SmS #98 Maria Zähler om å ha kjønnsinkongruens og om både norsk og internasjonal politikk
Silje Skjevig samtaler med Maria Zähler, som deler erfaringer med kjønnsinkongruens, sin fortid i FRP og syn på norsk og internasjonal politikk, inkludert Trump, Epstein-saken, ytringsklima og behandling av unge transpersoner.
00:00
Podcasten utforsker utfordringene med kjønnsdysfori og viktigheten av å utvide samfunnsdebatter om kjønnsidentitet.
04:06
Taleren har gjenopptatt politiske verv og reflekterer over kjønnsidentitet, ytringsklima og transrettigheter på den norske høyresiden.
16:39
Det er viktig å lære barn om toleranse og aksept for kjønnsinkongruens før de konfronteres med komplekse temaer.
25:27
For å sikre velferd og stabilitet må Norge ha en strengere innvandringspolitikk og fokusere på forsvar og egen sikkerhet.
30:47
Poddens gjester diskuterer konspirasjonsteorier, mediekonsum og korrupsjon i den norske eliten, samt behovet for å begrense nyhetsstrømmen.
Transkript
Nemnt i episoden
Maria Zähler
Gjest i episoden; tidligere FRP-politiker og journalist i Resett; transkvinne som deler sin historie.
Silje Skjevig
Vert og psykologspesialist; leder samtalen og fremmer nyansert dialog.
FRP (Fremskrittspartiet)
Maria har hatt flere verv, inkludert nestleder i FRP Oslo, og er nå styremedlem i Østensjø FRP.
Resett
Nettavis der Maria jobbet som journalist og skrev innlegg om å være trans.
TikTok
Silje oppdaget Maria her; også nevnt som nyhetskilde.
Østensjø
Bydel i Oslo; Marias nye bydelslag for FRP-styremedlemskap.
Rikshospitalet
Der Maria fikk informasjon om kjønnsinkongruens som ung og behandling.
Donald Trump
Diskutert kritisk for å svekke USAs alliansesystem og vestlig samarbeid.
Jeffrey Epstein
Epstein-filene og norske elites involvering, bl.a. Mette-Marit og Jagland, diskuteres.
Mette-Marit
Nevnt i sammenheng med Epstein-korrespondansen.
Torbjørn Jagland
Nevnt i sammenheng med Epstein-korrespondanse.
World Economic Forum
Nevnt som forum for rike elitesmaktpersoner med mulig innflytelse på norsk politikk.
Henriette Lien
Invitert gjest sammen med Gaute på Siljes jubileumspodcast nummer 100.
Gaute Grøtta Grav
Invitert gjest til jubileumssendingen 11. april.
Clarion Hotel
Sted for jubileumspodcasten i Oslo 11. april.
Cass-rapporten
Nevnt som grunnlag for å være forsiktig med pubertetsblokkere for unge.
The Art of the Deal
Trumps bok nevnt i diskusjon om forhandlingsstil.
Deltakarar
host
Silje Skjevig
guest
Maria Zähler
Poeng
Man er ikke kul hvis ikke du blir kalt rasist en gang nesten.
Maria Seler om hvordan stempling har mistet sin betydning.
Barn må få slippe å ta stilling til veldig kompliserte temaer alt for tidlig, spesielt når de temaene er vanskelig å forstå for voksne.
Om alderstilpasset undervisning om kjønn.
Jeg tror ikke vi er skapt for å ta inn nyheter kontinuerlig fra hele verden. Jeg tror vi blir syke av det.
Silje om medieforbruk og psykisk helse.
Det er ikke normalt, og det skal ikke være normalt – det er ikke noe jeg ville valgt.
Maria Seler om å ikke glamorisere transkjønnethet, samtidig som hun lever et godt liv.
Hvis du ikke liker meg, selv om jeg er ærlig om hvem jeg er, så er det egentlig ikke ditt problem.
Om å slippe frykten for andres meninger.
Det er påfallende hvordan stemmer som representerer transmiljøet offentlig er veldig venstreving.
Maria Seler om polarisering i transdebatten.
Påstandar
Maria Seler var nestleder (politisk nestleder/første nestleder) i FRP Oslo.
Hun oppgir selv dette i podkasten.
Maria Seler ble nylig styremedlem i Østensjø FRP.
Hun sier hun fikk vervet ca. en uke før opptaket.
Maria Seler studerer statsvitenskap og skriver bachelor.
Maria Seler har tidligere vært journalist i Resett og medlem av FRP.
Maria Seler begynte med pubertetsblockere som 13-åring og brukte det til hun var 16.
Hun sier hun var blant de første i Norge som fikk denne behandlingen.
Kass-rapporten konkluderte med at bruk av pubertetsblockere er eksperimentelt.
Referert av Silje i samtalene.
Maria Seler var 11 eller 12 år da hun fikk informasjon om kjønnsinkongruens av fagfolk, ikke på skolen.
Hun er usikker på om det var ved Rikshospitalet.
Silje Skjevig er psykologspesialist og driver podcasten 'Snakk med Silje'.
Jubileumsfesten for podcastens episode nummer 100 finner sted 11. april klokken 18 på Clarion Hotel i Oslo, med gjester Maria Seler og Henriette Lien.
Billetter selges via psykolog-silje.no/jubileumsfest.
Maria Seler ble møtt med overveldende positiv respons da hun skrev om sin transkjønnethet i Resett.
Hun beskriver responsen som nesten unison støtte.
Det finnes to kjønnsforskjellige hormoner: østrogen og testosteron.
Maria Seler bruker dette som argument mot ideen om et 'tredje kjønn'.
Maria Seler mener det er stor forskjell mellom kjønnsinkongruens og autogynephili.
Hun mener autogynephili er en seksuell fetisj som ikke skal infiltrere debatten om kjønnsinkongruens.
Det jeg har vært igjennom er veldig drastisk. Det er jo veldig tøft, veldig vanskelig. Til tider vondt og alt, men til siden og sist tror jeg for min del at det har vært veldig bra, så jeg er veldig glad for det. Veldig takknemlig for det. Men det er viktig for meg å ikke glamorisere den prosessen jeg har vært igjennom. For det er veldig tøft og til tider vanskelig.
vondt som sagt. Altså man er redd for å ikke bli akseptert og redd for å liksom alltid redd for at noen skal se det og sånn. Jeg er så sliten av det. Jeg er så sliten av å gå rundt og tenke at folk tenker at jeg ser ut som en mann i kjole. Uansett da, hvor mange ganger jeg ser meg i speilet, uansett hvor mange som forteller meg at nei, det er ikke sånn du ser ut i det hele tatt, så er det en sånn greie som gnager. Har det blitt bedre? Ja, mye, mye bedre.
Men det har vært veldig krevende. Hvis jeg kunne holdt på å si skrudd klokken tilbake, helst ville jeg sagt at jeg ikke bare var født kvinne. Det hadde vært det mest attraktive for meg å si. Men å bare slippe hele den kjønnsdysforiske greia, det hadde vært veldig deilig. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig.
Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Tusen takk. Maria Seler. Ja, det stemmer, det er meg. Det er deg. Ja, jeg har sett deg på TikTok, det var da jeg la merke til deg, men jeg har jo skjønt at du har vært ganske oppmærksom
i den politiske debatten. Du har jo tidligere vært med i FRP og vært journalist i Reset også. Det stemmer. Og gjort og sagt mye spennende. Mye rart. Mye rart. Det er ikke alt du kanskje står inne for etterpå, eller hvordan...
Jo, det meste meningsinnholdet mitt står jeg på en måte innenfor. Jeg har jo endret av og til litt syn, men det er jo ingen skam å snu. Nei, jeg står vel innenfor mye av det jeg har gjort, og jeg tar jo ansvar for det også, og hvis jeg mener at jeg har tatt feil, så innrømmer jeg det. Det er jo veldig bra da, det er jo ikke alle politikere som er like flinke til. Nei, altså, jeg har vel kanskje skjønt at jeg kanskje noen ganger er litt for ærlig, og at det faktisk er en hemsko.
Ja. Faktisk. Ikke bare i politikken, men på mange andre områder også. Ja. Men hvordan da at folk blir litt sånn der... Jeg har skjønt at det er veldig lett for eksempel å se på meg når jeg ikke liker noen. Ja, sånn jo. Så kan jeg være litt sånn... Jeg har veldig sånn... Jeg smiler og er hyggelig liksom. Men det er hvis det er en sånn liten sånn... Noen ser det da. Hvertfall de som kjenner meg. Ok. Så...
