‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

2/14/2024

Halving Festival spesial - med @Eyvythefarmer

I denne episoden av Bitcoinsnakk snakker vi med Ivy, en bitcoinbonde i Mysen, om hans gård, bitcoin-kultur og Halving Festival. Ivy forteller om sin overtakelse av gården, sin bruk av bitcoin i gårdsdriften, og hans planer for den kommende festivalen. Vi får også innblikk i Ivys tanker om bærekraftig landbruk og bitcoin som et verktøy for økonomisk frihet.

02:31

Tidligere student tar en økonomisk risiko ved å kjøpe gård og investere i bitcoin, som har bidratt til økt produktivitet.

08:55

En mann beskriver sin reise fra skeptiske råd til å selge storfe kjøtt direkte via sosiale medier.

12:06

Podcasten diskuterer kontrasten mellom ord og handling, betydningen av autentisitet, og planlegging av en uformell bitcoin-festival.

16:25

Det planlegges en to-dagers festival med mulighet for musikk og fellesskap rundt halveringen på blokk 840 000.

19:43

Festivalen planlegges med fokus på mat, aktiviteter og uventede opplevelser, inkludert slakting av dyr og samhandling rundt leirbålet.

Transkript

Nemnt i episoden

Bitcoinsnakk

Podkasten som episoden er fra

Ivy

Bitcoinbonden i Mysen som er gjest i episoden

Mysen

Stedet hvor Ivy bor

Halving Festival

En bitcoin-festival som Ivy skal ha på gården sin

Bitcoin

En kryptovaluta som Ivy bruker i gårdsdriften

Nortura

Et slakteri som Ivy nevner

Fatteland

Et slakteri som Ivy nevner

Furuset

Et slakteri som Ivy nevner

Twitter

En sosial plattform som Ivy bruker for å selge kjøtt

Facebook

En sosial plattform som Ivy bruker for å selge kjøtt

VM-maskin

En vedmaskin som Ivy bruker på gården

Trøndelag

En region i Norge hvor VM-maskinen er produsert

Aslo Freedom Forum

En konferanse som Ivy nevner

Øsgaard

En person som skal komme til Halving Festival

Andreas Harding

En person som skal komme til Halving Festival

Wim Hof

En kjent metode for å trene kaldt

DNB Roger

En person som kanskje skal komme til Halving Festival

Filip

En bitcoiner som Ivy kjøpte vildsvinet av

TikTok

En sosial plattform som Ivy bruker for å vise no dig beds

Østlandsk Røde Kolde

En rase av kyr som Ivy har

grass fed beef

Kjøtt fra kyr som har spist gress

no dig beds

En metode for å dyrke grønnsaker

Ask

En kommune i Norge

Bærum

En kommune i Norge

Avythefarmer

Ivys brukernavn på Twitter

Deltakarar

Host

unknown

Guest

Ivy

Lignende

Lastar

Velkommen til en ny episode av Bitcoin Snakk. Nå er vi på gården til Ivy. Jeg ser kuenet i bakgrunnen. Han har fått nye løp av de siste dagene. Gratulerer. Takk for det. Velkommen til Bitcoin Snakk, og tusen takk for at jeg får komme til gården din. Veldig moro. Du er jo bitcoinbonden i Norge at the moment, og du bor ute i Mysen. Jeg elsker å komme ut. Det er så gøy å kjøre bil ut her og gå fra det urbane til det mer og mer landlige. Jeg så en mann jogge med

Med staver midt inne i skauen her. Det er en av bygdeoriginalene. Det heter jo Indre Østfold, men jeg liker å si Indre Filena Østfold. Han løper altså med krykker hver eneste dag langs veien, enten det er i solk, eller om det er tåk, eller om det er lyst eller mørkt. Jeg tror han er ute et par timer om dagen, både på morgenen og om kvelden.

Nå gikk det opp for meg, jeg har jo løpt et løp, og da var det en fyr som løp med krykker. Det er ikke så mange som løp med krykker, så det er kanskje han. Han var god altså, jeg husker faktisk jeg klarte å komme meg forbi ham på lang sida, men han holdt på å slå meg. Han er god til å løpe med krykker. Ja. Ok, vi skal snakke litt om deg, og vi skal snakke litt om Having Festival, og vi skal snakke litt om bitcoin-kultur, og hvorfor det funker å være bitcoin-bonde.

Vi begynner med deg og hvordan du endte opp på denne gården her. Det er jeg spennt på. Jeg har jo hørt litt, men kan du ikke ta oss tilbake til hvor du var i livet når du plutselig fikk vite av dine foreldre at de ikke ville ha gården lenger? Hvor var du, hva tenkte du? Ja, jeg bodde jo faktisk i Oslo. Var gærne lagt å tro at det var dit jeg skulle. Jeg har vokst opp på gården her, så vi flyttet hit når jeg var kanskje seks måneder gammel, så jeg kjenner jo egentlig ikke til noe annet enn å bo på gård.

Men jeg bodde i Oslo i tre år mens jeg studerte, så jeg gikk et studie som heter markedsføring og salgsledelse. Og det var interessant det, og jeg jobbet jo med salg og forretningsutvikling og markedsføring og litt forskjellig for ulike bedrifter i Oslo i løpet av den perioden her. Og syntes egentlig det var greit, men det var ikke noe jeg brant for.

Så når det ble klart at foreldrene mine ikke skulle ha gården lenger, og jeg måtte velge om jeg ville kjøpe den, eller om den skulle selges til noen utenfor familien, så var jeg jo ikke ferdig med studien en gang. Jeg hadde vel et halvt år igjen av å gjøre ferdig bacheloren.

Og da var det egentlig bare å bestemme seg, vil man hoppe ut i det og ha gård som student, eller skal man være fornuftig og la være. Men det endte opp med gård da, derfor jeg sitter her, og derfor du sitter her. Så jeg bestemte meg vel ganske fort for at det føltes mer riktig, og kjøpte gården, tok over gården i sommeren, akkurat samtidig som jeg var ferdig med å levere en bachelor.

Og det var et økonomisk stort valg for deg, kan jeg tenke meg? Ja, det er jo det da. Det var kanskje det største stressmomentet med det hele. Det at man skal ta opp et stort lån for å bli en del av den, hva skal man si, industrien eller den bransjen i Norge med dårligst lønnsomhet. Det er jo noe der som skurrer litt, men jeg hadde troen på at det skulle funke.

Og vi har vært der sammen en gang før, jeg kom og besøkte deg når jeg skulle kjøpe en hagle ikke så langt unna her, og da spurte jeg om jeg kunne komme innom, og da drev vi å fikse en sånn lovebro, som det kalles. Ja, det stemmer. En gammel lovebro, den står jo initialene til ålderfaren min på den lovebroen, og årstallet er 1940, så den er jo noen år gammel nå. Ja.

