1/26/2023

Får mye mer ut av dyregjødsel | #473

Teknisk Sett podcasten besøker N2 Applied, et selskap som har utviklet en teknologi for å omdanne husdyrgjødsel til fullverdig gjødsel. Teknologien er basert på Birkelands arbeid med lysbuer og bruker luft og strøm for å omdanne nitrogen. EU har investert 150 millioner euro i N2 Applied, og de har nå inngått en avtale med en stor tysk produsent av melkeroboter for å masseprodusere maskinen. N2 Applied ser et stort potensial i å hjelpe bønder med å redusere utslipp og forbedre matsikkerhet.

00:00

I denne episoden diskuterer vi innovativ teknologi for gjenvinning av gjødsel og bærekraft i matproduksjonen.

06:35

Kostnadene for solenergi reduseres drastisk, noe som gir nye muligheter for bærekraftig produksjon innen landbruk og matsikkerhet.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på bar med Odd-Rikard Talmont. Hei Jan! På privatbar faktisk. I Kongsberg. Ja. Med publikum. Fantastisk. Ja. Hei herre.

Det er flere som deler mitt syn på fotball her. Ja, det er hyggelig. Ja, for når dette opptaket går her, så er det en fotballkamp på TV. Men, Odd-Rikard, vi er tilbake i Kongsberg. Vi har faktisk vært her en del innimellom. Og nå skal vi faktisk snakke om og med et selskap som vi har besøkt før. Ja, faktisk. Da var vi litt lenger oppe i Dahlen. Ja, faktisk.

Starten av nummedalen? Ja. Og dette er veldig spennende, for vi drar oss inn på en mann og et tema som du er veldig opptatt av, nemlig Birkeland. Birkeland er min store helt gjennom tidene. Han og Sam.

Så da er vi der. Men vi skal rett og slett snakke om hvordan veldig konkret QMECK kan bli gjenvunnet der og da. Ja, det har dratt med oss Senterpartiet også her i dag. Velkommen til co-founder Grete Sønsteby, N2 Apply. Takk. Grete, da vi var hos dere for to år siden, så hadde dere akkurat fått

Jeg tror det var 2,5 millioner euro fra EU for å videre teste dette konseptet deres om å omdanne QMEC til å bli fullverdig gjødsel. Hvordan har det gått? Det har gått veldig bra. EU valgte å gå inn med i overkant av 40 millioner kroner for å teste ut den teknologien her på gårder rundt i mye av Noreuropa.

Så det har vi gjort i de siste halvandet årene. Og det å kjøre ni fullskalige maskiner ute på gårder i Norge, Sverige, Nederland, UK, Skottland, Nidland, ja, det har vært stort. Men du, Grete, det er jo mange som lurer på, er ikke gjødsel fullverdig da?

Det er jo naturens gang, det. Det er jo det som er så fantastisk. Husdyrmøkk, ikke sant? Det fordamper veldig mye ammoniak og metan fra husdyrmøkk. Og så lukter det jo så vondt. Og dette her gjør jo at ungdom ikke vil spise kjøtt og ikke vil drikke melk.

Det er en utrolig viktig ting å greie å få til sirkularitet i matproduksjonen, få til matsikkerhet og sørge for at utslippene av disse klimagassene stoppes, slik at ungdom igjen kan spise kjøtt og drikke melk og samtidig løse klimakrisen. Vi snakker om et av de virkelig store utslippene i prosent av total utslipp i verden når du tar med landbruket.

Det er jo det. Det er jo absolutt det. Vi produserer mat på en veldig ineffektiv måte, og det kan vi gjøre noe med. Og det er det NT-Applied handler om. Det er jo en annen myte. Hvis jeg tar kumøk, grisemøk, hva noe enn det er, og sprer det ut på jordet, så vil jeg tenke at dette er godt gjørsel, men det er det ikke.

