Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. En av lytterne våre har en kjæreste som virkelig har begynt å vise sitt sanne jeg. Han har et kjempestort sinnemesteringsproblem. Hvor mye skal hun finne seg i? Og hvordan kan man hjelpe en åtteåring som har det så vondt og vanskelig at det tidligvis går utover resten av familien? Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast.
Dere, det er en ny æra på gang, fordi insulinsystemet ser ut til å påvirke hjernen og psykisk helse på måter som vi ikke ante og ikke tørte å drømme om. Og ikke minst er det sånn at ketonene ser ut til å være helt nødvendige for hjernen vår. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.
Dette er allettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Musikk
I dag har vi en så spennende episode. Vi snakker om hjernen. Hva som trigger hjernen i en positiv og negativ retning. Dette handler om mat, energi, hva vi spiser og hvorfor vi blir avhengige. Og hvordan mat faktisk kan løse en del problemer, både helsemessige problemer og mentalproblemer.
og psykologiske problemer. Vi tar et skikkelig dypdykk inn i hormonet insulin, prøver å forstå rollen insulin har i kroppen vår, og hvor viktig dette hormonet er i forhold til vekten vår, og hvordan alle slankeråd og det ene og det andre som blir sagt nå, hvordan dette faktisk jobber helt imot denne insulin-problemen.
Ja, fordi når man forstår insulinet, så skjønner man også hvordan vårt eget blodsukker virker, og det kan gi så mye informasjon til hvordan man kan få en mer stabil vekt, mer energi, både kroppslig og kognitivt. Vi toucher innom både keto og lavkarbohydraten, og vi går veldig mye inn i hvordan disse ketonene kan hjelpe hjernen vår i en positiv innvirkning. I
I dag har vi med oss spesialpsykolog Eirin Vinje. Hun har en doktorgrad i avhengighet, og hun har også en doktorgrad i dette med spiseforstyrrelser. Og selv har hun faktisk diabetes type 1. Hun er veldig aktiv i dette diabetesmiljøet, og dette med kosthold, keto, og disse tingene tør hun å snakke høyt om. Og
Og ikke minst har hun merket helseeffektene på å spise keto selv. Hun har brukt de samme målingene som vi har gjort, både på glukose og på ketomålere, og har erfart å se bedre resultater i sitt eget helsebilde. Hun jobber med lavkarbo og keto, og dette er jo ikke helt allment akseptert i diabeteskretser,
Men absolutt noe vi alle bør engasjere oss mer i. Det er veldig viktige verktøy, og dette er faktisk noe vi kan gjøre selv. Ta med deg informasjonen du hører i podcasten til din egen lege og spør om disse spørsmålene. Videre snakker vi litt om trening knyttet til diabetes, ulike dieter, hvorfor vi stagnerer og når vektplateauer.
Er det løsninger? Og ikke minst, hvordan virker de ulike makronæringsstoffene som proteiner, fett og karbohydrater på oss? Hva er verstingene? Og hvorfor skal vi slutte å telle kalorier inn og ut? Velkommen dere til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Kjære Eirin Vinje, det er veldig hyggelig å ha deg hos oss som gjest i studio.
Du er altså opptatt av mange prosesser som psykolog. Avhengighet, blodsukker, hjermehelse, kosthold og diabetes. Fortell oss litt hvor lidenskapen din kommer fra. Det var et godt spørsmål faktisk. Hvor kommer den fra? Den kommer vel fra hjertet da. Den kommer vel fra hjertet. Den kommer fra at...
Jeg er så heldig at jeg synes ting er gøy. Jeg liker å lære, og jeg liker å hjelpe, og jeg liker å se resultater av det jeg gjør. Så jeg prøver å være mest mulig effektiv. Jeg liker folk, jeg liker å høre på folk, og jeg liker at folk får lov til å fortelle meg hva som er nyttig og ikke nyttig.
Og akkurat nå i det siste så er det jo også lidenskapen, fordi jeg tror det er noe veldig viktig som skjer i den vitenskapelige verden, både i forhold til mental helse og helse generelt.
Så jeg er veldig glad for å kunne være en del av det. Kan du se at folk er mottagelige for å lære mer? Vi snakker jo mye om biohacking og prøver tilgjengelig å gjøre både mentalt og fysisk helsebudskap på et større nivå. Merker du at folk lytter og er interessert i å lære? Ja, jeg gjør det.
Jeg tror folk liker veldig godt det litt helhetsperspektivet. Jeg tror de liker at det er ting de kan gjøre selv. De liker at det er nye tilnærminger som de kan prøve som gir ganske raskt effekt. Fordi folk er jo motiverte til å ha det bra.
Sånn at når de får råd som virker, så er de jo kjempeglade. Ja, det er veldig godt å høre, for det er sånn vi stadig hører at nei, nei, det er ikke noe vits, det er ingen som klarer å legge om kosthold, nei, nei, det er bedre å gi en pille, det hører man jo stadig. Men jeg er så enig med deg i dette at folk faktisk, hvis de har kunnskapen og vet at man kan gjøre noe selv, så er jo det absolutt en skikkelig superpower. Så jeg er veldig glad for å høre at du også ser
Ja, og jeg tror igjen da, når det virker, når folk kjenner effekten, da er folk klare for å fortsette. Fordi uansett hva man gjør, om det er en pille eller om det er et kosthold som skal endres litt på, så er det en pris man må betale.
Og så er det faktisk personen som må kunne bestemme hvilken pris den er villig til å betale. Du, Eirin, kan vi ikke starte litt med samfunnet vårt som det er nå, som er veldig langt under hvordan vi vokste opp, i alle fall oss tre damer her?
Hvorfor blir vi så avhengige, og hvorfor blir vi så syke? Oi, det var jo også store spørsmål da, med mange meninger utifra hvem du spør sikkert. Antakelig flere ting, det er jo tilgjengeligheten og normaliseringen, tror jeg, av for eksempel da
ultraprosessert mat, mat med mye karbohydrater. Og så ut fra et psykologisk perspektiv, så tror jeg nok også det er fordi vi mennesker, vi er veldig greie egentlig. Vi er veldig snille, sånn at vi har lyst til å gi gode opplevelser og gode ting til barna våre og til hverandre. Sånn at når det er mulig å gi godis og boller og brus omtrent overalt i alle sammenhenger, og
så ser vi jo at de vi gir det til blir glade, og da har vi lyst til å fortsette med det. Og det tror jeg nok er en ting at man ja, vi har lyst til å gjøre hverandre glade, men dessverre så jobber den delen i oss over tid og på feil område, fordi
Barna våre for eksempel, de trenger faktisk ikke så mye sukker som de får både på skole og SFO og på fritidsaktiviteter, men også hjemme hos hverandre. Det er ikke nødvendig å gi barn dessert fordi de er på besøk og spiser middag hos deg, eller hos noen andre så får de dessert, godteri rett og slett. Det er ikke nødvendig.
Men det er fordi vi har lyst til å være snille. Så det snillheten vår, tror jeg rett og slett, og muligheten vår til å være snille på en helt absurd måte nå, det tror jeg har bidratt til mye sykdom. Både mentalt og fysisk. Jeg er helt enig. Det er den der ...
Jeg husker at jeg fikk veldig ofte nei når jeg spurte om gjerne en frukt før middag, så var det absolutt nei, vi skal spise middag. Det var kulturen når jeg vokste opp, og nå merker man at barn får ja-ja fra foreldrene sine hele tiden, og de har veldig store problemer med faktisk å være foreldre, å være strenge og lære barna konsekvensene av å spise disse tingene, så det er et godt poeng, Eirin.
