‹ Tilbake till podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/27/2023

#JP080: Green glam, grønn fashion og bærekraftig livsstil med Ada Martini Strøm

Ada Martini Strøm, forfatter og greenfluencer, diskuterer 'Green Glam' - å nyte mote bærekraftig, uten overforbruk. Hun deler sin erfaring som modell og hvordan fast fashion har endret seg. Ada oppfordrer til å definere sin egen stil, utforske bruktmarkedet og være bevisst på forbruk. Hun beskriver sin egen reise og hvordan hun stiller krav til bærekraft i sine oppdrag.

02:02

Klesindustrien påvirker miljøet og samfunnet mye, og overvurderte priser gjør bærekraftig mote utfordrende for mange.

05:40

Konsumerpress og trender i moteindustrien skaper stress, men personlig stil kan redusere denne påvirkningen.

13:03

Podcasten diskuterer forskjellene mellom fast fashion og high fashion, samt utfordringer med avfall og bærekraft i motebransjen.

17:13

Fokuser på langsiktig stilbevissthet og glede over klær, fremfor impulshandler og trender, for bærekraftig moteforbruk.

23:41

Flere oppfordres til å kjøpe og leie brukte klær for å fremme bærekraft og glede i motebruk.

Transkript

Nämnd i episoden

Green Glam

En bærekraftig måte å nyte mote på, uten overforbruk.

Fast fashion

Klesproduksjon med lav kvalitet og rask omsetning, som bidrar til overforbruk og miljøproblemer.

Second hand

Kjøp og salg av brukte klær, en bærekraftig måte å handle klær på.

Remake Our World

En organisasjon som vurderer bærekraften til de 60 største klesmerkene i verden.

Eftir

En butikk i Oslo som tilbyr bærekraftige klær, gjenbruk og overskuddsmateriale design.

Atelier Hinode

Et norsk merke som lager klær av overskuddsmaterialer.

Patagonia

Et amerikansk merke kjent for sine bærekraftige klær og miljøengasjement.

Stella McCartney

Et britisk merke kjent for sine bærekraftige klær og dyrevennlige produkter.

Planned obsolescence

En forretningsmodell som handler om å produsere produkter med begrenset levetid.

Psykologisk foreldrelse

En type foreldrelse som handler om å bli lei av produkter eller stiler.

Chanel

Et fransk motehus kjent for sine tidløse produkter og høye kvalitet.

Rolex

Et sveitsisk klokkefabrikk kjent for sine luksusklokker med lang levetid.

Lagerfelt

Et motehus grunnlagt av Karl Lagerfeld.

Comme des Garçons

Et japansk motehus.

L'Oreal

Et fransk kosmetikkselskap.

Topshop

En britisk kleskjede.

Parisavtalen

En internasjonal avtale om å begrense global oppvarming.

Grunnerløkka

Et område i Oslo.

Eger

Et område i Oslo.

TikTok

En plattform for korte videoer.

Spotify

En musikkstrømmetjeneste.

YouTube

En plattform for videodeling.

Zara

En spansk kleskjede.

Milwaukee

En by i USA.

Burberry

Et britisk motehus.

Nicolai Winther

Personen som har skrevet utskrift av podcasten.

Jørgensen & Pedersen

Vertene i podcasten.

Deltagare

Guest

Ada Martini Strøm

Host

Lars Jakob

Host

Jørgensen & Pedersen

Lignende

Laddar

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I denne episoden av Berkals eventyr skal vi snakke om green glam, vi skal snakke om grønn fashion, vi skal snakke om grønne livsstiler, og hvem er da bedre å invitere for å snakke med oss om disse tingene enn Ada Martini Strøm. Hun er mange ting, hun er forfatter, hun er modell, hun er greenfluencer, hun er klimaaktivist, og hun har blant annet skrevet en bok som heter nettopp Green Glam med underpittelen Kunsten og levegrant og beholde stilen samtidig. Velkommen til Berkals eventyr, Ada.

Tusen takk, så hyggelig å være her. Jeg ble litt sår, Lars Jakob, når du skulle invitere noen andre enn meg for å snakke om Green Glam, for jeg tenkte at jeg hadde mer speiling på det. Nei, ikke det helt tatt. Så derfor er jo også det første spørsmålet av deg, hva i all verden er Green Glam, og hvorfor er det viktig?

Jeg tenker at green glam det er jo å kunne fortsette å nyte mote på en måte som gir deg glede uten at det trenger å handle om overforbruk av mote.

Og så er det å kanskje bli litt kjent med hvilke vaner man har i forhold til grønn glam, og så se på om det er noen av de vanene som kanskje kan byttes ut med noen andre, og egentlig bare bli litt kjent med forskjellen på hva man ser på som glam, og så få den til å føle seg veldig på den måten utenfor.

uten at det er noe man blir fortalt at man vil, men noe man faktisk vil. Så et litt langt svar, men det er også kunsten å leve grønt og beholde stilling samtidig.

Rett og slett med fashion er jo viktig i den forstand at alle mennesker kan gå og kikke inn i skapet sitt, og enten er de veldig opptatt av klær eller lite opptatt av klær, så er det masse klær der. Og så vet vi at klær og tekstiler generelt har en lang og krevende...

verdikjede som inkluderer masse miljøpåvirkning, det inkluderer masse sosiale problemer, og det er så mange ting som gjemmer seg bakover i leverandørskjeden til klær. Og så tenker jeg at det nesten er de sånne

Sveinunge er jo vi blir jo glad når noen ønsker å gjøre bærekraftig som du sa, gjør bærekraften og gjør det gøy, og gjør det attraktivt og at det ikke skal handle om å bo i en lavbo i skogen og spise bark og akkurat når det gjelder klær så er det kanskje nettopp sånn at det finnes veldig gode argument for å gå for brander som er for å si det rett ut, er dyrere fordi at nettopp

i mye av festversjonen og sånn, så gjemmer det seg så veldig mange utfordringer. Så det er jo en litt sånn der er det så enkelt at pris for eksempel forteller oss ganske mye om hva som er mer og mindre bærekraftig når det gjelder klær. Hva er din erfaring med det spørsmålet? Jeg tenker at

