‹ Tilbake till podcasts ‹ Ukrainapodden

3/19/2024

The risks of sailing in the Black Sea. Gjest: Oleg Grygoriuk

Ukraina-podden diskuterer risikoen for å seile i Svartehavet med Oleg Grygoriuk, leder for den ukrainske fagforeningen MTWTU. De drøfter russiske skip i norske havner, den barbariske aggresjonen fra Russland og hvordan krigen har påvirket ukrainske sjøfolk. Samtalen fokuserer på sikkerhetsutfordringene i Svartehavet, Ukraina som en arbeidsnatt i krig og behovet for internasjonalt samarbeid for å støtte Ukraina.

00:00

Podcasten diskuterer krigens påvirkning på Ukraina, inkludert fortellinger fra ledere i ulike ukrainske organisasjoner.

05:14

Ukrainske sjøfolk viser bemerkelsesverdig profesjonalitet til tross for krigen, med fokus på arbeidsoppgaver fremfor politiske spenninger.

18:31

Viktigheten av å unionisere og være en del av et kollektiv understrekes i møte med kriser som krig og pandemier.

29:10

Ukraina må støttes umiddelbart for å sikre både deres overlevelse og Norges egen sikkerhet i lys av krigen.

37:27

Foredraget diskuterer solidaritet mellom Norge og Ukraina, viktigheten av samarbeid, og nødvendigheten av å stoppe krig for fremgang.

Transkript

Nämnd i episoden

Ukraina-podden

Podcasten som episoden er en del av

Russland

Landet som invaderte Ukraina og utgjør en trussel mot freden

Svartehavet

Havet der Ukraina og Russland har kystlinje og der det er betydelige sikkerhetsutfordringer

MTWTU

Den ukrainske fagforeningen som Oleg Grygoriuk leder, tilsvarende Sjømannsforbundet i Norge

Russiske skip

Skip som er en trussel mot ukrainsk sikkerhet og sjøfart

Norsk-Ukrainisk Fremskritts-Associasjonen

En organisasjon som jobber for å fremme forholdet mellom Norge og Ukraina

Ukrainske sjøfolk

Sjøfolk som står overfor betydelige sikkerhetsutfordringer på grunn av krigen

Ukraina

Landet som er under angrep fra Russland og som kjemper for sin frihet

Sjømannsforbundet

Norsk fagforening for sjøfolk

Russisk aggresjon

Russlands angrep på Ukraina

Ukrainsk forsvar

Ukrainske styrker som kjemper mot Russland

F-16

Amerikanske jagerfly som Ukraina har bedt om

Gripen

Svenske jagerfly som Ukraina kan få

Russisk økonomi

Økonomien til Russland som er under press på grunn av krigen

Russiske agenter

Russiske spioner eller agenter som opererer i Norge

Norsk hjelp til Ukraina

Hjelp som Norge gir til Ukraina for å støtte dem i krigen

Greene Corridor

En korridor for eksport av korn fra Ukraina

Russiske mine

Miner som Russland har lagt ut i Svartehavet

Russiske angrep

Angrep fra Russland mot ukrainske skip og havner

Ukrainsk motstand

Ukrainsk motstand mot russisk invasjon

Norsk-Ukrainsk Venneforening

En organisasjon som jobber for å fremme forholdet mellom Norge og Ukraina

Valdemar

En viking som skal ha reist ned til Kyiv

Vlodimir Selenski

Presidenten i Ukraina

Kivirus

Byen Kyiv

Tromsø

En by i Norge

NRK

Norsk rikskringkasting

ITF

Den internasjonale fagforeningen for sjøfolk

Ukrainsk militær

De ukrainske væpnede styrkene

Russisk krigsøkonomi

Økonomien til Russland som finansierer krigen

Ukrainsk solidaritet

Solidaritet med Ukraina

Norsk solidaritet

Solidaritet med Ukraina fra Norge

Ukrainsk sjøfart

Sjøfarten i Ukraina

Deltagare

Host

Anders Lone Frosse

Host

Jørgen Sjøne Henriksen

Guest

Jan

Guest

Stian Grøtte

Guest

Oleg Grigorjokk

Sponsorer

Fiken

Lignende

Laddar

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift, da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er med kvitteringer og bilag i fiken, så vi gir oss hervid. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Du lytter til Ukraina-podden fra Nettavisen. Jeg heter Anders Lone Frosse, og jeg er journalist i Nettavisen.

Jeg heter Jørgen Sjøne Henriksen, jeg er ukrainaskribent i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. Det er 754 dager siden Russland gikk til en fullskalig invasjon av Ukraina og dermed eskalerte krigen som har vært siden 2014.

