Histamin er jo et stoff som vi produserer i vår egen kropp, og det produseres spesielt av immunceller, spesielt kanskje mastceller. Så det er stoffet vi produserer for det er en del av immunforsvaret vårt. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monika.
Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og smerter med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.
Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!
En fjerdedel av befolkningen lider av en eller annen form for allergi, og minst en av hundre barn har psyliaki. Kunnskapen om psyliaki har endret seg mye de siste 10-20 årene, for før var dette en sjeldenhet. Men i dag vet vi at det er minst en av hundre som har denne diagnosen, og at mange er barn. Mange har også sykdommen uten å være egentlig klar over at de lider av dette.
Hva skjer med samfunnet vårt? I dag er man allergisk og intolerant til så mye man tar tester. Noen av disse testene støtter fastlegen din oppå, mens andre er det nesten så de litt ler og håner deg av. Noen blir friske av å kutte matvarer, mens noen leger påstår at det er veldig dumt å drive med denne kuttingen.
Mange går bare rundt og føler seg dårlige, de er jo ikke syke direkte, de har ingen diagnose, men de føler seg bare ikke bra. Og i denne podcasten i dag så snakker vi til denne gruppen mennesker som går rundt og er litt forvirret, og vi kan også bli litt forvirret, for hva betyr de forskjellige begrepene som går på allergier og intoleranser og sånn? Hva lider folk av, og hva skjer når man er allergisk?
Vi har med oss Sofie Hekseberg, og hun er rett og slett igjen bokaktuell denne gangen med boker «Når sunn mat gjør deg syk». For en kul titel. Vi skal i dag få oppklart en del begreper, mistenkeligheter og misledelser. For man kan jo bli litt forvirret, men vi tror at masse kunnskap på dette, det må være topp. Dette å kjenne sin egen kropp og kjenne ditt eget refleksjonsmøster på det du spiser.
Sofie Hekseberg er utdannet lege og har doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Bergen. Hun har jobbet som overlege ved Statens legemiddelverk, og siden 2006 har hun brukt mat som medisin i møte med pasientene sine. I 2010 startet hun med sin ektefelle Erik, doktor Heksebergs klinikk. Hun jobber med vektproblemer, diabetes, høyt blodtrykk, kroniske betennelser og autoimmune sykdommer.
Sofie er medforfatter av hele fem bøker og syv kokebøker, og dette er alt ulike temaer innenfor mat og helse. Ja, som sagt så er hun aktuell med den nye boken «Når sunn mat gjør deg syk». Og Sofie Hekseberg, hun kommer også til Biohacking-viken. 23.9. skal hun holde foredrag, det gleder vi oss skikkelig til. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk
Sofie Hekseberg, velkommen tilbake til podcasten vår. Tusen hjertelig. Du har skrevet nok en bok. Du er en driftig lege og bidragsyter på helsefeltet. Fortell oss hvorfor dere to har skrevet denne boken. Jeg ble kontaktet av Lian Kirkeseter. Hun har jeg kjent i en sånn tiårsperiode. Hun var først hos oss nede på noen kurser vi hadde i Spania. Vi drev med kurs der nede. Hun har hatt kurs der selv også. Så jeg har fått litt kontakten.
Og så kontaktet hun meg fordi hun hadde en historie med hva var syk siden hun var barn egentlig. Hun har vært utredd i Øst og Vest. Ingen har funnet ut noen ting nær på sykehus, også spesialister og overalt.
Og så ved en ren tilfeldighet tok hun en prøve på histaminintoleranse, og så viste det seg at det var det hun hadde. Og når hun da la om til histaminreduksert jett, så forsvant jo veldig mange av de symptomer hun hadde. Så hun ønsket jo å fortelle om dette, slik at andre kan ha nytte av de erfaringene hun har gjort seg. Og dermed så spurte hun meg, og jeg kunne ikke så veldig mye om dette, det må jeg jo bare innrømme, men jeg tenkte ok, jeg får lese meg opp det, og du vet når du skriver en bok så lærer du mye nytt.
Så jeg leste meg litt opp på det og begynte å være litt opps på pasientene som hadde litt sånne symptomer som jeg ikke var helt opps på kanskje. Og dermed så skrev jeg den boken i løpet av et års tid, og nå er den ute. Så det er veldig lite litteratur om det. Det er ikke noe norsk bok om det. Det er en del engelsk litteratur på det, men lite oppmerksomhet på dette i Norge og i helsevesenet i det hele tatt.
Så det var liksom starten på det, ja. Kjempeinteressant, og du har jo doktorgrad i ernæring fra Universitetet i Bergen, og jeg tenker til, hvordan har histaminintoleranse liksom utviklet seg i kunnskap fra den gang til nå? Visste du noe den gang om det? Nei, vi lærte jo ingenting av det på medisinstudiet overhovedet, men det har vært kjent dette med histamin, det ble kjent i 1946, og
Og da var det på grunn av noe bedervet tunfisk, og så var det noen som fikk veldig mye forgiftningssymptomer. Og da ble man oppspåret til histamine. Men det produseres jo i mat som har ligget lenge. For eksempel hvis fisk har ligget lenge, det er da tunfisk. Men nå i det siste har man blitt mer og mer oppspåret til at dette kan jo være et problem for mange flere enn akkurat de som blir forgiftet.
Så hvis du tenker på hva histamin er, histamin er jo et stoff som vi produserer i vår egen kropp, og det produseres spesielt av immunceller, spesielt kanskje mastceller. Så det stoffet vi produserer, får det en del av immunforsvaret vårt. Så det er meningen at det skal ta seg av og prøve å kvitte seg med bakterier, virus, giftstoffer og fremmede ting som ikke er bra for oss.
Så det produseres mye histamin, spesielt de stedene som er forsvaret vårt, huden, fordøyelser på arter, altså ned gjennom tarmen, og luftveiene. Der må vi ha barrierer, og da er histamin en del av den beskyttelsen vår.
Hvis dette fungerer fint, og det fungerer hos de fleste, altså vi produserer histamin og vi spiser mat som inneholder histamin, så har vi da noe som bryter ned histamin. Så hvis det er likevel den, så er alt vel. Problemet er at hvis det blir for mye histamin, da får man masse negative symptomer.