Selvfølgelig så har jo fast fashion-industrien gjort at vi har blitt vant til priser som ikke reflekterer de ressursene og menneskekraften som har gått inn i å lage de plakene. Og det er jo veldig synd. Samtidig så har vi jo alle utrolig ulike utgangspunkt, sånn at

Det er veldig umulig å kreve at alle skal gå og handle såkalt mer bærekraftige klær som koster...

mye penger, og ofte er det jo mange som er motinteressert, som også følger trender og sånne ting, og da har jo fast fashion gjort det sånn at de kan lage ufattelig billige trender som kommer og går absolutt hele tiden til en kjempelav pris, og så har man da gjort det vanlig å ha et bruk-og-kast-mønster på klær, og jeg

Jeg tenker tilbake selv, så har jeg kjøpt så mange partytopper opp igjennom. Jeg har sikkert kjøpt over 200 stykker. Og jeg har så mange ganger opp igjennom sittet igjen med plagg som har revnet eller som jeg bare har gått lei av, og så tenkt, hva gjør jeg med disse nå? Og så bare til slutt skjønt at på en måte...

Klær er jo en sånn personlig uttrykkelse av identitet, og man har lyst til å ha på seg det som er riktig og sånne ting. Så jeg tror mye av nøkkelen ligger i å finne ut av hvordan man kan fortsette å kle seg og nyte mot det på en måte som er

Mest av alt kanskje reflektere hvem du er. Så jeg tror mye av nøkken ligger i å finne ut av hvilken stil man har, og så skjønne når noe er en trend som kanskje vil komme og gå, som ikke trenger å være en del av stilen. Men det er jo ikke en veldig lett vei

overgang å gå fra å følge trender til å definere sin egen stil. Det tar jo tid. Og så har vi jo fått...

kontinuerlig med annonser for billige klær i fleisen. Vi blir eksponert for så mange tusen skredderskytteannonser hver eneste dag, og da er det jo veldig fort gjort å kjenne på at man trenger noe nytt, eller at man har på seg det som er feil akkurat nå. Men det som er tilfredsstillende, synes jeg, er at

etter å ha definert min egen stil og funnet ut av hvordan jeg gjør det og egentlig bare kjenne på hvordan det er sånn stresset på en måte har fjernet seg fra dette med mot dere her og følge med på denne trendegalskapen da og så kan jeg nesten humre litt for meg selv når jeg ser noe som er trendy som alle har på seg og som du vet at du nå slipper å ta del i da

Men det tar litt tid, og det er jo noe med å håpe at det kommer reguleringer på plass som gjør at disse store kjedene som lager klær laget av olje og så videre, at det ikke er like lett for dem å stjele så mye av fokuset og motegleden og lommeboka til folk som har lyst til å nyte mot det. Musikk

Jeg leste i morgen om hvor mange millioner tonn med klær som ble produsert hvert år, og hvor mye PVC-plastvarianter som inngikk der. Og de tallene er så store at uansett om jeg hadde sagt det ene eller andre, så hadde det ikke betytt noen ting for meg. Jeg bare skjønner at det er så enormt fotavtrykk der. Du kjenner bransjen godt gjennom mange år. En ting er de personene dine fra disse 200-tallene,

Det er vel flere topper enn jeg har vært på party, men det er jo en helt annen. Livet langt er langt. Jeg må gå med på party. Fortell litt om historien, bakgrunnen din og inn i denne bransjen og hvordan du har sett denne bransjen over tid.

Ja, da kan vi spole 13 år tilbake til først. Da begynte jeg å jobbe som modell, og da var det før sosiale medier. Og det er en ganske viktig del av historien, fordi jeg da jobbet med

forskjellige kunder i Paris og rundt omkring i Europa. Og så hvis jeg var på normal arbeidsdag, så skulle jeg ta bilder av mellom 3-7 plagg på en dag. Det var mengden vi skulle produsere. Og så over tid, så

Det ble vanligere og vanligere at kolleksjonene ble større og større. Så hadde jeg et ganske aha-blikk i 2014, for da hadde jeg vært og jobbet fast hos en kunde i Milwaukee i USA over et år. Så kom jeg på jobb, og forventningen min var at jobbdagen skulle være syv plagg. Så plutselig var det tredje plagg, og det var mange flere på set.

fordi disse plaggene skulle fotograferes, og de skulle redigeres med en gang, og de skulle også sys rett på kroppen min for å se bra ut på bildet. Og det var helt sånn absurd å kjenne på hvor stor produksjon som skulle inn for å bare sørge for at dette plagget, enkel bomullstrøyet, skulle se ut mye finere enn hva den egentlig var, og selges i rykende hastighet på nett.

Og ofte var også bildene plutselig fra å være postordrekatalog til å ligge på nett omtrent før jeg var hjemme etter arbeidsdagen. Og i tillegg så merkte jeg også på kroppen og snakket mye med mine tøffere.

veninder med samme jobb som merket at man fikk så mye elektrisk hår av å skifte hele tiden og at du måtte bli vannet med sprayvann på hodet fordi det var veldig mye syntetiske plagg og det luktet veldig syntetisk. Du fikk på en måte en sånn hodepinne etter en lang dag. Og det var bare...

nå er 30 plagg på en arbeidsdag ingenting. Nå er det 70 normalen for mange kunder, og da er det 70 plagg hver dag i en ukes trekk hos en kunde som skyttes. Det er så gigantiske volymer, og kvaliteten har jo dalt, og så har mengden gått opp. Det er bare målet om å selge mest mulig, raskest mulig, og

Og i tillegg så har på en måte sosiale medier kommet inn, og du deler på en måte dagens outfit hele tiden, som en sånn ekstra add-on da. Så det var ganske spesielt å kjenne det på kroppen, også kjenne hvordan man spøker på sett om den dårlige kvaliteten og så videre. Det som var litt spennende for min del var at jeg i ...

