Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene Ä utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. LÊr mer pÄ execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ă
ge Eikrapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling. Og dette her er en podcast om ledelse. Hvordan oppleves det Ä vÊre en varsler pÄ egen arbeidsplass? Og er forskjellen pÄ en ekte og en falsk varsler? Og hvordan gjenger det egentlig med deg som
som varsler. Og bÞr du vÊre forberedt pÄ hvis du vurderer Ä varsle pÄ egen arbeidsplass. Og hvordan kan du som leder legge til rette for det vi kaller et sunt ytringsklima
Det lurer jeg pÄ i dag. Og derfor skal jeg snakke med Tarjei Ler Salvesen, som er en av landets fremste gravesjournalister, som blant annet har jobbet for NRK, Brennpunkt, Dagbladet, Klassekampen og Ferdelandsvenn og mange flere. Og noe av det han har jobbet sÊrlig mye med er sage der varslere er de viktigste kildene. Og nÄ har han skrevet ei bok, De modige varene.
med utgangspunkt i Ätte intervjuer med varslere som har det tilfelles at de har varslet pÄ egen arbeidsplass om alvorlige kritikkverdige forhold.
Velkommen til Lederpodden, tar jeg. Tusen takk. Jeg starter med det som jeg gjÞr med alle andre gjester, og mÄ spÞrre om hva er det egentlig som er din faglige lidenskap? Siden fÞr jeg fylte 19 Är, sÄ har jeg jobbet med det vi kaller gravesjonalistikk, undersÞkende journalistikk. Jeg prÞver Ä avdekke ting som er viktig Ä skrive om, prÞver Ä skrive om ting som er viktig Ä skrive om.
liker Ä gÄ i dybden pÄ saker jeg jobber med, og det har jeg gjort i mange forskjellige medier. Og jeg brenner kanskje litt ekstra for de verktÞyene som hedder Ä bruke innsynsretten. SÄ jeg jobber veldig mye med hvordan vi som journalister kan
bli flinkere til Ä skaffe god dokumentasjon til det arbeidet vi gjÞr, og samtidig i det arbeidet prÞve Ä bidra til en mer opplyst offentlighet, jobbe med innsyn og demokrati pÄ et mer generelt plan ogsÄ, ikke bare knyttet til sakene mine.
Jeg opplever deg jo nesten som en pioner nÄr det kommer til innsyn. AltsÄ at du har stÄtt i front for Ä kreve innsyn og vÊre tydelig pÄ de rettigheter som faktisk offentligheten har nÄr det kommer til innsyn. Kan du bare gi oss en liten innblikk i hvordan den utviklingen har vÊrt de siste ti Ärene? Ja, altsÄ jeg...
Du la kanskje merke til meg fordi jeg var med Ă„ utvikle et litt spesielt verktĂžy for noen Ă„r siden. Vi har i Norge en lang tradisjon med Ă„penhet, og vi har gode verktĂžy for det i Norge. SĂ„ vi har for eksempel sĂžkbare elektroniske postjournaler i statlig forvaltning.
Og det hadde faktisk ogsÄ Kristiansand kommune for en del Är siden. Og sÄ valgte kommunen Ä stenge den ned, uten Ä ha en ordentlig prosess rundt det. Og sÄ mistet vi i Fredlandsvenn, vi mistet et av de viktigste verktÞyene vÄre.
Da kom vi pÄ den ideen at vi skulle gjenskape den journalen, reparere den og publisere den pÄ avisas egne nettsider. Det ble et veldig populÊrt verktÞy blant journalister. Det vokste fra Kristian Sand til
etter hvert flere andre kommuner og helseforetak og alle norske universitet, og ble det verktÞyet som fikk navnet Innsyn.no og fÞrte meg opp i veldig mye diskusjoner med mange offentlige etater. Og etter hvert sÄ skrev jeg en lÊrebok som nÄ brukes pÄ norske journalistutdanninger om
just sÄ teknikker knyttet til det Ä bruke innsynsverktÞy. Og jeg tror at vi bÄde fÄr bedre journalistikk av det, men at vi ogsÄ fÄr en bedre offentlighet av at den journalistikken som foregÄr faktisk gjÞr stÞrre bruk av saksdokumenter enn bare spÞrsmÄl-svarteknikk hele tiden.
Og varsling er jo et beslektet tema her, for ofte er det der det starter, og sÄ begynner du ikke noe grave og undersÞke og finne dokumentasjon pÄ hva er det egentlig som er skjedd her. Kan du huske fÞrste gang du mÞtte noen som du tenkte at dette her er en varsler? De fÞrste erfaringene mine var allerede i den fÞrste jobben jeg hadde i Norwatch, nÄr jeg undersÞkte hvordan norske bedrifter oppfÞrte seg i Asia, Afrika og Latinamerika.
og mÞtte folk i nÊringslivet pÄ slutten av 90-tallet, som hadde prÞvd Ä ta opp kritikkverdige forhold internt, og sÄ lyktes de kanskje ikke helt med det, og sÄ kom de og snakket med vÄr journalister. Men jeg brukte ikke varsler begrepet den gangen.
Det var mer sÄnn at vi tenkte pÄ de som alle mulige andre kilder. Og varslerbegrepet lÊrte jeg fÞrst en del Är senere. Og sÄ ser jeg tilbake og tenker at jo, men mange av disse her har jo faktisk varslet. Og sÄ har jeg forholdt meg til de som var en av de kildene som journalist. Og de mÞtene der ble etter hvert tallrike. Siden jeg driver med undersÞkende journalistikk, sÄ er det noen som har valgt Ä varsle Äpent gjennom media.
Men det er ogsÄ ganske mange som er i en varslet situasjon og ikke har lyst til Ä eksponere seg selv, og som velger da Ä bli kilder for media med ulike grader av beskyttelsesbehov. Noen med et veldig sterkt, og noen som egentlig ...
synes det er helt greit at det er eksponert overfor ledelsen og sÄnn, men ikke vil ta belastninger i offentligheten da, ved Ä vÊre den som setter navnet sitt pÄ alt det som kommer frem. Men jeg har blitt oppmerksom pÄ at denne gruppa er veldig viktig for journalistikken. Den er ogsÄ veldig viktig for prosessene pÄ arbeidsplasser, og den er viktig for hele ytringsklimaet i landet vÄrt, og derfor sÄ
De har interessert meg veldig. Jeg har gÄtt og reflektert lenge over mange av disse historiene, og nÄ bestemte jeg meg for Ä sette meg og samle disse tankene ditt. En ting er ogsÄ Ä se tilbake og samle historier, men nÄ er det som er drivkraften din nÄr du velger Ä skrive denne boka om varslere.
