‹ Tilbake till podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/24/2021

#JP021: Kraften i impactinvesteringer med Cilia Holmes Indahl

Denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen handler om impact-investeringer, en type investering som fokuserer på positiv samfunnspåvirkning i tillegg til finansiell avkastning. Gjesteeksperten Silja Holms-Indahl, direktør i EQT Foundation, gir innsikt i hva impact-investeringer er, ulike roller en impact-investor kan ha, og hvordan man vurderer og måler impact. De diskuterer også forholdet mellom impact-investeringer og bærekraftig business, og hvordan småsparere kan bli impact-investorer.

00:01

I denne episoden utforsker vi impact-investeringer og bærekraftige forretningsmodeller med Silja Holms-Indahl som gjest.

05:34

Impact-investeringer deles inn i to grupper: de som søker høyere avkastning og de som fokuserer på samfunnseffekt, ofte med lavere avkastning.

13:42

Ett sentralt tema i talen er hvordan investorer vurderer og måler samfunnseffekten av investeringer for å maksimere positiv innvirkning.

19:02

Investering i impact-fond fokuserer på selskaper som løser samfunnsproblemer, som Living Carbon, som bioengineerer trær for økt karbonfangst.

22:24

Podcasten diskuterer hvordan investeringer kan balansere mellom økonomisk avkastning og samfunnsmessig virkning for bærekraftig utvikling.

Transkript

Nämnd i episoden

EQT Foundation

En stiftelse som fokuserer på impact-investeringer

Silja Holms-Indahl

Direktør i EQT Foundation, ekspert på impact-investeringer

Bærekraftseventyr

Podcasten denne episoden kommer fra

Impact-investeringer

Investeringer som fokuserer på positiv samfunnspåvirkning

Additionality

Den ekstra effekten en investor har ved å gå inn i en investering

Tesla

Eksempel på et selskap som ikke har additionality

Robin Hood-dilemmaet

Sosiale entreprenører som fokuserer på å løse problemer og glemmer å tenke på avkastning

Bjellesau-rollen

Å gå foran og støtte forretningsmodeller som er underskattet

Living Carbon

Et selskap som bioengineerer trær for å fange mer karbon

Made of Air

Et selskap som lager karbonnegativt materiale

Molecular Attraction

Et selskap som jobber med å bekjempe malaria

XPRIZE

En konkurranse for klima-innovasjoner

Gates Foundation

En filantropisk stiftelse som støtter global helse

ESG

Miljø-, samfunns- og styringsfaktorer

Storebrann

Et norsk pensjonsselskap

EU-taksonomi

En klassifisering av bærekraftige investeringer

Tina Saltvedt

Ekspert på bærekraftige investeringer

Sustainable by Design

Silja Holms-Indahls tidligere nettside om bærekraftig livsstil

Kristian Synding

Ansvarlig for bærekraft i EQT

The Green Bundle

En grønn, sosial og økonomisk pakke som en impact-investor kan tilby

Jørgensen & Pedersen

Programlederne i Bærekraftseventyr

Eventyr-jorgensenpedersen.no

E-postadressen til podcasten

jorgensenpedersen.no

Nettstedet til podcasten

Deltagare

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Silja Holms-Indahl

Lignende

Laddar

Det er en del av befolkningen som kanskje er langt understøttet. Det kan være innovasjon med teknologi. Det kan være å se på temaer som klimasjons- og energi-effisiense for å skrive et produkt eller service som ikke eksisterer i dag, eller som må bli forbedret på.

I denne episoden av Bærekraftseventyr, Sveinung, så skal vi vel ta utgangspunkt i det som er blitt en floskel, men det er blitt en floskel fordi det er sant at penger beveger verden. Og det begynner vel å bli bra enighet om at investeringer, i vi forstand, kommer til å spille en sentral rolle i det grønne skiftet, og for så vidt skiftet til en både grønnere og smartere og kanskje til og med mer rettferdig fremtid.

Så penger betyr noe, investeringer betyr noe, og det er mange versjoner av det her, og i dag skal vi særlig zoome inn på en spesiell kategori av investeringer som vi kaller for impact-investeringer. Vi skal gå i dybden på det, men en litt annen måte å si hva vi skal snakke om er å si at vi skal ta et investorblikk på forretningsmodeller i dag, altså hvordan forretningsmodeller som er skalerbare, som

både har finansiell avkastning som mål, men også samfunnsmessig og miljømessig impact som mål. Det er dagens tema. Og for å belyse det her så har vi invitert direktøren for det hele. Og den som jeg snakker om, det er Silja Holms-Indahl, som hvis jeg får lov, Silja, så vil jeg nesten kalle deg en av våre proto-studenter. Altså med det mener jeg at du er

Vi hadde gleden av å ha deg som student på NOH før vi egentlig hadde begynt å undervise i bærekraftige forretningsmodeller. Så du var på en måte student 1,0. Ja.

Og siden den gangen har Silja, som mange av våre lyttere sikkert kjenner til, hatt en veldig innholdsrik karriere med FN og SDG-ene i New York. KPMG sin bærekraftsavdeling, deretter vi ser ut som bærekraftsdirektør i Aka Biomarin, som direktør i Catapult Group.

Parallelt med å ha vært med å bygge opp det som heter Sustainability Hub her i Norge, før Silja nå skiftet arbeid i 2020 og ble direktør for svenske Equity, sin Equity Foundation. Velkommen til bærekraftseventyr, Silja, og takk for at du er med oss.

Tusen takk. Jeg føler meg kanskje litt sånn patient zero på deres første hverklass-eventyr som dere satt i gang. Utrolig gøy å få være med og se frem til denne samtalen stort.

Det vekker jo minner å gå tilbake, for jeg husker godt at du kom tilbake fra RCC, som det heter så dekkert, eller HEC, som noen vil kalle det i Paris, og så var du full av inspirasjon for å ha hatt en foreleser der nede. Og et kurs som gikk på bærekraftige forretningsmodeller, kan ikke du fortelle litt om det? Jo, det var da Lawrence Lehman Ortega som hadde et kurs som het bærekraftige forretningsmodeller i.

Da sendte vi hele klassen ut på jakt. Vi ble delt opp i grupper og sektorer og skulle ut og finne radikale innovasjoner på bærekraft, hvor man har integrert det å gjøre noe positivt for samfunnet i forretningsmodellen og klart å tjene penger på det. Så skulle vi plukke fra hverandre disse modellene og presentere dem til de andre i klassen. Så hadde vi jury og stemte over hvilke modeller vi likte best.

