‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

6/23/2025

285. Hva skjer etter vekttap? – Derfor legger mange lett på seg igjen

I denne episoden av Biohacking Girls podcast diskuterer Alette og Monika vekttap og vektvedlikehold. De avviser myten om at kalorier inn og kalorier ut er nok, og fokuserer på kroppens biologiske mekanismer, hormoner og stress. De fremhever viktigheten av å spise ren mat, redusere småspising og timing av måltider. De nevner også detox, tarmhelse og stresshåndtering.

02:32

Kroppens biologiske mekanismer motarbeider vekttap ved å øke sult og senke stoffskiftet, noe som kompliserer varig vektreduksjon.

12:43

Kalorier alene bestemmer ikke helse; kroppens hormonelle regulering og samarbeid er avgjørende for vektnedgang og velvære.

16:31

Podcasten diskuterer utfordringer med jojo-slanking og komplekse faktorer bak vektregulering, utover bare kaloribalanse.

21:16

Kosthold, måltidstidspunkt og hormonbalanse er sentrale faktorer for vektnedgang og stabilisering, ifølge podcasten.

28:18

Tungmetaller og kjemikalier påvirker hormonbalansen, tarmfloraen og helse, noe som gjør vektnedgang vanskeligere.

Transkript

Nevnt i episoden

Biohacking Girls

Podcastens navn, som handler om helse og livsstil.

Siri

En av deltakerne i podcasten, muligens en av vertene.

Kim

En av deltakerne i podcasten, muligens en av vertene.

Turskongen

Et sted nevnt i sammenheng med å høre podcasten.

Irina Li

En gjest i en tidligere episode, nevnt for å understreke engasjerende temaer.

Frognerparken

En park i Oslo hvor Alette løp barbent.

Joel Green

En person Alette studerte med, nevnt i kontekst av fettceller.

Hormonkur

Et program eller kurs som Monika har jobbet med, nevnt i kontekst av vekttap.

Keto-kurs

Kurs arrangert av podcast-vertene, nevnt i kontekst av vekttap.

Biohacking

Bok av Alette og Monika, som er en bestselger.

Biggest Loser

En TV-serie brukt som eksempel på forskning om vekttap.

Ghrelin

Et sult-hormon nevnt i kontekst av vekttap.

Leptin

Et metthetshormon nevnt i kontekst av vekttap.

GLP-1

Et hormon som regulerer appetitten, nevnt i kontekst av vekttap.

Harvard Health

En kilde som støtter påstanden om at kalorier inn og kalorier ut er en forenklet modell.

Ultraprosessert mat

Mat som negativt påvirker hjernens sult- og metthetssignaler.

North Fitness

Et sted nevnt i sammenheng med krydder.

Utah

Et sted nevnt i sammenheng med krydder.

Folatsyre

Et næringsstoff nevnt i kontekst av glutenfrie produkter.

OMAD

En spisemetode (One Meal A Day) nevnt i kontekst av vekttap.

Intermittent fasting

En spisemetode nevnt i kontekst av vekttap.

Insulin

Et hormon nevnt i kontekst av vekttap.

Østrogen

Et hormon nevnt i kontekst av vekttap.

Progesteron

Et hormon nevnt i kontekst av vekttap.

Kortisol

Et stresshormon nevnt i kontekst av vekttap.

Cell Metabolism

Et vitenskapelig tidsskrift nevnt i kontekst av en studie.

Core Balance

Et sted hvor et bokbad holdes.

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Poeng

Kroppen har sine biologiske mekanismer som aktiveres når vi mister fett, og jobber for å få tilbake det gamle settpunktet.

Dette forklarer hvorfor det er så vanskelig å holde vekten etter et vekttap.

Den gamle myten om kalorier inn og kalorier ut er altfor forenklet og ignorerer hormonelle, biokjemiske og psykologiske prosesser.

En viktig påstand som utfordrer tradisjonelle slankemetoder.

Ultraprosessert mat påvirker hjernens sult- og metthetssignaler og kan føre til overspising.

Forklarer hvorfor det kan være vanskelig å gå ned i vekt selv om man teller kalorier.

Å gå barbent på jord er en effektiv måte å forbedre jording og redusere stress.

En interessant påstand basert på anekdotiske bevis.

Påstander

Fettcellene krymper, men forsvinner ikke etter vekttap.

Dette fører til at kroppen opplever stress og jobber for å få tilbake den gamle vekten.

Hvilestoffskiftet kan senkes med opptil flere hundre kalorier per dag etter et vekttap.

Dette gjør det vanskeligere å holde vekten over tid.

Å spise ultraprosessert mat kan føre til at man spiser 500 kalorier mer per dag enn om man spiser renere mat.

Dette skyldes at ultraprosessert mat påvirker hjernens sult- og metthetssignaler.

Kronisk stress øker kortisolnivået, som stimulerer kroppen til å lagre mer fett rundt magen.

Stress er derfor en viktig faktor å ta hensyn til ved vektnedgang.