For mye histamin kan man få hvis man har bakterier i tarmen som er litt ubalanse, så man har for mye bakterier som produserer mye histamin. Det kan også være noen sjeldne sykdommer som heter mastcellesykdommer. Da kan det være at man har for mange mastceller som produserer for mye histamin.
Eller man har veldig overaktivitet på disse her. Det er sjeldne saker som spesialistene forholder seg til, og det er ganske mye og alvorlige symptomer. Så det har ikke omtalt så veldig mye i boken. Vi har omtalt det, skrevet litt om det, men det er ikke det som dreier seg om. Det vanligste er at man da for eksempel kan ha bakterier som
ikke er så flinke til å bryte ned histamin, så er det hopet på den grunn. Men det vanligste er at du har for lite av det enzymet som bryter ned histamin. Og det heter diaminoksidase, forkortet til DAO. Det er liksom det vanligste her.
Så hvis vi har for lite DAO og spiser for mye histamin, eller produserer for mye histamin, så hoper histamin seg opp og gir mange ubehagelige symptomer. Men Sofie, jeg tenker på histamin, så tenker jeg på fermentert mat, at vi spiser mat med histamin, men du snakker også om at vi produserer det. Hva er forskjellen der, og er det mer av det nå enn tidligere? Ja, vi kan jo komme tilbake til årsakene kanskje etter hvert.
Jeg bare tenkte å plassere det, men helt riktig, det er veldig mye fermentert mat, så hvis du akkurat nevner det, så er det jo noen som er veldig flinke i fermentert mat, og de skal behandlet her, og så blir det bare verre og verre og verre, for der er det mye stemning.
Ja, det har jeg hatt flere pasienter som har fortalt om, for det er veldig mye skriverier om det. Fermentert mat, kokt kraft og kjøtt kraft er jo blad for mange, men for disse er det rene giften. Det er derfor boken heter «Når sund mat gjør deg syk». Det oppleves jo som sunt, masse av dette her. Det er blant annet frukt og bra ting som kan gi de problemene.
Kunne vi bare gå tilbake til disse mastcellene og forklare litt hvordan de bevegelige bindevervcellene jobber når du sier at man produserer histaminer? Hvordan skjer den prosessen i blodet vårt? Det produseres hele tiden histamin fra mastcellene.
og de er jo der for å patologere og passe på hvis det er noen fremmede stoffer, prøve å ødelegge de, neutralisere de, slik at de ikke skader oss. Det kan være bakterier, virus, giftstoffer og andre ting. Så det er kjempeviktig at vi har det, det er en del av forsvarsverket, en del av immunforsvaret vårt. Men problemet blir hvis det blir for mye av det. Helt riktig. Hvis noe histamineffekt de fleste har opplevd, det er å få et mykstikk.
I myggens gift er det litt histamin, og da får vi en vable på huden, og det klør og riterer. Samme med for eksempel en brennenesle. Du kommer bort i en brennenesle, og der er det også histamin. Da er det svir og klør og veldig ubehagelig. Hvis du tenker at du har en skikkelig histaminintoleranse generelt, så kan hele huden være sånn. Det er ganske krysomt å gå sånn hele tiden. Det kan man bare forestille seg. Hvis du får et myggstrikk, så er det som regel lokalt.
På et lite sted, ja. Og da er det kanskje litt lettere å forholde seg til. Og så sa du også at når mat og tunfisk har ligget lenge, hva mener du når de har ligget lenge i disken eller på boks? Bare forklare det litt, hva du mente. Ja, altså det som jeg nevnte med forgiftning, da er det bedervet fisk som noen spiser, og da er det gjerne en hel gruppe som har spist det, så da skjønner man her en forgiftning, ikke sant? Men det er sånn at når mat ligger en stund, så er det jo batterier rundt omkring i mat.
De gjør at aminosyren histidin, som er en del av proteinet, omdannes til histamin. Jo lenger det ligger og jo mer bakterier nedposer seg der, jo mer histamin dannes der. Derfor er det veldig viktig at de som har histaminintoleranse må spise fersk mat, ikke sånn som har ligget lenge i en kjøttdisk eller fiskedisk.
Er det en kjøreregel med antall dager, eller er det noe lytterne våre kan tenke spesielt på for å unngå de dumme etappene og spise mat som er blitt fordervet? Hva tenker du når man går og handler mat eller ting man oppbevarer i kjøleskapet, er det en enkel kjøreregel der? Ja.
For de som har histaminintolleranse, hvis man først vet det, så må man finne ut hva man skal ha med det, hva man kan gjøre med det og hvilken mat man skal spise. Men hvis man har det, så er det jo da at man helst må ha frossen mat eller helt fersk mat. Og hvis man lager mat, så må det rett i kjøleskapet eller helst rett i fryseboksen hvis man lager store porsjoner. Så det bør være så fersk som mulig, minst mulig liggende på disken. Sånne bufféer er jo ikke bra i det hele tatt, for der står det jo i tiendesvis for disse saks.
Men vi må jo først og fremst vite om man har det, ikke sant? Og sannsynligvis er det mange flere som har det enn det man egentlig har trodd. Det står i litteraturen at det kanskje er 1-3% som har det, hvis det er minetoleranse. Men når jeg står litt nærmere på dette her, så er det sånn at
Rundt 7% har ikke-seliakisk glutenintoleranse. Man har ikke seliaki, men man har en intoleranse for gluten. Det er ca. 7% i Norge. 9 av 10 av de personene har nedsatt DAW-produksjon. Det er for lite dette enzymet som bryter ned histamin.
Hvis du begynner å regne for det, hvor mange personer blir det i befolkningen, da blir det 6,3% av befolkningen som har et eller annet med den DAO-produksjonen. Det er bare den gruppen der. Hvis du tilliter at de som har sylokid, de har jo også det, og en del andre årsaker og grupper, så kanskje du nærmer seg 10% i mitt estimat. Men det er bare et estimat. Men det er nok mange flere enn det vi vet om.
Når vi snakker om dette her, så er det så mye begreper, og vi blir litt forvirret av disse. Det er sensitivitet, allergi, det er forskjellige begreper. Kan vi rydde opp litt i de, og begynne med hva er en matallergi?