Og så skjønte jeg veldig fort at hvis det var 50 modeller per år, og dette kurset hadde gått et par år, så fantes det jo da 350 modeller i denne samlingen, som jeg da kom tilbake til Lars Jakob med og sa «Du, jeg har lyst til å gjøre en kryssanalyse av case-studier. Kan jeg få lov til å analysere 350? Jeg vil ha samlet litt flere, så kanskje 400 forretningsmodeller inn i masteroppgaven min».

Det kan jo være sånn for lyttere som ikke kjenner Silja. Når dere hørte CV-en vi listet opp her, så tenkte dere at hun kanskje nærmer seg pensjonsalderen. Men det er jo faktisk ikke lenger, sier Silja, det er her enn i 2014. Og jeg fant faktisk den masteroppgaven jeg rydda i forbindelse med å flytte inn på det nye kontoret mitt på NOH. Og den heter «Business Model Innovation for Sustainability – From Current to Next Practices».

Og dette har jo kanskje vært en liten gjennomgangs- eller en sånn underliggende melodi i din karriere. Den har jakten på de nye forretningsmodellene, på de grønne forretningsmodellene. Og når vi har invitert deg for å snakke om impact-investeringer og investorblikket på disse forretningsmodellene i dag, så er det jo nettopp fordi at du både i tidligere-

stillinger og det nåværende jobber med det her. Men kan du prøve deg først for de lytterne som kanskje ikke har hørt så mye om eller tenkt så mye på impact-investeringer og forklare litt hva dette fenomenet er for noe og hva som skiller det fra vanlige investeringer. Impact-investeringer definert er investeringer som har en intensjon om å ha en positiv effekt på samfunnet ved siden av en finansiell avkastning.

Så finnes det to undergrupperinger for impact-investeringer. Det er de som sier at vi vil ha lik avkastning med markedet, eller bedre. Vi skal tjene bedre penger på at vi investerer med positivt samfunns-effekt. Og så finnes det de som investerer i områder som er ganske vanskelig å drive fram denne samfunns-effekten, hvor de kanskje må godta en lavere avkastning i markedet, men de tror virkelig på den endringen de skal være med å få til å skje.

så har man noen kriterier som man ofte snakker om under impact-investeringer. Et kjent fenomen her er det som heter additionality. Den ekstra effekten du har som investor av å gå inn her, at akkurat du er behov for i denne runden av at investerere går inn. Det er veldig forskjellig. Hvis du kun for eksempel investerer i Tesla,

uten å snakke høyt om det, for eksempel, så har du kanskje ikke noe additionality, fordi det hadde gått penger inn dit uansett. Men hvis du er en investor som går inn og sørger for å gi noe ekstra til selskapet som jobber med impact, så har du da en added verdi til dit.

Det skal altså være en forskjell fra om du går inn som investor eller når en andre går inn. Tusen takk, Silje. Der ga du meg et godt stikkord til neste styremøte. Jeg sitter jo og leder en liten stiftelse etter en dansk skilærer som flyttet til Lillehammer på 60-70-tallet. Etablerte noe hotell her og sånne ting. Døde for en cirka ti år siden, Ove Nilsen.

Han hadde oppsjoner på å kjøpe luftskip som skulle gå fra London til Moskva. Og det skulle selvfølgelig lande på hans økologiske gård oppi Ringsaker. Og der diskuterer vi hele tiden, for vi sitter med en kapitalbase, og så har vi investert i en del typer selskaper, en del oppstartselskaper. Og i vedtektene våre så står det at det skal være humant

ekspansivt og økologisk. Og det var hans ord, da skjønner man ut fra luftdrømmene hans, hva han hadde som ambisjoner her. Så vi gått inn i en del selskaper og tenkte

at vi skal gi dem en ekstra verdi, for eksempel i en oppstartsfase at de helt tatt får kapital. Og så sitter vi jo helt inne og diskuterer hvilke andre typer selskaper kan vi gå inn nå? Skal vi gå inn på børsen? Eller ikke? Skal vi satse på hydrogen for eksempel på børsen, gitt at det faller innenfor våre kriterier? Eller ikke?

Og her sa du additionality, altså denne tilleggsverdien. Og jeg har ikke klart å sette ord på det før du sa det nå. Det hjelper jo veldig når man skal tenke og definere. Er dette noe vi bør gå inn i eller ikke gå inn i? Hva er det vi kan bringe av verdi utover det å bare skaffe kapital som vi uansett ville fått? Så takk for den knaggen. Og det er jo et supert, fordi det er jo også utgangspunktet når man skal lage sin egen strategi som impact investor ofte.

Og noe vi i EQT-stiftelsen er veldig nøye på, fordi vi ser at ved å være et globalt investeringsfirma, det at vi går inn som investor gjør at andre kan komme inn som investor etter oss mye enklere.

For da leverer vi en trygghet til dem om at vi er investorer, så dette er en god investering. Og der ønsker vi å være med å ta med investor-mindsetet til en del av de mer tradisjonelle sosiale entreprenørene. Og det bringer meg inn videre til det jeg kanskje har opplevd som noe som har holdt oss litt tilbake. Og det skrev jeg også om i masteroppgaven, så var dette Robin Hood-dilemmaet.

Det at sosiale entreprenører har lært seg at jeg skal løse et problem, og mine inntekter i min forretningsmodell skal være med å dekke kostnadene av å løse det problemet. Og så glemmer de å tenke på at de skal ha en margin eller en avkastning til en investor for å kunne tiltrekke seg vekstkapital.

Så det vi forsøker nå er å se på hvordan vi kan gå inn til investorer som kanskje ikke har knadd sammen forretningsmodellen for å være investorvennlig, til å kanskje hjelpe dem å skru litt på det, for å mye egentlig få tak i kapitalen som skal til for å skalere opp, for å løse problemet på rett størrelse.

Dette er veldig spennende, for du er jo inne på flere ulike roller som en impact-investor kan ta, og kanskje uansett har på en sett og vis, men som kanskje vil henge litt sammen med størrelsen til en investor, hva slags profil han har i markedet og så videre. Fordi du implicit i det første du sa om additionality, så begynte jeg å tenke på

det her med identifisering. Altså det å identifisere de spennende vekstkeiser, de forretningsmodellene som virkelig kan gjøre en forskjell. Og noen skal jo gjøre, det er nesten som den fotballagentjobben, at du ser den her 17-åringen på venstrevingen som kanskje blir fremtidens store stjerne, og det er jo et sånt element i den identifiseringsjobben. Men så var jo du inne på en annen rolle her som jeg synes er veldig spennende, nemlig den kallet Bjellesau-rollen. Altså at det kanskje er noen

forretningsmodeller, noen type løsninger, teknologier eller hva det måtte være, som er underskattet av en eller annen grunn, og hvor det trengs at noen går foran og sier at dette tror vi på, og så følger mange andre etter. Er det slik at dere som en relativt stor aktør tar mer den ene rollen enn den andre? Hvordan

