‹ Tilbake til podkaster ‹ Sløseprat

3/10/2026

SLØSEPRAT Mudassar Kapur - Forenkling og avbyråkratisering

Mudassar Kapur (Høyre) diskuterer forenkling og avbyråkratisering i Norge. Han kritiserer over tusen lover og regler kommunene må forholde seg til, og mener ressurser bør flyttes fra byråkrati til bedre innbyggertjenester. Han tar også til orde for færre og mer samarbeidende kommuner, og en 'én inn, tre ut'-regel for nye reguleringer.

01:42

Det er nødvendig å redusere byråkrati og unødvendige regler for å forbedre tjenestene til innbyggerne.

07:52

Bureaucratic inefficiencies and strict regulations inflate housing costs in Norway, making homeownership increasingly difficult for young people.

17:55

Byråkrati og øremerking hindrer byggeprosesser og effektiv pengebruk i norske kommuner, noe som påvirker boligbyggingen negativt.

21:54

Forestillingen om at alle kommuner kan levere like tjenester er en illusjon; samarbeid og strukturreform er nødvendig for å forbedre kvaliteten.

29:18

Tale oppfordrer til sammenslåing av kommuner for mer effektiv tjenestelevering med fokus på innbyggerperspektivet.

Transkript

Nevnt i episoden

Stortingsrepresentant

Gjesten i podkasten, omtalt som 'forenklingsgeneral'. Han er stortingsrepresentant for Høyre fra Oslo.

Politisk parti

Mudassar Kapurs parti, som har lovet forenkling og avbyråkratisering i valgkampen.

Tidligere 'forenklingsgeneral'

Referanse for tittelen 'forenklingsgeneral', som Mudassar Kapur har fått.

Norges nasjonalforsamling

Mener Stortinget har vært overivrig i å innføre nye regler som skaper byråkrati.

Fylke og kommune

Mudassar Kapur er valgt inn fra Oslo. Nevnt i sammenheng med byggeplaner og bydelsreform.

Organisasjon

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner.

Styreleder i KS

Styreleder i KS, sitert med et viktig poeng om at Stortinget må fjerne detaljstyring.

Land

Landet som er gjenstand for forenklings- og avbyråkratiseringsarbeidet.

Naboland

Brukes som en positiv sammenligning for lavere byggekostnader for leiligheter.

Statlig bank

Nevnt som en kilde til gode tilskuddsordninger for de svakeste i boligmarkedet.

Internasjonale organisasjoner

Nevnt som syndebukker for lover, men ikke hovedårsaken til Norges byråkrati.

Høyre-politiker

Skrytt av for å være flink til å kommunisere konkrete eksempler på tøysete regler.

Kommune

Sted hvor Anna Målberg besøkte en håndverksbedrift for å vise byråkratiske eksempler.

Statlig etat

Brukes som et eksempel på unødvendig gjentatt rapportering for kronisk syke.

Tidligere statsminister

Nevnt i en anekdote hvor hun glimtet til med en god beskrivelse av Høyre vs. AP.

Programleder

Intervjueren som stilte Erna Solberg spørsmålet om forskjellen mellom partiene.

Tidligere fylke

Nevnt av programlederen som sitt opprinnelsessted, et eksempel på stedsnavn.

Fylkeskommune

Nevnt av programlederen som det nye fylket, i kontrast til gamle stedsnavn.

Bydel i Oslo

Nevnt som eksempel på lokal identitet i debatten om bydelsreformer.

Område i Oslo

Nevnt som et eksempel på stedsnavn som brukes uavhengig av administrative grenser.

Tidligere fylkeskommune

Nevnt som et eksempel på fylkeskommuner hvis oppdeling har medført økonomiske problemer.

Lovverk

Nevnt som et eksempel på lovverk som trenger en total gjennomgang for forenkling.

Deltakere

Gjest

Mudassar Kapur

Vert

Ukjent

Poeng

Forenklingsgeneral

En ærestittel gitt til intervjuobjektet, refererer til Hans-Jørgen Blomstedts rolle på Statsministerens kontor.

Det er avgjørende at Stortinget fjerner mye av detaljstyringen. Det er hav av forskrifter og lover som fører til byråkrati, svekker den lokale friheten og svekker til slutt det totale tilbudet til innbyggerne.

Sitat fra Gunn-Marit Helgesen (KS) som fremhever viktigheten av å redusere detaljstyring, selv over mer penger.

Hvis du legger sammen antall lover, regler, forskrifter, krav og normer som en enkelt kommune må forholde seg til i Norge, så bygger du 1 000.

Et slående tall som illustrerer omfanget av byråkratiet på kommunalt nivå.

Vi har egentlig laget oss et helt vanvittig byråkrati.

En oppsummerende uttalelse om byråkratiets overveldende størrelse og kompleksitet.

Økonomi handler ikke bare om mer eller mindre penger, men også hva du gjør med de penger du har i systemet.

Utvider definisjonen av økonomistyring utover bare størrelsen på budsjettet, til også å omfatte effektivitet.

Min måte å tenke sløsing på er også, det handler også om at vi er veldig opptatt av at innbyggerne ikke ender opp med å betale masse mer på grunn av dårlig valg som vi politikere har tatt.

Utvidet perspektiv på sløsing, som inkluderer kostnader innbyggere påføres av politiske beslutninger.

Vi tror at vi har et prinsipp om at alle kommuner er like, men det er det ikke. Altså, små og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over de kommuner som bryter loven, over kommuner som ikke har kompetansemiljøer, og som ingen vil flytte til.

Utfordrer myten om at alle kommuner kan levere like gode tjenester, og peker på realiteten med ulikheter og lovbrudd.

Når kommuner må lage aksjeselskaper for å gjøre den jobben de egentlig kunne gjort i samarbeid, da er vi på ville veier. Det er kvasiløsninger.

Kritikk av interkommunale selskaper som en unødvendig byråkratisering og en omvei for å unngå sammenslåing.

En inn-tre-ut-regel om at skal man da innføre mer regler og reguleringer, da må man på en måte rydde plass til det.

Høyres forslag om en disiplinerende regel for å motvirke økende byråkrati.

Vi må alltid huske at utgangspunktet for enhver politisk diskusjon må være enkeltmenneske. Også innbyggerperspektivet, og så må vi regne oss bakover derfra.