Og spørsmålet er jo da, har du noen gode råd til foreldre som føler at de må være snille hele tiden? Hva kan de gjøre? De kan være snille på alle de andre måtene man kan være snill på. Hvis man tenker på, er det ikke Gary Chapman som har skrevet boka Kjærlighetens fem språk? Hvis vi tenker at dessert, godis eller kaker på idrettsarrangement, at det er en form for gave, så kan de jo bruke ord
Og innenfor ordspråket er det i hvert fall syv forskjellige ordhandlinger som man kan gjøre. Skal jeg fortelle litt om det, eller? Gjerne! Ja, fordi at kjærlighetens fem språk er gaver, kvalitetstid, tjenester og fysisk nærhet.
Og i ord da, så er det jo erklæringer som er sånn typisk, jeg er glad i deg, jeg elsker deg.
Og så har vi ros, som er så flink du er, for eksempel. Og så har vi komplimenter, som er så fin du er. Men så har vi oppmuntring, som er sånn, kom igjen, heia, heia. Og så har vi trøst, som er, ei da, uff, er det sånn, æsj. Og så er det beklagelser, som er, unnskyld.
Unnskyld, beklager for at jeg gjorde dette mot deg, for eksempel. Og så er det takksigelser. Tusen takk. Jeg tenker at de syv der, og så er det sikkert noen som jeg kan legge til etter hvert, men disse syv er måter å uttrykke kjærlighet og omsorg på. Og kvalitetstid er jo rett og slett å være sammen med barna, eller andre venner for så vidt.
Og fysisk nærhet skal man jo være litt forsiktig med, spesielt på jobben. Men man kan sitte nærme hverandre for eksempel, eller med venner og andre, gi hverandre en klem. Man skjønner jo hva fysisk nærhet er. Det er ikke bare sex det er det som er poenget. Og tjenester er jo nettopp det å gjøre noen for noen andre uten å vente noe igjen.
Og dermed når man gjør disse tingene til hverandre, så uttrykker man jo hjertevarme eller omsorg og kjærlighet, og barn trenger de andre antageligvis, ja helt klart, mye mer enn mat som omsorg og kjærlighet. Jeg hørte jo ikke at du nevnte mat blant disse femene her.
Det var absolutt ikke noe mat inne i bildet der. Nei, men jeg tror at den er hijacka da, ikke sant? Den er hijacka fordi vi gir gaver, altså vi gir mat som gaver. Og det er evolutionsmessig veldig fint, men...
Ikke til barna våre og i dagens samfunn hvor det er mer enn nok karbohydrater. I forhold til det døver smertet mer belønning hele tiden. Om det er en sjokolade, en lett brus, en pakke med tyggegummi, eller om det er mat og gaver. Da lærer vi barna enda mer at det er kjærlighetens språk hvis vi skal snakke kjepp med sitt uttrykk. Nettopp. Som du spørte i sted, hvorfor avhengighet? Hva er det som skjer med at det er så mye økt avhengighet?
Det er jo også fordi vi lærer barna at mat, spesielt karbohydrater, spesielt sukker, det funker som å døve smerte, som du sa. Og dermed lærer de unnskyldningen at «Å, i dag har jeg hatt en så vond dag», eller et eller annet, «Nå er jeg sliten, da fortjener jeg en sjokolade». Men samtidig er det også «Å, i dag har jeg hatt en kjempefin dag, da feirer jeg med sjokolade».
Og dermed så får du allerede også etablert de tankemønstrene som er typisk for rusavhengig, uansett hvilket russmiddel det er. Og nå er vi rett inn i det vi elsker å snakke om, fordi åpenbart så ønsker vi jo heller kanskje å gå en tur, eller gjøre en aktivitet, tegne, strikke, kose med dyr, og så finne andre måter å trykke de samme mekanismene igjen, i stedet for alltid måtte spise eller trøste, men
Dette handler om det samfunnet vi snakket om, og at vi blir stadig sykere, særlig på barn som utvikler i stor grad til diabetes 2. Hvilke sammenhenger ser du der? De er helt åpenbare. Kostholdet med den veldig høye andelen karbohydrater krever utrolig mye insulin.
over lang tid, og dermed så vendes kroppen til høye insulinnivåer, og det gir en masse skader, og som andre stoffer i kroppen som det er for mye av, så vil kroppen forsvare seg med å trekke tilbake reseptorer og beskytte seg rett og slett. Og det er det som skjer også med insulinresistent. For mye insulin gjør at kroppen er nødt til å beskytte seg ved å bli resistent på forskjellige måter,
Når det går over lang tid, og til slutt kroppen ikke klarer å kompensere med enda mer insulin, så er det jo at man begynner å kunne tilfredsstille kriteriene til type 2-diabetes, for da klarer ikke kroppen å holde blodsukkeret normalt i de normale verdiene lenger. Nå snakker vi om insulin. Kan ikke du forklare hormonet insulin så tydelig og godt for oss? Jo, jeg kan prøve i hvert fall.
Insulin lages jo i bukspittkjerteren hos vanlige folk. Jeg har jo dessverre ikke en funksjonell bukspittkjerter, men vi gjør så godt vi kan. Insulin har to hovedjobber. Hovedjobben nummer en er å passe på at det ikke blir for mye insulin i blodet. Det gjør det ved å åpne døra inn til cellene, slik at sukkeret kan gå inn til cellene.
Hvis det blir for mye sukker, er det toksikk, det er giftig for kroppen. Det er kjempeviktig for kroppen å ikke ha for mye sukker. Overskuddssukkeret lagrer kroppen og cellene som fett. Hvis man fortsetter å ha høye sukkernivåer i blodet, må kroppen lage mer insulin.
Dette puttes overskuddet inn i cellene, og så lukkes den døra. Det betyr at hvis man har lyst til for eksempel at kroppen trenger å bruke fett, eller ønsker å bruke fett fordi blodsukkeret begynner å bli lavere, og da er det normalt at kroppen åpner cellene og bruker av det fettet som er lagret der, men da får ikke den døra bli lukket opp.
Sånn at insulinet putter sukker inn i cellene, men så får ikke cellene gitt ut dette fettet igjen når kroppen trenger det igjen. Sånn at hele den syklusen der med hvordan kroppen bruker sukker og lagrer det som fett, og hvordan det bruker fett,
den blir forstyrret. Dette er jo et samfunnsproblem for det er veldig mange nå som lider av den type insulinresistens at det slutter å lytte i. Men hvordan knuttes dette da til vekt? Mange som når et plateau eller sliter med å gå ned i vekt. Det er fryktelig vanskelig å gå ned i vekt. Veldig kort og enkelt sagt kan man jo si at så lenge kroppen ikke får tak i fettet inn i cellene så går det jo ikke ned i vekt.
Så lenge man trener og fyller på med sportstikk eller sukker, så får man ikke brukt fettet som er i cellene, fordi sukkeret må først brukes, og insulinnivåene må ned før man får tak i fettet. Så hvis man trener og fyller på med sukker etterpå, så går jo insulinnivåene opp, og da får man ikke noe god effekt av den treningen uansett. Så man kan jo si at insulin er et fettlagringshormon, og da er det jo åpenbart at man ønsker å få insulinet til å virke. Ja.
Absolutt. Og for at det skal virke, den beste måten at det skal virke på er at det ikke over tid er for mye av det. For da må kroppen beskytte seg mot den fettlagringseffekten, at cellene blir fulle. Akkurat som kofferter på en måte.