2016 også fikk muligheten til å bli med i en norsk startup som skulle gjøre det enklere for folk å spare penger. Og jeg har alltid vært ganske fascinert av hvordan måten vi bruker penger på kan få deg til å føle deg glad og sånne ting. Så jeg synes det var en veldig

kul startup, og fikk lyst til å være med og jobbe på den, og da hadde jeg plutselig en fot i begge leire, hvor jeg så dette her med at kunder ville at jeg skulle dele mer på Instagram, og ville at de skulle ta bilder av mer og mer plagg, samtidig som jeg prøvde å få gjort det morsomt for folk å spare penger og bygge et community rundt bærekraftig forbruk.

Og så merkte jeg bare hvor mye svakere de stemmene som oppfordret til sparing er kontra de som oppfordret til forbruk. Og

Hvis vi ser på markedet i dag, så ser jeg at du har skinn og ultra fast fashion-giganter som lanserer tusen nye plagg. Dette beiste fast fashion har jo bare vokst så ufattelig mye. Det har vært en veldig fast...

fascinerende utvikling å være del av, som jeg ser det, og også noe som har gjort at jeg har fått lyst til å prøve å belyse at det går an å nyte motor på en helt annen måte enn med det volymet, fordi det handler jo mye mer om personlighet og identitet, og det trenger man ikke overforbruk for å naile.

Dette er en veldig spennende utvikling du beskriver her, og hvor det er mange underliggende driver og sosiale medier som er viktig, som du snakket om informasjonsflyten og hastigheten i den. Og så er du også inne på dette med en spennende og litt deprimerende brannsutvikling som handler om at en ting er fast fashion, men så får du disse ultra fast fashion aktørene som man ikke hadde før, og som er en turnover som er helt sinnsvak, og som nødvendigvis må gå

går jeg ut ifra avfallsgenerering av samme grunn, fordi det kommer hele tiden nye ting, og da kan det umulig rekke å selge ut alt. Men så i midten av alt dette her så forteller du om din ekspansjon av antallet plagg, antallet flere ting vi skal selge. Når du liksom

Var den utviklingen lik for type sånn high fashion brands kontra de som er litt lengre ned på nivået, og de som er mer sånn markedsbrand? Altså var det ikke en utvikling som du så på tvers av bransjen, eller er det

varierer det i ulike segment av fashion-verdenen? Hvorvidt denne eksplosjonen har funnet sted? Ja, veldig godt spørsmål, og det er definitivt forskjell på fast fashion og high fashion på volymet på mange måter. Samtidig så er det dette tempoet at også high fashion har fått

flere kolleksjoner per år. Så tradisjonelt så har vi hatt klær og kolleksjoner som følger årstider, altså vinter, vår, sommer og høst, og det gir jo på en måte litt mening kanskje at man kan se

skrepe seg mer når det blir kaldt, og at du har kolleksjoner basert på det. Men også de mer high-end-mothusene kom da som pre-fall og enda flere kolleksjoner. Men også et ganske viktig poeng er at med sosiale medier så har også mothusene gått fra at i starten så viste du kolleksjonen som skulle lanseres til våren, den viste du på høsten.

Så du hadde på en måte alltid en sånn, du lå litt bak, mens plutselig så begynte disse mothusene å ha liksom, se nå, kjøp nå. Så du hadde runway som viste det du kan kjøpe i morgen, slik at du kunne legge ut visningen live, og så

og så ha salg underveis på visningen, så bruker det salgsapparatet som ligger der. For eksempel Burberry har blitt tatt for å brenne så mange klær fordi de ikke får solgt, og det er absolutt et problem

et problem over hele linja. Men det er på en måte det er selvfølgelig forskjell på ultrafast fashion og dem, men det er absolutt et stort problem over hele linja. I en sånn green glam verden da, er det da en mix av

Ulike ting, eller er det å finne klær på andre måter gjennom sånne type utleieløsninger, eller hva er det du anbefaler?

folk å gjøre? I forhold til klær, så er det første jeg anbefaler å gjøre, er å bli kjent med hvilke vaner du har for klær. Og det kan man gjøre ved å se tilbake på månedene som har gått, og se på hvor mye kjøpte du, hva kjøpte du, og var det noen følelser som trigget det? Selv har jeg reagert på dårlige nyheter

ved å løpe inn på Zara for mange år siden og kjøpe noe nytt, ikke sant? Er du en som blir glad av kjøpeterapi? Og er du på en måte...

oppsatt av å følge trender og hvorfor er du det, så på en måte bare prøv å bli litt kjent med vanene du har, og så ikke være så streng med deg selv underveis, men bare se på det som en sånn morsom, ok, hvorfor har jeg dette forholdet imot det? Og så er det å definere sin egen stil, så da bli kjent med alt du allerede har.

Og så tenk kanskje på, hvis du får en invitasjon til noe du skal plutselig i morgen, og du får den følelsen, hva skal jeg ha på meg? Jeg har ikke noe å ha på meg. Da tenk på hvilket plagg er det du griper etter først. Hva er det som du føler deg mest veldig, og som er kanskje utgangspunktet til hva som er plagg du liker å gå med.

og så se på resten av garderoben din hvilke plager er det som brukes igjen og igjen se om du har noen hint der til hva som kan bli din stil og så bruke litt tid på å skjønne hvilke kjøp det er som blir bomkjøp, som blir brukt en gang som blir kastet og som egentlig bare er som sånn fyll for hverdagen din og så når du har definert din egen stil