Lignende

Laster

Nye episode av Det alle snakker om med Siri og Kim. Den eneste grunnen til at jeg hadde kommet meg på et fjell er hvis det var gondol. Jeg er så for gondol. Jeg skjønner ikke hvorfor kan ikke jeg få nytt utsikt uten å måtte gå hele den lange veien. Jeg hater å gå opp og bakker. Endelig kan fjellet være for alle. Ja, tenk opp på Turskongen. Hør Det alle snakker om gratis der du hører podcast.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Det er en ny uke, Alette, og vi synes at disse mandragsepisodene er ganske takknemlige. Vi får veldig bra respons, og dere som lytter på føler at dere er litt med oss, og det liker vi jo. Forrige uke hadde vi Irina Li på podden, og hun er jo bare så utrolig engasjerende og spennende, og hun

utfordret oss litt, fordi nå er det litt passe å holde på med munnteiping og kuldebad, men det som er saken i biohacking nå, det er å gå på arbeid,

Og jeg har altså testet nå å løpe barbent i Frognerparken, for nå er jeg hjemme. Og jeg tråkket i hundebæsj overalt, og kvister overalt. Jeg synes det var skikkelig slitsomt. Men akkurat der de strekkene det var deilig å løpe barbent, da ga det meg energi. Jeg kjente det var utrolig digg. Det bare irriteret meg sammen med de der hundebæsjene på gress i en park.

Men hva er din opplevelse av dette? Det er veldig gøy at du snakker om dette, for vi har jo grounded og gjort det lenge, men da sitter jeg jo i haven eller går på en strand. Men så sier jo Erina at vi må gå barment i skogen. Så i går gjorde jeg det. Jeg gikk oppover bomveien og tenkte at her kan jeg ikke gå. Så tok jeg meg for bena, og så gikk jeg en liten sti, så kom jeg opp til lysløypa. Da gikk jeg nesten hele lysløypa opp.

uten sko og det jeg synes var kjempedeilig der er det litt sånne runde, myke stener og så kunne man bare gå på siden og gå på gresset så jeg fikk litt pepp det var jo veldig gøy, men det var jo du må planlegge litt men jeg er helt enig med deg i dette

Dette må vi bare gjøre mer av. Det er noe av det som vi er mest fjernet fra, er den jorden vi bor på og planeten vår. Vi går bare med sånne tykke... Men det skal vi ta en annen episode på en senere tidspunkt, tenker jeg. Litt mer i dybden på det. Ja, vi må gå inn på det når vi skal ha en episode litt senere om jording og masse av de forskningsartiklene vi har sett på dette. Men husk da, når man er ute og går på Aben, så er det veldig mye asfalt, og asfaltet er isoleret.

Og hva ligger under denne asfalten? Det ødelegger i alle fall effekten på jordring, det kan vi i alle fall vite. Men i dag, dere, så skal podcasten handle om hva som skjer etter vekthåp, og hvorfor det er så lett å legge på seg igjen etter at vi har gått litt ned i vekt.

Ja, fordi vi har jo alle sett at dette med kalorier inn og kalorier ut, i prinsippet funker det. Spiser du lite, så går du ned i vekt. Men det er ikke det vi skal snakke om. Det er et veldig enkelt begrep, for det handler ...

om mer enn viljestyrke og kalorikontroll, slik vi forstår dette med vekten. Kroppen har sine biologiske mekanismer som aktiveres når vi mister fett, for det er jo fett vi har nede, ikke muskler. Fettcellene krymper, men de forsvinner jo ikke. De ligger der som små lagre og roper på oss om at hjernen vil bli fylt opp igjen, for de er ikke noe glad i dette her.

Og det var jo litt av det når jeg studerte med Joel Green i sin tid, dette med fettcellene som krymper, men at de ikke forsvinner, så du sier at de blir likende der. Og han beskriver jo også hvordan fettcellene etter dette vekttapet utløser en slags homostatisk stressrespons. Og kroppen jobber alt den kan for å få tilbake det gamle setpointet, den gamle normalen, altså den vekten kroppen har vært vant til å ha. Så dette er utfordringen.

Ja, og du har jo hormonkuren hvor du har jobbet med massevis av mennesker med dette her, og vi har jo hatt keto-kursene våre, og vi ser jo at dette er det våre kunder sliter med. De opplever at de stadig må kjempe for å holde seg der de er, selv om de føler at de gjør alt riktig i dette, men etter at de da har gått ned i vekt.

Så litt sånn oppgjør med den gamle myten om kalorier ut og kalorier inn, for den modellen er altfor forenklet, og den ignorerer jo egentlig alle disse hormonelle, biokjemiske og psykologiske prosessene som faktisk syrer sulten din og mettheten din, og ikke minst forbrenningen.

