‹ Tilbake til podkaster ‹ Henrik Beckheim Podcast

Marianne Vedeler – Middelalderens kjøkken, Matoppskrifter fra 1300-tallet, Urkorn og vin. Ep. 58.

Marianne Vedeler, professor i arkeologi, snakker om sin bok "Middelalderens kjøkken" og hvordan hun fant ut at tørrfisk og rødvin var en vanlig kombinasjon i middelalderen. Hun deler også sin kunnskap om vikingtidens kosthold, middelalderens urtemedisin og hvordan middelalderske familier levde. Vedeler argumenterer for at middelalderens kosthold, med vekt på lokale råvarer og fermentering, kan gi inspirasjon til et sunnere kosthold i dag.

Transkript

Hei kjære lytter, og tusen takk for at du lytter til Henrik Beckheim podcast. Du kan nå bli medlem av denne podcasten, og fremover nå vil alle de som er medlemmer få tilgang til de nyeste episodene først. Det koster 49 kroner om måneden, samme som en kaffe omtrent, og du bidrar da også til å støtte arbeidet med denne podcasten. Så trykk på lenken under her i beskrivelsen og bli medlem i dag. Jeg setter stor pris på det. Tusen takk. Tror Truls Olufsen Meus, som var på podcasten min her for en liten stund siden, er på kort tid blitt landets mest kjente kristne samfunnsdebattant, og han skapte nasjonale overskrifter fra podcasten her da han kalte pressens hus for en råttebolig. Hør gjerne på denne episoden med Truls og bli kjent med Kristentressurssenter sitt arbeid på kressurs.no. Truls har 15 000 følgere på Facebook, så ta en kikk på hva han driver med rundt dette med å sette kjønn på dagsordenen. Sjekk ut nettsidene deres ved å klikke på lenken i beskrivelsen under her, eller gå til k-ressurs.no. Marianne, så hyggelig. Velkommen til podd. Tusen takk. Det er det viktigste du gjør på denne podden, å skjenke opp i kaffe. Ingenting kan jo skje før vi har gjort det. Men jeg satt og leste i boken din i går, fordi du er jo ute med bok som heter Middelalderens kjøkken, oppskrifter og historiene bak dem. Og jeg satt og leste dem i går, jeg ble så sulten, klokka var 11 på kvelden, og jeg bare måtte gå og lage meg noe mat, for jeg bare ser på bildene som dyktige fotografer har tatt. Hva heter den fotografen igjen? Signe-Maria Andersen, jeg tror. Signe-Maria Andersen har tatt. Skikkelig bra bilder, Signe-Maria, hvis du hører på dette. Ja. Det er en veldig fascinerende bok og spennende bok, og vi skal snakke mye om den. Men kanskje jeg skulle presentere deg først. Du er professor i arkeologi, er det ikke sånn? Hvor er du? Du jobber og baker henne og sånt. Jeg er professor i arkeologi på Kulturhistorisk museum, som er en del av Universitetet i Oslo. Og der har jeg jobbet i mange, mange, mange år. Ja. Og det er fordi at jeg elsker ting. Ja, elsker ting, ja. Jeg elsker ting og gjenstander, og særlig, tusen takk, de som er skikkelig, skikkelig gamle. Fra middelalder og vikingtid. Så det er det jeg jobber mest med, da. Spennende. Det er veldig spennende, og det er egentlig litt sånn bakgrunnen for hvorfor jeg begynte med dette prosjektet, da. Fordi... begynte egentlig sånn at jeg gikk ned i kjellerne på Historisk museum hvor det er kjempe mange gjenstander fra middelalderen og så slo det meg plutselig at det er utrolig mange av de gjenstandene som handler om mat og en ting er sånn kopper og kar og sleiver og kniver og sånn men så er det jo massevis av gamle dyrebein og planterester også Fra middelalderen, søppeldinger og sånn. Så hvis man setter sammen alle de kildene, og så ser det i sammenheng med alle de historiske kildene vi har, så da blir det fest. Det blir det, ja. Det er veldig spennende. Det er bare lov på lager, da. Bare på loft eller kjelljern, eller hva du sa. Vi har jo over en million gjenstander som vi har... gi skikkelig bra magasiner da og nå flytter vi disse gjenstandene som ligger i sentrum av Oslo opp til et annet nytt og fint magasin og i den forbindelse så må det jo ryddes Så det var derfor jeg gikk og surret der nede da. Spennende altså. Men de gjenstandene, de holder seg fortsatt, eller må de ligge veldig kaldt og kjølig? Ja, de er... De må passes på, så det er litt avhengig av hva det er for noe. Det er hva slags materiale de har laget da, så må de ha forskjellig klima og forskjellig fuktighet og temperatur og sånn da er det sånn at de er forgjengelige uansett at de bare bryter seg ned saktere men at de til syvende og sist vil smuldre opp eller klarer man å holde dem alt i verden er forgjengelig ja Uansett hvor mye man vil ta vare på. Ja, ikke sant? Så vi sliter jo litt med det på vikingskipshuset også, som er en del av den samme institusjonen som jeg jobber på. Men på hvilken måte kan man klare å bevare disse tingene? La oss ta noen eksempler, enkelte objekter. Hvis man har noe sånn et trau, eller en ka eller noe laget av tre, eller smører man det inn med noen oljer eller noen substanser for å bevare det, eller er det mest klimakontrollering og sånt? Det kan være begge deler. Hvis for eksempel en bollen er av tre, så er en av de måtene du kan bevare den på, er å fryse tørken, rett og slett. Så vi har en svær frysetørker som konservatorene våre bruker. Og da kommer den ut i andre enden og ser like fin ut, men er da frysetørket og holder seg mye bedre. Så det som har skjedd da, at du har fjernet alt vannet i den, men samme strukturen opprettholdes. Ja. Den blir ikke mer porøs eller lettere går i stykker av det. Jo, det gjør den nok. Du kan tenke deg selv hvis du har noe liggende i fryseren alt for lenge. Ja, det blir litt sånn. Først jeg tenker frysetørket, tenker jeg på tørrfisk og sånn. Når man tar på seg bare gårlige stykker som smuldrer opp i hendene dine. At det er så tørt. Men tørrfisk er jo en... Det er jo en av de virkelig kule greiene fra middelalderen. Ja, vi tar den menga mens vi er inne på det. Skal vi det? Ja, la oss gjøre det. Tørrfisken var jo det store eksportartiklet i middelalderen. Det var det som gjorde Norge rikt i den grad du kan snakke om det. Så det begynte allerede i middelalderen. Og det som er så utrolig bra med tørrfisk, det er at når du tørker den og fjerne alt vannet så blir det veldig lett å ta veldig lite plass så det er jo et supert en superting å ta med seg på tur for eksempel, det kan fraktes kjempe lett og gi mat til mange folk og veldig høyt proteinnivå ja, det er det også Så det er en av de viktige tingene, fisk er en av de viktige tingene som jeg har jobbet med i dette forskningsprosjektet, som er bakgrunnen for denne middelalderen kjøkkenboka. Hvor lenge holder tørrfisk egentlig, når det er ferdig prosessert? Det kan holde seg veldig lenge, jeg har ikke noen tall på akkurat hvor lenge... lenge det kan holde seg, men det holder seg en god stund. Det er ikke noe problem å oppbevare det årevis. Men jeg har jo funnet i løpet av denne prosessen her, forskningsprosjektet, så har vi undersøkt gamle matrester i bunnen av gryter. Ja, så man har funnet selve matrestene. De er der fortsatt. Jeg nevnte jo den kjelleren som jeg driver roter i, og der er det veldig mange gamle gryter av kleberstein. Og i bunnen av de grytene så er det et sånt tjukt lag med matrester. Er det det? Fortsatt? Det ser jo bare ut som en sort skorpe der, ikke sant? Men det kommer jo da av at disse klebersteinsgrytene, de er utrolig bra, men hvis du... tar dem veldig raskt fra kullet til varmen for eksempel, så kan de sprekke. Og kan tenke deg at hvis du var i middelalderen og den gryta sprakk, så gadde du ikke å vaske den opp. Da bare palma du den enten på søpledinga eller inn i... i en illestede for eksempel. Men har de et eget område i området de bodde som dette var søppeldinga at de var enige om at her går vi og kaster ting, eller bare kaster det rundt seg? Nei, nei, nei. De har søppeldinger. Så bra for oss i ettertiden. Kjempebra. Det å utedo Det var helt kjempebra. Men i hvert fall i de gamle grytene, så var det noe som viste seg å være en blanding veldig ofte av fisk og rødvin. Det var veldig overraskende, for jeg hadde tenkt at vi skulle finne greut, ikke sant? At dette var greutgryta til homo, liksom. Ja, ja. Jeg tenker bakalao igjen når du sier det der. Ja, og det er jo veldig spennende, for kanskje bakalaons utgangspunkt egentlig ikke er... I det middelalderet, kanskje det er mer her. Kanskje det, ja. Kanskje de har tatt det med seg ned dit, vikingere og sånt. Ja, men nå snakker vi middelalderen. De tidligste grytene som jeg har undersøkt nå, det er fra begynnelsen av 1100-tallet. Men det var forbausende mange av de grytene som inneholdt denne blandingen av fisk og rødvin. Og så han... Nikolai Garnier, som jeg jobber sammen med, som er en biokemiker, som har en lab i Frankrike. Han hadde vært vant til å se på romerske garum, altså fiskesauser og sånt, som han hadde funnet i romerske amforer. Han hadde ikke peiling på norske middelalder. Så han sier meg en gang når han ser dette her, så sier han, ja, dette her må jo være noe sånn saltfisk. og så sier jeg, nei, nei, nei, det må være tørrfisk, for det er det de brukte i middelalderen. Jeg har jo alt vært lært opp til at klippfisken, som er både saltet og tørket, at den kom mye senere, nettopp som du sier, med bakala og for eksempel, eller den type ting. Og det har vi ikke regnet med at kom etter middelalderen var ferdig. Så sier de at det ikke passer med de biokemiske markørene som jeg finner her. Det kan ikke bare være tørka. Det må være noe annet, og sannsynligvis er det salt. Det er veldig nært dette, men det synes jeg er kjempegøy, for det viser jo at de har brukt salt på den måten mye tidligere enn vi vet. til noe har trodd da. Riktig. Så ja, en slags tidlig bakkardau tror jeg er noe vi må regne med. Er det vanskelig å da fastslå om det har vært spanjoler som har reist derifra og kommet opp til Norge og påvirket vår matkultur, eller om det er nordmenn som har reist ned dit og tatt med seg... vår matkultur dit, hvordan kan man på en måte er det noen lett måte å se noen mønster der, eller er det veldig vanskelig å finne ut årsakssammenheng? Nei, men det du kan si da, det er at på denne tiden vi snakker om her, altså fra 1100-tallet og utover så er det lenge før handelen med med spanolene på den måten da snakker vi seinmiddelalder og 1500-1600-tall og sånn så dette er mye tidligere derfor er det gøy da hva med de der som gikk pilgrimsreisen opp til Nidaros og sånn når var det, og hvem var det? ja, det er den tiden vi snakker om nå for da skal de besøke Olav den Helliges grav, og han ble helgen veldig tidlig etter sin død, helt utrolig han var jo så krigersk, men han ble jo fort snill og heldig og så begynte denne pilgrimsvandringen da oppover til Nidaros og da måtte de over fjellet, ikke sant? Dovre fjell og Og det kan jo være ganske værhardt og vanskelig. De måtte ha et overnattingssted oppå der. Og da anla de et overnattingssted for pilgrimer, som var i kombinasjon med et sted som kongen overnattet når han var på sin stadige hvilløseferd gjennom landet for å holde det sammen. Og den går da, Veslejerken. Den finnes det rester av. Gjør det det? Ja, og den kan man dra og besøke og se rester av den dag i dag. Hva slags rester er det som står inne? Det er grunneburen på en del av disse husene. Det var fem hus der. Den største bygningen var faktisk en halv på nærmere 200 kvadratmeter. Det var kjempesvært midt opp på fjellet der. Var det en slags vertshus på en måte? Ja, det var det her. Ja, der kunne du som pilgrim overnatte og sannsynligvis få noe å spise. Og der fant de arkeologene på 80-tallet som gravde ut der, de fant også rester av noen av disse kjempesvære Kleberstein-skrytene. En av dem er nærmere 70 centimeter i diameter. Kjempesvær. Så jeg tenkte at der kunne du jo lage mat i ganske mange pilgrimer. Så den har jeg også undersøkt. Så der var det også noen rester i bånd som også viste seg å være fisk og rødvin. Det var det, samme typen sammensetning. Men der er det også en dig i Søpledynge gjennom alle disse årene som pilgrimene har vandret der. Og i den var det veldig mye dyrbein. Så da ser vi også at der oppe har de selvfølgelig utnyttet regnstyret, ikke sant? For det er et sånn naturlig regntrekk over fjellet der. Så 70 prosent av de beina som ble funnet der er fra regnstyr. Åja. Men de pilgrimene som kom og gikk oppover, hvor kom de fra? Hvilket land begynte de vandringen sin fra? Det var jo veldig mange som gikk over der, som var norske pilgrimer, ikke sant? Som kom sørfra, men akkurat til St. Olavs grav så kom det jo folk fra hele Europa, fordi han var en internasjonal pilgrim, ikke sant? En lang vandring, ja. Ja, det var jo det, ja. Men kan det tenkes at noen av de har vært spanjoler og tatt med seg sånn for hvordan de vil ha fisken sin kokt og tatt med seg en rødvinsflaske. Kan dere helle den opp i grypen? Så lager vi litt bakalava her. Jo, men det er vel ikke egentlig så innmari sannsynlig i og med at du finner veldig mye av det samme også i Oslo. Ja. For det er der i Skomakerkvarteret i Oslo som lå omtrent der hvor Oslogatet 6 ligger nå for de som er lokalt kjent. Der var det også gryter av samme slag, i tillegg til mye annet i kokt også. Det var jo ikke bare fisk og rødvin selvsagt. Men jeg har gravd litt i det som ble funnet i søppeldynga til biskoppen også, som bodde litt lenge borti gata i Oslo. Og der var det andre ting. Der fant vi blant annet en blanding av kjøtt og sopp, første gang sopp er registrert. Så det er jo gøy. Klarte du å si hva slags sopp det var? Nei, det er vanskelig. Men også fruktsplomme for eksempel, og eple. Og