nybakt brød. Er jeg på hotell, så spiser jeg frokost, men i hvert fall fem, kanskje seks dager i uka, så spiser jeg ikke frokost da, og blir litt sulten.
For det sier jo de fleste innforskning på aldring, at det trigger de riktige mekanismene i kroppen for å forynge oss. Så hva er ditt spisevindu, hvor mange timer? 14-15 timer. Det er jo kjempebra da. Ok, så da var det begrenset spisevindu du startet med, og hva andre treninger må du dele litt mer? Ja, jeg har jo alltid trent da. Så jeg var allerede i gang med å trene styrke to ganger i uken, og uttallende to ganger i uken.
Og så har jeg i tillegg, hadde helt frem til i høst, ansvar for to hester. Nå har jeg bare en. Så jeg har jo trent to hester også, hele uka, fem dager i uken. Så det er mer sammenlignet med kanskje å være i bevegelse og drive med hagarbeid på en måte. Det har forandret seg ikke under forsøket. Heller så vil jeg si at det er på grunn av at jeg skrev denne boken og hadde det så travelt, så har jeg egentlig trent litt mindre.
Jeg hadde ikke tid til å gå på sats eller noe annet sånn, så jeg har vært på loft og trent med kettlebells der oppe for meg selv og etter YouTube liksom. Og det funket rimelig bra. Jeg ble størd og sånn og holdt ting ved like. Men det er gøy, og nå har jeg begynt på helsestudio igjen ordentlig. Det synes jeg har vært deilig. Ja.
Så der var det ikke stor forandring, og så er det at jeg har blitt enda mer opptatt av å spise til lunsj. Jeg har ofte hatt det så travlt og slurvet litt og tatt bare sånne knekkebrød med brunost og hvitost og løpt videre. Men jeg har vært ganske flink det året med å heller lage meg gode salater.
hvor jeg har med masse grønnsaker, cottage cheese, nøtter, litt ordentlig god olivenolje, salt og pepper, litt bær. Sånne gode salater har jeg laget til lunsj hver dag. Mettende. Ikke noen slanke salater. Har du hatt noe fokus på proteiner? Nei, det har jeg ikke hatt. Og videre, er det noen mat du har droppet, sluttet med? Ja, jeg har jo egentlig i veldig mange år spist lite kjøtt.
Så jeg har også spist kanskje seks vegetarmiddager i uken, og hatt kjøtt på lørdager eller søndager. Hva med sukker? Ja, det var sukker. Det er mitt ømmepunkt. Det hadde jeg veldig store ambisjoner om å bli veldig flink til å kutte ned på. Jeg var jo på grensen til å være prediabetisk da jeg startet prosjektet. Da var langtidsblodsukkeret midt på 39, og det er prediabetisk i USA.
Et år senere var det bare nede på 38, og jeg må innrømme at jeg har gått på ganske mange smeller med sjokolade og kanelboller. Men det er morsomt, for nå klarer jeg det. Så det er akkurat som om det bare måtte ta litt tid. Det tar den tiden det tar. Det tenker jeg litt på, at man kanskje ikke skal endre for mange vaner om gangen. At man må tenke at man må ta skritt for skritt da.
Det er superviktig, og det snakker vi også stadig om, det å starte med en ting og så bygge på neste når den sitter. For alt for mye, da blir det bare overveldende og man orker ikke. Dette med alkohol, du viser jo til en del forskning på dette at selvfølgelig for mye alkohol er ikke sunt. Det kan også være kreftfarmkallende, men at ett glass alkohol
Vin i morgen kan hindre demens. Kan du forklare oss litt hvorfor, og hva gjør du med hensyn til alkohol på denne reisen din? Det er noen studier som tyder på at ... Jeg fant blant annet en studie på slutten av denne researchen min på alkoholen, som ga meg litt trøst, for jeg er jo tross alt litt glad i et glass rødvin eller to. Der så man at de som drakk veldig moderat alkohol, de hadde litt lavere risiko for sykdom og demens enn de som drakk ingenting.
Men antageligvis er det at et lavt vinforbruk kanskje er forbundet med et veldig godt kosthold og en god livsstil.
Så jeg tror nok de forskerne nå, og fagfolkene som sier at det egentlig er ingen sikker grense for alkoholinntak, de har nok dessverre rett. Men man må jo leve også. Det må man, og det det bare viser er jo at det faktisk ikke er så mye som skal til, for du har jo virkelig endret din biologiske alder, selv om du har tatt deg et glass vin og spist litt sukker, så det er jo...
Men et punkt som vi er veldig interessert i er dette med å finne roen. Du har hestene dine. Hvordan spiller dette inn, og hvordan har du holdt på med det på dette prosjektet ditt? Nei, det er jo noe som jeg vil også si at ...
ikke er min sterke side, for jeg er litt sånn full av energi og full rulle, og jeg har faktisk også jobb med seg, jeg har hatt det veldig krevende mens jeg var i dette prosjektet. Men, så da, når jeg liksom leste, så var det der jeg fikk egentlig mest overraskelser, når jeg satte meg inn i effekten av meditasjon og mindfulness, da jeg gjorde researchen, og ser at det er veldig solid dokumentasjon for at dette har betydelige biologiske effekter og er forringende, så
Så tenkte jeg alle dager, hva er det i mitt liv da? For jeg følte meg egentlig at jeg hadde vært ikke så rolig, men så tenkte jeg, jo det er jo når jeg er i stallen. Jeg er i skogen fem dager i uka med verdens nydeligste hest og prater med han og finner roen, eller jeg jobber med han fra bakken og
Det er klart at det er der jeg lander og jorder meg selv. Jeg kan jo komme til stallen og være helt utslitt, og så kommer jeg ut og drar hjem igjen med energi. Jeg vil jo si at bare det å være sammen med dyr gir jo en ro uansett, og hester er jo magiske. Du ser jo på de som har hunder også, det er jo en annen ro når man har et dyr med seg. Absolutt, jeg anbefaler egentlig alle som har mulighet til å ha kontakt med dyr.
