‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

8/28/2023

161. HORMETISK STRESS: med Torkil Færø

Denne episoden av Biohacking Girls handler om hormese, og hvordan det kan forbedre helse og levetid. De intervjuer legen Torkel Fære, forfatteren av Pulskuren, som forklarer hvordan faste, kulde- og varmeterapi, og trening kan stimulere hormese. De diskuterer også hvordan disse strategiene kan forbedre humør, kondisjon, og redusere risiko for sykdom.

00:00

I denne episoden utforsker Biohacking Girls hvordan hormese og positivt stress kan forbedre helse og livskvalitet.

06:29

Hormese handler om kontrollert stress for å øke helse og robusthet, men krever riktig vurdering av ens egen kapasitet.

11:11

Faste kan forbedre insulinresistens, aktivere stamcellefornyelse og optimalisere mitokondrefunksjon for bedre helse og kreftmotstand.

17:51

Første måltid etter faste bør inneholde protein, og sauna og kuldeeksponering kan forbedre helse og humør.

29:42

Fysisk aktivitet er avgjørende for helse og lang levetid, og trening forbedrer både hjernekoblinger og muskeltilstand.

Transkript

Nevnt i episoden

Hormese

En prosess der en lav dose kjemikalier kan gi en gunstig effekt på levende organismer, også kalt adaptiv stressrespons.

Pulskuren

En bok skrevet av Torkel Fære som handler om hvordan man kan bruke målinger for å forstå hva som setter kroppen ut av balanse og hva som roer den.

Garmin-klokke

En smartklokke som kan måle HRV (hjertefrekvensvariabilitet) og brukes til å vurdere stressnivåer og fysisk kapasitet.

Oura Ring

En smart ring som kan måle HRV (hjertefrekvensvariabilitet) og brukes til å vurdere stressnivåer og fysisk kapasitet.

Faste

En hormetisk aktivitet som kan reversere insulinresistens og leptinresistens, og stimulere stamcelleproduksjon og autofagi.

Mindy Pels

En biohacker som har forsket på effekten av faste på stamcelleproduksjon.

Autofagi

En prosess der cellene spiser av de dårligste cellene og bruker materialene til å lage nye celler.

Mitokondrier

Cellenes kraftverk som er viktige for energiomsetning og cellefunksjon.

Brain Energy

En bok skrevet av Chris Palmer som handler om mitokondrier og deres betydning for hjernens funksjon.

Valter Longo

En forsker som har etablert begrepet imiterende faste.

Susanne Stave

En biohacker som har laget et kostholdsopplegg rundt imiterende faste.

Imiterende faste

Et kostholdsopplegg som imiterer effekten av faste, men med et mer spiselig regime.

Metformin

En medisin som brukes til å regulere blodsukkeret hos personer med diabetes, men som også kan ha longevity-effekter.

Rapamycin

En medisin som etterligner kalorirestriksjon og kan ha longevity-effekter.

Sauna

En hormetisk aktivitet som kan forbedre sirkulasjonssystemet og hjertet, og stimulere brunt fett.

Brunt fett

En slags varmeregulerende, metabolisk aktiv fett som inneholder mitokondrier.

Infrarød sauna

En type sauna som bruker infrarød stråling for å varme opp kroppen.

Kuldeterapi

En hormetisk aktivitet som kan forbedre humør og helse, og aktivere brunt fett.

Wim Hof

En nederlender som har popularisert kuldeterapi.

Dopamin

Et nevrotransmitter som er assosiert med glede og motivasjon.

GABA

Et nevrotransmitter som er assosiert med avslapning og ro.

Morten Gams Pedersen

En fotballspiller som bruker kuldebad for å forbedre restitusjon og humør.

Ronaldo

En berømt fotballspiller som bruker kuldebad for å forbedre restitusjon og humør.

Haaland

En berømt fotballspiller som bruker kuldebad for å forbedre restitusjon og humør.

Winston Churchill

En britisk statsminister som var kjent for sin energiøkonomisering og bruk av bad for å forbedre helse og ytelse.

Biohacking Weekend

En konferanse for biohackere hvor Torkel Fære og Mindy Pels skal holde foredrag.

Lysterapi

En behandling som bruker lys for å forbedre humør og helse.

Oktogenbehandling

En behandling som bruker oksygen for å forbedre helse og ytelse.

Ozonterapi

En behandling som bruker ozon for å forbedre helse og ytelse.

HPOT

En behandling som bruker høytrykksoksygen for å forbedre helse og ytelse.

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Torkel Fære

Lignende

Laster

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.

Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.

Du har lett å tenke at man kunne stresse på seg en yngre kropp og et yngre sinn. Det hadde virkelig vært noe. Men det vanlige er jo å tenke at stress er bare knyttet til aldring, betennelser og sykdom, og ikke til livslengde og innbygde helene mekanismer. Tenk deg de der som kan holde oss unge og friske. Aldring er i vinden om dagen, og man har lest flere bøker om tema og årsaker til sykdommer, og hvordan livsstilen vår og tankene våre påvirker oss.