En grunnleggende filosofi om å sette innbyggeren i sentrum for all politisk tenkning.

Systemene er til for menneskene og ikke omvendt.

En sentral filosofisk uttalelse om formålet med offentlige systemer.

Arbeiderpartiet bygger samfunnet ovenfra og ned, [mens Høyre] bygger det nedenfra og opp, og har tillit til enkeltmenneske.

Erna Solbergs forklaring på forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet, med fokus på tillit og innbyggerperspektiv.

Påstander

Kommunal- og forvaltningskomiteen har ansvaret for alt som skjer ute i kommunene i Norge, fylkene, i tillegg til digitalisering, offentlig sektor, innvandring, integrering, boligpolitikk.

En omfattende beskrivelse av komiteens brede ansvarsområde.

Det koster i snitt 1,1 millioner kroner mer å bygge den samme leiligheten (ca. 60 kvm) i Norge som i Sverige.

En direkte sammenligning som fremhever de høye byggekostnadene i Norge, delvis på grunn av reguleringer.

Vi har krav til for eksempel snusirkel for en rullestol, som gjør at badet i en leilighet er større enn stua.

Et konkret eksempel på en regulering som oppleves som rigid og kostnadsdrivende.

Masse kommuner bryter loven, alle vet om det. Og hva gjør staten? Vi fortsetter å pøse penger inn i det samme systemet, vel viten om at pengene ikke vil komme frem til deg som innbygger i form av de tjenester du skal ha.

En kritisk påstand om statens passivitet overfor kommuner som ikke leverer lovpålagte tjenester, og ineffektiv pengebruk.

Forrige kommunereform var stort sett basert på frivillighet... det var ingen som ville [løse seg opp igjen etter tvangssammenslåinger]... Bortsett fra en kommune, Haram, som gikk ut av Ålesund, og havnet rett til økonomisk uføre.

Erfaringer fra forrige kommunereform som viser motvilje mot oppløsning og konsekvenser av å reversere sammenslåinger.

Vi brukte over en milliard kroner på å lage nye fylkeskommuner, liksom at vi var å dele opp Viken og alt det der. Og det også har bare medført at de nye fylkeskommunene... har slitt økonomisk.

Kritikk av kostnadene og de negative økonomiske konsekvensene av å reversere fylkessammenslåinger (Viken).

Det tar seks år å få godkjent en større byggeplan i Oslo.

Et eksempel på lang byråkratisk behandlingstid som bidrar til høye kostnader og forsinkelser i boligbygging.

Regjeringen har øremerket over 100 millioner kroner som kommuner skal bruke på skolebibliotek og bøker for skolebarn.

Konkret eksempel på øremerking av midler og dens potensielle ineffektivitet i praksis.

Noen ganger så føler jeg at det sitter 169 lokalpolitikere på Stortinget, siden vi er så keen på å overstyre hva kommunen Norge driver med helt ned på detaljnivå.

En metaforisk kritikk av Stortingets detaljstyring og manglende tillit til lokaldemokratiet.

Vi har 357 kommuner i Norge.

Faktisk antall kommuner i Norge.

Lignende

Laster

Jeg snakket jo med ei i Høyre som sa at han er jo på en måte vår forenklingsgeneral, og da skjønte jeg at det passet å ta en prat med deg. Forenklingsgeneral er en slags referanse til Hans-Jørgen Blomstedt, som hadde en stilling på statsministerens struktur. Så han har jo skrevet bok for det, på en måte en titel han har blitt. Men det er jo en bra titel å få, tenker jeg. Ja, så må vi leve opp til den nå da.

Så du forteller meg litt om bakgrunnen din. Du er på Stortinget fra Høyre. Ja, jeg sitter på Stortinget fra Høyre, valgt inn fra Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen. For å gjøre det litt mer folkelig så tror jeg jeg skal benytte uttrykket selve innenrikskomiteen. Vi har ansvaret for alt som skjer ute i kommunen Norge, fylkene, i tillegg til digitalisering, offentlig sektor,

innvandring, integrering, boligpolitikk. Så det er ganske mye vi jobber med, men særlig i disse tider er det jo veldig mye fokus på hvordan kan vi skape et enklere Norge som gjør at vi bruker mest mulig av skattebetalernes penger på byråkrati og offentlig pengebruk, og mest mulig på å gi folk bedre tjenester, rett og slett. Mhm.

Og jeg så hun som heter Gunn-Marit Helgesen, som er styreleder i KS, kommunenes sentralforbund, så noe hun sa som var veldig interessant, for det er jo på en måte typisk at kommunene ønsker jo alltid å be om mer penger fra staten, det er man vant til, men så sa hun at nå

Et sitat her. Det er avgjørende at Stortinget fjerner mye av detaljstyringen. Det er høyevis med forskrifter og lover som fører til byråkrati, svekker den lokale friheten og svekker til slutt det totale tilbudet til innbyggerne, slik at hun ville kommunisere at det er nesten enda viktigere enn å tilby mer penger. Så da er jeg nysgjerrig på hva du tenker om det, og hvordan skal dere løse det da?

Det er bra at du la merke til det, for jeg er helt enig i det. Nå skal du holde deg litt fast, for nå skal jeg gi deg et tall. Hvis du legger sammen antall lover, regler, forskrifter, krav og normer som en enkelt kommune må forholde seg til i Norge, så bygger du 1 000. Over 1 000 samlet sett av lover, forskrifter, regler og krav skal en kommune forholde seg til.

Og det som er problemet, det er at vi ender opp med å bruke veldig mye penger og ressurser på å rett og slett håndtere alle disse lover og reglene, så vi bruker mer penger på å rapportere til hverandre og byråkrati.

I stedet for at vi kunne brukt de samme menneskene og tjenestene og tiden og penger på å levere gode tjenester til innbyggerne våre, mer eldreomsorg, bedre skole og så videre. Så vi har egentlig laget oss et helt vanvittig byråkrati. Og det er helt viktig at denne debatten har kanskje gått litt under radaren, fordi den årlige debatten i budsjetter er hvordan kan vi få mer penger.

Men holdt på å si din ånd, så må vi også snakke litt om hvordan vi kan bruke litt mindre penger, og få mer ut av de penger vi har. Så det er jo den ene siden av dette, og det andre er jo at vi skal begynne å peke på oss selv, ikke på andre.