Hvordan tenker dere rundt disse forskjellige rollene, disse forskjellige målene og disse forskjellige prosessene? La oss kalle det BLSU-rollen. Det er jo en av de rollene vi kan spille med å ha en tilleggseffekt for de entreprenørene vi vel har støttet. En annen rolle er jo dette her med ressurser og hva man er gode på som investor og hva man kan ta med seg. Det er helt klart at vi forsøker jo

når du ser disse mulighetene der ute, det er jo masse utrolig spennende forretningsmodeller som dukker opp nå. Og jeg kan sikkert touche gjennom flere med karbonnegative materialer. Vi jobber med en founder nå som lager mat til mygg, så myggen foretrekker over menneskeblodet som kan brukes til å stoppe malaria. Det er så mye utrolig kule forretningsmodeller som på en måte popper ut overalt. Og da

Da kan man jo på en måte si at vi har tilleggseffekt bare med å gå inn med kapital, så vi skal inn i alle. Eller vi kan si at vi skal inn i de casene hvor vi også har ekspertise å ta med oss. Og der ser vi jo for vår egen del at start-ups som jobber med klimateknologi og software som skal hjelpe bedrifter å stille om. Vi har en portofølje på 140 bolag pluss som vi kan bruke som pilotkunder og hjelpe dem å skalere inntekten sin.

Så vi ser jo også at både der vi kan bidra med pilotkunder og studier, men også der hvor vi kan dra på vårt nettverk av eksperter. Vi har over 500 eksperter på helse i verden. Og det er et område hvor det er veldig vanskelig for entreprenører å skalere, fordi helsemarkedene er så utrolig forskjellige i rammevilkår. Og hvordan kan vi være med å sense-make litt for å gjøre det enklere å skalere gode helseinnovasjoner, for eksempel?

Jeg må følge opp den der, Silje, selv om jeg er sikker på at Sveinom også hadde et oppfølgingsspørsmål. Men jeg fikk en assosiasjon her. Du holdt en gjesteforelesning for studentene våre for noen år siden, og du var bærekraftsdirektør i Aka Biomarin. Og den gjorde veldig inntrykk på meg den gangen, og jeg brukte ditt eksempel mange ganger til studentene våre og i andre sammenhenger etterpå.

for dette var når du og deg vi jobbet med i Aka Biomarin den gangen hadde gjort en analyse av hvor hemmelig relativt sett i verden var da i markedet den kallte inkrementelle verdien av å få folk til å konsumere omega 3 produkt som dere produserte

og selskapet fortsatt gjør selvfølgelig, ville vært størst. Så jeg husker du viste frem et sånn heatmap over hvorhen i verden er det vi burde selge mer av dette produktet for å kunne ha relativt sett den største positive påvirkningen på folks helse. Og jeg likte veldig godt Heile liksom

tenkinger rundt det her, og det er akkurat som at jeg hører et ekko av det som du sa i nå, og så slår det meg da når du for eksempel forteller om dine myggen og malariaen. Det er jo en ganske heftig impact å kunne ha og være med på å løse malariaproblemet for eksempel, mens du kanskje får de andre typer bærekraftsforbedringer som også er viktige, men som kanskje sånn relativt sett i hierarkiet ville komme lengre ned på liga-tabellene for å bruke en fotballmetafor til

Hvordan tenker dere rundt nettopp sånne type, jeg går ut ifra at dere gjør en eller annen slags form for vekting av impact, altså du har de store, krevende, vanskelige dramatiske problemer, så har du de kanskje mer sånn bærekraftsproblemer, en har litt mer hvilepuls på, og så har en kanskje mer eller mindre sikkerhet

hvilke større impakter av disse teknologiene eller løsningene investerer i. Hvordan er det i praksisen gjør en sånn type, her bruker jeg ordet igjen, en hit-nappe-evaluering av hvor en kan ha størst impakt, hva en tror på, hvilke problemer en burde være med på å løse?

Åh, veldig mye gode spørsmål, og dere kjenner meg jo såpass godt at dere vet at jeg er sånn nerdy på struktur og sånn. Så før vi går inn på hvordan vi måler impacten i casene, så vil jeg legge til de to neste kriteriene som en impact-investor ser for seg i tillegg til intentionality. Og det er jo nettopp det at for at det skal kunne kartlegges eller kategoriseres som en impact-investering, så er det det at man har intentionality, at man har en intensjon.

Det at du tilfeldig investerer og får en positiv samfunnseffekt kategoriseres ofte ikke som en impact-investering hvis du ikke hadde den intensjonen når du gikk inn i caset. Derfor er det også et krav om at man skal måle den impacten, altså det impact-outcome. Så det er de tre kriteriene. Det er denne her tilleggseffekten, det er intensjonen med investeringen med å være positiv samfunnseffekt, og at du skal kunne måle impacten.

over investeringstiden. Så er det slik at hvis du da går videre fra å måle impact outcome, altså hva er det som skjer i denne modellen som har positiv samfunnseffekt. Når du ser på hvordan vi måler impact og hvordan vi kartlegger investeringer, så er det fem ting vi ser på.

Det er da hvilken samfunnseffekt de søker å ha, og for hvem er dette en marginalisert befolkning, eller når det kommer til klima så har vi alle et stort behov for at dette fikses.

Så det er hvor mye, så de skal ha en positiv samfunnsvekt. Og da har man jo tenkt veldig mye på bærekraft og forretningsnerv, og gjør det noe bra eller gjør det ikke da? At det er et binært forhold. Men det er jo ikke det hele tatt. Man skal jo kunne si noe om hvor mye hjelper de faktisk. Og det ser vi som et eksempel nå når Elon Musk lanserer sin XPRIZE for klima, at han faktisk skal regne på hvor mange gigaton CO2 man klarer å fjerne. Så han måler de klimakrisene.

Casen er opp på faktisk hvor mye av effekten de søker å ha. Så de prøver jo å sette oss

samfunns- og effektsmål, og se på hvor mye av det er denne start-upen. Er det en god effekt, eller er det en marginal forbedring? Vi skal jo hovedsakelig gå inn hvor det er radikale endring og vesentlig samfunns- og effekt i disse modellene. Vi beror oss ikke på de casene hvor du bare forbedrer en prosess hos et foretak med ny innovasjon.

Og så kommer da additionality, som er et sted som man også rater når man ser på impacten. Har vi en tilleggseffekt her eller ikke? Hvor stor er den eventuelt? Og da rater du ofte fra minus 1 til 1, slik at disse fem kategoriene gir deg en følelse om du har 4 av 5 eller 5 av 5 på impacten. Eller lavere, selvfølgelig. Og så siste kategorien er risikoen for at denne interveneren ikke lykkes. Hva hvis dette case ikke går?

