Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.
Det å bade i skogen og markene, det er en stor trend dette året. Og vi retter, for vi har blitt litt fremmede for så mye rundt oss. Vi har mobiler, vi har jobber, vi har plikter, og alt dette krever vår oppmerksomhet. Og vi har dessverre blitt litt mindre flinke til å lytte, til å kjenne etter og føle oss selv.
For å få tilbake til oss selv. Og derfor har vi laget en episode med en av grunnleggene, nemlig Amos Clifford, denne uken. Og i dag skal vi filosofere litt på norsk. Ikke sant for dette? Ja.
Det skal vi, for det kommer jo veldig mange assosiasjoner poppende opp når vi tenker på dette med å bade i skogen. Og for meg når jeg tenker over dette her, så betyr det egentlig dette med frihet, nakenhet, lek. Og sånn som nå når jeg er på Sørlandet på ferie, altså jeg er jo ute på en øde øy, helt ute i havgapet.
Og jeg har tenkt så mye på det. Det har vært perfekt for meg at vi snakker om dette nå på sommeren. Fordi hver morgen nå så har jeg en rituale hvor jeg rett og slett driver med en 10-15 minutter med forest bathing. Da sitter jeg litt, og så sitter jeg helt alene, for jeg er jo tidlig oppe, så det er ingen andre her. Og så etter at jeg er ferdig med de 10 minutterne hvor jeg snakker litt med stenene og det rundt meg, så tar jeg rett og slett et nakenbad i havet. Det er en fantastisk morgen.
Wow! Du er helt rå for det. Jeg har ikke gjort så mye av det, men det er gøy å høre på at du faktisk har tatt det litt innover deg nå, Arlette. For jeg tenker jo ofte, før vi lagde episoden, så var det litt sånn at jeg kunne filosofere over disse svømmeturene i sånne smale elver med masse trær som bare henger over, eller at du
dusje i et sånt fosterfall som du ser på alle bildene rundt omkring. Litt sånn eksotisk, der det er pappukøyer som skravler, og du hører sirenene synge i gresset. Men jeg gjorde noe som lignet litt forrige uke, for jeg var på en sånn heftig raftingtur her.
på et sted som heter Benahaves i sydspannet og det var egentlig kanskje ikke skogsbating for det ble for ekstremt, men der kan man skogsbate. Vi gikk ikke langt og det var ekstremt dypt og kaldt vann i disse elvene mellom høye, smale fjell som vi hoppet
Vi kunne hoppe opp til 8-10 meter fra fjellet oppe og ned i dette dype, smale, litt klaustrofobisk. Der fløy det fugler og små frosker. Det hang masse vekster og grønt. Vi rappelerte langs fjellveggen og klatret. Det var kanskje litt mer actionpreget, men stedet jeg tror kan egne seg for forest bathing.
Det høres jo bare helt magisk ut, men var det sånne jättegryter, sånne runde greier som man liksom skle i, eller var det at du hoppet utfor i en foss? Det hørte supergøy ut, og hvor lenge var dere der da?
Jo, så tenkte jeg et fjell som har fått en sprekk i seg gjennom millioner av år, og ned til der så renner det vann. Så det er egentlig en stor fjellsprekk med mange steder, og i tidligere var det kulper, men også gjettegryter i fjellet rundt omkring. Men der vi badet var det veldig dypt. Men du måtte vite hvor du skulle hoppe, for til noen steder var det ikke så dypt. Vi holdt på i nesten fire timer, og det var jo 40 grader her med både våttrakt og klart rått styr som jeg svømte med dette her rundt.
Men det var kjempegøy. Ja, det høres jo dødsgøy ut.
Og poenget er jo at når vi gjør denne forest bathingen, så omvier vi oss med naturen som du da skikkelig var inne i. Det er lyder, det er lukter, det er farver, teksturer og liv. Vi bader i alt dette. Vi må prøve å ta til oss alle inntrykkene på de stedene vi er. For det er veldig ofte at man er ute og gjør ting, og så glemmer man egentlig å titte seg rundt. Man er så opptatt av andre ting. Så det med forest bathing er jo det at vi
Ja, vi skal rett og slett være litt mer bevisste. Vi må glemme byer, vi må glemme biler, butikker og jobben vår. Alt dette må vi ta en pause fra når vi er ute i skogen. Ja, litt annerledes enn en sånn energisk fjelltur, for det er at det er forskjellen. I skogsbadingen er det at man skal bevege seg sakte, sånn at man kan liksom vise oppmerksomheten til alt det som du snakker om levende rundt oss.