Grunnen til at disse kommunene har alle disse reglene er jo fordi vi på Stortinget har vært overivrige i å finne på masse kjekt å ha regler. Denne rettigheten kan være fin å ha. Denne ordningen kan være fin å ha. Hva koster det penger? Og så må du ansette folk for å bruke de pengene og forlate de pengene. Så jeg har laget også et helt vanvittig byråkrati som egentlig har gått litt under radaren for de litt store debattene.

Men i dag er det sånn som jeg sa, over 1000 regler, forskelser, råd og krav som en enkel kommune må forholde seg til. Og så har de gjerne en del lovregler, altså bestemmelser og regler selv kommunalt. Hvem er det alt dette blir lempet over på til slutt? Det er jo innbyggerne og næringsgiver lokalt som da må forholde seg til dette store monstret av byråkrati. Sånn sett er det helt vanvittig pengebruk, så ja.

økonomi handler ikke bare om mer eller mindre penger, men også hva du gjør med de penger du har i systemet. Ja.

I valgkampen forrige valg her, så fikk jeg et sånt inntrykk av at i siste liten, så ga Høyre veldig gass på det tema her. Jeg følte hvertfall, jeg trenger ikke å snakke mye om det, men jeg følte det kom litt i siste liten, at nå ga man virkelig gass. Og så ble jeg og kanskje noen andre litt usikre på, er dette da et sånt valgkamp-innspill, og kommer det på en måte til å sette seg som en sånn satsning fremover?

Men ja, hva tenker du om det? Det var jo noe siste landsmøte har vel vedtatt litt politikk rundt det.

Jeg skal være ærlig og innrømme at i forrige valgkamp så ble det gitt en del gass helt på slutten. Litt for sent på mange ting, spør du meg. Men det må vi ta lærdom av. For meg har dette vært en viktig sak lenge. Hvis jeg skal gå rett på sak og gi en bakgrunn, så er det sånn at

I alt for mange år, i flere ti år, har vi norske politikere fra alle partier, inkludert Høyre, må begynne med oss selv også, kunnet komme med masse nye krav og lovnader til folk, som ofte kommunene må levere på, og som koster veldig mye penger. Intensjonene har sikkert vært gode, men vi kommer ikke til å klare å levere på dette, hvis vi ser på den omstillingen vi skal igjennom.

Og jeg mener at vi må ta en fot i bakken og ha en ærlig diskusjon på hva er viktigst. Skal vi på en måte serve hverandre som politikere og byråkrater, eller skal vi serve innbyggerne? Og derfor har vi jo tatt ordet nå for å gjøre en del forenklingsarbeid, se på hvordan vi kan fjerne masse unødvendige regler og krav til kommunene. Se hvordan vi også kan slanke egentlig...

hvordan vi kan bygge et enklere Norge, for å si det litt enkelt, altså

Færre kommuner, færre fylkeskommuner. Dette er kanskje litt sånn et uskjelt begrepsbruk for den vanlige velger, men alle vi bor i en kommune, alle de tjenester vi får, velferden vi får, skjer ute i en kommune. Og da kan vi ikke stå og se på at veldig mye av den tjenesteproduksjonen forsvinner fordi at penger og folk brukes inn i byråkrati og rapportering i stedet for tjenestene. Så det er der

Vi ønsker å forenkle ting. Du som innbygger, du skal møte et enklere Norge. Du skal ikke måtte vente i målesvis på å få saken din behandlet, eller at kommunen skal...

kommunene og stortingspolitikerne skal flotte seg med fine prosjekter, mens de penger kunne vært brukt på barnevern, badbassenger for barna og bedre skole. Så det er et system. Det er en systemendring vi må begynne å snakke om nå og fremover. Det er det som har gjort at vi har tatt opp disse tingene i mye større grad. Hva for avslutning skal ikke holde noe lang harang, men hvis vi fortsetter på denne måten her,

så går vi bevisst rett inn i veggen. Vi kommer til å ha et Norge hvor vi ikke kommer til å levere de tjenester vi skal til innbyggerne våre på skole, eldreomsorg, barnevern og så videre.

Men jeg kommer bare til å drive og sjøse bort pengene på byråkrati, og ikke minst holde oss med masse kommuner som ikke greier å levere disse tjenestningene. Du, jeg vet ikke hvor du bor i. Bor du i Oslo, eller? Jeg bor i Elverum, så jeg er litt... Her da, på det sentrale Østlandet, vi må på en måte bare innrømme at

Det er forskjell på hvilken mulighet din eller min kommune har til å levere en god skole, en god oppvekst, barnevern og så videre, kontra en kommune med veldig få innbyggere. Men vi har laget et system hvor alle de kommunene vi har i Norge, 357, skal levere akkurat det samme. Og det går ikke.

Skryt av ei hos dere som er flink til å kommunisere rundt det her med Anna Målberg. Jeg så hun var og besøkte en sånn håndverksbedrift på Hamar og fikk blant annet fram det der med at hos de så var det et krav om å

ha kjemisk dokumentasjon av håndsåpen på badet i tilfelle noen skulle finne på å drikke den og skade seg på det, for eksempel. Slike ting tror jeg er verdifullt, fordi alle kan jo... Det er på en måte lett å si at det er for mye byråkrati, men så er det veldig verdifullt å vise til konkrete eksempler på tøysete regler og

Da tror jeg man skaper en bedre forståelse for at mye av dette kan være unødvendig. Men har partiet en plan for hvilke direktorater og regler som skal bort, eller en plan for hvordan man skal arbeide med å komme frem til det?

Ja, vi ser jo på flere områder nå. Og som jeg sa, vi må begynne med oss selv først. Jeg mener for eksempel at vi må ta bort, ta for eksempel inn byggebransjen. I dag er det sånn at hvis man tar en, og så har det blitt gjort en studie som viser at hvis man tar en gjennomsnittsleilighet, ikke å arrestere meg akkurat på størrelsen på hvilken leilighet jeg snakker om, men man har gjort noen forskning som viser at det koster

i snitt 1,1 millioner kroner mer å bygge den samme leiligheten i Sverige som i Norge. Ikke sant? Og så kan du alltid... Det var en leilighet på 60 kvadrat, noe sånt. Og så kan du give and take litt på at det er alltid noen forskjeller, men

Men likevel, detaljet er så drøyt annerledes enn det vi har i Norge, at vi har nødt til å gjøre noe med det. Og så er det ikke sånn at svenskene bor så mye dårligere enn oss. Men jeg tror folk som hører på vil være enige at det blir litt rart når vi har krav til for eksempel snusirkel for en rullestol, som gjør at badet i en leilighet er større enn stua.