De har mye å lære oss. Tror du at man kan stresse på seg alt for mye rynker og mange flere år? At stresse, ja.
Ja, absolutt. Det man ser er at for eksempel folk som lever under langsiktig press eller opplever store traumer, altså hvis du har opplevd store traumer. For eksempel, faglig lederen i True Diagnostics har diskutert litt med henne, og hun sier blant annet at folk blir så overrasket fordi deres biologisk alder er mye høyere enn de trodde.
og så blir de litt skuffet og tenker at det kan ikke stemme, og så begynner man å grave litt i fortiden, og så har de kanskje opplevd lange perioder som har vært veldig krevende, eller har vært utsatt for store traumer.
Og det setter seg i systemet. Men hva tror du hvis man får bearbeidet de traumene og tar nye tester på nytt, vil det være varige dårlige resultater, eller kan man bli yngre og få en bedre utfall på prøvene da? Det er det som er så fantastisk, at denne epigenetikken jeg snakker om i cellene våre, det som er så fantastisk, det viser seg at cellene har en hukommelse. Den husker hvordan det var før. Det ligger i en eller annen kopi der inne, og
og ingen forskere skjønner per i dag hvordan det fungerer. Det er den store gåten. Jeg typer den er løst i løpet av fem år, men det betyr at det er derfor vi kan få ringe oss,
Derfor er det så spennende at hvis man tar tak i traumene og har en sunnere livsstil, så kan man absolutt sette dette mer i revers. Hva tenker du om små foster som kanskje har opplevd traumer under mors svangerskap? Det viser seg at svangerskap er en veldig sårbar tid. Jeg har ikke sett forskning på det i forhold til epigenetikk. Det eneste er traumer i forhold til sult og mangel på næringsstoffer.
så har man jo sett at det kan forplante seg flere generasjoner. Blant annet fra Nederland under 2. verdenskrig, hvor det var sult i ni måneder, så har man sett at de som ble født eller var i 2. og 3. trimester i svangerskapet, de fikk varige epigenetiske endringer som har påvirket helsen deres, barna deres og barnebarna. Interessant, og dette kan dere som lytter på podcasten lese mer om i boken. Det handler om veldig mange fine historier der.
La oss gå litt videre til dette med søvn, for det har jo også en stor, særlig i biohacking-miljøet, som er veldig opptatt av søvn for å redusere stress og kunne balansere prestasjonene dine og restrukturere. Hvordan har søvnet påvirket din reise i å bli yngre? Jeg tar søvn på alvor, og det har jeg gjort mye mer. Det er egentlig gått to år for meg nå, og jeg skal jo snart måle igjen.
Men det tror jeg er noe av det viktigste endringene jeg har gjort, det er å ta søvnen på alvor. Jeg har jo heldigvis en jobb som er at hvis jeg sover veldig dårlig en natt, og får sovne kanskje 4-5 tiden, så trenger jeg ikke å stå opp til planlagt tid klokken 6, men jeg kan ligge en time ekstra. Og det gjør jeg, for det synes jeg er veldig verdifullt å få prøve å bli utvilt av.
Ellers så har jeg sjekket på denne klokken min, pulsklokken min, om jeg har fått bedre søvnkvalitet, for jeg synes jeg liksom fikk det. Men den måler, har jeg ikke funnet noen signifikante utslag hva den har målt da. Men det er mer en subjektiv opplevelse da, å ha fått litt bedre søvnkvalitet. Men så har jeg også oppdaget en ting som jeg synes var litt oppløftende, mens jeg skrev og leste meg opp, at bare det å ligge og hvile da, det man som kalles quiet wakefulness, det har også verdi i.
og det synes jeg hjelper også for når jeg da ikke får sove, kanskje jeg har noe jeg er stresset med å tenke på, så tenker jeg liksom ok, men jeg ligger nå her og hviler, jeg slapper av og så egentlig er det lettere å sove igjen også da
Men søvn skal tas på alvor, det er mitt råd. Samtidig er jeg veldig glad for at du kom med det poenget at hvile resituerer kanskje små mikropauser som gjør at man kan hente seg inn i løpet av dagen, at alt dette spiller inn på helsebildet vårt. Ja, de kaller jo på jobben og sier «Å, nå har Hanne tatt seg en hand, og da har jeg ligget ti minutter på sofaen på kontoret mitt og tatt en powernap».
Det kan også gjøre underverker, men det som har vært så gøy etter jeg startet prosjektet, er at jeg nesten ikke trenger dem lenger. Så du har mer energi. Så utfallet her av alle de endringene før vi kom inn på kosttilskudd, hvordan er Hanne nå versus for to år siden? Nei, jeg går jo på full rulle fra jeg står opp kanskje sånn ved sekstiden til jeg legger meg halv ti da.
