Jan Moberg samtaler med Bjørg Mathisen Døving i Reach Subsea om Reach Remote – ubemannede, fjernstyrte skip med ROV som inspiserer kritisk infrastruktur offshore. To skip er i drift i Nordsjøen og Australia, to nye kommer i 2027, med enorme drivstoffbesparelser og eksportpotensial.
00:00
Podcasten diskuterer Reach Remote, et ubemannet høyteknologisk fartøy som utfører offshore-operasjoner med fjernstyring fra land.
13:57
Rieser Moldt utvikler fjernstyrte skip med stort potensial for oppdrag innen forsvar og offshore, inkludert inspeksjon og vedlikehold.
Transkript
Nevnt i episoden
Reach Subsea
Teknologiselskap i Haugesund som utvikler ubemannede skip; Bjørg jobber der.
Reach Remote
Ubemannede, fjernstyrte skip med ROV; hovedtema i episoden.
Reach Remote 1
Skip i kommersiell drift i Nordsjøen siden 2025.
Reach Remote 2
Skip transportert til Australia for oppdrag.
Bjørg Mathisen Døving
Visepresident for Reach Remote, gjest i podkasten.
Jan Moberg
Programleder for Teknisk Sett.
Kongsberg Maritime
Skipsbygger og leverandør av fjernstyringsteknologi.
Masterly
Joint venture mellom Kongsberg Maritime og Wilhelmsen som drifter skipene.
Reach Horizon
Digital plattform for streaming av data og video til kunder.
Statnett
Kunde; kabelinspeksjon av fjordkabler.
Kystverket
Oppdragsgiver for rekognosering av ubåt ved Fedje.
Haugesund
Sted der Reach Subsea holder til.
Nordsjøen
Område der Reach Remote 1 opererer.
Australia
Reach Remote 2 seilte dit for oppdrag.
Brevik/Porsgrunn
Verftet Trosvik Maritime utrustet skipene.
Horten
Startpunkt for seilas til Haugesund i påsken 2025.
ROV
Fjernstyrt undervannsrobot ombord på skipene; sentral teknologi.
Sjøfartsdirektoratet
Har godkjent fjernstyringsmodellen og kontrollsenteret.
Tønsberg (Teknisk Sett/TØ)
Podkasten TØ som produserer Teknisk Sett.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Bjørg Mathisen Døving
Sponsorer
Delta (fagforening)
Poeng
Det seiler skip i Nordsjøen uten noe mannskap ombord.
Gjesten beskriver Reach Remote som høyteknologiske fartøy med fjernstyring fra land.
Et stort offshore-skip bruker i snitt 12 kubikk diesel i døgnet, mens Reach Remote bruker 0,8 kubikk – en reduksjon på over 90 prosent.
Vidunderlige tall som illustrerer miljøgevinsten ved ubemannede fartøy.
Vi har investert en halv milliard i to skip uten rik onkel eller statsstøtte.
Understreker at satsingen er drevet av egne midler fra et konkurranseutsatt marked.
Det er ikke bare å seile autonomt og med kunstig intelligens.
Verten peker på at tradisjonell kommandostruktur med ansvarlig kaptein fortsatt kreves.
ROV-en har kontinuerlig vært nedykket i 22 dager – kanskje en verdensrekord.
Demonstrert i Australia under optimale forhold; ingen dykker kan konkurrere.
Hvis vi skal bygge fremtiden vår på skuldrene av norsk olje- og gassvirksomhet, virker det faktisk – her er beviset.
Verten, som normalt er kritisk til dette, rosar satsingen som et eksempel på at det fungerer.
Påstander
Reach Remote er et fartøy sjøsatt i 2025 som utfører oppdrag uten folk ombord, med fjernstyring fra land.
Kjerneinformasjon om prosjektet, gitt av Bjørg Mathisen Døving.
Skipet er 24 meter langt og har en ROV ombord.
Beskrivelse av fartøyets størrelse og utstyr.