det der med eple er jo litt gøy nå da som eplesideren i Norge har blitt så stor, ikke sant? Og vi begynner å lage masse, masse bra eplesider. Så er jo de som produserer eplesider er jo veldig interessert i historien selvsagt. Den har ligget litt sånn i mørket for den tidligste tiden da, for det er noen sånne historiske kilder som sier at det var epledyrking i hardanger og sånt nå. Vi har egentlig ikke funnet noe bevis for at sideren eller eplevin ble laget så tidlig. Men det har vi faktisk nå da, fordi at Det ser ut til at de brukte fermentert eple også i noen av disse rettene. Så denne blandingen av søthet, syre og fisk Og noen ganger kjøtt er en typisk middelalder ting, faktisk. Kunne du se hva slags kjøtt han spiste, han biskopene? Ute fra de grytene var det litt vanskelig. Arkeologene fant en annen litt gøy allting på denne døgnet. Det var en hel spegris. Oi! Hva betyr spegris? En veldig, veldig ung, liten gris. For det var regnet som skikkelig delikatesse i middelalderen. De skulle ha en skikkelig fest. De skulle servere helstekt spegris. Men denne spegrisen her, den er altså da kommet på søpledinga hel. Det lurer jeg litt på. Det må ha vært noe drama rundt det. hvorfor kaste en hel spegris? Det er veldig rart i Midtlandet. Skulle tro at mat var liksom sette pris på å ikke kaste mat og sånn. Ja, for det gjorde jo alt tyder jo på det, ikke sant? At de spiste opp alt. Det er til og med sånn at når man finner dyrebein så er de ofte splittet og margen tatt ut. Spiste alt? Spiste alt. Det finnes til og med en oppskrift på margpai. Oi! Mhm. Men jeg lurer på, jeg får jo disse assosiasjonene, for jeg har tenkt litt på det iblant alle tingene vi gjør på sånn automatikk, som vi ikke tenker på hvorfor vi lærer bort til barna våre, men vi bare gjør det fordi foreldrene våre sa det. Sånn som, jeg har jo to små barn selv, og jeg har alltid lært hjemme at vi leker ikke med maten, for eksempel. Vi spiser maten, men vi leker ikke med den. Og så lærte jeg også hjemme at vi må spise opp maten vår, ikke kaste mat til synd og kaste mat og sånt. Jeg lurer på om alle de tingene bare kommer godt i generasjoner, uten at vi tenker på hvorfor vi ikke skal leke med maten. Det er logisk det, men det er liksom ikke stoppet opp og tenkt over hvorfor man har sånne normer. Tror du det kommer fra middelalderen, eller kanskje enda lenger tilbake? Sikkert enda lenger tilbake, og vil jeg tro noen av de tingene der, for ... Mat har jo vært alvor, fordi hvis du ikke er flink til å ta vare på maten din, både å spise opp alt, men også å konservere ting på en god måte sånn at de holder seg, så overlever de jo ikke. Fordi maten vokser, særlig her i nord, så er jo sesongen veldig kort. Så da må man jo ta vare på maten skikkelig, sånn at den holder seg hele vinteren, og helt til neste gang du får noe vekst, ikke sant? Og det gjelder faktisk ikke bare planter heller, for det at ... Kyrne og saune gir jo ikke melk heller, annet enn i sommeralvåret. Så den måten vi er vant til å tenke på nå, hvor vi tenker at det er alltid mulig å få tak i ferske grønnsaker, fersk melk, alt dette her, det har jo ikke vært sånn før, ikke sant? Og da blir mat alvor på en annen måte? Ja, det gjør det. Det er et under at de klarte å overleve gjennom den harde vinteren, på en måte. Vet man hvor tidlig de begynte med å konservere mat, salte og tørke og fermentere, men også sånn å legge det på eddik, eller sånn at det er veldig syrebasert, eller base, hva heter den prosessen da? Du sylter liksom, eller ja, vet man hvor tidlig, hva er det tidligste sporen man har av at mennesker gjør det der for å bevare mat? Oi! Det vet jeg ikke om jeg har undersøkt alle de prosessene, men det er klart at sånn som særlig tørking, det er kanskje det enkleste å komme på. Men så er det jo veldig avhengig av hvor du bor, hvilke prosesser som er gode prosesser. For eksempel er det noen klimaer hvor det er lettere å tørke kjøtt og fisk, mens andre steder må du kanskje ha en kombinasjon av salting og tørking, ikke sant? Og fermentering er jo rett og slett en kontrollert foråttendelsesprosess som på et tidspunkt stopper. Men alle disse teknikkene ble brukt i middelalderen, det vet vi. Det finnes oppskrifter på noe av det. Og så er det andre ting da som du må i søppeldinga for å finne ut av, ikke sant? Men det er klart at akkurat dette med konserveringen har vært helt ekstremt viktig i en tid hvor du ikke hadde mulighet for kontrollert frysing, for eksempel, ikke sant? Og ingen hadde kjøleskap og sånn, så... Men der inne på vinteren så er det jo minusgrader ute, benyttet de seg av det? At de kunne på en måte fryse kjøttet til våren kom på en måte? Hvis de la det ute, at det ble som en digg i fryser da? Vet man om de benyttet seg av den metoden? Det vet vi vel ikke, men vi kan jo regne med at de gjorde det, men det er jo risk i business, ikke sant? Fordi at du vet jo ikke plutselig så kommer det et tøver liksom, så Så jeg tror nok at salting, tørking fermentering den typen ting har vært veldig, veldig viktig. Også i kombinasjon med røyking. Ja, og hva er det røykingen gjør? Hva er det som skjer da når du røyker? Nei, altså den... Du kan hindre vekst av mikroorganismer gjennom røyking, men bare i de øverste lagene, på en måte. Sånn at røyking fungerer ikke så godt alene, men i kombinasjon med for eksempel salting, så kan det fungere kjempebra. Og det gir jo helt andre smaker også, ikke sant? Så... Det er noe med både viktigheten av den konserveringen, men også da som en slags bonus da. De smakene, gode smakene du får, hvis du gjør det riktig. Men det er klart at for å få til dette på en god måte, så så krever det utrolig mye erfaring. Jeg vet ikke om du har prøvd å for eksempel speke en skinke selv? Nei, jeg har aldri prøvd det. Vi må definere speke. Hva betyr det egentlig? Hvis du skal salte og henge en skinke da, ikke sant og så gjøre det på en måte hvor saltet trenger ordentlig inni skinka men det ikke blir for salt og det ikke råtner så kreves det jo at du vet akkurat når du skal ta den opp av saltet, og hvor lenge den skal henge, og alle disse tingene her. Riktig. Og det, tenker jeg, har vært en erfaring som må overføres da, fra generasjon til generasjon, og så må du lære det gjennom prøving og feiling veldig mange ganger. Jeg har prøvd, akkurat det har jeg prøvd selv et par ganger uten å lykkes veldig godt. Det er vanskelig. Ja, det er vanskelig. Vanskelig å få til det skikkelig. Jeg lurer på når du sier dette, jeg bare tenker på hvor mange mennesker som bare har prøvde seg frem så lenge før de fant ut av dette her. At de trengte en måte å bevare kjøttet på, bevare maten vår på. Så var de bare kreative da. Ok, vi prøver det da. Ok, vi prøver å tørke det da. Vi prøver... Så måtte de bare ha prøvd så mye da. Helt til de fant frem. Og så ble det en sånn... Kan du si at konservering ble til kultur fort også da? Fordi det skapte jo sånn matvaner og ting man ønsket. Oi, dette ble veldig godt av å konservere det på den måten. Så det ble på en måte... det ble like mye for å ta vare på maten og sikre seg mat for å overleve, som at det også ble like mye kultur, at sånn spiser vi maten, sånn liker vi den, sånn feirer vi når vi har festmåltider, ble de to tingene like viktige. Ja, altså, det er jo... De tingene går jo hånd i hånd, ikke sant? Og den kulturen som utvikler seg. Kultur er jo endring, egentlig, ikke sant? Og litt sånn endring av hvordan gjør vi det her? Og det er klart at det går hånd i hånd med de mulighetene du har. I matkulturens verden så er det jo... Hva slags ressurser er tilgjengelige? Og det er jo det som vi har vært litt opptatt av i det forskningsprosjektet som jeg har drevet rundt middelalderens matkultur, hvor vi prøver å se på utviklingen av matkulturen i de tidlige byene. For det er det som er litt interessant der, at når de tidlige byene oppstår i middelalderen, I Norge så får de en helt annen tilgang etter hvert av eksotiske matvarer også. Så da har du både det som de dyrker selv inne i byen, for på den tiden her så driver de også med urban dyrking faktisk. Ja, vi må se for oss en tidslinje her forresten for lytterne, hvilken tid er vi i nå? Sånn cirka årstall som vi prater om. Ja, når vi snakker om middelalderen så er det jo en lang periode. Det er egentlig hele den perioden hvor Norge er katolsk da. Så etter vikingtiden så starter middelalderen, kan vi si at middelalderen starter en gang på midten av 1000-tallet, ish. Og så varer den frem til reformasjonen på 1500-tallet. Så det er en lang tidsperiode, det er klart det er mye som skjer da, og en av de tingene som har vært litt vanskelig for meg da, når jeg skulle skrive den boka der, det var jo også å finne sånn minstefelles multiplum for hva er som er middelalder mat, ikke sant? Ja, det er liksom 500 år. Ja, det er dritlenge. Det er sånn forskjellige verdener på de ulike stadiene. Ja, det er jo det, men det er likevel noen... noen fellestrekk da men i hvert fall når byene oppstår i begynnelsen av denne perioden og da snakker vi rundt år 1000 eller sånn sluttende av 1000 begynnelsen av 1100-tallet så gradvis så kommer det på plass et bedre handelsnettverk. Hvordan å si først, hvorfor byen oppstår? Hvorfor blir det byer? Det er et kjempevanskelig spørsmål. Kjempesvært spørsmål. Jeg gleder meg ikke til å være i spørsmål. Jeg vet ikke om vi vil inn i den. Er det fordi jeg kan bare synes det selv da. Er det fordi man ser at det er en mer effektiv måte å leve på, at man er mye mer samlet og nær hverandre, både for å overleve og for å handle og kommunisere og mat og produksjon og butikker at det bare er mer logisk at man samles i stedet for å være veldig spredt ut. Jeg tror ikke det er så demokratisk som det er egentlig gjennom hele middelen der så bor jo de fleste på begda så det er jo egentlig bare få som bor i byene men har man noen teorier? ja, det finnes mange teorier på det men det handler vel fort også om at det er noen som vil organisere dette ikke sant? ja kongen for eksempel er en viktig aktør her, og etter hvert så blir jo også kirken en viktig aktør. Men begge disse store kontrollørene, eller maktfaktorene i middelalderen, altså kongen og kirken, de har jo ofte baser i disse byene. Og de kontrollerer også handelen både inn og ut, og har systemer for hvordan man skal betale skatt også i form av naturalia ofte på den tiden. Et punnsmør, et merkesmør. Ikke sant? Så de tar inn både smør og kjøtt og huder og alt mulig, tar de inn skatt. Og tønner med korn. Ja, ja. Men også handelen, for det som skjer etter hvert når vi begynner å nærme oss 1200-tallet, så begynner Hansa å få virkelig stor makt. Dette handelsforbundet av tyske byer, som det egentlig i utgangspunktet er. Og de blir jo dritgod til å lage handelsnettverk. Og klart, med en gang du som handelsmann vet at varene dine blir tatt imot trygt på det dit hvor du kommer, og du vet at du får penger når du skal ha, og at ting er i orden, så blir handelen også mye mer regelmessig. Og da kan du jo med en gang få inn varer som kommer flere til gode også, ikke sant? For da vet du at det kommer til visse tider og Etter hvert blir dette mer og mer svunget over, sånn at flere og flere folk i byene også får tilgang på disse varene som i utgangspunktet er kjempeeksotiske og dyre. For eksempel krydder. Det hadde de importert fra India? Ja, de har importert det fra mange steder, og det er sikkert mange ledd på veien. Silkeveien? Ja, dette er egentlig ikke sylkeveien. Da snakker vi mer vikingtid, egentlig. Når det gjelder disse tingene, da. Du får inn krydder, for eksempel, fra mange forskjellige steder. Og dette er såpass eksotiske ting som safran, kanel, kardemomme, spiskommen, sånne ting. Og i begynnelsen så er det så dyrt at når kongen skal lage regnskap over hva han har forslått på 1200-tallet, så regnes det på samme måten som silke for eksempel så da er det kjempe kjempe dyrt på slutten av middelalderen så begynner dette å bli såpass vanlig at folk i London for eksempel kan betale husleier med pepper og ingefær det er morsomt ja Men da begynner det å bli litt mindre stas. Ja, det kan skjønne jeg. Så etter hvert så forsvinner det der ut av matkulturen. La oss si bare en digresjon her. Før middelalderen så hadde man omtrent, det var ikke eksisterende, safran og sånn i Norge da. Eller var det bare veldig, veldig, veldig sjelden noen på rike... Ja, det sikkert har vært veldig, veldig sjeldent. Men jeg skal ikke si at det overhovedet ikke fantes, men det vet vi egentlig ikke så mye om, for da har vi ikke noe særlig skriftlig hilder, og akkurat dette med krydder er vanskelig å finne arkeologisk, faktisk. Hvorfor er det vanskelig å finne? Er det analysemetoden? Er det at det blir forgjengelig så fort? Ja, jeg tror det er en blanding av at det blir pulver, mye av det. Så det er vanskelig å finne. Også når det i tillegg er såpass lite av det, så blir det veldig vanskelig å finne. Ja. Men er det mye skriftlige kilder som omtaler det? Sånn som det regnskapet har han da skrevet ned, at hva han hadde og sånn. Så den måten kan man jo se det. Men det er veldig sjelden da at du har sånne opptegnelser, men de finnes. Men en annen skriftlig hylde til krydder er faktisk oppskrifter. For det finnes noen bevarte oppskrifter fra middelalderen på nordrønnsk språk. Ja, for det så jeg i boken din. Jeg synes det var så fascinerende at du har funnet de. Og så synes jeg det var greit at jeg klarte å lese dem