Nei, for du har tapt veldig mye av næringsstoffene. Og det er jo det som er så ille forbundet at 30-80% av næringsstoffene hans forsvinner før plantene får tak i dem. Det er fantastisk for gjørselselskapene selvfølgelig, de som produserer fossil gjørsel. Og det er jo all gjørsel som holder verdens befolkning i liv i dag, er jo fossilt produsert fra fossil gass i Midtøsten og Nordafrika, eller fra...

fra kull i Kina. Så det å erstatte det med at bonden selv kan bare rett og slett bruke møkka han har på jordet, eller på sin egen gård, bruke solceller på lovetaket eller vindmøller på jordet, og så behandle møkka, sånn at den beholder alt nitrogenet, så bonden resirkulerer nitrogenet på gården. Alt han trenger er en maskin fra nedre Nummedalen. Det er det han trenger. Han trenger en N2A-flyet-maskin.

Bygd inn i en konteiner, plassert på gården. Men da må du forklare kort, hva gjør denne maskinen? Denne maskinen tar luft. Det er det eneste råstoffet den trenger, er luft. Og så trenger den strøm. Og luften krekker alle molekylene i luft, altså nitrogenmolekyl og oksygenmolekyl. Og så dannes den NO-gass, og denne NO-gassen absorberes i flytende væske, som da er møkka. Møkka er flytende.

Når det skjer, så reagerer NO-gassen med ammoniakken i møkka, og da dannes ammonium og nitrat, og da stopper du alle utslippene.

av metan og ammoniak. Og det er løsningen. Og du får fullverdig hjørsel? Ja, da slipper bonden å kjøpe kunsthjørsel. Da kan han bare spre møkka på jordet og ha like mange kur neste år som det han hadde i år. Genialt da, Rikard? Det er virkelig genialt. Men siden vi har innledet med Birkeland, så er jo det litt av hemmeligheten her. Fordi at din medgrunder har jo jobbet som forskningschef i Hydro, eller i Jara da. Ja.

sett på det her, hva Birkeland egentlig visste når han døde i 2017, var det vel? Han mente vel at han hadde fiksa det her med

med lysbuen den gangen og det har man ikke klart å finne ut av før dere nå klarer å bevise i hvert fall komme veldig langt på vei Altså Birkeland hadde jo en helt fantastisk teknologi og den var jo basert på strøm Rukanfossen, dette var jo enestående det løste jo virkelig hungerslød i tidlig på det forrige århundret

Og så ble jo det utkonkurrert av Haber-Bosch, som er fossilt basert. Det forrige århundret var jo fossilt, så Birkeland ble jo utkonkurrert veldig raskt. Men så har han jo da vært misforstått i 100 år. Og det er jo det Rune, min medgründer, som også har vært kom fra Jara, har gått inn i og sett på. Ok, Birkeland var misforstått. Ergo, hvis vi klarer å få oppklart de misforståelsene, så kan gjørselproduksjon basert på strøm være lønnsomt i det århundret vi nå går inn i.

Og dette er jo klue. Kostnaden for å produsere strøm stuper. Så fra vi etablerte NTU Applied i 2010, så 12 år siden, så koster nå en kilowattimme solstrøm en tiendel av hva den gjorde for 12 år siden. Ja, vi må ikke la oss lure av de skyhøye strømprisene som er midlertidige. Nei, det er midlertidig. Dette fortsetter å stupe. Så distribuert prosessindustri, det er en kjempeidé.

Ja, fordi her har de jo da... Det er litt som Kolumbi-egg for at de kjøper en maskin fra dere. Og den er ikke nødvendigvis så dyr. Kostnadene her er strømmen for å få omdannet dette. Ikke behøver du å frakte møkka langt bort fra kilden heller. Og du får det omdannet, så det blir veldig lokalt alt dette. Men...

Hvor står dere nå? Dere fikk fantastisk tilskudd fra EU. Litt ironisk husker jeg, var jo at da var jo UK, altså Storbritannia, akkurat på vei ut av EU, men der hadde dere mange testkunder eller brukere. Så det var litt morsomt, men hvor står dere nå?