Vi forstår vi kan leve lenge og mye lengre enn før, og øke både lifespan og healthspan ved å fordype seg i hallmarks, altså kjennetegn på aldring og årsakene og konsekvensene til det.

Vi orker ikke alle disse diet-fadsene som går rundt, all denne plastiske kirurgien, hårtransplantasjoner eller magiske piller. Det er ikke noe for biohackere. Kombinasjonen med mange tilbud på markedet og Silicon Valley's pågående interesser og investeringer har faktisk endret vårt syn på det å leve lenge.

Vi ser at de som har veldig god økonomi, de kan sjekke inn på lengre spaopphold og drive med sånne stams eller transplantasjoner og sånne ting. Ja, men vi ønsker helt klart å skru på den klokken som øker levetiden vår. Vi ønsker å redusere påvirkning som gjør oss eldre.

og skape inflammasjon og jobbe for å støtte opp om helsen vår, og immunsystemet, og energiproduksjonen. Selvsagt gjør vi det, og dette gjør vi ved å fokusere slik som biohackere liker. Vi beveger oss og trening, fordi vi vet jo at muskler det beskytter oss mot aldring.

Ved å fokusere på næringsrykk mat, som er med naturlige vitaminer og mineraler, prøver vi å få i oss alt gjennom munnen til kroppen, som alle organene våre trenger. Ved å tenke på vår døgnrytme og søvnmønstre reduserer stress, som er negativt, men som vi ikke...

Hva vi ikke skal snakke om i dag for å øke stresset, det gir oss faktisk helsefordeler. Ja, tenk det. Men først en liten definisjon. Temaet er hormese, og det kan defineres som en prosess der en lav dose kjemikalier kan gi en gunstig effekt på levende organismer. Omtales også som adaptiv stressrespons, og begrepet oppstod i toksyologi-sammenhengene på 40-tallet.

For å forklare dette litt fra biohacking-perspektivet vårt, så kan vi se for eksempel på trening. Trening er noe som stresser systemet vårt når du løper fort eller trener med heavy vekter. Fordi du sliter på muskulaturen din mens du etterpå, når du har fått tilhelingen på plass, så kjenner du at du blir sterkere. Så trener man for mye så kan man få skader, og så litt er bra og gir en god stressrespons. Mens for mye kan gi skader.

I dag skal vi ta for oss disse biohackernes favorittstressere, eller hormesestrategiene. Disse kan være en nøkkelfaktor til å leve lenger med mer livskvalitet og energi, og det å også unngå å bli syk. Håper vi! Tema er hormese, og vi har med oss lege Torkel Fære til å snakke om våre utvalgte faktorer.

Torkel Fære er dokumentarfilmskaper, forfatter, fotograf og en reiseløsten biohackerlege, synes vi. Han er oppsatt av å få mest mulig ut av livet og lærer oss gjennom sin siste bok, Pulskuren, hvordan man kan bruke målingene for å forstå hva som setter kroppen ut av balanse og hva som roer den.

På den måten kan vi ta smartere grep om egen helse, og i dag skal vi snakke om hvordan positivt stress kan gi oss helseeffekter. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse.

Kjære Torkil, velkommen tilbake til oss, kan jeg vel egentlig si til deg nå. Hva er det som skjer om dagen i livet ditt, og hvordan finner du balanse? Ja, tusen takk. Så hyggelig å være tilbake. Nå er det jo ni måneder siden vi snakket sammen sist. Det var jo før pulskulen kom ut.

Etter det har det vært som å være i en vaskemaskin eller en tornado, for den boka tok helt av. Det har vært Kappeldams mest solgte sakblåsabok etter halvåret. Hurra, fantastisk! Gratulerer! Tusen takk at noen hadde sagt det til meg før jeg...

for den podcasten jeg hadde sist, så vet jeg nesten ikke hva det trodde. Så har du ikke tid til å feire, klarer du å anerkjenne det? Ja, jeg tenker hele tiden på at det faktisk har fått til, men så tenker jeg også alltid, jeg vil prøve å få det mer ut også da, det er liksom det å være fornøyd med noe, samtidig som jeg er misfornøyd på samme tid da.

Så det var to tanker i hodet samtidig. Ja, fordi jeg tror alt man holder på med i livet, med trening og mat og skriving og skape, så må man finne en mening bak det man holder på med. Føler du at du finner din mening? Ja, absolutt. Og jeg får jo så mange tilbakemeldinger hver dag. Det er nesten for mye rent praktisk sett, faktisk. Jeg får sikkert

20 meldinger, mailer, henvendelser fra næringsliv, folk, hele tiden liksom, så det tar mye tid, men da føler jeg også at det er mening når jeg ser at så mange har nytte av det, for det er jo derfor de kontakter meg, ikke sant? De har sett hvor mye nytte de har, eller så lurer de på et eller annet. Sånn at...