også, selv om det er helt nordrønt. Så klarte jeg liksom å skjønne greia. Hva skal jeg si om... Her er det en druesaus til stekt kjøtt, basert på nordgrunne oppskrift fra ca. år 1300. Vi skal se om jeg klarer å lese dette. Det er salso ad carnes recentas apt, altså en passende saus til stekt kjøtt, Klokfløk skal man støte med vinbær og salt. Salse er godt en dag til gås og grønt flask og nøtekjøtt. Nøtekjøtt. Det er altså oksekjøtt da. Ja, for da sier de i Sverige fortsatt nøtkjøtt. Hva betyr nøtkjøtt? Hvorfor heter det det? Vet ikke. Naut, snaut, jeg vet ikke. Men det som er gøy med de nordrønne oppskriftene da, det er at... som du ser der så står det ikke noe om hvor mye du skal være av hvert og ikke heller hvordan du skal lage det Så derfor har jeg måttet eksperimentere ganske mye for å finne balansen her. De bare regnet med sikkert at folk skjønte bare, du tar det og det, og så var det i tiden kanskje at det var en del av kulturen, hvor mye man skulle ha og sånn og sånn, eller smaken, at det var en del av ganen på den tiden. Ja, så det som vi tenker oss da, det er at disse oppskriftene her, det er jo høystatusting. Så det har nok vært laget for kanskje kokken til biskoppen og kongen og sånn, som var lærdemenn som kunne lese og skrive. Og så hadde de kanskje et sånt oppskriftshefte med de kuleste oppskriftene på denne tiden, ikke sant? så dette var ikke for værmannsen men det er klart at da har jo de også hatt masse stolthet i forhold til hvordan de skulle lage denne maten Så kanskje er det derfor. Men disse oppskriftheftene på nordrønne språk, de finnes i tre utgaver egentlig. Hvor man har funnet dem hen, de oppskriftheftene? Det er en av de oppskriftheftene som er fra Island. Det befinner seg nå i Dublin, tror jeg. Og så er det to stykker i Danmark, men akkurat hvordan de har vandret fra det ene stedet til det andre, det er jo vanskelig å vite. Det er som med sagamaterialet, ikke sant? Du skulle si at det var tre ulike utgaver av det oppskriftsheftene? Ja, og de er... sannsynligvis oversettelser av tidligere oppskrifter som har som er fra Tyskland og Frankrike Og så kommer de igjen, har sitt utgangspunkt i Midtøsten antagelig, så vi ser at en god del av denne matkulturen her i middelalderen, den har sitt utgangspunkt i Midtøsten. Og det synes jeg er egentlig litt gøy, fordi hvis jeg hadde skrevet denne boka her på 70-tallet, så tror jeg ikke den hadde blitt så godt tatt imot. Det hadde vært veldig fremmed og veldig rart, men nå i vår tid, så er jo folk vant til å spise mat fra Midtøsten og mat fra forskjellige steder, ikke sant? Og det virker mye mer sånn, det er mye lettere da å ta til seg. Du skjønner hva det går i, liksom. Det er en blanding av dette litt eksotiske innslaget med krydder fra for eksempel Midtøsten, men at du tar utgangspunkt i lokale matvarer. som enten er dyrket i byen på dette tidspunktet, eller kommet inn fra landsbygda, områdene rundt. Vet man hvilke, eller hvor mange av disse oppskriftene, eller maten man spiste i middelalderne, som har sitt opphav helt... fra Norge i seg selv, innenfor Norges grenser med vikingtiden og tilbake til steinalderen og så videre, og hva som på en måte er mer sånn impulser fra utlandet, fra Frankrike, fra Spania, fra Italia, fra det latinske. Vet man liksom, kan man se det på de forskjellige rettene at dette er mest sannsynlig fra utlandet? Dette er mest sannsynlig å være helt norsk. Ja, altså de fleste av de oppskriftene som er i de heftene, de har utgangspunkt fra andre steder. Først fra Midtøsten, og så fra mer sentrale deler i Europa. Men så ser du at de har tilpasset det et... nordrent publikum gjennom for eksempel å bytte ut olje med smør. Vi hadde ikke så mye olivner her. Så da er det mer smør, og så er det byttet ut ris med brød, for eksempel, enkelte sammenhenger. Sånne ting. Så jeg tror at de mest opprinnelige norske oppskriftene finner du ikke i det som er bevart skriftlig. Men hva er det man vet, eller antar sterkt, at app er helt norske retter, sånn som forekold? Vil du si at det er sannsynligvis helt fra Norge? Eller vet man noe av disse rettene? Nei, jeg vet ikke. det er som kultur ellers som er hele tiden en blanding og hele tiden en endring hva er norsk? Hvis man definerer det som hva man spiste i steinalderen på en måte, i Norge, og så har det bare forflyttet seg videre via vikingtiden og middelalderen. Vet man hva de spiste da, forresten, i steinalderen? Kan man jo reste fra den tiden? Ja, det er jobbet litt for lite med mat i de helt tidlige... Så jeg har veldig lyst til å se nærmere på vikingtiden. Hva vet mannen om dem? Ja, du vet noe. noe da. Det er jo funnet rester av for eksempel epler. Det er veldig interessant. Villepler og sånn i Osebergskipet. Det er forresten en utrolig spennende grav når det kommer til kjøkkenutstyr. Fortell. Jo, for i Oseberggraven så der ble det jo gravlagt to veldig, veldig rike kvinner. Og de hadde med seg til underverden, eller til sitt neste liv, enorme mengder av kjøkkenutstyr. Så der er det steikepann, og svære gryter med stativer til å... Og du kunne lage mat ditt. Ja, ja, ja. Veldig fancy greier, altså. Ordentlig flott håndverk. Så det kan man si litt om hvordan de lagde maten, da. Og så finnes det jo noen rester, men det er egentlig jobbet veldig lite med kostholder fra... Men vet man hva de restene er, på en måte? Har man noen sånne ideer? Undertekster av Ai-Media noen hint om hva de spiste? Ja, man vet noe, for eksempel, så kan du si, og det er interessant i forhold til middelalderen også, dette med hestekjøtt. Fordi i vikingtiden, altså den førkristne religionen, så var hestekjøtt veldig viktig. Hesten var veldig viktig. Både som hjelper i dagliglivet, og som en slags hjelper over til neste verden. Den har veldig mange funksjoner i vikingtiden. Men når man skulle ha blodt, så spiste man jo også hestekjøtt. Var det en slags offergave også? Nei. Nei, altså hvilken funksjon det hestekjøttet hadde er litt vanskelig å si. Man kan jo også tenke seg at man kunne ta til seg litt av hestens egenskaper, rett og slett, ved å spise hestekjøtt. Og det var såpass viktig med dette hestekjøttet at da kristendommen kom, så ble det strengt forbudt. Ja, hvorfor det? Strengt forbudt. Det hadde nok først og fremst å gjøre med at hestekjøtt var så viktig for kristne kulturen og religionen, og det skulle man virkelig statuere at sånn er det ikke i kristendommen. Alt som minner om den hedenske tiden. Ja, det måtte vekk. Og da ble det... veldig strengt regulert i det tidlige lovverket som kom i middelalderen, at man ikke skulle spise hestekjøtt. Det var faktisk sånn at hvis du forvillet deg ut på, la oss si, Hardangervida, og stormen kom, og du var sammen med hesten din, så fikk du ikke spise den før det hadde gått en uke. Du måtte surte en uke først. Du måtte surte en uke først. Så det sto i loven da? Og det sto i loven. Var det en lagabøteslandlov? Magnus lagabøteslandslov, ja. Men det sto faktisk i de tidlige kristenrettene som kommer enda før Magnus lagabøteslandslov står det. Det kan man også se gjennom de historiene som du har fra sagamaterialet. For eksempel i Håkon Godes saga, så står det en historie om at da han var på et blodgylde i Trøndelag på Lade, så kunne han godt sitte og drikke sammen med disse hedningene, men han skulle ikke være med på å spise det hestekjøttet. Han var jo en god kristen. så, men disse bønnene de ble litt sånn sure da for at han ikke ville, kongen ikke ville være med på dette her så de sa da nå må du være med å spise hettigøt, nei, nei det skulle han ikke gjøre ja ok, du får drikke litt av den suppa da, som dette kjøttet har kokt i nei, det skulle han heller ikke gjøre ja, du får spise litt av fettet da eller i det minste så får du gap over dette håndtaket hvor denne dampen har steget opp, og da til slutt gir kongen med på å legge et linklede over denne hanken og byte over hanken. Og så står det i saga at ingen av partene var fornøyd med det. Men så viktig var det da, at... Men så oppen vi tilbake igjen, for vi spiser vel en dag i dag sånn morpøls og sånn, der er det vel hest, mener jeg, tror jeg. Hestekjøtt. Ja, altså, det er veldig lite, veldig få hester, tror jeg, som blir slakta for... kjøttspising i dag, og jeg har jo skjønt det at det er veldig kontroversielt da. Er det det? Ja, jeg tror det. Jeg hørte om, var det ikke en sak her for et par år siden, hvor det var en en som hadde spist hesten sin, som fikk drapsrust, tror jeg til og med. Det er så mye følelser i dette med etikk og moral, og hva som er riktig å gjøre, og de dyrene man på en måte kan nekte med, og ser på som husdyr og er glad i, blir det vanskelig å spise. Vet man noe om den etikken og moral på den tiden i middelalderen om de på en måte hadde enkelte dyr, var husdyr og sånn, og de spiste man ikke, eller kunne det gå hånd i handske liksom? Nei, altså den samme loven som jeg nevnte med hesten, der står det også at du får heller ikke spise hund eller katt Da skal du også vente en uke før du gjør det. Men så er det jo noe, når vi ser på de dyrebeina som finnes i disse søppeldyngene, så er det noen som tyder på at de av og til innemellom har slaktet en hund. Kanskje en sulteperiode, hvor de gikk trått? Det er vanskelig å si, altså, men... Men generelt sett, så skulle man ikke spise hund, katt og hest da. Det er litt sånn de dyrene som er en funksjon for oss, enten for transport, eller for selskap, men også for vakthold, det var vel en viktig funksjon for hundene på den tiden. Ja, men så hadde de i tillegg en masse andre regler i forhold til hvordan disse dyrene hadde dødd. Du kunne for eksempel ikke spise selvdøde dyr. Og så var det en haug av merkelige regler som vi ikke skjønner noen ting av i dag. For eksempel hvis dyret hadde blitt slått ned av lynet, kunne man heller ikke spise det. Og så var det diskusjon om hva hvis... sauene har falt ut for en klippe kan du eller kan du ikke spise en dag masse sånne ting som for oss virker veldig, veldig merkelig men det var det veldig tydelige regler på og så var det selvfølgelig alt dette med fastetidene for det var mange dager hvor du overhodet ikke skulle spise kjøtt Hvilke dager var det? Hvitt er da melkemat, så det var det også regler på. Ost og fløte, melke, smør og alt. Nei, du skulle ikke spise kjøtt på fredager. Det er fifi. Hvorfor det, vet man det? Det er religiøse grunner. Du skulle heller ikke spise kjøtt i langfasten. som er en 40-dager lang periode. Så det, frem til jul, så det er ikke, da var det ikke mulig å spise kjøtt, eller du skulle ikke spise kjøtt. Men så er det en litt sånn gøy allregelig lovverke da, for at hvis du blir knepet i å spise kjøtt på en fredag, og egentlig skal du da betale en bot til biskoppen, Men hvis du spytter ut kjøttet og nekter for at du visste at det var fredag, så slipper du. Ok, det gjorde vel alle barnet da. Vet ikke hva det er fredag. Sorry, hakker kalender og kan ikke lese. Men det som også er litt sånn gøy alt i forhold til dagens, sånn apropos til dagens erstatningsprodukter, i dag så driver vi jo sånn at folk skal ha sånn kaffe på soya og sånne ting drive med mandelmelk og holde på men det gjorde de i middelalderen da gjorde de det ja, for jeg nevnte dette med melkemat at det var dager du ikke skulle spise melkemat men hvis du var rik da så kunne du lage du kjøper importerte mandler og så lager mandelmelk i stedet da ja, det gjorde de da Så flere av disse oppskriftene som nevner mandelmelk og andre sånne erstatningsprodukter. Havremelk, laget det da, eller? Nei, det har jeg ikke funnet noe på. Det er en sånn vanskelig prosess, tror jeg, for det er så tørt i utgangspunktet, og så skviser du ut noe melk av det. Men mandelmelk er veldig forbausende enkelt å lage. Kjempe lett. Bare knuser det i en sånn... Ja, du... knuser, så i dag så kan du jo bruke en sånn matmølle da og så blander du med vann Og la det stå litt, så er det mandelmelk. Men du nevnte kaffe. Den gjorde vel sitt inntog i middelalderen? Nei, den kommer senere. Det er et sånt kolonialt produkt. Ja, det var sånn 16-17-tallet. Så det er mye senere enn det vi snakker om nå. Men hva drakte de på den tiden? Det var mer mjød og øl og... Ja, og der er det jo masse gøy alle kilder da, med alkoholholdige drikker. Men så drev de jo og importerte en god del vin også. Ja, for det skulle jeg spørre om, den rødvinen og den der fisken, hvor har de fikk av den rødvinen fra? Det må ha vært veldig dyrt å de importerer det fra utlandet. Ja, der har vi jo faktisk litt sånn prislister og sånn også. Den Det meste fikk de nok fra Bordeaux-området. De var gode på vin. De var gode på vin da, bortsett fra at den var nok veldig annerledes enn det. Nå tenker vi jo på Bordeaux-viner som litt sånn fyldige, mørke ting, ikke sant? Men den gangen så blandet de masse forskjellige druer, og så laget de en vin som var ganske høy syre, lav alkoholprosent, og så hadde de jo ikke noen tilsetninger i form av sånn sukker og forskjellige sulfitt og sånne ting som man tilsetter i dag, ikke sant? Så det var virkelig naturvin. Alt var naturvin på den tiden. Problemet var at den holdt seg veldig dårlig. Så det var om å gjøre å få eksportert ut denne vinen så fort som mulig, altså drikke den der og da, og helst før jul. For hvis du ventet for lenge, så ble det eddik. Ja, ja. Men så var det også noen litt mer eksklusive, søtere og mer alkoholholdige viner som kom fra Hellas, Spania. Og de var da veldig mye