Drivkraften bak dette bokprosjektet er at jeg ser at denne viktige gruppa som de ekte varslene er, og la meg understreke de ekte varslene, for det finnes mye annet der ute som kalles varsling, og det kan vi kanskje komme tilbake til. Men de ekte varslene spiller en veldig viktig rolle for at samfunnet vÄrt skal fungere.
evne Ä lÞse alvorlige problemer. Og de fÄr man jo sympati for, og man ser at de opplever mye mer motstand, mye stÞrre problemer enn det som hadde vÊrt nÞdvendig hvis de hadde vÊrt bedre trent i Ä hÄndtere dette her.
Og sÄ har jeg blitt utfordret til Ä tenke igjennom hvor mange er det. Det er langt over 100 som har brettet ut historier til meg, men de er jo ikke med i denne boka her. Det jeg har gjort nÄ er Ä gÄ tilbake i noen kjente varslerhistorier. De fleste hadde jeg aldri snakket med fÞr jeg skrev denne boka. Og sÄ har jeg bedt dem om Ä reflektere tilbake
ikke om saken de varsler om, for det er alltid det det dreier seg om nÄr de snakker med journalister, men om prosessen de har stÄtt i. Og det er kanskje det som er det unike her, forsÞke pÄ Ä lÊre prosessene, i stedet for Ä bare diskutere hver enkelt sak.
Vi skal snakke mer om statusen til varsling i Norge i dag, men det er jo lett Ä tenke at varsling er et nytt fenomen, for det er noe som har fÄtt mer og mer oppmerksomhet de siste Ärene. Men du setter jo inn i en historisk kontekst, og er rÞttende til varsling som fenomen.
Jeg er usikker pÄ nÄr man kan snakke om det fÞrste gang. Jeg innleder kapittlet «Hva er varsling?» med historier om Martin Luther, skrevet som en varslerhistorie. Det er en ganske klassisk varslerhistorie. Han har en arbeidsmessig tilknytning til kirka, og han ser virksomhet som han mener er
alvorlig galt. Det er snakk om avlatshandelen for Ä finansiere bygging blant annet av Peters kirka i Vatikanet. Og han mener den ikke har moralsk og heller ikke bibelsk grunnlag. Mener dette er veldig, veldig galt og gÄr ut over masse mennesker. De vil ikke hÞre pÄ han. Og han spikrer opp sine teser, sitt varslingbrev pÄ dÞra og blir etter en prosess
utsatt for gjengjeld, sÄ han ble ekskludert fra kirka. Og sÄ er han ogsÄ en varsler som bÄde fikk gjennomfÞrt det han prÞvde pÄ, den katolske kirke slutta med dette, riktig nok etter hans dÞd, men med han og hans dÞdtespillere starter jo ogsÄ en ny kirkelig tradisjon, som den norske kirke i dag stÄr i, det er en luthersk kirke,
og den drev aldri med denne avlatshandelen. SÄ han er jo en veldig lykka karakter, men han opplevde veldig mye vondt i den prosessen. En klassisk varsler. Dreyfuss-saken i Frankrike pÄ slutten av 1890-tallet er jo ogsÄ en klassisk sÄnn sak. En mann, Albert Dreyfuss, blir anklagd for foreideri, spionasje til fordel for tyskerne,
Hans gamle foreleser, som da jobber i generalstaben i det franske forsvaret, Georges Piccard, oppdager at hele anklagen mot hans jĂždiske etterstudent er et falskneri.
Han prÞver Ä ta det opp internt, og han fÄr beskjed om Ä bare ligge lavt med den saken. Han kan ikke gi seg, han ser en grov urett. Han varsler om det. Han mister jobben og blir forvist til en nÞye middelhavet og skal liksom ut av syne, ut av sinn. Og sÄ er det ogsÄ en historie om at det Ä si fra i offentligheten fungerer bra. Emilio Solå kommer med sitt berÞmte essay, «Je accuse», noen Är senere.
FÞrer til gjennomtagelse av hele saken, fri finnelse av Albert Reifus og varsleren selv, Georges Picard. Han gjÞr comeback og blir forsvarssjef i Frankrike. Vi har mange sÄnne historiske saker, men man brukte ikke varslerbegrepet den gangen. I litteraturen.
Les om igjen en folkefiend av Henrik Ibsen. Det er en klassisk varslerhistorie. Det er tilsynslegen for badanlegget som sier at dette vannet er forurenset. Men hvis man ikke har en lÞsning pÄ problemet, og bare har den kunnskapen, sÄ vil man tape penger hvis man bare advarer alle badgjestene. Og Stockmann slÄss for...
og mot domskapen, og det er en tung og vanskelig prosess, og det handler Ibsen stykket om. SÄ varslinger har vÊrt med oss lenge, jeg vet ikke nÄr det startet, men det som er helt nytt, det er jo begrepet varsling, og diskusjonen om beskyttelse av varslere, som vel skyter fart i USA pÄ slutten av 80-tallet, og de fÄr sin «Visual Blower Protection Act» i 1989,
Og i Norge er vi litt trege og kryper over 2000-tallet fÞr vi fÄr de fÞrste profilerte sakene med Kari Breirem og Monsen og andre. Og Nordfundsaken som ogsÄ er med i min bok. SÄ det er...
Det er kort oppsummert hvor vi stÄr sÄnn historisk, men jeg vet ikke egentlig nÄr det begynte. Jeg vet ikke om det gir mening Ä leite etter det heller. Det er nok sÄnn grunnleggende menneskelige fenomener. Det Ä identifisere noe som er feil og Þnske Ä gjÞre noe med det. Og det er grunnleggende sett det varsler Ä gjÞre. De her historiene som du har funnet fram, de er jo utvalgt. Det er en grunn til at du har valgt akkurat de historiene. Men kan du ikke fortelle litt om hva er det som kjennetegner de varsler som du skriver om?
Jeg har prÞvd Ä velge varslerhistorier som for det fÞrste er avsluttet. SÄ det gir mening Ä se tilbake pÄ det og spÞrre hvordan prosessen var. Og sÄ har jeg prÞvd Ä velge fra veldig ulike deler av norsk arbeidsliv.
SÄ vi har fra bistand, vi har fra forsvaret, vi har fra akademia, fra kommunesektoren, vi har fra frisÞryrket. SÄ det er rett og slett litt forskjellig. Det er ogsÄ et eksempel fra et trosamfunn, Jehovas vittner. De er ikke valgt fordi de er like. De er valgt fordi de representerer veldig forskjellige karakterer og forskjellige bransjer.