Da blir det jo veldig meningsfullt. Jeg tenker jo på et vis at jeg har gjort mer nytte for meg nå på et halvt år enn på de forrige 25 årene som lege, faktisk. Sånn at det er jo nesten 15 000 som har kjøpt boka. Jeg tror veldig mange låner den bort, så jeg tror at den

Sikkert nådd både to og tre ganger på det. Det er jeg ganske sikker på. Men i dag skal vi snakke litt om et tema som handler veldig mye om det du har skrevet om, for det er nemlig hormese og hvordan det finnes strategier for bedre helse. Så vi kan kanskje begynne med det. Hvordan definerer du hormese? Hvordan ville du kunne...

Forklare det. Formese er jo en frivillig belastende aktivitet som krever en del av deg, og som du har kontroll over. Og dermed så bygger du jo en motstandskraft, du øker kreftene dine, bygger robusthet, kan du si.

Og den hormetiske aktiviteten kan både være mental og fysisk. Så jeg vil si at en mental anstrengelse som å ta en utfordring, som å for eksempel holde foredrag eller noe sånt, også er en hormetisk aktivitet, selv om det ikke er løping eller styrketrening eller noe sånt.

Også dette her med å redusere kalorier, med å spise mindre, fordi da kommer man jo, og faste og disse tingene, da kommer man jo inn i denne autofagien, når cellene blir fornyet og reparerer kroppen. Og dette er jo studert masse på, at det forlenger livet, men det er jo absolutt en horumese, det er jo en stress for oss. Jeg har jo akkurat hatt en sånn fem dagers fastimiterende diet, det vil si ...

En imitasjon av en fastimiterende diet, for jeg tok jo fjollandvarianten. Jeg var jo oppe i Nord-Norge og hadde legevakt døgn rundt, og jeg er veldig dårlig på å lage mat fra før, sånn at da har jeg jo heller ikke tid til å lage mat, så jeg tok og spiste 700 kalorier om dagen av fjolland, bare fant en lunsjrett og en middagsrett som passet.

Og det var avlesninger som jeg ikke hadde sett på galen min klokka før, med stress på morgenen, og det var som om du kjente at kroppen mobiliserte på en måte som ikke jeg hadde kjent av noe annet. Det kjentes ut som om jeg hadde tatt en snus, på en måte, litt sånn tilsvarende, uten at jeg hadde gjort det. At du kjente den kroppen mobiliserte for meg, på en måte.

Og så du selvfølgelig på avlesningene på klokka også, at der var det stress på morgenen, og det har jeg ellers aldri, så lenge jeg ikke spiser. Men fra dag tre og fire og fem, så var det jo stress, ja. Ja, men sånn at det å kutte kalorier og leve på et restriktivt kosthold, man bør kanskje ikke gjøre det over tid, men en sånn stresser innimellom, men ikke da over tid, for da går det vel...

Og så må man passe på at man faktisk har krefter til å gjøre den stressbelastningen. For det er kanskje den største utfordringen med hormese, er å klare å vurdere om har du de kreftene disponibelt som du nå trenger for denne anstrengelsen.

Og det er jo kanskje den største utfordringen for veldig mange som allerede har en tettplakat timeplan og masse andre ting på gang, og så skal de få til dette og dette liksom, og så har de rett og slett ikke lagt seg opp nok ressurser til å takle det, og så går de på en smell. Sånn at man kan jo både ha for lite hormetisk aktivitet i livet sitt, det er jo de fleste, ikke sant?

sannsynligvis 9 av 10 har for lite hormetisk aktivitet, eller kanskje 8 av 10 da. Og så har du kanskje 1 av 10 som har for mye. De sliter seg ut og får fatig og går på en smell. De er kanskje syke, og så gjør de likevel den anstrengelsen, og

henter krefter de egentlig ikke har. Og det er jo fordelen med Garmin-klokkene og Oraringer og det å holde øye med HRV, at du klarer å vurdere om den aktiviteten du nå skal foreta, om du har krefter til det. For alt dreier seg om aktivitetstilpassning, men hvis ikke du har noen mål på den, da er du i blinde da.

Da vet du ikke hvor mye du har på konto. Så bare til lytterne våre da, så er den første strategien vi snakker om i dag, er da faste, som du har snakket om nå, Torkel. Og vi lurer på hvordan kan da også faste

Både reversere insulinresistens og leptinresistens. Kan du si noe om det? Faste vil jo ordne opp en del i insulinresistensen, fordi at du vil jo få et helt jevnt blodsukker, for det har også vært så interessant å faste med kontinuerlige blodsukkermåler, og se hvor utrolig jevnt kroppen klarer å holde blodsukkeret, når du ikke spiser. Du får ikke lavt blodsukker da, det lave blodsukkeret kommer etter at du har spist noe

Nå med sukker, da får du en storm av insulin som ofte overskyter, sånn at du får for lav blodsukker.

og da føler du deg sulten, og så spiser du noe med mye blodsukker igjen, og på den måten så holder du hele tiden en insulinflomm oppe, og etter hvert som den insulinflommen er oppe over årevis, sånn som det gjerne er i vårt kosthold da, så får du en insulinresistens da, hvor cellene på en måte holder for øra, og klarer ikke å nyttegjøre seg glukose da.