Så tenk over at alt du skal for deg, det skal du ha da kanskje fem til ti år frem i tid. Og så gjør det litt til vane å bare bli mer bevisst på at du skal ikke kjøpe noe bare for å kjøpe noe. Du skal ikke kjøpe noe bare fordi det er det som trender akkurat nå. Men prøv å ha det litt gøy med å se på

hvorfor du liker å gå med de klærne du liker, og så ta tilbake gleden over å kle deg i en stil som du føler deg veldig. Også

Rett og slett begynne å teste litt. Studiet viser at vi får like mye glede av å bare tenke på at vi skal kjøpe noe nytt som å faktisk kjøpe noe nytt. Så du kan fylle opp handlekurven uten å klikke noe hjem, vente til neste dag og se om du fortsatt har like lyst på det. Du kan også få det dopaminrøsje av å rusle gjennom et kjøpesenter og bare se der rundt og innføre.

ikke kjøpe noe. Så det å på en måte ha mer tålmodighet. Og så er det jo en fantastisk mulighet til å kanskje utforske brukertandet litt mer. Nå er det jo mange som er kjempegod på det allerede, men et tips jeg har er å på en måte ha

et lite mål for øyet, for hvis du har definert din egen stil, så er det jo kanskje lettere å vite sånn, ja, nå har jeg liksom de klærne jeg liker, men jeg mangler kanskje en sånn staple jumpsuit som jeg har lyst til å ha. Det har jeg ikke, og da

når du går inn i butikken, se etter noe konkret. Og kanskje spørre de som jobber i butikken om de har sett en eller annen skatt som har kommet inn som ikke har blitt tatt enda. Og så ta tilbake litt det med skattejakt. Og min erfaring er jo at når du

Enten sparer til noe, eller venter på noe og finner det, så blir du mye gladere enn om du klikker igjen noe, får en pakke i posten du hadde glemt at du hadde bestilt, og så har du et eller annet plagg som ikke ser ut akkurat som du trodde. Du må bare ta tilbake den gleden og utforske hva moteglede er for deg da.

Og det jeg vil legge til der er at jeg selv etter å ha jobbet da jeg hadde jobbet rundt ti år i industrien og bestemt meg for at jeg hadde lyst til å

til å prøve å ta tilbake motegleden og definere min egen stil. Det var først da jeg egentlig begynte å like mote, så jeg synes mote og klær er mye morsommere å jobbe med nå enn hva jeg noen gang har gjort før. For nå vet jeg at det er kvalitet over kvantitet, og det er min stil, og jeg blir ikke...

på en måte overtalt til å kjøpe noe jeg tror at jeg vil ha like lett. Men jeg er også ikke perfekt, så jeg tenker at man må bare...

Gi seg selv masse rom for å gå på en smell innimellom, og bare ta det steg for steg. Og så blir jeg også ofte spurt om jeg synes at folk som kjøper mye fast fashion skal kjenne på såkalt moteskam. Og det tenker jeg at man ikke skal, fordi skam vil bare...

føle at du føler deg mer overveldet og trigger negative følelser som gjør at du kanskje unngår å forholde deg til klimaendringene totalt sett. Det er det også studiet på. Så prøv å bare være reis med deg selv og begynn der du er da, og bare...

Tenk at du ikke må være et nullutslippsvesen for å få det til. Det går an, men man må bare gi det å begynne og ha litt gøy med det. Jeg er jo spenning i den heldige situasjonen at hver mandag og tirsdag får vi treffe noen hundre

masterstudenter som er typisk et eller annet sted tidlig mot midten av 20-årene. Og da er det jo et interessant barometer for oss på mange ting som handler om forbruk og konsum og livsstil og sånn, fordi vi underviser i forretningsmodeller og i bærekraft. Så vi spør da om ting som...

hva er din primære kilde for å høre på musikk? Så vi har sett over tid at jo, mer og mer Spotify, en periode var det YouTube, og så ble det TikTok, og så er det det går an. Og et annet spørsmål vi ofte har stilt der, for mange av deg er jo opptatt av klær, de er opptatt av fashion og av livsstil,

Så har vi over tid spurt for eksempel hvor mange av dere kjøper klær second hand, hvor mange av dere leier klær gjennom ulike typer plattform og så videre. Og det tallet har jo, som sikkert ikke vil overraske deg, selvfølgelig økt over tid. Det gjelder nok mer når kvinnelige studenter har noe å gjøre, men generelt så er det en tydelig trend, sånn er det. Hvis jeg tenker tilbake igjen, så var det noen

Når du var ung, så fantes jo det second hand butikker. De som gikk der, det var jo gjerne gjennom grunge-perioden, så var det folk som skulle finne sånne

Det kunne være kornfløy eller skjorte som så ut som det hadde vært ute i vinteren før. Det var en bestemt segment av befolkningen som gikk for second hand løsningene. Mens inntrykket mitt nå er at det har blitt en mye større mainstream greie, og at mange av disse unge studentene våre som er veldig bevisste på

på klær og på fashion også går den veien. Kanskje du gir ditt blikk på statusen for sånne ting som second hand og også dette med leie av klær nå i vår tid, for det er jo, vi skal legge til en ting til da, så er det jo også dette med remanufacturing, altså det å lære seg å sy om ting og sånne typer ting, virker som å være veldig på en oppadstigende bølge da. Hva er ditt blikk på den delen av dette? Jeg

Jeg tenker det er så positivt at flere finner glede ved å både kjøpe og selge brukt, og finner andre måter å nyte mot på, som leie, som du nevner. Alternativene er jo der. Så det er på en måte bare å begynne å bygge den vanen, og så kanskje være litt stolt av at man gjør det, og tørre å snakke litt høyere om det. Og så er det noe med det å også begynne å kanskje

la de plaggene man allerede eier på ha et så langt liv som overhodet mulig, og vi har jo de fleste av oss utallige plagg liggende hjemme omtrent, så det er noe med å sørge for at de blir brukt så lenge som mulig, og også kanskje begynne å starte litt byttegrupper innen de vennigjenger, og så tørre å være den første som gjør det, for jeg ser veldig at i noen

er det helt normalisert, mens hos andre så er det helt fjernt. Og da er det jo noe med å finne ut av hva er en lavtegnende frukt for de som det er helt fjernt hos å begynne med, og hva er det som også ...

kan være en vane som du kan dele med flere. Så jeg heier på de som tør å for eksempel alt fra gi hverandre brukt julegaver til å gi bort utleieabonnement i gave, eller å bare spre den gleden litt enda mer.