Du vet hva? Nå er det veldig moro å være oss. For to uker siden signerte vi en avtale med en veldig stor tysk produsent av melkeroboter. Verdens nest største. De ønsker seg eksklusive rettigheter på å produsere denne maskinen vår og bygge den inn i sin leveranse til bønnene. Innenfor melkeproduksjon og bitproduksjon særlig. Men det å ha en

et selskap i ryggen som kan masseprodusere entomaskinen, da blir det ti tusenvis av dem. Da gjør du en forskjell for både klima og du gjør en stor forskjell for matsikkerhet i verden. Og det er jo det som er blitt den store, store utfordringen. Matsikkerhet og energi. Og vi kommer rett inn der med en produksjonspartner som virkelig gjør det. Som har kontakt med de store bøndene.

Ja, som har allerede øverlegger og elektriker og maskiner stående ute der, så man kan velikeholde vår maskin sammen med at man velikeholder det bondene allerede har fra før. Tyskene er jo veldig flinke til det her med solstrøm. Er det det som er tanken å legge solstrøm på taket på loven? Det vil vi. Veldig mange ønsker å gjøre. Men dette for oss er det en produksjonspartner på den ene siden som skal produsere maskinen, gjøre det veldig

sånn at den skal gå betydelig ned i pris fra hva skreddersøm betyr. Og så har de en lisens på å bruke denne teknologien inn i sine melkefjøs, sånn at de får en ordentlig bærekraftsfordel og kan markedsføre den. For de er langt foran resten av markedet når de får dette til. Men Grete, jeg er nødt til å stille spørsmålet. Vi står her i Kongsberg, og dere har tilholdet bare rett utenfor byen her. Måtte vi til Tyskland for å få dette gjort?

Det hadde du ikke måttet, men det ble veldig fristende da. Ja, det er ikke noe å klamre dere for. Jeg tror vi er ikke noe gode til å ta vare på lovende teknologier i Norge. Jeg tror når vi kommer der at du skal skalere og du skal hente penger og du skal gjøre de store tingene,

så er nok andre lands miljøer tyngre og mer tremavlent enn det vi klarer å få til hjemme. Det er litt irriterende, Rikard. Her har vi oppåtil en lovende loveteknologi. Det må vi ta opp. Dette er ikke det eneste eksempelet. Det er veldig, veldig mange. Men jeg ble også nysgjerrig på en sånn maskin. Hvor mange kuer kan jeg ha?

Den maskinen vi har nå, den kan håndtere møkka fra 150 til 200 kuer. Det er...

Og det er omtrent det som er en besetning. Selv om du har mange flere kuer, så deler du dem opp i litt sånne grupperinger, så 200 er ganske passet. Tenker du på en ny jobb igjen? Ja, ikke uten deg. Du kan ta landbruksutdannelsen, så kan jeg kjøpe maskin. Men det høres også veldig forlokkende ut her med, jeg vet jo fra sist vi var her, at mange av disse bønnene i dette markedet

har enten allerede solinstallasjon eller vindturbine på eiendommen eller gårdensken. Så her er det jo sånn at du kan gjøre disse prosessene når vinden blåser eller sola skinner, eller kan du bare la møkka ligge til du har billig strøm liksom?

Ja, men det er jo det som er ganske enstående. Når du skal bygge et nett med fornybar strøm, så trenger du noen som kan bruke strømmen når det er ingen andre som vil ha den. For oss. Dette er ikke et capex-skep, det er et opex-skep. Det er strømmen som koster. Ja, det er driften som koster, ikke investeringen. Så når du da kan produsere møkk og behandle møkk som det bare står etter når strømprisen er lav,

og så kan du la maskinen stå når det er dyrt, så bruker du jo egentlig denne møkka som et batteri nærmest for bonden. Men i en normal situasjon, når du konkurrerer med, la oss si, Yara, hva skal til for at det rett og slett blir finansielt konkurransedyktig? Ikke bare med tanke på bærekraft og sånn? Altså i forhold til kunstig asyl? Ja, er det et stort gap?