Jeg har selvfølgelig matpause når jeg skal trene og gjøre ting, men det er veldig sjeldent jeg er trøtt på ettermiddagene. For eksempel trenger jeg sjeldent en middagsluren. Hvordan kjennes du i hodet med hjernetåket?
Føler du at det også har blitt bedre? At kognitivt klarere? Jeg synes det er mye færre av de episodene med «Har jeg gjort det, eller har jeg bare tenkt på å gjøre det?» Men jeg vil ikke påstå at det er helt borte, og jeg har egentlig vært litt sånn distre hele livet. Så jeg har jo klart å gå ut på jobben med tøffler, og da var jeg bare i 20-årene, altså. Så...
Jeg har litt mye som svirrer mellom ørene innimellom. Men jeg har fått bedre korttidsutkommelse, det synes jeg. Hvordan er det med vekten da? Hadde den endret seg? Først gikk jeg ned to kilo uten å tenke over det, og så har jeg gått opp igjen. Jeg ligger pluss minus en, men det har ikke vært store endringer da.
Men det var jo en interessant endring at da jeg startet prosjektet, så var det på en måte veldig lett å gå ned i vekt. Det var bare fordi jeg kuttet ut frokosten, så bare gikk de to kiloene av, tror jeg.
Nå er det sånn at jeg må passe mye mer på hva jeg spiser etter lunsj for å ikke gå opp i vekt. Det kunne de måle epigenetisk, at det var noen endringer der som gjør at jeg må passe vekten mer enn før. Hva har skjedd da? Hvordan kan man forklare det? Man har funnet sammenhenger med hvordan et gen som heter PON3 blir metillert og satt på molekylmerkelapper, og hvor lett man reagerer på å kutte kalorier for å gå ned i vekt.
Det hadde endret seg for meg, slik at hvis jeg nå virkelig skulle gått inn for å slanke meg, jeg slanker meg aldri, bare så det er sagt, men hvis jeg skulle gått inn for å slanke meg nå, så ville jeg hatt problemer med å gå ned i vekt ved å kutte ned på kalorier, kroppen på en måte.
Jeg tolker det slik at fordi jeg har kuttet den frokosten og kanskje vært litt mer sulten, så har kroppen gått i litt beredskap. Den har tenkt at hun må utnytte energien litt bedre enn hun har gjort før. Jeg har ligget litt på latsiden, og nå er jeg litt mer på alerten. Har dette med leptinnivået ditt å gjøre? Det vet jeg ikke, for det har jeg ikke målt.
Men det er i hvert fall koblet til denne PON3 da. Ja, og hva kan man gjøre for å endre PON3? Er det noen tiltak der, hvis andre kommer i den situasjonen? For vi opplever jo mange som når et plateau etter man har fastet for lenge. Det er jo det som er bivirkningen hvis man gjør
utsette kroppen for mye hormese over lang tid, så kan jo leptidene slutte å lytte, og i dette tilfellet PON3 også. Nei, det vet jeg faktisk ikke. For eksempel, man skjønner ikke hvordan PON3 påvirker dette her. Kanskje det er en indirekt effekt også. Det er egentlig ganske gåtefullt, og det skriver jeg i boka mi også, men dette er en av de ekstra testene jeg fikk av Trude Diagnostik. Det er hvor responsiv jeg er
Og det her er jo bare et eksempel på hvordan miljøet påvirker epigenetikken vår. Så, men hva mener du ikke responsivt etter fast at man da ikke går mer ned i vekt? Er det det du mente, eller? Ja, litt det du snakket om at kroppen får et sånn ny reset, og så blir det sånn, som du sier, vi kan ikke spise mindre kalorier, for da gjør det hele bare verre. Det er derfor jeg har egentlig,
hele livet tenkte at jeg vil ikke begynne å slanke meg, for da må jeg bare alltid slanke meg. Men jeg passer jo alltid på hva jeg spiser, men jeg tror jo egentlig litt på å frotse litt innimellom, for at kroppen skal gå i sånn luksusmodus og tenke at her er det bare å slappe av. Ja.
Helt klart, og det å ha sånne type checkpoint days, litt spisedager hvor du øker mengden kalorier, men nå siden det er så veldig trendy med faste, så ser vi også at det er mange som henvender seg til oss på grunn av det plateauet de når.
Man blir insulinresistent og leptinresistent. Jeg vet ikke om det har noe sammenheng med PON3, men det er noe som blir veldig spennende for oss å dykke litt inn i etter hvert. Det skal jeg være litt på utkikk etter. Det var interessant. Jeg har aldri satt meg inn i noe fast utover det å drive med tidsgrenset spising gjennom en dag. Så jeg tør ikke uttale meg om det er en lengre type faste. Det er et eget fagfelt.
Så du har ikke gjort noe lenger faste i dette prosjektet ditt? Aldri, nei. Ikke hele livet heller. Jeg er veldig glad i mat, da.