Blir dette problemet uforløst, eller kommer det inn andre forretningsmøter? Er det så mye som skjer her uansett? Hvor viktig er akkurat denne casen i dette større bildet? Bare et liten tilleggsspørsmål. Entreprenøren, betyr det også at det skal være noe som skal være nytt? Eller kan man også være en impact-investor og gå inn i noe som er etablert? Eller kan man ha med seg en felde at dette er et selskap som uansett ville fått...

kapital for eksempel, ligger entreprenørskap tett oppsettet her? Godt spørsmål. Det gjør det ikke. Så en impact-investor vil jo ha en portefølje av impact-investeringer, og det ser vi ofte at de som da sier at jeg skal investere 100% for impact, de investerer jo ikke per definisjon da 100% i entreprenører, det er jo veldig risikabelt i en stor portefølje. De har kanskje 10-15% som er satt av til tidlig fase investeringer, og så investerer de også en stor del gjennom

såkalt på en måte impactfond, som da er listede selskaper, men som bidrar til løsninger på samfunnsproblemet, som ofte er den kategorien. Så dette her er ikke et selskap som leverer en tjeneste til hverdagen på nullt slipp eller uten skade, men et selskap som leverer noe som løser et samfunnsproblem.

Det er jo veldig fristende på ditt punkt i samtalen, Silje, å be deg om å gi oss et par konkrete case. Kan du fortelle om noen investeringscase som kan illustrere for lytterne hva slags type entreprenører, hva slags type forretningsmodeller det vi kan snakke om her?

Vi har et case vi har gått inn i som heter Living Carbon, som er en startup i Silicon Valley som jobber med å bioengineere trær. De jobber med en formula som gjør at trær kan vokse raskere, fange mer karbon og levere bedre kvalitet på tømmer.

Som er en måte å si at nå er det veldig mange som planter trær, men hvordan sørger vi for at alle trærne blir litt mer effektive på å ta opp karbon? Da snakker vi også om hvordan de kan ha mest mulig impact. Det er jo mye bedre å plante trær på et sted hvor det ikke har vært plantetrær før, enn når det er plante der det allerede finnes trær. Man ser jo ofte på effekten dette selskapet kan ha, og hvor mye den kan skaleres, for eksempel.

flere case. Og jeg har et oppfølgingsspørsmål som du kan ha litt i bakhodet mens du tenker på dette med case. Er det noen case som

Man kanskje vil tenke på at dette er rart at det er en impact case. Det er en ting å definere, og det har hjulpet oss godt her med disse her hjelpebegrepene, hva og hvem og hvor mye, hva er intensjonen bak, vi må kunne måle det og sånne ting. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på deres case, men generelt rundt impact investing. Jeg regner med at det må gå en del diskusjoner både i

faglige diskusjoner og politiske diskusjoner og andre typer diskusjoner rundt dette her er det noen grenser for at man kan si nei, det der kan vi ikke putte innenfor den boksen der er det refleksjoner rundt det? Dette synes jeg var veldig gøy for det er noe jeg tenker mye på men som det ikke egentlig varfor som jeg har funnet en god definisjon på

Og vi snakker jo ofte om at en bærekraft, eller i boken deres, ansvarlig og lønnsom, så lanserte dere dette ideen om skyggesiden og solsiden til en bedrift. At du har gitt designet ditt som bedrift, så har du et negativt fotavtrykk av hvordan du opererer på, og bærekraft er ofte å redusere det negative fotavtrykket til null. Og så har du solsiden som kan være dette stedet hvor du har en positiv samfunnseffekt på samfunnet.

Og der tror jeg jo at de fleste bedrifter eksisterer fordi de skaper en form for verdi for noen individer. Og så tror jeg skille her for meg mellom hva er tenkt å være en impact-investering og en annen samfunnsnyttig investering, hvis man kan kalle det det, er om dette her er trivielt eller om det er viktig.

Er det en bedrift som gjør at jeg får mer tid i hverdagen min til å bruke på det som gjør meg lykkelig, så er det et bra sett ut fra at vi skal være lykkelige mennesker på kloden. Men hvis det handler om å fange mer CO2 eller gjøre noe veldig viktig for samfunnet som skal sørge for at vi faktisk overlever på kloden,

Da begynner hun nærmere å si at her er det en viktig endring man står for, og ikke bare å gjøre hverdagen lettere for folk flest. Dette er jo veldig spennende. Noe av det som jeg og Sveinung ble sittende og pratet om i forkant her, når vi planla denne episoden, jeg har jo ikke alltid så strukturert planlegging, men vi ble sittende og pratet litt om dette fenomenet, og så ble vi sittende og pratet om det som du innleder med å si, at det finnes en logikk

å tenke impact på som er hvordan det skal være en finansiell avkastning altså sentralt, og en hvor de ikke gjør det. Og vi har sett for oss en tre parallelle universer, hvor Cilia gikk og tok ansvar for et investeringsselskap i hver av de tre universene. Og i det ene så skulle

dere bare investerer i de beste forretningsbrallene dere fant. I det andre, der skulle dere investere med impact, men med en forventning om solid avkastning. Og i den tredje, så trengte dere ikke tenke på avkastning. Dere skulle kun tenke på impact. Og du hadde nok en milliard i hver av disse her, og skulle investere like mye penger,

Hva ville vært utfallet i de tre? Det er et fullstendig hypotetisk scenario, men det jeg prøver å trekke opp er hva er effekten av for du kan her kunne du tenkt

Du kunne tenkt rivaliserende hypoteser. Du kunne tenkt at det å ha det finansielle avkastningskravet her, det er faktisk veldig bra, for det fokuserer, det får deg til å liksom, du driller lengre ned i forretningsmodellen for å virkelig forstå, er det her skalerbart, er det her, er det et marked for det, er det noe annet. Alternativt kunne du argumentere motsatt vei og si at hvis du var helt fri til å bare bruke pengene for å maksimere impakten, så ville jo det vært bedre.

Og dette forstår jeg er på mange måter umulig spørsmål å besvare, men jeg var interessert i samtalen rundt den, enn akkurat det presise svaret. Så reflekter i hva jeg sier. Ja, jeg mener jo at det er mulig å svare på det, selvfølgelig. Det stod bedre. Ja.