Hvis vi får samme prisen på strømmen, hvis bonden får samme prisen på strømmen som det Jara får når de skal produsere grønn indrogen, eller grønn ammoniak, det er den strømprisen vi trenger. Og så trenger vi at bonden får betalt for å stoppe utslipp. Det må være lønnsomt for bonden å stoppe utslipp. Hvis du ikke får betalt, så gjør jo ikke bonden det. Så det øyeblikk du får den mekanismen på plass,

Det vil jo skje med takk på CO2-avgifter i hele EU. De vil jo få presset på seg. Danmark har jo allerede gått den veien. Du ser at det kommer. Men det går jo sakte, fordi den fossile verdikjeden har en enorm lobbykapasitet. Så hvis man kan drøye det et år til og et år til før endringene skjer, så er jo sånne som oss da skadeligende. Fordi det tar enda et år før du er lønnsom ute i et marked.

Men dette er jo veldig spennende, fordi du vil jo kunne snu den negative forestillingen vi har om å dyrke rødt kjøtt. Ja, det kan du. Vi berger hamburgeren. Ja, den berges gjennom laboratorisk kjøtt, men du stopper jo det. Du trenger jo tarmen til kua også. Det er for matsikkerheten. 60 prosent av varialene i Norge kan bare dyrke rødt kjøtt.

virker grass, altså da må du ha noe som kan konvertere det grasset til noe som vi kan spise så det er et veldig viktig poeng, og dessuten hvis du skal bruke syntetisk kjøtt, det er jo nitratene du trenger da også, så du kan jo bruke samme maskinen og bare kjøre nitratene direkte inn da, hvis det er det man vil

Her er det mange anvendelser. Nitrat og protein, det er jo det det handler om. Og det er det vi lager. Og det er jo det EU har skjønt når de har sagt at vi går inn med egenkapital. Her, vi går inn med 150 millioner i egenkapital. Gratulerer. Fordi dette er jo det neste trinnet. 2,5 millioner euro da vi var der sist, og det ble litt over 40 millioner med andre ting. Og nå har dere altså fått EU med på.

og si at dette selskapet er verdt å investere i, vi blir med, men dere må da skaffe andre investorer i tillegg, og da kommer de inn, da er EU garantert å bli med.

Nei, men det er en veldig... Altså, EU er jo den store pådriveren. Altså, hele denne akselerasjonen mot fornybar som de driver med, hele farm-to-folk-målsettingene de har, målsettingene de har rundt å stoppe uttapet næringsstoffer, alt dette gjør, og de skal gjøre det innen 2030, ikke sant? De skal gjøre store ting på disse 7,5 årene som er igjen. Og da sier EU, vi trenger den teknologien, vi går inn med 150 millioner i egenkapital, hvis dere skaffer 150 millioner fra det private markedet.

Fordi de 150 millionene som da skattes fra det private markedet, de setter prisen, de setter verdien på dette selskapet, sånn at det ikke er... Ja, rett og slett pris per aksje. Men jeg må jo stille spørsmålet igjen da. Kunne ikke disse pengene kommet fra norske investorer?

Eller norske miljøer? Vi har jo prøvd med Investi Nord og Nysnø og disse miljøene. Det er jo sånne ting de skal investere i, er det ikke det? Jo, det trodde vi også. Men de bare bruker masse av vår tid og spør og spør og spør, og så, nei, det ble ikke noe dessverre. Så det er veldig flott at EUs program går på at de tilsangner først,

Og så kan du selv gå ut til de som sitter med egenkapitalen, de private, og få de pengene inn. Så det er en veldig, veldig god modell. Vi har jo et veldig stort norsk selskap som er i bransjen fra før, som nå skal gå om gjennom grønn hydrogen via grønn ammoniak. Og det...

bruker mye strøm, da. Men det er jo fantastisk, for det blir jo så dyrt at vi kommer til å være lønnsomme til rader. Jeg tror jeg vil ha tatt meg en tur til Skøyen, Grete. Ja, men vet du hva? Vi hadde holseder på besøk i juni. Hadde jeg? Ja. Og det var så hyggelig. Ja, men det hjelper jo ikke bare å være hyggelig. Nei, det gjør vel ikke det? Nei, nei. Men det er jo et første skritt. Ja, absolutt. Altså, dette er jo utrolig. Altså, igjen...