Ja, det som er tradisjonelt medisinsk er en matallergi. Da dannes det IgE-antistoffer, og det er en klassisk allergisk reaksjon, så det er det du må låse fastlegen hvis man lurer på om du har allergi for melk eller hvite eller noe annet. Pollen for eksempel, da er det IgE-antistoffer.
Det er en allergi som skjer temmelig raskt. Hvis du viser hasten og ikke tåler det, får du raskt en klø i halsen. Du kan få pusteproblemer. Det skjer ganske mye en gang. Det kan være veldig alvorlig. Da kan du få det som heter anaphylaktisk sjokk. Da må du rett på sykehuset og få hjelp der.
Det er den klassiske allergien. Og så har vi det vi kaller matintoleranser, som vi har skrevet mye om i den nytt blikk på autoimmunsykdom-boken vår. Der er det en proteinintoleranse. IgE er også et protein, men vi måler IgG-antistoffer, og da er det en langsom allergi eller intoleranse.
Det har vi jobbet veldig mye med, så jeg tenker at mange av de som har blitt bra av en såkalt IgG-matintoleranse, også har hatt en histaminintoleranse som kanskje er blitt bra fordi de har gjort veldig bra ting med tarmen sin.
Og da har du også for eksempel laktoseintoleranse, det er jo også et intoleranse, og det kan på en måte litt sammenlignes med histaminintoleranse i den forstand at du har for lite av det enzymet som bryter ned laktosen i melk.
Melkesukkeret skal brytes ned av laktase, som er et enzym, som i sammenligning med histamin skal brytes ned av DAO. Så det er forskjellige typer intoleranser. Og så har du histaminintoleransen, som vi snakker om i dag.
Og så den matsensitivitet, det er også et ord som blir mye brukt, er det det samme som intoleranse? Ja, jeg tror jeg kan si det. For du har den klassiske allergien som ikke er, som er vanlig i medisinske termer, og så har du liksom det andre da, som man kan bruke ulike begreper mot for. Men...
Det er jo en dramatisk økning i både dette med allergier, nå kan vi jo ikke spise nøtter på fly lenger, for det er så mange som reagerer. Hva kommer dette av? Jeg tror at det kommer av veldig mye andre ting. Jeg tenker at mennesker har nok siden tidene som årene spist nøtter, hvis de fant et tre minutter på. For der var det veldig mye energi på kort tid, på hvert tre minutter.
Så det har nok vi tålt å spise, men vi gjør veldig mye annet som er veldig unaturlig. Det er jo bare å tenke på naturen da. Hvis du treffer på en ulv eller en bjørn på våren, så går det ikke nyser og renner i nesene og snørretter med antistamina. De klarer seg fint der ute. Mens vi reagerer på pollen og rakler og alle mulige ting, og det er ikke fordi det er noe galt med pollene, det er noe galt med oss,
så får vi masse fremmede ting som vi har et overaktivt immunforsvar på, og så reagerer vi på sånne ting. Så mange som legger om kosten og kutter ut det de for eksempel virkelig ikke tåler, la det være gluten eller melk eller sånne ting, mange av dem oppdager jo at nå tåler det våre nok, og det er fint uten antistaminer. Da roer immunforsvaret seg veldig ned.
Ja, så hva kan man gjøre? En ting er jo å forstå kostholdet, og er det andre faktorer som spiller inn? Vi vet jo at ultraprosessert mat og stress er mange faktorer, men hva tenker du man burde adressere eller ta hensyn til for å i alle fall prøve å roe ned immunsystemet?
Jeg tenker generelt at et stein- eller kosthold er veldig bra, men naturlig mat laget på grunnen, det vi har tilpasset, ikke bondesamfunnet, ikke korn og gluten, det er veldig mange som reagerer på det, veldig mange reagerer på melk, veldig mange reagerer på prosessert mat osv.,
Så det synes jeg er bra for de fleste. Men hvis du har histaminintoleranse, så må du adressere det. Du må rett og slett vite om du har det, først og fremst. Og hvis du skal se på det, så er det tre ting. Det er ganske vanskelig i litteraturen. Det er ikke noe sånn at dette er det, her har vi diagnosen. Men det som er nevnt som viktige ting, det er at vi må se om vi har symptomer på histaminintoleranse.
Da må vi gå gjennom alle symptomene på histaminintelleganse, har du den type symptomer. Punkt 2, du kan ta en test, men den er litt diskutert, men vi har en del nytte av den, så vi bruker lab 1, og da tar vi en test, og da sjekker man, har du for høyt nivå av histamin, og har du for lite av dette enzymet da, som skal bryte ned histamin.
Hvis du har både symptomer og har det, og hvis du i tillegg går på en histaminreduksert jet og får betydelig bedring i løpet av fire til åtte uker, da er det vel sannsynligvis der du er. Før du begynner å tenke på dette, må du tenke om det er det du har. Du må få en slags diagnos, en formening om det du har. Hvilke årsaker kan vi ha da?
Årsaker til histaminintoleranse kan være veldig mye forskjellige. For meg som har jobbet veldig mye med lektarm og proteinintoleranser, så er lektarm veldig sentralt. Hva kan gi lektarm? Lektarm kan du få av gluten, melk, cellegift, giftstoffer, alkohol. Ofte er det en kombinasjon av dette, og infeksjoner også.
Og ofte er det en kombinasjon av alle disse tingene. Så på en måte, denne boken kunne jo bare handlet om histaminreduksert jett. Så det er klart at hvis du føler at histaminpålantikket har, så kan du gå på en histaminreduksert jett.
Men jeg tenker at mange av de som har det problemet også har en matintolerans utover det, for eksempel gluten, melk og andre ting. Og derfor er jeg da veldig opptatt av å få en bra tarm. Så du kan jo bare tenke at hvis du har lektarm, altså du har noe som skader tarmslimien din, da går daoproduksjonen ned.
For den produseres jo i celler i tarmen, og hvis de cellene ikke er helt friske, så går produksjonen og aktiviteten til dag ned til at en syme er.