dyrere. Og så importerte de også vin fra vinområdet. Og det gjør vi jo i dag også, ikke sant? Der var det mye bra vin allerede i middelalderen. Og der hadde jo disse munkene, for eksempel på Hovedøya, hadde høysannsynlig gode forbindelser nedover i rinområdet, og fikk sikkert vin. Derfra, må vi anta. Men hvor tidlig begynte man å drikke rødvin i Norge? Var det middelalderen på en måte, at man begynte å få sansen for Bordeaux og rødvin? Ja, som sagt, så tror jeg i... allerede tidlig, kanskje sånn 11-12-tallet, at de importerte vin fra Bordeaux-området, men da var jo ikke den Bordeaux-vinen sånn som vi tenker på den i dag. Men har man spor enda tidligere enn det på en måte, at man hentet det, eller kom det på en måte da med Hansa-samarbeidet som pratet om handelsruten og sånn? Eller vet man at de drakk rødvin før det også? Nei, det vet vi ikke. Nei, det vet vi ikke. særlig om de der tidlige grytene som jeg snakket om fra 1100-tallet. Det var veldig forbausende å finne vin i de grytene. Jeg har aldri klart å lage vin på den måten i Norge. Jeg vet at jeg har faktisk begynt å selge på Polen, og så har de begynt å selge norsk rødvin, så jeg har fått til det, men det er med veldig avansert teknologi og drivhus og sånt for å få til det i Norge. Vet du hva, man prøvde man på den tiden, har man noen kilde på det? De prøvde å dyrke druer og lage vin og... på den måten? Nei, det har vi ikke noe kilde på i det helt tatt. Og det er jo relativt dårlig virkningsforhold for det i Norge, selv om det går sånn langt sør i landet, så gjør det jo det. Jeg har jo druer på verandaen selv, så det blir jo druer av det. Det er jo hele hvitvin, sikkert. Ja, og så er det noe med den kvaliteten og sånt, men det er jo folk som lager vin her nå, men det er klart, nå skjer det jo klimaendringer også, ikke sant? Ja. Så det er jo det også da. Men det var mest rødvin det var snakk om på den tiden, kanskje ikke sånn som vi kjenner den i dag, men i hvert fall rød, ikke hvitvin og sånn? De blandet nok, alt tyder på at de blandet mange forskjellige druesorter. Og det med rød og hvit handler jo også om fargen på skallet selvfølgelig da, om du tar av skallet eller ikke og sånn. Men en En blanding av mange forskjellige druesorter var nok mer gjengs da. Men vi vet ikke helt hvilke druesorter det var. Det går ikke an å finne ut av. Men hva med, i forhold til kristendommen på den tiden, var det stuerent å få lov til å drikke vin, eller gikk det opp og ned i perioder, hva som var lov? Nei, altså, vin har jo, altså vi har jo alltid vin, ikke sant? Vin har nok vært ganske gjengs og akseptert, men det var... Det har jo fylt oss betakel den gangen også, sånn at vi har jo tidlig, for eksempel i Sverresaga, så er det jo en sånn tale som Sverre på 1100-tallet holder til bergenserne, hvor han klager over at det er fyll og spetakel og sånn, og da skiller han på tyskerne da, for at de importerer så mye vin, sånn at mennene hans blir dritings og skader seg, og det er sjaksmål og greier, så han vil gjerne ha slutt på dette her da. Så... Og så begynte man jo etter hvert å regulere også, for at ikke disse tyske handelsfolka skulle få bokt noe begge endene med importen, både av tysk øl og vin. Så gikk man over til å si at, eller kongen sa at de fikk bare selge det fra noen bestemte steder i byen, og de skulle være godkjent av kongen. Det. Det var vinmonopolet. Ja, det kan man si. Det startet allerede da. Det var en slags hyggelig vinmonopol allerede på 1300-tallet. Men hva med sånn der sterk sprit og vodka og sånn der over 30-40% begynte man med det i middelalderen også? Absint og alt det der? Nei, det kommer nok litt senere. Ja? Ja. Det kommer etter middelalderen. Riktig. Men man fant vel sikkert ganske tidlig ut her i Norge at man kunne begynne å lage hjemmebrent og poteter. Men poteter også kom i 1700-tallet. Jeg husker jeg så her om dagen en avisartikkel denne nye jordfrukt, så stod det et eller annet. Det var en fantastisk egenskap, det var nyhet, 1700-tallet. Men så hadde jeg rødvin, eller en slags blanding, men så hadde jeg dette med øl og mjød. Hva er forskjellen på mjød og øl? Altså, mjød er... er basert på honning. Ja. Så det smaker helt annerledes. Du kan ikke ha smakt mye øl noen gang, siden du sier det der. For det smaker veldig honning. Men øl er nok en ting som man har laget i Norge veldig, veldig lenge. Ja. Og i middelalderen så tyder alt på at man krydret det øllet også på en litt annen måte, for eksempel med pors. Hva er det for noe? Pors er en veldig aromatisk buskvekst som vokser langs kysten nesten over hele landet. Det har utrolig intens, deilig krydrette lukt. Den ble brukt mye i ølproduksjon. Men så var nok humle veldig vanlig også, men tyskerne laget også humlebasert øl. Så når Hansson fikk mer og mer makt, så er det noen kilder som sier at Det ble satt ut et rykte om at dette porskøllet var veldig usunt. Smart. Så etter hvert overtok mer og mer av dette tyske øllet med humle. Jeg vet ikke, men jeg har aldri smakt porskøll. Jeg tror det er godt. Men så hadde de også... forskjellige grader av øl da, hva som er sterkt og svagt øl. Jeg hadde for eksempel noe som heter munngått, som var antagelig et svagt, sånn hverdagsøl. De hadde til og med en damevariant, damemundgodt. Åja! Det har man fra skriftlige kilder, da. Har man sett noen sånne menyer fra vertshus eller restauranter, hva de hadde på menyen? Finnes det sånne type menyoversikt, bordkart? Ikke fra Norge, men du har det fra Frankrike, for eksempel. Fra Paris, der det finnes en veldig morsom kilde fra 1300-tallet, Hvor det er en litt sånn rik fyr som akkurat har giftet seg med en jente på, var hun 14, 15? Litt ulekkert sånn i vår tid, men han skrev hvertfall en slags instruksjonsbok for henne, slik at hun skulle bli en god husmor. Hahaha. Som seg hører og bør. Og der er det blant annet en god del sånne menyer da. Hva man skal servere til forskjellige anledninger. Alt fra når du inviterer kinefolk i byen til bryllup og sånn. Og der er det jo enormt mange retter. Altså helt sykt mange retter. Men de er servert på en litt annen måte enn det vi er vant til. Det er ikke sånn... for et hovedrett og dessert-aktig. Der kan du for eksempel ha fisk servert sammen med kokte fikner, eller en helt annen måte å servere mat på da. Det er litt sånn når man ser for seg fra middelaldermalerier, fra kongens bord liksom, så står det masse matretter fremme liksom. Sånn koldtbord type at det er masse, det skal bongne, det skal være overdådig og luksus, og man skal bare frotse i maten og hive innpå. Ja, og så hadde jeg også noe som heter skuretter da, som er sånn bare til pynt. Åja, som du ikke skulle spise egentlig. Nei. Vi har ofte servert ikke grisen liggende, helgrillet gris med eppel i munnen og sånn. Er det en sånn middelaldergreie? Ja, det er jo noen malerier som viser det, men jeg tror kanskje de er litt senere. Jeg tror ikke jeg har sett noen middelaldermalerier med sånne gris med eppel i munnen. Men skriftlig hylder sier jo at de serverte disse spegrisene som vi snakket om da. som vi også har funnet på biskopens oppledninger. Men jeg har hørt at, jeg vet ikke om det er sant, men jeg har hørt at i middelalderen så var det gjerne sånn at man drakk mer øl enn vann, fordi vannkvaliteten kunne være dårlig og du blir syk og sånn, mens hvis du drakk øl så var det i hvert fall frisert og renset på grunn av alkoholet, så var det mest sannsynlig at det var bedre for deg. Er det noe sant i det, at de heller drakk øl enn vann? Hehehe. Nei, jeg vet ikke. Det kommer sikkert an på hvor du var. Det kan godt hende at det var dårlig vannkvalitet noen steder inne i byen, for eksempel. Det vil jeg jo tro. Men så skal man jo huske på at en del av det øllet også var mye lavere alkoholprosent da, ikke sant? Enn det vi er vant til nå. Men jeg vet ikke. Jeg... vil jo tro at vann har vært rukket også i middelalderen. Da hadde de typisk brønner da, i midten av byen og sånt, som pumpebrønner og sånt. Ja, ikke sant? Og der kan det jo ha vært så som så med vannkvaliteten selvfølgelig. En del av de brønnene inne i byen. Så falt det noen dyr oppi og litt sånt. Ja, da tror jeg, da var det litt ille ute. Ja, det vet du. Men når de handlet og sånn, eller da de handlet med utlandet, hvilken valuta betalte de da? Hadde de en felles type euro som vi har nå? Eller handlet de i den lokale valutaen til de som solgte, eller norske kroner, eller byttet de gjerne i naturalia av smør, korn og sånt? Eller vet man det, hvordan de handlet på den måten? Mye av handelen innenfor innlands foregikk nok sånn i bytte av naturalia, ikke sant? Men du får jo tidlig penger også. Hvilke enhet var det da? Var det Mark og Riksdaler? Nei, Riksdaler kommer jo senere, men nå er du jo inne på et område som ikke er så god på. Da skulle jeg hatt min gode kollega Svein Gullbeker. Jeg får invitere han senere. Ja, du får gjøre det. Fordi at disse valutene... varierer jo, ikke sant? Med øre og merker og mark og sånn, men den tidligste egne valutaen vi får, får vi jo med Harald Håråde, men med Magnus Lagerbøtte som lager denne loven i 1274, så får vi liksom en egen mynt da, for første gang i Norge, som gjelder for hele landet. Hva heter den for noe? Er det Daler, eller hva er det? Eh... Jeg tror den første, det er vel flere valører der, men en penning. Penning, ja. Jeg tenker sånn skillingsboller og sånt. Det er mye sånne valutaer som er knyttet opp til pengeenheten. Men dette her, dette med pengene, det er ikke det jeg er best på, altså. Så her føler jeg meg litt sånn på hyggende grunn. Jeg tenker på at de hadde ikke så mye sånn valutooversikt som vi har nå, en euro har vært sånn som en kroner, så da tenker jeg på en spansk skip eller tysk skip, hvordan skulle de bli enige om hvordan de skulle oversette norske kroner eller norske hva er det du kalte dem for nå? penninger til tyske mark eller hva de hadde for noe da, hvor han skulle konvertere disse enhetene ja, det lurer jeg seg på men jeg vil jo tro kanskje det er en av greiene med Hansa-forbund nå det er jo et forbund av tyske handelsfolk så de hadde vel en måte å gjøre dette på innen de hanseatiske systemene vil jeg tro. Man har funnet mange tyske mynteenheter i Norge, spor etter handel med... Ja, du har funnet tyske mynter i Norge også, og så er det litt avhengig av forskjell gjennom middelalderen hvor mye du finner av de forskjellige typene valuta også, ikke sant? Ja. og det kan vi jo se også for eksempel etter utgravninger under kirkegulvene for der ligger det igjen så mye mynter sånn at der finner du en sånn variasjon av mynter fra hele Europa egentlig men så kan man se at det er mye mer av den ene sorten enn av den andre til forskjellige tider spennende da Hvilke land er typisk akkurat? Italia, Spania, Tyskland, Frankrike, alle? Ja, det varierer da, har jeg skjønt gjennom århundrene, ikke sant? Men som sagt, dette her er ikke helt mitt område, altså. Du får ta og invitere Svein Gullbøk. Ja, skal jeg gjøre det? Spennende. Men skal vi ta en liten pause, bare fylle på litt kaffe og litt vann og sånt nå her? Ja. Supert. Enten du lytter til denne podcasten på YouTube eller Apple Podcast eller Spotify, så setter jeg pris på om du trykker på abonner eller på følg for å følge podcasten og få oppdateringer. Du må gjerne også klikke på å gi en rating, en såkalt stjernerating for eksempel inne på Spotify, eller en tommel opp, en like knapp inne på YouTube. Da gir du samtidig beskjed til de ulike plattformene om at dette er innhold som har vært for andre å få med seg også. Yes, da var vi tilbake fra pausen her. Men du, jeg tenkte på en litt sånn morsom greie. Jeg er så nysgjerrig på hvordan folk faktisk levde på den tiden, om det var liksom som deg og meg som vi lever nå, bare at vi har mye mer teknologi selvfølgelig enn andres liv. Hvor mye av den hverdagslivet til folk, som minner om vår liv, og hvor mye man vet man på en måte om hverdagslivene deres. Ja, det i seg selv vet man mye om, hvordan de levde i hverdagen, hva de gjorde, hvordan de gjorde ting. Altså, vi vet jo litt, men det er utrolig mye vi ikke vet også. Men la oss ta en... en familie, for eksempel i dette skomakerkvarteret da, i gamlebyen i Oslo, ikke sant? Ikke et årstall, tenker jeg. La oss si at vi er på 1200-tallet da, ikke sant? Så ville de kanskje ha levd levde der de også jobbet. Altså at de hadde skomakerverkstedet sitt i et tømmerhus som lå tett i tett med andre tømmerhus hvor det bodde andre skomakerfamilier. Og så ville de hatt et illested kanskje i hjørnet av et rom som lå innenfor skomakerverkstedet. Der var de produserte og handlet med sko. Og der kunne de ha for eksempel en sånn klebersteinsgryte som jeg snakket om. Alle hadde klebersteinsgryte. Og det er jo en ting som jeg er litt sånn fascinert av, fordi jeg skjønner ikke hvorfor man slutta å lage det i Norge. Utrolig bra greie, som holder kjempegodt på varmen, ikke sant? Sånn som kleberstein jo gjør. For de som har kledd på seg en hånd, vet jeg. Og så kunne man koke, eller man kunne steke mat på en sånn steinplate med riller i. En slags steketakke, liksom. Ja, en slags takke, som du også kunne legge over, kanskje sånn trebeint metallgreie som du hadde stående inne i gildstedet. Og så hadde de sannsynligvis en oppstavev stående der, slik at de kunne veve en del tekstil selv, som jo er veldig tidkrevende. Tråden lagde de ved å spinne for hånd, så også en veldig tidkrevende prosess. Men alt dette her