Sånn at faste er jo kanskje den mest effektive måten å rydde opp i insulinresistens på og gjøre kroppen insulinsensitiv. Men også dette med stamceller, hvordan kan denne fasten hjelpe oss å booste og lave nye celler?

Ja, altså ifølge Mindy Pels da, som jeg gleder meg til å høre på Biohacking Weekend, så vil jo tarmcellene, altså stamcellene i tarmene, vil jo starte å forny seg og fornyes.

Jeg vet ikke hvor mange timer det er snakk om, men det er vel snakk om 72 timers faste, tror jeg. Så begynner stamcellene å produsere på en måte nye, friskere celler. Før det så er det jo celledeling, men som hun sier, jeg må jo hvile på hennes kunnskap, dette er jo ikke noe jeg har funnet ut selvfølgelig, at en syk celle vil reprodusere en syk celle.

Og når du faster over dette tidsrommet, noe sånt som jeg mener er 72 timer, så vil du få en aktivering av stamceller som så produserer nye, friskere, mer robuste celler. Flott. Og dette med mitokondrine og produksjonen, hva skjer i fasten med mitokondrine? Ja, du vil jo på samme måte som du får autofagi, altså en del av det viktigste med faste er jo å aktivere

kanskje utløse autofagi. Det vil si at i stedet for at cellene av kroppen spiser av den maten du akkurat har spist, og bruker den i cellene sine, så begynner de å spise av de dårligste cellene. Så gjennom alle disse millionene, kanskje milliardene år med evolusjon, så har jo kroppen

blitt flink til å resirkulere, slik at når det er trange tider, så begynner den å spise av seg selv, og den begynner å identifisere de dårligste cellene, og begynner å bruke de materialene til gjenbruk til sine nye celler. Det er jo autofagi. Men så har du da mitofagi, altså det at mitokondrene

Og mitokondrien er mye, mye viktigere enn det vi trodde, eller det vi lærte på medisinstudiet. Så mitokondrien finnes fritt ute i vevet utenfor cellene. De kan gå fra celle til celle, overføre informasjon og jobbe på en måte som arbeidskarer litt her og der som de trengs.

og har en mye mer avansert funksjon enn det vi lærte, at de var cellenes kraftverk. De har en mye mer intelligent måte å jobbe på i forhold til cellene våre. Og det som er problemet vårt egentlig i helse, det som er den grunnleggende rotårsaken til helseproblemene våre med kronisk betennelse og inflammasjon, det er dårlige mitokondrier. Og det at faste gjør at de mitokondrien på en måte blir nullstilt, og de dårlige mitokondrien blir spist opp slik at de beste overlever,

Det er noe av det viktigste for effekten av faste. Og for de som er interessert i mitokondrien, så er jo boka til Chris Palmer, som heter Brain Energy, og podcaster han er på, er knallbra. Sånn at det snur opp ned på mye, og dessverre så ser det ut til at mange leger og helsevesen ikke er klare over denne store endringen.

Fordi at dårlige mitokondrier er jo også årsaken til mentale symptomer. Så ikke bare at fysiske symptomer og dårlige organer, men det er dårlige mitokondrier og dårlige celler fører til depresjon, fordi det er måten hjernen reagerer på når den har dårlige forhold via dårlige celler. Disse mitokondrierne er superinteressant, og som du sier, vi burde lære oss veldig mye mer om det. Men tilbake til litt hva som skjer i kroppen.

med denne fastingen? Hva skjer med musklerne våre og fettet? Ja, den vil jo tære på fett

Du vil gå over fra et sukkerdrevet energiomsetning i kroppen til at du begynner å bruke fett og ketoner. Ketoner er en bedre måte for kroppen å bruke energi på enn sukker.

Ikke minst så er det jo i forhold til kreftceller, så er jo sukker det kreftcellene helst vil ha, mens de klarer ikke å nyttegjøre seg ketoner. Sånn at noe av grunnen til at den regner med at faste er så effektivt mot kreft, det er jo at den sulter kreftcellene i en eller annen grad, mens kroppets egne celler klarer å fungere godt på ketoner da.

Veldig fint. Og vi kunne kanskje gått inn i litt forskjellige måter og etterlignende sulting på. Det er jo noe som heter imiterende faste. Kan du si litt om det? Hva er det for noe? Imiterende faste er jo et begrep som Valter Longo har etablert, og som dere har vel hatt han Inge på podcasten også, med faste imiterende diet, som han og Susanne Stave har laget et eget kostholdsopplegg rundt.

Og det som det vil si er at hvis du legger deg på 700 kalorier da, og en viss endring i sammensetningen av måltidene da,

så er det såpass nære effekten av faste at det er mye lettere å gjennomføre. Det er mye tyngre å ikke spise noe, og så får du kanskje 80-90% av effekten av å spise 700 kalorier, så er det en lettere måte å gjennomføre en faste på. Jeg synes ikke det var noe vanskelig på de fem dagene. Jeg kjente jo som sagt at kroppen mobiliserte, men jeg kjente meg ikke sulten.

