Velkommen til syvtrettig.no
Justice over redskapsministeren er Norges yngste statsråd gjennom tidene. På to år har hun stått i terrorangrepp, en pandemi og ikke minst flere utskiftninger knyttet til politikerskandaler. I dag er hun i studio med oss. Velkommen Emilie Mell. Tusen takk. Det er veldig så ræra at du har lyst til å komme hit. Veldig hyggelig å bli spurt og få lov til å være her også. Så det er en siding. Er du nervøs? Litt. Nei, jeg er veldig sjeldent nervøs egentlig, men...
Men ja, det er kanskje litt andre spørsmål enn jeg pleier å svare på. Ja, det er sant. Det blir ikke sånn spørretimen på Stortinget. Nei, der er det andre spørsmålstillere og med en annen agenda. Men jeg skjuter etterfra det, så det er bra. Ja, det er godt å høre. Litt annen agenda i dag. Jeg er litt nysgjerrig på deg, for første gang vi ble ordentlig kjent på deg var gjennom Anno, og så kom på Nila Euritsen.
og så selvfølgelig ble du justis og beredskapsminister. Det vi har sett er bare en sinnssyk vinnementalitet og en ansidighet. Så hva lurer jeg på hvem du er? Det var veldig fint sagt. Men hvem jeg er, det tror jeg alle lurer på, om seg selv. Men de tingene du har nevnt er jo en stor del av mitt voksne liv i hvert fall.
Jeg er fra litt forskjellige steder i landet. Jeg vokste opp i Blokk på Ås, så flyttet jeg etter hvert til Finnskogen i Hedmark og
Studert i Oslo. Jeg er glad i hester. Jeg stemmer. Hva skal man si? Er du hestegjente? Var det i hvert fall en gang. Jeg tror første mailen min var hestegjenta93. Er det sant? Min var Batman 1612. Det var sånn når vi satt på biblioteket på en internettkafe, og alle hadde bare fast telefonen. På MSN. Hestegjenta93. Ja.
Spennende. Jeg tenkte at du hadde vokst opp og går, når vi så deg på kompani Lauritsen. Jeg tenkte at det var kanskje litt av grunnen til at du gjorde det så bra også, at du er så allsidig og løsningsorientert. For når du vokser opp og går, så kommer du litt til andre utfordringer enn de fleste må ta. Jeg tror hvertfall det å ha vokst opp med landbruket, for jeg bodde jo på Ås fordi Norges landbrukshøyskole lå der, og det som i dag er NMBU.
Så det har alltid vært kyr og sauro, gårdsliv, nærta. Og så har jeg jo bodd på gård fast siden jeg var 14. Og
Den hele mentaliteten rundt det å drive en gård er jo på en måte å stå opp på morgenen, bare gjøre jobben og kose seg med det egentlig. Fordi noen dager kan det være dritt og man har vondt i hodet eller det regner eller et eller annet, men det er liksom ikke noe alternativ å la være da. For man har dyr og de er avhengig av deg og man gjør også en viktig jobb for samfunnet i å lage mat eller produsere mat da. Og det er jo sånn. Så jeg har alltid vært veldig, veldig stolt av norsk landbruk.
Og tenker fortsatt på det hver gang jeg er på butikken. Noen har lagd denne maten her, og det ligger sykt mye innsats bak det. Ja, for det er jo ikke noe alle tenker på. Fordi noen har jo vokst opp på at kylling er det som ligger i kjøledisken på rematusen eller noe. Ja, jeg er veldig glad for at jeg fikk den forståelsen av kjøledisken.
at det ikke er noen selvfølge, og rundt i verden er det mange som ikke har mat, eller har for lite mat. Så det er det ene. Og det andre er jo det med at det er jo en slags arbeidsmoral, kanskje, som jeg har vokst opp med, som jeg er glad for. Fordi at egentlig, det å jobbe for meg, eller for så vidt studere, det har aldri vært et ork. Det har bare vært sånn naturlig og gøy. Og
Uansett hvilken jobb jeg har hatt, for eksempel så jobber jeg på Statoil og på bensinstitusjonen da, der jeg får videregående.
Jeg synes det var gøy å kose meg med kollegaene, kose meg med å møte folk, kose meg med å konkurrere i hvem som solgte mest pølser eller burgere. Det var liksom... Satt du rekord? Ja, jeg vet ikke om jeg satt rekord, men jeg føler jeg var på toppen av tabellen noen ganger. Du gikk all in. Ja, du gikk all in på alt. Alle som har høye salgstall på Circle K i dag vet at dere kan faktisk bli justisminister. Ja, det.
Det er mange veier til målet. Så du vokste opp i Blåk, du var ikke på gård? Jeg vokste opp, ja, jeg har bodd litt forskjellige steder. Men jeg har bodd i Blåk, jeg har bodd i Ennebolig, og jeg har bodd på gård. Så foreldrene mine er skilt, og ble skilt ganske tidlig. Og de var forsovet også ganske unge da jeg ble født. Så...
Mens de studerte seg ferdig og jobbet og flyttet litt, så var jeg og søstra mi med. Bodde dere hos begge? Ja, vi bodde hos begge så lenge de bodde på samme sted. Også har de bodd litt forskjellige steder, så vi hadde noen år som en pendlertilværelse i helger, som mange barn har. Men vi har alltid hatt et godt forhold til begge to, og er veldig glad i dem.
fortsatt, selvfølgelig, som han er i foreldre sine. Ja, det er hyggelig. Og husker du skilsmissen som var en tøff tid, eller hva var det? Jeg husker ikke det så godt, for det skjedde ganske tidlig. Men jeg husker jo veldig godt bryllupet deres, fordi de gifta seg da jeg var fire. Så det var jo en veldig fin ting da. Og så... Ja, husker jeg ikke...
på en måte akkurat sånn når det ble slutt mellom de, så det har vært veldig vanlig for meg å ha foreldre som ikke bor sammen, som det er for, er det ikke omtrent halvparten av barn? Så det har liksom gått greit. Men det er jo klart at etter hvert så bodde du et stykke fra hverandre, og det er jo sånn, det blir jo mye reising da, så man savner jo alltid den man ikke er med å
Det er en slags savn å vokse opp med, uansett. Og når man skal bo på så mange forskjellige steder, så skal du kanskje få litt nye venner og begynne en ny klasse ofte? Ja, det har jeg jo gjort flere ganger, men jeg gikk de syv første årene på barneskolen i Ås, og åttende, og så flyttet jeg i niende. Så det har jeg tenkt på etter at det er en ganske spesiell alder å flytte på, for da, jeg vet ikke, det er jo på en måte midt i sånn,
Ten årene man vokser opp, det er veldig mye greier som skjer, og så kommer man til et nytt sted. Men jeg har veldig gode venner derfra i dag, og var senest på helgetur til Polen med en gjeng for helg. Så det er veldig hyggelig. Jeg ble tatt godt imot etter hvert, men det var jo litt utfordrende å komme til et helt nytt sted på den alderen. Jeg hadde ikke så mye forhold til stedet fra før heller, så jeg visste ikke helt hvordan.
Ja, kodene var og... Ja, for ting kan være ekstra forskjellige bare mellom to byer. Ja, det er jo det. Eller deler i en by, liksom. Ja.