foregikk innenfor... husets fire vegger, ikke sant? Det var jo det som var typisk, det var ikke sånn at de gjerne hadde en oppdeling, at de hadde et kontor, liksom sånn de dro til. Alt var på en måte i en fysisk bygning i huset, hjemme hans. Ja, og så kunne de kanskje ha en gris da, ute i bakgården, hvor de også hadde utedonen sin og sånn, og så hadde de kanskje et felles sted. sted å møtes, og det er litt interessant for at i disse bygårdene kunne man gå sammen kanskje tre-fire familier, og så ha et sånt felles oppholdssted, hvor man siden det var mye brannfar og sånt, så var det fint å ha et felles sted også, hvor man kanskje kunne lage mat sammen og varme opp og sånne ting, og etter hvert så ser det ut til at disse stedene også utviklet seg til overnattingssteder, altså vertshus og sånn, hvor andre også kunne komme inn og betale litt, og så spise litt. Hadde du noen minner om, som det er i byen i dag, så er det masse lekeplasser for barn, har man sett noen rester etter at man lagde noen lekeområder, eller ting som barn kunne dumpe, eller huske, eller... Nei, ikke sånne store konstruksjoner, kanskje. Jeg vil jo at... på mange måter var jo barn små voksne, ikke sant? De kledde seg som voksne, måtte jobbe, altså være en del av fellesskapet på alle mulige måter. Fra man var liten så måtte man det, og så vokste man med oppgaven på et vis, og det har jo gode og dårlige sider selvfølgelig, men men vi har funnet leker, altså baller, små trehester, forskjellige typer leke deg da, som barn kunne kose seg med. Så på ett nivå var barn barn, men likevel så måtte du bidra inn i fellesskapet veldig tidlig da. Så hvis vi tar bildet vårt da, om den typiske, eller en tenkt familie, hva gjorde barna innen, la oss si at det var mor og far og to barn da, la oss si at de var fem, seks år gamle, eller syv, åtte, hva ville de typisk ha gjort i den settingen der? Nei, jeg vet ikke, nå gjetter jeg noe bare, ikke sant? Men ja, jeg vil jo tro at de for eksempel vil måtte hente ved, kanskje til og med hugge litt ved, og bære vann selvfølgelig, kanskje bidra med noe i forbindelse med henting og bringing av ting til verkstedet, Ta imot kunder og sånt. Ja, ikke sant? Jeg tror nok at man på en måte vokste med oppgavene da. At du kom inn i håndverket tidlig, ikke sant? Og så ble du bedre og bedre da. Og det med håndverk fascinerer meg også veldig, fordi at Tidligere, også i middelalderen, så har folk vært utrolig gode til å lage ting med hendene. Og det er sånn som vi er... respekterer lite og er dårlig på i våre dager. Hva slags ting levde det typisk? Var det mye keramikk og de lagde egne potter og klokker? Keramikk ble faktisk ikke laget i Norge i middelalderen i det hele tatt. Så all keramikken i middelalderen ble importert særlig fra Tyskland og England, sånne steder. Så det laget man nok ikke. Men ting i tre... snekkere, egne hus ikke sant, og ikke minst tekstilhåndverket har vært kjempeviktig Hva lagde vi i Norge av det? Hva slags type ting var det som var viktig å lage? Jeg kan bare synes det selv, det var arbeidstøy sikkert, som man skulle ha som skulle holde og være skikkelig med også fine kjoler sikkert i fine anledninger, det var vel sikkert mer for de velstående og rike Var det også sånn at barn eller voksne typisk hadde ett antrekk? Det var det de gikk i. Det var ikke sånn at de hadde en hel garderobe som vi har nå for tiden med 20 000 forskjellige antrekk. De hadde et sett med klær og et sett til søndager hvor de gikk i kirken. Var det sånn? Klær var kjempedyrt. Å snakke om bærekraftig. Jeg kan... sitte og se på museet, på tekstiler som er laget på 1100-tallet, som fremdeles liksom stoffet glinser. Altså, det er så, det varer så lenge. Hva slags materiale brukte de til å lage det? Altså, det jeg snakker om nå er ull, ting laget i ull, hvor man har da sortert ulla sånn at de lange, grove fibrene er brukt til noen ting, mens den myke underulla er brukt til andre ting, ikke sant? Takk skal du ha. Hvordan har dette blitt bevart så lenge? Hvor fant man disse tekstilene fra den tiden? Det er både funnet under utgravning av middelalderbyene, men også under kirkegulv. Så i stavkirkene våre er det veldig bra bevaringsforhold under kirkegulvene, for det er veldig tørt og godt klima for bevaring av tekstiler, så det er funnet mye. Men også i byene, og akkurat de tekstilene som jeg nevnte nå, det er faktisk rester av en slags bydrakt. Så en bymote som var veldig populær i rundt 100 år fra På 11- og 1200-tallet. Og da har de som sagt plukket ut denne ulla, og så har de sydd ned pliser. Jeg husker mora de kanskje hadde pliserskjørt. Mens her er disse plisene, disse fallene sydd ned for hånden på baksiden, hver og en av dem, slik at de skulle få et litt nobelt, gotisk preg på en måte. Veldig stilig. Hvordan å beskrive den bydrakten? Ja, den var altså foldet både i skjørta og i overdelen, og så var den delt på midten, antrent ved livet, og helt lang. Og akkurat på denne tiden her, på 11- og 1200-tallet, så brukte både kvinner og menn av høy sosial status lange kvinner. Kall det kjoler da, eller sånn. Så det er ikke helt godt å si om det er en kvinnedrakt eller en mannstrakt, eller begge deler på en gang. Hvilke farger var det typisk i? Var det ulike farger, eller var det liksom svart som i alt, eller vet man? Der har vi ikke tatt så veldig mange sånne fargeanalyser enda, så det er jeg ikke helt sikker på, men de er veldig mørke sånn som de er nå da. Kanskje en form for "white" farge, som har vært mørkblå. De har også brukt naturlige farger i ulla til å lage mønster. Så det varierer litt. Så det er typisk ull som ble brukt? Ja, du har jo silk også da. Men da er den importert, ikke sant? Men er det mer for de velstående, eller har det vanlige folk også? Nei, silk var dyrt. Og det var jo ikke veldig sånn bruksvennlig heller, det gikk veldig stykker veldig fort, altså det var ikke for å arbeide hardt, fysisk arbeid. Nei, det er sant, men også i begynnelsen av middelalderen, vikingtiden særlig, så var jo silken veldig, veldig dyr. Så da brukte man jo også mye som bare småtte kor her og der. Jeg ser for meg, jeg tenker sånn, de kongelige og adelige på den tiden, da ser jeg for meg at de hadde veldig fargespraken, rødt og sterkt kongeblått og og i silk, og var det mye av det? Eller er det mer sånn at man ser det på filmer og sånt, at det ikke har rot i virkeligheten? Eller brukte de sterke, klare farger? Ja, i middelalderen brukte de sterke, klare farger. Sånn blått, grønt, gult og rødt. Og så farget de med plantefarger av ulike sort. Den som vi finner mest av i dag, det er... Det er en farge som heter krapp, eller vi sier det er en plante som heter krapp, hvor du kan bruke rota til å farge en klar rødfarge. Og så hadde de en annen fargeplante som heter veid, som farger blått. Og så kunne de bruke ulike lavsorter til å farge gult, for eksempel. Så dette med koboltblått og sånt, det kom senere kanskje? Ja, ja, det kom senere. Men hva med, for dette, jo tilbake til den der tenktefamilien vår, og da hadde du barna, hvordan så det ut hjemme hos dem? Gulvet, var det jordgulv, eller hadde man da begynt å bruke planker, eller var det stein og murstein, eller hva brukte man der? Det varierer jo også litt i forhold til hvem du var, men hvis vi holder oss til denne skomakerfamilien, så vil jeg nok tro at hos dem har det vært mest jordgulv, men ute i gata kunne det være planker, trebeleggning i gata liksom. I hvert fall noen steder. Mens hos biskoppen så kunne det være mer sånn steinelagt platting, ikke sant? Og til og med at du har veldig, veldig fine sånne fliser med dekor i, ikke sant? For eksempel av franske liljer, eller... til og med noen sverd. Vi har bevart sånne gulvfliser fra klostret på Hovedøya, hvor de da levde på en helt annen måte igjen. Det er interessant, for på 1100-tallet begynner klostrene å spre seg rundt omkring, og da får du egne enklaver med folk som lever et slags internasjonalt liv her og der, og disse munkene på hovedøya som kom dit sammen, fra England i 1147. Da kom det en delegasjon med antagelig rundt 12 stykker fra England, og etablerte seg på denne lille øya som ligger rett utenfor Oslo. Hvorfor akkurat denne øya, forresten? Jo, fordi dette var siste års jensermunker, Og i den orden så har de et motto som heter «Ora let labora et labora», som betyr «be og arbeid». Og de skulle etablere klostrene sine på steder der De kom ikke i så mye kontakt med bybefolkningen, og de kunne drive fiske og jordbruk for seg selv. Så denne øya var helt perfekt. Masse fisk i fjorden utenfor, i motsetning til i dag. De kunne drive litt jordbruk, og de begynte til og med med fiskopptrett. Veldig tidlig. Hva slags fisk da, vet man, eller? Ja. I disse klostrene så var det ofte karpefisk. Og i Norge så har vi en type karpe som heter karus. Og den er en utrolig harfør liten skapning. Fordi at den kan leve i sånne type fiskedammer som de hadde ut på hovedøya. Ganske grunne greier som... Fryser selvfølgelig om vinteren. Men da har karussen den vanvittige egenskapen at den kan på en måte fryse inne og overleve. Ok, så den står bare fast i isen? Ja, den synker ned på bunnen og bruker nesten ikke noe energi. Og så blir den levende i en natt til våren. Det gir jo assosiasjoner til Lakshus festning, for den ble vel bygd i år 1000 eller 1100 eller noe annet. 13-13 minutter. Jeg vet at apropos det med karpe, jeg har en dam som heter Karpedammen. Ja, ikke sant? Tror du det kan handle med det å gjøre, at de da putter karpe oppi den? Ja, der har det vært karper. Så karpefisk var viktig. Det var litt sånn høystatus mat også. Og var regnet som god og sunn mat. og den kunne også brukes som medisin og det er jo et eget kapittel av dette med mat og medisin i middelalderen, kjempespennende men da hvis man for eksempel fikk feber så kunne man ta en sånn karphode grille det legge det i en blanding av vin, eddik og honning og så ble du da kvitt hodepinnen jeg prøver en gang Jeg er litt usikker på om det virker, for dette henger sammen med et mye større bilde av middelalderens filosofi, om hvordan kroppen henger sammen med resten av verden. Svart galle, gul galle, alt mulig. Blod og slim. Blod og slim, ja. Hvordan kom de opp med de fire? Hva kommer de av, de greiene der? Oi, ja, altså det er på en måte en sånn, filosofi om at hele verden alt i den er sammensatt av elementene jord, ild, luft og vann da betyr det også at alt er en sammensetning av varme kulle, fuktighet og det tørre, ikke sant? Og alle ting i naturen er sammensatt av disse elementene på en eller annen måte, og hvordan de er sammensatt har å gjøre med hvordan de er oppstått. Altså, ikke sant, om du har vokst fram av sola, eller om middelalderens filosofer har jo masse sånne utleggninger om de forskjellige tingene og hvordan de er sammensatt. Og Sånn er det også med menneskekroppen, og derfor for å få alle disse tingene i balanse med svart og gul galle og blod og slim, disse må være i balanse for at du skal være frisk. Og da må du også spise i henhold til det. Hvis du for eksempel har for mye av det ene og for lite av det andre, så må du spise ting som har egenskaper som kan få kroppen inn i balanse. Så for eksempel denne karpen, den er av naturen, sier Hildegard Abingen, varm og fuktig. Så hvis du spiser denne karpen som er varm og fuktig, så kan det en bedre feberen din som er der, fordi det er ubalanse i disse kroppsveskene. Og hvem var det som typisk kunne diagnostisere deg på den tiden? Var det noen slags lege eller noe slag? Ja, og dette er jo litt interessant i forhold til maten, fordi at det her hadde jo da disse... kokkene, høystatuskokkene, de hadde jo også en funksjon som en slags leger. For de kunne jo dette her, sammensetningen og hvordan tingene i verden hang sammen. Og de kunne sette sammen en diet til deg, slik at kroppen din skulle komme i balanse. Og alt av matvarer i middelalderen, disse egenskapene i bånd på en måte, sånn at menyen jeg er satt sammen på handler også om hva som er sunt for kroppen din i enhver sammenheng. Og da kan det være noe annet som er sunt for kroppen din enn som er sunt for kroppen min. Så man tenkte mye sånn individuelt hva man trengte der og da. Aha, Men var det en vanlig greie for normale folk også? Var det mer sånn de mer fornøyme, de rikere, det var de som hadde råd til å ha egen kokk, det var de som hadde råd til å gå til en slags lege og spise på den måten, og de vanlige fattige folkene, de var glad om de kunne spise i deltatt på en måte. Det var litt sånn. Hahaha. Ja, ja, altså satt på spissen, så var det vel det. Tilbake til de munkene du pratet om, de var vel glad i å dyrke urter også, salvi og forskjellig. Det var vel også en slags urtemedisin, det var vel viktig at du kunne kurere masse med det. Så det var jo en annen kategori som visste mye om dette, munkene visste mye om dette, ikke sant? Det var jo også litt sånn legeaktig, Og de dyrket selv, og mange av munkeordnene tok seg også av syke og fattige. Så de fleste hadde jo også en slags sykestue i klostret sitt. Sånn har det også vært på hovedøya, selv om munkene der var av en veldig streng orden som skulle holde seg mest mulig for seg selv. Og levde de litt sånn asketiske, at de hadde minst mulig? Ja, og når det gjelder de siste skjenserne som bodde der ute, så vet vi faktisk en god del, for der hadde de såpass strenge regler som ble skrevet ned tidlig, så at vi vet for eksempel at de... De spiste to måltider