Og bærer jo på en måte preg av at den begynner å bli en år gammel Så det er jo en del armeringsjern som begynner å komme til syne Og som står i far for å ruste og ødelegge brua hvis ikke man fikser det Så da kom du tilfeldigvis akkurat mens jeg holdt på med det Og da måtte vi jo nesten bare fortsette med det Fordi du kan ikke la den bøtta med murpuss tørke ut Så da ble det jo det vi gjorde i stedet for å gjøre noe annet Hvor mange timer jobber du om dagen, tror du?

Jeg er ikke så god på å telle timer. Jeg bryr meg ikke så mye om timer, egentlig. Det er mer prøve å få gjort det man skal. Så jeg tror ikke jeg er noen sånn ekstrem mengde timer i løpet av en dag. Men jeg jobber jo hver dag, da. Det er ikke så mye ferie. Jeg hadde vel en ferie i 2022, faktisk, på noen dager. Men annet enn det så har jeg vel jobbet hver dag siden jeg tok over gården. Var det på, når du var på Aslo Freedom Forum?

Da var jeg vel hjemme og jobbet på morgenen eller sånn før jeg dro ofte, men det her var fordi jeg skyldte dama en ferietur. Så da merket jeg at nå må jeg bare sette av litt tid til det. Kjempebra. Og så hvordan kom bitcoin inn i bildet? Sånn for ordentlig liksom, når du begynte å

Nei, altså det var jo egentlig før dette med gård en gang kom inn i tankene da. Så jeg kjøpte vel bitcoin første gang, klart var time omtrent toppen, tenker jeg, i 2017. Som mange andre som sitter her og hører på i dag. Veldig bra, føltes godt. Ikke så veldig lenge, men skjønte jo da etter hvert i 2019 da ting begynte å røre seg litt igjen at det hadde kanskje ikke blitt lurt likevel. Det var kanskje noe i det her.

Hadde en runding innom de fleste, ikke de fleste shitcoins, men nok shitcoins, flere shitcoins enn jeg kan telle på to hender. Sånn som mange andre, men fant jo da fort ut i løpet av 2019 at det var bitcoin som hadde noe for seg.

Og jeg er veldig glad for at jeg kom til den oppfatningen før det kraket vi fikk i mars 2020, for da var det veldig deilig å se tilbake på at man hadde kjøpt bitcoin på 4000 dollar og 3000 dollar range, og noen måneder senere være ganske mye høyere ned da.

Og så begynte du å selge kjøtt og vei, jeg har jo kjøpt vei av deg for bitcoin. Jeg har støket i verdi veldig siden det, så det er jo litt kjip, men nei det synes jeg ikke er kjip faktisk, det er helt sånn det skal være. Men hvordan gikk det å selge kjøtt for bitcoin?

Det har gått veldig bra, men jeg solgte faktisk først V, altså jeg har jo drevet med V siden jeg var 12 år gammel, så det er jo, jeg er hvor gammel er jeg nå? 26? Så det har jeg jo drevet med i mange år da, jeg har jo en ganske bra karriere som V-selger, selv om jeg ikke er så veldig gammel. Og det var liksom i den 2019,

og 2020-perioden, hvor jeg solgte ved og hadde jobb ved siden av, at jeg oppdaget det at, da studerte jeg også ved siden av, så jeg hadde ikke noe å bruke penger på, så da merket jeg at, shit, alle de pengene her kan jeg jo sette inn i bitcoin, og det gjorde jeg jo da. Og de pengene ble jo verdt mye mer over tid, og det var jo liksom en litt sånn oppenbaring, oi, her går det an å lagre arbeidet sitt for fremtiden,

Og så investerte jeg jo da i 2021 i en ny VM-maskin som jeg har postet en del stolte videoer av på Twitter, for jeg er veldig glad i denne VM-maskinen. Den er veldig effektiv og veldig bra. Og det er liksom norsk håndverk også. Det er bygd i Norge i Trøndelag, så det er liksom litt ekstra kult. Og

Og jeg kjøpte da denne V-maskinen med V-pengene som jeg solgte, eller V-en som jeg solgte da i 2019 og 2020. Men jeg kunne jo ikke kjøpt den V-maskinen hvis jeg hadde spart i norske kroner, for da hadde jeg bare hatt en tredjedel av det jeg trengte for å kjøpe den. Så det føles veldig deilig da, å kunne se det at det går an å lagre arbeidet sitt i noe som ikke faller i verdi, men heller stiger i verdi, i hvert fall over lang nok tid, og investere det i økt produktivitet for deg selv.

Og nå selger jeg jo da ved som jeg har lagd med denne VM-maskinen, så får vi se hva som skjer videre. Jeg tror ikke jeg skal ha noen ny VM-maskine, for den er bra nok som den er, men kanskje VM jeg selger nå gjør at jeg kjøper meg flere kuler, som jeg gjorde for noen dager siden. Så det er veldig morsomt å tenke litt nytt rundt det der med investeringer og penger.

og bitcoin og produktivitet når du er på en bitcoin standard da, oppe i hodet ditt. Det er jo mest oppe i hodet ditt det skjer. Så det er ikke nødvendigvis sånn, jeg selger jo ikke faktisk bitcoin min, men jeg setter jo da av jeg setter jo på en måte av en del av inntekten min i bitcoin som ikke er rører og da i stedet for å

sette av den som en bufferkonto i norske kroner, så øker den da i verdi, som gjør at jeg kan sette av mindre norske kroner av det jeg tjener i norske kroner senere. Så det er jo ikke faktisk et salg av bitcoin, men det er jo likevel opp i hodet ditt da, hvordan balansen inn i bitcoin og balansen inn i norske kroner og balansen inn i andre aktiver du har på gården. Det er det som har noe å si da. Ikke sant. Men kjøtt, jeg kjøpte jo kur i 2022, så det er jo

Litt over et år siden, halvannet år siden ca. Med en legendarisk tweet Ja, da var det "I fucking bought cows" Det var sånn det føltes også Det føltes som at jeg fucking bought cows Det føltes veldig deilig, for det var noe jeg hadde sett fram til i kanskje et par år etter at jeg fikk nys om at det kanskje var det som var mest fornuftig å bruke gården min til da Man fikk sett seg ned og tenke litt nøye på det Hva er det jeg skal drive med på den gården her? Hvordan skal jeg liksom forvalte de ressursene jeg har?

så fant jeg ut at det var det som hørtes morsomt ut og det som hørtes mest fornuftig ut. Det ble jo frarådet av veldig mange andre fordi storfe er beinhardt å få god økonomi i og spesielt med en lett rase som jeg driver med. De fleste som driver med det driver bare med det som en nærmest hobby da utenom at vi har to fulltidsjobber ved siden av gården utenom. Nå har jo ikke jeg noe jobb utenom lenger. Jeg slutta jo da i sommer.