Det gikk helt fint, selv om jeg hadde legevakt, og du må konsentrere deg og være klar, så gikk det helt fint. Jeg kunne målet ta på muskelmasse etter at jeg testet den fem dager selv, for da var jeg oppe på den skjermen, og da hadde jeg faktisk gått litt ned i muskelmasse, som jeg ikke hadde gjort for bare et trøyker siden. Så det var litt interessant. Du vil nok miste litt muskelmasse også, det må jo omprioritere muskelmasse,

og proteiner da, kanskje til oppbygging av muskel, og til oppbygging av andre proteiner som kroppen trenger, og som den ikke lenger får proteiner fra maten. Så...

Det kan nok være at man etter en faste kanskje bør spise ekstra med proteiner. Ja, for det var det neste spørsmålet. Hvordan går du inn i en vanlig spisesystem? Etterpå begynner du med mer egg og frokost som er proteinrik. Ja, da tenker jeg nok at det er lurt med proteiner, og mindre pels og flere andre er jo nøye på at du uansett bør starte dagens første måltid med proteiner og ikke karbohydrater.

Ja, det er jo veldig, de fleste snakker jo om det nå, at det er superviktig å starte med proteinene, og det er jo også fordi da holder du deg mett, og blir jo for ikke den der hungeren etterpå, tenker jeg. Ja. Men

Men det er jo noen medisiner som er med på å etterligne kalorirestriksjonen, sånn som metformin og rapamycin. Kjenner du til det? Jeg kjenner ikke så mye til det, men jeg vet i hvert fall at det er mange som mener at metformin er en veldig god medisin, nei, egentlig for diabetes.

regulere blodsukkeret, men at det er en effektiv medisin også for longevity. Det er jo litt viktig i forhold til damer og hormetisk aktivitet, det er jo i forhold til menstruasjon. Altså at noe av det som Garmin-klokken og oraringen er gode på, det er, og vi så jo også at damelandslaget i fotball brukte oraringer for å kunne klare å taime sånn at

Den uka hvor du har mindre energi tilgjengelig, så er det kanskje ikke lurt å ta den faste kuren eller ta den hormetiske anstengelsen, men å ta det heller fra dag 1 til 15 i syklus er når du har mer krefter disponibelt. Så det er litt viktig å huske.

Det var fint at du opplyste om. Vi skal jo høre mer til Mindy Pelsen. Hun kommer på Biohacking Weekend sammen med deg, blant annet. Men la oss gå videre til neste strategi på denne listen over HMS-tiltak og varmeterapi. Det vet jeg at du også er interessert i. Det er en finsk studie her som hadde med seg mer enn 2000 finner. De fant at de som brukte ståna 1-2 ganger i uken, reduserte risiko for hjertesykdom og død med 24%,

mens de som økte på og var litt mer hardcore, mellom fem og syv ekstra i uken, de reduserte det med opp til 52%. Hvordan kan sauna forlenge livet? Ja, sauna er jo på en måte en slags trening for sirkulasjonssystemet og hjertet, og temperaturreguleringen uten løping. Det er vel kanskje sånn man må tenke mest på det.

Sånn at det å være inne i varmen og svette er jo en ganske stor belastning. Det har jeg jo prøvd selv, og ser jo at det er jo ingenting som jeg har vært med på som har gitt meg større belastning enn å være i sauna, faktisk.

Nå vil jo sikkert det jevne seg ut etter hvert som at du har vært i sauna lenge, akkurat som en som trener mye, tåler en større løpebelastning for eksempel. Men det er en ganske betydelig belastning selv om du sitter helt stille i en bastu og snakker med noen og koser deg. Sånn at, og så vil det også varme, følger Susanna Søberg, også aktivisere brunt fett.

Brunt fett er jo brunt på grunn av at det inneholder mitokondrier, og er en slags varmeregulerende, metabolisk aktiv fett som vi har, som vi før, som jeg lærte på medisinsudiet, at vi ikke lenger hadde som voksne, at vi bare hadde det som barn. Det er jo en av grunnen til at spebarn for eksempel, som ikke kan selve, har mye brunt fett, for at de skal kunne regulere temperatur med det brune fettet, og ikke med muskelarbeid, det er sånn som vi eldre gjør da. Så,

Jeg vil nok tenke at det er denne belastningen, denne lille treningsøkta det er å være i sauna som gjør at de blir mer robuste mot hjertelidelse da, på de finske undersøkelsene. Og jeg ser jo for meg at det er ikke sikkert så mange av dem trener.

Det jeg får med, når jeg har sett bilder fra finske folk i Bastua, så ser det ikke ut som det egentlig kommer rett fra løpeturen. Så det ser ut som det er den treningen de gjør, og da er det kanskje ekstra effektivt. Så dermed er spørsmålet hvorvidt en allerede veltrent person, om den vil få den samme effekten av det?