Og da vil jeg jo legge til en kategori, og det er jo på en måte, hvis du tenker det, hva vi kaller liksom the spectrum of capital, så begynner man jo på tradisjonell investering, hvor du ikke tar noe hensyn til bærekraftig deltatt, flytter

flytte deg over på litt mer ansvarlig og bærekraftige investeringer, så over til impact-investeringer, hvor du fortsatt har det finansielle avkastningskravet ved siden av impact, før du begynner å forvilde deg ut i mer filantropi, hvor du bare kan investere for impact alene over avkastningen, eller gi bort pengene mot et impact-utfall i samfunnet.

Og så vil jeg si at vi kan jo mellom oss si at som investor så vil man jo ikke ha investert tradisjonelt uten å tenke på bærekraft, for da går man jo også glipp av en stor oppside og risikoreduksjon i bedriften, og vi kan jo sikkert også kose oss masse med hvorfor selskaper som er bærekraftige er mer lansomme. Men hvis vi da går videre på den beste forretningsmodellen, gitt at man da, og da ser man mer på kanskje ESG da,

Hvis du bare skal tenke på beste forretningsmodellen, så vil det være en forretningsmodell som kanskje gir noe til folk flest, som alle trenger i sin hverdag, men uten negativ skade på planeten. Den har klart å redusere risiko med bærekraft, og den klarer å være samfunnsnyttig og noe folk setter pris på i sin hverdag, og vil derfor ha et stort marked og god kjøpekraft for det de leverer på.

Og så kan du si i den midtfasen der hvor du skal ha impact, så du ser på løsninger til et samfunnsproblem og en konkurransemessig avkastning, så vil det da være et selskap som klarer å levere en løsning til et samfunnsproblem, men til de som har kjøpevilje for det.

Og da vil jo klimateknologi være et sånt case, det er kapitalintensivt i starten, men når de casene vokser, så vil jo de være lønnsomme, fordi det vil være en etterspørsel etter å decarbonise. Altså dette med å som selskap gjøre det grønne skiftet. Og så på casene hvor det blir impact first investment, hvor impacten rangerer høyere enn avkastningen, fordi du ser at dette er så viktig.

så er jo det case vi jobber med som heter Molecular Attraction, med dette malaria-case, som er et supert eksempel på det. Der har de en bedrift, de har et produkt, det er denne blandingen som myggen spiser, heller enn menneskeblod, og som kan brukes til å redusere spredning av malaria, for da går ikke de fra menneske til menneske, og spreder blodet med malaria-smitten. De har et marked i Afrika, som er Høy Impact,

men hvor det er lav kjøpekraft. Og så har du et marked i resten av verden, eller i utviklet land, hvor du også har lyst på produkter, fordi det er mye mer effektivt enn en vanlig myggspray. Fordi myggen går et annet sted enn bare at du lukter ille. Og da har du kjøpekraft på produkter, men du har et lavt impact-marked, men relativt høy kjøpekraft.

Det som ofte skjer er at en entreprenør som har dette produktet, er mest motivert av å få dette ut i Afrika, hvor det har den store impact-effekten. Han paketerer det i en forretningsmodell og går til investerer og sier «Vær med på denne reisen. Vi tror dette blir lønnsomt, fordi vi også har marked i Europa». Men hvor kanskje investerer som ikke ser på impacten som så viktig, kan være med å vri selskapet mot å bare betjene markene hvor det ikke er malaria, fordi det er mest lønnsomt.

Hvor vi da jobber med disse grunnerne på å splitte dem opp i det som kalles en hybridorganisasjon. Hvor du har en for-profit forretningsmodell og en non-profit organisasjon som sørger for utryllingen i det afrikanske markedet her. Hvor du kan se for deg at du også har et premium som går fra MIG-sprayen. Ved å kjøpe denne MIG-sprayen så er du også med på å bekjempe malaria. Et price premium som kanskje går over til non-profiten.

Non-profiten får også tilgang til produkter, og er med å drive opp volymen ned produksjonsprisen på produkter.

De jobber i et marked hvor befolkningen kanskje ikke har råd til å kjøpe denne myggsprøyen, men hvor myndighetene eier kostnadene av problemer. Som vi har snakket, hvem eier problemer? Hvem er villig til hvem å betale for å løse det? Jo, de får masse kostnader knyttet til malaria og deathsfall og vanskeligheter for å utdanne mennesker. Hele denne rollercoaster av effekten

som de kan faktisk løse her. Så de blir jo da kundene her til en sånn non-profit organisasjon for å betale for et impact outcome. På samme måte som vi ser at mange deler av organisasjonen betaler for antall myggnettinger, så vil man her betale for antall produkter til å dekke et område for å sikre at man stopper spredningen av malaria.

Dette var veldig spennende å høre på, Silje. Og jeg er imponert over hvor du gikk fra Lars Jakobs sitt hyperabstrakte spørsmål inn i begrepene her, altså filantropi og kapital mot hverandre på dette spektrumet mellom. Og så, Jogge, klarte du å dra det inn i myggen og fikk myggen virkelig gjort. For jeg har satt meg en gang og tenkt at det er myggeksempler. Jeg bor på Lillehammer, og rett oppe her på Fåberg så var et område...

De pleide å kalle det for myggbukta, og folk bodde virkelig i myggbukta. Og nå driver vi å rebrandere til noe som Solviken eller noen sånne ting. Men det henger jo igjen selvfølgelig, det er jo myggbukta. Det er jo det alle vet at det var hvor myggbukta er. Og så det første jeg tenkte når du dro den casen, var jo nettopp at

at her ville det vært noen som kunne vært interessert til å betale for dette her. Hvordan får det ut i hele verden? Og så nevnte jeg for meg selv at jeg noterte meg hybrid mens du dro resten av mange. Og dit kom du. Altså det der mellom at du både går for profit og prøver kanskje å subsidiere dette her non-profit, samtidig hvem er det som har et problem og hvem er det som kan ha betalingsvilje i de andre segmentene.

Det er jo en veldig, veldig spennende reise. Og så er det en annen ting som slo meg underveis her, apropos det du snakket om innledningsvis. Tilleggsverdien da.

additionality, og så snakker du, ja, bjeldesau-rollen er jo en ting, og ressursene er jo noe annet. Altså hva slags type kompetanse kan man trekke inn som en investor da, i et styre knyttet opp mot ledelsen? Hvilke andre type selskaper er det man har i en portefølje? Hvordan er det man kan tenke innovasjon rundt forretningsmodellet? Hva slags type forretningsmodell kompetanse er det som ligger her? Kontaktnettverk for eksempel inn mot

mot disse myndighetene, de områdene som ville hatt type problemer, og så videre og så videre. Så den der, vi har jo snakket om før, Magid Dalmas, Lars Jacob, the green bundle, altså den grønne pakka, introduserte vi her. Og det ligger jo en slags sånn grønn, sosial, økonomisk

bønden, eller pakke rundt den rollen også som en impact investor er en ting å være bjeldesev og komme først å åpne opp i det hele tatt, oi, se her de har klart å få funding på denne villige ideen om å ta fore denne byggen med noe annet eller klare å høste CO2 fra lufta og sånn og sånn eller hva noe enn man driver med som har impact da så bjeldeseven, men også det å bidra på ressurssiden, og det er jo fryktelig spennende og det har vært interessant å høre deg

Hvordan jobber dere og andre impact-investorer? Du tenker å snakke for alle, men dere, hvordan går dere inn og jobber med disse tingene, og hvor stor eierandel krever det før man kommer i en sånn type posisjon? Kan man være en minoritetseier sammen med en veldig ivrig grunde for eksempel, og få det til? Skjønner du hvor jeg er på veien?