Kofferter blir jo utstedt i forskjellige størrelser. Noen av oss har kofferter som kan bli store, og noen har kofferter som ikke kan bli så store. Noen kan lage flere kofferter, men når kroppens evne til å enten utvide seg eller lage nye kofferter stopper,
da får ikke kroppen ryddet unna sukret i disse kofortene, og da spiller det over på forskjellige måter, og type 2 kommer. Så vekt handler jo nettopp om å få tak i fettet. Altså slanking handler om å få tak i fettet. Jeg er sikker på at flere lytter og lurer på hvorfor ditt insulin ikke virker i bukspetsjartelen hos deg. Vil du dele det? Ja, det er helt enkelt det, rett og slett. Eller det er i hvert fall sånn som vi forstår det i dag. Dette er jo litt morsomt for historien,
Teorien på hvorfor man får diabetes type 1 har også endret seg i løpet av tiden, men nå er det en autoimmun respons i kroppen min som har ødelagt eller forandret
og forminska evnen min til å lage insulin. Så derfor må jeg ta det, enten via sprøyter eller som jeg gjør nå, via en insulinpumpe. Så det betyr at du har en medfødt diabetes 1? Nei, diabetes 1 kan man også få når som helst i livet egentlig, men ofte så ser man at det er flere under 15 år som får det, men halvparten får det antagelig også over 15 år da.
Jeg var akkurat 15 år når jeg fikk det. Hva kommer det av? Hvem er det som får det? Jeg vet ikke, det er et godt spørsmål. Det har noen arvelige komponenter her, men det er også en veldig sterk økning. Så vidt jeg husker er det også i de skandinaviske landene, og spesielt i Norge, vi har en høyere utgangspunkt.
forekomst av type 1-diabetes. Men jeg tror ikke... Nå er det jo noen hete teorier som går på virus og samspillet med immunsystemet, som igjen blir overriver i å ta egne celler i stedet for uønska inntrengere. Så dette er ikke nødvendigvis genetisk betinget? Jeg tror nei, fordi det er ikke et gen som koder for dette her, og dessuten så
så virker ikke gener helt alene, og det er flere gener. Noen er beskyttende, og noen er mer sykdomsfremkallende, for å kalle det det. Så kommer du an på om de er slått på eller ikke, og livsstilen generelt. Så man tenker på gener som en sårbarhet, og så er jo livsstil med på å påvirke hvordan uttrykket kommer. Kan vi ikke gå tilbake til insulin igjen, som også er et inflammatorisk hormon?
Det betyr også at man må ta hensyn til hva man spiser, fordi man har mer inflammasjon i kroppen hvis dette er for høyt. Nå ble jeg ivrig, ikke sant? Akkurat dette med maten vi spiser som fører til høye insulinnivåer i kroppen, det er så relevant for alle med type 1-diabetes, men det er relevant for alle mennesker nettopp på grunn av den inflammasjonseffekten som du sier.
Det er ikke minst antagelig mye mer relevant for psykisk helse enn det vi har skjønt før.
Fordi at hjernen vår blir betent, rett og slett. Og det er betennelsesmarkører i levende folk med forskjellige alvorlige psykiske lidelser, som blant annet skizofreni og bipolar og alvorlig depresjon, og ikke minst avhengighet. Det er noen tidlige studier nå som har overraskende store effektstørrelser. Det betyr at de er veldig effektive i å hjelpe folk
til å få redusert disse markørene, og samtidig ser man at symptomene på psykiske lidelser reduseres altså så voldsomt.
Så her blir det spennende å følge med fremover. Og da er vi jo inne på noe vi også noen gang trives godt å snakke med, det er de makronæringsstoffene som da
tydeligvis er bedre for å balansere insulinet. Ja, og for å balansere insulinet så er det egentlig ganske lett, fordi at det som man trenger mest insulin til, det er karbohydrater. Det man trenger mindre insulin til er proteiner, og det man trenger minst insulin til, det er fett.
Sånn at ved å spise mer proteiner og fett, så trenger man ikke å verken lage eller ta så mye insulin som man gjør på et høykarbo, eller normalt i dagens samfunn, karbohydratskosthold. Og dermed vil man kunne veldig effektivt redusere det, og når insulinen som dere vet kommer lenger ned, så vil kroppen få tak i det fettet, fordi
Disse dørene inntil cellene kan endelig åpnes, og så kan kroppen begynne å lage ketoner. Ketoner i seg selv er også anti-inflammatorisk, og hjelper disse mitokondrene noe så fantastisk til å kunne lage energi av høy kvalitet, og i hjernen er det
I hvert fall i hjernen, det er sikkert andre deler i kroppen nå, men i hjernen er det 27% mer ATP, som er dette superenergimolekylet som hele kroppen, sikkert universet holder jeg på å si, også bruker, levende mekanismer i hvert fall.
som hjernen da trenger. Sånn at ketoner gjør at hjernen får energi på en helt unik måte. Ja, for det du sier nå, normalt kosthold er jo et høykarbokosthold, sånn som vi lever nå. Det er veldig mye ultraprosessert mat. Jeg tror ikke folk tenker over det, og
din passion her er jo det å gå over til å spise et litt mer ketogent kosthold. Og så har vi jo denne fettfobien om at vi ikke skal få oss fett, og hvorfor er det da så viktig både for hjernen og for insulinet vårt? Ja, det er flere
Det er flere ting å si i forhold til det, men før jeg svarer direkte på det, så har jeg lyst til å si en ting i forhold til fettfobien. Fordi det er veldig forvirrende egentlig, for i vitenskapelige artikler står det ofte at i dyre studier viser de til at høyfettdietter fører til alle sykdommer, for å overdrive litt. Men den dieten som heter høyfett,
Det er egentlig et misvisende navn, og det har ingenting med ketogendiet å gjøre. Fordi at høyfettdietten, maten som de gir til disse dyrene, den har ca. 42% av energien fra karbohydrater, og 42% av kaloriene fra fett. Så den burde egentlig hete balansert diet, eller rett eller annet sånn. Den burde i hvert fall ikke hete høyfett, fordi det er da så fort gjort å blande det med ketogendiet, som er noe helt annet.
Fordi når man spiser mer fett,
i kostholdet sitt og mindre karbohydrater, så er det en helt annen forbrenningssystem i kroppen som slår seg på, som er nødvendig for hjernen. Så dette med ketogen, det er jo det at man tar ned karbohydratene fremfor å øke fettet? Nettopp. Men det er nok kombinasjonen der, tror jeg, som er i den lesningen jeg tar. Fordi du må ha hovedenergikilden din fra enten fett eller karbohydrater.
Men poenget er at hvis du har omtrent det samme, eller nesten akkurat det samme som i disse dyrehøstudiene, da får du jo nettopp alle disse sykdommene, både hjerte- og karsystemet, hjernen og type 2-diabetes og alt. Fordi det er den kombinasjonen med høye insulinnivåer, høye glukosenivåer i blodet og fettet som ikke passer sammen.
På samme måte vil jeg jo si at hvis man spiser lite karbohydrater og lite fett, så blir det også sur. Det tror jeg er en av mekanismene som bidrar til å utvikle spisforstyrrelser.
For da må kroppen både fysisk og psykisk sette i gang med en hel rekke motmekanismer for å få kroppen til å både ta vare på den lille energien som kommer inn, men også for å prøve å få deg til å spise mer. Vi snakket om fettforbier eller fettretsel og kalorier inn og kalorier ut som alltid har talt før. Hvis man tenker på at både proteiner og karbohydrater har fire kalorier per gram mens
fett har ni kalorier på en gram, så kan det jo hende at det er et regnestykke der som har koblet oss på til å tenke at fett er jo dobbelt så kalorifullt som proteiner og karbohydrater. Ja, absolutt. Det er jo det som er den ene veien inn i hvert fall til det også. Og så er det jo...