I dag så har vi besøk av to personer, Jan. Vi tar, siden vi først er på det norske, så tar vi deg først igjen. Direktør i Norsk Kjømannsforbund med ansvar for politikk og myndighetskontakt. Stian Grøtte, velkommen til deg. Det stemmer, takk skal du ha. Det er emnet vi har modernisert oss litt, så nå er jeg leder for politikk og myndighetskontakt. Og det føles enda bedre. Fra direktør til leder. Ja, det føles mer modern. Han er god.

Og du har også besøk som du har tatt med deg videre inn til studiet her hos oss. Oleg Grigorjokk.

Perfekt, jeg fikk tappet. Du er leder for Ukrainsk transportverkerstredsunion. Det er litt som Stian. Ja, det er vår fraternorganisasjon fra Ukraina og Norge. Ukrainsk. Søster- og brororganisasjon. Ja, søster og bror. Ja, selvfølgelig.

Du ble valgt som leder i mai 2021. Det er greit.

Hvordan var situasjonen da du begynte i mai 2021, og hva som endret i februar 2022? Ja, du har absolutt rett. Varden begynte faktisk i Ukraina i 2014, og faktisk

Vi var en av de som hadde direkte dårlighet fra det. For så vidt du husker, den 2. mai 2014, kom rebellien til Union-bygget i Odessa, i mitt eget sted. De bombegav og satte på fjellet vårt union-office, vårt hjem.

Så vi gikk fra offis i Odessa, og i to måneder før, om jeg ikke er forstått, så skjedde det samme med Union-byggetet i Kiev, der vi også hadde representativt offis. Så innen disse tragiske eventene, så gikk vi av både hjemmene våre. Så på denne momenten var vi hjemløse, og vi møtte krig, og det var veldig, veldig dårlig.

og at vår kondisjon i unionen var veldig dårlig. Men igjen, takk til solidariteten i unionen, har vi støttet oss mye over hele verden. Vi har også bestemt og bygget unionoffice, så nå har vi unionhjemmet i Odessa.

Vi har begynt å reagere på utfordringene i kriget fra starten, hjelpe vårt krig, bygge opp en relasjon med navet, og vi fortsetter å gjøre det. Vi hjelper mye, involverer oss i alle kvinnelige behov de kan ha, samt for våre medarbeidere.

Det var et stort innbrud for informasjonen rundt krig. Var du med? Hadde du folk fra din union som ble skuddet i fjellet? Ja, takk til Herren var det som om det var en mai-holiday. Ingen av våre arbeidere var på arbeidsplassen på den tiden.

Så ingen ble skadet, men vi gikk av alle utstyr. All papirverden var ganske gammel. Så det var en ganske vanskelig tid for unionen. Men vi forstod rett og slett ganske snabbt. Vi rente opp premisser i Odessa, og etter en kveld har vi fortsatt å støtte våre medarbeidere.

Men i dette tatt hadde Russland allerede beværet og opplevet Krimpeninsul. Hvordan har det påvirket deg? Har du lurt mange medlemmer eller innhold?

infrastruktur og ting under denne oppdraget? Ja, i faks så far det er det største forløpet vi har opplevd. Fordi i Kremien hadde vi rundt 7 unionlokale organisasjoner i portene av Kerch, Jehova Toria, Sevastopol,

Hva er det andre? Jeg glemmer det allerede. Så det er fem eller sju organisasjoner vi brukte til å ha i Kyrkje. Så det var en stor infrastrukturell krimi og organisasjoner for oss. Og tusen av medarbeidere vi brukte til å organisere. Og uansett, rett etter det, har vi lurt noen kontakt med dem. Og vi har lært at mange av våre...

Unions ledere ble vunnet til russkene, hvilket var veldig, veldig utrolig. Det var en enda større forventelse for oss at våre komrade, som vi hadde tatt for komrade,

mer pro-russiske, og nå behandler vi dem som kjøttet. Ja, og noen av dem som var nøytrale eller pro-ukrainske, det er en mulighet at de har vært forståelig mobilisert og har vært forståelig for å gå i krig mot Ukraina. Ja, det kunne være det. Har ukrainske og russiske arbeidet side for side før? Og hvordan er det nå? Hva mener du jeg ikke får?