I stedet skal vi se litt på hva forskningen viser om hva som faktisk skjer i kroppen etter en sånn kalorirestriksjon, og hvorfor det å bare spise mindre ikke nødvendigvis fører til et varig vekthap. Ja, så kan vi jo dele disse erfaringene både fra våre egne liv og de vi snakker med, og ikke minst hente inspirasjon fra vår egen bok Biohacking, som nå ligger 11 uker på bestsellerlisten i Norge, og vi er utrolig takknemlige for det.

Juhu! Dagens episode handler først og fremst om mat og metabolisk helse. Ikke bare hva du spiser, men også dette med hvordan og når du spiser, og hvordan dette påvirker kroppen langt mer enn kalorier alene. Ja, så be med oss. Vi skal gå litt ned i dette som virkelig skaper varig endring i kroppen, og hvorfor det handler mye mer enn om slanking.

så finn deg en kopp te, eller snør på deg noen tursko, eller gå barbet og la oss snakke om hvordan vi skal spise oss slanke og friske med frihet, balanse og biohacking i praksis. Ok, la oss komme i gang dere.

Ok, da er vi i gang. Det som skjer, altså når vi mister fett, så er det mye mer enn at vekten på vekten din går ned. Fettcellene krymper, ja, men de blir ikke borte. Og det er faktisk sånn at når fettcellene krymper, så opplever kroppen en slags form for stress.

Det kalles homøstatisk stress eller metabolisk tilpassning, og det vil bare jobbe iherdig for å fikse dette stresset.

Dette er ganske fascinerende, men det er jo også veldig frustrerende. Forskning viser at etter et vekttap, så øker nivåene våre av dette sulthormonet grelin. Dette som gir sultfølelsen vår. Mens hormoner som leptin, som hjelper med å signalisere mettet, de blir nedregulert. Samtidig går GLP-1, som hjelper med å regulere appetitten, den blir også redusert.

Så, vi har heldigvis en tv-serie, Biggest Loser, som gikk for veldig mange år siden. Jeg tror mange så den, og det som er gøy med den er at her var det jo veldig mye forskning.

Fordi dette var jo en kontrollert gruppe med mennesker, som vi skal snakke litt mer om den senere, som da var med, som de kunne forske på hva som skjedde egentlig etter vektape. Så det er veldig spennende, for det er jo dette med den reduserte hvilemetabolismen, som er det store problemet når du spiser mindre. Så plutselig begynner metabolismen din å gå i et slags hvilemodus. Du kommer i et setpoint,

Det skjer veldig ofte med en ekstrem vektnedgang som kroppen din gjerne kjemper imot, for den vil ikke dit. Dette illustrerer at det har ingenting med viljestyrke å gjøre, men at kroppen din går inn i en slags biologisk overlevelsesmotus, for det er som vi har skapt fra naturen. Kroppen vil motarbeide vekttap gjennom lavere forbrenning og høyere sultnivå,

den vil gi deg mindre metthet, og du vil ha en psykologisk dragning mot disse kalorierike matverdene, for det er akkurat sånn vi er skrudd sammen.

Ja, og det er jo det som er vanskelig her, for kroppen prøver å få deg til å spise mer, selv om du ikke har kontroll selv. Samtidig blir jo stoffskiftet senket, fordi du skal spare energi. Og det er så vanskelig å holde denne vekten over tid, og mange opplever at de blir mer sultne,

samtidig som ikke forbrenner like mye som før. Så du er inne i en sånn loop som bare blir der og være, og her kommer jo stresset inn, og man begynner å sulte seg, og øke treningsmengden, og man blir mer og mer desperat, og prøver å, hvis ikke det er bra, så må jeg gjøre enda mer av det, og hvis ikke en halv time med løpetur, så må jeg øke til en time, og kaloriene på 1500, nei, da går jeg enda ikke ned, så tar jeg meg ned til 1000. Altså det er virkelig her det enorme stresset som utfordrer metabolismen vår skjer.

Og det som er viktig kanskje å få med seg er at dette er jo helt naturlige prosesser i kroppen, for vi er jo ikke ment å bo i et sånt samfunn som vi gjør nå, hvor mat er tilgjengelig hele tiden. Før så måtte vi kjempe

for hver matbit, så dermed var det jo veldig viktig at vi hadde denne sultfølelsen og virkelig jobbet for maten. Så det er jo denne metaboliske tilpassningen som vi er alle utstyrt med, og jeg tror kanskje det blir lettere å skjønne det når man forstår hvorfor vi er sånn, disse biologiske prosessene, hvordan kroppen rett og slett jobber imot oss. Det er akkurat som ...

Det kjefter litt på deg hele tiden, så har du den stemmen bak deg som sier at «Nei, dette er en trussel for deg. Du kommer ikke til å overleve hvis ikke du får i deg mat, for da blir du så tynn at du dør». Vi kan se det på den måten hvis vi ser det litt evolusjonsmessig.