Men du er vel, er du i politikken nå? Jeg har faktisk akkurat tatt meg et verv igjen. Så nå er jeg på en måte litt sånn, som jeg sa da, dypper en tå, en øliten tå inn i det politiske vannet igjen. Så jeg har jo hatt mange politiske verv tidligere. Veldig mange, synes jeg da. Men nå har jeg bare ett, for jeg ble jo nå på, ja, for en ukes tid siden eller noe sånt.
som styremedlem i Østensjø FRP som er mitt nye bydelslag derfor har jeg flyttet til den bydelen så ja, da er jeg litt inne igjen vi får se hvordan det går men jeg skal ikke jeg har ikke lansert noen sånn nå skal jeg gjøre lynkarriere igjen i politikken
det skal jeg ikke. For du var vel nestleder i FRP Oslo, var det det? Ja, det stemmer. Jeg var det som var politisk nestleder en gang. Første nestleder heter det nå. I Oslo og FRP, og så var jeg samtidig også vare til sentralstyret, og jeg var lokallegsleder i Grunnleka FRP, og
Jeg hadde veldig mye å gjøre der. I tillegg til det er jeg jo fortsatt under utdanning. Og jeg jobbet hele tiden. Så jeg har hatt litt for mye å drive med. Det ble for mye for meg, rett og slett. Så det var derfor du trakk deg da, og så er du litt back in business? Ja, jeg føler at...
utdanningen går liksom hva er det du utdanner deg i? statsvitenskap og nå skriver jeg bachelor og så har jeg tenkt å ta en master etter det og det må på en måte prioriteres synes jeg statsvitenskap er jo ikke en utdanning du tar hvor du vet at du kan få de og de jobbene men jeg tenker at hvis du er veldig brennende interessert i tema så kan du gjøre mye med det
Og jeg er veldig interessert i det. Og derfor har jeg jo også vært litt heldig sånn sett da. Jeg har surfet litt gjennom på skolen og sånn. For jeg har jo lest mye av disse tingene før. Før jeg ble liksom eksponert for det i en skolesituasjon da. Så ja. Men nå er det liksom litt under kontroll. Også jobben er stabil. Ja, så da tenkte jeg at da kan jeg i hvert fall...
bruke litt av den tiden jeg har til å overste på politikk igjen. Men det blir bare lokalt til å begynne med. Ja, men hvordan synes du det er da å ytre dine meninger i det ytringsklima vi har i Norge i dag? Altså, jeg synes det har blitt bedre. Jeg synes det er
Jeg var jo mer opptatt av hva folk mente før også, så det kan jo hende at det er derfor jeg synes det har blitt bedre. Jeg er litt usikker, for nå bryr jeg meg ikke så mye om å bli stemplet for eksempel som rasist og sånn. Før så synes jeg det var veldig vanskelig, for det synes jeg liksom, det jeg så på som en faktisk rasista, det var noe som jeg så på som et forkastelig menneske, og det gjør jeg jo på en måte fortsatt i dag, men jeg har liksom vaknet litt opp til at, ok, men
du er ikke kul hvis ikke du blir kalt rasist en gang nesten. Det er litt sånn, jeg opplever det nå, ting har forandret seg veldig, og så ser jeg bare på den politiske debatten, og nå kommer jeg veldig inn på innvandringsspørsmål, og ting som er tilstøtende. Men vi har jo en helt annen type debatt i dag, og de andre partiene løper etter Fremskrittspartiet for å kappe seg om og oppleves som strenge, da.
Og det var jo det jeg syntes var vanskelig før, at man ble stemplet og liksom utdefinert da, som ytterliggående, fordi at du hadde et syn på innvandring som var veldig sånn «Nei, dette handler om ansvar, og vi må moderere, og vi må ha en forutsigbar stabil samfunnsutvikling».
Men ja, jeg synes egentlig at det har blitt litt bedre. Men er det kanskje fordi du har blitt litt hardhudet også da, at du ikke bryr deg så mye om hva andre sier om deg? Jeg er litt usikker. Det kan være begge deler. Ja, for jeg merker jo også det at det skal jo ingenting til å bli kalt rasist i dag. Det betyr faktisk på ingen måte at du er det. Nei, jeg har skjønt det. Ja, ikke sant? Men det er jo det som er litt trist at, ok...
mister egentlig sin betydning og kraft ved at de vannes ut på den måten der og bare sier sånn, altså de merkelappene sitter så løst hele tiden. Det er korrekt. Og da har man jo på en måte skutt seg veldig fotende. Altså holdt på å si gratulerer til ytre og venstre og sånn. Det er de som på en måte egentlig har gjort at det er ingen som bryr seg om å bli kalt rasist lenger.
Og ja, på godt og vondt, jeg vet ikke, kanskje mest vondt egentlig. Det er jo ikke bra. Nei, altså, jeg har jo nærmest blitt kalt fascist, liksom. Og det er jo på en måte... Ja, du ble vel det i debatten nesten til og med også, ble du ikke det? Ja, altså, det handlet vel litt om det, at ved å slippe noen røster til, så...
slipper du også potensielt farlige fascistiske holdninger og sånt da. Men for meg så blir det litt bakvent, fordi en grunnprinsipp i fascismen er jo at man skal egentlig ha totalitær kontroll over det offentlige ordskiftet, sånn at ikke alle slipper til, eller får lov til å si noe. Men det har vi snakket mye om i podcasten her, så vi trenger jo å gå mer inn på den debatten kanskje, men
Men det jeg lurer litt på, da er jo at du er jo transkvinne. Ja. Og du har jo noen tanker om hvordan vi forholder oss til kjønn i dag, også i det offentlige ordskiftet. Men jeg vil gjerne høre litt med deg hvordan det er å være IFRP på høyresiden og samtidig transkvinne. Hvordan...
Hvordan balanseres det? Hvordan er det? Det er mange som har stilt meg det spørsmålet før. Jeg vil jo egentlig si at jeg har ikke tenkt så mye på det, for jeg har ikke merket noe spesielt. Det som har vært har vært veldig positivt, vil jeg si. Ja.
Jeg hadde jo litt retsel, fordi da det ble kjent for offentligheten, så skrev jeg et innlegg i Reset, som jeg jobbet i da.
Og grunnen til at jeg gjorde det var fordi at det hadde begynt å spre seg i sosiale medier at jeg var trans da, eller, altså jeg er ikke noe glad i det begrepet engang. Kjønnsinkongruenta. Det kom liksom frem på Facebook eller noe tror jeg, og så da tenkte jeg, ok greit, jeg får bare ta tyren med hornet, og så bare si det som det er, og så får det bare brist eller bære helt enkelt. Jeg kan ikke leve i frykt for at det liksom skal komme frem, og sånn, jeg må på en måte være helt ærlig, og bare ha litt sånn
kall det radikal aksept i forhold til hva folk mener om det da og så gjorde jeg det og ble veldig positivt overrasket for å se kommentarfelt i reset som var kjent for å være sånn sump av hat og drit og hets og dittendatten selvfølgelig veldig karikert fremstilling
veldig mye støtte det var egentlig nesten unisont vil jeg tro, så det overrasket meg veldig og ga meg veldig sånn kraftig å bare fortsette og være tydelig på hva jeg mente også
For det var jeg jo også den gangen. Da var jeg veldig tydelig på at ok, greit, men ja, det er viktig at man har toleranse og forståelse og empati, ikke minst med de som faktisk har kjønnsinkongruens, men det er samtidig viktig at man ikke lar ting løpe helt løpsk og behandle barn utåpine og liksom
Ja, jeg tenker at det var viktig å få de tingene frem også. Og det var jo naturligvis kanskje ikke så rart at de svarte på den måten. Når du egentlig tenker deg om litt, så skjønner du kanskje at folk er ikke så nesnødde, at de ikke klarer å tenke såpass nyansert om ting. Og særlig hvis noen kommer og er faktisk litt enige med deg. Jeg tror at jeg har gjort ganske mye for å...
kalle det normalisere hele dette fenomenet da. For mange på den konservative høyresiden i Norge har fått mange sånne tilbakemeldinger som indikerer det. At det er veldig sånn, ja, men jeg hadde ikke noe forhold til dette før, eller jeg hadde kanskje litt sånn negativt, var litt skeptisk og sånn før, men så hørte jeg deg, eller jeg så deg skrive noe, eller et eller annet sånt, og så har jeg liksom blitt helt, fått et helt annet syn på det da, er det mange som har sagt. Og
Det tror ikke jeg at noen i transmiljøet i Norge, som på en måte offisiell aktivistmiljø, man kan jo ikke akkurat si offisiell, uoffisielt er det. Jeg tror ikke de anerkjenner det. De vil nok ikke det. De vil ikke de vedkjenne seg at det kan være viktig. Men jeg mener det er det. Jeg også tenker at det er veldig bra, fordi
Det er jo veldig polarisert, eller man tenker at FRP og høyresiden er transphober, fordi man en del for eksempel er veldig kritisk til måten man lærer om kjønn på skolen, for eksempel hvordan man snakker med barn om kjønn. Ja.