Reach Remote kan utføre opptil 70 % av oppdragene som et konvensjonelt stort offshore-skip utfører.
Estimat gitt av gjesten i intervjuet.
Et stort offshore-skip bruker i snitt 12 kubikk diesel per døgn, mens Reach Remote i snitt bruker 0,8 kubikk – en reduksjon på mer enn 90 prosent.
Tall oppgitt av gjesten, demonstrert i drift.
Investeringen i de to første skipene var en halv milliard, finansiert med egne midler uten statsstøtte.
Oppgitt av gjesten.
Reach Remote 2 ble sendt til Australia på et lasteskip og har vært i operasjon der, mens Reach Remote 1 gjør kommersielle oppdrag i Nordsjøen.
Beskriver skipenes nåværende operasjonsområder.
Skipene er designet med vedlikeholdsintervall på 30 dager, og i Australia seilte de 26 dager sammenhengende med ROV-en nedykket i 22 dager kontinuerlig.
Demonstrasjonsresultater oppgitt i intervjuet; gjesten antyder dette kan være en verdensrekord.
Skipene ble bygget stålmessig i Litauen, deretter transportert til Norge og utrustet ved Trossvik Maritime i Brevik, med Kongsberg Maritime som skipsbygger og totalleverandør.
Informasjon om bygging og utrustning.
Kongsberg Maritime står for fjernstyringsteknologien og har tidligere testet lignende teknologi på blant annet Yara Birkeland og Asko-båten.
Om teknologipartneren og deres erfaring.
Kongsberg Maritime og Wilhelmsen har etablert et joint venture kalt Massterly, som drifter Reach Remote fra kontrollsenteret.
Om driftsorganiseringen.
Kontrollbroen på land er godkjent av Sjøfartsdirektoratet som en bro på et tradisjonelt skip, og fjernstyringsmodellen med ansvarlig kaptein er godkjent.
Om regulatorisk godkjenning.
Reach Subsea har to nye skip under bygging, som skal ferdigstilles og settes i markedet i 2027.
Om fremtidig flåteutvidelse.
Reach Remote har utført kabelinspeksjon av fjordkabler for Statnett i Oslofjorden og langs norskekysten og de vestlandske fjordene.
Oppdrag utover olje- og gasssektoren.
Reach Remote 1 seilte fra Horten til Haugesund i påska 2025 for å gjøre seg klar for pilotering, etter sjøprøver og testing.
Tidslinje for operasjonsstart.
Kystverket har et oppdrag med rekognisering av en ubåt utenfor Fedje, men det skal utføres med andre skip i Reach Subseas portefølje.
Oppdrag nevnt i intervjuet.
En typisk stor offshore-operasjon har rundt 25 personer i maritim besetning, i tillegg til prosjektteam og spesialister som følger hele seilasen.
Gjestens beskrivelse av ressursbruk i konvensjonelle operasjoner.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TØ. Mitt navn er Jan Moberg. Og i denne episoden skal vi snakke med et selskap som viser at vi fortsatt er smarte her i Norge. Og det bekrefter også at det er mulig å bygge videre på erfaringen vi har i en norsk offshore virksomhet.
og ikke minst med vår egen norske teknologi og norske investeringer, og at det er eksportmuligheter. Ja, nei, det høres for godt ut å være sant, men det er virkelig mulig dette. Og med meg i studio har jeg vicepresident for Reach Remote, Bjørg Mathisen Døving. Hei. Hei. Det var store ord fra meg. Ja, men det var en flott introduksjon. Nå må du levere. Ja, null stress. Men Bjørg, du jobber i Reach Subsea i Haugesund.