Så vi kan ikke stole på viljestyrke eller kaloritelling. Det er også et helt nytt begrep. Det er mer som henger sammen her. Det er flere nivåer av dette med å holde vekten nede. Stoffskiftet går ned etter et vekttap, det har vi snakket om. Det er flere studier som viser at det kan senkes med opp til flere hundre kalorier per dag.

sammenlignet med hva som forventes basert på kroppsvekten alene. Og her også var det veldig, det de viste i den biggest loser-serien når det kom på dette her med stoffskiftet, var at først så de at rett etter vektnedgang så var den stoffskiftet sunket. Dette varte seks år. Så måtte de kjempe mot det lave basalnivået som da var opparbeidet seg over dette kraftige vektappet.

Ja, for da har jo de gått ned i vekt, og kroppen deres vil forbrenne færre kalorier i hvile, og det skjer jo med alle, oss eller de som slanker seg. Og energien du bruker på aktiviteten kan også gå ned, selv om du ikke nødvendigvis føler deg mindre aktiv.

Og samtidig, disse sult-hormonene dine, de bare kjører på og sender deg signaler hele tiden, for de er ikke interessert i din villesyrke. De vil at du skal spise, og det er jo da særlig grelin som gjør at du kjenner at du er veldig sulten,

Det er jo da sånn kroppen vår er innstillt til å få oss til å spise mer. Nå vil kroppen vår at du skal fylle opp lagerne dine med den tapte energien du har hatt. Dette er jo igjen tilbake til de biologiske prosessene som gjør at det er så vanskelig. Vi kan ikke stole på viljestyrken vår. Nei, og jeg ser det på hormonikuren også at mange tror fremdeles på kaloritelling og at jeg ikke er flink nok.

og det er, jeg prøver igjen og igjen å si at du kan ikke stole på de kaloriene for du kan jo egentlig tenke deg selv dette vet vi, spise en burger og noe junkfood og få opp kalorien til 1500 og sammenligne dette med leafy greens, grønne grønnsaker protein og alt mulig, de kaloriene betyr ingenting i så måte, det er næringen og skal man da vite at kroppen jobber mot deg hele tiden for å gjennomrette dette settpunktvektverdienivået du for eksempel har

Alle har jo en idealvekt, kanskje. Og så går man ut og inn i forhold til den, går litt ned i vekt, og så vil den hele tiden få deg tilbake der du var i utgangspunktet. Det er en sånn innebygget, et slags security-system som har utviklet seg gjennom millioner av år for å beskytte oss, som du sa, Alette, mot sultn.

og sultkatastrofer som var opplevd gjennom evolusjonen. Du har ligget nå på bestsellisten i 12 uker. Wow! Og det er takket være deg som backer biohacking og faktisk skjønner greia før alle andre. Det snakkes om biohacking overalt nå, i møterommet, på treningsstudio og i markedsavdelingene. Ja.

og endelig også i helsen din, der det faktisk betyr noe. Og vi digger at du er med å løfte begrepet i Norge. Dette er ikke bare en trend, det er en livsstil.

Ja, du hører oss, Biohacking Girls, med Norges første bok om biohacking. La oss hekke livet videre sammen. Og takk for at du er med oss. Jeg er enig med deg, Monika. Den myten med kalorier inn og kalorier ut, den er seilivet. Jeg hadde også en krangel med nevøen min her nå, for han nektet å høre på meg. Jeg tror ikke han helt vet hva hormoner er ennå, for han er ikke så gammel, men han har...

Han bare, ja, men Arlette, hvis jeg spiser så lite og trener så mye, så sier han, ja, du går ned i vekt, men du klarer ikke å holde deg der. Det er jo det som er hele problemet, fordi kroppen er da innstilt på denne måten, ikke sant? Ja, ikke sant? Dette er bekreftet i flere studier, og det viser jo at dette hormonet leptin, det som skal si fra at nå er vi mettet, det går også ned. Så den virker på en måte ikke. Den naturlige metthetsfølelseshormonet vårt, det...

Det forsvinner også, og det betyr jo at hjernen tror at kroppen er i energimangel, selv om den ikke er det. Dette trigger jo selvfølgelig økt appetitt og redusert energibruk, som igjen er evolusjonært som vi har bygget.

Jeg tror vi skal legge litt linker til skilder og forskning på dette. Det er viktig at vi snakker om. Hva betyr det for deg? Du som lytter på podcasten, hva betyr det for oss? Jo, det betyr at vi ikke kan behandle kroppen som en slags maskin. Vi bare kan skru ned kalorientaket og forvente at den skal følge reglene våre.

Men vi må heller lære oss hvordan vi kan samarbeide med kroppen og signalene og balansere hormoner, redusere stress og ta vare på tarmhelsen for å skape en mye mer langsiktig og bærekraftig balanse.

For ikke fortvil, dette kan vi fikse. Her kommer biohackingen inn. Det å forstå og støtte kroppens unike, eller ulike også, behov, og jobbe med helheten i stedet for å prøve å overstyre biologien vår med disse tøffe dietene. Jeg har faktisk selv også lett det. Ikke det at jeg har vært så veldig sånn

variabel i vekt, men kanskje et par kilo opp og ned. Men jeg vet jo da, når jeg skulle gifte meg, så ville jeg virkelig inn i denne 100 år gamle kjolen som var bittelitt for liten til meg. Og da måtte jeg jobbe litt for å gå ned. Men det gikk jo naturlig opp igjen etterpå.