Jeg tror det er veldig viktig nå også at dette bruktmarkedet får også nytte

regulering på plass. Jeg heier veldig på å redusere munsen på brukte klær og reparasjon selvfølgelig, og tror veldig at for at vi skal kunne på en måte kjempe mot for eksempel ultra fast fashion, så er det veldig viktig, for jeg har selv vært og snakket med motestudenter i Oslo, og de deler jo at de veldig gjerne skulle kjøpt alt brukt, men at det er ofte mye dyrere enn å kjøpe

kjøpe nytt. Og det handler jo mye om for eksempel så har du tjenester eller kleskjeder som skien som har da du kan kjøpe

fire nye plagg til 350 kroner og få det tolvfritt inn i Norge, det er jo helt absurd. Og selv om bruktbutikkene også kan ha allereite priser, så kunne jo de gjerne fått et konkurransefortrinn, tenker jeg da, så det blir lettere for flere å velge dem. Men det er også fordi

Disse monsterne man kjemper mot, multiverse versjon, de har jo algoritmer som scanner hva som trender på bruktmarkedet, og så lager de replikker av det på 0,x, og de stjeler unge designers trendende plagg, og på en måte bare totalt sett...

trenger å bli satt litt på plass av reguleringer, slik at brukermarkedet ikke tar for stor skade av det også. Men jeg tror som alle ting så er det å bare snakke litt mer med hverandre om det, og på en måte

det trenger ikke være med pekefinger eller være moraliserende det kan være kjempespennende og gøy å snakke om, og jeg føler det er noe jeg brenner veldig på med bærekraft, er at det er veldig mye glede å hente i å både teste nye ting, snakke om det, og det er mye man kan lære av hverandre, og også på en måte bidra til endringer som ikke bare er

sitt eget forbruk, men som også kan gangne flere da, ved at du snakker høyt om de valgene du tar. Du kan plante noen frø som de kan ta med seg i jobbsammenheng eller i den lokale koret de er en del av, eller hva det måtte være, men at man hele tiden ufarliggjør litt å dele og spre den gleden som er å finne det, at det liksom ikke er ...

Det er ikke bare at du offerer ting du er glad i hele tiden. Ofte kan du få nye vaner som gir deg mer glede.

Jeg satt og noterte for harde livet her når du gikk gjennom den der rekka dista, for jeg spørte deg om Green Glam og mixen, og så forventet jeg egentlig svar mer i retning, mer sånn kjøpe oppskrift. Og så gikk du dypere til, du gikk jo langt inn i mine og folks vaner. Jeg fikk en litt sånn mindfullness-følelse der, det å gå litt inn,

inn i seg selv. Det du beskrev og det jeg noterte her, det er jo min matreise. Det er jo mine kjøkkenvaner mye mer enn handlevaner, for jeg handler for lite klær. Jeg er for lite opptatt av hvilken stil jeg har. Jeg kan lære veldig mye der, og jeg tror kanskje vi må møtes en gang, så får jeg leie deg inn til å bli konsulent på å jobbe opp den stilen. Men det var veldig nært

Når spiser jeg? Hva spiser jeg? Hva er det jeg nyter og ikke? Hva er det jeg kanskje kunne gått og lukta på, og så ventet til morgen og sett om jeg egentlig hadde hatt en pisse på? Men det er ganske sånn type psykologiske ting du trekker fram her. Altså den der menneske, vår atferd da. Nå var det kjøkkenet, det er sikkert mange, mange, mange andre

område vi kunne ha kommet på hvor dette her er viktig da, den der bevisstheten og det gjenspeiler så litt, og som du sier også 13 år siden du begynte før sosiale medier da, og uten det presset, uten den de der stadige fristelsene som vi blir utsatt for, til i dag da, hvor du endte opp med 70 plagg da

som et bilde på en vanlig arbeidsdag, og hvor fort dette her legges ut. Og det er klær. Og så kan vi gå over til mat, og så kan vi som sagt gå over til mange andre ting. Hvordan reagerer folk når du prater med dem om dette her? Klarer de å se seg selv, se vanene sine, og klarer de så smått å begynne å endre mønstrene sine, og bli mer bevisst da, apropos mindfulness, hva er det jeg gjør, og hvorfor, og hvordan er det jeg kan gjøre dette her på en annen måte? Ja.

Min erfaring er at mange er ganske enige i at de har gitt bort fokuset sitt for mye til de som har lyst på det og som tar det gjennom skjerm og så videre. Så jeg tror at veldig mange av de jeg prater med ofte har lyst til å bli litt kjent med vanene sine. Det selvfølgelig tar tid å endre, men at man kan få på en måte en sånn

økt mestringsfølelse av å kjenne på at man kanskje tar tilbake litt av en slags fokuskontroll, men da også hva man velger å bruke penger på og sånne ting. Og det er på en måte da bare en ja, hva skal jeg kalle det? Et slags biprodukt at det også reduserer forbruket ditt da, fordi du

i hovedsak også er mange endringsvaner som ganger deg selv like mye som kloden. Så det opplever jeg at det er stadig flere som blir bevisst på og som er enige i.