og styrer da denne satsingen på Reach Remote. Nå må du bare fortelle litt der, for jeg ble jo litt sånn blown away. Jeg synes dette er utrolig spennende. Ja, jeg tror det er mange som ikke vet at det er et skip som seiler ut i Nordsjøen uten noe mannskap ombord. Reach Remote er jo en høyteknologisk nytt fartøy som ble sjøsatt nå i 2025, og som nå er i operasjon og utfører oppdrag med
Ingen folk ombord, men med fjernstyring fra land. Navigatørene, pilotene og de som er involvert i en tradisjonell maritime operasjon sitter nå i kontrollsenter på land. Dette 24 meter lange, ubemannede skipet har en ROV i buken. Ja, det er en robot som gjør den jobben som dykkere gjorde den gangen vi utviklet ROV.
i Nordsjøen. Den er elektrisk og fjernstyres fra pilotet som sitter og ser gjennom skjermene det som en ser under vann. På den måten kan de levere
reelle data til kundene våre på kort tid. Men altså tidligere så måtte man ha et stort spesialskip eller et sånt offshore-skip, og det er jo svære greier med mye folk ombord, og nå har jo dette gått i drift i lang tid faktisk, eller et års tid. Disse skipene deres, dere har to av dem, kommer tilbake til det, men
med hva man brukte før, hvor mye av disse oppgavene kan dette skipet gjøre, ubemannet det, versus disse andre store offshore-skipene? Et stort offshore-skip har selvfølgelig et bakdekk, men ofte en robot ombord som kan dykke under vann for å se på kritisk infrastruktur. Men Ritremodt i seg selv er bygd for å bare forsyne strøm til denne roboten.
Altså du har et mindre fartegg til å utføre det oppdraget. Men sammenligner du det med et konvensjonelt fartegg, og det oppdraget som et konvensjonelt fartegg gjør, så kan vi kanskje utføre opp til 70% av det som et storkip utfører.
Ja, 70 prosent, ja. Og da med bare en brøkdel av drivstoff å bruke, for eksempel? Ja, altså et stort skip bruker gjerne i snitt 12 kubikk med diesel i løpet av et døgn, mens Ritz Remote har demonstrert at det bruker i snitt 0,8 kubikk. Så det er jo mer enn 90 prosent reduksjon. Ja, du verden. Og...
Jeg må bare spørre da, bare for litt rask historie her. Reeds Shipsy har jo holdt på i mange år og har jo vokst mye. Hvordan kom dere inn i å satse på dette segmentet? Vi er jo et konkurranseutsatt marked, og det er klart at store skip koster mye å bygge, store skip koster mye å drifte, og så har du ikke så effektiv bruk av ressurser alltid i spørsmålet.
Spesielt hvis du trenger en spesialist med deg på oppdrag. Hvis vi skal ut på et oppdrag offshore med et stort skip, så har du gjerne
25 i den maritime besetningen, og så har du gjerne et prosjekttim i tillegg til det, og så har du alltid en spesialist, og den spesialisten han må være med på hele selasen ut, og han må vente til det overgjennet dykker ned, og så kommer hans tid der han skal kikke på noe. Og så blir han på en måte gjest ombord i 14 dager, og det sier litt om hvordan vi kan ha mer effektiv bruk av ressurser da, og spesialister.
Men til lytterne så må vi jo nevne da at dere har bygget to av disse, Reach Remote 1 og Reach Remote 2.
Og begge disse har vært i drift nå siden de ble sjøsatt i fjor. Men det har jo kostet litt å bygge disse også. Det er 24 meter lange stålskip med en ROV i buken. Ja, altså investeringen har vært en halv milliard for to skip. Og det er klart, det synes jeg er ganske sprekt. Vi har investert med egne midler og ikke hatt noen rik onkel eller noen statsstøtte til å gjøre dette.
Men vi må avsløre for lytterne også hvor disse skipene går. Det ene har gått i Nordsjøen, og det andre har gått ganske langt unna, i Sørsjøen får vi kalle det, i Australia. Ja, når vi sjøsatte de så har vi pilotert de og vist frem kapasiteten til kundene, og raskt så fikk vi hus på at her var det mulighet for oppdrag i Australia.