For den perioden der, da spiste jeg kun ett måltid per dag, altså det såkalte OMAD, og det er ikke bærekraftig for meg i lengden. Det var akkurat i forhold til en plan, et par kilo, og så kommer de tilbake igjen. Så dette er smått, men det er mer alvorlig når det snakker om store mengder med kalorier over lang tid, og når man har veldig mange kilo å ta av.

Jeg husker før, det var veldig gøy. Vi satt opp denne planen, for vi visste jo hvordan det skulle funke til akkurat den dagen. Det var veldig gøy når vi satt opp dette med OMAD-en og sånne ting. Vi ser det jo på mange. Det er jo veldig mange som sliter med denne jojo-slankingen. Det er jo et symptom på den tiden vi lever i. Hver gang vi går ned i vekst, så går man opp hjernen litt mer og har mistet litt av musklene sine. Så det er...

Det er noe vi må gjøre noe med. Igjen tilbake til den der biggest loser-studien, for der viser det at hvilestoffskiftet blir lavere med mindre vekt, og at det er vanskelig for vekten å stabilisere seg. Det som viser seg var at

Av alle disse deltakerne var det en eller to som har klart å holde vekten nede, men det de har måttet gjøre er å trene helt ekstremt. Fordi med en gang de sluttet med det, ville de hvile stoffskiftet tråd inn, men det de så da, ikke sant?

Dette var det jo i så utrolig mange år, som jeg sa tidligere. Jeg synes det var at de har studert på disse menneskene er så fascinerende, for da ser man de i praksis. Så er det kanskje greit å studere mer på dette? Kanskje vi trenger mer studier for at folk skal bli kvitt denne myten? Jeg vet ikke.

Nei, og del gjerne med oss, du som lytter på podden, hvis du har noen opplevelser hvor det er vanskelig å holde vekten etter du har gått ned i vekt, og hva som skjer med deg. For alle sånne små end-of-one biohacking-studier hjelper oss jo til å forstå dette bedre, men jeg tror vi skal hoppe litt inn i den der kalorier, inn og kalorier, ut modellen.

For det er jo en seigeliv av myte i vekthapsverdenen at det bare handler om det, at du skal telle kaloriene. Men ifølge Harvard Health er den modellen så forenklet og utdatert når det gjelder å forstå hvordan kroppen faktisk regulerer vekten. For kroppen vår er så mye mer kompleks enn bare denne kaloribalansen, for det styrer seg veldig masse faktorer og

tenkte jeg tar mikrobiomet, hormoner som insulin og leptin, og hvordan vi faktisk får brennende energi vi får i oss. Jeg har gjort en studie jeg har publisert i Cell Metabolism i 2019 som viser at folk som spiser upe mat, altså overbearbeidet mat, spiser mye mer, rundt kanskje 500 kalorier mer per dag enn de som spiser renere mat, selv når de får spise så mye som de vil.

Det forklarer jo hvorfor mange liker å telle kalorier. Vi skjønner jo det, for det er enkelt, og det virker som at kroppen vår er et regnestykke, noe den absolutt ikke er. Men likevel opplever man at vekten kanskje ikke går ned, men heller kanskje opp, jo mer mindre du prøver å spise. Ultraprocessert mat påvirker nemlig hjernens sult- og metthetssignaler. De kan trygge overspising,

uten at man merker det selv. Så det er jo det du refererer til i alle disse studiene, hvor de ser hvis man har to personer, og de som skal spise UP-mat og de som spiser vanlig mat, automatisk spiser de med UP-maten mer i forhold til kalorimengde, fordi

Du blir ikke ordentlig mett. Du har bare lyst på mer. Det vet vi jo, at det er sånn UP-maten er konstruert. Og vi hører det jo i kretsen vår også. Mange som gir oss tilbakemeldinger, og folk på Hormonkur nå, når de bytter til mer naturlig og næringsrett mat, så får de bedre metthet. Og det er samtidig som jeg spiser alt dette. Helt utrolig. Kjempe store tallerkener, masse brokkoli, mye proteiner og sunne fettkilder. Og det er så stor porsjon at de klarer ikke å spise det opp.

Men samtidig så klarer du å spise kanskje noe som er ferdig produsert, som har flere kalorier, men mindre mengde. Og det blir lettere å holde vekten uten å føle seg sulten hele tiden når du spiser naturlig mat, for du unngår disse her kalorifellene som lett oppstår med prosessert mat, fordi du ikke helt vet det ser lite ut. En liten kipspose eller en pose med nøtter som da både er ristet i olje og har mye mer kalorier enn naturlige nøtter. Så

Man ser seg litt blind på det også, men det er rart hvordan du klarer å tygge deg så mye mer mat også, fordi at den er lagt så smaksforlokkende.