Vi var inne på bakgrunnen din, Ada, med å ha jobbet tett inne i denne bransjen. Du har et unikt blikk på dette, fra å ha vært modell og jobbet i Paris, New York, London og Tokyo for brands som Lagerfelt, Comme des Garcons,

L'Oreal, men også store kjeder som er store merker som Topshop og så videre. Det er et spenn av ulike typer businesser som skal pushe fashion enten i den høye enden eller lengre nede i kvaliteten.

hierarkiet fra high til ultra fast fashion. Så du har sett dette på tett hold, du kjenner aktørene, og så bestemte du deg på et tidspunkt for å gjøre noe ganske radikalt, nemlig at du begynte å stille krav til hvilke typer brands du skulle jobbe med. Og det var ikke hvilken som helst type krav, det var krav knyttet til bærekraft.

Kanskje du forteller litt om, for så vidt både den beslutningen, men også hvordan du gjør noe i praksis. Hvordan blir det tatt imot når du skal snakke med disse aktørene og legge frem disse kravene? Og også litt om hva kravene er. Hvilke ting er det du vektlegger når du skal si, skal jeg jobbe for Comde Gasso i dag, eller skal jeg jobbe for noen andre? Det var jo en...

lang modningsprosess da, som jeg kjente, fordi jeg kjente dette så veldig på kroppen over tid, og merket at jeg fikk et større og større ønske for å kanskje se om jeg kunne bruke yrket mitt til å gjøre ting litt annerledes, og det kom av at jeg egentlig bare lærte hvor mye sosial urettferdighet også er i bransjen, og hvor

Det er jo veldig absurd at man skal fortsette med en så heftig overproduksjon og bruke olje på ting som du vet er en trendsyklus på en uke. Til slutt var det noen inni meg som bare sa at det hadde jeg ikke...

det kjentes ikke riktig å gjøre det lenger. Da jeg tok det valget, så var det jo veldig mange som syntes det var kjempepositivt, men det var også veldig mange som syntes at dette var veldig spesielt, fordi det ikke finnes noe som er bærekraftig mot det. Det var jo en periode der jeg også måtte endre litt på hvem jeg jobbet med og sånne ting, fordi jeg merket at

Det var et valg som ingen hadde tatt før, og som gjorde at mange ble dresset. Men samtidig vil jeg også si at det var veldig mange i bransjen som åpenbart har kjent på akkurat det samme, og som syntes at det var et positivt steg å ta. Men så var det jo dette med hvordan jeg skulle evaluere og vurdere potensielle oppdrag, og

Jeg skjønte jo fort at det var en tid da jeg måtte lære meg veldig mye, veldig fort. Jeg måtte sette meg inn i problemer og løsninger for å kunne utarbeide en kjekkliste. Så jeg brukte lang tid på å snakke med mitt nettverk og på å lese opp rapporter og grave i ulike organisasjoner som jobber for å bruke

å bruke motindustrien til noe positivt. Og så endte jeg opp med en sjekkliste som er i evig endring egentlig nå, og som jeg sender til alle oppdragsgivere som henvender seg for eksempel samarbeid. Og da er det en liste som tar på seg

åpenhet først og alt om merket er 100% transparant om det er mulig å få innsikt i næringskjede ende til ende også tar den på seg arbeidsvilkår for de som lager plaggene om de får en levedyktig lønn for eksempel også tar den på seg mål om det er satt mål i tråd med Parisavtalen

og hva slags materiale de bruker, hva slags forhold de har til veganske produkter og naturlige produkter, og om de bruker resirkulert materiale, og hvordan de kommuniserer at de bruker resirkulert materiale. Og så tar den for seg...

Hvis de beskriver seg selv som bærekraftige, hvordan i alle dager de begrunner det, så er det et siste punkt som handler om sertifiseringer og tredjepartsverifisering av informasjonen. Sånn at det ikke bare er de selv som oppgir informasjonen. Og det er jo...

en veldig lærerikt prosess å sende ut disse spørsmålene og få svar, fordi de varierer jo fra gang til gang, og det er veldig stor forskjell på svarene jeg får, og jeg lærer jo noe nytt hver eneste dag av å jobbe på denne måten, og det synes jeg egentlig har vært det som har vært mest spennende, er å på en måte...

skjønne mer av det totale bildet basert på helt konkrete eksempler fra bransjen og ulike tilnærminger. Jeg skulle jo ønske at det fantes mer standardisert håndtering av data og retningslinjer og statlige reguleringer som man hadde en ordbok å forholde seg til eller et

tydeligere randverktøy, og det er en av de tingene jeg jobber med å forhåpentligvis kunne bidra inn på og få laget, fordi jeg tror det er mange flere som gjerne kunne tenke seg å jobbe med en litt mer bærekraftig vinkel i min bransje, men at det bare er litt vanskelig nå, fordi det er så bredt og så spredt og så ulike rapporteringer og egentlig ja

Ja, en veldig kompleks oppgave å løse. Men det blir jo til at jeg filtrerer bort nesten alt som kommer inn. Og det er sjelden jeg kan takke ja til noe. Og det er jo...

Samtidig blir det flere som gjør mer, og det skjer jo positive ting i bransjen. Jeg ser også at de store merkene er ofte veldig gode på å ha gode rapporter, mens det er kanskje de større.

mindre, altså små til medium som egentlig gjør mest og best da men jeg håper at det vil bli lettere å navigere dette terrenget etter hvert og også at jeg kan bidra inn på det For det var mitt neste spørsmål finner du noen kunder i det hele tatt? For du setter jo lista veldig høyt her

Ja, men målet er jo også å starte denne dialogen og normalisere at hvis man skal være reklameplakat for noe, så har man hvertfall spurt, ikke sant? Og bare normalisere at det går an å stille en krav. Jeg tenker jo at det er mange som sier at de også stiller noen krav, og at det går jo an å ikke være så...