Trær, blader, insekter og små elver. Man skal høre og føle på alt dette.
De fleste som er naturelskere sier at de har badet i skogen hele livet, men det er faktisk ikke helt det samme. Vi to har bare så vidt begynt å øve på dette selv. Når vi går sammen i skogen, så teller vi skritt, og vi går marsjer av gårde. Vi hører gjerne på podcast, eller vi planlegger ting vi skal gjøre. Vi legger planer, vi beveger oss og sjekker puls.
Vi er rett og slett på en sympatisk jakt på god fysisk form, men nå skal dette snu. Jeg er også ikke sånn for dette. Jeg skal si litt om hvordan jeg har det når jeg er i naturen.
Det kommer jo litt an på når og hvor jeg går, hvordan jeg opplever naturen. Sånn som det har vært nå, så er jeg veldig glad i lange turer hvor jeg kan være til stede alene, men veldig ofte føler jeg at jeg ikke har tid. At jeg hele tiden må skynte meg litt og bruke naturen litt fort. Og så liker jeg veldig godt å gå sammen med andre, fordi det er en veldig fin måte å få til fine samtaler på, synes jeg. Det å bevege seg sammen i natur. Da kommer den gode praten
Men jeg skal ikke kimse at jeg også liker å gå fort, jeg liker å jogge, og jeg liker å løpe også, men jeg synes naturen er magisk uansett. Jeg må i alle fall innrømme at jeg ikke lærte helt denne kunsten å være stille i naturen. Jeg var liten og gikk marsj, fjellmarsj, og
Da skulle vi gå langt og få medaljer og sånn. Men jeg var kanskje borte i noe av det når jeg var med mormor som var billedkunstner. For da endte ofte søndagsturene på en gjerstrand med en elve eller en foss eller i en skog. Og vi satt oss ned, de hadde campingstoler og dro frem staffeli. Og der kunne vi sitte i timesvis mens morfar ordnet med lunsj og sånne ting. Kanskje vi klokket litt bær eller gikk en tur, men vi satt stille og malte. Og jeg husker at tiden fløy så avgjørende.
Jeg tror nesten ikke det var mulig å forestille seg at en hel dag hadde gått. Jeg kan ikke minnes andre måter å være så ett i øyeblikket når jeg har teint og malt. Fordi det er bare det som skjer, det er ingenting annet som skjer rundt deg. Men det er heller ikke helt forest baiting siden det er et konkret mål på dette læretet.
Og kanskje jeg romantiserer litt, men jeg har faktisk minnet av når jeg var liten at vi var helt ekstremt mye ute. Jeg hadde besteforeldre som hadde hytte på fjellet, eller litt annet i skogen, og jeg elsket bestefaren min, for han kunne absolutt alt om naturen. Og det beste jeg visste var å bare rusle rundt med han, og han plukket opp hver eneste blomst og kunne fortelle meg hva de het,
og var alle sopp, alle fugler, alle lyder. Det var helt magisk, men som sagt, kanskje romantisere litt. Men jeg tror vi lekte utrolig mye mer ut det. Jeg husker vi bygget hytter oppi trær, vi var så kinde på å sove ut om sommeren, vi lavet snemen om vinteren.
Nå er det så mye mer innetid, føler jeg, men det kan hende jeg husker feil. Men i hvert fall, velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi kjører recap på norsk i dag. I mandagens episode hadde vi med oss Amos Clifford fra Kalifornia. Han er nå bosatt i Arizona. Han har en ledende stemme innenfor Shirin Yoku-inspirert forest bathing.
Altså denne forest bathingen som terapi, dette holder han på med i USA. Han er rett og slett skogadernes far over alle, det kan vi vel si.