Ja, hvem er ikke det? Jeg har gjort undersøkelser, sånn 24 timer før du skal til legen og gjøre undersøkelser. Men du, Hanne, altså, dine nivåer ligger på samme nivå som milliardæren Brian Johnson. Dette må du tale om oss. Hva fant du der? Det er den Dunedin-peisen min. Han har jo nåt. Da jeg sjekket i boken, så var han nede på 0,74. Det er det samme som jeg endte på i halvdringsrate. Jeg startet på 0,86. Nå er han vist nede på 0,70, men han bruker jo hele livet sitt på det, da. Og
Men jeg leste et intervju med han i en norsk avis, og han sier jo det at 80 prosent av det jeg gjør kan man oppnå uten drastiske metoder. Og det er nok det jeg gjør da, mens det lille, han skal jo prøve å bli 18 år igjen, så han kjører jo dette til det ekstreme. Det er godt å ha noen av disse ekstreme også, så kan gjøre den delen, så slipper vi andre, for jeg har mer troen på din måte som vi alle faktisk.
kan gjøre noe med livsstilsendringene våre. Så heia deg, Hanna. Takk for det. Så er det vel andre faktorer som påvirker aldringen, som type ensomhet, mangel på sosialt liv, eller det å føle at du har mening i livet, som man snakker om i The Blue Zones. Har du noen innspill der?
Ja, det har jeg. Jeg har ikke tatt opp det i min bok direkte, men det er jo det man ser kjennetegner alle befolkninger rundt i verden som mange blir over 100 år. Det er jo nettopp at de har et rikt sosialt liv, og det tror jeg nok er veldig viktig. Vi er sosiale dyr, vi mennesker.
Så det å jobbe med å ha et sosialt nettverk og venner, det er jo kjempeverdifullt. Dessverre er det enklere sagt enn gjort for noen. Det er leit. Ja, helt klart. Nå har vi fått mye informasjon av deg,
Hanne, nå må vi ta en liten oppsummering her på din reise før vi går litt videre. Kan du kort forklare hva vi har snakket om? Ja, vi har jo snakket om mine livsstilsendringer, som var tidsbegrenset spising, forsøk på mindre sukker, absolutt klart å drikke litt mindre alkohol selv om jeg ikke drakk mye. Jeg har fortsatt å trene utholdenhet og styrke, og så har jeg ikke egentlig bevisst drevet med mindfulness og meditasjon, men jeg driver jo med hest, og det tror jeg er verdifullt.
Og så har jeg spist enda mer plantebasert mat enn jeg spiste fra før, og sunnere lunsjer. Men jeg spiser også kjøtt, vil jeg legge til det.
Det var vel det viktigste, var det ikke da? Ja, for det er bare et lite spørsmål med dette kjøttet da, siden vi er kjøttspiser og spiser fisk. Dette med proteiner og aminosyre, slår dette ut på testene eller ikke? Jeg vet det. Altså det man ser når det gjelder kosthold, store kostholdstudier, det er jo at den dieten som kommer best ut er jo middelhavsdieten i studie etter studie. Og
Her har man jo et rikt inntak av matvarer både fra plante- og dyrerike, og olivenolje. Jeg driver jo på en litt ekstra grønn middelhavstidighet, vil jeg egentlig beskrive mitt kosthold.
Men det som man ser gang etter gang, jeg fikk jo med meg den episoden hvor dere har tatt Green Mage-test, så jeg er veldig spent på det. For dere spiser mye rødt kjøtt, gjør dere ikke det? Veldig mye, det er jo veldig spennende. Ja, for det viser seg jo at i mange kostholdsstudier ser man jo at et høyt innteket rødt kjøtt fremskynder aldring.
Og en mekanisme som kan forklare det er at i rødt kjøtt er det mer av spesielt fire ulike aminosyrer som det er mindre av i planteproteiner. Disse fire er leucin, isoleucin, nevalin og metionin.
de aktiverer en del av disse antialdringsbryterne i feil retning. Blant annet MTOR blir aktivert. Så det kan forklare dette, men dette er selvfølgelig ny forskning og ingenting er skrevet i stein, så jeg vil ikke påstå noe om bestand. Vi skal i alle fall dele våre resultater når vi får de testene. Det er sikkert og visst. Så får vi bare tallene for oss.
Så, Hanne, så er vi veldig interessert i det du har tatt av supplementer, dette som du har lagt til på denne forringelsesreisen din. Ja, og du kan si at der ute er det jo kanskje i hvert fall 40 tilskudd som blir nevnt, som man kan ta tak i. Og da valgte jeg den enkle løsningen. Jeg tenker det en professor på Harvard sier i intervjuet han spiser, og i den Lifespan-podcasten, «Jeg begynner der».
Så jeg begynte med det David Sinclair sier, og det var 1 gram NMN per dag, 1 gram resveratrol sammen med yoghurt om morgenen,
og en 500 gram metformin om kvelden. Det er en diabetesmedisin, og den fikk jeg fordi jeg hadde høyt langtidsblodsukker. Så det er de tilskuddene jeg planla, og i tillegg har jeg alltid tatt omega-3. Jeg har jo doktorat og forsker på omega-3, så den har jeg alltid med meg. Og så begynte jeg også å ta vitamin D-piller, for det hadde jeg for lavt av, det viste de blodprøvene.
Så det var fint å oppdage. Hvordan føler du deg med disse tilskuddene? Har det endret energien din eller fokuset ditt? Jeg lurer på om det høyere energinivået mitt er på grunn av NMN.