Det er helt utrolig. Det handler ikke bare om hvor mye du spiser, men også hva vi spiser, som du snakker om. Det er kjempeviktig. Spiser du hel, ren mat konsekvent, så vil hormonene dine takke deg, og du vil klare å holde en mer stabil vekt. Den ultrapostererete maten er en av bioheksene våre. Den må ut av kostholdet, rett og slett.

Det må det, og en ting som vi ofte overser, som også er viktig i forhold til holdevekten, er timing på måltidene. For eksempel er frokost nøkkelmåltid for mange, fordi det setter i gang stoffskifte for dagen. Men det er lurt også å kjenne etter når du er sulten. Du trenger ikke spise i det du ruller deg ut av sengen. Kanskje gi deg litt tid, og så starte å spise når du er sulten. Men hvis du alltid gjør det samme, spiser alltid frokost, sånn og sånn, så blir kroppen litt lat.

og de vil tilpasse seg på en måte som bremser vektradisjonen derfor kan det være veldig lurt å ha en eller to dager i uken der du spiser mer enn påfullsdag eller spisedag for å lure kroppen til å holde stoffskiftet høyt og unngå at metabolismen bremser ned

Jeg husker jo ikke det når vi hadde små barn, hvordan de hadde sånne, jeg kalte det økedager, for de er helt intuitivt. Så hvis vi ser på barn, så spiser jo de det de skal, og så stopper de når de er mettet. Og kanskje det gikk noen dager vi ikke spiste mye, og da merket jo jeg at guttene mine spiste mye mer dagen etter, helt sånn intuitivt, for dette også er jo sånn vi er skapt. Vi visste ikke når neste måltid kom, så det var jo bare å spise når det kom, og så måtte vi kanskje holde igjen litt.

de andre dagene. Men en strategi som har vist seg å funke, det er å redusere spisinduet, altså det vi kaller for intermittent fasting, eller periodiske spising. Det betyr at du spiser i en begrenset tidsperiode, for eksempel åtte timer om dagen, så da er det spisinduet ditt. Noen liker å gå helt ned til seks, personlig så trenger jeg mat litt lengre i løpet av dagen, men det kan gi kroppen i alle fall tid til å restituere og regulere insulinet og fettlagringen.

En annen ting som er viktig, som vi også ser veldig ofte, er dette med småspising. Det er viktig å huske på, for hver gang du putter en liten snakk i munnen, den regner du nesten ikke med, så øker insulinet. Da er du i gang med den prosessen, så du får aldri ros. Hvis du spiser småspising,

Hele tiden vil du ha et konstant høyt insulinnivå. Dette fremmer jo fettlagring. Det er jo et fettlagringshormon. Det å slutte med småspising, som vi holdt på til når vi skulle trene, at man skulle spise hele tiden seks måltider, det var ikke måte på. Det var jo ordentlig slitsomt for det første, å ha med seg all denne maten. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gikk ned i vekt av det.

Så det å kutte småspisingen er også et kjempefint hack for å klare å holde vekten. Jo oftere du spiser, jo mer insulin slipper kroppen ut. Bare til å vite om dette selv, så kan det hende at du har lyst til å redusere og spise så ofte. Bare vær litt bevisst på det, for du trenger å gi kroppen mulighet til å forbrenne fettet effektivt.

Men i alle fall den hormonelle balansen er sentralt når man skal klare å finne en god måte å leve og spise på, for det ikke blir for store balanser. Husk når du lytter på, vi snakker ikke om disse et par kiloene opp og ned, for det er veldig vanlig i forhold til om du har menstruasjon, eller om du har stress i livet, et par kilo skal du ikke tenke på. Det er de store vektendringene, og da er det noe som vi kaller for østrogendominans, som kan føre til økt

fettlagring, særlig rundt mage og hofter, og påvirke stoffskifte ganske negativt. Det betyr at kroppen har for mye østrogen i forhold til progesteron, og det kan skje av mange grunner, som hormonelle ubalanser, kanskje du bruker bioidentiske hormoner, kanskje leveren ikke klarer å rense ut og gjenbruke østrogenet godt nok,

Det kan være miljøgifter, for det får vi veldig mye av, og her skal vi virkelig ha versko i forhold til plast og hva man tar inn, men stress er også en kjempeviktig faktor. Og østrogentimulant skal føre til økt fettlagring, gjerne

Bremser stoffskifte også. Det gjør det vanskelig å holde vekten selv om du spiser riktig og trener. Derfor er det viktig å være oppmerksom på denne balansen av hormonene våre når man jobber med vektnedgang. Ikke bare tenke en stram plan, kalorireduksjon eller følge et program. Vi er jo veldig unike alle sammen. I tillegg er det stress på vår side, for dette er kortisol.

Det er så enormt viktig i forhold til de utfordringene som man står og vekter opp for dette. Når man opplever kronisk stress, så går jo kortisol opp, og biokjemisk sett så stimulerer kortisolet kroppen til å lagre mer fett igjen rundt magen. Det vi kaller for abdominalt fett, det var vanskelig å si, abdominus.