Amos har også studert buddhistisk filosofi og er grunnlegger av Creek Dharma Center. Han flyttet til Arizona etter noen vanskelige år i businessen sin som følge av covid og følte at han trengte å komme litt nærmere hovedkontoret til The Association of Nature Enforced Therapy. Denne terapien han driver med er jo
noe vanskelig å gjøre med Zoom, tenker vi. Ja, det er ikke så lett. Men han har i hvert fall skrevet boken Forest Bathing, og vi lurte på hva som var bakgrunnen hans, og da kunne han fortelle, for han er jo rett og slett en gammel mann,
Han vokste opp i Santa Barbara, og han også var nært knyttet til naturen i hele oppveksten. Når han ble eldre, så jobbet han som guide for unge som hadde problemer, gjerne litt sånn som var på skråplan og sånn. Han jobbet med å ta disse ut i naturen for å hjelpe dem på rett kjøl. Dette var en 21-dagers tur ute i skråplanen.
og han så gode resultater på disse barna eller ungdommene som han hadde med seg ut. Han så hvordan naturen påvirket dem positivt. Så Amos har alltid vært en skikkelig natur- og skogelsker. Ja, og her lærte han også om det å være guide, og at det er forskjellig fra å være lærer eller terapeut. Det er han veldig nøye på. Da han var i 50-årene, så fortsatte han å arbeide sitt, og da
Og da særlig på seg selv, for det er han som ville eksperimentere i vindmarken alene. Han var på vision fest-seremonier, som innebærer time-out helt alene i naturen, med minimalt mat og drikke. Og han forlate distraksjoner og daglige rutiner fra livet sitt ellers. Og så forteller han det at han leste en artikkel i magasinet «Outside» av Florence Williams.
Og så leste han også hennes bok som heter Nature Fix. Og dette var det som da oppi dette her med at han var ute på disse Vision-fasene, tente gnisten i Amos om at dette var noe han virkelig ville undersøke nøyere.
Han kom først over den japanske praksisen Shirin Yoku gjennom boken hennes. Dette er inspirasjonen bak Forest Bathing, så i Japan har de jo drevet med dette lenge. Amos ville gjerne selv bli en guide i disse Vision Fast-seremoniene.
Dette var opprinnelig 12 dager hvor du skulle være alene ute i marka og finne deg selv. Dette skjønte han at dette var ikke noe som var særlig tilgjengelig for folk flest, så
Han ville gjøre dette til sitt. Ja, vi merker jo når vi snakker med han på podcasten på mandag, at han har veldig mye bakgrunnskunnskap, og såpass mye at han kunne lage en egen praksis rundt disse prinsippene innenfor kirinjoko-terapien. Det handler jo om å gå sakte og være bevisst, som vi snakket om innledningsvis i introen vår i dag, på stansene dine.
Men også det å sette seg ned og drikke te, ha en teseremoni i skogen som han brukte et års tid på å finetune denne praksisen. Prøvde det på diverse folk, og nå er dette blitt en sånn standardisert sekvens. Og alt dette kan vi jo lese om i boken hans Forest Bathing, som er bare veldig detaljert og nydelig skrevet. Ja, den er skikkelig fin.
Dette med forest bathing, det virket. Det hjalp mennesket med å finne seg selv og både se og bonde helt nytt med verden rundt seg. Dette på en skikkelig meningsfylt måte. Det meningsfyldte folket, det som var meningsfylt for en, var kanskje ikke det samme for en annen. Dette var unike opplevelser han opplevde at de han har med seg på tur har.
Så her er det opp til hver og en hva man får ut av det. Amos er bare med for å strukturere denne opplevelsen og hjelpe og guide deg. Han snakker veldig mye om dette å guide for de som er med på disse forest bathing-turene hans. Man tror jo egentlig at det overlapper veldig i Kirinjoko, eller at det er forskjellen fra det japanske konseptet og det som er relational forest therapy-konseptet.
Og det er forskjeller. I Japan måler de for eksempel litt sånn som vi liker da, blodtrykk og tar en del salivatester av folk før salivatester.
og etter russleturen, og det gjør ikke Amos. Så vi lurer på om vi kan se litt på forskjell på HV, og det kan man helt klart, for det er mange store databaser hvor man kan lese resultatene før og etter de timene mens man skogsbader på HV og bjerterytme og stresseparametre som er redusert.