For NMN er det veldig mange som opplever når de begynner med NMN, og NMN blir jo omdannet til NAD pluss i kroppen, som er involvert i blant annet alle energiproduserende reaksjoner, og veldig mange andre viktige reaksjoner. Så det tror jeg kan ha hatt effekt. Kunne du bare forklare NMN, hva det er for noe?
Det er en form for vitamin B3 som finnes naturlig i kroppen og i mange matvarer, men i mye mindre mengder enn jeg har tatt. Så det er noe med å pøse litt mer på, og vi får mindre av NAD pluss NMN etter hvert som vi blir eldre.
Og det tror man kan være en grunn til at man i dårligere grad klarer å likeholde prosesser i kroppen. Og så har du tatt resveratrol. Det stemmer, og det er også et stoff som kommer fra planter. Det finnes i blant annet ruer, sjokolade, masse forskjellige steder, men i mye mindre mengder enn jeg har tatt det.
Det er en kjent antioxidant, og viser seg også å aktivere, det er litt omdiskutert, men jeg satte meg inn i litteraturen, originallitteraturen, og jeg synes det er godt grunnlag for å si at det aktiverer den antihaldingsbryteren som kalles sirtuin. Da kan vi forklare litt mer om de bryteren etter hvert. Og at den også kan stimulere og forsterke effektene av enemennen faktisk, fant jeg også dokumentasjon for.
Så jeg har fortsatt å ta den, og jeg ser at selv om David Sinclair har fått mye motbør at han tar det, og han har også tjent masse penger rundt dette her, så når jeg gravde inn i originallitteraturen, så fortsatte jeg å ta det. Medformen er jo da litt kontroversielt også. Det er mange som har begynt å bruke dette i kjølvannet, og David Sinclair blant annet, som vil for yngre seg, men
Hva er bivirkningene der? Mister man muskelmasse? Bør man ta det hver dag? Hvilken dosering er anbefalt? Du bør vel kanskje ha en minimumstose? Jeg vil si at jeg tror ikke metformin er avgjørende for den effekten jeg har hatt. Det vil jeg understreke. Jeg har bekjente som har opplevd at de mistet muskelmasse når de begynte å ta litt metformin.
Her er det individuelle opplevelser. Selv har jeg ikke merket noen bivirkninger når jeg tar det om kvelden sammen med mat.
Men jeg vil understreke at hvis man er usikker, så er det ikke der jeg ville begynne med tilskudd. Det er ikke topp på lista, nei. Men jeg synes det er litt fint med tanke på blodsukkeret mitt. Og det er reseptpallet, og man må få det av lege. Understreker det også. Nettopp, så da kommer du en ansvarlighet inn der, fordi du har en lege som følger deg opp og tar blodprøver, så det er ikke bare å gå og hente på iHerb eller på et eller annet sted på nett. Så det er fint.
Tusen takk for at du delte dette. Det var veldig interessant å høre om både tilskuddene dine og effekten. Vi har lyst til å gå litt inn i en kort forklaring på en del av disse bryterne som går på mekanismene rundt å stoppe alderen. Hvis du kan forklare enkelt ANPK, den knappen som hjelper kroppen enten å lagre fett eller brenne det. Ja, altså den ANPK er igjen en type protein. Jeg fortalte jo at proteiner har så veldig mange spennende funksjoner.
og dette er et protein som er en kinase,
Den er sånn som sensor når vi har for lite energi, for lite ATP i kroppen. Da er den med på å stimulere at her må vi frigjøre fett fra fettvevet for å skaffe nok energi. Hvis man ser i boken min, så har jeg listet opp fem veldig viktige proteiner som jeg kaller for anti-aldringsbrytere. Det
De har utrolig mange forskjellige funksjoner, det er veldig komplisert å sette seg inn i. Sånn som jeg egentlig tenker på dem, er mer som hovedkontrollpunkter for signaler i cellene.
Og gjennom disse kontrollpunktene for kommunikasjon, så kan det både gå signaler som gjør oss mindre sunne og mer sunne, litt avhengig om vi vrir bryteren ene eller den andre veien, om vi blir aktivert eller inaktivert.
Og det som er spennende med disse fem bryterne er jo at de har jo kommet frem fra masse forskjellige studier i mange forskjellige organismer, og det er proteiner som er bevart gjennom evolusjonen og har nøkkelfunksjoner i alt som lever da.
Så de har en figur som viser at alt med livsstil, både kosttilskudd, mat, søvn, trening, røyking, alkohol, dop, alt går og vrir på disse bryterne ene eller andre veien. Og ut i andre retningen kommer helseeffekter i form av alle disse kjennetegnene på aldring. De påvirker dette i positiv eller negativ retning.
Så det vi egentlig bør tenke er at vi har disse bryterne i kroppen som ustanselig reagerer og responderer på hvordan vi lever da.
Det er sånn jeg tenker på det, uten å gå kjempe i tall på hva det er MTOR gjør. Noen av dem er med på å lese av gener, noen er med på å sende signaler. De gjør litt forskjellige ting, men de har nøkkelfunksjoner. Er det her metformin kommer inn, at den booster AMPK-en og svekker MTOR? Riktig. Metformin etterligner litt det som skjer når vi faster.
ved at den hemmer mTOR og den stimulerer AMPK. Det samme oppnår vi når vi faster. Kunne du gi oss et ord om repamycin også? For den er vel også med på å svekke, eller jeg mener å dempe mTOR. Ja, den er jo en veldig spennende kandidat, fordi den er vel brukt også for å dempe immunforsvaret når folk blir transplantert.