om dagen, og det var regulert hvor mye brød de skulle ha. De skulle ikke drikke mer enn en kvart liter vin om dagen. Høres overkommelig ut, akkurat den. Ja, det er overkommelig ut. Akkurat den høres overkommelig ut. Men så skulle de aldri spise gjøtt. Åh, ja. Så de var en slags pesketarianere. Men hvorfor det da? Det var av religiøse grunner at de skulle være avholdende, de skulle være asketiske, som du sier. Så de skulle ikke spise kjøtt noensinne, og de skulle heller ikke snakke under måltidene. Så de utviklet et eget slags tegnspråk Kan du sende karpen? Så måtte du gjøre noen tegn for det. Men hva var det med kjøtt i religionen? Var det synd? Fordi det var et slags kjødelige gleder at det var noe du mesket deg med? Ja, det er min oppfatning at det er en slags... frotsing da, sant? Riktig. Men disse her urtene og sånn hjelp til mennesket, ble de friske igjen da? Hva får i seg av disse urtene, den urtemedicinen de drev med? Det er jo en god del virkninger av urter som brukes i dag og liksom da. Så jeg er ikke noe lege, så jeg kan ikke akkurat si hva hva det er av de virkestoffene som er... Men når man vet om det er kurerte folk, at det hjelper? Noe hjelper sikkert, og noe hjelper sikkert ikke. De hadde jo også en sånn merkelig blanding av det og en slags sånn magisk tenkning, da, ikke sant? Så det er for eksempel, du kan godt finne en oppskrift på en urtemedisin, men den virker ikke før du har sagt fem Ave Mariaer, for eksempel. Ja, det er klart. Det er sånn. Så... Det stod liksom på resepten, måtte ha smittet fem Ave Mariaer om morgenen, tre ganger om dagen. Ja. Det gjorde det, men det er jo mange av disse urtene som... som håper jeg brukes i dag også, sikkert med mer eller mindre hell, men for eksempel dette med salvia, som var en veldig viktig krydderurt. Salvia, ikke sant? Frelse. Den kan kanskje kunne for eksempel kurere... dårlig stemning, dårlig humør. Så det er en del av den filosofien som krysser grensen mellom kroppen og sjela. Ja, interessant. Vet man om de brukte sterke stoffer for psykedeliske opplevelser og sånt? Det var en del av kulturen, og pleinsopp, og de fikk sånne opplevelse på den måten der, har man noen tanker rundt det? Nei, det er det vel ikke så kjenner hvertfall ikke jeg til så mye hilder på. Nei, jeg har lest en bok som heter The Immortality Key som er skrevet av en som heter Ryan Murarescu, som har reist rundt i Hellas og Italia og Spania og sett etter dette her med etter brester da, etter sånne type ting, hva de spiste, hva de innåndet eller drakk under religiøse ceremonier, og da mener jeg har funnet mange rester av veldig sterke stoffer som kan påvirke deg psykedelisk, og har lagt frem på en teori om at det inngikk i veldig stor grad i religiøse sammenhenger eller i når de hadde type feiringer og sånt, at de da drakk eller innåndet eller røkte ulike stoffer som gjorde at de fikk hallucinasjoner og sånt, at det var en stor del av kulturen. Ja, ikke sant, og det kommer helt sikkert an på hva slags religion vi snakker om, for eksempel snakker om en religion hvor det å gå inn i en annen verden, en annen virkelighet er viktig. For eksempel etter man i miss med å komme i kontakt med dyr eller andre vesener. Men her i middelalderen snakker vi jo om kristendom. Da er katolicismen en utrolig viktig... bestanddel i alles liv som alle må forholde seg til uansett om du er personlig kristen eller ikke det gjennomsyrer alles liv på en måte og utrolig viktig og da har også kirken en skepsis til magi samtidig som som de bruker en del av disse her forestillingene om hvordan naturen henger sammen, vil jo vi kalle nesten magisk i dag, ikke sant? For eksempel dette med egenskaper til alle ting i naturen da. Og det gjelder jo ikke bare dyr og planter, men det gjelder også det som vi tenker på som døde ting i dag. smikkesteiner for eksempel ikke sant kunne jo også kurere sykdommer og ha en slags sånn magiske krystaller det ligner en del på det for eksempel, nå har jeg på meg en ring som er en kopi av en middelaldering den ble funnet på et skjelett i gamlebyen som antagelig var fyrst Vitslav av Rygen som lå der med den ringen på seg. Du ser at den har en inskripsjon rundt der. Kan du se hva det står? Rundt der så står det Ave Maria Grazia Plea Det er de første ordene i en bønn til Maria. Det var selvfølgelig en katolsk bønn, men samtidig på den ringen der fungerer det som en beskyttelsesformel. Og så har den en stein. Det er en kalsedonstein. I middelalderen tenkte man seg at den kalsedonsteinen ... hadde den egenskapen at den kunne kurere depresjon. Ja, riktig. Så da, han her Fyrst Vitsla da, som hadde den ringen på fingeren, vi vet fra skriftlige kilder at han kom på julebesøk til Oslo i 1302 var det vel, for å besøke datteren sin, dronningen Femia, men så ble han syk, og så døde han. Og så ble han gravlagt da i koret i Mariakirken i Gamlebyen med den ringen der på fingeren. Vi kan jo spekulere på om han ledde av depresjon, eller ikke? Riktig. Vet man hva slags materiale den ble laget i? Er det sølv? Det er sølv, ja. Det er sølv. Og så... Og så er det denne kallte domsteinen. Spennende da, sånne historier som det der. Men hvor fikk man det fra dette med steiner og krystaller kunne kreere ting? Var det en sånn internasjonal påvirkning som man importerte fra utlandet? Ja, altså de forestillingene der de går faktisk helt tilbake til antikken, sånn at Aristoteles snakker jo om den typen forestillinger og mange andre også da. Og så ble disse forestillingene på en måte tatt opp igjen i middelalderen. Og da var det ganske respekterte folk som skrev såkalt lapidarier da, eller sånn hvor de skrev om hva slags egenskaper og forskjellige tingene i naturen hadde. Åja, husker du noen eksempler på det, eller hva slags ulike ting det kan være? Ja, det er der vi har for eksempel dette her med kalsedonen fra da. Ja. Med rubiner eller sånne edle stener, opaler. Alt det har sine egenskaper, og alt er ramset opp i disse lapidariene. Jeg kan anbefale en bok der, av Albertus Magnus, som var en ganske respektert... kirkens mann og professor på 1200-tallet han laget en bok om egenskapene i naturen han har laget mange bøker da men det er en bok som heter The Book of Minerals hvor han har skrevet opp egenskapene til alle de forskjellige mineralene og metallene i naturen. Og der går han gjennom alt dette her da. Både hva de kan brukes til, og hvordan de har oppstått. Så det gav han ut på den tiden da, den boken. Hvilket forlag var det på den tiden? Kirkens forlag. Men... Det er så interessant, så den boken har, disse bøkene fra den tiden, de overlever ganske godstand, så man kan faktisk tyde det som står der, eller må du bruke sånn X-ray og rønken for å se? Dette er jo håndskrifter, men så er det jo noen flinke folk oppe gjennom tida som har og desigfrert dette og gitt ut på moderne forlag. Så den kan man kjøpe på engelsk, oversatt på engelsk. Spennende. Da de skrev på den tiden var det typisk fjærpen som de skrev med. Vet man hva slags blekk det var? Hva var det de brukte for noe der? Jeg tenker på at det har holdt så lenge, 800 år, 900 år, 1000 år og sånt, at det ikke har falmet og blitt helt uleselig. Nå har jeg vært veldig... gode materialer for vår del det var jo en kjempeprosess og der var det jo særlig munkene som var dyktige på det og da på den tiden der så skrev de på det som heter pargament som egentlig er preparert skinn Og så kunne man skrive med ulike former for blekk, men man kunne også lage utrolig vakre illuminasjoner, som det heter, hvor du lager små miniatyrbøk. bilder for eksempel du kunne gjøre om en forbokstav på et ark til et sånn nydelig lite bilde med dyr og masker og menneskefigurer og sånn og da var dette såpass verdifullt at da kunne man bruke materialer som gull lapis lazuli for eksempel som er en et mineral, et smikkestein som ble knust til pulver for å bli brukt altså sånne type ting da så dette var jo ordentlig fine, eksklusive greier som jeg har tatt godt vare på det er det som gjør at det har holdt seg så lenge fordi det er liksom grunnstoffer og gull som har blitt brukt og da kan vi faktisk tyde det den dagen der ja, det har jo mye å gjøre med oppbevaringsforhold sånn også, helt sikkert ja, ja, ja Ta deg litt vann. Ja, nå begynner jeg å bli litt sånn tørr i halsen. Jeg har prate mye her. Men jo, tilbake til den der tenkte familien vår. Du nevnte det med at katalysismen gjennomsyret alt. Hvordan ville den preget dem i hverdagen? Var det masse regler de måtte forholde seg til? Hva de kunne gjøre hvilke dager? De måtte gå i kirken så ofte. Ja. Det er mye, sant? Ja, ikke bare det med søndager, men selv om det selvfølgelig var en viktig dag hvor man for eksempel ikke skulle jobbe, ikke henge ut klesvasken, ikke hugge ved, ingen sånn ting. Da fikk du nemlig en bot på, så vidt jeg husker, tre merker. Så ganske dyrt å henge ut klesvasken på søndag. Men hvordan fulgte kirken, hvordan håndhevde du det? Hadde de egne politifolk som gikk rundt liksom, som religiøst politi på en måte? Nei, det vet jeg ikke, men i byene så bodde jo folk tett, så da var det ikke så veldig vanskelig å finne ut av. Jeg vet ikke i hvilken grad det ble håndhevet, men En annen ting som var viktig var jo alle disse helgendagene. For hver eneste helgen hadde jo sin dag som betydde forskjellige ting. Og det måtte man jo også forholde seg til. Og så var det dette med kjøttspisingen og til dels melkespisingen som man måtte passe på. Og så selvfølgelig bønner. Etter hvert så ble det veldig også viktig å få noen til å gå i forbønnen for seg. Og det var jo sånn Mange av disse klostrene vokste til å bli skikkelig mektige og svære organisasjoner, for at folk ga land og noen ganger hele gårder for at munkene skulle gå i forbønn for dem og be herfra devigheten, bokstavlig talt, for at de skulle... Har en sjanse til å komme inn i himmelen, da. Ja, ja. Så dette her var alvor, altså. Ikke bare her og nå, men i etterlivet, da. Hvilke ting er det vi har i dag, enten av... matretter eller fenomener eller normer eller ting vi gjør som du kan si er en direkte følge av middelalderen som alt har vel utviklet seg fra middelalderen det meste som vi gjør i dag men kanskje i andre former, men da tenker jeg mer på som vi gjør på samme måte i dag som de gjorde da at det ikke er endret så veldig mye at det fortsatt er akkurat det samme som de drev med da er det noen ting eller normer eller fenomener eller matretter eller måten vi gjør ting på, som egentlig er uendret nesten den dag i dag. Det er det sikkert, men jeg kommer ikke... Jeg kommer på en, da. Faste lavensboller. Jeg tror at det var en greie da, sikkert. Ja, altså det har jeg skrevet litt om i boka mi. Det med faste lavensboller. Det er jo egentlig litt morsomt, da, fordi at... det fantes en type brød i middelalderen som var et slags faste brød. Det var det du kanskje tenkte på, som ble kalt for veggen. Og det har vi faktisk bilder av fra... åltaket på Historisk museum som er fra 1300-tallet der er det en sånn bilde av sånne veggenbrød som er formet som små kors som ligger da på bordet på det siste måltidet som er egnet der og det var en sånn type faste brød som ble laget av egne bakere og det skulle bakes av fin vete og Senere ble det til en slags fastelavensbrød. Vi har oppskrifter fra 1700-tallet hvor man skal grave ut en del av innmaten og helle melket. En rest av det finnes som en slags fastelavenskikk i Bergen den dag i dag. Hvor man gjør det på den måten. Ja, så der kan du si at man har overlevd at man gjør akkurat det samme. For hvis vi er her i Oslo hvor vi er nå, så er jo fastelavensboller typisk at du får kjøpt på Narvesen. Det er jo typisk at det er boller delt i to og så krem inni. Det er vel en mer moderne oppfinnelse kanskje. Men det stammer vel fra konseptet som vi har fra den tiden. Men hva var fastelaven egentlig? Hva er det for noe, fastelaven? Jo, det er jo en skikk hvor du skal spise masse fett og frotse før du går inn i den lange fasten. Riktig. Egentlig for å kunne tåle fasten, ha mest mulig lager på en måte. Også på slutten av fasten hadde du noe fest og feiring da også, eller? Ja, altså, fasten har jo vært både lange fastetider, men fasten er jo også på fredag for eksempel, ikke sant? Så faste betyr jo ikke nødvendigvis at du ikke skal spise, det betyr bare at du skal være mer nøysom og kanskje spise andre ting og holde deg unna fastetiden. visse ting, ikke sant? Og så kan man for eksempel, til jul så kan man jo frotse igjen da, ikke sant? Men la oss ta det eksempelet med familien. Var det veldig tydelige arbeidsoppgaver, arbeidsfordeling? Var det liksom sånn at typisk kjønnsroller, kvinner sto og lagde mat, og menn jobbet, eller hvordan? Vet man mye om denne arbeidsrollefordelingen deres? Eh... Akkurat det med kjønnsrollene er jo litt vanskelig, for på den ene siden så har du jo i lovmidletallernes lovverk en veldig tydelig kjønnsdiskriminering, hvor kvinnene da kommer relativt dårlig ut. Samtidig så... ser det jo ut som at i sånne type arbeidsfellesskap som for eksempel skommaker i virksomheten så må man regne med at hele familien har vært i sving liksom at det har vært en slags familiebedrift ja, riktig jeg kan se på meg Eller vet man om da de lagde mat, de skulle lage middag, så var det sånn at de begynte tidlig på dagen, at de måtte stå og putte lenge, at det var sånn type slow living, som vi kaller det i dag. At det var ikke noe fast food, du måtte bruke hele