-Skipet? -Ja, på den andre siden. Vi hadde en stor del ukrainske seerfærer som i den tiden bodde i Kremien. Vi behandlet dem absolutt sammen med ukrainerne. Vi hadde mange internasjonale argumenter med Russiens seerfærer-

This is our members and they should be treated and they should be considered as our members whatsoever because your government or your country just invaded it or annexed it in a way you say. So it's like

totally unacceptable and we had a lot of arguments at that time but obviously due to the political and other situation and economical situation at that particular time we couldn't do anything about it but the statement was very clear we say if this is Ukrainian seafarer using the Ukrainian competency documents using the Ukrainian passport we're going to treat them as the Ukrainian seafarer so he can easily apply to the union for any sort of support

Hvor mange ukrainske seafarere er det globalt i dag? Figuren er ikke helt klar, men vi forstår rundt 100 000 ukrainske seafarere, og nærmest halvdelen av det er

Vi har en masse medarbeidere. Det er en masse seafaring. Vi er alltid på tredje eller fjerte sted i verden, etter filippiner, indier og kineser. Vi er de største på de europeiske flyvassaliene. Det er i forhold til offisere. Det er mange russiske seafaringer og norske flyvassalier.

Hvordan handlet de med dette? Det har vært en tenking siden 2014, men da fullskalige invasjoner skjedde, var det nok mange tenkninger på sjepene. Hvordan handlet de med sine samarbeidere som ble stått på en sjep?

Dette er en av de mest populære spørsmålene som jeg har fått i fullskalige invasjoner. For meg er det fortsatt veldig, veldig overraskende at levelen av profesjonalismen som er visst av ukrainiske seafarere er så høy at vi ikke har opplevd så mange fall av tensjon eller åpne...

Det var veldig overraskende for meg, men det er også en viss sannhet for at ukrainske seafarer er profesjonelle, smarte og bra, som ikke spiller det ut og ikke er en del av provokasjoner, som jeg tror det var mange av dem på skipet.

Så jeg er stolt av dem for at de holder det profesjonelle utstyr og ikke fokuserer seg på det. Jeg er veldig takknemlig for partner-fagene som prøver å sette opp en slags politikk som sier at det ikke er noen politiske diskusjoner på bordet av sjepen. Vi er her for å gjøre jobben vår, og la oss ikke diskutere hvordan du vil være

Stian, jeg tror at

Du har medlemmer som har opplevd dette, at de jobbet på skjerner der de har både ukrainske og russiske kollegaer, og plutselig er de involvert i en fullskalig krig fra en dag til en annen. Har du noen feedback fra dine medlemmer om hvordan de har opplevd dette? Jeg tror det Oleg beskrev er ganske korrekt, faktisk. Seafaringer er veldig profesjonelle.

Og alle båter har sikkert sin egen samfunn og samfunn. Jeg tror det ikke er så mange incidens. Så jeg tror det sier mye om profesjonaliteten av alle seere, uansett nasjonalitet. Så jeg tror alle beskriver det rett. Vi har snakket i denne podcasten om attackene på den russiske Black Sea-floten.

Særlig i den siste årene har det vært mange, mange militære russiske sjep som har blitt satt. Er dette noe som forandrer ukrainske sjøfærere? Har det blitt mer sann i Black Sea for ukrainer?

I begynnelsen...

-2014? -Nei, jeg snakker om fullskal. Før den tiden var kjøkkenet på veldig nødvendig. Det var nødvendig med eksport. Men før fullskalen, og etter fullskalen, ble alt stoppet. Ekvatoriet ble mynt veldig mynt med seaminer. Det var ekstremt farlig å gå inn i det.

fra ukrainsk regjering for å gjøre noen slags praktiser i ekvatoriet av Black Sea og all logistikken bevandlet seg fra byene Big Odessa, Nikolai, Kersone det gikk til

til Ismail, til Danube-regionen, og det har faktisk faktisk påvirket i en veldig positiv måte portene i Ismail og Rény, som begynte å vokse økonomisk, og dog-arbeidere og regjeringen på portene begynte å... Selskapsstandardene vokste opp fordi de hadde 100% arbeidsløshet og de vokste opp.

Nå er de store portene, portene i Odessa, fortsatt fungerende. Du husker at det ble etablert en grønn korridor, som ble tatt til å være en del av forhandlingen med Russland og garanteringen av Turkiet om sikkerhetsmessigheter og sikkerhet og sånt. Og det var en sikkerhetsprosess som var...

which was affecting the whole process, and then the decision was made to continue even after Russia has withdrawn itself from this agreement. So we continued to do that, and it was the deal to do the only exports of grains to support the third countries and the developing countries for the food supply to have no disruptions on that. But now we are heavily considering the

I dag er det en del kargomer som er utført fra Ukraina. Vi tror at kjøkkenene også bør være utført.

be running through the Ukrainian ports. So it's getting much, much better in terms of the economy. So it's growing and developing. But when we talk about the safety and security of the dock workers and seafarers, this is my huge, huge concern. Because unfortunately we're not the part of those processes of negotiations, and I believe that the human factor has like third or fourth priority, unfortunately.