Hvis du har lektarm, så lekker det gjennom ufordøyde proteiner fra tarmen over blodet, og da begynner immunforsvaret å reagere med en gang, og så produserer du mer histamin. Så du får redusert nedbrytningen, og du får økt mengde histamin. Så begge de tingene gir økt mengde histamin.
Så du kan jo godt, hvis du spiser histamin-redusert mat, så hjelper det jo veldig godt. Men mange av disse har også en del symptomer som skyldes bare proteinintervallene som så dem. Derfor er jeg veldig opptatt av akkurat at man også ser på det. Og når du sier at 6-10% lider vel om form for histamin-variant, og vi på podcasten snakker
til en enda større gruppe for det angår jo mange som ikke akkurat nødvendigvis har den histaminintoleransen men at de kanskje er i gluten eller en steliarkiverden eller andre type intoleranser så er det det med blodprøver du snakker om vi tar kanskje en blodprøve så ser alt bra ut hos fastlegen og så kommer du tilbake til fastlegen og så sier du at du lider av ingenting ja, men jeg har det dårlig, jeg har det ikke bra ja, men da er det kanskje litt stress og så kommer jeg ikke videre hva sier man da?
Nei, det er det vi har prøvd å beskrive i denne boken. I boken har vi med mange forskjellige historier. De har skrevet sin egen historie av de som har hatt disse problemene. Noen har vært pasienter, noen har vært noen kjente, og noen har vi fått tak i på en Facebook-side som heter Histaminintoleranse Norge, hvor det er veldig mye aktivitet, hvor de prøver å hjelpe hverandre.
Det er gjennomgående. Alle disse har vært syke i tiotals år og vært rundt over alt. Alle prøver å maler frisk som en fisk, men de er ikke friske i det hele tatt. De føler seg absolutt ikke friske. Det er derfor vi har lyst til å vise at her er det råp. Her kan du finne ut at hvis det er histaminintoleranse, så kan det løse masse problemer for disse pasientene.
Men det å gå på en histaminredusert gjest, det kommer frem i disse historiene at det er ganske heftig. For det er veldig mye mange ikke kan spise som er helt vanlige ting. Det er spekeskinke, makrelli i tomat, det kan være bananer og jordbær, det kan være kaffe og te, og alkohol er jo absolutt ikke bra, og spesielt ikke rødvin. Så veldig mye av det du får i et selskap eller restaurant er problem.
Så det skal jo noe til å stå i det. Og noen står i det og får det til å bare gjøre det, men det krever jo også, som Lian er veldig opptatt av, det krever jo veldig mye av det mentalt til å faktisk gjøre det, planlegge hverdagen. Hva skal du gjøre på jobben? Hva gjør du i selskap? Hva gjør du på reise? Ja, vi har jo lest de personhistoriene dine i boken. Absolutt en bok å anbefale til alle som sliter med en eller annen form for intoleranseallergi.
Og så har vi også hun Renate som var gjest på podcasten hos oss, og hun har jo også vært å si tidligere at hun tok denne IMU-protesten som da viser at det er 270 matvarer. Ja, veldig mange. Og da fant hun tre store intoleranser. Men fastlegene da, de sier at denne er ikke gyldig, denne testen. Men hun følte seg jo bedre bare etter tre dager, og hun sluttet med egg og rug og gluten. Nei.
Så da står man mellom de to verdene, og vi prøver ikke å disse fastleggende, men vi prøver egentlig bare å få de som lytter til både oss og leser boken din til å skjønne at det er kanskje litt mer enn det ene svaret der. Riktig, og så er det jo veldig viktig å stole på sin egen kort. Hvis du bare i løpet av dager kjenner at dette er bedre, både i forhold til hjernetåk eller fibromyalgi eller magetermosystem, så er jo det som er sant for deg. Så kan jo andre måtte si hva de vil, men også er det jo sånn at det fastleggende
Det kan godt være at dette kommer inn på fastlegekontoret om 10, 20, 30 år, men de må begynne på sykehusene, så de må akseptere det først. Og når professorene og foredragsholdere og sånn begynner å snakke om det, så kommer det kanskje inn der.
Men hva med lektiner og oksylater som vi har i mye grønnsaker, er dette også med på å trigge dette med histaminer? Det kan også være i sammenheng, vi har ikke berørt veldig mye av det i boken, men dette med oksylater og histaminenslåelse kan henge sammen, ja, men jeg har ikke gått veldig inn på det. Jeg kan ikke så mye om det heller, faktisk.
Men kunne vi ta en liten runde på gluten også, siden gluten er et så ømt tema for folk misbruker glutenintoleranseordet, det er glutenfrie ting, man er glutensensitiv. Hva er en sunn tilnærming til gluten, synes du? Kan man spise litt hvis man har det gene som kan trigge en søljarki, men ikke har søljarki, eller hvis du bare føler deg oppblåst? Hvordan skulle man i gata forholde seg til gluten?
Ja, altså jeg tenker at hvis du føler deg helt frisk som en fisk, og spiser vanlig brødmat og knekkebrød og pasta, så må du gjerne fortsette med det. Men du må huske at det er mange som tåler det en periode av sitt liv, og så blir de 40 år, og så skjer det et eller annet, og så tåler de ikke så godt som de gjorde før. Det er ikke som kroppen sier, nok, nok, vi kan ikke ha mer av det der. Noen får jo sylaki når de er 70.
- men de har ikke hatt det før. Men nå er grensen nådd. Jeg tror ingen frivillig går glutenfritt hvis de tåler det helt utmerket. Men mange menn har mange plager, og de vet kanskje ikke at det skyldes gluten eller melkeprotein. Mange som kommer til oss har hatt plager hele livet med magetarmsystem, eksem, trøtt, hjernetåk eller vondt i kroppen.
Og så tenker jeg, nei, nei, tåler gluten godt? Ja, men du vet jo ikke før du har prøvd det. Så det går jo an å prøve en fire uker stile utenfor for å se hvordan du har det. Og hvis du da har det mye bedre, og når du begynner å spise gluten igjen, så kjenner du at dette var ikke bra. Da kan man teste litt for seg selv da. Og så får kroppen fortelle hva som er bra og hva som er ikke bra. Og det er jo litt sånn med gluten også, at det er at det ...