Ja, heldigvis for oss så har de tatt massevis av tester borti Japan, så vi som liker å se på resultater kan bare se til Japan. Men en annen forskjell er at i Japan så vil guidene gå rundt og snakke med deg mens du går på denne turen. De har lyst til å lære deg om naturen rundt, og dette er jo heller ikke noe som Amos gjør. Han snakker absolutt ikke med deg, han lærer deg ingenting. Greia hans er at han ønsker at du skal være den som oppfører
opplever ting i din egen kropp uten å få føringer fra han, ikke sant? Han vil at sansen i hjertet, at du skal bruke hjertet ditt og ikke bare gå inn i hodet og ta til deg informasjon. Han vil at du skal la ting skje, disse kognitive prosessene. Ja, dette er jo litt vanskelig for oss to, ikke sant, Aletta? Fordi vi liker jo å få guidance, eller få veiledning som vi skal, men han vil på en måte...
Han vil guide oss, men han vil at det skal skje for oss selv. Og han forteller jo at han har guider som han har utdannet i 65-70 land, og at metoden funker i alle forskjellige kulturer. Så vi lurer litt på hvorfor så mange biohackere har trykket force baiting til sitt brust, for vi skjønner jo virkelig ikke helt hva dette er før vi leste boken da.
Forest bathing er ikke det med å gå langt og bruke adrenalin og energi og få en kick og telle skritt. Det er mer å være til stede og gå kort, klemme tre, hoppe i en elb, plukke blomster og sitte der og holde på å si nesten bare værre. Han forteller at forest bathing kom opp som et litt sånn
litt sånn hippt uttrykk og at biohackere selvfølgelig snappet opp dette ganske fort for han var på et sånt radioprogram NPR The Best of My Knowledge de ville ha han som gjest og da fikk han fortalt om dette her og så plutselig var det masse journalister som ble veldig interessert i dette
og til og med National Geographic fulgte jo Amos noen dager på sånne ture for å se hva han holdt på med. Så dette er blitt veldig stort. Nå er det cirka 50 forskjellige firmaer som utdanner guider i forest bathing, bare i USA.
eller som han kaller det, en eller annen form for det. Han tror dette er noe av grunnen til at biohackerne er så interesserte, fordi det også faktisk er helseeffekter her. Det er jo forsket borte i Japan, som vi snakket om, mye. Han tenker også at navnet forest bathing er noe som appellerer
Til folk. Det er det litt mystiske fra Østen, litt sånn eksotisk. Og så plutselig blir dette markedsført som noe kult, og vi gikk jo innledningsvis med at dette er jo trendy. Ikke sant? Litt sånn som sen. Men i alle fall hvis vi skal gå gjennom det force fading gjør, en seanse, så kan man bare oppsummere litt det Amos forteller oss. Det tar cirka tre timer. Går kanskje ikke mer enn 300 meter. Ja.
Men det er ikke kjedelig, det er veldig engasjerende at det skjer masse. Det starter med en introduksjon av alle de som er med, hvorfor de er med, hvilke intensjoner man har, og så går man inn i skogen for eksempel, hvis det er stedet man vil gjøre det. Man står eller sitter i en sirkel, og så blir man guidet og invitert til å endre litt fokus på der man er når man kommer, og registrere litt og legge merke til hva som skjer ved kroppen vår når man bare står i den sirkelen.
Så det er 15-20 minutter til hvor man bare er oppmerksom på sansene, hvordan det føles, kanskje det skjer noe i hjertet ditt. Men alle får sjans til å fortelle hva de har lagt merke til så langt på turen. Så det er et helt bestemt rutine på hva man skal gå igjennom. Videre går man sakte en runde til, kanskje 15-20 minutter, enda sakte av det man har gjort tidligere. Så målet er ikke å gå langt. Han sier «gå her, ikke gå der». Altså «gå nærmere deg selv».
og snart så begynner folk å endre litt fokus det tar kanskje halve tiden, en time, halvannen time så begynner naturen da faktisk å virke litt i kroppen og dette har jo relevans for hele reisen så en time, halvannen inni så er det flere invitasjoner til å føle og til å sanse, og du kan gå ut av gruppen du kan gå alene du må ikke snakke med noen du må ikke holde noen i hånden, du kan være individuell eller du kan connecte med folk
Her kan man ha opplevelser som kan være annerledes enn det man er vant til i den verden vi lever i. Så sier han også at noen snakker med trærne, og noen snakker med stenene og andre ting. Det skjer i hvert fall ting med deg når du er på en force baiting. De som er mer skeptiske er de som kanskje får det største utslaget i forhold til hva som skjer. Det vil jeg også tenke litt om. Det kan være litt forutentatte før man går i gang. Helt klart. Ja, dette er ikke noe for meg. Jeg er litt skeptisk.