Det er jo ikke sikkert. Uansett så må man regne det inn i kroppsregnskapet sitt, kroppsbudsjettet som jeg prater mye om, som en utgift. En ganske betydelig utgift. Så du må vite at du har den. Når det gjelder hormetisk aktivitet, så må du enten ha spart opp penger først, eller så må du hente dem inn etterpå. Sånn som vi har antatt. Du må enten vite at du er utvilt, du kan ta deg en sauna, du tåler dette her,

Ellers må du ta den litt på krita, og så må du hente deg inn i etterkant. Sove litt ekstra lenge dagen etter kanskje, ta det litt mer ro, sånn at du henter deg inn igjen i etterkant.

Sånn at en del av det hormetiske stresset må balanseres mot, ja, kan man si, antihormetiske avstressing, altså avbalansering. Så det er veldig viktig da. Før var det denne V4-bastun, og nå har vi jo infrarød, og vi har elektriske bastur. Hva foretrekker du? Og saunatepper. Saunatepper, ja, de er jo infrarøde. Ja, jeg foretrekker nok helt ...

vanlig gammeldags sauna, kanskje. Jeg vet ikke om det er noe helsemessig hensyn, men det er jo mer skjarm og tradisjon, kanskje. Også er jeg interessert i dette med

infrarød sauna også, og rødlys og infrarød, for at halvparten av sollyset er jo infrarødt, og det ser ut som om mye av de sykdommene som vi sliter med, også har en del mangel på sollys som årsak. Og klart nå på sommeren så har vi jo fått mye sollys, vi har jo seilt til Kroatia og fått mer enn nok dose med det kanskje. Men mot vinteren tenker jeg det kan være interessant å prøve infrarød sauna

Jeg har ikke helt skjønt akkurat hvilken nanometer som er best, så det tenkte jeg skulle spørre Steven Høsse om, for det tror jeg han kan. Da snakker man om det var 1500 nanometer eller 3000 som er best, og så får vi se om det lar seg påvise i HRV og pulsvariasjonen.

Absolutt. Vi skal gå videre i våre hormesestrategier, og neste punkt på agendaen her er da kuldeterapi. Og det er jo et tema som har blitt popularisert av nederlenderen Wim Hof veldig. Men hvordan kan kuldeeksponering forbedre både humør og helse, tenker du, Torkel? Ja, det merker jeg selv, at jeg bruker mer kull enn varme. Og særlig fordi at

Og særlig nå etter pulskuren, så er det såpass mange belastninger allerede, ikke sant, med masse podcaster, masse innvendelser, masse møter, masse å gjøre. Sånn at da har jeg brukt mer kulle, for det roer ned også. Det er både en anstrengelse, men enda mer så roer det ned. Sånn at etter en kulle eksponering, så kommer jeg i parasympatisk modus kanskje to-tre timer etterpå.

en utrolig beroligende effekt, som jeg bruker. Akkurat selvfølgelig i det du er i dette kalde vannet, så er det jo skrek og gru her,

men ganske raskt etterpå, i løpet av kanskje noen fem minutter, så snur på en måte hjertedytmen om, og blir veldig lav, og HRV går opp veldig da. Så det har jeg brukt masse rett og slett. Det aktiverer også brunt fett, og det viser seg jo det at i undersøkelser, at det er en antidepressiv effekt av disse kullbadene da. Ja.

Det merker vi veldig, dette dopaminboostet, det kullekulpen gjør. Og vi har en kullekulp fra Niva Shop, den er skikkelig kul. Ja, helt fantastisk. Du setter deg oppi, så hiver du isbiter oppi, og så øver vi oss opp da. Alette har jo vært veldig pysete i starten for tre år siden, men nå har du blitt en skikkelig flink kullepartør. Jeg har fått et triks, og det er å ta opp tottene og hendene. Det hørte jeg at det var helt innenfor. Det hjelper skikkelig.

Og det kan du merke hvis du tar en kald dusj. Hvis du holder hendene mot dusjrollen når det er kaldt, det klarer du ikke lenger. Det er skikkelig vondt. Sånn at hendene er veldig følsomme. Men det som er fordelen med det, det er at bare å ta hendene under kaldt vann i springen. Jeg kan si at du er på jobb, du er stresset et eller annet sted. Faktisk bare det å ta hendene under kaldt vann i springen rolig. Det var en fin hverdagsforanvendelse. Ja, ja.