Det skjer fordi at kortisolet øker blodsukkeret ved å bryte ned muskler og fett til glukose, slik at kroppen rask kan ha energi i stresssituasjoner. Kortisolet hemmer jo også produksjonen av insulinfølsomme hormoner,

så gjør kroppen lagre enda mer født. Dette med kortisolnivå øker appetitten og cravings. Å få balansen på alle hormoner parallelt er selvfølgelig en utfordring. Man må begynne litt og litt, og kanskje også redusere litt av de tingene som trigger dette.

Dette med hormoner er superspennende. Det er komplekst, og vi er alle forskjellige. Det du snakker om med østrogenen, det er sikkert veldig mange som er i menopause og overgangsalder. De kjenner jo på det, at det er lettere å legge på seg, vanskeligere å gå ned i vekt. Jeg vil bare si at det er noen ting som kan være greit å bare kutte ut, som man snakket om før, sukker for eksempel.

disse usynde karbohydratene. For min del gluten. Jeg trenger ikke gluten, jeg trenger ikke så mye brød. Jeg kan godt ta en skive med stordelsbrød innimellom. Men det er en del ting. Alkohol. Nå har jeg jo kuttet kaffe, for det er ikke sunt for meg. Og hva mer? Alt som er bearbeidet. Jeg elsker for eksempel å bruke takokrødder som vi kjøper på North Fitness fra gruven i Utah, i stedet for å kjøpe ferdig pose.

Når du begynner å lese på pakningen, for eksempel folatsyre, det tilsetter seg i alle glutenfri produkter, i alle kosttilskudd, det blir for mye upalanser. Ja, det er helt riktig. Og så må vi ikke glemme toksiner. Vi snakket om det før vi begynte å spille inn i dag, at jeg tenker at dette er et så stort problem, sånn som vi lever nå. Fettvevet fungerer som en lagringsplass.

For alle disse miljøgiftene som tungmetaller, plastkjemikaliene og andre kjemikalier, og den mikroplasten som er overalt, dette påvirker jo selvfølgelig hormonbalansen og stoffskiftet vårt negativt. Da er det vanskeligere å gå ned i vekt og holde seg frisk.

Så har vi tarmfloraen vår. Der er vi bare startgropen på å vite hvor viktig den er. Spesielt for vekten og generelt helse. Har du ubalanse i tarmbakteriene dine, så er det også veldig vanskelig å gå ned i vekt og holde vekten der. Det kan få massevis av betennelser, og ikke minst blir næringsopptaket dårligere. Dette igjen fører til fettlagring.

Jeg vil bare gjenta det du sa om at fettvevet fungerer som en slags oppbevarengsplass for miljøgiftene. Det trenger vi å snakke om også. Det er der de samler seg, de ligger i fettvevet. Vi har jo hatt disse to episodene om den sånne protokollen, hvor vi faktisk jobber helt sammen.

definitivt oaktivt for å kvitte oss med de tungmetallene som blir liggende i fettvevet. Så dere kan gjerne gå tilbake og høre de episodene der en på norsk og en på engelsk neier sin flush, hvordan man bruker niacin og sauna for å jobbe ut av kroppen. Men for å få en bedre oversikt så kan du ta konkrete målinger og det er en del

prøver som jeg selv har tatt en type avføringsprøve for å se om det er ubalanse på tarmflora, det kan være alt fra kandida til IBS-symptomer og sånne ting eller parasitter. Jeg hadde ingenting der det var ingen tegn på noen ting så det var veldig fint, men det var en ganske generell test som kostet 30 euro, men det var greit å bare få gjort det en gang iblant for du kan jo få parasitter via mat og sånn

Og så synes jeg også at vanlige blodprøver og urinprøver kan være fint for å se om det er tungmetaller eller miljøgifter. Og hormontester er jo også kjempefint, for det er masse giftstoffer som påvirker disse hormonene.

Det er et kjempefint sted å starte hvis man sliter med vekknedgang. Kanskje det er noe så enkelt som man kan rydde opp i. Det er jo veldig fint. Når det gjelder biohacks, da må vi også flytte fokuset litt til probiotika og prebiotika for å få styrket denne tarmfloraen. Spis den levende maten, fermenterte grønnsaker, få det i deg og ikke være så redd for å

Hvis du kjøper økologisk, om det ikke er 100% vasket og skurt, prøv å kjøpe uten at det er i plast. Jeg vet det er et helvete å få til, men nå på sommeren så går det faktisk an noen steder. Det er gartnerier man kan gå til uten plast. Jeg elsker det. Jeg merker jo at jeg selv blir veldig nervøs og stressa av alt dette med toksiner og sånn, men

Jeg svetter hver dag, prøver å ha en jævnlig detoks gjennom det du gjør daglig. Kom deg ut i solen, sol på maven for eksempel. Det hjelper veldig på hele tarmfloraen din. Unngå de prosesserte matvarene hvor du vet du får i deg masse ekstra som du egentlig ikke vil ha. Du går inn og bruker binders, chlorella. Koriander er jo kjempefint.

for å binde til seg giftstoffer som du kan kvitte deg med. Så det er jo veldig mye vi kan gjøre for å støtte dette her, i stedet for å bli helt paralysert og gi opp. For det finnes håp. Og så er jo dette med å drikke nok mat, nei, ikke drikke mat, men drikke nok vann, for lymphosystemet og leveren, for å få renset og skilt ut det du trenger. Og så hvis vi tenker litt sånn sirkadiansk på...