Det er det jeg kanskje synes er verst. Man begynner i skolen og bare «Ja, du kan bare kifte skjønn hvis du vil». Nei, ikke gjør det med barn. La dem finne ut av det selv.
når den tiden kommer for de fleste så er det jo helt uaktuelt og det skal være sånn det skal ikke være sånn at man skal normalisere det for det er ikke normalt og det skal ikke være normalt for det er ikke noe jeg kan godt si at jeg lever et godt liv og jeg er veldig privilegiert på mange måter men det er ikke noe jeg ville valgt jeg ville aldri valgt det fordi det kompliserer jo ting jeg hadde kanskje hatt familie nå ja
Jeg kan jo ikke få barn, og det er mye vanskeligere å dekte. Mye, mye vanskeligere. Selv om du ser bra ut og sånn, så er det krevende. Du vil ikke at noen skal velge det, den veien, hvis ikke det er tvingende nødvendig. Men hvordan var det for deg? Når var det du...
Skjønte at du hadde kjønnsinkongruens? Har du alltid visst det? Jeg har jo alltid hatt en følelse av at jeg skulle vært født kvinne. Det har vært sånn siden alltid. Jeg kan ikke huske noe annet. Så lenge jeg kan huske det, så lenge jeg har vært bevisst, så har jeg på en måte tenkt på meg selv på en sånn måte.
Men jeg visste jo ikke hva det faktisk var før jeg ble introdusert for det langt inn på, hva kallte man det, storskolen. Det var 11 eller 12, da jeg fikk lære om hva det var for noe.
Men da lærte du om det på skolen? Nei. Det ble jeg fortalt av fagfolk. Vi var vel kanskje til og med på Rikshospitalet at jeg fikk informasjon om det, eller om det var kanskje en av instansene før. Jeg husker ikke helt. Men det var i hvert fall da jeg var såpass ung da. Men det var ikke på skolen. Og det synes jeg er litt viktig å skille på det. Ja, for hvordan hadde det vært for deg? Kunne det hende at det ville vært lettere for deg om du lærte deg om det i femteklasse på barneskolen?
Nei, jeg tror ikke det hadde vært lettere. Jeg tror ikke det hadde spilt så stor rolle egentlig for min del. Men for andre barn så tror jeg det kunne vært mer forvirrende. Ja, for det som er argumentet da, ikke sant? At
Man burde lære det tidlig, sånn at personer som deg som har en kjønnsinkongruens som er medfødt, da opplever mer toleranse, mer aksept. Da vil jeg angrepe det på en helt annen måte. Da vil jeg heller ha sagt til barna at i stedet for å si at du kan skifte kjønn hvis du vil, vil jeg heller ha sagt at ok,
Du vil oppleve gjennom livet ditt at det er mange mennesker som ikke nødvendigvis lever opp til de aksepterte normene. Når det gjelder kjønn, eller som på en eller annen måte skiller seg ut, eller er annerledes fra det man forventer av biologiske menn og kvinner, og som har forskjellige legninger, som for eksempel liker samme kjønn og ditt datter. Det kunne man jo sagt.
uten at man går inn på kjønnsskift og sånne ting. Og da er det viktig at du møter dem med toleranse og aksept og empati. Fordi de er mennesker akkurat som deg, og det er ingenting, selv om det de gjør er annerledes enn majoriteten, så betyr ikke det at det er dårlig. Altså sånn.
Jeg mener at det burde være ganske enkelt, og det kan man ta ganske tidlig, men å begynne å snakke om faktisk kjønnsskiftet og egentlig seksualitet og sånn også, det synes jeg man skal vente litt med. Men jeg er ikke motstander som konsekvent av såkalt rosa kompetanse, men det må på en måte gjøres på den riktige måten. Jeg synes jo også det er viktig at barn får lov til å bevare uskylden sin lengst mulig. Det er jo det synet jeg også har litt, at det må være alderstilpasset.
Man må ikke begynne å... Barn må få slippe å ta stilling til veldig kompliserte temaer alt for tidlig, spesielt når de temaene er vanskelig å forstå for voksne. Så kan man jo ikke forklare det så veldig enkelt til et barn.
Men da blir jo jeg sett på som transphob, ikke sant? Ja, og det synes jeg liksom er så absurd. Jeg synes det er så rart at man på en måte tar en slags innvending, eller et kritisk spørsmål, eller hva det enn måtte være, som ikke...
er bare ensidig, 100% hyllende, gjør hva du vil, liksom. Og så gjør man det til at du har et problem med alle mennesker med kjønnsinkongruens. Jeg skjønner ikke hvorfor folk er så hulebore. Det er så enkelt, det er så simpelt, det er så usofistikert tankegang. Jeg har null forståelse for det.
Ja, nei, for det er det som blir litt vanskelig i debatten også, at det er så svart-hvit da. For det er jo sånn, med en gang jeg begynner å si noe om hvor viktig puberteten er, og at veldig mye utvikler seg og skjer gjennom puberteten, og at noen kanskje vil finne seg til rette i sitt medfødt kjønn, hvis man lar tiden gå litt og sånn. Fordi det er jo...
litt sånn, det kan jo være noen som bare er veldig feminine, homofile menn for eksempel, som tidlig blir liksom jeg synes det er mange flere av dem her enn meg altså sånn, også meg da, egentlig ja, det er litt sånn, det er jeg litt sånn redd for da, at det faktisk er en del som blir ledet inn i den veien du har gått inn i, som ikke hadde trengt å være der som kanskje ville fått det bedre i sitt medfødselskjønn da
Ja, det tror jeg. Absolutt. Jeg tror at det er mange som vil oppleve i løpet av livet, eller tidlig kanskje spesielt da, hvor man utforsker ting og sånn, at man kanskje er usikker på ting. Men at man ofte så finner man seg til rette. Det er ikke...
Det er ikke uvanlig at man går gjennom sånne faser. Det er mange barn også som utforsker og leker med ulike kjønnsuttrykk og ting som på en måte er kanskje tradisjonelt associert med det motsatte kjønnene, uten at det betyr at de faktisk har kjønnsinkongruens. Det er jo en veldig...
hva skal jeg si, veldig spesifikke ting da. Det er det jeg også tenker. Det er bra at noen som faktisk har vært der og kjente på kroppen, også forholder seg litt mer avbalansert til det. For å rett og slett også påpeke at
Så det jeg har vært gjennom er veldig drastisk. Det er jo tøft og veldig vanskelig. Til tider vondt og alt, men til syvende og siste tror jeg for min del at det har vært veldig bra, så jeg er veldig glad for det. Veldig takknemlig for det.
Men det er viktig også for meg å ikke snakke så mye om det heller, for jeg vil ikke glorifisere det heller. Jeg er jo litt redd også for at folk skal tenke at dette er en sånn blank og full makt, at nå kan du bare
kjøre barna dine til Rikshospitalet og alt det på si. Det gjør jo ikke Rikshospitalet uansett heller. Det har blitt veldig strengt. Det har blitt veldig strenge, og det er bra. Men det er viktig for meg å ikke glamorisere den prosessen jeg har vært igjennom. For det er veldig tøft og det tyder
Vondt, som sagt. Fysisk vondt? Ja, både fysisk og psykisk. Det psykiske er jo også mest fordi at man er redd for å ikke bli akseptert. Altid redd for at noen skal se det. Jeg er så sliten av det. Jeg er så sliten av å gå rundt og tenke at folk...
tenker at jeg ser ut som en mann i kjole og uansett da, hvor mange ganger jeg ser meg i speilet, uansett hvor mange som forteller meg at nei, det er ikke sånn du ser ut i det hele tatt så er det en sånn greie som gnager har det blitt bedre? Ja mye, mye bedre men det har vært veldig krevende og jeg ville aldri valgt det hvis jeg kunne ha
holdt på å si skrudd klokken tilbake. Altså helst ville jeg ha sagt at hvis jeg bare var født kvinne da. For det hadde vært det er det mest attraktive for meg å si. Men å bare slippe hele den kjønns dysforiske greia. Det hadde vært veldig deilig. Tror jeg. Men på en annen side da. Sånn for å lysne det litt. Som sagt da så har jo jeg mange ting jeg kan være veldig glad for i livet mitt. Og
Jeg tror jo også at det har gjort meg veldig sterk da. Så jeg tåler jo mye. Jeg er veldig robust psykisk. Og der jeg er nå da, så er jeg jo veldig lykkelig og har veldig lett for å sette pris på livet. Og de små gleder på en måte, har veldig lett for å oppleve og ta inn opplevelser og undre meg over verden og oppleve mye bra da. Og så er jeg også veldig, veldig heldig fordi at jeg har...
En veldig fin familie, og foreldre som bryr seg veldig og er veldig glad i meg, og nært forhold til broren min, og utvidet familie og venner. Jeg har et veldig godt liv, det har jeg. Det er godt å høre. Ja, mye å være glad for. Men hva tenker du om Norge i dag? Hva er det du skulle...
endret på? Altså sånn, for at Norge skulle bli et bedre sted? Jeg tror jo ikke at man kan... Jeg vet ikke, det er vanskelig å peke på én ting. Men det er jo to ting som på en måte står i hodet på meg da, egentlig. Og tre ting blir jo egentlig mer. Og det er offentlig sløsing, altså overbyråkratisering. Hvor mange direktører skal det offentlig ha? Det er helt...