Absolutt. Det er et veldig godt spørsmål hos oss. Så skjer jo den skiningen før vi går inn i investering, når vi kartlegger additionality. For eksempel for dette selskapet Molecular Attraction, altså Myggen, der har vi blant annet et portføljeselskap som har gått gjennom de samme regulatoriske prosessene som de må gjennom med sitt produkt.

De har også lignende produkter på sprayflaske, som dette nye entreprenøren kan lære av å faktisk komme fort raskere til marked ved å samarbeide med noen av selskapene vi allerede er i. Så vi ser at vi kan bringe synergier fra vår portefølje over til impact-entreprenøren.

I tillegg så ser vi også hvordan nettverk fungerer, både med eksperter vi har innenfor helse, men også det at vi ganske raskt fikk koblet de på Gates Foundation og helseminister i Nigeria. Altså hvordan vi klarer å dra i gang for å få fart på disse casene. Men det jeg vil...

Som jeg tror kanskje er unikt med måten vi tenker på, er jo det her med vår editionellet i samme investor i et stiftelseskontekst. Vi hjelper de kanskje med å

reverse engineer til investoren. Så i en vanlig hybridorganisasjon så tenker man ofte at vi må splitte ut det som er non-profit, og så har vi en for-profit som på en måte gjør det relativt bra, men du må være ganske impact-fokusert investor for å kunne gå inn her, for du vil ha en lavere avkastning. Vi tenker at vi skal reverse engineer sånn at for-profit-entityen skal tilstrekke seg så mange investorer og vekstkapital som mulig for å øke farten. En liten oppføring til det. Jeg har nok en sånn

ikke begrensning, men noen spesielt profil med hensyn til fasene her. Det er jo noen venturekapitalister for eksempel som kun vil inn i første runde, og om de så har sjansen og de ser at det er et kjempevekstcase og går ikke de inn med mer i andre runder for eksempel. Er det noe sånn

Har dere noen begrensninger? Hvordan tenker dere rundt dette? Når skal dere være med på reisen, og når skal dere ikke være med lenger? Hva slags rolle tar dere på den måten? Det er også et annet sted hvor vi kanskje er unike, fordi vi er en så stor investeringsaktør globalt, som også har egen ventures-investeringsarm.

som gjør at vi kan faktisk følge dem fra det helt tidlige stadiefaset gjennom en stiftelse hvor du kanskje trenger litt mer hjelp til å bli lønnsomme bærekraftige selskaper som vi kan følge gjennom fond helt til de er listet på børs. Så vi er vel en av aktørene som har fond hele veien fra ventures og til public value også listet. Musikk

Hvis man kikker litt på stiftelsens formål her, så heller det litt i retning til filantropi.

Hva er de måtene det blir beskrevet på? Er vi litt i filantropilandskapet, eller er vi i det finansielle landskapet? Er vi i hybridlandskapet? Er det en bevegelse her? Hva rører seg av diskusjoner i selskapet og stiftelsen, hvis du kan sette ord på det?

Jeg tror det er et spennende evolusjon som skjer der, at når selskaper ofte satt opp en stiftelse, så var det en måte å delegere samfunnsansvaret bort fra sin kjernevirksomhet. Og det var kanskje i den tiden hvor vi så på business som bad og stiftelser som gode. Og nå når business også er bra i kjernevirksomheten sin, så har man da muligheten til å opprette stiftelser som en forlengelse av hvordan man bidrar positivt.

Så EQT Foundation er jo en forlengelse av hvordan EQT som global investor ønsker å ha en positiv samfunnseffekt gjennom alle sine investeringer. Men rett og slett en anerkjennelse av at det er steder hvor vi ikke kan investere i dag, gitt vår hypotes om at vi skal inn og investere for impact og bærekraftige investeringer, men vi skal også ha avkastningen for våre eier da.

Da blir Ektifoundation et sted hvor man kan operere utenfor de normale forventningene til avkastninger, hvor vi kan være litt mer kreative. Vi kan også gi donasjoner til organisasjoner som er non-profit, og vi kan investere. Som gjør at når vi jobber med for eksempel hybridorganisasjoner, så er det en perfekt måte å være med å bevise at dette fungerer på, når vi både kan være med å støtte de non-profit, men også for-profit.

å være bjeldese for andre? Forretningsmodeller, Silje, det er vi tre opptatt av, og det er det vi snakker mye om, og her er jo, og vi har jo snakket mellom linjen og på linjen, vi har jo snakket om forretningsmodeller her, noe også fra ditt investorperspektiv, og jeg kunne tenke meg å be deg om å kommentere litt på to ting

Ting som jeg vet at dere i EQT også er opptatt av, det ene dreier seg om dette her, det teknologidrevne. Altså disse forretningsmodellene som er pakket rundt en eller annen, enten det er disruptiv eller bare generelt en teknologi som har potensial til å endre, til å skape impact. Og så den andre fasetten som alle som er opptatt av, eller de fleste som er opptatt av forretningsmodell, er opptatt av, nemlig skalering.

og de to tingene kan henge sammen men det er jo for så vidt interessant hva for seg kunne du sagt litt om hvordan de to tingene spiller inn i hvordan en ser på disse virksomhetene som dere eksponeres for og hvordan det påvirker også hvordan dere tenker rundt hvorvidt en burde gå inn i den virksomheten eller ikke

Jeg tror det handler også om posisjonering her når det kommer til skalerbarhet, for det er jo mange stiftelser og andre som på en måte investerer lokalt i lokale løsninger. Men det vi sier her er jo at vi ønsker å gå inn i løsninger som gjerne bygges lokalt, men som kan skaleres. Og det gjelder jo i at disse problemene er så store at vi trenger løsninger som lett sprer seg.

Da er ofte de bunnet i teknologi. Men du kan jo også si at, i hvert fall slik jeg har sett på det, er det at når man da sitter med Investor-lynsen og skal vurdere start-ups, så er det veldig lett at man finner et software-selskap som har laget en software på toppen av et dysfunksjonelt karbonmarked.