Også assosiasjonene som han så til, for nå snakker vi historie, ikke sant? Grunnene til hvorfor fettforbien har oppstått. Og det ene er jo linket til totalkolesterol, som man så i starten, hvor man tenkte at mye fett inn både økte kroppsvekt og også kolesterolverdien, totalkolesterolet. Og i et forsøk på å forebygge hjert- og karsykdom så man jo at det var nyttig å gå ned i vekt.
Men forskning på mat er veldig vanskelig, eller forskning generelt er veldig vanskelig, og det er veldig vanskelig å se...
hva det er som er korrelasjoner og hva som er tredjevariabler og hva som er de kausale variablene. Hva det er som faktisk er den effektive variabelen som gir effekten. Men likevel, hvis du sier noe om kalorier inn og kalorier ut, for jeg tror det er fremdeles en oppfatning hos veldig mange som skal tenke på vekten sin og helsen og det de inntar av makronæringsstoffer. Ja, og så tenker jeg at til et visst nivå så er kanskje for noen
Det å både tenke på insulinnivå og kalorinivå nødvendig. Fordi vi er veldig forskjellige, og vi skal være så forsiktige med å si at en ting passer for alle. Men jeg tror at for majoriteten av folk, så er det egentlig ganske bortkastet tid å tenke og telle kalorier. Fordi målet er jo at vi skal spise på en sånn måte at
Alle hormonene våre, også spesielt insulinsystemet, normaliseres så at det normale systemet i kroppen får lov til å virke. Da vil kroppen gi oss beskjed om at nå må du spise mer, og nå er du mett. Nå trenger du ikke mat, for eksempel. Jeg har personlig en kropp som trenger mye fett inn. Så jeg må spise mye fett. Jeg er slank, og min kropp har ikke lagret så mye som...
og fordi jeg har mye type 2 i min familie, som kan komme både på normalvektige og relativt slanke folk, så tenker jeg at det er veldig viktig å huske på at det er insulinnivå spesielt som er relevant for meg. Tilbake til dette med kalorier inn og ut, det er jo utrolig vanskelig å måle hvor mye som går ut,
Det å leve i et kaloriunderskudd over tid vil virkelig ødelegge hormonbalansen vår, og kan igjen også føre til overspising, for vi klarer ikke å vinne over disse hormonene, grellin og leptin. Her er det mye spennende eksempler også, fordi sumobryterne for eksempel, de trykker i seg ganske mange kalorier.
Men de tar jo bare kalorier omtrent fra karbohydrater, fordi at de vil ha sine høye insulinnivåer så de får lagre av det. Mens hvis man tenker at det kun er kaloriene, så glemmer man jo nettopp den forskjellige effekten som insulin vil gi på kroppen da.
Kalorier ble jo på en måte oppdaget på cirka slutten av 1800-tallet, mens insulin og hormonenes rolle oppdaget man jo på 1900-tallet. På en måte henger det kanskje litt igjen, den kaloritenkningen, men det er jo lettere å tenke på kalorier når man kan telle. Der kommer syken inn igjen. Hvis det hadde bare vært så enkelt som kalorier inn og kalorier ut,
så ville det jo vært veldig fint. Men når man ser på ketonenes virkning og det systemet i tillegg, så ser man jo at kroppen har en kastemekanisme også. Og det er jo derfor folk som har litt overvekt, eller mye overvekt, går ned når de begynner på keto, fordi
De kan nesten sitte stille og gå ned i vekt, og likevel spise sine 2000 kalorier, eller 2500, eller hva de vil ha. Men fordi kroppen kaster energi i forbindelse med ketonproduksjonen, så går de ned i vekt. Så det er mye mer komplisert enn bare kalorier inn og ut, det er poenget.
Vi opplever jo også at mange som er på denne keto-reisen når et plateau, hvor det rett og slett slutter å virke der også. Så det er jo også problematisk. Hva tror du er årsaken til det? Nei, det vet jeg ikke helt, men hvis jeg skal tenke høyt om det, så tenker jeg at kanskje kroppen av forskjellige grunner trenger å ta en pause der da.
Men at det ikke betyr at det har sluttet å virke nødvendigvis, men det betyr at kroppen holder på med systemer og oppreguleringer av forskjellige reseptorer og systemer og hormoner og tilpassinger som gjør at
kroppen er nødt til å ikke kaste så mye som den gjorde kanskje i starten. Men jeg tror selve plateau-systemet tenker jeg at det ikke betyr at man skal stoppe eller begynne på karbohydrater igjen. Men det er ikke sikkert jeg kan nok om akkurat dette. Jeg ville tenkt at det bare er å fortsette
fordi så lenge man produserer ketoner så får man alle disse fantastiske effektene av det. Men fleksibilitetssystemene gjette jeg da. Nå henger det sammen med litt andre ting i tillegg, som nivå av insulinresistens og kanskje andre årsaker til insulinresistens da.
Kanskje det er stress eller søvnmangel som påvirker, som man trenger å jobbe med for å komme seg ut av det platået. Jeg er helt enig. Jeg skulle til å si at det er andre parametre enn kun det du putter i munnen som spiller inn på dette med platåer. Hvis man fokuserer for mye på vektnedgang, så glemmer man å kjenne på alle de andre helsefordelene ved siden av. Det er også veldig målbart.
Ja, og her tenker jeg også samfunn igjen da kanskje har bommet litt og trenger å kalibrere seg igjen, fordi at vekt
For meg tenker jeg at heller er et symptom, altså høyvekt, høyvekt er et symptom på at insulinsystemet blant annet i kroppen ikke er helt sånn som det burde være, fordi kroppen lagrer og igjen surrer til sult- og metthetssystemene, og man spiser mer fordi rett og slett kroppen tror den sulter, fordi den får ikke tak i fettet som er lagret på grunn av de høye insulinnivåene.
Hvilke typer karbohydrater er viktig å få i seg, synes du, for å balansere insuline? De gode, selvfølgelig. Hvis man skal spise karbohydrater, så spiser de gode. Det er nok også et komplisert spørsmål for meg. Hvis jeg spiser langsomme karbohydrater, så har jeg mange flere timer med jobb etterpå for å prøve å normalisere blodsukkeret og passe på at det ikke stiger.
Så for meg personlig, alle med type 1-diabetes, mer eller mindre, så vil langsomme karbohydrater føre til mer i jobb, mens for eksempel litt sjokolade og litt raskere karbohydrater, det går fortere på en måte ut av systemet, for å si det sånn. Fiber for eksempel, fiberrike grønnsaker er bra. Men da er vi jo også inne på dette med lettprodukter, lettbrus, alle sånne kunstige søtningsstoffer og
Det er jo ikke utenkelig at når man har diabetes 1 og bruker medisiner, at man kan slekke litt på kostholdet fordi man har medisiner som fikser problemer. Ja, og igjen her er det nok flere meninger. Fordi det er ikke så lett å fikse problemer, både når man har type 1 og type 2 diabetes. Fordi spiser man mye karbohydrater, så er det mye...
Glukose som skal ryddes bort, og da må det være høy insulinnivå, og da får du de negative effektene med høy insulinnivå og høy glukoseandel i kroppen. Men det er klart, man ser ikke det direkte på blodsukkermålingene, fordi blodsukkermålingene kan være mer eller mindre normale da.