Fordi alle er fokusert på krigsforskninger, om økonomisk impakt for landet, jeg forstår alt det, men å være unionleder må jeg tenke på våre medarbeidere og den menneskelige faktoren først, hva vi gjør.

Det er en stor bekymring for meg, fordi det ikke er noe sikkerhets- eller kjøreteknologi til de sportarbeidere som gjør disse jobbene, særlig på nattstegene. Normalt gjennom natten er Shahids og missiler i Odessa-regionen. Det er en større prosedur på de bedriftene, at de må gå til bombfjellet, men du vet.

Det er svært kraftig. Noen ganger kommer det før eller etter alarm i to minutter. Det er vanskelig å komme ut av kranen eller av kjelen for å komme til bombfjellet. Alle disse spørsmålene har mye humanitarisk effekt på arbeidere. Dette er vår store bekymring, og vi prøver å forhandle det til Ministeriet for infrastruktur eller til private

- som gjør dette. På den andre siden er det ukrainiske eller andre seafaringer som kaller på ukrainiske port. Det er en annen bekymring. Når vi snakker om internasjonale standarder som ITF-standarder, har vi en sikker procedur. Seafaringer har rett til ikke å gå til dette krigsoperasjoner eller krigsområder.

Og du kan forvente, men for resten av vasselen, som er den største av de som kaller på ukrainske port, vet vi ikke hvilken slags sosialt sikkerhetssystem eller samarbeidsavgift som er anbefalt på bordet. Noen ganger er ingen av dem tilgjengelige. Så det er en annen bekymring for sikkerheten og sikkerheten av seafareren. Hva skjedde hvis missilen kom på sjepet eller skjønte sjepet?

Hvem er ansvarlig for liv og sjøfærers helhet? Vi hadde en slik fall, da det var en nyvendig vassal som kom til Odessa, og missilen skjønte overfladen av Liberias vassal, og ukrainske pilot ble dødt av denne skjønningen.

Så igjen, min spørsmål er hvem som skal være ansvarlig for dette. Så det er en stor nivå av humanitariske spørsmål som jeg tror ikke er tilgjengelige pga. at prioriteten er eksport, og alle snakker om det, og menneskesfaktor er alltid noe bak, som er forståelig å være den første.

Jeg synes at situasjonen på Black Sea er veldig interessant, fordi det er noe som når jeg er i debatter her i Norge med det vi internasjonalt kaller peace nicks,

har bestemmelser som "Varv ikke å løpe noe". Jeg tror at den norske seeren er et eksempel på hvor varv har løpt noe. For selv om Ukraina ikke har en nav, som Anders sa, har de løpt så mange russiske krigsskipper med deres seerdroner, at de faktisk har stengt dem ut av den vestlige norske seeren. Og nå er Ukraina

- eksporterer samme utstilling av mat som de gjorde før fullskolenivasjonen. Det er ekstremt oppmærksomt. Det ble solgt med kjøkken, ikke med forhandlinger. Forhandlinger og sammenheng var veldig ueffektive. De russiske, som de gjør med alle sammenhengene du gjør med dem,- - saboterte det med veldig lenge inspeksjoner.

Ukraine with their own produced weapons have pushed the Russians out. It actually works and they export food. And that's hugely important for the parts of the world where they have food shortages. But also the next thing you said, I think it's extremely fascinating. It was something that I found fascinating when I visited Ukraine recently, is how

hvordan og til hvilken stor grad Ukraina fortsatt fungerer som en arbeidsfamilie, selv om de er i krig. Det er imponerende å høre at du er her. Ja, ditt land er i krig, dine medarbeidere er i krig, men samtidig opererer du på det krevet av funksjonen din. Du ser etter deres helse og sikkerhet.

Would you say that it's extra important to unionize and be a part of a larger collective when your country is at war? You're absolutely right. Actually, I believe that those enormous black swans and challenges which hit

i alle sammenheng, land eller verden selv. Som for eksempel covid. Jeg ble valgt i midten av covid. Kan du forstå at vi var i forhold til alle andre i verden med restriksjoner, med bordekrossingssituasjoner. Det var så mange utfordringer som vi ikke var forberedt på. Men vi har forstått å forbedre.