På dette med vektnedgang og det å holde vekten nede, så må vi ikke glemme det at vi må ut i solen. Den er vår største vitaminkilde og næringskilde. Den vil stabilisere hormonene og den vil også gjøre at vi blir mindre sultne. Det er mange som kjenner på det. Hvis man er på en strand i solen hele dagen, så er du ikke så sulten som hvis du sitter foran skjermen din hele dagen. Og

Og så kan man jo bruke strategisk kullebading, rødlysterapi, som også vil hjelpe til med disse tingene.

Jeg bare tenkte på nå, Alette, nå har vi ikke engang vært innom gener og epigenetikk, hvor mange gener som styrer disse prosessene i kroppen. Det er spesielt syv gener som er viktig å tenke på i forhold til å avgifte av tungmetaller, og hvordan du klarer å ta opptak av B-vitaminer, for eksempel. Men det blir en helt annen episode. Men hva er nå det viktigste lytterne dere som hører på nå kan ta med dere etter å høre denne episoden?

Vi prøver å oppsummere dette litt, hva vi snakker om. For det handler om at vekthap og vekt ved likehold er mye mer enn kalorier inn og ut. Kroppen vår er kompleks, og den jobber så utrolig hardt hele tiden for å komme tilbake til den balansen. Og det er derfor vi jobber med kroppen, og ikke mot kroppen.

Det er veldig viktig å unngå denne småspisingen gjennom dagen. Det er også et enkelt ting. For når du spiser hele tiden, som vi snakket om, er insulinnivået konstant høyt. Det trigger da fettlagring og insulinresistens. Dette ser vi i mange studier.

Ja, hvordan vi ble lurt til å spise så mange ganger om dagen tidligere, det kan jeg nesten ikke skjønne. Så prøv å lave et spisevindu. Det er egentlig ganske greit også, for da vet du at nå skal jeg spise, og nå kan jeg gjøre andre ting, i stedet for å gå og tenke på den maten hele tiden. Du vil oppleve bedre vekkontroll og forbedre et metabolisk

profil. Jeg må jo si selv at det å kutte småspising, det var en revolusjon. Det var veldig rart i begynnelsen, men gud så deilig å slippe å tenke på mat. Det er jo så mye annet man har lyst til å holde på med. Ja, men det er jo ingen quick fixer til å spise sunt og næringssett. Det er jo en livsstil. Det er ikke enkelt, men vi vet det kan føles forvirrende og utfordrende for mange, og derfor vil vi også utfordre akkurat du som lytter til å ta kanskje et skritt akkurat i dag,

Hva kan du gjøre annerledes for å støtte kroppen din bedre? Kanskje du skal teste ut intermittent fasting eller fokusere på mindre prosessert mat? Nei,

Ja, det er mye å få med seg, og jeg er enig med deg, Monika, ikke bli overveldet, men begynn med en ting, og kjenne at du blir motivert, for av min erfaring så har jo dette vært en lang reise. Jeg har holdt på med det lenge, og utviklet meg, og jeg kan jo ikke si at jeg spiser akkurat det samme i dag som jeg gjorde for to år siden, eller fem år siden. Det er jo en evig reise, en evig sånn bli kjent med kroppen, og hva den vil ha.

Så ja, dere som lytter, litt og litt. Og så kan det jo også hende at du synes stress eller dette med hormoner er også viktig å forstå mer av, så kanskje fordype deg litt i det. Husk at når du er biohacker så er det jo alltid ditt eget studie, og du trenger å lære av andre som går litt foran, og du trenger å fordype deg med podcaster og bøker. Så det kan være verdt å undersøke. Og husk, det handler ikke om å være perfekt, men om å lære å tilpasse seg kroppen.

Men tusen takk for at dere har lyttet til oss, og for all støtten som dere har gjort med boken, og kursene våre som har vært hatt, og kongressen, det betyr så mye. Og i morgen har vi bokbad.

Det gleder meg til, og selvfølgelig har vi annonsert at det er mange som melder seg på, men det går fremdeles an å komme. Det blir fullt opp på Core Balance kl 18.45, altså 24. juni. Så si fra hvis du tenker å komme, for vi skal ha en rekke med surprises, i alle fall noen digge mocktails som vi skal dele oppskrift på senere etter bokpartiet. Ja, så vi håper virkelig vi ser deg der i morgen. Det er så hyggelig å møte dere også.

Ja, tusen takk, og som vi sier alltid på slutten, track it, hack it!