Nå er det jo sånn at veldig få, spesielt internasjonalt med type 1-diabetes, når behandlingsmålene som også er ganske slekke i min verden, eller det jeg synes. Men selv de målene som er ganske høye er det en liten andel som når. I Norge er det cirka... Hvor mange var det da? Det er cirka...
60 prosent som ikke når behandlingsmålene, og i resten av verden er det mellom 80 og 90 prosent som ikke når behandlingsmålene. Selv med type 2-diabetes, om du når behandlingsmålene, så har du nok høyere glukose- og insulinnivåer enn det som er sunt for kroppen, fordi kroppen får ikke laget ketoner. Og jeg...
Gjetter at det ikke er mange år til, det kommer til å bli helt normalt å si at psykiske lidelser, ikke minst demenstyper og andre neurodegenerative lidelser, da trenger man ketoner. Det er rett og slett ketonene som må til for å bremse og i noen tilfeller til og med gjennomhente det.
Antakelig nok ikke alle, men noen svært viktige funksjoner som er viktige for hverdagslivet og hverdagsfunksjonen til menneskene. Hva er det som øker insulinet mest? Er det individuelt, eller er det en fellesnevner her? Selve insulinet økes nok mest av inntak av karbohydrater. Men inflammasjon og psykisk stress er også relevant i forhold til insulinresistensutviklingen.
Ben Bickman er jo en kjent forsker som forsker på insulin, og er en av de internasjonalt ledende i forhold til insulin og insulinresistens. Videre fra diabetes 1 til diabetes 2, er det noe sjans for at det er en sammenheng der, hvis man ikke tar hensyn til den sykdomstilstand man har? Selv om man tar hensyn til den og gjør så godt man kan, så er det jo sånn at når man har type 1-diabetes, så må man ta insulin...
med sprøyte eller pumpe da og da kommer det i underhuden i stedet for i portvenen og dermed så vil folk med type 1-diabetes og selv jeg som går på keto og for så vidt trenger mindre insulin jeg har mer antagelig enn det som jeg ville trengt hvis jeg ikke hadde hatt type 1-diabetes og gått på keto
Sånn at generelt folk som ikke går på keto og har type 1-diabetes, de har både mer glukose og karbohydrater inn og høyere insulinnivåer. Og igjen så er det disse høye insulinnivåene som til slutt kroppen må beskytte seg mot.
Og man ser at det fører jo både til høyere vekt, for vektøkning kan ses på som en beskyttelse mot for mye sukker i blodet. Og type 1-diabetes-folk legger på seg på gruppenivå mer enn andre uten type 1-diabetes.
Når man har fylt opp disse cellene og koffertene, så må kroppen beskytte seg med å trekke tilbake reseptorene, og da blir det insulinresistens. Cirka 50 prosent, litt avhengig av hvilken definisjon man bruker,
Men en av de anbefalte metodene for å beregne insulinresistens nå hos folk med type 1-diabetes, de sier cirka 50 prosent av de med type 1-diabetes får også insulinresistens. I praksis så betyr det mer eller mindre at du har både type 1-diabetes og type 2-diabetes. Solen stråler er vår viktigste energiskilde ved å øke vitamin D og serotonin-nivå.
Og det er klart at dette å være utendørs på en strand, eller i en skog, eller i marka, det booster humøret, og det gir oss en skikkelig fin glød. Men som med alt i livet er balansen nøkkel til god helse. Og dette gjelder også for solstrålene. Og i disse ukene sitter vi og skriver og jobber på stranden i Sørspania med utrolig mye herlig sol.
Vi er ambassadører for Skinom's nye solkrem som innfører alle kriteriene vi stiller som biohackere, og vi er rett og slett særdeles opptatt av dette med hudhelse. Denne solkremen inneholder mineralfiltre, sink og prebiotika som gir en balansert beskyttelse mot UVA og UVB-stråler. Som Skinom's fantastiske hudpleiserie er også solkremen utformet for å beskytte hudens naturlige mikrobiom.
Vi vil gjerne bruke produkter som viser seg igjen i naturlig og frisk hud.
Denne føles som en lett og behagelig dagkrem. Den er luktfri og delikat. Jeg kommer til å bruke denne i hele sommer. Hva med deg, Monika? Jo, samme her. Særlig når det blir for mange timer utendørs. Du kan jo sjekke ut hjemmesiden skinome.com. Det er altså skinome.com. Og benytte deg av vår rabattkode på 20%. Koden er biohackinggirls20.
Ok, tilbake til keto, eller en insulinbalanserende måte å spise på. Det trenger ikke være en trend, carnivore eller keto. Det kan være noe som man tar hensyn til, hvilke matvarer som hjelper oss på denne reisen. Hvordan er responsen i for eksempel Diabetesforbundet, eller dine faglige kolleger? Hva tenker de når du kan komme med
De tankene du gjør, som vi synes er veldig bra i biohekkenmiljøet i alle fall. Ja, altså dette er jo ikke direkte anbefalt fra helsedirektoratet nå. I forhold til diabetes er moderat lavkarbo en del av de ulike dietene, som det kalles, eller matplanene som anbefales. Diabetesforbundet følger helsedirektoratet, så de er opptatt av det.
Men de er også opptatt av at folk skal kunne få tilpasset behandlingen til sine behov, og det står det jo også tydelig i helsedirektoratet. Så mottagelsen er ganske nytt, som sagt. I noen miljøer er det feiret, og i andre miljøer blir det sett på som skummelt, fordi det er snakk om ketoner, og i diabetesmiljøet forbindes det med ketosidose.
Men dette, og det synes jeg er veldig spennende, fordi det viser seg at ketoner ikke egentlig er sure når de lages. Det ser ut som at det faktisk er noe annet som gjør blodet surt, men ikke disse ketonlegene direkte. For de lages ikke som syrer, men som baser, og en av dem er ikke engang hverken sur eller basisk. Så her tror jeg det er veldig mye mer...
informasjon som skal til. Og i det siste så har jeg også lekt litt med tanken på at når kroppen blir ketoadaptet, både som type 1 og ikke type 1-diabetiker, så blir jo kroppen ketoadaptet. Og da øker kroppens mulighet til å både lage ketoner, men også disse
systemene, disse krebssyklusene. Nå blir det veldig detaljert, men poenget er at kroppens evne til å lage ketoner og til å effektivt lage ketoner uten den faktoren som antagelig gjør blodet surt, den øker. Og hvis det er riktig, så kan det jo tvert imot hende at det å være keto-adaptet som type 1-diabetiker kan beskytte
insulin må man ha hele tiden, men det betyr at man kanskje har litt mer å gå på da, hvis pumpa svikter for eksempel. Men dette er helt nytt, og dette er noe jeg driver og diskuterer med noen
internasjonalt og prøver å finne ut av og skjønne. Så uansett så må man ha insulin. Så kollegaene i diabetesmiljøet generelt, det er nok ganske delt foreløpig. I forhold til andre typer kollegaer, psykologer for eksempel, eller andre som jobber med mental helseavhengighet,
så tror jeg at det er mye å gå på for at de skal bli oppdatert og se hvor utrolig viktig kosthold er, og trening og søvn for så vidt, som jo også påvirker de samme systemene i forhold til insulin og ketondannelse også. Men at det må til for at hjernen til de vi skal hjelpe faktisk kan ta imot hjelpen.
Fordi at uansett hvor flink psykolog man er, hvis ikke det er energi tilgjengelig i hjernen, så vil ikke personen få det bedre. Og antagelig, nå snakker jeg og håper å si jettelitt her, men antagelig er det det vi også ser, fordi det er ikke kjempegode prognoser hvis man får en skizofreni-diagnose eller symptomer på bipolar eller alvorlig depresjon. Det er ikke kjempegode prognoser.