Så etter å ha demonstrert at disse skipene seiler og er funksjonelle og klarer å samle inn de datene og levere til kundene som vi hadde forventet, så satte vi Ritromot 2 på et lastekip og sendte ho til Australia for oppdrag der. Mens Ritromot 1 er fortsatt her i Norsjøen og gjør kommersielle oppdrag for kundene her.
Hva med seilingstid da? De går jo foreløpig på fossilt fjul, de er hybrider, har jeg skjønt. Hvor lenge kan de være ute, og når må de hjem?
Ja, de er designet med vedlikeholdsintervallet på 30 dager. Og nå har vi demonstrert i Australia med optimale forhold at vi kunne seile i 26 dager sammenhengende. Og i tillegg faktisk hadde vi ROV-en nerdykket kontinuerlig i 22 dager, som jeg tror kanskje er en verdenskår. 22 dager under vann på ROV-en? Yes.
Akkurat. Det høres jo ganske... Det er ingen dykker som kan. Det kan vi være enige om. Men jeg skjønner jo det her nå, at...
ROV er jo en rosinpølse her, og jeg kan ikke mye om dette heller, men det er forskjellige oppdrag. Noe kan være foto, noe annet kan være overvåkning, dere kan sikkert rengjøre ting eller skru på ventiler, men nå må jeg ha med deg ganske mye verktøy da.
En ROV kan ha med seg en del verktøy. Den har jo to armer foran som man kan bruke til å skru med, og på de armene kan den ha forskjellige typer verktøy. Det kan være en kniv, det kan være kamera, det kan være en høytrykspiler, etterpå.
Og så har den en liten mage som du kan ha oppbevare og utstyr i, som man har med seg ned. Og så har vi to garage ombord på Ridsremot, der det kan ligge mye annet spennende verktøy som man kan hente og ta med seg i forhold til det oppdraget som skal utføres. Vi får forlytterne å nevne at denne roboten du beskriver det på størrelse med en liten elbil. Stemmer det, ja. Så det er jo ganske stort egentlig.
Men ikke når du kommer ut på havet, skjønner jeg. Men nå har jo dere allerede erfaring med å ha dette i drift. Og jeg tenker jo at når man sender RYTS remote en eller to ut på oppdrag, så har man en tanke om hva man skal gjøre, selvfølgelig. Men det hender jo at ting kommer på som man ikke hadde tenkt på, så er man da i stand med en verktøykasse til å gjøre ting man ikke egentlig var forberedt for.
Det spørs jo hva slags overraskelsen får, men det er klart at vi har utstyr som vi kan både observere med, og vi har noen verktøy som vi kan løse oppdraget med. Som regel har vi en liten mistanke om hva vi finner, så da har vi tenkt på det på forhånd, og er forberedt på eventuelle mindre overraskelser.
En annen ting som fascinerte meg er at jeg har skjønt at denne ROV-en også har en
liten er det med seg? Ja, den kan ha det, fordi at du kan si at en sånn robot, den er en ryggsekk som kan ha med seg mye forskjellig, sånn at hvis det skulle hende at vi kommer på et sted der det skal være litt trangt og vanskelig å komme til for en sånn liten bil, så du kalte det, så har vi en mindre robot som kan fly ut og gjøre inspeksjon på litt mer trange områder da.
Det blir sånne kinesiske dukker. Men det er utrolig inspirerende, egentlig. Og dere har jo stått for alt dette.
Og det er jo fascinerende, jeg har alltid vært litt kritisk til at vi skal bygge fremtiden vår på skuldrene av norsk olje- og gassvirksomhet videre, men dette er jo et eksempel på at det faktisk virker. Fordi her kan dere komme inn på helt nye og absolutt andre områder. Altså oppdraget vårt er jo å passe på kritisk infrastruktur. Og det er ofte for olje- og gasskunder, men nå har vi jo utført oppdrag for starten etter for eksempel med å gjøre kabelinspeksjon på fjordkablene,
I Oslofjorden og langs norske kysten og i de vestlandske fjordene. Ja, og dere har allerede to til under prosjektering, to skip til? Ja, vi har jo et ønske om å ha en sånn type portefølje av skip over hele verden. Og vår satsing er jo å bygge opp en flåte.