dagen på å kappe grønnsaker og løk, og så skulle det koke. og samtidig skulle du bake brød, og det skulle du bruke lang tid på å heve. Det å lage mat måtte være en helagsoppgave, det tok lang tid. Klart, å lage mat fra grunnen av tar jo tid, men samtidig så... Hvis du for eksempel har en kleverstensgrytte, som jeg snakket om, det som er fordelen med den, det er at den holder seg og varmer seg selv veldig lenge, så da kan du få slow cooking gjennom det. Og klart, hvis du har en familiebedrift i samme huset, så kan du drive multitasking. Du kan både lage mat og... serverkundene, liksom. Men idestedet var på en måte typisk da midt i stua, kan du si? Eller var det sånn at et hjem var typisk et svært rom, eller at de hadde Noen flere små rom eventuelt, men sånn som leiligheter er i dag, det er en veldig moderne oppfinnelse med masse avgrensede rom, mens der var egentlig utgangspunktet bare en diger stue, og så hadde man senger og sånn langs med veggen. Ja, altså det inne i byen, for så vidt på landsbygd også, så er det en del utgravninger som tilsier at det har hatt sånne to-rom-stuer. Hvor du har et hovedrom, og så har du kanskje et ekstra rom. Det aller meste av det du foretar deg gjør du i det store rommet. Men inne i byen har du også eksempler på flere etasjer faktisk. hvor du kanskje kunne ha verksted i første etasje, og handelsbod, og så kunne du ha beboelsesrom i andre etasje. Er det noen boliger eller bygninger som fortsatt står fra den tiden? For det var vel en bybrand innimellom der, hvor alt sammen brant ned? Mange, mange bybrander, og og det har du hatt i alle middelalderbyene våre, har det vært bybrander, og det er jo gull for arkeologer, for da kan du følge de lagene, ikke sant? Og så kan du datere de brandene, og så kan du se hva som skjedde før og etter. Men har man jo på en måte trebebyggelse, noe som helst sted i Oslo, som ikke ble preget av de brandene som ble skånet, som fortsatt står, så Er det noe som helst? Ikke Oslo av hele bygninger, men for eksempel... utenfor byene så har du jo faktisk en god del hus et sted hvor de har mange middelalderhus er jo Numedal det er jo liksom middelalderdalen kaller de seg og det er ikke uten grunn der er det trolig mange bevarte middelalderhus både profanhus og og Selvfølgelig stavkirker og sånn, men der er det også bolighus faktisk. Hvilket årstall typisk kan det være? Jeg tror at det er for eksempel en gård som heter Kravik, hvor de har datert deler av hovedbygningen til 1200-tallet. Der har de også loft, skikkelig staslige loft på tunene. Så det finnes. Og da er det bevart også med interiør og sånn, med sengene de sover i og skoler og bor i. Ja, noe av interiøret er bevart. Wow, det var nummedal det. Er det sånn som er åpent for publikum å kunne komme og se? Nei, akkurat den gården der er i privateie. Det var fint om det ble til museet, så man kunne besøke det og se det. Jeg er ikke så helt sikker på om de som bor der er enige med det. Nei, det er klart. Du kunne tatt noen billetter og sånt. Men hva med, for jeg tenker Oslo, du har jo den der malebakken, er det ikke det? Det er den som går opp fra der vulkanområdet ligger nå, altså opp til den bratte bakken, opp til den kirken. Altså, nei, altså, gamle Oslo, middelalderbyen Oslo, lå jo der hvor gamlebyen ligger i dag. Så den var på en måte avgrenset av... Hvis du skal si for de som er kjente i Oslo, la oss si fra Grønland og så ut til der hvor Middelaldeparken ligger i dag, enden av den, På Søringa, det var gamle middelalder Oslo. Og det var avgrensningen helt fram til 1624. Da var det en kjempesvær bybrand. Og da bestemte kongen at nå flytter vi byen. Og nå må alle bygge i stein og ikke masse tre. Og da var det liksom Kristian IV som flyttet byen, som at den skulle ligge ved Akershus festning. Men er det noen som helst i den opprinnelige gamle byområdet der, som er en av boligbygninger hvor folk bodde, eller er det kun på en måte ruiner av kirker? Nei, det er ikke... Du kan gå og se på... og litt i strukturerne, men det som kanskje er best bevart er i ladegården. Ja. Ja, for kjelleren i ladegården, den er fra middelalderen faktisk. Den er det, ja. Hvilket årstall vet du det omtrent? Ja, så nå har jo i forbindelse med Follobaneutbyggingen, så har de jo gravd i området der, ikke sant? Og funnet masse nye rester. Fordi at det... Akkurat i det området der så lå Bispeborgen, så kjelleren på Ladegården var nok en del av Bispeborgen da i middelalderen. Hva fant man i den kjellerne? Hadde de forresten sånn type vinkjeller og sånt på den tiden? vinkjeller og vinkjeller det har vi ikke noe helt klare bevis på at de hadde men det er noen skriftlige hilder for eksempel i Bergen så hadde de noe som du kanskje kan kalle en vinkjelle hvor det også ble en serveringssted men Det er litt vanskelig å si akkurat hva som har foregått i kjelleren på Bispeborgen, og hva som har foregått i førsteetasje, for å si det sånn. Men da det grov forfoldebaneutbyggingen, så ble det funnet i deler av det som nok har vært Bispeborgen en slags festhall. Ja. Ja, og det er kjempegøy, for der fant de også masse kyllingbein som var slengt, og da kan man tenke seg et kjempeskjer fest, hvor de blant annet har servert kylling, som jo var skikkelig luksus på den tiden. Og i den ene enden så var det en slags platting med sånne grønnskimrende glaserte stein på. Det må ha vært en utrolig kul festhall som var der på 1400-tallet. Spennende. Er det på en måte blitt restaurert og sånn? Er det noen planer om å sette den i stand? Nei, den er borte nå. borte nå da, etter utskravningen, det er bare et kjempeskjert høl der. Men hva med, for de hadde sykehus på den tiden, Oslo Hospital og sånn, eller kom det veldig senere, eller vet man? Nei, altså der, det var det vi snakket litt om i sted, fordi at de klosterordnene De hadde jo sine syke stuer hvor de tok inn folk og hjalp dem. Og Oslo Hospital, så vidt jeg husker, så oppstod vel det allerede i forbindelse med at fransiskanerordnene hadde sitt hus der. Ja, ja, ja. Riktig. Og hvis man går litt lenger opp i byen, så har du jo kvadraturenområdet, og der er det jo gamle rådhuset og det som er kafé Selsjus og sånn. Det er vel litt sånn middelalder? Nei, det var etter at den middelalderbyen brant i 1624, så flyttet kong Kristian den fjerde byen. dit, og det er det som da blir for første gang litt sånn orden i byen, ikke sant det er rette linjer og Så da anlegges den delen av byen. Vi må litt inn på oppskriftene dine også her. Vi har sett den der familien igjen, som vi ser for oss. Hva slags ting er det de typisk kunne laget hvis de var sånn, vil du si at slags middelalderklasse, eller hvis du var skomakerfamilie, så hadde du ikke veldig god råd, men du var ikke lutfattig heller, at du var midt på treet, og vet eller kan man tenke seg til hva slags ting de typisk lagde hvis de skulle lage middag på matte? Hva kunne det være for noe de spiste for noe da? Ja, vi har allerede snakket om dette med fisk og rødvin, som nok var en rett de faktisk lagde, fordi at den er funnet i akkurat det området. Så det har de nok gjort. Men så har de nok også laget for eksempel... havrelepser på den steintakken som jeg snakket om. Så har de kanskje av og til kunnet krydre nepene sine med litt spiskommen. Ja, det der synes jeg er så godt. Pasta klubber med kylling. Kanskje et på nordrønne oppskrift fra 1300-tallet. Ja, de er kjempegode. De burde du prøve. De er skikkelig gode. Men det var ordentlig luksusmat. For der har du både kylling... Det er litt forbausende for oss i dag, for vi tenker at kylling er hverdagsgreier. Men det var ordentlig statusmat i middelalderen, så det var bare de rikeste som hadde. Var det typisk at folk hadde kyllinger i bakgården som gikk og klokket og la egg og sånt? Det har de nok hatt i rike. I rike, ja. Og i tillegg så har jo den retten der vetemel. Ja, det var litt sjeldent. Vetemel var dyrt. Fordi det var vanskelig å dyrke, kanskje? Det var vanskelig å dyrke, og også regnet som litt sånn ekstravagant på en måte. Hva med spelt? Nei, altså... Det er det ikke funnet noe av, i hvert fall. Men vete ble nok først og fremst importert. Det kornet og det melet som folk flest brukte mest av, det var... bygg og havre og så etter hvert med hansene så kommer rugen inn så da blir mer import av rug og vete og det er jo de kornskjortene som har gluten, ikke sant? Så da kommer også dette med surdeien Ja, riktig for da trengte du gluten for å få ting til å heve så må du ha gluten i melet, ikke sant? så de tingene som du kan steke som lefser og flattbrød og sånn da kan du fint bruke havre og bygg det egner seg ypperlig det blir de beste flattbrød og de beste lefsene egentlig men skal du ha surleisbrød og bakst for eksempel disse veggenbrødene da så må du ha vete eller rug Og da, for å få til en god bakse av det, så trenger du også en bakeravn. Og det var ikke noe folk flest hadde hjemme. Da hadde de disse åpne ildstedene, som du bakte på takk og sånn. Men så fantes det da bakstekjæringer og bakere i byen, enkelte steder, og dit kunne du gå både for å kjøpe brød selvfølgelig, men du kunne gå dit med deigen din også. eller eventuelt noen mel du hadde, og så kunne du få bakeren til å bake av det. Hvorfor hadde det ikke folk til å selge? Jeg leste litt om det i boken. Var det fordi man var redd for branner og sånt, at du ikke fikk lov å ha det hjemme? Ja, det var nok en viktig grunn at det var brannfare. Og så var dette faktisk strengt regulert, så vi vet jo at disse skomakerne vi snakket om da, De fikk ikke lov til å sette opp sin egen bakgrann. De søkte kongen lenge og vel og fikk nei. Men først på begynnelsen av 1400-tallet fikk de lov til å sette opp sin egen bakgrann med det forbehold at de ikke skulle leie den på ut, og de skulle bare bake til sitt eget bruk, altså ikke få salg. For brød var viktig, det er jo liksom i Bibelen, altså gi oss i dag vårt daglige brød, at det var det store mellom liv og døde, hvis man ikke hadde brød omtrent, var det så viktig vil du si? Jeg vet ikke, det er jo alltid en diskusjon det der, men hvor viktig har det kornet vært? Altså i Norge da, hvis du ser Norge som helhet, Så tror jeg kanskje det er litt overrevet også, for vi har lite areal å dyrke på. Og jeg tenker jo at det med beitedyr, kanskje, ikke sant, har vært veldig så viktig for oss da, og jakt, fiske. Sånn sett... er det en diskusjon hvor viktig det kornet har vært, men samtidig så har vi jo sånne eksempler fra de skriftlige kildene på at det har blitt nærmest opprør når hanseatene prøvde å holde det der importekornet tilbake liksom Så nei, det kommer nok an på hvor du bodde. Hvorfor dyrka vi så mye bygg og havre? Var det fordi vi var så harføre, værføre sorter som var enkelt å dyrke? Det var mest det, ja. Det var vanskeligere å dyrke ved et. Ja, det krever andre dyrknings... Det har blitt veldig populært med mange forskjellige typer korn. Etter hvert hvis du går i veldig assorterte butikker, så kan du finne sånne som de kaller urkorn, emmer, spelt og sorthavre. Så skriver de at dette dyrket man før i tiden, i gamle dager og i urtiden. Er det mye markedsføring, eller er det sant at dette drev vi med i Norge også, disse gamle urkornene? Jeg tror det gjenstår ganske mye forskning for å sammenligne de frøene og pollen som er funnet for eksempel i middelalderbyene, og de sortene som finnes i dag, for å se på forskjellene. Hva er de faktiske forskjellene? Jo, boka di. Hvor er det man kan kjøpe den? Finnes den i alle de store bokhandlingene? Ja, den er tatt inn i de store bokhandlene. Det er den. Du kan bestille den på Ark og Nordli og Trondsmå og forskjellige steder. Hva vil du si fra dine egne preferanser? Hva er dine topp tre favoritter hvis du skal fremheve noen i denne boka her som du synes er veldig gode? Jeg er veldig glad i de havrelefsene synes jeg er gode. Også er det en jeg ser du har en oppskrift der fremme nå som heter kokte erter og løk den liker jeg også veldig godt, og så er det noe som heter stinne strå, som er litt kult og det er rett og slett ost som er pakket inn i pasta deg og stekt det er veldig godt og ganske enkelt også kan du variere det hvis du er skikkelig tøff så bruker du gammel ost Og hvis du vil lage noe som alle liker, så bruker du en god hvit norsk jærtost. Og urtebrød ser det så veldig godt ut av. Det minner om sånne type terninger som man har opp i salater og sånt nå. Ja. jeg skal bare si til slutt her, jeg tenker når jeg blar gjennom denne boken at den er jo også veldig i tiden fordi man snakker jo nå mye om å ikke spise så mye ultraprosessert mat og tilbake til rene råvarer og fermentering er jo også i vinden at det er sunt for deg i kosthold og surdeitsbrød og sånn det er så morsomt hvor mye av det som er plutselig riktig og modernt nå, egentlig kan du bare gå tilbake til middelalderens kosthold og så er det hvis du spiser det så er det sannsynligvis ganske sunt for deg da ja Vil du si at det er en sammenheng der? Ja, det vil jeg absolutt si. Og jeg synes også det er litt gøy at det er denne blandingen av i bånd lokale matvarer, kortreiste ting, og så en sånn touch av det eksotiske. Det kan bli siste ord. Tusen takk, Marianne, for at du var med her i dag. Veldig interessant å snakke med deg om alle disse tingene. Middelalderen blir levende da, når man setter ord på det som det du gjør. Så bra. Tusen takk for at jeg hadde kommet. Veldig hyggelig, og takk til alle dere som har sett på og lyttet i dag.