Og så ser man at den er en veldig spennende kandidat med tanke på forringelse, fordi den nettopp har så sterk effekt på blant annet mTOR. Så det pågår jo studier på den. Men jeg har ikke prøvd den selv. Vi har snakket mye om autofagi på podcasten vår. Kunne du forklare denne søppeltømmingen, hva det består i?
Ja, det er jo sånn at cellene våre er jo fantastiske på en måte, de har tatt vare på seg selv, og når ting blir utslitt, så blir det på en måte brytt ned og gjenbrukt da. Og det er jo det som er autofagi da, å spise opp det som er utslitt. Jeg ser på det ofte som sånn renovasjonsetaten egentlig, i kroppen da.
Selvene finner også på den måten at når hele selven er utslitt, så er det veldig mange som begår kontrollert selvmord. De bryter seg selv sakte, men sikkert ned på en kontrollert måte uten å skape betennelse, for at andre selver skal komme og spise dem opp og gjenbruke dem, eller byggestene i dem. Har du prøvd spørmedin enda? Spørmedin har jeg ikke prøvd enda, men det står på listen min nå. Ja.
over noe av det nye jeg skal prøve. Jeg driver og tester ut nå kversitin, alfa-olipoic acid, og så neste blir nok spermidin. Da venter vi i spenning for å høre hvordan dette går. Jeg skal måle ny biologisk alder nå i mars. Det jeg er veldig spent på er, holder jeg meg der? Blir jeg eldre? Kan jeg bli endret yngre? Jeg vet ikke, jeg vet ikke.
Jeg lurer veldig på hvor mye man kan reversere alderen? Det er jo egentlig ingen som kan svare på det.
For dette er jo så nytt. Men jeg må jo innrømme at når jeg ser på Davids klær, så lurer jeg litt på hva hans målinger er nå, men det har jeg ikke hørt han offentliggjør noen sted. Så har vi disse zombicellene som man kan redusere blant annet med å stølte seg eller faste, men de øker jo nå med eldes. Hvordan kan vi få de ut av kroppen, og hva er de for noe?
Zombie-cellene er rett og slett at du har en celle som bruksanvisningen på DNA er ganske defekt.
Sånn at det kan for eksempel være en immuncelle som ikke klarer å ta i bruk de genene den trenger for å fungere, så blir det en sånn dysfunksjonell celle, men som likevel ikke dør. Den bare suser rundt og tar ikke liv av seg selv, men bare suser rundt og kan da gjøre mer skade en gang med å kanskje bidra til betennelsesreaksjonen, skille ut feil stoffer og så videre.
Og hvis vi da klarer å fikse opp og friske opp vår epigenetikk, og forringe oss selv på den måten, så vil vi antageligvis få færre av disse zombicellene. Og da er det Cursitin du bruker for dette? Ja, det er Cursitin, og alle tilskuddene virker i samspill her, sånn som jeg ser det for meg. Ok, så...
Tilskuddene du tar virker i samspill på alle disse forskjellige tingene? Ja, for eksempel er kursitin også bidra i å ha et godt nivå av NAD+, i cellene sammen med NMN. Så de virker i samspill der. Og så har vi dette med glykering.
For dette er jo også uheldig for aldringsprosessen, denne glykemiske loaden AGE. Er det noe vi kan spise for å hjelpe her, eller ikke spise? Hva med lavkarbo? Er det noen krydder? Har du noen tips her? Jeg har ikke sett veldig grunnlig på det, men det å få sukker, det er egentlig snakk om å få sukkermolekyler bunnet i proteinene, og det er jo blant annet et problem hvis man har mye langtidsblodsukker som er høyt. Det er jo det som er den skadelige effekten av å ha høyt langtidsblodsukker.
Det å putte på sukkermolekyler på proteiner har også mange viktige funksjoner. Det er en kjempespennende egen språk i biokeminen vår, glykosylering av proteiner som kan endre deres funksjon. Men det er klart at hvis denne glykosyleringen blir feil og defekt, så mister proteinene sin optimale funksjon, eller kan bli helt ødelagt.
Så jeg tenker at det å ha ikke for mye store blodsukkersvingninger og ha et stabilt blodsukker vil forebygge den type skader. Da har jeg jo alltid snakket om før, både med trening og litt mer mettende måltider, grønnsaker som du får inn.
Og så har vi et veksthormon som ligner på insulin. Hvordan virker IGF-1? Det virker nok på mange forskjellige måter, og det ligner jo litt på insulin. Det man har sett er at denne her vil man ikke ha for mye av. Det er bra å ha for mindre IGF-1 med tanke på forringelse. Så det er en av de bryterne man på en måte vil skru ned, hvis dere kan tenke dere det. Er det den man leser med hensyn til mortalitet?
På de prøvene eller testene og klokkene? Den er nå koblet til økt mortalitet, ja. Og så er vi over på inflammasjon. Det er jo den evige nemesissen vår, disse kroniske sykdommene. Hva gjør vi her, Hanne? Jeg har jo satt meg litt inn i ...
For det første vil jeg si at det å ha et variert inntak av mat fra planteriket, der har du mange biaktive stoffer som motvirker betennelsestilstander i kroppen.