Og de har egentlig ikke laget noe nytt som du kan ta og føle på, eller en ny tjenestendorslag, men de har på en måte lagt et softwarelag opp av noe annet, men ikke endret verden egentlig. Så for å kunne gå inn i et softwareselskap så skal det være med å kunne vri handlinger på et sett som er viktig for samfunnet.

Men vi ønsker virkelig å være med de selskapene som bygger noe nytt, og de som driver med tough tech. De løsningene på carbon removal, for eksempel. Hvordan tar vi ut karbon fra atmosfæren og lager den et sted? Et annet veldig kult eksempel på det er et selskap som heter Made of Air, som lager karbonnegativt materiale. For hvert tonn materiale fanger de to tonn CO2.

Det kan brukes både i fasader på bygninger, men også i stole fra IKEA og andre applikasjoner, så lenge du har «durable plastics», altså disse holdbare plastikkproduktene. Da er rett og slett tanken å på slutten av livsløpet til disse produktene, pakke dem ned i jorda igjen og fange karbon til uendelig tid, slik at man legger ned igjen i bakken det man once tok opp.

Hvordan påvirker det en virksomhet som du er en del av totalt sett, å ha en stiftelse som også jobber med investering, og hele forretningsidéen og forretningsmodellen til moderorganisasjonen, det er jo å investere i selskaper, og så hyrer du inn en person som deg, som kommer inn med fynd og klem og kompetanse og ideer, og som ikke bare gir bort og donerer, men også investerer.

og det er jo en stiftelse, eller ikke stiftelse, men det er en selskap også, har jo bærekraft som veldig tydelig kommunisert på sin hjemmeside, og det skal være bærekraft i alt de gjør. Hva slags type diskusjoner skjer internt? Min første assersjon i en sånn type selskap ville vært at det ville vært å ha et sånt miljøverndepartement i en regjering, og så tok miljøverndepartementet

Miljøverdendepartementet tok seg av sånne naturparker, og der bor jo ikke noen folk rundt, men de få folkene som bor der, de nekter vi i hvert fall å kjøre snøskuter i dette området, ikke sant? Skal passe på vilderein, og så kan vi andre leve sånn som vi gjør. Det er jo en modell. En annen modell er at man får et sånt type...

Og så begynner de andre departementene også å tenke, hva er det vi kan lære her, hva er det vi kan gjøre annerledes? Og over tid så vil vel kanskje forhåpentligvis miljøverndepartementet bli borte, og så blir dette her integrert i energi og i helse og alle andre ting man gjør. Det var veien om metaforen, men inn i en sånn type investeringsselskap som du opplever,

er en del av hvordan de stipper diskusjoner og hvordan preger de erfaringene dere og den læringen dere har i deres departement, hele regjeringen? Dette har vi jo snakket om tidligere, og det har jo vært et krav når jeg går inn i et selskap at det virkelig er genuint den ambisjonen og det ønsket de har om å bli bærekraftige. Og det tillater jo at man får gjort veldig mye i sånne selskap med riktig kompetanse på plass.

Og det ser man jo også her at man integrerer bærekraft på tvers i alt, og ved å ha stiftelsen så blir det en fantastisk mulighet for en form for krysspollinering.

Sånn at måten vi opererer på i EQT, som fungerer vanvittig bra med å sette opp et dealteam for alle investeringene våre, og følge dem opp og lage full potential plan, og måle dem på omstilling og på bærekraft, det at jeg også kan sette opp dealteams for entreprenørene, de har jo ikke vært borte i å få så mye støtte fra en investor, så du spurte om det i stad, dette her med hvordan vi hjelper dem, og hvilken posisjon man må være i for å hjelpe dem. Entreprenørene

Entreprenører tar jo ofte imot den type hjelp fra en kompetent investor, men vi hjelper dem nok mye mer enn hvor mye vi investerer i. Men når man går inn i andre fond, så vil man ha en majority stake når man er med å bidra med så mye verdi, men i stiftelsen kan vi faktisk tillate oss å bygge en veldig bred portefølje, fordi det er faktisk det å få jobbe med det, som også er en stor drivkraft for oss internt. Stiftelsen er jo sånn sett en læringsplattform for alle de ansatte, hvor

hvor de får være med å jobbe med ny innovasjon, ta med seg den kompetansen og læringen inn i hvordan vi investerer ellers. Så det er utrolig mye, vi ser det samme også på

Det å måle impact i investeringen når vi utvikler verktøy for det. Og det veldig fort sprer seg da, i hele selskapet. Og det satses masse på å bære kraft fra toppen her. Og Kristian Synding, som er norsk, har jo virkelig satt dette i forhold til at... Og en av grunnene til at dette var et sted hvor jeg absolutt tenkte «her».

kommer man til å få gjort mye når man er en så stor investor globalt som kan ta ansvar for å flytte kapitalstrømmer mot impact. Her er jo mange driverer for bærekraft i finansbransjen om dagen, og du berører noen av dem. Vi kan jo nesten ikke unnlate å nevne her nå alt som skjer med hensyn til EUs taktsonomi for bærekraftige investeringer. Vi har hatt en tidligere episode i serien om det med Tina Saltvedt, og hun har sagt

om vi snakker med folk som jobber i de store institusjonelle investorene, eller vi snakker med private equity folk, vi snakker med folk som jobber i bank og forsikring, så er jo det taksonomi, taksonomi, taksonomi. Alle våre

både snakket om de dagene og forventet at det skal ha kjempe stor påvirkning på den virkeligheten som de står i. Hva er implikasjonene av taksonomien for impact investing? Treffer taksonomien det likt? Er det særlig gunstig for impact investing? Kan du snakke litt om sammenhengen mellom de to tingene? Veldig godt spørsmål. Jeg tror det er forskjellig fra investor til investor.

Det man ser i taksonomien er at man må velge mellom å klassifisere fondene sine, enten som et vanlig fond som ikke nødvendigvis har en spesiell strategi på bærekraft, eller bærekraftige fond som kan dokumentere hvordan de jobber med bærekraft i porteføljen sin og inn i investeringen over eierskapsperioden, og de som da investerer hvor du har en tematisk impact-investeringsstrategi og hvor impacten i tilfeller er høyere enn avkastningen.

Og da ser vi jo at i EQT så velger man da å klassifisere alle fondene sine som værekraftige. Men at man da gjennom stiftelsen vil kunne gjøre de hvor impact first, eller hvor impacten er høyere enn avkastningen.