Hvor lenge du spiser det, jo mer nedkjørt blir tarmen din. Det tar lang tid, som med veldig mange andre sykdommer, før du får den allergien. Så kanskje ikke spise så mye av det hele tiden. Riktig. Og der er vi også veldig forskjellige. Noen får problemer allerede fra barndommen, noen tåler det i 20, 30, 40, 50 år.
noen tåler det kanskje hele livet noen blir jo 110 år og er friske og raske så relativt sett så er vi jo veldig forskjellige og det er det med denne histaminintoleransen også for det er veldig forskjellige symptomer de vanligste symptomer på histaminintoleranse er
Det er faktisk magetarmproblemer, opplåst, du føler deg fort mett og fort full i magen, og det er også sånne ting som hjertebanke, besvimelse, uro, det er også et vanlig symptom, også fra luftøyene.
At man har noen symptomer for luftbeine, tung pust, astmatiske ting. Men det er veldig mange som har hudproblemer. Listen er langt uover. Det står i boken mange av de symptomene.
Problemet er at mange av de symptomene ligner på symptomer med klassisk allergi eller klassisk proteinintoleranse. Så velger mange av disse som har de symptomene, da får man bare beskjed om at det er allergi, og så får de noen antihistaminer kanskje, men de kommer ikke i mål med det. De ligner mye på hverandre, og de er veldig forskjellige, for noen kan ha det symptomet, og noen har det symptomet, og noen har mye av det, og noen tåler den maten, og noen tåler det. Det er ikke noe system i det, rett og slett.
Men histaminintoleranse i seg selv, hvis du da slutter med å gå på en sånn diet, så vil det også selvfølgelig hjelpe på alle andre intoleranser du også har, at disse spiller på en måte sammen, at det er vanskelig å skille de fra hverandre? Ja, det er veldig vanskelig å skille de fra hverandre. Så du kan si at de med histaminintoleranse, for eksempel når det gjelder oster, de kan tåle noen type ost.
Men for eksempel ikke modnet ost og sånne muggnet oster, for der blandes det jo mye i stamin. Men de kan tåle noen oster. Men en som har proteinintolerans i forhold til melk og melkeprodukter vil jo ikke tåle det. Så de må jo også ta hensyn til det. Og så er det jo også sånn at noen har jo både allergi og proteinintolerans, tenk glutenmelk,
og histaminintoleranse. Så noen har jo hele pakka, men jeg er veldig opptatt av at hos mange så kan histaminintoleransen bli veldig mye bedre hvis du får orden på tarmen, og for eksempel tar en matintoleransetester og sjekker, er det gluten, er det melk, er det egg, er det noe annet, og så får du vekk det, og så blir tarmen bedre, og så produserer du DAO, og så får du de riktige bakteriene i tarmen, og dermed så klarer du å bryte ned overskuddshistamine, og så blir histamine
et lite problem i forhold til det det var. I hvert fall hos mange kan det bli sånn. Sånn at de kan da faktisk tåle å spise mer histamin etter hvert. Men skal man da unngå å spise friprodukter da, hvis det er for eksempel laktose eller gluten, og så unngår de i denne perioden når man skal bygge opp histamin igjen?
Jeg foreslår det, men det er jo sånn, når vi har enten en leser en bok, eller du på en måte er en pasient, så er det sånn, det grenser hva folk kan få til, for det er ganske heftig dette, på en måte er det mye som er vekk.
Så hvis du tenker at jeg klarer ikke alt dette her, da kan man begynne på en histaminreduksert gjett, og så kan man se hvilke effekter man får. Eller hvis du går all in, som noen gjør, da går du både på histaminreduksert, og for eksempel tar vi gluten og melkeprodukter. Alternativt tar en matintolerans test først, og sjekker er det gluten, er det melk, er det noe jeg ikke bør ha?
Det kan jo være enklere på en måte. Og så er det liksom, vi kaller det ofte kontrollaltelit, der bare slår du ut datamaskinen eller din egen kopp, og så er det liksom sånn at du får hovedet til hele immunsystemet, og så begynner du å bygge opp forsiktig, og se, kan jeg tåle litt jordbær nå, altså med histamin i, ikke sant?
Tåler jeg det? Og noen, når de blir helt friske, selv om de har vært veldig syke litt av hvert, de kan jo tåle litt av og til, men ikke tre ganger om dagen. Ikke sant? Og det er jo veldig individuelt.
Veldig bra denne boken deres. Nå blir det litt konkrete verktøy til å ta fart på en egen reise. Vi opplever mye tilbakemeldinger på podcasten vår og på Instagram. Folk skriver til oss med så mange spørsmål. Vi skulle ønske vi kunne hjelpe, men vi kan bare vise videre til dere eller til leger. Vi hadde en runde med Lab 1 hvor vi fikk en rabattkode og flere tok denne IMU Pro-testen. Ja.
Og så får de svar, og så spør de hva vi ville gjort. Det eneste vi kan si er hva vi har gjort selv, at vi har eliminert den maten i fire-seks uker, og at vi har introdusert en og en matvare. Hva er det du også jobber, hvis ikke folk har råd til å komme til legen, og de har tatt denne testen, det er jo også en investering.
Noen kommer til oss og vi anbefaler tester. Noen kommer til oss og har tatt tester på forhånd for å kanskje da redusere litt på antall konsultasjoner som jo også koster penger. Men det er jo veldig greit for oss å vite i utgangspunktet hvorfor i det hele tatt har du den testen, hvilke symptomer har du, hvilke plager har du. Du må jo alltid se det i sammenheng med din egen kropp. For testene er jo bare et kart og du selv er terrenget.
Vi synes ofte, veldig ofte, så sier vi sånn, kanskje ideelt sett, hvis du slår på gluten masse da, så kanskje du burde holde under seks måneder og prøve. Men de aller, aller fleste merker forskjell allerede etter fire uker. Og da er det liksom med, ok, jeg kan klare fire uker. Fire uker av et liv, det kan du klare.