Ute på Kalle Landsbygda i Norge så finnes det internasjonalt ledende selskaper innenfor akkurat det vi trenger for det grønne å skifte. Det er utrolig. Men avslutningsvis, Grete, markedet og tempoet deres, altså

Nå skal dere ut og få godkjentstempel av noen private investorer, eller i hvert fall med privatkapital, samlet eller ikke. Det ser du lyst på, sier jeg. Vet du hva? Jeg har holdt på med dette i 12 år. Det har vært en kamp i 12 år. Nå kommer jo folk til oss. Nå er det ikke vi som går til dem. Nå kommer bøndene til oss. Vet du hva?

Det er som natt og dag. Ja, men hvor fort skal dette gå da? Når er disse maskinene klare for leveranse fra fabrikkene i Tyskland? Vi tar imot ordre nå, og vi skal ha installasjoner i stort månn i løpet av 2023. Og så er det skikkelig store skrittene til 2024. Og innen 2030 har vi installert mer enn 10 000 maskiner. 10 000? Ja.

Nei, jeg er veldig nysgjerrig. Har det vært i Kina? De har et ellende jordsmål. De bokgrunner om de ikke får kunstgjørelse. Og de har utrolig mye griser. Ja, det har de. De trenger skikkelig hjelp. De gjør det. Og det å få karbonet tilbake på åkeren, akkurat det som vi gjør. Alle disse mikrobene. Fantastisk. Ja, fordi her snakker Råd-Rikard om griser. Det kan jo gjelde også...

fiske, alle typer organisk avfall. Og så at du fjerner lukten. Når kumørk har vært gjennom vår maskin, så lukter den jo en blanding av mørk sjokolade, lakriste og litt saltvann. Jeg fikk kanskje lyst på det. Ja, ja, ja. Nei, men Grete, vi må bare gratulere

Og så, jeg pleier å avslutte med at vi kommer innom igjen, vi har med paret, og så sjekker vi hvordan det går. Det synes jeg dere skal. Ja, tusen takk til deg. Det var en mulig grunn til det. Tusen takk. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

N2 Applied

Et norsk selskap som har utviklet en teknologi for å omdanne husdyrgjødsel til fullverdig gjødsel.

Birkeland

En norsk forsker kjent for sin arbeid med lysbuer. N2 Applied bruker hans arbeid som grunnlag for sin teknologi.

Den europeiske union, som har investert 150 millioner euro i N2 Applied.

Tyskland

N2 Applied har inngått en avtale med en stor tysk produsent av melkeroboter for å masseprodusere sin maskin.

Melkeroboter

Roboter som brukes i melkeproduksjon. Den tyske produsenten vil integrere N2 Applieds teknologi i sine melkeroboter.

Yara

Et norsk selskap som er en stor produsent av kunstgjødsel, som N2 Applied konkurrerer med.

CO2-avgifter

En avgift som kan føre til at det blir mer lønnsomt for bønder å bruke N2 Applieds teknologi for å redusere utslipp.

Fossil verdikjede

En gruppe selskaper som er avhengig av fossile brensler, som kan motsette seg endringer til fornybare løsninger.

Grønn hydrogen

Hydrogen produsert ved hjelp av fornybar energi. Det er en viktig del av det grønne skiftet.

Grønn ammoniak

Ammoniak produsert ved hjelp av fornybar energi. Det er en viktig del av det grønne skiftet.

Solstrøm

Strøm produsert ved hjelp av solceller. Det er en viktig del av det grønne skiftet.

Vindkraft

Strøm produsert ved hjelp av vindturbiner. Det er en viktig del av det grønne skiftet.

Investi Nord

En norsk investeringsfond som ikke investerte i N2 Applied.

Nysnø

En norsk investeringsfond som ikke investerte i N2 Applied.

Farm-to-folk

En strategi for å redusere avfall og øke bærekraften i matsystemet.

Kina

Et land med et stort jordbruksmarked, som N2 Applied ser på som et potensielt marked for sin teknologi.