Men hvis vi går inn på hva som ligger bak aldringen, og ser på epigenetikken, så har jeg veldig tro på at hvis du får ned antall zombiceller, og får mer velfungerende celler, og i tillegg tar vare på tarmfloraen din, så tror jeg at betennelsestilstander holder.
holder seg lavt. Spesielt også et variert inntak av mat fra planterike med alle de ulike bioaktive stoffene som egentlig ikke er et myldre av dem. Det tror jeg er veldig gunstig for. Det er antioxidanter, men det er mange andre funksjoner også. Veldig gunstig for kroppen. Mange forskere bruker begrepet «inflammaging». Hvor kommer dette fra? Om du tror det er koblet til «aging». Det har jeg ikke tenkt på før, men det...
Det er jo helt sikkert kjempeviktig. Betennelsestilstander er jo starten på hjertekarssykdommer i åreveggen, som ligger der under også antakeligvis kreftutvikling. Vi bør holde dem nede, og det er jo også omega-3-fettsyre viktig. De er betennelsesdempende i munnforsvaret. Da kommer vi til M-tor. Nå må du forklare oss hva dette er for noe. Hvorfor?
hvorfor det er viktig i denne aldringsprosessen. Å hemme M2 også, det er det som er saken her. Ja, altså M2 har jo en kjempeviktig funksjon i å liksom regulere energinivået vårt og prosesser rundt metabolismen. Og det viser seg bare at hvis vi har veldig mye aktivitet av M2, da fremskynes aldring, og hemmer vi M2 så motvirkes det. Og man kan ikke egentlig
Si helt hvorfor, men det er man bare sett i studiet etter studiet. Og dette får du også vise på klokkene, ikke sant? Ja, altså du ser jo ikke det direkte effekten av mTOR på klokkene. Det du ser på klokkene er jo en sum og et gjennomsnittsbild av alle blodcellene dine i blodet ditt.
og det tror man gjenspeiler også hva som skjer i store deler av kroppen din så du kan si hvis jeg jeg har lukket fram disse fem proteinerne eller bryterne og vist dem for de dukker opp stadig vekk i ulike artikler men jeg tror det beste er å ikke tenke for mye på hva de gjør i detalj for det er utrolig komplisert og mangfoldig men bare helt tenke på det som bryter den skal alltid dempes den skal alltid aktiveres det er det jeg går for
Det var veldig godt forklart, og vi er helt enige. Dette som gir oss rynker når vi eldes og ruster på innsiden, altså oksidering, hvordan forklarer man det? Hvorfor skjer det? Oksidering, det med oksigener, det er jo et veldig reaktivt molekyl.
Og vi er jo helt avhengig av det for å leve, og oksygen kan reagere med alt mulig, og da får man andre molekyler som også blir veldig reaktive. Og det kan starte sånne kjedereaksjoner, hvor da, akkurat som bilen ruster da, så vil man på en måte kunne skade celler og vev i kroppen også, hvis dette kommer ut av kontroll da.
Det er derfor vi trenger antioxidanter som kan fange opp. Egentlig handler dette om elektroner som fyrker av gårde og reagerer fra molekyl til molekyl. Sirtuiner har vi allerede snakket litt om, men gjerne forklare så lytterne våre får dette ordentlig med seg. De er en av de mest kjente antialderingsbryterne. Det var veldig spennende å lese om. Vi mennesker har syv ulike antialderingsbryter.
og mange av dem er involvert i nettopp vedlikeholdet epigenetikken, det som omgir DNA vårt. De er også involvert i når vi skal reparere skader på DNA,
Og det er en måte at kanskje epigenetikken vår blir svekket på, det er at du kan tenke deg at det kommer en DNA-skade, så er det et sirtuin som sitter og bare holder styr på et gen. Nei, nå må jeg flytte meg og hjelpe til med å reparere den skaden, og så er det mer på å hjelpe til. Og så etterpå, nei, nå skal jeg sette meg tilbake og holde orden på det genet. Men da finner den kanskje ikke tilbake til riktig plass. Og hvis dette her skjer mange ganger, så får man gradvis kanskje litt mer og mer feil i hvordan epigenetikken er uttrykt.
Så sirtuinen har en hovedrolle der på av DNA-vårt og rundt der. Og de skal feste seg til dette proteinet da?
Ja, og de fester noe som heter asylgrupper fra andre proteiner som er med på å regulere DNA. Jeg ser for dem egentlig som en del av det maskineriet som jobber rundt DNA-tråden og sørger for at gener blir lest på riktig tid, på riktig sted. Så resveratrol kan være bra her, og kanskje til og med epleskall? Epleskall?
Da begynner vi å nærme oss slutten på alle de nysgjerrige spørsmålene vi har. Vi snakket litt om telomerer. Hva er disse, og hvordan finnes de i cellene knyttet til både DNA og kromosomene? Kromosomene har noen ender, og der er det noen sekvenser som er gjentatt, gjentatt, gjentatt, gjentatt, repetert.
De inneholder ikke noe kode for noe protein. Disse repeterte sekvensene kaller man telomerer. De er der for å beskytte den viktige informasjonen som er lenger inn. Det man ser er at ofte når celler deler seg, blir disse kromosomene litt kortere. Da jeg tok biokemi, trodde man at det aldri kunne reverseres, at de aldri kunne bli lenger igjen. Men det er noe man har oppdaget i senere år, at jo, det går an å gå begge veier.