Så ja, jeg ble jo frarådet med god råd, men det handler litt om hvordan du ser på det da. Hvis du leverer på Nortura eller Fatteland eller Furuset eller et av de andre slakteriene, så får du jo den prisen som de mener at du skal få. Du setter jo ikke prisen selv. Og da er det jo veldig sårbar da. Nå har jo prisen på storfe gått ned, altså det bøndene får da. Og så går jo prisen i butikken opp.

Så da selger jeg heller kjøttet selv, og så følger jeg med på prisstigningen, og så får jeg de pengene for arbeidet jeg har gjort selv ved å gjøre litt ekstra arbeid.

Ja, og du har funnet din egen nisje ved å selge, eller selger du både gjennom Facebook-siden og Twitter? Ja, jeg har jo egentlig både en Fiat-kanal for gården og en Bitcoin-kanal, og jeg trodde kanskje at det var rundt 50/50 eller noe rundt der da, salg her og der, altså folk jeg kjenner fra før og folk som har

blitt kjent med meg eller har sett meg på Twitter. Men det viste seg at det er kanskje 90% som har møtt meg på Twitter, så det var jo mange flere kunder derfra enn det jeg hadde trodd. Også var det veldig interessant at jeg hadde mange som var interessert i å kjøpe kjøtt, som hadde sagt at jeg skal kjøpe kjøtt av deg når du får noe å selge. Det var jo veldig mange av disse

utenom bitcoin da, som trakk seg, og det kan jo være helt ok og mange grunner til det, og det var jo ikke noe formell avtale om at de skulle kjøpe noe, så jeg har ikke noen hard feelings for det, men det var veldig morsomt å se at det var nærmest ikke en eneste en av disse bitcoinerne som hadde sagt det, som trakk seg, de skulle ha, de skulle kanskje ha mer, så det var veldig morsomt da, det var veldig stor forskjell på det. Gei, gei.

Ja, vi liker å tro at vi er sånne som gjør det vi sier vi skal gjøre. Ja, jeg tror vi er det. Og det føler jeg egentlig er, det ble i hvert fall bekreftet for min del. Ja, og det er derfor det er så vondt å bli blandet med disse crypto boys, for det er liksom det motsatsen. Jeg føler de er ikke sånne som sier de gjør det de skal gjøre. Det er i hvert fall en god del av det der, det er jo ikke til å stikke ned i en stol det at det er mye annerledes

anbefalinger om å kjøpe noe, for eksempel en kryptovaluta, men så gjør du det motsatte. Du selger det mens du sier at andre skal kjøpe det. Og da er du jo automatisk en person som sier noe og gjør noe annet. Så det er jo kanskje noe som henger litt igjen i samfunnet vårt i dag generelt, synes jeg, at vi har litt for mye av det. Noe også gjør noe annet, og jeg stoler veldig mye mer, og det er jo det jeg synes er så interessant med penger også, at det er

Penger er en mye renere form for kommunikasjon enn ord, fordi det folk gjør, det gjør de virkelig, men du kan si at du skal gjøre noe, og så gjøre noe annet. Det er det veldig mange som gjør, veldig ofte. Det er godt tenkt. Penger er en renere form for kommunikasjon. Ja, det er riktig. Og så er vi her, og her skal vi ha en festival. Den kom jo til ved at jeg nevnte at jeg hadde lyst til å lage en festival, en halveringsfestival, og jeg nevnte navnet ditt også.

Og så skrev du en tweet hvor du bare sa at du hadde det, og den gikk jo så bra. Så det var virkelig at det var interesse for en slik festival. Og nå sitter vi her med en nettside, og vi har solgt over 60 billetter. Hva tenker du om denne festivalen?

Ja, det er jo din skyld at vi sitter her i dag da, at du slagde meg inn i det her. Men ja, dere nevnte vel at det har vært morsomt å ha til en kirke, og det er jeg jo helt enig i. Jeg har ikke noen kirke, så jeg er ikke sikker på at det har vært så lett å leie en kirke til deg heller, så jeg tenker at lovet er liksom second best da.

Ja, men jeg gleder meg veldig, det blir morsomt. Vi har jo blitt enige om det helt fra start egentlig, at vi skal ikke planlegge det så hardt. Det skal være en bitcoin-konferanse, og jeg har vært på et par bitcoin-konferanser før, og jeg synes det morsomste med en bitcoin-konferanse, det er jo den tiden utenom konferansen, altså enten mellom slaget når det er pauser, eller på kvelden etterpå da, når man fester eller

prate sammen da, ha gode samtaler. Og det er jo det jeg har opplevd at veldig mange av dere har sagt også. Så jeg tror jo det at folk synes det er morsommere enn selve innlegget eller det som liksom er planlagt da.

så er det greit å ha noe som er planlagt, men jeg tror vi skal ha mest som ikke er planlagt. Det blir litt sånn en peer-to-peer-konferanse, litt på samme måte som bitcoin, at det blir alle som deltar på konferansen, deltar i like stor grad. Og hvis noen har noe de har lyst til å bidra med, så er det ingen som kommer til å si at «Nei, du er ikke en speaker, du er en listener».

Det er ikke den type konferanse vi har lyst til å ha, og vi skal heller ikke ha noen whale tickets eller noe annet sånt fiat bullshit, det er bare en bilett og et bilettnummer og that's it. Ja, og merks hvor mange som kan komme. Jeg er så enig med deg, jeg har vært på noen sånne, jeg har vært på Bitcoin meetups og de er helt fantastiske, de er inne i Oslo, Agens der.

hvorfor de har vært så bra, det tror jeg har vært fordi at det er så kort vei mellom de som er med og de som arrangerer og de som står på scenen, og det er ikke noe sånn veldig glorifisering av de som er på scenen, mens Oslo Film Forum, hvor vi begge var i 2022, jeg var der i år etter også, jeg elsker det, det var skikkelig bra innhold, men selve det faglige innholdet får du mye bedre i langformat podcaster. Her var det, det som skjedde på scenen var så konsentrert og så

planlagt og innøvd at det føles ikke autentisk. Så det jeg har lyst til å få til er at vi bare er mennesker som møtes, og det er greia. Være i aktivitet sammen og gjøre ting sammen. Og så kan det jo være veldig bra dette med innlegg og kort innlegg også, altså det er konsentrert informasjon, kan du si det, eller veldig hva skal man si det, det er liksom kondens da.

Men da må man også ha nok tid utenom innleggene til at man faktisk får snakke om disse tingene mer dybden. Kanskje at et innlegg introduserer et tema, men så går man kanskje videre, sånn som i vår festival her, så blir det jo å gå til kanskje leirbålet og sitte rundt der og se på dette vilsvinet som vi har kjøpt bli snurret rundt.

over Bårde, mens man kanskje skjærer av en bit og spiser litt, og tygger litt på disse tankene som har kommet blant et innlegg fra en av disse menneskene som kanskje skal snakke litt da, på festivalen ja, det er akkurat det jeg ønsker

Det er mange veier vi kan gå derfra, men vi har jo runde Øsgaard har sagt at han skal komme. Andreas Harding har sagt at han skal komme og ha et kaldt varmt kurs etter Wim Hof sertifisert trener. DNB Roger har sagt at han kanskje skal komme. Men han er på kanskje, og så er det mange ting vi har lyst å få til, og hvis du hører på nå og tenker at du har lyst å bidra med noe, vi har noen som skal spille og synge.

men det er også bare kanskje, men alt er litt opp i lufta, fordi det er jo også dette her med blokktiden, når er det det skjer, det er ikke alle som bare kan

kan planlegge to uker her og der. Vi kan snakke litt om når er det den skjer, for den skjer jo på blokk 840 000. Den skjer på blokk 840 000, og sist jeg sjekket så var det kanskje 18. april eller noe sånt. 17. sjekket jeg. Det vil vi jo se da, med større og større sannsynlighet, desto nærmere halveringen vi kommer. Men det ser ut som det blir en uke der, eller helgen.

Og dagen før da, sånn at man kommer midt på dagen, dagen før halveringa skjer, eller man kan komme opp mot halveringa, og så piker det under halveringa. Jeg har vel sagt last midday, så det vil vel si klokka 12, eller når sola står midt på himmelen, for å ikke bruke Fiat-klokke slett i det hele tatt, før halveringa skjer. Så hvis halveringa skjer på kvelden, så møter man på dagen samme dag, og hvis den skjer på natta, så møter man jo også dagen før, kan du si da. Ja.

Ja, ikke sant? Helt enig. Ja, det er det sagt. Så det blir jo en teltplass da, for de som har lyst til å, altså det blir jo naturlig at folk overnatter, det blir jo på en måte en to-dags festival, kan du si, at man kommer en dag, og så sover man over, og så drar den neste. Og

Og jeg vet ikke hvor mange som kommer til å kjøre egen bil, men vi finner parkeringsplasser til folk. Om det blir på et jord og vi må dra der ut med traktor etterpå, det får vi se. Men jeg tror det skal ordne seg. Så blir det jo en teltplass, og hvis noen er flink på å spille gitar, så bare ta med gitaren da. Eller hvis noen har en sånn trommeboks og har lyst til å ta med den, eller bidra på en eller annen måte.

Ikke blokkfløyte, men alt annet. Kanskje ikke sekkepipe heller. Alt i små doser er gøy da. Blokkfløyte i små doser er gøy også, hvis du tar den ene sangen. Det blir slitsomt hvis alle skal gjennom blokkfløyta. Ja, vi skal ikke ha noen blokkfløyte lærere som tar med seg klassesettet. Det vil vi ikke ha. Men det er vel egentlig mer sånn, hvis du tror du kan bidra positivt i fellesskapet, prøv. Ja.

Jeg tror det blir bra. Vi snakket jo om at vi skal planlegge litt, og jeg tenker at vi forholder oss til 80-20-regelen, bare at vi snur den på hodet, vi planlegger 20%, og så lar vi 80% skje organisk. Da tenker jeg det blir bra. Og så kan dere være trygge på at de 20% er planlegget ved det essensielle, sånn som do, mat, transport, sikkerhet, og så...

Resten er litt mer opp i skyen. Og så kan det være at man må bidra litt selv da. Det må man. Jeg er ikke sikker at hvis det blir utfart og det kommer 210 mennesker, så er det ikke sikkert jeg gidder å lage en kubbestol til hver eneste person for å sitte rundt leirbordet. Så det kan være at man må lage seg en sitteplass selv. Men det finnes jo trær her, og det finnes steiner å lage bålgrupper av og alt mulig rart. Så det kan være at man må bidra litt selv da.

Min drømmesituasjon er at jeg går vekk fra leirbålet, og så ser jeg opp i skauen, og der ser jeg noen som driver og hugger ned et tre, og noen andre som driver og drar et tre mot et nytt leirbål, hvor man liksom har blanchet ut og lager seg et nytt leirbål, fordi det forrige ble for stort. Vi kan få en leirbål-fork. Ja, en leirbål-fork. Og så går man bort dit, og der står folk og hugger ved, og noen er i bastuen som vi kanskje skal leie inn, og

Folk er mette, glade og er i aktivitet, eller slapper av fordi de har vært i aktivitet. Jeg tror det blir bra. Jeg tror det blir konge. Og så er det mat vi må snakke om. Ja. Hva er planene for maten? Du, planene for mat, jeg har kjøpt et vildsvin.

Av en bitcoiner. Av en bitcoiner for bitcoin. Det var veldig bra. Kjøp vilsvinet han, hvis dere vil ha vilsvinet. Han heter Filip. Finner den på, kanskje, ja, på Twitter, en eller annen plass. Og, ja, den ligger i fryseren, så den skal jo da på, vi må jo lage et eller annet opplegg da, for å få snurret den rundt. Jeg vet ikke om vi skal ha en slags maskin som gjør dette for oss, eller om vi skal ha en dugnad og snurre den for hånd, men det finner vi ut. Tenker dugnadet.

Det kan jo, ja, jeg vet ikke hvor lenge det må stå, men det er mye som skal finnes ut av. Det er det som skal googles. Men heldigvis er jo april veldig lenge til, det er jo bare to måneder. Og så har du jo, jeg har en del haner som jeg tenkte å slakte, for de begynner å bli dyre å fore på. Vi klekker jo egne kyllinger for å ha egg til oss selv, og det blir jo da 50-50 cirka haner og høner.

Det er slitsomt å ha så mange haner som det jeg har nå, for det er veldig mye korøvelse for å lære seg å gale. Så vi kommer til å slakte de hanene snart, og legge noen i fryseren. Så jeg tenker at vi kjører det samme med hanere som vi gjør med vildsvinene, at vi tar det rundt bålet. Jeg har sett noen gjøre dette på YouTube, og det ser så veldig godt ut. Så jeg tror vi kjører det samme der. Og så blir det jo ...

en eller annen form for kjøtt fra gården. Så jeg har ikke bestemt meg for hva vi gjør, men det kan jo hende at jeg lener meg kanskje mot burgerer, for det er noe med å lage mye mat på kort tid som setter noen begrensninger. Men vi får se.

Det blir kanskje noen griller og har man lyst til å ha med litt mat selv og ha til frokost for eksempel så er det jo bare å innskylde litt på det. Eller om man har kanskje noe mat man har produsert selv eller noe annet man har produsert selv så kan man jo ta med det også. Vi har jo planlagt dette bitcoin-markedsplassen hvor folk kan ta med ting og selge. Så jeg tenkte å lage noen bord

Og det er jo flere som har meldt seg på allerede og sagt at de skal komme med ting da som de har lyst å selge på sets Kult, skal du selge noe kjøtt også eller? Det tror ikke jeg har noe å selge på ganske lang stund, jeg tror jeg er utsolgt fram til lenge etter festivalen så vi får se Ok Jeg tror ikke det, med mindre det dukker opp flere kurer enn det jeg har planlagt Men bare sånn utdannet i skjærhet, hvorfor har du så mange kurer hvis du har så lang venteliste på kjøtt?

Hvorfor slakter dere ikke flere? Det er fordi det er produksjonsdyr jeg har nå, alle sammen. Så jeg har ingen handdyr igjen. Jeg har kun huddyr. Og det er ikke alle som er drektige nå. Det er jo fire da som er for unge til å være drektige. Men

Men alle andre skal da ha kalv, så det hadde vært veldig dumt å slakte den nå. Det er liksom noe med low time preference, og heller vente på å få den kalven og fôre opp den i stedet for å slakte kua. Ja, det skjønner jeg. Men jeg er jo stadig på utsikt etter flere dyr og øke flokken. Jeg må bare sette en fot foran den andre og ikke vokse fort til den jeg klarer å skaffe nye beiter eller forbedre beiten jeg har fra før.

Og så på den festivalen så skal vi også ha en prosjektor, eller projektor som det heter på rett, å vise...

En block time eller en block oversikt. Det burde vi ha, ja. Det har vi ikke snakket om, men det må vi ha. Og den kan jo være i forbindelse med denne scenen vi skal lage. Hvor vi skal ha litt foredrag og kanskje vi skal ha en lyttefest i den bitcoin-snakke-episoden om historien, norsk bitcoin-historie. Ja, litt sånn feststed.

Og så tenker jeg jo nærmere vi kommer blokk 840 000, jo mer skal skje. I starten er det mye ujevne mellomrom, og så blir det mer og mer jevne mellomrom. Men hvordan skal vi signalisere til folk at det skjer noe på scenen? Skal vi ha en bjelle eller noe sånt? Ja, vi kan jo det. Ha bjeller da. Ha gamle kubjeller.

som er så godt brukt at hjernen der hvor kroken hang, den er litt bøyd ut, så den er godt brukt, tror jeg. - Ok, gange. Ja, men da kjører vi kanskje det. Og mat, ja ikke sant, det er en del ting vi ikke har tenkt helt gjennom.

Men det er jo litt av festivalen da, at vi trenger ikke tenke på alt heller. Kanskje det er noen som sitter og tenker på noe, men som hører, og så har de noen tips, og så blir det med å hjelpe litt, og så blir det bra. Ja, jeg har det. Vi trenger ikke å bekymre oss for mye for det. Nei, jeg bekymrer meg ikke helt at. Det er kun to ting som trengs for å ha et møte, og det er et sted og tid. Så det har vi. Det har vi. Og folk. Og folk. Ja, dette her blir så morsomt. Hva gleder du deg mest til da?

Jeg gleder meg mest til å se hva som skjer. Det er ikke noe spesifikt. Jeg gleder meg ikke til det som er planlagt, jeg gleder meg til det som jeg ikke vet kommer til å skje. Det er det jeg gleder meg mest til.

Men vi må jo spise rundt et bord også på et visst tidspunkt, så skal vi ha en liten fest, skal vi ikke det, på festivalen, på loven? Det er jo planen da, så nå har vi jo, ja det er litt over 60 billetter som er solgt så langt, så nå er det jo, planen min er å bygge bord til 60, men det kan jo bli 200, så vi får se. Så det er bare å bygge flere som melder seg på, så det er bare en stol til. Nei, vi er jo ikke ferdig med gulvet engang i loven, så vi har litt igjen, men det kommer til å være ferdig snart, så da er neste bord og stoler.

Ja, men planen er jo da å spise og ha en liten fest når selve halveringen skjer, forhåpentligvis på kvelden da, i loven. Ja, eller det skal det være kvelden etter.

Ja, vi får se. Eller altså kvelden, hvis halvenga skjer midt på dagen, at vi tar det den kvelden, blir festen liksom. Ja, vi må se hva som skjer. Eller kvelden før, ja. Nei, det blir bra. Det spørs helt når, altså det er liksom blokktiden som bestemmer her, så vi er egentlig, ja, vi må bare gjøre det den sier. Ja, og masse informasjon kommer til å bli gitt underveis.

Det blir jo mer og mer sikkert med tanke på tidspunkt, så lenge vi kommer ut. Jeg er ikke bekymret for at det kommer til å skjære seg. Det er jo ikke sånn at vi plutselig må utsette festivalen et halvt år. Jeg kan tenke meg at for folk som har veldig behov for å planlegge veldig godt hva man gjør til enhver tid og trenger høy grad av trygghet, så kan jeg tenke meg at denne festivalen svarer ikke helt på det.

Det svarer kanskje ikke helt forventningene, men da får disse menneskene øvd seg på å bli litt mer tolerant for at ting kan skje litt sporadisk. Så det går sikkert fint. Planmessighet, valgordet jeg rett og slett. Det er ikke fordi vi har høy grad av planmessighet. Nei. Nei, men det blir bra. Men maten vi skal spise, den er da masseprodusert i USA. Ja, det er cornfed beef. Det er cornfed beef, ja.

Nei, det blir nok ikke det. Det blir kjøtt fra gården, mat fra gården eller fra skaben. Eller begge da, egentlig. Og det er jo, jeg vet ikke, det er noe som det virker som bitcoinere bryr seg mye om, egentlig. Hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert, hvordan dyra som har produsert maten, eller som er maten, har hatt det. Og også litt sånn

det langsiktige liksom bærekraften i den matproduksjonen og det er liksom litt sånn blitt litt øh

Utvannet er bærekraftsbegrepet, for det brukes om alt, hele tiden. Hvis du endrer et materiale 1% så kan du kalle det bærekraftig, for det er litt bedre enn det forrige du brukte. Men på landbruk eller matproduksjon må jo definisjonen av bærekraft være at du kan lage mat der for alltid. Hvis du kan lage mat der i ti år til, eller hundre år til, eller tusen år til, så har det ikke noe å si hvis du degraderer

jorda, eller matjorda, så er den måten du produserer mat på per definisjon ikke bærekraftig. Mens hvis du regenererer jorda, eller i hvert fall vedlikeholder bærekraften i jorda, så kan du jo drive med matproduksjon for alltid. Det må jo være målet. Det er virkelig noe bitcoin bryr seg mye om.

Da smaker det bedre også, gjør det ikke det? Jeg synes jo det. Så folk må jo bestemme selv, men det virker jo, jeg har hvertfall fått gode tilbakemeldinger på det kjøttet jeg har solgt så langt, og jeg synes gressfora, mine dyre er jo 100% gressfora,

er best. Andre synes det er bedre med at de er fora litt kraftfôr sånn at du får mer fett i det. Men det går også an å ha, du kommer gjennom på ras også. Det er ikke bare måten du fôrer dyr på som bestemmer kjøttkvaliteten, selv om det er på en måte det som blir fremhevet mest. Så den rasen jeg har, som er en gammel rase da, eller urferrase som det heter,

med navnet Østlandsk Røde Kolde. Den har mer fettmarmorering som en del av genetikken sin enn en del andre raser. Det vil si at jeg kan oppnå en del av de kjøttkvalitetene uten å fôre kraftfôr som du kanskje måtte fôrt kraftfôr med en annen rase for å få til. Jeg vil kanskje si at jeg er 50-50 med genetikk og levemåter. Ja, ikke sant?

Jeg hørte at hvis man kaller, hvis kuna spist gress en gang, så kan du kalle det grass fed beef. Kanskje i USA, men i Norge så har vi faktisk nå fått en regel på det der, at det er blitt en sånn sertifisering på grassfora, at hvis du kaller det grassfora, eller en spesiell type, hvis du skal ha et merke på maten, at det er grassfora, så må det være

90% grassfôr eller mer. Og det er jeg jo fortsatt ikke sånn kjempefan av, alle disse reglene vi har i landbruket, for det begynner å bli litt for mange av de, at vi må være mer byråkrater enn bønder, vi som skal produsere mat, det er jeg ikke noe tilhenger av. Men hvis det skal være en regel, så bør den i hvert fall være der, at det er veldig mye av kosten til kua som kommer fra grass.

Men hos meg så er det hundre. Jeg bestemmer jo ikke hva kvinnene mine spiser når de er på utmarksspeitet. De spiser jo blåbærbusker og bringbærbusker, og de spiser lyng, og de spiser blader fra osp og bjørk og ord til og med. Alt mulig rart av trær, småtrær og busker.

Og de liker det, de smaker på det som er. Så de er liksom, selv om de er grassfora så spiser de litt annet snack, så jeg tror også det gir bedre kjøttkvalitet da. For de vet jo selv hva slags mineraler og vitaminer de trenger, og de finner jo litt ulike sammensetninger av det i blåbær for eksempel enn i gress. Så hvis de spiser det så tror jeg at det er fordi de skjønner at de trenger det.

Og kundene dine, de sover der ute eller? Nei, de har en plass inne å sove. Det er lovpålagt at de skal ha tre tette vegger og tak. Tre tette vegger? Tre tette vegger, så du kan ha en vegg åpen og tre tette.

Og det kan være en rundbuehall, som det heter, altså en liten sånn stålhall ute i skogen eller på jordet. Eller det kan være en love, eller det kan være en gapahuk ut fra loven din, eller en frittstående gapahuk, eller hva som helst da.

Og det er liksom det kravet følger jeg, så de går inn og sover om natta vanligvis fordi de har en halmseng som jeg legger ny halm på hver eneste dag og det er ganske fristende. Der er det varmt og godt og det har nok noen fordeler også sånn at jeg får mindre forskjølelse for eksempel blant kuerne, litt mindre varmetap og dermed at vi bruker mindre energi da, kan spise mindre som gir bedre økonomi, litt sånne fordeler.

Også gjør det i tillegg mulig for meg å øke fertiliteten på gården min fordi jeg får denne halmen fra nabobønne mine. Så den får jeg gratis og så betaler jeg for å få pakka den. Når jeg blander denne veldig karbonholdige halmen med nitrogen fra avføring av kune, så blir det veldig bra kompost på ganske kort tid som jeg kan spre ut på jordene mine og få bedre fertilitet på. Hmm, gøy.

Men de bruker hele dagen ute. Vi hadde 31 minus i januar.

Og det er ganske bysjekalt. Da synes hvertfall jeg det er best å være inne, men kuene de sto ute hele dagen, selv da, og bare sto og sola seg, spiste, koste seg, og så gikk de inn og sov om natta bare. Så de gjør ikke noe forskjell på om det er 31 minus eller om det er 5 minus, så det har veldig litt å si. Det er kanskje mer, hvis det er sludd, er kanskje en av de få dagene de bruker inndørs da, for det er så ubehagelig å ha...

Kalt regn eller kald snø renner nedover pelstene hele dagen. Så det er kanskje det eneste dagen de er inne. Så de får bestemme selv? Ja, de bestemmer selv. Og jeg tror vi må stole på at de vet hva de vil og hva de trenger. De er ikke så dumme som vi tror. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være en ku. Det er 31 minus når du har så mye fett og skinn og pels.

Det er noe helt annet sikkert. Ja, jeg tror ikke det gjør noe. Nei. De klarer seg veldig bra. Men hørte jeg at du ville ha dem ute i skauen på natta? Ja, altså jeg har dem jo ute på beite på hele våren, sommeren og høsten kan du si, eller det blir jo liksom sommerhalvåret kan du si da, fra mai til cirka oktober.

Men jeg har tenkt å ha de i skogen om vinteren også, når jeg får satt opp vanninfrastruktur til det. Det er ganske dyrt å legge frostfritt vann ut til lange distanser, men jeg har tenkt å ha to vannpunkter ute i skogen, og der kan jeg sette opp disse flyttbare hallene, altså stålhaller eller rundbuehaller, som de kan sove i om natta.

og da kan jeg flytte de litt rundt, så i stedet for å samle opp den halmen og den fertiliteten her hjemme og kjøre det sett på, så kan jeg få mer av den fertiliteten ut på de skogsbeitene, slasj innmarksbeitene, slasj hokstfeltene som jeg har da, som jeg driver og gjør om til beiter, med en gang så slipper jeg å kjøre det ut, og det er altså veldig vanskelig å få kjørt ut gjødsel på plasser hvor det er stubber og trær og

og stein og alt mulig rart. Men det klarer jo kuen veldig bra, for de har fire bein, så de bryr seg ikke så mye om det er en stubbevein. Nei, ikke sant? Det er så gøy å følge med deg på Twitter, fordi jeg har en sånn romantisk idé om hvordan det er å være bonde, og synes det er drikkøy å se. Og så kommer det opp sånne ting som jeg ikke visste man måtte forholde seg til, for eksempel byråkratiet. Ja.