Den delen av turen har noen av disse to til tre opplevelser underveis. Og så kommer den delen som vi liker veldig godt som heter sitt esport. Her skal du finne et sted som du liker og sette deg ned. Det kan være en tre eller det kan være på en stup eller en stein. Bare finne et sted. Og så skal du tune inn med deg selv og alt det rundt deg. Og da skal du ikke ha noen instrukser.
Til slutt så er det jo også litt sånn fint med denne teseremonien som han samler til etterpå, fordi at han plukker litt urter på veien og brygger teen helt på slutten, og da er det en runde som man deler erfaringer, og det husker jeg selv fra Kalifornien, jeg var på sånne yoga-trainings og sånn, at det
kunne man dele, og så hadde man en pinne som man sendte rundt til neste mann som skulle dele, og de som ikke ville dele kunne bare sende den pinnen videre. Men de fleste vil føle på takknemlighet siden til skogen rundt seg, og det er jo da at det høres jo veldig fint ut å være på en sånn guided tour. Vi har jo hatt litt diskusjoner med han på Zoom, og hatt noen prater med han, men vi har ikke vært med på en hel sånn runde, men det er kanskje noe vi ønsker å gjøre.
Helt klart. Det høres bare... Vi var jo i utgangspunktet, og jeg er veldig skeptisk, men fy søren så mye man kan lære ved å bare åpne øynene litt. Og Amos gir oss litt sånne eksempler fra folk han har hatt med på tur. Han hadde blant annet
En fugletitter en gang, som var helt sånn naturelsker, satt og satt og satt og satt ute i naturen, og han var helt sikker på at han drev med forest bathing. Men han kunne da fortelle etter en seanse med Amos at han aldri kom til å se på fugler på samme måten igjen. Han fikk et helt nytt inntrykk av fugler. Det var liksom ikke bare det å se dem utenifra lenger, å få det bildet og få en suvenir.
men ta innover seg hvordan disse fuglene, hva de gjorde med han, emosjonelt og spirituelt. Og sånne skifter ser Amos veldig ofte i de som er med på tur. Ja, han utdanner jo i dag også flere greider, og lærer de da samfunnet,
som guide at man skal lytte og ikke dømme noen som er med. For det er jo litt sårbart også, den samlingen av folk som deler det de opplever med hverandre, og man må gjøre denne opplevelsen både reell, men også trygg, for det setter seg inn i skjelettet i hver og en. Og om man ikke deler, så går man videre og glemmer mye i løpet av noen dager. Så det er denne delingsprosessen som også kan være fin når man gjør det sammen med noen.
Helt klart. Og så er jo vi selvfølgelig som biohacker veldig opptatt av hvordan dette kan innvirke på immunsystemet vårt. Og det kunne han snakke litt om, at når vi måler både kortisol og spytt og HRV, så ser vi at det ser ut som at nervesystemet får en slags reset, en nullstilling. Og dette igjen støtter jo at vi får et sundere immunsystem og en mye mer effektiv immunrespons. Og det er faktisk gjort ganske mye forskning her.
Selv om det er gjort mye forskning, så er det et viktig poeng at man kan finne en del artikler, men egentlig trenger man kanskje ikke ha forskning for å forstå at naturen faktisk hiler.
Fordi hvem er det vi skal prøve å oppvise til syvende og siste? Vi spekulerer litt rundt dette sammen med Amos, fordi for mange kan det være en stor motivasjon at det faktisk ligger forskning bakfor å komme i gang, mens for andre er det kanskje bare å få være til stede og lytte og trene kroppene våre, hvordan de virker, hvordan intelligensen i hjertet virker og i kroppen, at det er viktigere enn å lene seg på science. Ikke sant? Og så snakker vi om et begrep som heter rumination.