Og jeg tror folk er et snu rullestol sin i Sverige også, selv om den er kanskje litt mindre. Men også er det masse andre krav til lyd og lys, og masse sånne flotte og kjekte å ha-krav, som hver for seg sikkert er smarte,

Men et lappetepp av dem gjør at det er mye dyrere å bygge boliger i Norge. Og da lemper vi egentlig hele denne kostnaden over på innbyggerne. Så sløsing for meg handler ikke bare om hvordan vi bruker pengene feil fra staten, men også hvordan vi påfører deg som innbygger ekstra kostnader.

basert på de reglene vi har innført. For dette er jo penger du heller kunne brukt på å kanskje investere eller gjøre andre ting i livet ditt. Men det må du gjøre for å oppfylle flotte krav for oss. Så på det feltet er det masse å ta av. Bare for å ta et konkret eksempel der.

Ja, altså det er jo flott å ha et bygg som er ekstremt lydtett og ekstremt energisikkert, men altså markedet kunne jo klart å finne fram til de løsningene også. Det er jo ikke sånn at folk ikke har evnen til å spørre om energiforhold og lyd i et bygg man kjøper, så ja...

Skal vi se, det med boliger da, det tror jeg er veldig interessant, og her kan det være litt sånn skjevhet, fordi de som bestemmer reglene er jo typisk etablerte mennesker som allerede har en bolig, og har man en bolig så er man ikke så veldig opptatt av å få boligprisene ned, det er jo nesten motsatt. Men for de som skal inn på markedet, det er jo det viktigste som skjer egentlig. Nei.

Jeg føler det er ganske stor forskjell på høyre og venstre sida, akkurat på denne saken her, på hvordan man skal prøve å løse det problemet. For nå snakker du om selvbyggingen av leiligheter, og hvordan det kan bli billigere og enklere. Men på venstre siden er det en helt annen tilnærming. Da skal man heller kanskje stimulere til ordninger, for at enkelte kjøpere kan komme seg lettere inn. Vi snakker veldig lite om selve byggingen.

Hva er det som er riktig måte å tenke på rundt det? Det som ofte er min og venstresidens store uenighet er veldig ofte at jeg mener at vi må begynne med det første først, og så

Vi greier ikke, og det finnes ikke nok ordninger eller andre typer byråkratiske trekk som man kan gjøre for å få flere inn i boligmarkedet, som slår den grunnleggende faktum at du må få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Du må få bygd flere boliger slik at prinspresset går ned.

Og vi ser jo det at vi er på vei til å få nesten en brudd i generasjonskontrakten. Og så før har man ofte sagt at forskjellsmorgen, hvis vi skal bruke det begrepet, har bestått av de som klarer å fullføre skolen eller ikke, eller de som står i arbeidslivet eller ikke. Men jeg er jo fryktelig at det neste forskjellsmaskinen i Norge vil jo være mellom de som bor i en egen bolig eller ikke.

Og vi skal selvfølgelig ha gode tilskuddsordninger for de som er de aller svakeste, laveintektsfamilier, familier som lever i fattigdom, der finnes det gode ordninger i Husbanken. Men det vi må sørge for er at nå må vi få byggetakten, få ned byggekostnadene, slik at folk har en reell sjanse til

til å bli med på en budrunde. Vi har også tatt ordet for at for eksempel disse utlånsreglene må bli enklere de også, slik at hvis man har spart opp en del, spart opp litt egenkapital, men kanskje ikke har den store foreldrebanken i ryggen, men har betjeningsevne, så spør jeg meg, er det egentlig rettferdig at vi sitter og aksepterer at folk betaler mer i husleie

enn det de kunne betalt i lån. Fordi de ikke har egenkapital til å få det lånet, da må vi også være litt fleksible der. Og det er også for meg egentlig en sløsing av storsamfunnets ressurser, når unge mennesker må sitte og bruke veldig, veldig, veldig mange tusen kroner hver måned på å betale leie i stedet for å investere i egen egen, de må være med på velstandsveksten og være med på å bygge velferden.

Så min måte å tenke sløsing på er også, det handler også om at vi er veldig opptatt av at innbyggerne ikke ender opp med å betale masse mer på grunn av dårlig valg som vi politikere har tatt. Ja.

Med lover og reguleringer er det ofte EU og EUS som får litt skylden, men Sverige er jo faktisk i EU. Så akkurat det kan vel ikke være forklaringen på hvorfor vi har så mye strengere regler? Vet vi mer om hva helt konkret er som gjør at det blir en million dyrere i Norge for en liten leilighet? Ja, også min erfaring er jo at...

Jeg skal begynne med å peke på oss politikere. Vi har nok i Norge vært veldig glad i å legge på masse nye ekstra krav. Det er som du var innom i sted. Vi er veldig glad i å tenke at vi kan bedre enn markedet. For eksempel er det sånn at veldig mange av de kravene vi har til

lydisolasjon og energiutslipp og så videre i boliger. Veldig mange utbyggere blir tvunget til å bruke materialer som er mye dyrere enn det de trenger. Innovationen viser at de kunne fått gjort den samme jobben for billigere materialer, og så er det en del sånne krav vi har. For å gi deg enda et krav, som da også tar inn kommunen Norge og staten, en ting vi i Norge er veldig glad i er såkalt rekkefølgekrav.

Og da er det bare å holde seg fast. Det handler om at vi kan, altså lokalpolitikerne, dette handler jo ofte om kommuner, de kan kreve at du som utbygger, eller som skal bygge boliger, også må bygge parker, barnehager, fortau og Gud vet hva for å få lov til å bygge de boligene.

Så kunne man jo sagt at det er veldig urimelig, og det er det. Men det kommunene ofte vet er at hvis den utbyggeren blir sittende på den tomta og ikke får lov til å bygge, så vil den kostnaden på bare å sitte og brenne inne med en tomt bli så høy at de bare gir etter. Så det kommunene gjør er at de lemper egne kostnader og det som egentlig er deres jobb over på utbyggere. Og hvor havner regningen til slutt fra utbyggeren? Igjen, den som skal kjøpe boligen.