Det vil man i tilfelle også gjøre i de vanlige fondene, men jeg tror det er noe om å sette en tydelig klassifisering som gjør at det faktisk blir lettere å investere bærekraftig og få støtten for det. Og så unngår man jo grønnvasking. Det vil jo ikke lenger være mulig å få til

uten å tape penger på deg. Jeg klarer ikke å dy meg, Silje, fra å dra ting litt over i... Jeg skal ikke si det personlig, for det er ikke poenget, men du er jo et ekte bærekraftsmenneske. Vi har kjent deg lenge, og vi er heldige å treffe deg ofte på...

på flyplasser og på bærekraftskonferanser og you name it overalt. Og du har jo levd og ånda bærekraft, ikke bare i profesjonell sammenheng. Jeg husker du hadde en nettside en gang som heter Sustainable by Design, hvis jeg husker rett, som dreide seg om hvordan

Hvordan leve et mer bærekraftig liv? Og sånn har jo det kanskje vært at mange av deg som relativt tidlig har kommet til sustainable business-feltet har vært disse typerne grønne ildsjeler av ulike typer. Og så ser vi jo nå at det blir en sånn mainstreaming av

fenomenet, og at det da også blir befolket av mange av deg som kanskje ikke har hatt den samme bakgrunnen. Men når du da har muligheten til å se deg i liksom bakspeilet alt som har vært, den reisen som du har vært på i din karriere, selskapet som du har jobbet med, og liksom

eller for den delen næringslivet som så den gjennom disse årene. Så jeg er jo litt fristet til, og nå kan du bare ta av deg EQT-hatten om du vil, og nær sagt bare tenke på dette som en person med innsikt i og kompetanse og engasjement på feltet. Hva er det som vil være de neste tingene som skjer i bærekraftig business? Hvis vi spoler ti år frem, hva forventer

du ligger foran? Hvis du skal kikke i Siljas personlige spåkule, hvor er bærekraftig business på vei hen? Det klarer ikke jeg dypt meg for å spørre deg om. Jeg tror jo det som ligger mitt hjerte nært der er jo det at vi kan jo ikke vente på at

Enkeltindivider i samfunnet skal opparbeide seg av den mengde kompetanse til å ta de informerte valgene i butikken for å velge den mest bærekraftige varen. Min fanesak hele veien og det å være bærekraftig by design er jo sånn hvordan sørger vi for at de selskapene som leverer bærekraftige produkter og tjenester blir de mest lønnsomme og kan levere konkurransmessig på pris.

Sånn at det blir intuitivt å velge den mest bærekraftige varen, for den er også best priset når du er i butikken. Og der handler det jo veldig mye om taksonomien, det handler om de regleringene som kommer nå, som faktisk gjør det vanskeligere og vanskeligere å ikke være bærekraftig.

Og det vil jo gjøre at skatter og avgifter og andre ting vil gjøre at det blir prismessig bedre å velge bærekraftige produkter. Og så har vi hatt en epoke, nå vil jeg si, hvor man har brukt bærekraft som en måte å bygge konkurranse for trinn. Man har kunnet ta litt høyere pris, man har fått ut

et price premium på det grønne, som jeg har kalt det, men at vi nå går over i en fase hvor det blir mer hygiene, og hvor du kanskje på en måte heller har en mer effektiv verdikjede, som gjør at du kan levere en bedre pris i markedet, og slik bygge dine markedsandeler, og være konkurransemessig foran, fordi du har et bedre og mer kostnadseffektivt setup for verden.

Tror vi i felles flokk her altså, det private her og tankene fremover, tror vi dette her vil det vi snakker om i dag vil påvirke folks sparing også mer generelt. Det er så lett når vi snakker om impulser

impact investment her og tenke disse store fondene og mye penger og styrer og kompetanse og nettverk og du nevnte helseministeren nede i Nigeria og det er så greit at dette her tilhører noen andre på en måte utenfor meg selv da men tror vi at, og hvilke muligheter har vi for å være impact

investorer eller impact- sparere, småsparere? Har du noen tanker om det? Jeg er jo igjen tilbake på at vi må bygge bærekraftige defaults i samfunnet. Og der er jeg stor fan av det Storebrann har gjort på å sørge for at en del av porteføljen investeres bærekraftig som default når du har pensjonen din hos dem. Og jeg tror jo...

Vi må gjøre det slik at store selskaper tar de riktige valgene på vegne av sine forbrukere. Men før vi kommer dit hvor alle gjør det, så er det selvfølgelig klart at jo mer etterspørsel det er fra småsparere om å plassere pengene sine riktig, og når vi nå får bedre klassifisering av bærekraftige fond, så vil jo den kapitalen som flytter seg gi et signal til at nå må dere gjøre dette til defaulten, for det er slik vi ønsker å investere.

Da er vi tilbake igjen der vi startet samtalen i første setning at penger kan bevege verden. Og så er det noen store aktører, og der representerer du en stor global aktør som kan flytte deg store penger. Og kanskje er jo nettopp denne

nye normalene som du beskriver her, Silje, det at enten det er sparepengene våre vi plasserer, det er produkt vi velger å kjøpe, enten det er myggsprayen eller det er fasadeplatene som fanger karbon, at de blir tilgjengelige, at de blir attraktive og at de er gjennom disse typerne forretningsmodeller som

kan skalere denne impakten, da vil jo vi alle sammen på en måte være med på å dytte den skuta der riktig vei. Så i dag synes jeg, Silje, at du har gjort en formidabelt jobb i å hjelpe oss å trekke trådene mellom

Investor-roller, investor-blikket, impact som en sær egen kategori innenfor investeringsuniverset. Derfra til forretningsmodellene som kan være både bærekraftig og lønnsomme. Til disse store problemer, store krevende problemer, enten det er malaria eller det er karbon eller hva det er. Og da helt til slutt her, også til kunden.

småspareren og så videre som nærmest skal ta disse valgene så det setter vi stor pris på at du har vært med på. Har du noen avsluttende ord du vil lande episoden i? Ja, altså jeg tror jo kanskje hele sirkelen tilbake til forbruker og at man som forbruker kan tenke som en investor

at når man kjøper noe på butikken, tenker jeg, er jeg med på å investere i en bra fremtid nå, eller det at jeg kjøper dette produktet, er det faktisk en negativ investering på fremtiden? Og nå har jeg pleiet å si det, at færre og færre ønsker å være med å investere i menneskehetens undergang. Og det gjør man hvis man investerer i et selskap som ikke har tenkt å gjennomføre omstilling til bærekraft, eller som ikke har tenkt seg ut på bærekraftseventyr. Og så er det veldig sånn at

enda færre ønsker å jobbe for menneskehetens undergang. Det er jo derfor selskapene gjør utrolig masse på dette, fordi de er så redde for å ikke få tilgang til talentene. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål, eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier.

Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.