Og så er det skatter, selvfølgelig. Vi skatter jo i hele næringslivet vårt, jager ut folk med kapital. Og så er det innvandring. Strengere innvandring. Strengere innvandringspolitikk, selvfølgelig. Det var jo det jeg burde sagt. En mye strengere innvandringspolitikk enn det vi har hatt. Det er de tre tingene som står i hodet på meg politisk, som jeg tenker mye på.
Ikke fordi at jeg ikke er opptatt av helse og eldreomsorg og skole og alle disse tingene, men hvis vi skal ha fungerende systemer på de områdene, så er vi også helt avhengig av at vi har en god økonomi, at vi har et velferdssamfunn som fungerer, hvor utgiftene på en måte ikke løper løps i forhold til inntektene, og at vi bevarer tilliten lime i samfunnet. Og
Og hvis vi skal det, så må vi føre en strengere innvandringspolitikk, og vi må kutte skatter, og vi må kutte dødvekt i offentlig sektor. Ellers så er ikke Norge liv laget i fremtiden, rett og slett. Så det er
Da får vi et bedre Norge. Men det tar jo tid da. Så ja, vi får se. Og så er jo en annen ting jeg har opptatt av er jo selvfølgelig forsvar og sikkerhet og sånn da. Og internasjonalt samarbeid. Altså, vi lever jo i en tid nå som er veldig
traumatisk, egentlig. Ja, verdenssituasjonen, rett og slett. Det er vanskelig å se hvordan Vesten og det transatlantiske liksom bare imploderer. Det er det faktisk. Men man kan jo kanskje tenke litt som lys på det i form av at Europa og Norge liksom må ta seg sammen litt, da, og
fokusere på vårt eget forsvar og vår egen sikkerhetspolitikk og hvordan vi skal jobbe sammen her da, ikke bli ennås på USA. Det er jo egentlig litt flaut at man har gjort det i alle disse årene, tenker jeg da.
Det kan nok være lurt å ikke lene seg for mye på USA nå. Nei, det føles veldig uforutsigbart. Ja, det kan man vel si. Jeg synes jo det er litt morsomt, for jeg har jo vært ganske kritisk til Trump noen ganger, spesielt på Facebook. Og det er jo ikke fordi at jeg på en måte vet så mye om amerikansk politikk, men det er jo fordi at han...
Altså, han ødelegger jo det vestlige samarbeidet med sin måte å være på, uansett hvordan man mener at han bruker væremåten sin for å få gjennom det han vil. Han raserer jo alt av USAs alliansesystem. Så, ja, jeg synes det er veldig merkelig hvordan folk liksom
Ja, men har du ikke lest boken hans, The Art of the Deal, og dette gjør han, han går hardt ut, og så får han folk til å desperat prøve å plise seg, og så får han gjennom det han egentlig ville, mener jo de da. Og så sier jeg, ja, men han ødelegger jo, man tenker ikke på hvor viktig kommunikasjon er, det er det som er problemet her.
Og Donald Trump har nesten holdt på å si ikke egenhjelp. Det kan man jo ikke si. Han har jo fått mye hjelp av... Ja, han har jo et helt apparat rundt seg. Ja, men han har jo i hvert fall... Han har i hvert fall ganske effektivt i å rasere USAs alliansesystemer, som har vært veldig viktig for deres hegemoni. Så jeg tror de skyter seg selv i foten. Ja, det blir spennende å se. Ja.
Han har jo fått det ganske mye på kort tid av sine valgløfter, som er ganske imponerende. Men på den andre siden er det som du sier, internasjonalt. Hva tenker alle andre suverene stater om USA og det å ha samarbeid med noen som virker kanskje litt vel, hva skal jeg si, cowboy? Ja, altså...
Mange amerikanere og også en del nordmenn som støtter Trump tror at USA ikke trenger verden. Men det er jo helt håpløst. Det gjør de. Det har vært helt avgjørende faktisk for USA og deres status som supermakt. Så når de på en måte tvinger oss til å organisere oss og fungere uten USA, så er det å skyte seg selv i foten. Det er jo det.
Og en ting er at man kunne kanskje gjort det på en måte som gjorde at USA fikk en sterkere allierte i Europa, eller allierte i europeisk land.
Men nå får du jo på en måte bare en sterkere, jeg vet ikke, kanskje ikke motstander, men en rival, jeg vet ikke hva man skal si. Det blir jo ikke det samme, i hvert fall ikke på lang tid da. Vi får jo se hva som skjer når han blir borte, jeg vet ikke. Nei, det blir spennende å se. Han skal vel ikke leve i evighet? Nei, han begynner jo å bli litt opp i årene, så vi får jo se hvem som tar over etter han.
etter hvert. Men ja, det er jo en spennende tid vi lever i. Det skjer mye greier nå med de Epstein-filene og norske kongehus involvering og store norske statsledere, altså politikere. Jeg tror ikke. Jeg tror vi skal være forsiktige i Norge med å tro at vi er immune mot korrupsjon. Jeg tror at vi har...
Jeg tror vi har mye som lusker rundt i gangene, holdt jeg på å si, eller mange skelett i skapene, eller hva man skal kalle det. I maktens korridorer. Og mye av det som kommer frem nå har jo lenge vært en konspirasjonsteori som viser seg å være sant, så det er jo interessant det også. Ja, vi styres av korrupte, hva skal man kalle det, degenererte folk, jeg vet ikke, altså...
Til en viss grad da. Jeg sier jo ikke at alle er sånn, men det er mye snusk. Det er mye snusk. Det er mye å ta tak i, og det er veldig interessant egentlig å bare se hvordan ting bare utfolder seg nå, og hvor mye som kommer frem av både det ene og det andre. Men jeg har jo for så vidt egentlig ikke lest så mye av det som foregår akkurat nå. Altså jeg har jo sett overskrifter og lest liksom bruddstykker av...
meldinger, eller mailer, er det ikke det der? Mellom Mette Marit og Epstein og Torbjørn Jagland og Epstein. Ja, nei, det blir spennende å se utviklingen også i Norge etter mange av de avsløringene. Jeg vet ikke om dette bare er toppen av isfjellet, eller om hvor mye mer som finnes der ute, men
Det er godt at vi i hvert fall får vite det. Ja, det er det. Så er det litt sånn, jeg for min del, jeg er jo sånn, jeg begrenser litt hvor mye jeg gidder å lese i mediene. Jeg orker ikke helt det, å ha den kontinuerlige nyhetsstrømmen
Det er slitsomt. Jeg tror det er traumatisk. I hvert fall når det skjer så mye, og i tillegg til det så har du sosiale medier, og jeg får opp mye sånn, særlig på YouTube og sånn, jeg er veldig opptatt av finans-
investering og sånne ting. Og jeg får veldig ofte opp videoer om at nå er det liksom once in a lifetime økonomisk crash og ditt og datten, og så i tillegg til det så har du alt det som har vært greia med Trump, og liksom blir det krig i Iran liksom, eller også Grønland og sånn. Nå dette da, altså at det viser seg at norske deler av den norske eliten er
jeg vet ikke hva man skal kalle det en gang jeg har nesten ikke ord nei, jeg vet ikke heller du vet jo ikke helt hvordan det er involvert i Epstein heller om det er snakk om penger eller om det er snakk om noe mer ja, hva har de liksom hva har vært mot ytelsene altså hva har de måttet oppgi da for å få tilgang på goder det lurer jeg på sånn i forhold til hensyn til det norske folk da
Det er jeg opptatt av. Men som sagt, jeg synes at det blir litt slitsomt. Så jeg merker at jeg trenger av og til litt sånn detox fra alt. Og det blir også til at jeg rett og slett ikke orker å lese så mye nyheter. Så jeg gidder ikke å nylese alt som kommer om Epstein-filene og sånn. Men litt overblikk har jeg med det.
Jeg har ingenting jeg avskyr mer enn seksuell utnyttelse og overgrep. Ingenting jeg avskyr mer. Og det er ingenting jeg vil være mindre befattet med enn det, og folk som driver med det. Så det er veldig vanskelig for å akseptere at man har innlatt seg med sånne mennesker, og har hatt...
har hatt muligheten til å vite om det. Og har liksom googlet og... Ja, det er ufattelig for meg. Jeg tror det er veldig mange som er akkurat der du er, og veldig mange som blir traumatisert av den nyhetsstrømmen som er nå, fordi det er skremmende, det er ubehagelig. Altså, hvis vi ikke kan stole på de som styrer dette landet, og hvis...