streng som det jeg har valgt å være. For eksempel så har modellbyrået mitt i Oslo, de har besluttet å kutte noen av de raskeste motaktørene de har jobbet med i flere år, fordi de bare ser at det her

at dette er en type måte å produsere klær på som vi ikke har lyst til å stille oss bak lenger. Så man kan jo også gå litt mindre bredt ut. Men for meg er det også viktig å starte dialogen og bare være litt tydelig på at man som profil kan prøve å

gjøre litt endringer, men nei, jeg har jo måttet finne meg andre måter å jobbe på. Men det har også vært veldig gøy og selvfølgelig krevende, men nå kan jeg jo på en måte etablere

etter flere år med å jobbe så tett på det hjelper merker som er mindre og som gjør ting på en annen måte jeg konsulterer på forskjellige måter og er inne i det som beveger seg i startup-verden og på mote og sirkularitet og jobber med mye formidling og bruker mye tid på å

Se hvordan jeg kan dytte mot industrien i riktig retning på andre måter. Og det er jo mulig. Jeg skal til Paris snart, og det er en jobb som jeg er villig til å ta på meg på ...

så ofte som mulig, men når jeg kommer til Paris, hvis jeg skulle ønske å gå og besøke noen av de aktørene som er flinke, altså for du skal få slippe å name and shame deg som du veier å finne for nett, men hvis du skulle løfte fram og ikke spesifikt på min Paris-studio, men bare generelt for lytterne våre, er det noen brands du ville trekke fram

som du synes er særlig gode på det her, som liksom fortjener folks oppmerksomhet, at liksom legg merke til det disse aktørene gjør, fordi at de skiller seg positivt ut i den bunken av svar du får.

Ja, så jeg vil først av alt egentlig trekke frem en butikk som heter Efter, som er i Oslo og er både på Grunnerløkka og på Eger. Og de har gjort noe som er utrolig.

i nettopp Paris, som du nevner, som er at man samler ulike, små, mer bærekraftige alternativer. De har flere kule gjenbrukskuratører, og

og overskuddsmateriale designere, og har laget et lite nettverk i Oslo som stadig vokser, og samlet de aktørene som bygger motor på en annen måte på et sted. Og når du går inn der, så får du

litt samme følelsen som å gå inn i en ikke bærekraftig klesbutikk, fordi de er gode på å skape fornyelse uten at det er ny plagg, og kuratere innholdet på en måte som gjør at du har lyst til å gå og se deg rundt. De er gode på å bytte om på utvalget, sånn at du

at du kan gå der ofte hvis du er glad i å gå og se butikker i helger og sånn som mange er, så kan du stikke innom der og stadig finne noe nytt, som kanskje ikke er nytt, men som er nytt for deg. Så Eftir er en sånn som jeg er kjempeimponert over den jobben de gjør. Og så er det jo mange andre

mindre aktører som kommer opp. Vi har nå noen som heter Atelier Hinode i Oslo, og de lager klær på overskuddsmaterialer. Og så har du masse små, altså jeg ville brukt litt tid på kanskje å se på

hva som beveger seg i Norge i den litt mer hjembruksbærekrafts sjangeren. Fordi her skjer det veldig mye.

Og så er det jo selvfølgelig store brands som mange sikkert kjenner til, som Patagonia og Stella McCartney, som gjør ting bedre enn andre. Men så må man bare huske på at ingen som lager klær i dag er perfekte av de linjære aktørene. Så jeg anbefaler egentlig, hvis man har lyst til å grave litt ned i det her, så er det en organisasjon som heter Remake Our World.

som har en sånn årlig rapport hvor de vurderer de 60 største merkene i verden på nettopp bærekraft og sosial impact. Og de har et sånt rangeringspoeng og en formidlingsøvne som er veldig enkel å forstå. Og det er jo ikke veldig oppløftende lesing, men det er veldig spennende og veldig lærerikt. Igjen så tror jeg veldig på at å

Og så få disse konkrete eksemplene er nøkkelen til å skjønne mer og få lyst til å gjøre mer og knekke de kodene der. Det går et rykte om at jeg og Lars Jakob snart skal møte en leder i en av verdens største, hvertfall mest kjente produsenter av fritidsklær, som har hatt en profil og har en profil som er veldig bærekraftig.

Vi skal møte dem på en scene, og så skal vi ha en live podcast, og så skal vi stille noen spørsmål. Hvis du kunne gjort det til oss litt før den økta, hva er det vi bør stille? For dette er en aktør som virkelig har lyst til å gjøre det, som har et veldig godt rykte. Og så er det gøy å prate med folk, å høre hva de bar det med, hva de synes er vanskelig, hvor er det foten,

eller skoen, eller hvor er det de våkner litt tidlig om morgenen og er litt engstelige for? Skjønner du hvor jeg vil det? Du som er vant til å sende kravspekker til folk, eller til bedrifter, hva er det vi bør spørre dem om? Åh, jeg merker at jeg har veldig lyst til å vite

hvem det er å kjenne samtalen, så send meg gjerne detaljer på det senere. Men nei, jeg ville starte med å spørre om hvor åpne de er, og hvor kontroll de har på hele næringskjeden ende til ende. Også om de har da vitenskapsbaserte mål på utslipp i forhold til Parisavtalen. Og også om det er noen

politiske endringer og reguleringer de heier på og støtter og har lyst til å jobbe på og få på plass for at bransjen totalt sett må endre seg. Jeg synes det er veldig spennende å se på når merker tørr å dytte på for endring som du vet ikke vil ha en økonomisk

vekstverdi for dem, men som vil presse dem til å gjøre ting annerledes. Så kanskje noe i den duren, og så anbefaler jeg resten av sjekklista da. Kan sende deg det nå. Ja, det er spennende, fordi det vil jeg gjerne se på. En ting er for det programmets skyld, men generelt også, for du har gjort en bra

research-jobb her, høres ut som, for å skjønne bransjen, skjønne de problemstillingene de har. Og dette er jo en stor aktør som selger jo veldig mye klær. Jeg ser jo merke overalt hele tiden. Og så tenker jeg liksom, hvor mye klær kan man egentlig selge? Og samtidig holde et så høyt bærekraftsflagget. Ja, og så er det jo noe med å kanskje også grave litt i...