Og det ser du jo på klokka da, at da går den ned en eller annen viss grad. Og det som er interessant både med faste og kulle, er at det både roer ned og skjerper. Så at du får både en slags adrenalineffekt, og en beroligende GABA-effekt da. Så GABA roer ned,

og adrenalin gir deg kick, så du får den der konsentrerte roen da. Sånn som du ser, jeg så jo et intervju med Morten Gams Pedersen, jeg er ikke sannsynlig som følger på fotball, men han er nå 43 år, spiller fortsatt der i 2. eller 1. divisjon, og så var det spurt hvordan får du det til? Jo, jeg tar kullebad etter hver trening, og det gir jo en mye bedre restitusjon,

Men jeg tror nok også at det gir denne roen som du trenger på fotballbane. Ronaldo bruker kullet, jeg er helt sikker på at Haaland også bruker det. Dette med å klare å være fokusert og aktiv og samtidig rolig, det tror jeg er superviktig. Det er jo Winston Churchill, selveste eksperten på balansering. Winston Churchill ble jo spurt hva er hemmeligheten bak din suksess,

Han sa energiøkonomisering. Ikke stå hvis du kan sitte, ikke sitt hvis du kan ligge. Og det er jo ingen som har produsert mer enn han som journalist, som kriger selv, og som herrfører, ikke sant, som statsminister. Og det er jo klart at du kan jo ikke allerede ligge på sofaen og så slappe av etter det, men en som er såpass aktiv da.

som har en såpass høyt aktivitetsnevn og prestasjonsevne, må være like god av banen som på banen. Altså, hvordan må være like god av banen som man er ute på banen, akkurat sånn som Churchill var. Og han brukte bad. Badet hver dag, flere ganger. Han sov så mye han kunne. Han hadde faktisk en dress man fikk kona til å lage, som tålte at han kunne ligge på senga uten at det ble krøllete, at han kunne sove masse. Sånn at...

Som sagt, denne balansen mellom å gasse på og av, som du må ha stålkontroll på med hormese. Det var en fin historie. Jeg lurer på en annen ting, og da spør jeg deg nesten som lege i forhold til barn, fordi jeg har i alle fall en 12-åring hjemme som elsker å ta kaldusj. Han har begynt å like det veldig godt, og jeg merker at

Jeg merker det på prestasjoner, på humøret hans, at han har litt mer drive etterpå. Hva tenker du når barn blir sånne små biohekkere? Det er jo dette med kalde bad og sånne avrivninger. Jeg skjønner at det er et gammelt norsk ord for hva det er. Og avrivningen var jo at de tok en bøttekaldt vann og kastet av i ugene. Så det må jo komme etterhvert. At de fant ut at dette var jo faktisk smart å gjøre.

Så nå høres det jo helt forferdelig ut for oss, men sannsynligvis var resultatet

mer robuste barn da, som også var foreldre som fikk den kulle eksponeringen, og tydeligvis hadde de erfaring med at dette var bra for dem da. Men vi ser det jo intuitivt på barn, de vil jo ikke kle på seg når de går ut i sneen, og ikke fryser heller, det er vi som står og skriker, det er kaldt, det er kaldt, du blir syk, så det er jo litt sånn tillært, de klarer jo fint å være ute. Og reikulere sitt selv, ja. Ja, vi har jo egentlig laget for det, vi er jo altså...

det er mulig at jeg har sagt noe på den podcasten her før, men det finnes jo

Det fantes sånt som heter ulvebarn, så frem til 50-tallet så hentet det ikke sånn veldig sjelden at det dukket opp barn som hadde vokst opp ute i skogen, som kanskje var satt ut, som kanskje etter at det hadde skjedd, men de hadde i hvert fall vokst opp nærmest ute i jungeren og overlevd. Og det som var felles var at de kunne ikke gå, de gikk på alle fire, de kunne ikke snakke og lærte seg ikke å snakke, de klarte ikke å lyne.

og de var helt insensitive til temperatur, brydde seg ikke om varme eller kulde i det hele tatt. Så vi har nok en eller annen grunnleggende, den komfortkrisen som man snakker om, det at vi hele tiden har det helt jevnt, har nok en høy pris. Vi er nok laget for å være mye mer i en vekselvarme,

og i vekselende innsatser og intensiteter i livet. La oss gå til trening, for det er jo et hormetisk stress, og snakke litt om hva som skjer når vi trener, fordi at både hjerte og muskler jobber hardere, og stimulerer longevity. Hva kan du si om det, Torkel? Ja, trening har jo selvfølgelig masse positive effekter. Jeg så i går en oversikt over amerikanske veteraner,

Og så så de at det er åtte ting som gjør at de som gjør de åtte tingene lever 24 år lenger i snitt enn de som ikke gjør dem. Og den av de effektene som var størst, det var fysisk aktivitet. Jeg vet ikke om de mente trening med det, men i hvert fall at det var fysisk aktivitet. Og fysisk aktivitet, det skaper jo bedre hjernekoblinger. Det skaper brain-derived neurotropic factor i hjernen som bedrer hjernekoblingene.

Og selvfølgelig i de musklene du bruker, så vil du jo merke at her trenger du mer mitokondrier, så kroppen vil lage mer mitokondrier til musklene. Så muskler er blant de organene i kroppen selvfølgelig som har mest mitokondrier. Faktisk består kroppen av 10% kroppsvekten vår, det er mitokondrier. Og 40% av hjernevekten er mitokondrier.

Så det er utrolig viktig å ha de da. Og vi ser jo også at det å ha en god kondisjon, det er noe av det viktigste for å leve lenge. Og når jeg ser dårlige kurver da, ikke sant? Det er jo 2000 folk inne på pulskuren.no som deler kurver der. Jeg får masse spørsmål. Ofte når jeg ser at kurvene viser mye stress, så kan vi gå inn på kondisjonen, og så ser vi at den er dårlig.