Man ikke kan være trygg på at det internasjonale samarbeidet fungerer. Det er jo skummelt, det er jo skremmende, så jeg skjønner veldig godt at man trenger kanskje å logge seg av, være litt i stedet her og nå med folkene rundt seg som man er glad i, og prøve å puste litt innimellom. Jeg tror det er viktig for oss at
for oss mennesker, egentlig, at man fokuserer på det man har foran seg i livet sitt, det som er relevant for deg, og hva du har innflytelse over, mest mulig. Jeg tror ikke vi er skapt for å ta inn nyheter kontinuerlig fra hele verden. Jeg tror det er, jeg tror vi blir syke av det. Jeg tror ikke det er bra for oss. Jeg tror det er usunt. Så jeg prøver å la litt være, og så fokuserer jeg på det jeg skal i livet mitt, og sånn.
gå noen turer og trene og liksom, kanskje se en serie eller, ikke sant, i stedet for å sitte og lese nyheter. Ja, fordi det er jo ikke så lenge siden man hadde en gang om dagen at man så nyheter. Ikke sant? Og så kunne man lese litt i aviser.
det var jo bare da jeg var liten så var det det var det man gjorde det var ikke sånn at du hadde sosiale medier en gang hvor du ble bombardert hele døgnet med nye avsløringer og nye ting som kom det var den avisen som kom på morgenen eller noe sånt og så var det nyhetene som kom på kvelden altså det var det var vel to ulike sendinger eller noe sånt men det var ikke sånn der vi hadde jo ikke nyhetskanal en gang altså den
Det hadde man ikke. Nei, så dette her, det er jo egentlig ikke naturlig for oss, som du sier, og vi fikk ikke, det var veldig sånn, også veldig sånn, at man valgte seg ut ting vi fikk vite. Nå får du jo tilgang til hva som skjer over hele verden, og du kan faktisk selv være selektiv på hvor i verden ønsker jeg å sjekke ut hva som skjer. Ja.
Så det er jo klart at det går helt sikkert utover den psykiske helsen vår, og ikke nødvendigvis på en positiv måte. Men heldigvis så kan du jo faktisk også velge å unngå det da. Du er jo bare å legge ned telefonen. Ikke sitte på jobben og bare surfe på VEG og Nettavisen og alle disse hele tiden. Finansavisen og så. Eller på X. Ja, eller sånn. Ja. Ja.
Du scroller på TikTok, da får du inn mye. Jeg scroller litt, men jeg prøver også å begrense litt av det. Jeg merker at det blir mye dødtid som bare kastes bort på å sitte og scrolle og se på innhold som er av varierende kvalitet. Ja, for det dukker opp mye forskjellig nå når det kommer til
De app-stem-filene også, ikke sant? Fordi det kommer masse folk som forteller og forklarer og viser bilder og alt mulig sånn. Og noen av de tingene er så helt insane syke at jeg kan ikke skjønne at det kan være sant. Og det er jo litt sånn vanskelig å filtrere ut. Ok, driver de liksom... Det er verre enn man ser på film, ikke sant? Det er det. Ja, og så er spørsmålet, ja, hva er sant og ikke? Fordi hvem som helst kan jo slenge opp en video om hva som skjer...
hva Epstein-filene faktisk viser. Sånn sett er det bra å ha redaktørstyrte medier som faktisk filtrerer ut hva som faktisk står i disse filene, og hva er det som hevdes at står, og manipulerte bilder og alt mulig sånt. For vi lever jo faktisk også i en tid hvor AI kan forlede oss og lure oss til det ene og det andre. Ja, det er skummelt, men jeg merker jo det. Jeg får jo av og til...
Folk som er litt eldre da Som jeg kjenner som kommer og liksom Har du sett den videoen her? Det er helt syke ting liksom Men altså det er jo AI Altså ser du ikke det? Det er litt lettere hvis du er litt yngre da Så har du, du vet liksom litt mer Du ser det liksom Men eldre ser du jo ikke Og utviklingen går jo mot mer og mer realisme Det er kjempeskummelt Da kan man nesten ikke stole på noen ting lenger da
Så det er nesten så jeg tenker at man må, hva skal man gjøre for å begrense det, eller beskytte folk? Nye tider krever jo nye løsninger, så jeg tror man skal være åpen for, ja, at man må se på det da. Det er jo ikke noe som man kan sette spesielt som politisk leder og bare følge med på. Man må jo på en måte ha et bevisst forhold til hvordan man skal forholde seg til det da.
Ja, jeg tenker jo at de fleste hadde sikkert hatt bedre av å bare leve ute i skogen, rett og slett.
uten mobiltelefon og uten TV. Det tror jeg også. Jeg bare tenker litt sånn noen ganger, fordi hva kan vi gjøre med alt det som skjer nå? Altså den normale nordmannen i gata, liksom. Ingenting. Vi kan jo selvfølgelig velge de riktige politikerne, da. Det kan vi. Men det er jo litt sånn, hvordan vet vi nå hvilke av de nye politikerne vi kan stole på at de ikke ville vært med på et eller annet konspirasjon med Epstein, liksom? Altså det er
Det er jo litt vanskelig å ha kontroll på det også da. Det vi får vite ut av det... Altså hva velgeren får vite, jeg vet ikke. Nei, jeg tenkte kanskje litt mer på sånn velgepolitikere som prioriterer forsvar og sikkerhet, og streng innvandring, og bygge norsk konkurransekraft. Ja, velge sted med frøsket for det. Absolutt, men...
Ja, nei, det kan man jo ikke. Man kan jo ikke forsikre seg mot, og jeg tror jo dessverre at den råten som man ser i eliten, både internasjonal elite og så i Norge, den finner man sikkert også nå overalt, og i alle kriker og kroker i det politiske landskapet. Skal ikke la til som at Fremskrittspartiet er immun?
eller høyresiden, mot sånne ting. Det tror jeg ikke. Nei, og så er jo, det er jo fort gjort også, siden Norge er et så lite land, så er det liksom ikke så langt fra bånd til topp heller. Tenk på at vi er jo et veldig lett land å skulle utnytte, spesielt når vi har så sinnssykt mye oljepenger, som andre steder,
verdensledere eller maktpersoner. Det er jo World Economic Forum. Det består jo ikke av faktisk folk som... Altså det består jo av veldig mange statsledere også, men det er jo egentlig de rikeste menneskene i verden som står for det forumet. Og veldig mange fra Norge er med i det forumet. Og så er spørsmålet litt sånn...
Hvor bevisst er norske politikere på den påvirkningen? Den store verdensmilliardær, hva de kan da påvirke politisk også da? Det er jo påfallende hvordan Norge liksom er innblandet i Epstein-saken, og norske maktpersoner og innflytelsesrike mennesker da,
Men ikke noe særlig i Danmark og Sverige. Så det har nok sammenheng med det du sier, at ja, vi er i likhet med dem. Det er jo et lite land, med kort vei fra bunn til topp. Men det er disse oljepengene, og det er derfor jeg lurer litt på hva det har vært ...
Hva er det som har blitt gitt her? Hva har skjedd? Ja, for det jeg har inntrykk av, mye av det Epstein har gjort, er å sørge for å ha materiale han kan bruke mot folk. At han har fått folk til å kanskje få gripe seg på barn, for eksempel, eller veldig unge jenter.
Og så vil jeg jo tro at han har brukt det for å presse ut folk, altså som pressmiddel da. Dette vil jeg slippe løst hvis ikke du hører på meg nå, for eksempel. Det er jo en hypotese, det er konspirasjonsteori, men det har nok skjedd i andre...
Det er jo sikkert, jeg håper det er standard, men det er nok sikkert ganske relativt vanlig. Det er jo ikke noe uhørt at utpressing faktisk foregår. Og jeg vil jo tro, blant folk som er innflytelsesrike, mektige rike og sånn, eller ikke nødvendigvis rike, men folk med mye makt da, så vil jeg jo tro at den slags ting er kanskje mer utbrett enn det er ellers. For der er jo liksom...
Belønningen er jo større da.
Hei, nå sitter jeg her med Gaute Grøtta Grav, og hva er det som skal skje 11. april? Da skal du spille inn podcast nummer 100 på Claring Hotel her i Oslo, og det blir jo en kjempefest. Jeg har vært så heldig å bli invitert som gjest sammen med Henriette Lien, og det blir spennende. Vi skal ha en veldig interessant samtale. Jeg gleder meg til den. Jeg også, for det skjer jo så mye i verden. Både du og Henriette Lien har mye erfaring med hvordan mediene fungerer,
Men dere har også god erfaring med det å beholde roen når ting blir litt sånn turbulent.
Vi tenker at nå er jo verden på vei den veien, og så på vei den veien, og så blir vi dyttet som en saueflokk i alle mulige retninger. Men hvordan kan vi da klare å bevare blikket og ta et steg tilbake og se det fra utsida? Det er viktig, både for et hvilepulsested, men også for oss som gruppemennesker. At vi ikke bare plutselig ender på et sted vi egentlig ikke ville komme, fordi det bare ble sånn.