Mørk sjokolade

En beskrivelse av hvordan husdyrgjødsel lukter etter å ha blitt behandlet med N2 Applieds teknologi.

Lakris

En beskrivelse av hvordan husdyrgjødsel lukter etter å ha blitt behandlet med N2 Applieds teknologi.

Saltvann

En beskrivelse av hvordan husdyrgjødsel lukter etter å ha blitt behandlet med N2 Applieds teknologi.

Teknisk Sett

En podcast fra TU, som intervjuer Grete Sønsteby fra N2 Applied.

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin som produserer podcasten Teknisk Sett.

Kongsberg

En by i Norge hvor Teknisk Sett besøker N2 Applied.

Nummedalen

En dal i Kongsberg hvor N2 Applied har sitt hovedkontor.

Skøyen

En bydel i Oslo hvor et stort norsk selskap som er i bransjen fra før, som nå skal gå om gjennom grønn hydrogen via grønn ammoniak.

Holseder

En organisasjon som besøkte N2 Applied i juni.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Talmont

Guest

Grete Sønsteby

Lignende

2/22/2021

Wolfgang Wee Uncut

Anders Lerberg Kopstad | Regenerativt Landbruk, Jord, Karbon, Beitedyr, Skog, Matangst, Biologi

Wolfgang Wee Uncut #104: Anders Lerberg Kopstad er bonde og landbruksrådgiver, og arbeider med utvikling av regenerativt landbruk. Se hele episoden her: https://youtu.be/OOEMB1q4hjc #biologi...

Se mer

6/6/2019

Teknisk sett

Episode 196 - Digitalt strømgjerde

I 20 år tenkte industrimekaniker og ingeniør Oscar Hovde Berntsen på hvordan man kunne holde orden på buskapen, uten å sette opp og vedlikeholde kostbare gjerder. Etter hvert gikk det opp et lys, og i 2011 startet han selskapet Nofence hvor han er teknisk sjef. De var først i verden med å sette digitale halsbånd på geiter, som er praktisk talt umulige å gjerde inn. Med halsbåndet, som er utstyrt med GPS, mobilkommunikasjon, batterier og solceller, kan de gi dyrene et lydsignal om at nå bør de ikke gå lenger i den retningen. Ellers kommer det et lite støt. Lærekurven er ethvert smart menneske verdig, og plutselig er selv geiter en håndterbar dyregruppe. Så håndterlig at utleie av geiter til kraftselskaper for å holde traseen fra for ettervekst er blitt butikk for bønder. I dag snakker vi med den moderne digitale gjeteren.

Se mer

1/21/2024

Wolfgang Wee Uncut

Birger Svihus | Kjøtt: STORFE | Drøvtyggere Del 1 | Mat & Ernæring EP15

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Se mer

11/18/2021

Leger om livet

#44. Jorda, bærekraft, mat og antibiotikaresistens. Med Ola Hedstein.

Denne uken er den internasjonale antibiotika-uken, og da dette er et så viktig tema sender jeg derfor to episoder om temaet!I dag skal vi snakke om jorda vår, bærekraft, matproduksjon og antibiotikaresistens. Og med meg til å snakke om dette har jeg kunnskapsrike og meget kompetente Ola Hedstein Ola. Hedstein har master i husdyrvitenskap fra NMBU, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet og har 35 års erfaring fra den norske matbransjen. Han har jobbet som spesialrådgiver for Landbruks og matdepartementet, som direktør for Stiftelsen Norsk Mat og administrerende direktør for organisasjonen Norsk Landbrukssamvirke. Og siden høsten 2020 har han startet opp en helt ny påvirkningsbedrift for bærekraftig matproduksjon kalt Rethink Food sammen med medgründer Siv Heimdal. Vi går inn på følgende i dagens episode:Hvorfor vi skal tenke nytt om matHvorfor det er mye håp for fremtidenHva vi kan gjøre for å få et godt og bærekraftig samfunnHvorfor vi skal satse på god norsk matproduksjonRegenerativt landbrukHvorfor dyrene er så viktigHvorfor dyrene og plantene må være friske for at vi mennesker skal holde seg friskeHvorfor vi må jobbe sammen, ikke mot hverandreHvordan jorda i verden blir brukt oppAntibiotikaresistensHvorfor fremtiden blir bra!Linker:https://www.fhi.no/sv/antibiotikaresistens/om-antibiotikaresistens/https://antibiotic.ecdc.europa.eu/nbhttps://www.fhi.no/nyheter/2021/Antibiotikauken2021/Link til Rethink Food og Ola Hedstein:https://rethinkfood.no/derfor-etablerer-vi-rethink-food/Om du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål, skriv gjerne under episoden på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/24/2023