Selv ikke med medisin. Sånn at hvis det viser seg at det har veldig mye med
i hjernen og energitilgangen, og man kan bypasse disse problemene ved å tilføre ketoner eller komme i nutritional ketose, og det gir hjernen energi, da vil hjernen fungere bedre. Fordi disse psykiske symptomene er jo symptomer på at hjernen ikke fungerer som den kunne. Ja.
Som den skal. Ja, du følger jo veldig med både på Georgia Eid og Chris Palmer, og har du noen ny forskning på dette her med hjernehelse og ketone? For det har jo skjedd en god del rundt i verden på dette feltet. Ja, det har skjedd veldig mye spennende, og Georgia Eid er jo definitivt en av de store, og Chris Palmer og hele miljøet tilknyttet metabolic mind, som er bare et par år gammelt,
En organisasjon som også gir ut penger blant annet til forskning og støtter Chris Palmer og disse andre. Så det er store studier på gang, og noen av de som har kommet ut derfra er jo både på bipolar og skizofreni. Blant annet et studie fra Frankrike nå på inneliggende pasienter med behandlingsresistent, selv om jeg synes det er et forferdelig grusomt ord, behandlingsresistent skizofreni og bipolaritet.
Egentlig betyr det bare at de har prøvd alt mulig, og ingenting har funket enda. Poenget er at når disse fikk servert ketogenmat og kom i ketose, og det kunne man da måle, så dette er høyst kontrollerte studier, så fikk alle så store kliniske og statistiske effekter, at mange av dem måtte kunne redusere
medisinbruken og fikk betydelig reduserte symptomer som de ikke hadde fått til før. Nå må jeg jo da fortemme å legge til å si at hvis det er noen som hører på og har sånne lidelser, så er det veldig, veldig viktig at de ikke begynner å redusere
noen ting på medisinene sine uten at de gjør det i samråd med legene sine. Fint at du sier det. Og det er veldig viktig at vi hele tiden når vi har en sånn type podcast, kommer stadig med ny forskning og nye tanker som særlig står i strid med
helsenorges anbefalinger, så kan man fort bli litt forvirret som lytter. Og det er enormt viktig at alle dere som hører på snakker med leger og fagfolk før dere gjør store endringer. Men ta til kunnskap og informasjon og begynn å være litt mer detektiv. Gå til legen din med det du hører. Nettopp.
Og det er akkurat det, ikke sant? Fordi at både folk med type 1-diabetes og type 2-diabetes og psykiske ledelser, hvis de setter seg, eller vi setter oss inn i dette og finner den nye forskningen og tar med det til helsepersonellet, så får helsepersonellet også en mulighet til å oppdatere seg på det.
Her er det mange mekanismer som vi ikke skal gå inn på, men poenget er at vi må hjelpe legene våre og helseteamene våre til å oppdage denne forskningen, for den er så ny. Så det var forskning på schizofreni og bipolar og alvorlig depresjon, hvor det var svært gode resultater. Så er det også et team nede i New Zealand som ser på demenstypene,
Og jeg synes han er veldig fascinerende. Der har de fått til, igjen, studier med ganske god kvalitet, randomiserte crossover-studier, men også case-studier. Og case-studier skal man huske på, det er jo sånn type black swan, ikke sant? Hvis man spør hvilken farge har svaner, så vet alle at de er hvite, for alle svaner vi har sett er hvite. Det inngår til og med i definisjonen av svaner. De er en hvit stor fugl.
Men i Australia finnes det selvfølgelig svarte svaner, og du trenger bare å se en for å falsifisere den påstanden eller hypotesen om at alle svaner er hvite.
Og det han her, Philip Matthews, gjør, det er at han har sett på både ALS, som er en sykdom som går på nervene, og den aller verste varianten av den, den har han klart. Da hvor den vanlige gjennomsnittlige overlevelsen, snakker vi om da, på etterdiagnosen er stilt, er, hva var det, var det 24 måneder? Nei, det var 18 måneder.
Hans pasient var nå på 47. måned, og hadde i stedet for å ha den vanlige progresjonen med tap per måned, på en eller annen skala, jeg tror det var på pusteskala, i stedet for å få redusert, så fikk han økt funksjonen sin.
Og det samme med Alzheimer. Der viste det seg at de pasientene fikk gjennomhenta en del funksjoner, og ikke bare redusert progresjon. Og det er helt sånn absurd stort. Det samme ble også sett til og med på Huntington, som er jo en svært genetisk sykdom. Hvor har du gene, så er det ganske stor sjans for at du får, eller man sier at da får du det, spørsmålet er bare når.
Der var det en mann som var i midten av 40-årene, og de drev å forberede at han skulle flytte på hjem fordi han kunne ikke bo hjemme lenger, han trengte mer hjelp. Han kom til Philip Matthews, han ble satt på en superstreng keto-variant med mye tidsbegrensende faste i tillegg.
I stedet for at han måtte på hjem for å få mer omsorg og hjelp og støtte og behandling, så dro de til Europa fra New Zealand på ferie, han og kona. Det er også helt banebrytende. Man har ikke trodd at det er mulig at pasienter gjennomhenter viktige funksjoner.
Så det her er sterke saker. Skikkelig spennende å følge med på hvordan dette utvikler seg videre. Men vi kommer ikke unna det at vi også er veldig redde for kolesterol.
her i Norge i forhold til hvordan vi spiser, og resten av verden også. Og da er jo veldig mange som får økt kolesterol, totalkolesterolnummer og LDL-kolesterol når de begynner på en sånn keto-diet. Hva tenker du om det? Jo, jeg tenker det er et stort og betent tema på mange måter.
Men her er det også viktig å huske på historien. Fordi som du sa i starten var det total kolesterol som man så på. Så delte man det opp i bra og dårlig kolesterol. Nå ser det ut som at det dårlige kolesterolet også kan deles opp i bra og dårlig der også. Det er disse small dense kolesterolene, eller small dense partiklene, og big fluffy.
Og small dense-molekylene er rett og slett molekyler som er litt skadet, og de er skadet av oksidering og glykosylering, og dermed får ikke gjort jobben sin. Og det er klart, hvis man får for mange molekyler,
Av de skadede molekylene kan det føre til sykdom på ulike måter, og betennelser og forstyrrelser på mange systemer, inkludert immunsystemet. Men disse store, big, fluffy, sunne, sterke, friske molekylene som gjør jobben sin, de er jo veldig bra å ha og er forbundet med bedre kognitiv funksjon.
og sikkert mange andre ting også, noe som jeg ikke husker akkurat nå. Men poenget er at LDL-produksjonen, eller disse small, dense og big, fluffy molekylene, de ser ut til å utvikle seg i en positiv retning når man kommer på ketogent kosthold. Så da får man færre av de skadede molekylene, og så får man flere av de store, sunne, sterke molekylene.
Her ser det faktisk ut som at det ikke er inntaket av metafett som er det avgjørende, men faktisk utgangsvekten. Nick Norris har jo gjort noen veldig morsomme case-studier på seg selv og sparker i gang masse debatt og forskning i forhold til at han spiste Oreos. Har dere sett det? Ja, den har jeg lest. Ja.
Og poenget er som den gruppa som jeg tror han er det bare å følge med på. Fordi at han og hans kollegaer, de kommer antagelig til å virkelig revolusjonere forståelsen vår av LDL. For det er mye vi ikke vet enda. Det er masse antakelser og vedtatte sannheter som trengs å sjekkes.
Og en ting til, det er det at det som man har funnet på forskning gjort på folk på høy karbokosthold, for å si det sånn, det er ikke gitt at det kan generaliseres til folk som går på keto. Heldigvis har vi mange leger, vi har jo hatt flere gjester her, og Dr. Twyman og Dr. Stephen Hussey og
ikke minst vår norske kollega og lege Erik Hegseberg som kan snakke med nytt blikk på dette med kolesterol så det kan skape litt mer trygghet når man går over til mer fett og proteiner i kosten
Men Eirin, hvis vi går litt igjen inn i dette med vekt, dette med insulinmedisiner som da skal stabilisere og hjelpe folk med diabetes M2, og så har vi den nykommende som er veldig populær om dagen, VEGOVI, eller en semi-glutide, som mange kombinerer både diabetesmedisin og en...
GPL1-hermer. Hva tenker du om den kombinasjonen? Jeg er ikke så god på alle disse medisinene, det vil si jeg kan ikke så mye om dem, men fra mitt perspektiv, hvis de tas for å hjelpe kroppen med å kvitte seg med overflødig glukose,
overflødig sukker, så tenker jo jeg veldig sånn enkelt at ikke putt på så mye sukker da, tenker jeg. Reduser karbohydratene, så er det en mye mer effektiv måte enn å prøve å rydde opp og reparere og
tilføre masse andre stoffer med nye bivirkninger og nye forstyrrelser i systemet som riktig nok kan få ned både vekt og blodsukker, men det er ikke sikkert at det er den mest effektive måten å gjøre det på, og heller rett og slett kanskje ikke den
Den tryggeste, fordi alle disse medisinerne kommer med en rekke bivirkninger i tillegg. Hva tenker du om en person med diabetes 2, som kunne hatt muligheten til å slutte på medisin? Jeg synes det er helt fantastisk viktig at de får denne informasjonen.
at helsepersonell og legene de går hos får sett den spennende forskningen som kommer og se de mulighetene som er, sånn at de kan ta informerte valg i forhold til hvordan de vil behandle sin diabetes og hvordan de vil leve. For jeg tror
Hvis de får informasjon, blir oppmuntret og får litt veiledning, og kommer kanskje i kontakt med andre som ønsker å gjøre ting på samme måte, og ikke blir skremt fra det. Fordi frykt er en veldig dårlig medisin. Da gjør vi mennesker utrolig mye rart, som er skadelige, og det kan rett og slett også helsepersonell gjøre.
Kortisol da, stresshormonet vårt, fra et psykologisk perspektiv, for det er jo litt interessant når du er terapeut-psykolog, er det noen konkrete råd hvor man kan jobbe litt med kortisolet, stresset, for å også redusere den
fedt med epidemien eller den retselen for å legge på seg? For det har jo også mye med vekt å gjøre. Ja, altså det som jeg jobber mye med med mine pasienter, det er at de skal forstå for eksempel den selvkritiske delen sin bedre. At de skal se at den selvkritiske delen, jeg kaller den for selvkritikeren da, at selvkritikeren den har egentlig en god funksjon, men den jobber overtid og på feil område.
Og det betyr jo at når den jobber overtidig på feil område, så maser den og maser og maser, og det er jo med på å gi stress. Og i tillegg så vil det for enkelte også føre til at de jobber hardere og hardere og hardere for å prøve å bligjøre sin egen indre selvkritiker.
Når det systemet får virke over tid, blir folk utslitt, og disse systemene, balansen, søvn og alt blir i ulage, inkludert også insulinsystemet, som fører til mer insulinresistens og at folk legger på seg.
Så det å lære noen triks og heks og øvelser for å se hvordan man kan forholde seg til den selvkritikeren spesielt på en ny måte, det vil kunne være vektreduserende i seg selv, fordi det reduserer stresset og dermed reduserer insulinresistensen, så insulinsystemet fungerer bedre.
og dermed får tak i fettet inn i cellene. Dette er jo noe som absolutt bør tas hensyn til i skolen og for barn også, det er jo ikke bare kostholdet, det er jo også veldig mye stress og press, og sosiale medier og alt dette ytre stimuler. Ja, og da er vi jo litt tilbake til start på en måte av denne samtalen, fordi barna våre har jo et så tett program,
Og foreldre også får utrolig mange oppgaver av skolen og fritidsaktiviteter. Jeg må personlig si at jeg er veldig overrasket over at det forventes at jeg skal følge opp så mye når barna kommer hjem etter at de har vært på SFO for eksempel, og så skal på aktiviteter. Og så er det meningen at jeg skal hjelpe barna med å gjøre lekser til de går langt opp i ungdomsskolen.
Hvor ble det av at barna lærte å gjøre lekser, og lærte å ta ansvar for å gjøre lekser, og at alle foreldrene i fellesskap har en holdning til at vi gjør lekser først, og så går vi ut og leker, eller drar på fritidsaktiviteter. Jeg tror det er med på å gjøre hverdagen til barna enda mer stressende, og da blir det dårlig tid også, og da blir det ultraprosessert mat, og
småspising. Men da har jeg et helt konkret spørsmål til psykologen. Hvordan kan vi lære barna våre å ta mer personlig ansvar og så føle det? Rekke busser, rekke kommet i tide på skolen, pakkesekker. Hvordan vi kan lære dem å ta mer personlig ansvar
Ja, kjapp i svaret fra meg er jo at vi må være gode rollemodeller, for det er jo sånn barna lærer det absolutt best. I tillegg så må vi ta hensyn til deres biologi da, ikke sant? Hvis barna for eksempel har hjernmangel da, så vil jo ikke de kunne klare å ta imot masing eller klare å tenke og skjønne på samme måte. Og hjernmangel det henger jo sammen med kostholdet absolutt, og også kroppens evne til å ta opp hjern fra forskjellige typer mat,
Det er jo et stort og vanskelig spørsmål å svare kort på, men kortversjonen er å være et godt rollemodell og passe på at ikke barna blir insulinresistente. Det er helt riktig. Vi må faktisk begynne med oss selv som voksne å være rollemodeller og tenke godt over det. Det er helt riktig.
Men, Eirin, vi har snakket masse nå om kosthold og stress og alle disse tingene, men hva med trening? Vi vet at du trener, og vi er veldig opptatt av treningmuskler. Hva har dette å si på type 1, type 2, diabetes? Ja, i fjor startet jeg mitt maratonprosjekt, bokstavlig talt, hvor jeg bestemte meg for å trene meg opp fra januar til september for å løpe maraton.
Trening for folk med diabetes er utrolig vanskelig av flere grunner. Fordi fysisk aktivitet umiddelbart for mange fører til økt insulinsensitivitet helt akutt. For en med type 1-diabetes så betyr det at når du har høy insulinnivåer fordi du spiser normalt anbefalt kosthold,
så har du så høye insulinnivåer i kroppen at aktiviteten da fører til ganske kraftig fall i blodsukker. For min del da, og for veldig mange andre av de jeg snakker med og vet om, så blir det da et metabolisk kaos. Så trening, selv om trening er bra for alt, så er det kanskje ikke så bra for folk med type 1-diabetes når det fører til mer metabolisk kaos. Det er min mening. Og
og påstand, og jeg mener at jeg har belegg for å si det. Men gjelder det også styrketrening, eller er det kondisjonstrening du snakker om da? Ja, her er det også litt forskjellig. Det er noen som sier og opplever at styrketrening fører til økt blodsukker. Men her tror jeg det er veldig store individuelle forskjeller, og igjen så kommer det an på hvor mye insulin man har i kroppen, og kanskje til og med hvor tjent man er fra før, og hvor lenge man holder på og sånn.
Så litt ja takk begge deler, men oftest er det fysisk aktivitet, om det er styrke eller ikke, uansett om det er å jobbe i hagen eller om det er å ta husvasken, så vil det for mange føre til alvorlig blodsukkerfall som må repareres, rett og slett. Men du da, hvordan takler du dette her da? Du løper jo som var det. Ja, det er jo ikke sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er så
Det er jo fordi at jeg litt tilfeldigvis kom over i keto-verden, og oppdaget at jeg plutselig glemte litt at jeg hadde diabetes når jeg trente. Det satte meg helt ut, fordi jeg er en veldig...
Hva skal jeg si? Flink pike som ikke glemmer at jeg har diabetes. Når jeg plutselig oppdaget at jeg hadde glemt å se på blodsukkeret omtrent hele tiden, det sjokkerte meg. Da oppdaget jeg etter hvert at ved å måle ketonivåene før jeg begynte å trene, så jeg at hvis jeg var i ketose før jeg begynte å trene, så kunne jeg begynne å forvente at blodsukkeret mitt var rolig.
Og det er fordi at musklene mine bruker ketoner i stedet. Apropos målinger, det er jo veldig populært akkurat nå å bruke glukosemåler, en kontinuerlig glukosemåler.
Vi har også testet Sibio som en ketonmåler, og vi vet at det har du også testet. Kan ikke du dele med oss fordelene, ulempene, hvorfor det kan være greit å få litt kontroll på blodstokker, slik at lytterne også kan ta fart på dette med noen gode råd fra deg? Jeg tenker at hvis man ønsker å komme i ketose, så er det å måle ketonene det viktigste.
Jeg brukte den Sibio-måleren, ja. Det å måle at man er i ketose, det er jo veldig viktig av flere grunner. Og den Sibio-ketonmåleren, jeg har bare prøvd den en gang, og det er viktig å huske på at mange sånne sensorer, de kan ha litt unøyaktigheter utifra hvor i kroppen den sitter. Hvis du har noe feber eller går på noen andre medisiner, så er det mange ting som kan påvirke disse sensorene, da.
Men jeg brukte den rett før jeg skulle begynne, eller i oppkjøringen til maraton. Og da er det sånn at jeg er sånn skrudd sammen at da kontrollmålte jeg i blodet. Og det jeg så da var at den var rett og slett ikke sensitiv nok, så jeg hadde mer ketoner i
i blodet enn det den Sibion sa. Og til og med når jeg løp, det endte opp med å bli halvmaraton da, men når jeg løp dette halvmaratonet på 3 timer og 17 minutter som er kjempelenge men fantastisk fin løpetur da, så hadde jeg 2,7 i ketoner, følte meg fantastisk
sliten, absolutt, men da viste den Sibion kun 1,5 og da tenker jeg, da vil ikke den for meg være trygg nok til som har type 1-diabetes da kan ikke jeg stole nok på den
Så derfor venter jeg til Abbot som holder på med denne doble, både glukose- og ketonmåleren, så jeg er veldig spent på det. Og jeg tror at den kommer til å virkelig revolusjonere både psykisk helsefeltet og type 1 og type 2-feltet.
Og slankefelt, og ja, mangefelt. Det er jo fordi at insulin- og ketonsystemet virkelig har noe å si for helsa vår, for brenningen. Jeg vil bare si at Alette og meg, vi hadde litt lik erfaring med CPO, at vi kom liksom aldri på mer enn halvannen, 1,5. Så den var...
generelt lavere, og det kan jo være litt demotiverende for folk hvis de ikke vet det, ikke sant? Ja, helt klart er det demotiverende, fordi at også i oppstarten, hvis det er folk som sliter med matavhengighet for eksempel, og ønsker virkelig å komme i ketose for å få alle de gode effektene der, og for å gå ned i vekt som en fin bivirkning, som jeg tenker at det er, så er det klart at man må kunne se at man er i...
Ikke tose. Den siste glukosemåleren som vi brukte nå, for vi har gjemt det og gjort det i mange år, da var det sånn at nå er det kjedelig. Da prøvde vi alt. Jeg drakk et glass med lett brus, jeg drakk et glass med vin, vi prøvde nøtter, vi prøvde sjokolade, vi prøvde alle forskjellige teknikker. Vi stod og spørte bare for å få dette til å virkelig rokke litt. Den gikk jo opp, men den gikk veldig fort ned. Så på en måte er det jo en fin indikasjon på at
at det går bra. Men hva tror du, hvor ofte bør man måle glukosen? Det kommer litt an på hva man ønsker igjen, fordi at insulinresistens utvikler seg jo før man får de store effektene på blodsukkeret. For høye insulinnivåer er til stede selv om blodsukkeret kan være normalt.
Sånn at jeg tror for vanlige mann i gata, så tror jeg faktisk ikke at man får nok informasjon fra glukosemålerne, fordi den måler ikke den mest interessante variabelen, som er hvor mye insulin som er aktivt.
Så fra det perspektivet så tenker jeg at det er mye mer nyttig å måle ketoner, for da får du et veldig kjapt svar på om du har lave nok insulinnivåer til at du faktisk er i fettforbrenning. Og så venter vi stadig på en sånn insulinmåler, det hadde jo vært helt drømmen. Ja, så inntil videre får vi bruke ketonmålere og se at vi er i ketose. Tusen hjertelig takk for all kunnskapen du deler med oss, det har vært helt nydelig. Kjempespennende.
Dere hadde mange gode spørsmål, det må jeg bare si, så jeg måtte tenke meg om å konsentrere meg litt her. Bra jobba, det er viktig å spre denne kunnskapen og lage et samfunn hvor det er ikke bare lov, men nødvendig også at vi tar ansvar for våre egne kropper og helse, og ikke minst at det gir optimisme og håp at det vi gjør kan ha veldig raskt effekt.
og det kan ha effekt over mange år. Ja, du snakker som en ekte biohacker, Erin. Vi liker det veldig godt. Tusen takk for at du kom til oss.
Vi trenger disse stemmene igjen og igjen i biohacking-miljøet vårt, fordi vi kan spre denne budskapen og tenke litt utenfor boksen, og tørre å stille spørsmål som kan være litt vanskelig for mange leger og terapeuter. Ja, og vi trenger jo også terapeutene og psykologene og legene som også tør å snakke. Og vi blir så glad når vi kan få stille spørsmål og få gode svar.
og det må jeg si, det fikk vi i dag Ja, og så alt bunner jo i en ting dette har dere hørt alle lytterne før det bunner jo i kostholdet altså tenk hvilken enorm effekt maten vi spiser har på oss
Man kan gjøre så mange quick fixes og medisiner og vegovi ekstreme tiltak, men har du ikke makronæringsstoffene dine på plass og skjønner hvordan de virker på kroppen vår, så er det best utgangspunktet. Ja, og så er det jo så stort. Det er jo et verktøy vi faktisk
kan bruke flere ganger hver dag, hele livet, så ta de riktige valgene ved hvert eneste måltid, er jo super power. Og om ikke det er akkurat løsningen 100% på fedme, epidemi, stadig økende diabetes og andre autoimmunesykdommer som kommer mer og mer av, så er det i alle fall en start. Det er her vi må begynne. Så dere der hjemme, vi skal legge link til Eirin Winjer, hennes hjemmeside, og hvor dere finner henne.
og vi er sikre på at hun skal komme mye tilbake igjen hos oss på podcasten vår. Hack it, track it!