Men etter mange måneder har vi funnet ut at det bare var en praktikk for oss. Nå kommer den virkelige utfordringen. Det er faktisk. Vi har lært å forbedre, og vi fortsetter å lære å forbedre. Alle disse fallene viser at hvis du er alene, uten internasjonal solidaritet, uten internasjonal solidaritet, når sefærere og dokkere bare kommer til vårt offis og sier:

Guys, do you need some help? Whatever you need, whatever our members need, we will do it via yourself, via your welfare fund. We are ready to support you. So it's so, you can't even explain with the simple words,

how important it is to be organized, how important it is to be united. And I believe that this volunteers movement, which have grown excessively in Ukraine, and every city, every community has its own volunteers organization, registered or not registered, you know, it's just a...

Det er noe ekstremt viktig.

And it's getting more and more important since we continue our struggle. I just have a question because like Jørgen said, I'm also very impressed by

- hvordan det fungerer i hele ukrainsk samfunn. Varden begynte i mai 2014, det er en fakt. Men fullskalig invasjon var i 22. Var dere forberedt? Forventet dere det å skje? Kan du fortelle oss litt om det, Ole? Det er en veldig viktig spørsmål. For min forståelse...

Det er veldig subjektivt, er det jeg tror. Vi var ikke så forberedt. Vi trodde at alt går i en diplomatisk, civilisert måte. Og fordi Ukraina er på sin hele vei fullt frem til Europa, så forventet vi at alle andre tenker på en måte som vi gjør. Som å tenke på en europeisk oppgave. Diplomatie, snakker.

Vi hadde ikke forventet at denne perverte aggressjonen skulle skje igjen. Jeg kunne ikke forstå at dette kunne skje. Jeg forstår at vi ikke var så forberedt, men på den andre hand mobiliserte vi oss selv.

forhåpentlig og tilføyende til utfordringen forhåpentlig. Det gav oss en forståelse av at det ikke er noen vei til å gå. Vi må bare skylde landet, støtte våre kjærester på frontlinjen. Og det er faktisk det vi er fokusert på. Vi er bare fokusert på å støtte de som støtter landet. Det er vår misjon som ukrainske, som kvinner av Ukraina. Donere fonds,

samfunn, hva som helst du kan gjøre bare for å støtte dem. Det ble en av våre rutiner igjen, å støtte våre medarbeidere, det er den første prioriteten, og den samme prioriteten er å støtte ukrainske krefter.

Så da russene løp veikene og tankene, og de fortalte hele verden at dette var et utdrag, trodde du på dem? Ikke jeg personlig, jeg var veldig bekymret.

Men jeg tror at dette er det du har nevnt. Det er ingen rom for samarbeid med dem. Etter det var de sprøyninger og løsninger. Ministeriet for ulike forhold sa til hele verden at vi ikke skulle gjøre det, og de gjorde det. Herregud, for kjærlighetssak. Det er derfor når vi snakker om samarbeid med dem, med de som søgde ikke å gjøre noe og bare gjorde det,

Det er som en 4-3. Ingenting forandrer seg. De samme teknikker, de samme metodologier. Det er bare fascisme. Så for meg, ja, vi ville tro. Jeg tror vi var litt, du vet, vi var litt kjærlige, men dette er den psykologiske trikken av hver, du vet, klare visjon, mindre. Vi vil ikke at dårlige ting skjer, og vi kunne simpelthen ikke tro det.

Og selvfølgelig, som jeg sa, å være veldig orientert på de europeiske valgene, vi kunne ikke tro at folk bare kunne si løs til hele verden, og da er hele verden gøy å spise det. Det er en spørsmål. Har du vært... Har du...

Har det vært mange seafarer som har gått til sjøen for å bidra til FN? Har det redusert ditt medarbeid eller nærheten av ukrainere på sjøen?

Ja, vi vet at mange av våre medlemmer, særlig de som har hatt denne forholdsforskningen, og var på bordet av skjerne da fullskalige invasjoner begynte, de gikk bare tilbake hjem fra bordet av skjerne og gikk tilbake hjem og gikk tilbake til kraftforskningen. Vi fokuserte vår støtte på å forbruke dem med helmer, kjøttetøy eller noe annet som var nødvendig.

å forsvare seg selv. Vi forstår at rundt 5% av alle ukrainiske seafarer har samarbeidet med krigsforholdene. I en eller annen måte. Det kan være i spesielle forhold, eller jobbet som soldater, som har vært utdraftet, men som jobber for behov for kriget. Det er en massiv... Om vi tar 100 000, så er 5% en massiv innholdning og effekt.

Du har sagt at du har vært i Ukraina ikke så lenge siden. Du hadde et bilder på Facebook om en sementar for de som har fallet i denne aggressionen. Hvordan har det påverket? Mange familier i Ukraina betaler veldig høyt priser. Hva gjør det til samfunnet og samfunnet?