Dette forklarer Amos i boken sin, og det er det at når folk har gått gjennom for eksempel depresjoner, og når du har dette tankespinnet, at tankene går i sirkel, når du ikke er helt frist, du sitter fast i tankene. Noe av det de fant ganske tidlig i denne forest bathing-terapien er at
Denne tendensen med dette tankespinnet, den brytes, denne rumineringen brytes, og dette fastlåste mønstret liksom ga slipp. Og det var mye lettere å forstå og oppleve det som skjer rundt en. Så det er jo kult faktisk at det å gå i skogen faktisk kan hjelpe på sånne ting.
ting etter depresjoner, og så snakket vi litt også om ketaminterapi, for det kan jo også brukes til å behandle depresjoner. Sexbehandlinger med profesjonell veiledning kan ha stor innvirkning, fordi
Den også forstyrrer dette tankespinet vårt, og tanker og mønstre man har fastlåst i kan også bli bedre med ketaminbehandling. Definisjonen på rumination går altså på at man dveler kanskje litt lenger ved negative følelser og tanker, og såpass lenge at de får konsekvenser som er mindre bra for oss. På sikt kan denne dvelingen lede til både angst og depresjon og forverret tilstanden.
Men vi tror nå, vi to, først og fremst på naturen, fremfor ketamin, og det er jo helt personlig for oss to da, i forhold til å kunne stoppe det tankespillet og prøve på det. Men alle dere som lytter på podcastene og har lyst til å gjøre forskjellige ting, må bare snakke med egne leger og finne en behandlingsform som passer for deg. Men det å begynne i alle fall med force baiting, hvis du har tendenser til å
begynne å tenke masse negative tanker. Det kan jo kanskje være en fin start. Jeg tenker i alle fall det personlige at hvis jeg har mye stress, at det er veldig terapeutisk for meg å gå ut i naturen. Pluss at det skader jo absolutt ikke, så jeg er helt enig med deg, Monika. Men
Her er vi veldig forskjellige, og vi er like forskjellige som alle disse som kommer på Forest Badingen til Amos. Han har klienter av ulike kjønn, både menn og kvinner, men tendensen er vel at det er flest kvinner som gjør sånne ting. Han sier også at hoveddelen av de som er med er voksne, gjerne mellom 50-70 år.
De kommer fordi de ønsker absolutt ikke å gå fort. De ønsker dette med å lære seg å være mer tilstede i naturen. De har kanskje hatt et liv med masse stress, og de er absolutt ikke kine på en sånn rask sportsturgruppe-typ.
Men han sier også at det er barn, unge og folk i alle aldre. Og da er det coachene hans, de tilpasser selvfølgelig turen etter gruppen. Og nå tror jeg bare jeg tenker litt på hvorfor vi biohackere blir litt fascinert og tiltrukket av force baiting. Fordi vi liker jo egentlig det som er litt vanskelig. Vi liker å jobbe med det som krever noe av oss. Vi har lyst til å gå hele veien og
quickfixene. Man skal ikke ha medisiner, man må heller gjøre innsatser og bevege seg. For meg personlig, så må jeg si at skogsbading, det krever mye av meg å være i ro, for jeg har mye energi. Å være i ro med tanken min i tre og fire timer, det er noe som utfordrer meg, men jeg blir også litt lukket. Og vi er jo nysgjerrige på...