Men det er jo på en måte en god del erfaringer rundt det, og mange andre ting for så vidt, men som jeg på en måte får nytte av nå. Fordi jeg føler jeg har vært the new girl ganske mange ganger, også da jeg var barn. Og det er sånn, i dag hvis jeg er på jobb og drar til et nytt møte, kanskje med...
kollegaer fra andre land eller folk jeg ikke har møtt før, så det koster meg veldig lite å gå inn i rommet og bli kjent med folk. Fordi jeg har vært gjennom den der usikkerheten før da. Kommer forbi det. Men gjør det at du ser andre i rommet også som kanskje er litt usikre og nye? Jeg håper jo det, men det vet jeg ikke om jeg skal skrive på hjemme, at det er spesielt. Men...
Ja, nei, man blir jo nysgjerrig på mennesker, men jeg tror hvertfall den, jeg vet ikke om det er mange, oss kanskje særlig unge da, men uansett egentlig, som føler litt på en sånn, at det er litt ekkelt å ikke, å være ny da, eller ikke, eller man er genert eller noe sånt. Jeg var veldig genert, for eksempel, helt til, som er sånn, jeg klarer nesten ikke å kjenne meg selv igjen nå, men jeg var en veldig, veldig genert person, til jeg var kanskje sånn,
17 eller noe. Er det sant? Så jeg er veldig glad at jeg kom litt over det. Det kan være litt slitsomt. I den jobben du har nå, så vil du kanskje være ganske krevende å være genert i den rollen? Jeg tror at det hadde gått fint, men og jeg kan jo fortsatt være stille, eller jeg kan være liksom jeg tror ikke alltid, selv om det kanskje virker sånn utenfra, så er jeg ikke liksom jeg er ikke den som har nødvendigvis mest behov for å ta plass i et rom, eller liksom
Men det har jeg ikke noe sånn...
bare behov for egentlig men det er i hvert fall mye lettere å bli kjent med folk og sånn da at ikke det er enda en barriere du skal gjennom det er jo sikkert noe som kommer med trygghet jeg vet ikke, man blir tryggere på seg selv jo eldre man blir jo, jo mer man erfarer kanskje Astrid var jo her og snakket om at hun opplever at hun har blitt mer selvbevisst med alle det her, og at hun følte at hun var mye tøffere og modere før og hadde litt mindre konsekvenstekning
Jeg vet ikke om jeg kanskje nesten føler litt motsatt, egentlig. Så deilig. Men jeg føler jo på en måte, jeg føler i jobben jeg har nå, så må man jo aktivt også gå litt innfor og ikke være så selvbevisst. Og ikke...
bli for selvkritisk og sånn, fordi man får jo høre det ene og det andre om seg selv daglig, egentlig. Og hvis jeg skulle hengt meg opp i absolutt alt av negativitet, i stedet for å klare å heller fokusere på det som er positivt eller konstruktivt,
så tror jeg det hadde vært veldig slitsomt bare. Fy faen, man ser jo kommentarfelt og sånne ting, og man får jo mye fokus på seg selv hvis man stikker hodet ut, og du er jo en av de mektigste personene i Norge. Ja, og jeg tenker at veldig mye av diskusjonen om det er rundt meg eller ting jeg gjør da,
Det er jo fair og riktig, fordi at når man har makt, så må man tåle å bli utfordret, og det er jo en del av rollen. Men man må også da for seg selv klare å plassere det på rollen. Det er rollen du har, det er ikke personen du er egentlig. Det er den jobben du har nå, det er den rollen du skal fylle, og det ansvaret du har. Og det er jo klart at man må også være bevisst på, fordi
Det er et stort ansvar som innebærer at valget jeg tar, det får jo konsekvenser for veldig mange mennesker, på den ene eller andre måten. Små og store avgjørelser, det kan være for eksempel i livstidspartementet så har vi ansvar for benådning, så personer som søker om å bli benåda fra en straff,
Det er til syvende og sist jeg som avgjør. Og det er jo ikke sånn at jeg sitter og vurderer det alene. Man får jo faglige vurderinger, og det har vært gjennom mange ledd. Men det er jo fortsatt en avgjørelse som påvirker en enkel person mye. Eller i store saker da. Om man skal styre kriminalomsorgen eller styre politiet, så påvirker det mange. Så det er en del ansvaret. Og da, når det kommer kritikk, så er det også riktig at...
Man skal bli utfordret. Fordi hvis ikke så hadde vi vært et land vi ikke ønsker oss å se oss med, tror jeg. Ja, det er sant. Vi skal komme litt tilbake til reaksjoner og kritikk som du har fått tidligere. Men du studerte jo også just i Oslo. Har du alltid drømt om å bli advokat? Det er jo veldig mye man kan gjøre med just. Hvis jeg tenker meg tilbake, så har jeg hatt den tanken og den drømmen på et vis.
En stund, men da jeg var liten var jeg veldig nysgjerrig på veldig mye, interessert i mange forskjellige ting, så jeg tror jeg kunne ha blitt mye. Det første yrket jeg kan huske at jeg virkelig hadde lyst til å bli var sånne zoolog, for jeg var så interessert i insekter. Men nå er jeg litt redd for insekter. Jeg vet ikke hva jeg har gjort. Og så skjedde det der. Og så vurderte jeg å studere informatikk eller programmering.
For det synes jeg er gøy. Men så var jussen et valg som var der hele tiden, og jeg var også veldig engasjert i... Jeg hadde vel en slags drøm om å jobbe med menneskerettigheter, som kanskje ble utslagsgivende, gjør en forskjell, jeg vet ikke. Så valget falt i hvert fall på jussen til slutt. Det er jo et yrke som jeg er stolt av å...
Og glad for at jeg tok til valget. Det skjønner jeg. Det har jo gått veldig bra for deg. Og så har jeg jo engasjert meg i politikk litt parallelt, og samtidig så det er jo også...
viktig med politikken at man må ikke ha den eller den utdannelsen for å engasjere seg, fordi hele poenget er jo at vi er et folkestyre, så det skal jo ikke være sånn at hvis du er jurist, da kan du styre justispolitikken. Du må ikke ha statsvitenskap eller just eller noe i bakgrunnen? Nei, det var jo ikke akkurat en undersøkelse som viste at regjeringen i Norge var den minste utdannet i verden. Det var noe sånt. Men jeg tenkte når jeg så det, så var det sånn
De landene hvor alle i regjeringen er en del av eliten, eller liksom er noe, det er jo... De representerer noe annet. Ja, det er jo land som også ofte kanskje har litt dårligere demokrati. Så det tenker jeg er positivt, at vi representerer bredden av folket. Og jeg er jo fra... Jeg er den eneste juristen i familien min. Faren min er bonde, og mamma jobber med økonomisk rådgivning, og det er liksom...
Veldig sånn
Ja, det var ikke helt gitt at det skulle bli sånn da. Herregud, så interessant. Så du vokste opp i Å, så vil du jobbe med menneskerettigheter. Begynte på justen i Oslo, og så sa du at du hadde vært trainee på Hjort. Jeg kjenner deg som jobber der, og spurte hvordan det var å jobbe med deg. Oi, husker jeg det? Ja, du sa at du var veldig flink. Nei, det var ille da. Du hadde vært veldig imponert, og at du var veldig på tidlig. Så ille, det er rått.
For det var en kort periode. Det var egentlig fordi vi var med i en konkurranse på husen. I prosedyret, tror jeg. Hun har også vært der. Jeg elsker konkurranser. Vant du? Jeg tror vi kom på andre plass, kanskje. Jeg husker ikke helt. Men uansett så var det en veldig fin erfaring. Ja, hun vant. Det er viktigst ikke å vinne det. Nei, jeg tuller. Men det var en fin erfaring. Ja.
Jeg var gjort som trinia, og så fikk jeg jobb på elden. Og det var egentlig på elvrum først. Fordi, ja, geografigreiene i livet mitt er litt komplisert. Så hvis litterne ikke henger med, så går det fint. Men familien min bor på Finskogen. Og jeg studerte i Oslo, men så hadde jeg veldig lyst til å kunne være hjemme om sommeren. Og være med familien, og bestemoren min bodde der, og kunne være...
Så jeg gikk veldig pessimistisk. Jeg tenkte at det er sikkert ikke mulig for oss å ha en relevant sommerjobb her. Men jeg prøvde det. Jeg kontaktet alle advokatfirmaene innenfor halvannen times radius, og så fikk jeg jobb i Elen som hadde kontor på Elrum. Jeg husker at jeg ble veldig takknemlig for det. Det løste en stor bekymring jeg hadde. Det var veldig spennende. Da jobbet jeg mye med flyktninger.
som hadde fått avslag på asyl ofte, og hadde rett til å få bistand til å klage på det. Oi, men det var veldig tungt å gjøre med. Det er...
Hva skal jeg si? Det var veldig interessant i hvert fall, og det er jo veldig mange skjevner du møter, men det gjør jeg jo nå også. Uansett hva man gjør i livet, så berører du på en eller annen måte. Men jeg synes i hvert fall det var en fin innsikt å få i enkeltsaker, og det er jo ikke sånn at... Altså, i forhold til det jeg holder på med nå, som er... Nå har jeg ansvar for migrasjon og innvandring også, selv om ikke det er i titelen, så ligger det jo hos meg, og da...
Da er det jo den der hele den vanskelige balansegangen da, mellom sånn vi skal hjelpe de som faktisk trenger hjelp og de som ikke trenger hjelp, de må vi klare å avdekke. Eller de som kommer med feil identitet eller på en eller annen måte ikke har rett til å være her, de må vi også klare å avdekke sånn at vi kan sende ut igjen for hvis ikke så bryter systemet litt sammen. Så i den rollen der så fikk man jo å
noen perspektiv på det da. Var det sånn, da du jobbet i elverum på elden, at du tenkte sånn, faen, hvorfor kan ikke... Hadde jeg vært justisminister, så hadde jeg bare sagt ja, eller sagt at det var greit, eller sånn. Er det noe du tenker nå som bare, ja, men det var derfor det ikke gikk, eller? Jeg kan ikke huske at jeg hadde den opplevelsen helt, fordi... Men igjen, dette var veldig tidlig. Altså, det var jo mens jeg studerte, da jeg begynte med dette også. Og så...
Og i de sakene så er det jo på en måte et spørsmål om, det er mer et spørsmål om personen oppfyller vilkårene i loven eller ikke, på en vis da, for å få være der. Og ikke sånn, for min del, er loven riktig eller feil? Jeg kan ikke huske at jeg tenkte at dette er liksom helt urimelig nødvendigvis. Det er jo mer et spørsmål om å klare å bevise da, at personen er troverdig, eller historiene forteller om hvorfor de trenger beskyttelse er riktige, og sånne ting.
Men noen ganger husker jeg at også personer som ikke fikk være her, selv om jeg ikke tenker at de burde ha fått vært det, så kan de jo skjønne at man er i en desperat situasjon. Og samtidig så må vi ha et regelverk som er strengt og rettferdig samtidig. For vi må regulere innvandringen, vi må ha kontroll på landet vårt. Så vi kan ikke...
Vi kan ikke operere helt uten regler eller bare på sympasi. Men det er jo klart at selv om man ikke oppfyller det eller det vilkåret, og kanskje kan ha det trygt der man kom fra, så betyr jo ikke det at livet er lett. Livet kan jo være vanskelig for folk selv om man ikke er flyktninger. Ja, ja, ja.
Så det var mange fine menneskemøter da Det er sikkert et veldig godt perspektiv for deg å ha nå Jeg synes egentlig jeg så ikke den komme på en måte men det har vært en fin erfaring blant mange andre Og så var du mer aktiv i politikken etter det?
Ja, jeg begynte med politikk egentlig etter at jeg kom hjem fra USA på utveksling på videregående. Så jeg var sånn til ute med det på en måte.
Samtidig så tror jeg familien min ble veldig overrasket når jeg sa at jeg hadde meldt meg inn i et parti. Vi har alltid hatt samfunnsengasjement og diskutert ting rundt kjøkkenbordet, men det har aldri vært at folk har flagget på et politisk standpunkt, for det er personlige ting.
Det er hemmelig valg og sånt. Men jeg var i hvert fall i USA, og det bodde et samfunn der som jeg følte hadde ganske store forskjeller. Store sosiale forskjeller var en del kriminalitet. På skolen min var det stadig vekk noen episoder med vold eller andre ting, og det var også mange som gikk der som enten kjente noen som var drept eller utsatt for vold, eller hadde et familiemedlem som
Det var i hvert fall den følelsen jeg fikk da At det var noen utfordringer Og da kanskje særlig det med at Det var så stor forskjell på rik og fattig Det gjorde at når jeg kom hjem igjen Så tenkte jeg at jeg har lyst til å Engasjere meg på et vis Og så falt valget litt tilfelle kanskje Men på partipolitikken Så det har jeg på en måte hatt for meg Selv om jeg har gjort andre ting og noen perioder Holdt mindre på med det så har jo det vært med da Siden videregående egentlig Hvorfor falt valget på SP?
Det var flere grunner, men jeg tror den gangen da, så var det viktig for meg at vi ikke skulle melde oss inn i EU. Og det er det fortsatt. Så var jeg veldig engasjert i lokalsamfunnet jeg bodde i. Og jeg tenker jo at uansett om man bor i Ås, eller en bydel i Oslo, eller i distriktet på en liten plass,
Så er jo det tryggheten din, nærheten din. Så det var viktig for meg at det var et godt skoletilbud der, at det var mulig å ta bussen. Vi hadde ikke lappen. Sånne helt basic ting som man bryr seg om. Og Senterpartiet har jo det veldig nært. Det med å ha små sosiale forskjeller, men også små geografiske forskjeller. At uansett hvor du har vokst opp i landet, så kan man ha mulighet til å gjøre de samme tingene
Altså for eksempel at kvaliteten på skolen er bra. At vi ikke lager regler som gjør det for vanskelig å bo i distrikten. Ja, det skjønner jeg. Tror du mange politikere angrer på partiet de har valgt, hvis de har gått inn i politikken så ungt? Nei, det tviler jeg på. Jeg vet ikke. Har du noen gang gjort det? Nei. Absolutt ikke. Men jeg tror jo det var viktig for meg å...
Det er jo hele tiden viktig for meg å være sånn bevisst på hva jeg står for. Og noen ganger så blir man jo utfordret på det, fordi da må man bli... Jeg klarer ikke å komme på et eksempel her nå, men det er i hvert fall viktig for meg å være bevisst på hva jeg står for og hvor jeg står. For man vokser jo opp og er gjennom en del faser i livet, men for meg så er det jo noen grunnverdier der om å ta vare på hele Norge og ha det med seg. Dette med...
forskjells-Norge liksom som jeg ønsker å unngå så langt jeg kan og for eksempel i Oslo da hvor nå har det vært litt diskusjon om ungdomskriminalitet en av driverne er hvis det blir for store forskjeller eller noen faller utenfor så det er jo det er noen sånne verdier som ligger der som jeg fortsatt står veldig støtt i Hvordan liksom gikk veien der til å bli statsråd? Nei, godt spørsmål Nei
Som jeg har hatt så er det jo noen tilfeldigheter i livet også. Men jeg studerte jo, og så var det et valg i 2015 til Fylkestinget, hvor jeg ble spurt om å stille som kandidat og komme inn der. Så i hvert fall satt på Fylkestinget i Hedmark da. Og så kom det spørsmålet om nominasjon til Stortinget i 2017, og da ble jeg kandidat i Hedmark. Og så fikk vi inn to representanter som var trygghetssak på VDOM og meg selv.
og satt på Stortinget i forrige periode. Og så stilte jeg til valg på nytt, og kom inn på nytt da. Og så fikk jeg en telefon fra statsministeren etter hvert om jeg kunne tenke meg å bli justis og beredskapsminister i den regjeringen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet dannet. Og i forrige periode så satt jeg i Justiskomiteen først, og så utenrykks- og forsvarskomiteen, og ja, har alltid vært sånn
Veldig til stede der jeg er Så prøvde å gjøre den beste muligheten Og var veldig mye på reise For det å være folkevalgt Det er jo også veldig viktig å ha nærhet til de du representerer For det er jo hele poenget Jeg sitter jo ikke der på vegne av meg selv Det er jo på vegne av fylket mitt Og de folkene som har stemt meg Altså hvordan er det å få en sånn telefon Fra Jonas Karstøre? Det er litt overveldende Hvor lenge før fikk du vite det?
Det skjedde så mye de dagene der, så jeg husker ikke nøyaktig, men det var ikke mange dager. Noen dager, ja. Men det er jo, først og fremst så var det en enorm tillitserklæring. For det betyr jo at noen sier «Jeg stoler på at du får til dette».
Og det er jo kanskje et av de største komplimentene man kan få. Uansett om det er sånn at jeg står på at du klarer å passe på barnet mitt, eller du klarer å gjøre den jobben på Statoil. Så det er jo en sånn opplevelse som jeg har vært... Akkurat det er kanskje noe av det jeg setter mest pris på opp igjennom, at jeg har møtt på folk som har turt å tro på meg, gi meg tillit. Og det var det han gjorde der, han og Trygve. Så det er veldig takknemlig for det. Wow, det er jo helt sykt. Og du ble den yngste statsråden noensinne?
Ja, eller i hvert fall yngste justisministeren Er du ikke yngste justisminister da? Ida Lindfjell Røse var Hun var vikar for Kjell Ingolf Ropstad i noen måneder Mens han var i pappabarm Og hun var Omtrent samme alder
Ja, men du var jo ansett 27 år gammel justisminister. Vi er jo like gamle, Emilie. Det er jo litt rart for meg å tenke på. For det er vel kanskje det eneste vi har til felles? Det vil jeg ikke si. Eller det vet jeg ikke. Jeg kjenner ikke så godt. Nei, men jeg tror nok. Jeg føler jo meg bare som meg selv. Eller sånn.
Men det var jo en veldig stor tillitserklæring, og det er jo et stort ansvar å ha. Så jeg prøver å løse det med min beste samvittighet, og gjøre det så godt jeg kan. Du har jo fått mye fokus av at du er så ung også, men føler du noen ganger at det kanskje kan være en fortel? Jeg tror nok egentlig at andre har tenkt mer på alderen min enn meg selv. Hvis du skjønner at jeg har aldri hengt meg så mye opp i det, fordi jeg bare...
Ja, man er jo seg selv på en måte. Jeg skjønner jo at det er vondt, men jeg er opptatt av å gjøre jobben. Og så kan det jo være noen ganger, og om det har noe med alder å gjøre, det er mulig, men at man kanskje tør å kaste seg ut i ting. Apropos det Astrid sa, med å tenke på konsekvenser. Ja, kanskje det blir litt sånn egentlig, at jeg har...
noen ganger kaster meg ut i ting så ser jeg litt etterpå det var litt heftig men der og da er det pågangsmotet og troen på at dette får jeg til eller dette går eller dette skal vi få til sammen som vinner i stedet for en rett tilfølelse av siden hvis du skal gå gjennom alle mulige utfall hvert eneste valg du skal ta i løpet av en dag så tar det veldig lang tid sikkert ja, man må jo i saker alltid gjøre vurderinger av
på en måte hele bredden i en ting, og så lande på det man tror er mest riktig da. Men i forhold til hvordan jeg på en måte oppfører meg, eller gjør, eller valg, det er jo sånn at livet kan jo ta så utrolig mange retninger. Så jeg tenker jo litt sånn at uansett, det viktigste for meg er egentlig å ha det bra. Så det er jo et slags mål da. Statsrådet er man jo midlertidig, så det er jo noe, det kommer til å være mest avgås statsrådet. Akkurat nå er jeg jo siste beredskapsminister, men det er jo...
Vi har jo tenkt å vinne valget neste gang også, men uansett så er det jo en begrenset tid. Men ja. Kunne du tenkt deg å bli statsminister? Her kommer et sånt standardsvar. Jeg er veldig fornøyd med å være justitsminister. Tilbake til det jeg sa i sted, så uansett hvilken jobb jeg har hatt, så har jeg følt der og da på at
fokuset har vært veldig på det jeg gjør og det tror jeg er litt bra egentlig fordi da er det da man kan gjøre en god jobb og det er da man kan levere og så har jeg ikke tenkt så mye på hva som er neste nei, men altså det å få lov til å fylle denne rollen det hadde jo vært noe plan fra min side det var liksom og heller ikke det å komme inn på stortinget det var jo sånn ja, en del ting kan man ikke planlegge
Ja, det er sant. Jeg skjønner ikke hvordan man plutselig bare havner der, eller sånn. Det er gøy. Men noen ganger husker jeg, da jeg var liten, at jeg tenkte, når folk spurte, for alle spør sånn, hva vil du bli da? Så husker jeg at jeg tenkte noen ganger sånn, jeg vet ikke helt, fordi jeg tror ikke den jobben jeg skal ha er funnet opp enda. Og da var det sånn, for jeg var veldig interessert i teknologi da.
Og det var jo ikke, tenkte jeg ikke på den jobben, den var jo funnet opp, men det er jo litt sånn at man vet, du spurte om jeg hadde lyst til å bli advokat, ja, det var ikke sånn at jeg ikke hadde lyst til det, men det var jo, jeg tenkte at det finnes helt sikkert mange ting som ikke jeg vet om enda. Så vi får ta det litt sånn som det kommer. Veldig åpen, og veldig sånn politisk svar, det er kanskje det, ja.
Lille 14 da Politisk korrekt 14-åring Men det er jo Når man ser på debatten og sånn Så er det jo ofte at politikere går litt rundt grøten Har litt lange, vage svar Hvorfor har man det? Det der er jo vel sikkert 1000 kroner spørsmål Men ofte så er det jo For det første så vil jeg bare si at Jeg prøver alltid å svare på det jeg faktisk blir spurt om
Men det hender jo ofte at man blir stilt spørsmål som har et veldig stert premiss i seg. Sånn at det er nesten ikke mulig å svare direkte på spørsmålet uten at du på en måte godtar at ordet er lagt i munnen på deg, hvis du skjønner. Så det kan jo være en forklaring. En annen ting er jo at i dagens tabloide media så er det jo etter mitt syn en del saker som er veldig kompliserte, men som kanskje blir fremstilt veldig enkle. Så hvis du får et
ja og nei spørsmål for eksempel som de fleste tenker hvorfor kan ikke bare svare ja eller nei så er det ofte et lengre svar da fordi det er ikke så enkelt som ja eller nei ja, og kanskje konsekvenser av at du blir misforstått er ganske store det kan absolutt være og jeg har jo opplevd at folk enten vrir på ting jeg har sagt eller at jeg blir sitert feil det går jo fint på en måte men det blir jo
Ofte støy, eller i noen tilfeller så kan det jo også være ille da, hvis jeg sier feil ting. Og det er ikke alltid du bare snakker på bekostning av deg selv, men... Jeg snakker jo på vegne av regjeringen. Selvfølgelig når jeg forteller deg om oppveksten min på en måte, så er det jo på vegne av meg, men når man uttaler seg, så er jo det på vegne av Norge. For eksempel så jeg nå...
Jeg har sagt noe om at Norge må bidra i å etterforske krigsforbrytelser i Gaza. Det er noen uker siden. Det så jeg at Iran hadde tatt opp med statsministeren. At han hadde sett at jeg hadde sagt det. Det synes de var positivt. Man må alltid vite at ting man sier blir oppfattet, hørt og lagt til grunn, som Norges syn er.
Så du kan ikke bare legge ut en story og skrive pro-Palestina? Nei, jeg må i hvert fall vite at det jeg sier representerer ikke bare meg selv. Men samtidig, man skal jo også si det som er riktig. Men noen ganger kan ting være mer komplisert enn det det kan fremstå på for eksempel sosiale medier. Men for eksempel når det gjelder...
Israel-Palestina-krigen. Så det ene som har bekymret meg siden starta er jo egentlig nettopp det at her er det en krig som begynte med at Hamas begikk terrorangrep mot Israel. Det har vi fordømt.
Og så svarer Israel på det med helt forferdelig angrep, som er langt over streken. Hvis jeg bilder av folk som ligger strød, døde folk på motorveien, livløse babyer, jeg blir helt frysninger, det er så grusomt. Barn som dør hver tiende minutt. Ja, det er helt utenfor fattet. Og det opprører jo så mange folk som har
Selvfølgelig, på begge sider rundt i verden, og det kan fort bidra til enda mer konflikt andre steder. Så for meg og regjeringen da, så har det vært viktig hele tiden å være tydelig på at for eksempel sånn, når Hamas blir utsatt for terrorangrepet, så har de rett til å forsvare seg selv, men det finnes grenser for det også. De må følge folkeretten, det å gå til angrep på sivile på den måten de gjør nå er ikke greit. Ja.
Eller det med at vi har bidratt til å etterforske krigsforbrytelser før. Det sa jeg for flere uker siden allerede, at det vil vi gjøre igjen hvis det kommer en forespørsel om det. Og det er jo for oss å signalisere til omverdenen at vi følger med. Vi vil at det skal være en løsning. Vi har også krevd våpenville. Det er jo mange land som valgte å ikke signere en FN-resolusjon som Norge signerte, fordi vi mente at det var rett. Men man må finne den.
i ting som ofte er veldig komplisert. Jeg så at Norge var det eneste landet i Norden som hadde vært med å signere på det. Og det er jeg egentlig stolt av, at utenriksministeren gjorde for oss. Og jeg mener at det var viktig. Enig i det. Veldig glad for det. Så nå håper jeg at det blir en våpenville, for så lenge den krigen pågår, så er det jo sivile som...
som sitter i gassa og lider egentlig. Det er nesten vanskelig å finne riktige ord, for det er så enormt. Det er akkurat det det er. Så sitter vi kanskje nå og tenker, kan du stoppe det? Jeg kan nok ikke stoppe det, fordi det er jo Israel som er krigføreren på en måte, og Hamas, det er jo de som er partene.
Men Norge kan jo bidra med våre uttalser, våre jobber internasjonalt, det å ta stilling på den måten vi har gjort, i å påvirke. Og vi kan jo kanskje også bidra til å finne løsninger. Hvis det blir en våpenville, så tenker jeg at det å få til fred og forsoning er nok veldig krevende, men vi må jo både håpe og jobbe for at det skal være mulig, og at...
At det blir fred for palestinerne, og at man kommer ut av den forferdelige situasjonen som skjer nå. Vet du hvordan man kan stoppe det? Vi har i hvert fall vært veldig tydelige, og mange har det, på at våpenvillet er nødvendig. Så jeg tenker at det er det første viktige signalet. Tror du hvis USA hadde signert den avsalen, at det hadde skjedd?
Det har jeg ikke grunnlag for å mene noe om. Det vet bare Israels leder egentlig. Jeg så at Mats Gilbert, han legen som har vært mye i mediene nå, han sa at hvis de arabiske landene stopper tilgang til olje og gass til USA, så kommer det til å stoppe.
Jeg tror jeg skal overlate til utenriksministeren og gå inn i den type vurderinger. Det skjønner jeg. Og det er jo også sånn, det er jo ganske viktig også når man sitter i regjering. Jeg er ansvarlig for justis og beredskapsområdet. Det betyr egentlig i Norge innrikssikkerhet. Så på en måte alt som er innenfor grensene våre da, og i sjøen, innenfor en viss radius ute i havet liksom, der har jeg ansvar. Og så har...
for politiet, for politisikkerhetstjeneste. Og så har utenriksministeren ansvar for noen ting, og de andre ministerene har ansvar for sine områder. Og så betyr jo ikke det at vi aldri kan på en måte...
alle som sitter i regjeringen er nok engasjert på et bredt felt. Men det er også litt viktig i sånne offisielle sammenhenger da, at man nå respekterer grensene for våre konstitusjonelle ansvarsområder, som det heter på fint. Ja, fordi du kan jo ikke sitte her og fortelle hva man skal gjøre. Nei, på en måte ikke. Jeg kan jo vise til linjen vår, og for eksempel så var jeg jo
veldig tidlig i Luxemburg og snakket med minister som også er da innenriksminister da, eller justisminister fra andre land i Europa om blant annet Gaza men da er jo på en måte vårt ansvar som sitter i det rommet hvordan kan dette påvirke sikkerheten hos oss er det noe vi kan gjøre for å forebygge polarisering kan vi hjelpe til med å etterforske krigsforbrytelser hvordan skal vi snakke om dette i våre land
Mens utenriksministeren har ansvar for kontakt med andre land og kommunikasjon rundt det. Så det er ikke absolute grenser her, men det er i hvert fall...
Kanskje fint å vite egentlig for lytterne også litt mer om det. Ja, det tror jeg veldig mange setter pris på å vite. For det er nok mange som lurer på hvorfor man ikke bare kan snakke høyt om det også. Men det er jo mange ting som må være avklart før du også kan uttale det. Ja, og det er jo når regjeringen mener noe, så mener vi jo noe på vegne av alle sammen. Av oss som sitter i regjeringen og partiene våre. Og noen ting, eller veldig mange ting, er jo på en måte slått fast i det som kalles Hurdalsplattformen, som er...
Hvis vi tenker oss tilbake litt mer enn to år i tid, når det hadde vært valg, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt...
egentlig i et møterom og prøvde å finne ut er vi såpass enige om en del ting at vi kan sitte og styre sammen? Da lagde man et dokument som inneholder hovedlinjene i regjeringspolitikk. Så det er jo styrende for hva vi gjør og mener. Men det kommer jo opp saker som man må ta stilling til. Statsbudsjettet er jo et godt eksempel egentlig. Hvert år så
Skal vi sette oss ned, alle statslønnene, og finne ut hva vi skal bruke penger på neste år? Hva skal vi eventuelt kutte i? Det må jo gå opp, akkurat som folk får lønn og ikke kan bruke mer lønn enn man har. Vi kan jo heller ikke det. På statsprosjektet. Og da er det jo sånn, det er jo et typisk sak da, hvor jeg blir spurt i september om kommer politiet til å få mer penger enn neste år? Og så må jeg si, det får dere vite 14. oktober, for da legger vi frem statsprosjektet.
Det må være avklart da Før man kan si noen sånne ting Ja, jeg skjønner Er det noe litt slitsomt å forholde seg til sånne retningslinjer? Nei, det går bra Det er også en del av rollen Og da er du kanskje litt vant til det Jeg har noen veninner som er advokater Og de snakker noen ganger litt sånn Ja, men det kan jeg ikke svare på For jeg har all informasjonen fremme Jeg skulle velge restaurant å spise på Ja
Ja, det er nok sikkert mange som kan kjenne seg igjen i det. Det hender jo av og til at jeg blir spurt om ting som jeg ikke har vært inne i. Da sier jeg noen ganger at det må jeg komme tilbake til, for det er jo bedre det enn å svare et eller annet som kanskje er feil, eller at man ikke har fått tenkt igjennom det.
Og når det gjelder saker så er det jo et kjempeviktig prinsipp, både i regjering eller om man er advokat, eller om man skal bruke sommerferiepengene. Det er jo sånn at det bare tar seg tid til å gjøre en veloverveid beslutning. Og det kan være vanskelig, for politikk handler jo mye om interessekamp, så ofte er det ikke et svar som gjør at ...
Det blir fred i verden og alt løser seg Ofte så er det jo på den ene siden Og på den andre siden Så må man liksom finne ut Hvor skal man lande da Ja, det er jo Interessekamp, det er jo litt sånn Hvordan man skal vinne populariteten Blant velgerne Blir det litt slitsomt Det er jo Det er liksom politikens natur Det er jo mange spørsmål Som kan være sånn
Noen ting er åpenbart på en måte. For eksempel i Norge nå så tenker jeg, jeg ville tenkt at man kan ta selvbestemt abort for eksempel. Det er åpenbart. Men så vet jeg at det finnes jo folk i Norge som mener at det ikke er så selvfølgelig, og kanskje helst skulle vi hatt det annerledes. Og da er du på en måte inne i den interessekampen med en gang da. Ja.
Og noen saker så er det jo på en måte et stort flertall som er enige om at dette er riktig. For eksempel det, vil jeg tro, i Norge nå. Men i andre saker så kan det jo være mer på vippen da. Ja, vi kan jo gå tilbake på det med, for vi snakket litt om at du hadde fått mye kritikk for noen ting, og så husker jeg at du var på Elvesten i fjor, og hadde på deg en veldig fin kjole. Takk. Og den fikk veldig mye oppmerksomhet.
Visste du hvordan det kom til å bli tatt imot? Eller hadde du noen anelse om det? Nei, det er vel egentlig det enkle svaret. Nei, det hadde jeg ikke helt sett komme meg. Hvordan var det for deg? Det var på en måte litt sånn greit, men jeg må konsentrere meg om jobben min. Vi fikk jo en god del spørsmål om det da.
I justisdepartementet. Det var litt sånn absurd. Det var sånn her. Det kom en mail inn i kommunikasjonsinboxen. Kan jeg ha en mail eller en kommentar til kjolen? Det var veldig sånn rart. Fordi det var litt overraskende for meg da. Men nei, det gikk helt fint. Men det er jo klart at det er enda en ting man skal gjøre i løpet av en dag da. Hoppe og alt annet. Ja, for det er jo... Oppmerksomheten var så rar også. For det var...
Men jeg skjønner at det er merkelig å sitte i justisepartementet og måtte svare på en kjole man hadde hatt på seg på et event. Jeg tenkte, jeg valgte på en måte ikke å bruke så mye energi på det. For jeg hadde ikke mulighet til det. Og da var det jo, for det var jo kommentarer om alt fra om jeg hadde meg truset til hvor mye den kjolen kostet. Det var bare veldig mye mening om den.
Er den passende eller ikke, så tenkte jeg bare sånn, det får andre med noe. Og så lever jeg livet mitt videre. Jeg synes det var en fin kjole, og den tok jeg på meg og hadde gjort igjen. Det var veldig fint. Så det var i min... Men igjen, det er der man må kanskje... Noen dager har man ikke noen annen valg enn å klare å filtrere litt på hva man slipper inn på seg, og hva man må holde på en viss avstand med.
Og i forhold til den kjoleepisoden, så var det jo noen ting som jeg på en måte måtte forholde meg til, fordi folk spurte jo for eksempel sånn, har du fått en sponsa? Det hadde jeg ikke. Men det er jo et spørsmål jeg må på en måte få avklart, at ikke lage en sak på at sånne her...
Prøvde å bruke meg selv som reklame For det var ikke tilfelle Du kan kanskje ikke ta imot sponseting? Nei, veldig nøye på Vi fører registre og begaver Og ja, veldig nøye på Alle sånne Bindinger da At det gjøres skikkelig Så det er jo på en måte sånne ting som Det er greit, det er saklig å svare på Men den debatten om På en måte Det var sånn undertøy man har på seg Ja, det tenkte jeg var sånn Det får bare prøve å legge det litt ut da
Jeg er veldig sånn Harry Potter-fan, så jeg har en sånn referanse til Harry Potter. Når du tar ut den hjernen. Ja, og humlesen, du tar ut tankene sine i tanketanken. Ja, og putter i tanketanken. Du skjønte det, bare jeg gjorde det. Jeg har fått den gjørt. Ja, så det er en sånn referanse jeg har da. Noen ganger. Ta ut den tanken og putter den i tanketanken. Så kommer det henten tilbake hvis man har tid, liksom. Det var hyggelig at du skulle komme tilbake hit og ta den fram da. Ja.
Ja, det er jo Du fikk jo mye spalteplass Og så er det jo noe man liksom tenker på Men det er Og så den andre tingen som kanskje også har fått mye spalteplass Var jo den TikTok'en du lagde Fra FNs generalsforsamling Og det var jo Var det på grunn av sangen du hadde brukt? Jeg tror det var litt ulik begrunnelse Men Ja, det var jo også litt sånn overraskende
at den fikk så mye oppmerksomhet, men jeg tenkte at det var bra, fordi den handlet om naturkatastrofer og forebygging av naturkatastrofer, og dette var jo rett før ekstremværet hans, så det var jo egentlig litt sånn... Ja, vi visste jo ikke at han skulle komme, da vi var i FN og snakket om det. Og det sto også i videoen, men folk leser jo... Kanskje ikke caption da, hvis det henger seg for mye opp i andre ting, jeg vet ikke. Folk får se det du vil se, og høre det du hører. Men...
Jeg tenker sånn, jeg får høre på musikken jeg vil, og det er ikke... Det er selvfølgelig ikke. Men når du drar på FNs generalforsamling, har du venner blant de som sitter der og sånn? Fra andre land? Ja, jeg kjente nok ikke så mange i det rommet. Noen ministre fra Europa, kanskje. Men...
Men man kan jo få seg venner da. Det må jo være rart å komme dit. Det er liksom å være ny i klassen. Ja, det er litt sånn ny i klassen-følelsen. Men jeg er veldig sjelden nervøs eller urolig i den type situasjoner. Men det er jo klart, FN sin talerstol i generalforsamlingen, det er jo en talerstol jeg har veldig stor respekt for. Så det er jo med en viss ærefrykt at man får lov til å bruke den da.
Det tenkte jeg på. Men... Det er jo et sted hvor det du sier får... Det blir jo hørt av veldig mange viktige mennesker som kan gjøre noe med det du skal fortelle. Ja, forhåpentligvis i hvert fall. Og det var jo et viktig tema for møte, og det er mange folk som har vært der. Men... Nei, så det var en veldig god dag på den måten. At...
Ja, det med naturkatastrofer var jo over oss litt senere, og for noen land så er det jo snakk om at havnivået stiger, så de må jo evakuere sin egen befolkning på en måte. Altså det er jo skogbranner, det er veldig mye forskjellig. Og der føler jeg meg jo privilegiert da, som får lov til å representere Norge på så mange forskjellige områder. For det er justis og beredskapsdepartementet ganske stort, så vi har...
Vi har jo et veldig stort ansvar, men det er jo også veldig mange ting som til syvende og siste berører folk rundt i verden eller hjemme hos oss selv, som jeg har fått lov til å mene om. Kanskje prøver vi å gjøre verden til et litt bedre sted. Og så blir man jo møtt. Nye kulturer på det møtet der, for ofte er det et
På sånne type møter er det et stort møte i det rommet, og så bruker man muligheten når man først er på samme sted til å snakke med kollegaer fra andre land eller om saker som vi er opptatt av. Det er for eksempel møte med Fiji, sin regjering, fordi vi snakker om hvordan Norge kan støtte dem i forhold til at havnivået stiger, og de har utfordringer med det.
Og så hadde jeg møte med Belgia, fordi vi har felles problem med organisert kriminalitet. På den måten er det også en mulighet til å få større forståelse for verden. Hvordan vi kan både samarbeide bedre, og ikke minst hvordan andre har det. Utrolig...
spesielle situasjon å være i. Det var morsomt å se det for seg. I mitt hodet så ble det litt sånn at det er en stor klasse, og så er det liksom... For at det er masse land. Vi går på grupperom. Ja, vi går på grupperom og sakrer om hvordan vi skal løse sånn og sånn. Ja, det blir litt sånn. For alle er jo på farten og på travlet og er på reisefot da. Så når man først er, i dette tilfellet var det New York,
Og da er det jo veldig nyttig å bruke muligheten til å snakke sammen. Ja, selvfølgelig. Er det sånn, hvis du reiser da, og du sa at du var i Polen nå nylig, er det sånn, spør du noen justisministeren der, eller du vil møtes? Akkurat da jeg var i Polen, så var jeg faktisk på ferie. Det var også en blåtur, så det var egentlig hemmelig hvor vi skulle...
Det var ikke jeg som arrangerte det. Det er tips til andre vendinger. Det er gøy, det. Og hvis du hadde anet hvor du skulle, hadde du bare med deg en... Jeg hadde fått... Jeg måtte få vite det, fordi jeg skulle til København rett etterpå. Så jeg måtte klare å legge opp logistikken. Det er så spennende å høre tanker rundt rollen din. Det er jo...
Har du folk til å... Neida. Har noen fra gårde. Herregud, vi har jo sett på kompanielevridsen. Det var morsomt at du skulle skru i en korken og så spratt den bare. Da har vi sett på kompanielevridsen. Du løser supervanskelige oppgaver på sånn så kjapt. Hvordan har du blitt så løsningsorientert egentlig?
Nei, jeg vet ikke. Det er vel sikkert gårdslivet da, men nå må jeg fikse ting da, hvis ikke noe slutter å funke. Så jeg er veldig glad i sånn hjernetrim egentlig, sånn kryssord for eksempel. Jeg vet ikke om det er så mange som hører på denne podden som leser kryssord. Det er god hjernetrim i hvert fall. Ja, det er ikke så ofte jeg gjør det nå lenger, men
Men jeg har veldig god minne fra å sitte og løse krysser med samme bestvord min. Åh! Det tror jeg derfor jeg liker programmering og sånn også. Synes det er gøy. Det er sånn en nøtt. Ja, det er det.
challenge. Det var helt ekstremt. Det var den ene episoden hvor du skulle løse veldig mange forskjellige oppgaver, og folk sto der og ble sånn, 15 minutter, 12 minutter, 10 minutter, og så kom det en som var kjemperask og klarte det på liksom, jeg husker ikke nøyaktig tallene, men det var litt mindre, så kommer du og bare knuser alle på noen sekunder. Det var helt sykt å se på. Sikkert veldig gøy for de som klippet det programmet. Det var veldig gøy å være med og
Noen ting var sikkert litt flaks, og andre ting var... Jeg tror jeg ble ganske skjerpet da. Men selvfølgelig, noen ganger blir det stang ut. Vi hadde også en øvelse som var at vi skulle høre på... Det skulle sprenges, og så skulle vi huske noen figurer og sette dem sammen i riktig ekkefølge, eller noe sånt. Da begynte jeg... Jeg husker den øvelsen fordi jeg tenkte at dette skal være strategien min for å klare det. Og så bare skjønte jeg ganske fort at denne strategien er helt feil. Og da...
Er det liksom tullet da? Men ellers så kan man bli veldig skjerpet i situasjoner, om det er at man skal holde en presskonferanse, eller gi et TV-intervju, eller om det er komponilhærelsen da. Har du lyst til å gjøre flere reality-shows?
Ikke nå. Nei, det skjønner jeg. Men jeg så at du så hva på skal vi danse forelg, og sa at du åpner for muligheten der. Det er veldig gøy hvordan spørsmålet... Først sa jeg at det er aktuelt nå, men kanskje senere sa jeg at det åpner for å danse forelg. Men akkurat nå har jeg statsråd, og det er ikke mulig å kombinere med...
noe sånt. Det tar for mye tid, og det har den rollen min uansett, så det er ikke noe man kan ta ifra en dag. Og komponerasjonen ble spilt inn før jeg ble statsråd, for de som ikke vet det. Ja, det er kanskje litt greit å understreke. Hvordan var det da? Da hadde du fått vite at du skulle bli statsråd, og så visste du at du kom på TV senere? Ja,
Nei, det var jo bare sånn det var på en måte. Så det tenkte jeg jo... Jeg tenkte jo mer sånn, hvordan skal vi snakke om dette nå som jeg sa at... Ja, det var jo liksom bare noe som kom til å skje. Men det er jo klart at det var litt spesielt akkurat da det startet, fordi krigen i Ukraina begynte også noen dager før. Jeg tror premieren på Kofan Reilsen var en lørdag, og krigen begynte torsdagen, eller noe sånt. Så det var jo på en måte midt i en tid hvor...
Bomben har smalt Og det var Jeg husker hvertfall det som noen veldig Spesielle måneder egentlig Og Prøvde dere å ta kompani-leveransen av? Nei Det er vurderinger som ikke er opp til oss Det er TV2 som Måtte vurdere det Så det måtte spørre de om Det skjønner jeg
Men det er jo veldig surrealistisk at det går på TV samtidig som krigen i Ukraina har startet, og mange lurer jo på hva som går til å skje i vårt land, og du er justis og beredskapsminister. Ja, det var noen veldig intense måneder etter at Russland invaderte Ukraina, og det kan fortsatt være intens rundt det, for vi har jo fortsatt kommet mange flyktninger til oss, og det er jo også mitt ansvar. Men i starten,
Det gikk ikke veldig lang tid før de første ukrainere var her, og da var vi jo forberedt på at det kommer flyktninger, men selv om vi også har beredskap for å ta imot flere flyktninger enn det vi vanligvis gjør, så var jo dette en flyktningskrise som vi tenkte at dette blir ut av dimensjoner som ingen land er fullt ut forberedt på. Så vi måtte ta avgjørelse veldig raskt knyttet til å
laget nye asylmottak for eksempel for å slippe at folk skulle bo på gata det var mange ting som hadde å gjøre så da måtte du lage en ordning for hvordan skal de få beskyttelse her juridisk hvor mye penger skal de få i måneden alle mulige sånne ting da måtte man lage system for
Og vi måtte ta de beslutningene i regjering, og så er det jo veldig mange folk rundt omkring i Norge som har strukket seg kjempelangt for å få det til. Altså om det er kommunene, eller politiet, eller sivilforsvaret, eller de som jobber i utlendingsforvaltningen. Det er et kjempestort apparat av mennesker da, som bare har gjort alt de kan for at dette skal gå. Og når jeg ser tilbake på det nå, så er jeg jo veldig glad for at vi tok noen av de vanskelige beslutningene, fordi at
Selv om det kan være tøft noen ganger, så er det jo veldig mye ro rundt det å ta imot ukrainerne. Og noen tenker kanskje på det som en selvfølge, men det er det virkelig ikke, fordi vi har tatt imot 65 000, mer enn 65 000 ukrainerne på kort tid. Det er utrolig mye mennesker som skal ha et sted å bo, barn skal gå på skole, de skal få et helsetilbud. Og det er jo det samme tilbudet som nordmenn bruker, ikke sant? Så det er jo...
En sånn situasjon som fort kunne ha skapt konflikter, hvis vi ikke hadde jobbet godt med det fra starten, og hvis ikke nordmenn hadde vært så vennlig innstilt til å ta det imot. Så det er jeg veldig glad for. Jeg har sett at det er mange som lurer på hvorfor vi tar inn så mange ukrainere, men ikke fra andre land. Det handler om hvor krigen skjer, egentlig. Det var for bare to år siden, da.
utenkelig for alle, tror jeg, at det skulle bli krig i Europa. Og så ble det en sånn et prinsipp da, som egentlig som i hvert fall Norge følger, og som de fleste land i Europa følger, om at når det skjer her hos oss, så har vi et større ansvar for å ta dem mot enn andre. Og det er jo kanskje også
grunnen til at når vi snakker om migrater fra andre land, vi tar imot kvoteflykting for eksempel, og vi behandler alle asylsøknader for folk som kommer hit, men vi mener jo også at det er viktig å gjøre tiltak for å hjelpe de regionene hvor det er mange flyktinger, for eksempel Midtøsten, som allerede før Gaza-situasjonen hadde mange flyktinger, sånn at man også kan lage gode liv, eller bedre liv der.
Jeg var i Jordan og Libanon for eksempel i vår, og det var på grunn av det. Det er veldig mange syrere som bor i de områdene. Og vi kan ta noen av de hit, men det er jo flere millioner. Så det er også viktig at vi for eksempel investerer penger i flyktningleire eller vannforsyning som Norge begynner med for at de skal ha rent vann. Altså sånne ting da, for å gjøre det levlig. Ja.
Det er mye å sette seg inn i. Jeg kan ikke forstå derfor det er å skulle ta de valgene. Noen ganger må man kanskje bare se litt forbi menneskene. Nei, jeg tror jeg har alltid hjertet med meg i det jeg gjør. Men noen ganger så... For eksempel vi da, vi er et land på fem og en halv million innbyggere. Det hadde ikke vært mulig for oss å ta alle flyktningene i verden til oss. Om vi så hadde hatt lyst, så hadde det ikke vært mulig.
Da blir spørsmålet mye mer komplisert enn for meg. Vi kunne ha tatt noen tusen flyktninger hit ekstra, men det koster også en del penger. Så da er spørsmålet litt tilbake til hvordan vi hjelper de fleste. Hvis vi bruker de samme pengene på å investere...
et annet land eller å gi bistand da så det er jo sånne spørsmål som egentlig et eksempel på et spørsmål som vi ikke har det er ikke et svar med to strekgrunner og det er heller ikke så enkelt da som det kanskje kan bli fremstilt noen ganger ja
Jeg vet ikke hvordan jeg skal segge meg inn i dette, men... Ja, nå er jeg litt spent. Ja, det er jo noe annet som har fått mye oppmerksomhet i regjeringen den siste, og det som jeg også nevnte i introen, er jo mye av disse rehabilitetssakene og skandalene som har vært i media. Gjør det at du blir mer stresset over ting du gjør selv, eller er redd for at...
Ting skal bli blåst opp? Jeg vil ikke si at jeg blir mer stresset, fordi jeg har vært bevisst på det hele tiden. Nei, egentlig ikke. Men det er jo viktig at, ikke personlig, men jeg blir jo... Vi jobber jo for eksempel med forbedringer i reglene, er rutinene på plass, alle de tingene er det viktig at vi tar lærdom av ting som har skjedd, og så gjør noe med det, sånn at vi kan...
for å unngå liknende saker i fremtiden. Så for meg blir det mer sånn, det er ikke så veldig ofte jeg føler at jeg er stressa, eller at jeg er nervøs eller urolig, men noen ganger må man handle på en måte. Hvis du vet at det er noe du burde ha gjort, og så gjør du det ikke, da kan man bli stressa. Men for min egen del er det ting jeg har tenkt på fra start, og så er det jo...
Ja, nei, det er jo sånn jeg tenker om det egentlig. Du skal jo være her litt til, Emilie. For nå skal vi gå inn på spørsmålsrunden, men den kommer ikke før på torsdag. Da sier jeg tusen takk for nå. Takk i like måte. Ha det fint. Tusen takk for at du hører på 7.3. podden.
Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!