Var det sant du var to timer i telefon med en byråkrat? Ja, det blir veldig mye der, og jeg har ikke lyst til å snakke så veldig mye om det, for det blir sikkert bare enda vanskeligere hvis jeg begynner å klage over disse byråkratene, da blir det gjør det sikkert enda vanskeligere. Men det er veldig, veldig mye regler i Norge å forholde seg til, og noen av de, eller de fleste reglene forstår jeg på en måte utgangspunktet for at de finnes.

Men jeg tror man tenker som man klassisk gjør i sentraliseringens ånd og den overformyndigheten som vi har litt for mye av i Norge, etter min mening, så tenker man ikke over de sekundære effektene som dette får.

Og sekundæreffektene, som jeg tror det er at vi får færre og større bønder, fordi det går med så mye tid til å sette seg inn i regelverket. Og hvis du først kommer litt rundt på kanten av regelverket, så viser det seg at det blir vanskeligere og vanskeligere å hente seg inn, for da er det litt sånn ut etter deg. Og de matutstyrene for eksempel gjør litt eksempel av visse bønder da, har jeg fått inntrykk av. Jeg har aldri...

hatt noe problem med de selv og har vært ganske fornøyd med oppfølginga og informasjonen jeg har fått av de, mens andre har en helt annen oppfatning. Og det synes jeg at man burde tenke litt over når man skal tenke litt nytt på hvordan, eller tenke framover, hvordan skal samfunnet være framover, så kanskje vi skulle hatt litt mindre av dette og litt mer av noe annet.

Og det tror jeg jo bitcoin er en del Det er jo med som en regulerende faktor her da At hvis vi har penger som ikke kan skapes ut av tyndeluften Så kan du ikke skattelegge folk uten at de vet om det Og da betaler de kun den mengden skatt de er villige til å betale Og da tror jeg man vil bli kvitt ganske mye av den unødvendige byråkratiet Vi har mye byråkrati som er bra, som sørger for dyrvelferd og så videre Og så har vi noe som er unødvendig da Mhm

Vi har liksom ikke hatt en sånn oppgjør med byråkratiet på lang, lang tid. Nei, det har jo bare steget, jeg vet ikke siden når, men i veldig, veldig mange år. Så det er jo bare en, det blir jo bare større og større, og jeg har jo oppfatning av at det er veldig vanskelig å endre det også, fordi vi har blitt et land nå som er

som har så mange individer som insentivene deres peker på en måte i den retningen at vi burde fortsette med det og at man vil jo tenke at det man selv gjør er bra og hvis alle i Norge blir statsansatte da så blir det jo veldig vanskelig å få dem til å stemme mot sin egen jobb at ja, nei, vi burde legge ned min jobb det er veldig vanskelig å få noen til å si at det høres ut som en god idé Ja

Shit. Men hvis du var landbruksminister med utvidet mandat, hvilken retning ville du tatt landbruket da? Det hadde jeg ikke hatt lyst til å være. Jeg er ikke så interessert i politikk og har ikke så veldig troa på at jeg kunne endre ting bra med politikk, for jeg er ikke tålmodig nok til det. Men jeg tenker at...

Ja, generelt så må bøndene få mer mandat selv da, over hva de gjør, altså mer eierskap til det de driver med. Og jeg tror, det er ikke forklart i stad da, men en annen av de sekundære effektene som jeg tror dette byråkratiet har, er at veldig mange bønder er praktiske mennesker, og veldig mange bønder er på en måte, si alt fra tredje til tiende generasjon bonde da.

Og det har ikke vært noe tradisjon i denne familien for å satse sterkt på akademiske kunnskaper, men de er kanskje kjempegode på å produsere mat og vet veldig mye om gården sin. Mye, mye mer enn en eller annen byråkrat som sitter i Oslo og bestemmer regler om hvordan subsidier skal utformes, eller hvordan reglene for hvordan han skal produsere mat på sin gård skal være. Som vi får mer og mer av i lyset av miljøet og så videre med landbruket.

Så jeg tror mange av disse gir seg, eller ja, de finner det i hvert fall vanskeligere og vanskeligere å fortsette da. Og da får man jo også flere større gårder, fordi

disse bønnene på små gårder gir seg, og så blir jorda enten solgt og lagt sammen med en annen gård, eller leid ut til en annen gård. Vi har jo fått mer og mer leiejord i Norge, og færre og færre bønner over veldig lang tid. Og jeg tror vi trenger store bønner, men vi trenger også små bønner, fordi når man får færre og færre bønner, og de blir større og større, så er det veldig mye jord som går ut

I USA går det kanskje bra fordi du kan tegne en svær firkant og gjøre alt til ett jorde, og så har du fire treskere som kjører samtidig. Men Norge er ikke bygd på den måten. Vi har mye mer skrenter og småjorder og kanter og skogkanter inni beitene og jordene. Så vi kan ikke effektivisere på samme måte som andre land kan.

Og da må vi ha små bønder som tar vare på de små ressursene vi har rundt omkring, mellom de store gårdene som kanskje er veldig effektive og får til veldig mye mat på arealet sitt. Hvordan legger man til rette for større pågang av mindre bønder? Hvordan kan man gjøre det? Jeg tror kanskje terskelen for å komme i gang bør være mindre.

At man insentiverer folk til å starte. Jeg tror det er veldig få som starter av rene økonomiske årsaker også. Kanskje spesielt det med generasjonsskiftet da. At hvis du ser foreldrene dine har jobbet, jobbet, jobbet hele livet, og så

sitter igjen med veldig lite til slutt annet enn kanskje egnommens verdi da fordi de har klart å betale ned lånet ved å ha en jobb utenom gården så er det jo ikke insentivert til å taver selv så jeg tror at det må skje noe med det økonomiske og jeg tror det har en god del med pengene våre å gjøre vi som bønder bestemmer ikke selv hva vi tjener de fleste av oss jeg gjør jo det fordi jeg selger kjøttet selv men det er ikke alle som har lyst til det og det skal man også

respektere. Så hvis noen har lyst til å selge eller levere dyra sine til slakteriet og få betalt av slakteriet, så bør den prisen på en måte

følge en slags logisk prisøkning da og ikke sånn som det er nå hvor kostnadene går veldig opp og så får faktisk bonden mindre betalt per kilo kjøtt som leveres fordi man har jeg har ikke satt meg så godt inn i det men jeg har tydeligvis et eller annet markedsregulerende krefter som er statlig eller sentralt styrt som jeg ikke synes gir veldig mye mening da men en enkel løsning på det er å

å ta mandatet selv. Jeg tror jo veldig mye på det, at man bestemmer seg for at: "Ok, hvis jeg får så dårlig betalt, så leverer jeg ikke maten min til dere, da selger jeg den selv."