Så i ledd av det så har vi to nye skip i bygging som er akkurat like som Ritsjermat 1 og 2 som skal ferdestilles og settes ut i markedet i 2027. Men fortell litt om hvordan dette fortoner seg. Dere har jo mye kameraer ombord her, skjønt, og disse fartøyene selv uten ROV-en kan gjøre noen kartleggingsoppdrag også? Ja.
Men hvordan fortoner det seg for de som sitter hjemme, jeg vet ikke om de sitter i Haugesund, og er på broa? For det finnes jo ikke plass til mennesker ombord i disse skipene. Stemmer det. Det er en renspikk av drone, så det er ikke plass til folk ombord. Derfor må vi ha kontrollsenter på land.
Så de som er navigatører, de er utdannet kapteiner og sitter på kontrollsenter på land, der de har fått seg en flott ny bro, som kvalifiserer som en bro på et tradisjonelt skip, godkjent av sjøfartsdirektoratet. Og de som flyr roboten, de sitter i sitt eget kontrollsenter, som er tilrettelagt for den type operasjon. Og i sammenlignende
Så samhandler vi gjennom en digital plattform som vi kaller for Reach Horizon, der vi streamer alle videoer og innsamler data direkte til kontrollsenteret og direkte til kundene. Så dere opprettholder jo da, høres det ut som, den naturlige kommandostrukturen som er ombord på et skip?
Og det finnes jo ikke så mange andre muligheter når du skal ha godkjenninger og all den ting. Det er ikke bare å seile autonomt og med kunstig intelligens. Nei, disse skipene blir fjernstyrt, og det er en modell som er blitt godkjent av sjøfaste rektoratet, som gjør at du har en kaptein som er ansvarlig for sitt skip, og han må følge de tradisjonelle sjøveisreglene.
Du må fortelle oss litt om hvem dere har hatt med dere på laget for å gjøre dette, for det er klart her er det jo kompetanse og løsninger fra mange. Hvor er disse fartøyene bygget, og hvem har dere med på partnerskiden?
Ja, altså Reach Subsea er jo et teknologiselskap som er opptatt av å utvikle ny teknologi, men akkurat fjernstyring av skip, det har Kongsberg Maritime stått for. De har testet denne typen teknologi på Bastefosen i mange år, har bygd skip som Jarabirkeland og Asko-båten, og har et eget utviklingsprogram på fjernstyring av skip.
Fjernstyring av roboter har vi gjort ganske lenge, og det er det som ReachHub sier spesialister på. Men for å drifte skyperne har Kongsberg Maritime sammen med Willemsen etablert et joint venture som kalles for Masterly. Der jobber alle spesialister, navigatører og maskinister som drifter Reach Remote fra sitt kontrollsenter. Hvor ble disse bygget?
Skipene ble faktisk bygd stålmessig i Litauen når krigen i Ukraina brøt ut. Så ble de transportert til Norge og ble utrustet på et verft som heter Trossvik Maritime, som ligger ut forbi Porsgrunn i Brevik. Men det er Kongsberg Maritime som er skipsbygger og som leverte skipene nøkkelferdige til Ritsøpsi.
Og da skjønte jeg at dere seilte rett fra verftet, og det var en varm start, som det heter. Ja, det hadde jeg blitt lovt, at du trenger ikke være bekymret, Bjørg, disse båtene skal vi klare å fjernstyre fra land. Så det var en tåre som falt når de tok sine første nautiske myl ut på havet utenfor byen Porsgrunn, og det viste seg at de virket bare i fordagen. Men gikk de rett i oppdrag?