Nevnt i episoden

Boka til Marianne Vedeler som fokuserer på middelalderens mattradisjoner.

Deltakere

host

Henrik Beckheim

guest

Marianne Vedeler

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Hanne S. Finstad | Reversere Aldring, Helse, Hjernens Mysterier, Norsk Skole, Matte, Longevity

Wolfgang Wee Uncut #472: Hanns S. Finstad er forsker (dr.philos. i biokjemi), forfatter og selvstendig næringsdrivende. 0:00 Forskerfabrikken 5:30 Alder og død 12:00 Praktisk erfaring 13:25...

Se mer

Pengesnakk

111: Bli en matredder med Ann-Kristin Pfründer fra Too Good To Go

Annonse - Inneholder markedsføring av appen Too Good To GoÅ kaste mat som kunne vært spist er dumt for både lommebok og klima.Men det gjøres hele tiden og i store mengder.Det kan du gjøre noe med! Matredding er bra for både deg og kloden.I denne episoden har jeg besøk av Ann-Kristin fra Too Good To Go, som forteller oss mer om matsvinnproblemet og hvordan du kan spare penger på å redusere det.Last ned Too Good To Go-appen her: https://app.tgtg.to/last-nedSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Markus Dybwad om kokkerollen, yrket, livsstilen, hierarkier, lønn og hvordan et kjøkken fungerer

Wolfgang Wee Uncut #35: Markus Dybwad er kokk og kjøkkensjef på Grefsenkollen Restaurant. Han har også jobbet på The Fat Duck, Bagatelle og Palace Grill. ** Dessverre ingen video grunnet...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Loffere, Tatere og Sigøyneres Rotløse Liv fra 1700- til 1900-tallet

Hentet fra Wolfgang Wee Uncut #67 med Thor Gotaas. Se hele episoden her: https://youtu.be/V3vgPqz6OE4 Hør Wolfgang Wee Uncut i Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Hør Wolfgang Wee Uncut i...

Se mer

Laster