i hvordan ting de gjør som eventuelt er veldig bra kan implementeres hos andre merker, og så om de er villige til å på en måte gi bort litt av sine konkurranseoppfortrinn for å hjelpe andre merker også da, og eventuelt hvor de skal starte og hvor oppe man er på samarbeid. Du var inne på noe i sted, Ada, som handler om det er litt sånn

Altså, det er tidsmessig at det kommer stadig nye versjoner av ting. Det er jo liksom bakt inn i hele den overordnede forretningsmodellen til kles- og motorbransjen, og jeg har sveinom sitere ofte av alle ting en gammel artikkel fra 1932 som heter Planned obsolescence, en idé om at vi skal lage ting som ikke varer så lenge.

og da tenker jeg ofte på mobiltelefoner som slutter å virke, TV som slutter å virke men en annen type obsolescence en annen type foreldrelse er jo den såkalt psykologiske foreldrelsen, og det er jo den motebransjen i stor grad støtter seg til, fordi som du har innenpå basert seg på den ideen om at vi kan jo kjøpe 200 partytopper og så

burde vi kanskje i hermetegn hatt flere som du var inne på. Og så er det jo nok en brand som klarer å lage ting som er tidløse. Og du kan finne eksempel på det, det kan være Chanel eller det kan være andre som kan produsere versjoner av det samme igjen og igjen og som kan ha lang levetid.

utfordringen der, og det var vi også inne på i sted, det er jo at deitinger kan jo ofte være veldig, veldig mye dyrere enn det er kanskje noen som kan lage en væske som du kjøper den væsken og har den i veldig, veldig mange år, akkurat som du kan kjøpe en Rolex-klokke og ha den i veldig mange år og være fornøyd med den ene klokka.

Tror du vi trenger en slags revolusjon i retning av det mer tidløse som gjør at folk kan klare seg med mindre, og tror du i så fall at bransjen vil være i stand til å endre seg til noe sånt, og at vi som konsumenter er vant til det, eller er vi liksom fanget nå i en sånn

overflodens forbannelse på en måte at vi venter oss til at alt skal være noe nytt og at det vi hadde i går er foreldre. Ja, og det er jo som du sier motens lille forbannelse akkurat det der, men jeg tenker også ofte på at det er så utrolig mange klær som allerede er produsert og

trendene kommer jo igjen og igjen og igjen. Og det at det er så mange klær som blir kjøpt og som etter de er kjøpt og kastet eller kjøpt og ferdig med, så har de ingen åpenbar endestasjon. Det er ikke noe ordentlig innsamling for brukte klær. Merketøy selv tar ikke eierskap til den innsamlingen. Men der er det jo masse verdier. Særlig fordi vi vet at

moten skal komme igjen og igjen, disse trendene, så jeg tror det ligger masse mulighetsrom i å se på de verdiene som verdier, og også tenke på at fremtidens mote handler om styling og utnytte de plagene som allerede er produsert, og på å

kunne skape den fornyelsen på en sirkulær måte, samtidig som for eksempel, eller som åpenbart forbruket må gå ned. Men vi har jo så vidt begynt jobben med å se på hvordan måte kan bli ordentlig sirkulært, og om det er medlemskap, eller styling, eller

eller hva det måtte være, men det er noe med å også kanskje tenke på de tekstil som allerede er produsert, og se på hvordan man kan lukke den lupen, men fortsatt ha mote som skifter innimellom. Så er det jo på en måte forbi, tenker jeg, å ha 52 kolleksjoner i et år. Det er bra.

borte, men hvordan kan du skape fornyelse uten å kjøpe noe nytt hele tiden og sånn personlig, rent stylingmessig for meg, så er det ikke å kjøpe noe nytt, det er å ha på seg et belte på en annen måte du styler det, du bretter opp noe i stedet for å brette det ned, du prøver nye kombinasjoner, altså den

fornyelse trenger ikke være å kjøpe noe nytt hele tiden men det er bare kreativiteten som setter grønnser og jeg tror styling er en stor del av fremtiden der

Veldig spennende, Adam Martin. Det var veldig spennende å høre på deg og prate med deg. Vi inviterte deg for å lære litt om Green Glam, og så hadde vi noen tanker om hva det var før vi begynte å prate med deg, og så har vi fått til å dykke ned i de ulike forretningsmodellene i denne viktige industrien.

altså fra produksjon og hva som har utviklet seg på tilbudssiden over tid, og så hvordan dette har påvirket oss som forbrukere og mulige veier å gå videre. Kjempespennende, og

innlede denne samtalen. Jeg håper ikke at det er siste gang. Det er flere ting jeg og Lars Jakob har lyst til å grave ned i her. Det er jo ikke sikkert du kan ta deg tid til det, men jeg håper en eller annen gang at vi kan få plukket opp igjen den der, unnskyld uttrykket, tråden. Og sett hvordan det går litt over tid, og om det er mulig å påvirke. Bedriftsøkonomen i meg skjønner jo så fryktelig godt

disse nye forretningsmodellene basert på masseproduksjon og salg. Jeg skjønner jo at folk har lyst til å tjene penger på dette her, og jeg unner jo også folk å få tak i billige klær, hvis jeg skjønner. På den andre siden så er det en del utfordringer her. Jeg synes det er fryktelig modig som går inn og tar den der posisjonen og tørrer å

liksom bærekraft og mote. Jeg tror det er veldig mange som vil på en måte si at nei, det går ikke. Vi kan snakke om klær, men ikke trekke en mote der. Og du begynte i dag å snakke om å nyte og det å ha glede. Ord vi er veldig, veldig glad i. Så med den bitterlille oppsummeringen her så vil jeg bare si tusen takk for at du tok deg tid. Tusen takk for den innsatsen du gjør. Og så gleder vi oss til å følge deg videre. Og så håper vi vi kan plukke opp igjen praten en annen gang.

Veldig hyggelig å prate med dere. Takk for gode spørsmål, og diskuter gjerne videre en annen gang.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther