‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

9/4/2023

162.HPV/LIVMORHALSKREFT: vorter og kreftvaksiner med Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik

Biohacking Girls podcasten snakker med overlege i patologi Øystein Hellstrøm Hoddevik om HPV-viruset, vaksinasjonsprogrammet, livmorhalskreft og vorter. De drøfter hvordan HPV-viruset kan forårsake vorter og livmorhalskreft, og viktigheten av vaksinasjon, både for jenter og gutter. Hoddevik understreker også viktigheten av å delta i livmorhalskreftscreeningsprogrammet. Han forklarer at HPV-viruset er et studie av våre seksuelle vaner, og at det finnes behandlinger for både vorter og livmorhalskreft. De diskuterer også forebyggende tiltak mot kreft, inkludert røyking og alkoholbruk.

00:20

I denne episoden diskuterer vi vorter, HPV og livmorhalskreft med overlege Øystein Hellstrøm Hoddevik.

04:57

Diskusjonen handler om HPV-vaksinasjonens rolle i å redusere forekomsten av vorter og kjønnsvorter i Norge.

09:00

Vaksinasjon og celleprøve er essensielt for å forebygge livmorhalskreft og redusere helse-risikoer for både kvinner og menn.

11:53

Røyking øker kreftfare, men HPV-infeksjon gir bedre prognose; historisk perspektiv av forskning er essensiell for forståelse.

15:02

Vi har løsningen for å redusere livmorhalskreft, men det handler nå mer om logistikk enn vitenskap.

Transkript

Nevnt i episoden

HPV

Et DNA-virus som kan forårsake vorter og livmorhalskreft.

Livmorhalskreft

En type kreft som kan forårsakes av HPV-viruset.

Vorter

Hudvekster som kan forårsakes av HPV-viruset.

Virus på reisefot

En bok skrevet av Øystein Hellstrøm Hoddevik om HPV-viruset.

Oslo Universitetssykehus

Et sykehus hvor Øystein Hellstrøm Hoddevik jobber.

Livmorhalskreftscreeningprogrammet

Et program for å screene kvinner for livmorhalskreft.

Kondylomer

Kjønnsvorter, en type vorter som kan forårsakes av HPV-viruset.

HPV-vaksine

En vaksine som beskytter mot HPV-viruset.

Analkreft

En type kreft som kan forårsakes av HPV-viruset.

Peniskreft

En type kreft som kan forårsakes av HPV-viruset.

Celleprøve

En prøve som tas for å screene for livmorhalskreft.

Kondisering

En prosedyre for å fjerne en del av livmortappen.

Mammografiskriningprogrammet

Et program for å screene kvinner for brystkreft.

Røyking

En risikofaktor for flere typer kreft, inkludert livmorhalskreft.

Alkohol

En risikofaktor for flere typer kreft, inkludert livmorhalskreft.

Harald Zyohausen

En tysk lege som oppdaget sammenhengen mellom HPV-viruset og livmorhalskreft.

Nobelprisen

En pris som Harald Zyohausen fikk for sin forskning på HPV-viruset.

HPV-16

En type HPV-virus som kan forårsake livmorhalskreft.

HPV-18

En type HPV-virus som kan forårsake livmorhalskreft.

Biohacking Weekend

En konferanse om biohacking som arrangeres i Norge.

Sørmarka Konferansehotell

Stedet hvor Biohacking Weekend arrangeres.

Nicolai Winther

En person som er involvert i Biohacking Weekend.

Kongresspartner

Et selskap som arrangerer Biohacking Weekend.

Kjell Magne Bondevik

En tidligere statsminister i Norge.

Dr. Øystein

Øystein Hellstrøm Hoddeviks Instagram-konto.

Biohacking Girls

En podcast om biohacking.

Evergood

Et kaffemerke som sponser Biohacking Girls podcasten.

Spar

En dagligvarebutikk som sponser Biohacking Girls podcasten.

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Øystein Hellstrøm Hoddevik

Sponsorer

Evergood

Spar

Lignende

Laster

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.

Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.

Orter er ekkelt, og vi forbinder dem gjerne med heksen i Roald Dahls bøker. De er store, mørke og knudrete med hår på.

Eskild dette. Men vi forbinder det også med gunn og sømmehall og svetteben, yogashalas og barns sommerhender og sommerbarns og leke. Selv om dette er et ubehagelig tema å snakke om, er det et tema vi vil sette lys på og forstå bakgrunnen til. Hvorfor får vi vorter og hvordan håndterer vi dem?

Og ikke minst skal vi snakke om papillomaviruset HPV, som er et DNA-virus, og som vi nå i Norge har et aktivt vaksinasjonsprogram for barn, gutter og jenter fra 12 år. Dagens gjest er overlege i patologi Øystein Hellstrøm Hoddevik, som har doktorgrad i molekylær biologi og neurovitenskap. Til daglig jobber han som patolog på Oslo Universitetssykehus og underviser ved det medisinske fakultetet.

Han har skrevet den herlige, interessante og litt humoristiske, men faglige boken Virus på reisefot som kom ut i 2021. Det handler altså om HPV, vaksinasjonsprogram, livmorhalskreft og vorter i dagens podcast. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Kjære Øystein.

Velkommen til oss i studio. Så hyggelig at du tar deg tid til å komme igjen. Tusen takk. Veldig hyggelig at du har invitert meg. For vi har veldig mange spørsmål om mye som du kan om, og i dag er vi veldig interessert i å snakke om vorter. Ja.

Det hadde du ikke tenkt at du skulle si før du inviterte meg hit. Nei. Og nå tenker kanskje noen av lytterne, æsj. Ja, men det gjør man ikke. Allerede der mistet vi halvparten av de som skrudde på episoden. Jeg tror ikke det. Nei, for det er ikke bare, vi skal også snakke om livmordens kreft. Ja, det skal vi. Let's face it. Det er ikke bare tull, dette er det her. Nei, dette blir alvor. Dette er en kjempeviktig episode for å forebygge kreft. Nemlig.

Så ikke skru av helt ennå? Nei, det skal vi komme inn. Men tenk, vi skal starte litt med hva vorter er for noe, og hvordan de trenger seg inn via cellene, hudcellene, og hva skal du forklare oss, siden du kan dette så godt? Kommer de innenfra, eller kommer de utenifra? Nei, heldigvis så lager vi ikke, jo, altså vi lager virus inn i cellene våre, men vortevirusene

de dukker opp utenifra, og så blir vi smittet på ulike måter. Typisk i et spømbasseng, typisk er jo at barn får fotvorter, eller vorter på føttene sine, når de først kommer i kontakt med disse virusene.

HPV er forkortelsen. Humant papillomavirus. Papiller er beskrivelsen av hvordan vortene ser ut. Det ser ut som et utbrud, utstikke. Viruset klarer å hekte seg på hudcellene våre, og så ender de opp med å lage krøller. Det ser man i praksis som en vorte. Så er det smittsomt.

Veldig smittsomt. Noen mye mer enn andre, det er helt riktig. Hva er det hyppigste og mest vanlige? Er det fotvorter som drar mest av? Det var et veldig godt spørsmål. Det er jo 200 forskjellige typer av humant papillomavirus. Det er et 40-tall av de som klarer å lage sykdom i slimhinnene våre, og som da kan forårsake kreft.

Noen av dem kan både hekte seg på slimhud og vanlig hud. Så er det forskjellige typer. De virusene som gir oss fotvorter og håndvorter, det er ikke de samme som finner veien inn i livmorhalstappen hos kvinner og kan forutsjake livmorhalskre. For det var nemlig et spørsmål jeg hadde. Det er ikke sånn at det forandrer seg at hvis du har en fotvorte, og så kan den komme ...

Til kjønnsorganene som kjønnsvorter? Nei, det er helt riktig. Veldig fort havner vi i en diskusjon om hvordan det skal skje. Men nei, fotvorten er ikke det som foresaker limeransker. Det er helt riktig. Nei, vort til meg her, vort til meg der, vort til besvær. Men 200 forskjellige vorter? Vort til virus. Ja, vort til virus. Ja, du.

Men det er altså fotvorter, håndvorter, kjønnsvorter? Ja, nei, nei, nei. Det er jo forskjellige virus som gir den samme sykdommen. Så et virus gir gjerne en infeksjon, og den gir deg en sykdom. Så humant papillomavirus kan forårsake vorter. Også kjønnsvorter, sånne hudpåheng, som kalles for kondylomer, det er også smittsamt, heller ikke noe stas å ha. Det kan man nå vaksinere mot. Kan man det? Å, yes. Det kan man. Å.

Og det er jo mange nordmenn som har blitt vaksinert mot også. Den første vaksinen i Norge hadde vel også med nettopp de to variantene av HPV som kan forårsake kjønnsforter. Så forekomsten av kjønnsforter i Norge har gått ned etter det der og det der. Etter denne vaksinasjonen.

Men dere er ikke med i det programmet, som den andre HPV, mot livområdeskreft? I dag er det faktisk sånn at alle barn, og det er vel omtrent i 12 års alder, får et tilbud om å vaksineres mot HPV, humant papillomavirus. Den vaksinen som nå brukes i barnevaksinasjonsprogrammet, og den vaksinen som da vant det siste anbudet,

Der inngår ikke dekning mot kjønnsporter, faktisk. Så da, nå utleverer jeg kanskje mine barn litt her, men da min 12 år gamle jente skulle få den vaksinen, så kjøpte jeg en annen vaksine til henne. Så blir det spennende. Jeg tror neste anbud er i 2025, så da blir det spennende å se om hvilken vaksine som kommer til å tilbys alle da. Men det er da altså forskjellige typer HPV-vaksiner. Mhm.

Den vaksinen som jeg kjøper til mine barn, det er en såkalt nivalent vaksine. Det betyr rett og slett at den er rettet mot ni ulike typer HPV-virus, og det inkluderer også de virusene som gir kjønnsforhold. Fordi når du har en vaksine mot det, så er det noen grunn til å tenke på. Så den kan du da bestille privat? Hvis du går til legen din, så kan du...

Det kan du. Men dette at både jenter og gutter vaksineres, kan du forklare det? Ja, fordi når vi begynner å snakke om vorter, veldig fort havner vi i samtaler her som ikke er egnet for å diskuteres over søndagsmiddagen. Fordi det er jo sånn at disse virusene som sprer seg,

de ikke bare utnytter, men de avles frem av våre vaner. Både av rekreasjonell natur, men ikke minst av seksuell natur. Så analseks for eksempel, det er absolutt mulig å få vortovirus i slimhinden bak til.

Det vil absolutt øke risikoen for å få analkreft på akkurat samme måte som det øker risikoen for å få livmorhalskreft hos kvinner. Hvem er det som kan dra nytte av en vaksine mot HPV-virus? Det vil for eksempel være homofile som regelmessig har analsex og som har flere partnere. Barna som er 12 år gamle får det for å forebygge infeksjoner,

Og hvis hensikten er å forebygge livmoralskreft, da blir jo da smittet av gutta. Så det begynte vel i 2009 med at barnevaksinasjonsprogrammet inkluderte HPV-vaksine for jenter, og så var det vel først i, tror jeg, 2018 at gutta ble med på dagen. Ja, for det tok en stund før guttene... Cirka ti år. Men det er det eneste rasjonelle hvis du har tenkt å forhindre smitte med disse virusene i en befolkning.

Men risikoen for å få peniskreft hos gutter, den er ikke like hyppig forekommende som det livmorhalskreft er hos jenter. Så det blir en litt annen problemstilling. Jeg tenker på det som en galant gest, men det har jo også helsefremmende effekter for gutter, for dem. Men de vil jo da heller ikke smitte jentene de har sex med. Ikke det er flott? Jo, det er helt flott.

Men dette er kanskje også en del av det du jobber med som overlege i patologi, eller når du sitter og tar imot prøver og så kommer inn. Kan du fortelle hvordan den prosessen er for å få den prøven? For det er vi interessert i hva som skjer med livhomor, halskreftoppdagelsene, og om det blir en forbedring med vaksinasjonen. Nettopp, fordi den typiske lytter til deres podcast er en kvinne, kanskje 40-50 år, der omkring,

som da er i utgangspunktet med i det som heter Livmorhalskreft-screening-programmet. Så her leter vi jo da etter forstadier til kreft uten at kvinner har symptomer. Det er det vi kaller for en celleprøve.

Og jeg er veldig glad for at dere inviterte meg her i dag. Jeg har egentlig bare ett budskap å gi dere, og det er at de som lytter på, hvis de ikke har tatt celleprøve, gjør det. Det er, etter mitt skjønn, det eneste riktige. Og grunnen til det er at disse forstadiene er veldig lette å plukke opp,

og de kan behandles meget enkelt, og da kan du forebygge kreftutvikling i livmorhalsen. Og det er en krefttype du ikke vil ha, altså, rett og slett. Hvis du følger livmorhalskreftscreeningprogrammet, så skal det veldig mye til at man da går glipp av disse første adiene. En av tre norske kvinner følger da altså ikke livmorhalskreftscreeningprogrammet, og årlig så er det ca. 300 tilfeller av livmorhalskreft i Norge.

Så da er det bare å regne hvor mange av de vi kan forebygge bare ved at kvinner rett og slett bare deltar i programmet, går til legen og får tatt celleprøve. Men det kan godt være at det går utover tunn is, for menn får jo også en type kreft som er fra samme virus i hals og svelg. Det er helt riktig. For som sagt, disse virusene er et studie av våre seksualvaner også. Så hvis man da har oralseks, så er det gitt at da vil du også få disse virusene i halsen.

Du kan absolutt øke risikoen din for å få halskreft av disse virusene her. Så det vil jo da beskytte, der beskytter det i særdeleshet også gutta. Der er det kanskje ikke bare en galant gess til å ta vaksinen, det vil også beskytte mot kreftutvikling der. Interessant nok, vi snakker om biohacking. Det er jo et konsept som jeg ikke er fullt ut komfortabel med, for jeg har alltid tenkt på, er det grunn til å gjøre dette, er det helsefremmende eller er det ikke?

Men jeg tror at vi kan enes om det, at generelt sett så er det å røyke en dårlig idé. Ja, det er vi enige i. Jeg tror alle vet det nå. Det tror jeg alle vet, men nå er det folk som har begynt å glemme det igjen. Jeg ser stadig flere på gata som røyker. Da jeg skulle hit til dere i dag, midt i Oslo sentrum,

så sleit jeg litt med å finne inngangen, og derfor så vandret jeg ganske mye rundt i området her, og så observerte lokalbefolkningen at det er fryktelig mange som står på gata her og røker. Men det øker risikoen for flere typer av kreft. Blærekreft, det er faktisk det vanligste. Lungekreft, men også mange andre kreft, inklusive halskreft. Alkohol gjør det samme. Og det interessante er at hvis du får halskreft fordi du har røyket eller drukket alkohol,

så er det nesten som en dødsdom å regne. Så prognosen da er veldig dårlig. Hvis du får halskreft fordi du har en infeksjon med humant papillomavirus, så er prognosen veldig mye bedre. Fascinerende nok.

Jeg forstår det, det er den som kan. Hvordan ser man forskjell? Nei, jeg vet ikke. Det der er jo, det er hvordan du ser forskjellen, det er jo om du påviser viruset eller ikke i kreftspørsmålet. Men det var et kjempegodt spørsmål, for da kan vi også ta historien om hvordan vi har oppdaget dette. Fordi jeg tenker som så at min måte, eller den beste måten, mener jeg da, å fortelle om vitenskap på, det er å sette det inn i et historisk perspektiv. Og vi skal ikke lenger tilbake igjen på 1980-tallet,

før en lege som heter Harald Zyohausen, han var tysk, han så på disse celleprøvene i mikroskopet som vi får ved patologiavdelinger i Norge, og konstaterte at her er det virus i alle disse kreftspulsene fra limorhalsen. Så han gjorde koblingen, han skjønte at dette kan ikke bare være en tilfeldighet.

Han ble belønnet med Nobelprisen for det i 2008. For det han etter hvert gjorde var å isolere hvilke typer HPV-virus det er. Nå vet vi at 70 prosent av livmorhalskreftsvulster er forårsaket av to varianter, og det er HPV-16 og HPV-18. Det er de vi vaksinerer mot i varnevaksinasjonsprogrammet i dag. For det neste logiske steget, når man først har erkjent at du får livmorhalskreft som et resultat av en infeksjon med disse borte virusene,

Da er det bare å lage en vaksine da. Og det var jo da det neste steget. Og nå vaksinerer vi bort risikoen for å få livmorhalskreft. Så det er egentlig en kreftvaksine vi snakker om? Ja, det blir jo kaldt det. Men det du vaksinerer mot er viruset,

som etter hvert, hvis det får en langvarig infeksjon, leder til. Så jeg synes det er elegant det. Det som er så fantastisk med medisin og vitenskapen, og kunnskap generelt, det er at når du først har besteget Mount Everest, så har du alltid gjort det. Når vi nå først vet og forstår sammenhengen mellom HPV-infeksjoner og livmoralskreft, det er løst. Det er ikke helt sant, for det finnes

Tilfører av livmoralskreft som også ikke er forårsaket av HPV-infeksjoner. Men jeg tror at omtrent 99% er det. 99% er forårsaket av HPV-infeksjoner.

Så det hører mindretallet til de andre tilfellene. Så vi kan ikke fjerne all livmorhalskreft, selv om det er de som tror på det, men vi kan fjerne veldig mye av det. Og dermed så har vi plutselig gått fra at dette her er ikke lenger et vitenskapelig problem, det er i større grad en logistikkutfordring. Ser dere den forskjellen? Det å beskytte mot og på en måte finne forstadier til livmorhalskreft,

å vaksinere. Det er mer logistikk nå enn hva det er vitenskap. Vi har på mange måter forstått hvordan dette her foregår. Og dere er nå ...

med på å redde liv. For hva var det eneste budskapet jeg hadde til dere? Det er at en av tre kvinner deltar ikke i livmoderskreft-screening-programmet. Så nå må de det? Ja, eller må. Jeg mener at det er riktig. Hvis du har tenkt deg å redusere sjansen for at du får livmoderskreft, gå og ta en celleprøve. Det er helt uproblematisk. Ja, det har jo ikke noen bivirkninger ved det. Men egentlig rett og slett er jo dette litt biohacking også. Ja, det synes jeg også. Jeg synes jo faktisk vi er inne på biohacking her, fordi at ...

sykdommer kommer ikke over natten. Sykdommer kommer kanskje 10, 15 og 20 år før de blir. Så vi vil jobbe i forkant. Vi vil jobbe i forkant, og det er jo å jobbe preventivt. Dette er forebyggende medisin på sitt beste. Men jeg lurer på, du sitter jo langt unna pasientene da, eller de som du skal analysere prøvene til. Og det er et lite virus som har et bilde av kreft som du møter. Hva skjer med deg når du får noen følelser rundt det? Eller blir det bare... Altså er det bare...

Forsker, ja. Ja, det var et godt spørsmål. Vi som jobber i på en måte laboratoriedisciplinen, fordi vi går på jobb og snakker med hverandre og stiller diagnoser, og så sender vi ut prøvesvarene til legene, og så er det de som videreformidler dette til pasienten.

Hva skal jeg si? Jeg kan bare snakke på egne vegne, men hvis jeg hadde grått hver gang jeg stilte en kreftdiagnose, så hadde ikke jeg kunnet gjøre den jobben jeg gjør. Det kan vi som jobber med. Og det gjør du veldig mye. Ja, vi av patologieavdelingen i Norge stiller i praksis alle kreftdiagnoser. Men det er klart at vi ser jo, vi er jo mennesker vi også, så når vi får en prøve, og så ser vi at dette er en alvorlig diagnose,

hos en typisk ung pasient, så tenker vi, oi, dette var forferdelig. Så vi blir jo berørt på den måten, men det blir veldig vanskelig. Man kan ikke jobbe da. Hvis jeg skulle grått over hver kreftdiagnosen, nei, det hadde ikke gått.

Du blir kanskje motivert til å fremme arbeidet med vaksinasjonsprogrammer mer, eller komme på podcaster, skrive bøker, og så mye. Helt klart, det er veldig sant. Om man ikke er nødt til å skråte, så tar du det med deg, fordi man kan ikke gå helt upåvirket hen når man jobber med sykdom. Jeg jobber jo med dette fordi jeg opplever det som meningsfullt. Ikke en eneste biopsi som treffer mitt bord

er på en måte unyttig. Det er det jeg føler på Rikshospitalet hvor jeg jobber, at alle de biopsiene jeg får, de er tatt med mål og mening. Og da vil både et på en måte negativt svar, nei det er ikke kreftforandring her, det vil være kjempeviktig, og tilsvarende så vil en kreftdiagnose, det vil også være kjempeviktig å stille diagnosen, for da kan du få behandling.

En annen ting, apropos biohacking, å teste, altså ta selvprøver, eller biohacking, jeg vet ikke helt hvordan, det er ikke mitt ord, jeg føler at det er deres ord. Forebyggende medisin, det er det jeg vil si. Det er et veldig fint ord. Er ikke det greit? Jo. Flott.

Men det å ta en celleprøve er for det første, altså det er uproblematisk. Du dør ikke av det altså. Så det er bare det å komme seg til legen, og så får du tatt en celleprøve ferdig. Og så analyserer vi den. Det som er så kult da, i disse dager, er at nå leter vi ikke lenger etter, vi ser ikke mikroskopet på disse prøvene lenger først. Det første som gjøres nå, det er å bare lete etter vortivirus. Vi leter etter HPV i prøvene. På alle? Ja.

Fordi det er 99% treff? Ja, så da vet vi at hvis det ikke er noe HPV der, da er det en lav risiko å prøve. Så du er på forstadiet til forstadiet til styringen? Er det ikke fantastisk? Harald Sjøra Hansen som fikk Nobelprisen for dette i 2008, det er nettopp det. Når vi nå har forstått denne sykdomsutviklingen, så har vi tatt konsekvensen av det i hvordan prøvene testes.

Det som er veldig fint med å lete etter arvemateriale til virus, det er at det er en objektiv test, mens det å se på en celleprøve i mikroskopet blir til syvende og sist subjektivt. Så det er mye bedre med objektive tester hvor du sier her finner vi arvemateriale til vårt virus, eller ikke gjør det. Det er satt i systemet i Norge i dag.

Vi bryter inn for å informere om høstens viktigste begivenhet. Her er noe du ikke vil gå glipp av. Biohacking Weekend er Skandinaviens eneste biohacking som møtt og skjer den 23. og 24. september på Sørmarka Konferansehotell.

Teksting av Nicolai Winther

Hva er det du vil lære om? Hrv og stress Kuldebad, pust og hormesis Mitokondriene og Alzheimer Hjertehelse, sollys og natur Skjønnhet, hud og glow Blue zones og anti-inflammatorisk livsstil Hjernetåket

Tracking av lipoproteiner og kolesterol. Det siste innen anti-aging forskning. Omega 3. Og selvsagt skal vi bruke den flotte naturen til trening. Sjælelig påfyll med kakaosarmoni, meditasjon. Vi skal ha signering av bøker. Og vi har rå utstillere og spennende tech labs. Biohacking tar over verden. La oss bruke den nyeste vitenskapen, ernæringen, forskningen og teknologien som er der ute til selveksperimentering.

Sjekk priser på både dagpass, en dag eller full helg som inkluderer overnatting på www.kongresspartner.no-biohacking-weekend. Nå har det gått nesten 50 år, eller 45 år siden man kunne koble det HPV-viruset til.

Limorhalskreft. Har du sett noen endringer? Hva har du sett av endringer, bortsett fra screeningen? Nettopp. Det at vi leter etter vortvirus, det er en endring som bare ble gjort nylig i Norge for noen få år siden. Frem til da har vi sett på det i mikroskopet. Hvordan har det vært nå da? Det var et godt spørsmål, hvordan andre limorhalskreft-screeninger fungerer. Nå vet jeg faktisk ikke hvor mange andre land som har det. Norge er jo et spesielt land. Vi har jo hatt en...

nærmest ubegrenset, skulle jeg nesten si, med velstand de siste årene, så vi kan jo til at også ha dette. Det er ikke alle land som har screening-programmer sånn som vi har det, altså. Nei, ikke sånn offentlig, nei. Absolutt ikke. Nei, da blir det den enkelte som leter. Men her er det jo satt i systemet. En annen ting jeg skal si om, altså hvorfor er dette en god idé, Limorals kreftscreening-programmet, og det er nettopp det at det er lett å identifisere førsteadene, og inngrepet, hvis du da ender opp med å finne cellerforandringer, så er det ikke snakk om en kjempe stor operasjon. Da

da er det eventuelt snakk om å gjøre såkalt kondisering, altså at du fjerner litt av livmordtappen. Hvis du da er i en alder hvor du er ferdig med barneproduksjonen, så til jeg påstår at det er helt uproblematisk. Konsekvensene av en kondisering, det vil alle kunne leve med. Så inngrepets art er også til å leve med. Der vil mammografiskriningprogrammet, hvor du leter etter kreft i brysten hos kvinner,

være annerledes, fordi konsekvensen der er en annen operasjon som for mange kvinner vil oppleves helt annerledes enn å fjerne livmordtappen. Så screeningprogrammer er forskjellige, og nå er det livmordhalskreftscreening vi snakker om i dag. Og der mener jeg at det er absolutt grunn til å sjekke.

Vet du hvor mange som fjerner den limotappen årlig i Norge? Det finnes det statistikk på. Hvis du skulle gjett den? Nei, det gjør jeg ikke. Det er veldig feil. Det vil ikke du gjøre, selvfølgelig. Domspørsmål, Monika. Han ba oss gjette i sted. Den statistikken går det absolutt an å slå opp. Men svaret på det er at hvis du da fjerner første av dine, så får du ikke limotappskreft. Det er take-home message. Men man ser nå at det er færre som får

Men det er klart at det tar tid å utvikle dette også, så resultatet på en måte for hele Norges befolkning, den positive effekten av den vaksinasjonen som vi begynte med i 2009, og som alle gutta får siden 2018, den vil vi i antallet, vi vil først se resultatet,

resultat av det om noen år, når disse kvinner som da er vaksinerte har blitt kjønnsmodne og har debutert seksuelt, og hvor det har da gått den tiden som ellers ville ha gått. Og dette skjer da når de er 12 år, det år de blir 12 år, og det skjer på skolen av helsesøster, er det sånn? Det er helt riktig. Så for å oppsummere, så er det da

endetann, hals og svelg og underliv. Ja, du. Al moroa, som du kalte det i boken. Al moroa. Eller gammel moroa. Gammel moroa, sa du det. Vet du hva, det er noen av mine kolleger som, hvis det er en kreftsfulls fra hals, og så finner du HPV-viruset i det, så sier du her, denne kan vi bare kalle for gammel moroa. Kan vi kalle denne kreftsfulls. Du bruker det begreppet virus på reisefot. Vet du hva, jeg har veldig stor stans for sykehusklovnene, som sier at du kan le med alle sykdommer. Vi skal ikke le av sykdommer,

men vi kan le med dem. Og jeg synes at det må være lov å bruke litt humor i formidling om disse sykdommene her. Og tross alt, vi begynte med en fotvorte, og så har vi endt opp i anus, og så har vi snakket om halsen. Ja, men det er et studium av våre seksuelle vaner, disse vorte-virusene her. Men vi har nå vaksine, og det kan også være aktuelt for noen voksne også, faktisk.

Altså sist jeg leste meg opp på dette, så var det ikke sterke data som sier at det å vaksinere seg kan behandle en eksisterende infeksjon. Men det er klart at hvis du er en 40 år gammel kvinne, og du har skilt deg fra din mann for eksempel, og så begynner du å deite, så er det absolutt grunn til å ta denne vaksinen. Og den kan neppe skade, for å si det sånn. Det er ikke sånn at hvis du tar vaksinen, at den lager mer betennelse, sånn at den øker risikoen for å få limeralskreft.

Hvis du skjønner hva jeg mener. Det er heller sånn at den kan forhindre og redusere risikoen, for eksempel for at en eksisterende sykdom skal utvikle seg, eller at en behandlet sykdom skal komme tilbake. Så det ser man at de som er vaksinert, som har fått påvist disse forstadiene, eller som har fått påvist livmordalskreft, der er det, de er delvis beskyttet, de som er vaksinert, mot at kreften kommer tilbake igjen. Så det kan også være grunn for ikke bare toleringer å ta vaksin, men

Da må man...

snakke med legen sin, vil jeg si. Fordi de som får det som tilbud fra Norge, det er 12-åringer i dag. Så klart, veldig godt. Men du, helt på slutten her, det var veldig interessant å lære om dette, og det som slår meg, for du sier å følge screening-programmet, og jeg tenker at jeg aldri har fulgt noe screening-program, men det har vi blitt enige om at jeg har gjort det fordi at jeg bare har gått til min gynekolog og tatt de prøvningsskulle, så vi er check-in der. Hvis du skulle gi oss oppskriften bare, som på slutten, på kreft, kort fortalt. Hvordan skjer kreft?

Man kan satt på spissen, så kan du kalle det en DNA-sykdom. Altså arvematerialet vårt. Du må ha mutasjoner i arvematerialet vårt. Og der er en kreftsfølelse, det er på mange måter som pirater og rebeller. De bestemmer seg for at de har ikke lyst til å følge kroppens kontrollmekanismer. Og så begynner de også å dele seg. Så de deler seg, og så sprer de seg.

Det er på en måte kreft i et nøtteskal, og så har du da like mange kreftspulster som det du har forskjellige celletyper i kroppen. Og den ene kreftspulsten er ikke den andre lik. Du må etter hvert også se hvilke mutasjoner har du her, for eksempel. Så det er jo poenget at avhengig av hvilke celler det er, og hvilke mutasjoner du har i denne kreftspulsten, så kan det foredre litt forskjellige typer behandling. Jeg vet ikke om jeg kan si det på en annen måte enn det, men det er kreftgåten.

Den finnes ikke. Det finnes hundre tusen forskjellige smågåter. Og det jeg pleier å si til folk også der er at det er ikke et spørsmål om du får kreft. Spørsmålet er når du får kreft og hvilken kreftform du får. Det ser man også i dyreforsøk. Jeg har en fortid som dyreforsker, og der jobbet jeg med mus som ble gamle. Kreftutvikling hos unge mus, hva tenker dere om det? Tror dere mus får kreft?

Det gjør det ikke. Men hvis mandalen blir gamle, da får de kreft. Så kreft er en gammelmanns sykdom. På et eller annet tidspunkt så får vi kreft alle sammen. Men for eksempel, hvis du tar ut prostatakjerten til menn som dør, så finner du tegn til kreft der i praksis hos alle sammen. Men det er jo da en kreftsvul som ikke sprer seg derifra, ikke sant?

Så, nei, som sagt, det er ikke et spørsmål om du får kreft, spørsmålet er når du får det, og hvilken type. Og der, det er jo deres arena, for veldig mye av det dere snakker om, er vel forebyggende, hva skal vi si, medisin? Ja, forebyggende tiltak. Hva er det dere tenker, hva er det dere råder folk til å gjøre for å få inn ulike kreftformer? I alle fall minimere den loaten som er negativ på kreft,

i helsen vår på innsiden og alt fra utsiden sånn som vi sitter nå, dette tror jeg ikke er bra for kreft å sitte med sånn stråling som vi holder på med nå, sitter her inne og bor inne det tror jeg kreftfremkallende at vi har alt for litt ute så det oppfordrer jo veldig til disse helt basic tingene, sove godt spise mat som gir deg næring ikke denne ultraprosesserte maten disse enkle tringene

er et ting som vi hele tiden kommer tilbake til med en livsstil som en biohiker. Skjønner. Det var ikke alle de tingene du sa nå som jeg tror er like godt tøftet i vitenskapen. Nei, helt sikkert ikke. Men skiftarbeidere, det har man vist, de har en økt risiko for for eksempel, så kvinnelige skiftarbeidere har en økt risiko for brystkreft for eksempel.

Jeg tenkte å si to ting, og det er røyking og drikking. Alkohol, det er ingen tvil om at det øker risikoen for kreft, og røyking gjør det i hvert fall. De er jo basic. Ja, faktisk. Alkohol er ...

Altså jeg er ikke avholdsmenneske. Jeg må ærlig innrømme det, men jeg vet inderlig vel at det er en nervegift, og det øker risikoen for kreft også. Så alt med måte er det jeg pleier å si der. Men når det gjelder røyking, så tør jeg påstå at det er en dårlig idé. Du kan gjøre det sånn som Kjell Magne Bondevik, og ta en sigar på nyttersaften, hvis du må. Men ellers så tror jeg vi skal holde oss borte fra det.

I hjertekarsykdom også er det forskjellige årsaker til at man får et hjerteinfarkt. Stress er en stor faktor. Stress kan lede til sykdom. Vi tror på å minimere stresset og prøve å ha god helse så godt man kan. Og ha en god energi. Og møte verden med det. Men det er klart at våre verdener kan møtes, og vi kan lære av hverandre. Takk.

Takk for det med folk. Takker og bukker. Men når det gjelder livmoralskreft, der har vi i løpet av dagens episode oppsummert det som er viktig, og det er å teste seg. Og så er det ikke minst å ta vaksinen for de som da ikke har debutert seksuelt hjemme. Så la barna følge barnevaksinasjonsprogrammet, og hvis du tror, eller hvis du har mange seksualpartnere, så rett og slett, da er det grunn til tatt.

Veldig godt oppsummert. Tusen takk, Øystein, at du kom til oss. Vi skal legge link til boken din under episoden her nå, og til din Instagram-konto som heter Dr. Øystein. Så vi skal skrive det. Ja, sånn er det. Det er sånn man skriver Øystein på norsk, jeg mener. De der moderne er ø og å, de dukket jo opp på 1800-tallet, de folkstavene der.

Så Øystein er en tradisjonell måte å skal bestemme på. Det er en tradisjonell måte. Det er klassikk. Tusen takk for at du kom til oss. Kjempeglad at dere ville ha meg. Takk for praten også. Tusen, tusen takk. Herlig. Ja, vi er jo så heldige som har så dyktige leger som har kommet til oss i studio, Aleste. Ja, Fysøren, det er absolutt noe av det aller...

morsomste med den podcasten vi holder på med, Monika. Alle disse fantastiske menneskene vi møter, og så mye de deler, og så mye vi lærer, og får lov å formidle videre. Jeg tar av meg hatten. Og det beste er jo hvis disse verdenene kan møtes, så kan de faktisk inspireres av hverandre og begynne å tenke litt nytt, åpne opp noen dører. Og vi tror at det er mange andre faktorer også som spiller inn på god helse.

Men det med vaksiner, det er ikke helt stort vits. Det er nyanser. Folk må selvfølgelig gjøre sin egen research, men vi er ganske enige og sikre på at screening, det er veien å gå. Det er veien å gå. Og senest i går så fikk vi en melding fra en som hadde akkurat fått celledelingprøve og skulle kalle seg inn til Limorhals operasjon og heiet veldig og takket veldig for det fantastiske programmet her i Norge. Ja, ja.

Men vi har jo noen små bioheks igjen på slutten her for å unngå å bli smittet. La oss heller kalle det tips, kanskje. Ja, jeg tror vi kaller det tips. Og dette gjelder vanlige orter. Ja. For de er veldig smittsomme. Ikke ta på andres orter.

Ja, og... Vaske hendene etter at du har tatt på vorter. Ja, og så ikke dele håndklær og barberhøvler og sånne ting, og sokker og dusjhåndklær. Nei, og ikke drive å skjære over sånne vorter som du har. Og så kanskje ikke bite negler. Nei, nei. Og så ta på deg klikklakker om du skal i svømmehaller eller på offentlige dusjer. Ja, ja.

god gammeldags kunnskap, vil jeg si. Tusen takk for at du luttet til podcasten vår, og vi som sagt legger linker under her. Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.

Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.