Jeg synes dette er den mest depressive delen av hverdagen vi ser, å bry våre venner og kammerater. Jeg har selvfølgelig det samme opplevelse, fordi en av våre samarbeidere som vi hadde navigasjonskurs i Maritime Academy,

Han passet og ble dødd. Han var krigsforskjelleren. Han var ganske høy i de spesielle krigene. Han var på operasjonen, og han ble dødd.

Han var en master på båtene, så han var velbetalt. Han var veldig involvert i å forsvare landet. Jeg er veldig stolt av ham, og vi fortsetter å støtte hans mor. Vi har en artikkel som kjører på hans utfordringer og fornøyelser.

i vårt Maritime-magasin som vi kaller det. Så vi gjorde alt vi kunne, og vi støtte ham da han bare kom tilbake, og vi støtte familien etter at han ble dødd av russene. Så dette er dag for dag-tragiseringen, og jeg tror at alle har de tilfellene å dele.

Så du er her i Norge på offisiellt arbeid og gjør den korte arbeidet på din kjøretjeneste. Og selv om det var i et parallelt univers, hvor det var fred, så hadde du fortsatt vært her og gjort den jobben.

Men med den situasjonen du har nå, så er det, som jeg har opplevd, eller min opplevelse med alle ukrainere jeg møter, at ja, vi gjør vårt daglige jobb, men hver gang de har en mulighet, så snakker de om behov for kraftsupplyser til Ukraina. Og det er en debatt her i Norge som også er vandring nå. Det har vært over to år, og det er en vandring debatt om at,

Kanskje samarbeid er løsningen. Hvilken politiker eller person i Norge som vil influere på om vi skal forhåndsvis øke våre kraftsupport til Ukraina. Hva vil du si til dem? Jeg vil si mye. Hvis noen hører på meg, må de forstå at Ukraina forlater sine beste mennesker.

menn og kvinner som skadet deres liv for freden over hele verden. Du må være veldig, veldig klar på å forstå at denne sykdommen kommer til alle steder om den ikke blir stoppet.

Hvis vi ikke får nok innhold til å kunne gjøre det, er dette det mindre du kan gjøre. Å gi alt du har til å gi oss en mulighet til å beskytte, ikke oss selv, men deg selv. Det bør være veldig, veldig klart. Hvis noen i disse debatterne tenker at de kommer og beskytter Ukraina, så stopper de. Det er et stort forståelse.

Det er klart at det må forstås at disse menneskene aldri stopper til det momenten noen stopper dem. Og det eneste målet til å stoppe dem er å få alt du har. Noe må, Litvania, USA, Kanada, hvem som helst. Hva du har, må du forstå. Tenk ikke på politikk.

dag etter morgen, fordi kriget går på nå, og våre mennesker dør nå, så vi må gjøre det nå. Du må gjøre det nå. Det er ikke som om det ikke er noen oppstånd, det er ikke råd for debatt. Det er veldig, veldig klart, ikke fordi jeg er ukrainisk, men fordi det er en vennlig samfunnssyn. Du må bare forstå det.

Og hvis du blir ut av ukrainisene, hvem skal gjøre det neste? Det må være klart forstått. Det bør ikke være debatt. Zer debatt om det.

Du må bare spenge mer kass for å bygge opp ditt eget potensial og sånt. Men dette er realiteten i verden. Ukrainerne begynte ikke denne kriga. Vi provokerte ingen, og hele den sivile verden forstår det. Det er så klart. Hva som er propagandaen om Russland sier, vi er viktene som stod opp

Ja.

Ja, og som vi har diskutert i mange episoder på denne podcasten, er det en veldig klar og direkte linje fra hva som skjer i krig i Ukraina og vår egen sikkerhet. Hvis Ukraina faller, så er muligheten for at Norge er i krig etter noen punkt i fremtiden, mye større. Og til...

Norge har kraftigere systemer som kan forhåndtere sikkerheten av Olegs medarbeidere som flyr i Black Sea. Ukraina er

Helt sikkert kommer F-16 og kanskje Gripen fra Sverige. De har en moderne kraftforskning. Det norske navnstrykkmissilen er noe Ukraina har spurt om. Det bør de få. Det vil ikke bare støtte russene ut av Vesternas Black Sea,- -men det vil gjøre det dårlig for dem å operere i Black Sea. Det vil gjøre alle sine medlemmer mye sikre.