Det handler om å være våken. Det blir spennende å snakke om. Henret Lien har sikkert veldig mange innputs på det, både fra Afrika som hun er mye i, og fra Norge og sine erfaringer der gjennom et langt liv. Hun er jo i Kenya nå og har sikkert hvilepuls. Du har jo skrevet bok om det, så vi må snakke litt om den også når du er på scenen med meg.
Og jeg håper jo at dere har lyst til å komme og se på, for det er åpent for alle. Det kommer veldig mange spennende mennesker. Mange av de som har vært gjester i podcasten min kommer også. Og så må jeg vel si det, at jeg har fått se på billettsalget ditt, så det har jo gått unna meg biletter, så det er bare å fortest kjøpe før det blir for sent, fordi at det er
Det blir jo en fest. Det blir jo en fest. Og det er ikke bare podcast, du skal jo ha andre greier også. Ja, det blir mye spennende ting som skjer. Litt kulturelle innslag, litt konkurranser. Åja. Ja, og røde løper. Det blir servert tapas. Oi, oi, oi. Det er jo hele aftenen her. Det blir en hel aften. Oi, må jeg på med dressen da, eller? Ja, ja, ja. Den må du ha på. Oi, såpass. Det er kjole, ja. Det skal være stivt og ordentlig. Så det må komme 11. april. Det er klokken 18.
på Klarion Hotel i Oslo. Så da er det bare å bestille billetter. Du kan gå inn på psykolog-silje.no slash jubileumsfest for å kjøpe billetter. Men du kan også se på QR-koden for dere som ser på, eller så er det link i beskrivelsen av episoden.
Så da håper jeg å se veldig mange der. Jeg tror det blir bra. Jeg gleder meg veldig til å snakke med alle dere, og møte ikke minst alle dere. For det blir jo en mingling etterpå. Jeg tror vi har mye mer usnakket som burde snakke om.
For det kommer veldig mye forskjellige folk med forskjellige perspektiver på ting, og det er litt kult. Det er litt kult. Du får fram litt nyanser. Altså, for min del, jeg er ikke så opptatt av å møte folk som er enige med meg bestandig. Jeg kan gjerne være uenig med folk, jeg synes det er helt perfekt. Mange av de beste venner mine er jeg knall uenig med.
Men jeg tør å si hva de mener, og da kan de respektere det. Og det er der jeg tenker vi får respekt da. Når vi tør å si uenigheten vår til hverandre og grunngi deg. Og ikke bare slenge merkelapper på hverandre, men faktisk ha en samtale. Så jeg gleder meg veldig til å møte mange av dere på klæringen hos deg, 11. april. Yes!
Ja, men hva tenker du nå da om tiden fremover? Hva er dine planer nå? Du er tilbake i politikken, men mer i lokalpolitikken.
Ja, altså jeg har fått et styreverv, så det er jo ikke all verden, men jeg skal jo følge opp det da, og gå litt på møter igjen, og kanskje liksom involvere meg litt sosialt i hvert fall, om ikke annet, i Oslo FRP, og så liksom være en lagspiller der. Det kommer jeg jo til å gjøre, men det blir jo på en måte bare sånn i den tiden jeg har i overskudd, som jeg ikke nødvendigvis har så mye av. Altså, jeg har jo skolen, og jeg har utenfor
utdanningen, og jeg har jobben min, og det holder litt egentlig for meg, egentlig, for jeg har veldig behov for egen tid. Jeg trenger også å slippe av litt, og nok søvn, og tid til å kunne trene litt, og kunne senke skuldrene, da. Så jeg har behov for å ikke fylle dagene mine for mye, også. Ja, men hvordan er sivilstatus da? Er det
Singel? Har du kjæreste? Jeg bor alene. Ok, greit. Neida, jeg er single, ja. Men ja, kanskje jeg skal få min kjæreste, jeg vet ikke. Nei, tid vil vise, og så dukker opp når du dukker opp. Ja, man må kanskje gjøre noe for det. Og jeg er ikke så god på det. Jeg er veldig sånn, og det har jo, det kan man jo dra litt tilbake til, det vi snakket om i sted, at
mye av de tingene som jeg på en måte som gjør at jeg føler på at verden ikke liker meg eller sånn er jo mine egne tanker og jeg begrenser meg selv jeg begrenser meg selv fordi jeg har dårlig selvtillit, fordi jeg er kjønnsinkongruent sånn at ok, greit, ja, det er mange holdninger der ute som er negative og ja, det er mer krevende i forhold til dating og sånn, men jeg gjør det mer krevende enn det det egentlig er
Det er veldig rart. Jeg er litt anspent av natur. Jeg har veldig vanskelig for, og det har vært en sånn vanskelig ting for meg å komme over, det å skulle snakke om disse tingene, fordi jeg føler at det er så intimt, og jeg liker ikke sånn. Jeg er veldig privat, egentlig. Så jeg synes at det er vanskelig å skulle si det til en prospektuell partner,
og sitte og snakke om det og sånn jeg liker ikke jeg synes det er ubehagelig og det får meg til å føle meg mye mindre feminin så da har jeg liksom syntes det hadde vært lettere å bare ikke adressere det og så ikke date noe særlig egentlig for å unngå det ubehagelige ja, egentlig det har vært sånn avoidant det har vært unnvigende så det er ikke noe bra mønster å ha
For jeg merker jo at det begrenser meg jo. Men så har jeg liksom våknet mer og mer opp de siste årene til den tankegangen om å på en måte, unnskyld uttrykket, gi faen. Og jeg er ikke det at jeg er veldig glad i å banne og sånn, men jeg synes at det er det eneste som på en måte forklarer fenomenet da. Eller litt sånn, det er det beste uttrykket å bruke, for det er litt sånn ok, men fuck it liksom. Jeg skal jo få mest mulig ut av livet mitt, og
Jeg vet jo ikke om jeg har mer liv. Man vet jo aldri hva som skjer etter døden og sånn. Så hva annet har jeg enn å oppleve og ta til meg verden som alt jeg kan, på en måte. Og leve mitt beste liv. Og jeg kan ikke leve mitt beste liv hvis jeg går rundt og begrenser meg selv. Fordi at jeg er redd for hva folk mener. Da må jeg liksom...
Gi faen. Ja, jeg heier på det. Gi litt faen. Hvis du ikke liker meg, så gjør du ikke det. Hvis jeg er ærlig om hvem jeg er, og du ikke liker det, da er det egentlig ikke ditt problem, egentlig. På en måte. For det å skjule side ved seg selv for å unngå det, vil jo egentlig ikke endre noe på hva den andre tenker om deg. Nei, absolutt ikke.
Det gjør jo ikke det. Så nei, jeg har vel mer og mer lært meg at det er sånn jeg må tenke da. Og nå føles det jo faktisk ganske bra. Så jeg er litt mer klar for ting, og det var jo litt derfor jeg på en måte også tenkte at jeg kan dype tånene i politikken igjen, og liksom se litt hvordan det går. Ja, litt sånn forsiktig da. Fordi at jeg har jobbet litt med meg selv, og
Jeg har fått et mye bedre liv egentlig de siste to årene.
ting har blitt mye lettere for meg. Så da er det vel egentlig bare å gi gass da. Ja, man kjører på det. Men hva tenker du om samfunnsdebatten da, rundt kjønn generelt? Opplever du at det har gjort det lettere for deg som har kjønnsinkongruens? Eller vanskeligere? Eller er det det samme? Jeg synes at det går litt sånn tilbake. At det blir vanskeligere på en måte for folk som meg. Fordi at
Så mange mennesker begynner å få av det der kjønnsgreiene opp i halsen. Det naturlige vil jo for dem være å tenke hvis ikke de har en bekjentskap eller et eller annet som kan nyansere inntrykket deres. Å tenke at folk som meg er litt skumle, eller at vi er verre enn det vi er. Man har et veldig tydelig bilde av en person som meg som er litt karikert og
Det merker jeg på en måte føles som det har blitt mye verre før i tiden. Det var en sånn sweet spot, synes jeg, for noen år siden. Og så har det liksom tippet over. Nå synes jeg mye oftere, for eksempel jeg ser i Instagram-fiden min et eller annet som på en måte indikerer at foreldre bør skamme seg over barnet sitt hvis de lever ut som såkalt trans. Ja.
Jeg ser sånt mye, mye oftere i den konservative delen av Instagram, for eksempel. Men jeg ser det ikke så ofte i norsk innhold enda. Så jeg vet ikke hva det kan komme av.
Men ikke for å være veldig selvforherligende nå, men det kan jo faktisk ikke være så søkt å tenke at jeg har hatt en rolle i det spillet. At det kanskje er derfor jeg ikke ser det så mye på norsk innhold i sosiale medier. Jeg ser det mye på amerikansk, engelsk, kanskje mer generelt europeisk. Men ikke så mye i Norge.