Og det har vi også sagt at denne type rigide krav, for å si det rett ut, snarveier for kommunen til å få andre til å plukke opp regninger for det de egentlig burde tatt. Det vil vi også ha en stopp på, for det ender også opp med nummer én, mye dyrere boliger, og nummer to, at innbyggerne må ut med mye mer enn det de trengs på, og blir stående utenfor boligmarkedet på grunn av sånne ting. Jeg har hørt det har vært litt sånn kamp mellom politikere,

Altså mellom byråkratiet og næringen og hvem sin skyld er det egentlig for at det bygges lite i Oslo? For da sier noen i byråkratiet at det er jo lov å bygge, og det er ledig tomter på en måte, men så sier jo næringen at det er ikke så veldig lett likevel. Men hvis du da må forberede en plan for å bygge barnehager og bygge veier, så er jo bidravel det til å...

forsinke byggeprosessen også. Ja, altså i Oslo så har det vært sånn, nå er det vi som har overtatt styringen for et par år siden, og nå vet jeg at det gjøres mye endringsarbeid der, men inntil nylig så har det vært sånn at det tar seks år å få godkjent en større byggeplan. Hvis du er en utbygger og vil bygge ut noe større, så har det tatt seks år å få det godkjent.

Så de sier jo seg selv at dette er jo mer på å få prisen opp. Så på boliger er det mye å ta av. Men vi begynte jo å snakke litt om offentlig sektor. Også på offentlig sektor og det vi gjør fra Stortinget og fra kommunesektoren med tanke på at vi begynte med kjefen i KS.

Altså, vi har jo nå sagt at vi ønsker en total gjengang av alle lover og regler. Alt fra bemanningsnormer til kvadratmeternormer, så mange kvadratmeter det skal være per barn i barnehagen, til hele plan- og bygningsloven, til rapporteringsplikter. Det er også en annen litt sånn morsom sak til det, men vi har også noen i Norge som kaller for øremerkede midler. Og det er også en sånn fremmedord som jeg bare skal forklare litt der nede litt, fordi

I dag er det sånn at staten deler ut mange, mange milliarder kroner til kommunene, men de pengene er øremerket. Det betyr at kommunene er pliktig til å bruke de pengene akkurat på de pengene som staten mener de skal bruke dem på. Og så må de rapportere på pengebruken, de må søke på pengebruken. Og det gjør at norske kommuner bruker veldig mye tid på å

altså hele byråkratiet knyttet til pengebruk, i stedet for å kunne bruke de penger de skal. Ta for eksempel, jeg skal gi deg et eksempel på en øremerking. Regjeringen har øremerket over 100 millioner kroner som kommuner skal bruke på skolebibliotek og bøker for skolebarn. Det høres jo veldig bra ut, ikke sant? Men vi mener at i stedet for da de pengene der øremerket dette,

- kunne de vært gitt til kommunene slik at de kunne bruke det utenfor eget behov. Nå bruker kommunene masse tid å rapportere pengebruken på bibliotek- og skolepengene. I stedet for at de kunne sikkert kjøpt mer bøker for de pengene. Når de bruker det på byråkrati og rapportering.

Det er masse sånne byråkratiske prosesser som kommunene har bunnet opp i, som vi mener at vi må borte. Vi ønsker å kutte vekk mest mulig av dette som går på øremerk og midler. Pengene skal kunne gå til kommunene fritt, og så må kommunene bruke dem utifra hvilke utfordringer de har i sin kommune. Det er kanskje litt teknisk, men det er svære penger. Det er en sak om flere titals milliarder kroner som går på den måten.

Det er et veldig fint eksempel. Og så viser det jo at politikerne på toppen ikke har tillit til de lenger nede i systemet. At de har ikke tillit til at de kommunene klarer å velge selv. Og så tar du heller ikke helt hensyn til lokale forhold. Det kan jo hende at noen kommuner har allerede kjempebra biblioteker og trenger jo ikke å utvide det, mens andre har mer reelt behov.

Og det vil jeg jo tro at det er de i kommunene som vet best. Ja, og det skal jeg love deg. Det var en kollega av meg som spøkefullt sa til meg at noen ganger så føler jeg at det sitter 169 lokalpolitikere på Stortinget.

siden vi er så keen på å overstyre hva kommunen Norge driver med helt ned på detaljnivå. Og det kan man kanskje ha litt rett i, fordi over år har vi selv søkt for dette byråkratiet, og som statsvalgteren må drive og følge opp på vegne av Stortinget, så når vi peker på at

det har blitt for mye byråkrati, så må vi begynne med oss selv her på Stortinget, og det er jo det vi i Høyre nå har tatt jord for. Så vi har fremmet en rekke forslag i Stortinget på mange av de områdene som vi har snakket om. Men jeg tror også at det er på tide å ha en ærlig debatt i tillegg til tilliten, altså vi må ha tillit til lokaldemokratiet, og at innbyggerne har en god kobling til sine lokalpolitikere. Men jeg tror også at det er på tide å ha en ærlig debatt om hvordan egentlig hele Norge er skrudd sammen

Jeg mener ganske bestemt at vi lever i et selvbedrag, og la meg utdype hvordan. I dag har vi 357 kommuner i Norge. Vi forteller innbyggerne våre at du som innbygger skal kunne forvente at du skal få alle de tjenestene du har krav på, uansett hvor du bor.

Der igjennom så skaper vi et inntrykk av at alle kommuner reelt er i stand til å levere alle de tjenestene, uansett hvilke kommuner de bor i. Og det er med respekt som heller ikke sant i det hele tatt. Det er helt uoppnåelig, har aldri skjedd, kommer aldri til å skje.

Det blir jo sett på som et slags prinsipp at man skal ha rett på de samme tjenestene uansett hvor man bor. Så det blir jo litt å utfordre det, på en måte. Ja, og da vil jeg snu det på hodet. Innbyggerne skal ha rett til å få de tjenestene de har krav på.