Sånn at når kondisjonen er dårlig, så blir på en måte alle hverdagsansrengelser mer enn det de har kapasitet for. Sånn at også sånn sett er jo kondisjonen og treninger superviktig.

Også selvfølgelig styrketrening er viktig, og særlig også i eldre alder. Det er jo, og jeg som ser så mange pasienter, det er mye store mager og tynne lår, og de sitter og sitter, mister muskelkraft. Sarkopeni. Sarkopeni, ikke det annet. Og etter hvert som de blir dårligere balanse, og så i tillegg ikke har muskler, så er det lett å falle. Det er jo en sånn usynlig killer.

Ja, ja. Eller jeg ser det jo jeg da, med de tynne beina. Men man ser det ikke sånn i samfunnet, men du ser det jo med tatt. Men jeg lurer på de som er på pulskuren, disse 2000, som får da en feedback fra deg om at det er trening og kondisjon som mangler. Blir de mer motiverte? Ja, de gjør nok det. Og de ser jo tallet, ikke sant? Når du ser at tallet står at du har en kondisjon på 29 i maksimalt oxygenopptak, det er i VO2-max,

så skjønner de at det er der problemet ligger. Ofte har de trodd at de hadde god kondisjon, for at de klarer å gå til butikken og gjøre helt vanlige ting. Så ser de at den er svak. Så da blir de motiverte til å trenne, men det tar lang tid, så det er en stor treghet i VO2-max. Å få bedre kondisjon, det kan ta tid.

Av alle disse fire hormetiske tilnærmingene vi har snakket om nå, fra faste til kull til eksponering til varmeterapi og til trening, hvilken av de ser du er best for din HRV? Det er nok kullet, tenker jeg, men også trening. Jeg ser at hvis jeg har vært på en løpetur et par til dag etterpå, så er HRV-en bedre. Men kullet ser jeg jo med en gang. Så det varierer nok. Jeg bruker nok alle sammen, egentlig, hvert i sitt bruk. Så det er det at man trenger bare å bruke litt og

og litt av at du trenger ikke å, det er ikke noe vits i å gå all out på trening, og så ikke faste, og ikke kulle, ikke sant, og ikke varme. Det er bedre å gjøre litt av hvert, sånn at det sammen blir bedre. For treningen er jo også sterkt bunnet opp med hvile og god søvn, sånn at hvis ikke du har sovet, så er det nesten ikke noe vits å trene. Ja, du må få paybacken, ellers har du bare trent og brukt masse krefter, ting er nytte, og proffer, de går jo rett og hviler,

De sier jo at etter at du har trent, så er det viktig å gå rett og hvile. LeBron James og sånt, nå sover de jo 12 timer om dagen, og de prøver å sove så mye de bare kan. Så det er jo mange, håper jeg, som har vanlige jobber som ikke har tenkt over. De skal presse inn den treningsøkta mellom at de har jobbet hardt og før de skal hente ungen og lage mat. Da går det liksom ikke ihop. Nei, det gjør ikke det. Torkel, dette har vært ...

Magisk. Som vanlig. Kjempeinteressant å snakke med deg. Vi kunne sitte her i en evighet. Ja, vi kommer tilbake til flere strategier i senere episoder. Det er masse å ta tak i her. Lysterapi og oktogenbehandling og sånne ting. Ozonterapi og HPOT. Masse, masse. Men tusen takk. Vi gleder oss til å se deg på Biohacking Weekend bare om et par uker. Det blir kjempespennende. Så det gleder jeg meg veldig til. Ja, det blir gøy.

Det er veldig bra. Tusen takk for at du kom og delte kunnskapen din. Tusen takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig. Herlig. Det som er så fint er at mange av disse strategiene vi snakker om i dag, eller alle, er faktisk gratis. Sauna må du kanskje ha tilgang til en sauna for å komme i. Ja. Men det er også verdt å kjøpe en hvis du ikke har en. Ja. For det er virkelig, ja,

Ja, jeg elsker det i hvert fall. Så det at strategien er tilgjengelig for de fleste, det er det viktigste. For vi ønsker å være sunne, og vi ønsker å leve lenge. Og hvis du ikke har lest Pulsguren enda, for det har vi sagt så mange ganger, det er pensum. Da er det jammen på tide. Ja, da er det på tide å kjøpe den. Og den boken må nesten eie selv, for jeg har skrevet så mye notater i min, at den kan man ikke låne bort. Den blir personlig. Ja.

Ellers så handler det om å trene og bevege seg, og være så mye ute du kan. Selv om det nå blir litt kaldere ute, vi må ut. Takk for at dere har lyst til oss, og ha en herlig uke, og det er lov å legge igjen en liten kommentar under podcasten her, under episoden, hvis du har noe å si. Og vi skal legge en link til både Pulskuren, og til Torkel, og til... Happy biohacking weekend! Happy biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.