Vi har også tatt ansvar for å bygge opp Ukrains navi med UK. Vi har noen små militære sjep som kan være brukt for Ukraina, for eksempel korvettene og stridsbåten Nitti, som jeg brukte å seile på i dag, men de er nå i Norge. Det er en svensk laget båt som kan være veldig brukt for Ukraina.

og også artillerier og grenadeer som vi snakket om. Så det er mange ting som Norge kan gjøre for å både forbedre vår egen sikkerhet og medlemmene av Norge.

Kan vi snakke om sikkerheten i Black Sea? Du snakket litt om Greene Corridor som fungerer til nå, men Zelenskyy sa i enden av februar i år at uten USA-militære, kunne landet ikke stå til å forvandle Black Sea Corridor.

Hvor dårlig er det for ukrainske seilere å seile i den nye seilen nå?

I will repeat again that as to my concern, maybe I'm a bit disbalanced to the humanitarian side of the issue, that's clear. But I believe that there is a huge risk. I'm not scaring anyone, and again this is my subjective view. It's always, you know, it's called high risk area. It's called war like zone. It's called war area. You know, it's like...

Når du går der, så stiger automatisk risikoen for ditt liv og høyhet. Så det er ikke bare om ukrainske sefærer, det er om de sefærer som kommer til å kalle disse portene. Så vi forstår at nivåen av sikkerhet er høyest, nivåen av risiko er høyest mulig under krigsperioden.

Det er derfor at de nære systemene som kan beskytte kvinnelige vassler,

and the warships and the ports is prioritized, and I understand. But for the seafarers themselves, first of all, they have to get an option not to go there, and only all those conscious and signed up for that will be ready to operate vessels in that area. That's how I see the civilized way of

working it through. On the other side, I believe that there is still the pretty big argument around the safety and security on that, but again, on the

Unions side, la oss si det sånn. Og selvfølgelig er det fortsatt seaminer der, og ingen gjør det, til min visshet. De gjør ikke demining av områdene. Så det er fortsatt skrevet til den måten. Det handler ikke bare om russens attack, men også om de mine som ble etablert, selv fra vår side. Så det er, til min forståelse, ganske, ganske dårlig.

Jeg gleder meg over de som har samarbeidet med det. De må være velsikre i hensyn til insurans, de må være velpåpunnet med bonuser og alt mulig fordi de gjør en veldig bra jobb.

For norske er det nok lett å forstå dette som 2. verdenskriget og krigsfilmer med kjøretøyene som går over til Storbritannia. Er det sammenlignende i din syn, Stian? Ja, noe av det. Jeg tror det er det, fordi du alltid trenger å få støtte av det du trenger. Det er munner, kjøretøy og alt i fredstid.

også i krigstider. Og i krigstider er det veldig viktig å få det du trenger, program og militær og alt. Så ja, du kan forstå det. Det er ingen tvivl om det. Så utfordringen som Olegs mennesker gjør hver dag i Black Sea er viktig. Det er viktig for Ukraina. Og hva som skjer i Ukraina, som Jørgen sa, det er viktig for Norge.

Det er en parallell. Jeg forstår at

når vikten er oppnådd, og Ukraina går tilbake til å forbedre landet, og det vil ha masse kost og sånt. Er du bekymret over at det slags...

common tragedy that you're all together in the same boat now after victory is achieved and everyone needs money for everything that your members that are then veterans of a war even though they were civilians that they will be forgotten and not helped as they should be

La oss si det sånn. I disse offisielle reiseutviklingene jeg gjør, er det en del av det å snakke om Ukraina og å stå opp i forhold til publikum om hva som skjer. Og på den andre siden er det veldig utvikling for oss også.

Vi ser hvordan vårt samarbeidsløp overkommer. De har en mye større historie enn vi. Og hvordan de overkommer 2. verdenskriget, hvordan de overkommer andre kriser. Så vi forstår at, igjen,

La oss si det sånn. Først og fremst må vi vinne kriget. Eller å sitte ned noe der vi kan forstå fred. Nå tror jeg hele verden er i civilsparken-parabellum-mode. Alle ønsker fred, men alle vil være klar for kriget. Siden hva som skjedde to år siden. Så det føles som

I stedet for å forstå kriget, må vi stoppe kriget og vinn kriget. Og så skal vi forbedre. Vi er forbedrende til alle disse forandringene. Vi må forbedre oss som en union og som en samfunn. Vi må forbedre oss til det spesifikke området med veteraner. Jeg tror vi vil være på frontlinjen for å ta reda på dem. Det er sikkert. Jeg vil bare addere at vi vil...