Men vi trenger jo ikke å tvinge oss selv inn i en modell hvor enhver kommune skal levere alle de tjenestene. Jeg mener for eksempel at i stedet for at flere små kommuner sitter på hver sin tue,

å levere dårlige tjenester til sine innbyggere, klarer ikke å levere barnevern, klarer ikke å levere det de skal på skole, på eldreomsorg, integrering og mange områder, så burde det gjelde samarbeidet. Ikke sant? Og dette er en av de store sløse debattene som jeg mener vi må ha i samfunnet vårt, nå hvordan vi sitter på hver vårt huet. Masse kommuner bryter loven, alle vet om det.

Og hva gjør staten? Vi fortsetter å pøse penger inn i det samme systemet, velviten om at pengene ikke vil komme frem til deg som innbygger i form av de tjenester du skal ha. Og jeg tror at innbyggerne er opptatt av de tjenestene, det er prinsippet. Men de er jo ikke så veldig opptatt av antall rådhus og antall ordførerkjeder.

Så jeg er helt overbevist om at hvis vi nå slutter å sitte på hver vår tue, og dere kan begynne å samarbeide på tvers av kommunene, og egentlig slå oss sammen, så vil vi greie å levere det prinsippet vi har lovet for innbyggere. Men ikke sånn som vi gjør i dag, der bryter vi loven hele tiden. Og gjett hva vi har funnet på da, i god norsk ånd, for å slippe å slå sammen kommuner, altså vi bryter loven, og de klarer ikke å levere disse tjenestene,

Da lager vi AS-er. Og så kommunene går sammen om å stifte aksjeselskaper, hvor det ansettes ytterligere direktører, enda flere byråkrater, og et AS må jo selvfølgelig ha et styre, så da må det folk inn i styret og stelle. De skal ha sine penger for å sitte i styrene. Og disse aksjeselskapene, de er laget for å levere de tjenestene kommunene ikke gleder til å levere selv. Det er jo ofte...

Ofte sånn vann og renovasjon og gjenvinningsanlegg er vel inne i interkommunale. Men vi ser jo også på flere og flere områder, og enda verre. Vi har kommuner som kjøper tjenester fra nabokommunen, og det blir jo et helt annet byråkrati i stedet for at de kunne samarbeide som den tjenesten.

Så mitt poeng er at, det er derfor jeg kaller det for et selvbedrag. Vi tror at vi har et prinsipp om at alle kommuner er like, men det er det ikke. Altså, små og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over de kommuner som bryter loven, over kommuner som ikke har kompetansemiljøer, og som ingen vil flytte til. Og den trenden kommer bare til å fortsette. Og bare tenk på den omstillingen vi skal igjennom med stadig flere eldre og så videre.

Dette kommer bare til å forsterke seg, og det er derfor jeg også mener at nå må vi få en seriøs debatt om å slå sammen kommunene. Ikke fordi jeg ønsker å tegne om kartet, men jeg ønsker å være ærlig på den kontrakten som er mellom politikerne og innbyggerne. Hvis vi skal levere på den kontrakten på at du skal kunne forvente å få gode tjenester uansett hvor du bor,

Da kan vi ikke holde på sånn som vi gjør nå. Og så sier det seg selv, særlig når det er i din podd nå, at når kommuner må lage aksjeselskaper for å gjøre den jobben de egentlig kunne gjort i samarbeid, da er vi på vilde veier. Det er kvaseløsninger, og dette må bli slutt. Vi må gjøre noe med det, vi må være ærlige på det nå.

Forrige runde hadde vi en slags kommunereform hvor det var en del sammenslåinger, men det var stort sett ganske frivillig. For eksempel der jeg bor, i gamle Hedemark-fylket, ble det ingen sammenslåing ut av det. Selv om vi hadde veldig mange kommuner med under 5000 innbyggere, for eksempel.

Det var ofte kulturelle grunner, gammel naborivalisering, som antagelig bidro til at det ikke låt seg gjøre. Forrige kommunereform var stort sett basert på frivillighet. Det var noen tvangsammenslåinger, hvor man så at hvis det var tre kommuner,

To kommuner som ønsket å slå seg sammen, og det var en i midten som var i veien, for alle skjønte at alle ville få det bedre. Så der ble det jo tvang, og så vet jeg at Senterpartiet reiste rundt i starten av sin regjeringsperiode og tilbytte alle disse kommunene nærmest en blankosjekk hvis de valgte å løse seg opp igjen. Og det var det ingen som ville. Bortsett fra en kommune, Haravs, som gikk ut av Ålesund, og havnet rett til økonomisk uføre, for de gikk jo rett tilbake igjen til de samme problemene de hadde før.

Og så brukte man jo over en milliard kroner på å lage nye fylkeskommuner, liksom at vi var å dele opp viken og alt det der. Og det også har vi bare medført at de nye fylkeskommunene, altså Buskerud og Østfold og Nye Akershus, særlig Buskerud og Østfold, da har vi slitt økonomisk. Og dette er jo penger som vi kunne brukt på kollektivtransport, videregående skole, fått til bedre integrering, fått fart på næringslivsutvikling, men vi bruker det på byråkrati.

La oss være ærlige, jeg vet ikke hvordan du virker og bor, men jeg tror de aller fleste av oss beveger oss innenfor det jeg tror vi kan kalle for en naturlig bo- og arbeidsregion. Vi jobber i en kommune, vi drar kanskje på fotballcup i en annen kommune, og vi drar og handler i en tredje kommune. Særlig hvis du tenker litt mer regionalt.

Jeg mener at det er åpenbare grunner til at de kommunene som utgjør naturlige bo- og arbeidsregioner burde egentlig slå seg sammen. Vi trenger ikke tre set med rådhus, tre set med kulturbygg, tre set med IT-avdelinger, altså tre ganger enn alt. Tenk hvor mye bedre det hadde vært hvis disse kommunene kunne samarbeidet om disse tingene. Jeg tror faktisk at vi hadde fått mer ut av det også.

Og dette er en av mine store kalfsaker fremover. Og det er fordi jeg tar side med innbyggerne i den saken. Det er som du sa, det er et viktig prinsipp at du skal kunne bo hvor du vil i landet og kunne forvente å få en god tjeneste. Men jeg tror ikke det er så farlig for deg hvem som leverer tjenesten så lenge den blir levert på en god måte. Og avstanden til ditt nærmeste rådhus, det er vel hvor langt tunnet tastaturet ditt er nå, ikke hvor langt tunnet bygget er.