Men hvis man skal løse problemet stort sett, eller makro, så må man nok se litt nærmere på helheten i det. Det er kanskje ikke fornuftig å tenke at alle bønder har lyst til å begynne å selge maten sin selv, og kanskje det blir for dyrt for noen i samfunnet å kjøpe kjøttet mitt, og da må de kanskje ha noen andre muligheter. Jeg tror man bare må få mer mandat tilbake til bonden, og bedre økonomi i det å være bonde.

Og det kan bli ikke man hjelper til med også. Ja, i hvert fall gjort det for meg da. Jeg vet ikke, jeg tror jo det at hvis man ikke har denne pengetrykkingen som ligger i bånd og inflaterer prisene på innsatsfaktorene dine hele tiden, samtidig som du ikke bestemmer prisene på produktene du lager. Hvis du ikke har det, så tror jeg det blir mye enklere å være bonde. Jeg synes det er ganske logisk. Det synes jeg også.

- Og et eller annet med hvor er det pengene trykkes mest? Jo, det er eiendomsmarkedet. Du tjener ikke noe på å eie en gård når du kommer til å ta opp lån og flytte, som mange gjør, kjøper seg en leilighet og så går det videre og så videre. - Det er jo problemet nesten som bonde, at du skal betale eiendomsskatt i ganske mange kommuner, fordi du sitter med en veldig verdifull eiendom som genererer veldig lite overskudd. Så det er jo faktisk negativ påvirkning av at

andre eiendomsaktører

pumper inn mer likviditet i eiendomsmarkedet. Med mindre du selger da. Du kan jo selge og exit og ha verdt bondene og så blir du rik, men hva er det poenget da? At man skal ha færre som mulig bønder og flest som mulig som har vært bønder og tjent godt på det, bare på sitt eiendom. Det er jo ikke sånn det burde være til min mening. Og det er jo litt sånn, hvis prisen stiger da, så er det jo ikke sånn at du har tjent penger egentlig. Det er jo bare at prisene, altså pengene dine har blitt mindre verdt.

Og skal du kjøpe deg en ny gård i en annen plass, så må du jo betale like mye sannsynligvis for den da. Eller like mye mer for den som det du vant på å selge din egen gård. Så det er jo ikke noe bra økonomisk argument for hvorfor det burde være som det er da, i dag.

Hvis folk har lyst til å kjøpe enten vei eller hva annet selger du? Vei og kjøtt og så solgte jeg litt grønnsaker i fjor også. Vi hadde bare en lite testprosjekt på å lage grønnsaker i noe som heter no dig beds. Ja, sett det på TikTok. Veldig kult. Det funker ganske greit. Heller veldig bra dyrkningsmetode. Du kan lage veldig mye mat på veldig lite område og så blir den maten veldig

får en veldig høyt tetthet av næringsstoffer, altså du merker det når du spiser det, du ser på fargene at dette er noe helt annet enn maten som er dyrka i vanlig, konvensjonell grønnsaksproduksjon. Det er jo veldig mye sprøyta dessverre, og laget i jord som er på en måte livløst, men som du tilsetter kunstgjødsel.

Og jeg tror jo at plantene vet hva de skal spise, så de spiser på en måte ulike næringsstoffer fra jorda, på samme måte som en ku spiser de næringsstoffene den trenger fra beite. Og hvis man lar planten spise selv det den vet den trenger, så blir den planten mye mer næringsrik i seg selv, fordi den spiser mikronæringsstoffer og andre ting. Men hvis du kun forer den da med kunstig øssel, så vil den bli på en måte tvunget til å spise det du trenger.

sier at den skal spise, som er en veldig forenklet versjon av virkeligheten av det den trenger. Men vi får se om vi viderefører dette til neste år. Vi skal i hvert fall lage masse løk og hvitløk og sånne ting som vi bruker mye selv. Vi spiser mest animalsk basert mat her, men vi kommer i hvert fall til å lage det selv, og så blir det sikkert litt overskudd av guldrøtter og poteter og løk og den type ting som folk kan kjøpe hvis de vil i sesong.

Og hvor finner man det du selger, hvis man har lyst? Det er kanskje det jeg er dårligst til å få lov til. Jeg har ikke noen nettside engang, så jeg har nok å drive med egentlig, men jeg får sikkert det opp til før sommeren. Så da regner jeg meg at jeg kan ha en nettbutikk som folk kan handle fra der. Og så kan de enten komme og handle på gården, eller så kan vi få til levering. Jeg er jo stadig, i Oslo hvertfall, for levering, og så har jeg en liten ring rundt der, kanskje. Det inkluderer asker, bærum og så videre.

og Østfold så klart. Så følg deg på Twitter, hva heter du? Twitter går an å følge meg på, avythefarmer, så E-Y-V-Y, the farmer,

Ja, jeg legger egentlig bare ut litt sånn kjapt mens jeg holder på om dagen, så jeg legger ikke så mye i det, men noen synes det er morsomt å se hvordan det er å være bonde, så det kommer nok mer. Og har du noen tips til folk hvis de har lyst til å leve det romantiske bondelivet, men bare i liten grad, sånn som meg?

Jeg vet ikke. Jeg har faktisk fått noen forespørsler på å leie ut sånne, jeg vet ikke hva det heter, sånne pasjellhager eller hva det er, altså små jordearealer, sånn at folk kan lage sin egen mat, med at utstyret og gjødsla og alt sånt er på en måte klart på forhånd, at jeg lager selve beddene eller jordet, og så dyrker folk det de selv vil ha, og så kan de komme og luke et par ganger i løpet av sommeren, og så høste selv på høsten.

Så vi får se, kanskje jeg gjør dette til en realitet, Vård. Og hvis ikke folk har lyst til å gjøre det, så kan de jo finne andre muligheter for det. Det finnes jo noen sånne hager du kan leie i Oslo og sånt, men det virker som det er veldig dyrt da, i forhold til å kjøpe maten på butikken. Så jeg vet ikke, folk burde kanskje bare kjøpe et småbruk. Ja, det var en veldig trend for noen år siden, men...

Men det er mer jobb enn man skulle tro. Det er jo det. Det er jo mye bygninger som skal bli likeholdes, og det er fysisk arbeid. Man tror nok at man får gjort mye mer enn det man faktisk gjør. Jeg skulle egentlig være ferdig oppe med hele gården her på to år, tenkte jeg. Men jeg ser jo at det kommer sikkert til å ta ti. Så ja, det er bare å være tålmodig.

Eivind, tusen takk for at jeg fikk prate med deg, og takk for at du alltid er så gjestmild her på gården. Det er bare hyggelig, så du får bare komme igjen en gang. Og så håper jeg at festivalen blir like bra som vi har planlagt. Ja, det kommer til å bli bedre, jeg er sikker på. Ja, det tror jeg også. Takk for nå! Takk for det!