I think there's a

When I talk about in our Norwegian-Ukrainian Friendship Association the parallels between Ukraine and Norway, I think there are three major parallels. One is that

Valdemar, som Vlodimir Selenski er kjent med, som vokste Kivirus og Ukraina. Det er mange som sier at han var fra Sverige. Jeg tror han var en norwegisk viking. Men det er løpene gjennom vikings som har reist ned i riverene og hjulpet å vokse Kivirus. De to andre parallellene er at vi er både masseværing-nationer med masse masse væringer

og vi er både agrikulturelle mennesker. Så det er to store grupper som bør ha solidaritet med hverandre.

For eksempel den unionen som Stian representerer, men også de to andre store maritime unionene i Norge har mye solidaritet med Ukraina. Men på en måte tror jeg at Norge ikke er en maritim nasjon. Vi er det eneste landet i Europa som har åpne harber for russiske sjep.

Jeg tok noen bilder av noen av trollerene som var i Tromsø, en av de harborene, med deres veldig fedte seafarere, som ikke bare lander fisk i Tromsø, men også lander intelligensoperativer og...

NRK har dokumentert at disse kjøpene er veldig viktig for å lande russiske agenter i Norge. Men en av de største problemerne med dette er at Ukraina nå bruker droner til å lande oljefasiliteter i mest av Russland, selv om det er 900 kilometer fra Ukraina.

Det er for å redusere russens krigsøkonomi. Det er et veldig viktig jobb, fordi russene rønner på defisitt, så deres økonomi stiger, og det er veldig viktig for de å fortsette å gå. Hver kreft på en ølrefineri dør på russens økonomi. Det er veldig depressive at Norge er...

- som hjelper den russiske økonomi med å kjøpe russiske fisk fra russiske båter. Vi kom i gang med Norsk-Ukrainisk Fremskritts-Associasjonen, og kommisjonerte en poll i 2022 som viser at 88% av de norske menneskene ønsker å helt klose norske bærekast for russiske sjep.

Norge hadde i stedet for høyeste prosent på denne polen, de nordlige landene. De som skulle bli mest skadet finansielt fra dette utslaget. Folk i nord har solidaritet med Ukraina, selv om det skulle skade dem finansielt. Dette er et mørkt sted i politikken vår.

Jeg vet ikke om du var fornøyd med disse harberene fra før, men faktisk at vi har tatt penger inn i den russiske krigsøkonomien. Hva er din beskjed til det norske regjeringen om disse harberene? Jeg vet ikke helt om dette skjer i Norge, men det er en dårlig fakt at dette skjer over hele verden.

Det gjør oss mye ned, særlig de landene som kunne forhåpne seg til å forhåpne dette og forklare at ingen russiske sjep er velkomne. Tilbake til 2022 var det noen port og harber som rejsekte alle russiske-relaterte vassler, og de ble sanksjonert mye, hvilket jeg tror er et veldig godt økonomisk effekt.

ikke en god økonomisk effekt for de landene, men det er en virkelig forståelse for Russland, som er en fordel for Ukraina og vår fremtidige vikter. Så, selvfølgelig, min messesj er at hvis du kan forstå det,

That you have to do it. But I believe that you can afford it. In terms of Norway, you can afford it, or you can use your facilities for something similar or even better. Just do a better logistics, and that's it. I believe that that's the message to all those developed countries who can afford to avoid Russian oil, and not invest in the Russian economy. That's why actually in 2022 we were

Vi var nødvendige med vårt samarbeid om at de ikke må høre på russiske sefærer, at de kan høre på ukrainer i stedet. Og det vil gi en positiv økonomisk effekt for Ukraina, som vil gi oss tilgjengelig...

- for å kjempe tilbake og for å bestemme oss selv. På den andre siden vil ikke alle disse russiske seerfærene - - ta dette pengeret til Føderasjonen, og ikke innføre det i russisk økonomi. Vi sier at de bygger tanker og droner, eller noe som de bygger - - for å døde ukrainske sivillere. For meg som ukrainsk, er det en absolutt logisk måte å tenke.

Jeg forstår at det er mer økonomisk bakgrunn på det, eller en mer politisk bakgrunn på det, men jeg tror at dette er hva alle civiliserte eller utviklet land som kan forbedre det, bør gjøre. Og reell solidaritet koster noe.

Har det norske Sjømannsforbundet tatt en sted i dette politiske spørsmålet? Nei, det har vi ikke. Og dette er konflikter, mange konflikter. Men hvis du spør meg personlig, så vil jeg bare fortelle alle som Oleg sa i denne podcasten,

Stian Grøtta, Oleg Grigorjuk,

Veldig takk for å ha besøkt podcasten. Du har oppnått oppdateringer hele dagen, så vi må la deg gå nå. Det er en plass, og slava Ukraina! Herom slava!