Vi sier ofte fire uker, men ideelt sett lenger. Hvis de da kjenner forskjellen, så er de kanskje motivert til å fortsette. Så fortsetter de, ting og ting blir bedre, og selvfølgelig før eller siden så har de et selskap, de får seg gluten, de har lyst på en bolle, det skjer noe, og da er det sånn at enten så tålte du, eller så tålte du ikke.
Problemet er da hvis du føler at det ikke er helt bra med skive, og det kan være at det går bra med skive i ny og ned, og ikke så ofte. Men det kan også være at hvis du da, å det er bra, da gjør du det morgen og overmorgen, og så 10 dager og 14 dager, og så er du gang, og så blir du dårlig igjen. Og da må man jo være veldig oppspåret, hva var det nå jeg gjorde? Ikke sant? Ok, så da blir du dårlig igjen. Veldig mange som begynner å legge inn igjen, de blir dårlig igjen, mens noen kan tåle litt av og til. Ok.
Kan vi snakke litt om barn også? Vi er litt bekymret for barna våre. Det er veldig mye fedme der ute, og nå er det jo veldig mange barn som får diabetes type 2 og disse tingene, og matvarehyllene er fulle av denne veldig prosesserte maten. Mange sliter med lavt blodsukker. Hva kan vi gjøre?
Det viktigste for barna, tenker jeg, vi har jo også ganske mange barn som er ganske syke, både i forhold til allergier, intoleranser, magetrøvel, forstoppelse, diarie, eksemer, mye forskjellig.
Nei, det viktigste er jo selvfølgelig mest mulig naturlig mat laget for gunnen, og det kan man jo drive på, men da tenker man jo at man kan lage sitt eget brød, og det er jo bedre enn å ha et kjøpebrød, ikke sant? Men hvis du reagerer på gluten, så reagerer du på mammas hjemmelagete brød også, ikke sant? Og melkeprodukter, ikke sant? Selv om du tar de fete produktene, hvilket vi jo anbefaler, så er det jo melkeproteiner som noen reagerer på.
Så når det gjelder melk for eksempel, så er det jo veldig mange barn som er forstoppet, og de får mobiko, altså de får et avføringsmiddel. De er små barn og går på avføringsmidler, og så er det kanskje bare at de blir forstoppet av melk rett og slett.
Så på en måte, barna våre, de bør jo ha mest mulig mat laget for kunden, minst mulig godteri og junkfood og sånne ting, men det er mye, altså selv når jeg var liten da, vi spiste jo brød, og vi drakk sikkert melk, men ikke sant,
Nå er det på en måte, vi hadde ikke pasta til middag, vi hadde ikke pizza til middag, vi hadde ikke taco, så nå er det brød til middag også. Og så kjøper man en bolle på veien, det gjorde ikke vi når vi var barn. Så det er enda mer brød. Hvis man da har et sånt sunt hjem, så har man jo grovt brød, men de grove brødene som du kjøper i butikken, det er jo tilsatt gluten, så jo grovere brødet er, jo mer gluten er det for, for at lyftet er fint brød.
Og så er det jo sånn, vi skal jo spise magart, og mange følger kostrådene, og hvis du spiser magart, ja da blir du jo ikke mettet av den osten, da spiser du dobbelt så mye ost, da får du dobbelt så mye protein, og da får du dobbelt så mye problem hvis du ikke tåler melke og melkeprodukter. Og tilbake til gluten en gang til, fordi jeg synes det er så veldig mange barn, så ser jeg i alle fall at det er mange som ikke liker gluten, de kan spise spelt.
Ja, noen sier at de tåler spelt bedre. Det er jo gluten i spelt også, men de tåler det bedre. Men for eksempel, jeg bare nevner Stina i omhelse.no, en dame veldig flink å lage mat. Hun fikk sølaki,
Og så så hun at da må vi kjøpe glutenfritt. Men veldig mange av disse produktene er jo ikke spesielt synd. De er høykarbo og det er prosesserte saker. Så hun fant ut at lavkarbo er veldig mye bedre. Så derfor ble hun veldig interessert i lavkarbo og keto og den type ting som er tross alt naturlig glutenfritt.
Veldig godt poeng, og da kan man jo også komme inn på den omega 3 og omega 6 ratioen, fordi i prosessert mat så blir det jo for mye omega 6. Alt for mye omega 6. Og hva skjer da med kroppene våre?
Hvis du får i det for mye omega 6, så får du betennelse i kroppen. Så det er en balanse der. Vi bør ha omtrent dobbelt så mye omega 6 som omega 3. Så hvis vi spiser naturlig mat for å finne naturen, så vil det der bli omtrent sånn. Men nå er omtrent inntaket omega 6 15 ganger i forhold til omega 3. Og da blir det mye betennelse og lite som hemmabetennelsen.
Men da er det viktigst å få vekk det som inneholder mye omega-6, og det er jo typisk solsikker olje, sårjålje, mais, og det er de billige oljene, og det er det som brukes i billig prosessert mat. Ja, og ikke bare det, det finnes i alt, det finnes i leverpostei og i skinkepakker og i aioli, altså du finner jo ikke noe uten omega-6 vegetabilsk olje. Så det er litt vanskelig, fordi at i butikken der så er det jo nesten ingenting å velge uten vegetabilsk olje.
Riktig. Men likevel, ja det er jeg helt enig i, men likevel, hvis du skal begynne et sted da, så blir det litt vanskelig å se på absolutt alle matbarer, for ingen klarer å lage alt selv. Så du kan jo begynne på de store tingene, altså ikke kjøp solsikker olje, soya olje, mais olje, bruk heller olivenolje og kokosolje og smør hvis du tåler det, ikke sant? Så det er jo de store tingene.
Veldig godt poeng, at vi må ikke begynne på de små detaljene, men begynner i det store, helt viktig, så blir man bare overveldet og gir opp, rett og slett. Ja, det er riktig. Jeg er litt interessert i å gå tilbake til titlen på boken, jeg synes den var ganske genial. Norsund, mat gjør deg syk. Kan ikke du forklare hvordan du landet den titlen, Sofie? Ja, vi fikk jo litt hjelp av forlaget, dette er jo på frisk forlag, og det synes jeg er et veldig godt navn på et forlag for hverandre. Ja.