Men de kulturdebattene kommer jo til en morsom debatt her i Oslo. Vi jobber jo med en bydelsreform her i Oslo. Det er ikke så lange avstander her, men på noen av debattene så sier jo folk at «Nei, jeg er ikke sikker på om det er så lurt å slå seg sammen. Det er store kulturforskjeller mellom bydelen i Oslo også».

Ja, jeg så en artikkel, og det var en som var veldig bekymret, for at det nok kunne hende at han ikke kunne omtale seg selv som at han var fra Nordre Aker, tror jeg. Ja. Og da, mitt, dette er ikke så veldig relevant kanskje for noen ting, men mitt råd til det da, det er jo lov å si at man er fra Nordre Aker, selv om bydelsadministrasjonen ikke er satt sammen slik.

Det er det ene jeg sier, jeg er fra Hedmark. Vi har jo stedsnavn som du trenger på her ut fra Fylkeskolen. Vi har mange gamle stedsnavn i Norge. Romerike, ringerike. Det er ikke en politisk entitet, men man kan snakke om navn likevel. Jeg synes ikke folk bør være så... Folk bør ikke nødvendigvis knytte den personlige identiteten sin til de fylkes- og kommunegrensene. I hvert fall ikke bydelske grensene.

Nei, og jeg tenker at vi som politikere, vårt hovedansvar, og etnikker også, vi som medborgere og innbyggere i et nabolag, alle vi som engasjerer oss, uansett hvilken nivå vi engasjerer oss på, vi må alltid huske at utgangspunktet for enhver politisk diskusjon må være enkeltmenneske. Også innbyggerperspektivet, og så må vi regne oss bakover derfra.

Og jeg tror at hvis vi sørger for at vi har systemer som gjør at de eldre blir sikre til en god eldreomsorg, barna får barnehageplass, skolebarna kan gjennomføre skoleløpet og settes i stand til å kunne bli en del av arbeidslivet senere, at vi har en kommune som er attraktiv for næringslivet, skaper arbeidsplasser, får til sosial mobilitet,

Det er det som er viktig, ikke sant? Og så må vi gjøre de grepene som trengs for at innbyggeren får et bedre liv, og ikke omvendt. Så systemen er til for menneskene og ikke omvendt. Og der må vi egentlig alle som en løfte blikket litt. Men det er jo veldig vanskelige debatter, fordi når kommunegrensestrukturen starter, så begynner den gode gamle med at «jeg er herfra».

Og det kan ingen ta fra meg. Og så sier jeg vel ofte at det har ingenting til å gjøre. Du kan bli gode nå her så lenge du vil, og du vil fortsatt være en Stovner-gutt eller en Oslo-gutt, hvis du har lyst til å kalle deg det. Eller som du sier, du er fra Hedemark. Jeg tvinger ikke deg til å si at du er fra, nei, du er fra innlandet fylkeskommune. Det er ikke sånn det funker.

Nei, i hvert fall i Oslo så bruker man jo masse stedsnavn som ikke er av Vålinga, for eksempel. Det er ikke en bydel forbeltset det, men hva sier man er fra Vålinga likevel? En sak her som jeg så dere hadde vedtatt, som jeg...

varme hjertet mitt da nå må jeg finne en her skal vi se her jo jeg så på årsmøtet så hadde dere foreslått at dere skulle ha en sånn en inn tre ut regel om at skal man da innføre mer regler og reguleringer

Da må man på en måte rydde plass til det, og det er jo litt sånn vi må gjøre. Hvis du skal kjøpe en sofa for eksempel, da skjønner jo du og jeg at skal du kjøpe en sofa, da må den gamle ut først. Men med lover og regler så har man ikke helt den samme forståelsen før nå, så jeg liker veldig godt det her.

Ja, hvordan skal man gjøre det da i praksis? Jeg har sett noen som har lekt seg med ideer om at en lov burde ha en best før eller holdbarhetsdato. At man hvert 20. år for eksempel skal vurdere om denne loven fortsatt skal være. Eller om noen bare skal lete etter lover man ikke trenger. Jeg vet ikke om det har kommet så langt i...

planleggingen av det? Nei, altså, sannheten er at nå har dette gått så langt, egentlig i alle sektorer. Vi var jo nå i byggesektoren i stad, ikke sant? Altså, hvor du har et lappeteppe av regler og krav som gjør at det blir kjempedyrt å bygge boliger. Vi var innom en enkel kommune med forhold til over tusen regler og forskrifter og krav. Så jeg tror det vi må ha nå er en total renovering av alle regelverk innen alle sektorer.

Og jeg tror faktisk at departementene, etatene og kommunene må utfordres på at de må sette i gang en flettviseringsgrep og komme opp med god forsak til rydding i lov og regler. Jeg tror også egentlig at den jobben kan gjøres veldig bra nedenfor opp. Jeg tror det er derfor jeg har vært veldig opptatt av at vi må begynne med kommunene. Fordi de vet veldig godt om mange av de reglene og lovene som er i veien

fra de som kunne gjøre en bedre jobb. Alle typer rapporteringer eller innsigelser fra statsvalgteren. En stakkars vanlig norsk kommune må jo ofte bruke masse tid på å ta imot tilsynsdelegasjoner fra statsvalgter og andre statlige aktører som ofte ikke har snakket med hverandre en gang før de kommer eller klager.

Så vi må ta dette nedenifra. Det er derfor også viktig at innbyggere og næringsliv også melder ifra om ting de opplever som vanskelig. Alt fra sånne enkle ting som at du må for eksempel melde inn til NAV,

La oss si du har en kronisk sykdom, eller for eksempel har en funksjonsnedsettelse som ikke kommer til å gå bort. Altså den er evig, men likevel må du kanskje bekrefte den overfor flere offentlige instanser flere ganger. Og så mangler du fortsatt en arm. Ja, jeg gjør det. Og det må du gjøre flere steder.

denne type eksempler, eller når folk skal bygge en bolig eller tilbygge, og så har det også kommuner, så det å få gode eksempler nedenfor opp, det er den samtalen jeg ønsker. Og der har jo jeg nettopp tatt til ordet for nå på Stortinget å få en total gjennomgang, og jeg tenker at det er en disiplinerende ting for oss på Stortinget, og det mener jeg helt oppriktig, at hvis vi skal pøse på med flere nye regler, så må vi også fortelle hva som skal bort. For vi rydder jo ikke unna

Og der tror jeg kanskje man kan kjenne seg litt igjen i også, at det er veldig lett å kjøpe nye ting, men det er ikke så lett å bli kvitt den gamle. Du nevnte sofaen, men jeg tror vi har så mange eksempler på garasjer og loft som er full av ting vi tenker at det er kjekt å ha.