Fordi de er avsluttet, og fordi at de som har involvert som varslere nÄ er klare for Ä fortelle historien sin, reflekterer. Men jeg har nok ogsÄ valgt saker som er litt lettere Ä beskrive enn det som kanskje veldig mange
De tenker fÞrst og fremst pÄ nÄr de tenker om varsling, disse vriende personalkonfliktene, psykosociale konflikter. Og det vet jeg det er veldig mye av, men det er ikke mye av det jeg bruker meg. Det er en som har sagt fra om forskningsjoks, det er en som har sagt fra om feil praksis i trosamfunnet sitt, det er en som har sagt fra om ulovlig innkjÞp.
Det er en som har sagt fra om en daglig leder som manipulerer tall, som rapporterer sin styre. SÄ jeg tror at leserne som leser dette her i sammenheng vil fÄ en forstÄelse av at i hvert fall disse varslene her, de driver med noe fornuftig. Og de er det verdt Ä beskytte. Og sÄ...
kan man jo i forlengelsen av det spÞrre, ok, og hva gjÞr man med alle mulige andre typer eksempler? Men hvis vi kan vÊre enige om det, sÄ kommer vi litt videre. Fordi at da er vi enige i hvert fall om noe som faktisk er varsling og er beskyttelsesverdig. Og da, fra det sÄ kan man begynne en samtale om
verktÞy for beskyttelse. Ja, og da er vi jo litt inne i en diskusjon som vi har hatt oppe fÞr her i lederpodden, og du sa noe om det i sted, og du ga et lite hint om de ekte og de falske varslerne, for her er det jo sÄnn at det finnes begge dele. Hva er det du ser? Jeg ser en stor begrepsforvirring.
Og den gjennomsyrer veldig mye. Samtaler rundt lÞnnsbor, samtaler med ledere som er helt rÄdville. Jeg tror at man skal vÊre veldig forsiktig med Ä la noen bare erklÊre at noe er varsling. Begrepet varslingshÞyde har mye for seg.
Og sÄ mÄ man diskutere selvfÞlgelig tilknytning til arbeidsplass og sÄnn, og det er jeg litt inne pÄ i boka. Jeg er jo en tilhenger av Ä utvide varslerverdene til grupper som ikke er tradisjonelle lÞnnsarbeidere. I politiske partier synes jeg at det er synd at tillitsvalg ikke har samme verv som ansatte pÄ universitetene.
at det er forskjell pÄ statusen til en masterstudent og en som er ansatt, som kanskje opplever den samme uanskapmerksomheten fra en leder pÄ stedet, sÄnne ting. Men til dette her begrepet med ekte og falsk varsling, man mÄ skille mellom klaging og syting, som det er veldig mye av, og som er allment menneskelig, og varsling om kritikkverdige forhold. Jeg pleier Ä bruke...
sammenligninger mellom en roman av litterÊr verdi og en helt banal enkeltekst. Hvis noe skal regnes for Ä vÊre en roman, sÄ mÄ teksten peke ut over seg selv. Hvis ikke den gjÞr det, sÄ er det ikke en roman. En varslingssak er som en roman. Den peker ut over den personen som sier fra. Det dreier seg ikke bare om at du har snakket litt hardt med meg og ikke gitt meg de ferieÞnskene jeg ville, fordi at
Du sier du har en slags styringsrett og kan legge opp sommeren sÄnn som du vil, sÄ blir jeg sur pÄ deg. Det er ikke en varsling. Det er en alminnelig diskusjon som vi kan gjÞre unna uten Ä aktivere noe stÞrre apparat. SÄ varsling handler om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold, det er alvorlige ting. Det er underslag, det er korrupsjon, det er alvorlige habilitetsproblemer.
Grov forurensning, alvorlig brudd pÄ personopplysningsloven, alvorlig brudd pÄ selskapets etiske retningslinjer, fÞrstyret sitt bak lyset, den type ting. Hvis ikke det fÞles alvorlig for noen andre enn den ene det handler om, for smÄting,
sÄ er det ikke en varsling. Det eneste eksempelet hvor disse her egentlig mÞter hverandre pÄ en litt sÄnn uryddig mÄte, det er nÄr vi er inne pÄ dette med seksuell trakassering. For det handler jo selvfÞlgelig om en person som er krenka. Men der argumenterer jeg for at ja, det kan vi kalle varsling. Fordi at det er en type adferd pÄ arbeidsplassen som er utilatelig, og hvis det fÄr utvikle seg, sÄ gÄr det uansett udover alle sammen.
Og det er brudd pÄ straffeloven, sÄ sÄnn sett er det over en grense. Men utover det, sÄ er det viktig Ä holde fast i, peker du utover personen selv, eller er det bare klaging og sykting?
Og da er du jo inne pÄ den der lille differensieringen som fort kan hÞres litt nerdet ut, men du har jo lest noen av de samme bÞkene som jeg har lest av StÄle Einarsen og gjengen, og der det blir presisert dette her med forskjellen pÄ en klage, det er nÄr du klager pÄ noe pÄ vegne av deg selv, og noe som fÞrst og fremst henger utover deg selv, en varsling det er noe stÞrre. Ja.
Jeg refererer til den definisjonen fra sambok i min bok. Jeg synes den har mye for seg, og sÄ tilfÞrer jeg den romanmetaforen for Ä utvide det litt. Min opplevelse og erfaring ute i felten er at mange steder har det blitt et veldig stort fokus pÄ varsling. En har etablert et regelverk og en rutine for varsling, og en snakker masse om varsling.
Men sÄ har jeg glemt et eller annet i de prosessene som gjelder vurdering av
Er dette den type alvor som det du beskriver, eller er det noe annet? Jeg sitter med en opplevelse at sÄ fort det stender varsling i e-post-subjektfeltet, og sÄ fort noen har brukt det ordet, sÄ blir en livredd for Ä kalle det for noe annet, og sÄ bruker en akkurat de samme verktÞyene, akkurat den samme rutinen pÄ ting som egentlig hÞrer hjemme et helt annet sted.
pÄ disse sakene? Jeg har sett veldig mye forskjellig rart pÄ mange arbeidsplasser som jeg har mÞtt som journalist. Og jeg har sett ledere som tar det veldig pÄ alvor, og jeg har ogsÄ sett ledere som er fullstendig ignorante, og som skyver dette fra seg og ned pÄ HR-avdelingen og sier dere fÄr hÄndtere det. Jeg svever over her og driver med helt andre ting. Og det gir seg veldig rare utslag.
Av de mer fornuftige tingene jeg har sett, som jeg kan trekke fram i akkurat denne sammenhengen, sÄ dette lille utvalget i Kristiansand kommune, som fÄr inn varslersakerne, som er sammensatt av litt ulik kompetanse, hvor man sitter og stiller det innledende spÞrsmÄlet, er det en varslingssak? Ikke sant? Og sÄ sitter de og sorterer det som kommer inn, som meldes inn som varslingssaker, og sÄ
sorteres en del av det bort. Noe av det avgikk
Noe av det skal rette politiet, og noe av det skal hÄndteres internt i trÄd med varslingsrutinerne. Og det er mye fornuftig i det. SÄ det Ä ha en sÄnn innledende stopp, og sÄ sjekke det man vet om saken opp mot forstÄelsen av hva varsling er, det kan i det tilfellet der, sÄ tror jeg det legger bort nesten halvparten av sakene. Og det frigjÞr jo litt tid til Ä jobbe bedre med de sakene som faktisk er varsling da.
Og ledere, det er jo noe jeg er veldig opptatt av. Hvilken rolle er det ledere fÊr i de sakene som du har tatt inn og kikket i? Det er sikkert masse forskjellig, men hva er det du ser? Det er veldig forskjellig. Jeg ser ofte ganske mye usikkerhet. Og grovt sett sÄ mÄ man jo sortere det litt i...
Er det varsler om lederen selv? Eller noen som er veldig nÊrt lederen? Eller er det varsler om noe som lederen fÞler seg mer kapabel til Ä hÄndtere med den tilstrekkelige distansen? Og la oss holde oss mest i det farveren der.
Der har jeg for det fÞrste begrepsmessig forvirring, og sÄ har de litt liten tid, veldig mange ledere. De har sÄ mye annet de skal drive med. De har lyst til Ä vÊre produksjonsfokuserte, og ikke bruke tida i disse her vanskelige prosessene pÄ jobben. Da er det jo grovt sett to peil som en del av det gjÞr. Det ene er Ä skyve saker som ikke bÞr hÄndteres pÄ lavt nivÄ, tilbake til hÄndtering pÄ lavt nivÄ.
Man mÄ skille mellom de saker som kan hÄndteres pÄ lavt nivÄ og de som bÞr rapporteres oppover. Dette er jo noe av trauman de har stÄtt i i forsvaret det siste Äret. De har hÄndtert veldig alvorlige saker pÄ lavt nivÄ. NÄ gÄr de borti fra det og begynner Ä hÄndtere de mer alvorlige sakene pÄ et sentralt nivÄ for Ä ha kompetanse og sikre like behandling. Det er veldig viktig.
Jeg har jo sett, for eksempel, jeg snakket med en direktÞr som ikke ante hvor mange saker om seksuell trakassering som fantes pÄ egen arbeidsplass. Det var en toppleder. Og som ikke hadde et system for det, fordi at ogsÄ det ble hÄndtert i linja. Og det er en type kunnskap som jeg synes en leder skal interessere seg for. Og sÄ har vi dette her med Ä ha et litt...
ureflektert forhold kanskje til nĂ„r man henter inn eksterne. NĂ„ trykker man pĂ„ den knappen. NĂ„ trenger man en faktorundersĂžkelse, nĂ„ trenger man en advokatgranskning. NĂ„ er det like greit Ă„ politianmelde dette her, fordi at det egentlig handler om nok sĂ„ oversiktlige tall og oversiktlig ljus, og ĂKKrim kan dette her ganske bra. Kan ikke de bare fĂ„ den dokumentasjonen? Til og med ting som matilsynet,
Har greierutiner for Ä undersÞke, har jeg sett bli satt ut til faktaundersÞkere. Og det er kanskje ikke det som er hovedmetoden til en organisasjonspsykolog. Det som skjer pÄ kjÞkkenet, om grÞnnsakene skal vaskes pÄ den ene eller den andre mÄten. SÄnn som dere kan bruke kompetansen deres pÄ det dere er best pÄ, ikke sant? Men det der med at man av og til litt hodlÞst tyr til eksterne uten Ä tenke seg om
hvordan kan vi best bruke de og hva er de best kvalifisert for Ä gjÞre. Men jeg begynner jo nÄ Ä synes litt synd pÄ de ledere du snakker om, for jeg hÞrer jo egentlig at det er en stor usikkerhet som da gjÞr at en griper til noen eksterne, og som ekstern med faktureringsbehov sÄ stender du klar for Ä hjelpe uansett hvordan sagt det skal vÊre. Det gjelder selvfÞlgelig ikke meg selv, men det kan jo forekomme. Men hva er oppskriften her for Ä da Þke
bestiller kompetansen. Greia er jo at det er sÄ sjeldent mange av denne type saker skjer, at det er et dÄrlig treningsgrunnlag, vil jeg tenke. Jeg tror at ikke bare HR-folk, men toppledere, bÞr interessere seg mer for hva varsling faktisk er. Toppledere mÄ interessere seg for dette. Toppledere mÄ interessere seg for ditt fagfelt, for organisasjonspsykologien.
og toppledere bÞr vÊre bevisst at verktÞykassa inneholder flere verktÞy. Det er ikke bare den ene knappen som heter «Ring en faktaundersÞker» eller «Ring en advokatgransker». Noen ganger skal vi faktisk gÄ til tilsynsmyndighetene, legge kortene pÄ bordet og si «Se pÄ dette her, dette har kommet inn, vi samarbeider med dere, vi prÞver Ä oppklare det». Noen saker skal man bare sende rett til politiet.
Ferdig snakka, vi samarbeider. Se pÄ dette her. Det er faktisk gratis Ä gjÞre, og gratis er et viktig ord for en del ledere. Men aller viktigst er vel at lederopplÊring ikke bare handler om tradisjonell just Þkonomi, men ogsÄ om organisasjonspsykologi og hÄndtering av denne type vanskelige prosesser.
Og det er vel sÄnn at mange ledere synes det er vondt og vanskelig Ä gÄ i konfrontasjon, for eksempel gjennom Ä gÄ opp til politiet eller tilslutningsmyndighetene og si at de er redde for Ä sÄre noen, redde for Ä eskalere, redde for Ä ta feil. Vil jeg gjette pÄ, tenker du?
Ja, jeg forstÄr at de er redde for det. SÄ er det jo sÄnn at hvis man anmelder en sak til politiet eller tipser tilsynsmyndigheter om en sak, sÄ behÞver man ikke vÊre sikker pÄ skyldspÞrsmÄlet. Man gÄr jo dit for Ä fÄ avklart dette hos noen som er kompetente til Ä undersÞke det og ha maktmidler.
Det fine med Ă„ politianmelde noen av disse Ăžkonomiske sakene er jo ogsĂ„ at du fĂ„r en tydeligere fri finnelse. Hvis det viser seg Ă„ ikke vĂŠre det, sĂ„ slipper man at dette henger sĂ„ veldig ved. Du fĂ„r et enklere ja-nei-forhold. SĂ„ jeg skulle Ăžnske at vi kunne sende flere saker den veien, men det krever nok ogsĂ„ at myndighetene styrker de institusjonene litt. ĂKKrim
vÊrt litt sultefor av institusjon de siste Ärtiene. Du, av alle de sakene som du har beskrevet i boka di, hvilken er det som har gjort mest inntrykk pÄ deg? Den som gjorde kanskje sterkest inntrykk er ikke en av de jeg intervjuer nÄ, men en jeg nevner i forordet. En ambulansesjÄfÞr som ble presset til Ä delta i et forskningsprosjekt som han hadde samvittighetsproblemer med Ä delta i. Og
som prÞvde Ä si fra om det. Dette var et forskningsprosjekt pÄ hjertestanspasienter i Oslo. Det er et veldig viktig kriterium i medisinsk forskning at pasienten gir informert samtykke. Men her var inklusjonskriteriet i studien at man allerede hadde fÄtt hjertestans. Og da er spÞrsmÄlet hvordan kan du spÞrre da om det er gjeit Ä delta i studien eller ikke?
Da ambulansesjÄfÞren fikk ordre fra sjefen sin om Ä vÊre med pÄ en loddtrekning, sÄ fÞr de startet gjenopplivningsproceduren sÄ skulle de trekke lodd, og de Äpnet bokstavlig talt konvolutter som enten var rÞd og sa nei, eller grÞnne og sa ja, og det dikterte hvilken behandling som skulle gis.
Og dette prosjektet her diskriminerte ikke mellom grupper av hjertestandspasienter, sÄ astmatikere, allergikere, overdosepasienter, skulle heller ikke fÄ intravenÞs granule med medikamenter utenfor sykehus. Han kommer fortalt av denne historien til oss, og det ble i en dokumentarfilm, Hjertelotteriet, som jeg kommer sÄ vidt inn pÄ i forordet, og det er vel kanskje den historien som
Gjorde aller sterkest inntrykk. Jakob Nielsen heter han, ambulansesjÄfÞren. Og hvordan gikk det med ham? Han sto Äpent frem i vÄr film pÄ NRK Brennpunkt. Han var jo gjennom hele varslerprosessen internt pÄ sykehuset og med fylkeslegen ogsÄ. Han fikk beholde jobben.
ble vernet av ledelsen og stod i jobb et par Är til til han til slutt dÞde av sykdom. Men hva er din oppfattelse? Hvordan gjenger det med varslene? Den oppfatningen man kanskje har med seg fra offentligheten er at det gÄr veldig dÄrlig med veldig mange av dem. Jeg har lyst til Ä nyansere det bildet litt med min bok.
Veldig mange varslere opplever mye og urimelig gjengjeldelse. Det er en uting, og det mÄ vi prÞve Ä fÄ gjort noe med. NÄr det har gÄtt en del Är, og jeg spÞr de igjen, de varslene jeg har vÊrt i kontakt med, hvordan gÄr det nÄ?
sÄ er det veldig mange av de det gÄr ganske bra med, og som ogsÄ ser tilbake pÄ prosessen som var veldig vond nÄr de stod i den, og ser at det nytta av det, det ble jo faktisk gjort noe med en del av det jeg sa fra om. Jeg vil ikke romantisere dette her, det er tÞft Ä varsle, og kan vÊre veldig vanskelig, men for en del fÞles det altsÄ ogsÄ meningsfullt, og mange klarer seg ogsÄ ganske fint etterpÄ. SÄ det er nyanser i det bildet.
Og vil du rÄdgi varslere til Ä gjÞre eller Ä tenke igjennom fÞr de gjenger til det steget? Det fÞrste er Ä prÞve Ä tenke igjennom «Er jeg faktisk i en varslersituasjon? Er dette en varsling eller er det klaging?» Det bÞr ogsÄ, ikke bare ledere, men ogsÄ arbeidstagere vÊre bevisst pÄ.
SÄ er jo spÞrsmÄlet hvordan skal jeg varsle, hvis jeg skal varsle? Skal jeg gjÞre det anonymt, eller skal jeg gjÞre det Äpent, sÄnn som de fleste arbeidsplasser selvfÞlgelig foretrekker, for da kan de komme i dialog med varsleren for mer informasjon og sÄ videre. Et alternativ for noen fÄ, det er Ä bare lekke informasjon til media, men da er det ikke en tradisjonell varslingssak Ä
Hvis man varsler pÄ den tradisjonelle mÄten, sÄ er rÄdet mitt dokumenter bÄde din egen situasjon og saken sÄ godt som overhodet mulig. Man har krav pÄ beskyttelse som varsler. Enten man pÄ en mÄte fÄr rett
eller ikke, i den prosessen som utspiller seg. Den undersÞkelsen kan jo av og til vise at varsleren tar feil i sine pÄstander. Men hvis varsleren har vÊrt i god tro, og varsler har samvittighetsfulle gode Ärsaker, sÄ har de likevel krav pÄ beskyttelse mot gjengjeldelse. Det er litt viktig at man
man fÄr til prosesser hvor informasjonsflyten er god, og derfor er det viktig at varsleren dokumenterer best mulig de forholdene og spiller det inn. SÄ mÄ man sÞrge for at man ikke stÄr alene i de vanskelige diskusjonene som kommer. Varslere som bare gÄr alene, tror jeg, fÄr det veldig mye tÞffere. De som enten har en fagforening eller andre gode kolleger som de kan
Spiller ball for mentalt stÞtte fra og sÄnn underveis. De tror jeg har mye stÞrre sjanse til Ä klare seg greit gjennom prosessen. Opplever man trÞbbel, ser at her blir det gjengjeldelse, her trenger jeg verktÞy for Ä forsvare meg. Ok, ser om ledelsen kan hjelpe deg. Hvis ledelsen opplever seg motparten, hvem andre kan hjelpe meg? Noen bÞr da sÞke advokathjelp tidlig. Det er viktig.
fÄr man ofte gjennom fagforeninger, og det tror jeg kan vÊre en god stÞtte i sÄnne saker. Du skriver jo en del om prosessen og det Ä stÄ i prosessen som kan ta ganske lang tid av og til. Det er saksbehandling, det er formalitet, det er tidkrevende greier. Hvordan oppleves det? Hva skal varsler vÊre forberedt pÄ at skjer etterpÄ? Ja, jeg
Det er vel kanskje den stÞrste overraskelsen jeg har fÄtt gjennom Ä snakke med veldig mange varslere, det er at de tror det skal gÄ mye fortere enn det faktisk gjÞr. SÄ det er en naiv forventning til at hvis jeg bare sier fra om noe som er feil, sÄ lÞser det seg fort og greit. Det er noen saker som er sÄnn heldigvis. Noen saker er veldig enkle og oversiktlige, men
En del av varselssakerne, sÊrlig de som har en psykosocial dimensjon, er jo mye mer komplekse. Det tar tid Ä etablere en felles forstÄelse av hva som har skjedd. Det er jo Ä hÄpe at man unngÄr sykemeldinger og sÄnn, men det skjer jo forferdelig ofte.
Og er man borte lenge fra jobb, sÄ blir det tyngre og tyngre Ä komme tilbake. Og det er jo mekanismer her som er vanskelige. SÄ rÄdet mitt er for det fÞrste ikke Ä vÊre naiv i forhold til hvor lang tid det vil ta. Er man pÄ vei inn i en varslerprosess, sÄ bÞr bÄde ledere og arbeidstagere sette seg ned og tenke pÄ hvordan ser resten av denne prosessen ut? Hva er de naturlige neste stegene?
Hvor lang tid tror vi at dette her vil ta? Hva er fornuftig at jeg forbereder meg pÄ Ä gjÞre? Det Ä bare ta en og en dag av gangen i den prosessen, uten noen lengre horisont pÄ hvordan det vil gÄ, det tror ikke jeg er sÄ klokt. Det gÄr kanskje greit den fÞrste uka, men etter hvert som tida gÄr, sÄ blir det tyngre og tyngre Ä bare ta en dag av gangen. Man bÞr prÞve Ä forstÄ hva slags prosess man er en del av for Ä
Det hjelper Ä se slutten pÄ det. Skape forutsigbarhet i det uforutsigbare. Ja. Det er flere saksaker som er interessante, og du har jobbet lenge i Ferdelandsvennen, sÄ vi blir litt lokale i dag, og det kan vi tillate oss. Vi sitter jo i Kristiansand ogsÄ. SÞgnesaken er kjent for mange, og det er noe av innholdet i det sakskomplekset som du sÄ fint hette,
det er jo hemmelighold. AltsÄ der en medarbeider blir vurdert, det blir skrevet en rapport, og det blir holdt hemmelig for den rapporten omhandlet. Jeg har en slags fornemmelse om at for en del Är siden sÄ var det mye
med sÄnne type ting. AltsÄ at man hadde en helt annen forstÄelse av bÄde innsynsrett og folks rettigheter til Ä se egen informasjon som er skrevet om deg selv. Men nÄ er statusen i dag. Forekommer dette her fremdeles? I sÞgnet sÄ gjorde de jo det. Og det du refererer til her, det var jo da en ansatt i Þkonomiavdelinga,
som hadde blitt gjenstand for en evaluering av hvordan hun utfÞrte arbeidsoppgavene sine, som hun ba om innsyn i og ikke fikk overlese. SÄ rapporten om henne selv ble holdt hemmelig for henne. Det burde vÊre helt utenkelig Ä holde pÄ sÄnn,
etter den reviderte personopplysningsloven og GDPR, som gir veldig klare fÞringer for at man skal fÄ vite den informasjonen som er lagret om seg selv. En arbeidstager skal fÄ lov Ä gÄ inn og lese sin egen personalmappe, og alt som ligger i den ogsÄ er denne type evalueringer. Og
Og den saken der, den gjorde jo inntrykk. Jeg dekker den rettssaken. Og den er ogsÄ nevnt i forgÄret her, fordi at den var med Ä inspirere boka. Der sitter det en fagleder pÄ arkivet, som ogsÄ er kommunens personverneombud. Og hun fÄr innsynsforespÞrselen, og vet at hun er forpliktet til Ä levere ut denne rapporten. Og sÄ har hun altsÄ en leder som forbyr hun Ä gjÞre det.
sÄ kommer riskvis mellom lovverket og det Ä begÄ ordrenekt. Og det kjennetegner veldig mange av de varslene jeg mÞter pÄ min vei. Kanskje det fremste kjennetegner ved det, det er at dette er mennesker som har et velutviklet moralskompass. Og nÄr de havner i det som Joe Sheteller i sin roman Catch-22 beskriver som en umulig situasjon, altsÄ en
Her er det ingen vei Ä ut. Enten begÄr jeg ordrenekt, eller sÄ bryter jeg loven. I den situasjonen ble altsÄ ogsÄ arkivlederen en varsler. Hun satt og grÄt pÄ kontoret sitt, og ordfÞreren spurte hva i verden har skjedd, og fikk hÞre dette her. Og den historien ble da altsÄ bretta ut i vÄr lokale tinghus i retten. Men er dette her tilbakelagt stadig? Er det for min...
Jeg er ikke noe veldig belegg for det, men jeg sitter med en fÞlelse at denne type ting forekom oftere fÞr. AltsÄ at vi var mindre opplyste fÞr om denne type ting, og vÄre rettigheter og lovverket er jo blitt endret og tydelig gjort. Er ting bedre? Jeg vet ikke om det er noen statistikk pÄ dette her, men...
Diskusjonene om innsyn, sÊrlig etter personopplysningsloven, de har jo kommet videre de siste Ärene. SÄ en del store arbeidsplasser i hvert fall har jo begynt Ä bli trent i dette her. Jeg tror ogsÄ holdningene her endrer seg. Men holdningene til innsyn etter offentlighetsloven bÞlger litt mer frem og tilbake. Men personopplysningsloven, den vinner jo terreng. ForstÄelsen for personopplysning
i hvert fall i sin egen sak, den tror jeg beveger seg i riktig retning. Du, vi mÄ ta fram en til av disse sakene. Vi er fremdeles i Kristiansand, vi er i 2018, MeToo har rullet gjennom verden, og det er jo en milepÊl egentlig, bÄde hvordan vi tenker om varsling, hvordan vi tenker om psykosocialt arbeidsmiljÞ, hva som er greit og ikke greit. Og du sitter altsÄ pÄ et eller annet politisk mÞte som journalist, og du hÞrer at administrasjonen i
Kristiansand kommune forteller for Äpent scene at i vÄr kommune sÄ finnes det ingen seksuell trakassering, og vi har en fantastisk plan her for Ä forebygge seksuell trakassering, men hos oss sÄ er det ingen sake om vi har 6000 ansatte. Hva tenkte du?
Ja, dette var faktisk fÞr det politiske mÞtet. Jeg leste saksdokumentet til det politiske mÞtet hvor dette skulle opp. Og det saksdokumentet gjorde det klart at her har vi gode rutiner for Ä hÄndtere denne type alvorlige problemstillinger. Heldigvis sÄ har vi ingenting sÄnt i vÄr store og flotte arbeidsplass. Nei, altsÄ jeg ansÄ det for Ä vÊre fullstendig utenkelig at dette kunne vÊre riktig.
og selv om jeg da jobber i lokalpressen sÄ har jeg bakgrunn fra NRK Brennpunkt, litt trening i gravejournalistikk og tenkte at dette her mÄ vi undersÞke og vi kan undersÞke det pÄ mange mÄter men kanskje det beste er Ä finne troverdige, konkrete eksempler og et par timer fÞr det
bystyremÞte hvor dette saksdokumentet vi hadde lest ble lagt frem, sÄ publiserte vi da historien til tre kvinner i helsesektoren i Kristiansand kommune, som alle hadde varslet om grov seksuell trakassering fra den samme mannlige lederen. Og det vi fant her var jo
Faktisk et eksempel pÄ at dette hadde blitt rapportert i ledelsen, men det hadde stoppet pÄ nivÄ under organisasjonsdirektÞren. SÄ organisasjonsdirektÞren som skrev dette dokumentet,
hadde da ikke fÄtt videre sendt nÞdvendig informasjon fra en din geleder som skulle ha gjort det. Og dermed sÄ, hun lÞy ikke, men saksdokumentet var feil. Hun manglet kunnskap. Og kommunen hadde et system hvor den type ting...
ble hÄndtert pÄ for lavt nivÄ. Kanskje litt lignende det som vi har sett i forsvaret. Og et utkommet av det at vi satte fokus pÄ det og var konkrete, var jo at kommuneledelsen og ogsÄ kommunerevisjonen sa at saker av den alvorlighetsgraden skal vi ha kunnskap om.
Dette skal varslingsutvalget, dette skal kommundirektÞr, dette skal kommunerevisjon vite. De skal alltid kunne svare pÄ hvor mange sÄnne saker om seksuell trakassering finnes det akkurat som de hadde krav om nÄr det gjelder Þkonomisk underslag. Og det er jo et godt eksempel pÄ at jobben din faktisk fÊr betydning. Jeg hÄper jo det.
Vi gjÞr ikke det samme som dere organisasjonspsykologer, men vi prÞver Ä hjelpe samfunnet, vi som driver med journalistikk, hjelpe samfunnet Ä diskutere noen problemer. Med selvfÞlgelig siktemÄl og hÄp om at noen problemer lettere skal finnes en lÞsning. Vi bare gjÞr det pÄ litt ulikt vis.
I boka din sÄ har du et eget kapittel om faktaundersÞkelse og granskene. Og nÄr jeg ser pÄ det sÄ ble jeg ekstra nysgjerrig. StÄle Einarsen og Harald Pedersen har vÊrt intervjuet opp til flere ganger pÄ denne podcasten. Og i Norge sÄ er det jo da en
diskusjon der du har StÄle Einarsen og Harald Pedersen pÄ den ene siden av linja, og sÄ kom det jo da for et par Är siden en bok som var svÊrt kritisk til faktansÞkelsen med to forskere fra Oslo MET, sÄ vidt jeg husker, pÄ den
andre siden. Nordreik og Kulderva, ja. Helt riktig. Og du kom jo med et bidrag egentlig inn i denne debatten. Fortell, hva tenker du om de her metodene som har etablert seg som en ganske kjent metodikk og som blir brukt i relativt stor utstrekning rundt forbi nÄr man skal hÄndtere ting som handler om mobbing, konflikte, problemer i arbeidsmiljÞet? Jeg tenker at
Dette nok kan fungere veldig godt av og til som verktÞy, men i de prosessene jeg observerer, sÄ er det ikke alltid at lederne tenker seg sÄ godt om. De kan kjÞpe inn disse tjenestene utenfra litt fordi de ikke har tid til Ä bruke det selv, at det blir en hvilepute.
Og at de som tilbyr disse tjenestene ikke alltid er like godt kvalifisert for Ă„ gjĂžre dette som de som har utviklet metoden. SĂ„ Pedersen og
Eidasten er jo dyktig fagfolk, men noen har tatt veldig korte kurs og lest boka, og sÄ stÄr de klar for Ä lÞpe ut pÄ en arbeidsplass hvor de ikke kjenner noen og skal gjÞre dette her. Noen av dem gjÞr det kanskje veldig bra. Av og til ser det ut til at resultatet blir litt rart.
Og jeg gir noen eksempler i boka pÄ prosesser som fÞrst og fremst tar tid og koster penger, og ikke bÞr til sÄ mye bra. SÄ jeg sier jo ikke at man ikke skal drive med dette her, men det er en oppfordring her til at man tenker seg om pÄ arbeidsplassene. NÄ er det fornuftig. Hva skal vi bruke det til? Og hvis det koster en million kroner Ä gjÞre dette her,
er det den beste bruken av den millionen. Og jeg gir et eksempel da pÄ en fornÞyelig historie fra en kommunal bedrift her i Kristiansand, hvor det er en daglig leder som rett og slett har handlet privat, men kommunale bedriften spiler. Og han har
En fin bil og en Land Rover Defender. Adventure-utgave med snorkel, som har blitt brukt til Ä kjÞre fruktkurver rundt i Kristiansand sentrum. Den kjÞpte ut av leasingavtalen for en slik og ingenting, og lagt ut pÄ Finn med en avanse pÄ en halv million kroner av daglig leder privat. Og
I den saken er det kanskje ikke faktaudersÞkelse som er det faglige verktÞyet for Ä prÞve Ä finne ut hva som har skjedd. Kommunerevisjonen, nÄr de leste vÄr avisartikkel, sÄ gikk de i gang med Ä undersÞke saken, og kommunerevisjonen mente at denne saken burde blitt anmeldt til politiet. Til slutt ble den det, men utgiftene til politiet
Andre undersÞkelser hadde da allerede langt oversteget verdien av den aktuelle bilen. NÄ ligger saken til etterforskningens politier, sÄ fÄr vi se hva som kommer ut av det. Men i den saken der sÄ kommenterer jeg vel i boka at her kunne man kanskje gÄ til politiet fÞrst som sist.
Og sÄ er det jo av og til vanskelig Ä se skille pÄ en faktansÞkelse og en granskning. Og rent sÄnn faglig, sÄ er det jo, du er jo inne pÄ noe med at, ok, StÄle Enarsen, psykolog, faktansÞkelse knyttes ofte til hans navn, og til at det er en del organisasjonspsykologer og liknande som har tatt den ruta. Og sÄ har du granskning som er et begrep som kanskje fÞrst og fremst associerer med advokatstanden. Ja, advokater og revisorer. Ja.
Og de har jo en litt annen metodikk og et eget etisk regelverk. Og enda hÞyere kostnader, mÄ jeg fÄ lov Ä legge til. Og av og til er det riktig Ä bruke det. Men jeg tenker at det som disse arbeidsplassene bÞr vÊre bevisst pÄ, de kommer liksom inn i at hver sted er veldig mange verktÞy der inne.
Og nÄr skal du bruke hva? Det er litt lurt Ä tenke over det, sÄ man ikke bare sitter og alltid velger det samme, for konflikter er ulike. Men hva er det de her granskerne gjÞr? For jeg er litt nysgjerrig pÄ, hva er det egentlig de driver for med, revisorene og advokaterne? Hvordan er det de gjÞr det, og hva er det som er forskjellig fra en faktÞrensÞkelse?
De er jo ofte litt mindre interessert i det mellommenselige aspektet, og dypere inn i granskning av tall og saksdokumenter og metadata-logger fra sak- og arkivsystemer. De gjÞr den type ting, sÄ det kan jo ligge noen ganger nÊrmere politiet av forskere nesten.
Og dette har jo sevet inn i det private arbeidslivet fra det som til Ă„ begynne med var mer rettslige granskninger, hvor en domstol ga noen spesialister i oppgave Ă„ undersĂžke noe med domstolens krav til bevissikring. SĂ„ har det videreutviklet seg og kommet inn i arbeidslivet fra en annen vinkel enn faktaundersĂžkelsen.
Godt svart. Da falt et par ting pÄ plass for meg. Tarje, hvilken rÄd vil du gi til ledere som har lyst til Ä bidra til en sunn varslingskultur, en hÞy grad av ytringsfrihet, for det er jo det dette her egentlig handler om, og bÞr de foreta seg? Jeg tror at en del norske ledere bÞr lytte til Camilla Stoltenberg.
som er en leder som er veldig tydelig pÄ at hun Þnsker faglig uenighet velkommen. Ledere som prÞver Ä strÞmlinjeforme for mye av de faglige diskusjonene, kveler det jo i praksis. SÄ hvis man har et gjennomtenkt forhold til forholdet mellom styringsretten, altsÄ hvordan fremstÄr vi som arbeidsplass og bedrift, versus uenigheten,
Den ytringsfriheten vi alle har, bÄde internt og eksternt, som individer og som fagfolk, sÄ tror jeg vi fÄr bÄde bedre arbeidsplasser og et bedre samfunn. Camilla Stoltenberg er intervjuet i boka bÄde med en erfaring om Ä si fra, men ogsÄ som en leder som stÄr veldig tydelig for det synet og tanken.
fremelske og ikke bare tÄle, men faktisk sette pris pÄ faglig uenighet og kritikk. Vi har noen flere sÄnne, og det synes jeg er et ideal i denne sammenhengen for ledere. Man mÄ ikke utvide
den merkevaretenkningen rundt arbeidsplassen sĂ„ mye at den kveler det offentlige ordskiftet. Hverken det som foregĂ„r rundt lunsjbordet, eller i lokale aviser, eller for den saks skyld pĂ„ DagsavgjĂžren. Og dette her kan jo vĂŠre dritvanskelig, altsĂ„. Ă
sitte som leder og hÞre pÄ kritikk som du opplever som urettferdig, ubalansert og som skadelig, og sÄ skal du altsÄ tÄle det, for det er det som er ytringsfriheten.
Ja, det er sÄnn det er. Jeg tror at hvis vi tillater at meninger, ogsÄ de vanskelige meningerne, de vi ikke har sÄ veldig lyst til Ä hÞre, hvis vi tÄler at de brytes, sÄ blir vi bedre skodd pÄ veldig mange nivÄer. Og hvis den hverdags ytringsfriheten pÄ arbeidsplassen, hvis den har gode kÄr,
sÄ tÄler vi det nok ogsÄ veldig mye mer nÄr vi fÄr en ekte varslingssake i fanget. Fordi da skjÞnner vi hva den er. Kanskje pÄ en bedre mÄte, hvis vi prÞver Ä undertrykke all uenighet for mye, sÄ til slutt sÄ kanskje det gjÞr det mer utbrett det fenomenet at noen mener at all klaging og syting ogsÄ er varsling. Og det forkludrer alt sammen. Er det noe som du vil melde ut til lederpoddens lyttere og som jeg ikke har spurt om?
Jeg har ikke sÄ mye mer pÄ hjertet. Jeg har skrevet en bok jeg hÄper noen av dere har lyst til Ä lese, og jeg hÄper at dere kan finne inspirasjon ogsÄ hos andre ledere som stÄr for en del av disse tingene. Ole Erik Alny sa det veldig fint pÄ et seminar i ...
pressens hus om ytringsfrihet i arbeidslivet like for jul, at mange av hans medlemmer i NHO har en del Ä gÄ pÄ nÄr det gjelder forstÄelse av ytringsfrihetens gÄrd pÄ arbeidslivet. SÄ hvis ikke dere vil hÞre pÄ en frilandsjournalist fra SÞrlandet, sÄ lytt litt til Camilla Stoltenberg og Almli, sÄ kommer vi kanskje litt videre.
Tarje, tusen takk for at du har skrevet denne boka. Jeg har kost meg med den, og jeg kommer til Ä lese om igjen og om igjen. Jeg tenkte det ligger noen diskusjoner. Og du gjÞr ganske komplisert stoff lett og tilgjengelig. Det er min oppfattelse. For det er et krevans tema, et krevans felt. Det er ikke lett Ä fÄ oversikt her, men jeg opplever at du gjennom dine historier gjÞr det lettere. SÄ dette her er en veldig klar anbefaling til deg som er leder og har lyst til Ä Þke kompetansen pÄ dette her feltet. Takk for at du kom til Lederpodden.
Tusen takk selv. Ănsker du Ă„ vĂŠre oppdatert pĂ„ alt som skjer i vĂ„rt lederunivers? Da kan du gĂ„ til lederpodden.no, skriv inn din e-post, trykk pĂ„ den rette knappen, sĂ„ fer du vĂ„rt nyhetsbrev rett inn i din inbox hver eneste fredag. Takk for at du hĂžrer pĂ„ Lederpodden. Vi hĂžres igjen om en uke. Lederpodden er gitt til deg av Execu.