Vi tenker jo at det er sunt å spise makrell og sill, jordbær, sitrusfrukter, tomater og spinat. Men dette oppfattes som sunn mat, det gjør jo de fleste av oss.
Men det gir kjempeproblemer for disse. Og så er det ingen som tror at du må tåle det, du kan jo smake litt. Men bare de skjer ut med litt, så får de flere dager med dårlig helse.
Så det er derfor vi skrev det sånn, for de har vanskelig for å bli forstått, rett og slett. Men dette er jo så sunt, avokadet er jo sunt. Så sunn matbegrepet må på en måte redefineres litt også, og så kan man ikke kjære alle under samme kamp, fordi at alle er unike og har forskjellige historier. Det er det du sier. Sånn er det. Så vi har jo også i denne boken en del oppskrifter, altså det er jo ikke en oppskriftsforformert, men det er 15 oppskrifter som er liten start-up, som er da...
glutenfritt, men også histaminredusert. Også forslag til litt sånn lavgabo som jeg vil gjerne ha med da, men i hvert fall det viktigste er at det er histaminredusert. Så det hadde jo vært kjekt om det var flere som engasjerte seg i dette, altså både på ledkontorer og helsestasjoner og på podcaster og rundt omkring, sånn at det blir mer kjent. For de har det skikkelig ille disse personene, de blir ikke forstått.
Det var veldig mange spennende oppskrifter der. Hva er din favoritt da, Sofia? Kan du gi oss tips på en liten oppskrift? Tips til oppskrifter? Ja, det var en av de som står i boken, kanskje, eller at du hadde flere gode.
Ja, de oppskriftene har spesielt Lianne stått for, for hun lager den type mat, men det er jo på en måte enkle ting. For eksempel, hun vil gjerne ha med knekkebrød med havregryn, så sier vi «Kan du like godt lage knekkebrød uten havregryn?» Så det er mer sånn klassisk frø knekkebrød. Så jeg la jo inn litt lavkarbo der jeg kunne få det til. Ja.
Men for eksempel sånn, det er en del frukter sånn som de ikke kan spise, men å ikke kjøpe forskjellige ting, men bare den enkle oppskriften med blåbær, helst da, ikke sant, altså frosne eller nyplukkede blåbær. Men liksom bare å både uttykke noe med litt skiafrø, for det går faktisk bra med skia.
frø og chia pudding. Det er jo veldig mye sånn at det skal være fersk. Du kan ikke lage det. Det kan ikke stå i kjøleskapet. Det skal være veldig fersk. Men akkurat chia pudding, som jo veldig mange bruker nå, som kjøleskapsgrøt, den kan stå om natten, så den kan du lage om kvelden og spise den om morgenen uten at den lagingstiden er noe spesiell. Det er genialt. Da leker du den i kjøleskapet, så har du klar frokosten din. Og hvor? Det er en sånn regel på to spiseskjer med chia. Hvorfor er det en grense på det? Er det i forhold til omegeren, eller...?
at det var for mye eller for lite. Nei, det passer med to spiser. Du skal ikke spise åtte spiser med chia. Det holder med to. Akkurat den reglen har jeg ikke hørt om. Helt sikkert. Fordi på grunn av oljen. Åja, sånn ja. Ja, ok.
Ja. Generelt da, så er jo jeg, det kan godt være at det kan være litt for mye eller for lite av noe i en eller annen matrett, så derfor er jeg veldig for å variere så mye man kan. Du trenger ikke spise chia pudding hver dag, du trenger ikke spise, du kan variere, det er kjempeviktig å variere. Noen spiser alt for mye knekkebrød, de spiser frøknekkebrød hele tiden, og det kan bli for mye omega 6 der, og for det er jo mye frø med omega 6, for eksempel. Så variasjon gjør jo at vi
får mindre matintoleranse og blir bedre nært med næringsstoffer fra forskjellige kilder.
Så versjon er viktig. Litt med medisinering. Jeg kan jo snakke for meg selv med pollenallergi som jeg har hatt. Går du til legen så blir det jo bare å skrive ut allergimedisiner. Og så skal det døve dette symptomet. Mange leger foreslår det. Og særlig hvis du sliter med IBS så får du medisiner. Hva er dine tanker rundt dette i forhold til med histaminer og allergier?
Ja, altså jeg tenker så har IBS, det er det jo veldig mange som har, og de har jo også ofte faktisk kristamineintervallanseproblematikk. Når tarmen er irritert, så er det en grunn til at det er noe du stapper ned i den tarmen som man ikke liker, og derfor blir man irritert, så enkelt er det for meg, og det er jo mat som går ned der.
Så jeg tenker at IBS, vi har jo veldig mange med IBS, og veldig mange av de blir jo bra hvis de bare kutter ut den maten de ikke tåler. Og den de fleste ikke tåler, det er rett og slett korn og melk som jo vi spiser veldig mye av.
Ja, også dette med antihistaminer. Antihistaminer hjelper jo mange selvfølgelig om våren, men som jeg sa, veldig mange blir kvitt sine allergier når de kutter ut mat de ikke tåler, for da roer immunsystemet seg og reagerer ikke på pollen, akkurat som ikke bjørn reagerer på pollen.
Jeg kan bare nevne at i forhold til histaminintoleransen er det et medikament som kan brukes, men det er ikke noe man kan bruke hver dag. Det er noe man skal bruke i et selskap, så kan det være nyttig å bruke. Så er det å gå an å kjøpe det som heter DAO. På Norge er det på resept, og ikke bare på resept, men på en helt spesial resept, så legen må ta et eget ansvar, såkalt registreringsfri takk for å skrive ut det.
Mens jeg var i Sverige i sommer i Gøteborg, så gikk jeg inn på et apotek, for jeg vet at de har det der. Hadde de ikke på apoteket, de hadde det på helsekosten. Så i helsekostbutikken så hadde de DAO, altså diaminoxidase, og det kostet da 500 kroner for 60 tabletter, så det er jo ganske dyrt, ikke sant? Det er omtrent 10 kroner tabletten, så det er jo ikke noe du tar hver dag. Du bør ta det i en sånn nødsituasjon hvis du er et selskap som ikke helt vet hva du får i deg.