Og jeg tror veldig sterkt og veldig overbevist over at transaktivister i Norge misforstår og ikke skjønner den rollen de kan bidra til.
på den måten de kan bidra til å forbedre livssituasjonen og omdømme til såkalte transperson- og kjønnsinkongruente ved å være litt mer forståelsesfulle, ved å være litt mer lydhør for kritiske spørsmål, for skepsis, og også nyansere litt. Det tror jeg er viktig. Også det å få frem at jeg synes at
Jeg synes det er påfallende hvordan stemmer som på en måte representerer transmiljøet offentlig, er veldig venstrevidd. Også spesielt da de som på en måte representerer en annen type trans, da som er på en måte er det jeg egentlig oppfatter som trans nå, at man skal på en måte bekjempe kjønnsroller og bekjempe kjønnsnormer og oppløse kjønn på en måte da, og egentlig jeg har jo aldri vært interessert i det i det hele tatt, jeg har jo bare på en måte ville falle inn og bare liksom sånn
tilpasse meg og være en del av samfunnet på en måte og gå under kjønnsrollene som jeg føler har vært naturlige for meg men alle de som er såkalt ikke binære som de kaller seg det er jo ingen av dem som er på høyresiden alle er jo venstrevridde kommunister, sosialister det er påfallende
For meg er det nærliggende å tenke at det er en politisk greie, og ikke noe som har noe med kjønnsinkongruens å gjøre. Det er en performativ ting, hvor man på en måte skal gjøre opprør, og være antagonistisk, fordi man skal være så...
vok eller opprørsk og de tror kanskje det er kult jeg synes det er veldig jeg synes jo det er super cringe for du tenker det finnes to kjønn på en måte? ja, jeg gjør vel egentlig det jeg har liksom ikke noe grunnlag for å påstå noe annet også mener jo folk at det finnes masse forskjellige kjønn men da oppfatter jeg at det de sier er at det finnes mange forskjellige kjønnsidentiteter og det kan jo sikkert være sant for folk kan jo finne på å identifisere seg som alt mulig rart
Men at det finnes to faktiske kjønn, det tror jeg da. Uten at jeg skal være for bastant. For jeg er jo ikke noen fagperson. Jeg er ikke biolog eller noe. Nei, men en biolog vil nok sagt også at det er ikke to kjønn, tenker jeg da. Men det er mange psykologer som mener at det finnes uendelig mange kjønn. Men det er jo litt som du sier, for det handler jo om egentlig kanskje litt som et
Vi er jo på et spekter når det kommer til maskulinitet og femininitet, men det endrer ikke det faktum at vi er mann og kvinne. Og så er det jo kjipt da å være en person som har kjønnsinkongruens, som
egentlig identifiserer seg mye mer med en kvinne selv om man har en biologisk mannlig kropp da, ikke sant? Men det endrer ikke det faktum at det egentlig det er jo litt sånn, du bytter jo på en måte over til et annet kjønn det er ikke liksom mange å velge mellom
Nei, og så er det jo også sånn at når du for eksempel skal få behandling for kjønnsinkongruens, så er det jo sånn, ok, det spør seg litt hva utgangspunktet ditt er, men det er østrogen, og det er testosteron. Det er ikke noe sånn tredje kjønnshormon som finnes. Det finnes ikke det. Det finnes heller ikke noe sånn. Det finnes feminitet og maskulinitet. Og ja, det finnes et spektrum
man kan jo si det alle har jo, ja, muskuline kvaliteter absolutt, skammer jeg ikke over det men også veldig mange feminine, og det er jo helt greit
Men det er noe helt annet. Det er noe helt annet. Herregud. Du er jo faktisk ikke et helt annet kjønn, bare fordi at du ikke er fullstendig maskulin eller feminin. Det er jo ingen som er det. Så jeg skjønner ingenting av det. Jeg er veldig vanskelig for å forstå hvordan de tenker. Jeg er ikke sikker at de tenker så mye. Jeg kan liksom ikke helt se for meg at
For jeg kan ikke for min bare liv forstå det. Ikke sant? Uansett hvordan du vrir og vender på det, så alle de menneskene der er jo en eller annen form for mellom dette med å være maskuline og feminin. De er ikke noe tredje eller noe fjerde eller noe femte i forhold til de maskuline og feminine også da. Men de er et sted i det spektrumet som alle andre mennesker er. Så hva er det du innmiler deg, Karen, liksom?
Karen, ja. Karen? Jeg skjønner hva du prøver å få frem her. Jeg husker da jeg var ung og gikk på barneskolen, det var noen jenter som var guttejenter, tomboys.
Og jeg er litt redd for at disse jentene da, når man lærer på skolen at hva du liker å leke med, hva slags hårfusyr du har, og hva slags klær du liker å gå med, har noe å si for hva slags kjønnsidentitet du har, at du da kan risikere at feminine gutter eller maskuline jenter
tror de har motsatt kjønn, selv om de kanskje egentlig ikke er det. At det er en periode i livet hvor du er mer i det maskuline eller i det feminine, og så skjer det jo masse gjennom puberteten. Identiteten din, den utvikler seg jo i tråd med at kjønnshormonene begynner å fluktuer i puberteten og sånn. Altså, det er jo...
Det er jo det som blir litt vanskelig med tanke på å se på kjønn som noe veldig lite konkret og veldig flytende. Du har helt rett. Og så ender de opp med å få behandling og får testosteron og alltid ødelegger stemmene sine. Det er faktisk veldig trist, og så innser de at de har gjort en feil, og så er det umulig å gå tilbake. Det er det som er så skummelt.
Og jeg kan ikke forstå hvordan man kan mene at det er greit, og hvordan man kan mene at det er negativt, og være litt forsiktig da. Det er jo det eneste man egentlig sier, det er at man, eller sånn fra min side da, jeg vil ikke nekte noen, det er jo ingen som, eller det er sikkert noen som har lyst til å nekte, men det er veldig få da. Men,
De aller fleste vil bare at det skal være litt varsomhet, ikke sant? At man er litt førevar. Og det er jo som regel alltid bare klokt. Så, altså, hvor er... Hva er det de tenker med? Jeg forstår ikke. Nei, altså, jeg er jo litt sånn at jeg er faktisk litt sånn nå, med tanke på når vi har sett Kass-rapporten, har funnet ut at...
bare det å gi pubertetsblokker er veldig eksperimentelt at man egentlig ikke kan vite med sikkerhet at dette hjelper flere enn det skader da
Så er jo jeg litt sånn, nå må vi tilbake igjen, så må vi gjøre bedre forskning for å vite det med større sikkerhet. Så akkurat der er jeg egentlig litt sånn streng. Ja, men jeg forstår deg, og det har faktisk vært noe jeg har tenkt mye på, fordi jeg har jo selv gått på pubertetsblokkere siden jeg var 13, for jeg var 13 til jeg var 16 år.
Og jeg må forsvare, kanskje mine foreldre hadde behov for å forsvare dem litt, for de visste ingenting om noe av hva som var trans, og hva som var kjønnssykongres, og ditt og datten. Det var liksom helt ukjent for dem. De gjorde det de ble fortalt var riktig for meg, rett og slett, og stolte på fagpersoner, og at dette var helt trygt og sånn. Så viser det seg jo at det ikke var helt trygt. Og så er jo jeg vært litt sånn at,
Jeg har gått rundt og tenkt litt sånn i ettertid at det var jo så bra for meg. Så skal jeg nekte andre som potensielt er i samme situasjon som meg, og
dra nytte av den behandlingen, for det er jo ikke til å stikke under en stol, at det er mye lettere senere, som ferdig med alle prosesser og sånn, å klare å assimilere seg inn i en slags kvinnerolle, uten å føle på at du blir beglodd, og at du ser ut som et...
at du er litt sånn spektakul da det er mye lettere når du ikke har gått gjennom full mannlig pubertet mye, mye lettere
for det er mye lettere å gå andre veien og få det til å se naturtro ut på en måte og det er jo et veldig godt argument som jeg skjønner samtidig så er risikoen der såpass stor og det er såpass du snakker ganske drastisk et ganske drastisk tiltak du går inn og stopper puberteten når man ikke vet jeg har ikke oversvullet oversikt over liksom
bieffekter og sånne ting, men bivirkninger, jeg vet ikke, men jeg vet bare at det er såpass usikkert, det er såpass, som jeg sier da, drastisk å gå inn og stoppe en sånn naturlig prosess enn puberteten er, så jeg tenker jo at det mest liksom prinsipielt riktige da, er å la puberteten gå, i hvert fall noe, altså, ja...