Det er det som blant annet hadde skjedd med kromosomen i mine blodceller. De hadde begynt å bli lengre igjen. Du kan nesten se på skolister, tuppen helt ute, den lille plassen du har på skolisten. Ja, det er en veldig god sammenligning. Så med den fastvinnet er du ute og kjører, da må du steppe opp til game. Ja, da fliser den seg opp. Da begynner vi å nærme oss slutten her.
Hvordan ser veien frem til neste måling nå, og hvor lang tid tar det før du får svaret, og hva er planen videre nå? Nå skal jeg bestille de nye kitene i løpet av den nærmeste uken, og da tar det vel en uke til før jeg får dem. Og så tenker jeg at jeg drypper blodet mitt midten til slutten av februar, og da har jeg svaret forhåpentligvis i slutten av mars. Fjor hadde jeg det klart i 20. mars.
Så jeg må innrømme også at det synes jeg er litt gøy med den årlige testen, at jeg er jo litt ekstra flink nå med å spise sunt og trene. Det er litt motiverende for meg da å vite at nå skal jeg måle på nytt og sånn da. Det er jo liksom så det med biohacking, altså vi synes jo også det at vi trenger ikke for ekstreme, men vi kan bare hele tiden finne nye innfallsvinkeler og masse å jobbe med.
uten at vi sliter oss ut. Det gir motivasjon, det gir en drift, ikke sant? Det går litt i retning der det skal. Ja, det er interessant. Og ellers så er jeg, jeg skal jo gi alt nå i min jobb i forskerfabrikken da. Det er min hovedjobb å jobbe med barn og unge og matematikk og naturfag. Så det er det jeg egentlig gjør. Og hva gjør du på forskerfabrikken?
I forskfabrikken er mitt største mål at barn skal oppleve mestring og ha det gøy når de lærer matematikk og naturfag. Det har jeg jobbet med i 22 år.
Jeg valgte å konsentrere meg på det området når det gjelder forskningsformidling. Dette med forringelse er et sideprosjekt som jeg måtte gjøre nå. Jeg synes det er så spennende. Jeg har trukket med meg biokeminen min inn her i pedagogikken. Jeg er veldig opptatt av å koble inn hva vi vet om hjernen, og hvordan barn best lærer, og hvordan vi tar hensyn til de medfødte forutsetningene barn har for å lære. Ikke minst enorme potensialer.
og er veldig opptatt av å få med følelsene at det skal være gøy, at du skal kjenne at du strekker deg, men du skal ikke føle deg overveldet. Der synes jeg koblingen var helt fantastisk, og jeg ble rørt av å høre på deg, fordi her er vi tilbake til at dette må føle seg verdifull som menneske, og disse barna som allerede legger grunnlaget for alderdommen sin, det å få motivasjon i det de skal lære, men samtidig også forstå prosessene og få det bildet. Dette er musikk i mine ører,
Det er fryktelig spennende, spesielt når du møter elever som kanskje har mistet veldig mye selvtillit i matte, og så begynner du å jobbe med dem på å ta hensyn til at man ofte trenger pauser, man må jobbe på det nå hvor man er, bygge fra bunnen av, og gi masse ros, og så plutselig bare løsner det.
Det er veldig gøy. Veldig, veldig bra. Det er så nydelig å høre at du jobber med barna. Dette kan de forvente seg nå på sommerskole i år, eller? Ja, i år ja. Vi skal ha en sommerskole nå som heter «Vår magiske planet over store deler av landet». Her skal vi utforske hva som er så spesielt med jorda vi lever på. Det er jo en helt utrolig planet vi har.
med atmosfære, geologien, alt liv og ikke minst vannet vårt. Kjempespennende stoff. Så det blir eksperimenter, men også litt matematikk og tenketeknikker hver dag. Hanne Finstad, det var utrolig hyggelig å snakke med deg. Du er så driftig og kunnskapsrik, og jeg er helt sikker på at alle lytterne her hjemme nå bare har notert så blekkes brute. Ja.
Håper vi alle har blitt skikkelig motiverte til å gjøre noe selv også, for det er jo det vi ønsker å formidle her. Tusen takk for at jeg fikk komme, og det har vært veldig gøy å følge podcasten deres. Takk til deg, Hanne. Det var kjempeinteressant. Og hvis du vil følge Hanne Finstad, så finner du henne på Instagram. Vi skal legge link under, og vi skal også legge link til hvor du kjøper boken, som er gitt ut på Kageforlag.
Ja, det var mange aldringsdøyer her, Aletta. Jo mer vi lærer, jo mer skjønner vi at ting henger sammen. Absolutt. Når man booster AMK for eksempel, så reguleres mTOR ned, som igjen oppgraderer autofagi og NAD-plusnivåene, som igjen øker sirtuinaktiviteten, som senker IGF-1, som gir signaler tilbake til AMPK. De henger sammen og trigger hverandre.
Jeg måtte nesten pustes her. Og med for min booste av MPK og rappormaisen Dempemtor, altså skjønner du, alt dette jobber synergisk sammen. Det er derfor litt fint å angripe aldring fra flere vinkler. Og mat og naturlige strategier er vel det kanskje vi alltid faller tilbake på. Det er alltid det vi foretrekker. Hack it, track it!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.