Wolfgang Wee Uncut

Jan Raa | Jord, Helse, Tarmfloraen, Overvekt, Kreft, Landbruk, Immunforsvaret, Betaglukaner

Wolfgang Wee Uncut #416: Jan Raa er entreprenør, æresprofessor, professor i mikrobiologi, har doktorgrad i organisk kjemi. 0:00 Oppvekst 7:00 Vaksiner og planter 9:58 Betaglukaner 14:07...

Se mer

2/14/2022

Biohacking Girls

52. Bærekraftig gårdsbruk

Marthe Bogstad ble bonde som 25 år gammel, de siste årene har vi hørt henne i heftige debatter i media. Hun driver Randby Gård og har 50 melkekuer og 200 dyr på gården, kuene melkes med en melkerobot, dette høres teknisk ut men viser seg å følge kuens døgnrytme på en mer naturlig måte. Vi besøker henne i fjøset og har en engasjerende samtale om bærekraftig gårdsbruk, dyrehold, regelverk, økologisk, myter og sannheter, og hva du kan gjøre for norsk landbruk og som forbruker når du skal handle og hvordan du skal velge best. Hun slår et slag for bærekraftig, kortreist og ren mat. Og hva betyr det at varene du kjøper er økologiske? Vi får smake elite melk rett fra kua som er så bra at selv folk med laktoseintoleranse kan tåle..., et skikkelig biohack for oss. Uansett hvilke mat du spiser om du er veganer, omnivore, carnovore eller veganer så skal du ha mat fra en bonde. Marthe har glade og fornøyde kuer og vier sitt liv til gårdsdrift og inviterer til barnebursdager og lek og hopp i høyet. Her kan du finne Marthe om du vil følge henne: @marthebogstad

Se mer

1/31/2019

Teknisk sett

Episode 176 - Slik blir landbruket digitalisert

Alt rundt oss blir påvirket av digitalisering på en eller annen måte. Det gjør også landbruket, og i Norge har Yara tatt initiativ til å spre det glade budskap om hva IT kan gjøre for produktene de selger. Ikke bare i Norge, men i alle de 165 landene de er representert i. Ikke noe jorde er likt et annet. De har alle ulike krav til gjødslingen, både i mengde og tidspunkter. For å ha et godt utgangspunkt bruker Yara satellittdata i mange spektre, værdata og jordprøver. Med det som bakgrunn kan de finne ut akkurat hvor mye gjødsel som bør tilføres. Resultatet er større avlinger, mindre overgjødsling og mindre avrenning av verdifulle nitrater som blir til forurensing utenfor jordet. I dag snakker vi med partnersjef i Yara, Pål Øystein Stormorken, om selskapets omfattende satsing på ny teknologi.

Se mer

11/26/2020

Teknisk sett

Episode 301 – Moberg & Valmot: Teknologien som gjør oss mindre avhengig av skadelig kunstgjødsel

I dag er det ikke alternativer til kunstgjødsel. Ubearbeidet naturgjødsel kan ikke gjøre jobben alene. Vi må tilføre kunstgjødsel. Gjorde vi ikke det ville halve jordens befolkning dø i løpet av et år. N2 Applied prosesserer og tilfører NOx som gjør at nitrogenet bevares og at gjødselen blir så å si luktfri. Ved å bruke litt strøm for å drive anlegget gjør bonden seg uavhengig av kunstgjødsel og reduserer klimautslipp og luftforurensing dramatisk. Vi snakker med teknologisjef Rune Ingels.

Se mer

Laster