Ja, for det blir jo vanskelig for deg å vite hvordan livet ditt ville sett ut i dag hvis du beholdt puberteten din, om du hadde funnet et rette som en homofil mann, som er veldig feminin for eksempel. Jeg kan nesten ikke se det for meg engang. Nei. Faktisk. Og så vet jeg jo ikke hvorfor. Altså, hvorfor kan jeg ikke det? Jeg vet ikke helt om det er fordi at jeg ikke vil. Ja.
Jeg vet ikke hvordan det... Jeg har ikke noe begrep om det. Det eneste jeg vet er at det ikke er noe anger. Jeg har ikke noe problemer med hvor jeg er i livet mitt. Det er jeg veldig glad for å høre. Det kan jo hende at man kan si at for meg var det korrekt. At det kanskje var greit for meg. Men det er jo et sjansespill. Man vet ikke, og med så unge mennesker,
Ja, når du var 13, ikke sant? Ja, jeg var bare 13 år gammel. Så det er jo ganske vilt, egentlig. Jeg var vel en av de første i Norge. Og så har det blitt strengere etter det. Så det var et vindu der, hvor jeg liksom fikk lov til det. Er jeg heller klar for det? Ja. Men mener jeg at det egentlig er riktig? Egentlig ikke. Det er nok prinsippielt feil, tenker jeg da. Så...
Jeg er jo glad for at de har strammet inn, og jeg tror nok at de må være ganske hardhudede og standhaftige og stå imot presset som kommer fra miljøet. For det er jo et press der for å få dem til å åpne opp og at det skal liberaliseres mye. Og det er feil vei å gå, tenker jeg.
Takk. Det er veldig fint at du var så åpen og ærlig om akkurat det der. Det er jo et litt vanskelig tema generelt. Ja, jeg sliter jo som sagt med å prate om det, men jeg har ventet meg litt til det, så det går greit. Ja, men nå må vi begynne å runde av, ser jeg her, i og med at vi har snakket en times tid. Ja.
Er det noe mer du vil si nå, før vi runder av? Nå var det litt sånn heavy på slutten her, egentlig, med et ganske sånn omtålig tema. Ja, altså, jeg vil vel egentlig si at alt tatt i betraktning, da, så er jeg veldig takknemlig og glad for å bo og være født oppvokst i Norge.
Fordi uansett man kan si at ok, greit, kanskje man må justere litt på hvordan man administrerer den typen behandling og sånn og sånn. Ja, det er kanskje noen fordommer her og der, men i det store og hele så lever vi i et samfunn, selv om vi har snakket mye om en korrupt delit og den greia der, så lever vi jo i et samfunn hvor det er mye empati og hvor man er mye
Hvor vi har systemer da, som folk stort sett med glede betaler for, som skal hjelpe folk som sliter med ulike ting. Så jeg er veldig, veldig glad for det. Så det har jeg lyst til å si. En takk til
alle levende og døde nordmenn. Jeg er jo veldig patriotisk, og det er jeg på en måte også litt stolt av. Jeg synes det er en positiv ting. Det kan vi godt bare fortsette å være. Ja, for nordmenn generelt er jo ganske tolerante, synes jeg, i stort. Men selvfølgelig, det finnes jo alltid intolerante mennesker der ute. Det gjør det. Men jeg synes jo nordmenn stort sett er fine folk. Ja, jeg også. Og...
Et vakkert, nydelig folkefær. Litt naive av og til litt for naive for sitt eget beste. Kanskje det. Men kanskje vi våkner opp litt nå. Ja, jeg håper jo det. Bare en liten kommentar som jeg glemte å si i sted er jo litt det der. Det er også forskjell, tror jeg, på personer som identifiserer seg som det motsatte kjønn.
Fordi jeg tenker det er en forskjell på disse barna, altså den 13-åringen du var, og en mann som har levd et helt normalt liv som mann, og som liker å kle seg i dameklær, men fortsatt er en heterofil.
som... Autogynephili? Ja, for du har jo også det, ikke sant? Og så hvordan skille disse tingene? Fordi autogynephili, det er jo noen som tenner på å kle seg ut som kvinne, men fortsatt ønsker å beholde penisen sin, og ha en sånn seksuell fetisj, kan man kalle det, eller sånn...
som jeg tror har blitt et stort problem i USA da, som jeg ikke tror vi har et så stort problem her i Norge, men hvor det kan være en fare for kvinner og barn da, og at de skal kunne gå inn i kvinnegadroben og damegadroben eller eventuelt i
i kvinnefengsel og sånne ting. Så det er litt sånn, hvis du tar alt i stand... Det er en fetisj, liksom. Det har ingenting med faktisk kjønnsinkongruens å gjøre, tenker jeg. Disse menneskene her, det er noe helt annet. Det er et helt annet fenomen. Og det er et fenomen vi skal være veldig på vakt mot. Og de bør ikke infiltrere debatten rundt kjønnsinkongruens, og bør definitivt ikke inn i kvinnegarderober.
Og det er på en måte et unntak da, ikke sant? Som jeg tenker at vi må, som du sier, det må vi kanskje tenke over at det er et fenomen som eksisterer det også da, som kan være farlig for kvinner og barn. Ja, for det kan jo forveksles, ikke sant? Men jeg har jo blitt veldig prinsipiell også på det, at biologiske kvinner skal ha sine områder, sine...
som selv ikke jeg skal på en måte egentlig kreve rett på. Og det handler ikke om at jeg tror at jeg vil ha skapt noe ubehag, men
Først og fremst, for min del, så tenker jeg at jeg kan bli gjenkjent. Og jeg har ikke lyst på en sånn type ubehagelig situasjon. Det siste jeg vil er at folk skal bli usikre rundt meg. Jeg har ikke lyst til det i det hele tatt, så jeg avstår rett og slett fra det. Det eneste problemet jeg har, er at jeg hater offentlige toaletter.
jeg kan ikke fordre det som sagt, jeg er veldig privat litt sånn uptight på ting så jeg kan være veldig vanskelig for det men av og til så må man jo for eksempel hvis man har vært ute og fløyet og sånn, så lander man på en flyplass i et fremmed land, så kanskje jeg bruker dame toalettet det gir liksom ikke noen mening at jeg skal gjøre noe annet
Men bortsett fra det, så på trening og sånn, så bruker jeg ikke garderobe. Jeg dusjer hjemme. Jeg omgår det så mye jeg kan, da. Men det er jo en vesensforskjell om du fortsatt har penis eller ikke, da. Det er sant. For jeg tenker at du fremstår ikke like farlig hvis du ikke har en penis. Og selvfølgelig så har du også det optiske har jo mye å si, da. Så hvis du på en måte ser ut som en mann som har tatt på seg litt smink og litt noen kvinneklær, liksom, så...
Du kan ikke bare gå inn i kvinnegadroben bare på grunn av at du har på deg en leppstift. Det er det jeg tenker. Jeg ville ikke synes det var ubehagelig å møte deg i kvinnegadroben. Det hadde ikke vært noe problem. Men hvis jeg hadde sett at alt tilsier at du er en mann og du har en penis og testosteronet bare bruser så ville jeg ikke... Da ville jeg synes det var veldig ubehagelig. Jeg ville ikke vært der selv i den typen situasjon. Jeg har ikke lyst til å dele...
garderobe med sånne mennesker. Eller med menn, da. Det er farlig for meg også, på en måte. Men samtidig så...
Selv om jeg kanskje ikke nødvendigvis, jeg er jo noen trussel for noen, jeg er jo svakere enn de fleste kvinner sikkert. Men jeg har jo likevel da, så er det jo sånn at jeg kan bli gjenkjent. Fordi du er en kjent person. Ja, eller sånn, kjent og kjent. Men jeg er jo profilert på en måte da, og det er kjent hvem jeg er, hva jeg er. Så jeg kan jo fortsatt stå i en situasjon hvor noen kan si at
du skal ikke være her. Eller at man kanskje ikke sier noe, men føler på et ubehag, og jeg har ikke lyst til å forårsake det ubehaget.
Da lar jeg være så langt det lar seg gjøre. Rett og slett. Og det er nesten sånn, det synes jeg alle burde ha som holdning. Jeg synes det er veldig mye sånn kravstorhet i dette miljøet, hvor det er veldig sånn, nei, dette er viktig for meg. Ok, men hva om andre har noen tanker og følelser rundt det? Bekymringer? Og dette er snakk om halvparten av befolkningen. Er det
Er det ikke viktig at de blir hørt? Og kvinner som har blitt utsatt for så mye opp igjennom historien, fortjener ikke de også hensyn og respekt for deres bekymringer? Og det er da jeg tenker at det er ikke bare jeg som er viktig i verden. Derfor så gjør jeg det sånn. Men jeg går ikke på herretåd. Det skjer ikke. Nei, det forstår jeg. Det tør jeg ikke, rett og slett. Så vi får bare...
Og dessuten liker jeg ikke å dele bad med noen. Selvfølgelig. Tusen takk for at du ville komme hit til snakk med Silje. Veldig hyggelig å være her. Takk for at jeg fikk komme.