Nei, da hadde vi sjøprøver og testing. Og så når vi var ferdigstilte, så seilte Richard Mautheim i påska i 2025 fra Horten til Haugesund for å gjøre seg klar for piloten. Det er mindre enn et år siden.
Dette har gått fort. Det har gått lynende fort. Den seilte ikke alene til Australia, den andre? Nei, den ble satt på et lasteskip og transportert til Australia, og har vært i operasjon der siden. Men det er jo fordelen da, når du er 24 meter lang, jeg vet ikke hva de veier, men det er jo mulig å seile dem på et større skip. Ja, det er jo veldig praktisk å kunne løfte dem på land for velikehold og for transatlantisk transport.
Nå er dere i gang med nummer tre og nummer fire. Er det store endringer eller modifikasjoner dere har gjort, eller er det feil med å gjøre? Vi har jo noen forbedringer som vi ønsker å gjøre, men det er mindre forbedringer. Men det er ikke plass til mannskap og toalett og sånt? Absolutt ikke. Nei, men da...
Jeg må jo spørre også, vi er jo i en voldsom forsvarsoppbygging både i Europa og i Vesten, og Europa skal ta vare på seg selv. Hvordan er det markedet da for dere? Ser dere noe der? Nå har dere jo virkelig laget et produkt som har potensial langt utenfor olje- og gassektoren her hjemme.
Absolutt. Som jeg nevnte så gjør vi jo noen oppdrag for Statnet for å følge med på kritisk norsk infrastruktur. Og det er klart at forsvaret ser jo også nå muligheten for å kunne kjøpe sivile tjenester slik som Ritsremot. Så her finnes det veldig mange forskjellige oppdrag som Ritsremot kan utføre langs norske kysten. Du nevnte før sendingen her også denne ubåten utenfor Fedja. Ja, det er det.
Det er jo et oppdrag der en gjør rekognisering for å se på denne ubåten. Det er et oppdrag fra kystverket. Men det skal utføres med andre skip i vår portefølje. For Rydkjøpsi har jo andre større skip, som vi var enige på, som er mer egnet for mer konstruksjonsoppdrag. Ja, og det blir fortsatt nødvendig, fordi det blir jo spesielt når utstyr skal opp fra havet eller settes ut, så må man jo ha de store skipene selvfølgelig. Stemmer.
Du, avslutningsvis Bjørg, hvis du ser i krystalkula, og du sitter jo nå, tenker jeg, på et par skip i porteføljen din, som dette er jo beviset på at noe nytt virkelig er på gang, men se fem år frem da, hva drømmer du om?
Nei, det drømmer jo om at vi får frihet til å operere i Nordsjøen. Altså det å ha sånne type skip i kommersielle oppdrag er jo bevist at det fungerer veldig bra. Og med de to nye skipene som vi har i bygging, å få de inn og øve på å ha en portefølje av sånne type fjernstyrte skip er jo veldig spennende.
Så jeg håper jo da at innen fem år så har vi ytterligere flere skip i drift, og kanskje litt mer internasjonalt. Da får du jo samhandling mellom disse skipene også, og forhåpentligvis blir det en utbygging av flyttene av havgjen i Nordsjøen også. Det blir jo potensial for mange tjenester. Absolutt. Hva med oppdrettsbransjen?
Der har vi ikke vært så veldig aktive, men det er klart at å begynne mer med offshore oppdrett for eksempel, så vil jo Reach Remote være en perfekt plattform for å drive inspeksjon og likehold av sånne type installasjoner. Det skal jo legges nye kabler til utlandet også, tenker jeg på strøm.
og vi har vel kanskje noen gruvedrift på havbunnen, og det er mye på gang. Veldig mye spennende for Rieser Moldt, absolutt. Dette var meget spennende, og jeg må bare ønske dere lykke til videre. Vi hører gjerne en løpemelding når de neste to er klare for seiling. Takk til deg, Bjørg Mathisen Døving i Rieser Moldt, og mitt navn er Jan Moberg.