Jeg vil ikke anbefale noen å starte med DAO hvis de har histaminintoleranse. De må først finne ut hva de tåler og hva de ikke tåler. Da kan man ikke gå på et medikament. Da må man kjenne på om man tåler det eller ikke. Får jeg reaksjoner i legen om kosten? Tåler det nå? Så få en god oversikt over det. Og hvis du da har en oversikt over det, så kan du bruke DAO i et selskap eller på en reise. At du kan ha det i veska.
For å oppsummere vil man da si at mat som medisin, som du fremmede, Sofia, det er første budskap. Ja. Vi elsker jo å støtte opp med gode, naturlige tilskudd fremfor medisin hvis man måtte ta noen tilskudd for å få det bedre. Er det da noen kosttilskudd som du tenker er bra hvis man enten har IBS eller intoleranser eller histaminintoleranse?
Ja, altså ved histaminintervallanse så er det spesielt polyfinoler som man finner i noe frukt, for eksempel eple som kan være bra, som det er noen studier på. Og så er det viktig med, for å om denne histamin, bryte det ned, så er det viktig med zink og C-vitamin, jeg tror det var kobber, det er noe der, men liksom bare en multivitamintablett, altså bare sørge for at du har nok av det, det kan jo være greit.
Så det er jo noen som driver mye med tilskudd for at dette skal bli lettere. Nå har ikke vi fokusert veldig mye på det, men det står en del om det i engelsk-amerikanske bøker. For flott, for jeg tenkte også at kanskje det er noen vitaminer og mineraler som man tappes for også når man har en sånn type histaminintoleranse.
Hvis du har en tarm hvor slimien ikke er helt god, og ikke helt frisk, så er opptaket av næring dårligere. Akkurat som ved psylliki, ulcerøs kolite eller mormiskol. Da er opptaket dårligere, så veldig mange som har en slimien som ikke er bra, de ligger dårligere på vitaminer og mineraler. Det er jo logisk.
Det er det. Dette er kjempespennende, og vi vil veldig gjerne at du tar en liten oppsummering av boken din på slutten her. Highlights! Det er nok flere enn vi vet som har histaminintoleranse. Det er veldig dårlig kjent i norsk helsevesen. Almenlegen har knapt hørt om det. De som har det får veldig lite oppmerksomhet og lite behandling. De får bare klare seg selv.
Histamin er noe vi lager i vår egen kropp. Det er en del av forsvarssystemet vårt. Det finnes også i mat, mye i noen matvarer, lite i andre matvarer, så det er forskjellig. Problemet er hvis det er en ubalanse mellom inntak, eller det som produksjonen eller inntaket og nedbrukningen
Veldig mange har et tarmproblem hvor man produserer for lite av det som heter DAO, som er enzymen som bryter ned histamin. Hvis du får for mye histamin, så får du veldig mange ubehagelige symptomer, magetarm, du kan ha problemer med huden, rennende nese, øyne. Det ligner mye på allergisymptomer, men det er altså noe annet.
Noen kan også ha både histaminintoleranse, proteinintoleranse og allergi. Veldig mange blir oppfattet som at de har allergi og har forsøkt å behandle litt med antihistaminer og sånn, men det er ikke det som er problemet. Så jeg tenker at det veldig ofte er maten som er opplegget. En frisk tarm vil også gjøre at du blir flinkere til å produsere dao, og da har du også lettere for å bryte ned histamin.
Men det er veldig vanskelig fordi at du blir liksom ikke trodd. Det er vanskelig i selskap, det er vanskelig på reiser. Men det er klart at hvis du er interessert i å bli frisk så må man gjøre en innsats og da får man bare stå i det. Og hvis man står i det og finner ut av det så får man det i hvert fall veldig mye bedre.
Kjempefint oppsummert. Og vi gleder oss jo veldig, bare litt over en uke så kommer du på Biohacking Weekend og skal holde et foredrag. Du og vi er veldig spent på å høre deg som foredragsholder også. Og dere er også veldig flinke til å spre dette glade budskapet, det må jeg bare si. Veldig bra. Vi prøver. Ja, kjempefint. Herlig, tusen takk for at du kom på podcasten. Hjertelig takk for at du fikk komme. Ha det godt. Ha det bra.
Det er alltid fint å snakke med Sofie. Hun forklarer ting, setter ord på ting, så vi forstår litt av forskjellene og utfordringene, og så er det alltid noen konkrete ting man kan gjøre, og det synes jeg er veldig bra. Jeg er helt enig. Hun er jo et oppslagsverk når det gjelder alt dette med mat, og hva faktisk denne maten gjør med oss. Og jeg må jo si at selv dette med histamin var jo en av de grunnene til at jeg ville teste skole for noen år siden carnivore-diet, for da hadde jeg hørt at det kunne være bra
Og jeg må jo si at sånn som hun snakker om, det er virkelig min allergi. Nå har jeg hatt to sesonger hvor jeg har sluppet medisiner og ikke hatt symptomer, og da eliminerte jeg. Og så tester man de matvarene man har lyst til å prøve igjen, og så går det veldig ofte bra hvis man er robust i utgangspunktet. Men du har nevnt at jeg aldri har tatt allergimetasiner. Men i alle fall, hvordan virker de på deg? Blir du trøtt, eller blir du uggen av allergimetasiner? Nei,
Jeg må helt ærlig innrømme at de gamle allergimennene kunne man bli trett av, men de nye du får i dag, de blir du ikke trett av. Men jeg må også si at jeg synes ikke det hjelper. Jeg synes det bare er tull. Det er så mye annet man heller kan gjøre. Jeg tror de virker bedre på akutte allergier, som at du har fått til deg et blårskjeld som er dårlig, da vil jeg pøse på med syrtek. Men i forhold til mine allergiplager, så ...
Nei, det var ikke noe særlig forskjell. Men uansett så håper jeg at dere lytter der hjemme fikk noen gode tips fra Sofie, og boken hennes heter jo «Sunn mat som gjør deg syk». Vi synes jo det er en tankevekker, altså titlen heter det. Og vi skal legge en link til boken her i show notes. Så ønsker vi dere en nydelig uke. Happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.