Ja, sofaen er det ekstreme eksempelet, men ja, fylt, ja. Jeg kjenner meg også igjen i det. Så vi må egentlig, for det er jo alltid mye mer, nå skal jeg vel gjøre det på sånn, i en politikerhverdag, det er alltid mye mer populært å lansere noe nytt, nå skal det bli sånn, og fra nå av er det ikke lov å gjøre det og det, og nå kommer nye krav.

For vi blir jo aldri spurt, ja, men hva da med de gamle kravene? Er de nå borte? Og ironien eller parodien blir ofte komplett når vi vet at det er regler som begynner å komme i clash med hverandre i tillegg. Og da må det inn å ha juridiske betenkningsmotater. Og da er vi i gang. Så...

Jeg føler at velgerne er blitt smartere, og at velgerne gjerne setter pris på de som klarer å rydde opp hva noe av det innebærer. Vi nevnte jo litt i starten at det hadde gitt litt gass på det temaet her i valgkampen.

Og så gikk det jo ikke sånn vanvittig bra i selve valget, men da håper jeg sånn indelig at ingen i Høyre da tenker at, oi, vi prøvde det, det gikk ikke så bra, så da kan vi styre en annen vei neste gang. For da, jeg har virkelig troa på det her for dere fremover,

Og så det gjelder jo å ha litt kontinuitet i det, og få det inn i Alternativ Statsbudsjett, at disse ideene her preger politikken sånn helhetlig. Jeg tror FRP har tjent veldig bra på det, men samtidig det er jo egentlig i deres prinsipper, og så leser du prinsipprogrammet til høyre, så er jo det...

kjempefint sløsemessig. Vi snakket jo om bygget. Jeg må si at Erna var jo hos Wolfgang V, og da var det et tilfelle hvor jeg synes hun glimta til veldig bra. For mange kan det være litt vanskelig å se forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet noen ganger. Wolfgang spurte henne om det. Hva er egentlig forskjellen på Høyre og

Arbeiderpartiet, og da sa hun noe som var veldig bra, jeg klarer ikke å gjennomgjøre det helt, men da sa hun noe om at Arbeiderpartiet bygger samfunnet ovenfra og ned, bygger det nedenfra og opp, og har tillit til enkeltmenneske. At bare de prinsippene kan gli gjennom overalt i politikken, det anbefaler jeg. Ja, det har du nok rett i, og jeg tror at

uten at vi skal gå og analysere valget, men jeg tror faktisk at det å finne litt tilbake til de røttene, også i hverdagspolitikken, ikke glemme, som jeg har sagt flere ganger i dag, at ikke glemme dette innbyggerperspektivet, men vi må alltid regne oss bakover derfra. Først innbyggerne i sentrum, og så se på hva vi kan gjøre for at de får et bedre liv. Og jeg har i hvert fall alltid vært veldig opptatt av denne kjøkkenbordiskusjonen,

Mitt inntrykk, jeg snakker med svergere og liker å løse rundt, mitt inntrykk er at folk flest har egentlig lyst til å stå på morgenen

ha minst mulig hassle du vil på jobb komme tilbake fra jobb uten å måtte stå i for mye kø du vil at kidsene dine skal ha det overleit på skolen du ønsker neste generasjon alt godt du vil at de også skal få kjøpe sin første bolig at de skal ha en trygg jobb å gå til så egentlig så er det jo sånn at vi er jo egentlig et veldig overleit land å være politikere i norske borgere

er egentlig veldig samarbeidsvilje. Det er også veldig åpne, og vi er så heldige at de ofte forteller hva de vil. Og da må ikke vi politikere gjøre det mer komplisert. De aller fleste jeg kjenner, og de fleste jeg kjenner er utover butikken, de vil egentlig bare at ting skal være på stell. De ønsker litt ro, og så vil de at politikerne går på jobb for å egentlig få bort hindringer og vanskeligheter, ikke for å skape nye.

Hvis man har den filosofien så vil det være bra, og jeg kan jo si for egen del at noe av det første jeg gjorde etter valget var jo nettopp å legge frem et forslag om å avvikle fylkeskommunen, slik at vi kan spare masse milliarder av kroner på administrasjonen der. Jeg la også frem masse konkrete forslag på å forenkle Norge, forenkle regelverket. Det er mye av de tingene vi har snakket om nå.

og folk kan sikkert lese seg litt mer opp på det også, men jeg mener at man kan ikke bare si det i en valgkamp. For min del så har vi ment det også, og jeg har hvertfall masse ting på blokka nå som jeg jobber med hver dag. Velviten om at det ikke alltid disse tingene jeg jobber med er de mest tabloide tingene,

og det som alltid skaper overskrifter. Men jeg har troa på å drive litt grasrot-mekking her nå. Altså begynne helt i bånd på grasrota, og se på hvordan vi kan fikse og trikse på ting, eller politikk, og snakke med folk, snakke med næringslivet, og så ta oss de ideene opp til å bli redelige politiske ideer som folk kjenner seg igjen i også. Det var en klok person som sa en gang at noen ganger blir det sånn at

løsningen vår er jo ofte verre enn problemet, eller løsningen vår skaper flere problemer, og det er veldig ofte fordi vi ikke snakker med folk. Jeg heier på alle som prøver å rydde opp, og så får jeg da prøve å finne noen tabloide vinklinger på det også, for å skape blest om det. Ja.

Nei, så jeg synes jeg får bare takke deg for at du ville bli med, og håper du er stolt av denne forenklingsgeneralstitelen, og fortsetter å forvalte den altså. Så ja, stå på!

Absolutt, og tusen hjertelig takk. Så skal jeg gjøre alt jeg kan for å gjøre meg noenlunde fortjent til den generaltitlen. Men veldig kult at du også satte det på dagsorden. Det er utrolig gøy, og jeg har jo hørt på deg flere ganger før, det er jo så moro når folk fra alle typer bakgrunner deltar i denne debatten. Det er da det blir bra. Det er min grunnleggende tro, da. Bra. Flott. Takk for at du kunne komme. Takk.

Takk for yggelig prat.