på hvordan det vil virke på oss når vi går inn i en sånn stor og lengre sesjon. Men også til dette hvor man skal gjøre det da, siden vi er så glad i å være på strandene eller ved havet. Men han sier vel egentlig at man kan være hvor som helst,
enten på stranden selvfølgelig eller i en park i store byer og han har til og med holdt en sesjon midt på Madison Square Garden og det var veldig spesielt å høre på og en av hans coacher jobber på strender der det er delfiner som viser seg på stranden så hans gruppen da kan bevege seg ned og delta og kanskje ikke være sammen med delfinene mens denne skogsbadingen foregår
Og så har han også testet det under vann, for der under vann er det jo ikke nydelig skog med alger og dyr og planter og all slags vilt liv og fisker og sånn. Så det er sikkert masse godt å oppleve fasansene der også. Det kan jo ikke lukte så godt da, men du har sikkert dykkerbriller på deg. Jeg er ikke helt sikker på hvordan han gjør det, men det synes jeg høres litt spennende ut av hver. Men i tre timer, da må du opp og ned og opp. Men han mener egentlig at det er
Natur er natur, og man kan skogsbade overalt. Ja, det er vel det, absolutt, Jan. Jeg skjønner at du blir jo selvfølgelig fascinert av alt som er i vannet, Monika. Det er jo ditt element. Men som sagt, dette kan du praktisere hvor som helst,
Og så har vi jo dette som vi snakket om før med sitpoints, sånn at du kan sitte på et samme sted i det lokale området der du bor, og så kan du begynne å bli trygg på deg, og du kan endre det egentlige miljøet. Kanskje du ser ting på en helt annen måte i nærmiljøet ditt enn det du har gjort før, hvis du begynner å bruke sansene litt. Man trenger ikke gå langt, det handler om praksisen,
og dette å inkorporere prinsippene som brukes i forest bathing. Jeg lurer litt på når jeg står opp på morgenen og tidlig når fuglene kvitter her, om de begynner å snakke med meg på ferie lenge eller om de kommer tilbake. Ikke snakke med meg da, men at vi har på en måte et samspill. Det må jo skje noe her. Jeg er jo et helt menneske og de flyr rundt på terassen og de er ganske temmete, disse fuglene.
Sånn som du nevnte, du har gjort en daglig praksis der nede når du er på ferie, og du føler at du har lengre tid hvor du har fri, du har mer kapasitet. Men om det er en daglig praksis, han sier jo nei til dette.
men det er jo ingen mål. Men gjør forest bathing når det føles godt og riktig for deg, og det handler til syvende og sist om å bruke sansene, og leve mer intuitivt, og få en følelse med naturen. Ikke presse på det, men heller være sammen med de fuglene, eller de trærne, eller den skogen rundt deg. Ja, fordi hans praksis er jo tre timer om dagen, og hva var det jeg sa? 15 minutter, ja.
Jeg er veldig glad han sier at man ikke trenger å gjøre tre timer om dagen, men få inn litt av det. Her kan man også snakke med stener, trær, skjel, fugler og planter. Jeg er veldig glad du snakker litt med fuglene om morgenen, Monika. Jeg snakker litt med tangen når den suser forbi meg og brenner manetene.
Og kommunikasjonen tar ikke plass i en samtale, men det er mer som en innbildning. Vi må bruke kapasiteten i hjernen vår. Stener har visst nok en egen intelligens som gjør et stort inntrykk på oss, dersom vi lærer å registrere det hjertet vårt mottar. Da er det dette du kommuniserer med i naturen. Det er altså ikke ord, men mer en intensjon, en følelse av det å ville forstå skogen og leve i
litt som vi var ment til å leve, helt naturlig. Amos mener vi med denne innstillingen fra hjertet, så kan vi møte naturen i en litt mer kreativ prosess, og hjertet vårt vil føle det, det vil forplante seg i drømmene våre, i livet vårt,
og ting vi plutselig husker igjen når man skobader. Da kan man øve seg på å gjenkjenne disse følelsene. Å, det er så fint! Og det er jo akkurat det det handler om da, kanskje, at ...
Ja, jeg tror ikke Amos gjør dette tre timer daglig. Han sa vel at han ikke gjorde det hver dag, men når du først gjør det, at det på en måte forplanter seg litt i livet ditt, og du tar med deg den opplevelsen. Det er jo som en god opplevelse, du tar med deg videre inn i alt det andre stresset som man skal holde på med. Så
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre mer i dag, for jeg har badet i sjøen, og jeg har vært en pilatesime, men jeg tror kanskje jeg må ta en tur til i sjøen. Men den jeg hadde forrige uke i de kulpene, det er et sted jeg kunne tenkt meg å prøve en ordentlig skogsbading, og gjøre en sitspot og hele pakken. Da håper vi at dere har blitt inspirert til å bruke sommeren litt ekstra tid, bare på å være litt mer mindfulle ute.
og ta det med dere inn i hverdagen deres. Herlig, takk for å følge så langt, og ha en nydelig uke. Bye, bye! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.
Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Alt i tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.